Lønnsforhold i grunnskolen og SFO i Bergen kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lønnsforhold i grunnskolen og SFO i Bergen kommune"

Transkript

1 Bergen Lønnsforhold i grunnskolen og SFO i Bergen kommune

2 Innledning Vi håper dette heftet kan være til hjelp for våre tillitsvalgte og skoleledere i bergensskolen, når de skal prøve å få oversikt over gjeldende avtaler om lønn i skolen. Heftet kan brukes som et oppslagshefte om lønnsspørsmål. Våre kommentarer er skrevet i kursiv. Vi gjør også oppmerksom på vårt hefte om særavtaler og ordninger i grunnskolene i Bergen kommune. Dersom du slutter som tillitsvalgt, ber vi deg om at du gjør den nye tillitsvalgte oppmerksom på heftene. Dette heftet er oppdatert etter lønnsoppgjøret Heftene kan lastes ned fra vår nettside. På nettsiden vil heftene kontinuerlig bli oppdaterte. Bergen januar Med hilsen for UTDANNINGSFORBUNDET Bergen Bjarne M. Olsvold leder Gunnar Hagen seniorkonsulent 2

3 INNHOLD I. Rektorer, avdelingsledere i skolen / barnehagedelen ved oppveksttun... 4 II. Undervisningspersonalet... 5 II-1 MINSTELØNNSTABELL I BERGEN KOMMUNE PR II-2 SFS 2213 PKT 1.1 GODTGJØRING FOR FUNKSJONER (UNDER DIVERSE BESTEMMELSER )... 5 II-3 RESULTAT FRA LOKALE LØNNSFORHANDLINGER KONTAKTLÆRERE... 6 II-4 RESULTAT FRA LOKALE LØNNSFORHANDLINGER KOMPETANSETILLEGG... 6 II-5 AKTUELLE RETNINGSLINJER FOR LØNNSTILLEGG FOR ETTER OG VIDEREUTDANNING (STUDIEPOENG) FRA ADMINISTRATIVT VEDTAK I BERGEN KOMMUNE... 7 III. Andre lønnsbestemmelser for undervisningspersonalet... 9 III-1 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT OMPLASSERING OG LØNN... 9 III-2 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT AVTALE OM OVERGANG TIL LAVERE LØNNET STILLING... 9 III-3 SFS 2213, PKT 1.3 UTBETALING AV LØNN (UNDER DIVERSE BESTEMMELSER )... 9 III-4 SFS 2213, PKT 1.4 LØNNSTREKK (UNDER DIVERSE BESTEMMELSER ) III-5 FERIEPENGEBEREGNING (FERIELOVEN) IV. SFO V. Om overtid, ulempetillegg og delt dagsverk mv V-1 NÅR ER OVERTID PÅLAGT? V-2 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 12.5 TIMELØNN FOR UNDERVISNINGSPERSONALET V-3 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 5.2 LØRDAGS- OG SØNDAGSTILLEGG V-4 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 5.3 HELGE- OG HØYTIDSTILLEGG V-5 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 5.4 KVELDS- OG NATTILLEGG V-6 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 5.5 DELT DAGSVERK V-7 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 6.2 AVGRENSNING V-8 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 6.3 ARBEIDSTAKERE SOM ER UNNTATT FRA OVERTIDSBESTEMMELSENE KOMPENSASJON FOR MØTEVIRKSOMHET/ANNEN SÆRLIG BELASTNING (GJELDER REKTORENE OG AVDELINGSLEDERNE I SKOLEN) V-9 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 6.5 PROSENTTILLEGG FOR ARBEIDSTAKERE MED DAGARBEIDSTID V-10 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 6.7 OVERTID ETTER TILKALLING V-11 SÆRAVTALE I BERGEN KOMMUNE FELLESBESTEMMELSER PKT 1.3 SUPPLERENDE REGLER FOR OVERTID V-12 SAMLET OVERSIKT OVER OVERTIDSBESTEMMELSENE I SKOLEVERKET V-13 EKSEMPLER PÅ ULEMPETILLEGG OG OVERTID/MERARBEID I SKOLEN V-15 SGS 1010 FØLGE AV PASIENT/KLIENT/ELEV, DEL II A (BEMANNEDE LEIRSKOLER) V-16 SGS 1010 FØLGE AV PASIENT/KLIENT/ELEV, DEL II B (UTENLANDSREISER) V-18 KOMPENSASJONER FOR INNENLANDSREISER UTEN ELEVER (FOR UNDERVISNINGSPERSONALET) V-19 KOMPENSASJONER FOR UTENLANDSREISER UTEN ELEVER (FOR UNDERVISNINGSPERSONALET)

4 I. Rektorer, avdelingsledere i skolen / barnehagedelen ved oppveksttun 6/6-12 innførte Bergen kommune minimumsavlønninger for rektorer. Pr 1/7-14 ser disse slik ut: Årsverk Årslønn <0, 20> [20, 30> [30, 40> [40, 50> [50, 60> [60, 70> [70, 80> [80, > Rektorer ved oppveksttun gis et tillegg på kr pr år. Ved oppgjøret pr fikk rektorene et gjennomsnittlig tillegg på kr pr år. Ved oppgjøret pr fikk avdelingslederne i skolen et gjennomsnittlig tillegg på kr pr år. Avdelingsleder i barnehagedelen av oppveksttun fikk et gjennomsnittlig tillegg på kr pr år. 1. mars 2005 overførte Bergen kommune rektorene fra kap 4C til kap i HTA. Ved de lokale forhandlingene med virkning fra , ble det gitt ulike individuelle tillegg til rektorene, men ikke under kr pr år. Forskjellene mellom rektorene i Bergenhus bydel og resten av rektorene, ble så å si fjernet. Utdanningsforbundet Bergen er godt fornøyd med at kommunen endelig har innført minimumsavlønninger for rektorer. Dette er særs viktig ved tilsettinger. I skrivende stund har kommunen ikke juster minstelønnene for rektorer. Bergen kommune overførte avdelingslederne i skolen fra kap 4C til kap pr , og avdelingslederne i barnehagene ved oppveksttun ble overført like før forhandlingene i Pr ligger årslønnen til avdelingsleder skole i et spenn mellom kr og kr pr år. Pr ligger årslønnen til Avdelingsleder i barnehagedelen av oppveksttun på kr pr år. 4

5 II. Undervisningspersonalet II-1 Minstelønnstabell i Bergen kommune pr Kompetanse: 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Lærer Adjunkt Adjunkt m/ tilleggsutdanning Lektor Lektor m/ tilleggsutdanning Følgende lønnstillegg kommer i tillegg til minstelønnen i tabellen ovenfor: Minimum kr pr år (fra 1/10-14) til kontaktlærere, hvorav minimum kr pr år i sentralt funksjonstillegg som er uavhengig av stillingsstørrelsen og lokalt funksjonstillegg på kr pr år som er avhengig av stillingsstørrelsen (se pkt II-3 nedenfor). Minimum kr pr år i sentralt funksjonstillegg til sosiallærere/rådgivere. Minstelønn + individuelle tillegg (eller andre faste tillegg) = personlig lønn. Her inngår også de tillegg som ble gitt ved lokalt oppgjør fra til teamledere/teamkoordinatorer, trinnledere, samlingsstyrere, elevrådskontakter og ATG (før ). Disse tilleggene er nå blitt spist opp ved ansiennitetsopprykk eller når minstelønnssatsene har blitt endret ved de sentrale oppgjørene. Det er den personlige lønnen som inngår i formler hvor godtgjøringer skal beregnes, f eks ved delt dagsverk, eller timelønn for undervisning. Funksjonstillegg til kontaktlærere og rådgivere/sosiallærere inngår ikke i den personlige lønnen, da dette er tillegg som faller bort når funksjonsinnehaveren slutter i funksjonen. Utdanningsforbundet Bergen har laget et regneark der du kan beregne timelønn (og timelønn for delt dagsverk) samt overtidsgodtgjøring mv, elektronisk. Regnearkene finner du på vår nettside. II-2 SFS 2213 pkt 1.1 Godtgjøring for funksjoner (under Diverse bestemmelser ) Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg pr år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes ved forhandlinger som kan delegeres til skolene når partene er enige. Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr pr år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr pr år. Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner, herunder samlingsstyrer, fastsettes lokalt. Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. 5

6 Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen. Ved uenighet om fastsetting/endring av funksjonsgodtgjøringen gjelder: - Ved endring eller oppretting av nye funksjoner vedtas arbeidsgivers siste tilbud - Ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring Tilleggene er pensjonsgivende. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Tillegg til funksjoner/oppgaver kan ikke avtales på den enkelte skole, da det er kommunenivået (virksomhetsnivået) som har lønnsfastsettende myndighet og forhandlingsrett. For lærere som er delvis uføretrygdet, er sentralt funksjonstillegg en del av lønnen for den stillingen vedkommende innehar. Det samme gjelder for de tilleggene som blir gitt ved lokale forhandlinger. Funksjonstillegg/lokale tillegg skal utbetales fullt ut i forbindelse med avtalefestede, lønnede permisjoner. Funksjonstillegget/lokale tillegg skal gis i hele permisjonstiden. Den som vikarierer, skal også ha funksjonstillegget, hvis vedkommende også vikarierer i funksjonen som utløser tillegg. Lærere som har to funksjoner (er f eks både kontaktlærer og rådgiver), skal ha fullt funksjonstillegg for begge funksjonene. II-3 Resultat fra lokale lønnsforhandlinger Kontaktlærere Lokalt tillegg er kr pr år (fra 1/10-14) etter stillingsstørrelse. Tillegget blir gitt som et funksjonstillegg. Kontaktlærere i Bergen kommune skal nå ha kr (tidligere kr ) pr år oppå sentralt avtalt tillegg. Funksjonstillegget faller bort dersom læreren ikke lenger har denne oppgaven. Vi minner imidlertid om at seniorer (over 55 år) som «veiledes» ut av kontaktlærertjenesten, beholder både lokalt og sentralt kontaktlærertillegg, til sammen kr pr år. (Jf lokal arbeidstidsavtale i Bergen kommune). II-4 Resultat fra lokale lønnsforhandlinger Kompetansetillegg Ved det lokale oppgjøret i 2012 ble det gitt et tillegg på hhv kr og kr til lærere som kunne dokumentere med vitnemål at de har minst 30 eller minst 60 studiepoeng utover kompetansekravet i stillingen. Tilleggene kommer i tillegg til årslønn, og vil flyte oppå minstelønnen pr 1/9-14 og eventuelle ansiennitetsopprykk i tariffperioden (frem til ). Hva som skjer etter tariffperiodens utløp er ikke avklart. 6

7 Se også II-5 nedenfor! II-5 Aktuelle retningslinjer for lønnstillegg for etter og videreutdanning (studiepoeng) fra Administrativt vedtak i Bergen kommune 1) Ordningen med overføring til spesialstilling (minstelønnsgruppe 4) eller til stillinger med krav om master (minstelønnsgruppe 5), videreføres som i dag. Det vil si at den enkelte resultatenhetsleder avgjør om kravene i veiledningen er oppfylt, og gir melding om endret stillingskode som følge av dette etter hvert som den ansatte har dokumentert utdanningen. Dette gjelder ikke i skolen. 2) Tillegg for formalkompetanse (som ikke gir spesial- eller masterkode), men som er relevant og nyttiggjøres. Følgende retningslinjer skal gjelde: a) Det legges til grunn at relevant kompetanse ut over det som kreves i stillingen (for innplassering i stillingskoden), for eksempel sykepleier, førskolelærer, vernepleier, hjelpepleier, fagarbeider etc, som hovedregel skal være tatt etter grunnutdanningen, og være av en slik karakter at det ikke gir rett til spesial -/masterkode. Merk to forhold: Relevant og etter grunnutdanningen. Det er rektor som avgjør om etter- /videreutdanningen er relevant og kan bli nyttiggjort i yrkesutøvelsen. Fag som er med i læreplanen vil være relevante. I tillegg må etter-/videreutdanningen være tatt etter grunnutdanningen (lærer-/adjunkt-/adj. m/till.-/lektor-/lektor m/till.-utdanningen). b) Det legges til grunn at det kan gis tillegg for relevant og nyttiggjort etter-/videreutdanning som utgjør minimum 30/60 studiepoeng. c) Det legges til grunn at enhetsleder er den nærmeste til å vurdere og avgjøre dette. d) Kompetansetillegget skal «flyte på toppen» av stillingens grunnlønn. Kompetansetillegget skal vurderes ved overgang til høyere lønnet stilling, jf nedenfor. Automatikkordninger gjeldende fra : Arbeidstakere som er tilsatt i stilling i Bergen kommune og som tar (eller fullfører) relevant etter- /videreutdanning etter gis hhv kr / i kompetansetillegg fra det tidspunkt kompetansen er godkjent og dokumentert. Det kan maksimalt gis kr for kompetansetillegg, selv om den ansatte har mer enn 60 studiepoeng. Det forutsettes at arbeidsgiver er kjent med at arbeidstaker tar etter-/videreutdanning, og har bekreftet at dette er i tråd med enhetens kompetansestrategi og kompetanseplaner, eller er i tråd med enhetens behov. Det må utøves et romslig skjønn i en overgangsperiode. 7

8 Legg merke til at etter-/videreutdanningen må finne sted i dialog med arbeidsgiver, slik at det allerede her kan bli avgjort at den er relevant og kan bli nyttiggjort. Ny forhandlingshjemmel i HTA kap. 4.a.4: Det forutsettes at arbeidstakerorganisasjonene når som helst kan fremme krav på vegne av et medlem dersom arbeidsgiver ikke har imøtekommet krav fra en ansatt i forbindelse med rekruttering/tilsetting eller gjennom automatikkordningen. Dette er den ankemuligheten den enkelte har. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det er arbeidsgivers siste tilbud som gjelder (det er altså ikke tvistemuligheter). Lokale forhandlinger med hjemmel i HTA kap. 4.a.1: Det er opp til partene, på fritt grunnlag, å fremme krav/tilbud i lokale forhandlinger med henvisning til arbeidstakerens kompetanse, herunder både real og formalkompetanse. Ved rekruttering: For undervisningsstillinger vises det til HTA kap. 4C. Det vurderes deretter om den som tilsettes har ytterligere relevant kompetanse på minimum 30/60 studiepoeng som kan gi hhv kr / i kompetansetillegg. Når det vises til kap 4C, menes det vedlegg 6 i HTA. Ved intern overgang til eller ved tilsetting i ny stilling i Bergen kommune: Lokale kompetansetillegg som er relevant for den nye stillingen, videreføres. Lokale kompetansetillegg videreføres ikke automatisk dersom arbeidstaker får ny stillingskode/stillingsgruppe som medfører innplassering på et høyere minstelønnsnivå. Kompetansetillegg som ikke er relevant for den nye stillingen, kan videreføres som personlig (oppspisbart) tillegg dersom vedkommende ellers ville gått ned i lønn. «Oppspisbart» i motsetning til at tillegget «flyter oppå». At tillegget blir «oppspist» betyr at det kan bli redusert eller forsvinne når f eks minstelønnene blir justert opp ved de sentrale oppgjørene eller ved ansiennitetsopprykk. 8

9 III. Andre lønnsbestemmelser for undervisningspersonalet III-1 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt Omplassering og lønn Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme kommune/virksomhet *) pga. omorganisering, sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren beholde sin nåværende lønnsplassering som en personlig ordning. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: I avtalen er det nå slik at arbeidstaker beholder lønnsplasseringen på overgangstidspunktet. Tidligere fikk en arbeidstaker i skoleverket, og som måtte omplasseres pga sykdom, også beholde opprykksbestemmelsene på overgangstidspunktet. I lokal særavtale for Bergen kommune, pkt 1.4.3, defineres nåværende lønnsplassering til lønnsplassering før lønnsrettigheten opphører eller lønnsplassering ved maxdato. Ved omplassering til høyere lønnet stilling fastsettes lønnen på nytt (lokal særavtale pkt 1.4.3). I den lokale avtalen finner vi også at Er arbeidstakeren over 50 år og har minst 10 års sammenhengende tjeneste i kommunen, beholder vedkommende full ordinær lønn og faste årlige tillegg. For lærere er kontaktlærertillegget et eksempel på et slikt fast årlig tillegg. III-2 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt Avtale om overgang til lavere lønnet stilling Arbeidstaker som etter avtale med kommunen/virksomheten *) går over til lavere lønnet stilling i virksomheten, kan som en personlig ordning beholde inntil sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet når dette er en del av avtalen. *) virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune. III-3 SFS 2213, pkt 1.3 Utbetaling av lønn (under Diverse bestemmelser ) Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig. I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn for undervisning. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling godtgjøres med timelønn for undervisning. 9

10 Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Timelønnet lærer har ikke arbeidsplikt i de andre timene av arbeidsplanfestet tid. Hvis rektor ønsker at timelæreren skal delta i andre oppgaver enn undervisning (f eks en planleggingsdag), skal dette arbeidet godtgjøres spesielt med timelønn beregnet etter formelen Årslønn/1950. III-4 SFS 2213, pkt 1.4 Lønnstrekk (under Diverse bestemmelser ) Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelse og det antall dager fraværet gjelder. For kortere fravær trekkes ordinær timelønn innenfor den skoletid/fellestid som ligger i arbeidsplanen til den enkelte. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Trekk i lønn ved kortvarige permisjoner: Ved kortvarige permisjoner uten lønn (under en måneds varighet) trekkes daglønn etter netto årslønn dividert med 260 for arbeidstakere som har 5 dagers uke. Ved kortvarige permisjoner uten lønn der fraværet er mindre enn en dag, trekkes for det antall timer en etter arbeidsplanfestet tid skulle vært til stede den enkelte dag med daglønn dividert med 7,5. Det skilles ikke mellom de arbeidsoppgaver en skulle utført i arbeidsplanfestet tid. III-5 Feriepengeberegning (ferieloven) Juni og juli består av 2 x 26 = 52 virkedager. For lærere under 60 år i ferieåret skal lønn i 30 virkedager erstattes med feriepenger. Det gjenstår da 22 virkedager. Juli er lærernes feriepengemåned. Med feriepenger for 30 virkedager, vil derfor lønn for hele juli (26 virkedager) + 4 virkedager av juni erstattes med feriepenger (22 virkedager av juni gjenstår). Feriepenger utgjør 12 % av feriepengegrunnlaget. Lønnsutbetaling den 12. juni skal bestå av: lønn for 22/26 (22 av 26 virkedager) i juni feriepenger (som erstatter lønn for 30/26 av juli-måned, altså lønn for juli og for 4 dager av juni) En rekke arbeidsgivere vil sikkert gjøre det på følgende måte: Full junilønn + Full juli lønn + beregnede feriepenger - trekk for 30/26 julilønn ("inntrekk") For lærere over 60 år i ferieåret skal lønn i 36 virkedager erstattes med feriepenger. Juli er lærernes feriepengemåned. Med feriepenger for 36 virkedager, vil derfor lønn for hele juli (26 virkedager) + 10 virkedager av juni erstattes med feriepenger. Feriepengesatsen er (12 % + 2,3 %) = 14,3 % av feriepengegrunnlaget inntil 6 G (satsen for det som overstiger 6G er 12,0 %). 10

11 Lønnsutbetaling den 12. juni skal etter dette bestå av: lønn for 16/26 juni feriepenger (som erstatter lønn for 36/26 juli-måned) IV. SFO Avdelingsleder SFO blir nå lønnsplassert med kr pr år. V. Om overtid, ulempetillegg og delt dagsverk mv Nedenfor finner du en samlet oversikt over gjeldende bestemmelser om overtid, ulempetillegg og delt dagsverk for det pedagogiske personalet: V-1 Når er overtid pålagt? Furusethsaken (Rettstidende 1998 side 1357) og brev til Lærerforbundet fra KUF: Utgangspunktet må være at en arbeidstaker ikke på eget initiativ kan arbeide overtid, uten å innhente arbeidsgivers aksept. På den annen side utløser en avtale med arbeidsgiver om å arbeide overtid krav på overtidsbetaling, selv om initiativet skulle komme fra arbeidstakeren. Det avgjørende er at arbeidsgiveren har samtykket i at det arbeides overtid. V-2 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 12.5 Timelønn for undervisningspersonalet Beregning av timelønn for undervisning fastsettes nå etter følgende formel: Årslønn = timelønn Årsramme 1687,5 112 Dette er en formel som har framkommet som et forhandlingsresultat og denne formelen vil være basis for all timelønnsberegning i forbindelse med undervisning. Denne timelønnen legges til grunn når det skal betales for enkelttimer/merarbeid (deltidsansatte) /overtid (heltidstilsatte) som omfatter undervisningsarbeid. Det skilles nå ikke mellom kortvarige vikariater eller annet undervisningsarbeid når det gjelder timelønnssatsen. Timelønn for merarbeid (gjelder deltidsansatte) for annet arbeid enn undervisning, har en divisor på For heltidsansatte brukes divisor på 1850 for annet arbeid enn undervisning når overtid skal beregnes. 11

12 V-3 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 5.2 Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl 0000 lørdag og kl 2400 søndag betales et tillegg på minst kr 50 pr arbeidet time. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Dersom f eks planleggingsarbeid eller annet arbeid legges til en lørdag, skal det betales minst 50 kr pr arbeidet time, dvs for hele timer. V-4 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 5.3 Helge- og høytidstillegg 5.3.1: For ordinært arbeid mellom kl 0000 og kl 2400 på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl 1200 og kl 2400 på onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften, betales et tillegg på 1 1/3 timelønn per arbeidet time : Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene lokalt, kan det i stedet for godtgjøring etter pkt helt eller delvis gis 1 1/3 times fri per arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under pkt og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Merk at dette gjelder kun ordinært arbeid på de nevnte dager i pkt 5.3.1, og ikke ved avspasering av overtid som avspaseres time mot time og overtidstillegget utbetales. For undervisningspersonalet skal bestemmelsene bl a nyttes for arbeid på 17. mai dersom arbeid denne dagen framgår av lærerens arbeidsplan. Kommer arbeid på 17. mai i tillegg til oppsatt arbeidsplan, benyttes bestemmelsene i punkt som gjelder overtid. Både heltids- og deltidstilsatte skal ha tillegget på 1 1/3 timelønn per arbeidet (hele) time 17. mai (jf Betalingsbestemmelse under 4.6 i HTAs fellesbestemmelser). Rektor kan bestemme at kompensasjonen skal gis i form av fritid i stedet for godtgjøring etter (dom i Arbeidsretten 1994). Ellers skal det inngås avtale (dvs at begge parter må være enige) om avspasering av overtid! V-5 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 5.4 Kvelds- og nattillegg 5.4.2: Arbeidstakere, tilstås minst kr 21 per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl 1700 og kl Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Dette punktet gjelder for undervisningspersonalet. Se også siste avsnitt i kommentaren til pkt V-6 nedenfor. 12

13 V-6 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 5.5 Delt dagsverk Delt dagsverk benyttes kun i de tilfelle hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn per arbeidsdag. Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgjørelsen ytterligere 1 1/2 timelønn per arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Sentralt i bestemmelsen er at den kun skal komme til anvendelse i de tilfeller der det unntaksvis er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. En arbeidsplan eller vaktliste skal derfor legges slik at delt dagsverk unngås. I skoleverket, og da kanskje særlig i videregående opplæring må en derfor få lagt en arbeidsplanfestet tid som er slik at denne er sammenhengende uten "hulltimer", noe som etter tariffavtalen da bare kan forekomme rent unntaksvis. For enkelte aktiviteter (f eks foreldremøter/-konferanser) kan det være vanskelig å få lagt disse uten at delt dagsverk nyttes. Forutsetningen for delt dagsverk er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. For undervisningspersonalet er det viktig å merke seg at kompensasjonen nå ikke er et fast kronebeløp, men beregnes ut fra timelønn. Det er nå ingen forskjell i beregningene på om dagen begynner med undervisning eller andre oppgaver innenfor arbeidsplanfestet tid. Det er viktig at denne bestemmelsen trekkes fram når lærernes arbeidsplaner fastsettes. Også for arbeidstakere i skolefritidsordningen vil denne bestemmelsen nå slå inn i større grad siden lengden på dagen nå er redusert fra 10 til 9 timer. Vi vil også minne om innledingen i 5 hvor det står at "Godtgjøring etter 5 betales ikke under overtidsarbeid ". Men godtgjøringen betales under merarbeid i deltid (f eks en lørdag: timelønn = årslønn/ kr etter 5.2), da merarbeid ikke er overtidsarbeid. Utdanningsforbundet Bergen har laget et elektronisk regneark som beregner automatisk godtgjøringen for delt dagsverk og godtgjøringen i pkt (V-5 ovenfor). Regnearket finner du på vår hjemmeside. V-7 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 6.2 Avgrensning..Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr uke. Undervisningspersonell i deltidsstilling får overtidsgodtgjøring når arbeidsplanfestet tid overstiger 9 timer pr dag eller 37,5 timer pr uke og når det undervises utover gjennomsnittlig timetall for hel stilling. Se eksempel i punkt V-12 nedenfor. 13

14 V-8 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 6.3 Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene Kompensasjon for møtevirksomhet/annen særlig belastning (gjelder rektorene og avdelingslederne i skolen)..arbeidstaker som har møteplikt i utvalg eller har andre særlige belastninger utenfor ordinær arbeidstid, men som verken har rett til overtidsbetaling eller møtegodtgjøring på linje med ombudsmenn, kan tilstås inntil 10 fridager. Fridagene skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie, alternativt kan det avtales med arbeidstaker at det tas ut tilsvarende antall daglønner. Dette punktet i fellesbestemmelsene gjelder for våre rektor- og avdelingsledermedlemmer. Bergen kommune har slått fast at disse skal gis 10 fridager pr år. Denne ordningen gjelder fra (Se vedlegg 1 på side 23). V-9 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 6.5 Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid Pkt /3 % For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter kl 1200 på pinse-, julog nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. Dersom arbeid på f eks 17. mai er satt opp på lærerens arbeidsplan benyttes bestemmelsene i pkt Arbeid 17. mai skal betales med 133 1/3 % overtidsgodtgjørelse både for heltids- og deltidstilsatte. Pkt % 1 For overtidsarbeid utført mellom kl 2100 og kl For overtidsarbeid påbegynt før kl 0600 som varer fram til arbeidstidens begynnelse 2 For overtidsarbeid på lørdager og søndager 3 For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager Pkt % For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt. V-10 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 6.7 Overtid etter tilkalling Overtidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid, godtgjøres som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer. For øvrig regnes påbegynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtidsarbeid som har sammenheng med vakt- eller beredskapstjeneste. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Det regnes som tilkalling når vedkommende før hun/han går fra arbeidet blir bedt om å komme tilbake senere på dagen, og når vedkommende uten forhåndsvarsel, f eks blir oppringt om kvelden og bedt om å møte på arbeid. Ved annet overtidsarbeid er det ingen avrundingsregler. 14

15 V-11 Særavtale i Bergen kommune fellesbestemmelser pkt 1.3 Supplerende regler for overtid Når noen blir pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid, jf HTA kap 6, og overtidsarbeidet varer mer enn 2 timer, og ordren om arbeid er utgått så sent at arbeidstakeren ikke får anledning til å forsyne seg med mat hjemmefra, skal han/hun hvis bedriften ikke skaffer mat, ha sine utlegg til mat erstattet med inntil kr 110 etter fremlagt kvittering. V-12 Samlet oversikt over overtidsbestemmelsene i skoleverket Det er enighet mellom Bergen kommune og Utdanningsforbundet Bergen om følgende: Overtid for deltidstilsatte: HTAs fellesbestemmelser pkt 6.2: Undervisningspersonale i deltidsstilling får overtidsgodtgjøring når arbeidsplanfestet tid overstiger 9 timer pr dag og/eller 37,5 timer pr uke og når det undervises utover gjennomsnittlig timetall for hel stilling. Kommentarer: Det er altså 3 ulike forhold som medfører overtidsgodtgjøring for deltidstilsatte: 1. Arbeidsplanfestet tid overstiger 9 timer en dag. 2. Arbeidsplanfestet tid overstiger 37,5 timer en uke. 3. Det undervises utover gjennomsnittlig ukentlig timetall for hel stilling, f eks utover 26 timer på barnetrinnet. Eksempel på pkt 3 på barnetrinnet: Heltidsstilling = 26 timer pr uke. Antall timer fast: uke 46: 21 timer uke 47: 22 timer uke 48: 20 timer Avtaler 5 ekstra timer i en av ukene. Uke 47: 1 time overtid ( ). Ikke overtid, men vanlig timelønn for de 5 ekstra timene i de to andre ukene. Heltids- og deltidstilsatte: Vikartimer innenfor arbeidsplanfestet tid: Vikartimer som tas innenfor arbeidsplanfestet tid og som ikke har inngått i den oppsatte arbeidsplanen, og ikke kommer til fratrekk i årsrammen for undervisning, godtgjøres med vanlig timelønn for undervisning, jf fellesbestemmelsene 12 tilpasning til pkt Det forutsettes at opprinnelig arbeid i aktuelt tidsrom utføres utenfor arbeidsplanfestet tid. Dersom en lærer for eksempel pålegges to vikartimer en dag i tillegg til ordinær undervisning, kan dette godtgjøringsmessig behandles på følgende måter: 1. Endring av arbeidsplanen Når læreren samtidig får beskjed om hvilke to ordinære undervisningstimer innenfor den arbeidsplanfestede tiden i planperioden som læreren ikke skal ha, betraktes det hele kun som en endring av arbeidsplanen. Altså ingen ekstra godtgjøring. 15

16 2. Overtid Dersom pkt 1 ikke er oppfylt, skal det gis ordinær overtidsgodtgjøring for vikartimene. 3. Avspasering + overtidstillegg Alternativt til pkt 2 kan det avtales avspasering av vikartimene time for time (undervisningstime mot undervisningstime) + utbetaling av overtidstillegget. Annet arbeid enn undervisning: Kommentarer: Timelønn for annet arbeid enn undervisning har en divisor på 1950, dvs årslønn / (Timelønn for delt dagsverk = årslønn / 1950). I årslønn inngår bl a individuelle tillegg og personlige tillegg. Funksjonstillegg inngår ikke i årslønnen. Timelønn for beregning av merarbeid for annet arbeid enn undervisning, har en divisor på 1950, dvs årslønn / Timelønn for beregning av overtid for annet arbeid enn undervisning, har en divisor på 1850, f eks årslønn / ,5 (ved 50 % tillegg). (Jf fellesbestemmelsene 6.4). Undervisningsarbeid: Overtidstillegg for undervisning beregnes ut fra timelønn for undervisning (jf fellesbestemmelsene 12.5, se pkt V-2 ovenfor). Oppsummert: 1. Pålagt arbeid/undervisning/spredte vikartimer utover oppsatt arbeidsplan, utløser merarbeid for tilsatte i deltid og overtid for tilsatte i heltid. (Dette er hovedregelen). 2. Pålagt arbeid/undervisning/vikartimer som medfører at arbeidet går utover 9 timer pr dag og/eller 37,5 timer pr uke, utløser overtid også for tilsatte i deltid. 3. Vikartimer utover gjennomsnittlig ukentlig leseplikt i hel stilling (f eks 26 timer pr uke på barnetrinnet), utløser overtid for tilsatte i deltid. 4. Vikartimer (ikke spredte) kan pålegges ved at arbeidsplanen for læreren endres med 2 ukers varsel med mindre partene er blitt enige om en kortere varslingsfrist. Det avtales samtidig at årsrammen for undervisning reduseres et tilsvarende antall timer en annen dag/uke. Det betales i så fall ikke godtgjøring for vikartimen(e). Dersom vikartimer pålegges uten at arbeidsplanen blir endret med minst 2 ukers varsel eller annen omforent varlingsfrist, kan de ikke fratrekkes i årsrammen for undervisning (f eks spredte vikartimer som ikke er en del av arbeidsplanen). I så fall betales det timelønn for undervisning for tilsatte i deltid og overtidsgodtgjørelse for tilsatte i heltid. 5. Det kan avtales fast undervisningsovertid (heltidstilsatte) utover 1 måned ved at årsrammen for undervisning økes. Det betales overtidsgodtgjørelse for det antall timer årsrammen er økt med. Fast merarbeid utover 1 måned for deltidstilsatte kan avtales ved at stillingsstørrelsen økes inntil 100 %. 6. Hvis det avtales å avspasere overtid, avspaseres time for time og overtidstillegget utbetales. Avtale om avspasering forutsetter enighet mellom rektor og lærer. Årsrammetimer for undervisning avspaseres mot årsrammetimer for undervisning, og andre timer avspaseres mot andre timer. 16

17 V-13 Eksempler på ulempetillegg og overtid/merarbeid i skolen Eksempel 1: En lærer i heltidsstilling har arbeidsplanlagt 8 timer på dagtid (fra kl 0800 til kl 1600) en dag, men skal delta på foreldremøte mellom kl 1900 og 2100, altså 2 timer som ikke er lagt inn i lærerens arbeidsplan. Antall timer = 10. Godtgjøringer: 2t overtidsarbeid (årslønn/1850 1,5 2). Hvis vedkommende hadde fått endret arbeidsplanen med 2 ukers varsel (jf arbeidstidsavtalen) til 9 timer (8 på dagtid + 1 på kveldstid), ville den 10. timen på kveldstid ha blitt overtid + 21 kr for den 9. timen + delt dagsverk (årslønn/1950). Eksempel 2: En lærer i deltidsstilling har arbeidsplanlagt 4 timer på dagtid (fra kl 0900 til kl 1300) en dag, men skal delta på foreldremøte mellom kl 1900 og 2100, altså 2 timer som ikke er lagt inn i lærerens arbeidsplan. Antall timer = 6. Godtgjøringer: 2t merarbeid (årslønn/1950 2) + delt dagsverk (årslønn/1950) + 21kr 2. Hvis møtet hadde vært lagt inn i arbeidsplanen: delt dagsverk + 21kr 2. Eksempel 3: En lærer i hel stilling har arbeidsplanlagt 8 timer en dag, 6 timer på dagtid (fra kl 0800 til kl 1400) og 2 timer på ettermiddags-/kveldstid (skal delta på møte i samarbeidsutvalget mellom kl 1800 og 2000). Antall timer = 8. Godtgjøringer: 1 timelønn (delt dagsverk etter formelen årslønn/1950 da det går mer enn 9t fra arbeidsdagens start til arbeidsdagens slutt inkl. opphold og pauser) + 21kr 2 for de to timene mellom kl 1800 og V-15 SGS 1010 Følge av pasient/klient/elev, del II A (bemannede leirskoler) Del II A gjelder kun for undervisningspersonalet ved reise til/fra og opphold ved bemannede innenlandske leirskoler. Hovedregler: Medfølgende lærer godskrives 9 timer av arbeidsplanfestet tid for hvert hele døgn reisen/oppholdet varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette, tillegges et forholdsmessig timetall. Godskriving av undervisningstid innenfor arbeidsplanfestet tid fastsettes lokalt, dog slik at dette minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt. Den gjennomsnittlige undervisningsplikten pr uke finner en ved å ta årsrammen læreren skal undervise på årsbasis og dividere på 38. Bestemmelsen gjelder også for deltidstilsatte. I tillegg til godskriving av arbeidstid tilstås medfølgende undervisningspersonale en daggodtgjøring for eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet. Daggodtgjøring pr døgn/del av døgn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til hjem reisens slutt: 17

18 Ordinære hverdager (mandag fredag): kr Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager: kr I stedet for daggodtgjøringen kan det på den enkelte skole fastsettes tid til avspasering. Slik fastsetting forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte lærer om den tid som skal avspaseres. Læreren kan ikke pålegges avspasering i stedet for godtgjøring. De sentrale partene har ikke fastsatt hvor mye kronegodtgjøringene eventuelt skal utgjøre i tid dersom læreren velger avspasering som kompensasjon. Dette skal gjøres lokalt mellom rektor og den enkelte lærer. Blir disse ikke enige, skal læreren ha godtgjøringen. V-16 SGS 1010 Følge av pasient/klient/elev, del II B (utenlandsreiser) Del II B gjelder kun for undervisningspersonalet ved utenlandsreiser sammen med elever. Del II B har de samme bestemmelser som del II A, men medfølgende lærer godskrives 12 timer av arbeidsplanfestet tid for hvert hele døgn reisen/oppholdet varer, regnet fra reisens start til reisens slutt. For deler av døgn utover dette, tillegges et forholdsmessig timetall. Døgngodtgjøringssatsene er kr og kr for hhv ordinære hverdager og lørdager/søndager/helligdager/offentlige fridager. Eksempel 1, del II A, bemannede leirskoler - undervisningspersonalet: En lærer i hel stilling på barnetrinnet drar på bemannet leirskole og er borte fra hjemmet/ arbeidsplassen fra mandag kl 0800 til fredag kl Læreren har en gjennomsnittlig undervisningsplikt på 25 årsrammetimer. (Er kontaktlærer med 1 time redusert leseplikt pr uke). Gjelder også deltid. Vedkommende er borte i totalt (4 + 8/24) døgn = 4 1/3 døgn. Læreren kan da godskrive 4 1/3 9 timer = 39 timer av arbeidsplanfestet tid. Av disse minimum 25 årsrammetimer. Av resten (39 25 timer = 14 timer) utgjør normal binding pr uke [( , ) / 38)] timer = 8,2 timer. Avspasering av andre timer (ikke årsrammetimer) innenfor arbeidsplanfestet tid blir da (14,0 8,2) timer = 5,8 timer. Hvordan og når (over en eller flere dager eller ved å redusere arbeidsplanen tilsvarende de andre 37 ukene) avspaseringen skal tas ut, må avtales mellom lærer og rektor. I tillegg skal vedkommende ha kr døgn = kr i godtgjøring. (Også i deltid). Eksempel 2; som eksempel 3, men i deltid: Læreren har en gjennomsnittlig undervisningsplikt på 17 årsrammetimer. Skal behandles som lærer i heltid (i dette tilfellet 25 timer, er kontaktlærer med 1 time redusert leseplikt). Avspasering av årsrammetimer for undervisning: (25 17) timer = 8 timer. Av resten (39 25 timer = 14 timer) utgjør normal binding pr uke [( , ) 18/26) / 38] timer = 5,7 timer. Avspasering av andre timer (ikke årsrammetimer) innenfor arbeidsplanfestet tid blir da (14,0 5,7) timer = 8,3 timer. Eksempel 3, del II B, utenlandsreise med elever: En lærer i hel stilling på barnetrinnet drar på utenlandsreise og er borte fra hjemmet/arbeidsplassen fra mandag kl 0800 til fredag kl

19 Læreren har en gjennomsnittlig undervisningsplikt på 25 årsrammetimer. (Er kontaktlærer med 1 time redusert leseplikt pr uke). Gjelder også deltid. Vedkommende er borte i totalt (4 + 8/24) døgn = 4 1/3 døgn. Læreren kan da godskrive 4 1/3 12 timer = 52 timer av arbeidsplanfestet tid. Av disse minimum 25 årsrammetimer. Av resten (52 25 timer = 27 timer) utgjør normal binding pr uke [( , ) / 38)] timer = 8,2 timer. Avspasering av andre timer (ikke årsrammetimer) innenfor arbeidsplanfestet tid blir da (27,0 8,2) timer = 18,8 timer. Hvordan og når (over en eller flere dager eller ved å redusere arbeidsplanen tilsvarende de andre 37 ukene) avspaseringen skal tas ut, må avtales mellom lærer og rektor. I tillegg skal vedkommende ha kr døgn = kr i godtgjøring. (Også i deltid). V-18 Kompensasjoner for innenlandsreiser uten elever (for undervisningspersonalet) Her gjelder fortsatt reglene i 8 i staten pr for innenlandsreiser. Hovedreglene er: 1. a. Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid. b. Reisetid utover 1 time utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1). c. Reisetid på frilørdager, søndager, påskeaften, helge- og høytidsdager samt etter kl 1300 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag regnes som time for time (1:1). 2. Arbeidstakere som pålegges reiser som er nevnt i nr 1 b) og c), gis fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag. Dersom beregnet reisetid etter nr 1 b) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter Tabell C, 37,5 timesatsen for beregnet reisetid. Dersom beregnet reisetid etter nr 1 c) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter Tabell C, 37,5 timesatsen pluss 50 % for beregnet reisetid. 3. Reisetid mellom kl blir ikke regnet som arbeidstid når arbeidstakeren har rett til nattillegg eller nytter soveplass. 4. Arbeidet tid utover ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder også nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisefraværet og som har tilknytning til reiseoppdraget. 5. Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og forretningssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere forretningssteder, regnes tid for reiser mellom forretningsstedene som reisetid. Tid som tilbringes på hotell o.l. regnes ikke som reisetid. Eksempel: To lærere skal på datakurs i Volda og bruker egen bil. Avreise torsdag kl Ankomst Volda kl Kurs fredag kl Avreise Volda fredag kl Hjemkomst kl Ordinær arbeidsplan torsdag kl Ordinær arbeidsplan fredag kl Beregninger av kompensasjoner: Torsdag kl = 5,5 timer, som gir 4,5 timer kompensasjon (pkt 1b i 8). Fredag kl = 0,5 time, som trekkes fra. Kurset starter ikke før kl Fredag kl = 3,5 timer overtid i heltid/merarbeid i deltid. Fredag kl = 8,5 timer, som gir 7,5 timer kompensasjon (pkt 1B i 8). Reise: (4,5 + 7,5) timer = 12,0 timer. Avspaseres time for time av arbeidsplanfestet tid (ikke årsrammetimer). 19

20 Overtid/merarbeid: (3,5-0,5) timer = 3,0 timer. Overtidskompensasjon i heltid: Årslønn/1850 1,5 3. Hvis 3 timer heller avspaseres av arbeidsplanfestet tid (ikke årsrammetimer), så skal overtidstillegget utbetales (årslønn/1850 0,5 3). Mertidskompensasjon i deltid: Årslønn/1950 3, evt avspasere 3 timer av arbeidsplanfestet tid (ikke årsrammetimer). (Har ikke passert 9 timer aktiv tjeneste noen av dagene og får derfor ikke overtidsgodtgjøring). I tillegg må det føres reiseregninger (kommunens reiseregulativ). V-19 Kompensasjoner for utenlandsreiser uten elever (for undervisningspersonalet) Se vedlegg 2. Dette gjelder også for alle tjenestereiser uten barn i SFO. På nettsiden til Utdanningsforbundet Bergen finner du et regneark som kan brukes i slike tilfeller. 20

21 Vedlegg 1: 21

22 Vedlegg 2: 22

Opplegg 3-timersøkt, lov- og avtaleverk

Opplegg 3-timersøkt, lov- og avtaleverk Opplegg 3-timersøkt, lov- og avtaleverk 1. time: Løsning av gruppeoppgaver uten hjelp (kan spørre om uklarheter rundt oppgavene/spørsmålene) 2. time: Sjekk av løsningene, samt diverse oppslag og evt innlegg

Detaljer

Lønnsforhold i de kommunale barnehagene i Bergen kommune

Lønnsforhold i de kommunale barnehagene i Bergen kommune Bergen Lønnsforhold i de kommunale barnehagene i Bergen kommune Innledning Vi håper dette heftet kan være til hjelp for våre tillitsvalgte og styrere i de kommunale barnehagene i Bergen, når de skal prøve

Detaljer

30 oppgave 7: Ferieloven, 60 år og ferie

30 oppgave 7: Ferieloven, 60 år og ferie Regnearket 30-2016 Aktiver innhold/makroer For å få fram gule felt som det skal skrives JA i for å vise fasitsvar: Trykk Ctrl + V For å få bort de gule feltene: Trykk Ctrl + S Hvis du vil ha skrevet JA

Detaljer

Noen kommentarer fra KS og Utdanningsforbundet

Noen kommentarer fra KS og Utdanningsforbundet Sentral Generell Særavtale (SGS) 1010 Følge av pasient/klient/elev Noen kommentarer fra KS og Utdanningsforbundet Kurs for nye tillitsvalgte høsten 2014 2 Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet 2 Avtalens

Detaljer

Tariff 2013. Utdanningsforbundet Bergen

Tariff 2013. Utdanningsforbundet Bergen Tariff 2013 300000 320000 340000 360000 380000 400000 420000 440000 460000 480000 500000 520000 540000 560000 580000 Resultat 2013 Generelt tillegg kr 3100 eller 0,75% «Knekkpunkt» kr 414 000 Mindrelønnsutvikling?

Detaljer

Klipp fra avtaleverket -HTA, Fellesbestemmelsene -Lokale særavtaler -Personal og arbeidsreglement i Bergen kommune. Bergenskurset ATG November 2014

Klipp fra avtaleverket -HTA, Fellesbestemmelsene -Lokale særavtaler -Personal og arbeidsreglement i Bergen kommune. Bergenskurset ATG November 2014 Klipp fra avtaleverket -HTA, Fellesbestemmelsene -Lokale særavtaler -Personal og arbeidsreglement i Bergen kommune Bergenskurset ATG November 2014 Bente Myrtveit / Asle Flatøy HTA, Fellesbestemmelsene

Detaljer

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Særavtaler Sentrale og lokale. Bergenskurset ATG September 2015

Særavtaler Sentrale og lokale. Bergenskurset ATG September 2015 Særavtaler Sentrale og lokale Bergenskurset ATG September 2015 Morten Pedersen/Siv Fjeldseth Særavtaler Det er inngått en rekke sentrale generelle særavtaler og sentrale forbundsvise særavtaler som berører

Detaljer

Voss desember 2007 Et oppslagshefte og sengelektyre om lov- og avtaleforståelse, KS

Voss desember 2007 Et oppslagshefte og sengelektyre om lov- og avtaleforståelse, KS Voss desember 2007 Et oppslagshefte og sengelektyre om lov- og avtaleforståelse, KS Innhold Arbeidstid skoleledere s 2 Kompensasjon for møtevirksomhet (skoleledere) s 3 Timelønn s 4 Når er overtid pålagt?

Detaljer

Følgeav pasient/klient/elev på reise (SGS 1010)

Følgeav pasient/klient/elev på reise (SGS 1010) Følgeav pasient/klient/elev på reise (SGS 1010) 1 - Forholdet til Hovedtariffavtalen Denne særavtale er inngått med hjemmel i HTA kap. 0. HTAs bestemmelser gjelder med mindre noe annet er regulert i denne

Detaljer

Kurs ATG 15. januar 2009 Lokale særavtaler i Bergen kommune

Kurs ATG 15. januar 2009 Lokale særavtaler i Bergen kommune Kurs ATG 15. januar 2009 Lokale særavtaler i Bergen kommune 1.3 Supplerende regler for overtid Når noen blir pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid, jf HTA kap. 6, og overtidsarbeidet varer mer

Detaljer

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid UTDANNINGSFORBUNDET In n: 2 9 JUN 2011 ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL [Ark Beh: År 2011, den 22.juni ble det holdt forhandlinger om særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolene, Til stede fra

Detaljer

SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev 1

SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev 1 SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev 1 1 - Hjemmel Denne særavtalen er inngått med hjemmel i Hovedavtalen del A 4-3 og Arbeidsmiljøloven (aml) kapittel 10. Hovedtariffavtalens (HTA) bestemmelser

Detaljer

SENTRAL GENERELL SÆRAVTALE VEDRØRENDE. SGS 1010 Følge av pasient/klient/bruker/elev. Mellom KS og

SENTRAL GENERELL SÆRAVTALE VEDRØRENDE. SGS 1010 Følge av pasient/klient/bruker/elev. Mellom KS og SENTRAL GENERELL SÆRAVTALE VEDRØRENDE SGS 1010 Følge av pasient/klient/bruker/elev Mellom KS og LO-Kommune EL & IT-forbundet Fagforbundet Fellesforbundet Fellesorganisasjonen Musikernes fellesorganisasjon

Detaljer

Særavtalar undervisningspersonale. Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2015

Særavtalar undervisningspersonale. Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2015 Særavtalar undervisningspersonale Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2015 Arbeidstakerperspektiv Arbeidstid: den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid

Detaljer

Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013

Bergen  Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 INNHOLD Innledning... 2 Arbeidstidsavtale for lærerne i Bergen kommune, skoleåret 2012/13... 3 Arbeidstidsavtalen

Detaljer

Notat om lønns og arbeidsvilkår for driftspersonale/ikv personale

Notat om lønns og arbeidsvilkår for driftspersonale/ikv personale Til NKF`s lokallagsleder Rundskriv L 17 2013 Oslo, 9. desember 2013 Notat om lønns og arbeidsvilkår for driftspersonale/ikv personale Flere av NKFs lokallag har etterlyst et notat som inneholder de mest

Detaljer

Særavtalar undervisningspersonale. Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2016

Særavtalar undervisningspersonale. Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2016 Særavtalar undervisningspersonale Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2016 Arbeidstakerperspektiv Arbeidstid: den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET

01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET 01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET 1. Hensikt 2. Gyldighetsområde 3. Arbeidstid 3.1 Ukentlig arbeidstid 3.2 Daglig arbeidstid 3.3 Delt dagsverk 3.4 Nattjeneste 3.5 Fritid 4. Reisetid 4.1 Forholdet

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

HOVEDTARIFFAVTALEN HVOR FINS HVA AV NYTTIGE TING TIL BRUK I HVERDAGEN?

HOVEDTARIFFAVTALEN HVOR FINS HVA AV NYTTIGE TING TIL BRUK I HVERDAGEN? 17.01.2012 HOVEDTARIFFAVTALEN HVOR FINS HVA AV NYTTIGE TING TIL BRUK I HVERDAGEN? Utvalg av viktige punkter i KS-avtalen og hvordan denne kan brukes som oppslagsverk. Her tar vi ikke for oss særavtaler

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3.

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE 1 Del I - Innledning 1.1 Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Følge av pasient/klient/elev (SGS 1010)

Følge av pasient/klient/elev (SGS 1010) Følge av pasient/klient/elev (SGS 1010) Sentral generell særavtale vedrørende 1010 Følge av pasient/klient/elev for perioden 1.1.2009-31.12.2010 mellom KS og LO - kommune: Fagforbundet El & IT Forbundet

Detaljer

KOMMUNAL VEILEDER ARBEIDSTIDSAVTALE FOR UNDERVISNINGSPERSONALE PR. 09.09.13

KOMMUNAL VEILEDER ARBEIDSTIDSAVTALE FOR UNDERVISNINGSPERSONALE PR. 09.09.13 KOMMUNAL VEILEDER ARBEIDSTIDSAVTALE FOR UNDERVISNINGSPERSONALE PR. 09.09.13 Område Sentral avtale Kommunale føringer og retningslinjer Drøftingtema Krever avtale = Hovedområder knyttet til særavtalen =

Detaljer

PROTOKOLL. Til stede på ett eller flere møter: For Lovisenberg Diakonale Sykehus

PROTOKOLL. Til stede på ett eller flere møter: For Lovisenberg Diakonale Sykehus PROTOKOLL År 2008, den 8. september, ble det holdt forhandlinger mellom Lovisenberg Diakonale Sykehus AS og Den norske Tannlegeforening vedrørende overenskomstområde 4 Lovisenberg. Forhandlingene ble ført

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2014

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2014 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E O S L O Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2014 Dok. 2 23. april kl. 10:00 Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Detaljer

PROTOKOLL. Dato: 02.11 og 08.11.2010. Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og UNIO Sak: SGS 1010 -Følge av pasient/klient/elev

PROTOKOLL. Dato: 02.11 og 08.11.2010. Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og UNIO Sak: SGS 1010 -Følge av pasient/klient/elev liiuol2-2' r7åt.. 4iz p PROTOKOLL Saks.nr. 1 0/0 1 8 5 6-45 Arkivkode: Dato: 02.11 og 08.11.2010 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og UNIO Sak: SGS 1010 -Følge av pasient/klient/elev Til stede: KS: UNIO:

Detaljer

Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste. inngått mellom

Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste. inngått mellom REVISJON AV SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste inngått mellom KS og Fagforbundet Delta Norges Ingeniørorganisasjon Tekna Det norske Maskinistforbund

Detaljer

PROTOKOLL. Partene er enige om ny SGS 1010 Følge av pasient/klient/bruker/elev 01.01.2015-31.12.2016 slik det framgår av vedlegg til protokollen.

PROTOKOLL. Partene er enige om ny SGS 1010 Følge av pasient/klient/bruker/elev 01.01.2015-31.12.2016 slik det framgår av vedlegg til protokollen. Følge 5- PROTOKOLL Saks.nr. 14/02055-2 Dato: Sted: Parter: Sak: 18.11., 24.11. og 16.12.2014 Oslo KS og Unio SGS 1010 - av pasient/klient/bruker/elev 01.01.2015-31.12.2016 Til stede: KS: Unio: Kjersti

Detaljer

Regler for beregning av utbetaling/trekk i lønn og feriepenger

Regler for beregning av utbetaling/trekk i lønn og feriepenger jhjhjhhjhjhjhjh HR-enheten Regler for beregning av utbetaling/trekk i lønn og feriepenger Sist oppdatert: 01.07.2009 1 FOR MYE UTBETALT LØNN Vedtatt av administrasjonsutvalget i sak nr. 74/80: 1 Mindre

Detaljer

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

OVERENSKOMSTEN DEL B

OVERENSKOMSTEN DEL B OVERENSKOMSTEN DEL B MELLOM FAGFORBUNDET OG ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS HF PERIODEN 1.5.2006-30.4.2008 1. OMFANG Overenskomstens del B gjelder for samtlige medlemmer Fagforbundet som er tilsatt ved Ullevål

Detaljer

Kapittel 1 Fellesbestemmelser

Kapittel 1 Fellesbestemmelser KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 1 Fellesbestemmelser 3 Oppsigelse, omplassering 3.4.1 Ved omplassering/overgang

Detaljer

Landavtalen Dato: 27.06.2014 Lokal Særavtale Archer Norge a/s

Landavtalen Dato: 27.06.2014 Lokal Særavtale Archer Norge a/s Landavtalen Dato: 27.06.2014 Lokal Særavtale Archer Norge a/s Særavtale gjeldende fra 01.07.2014 30.06.2015 Innhold Sist revidert den Kapittel Side Særavtalens omfang Virkeområde 1. Januar 2008 1.1 2 Fortolkning

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E OSLO Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012 Dok. 2 19. april kl. 15:00 Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Detaljer

SPEKTER. SPEKTER og SAN/Norges Farmaceutiske Forening 2014-2016

SPEKTER. SPEKTER og SAN/Norges Farmaceutiske Forening 2014-2016 SPEKTER 2014-2016 SPEKTER og SAN/Norges Farmaceutiske Forening B-dels-overenskomster Sykehusapotekene HF OUS HF Sjukehusapoteka Vest HF Helse Bergen HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Sykehusapotek Nord

Detaljer

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring VEILEDER SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1.8.2014-31.12.2017 1 Avtalens pkt. 3 - Arbeidsåret Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen/fylkeskommunen,

Detaljer

Særavtaler og ordninger i Bergen kommune, utenom grunnskolen

Særavtaler og ordninger i Bergen kommune, utenom grunnskolen Bergen Særavtaler og ordninger i Bergen kommune, utenom grunnskolen 1 Innhold: Innledning... 3 LOKAL SÆRAVTALE I BERGEN KOMMUNE - FELLESBESTEMMELSER... 4 Kap 1 GENERELLE FORHOLD... 4 1.0 Hjemmel, varighet

Detaljer

Særavtaler og ordninger ved grunnskolene i Bergen kommune

Særavtaler og ordninger ved grunnskolene i Bergen kommune Bergen Særavtaler og ordninger ved grunnskolene i Bergen kommune 1 Innledning Dette heftet er ment som et hjelpemiddel for våre tillitsvalgte ved grunnskolene i Bergen kommune. Heftet kan lastes ned fra

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

SENTRAL FORBUNDSVIS SÆRAVTALE NR BRANN- OG REDNINGSTJENESTE

SENTRAL FORBUNDSVIS SÆRAVTALE NR BRANN- OG REDNINGSTJENESTE SENTRAL FORBUNDSVIS SÆRAVTALE NR. 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE Del I Innledende bestemmelser 1.1 Forholdet til Hovedtariffavtalen Denne særavtale (SFS 2404) er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven

Detaljer

Retningslinjer for fleksibel arbeidstid i Vadsø kommune

Retningslinjer for fleksibel arbeidstid i Vadsø kommune Retningslinjer for fleksibel arbeidstid i Vadsø kommune Vadsø kommune 2011 RETNINGSLINJER FOR FLEKSIBEL ARBEIDSTID I VADSØ KOMMUNE. Vedtatt av administrasjonsutvalget i sak 00/00 i møte 00.00.2011 1. OMFANG

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 KS KRAV/TILBUD NR. 2 21. april 2010 kl. 14.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2010 Det vises til KS` krav/tilbud nr.1, 8.april 2010. For øvrig legger KS følgende til grunn:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING FERIE

RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING FERIE Dønna kommune RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV FERIE Vedtatt i Administrasjonsutvalget 02.09.09 Retningslinjene for forvaltning av ferie er utarbeidet med bakgrunn i at ledere skal få en bedre forståelse

Detaljer

HELTID DELTID - FRIHET TIL Å VELGE

HELTID DELTID - FRIHET TIL Å VELGE HELTID DELTID - FRIHET TIL Å VELGE RAMMEAVTALE OM ÅRSARBEIDSTID OG FLEKSIBEL ARBEIDSTID Det ble det avholdt forhandlingsmøte mellom Hurum kommune på den ene siden og Fagforbundet og Norsk sykepleierforbund

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri. Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2010

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2010 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2010 Dok. 2 15. april kl. 11.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Det vises til YS-K sine

Detaljer

Reglement for fleksibel arbeidstid. Vedtatt i administrasjonsutvalgets møte 18.12.08 under sak 25/08 Iverksettingsdato 01.01.09

Reglement for fleksibel arbeidstid. Vedtatt i administrasjonsutvalgets møte 18.12.08 under sak 25/08 Iverksettingsdato 01.01.09 Reglement for fleksibel arbeidstid Vedtatt i administrasjonsutvalgets møte 18.12.08 under sak 25/08 Iverksettingsdato 01.01.09 Innholdsfortegnelse 1. Hva er fleksibel arbeidstid...3 2 Hvem omfattes av

Detaljer

Forslag til mal for lokal særavtale for undervisningspersonale

Forslag til mal for lokal særavtale for undervisningspersonale Til Lokallag i FHF og NKF Rundskriv L 06-2016 Oslo, 14. mars 2016 Til lokallagene i FHF og NKF Forslag til mal for lokal særavtale for undervisningspersonale På tillitsvalgtkonferansen FHF og NKF arrangerte

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET 2012 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING

TARIFFOPPGJØRET 2012 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING Nr: 32/2012/MP Dato: 19.06.2012 Sendt til: VIRKE-medlemmer omfattet av Landsoverenskomst for utdanning TARIFFOPPGJØRET 2012 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 13.

Detaljer

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011 B-rundskriv nr: 12/2010 Saksnr: 10/02059-1 Arkivkode: Dato: 16.11.2010 Saksbehandler: Forhandling Til Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Lokal fastsatt arbeidstidsavtale, innhold og prosedyrer

Lokal fastsatt arbeidstidsavtale, innhold og prosedyrer Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring (SFS 2213) Generelt Avtalen er hjemlet i HA del A 4-3. Som hovedregel gjelder HTA og aktuelle, sentrale særavtaler med de unntak og tillegg

Detaljer

Modeller av arbeidsflyter i Petroleumstilsynet

Modeller av arbeidsflyter i Petroleumstilsynet Modeller av arbeidsflyter i Petroleumstilsynet Innholdsfortegnelse Vanlig arbeidsdag... 2 Reiser innenlands... 3 Planlagt tilsyn på land med reise... 4 Tilsyn... 5 Gransking... 6 Tilsyn og annet arbeid

Detaljer

ARBEIDSTID I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE. Definisjonen av arbeidstid og overtid Arbeidstid på reiser Reglement for fleksibel arbeidstid

ARBEIDSTID I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE. Definisjonen av arbeidstid og overtid Arbeidstid på reiser Reglement for fleksibel arbeidstid ARBEIDSTID I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Definisjonen av arbeidstid og overtid Arbeidstid på reiser Reglement for fleksibel arbeidstid Vedtatt i Kommunestyret 18.11.13 1. GENERELT OM ARBEIDSTID I Arbeidsmiljøloven

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR BARNEHAGER

TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR BARNEHAGER Nr: 38/2014/CFA Dato: 23.06.2014 Sendt til: Medlemmer som er bundet av Landsoverenskomst for Barnehager. TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR BARNEHAGER Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 13.

Detaljer

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene.

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene. P R O T O K O L L Til protokollen 1. Utvalg Seniorpolitikk Det nedsettes et partssammensatt utvalg s skal vurdere og eventuelt foreslå ulike virkemidler for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse Forord... 5 Fritid i forbindelse med helg og høytid... 6 Søndagsarbeid, Aml 10-10... 7 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8... 7 F1, F2,

Detaljer

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper Rettet utkast til revidert utgave august 2010 Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper 1.1: Hovedmål Hovedmål for lønnspolitikken i Båtsfjord kommune er at: Alle ansatte i 100 % stilling skal ha en lønn

Detaljer

Overenskomst del B. mellom. Fagforbundet. Curato Røntgen AS 01.04.2014-31.03.2016

Overenskomst del B. mellom. Fagforbundet. Curato Røntgen AS 01.04.2014-31.03.2016 Overenskomst del B mellom Fagforbundet og Curato Røntgen AS 01.04.2014-31.03.2016 OMFANG Overenskomsten gjelder for hel- og deltidsansatte medlemmer av Fagforbundet ved Curato Røntgen AS. Hovedavtalen

Detaljer

SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring KS KRAV/TILBUD NR. 3 15. desember 2009 KL. 12.00 SFS 2213 UNDERVISNINGSPERSONALET I KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL GRUNNOPPLÆRING

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans TARIFFREVISJONEN 2016

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans TARIFFREVISJONEN 2016 Oslo kommune Byrådsavdeling for finans TARIFFREVISJONEN 2016 OSLO KOMMUNES KRAV/TILBUD NR. 2 21.04.2016 KL 10.00 201503341-121 Oslo kommunes krav/tilbud nr 2 21.04.2016 kl. 10.00 1 Krav til overenskomstens

Detaljer

TARIFFREVISJONEN 1. MAI 2008. Krav/tilbud nr 2. 17. juni 2008 kl 14.30

TARIFFREVISJONEN 1. MAI 2008. Krav/tilbud nr 2. 17. juni 2008 kl 14.30 TARIFFREVISJONEN 1. MAI 2008 Krav/tilbud nr 2 17. juni 2008 kl 14.30 Det vises til KAs krav/tilbud nr 1. KA legger videre til grunn: 1. LØNN a) Det gis et generelt tillegg til stillinger som omfattes av

Detaljer

Skjema for arbeidsplanlegging og tidsregistrering (revidert versjon, 21. des. 2015)

Skjema for arbeidsplanlegging og tidsregistrering (revidert versjon, 21. des. 2015) Skjema for arbeidsplanlegging og tidsregistrering (revidert versjon, 21. des. 2015) Skjemaet består av to deler. En del for arbeidsplanlegging og beregning av tilleggslønn, jf. punkt A nedenfor, og en

Detaljer

REGLEMENT FOR FLEKSIBEL ARBEIDSTID. Lebesby kommune

REGLEMENT FOR FLEKSIBEL ARBEIDSTID. Lebesby kommune REGLEMENT FOR FLEKSIBEL ARBEIDSTID Lebesby kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalget den 24.09.2008, sak 08/863 Ansvarlig for dokument: Kontorleder REGLEMENT FOR FLEKSIBEL ARBEIDSTID 1. HENSIKT. Ordningen

Detaljer

SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet

SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. Generelt Avtalen er hjemlet i HA del A 4-3. Som hovedregel gjelder HTA og aktuelle, sentrale særavtaler med de unntak og tillegg

Detaljer

Fleksitidsreglement. for ansatte i Ibestad kommune

Fleksitidsreglement. for ansatte i Ibestad kommune Fleksitidsreglement for ansatte i Ibestad kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 09.09.2009 Rev 1: Revidert i møte i administrasjonsutvalget 27.05.2013 Innhold 1 Definisjon... 3 2 Omfang... 3 3 Arbeidstid...

Detaljer

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID BILAG 21 Rammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening for

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING

TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING Nr: 39/2014/MS Dato: 23.06.2014 Sendt til: Medlemmer s er fattet av Landsoverenskst for utdanning. TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 13. juni

Detaljer

Overenskomst del B. mellom. Norsk Sykepleierforbund (NSF) Rikshospitalet HF. 1. mai 2008 30. april 2010

Overenskomst del B. mellom. Norsk Sykepleierforbund (NSF) Rikshospitalet HF. 1. mai 2008 30. april 2010 Overenskomst del B mellom Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Rikshospitalet HF 1. mai 2008 30. april 2010 NSF overenskomst del B 2008-2010 Side 2 av 15 INNHOLDSFORTEGNELSE: KAP 1 : GENERELLE BESTEMMELSER...4

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av bestemmelsen om beregning av arbeidstid på grunnlag av tidskompensasjon ved tredelt turnusarbeid

Retningslinjer for praktisering av bestemmelsen om beregning av arbeidstid på grunnlag av tidskompensasjon ved tredelt turnusarbeid Retningslinjer for praktisering av bestemmelsen om beregning av arbeidstid på grunnlag av tidskompensasjon ved tredelt turnusarbeid 1. Bestemmelsens ordlyd: Pkt. 2.5) Ordinær arbeidstid for tredelt turnusarbeid

Detaljer

Velkommen til avtalekurs

Velkommen til avtalekurs Velkommen til avtalekurs SFS 2213 arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Særskilte bestemmelser for undervisningspersonale i Hovedtariffavtalen Viktige verktøy og hjelpemidler KS Personalhåndbok

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2012

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2012 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2012 KS TILBUD NR. 2 20. april 2012 kl. 11.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2012 Det vises til KS` tilbud nr. 1, 29. mars 2012. For øvrig legger KS følgende til grunn: I GENERELT

Detaljer

De sentrale særavtalene reforhandlet pr 01.01.2009.

De sentrale særavtalene reforhandlet pr 01.01.2009. De sentrale særavtalene reforhandlet pr 01.01.2009. De sentrale partene avsluttet 9. januar forhandlingene om nye særavtaler. Dette rundskrivet gjennomgår de endringene som er gjort. Alle avtalene er gjort

Detaljer

2014-2016. Overenskomst mellom LO Stat/EL & IT Forbundet og SPEKTER/Teltech as

2014-2016. Overenskomst mellom LO Stat/EL & IT Forbundet og SPEKTER/Teltech as 2014-2016 Overenskomst mellom LO Stat/EL & IT Forbundet og SPEKTER/Teltech as OVERENSKOMST mellom LO-Stat/EL & IT Forbundet og Spekter/Teltech as Gjeldende for perioden 1.4.2014 31.3.2016

Detaljer

Kap. III Staten. 16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 27

Kap. III Staten. 16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 27 16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 27 Kap. III Staten 1. Om Hovedtariffavtalen Hovedtariffavtalen (HTA) inneholder bestemmelser om sentrale og lokale forhandlinger, lønnstabeller, stillingskoder

Detaljer

Partene er enige om å garantere følgende minimumsbestemmelser. 1. Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon mv.

Partene er enige om å garantere følgende minimumsbestemmelser. 1. Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon mv. I OMFANG 1 OMFANG Overenskomsten gjelder alle medlemmer i Utdanningsforbundet som er tilsatt i foretak og virksomheter som er heleid av foretakene og plassert i overenskomstområde 10. Partene lokalt har

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 KS TILBUD NR. 3 30. april 2014 kl. 10.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2014 KS opprettholder krav/tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 3. og 24. april 2014 med mindre annet fremkommer.

Detaljer

OMFANG OG GYLDIGHET SOSIALE BESTEMMELSER

OMFANG OG GYLDIGHET SOSIALE BESTEMMELSER OMFANG OG GYLDIGHET l OMFANG Overenskomsten gjelder alle medlemmer i Utdanningsforbundet som er tilsatt i foretak og virksomheter som er heleid av foretakene og plassert i overenskomstområde 10. Partene

Detaljer

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012 DOK 2 14.JUNI 2012 KL 14.00 TARIFFREVISJONEN Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde 1.mai 2012 Fagforbundet Musikernes fellesorganisasjon Fellesorganisasjonen Delta Kateketforeningen

Detaljer

1 Denne avtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalens 4 og arbeidsmiljøloven 41, femte ledd.

1 Denne avtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalens 4 og arbeidsmiljøloven 41, femte ledd. AVTALE OM BRUK AV FLEKSITID I OSLO KOMMUNE 1 Denne avtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalens 4 og arbeidsmiljøloven 41, femte ledd. 2 Når det gjelder partsforholdet vises det til Hovedavtalens 2. For

Detaljer

[Velg dato] REISEREGLEMENT PERSONAL. Storfjord kommune

[Velg dato] REISEREGLEMENT PERSONAL. Storfjord kommune [Velg dato] PERSONAL REISEREGLEMENT ENDRINGSLOGG Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 26.06.08 Nytt reglement 1 Virkeområde og omfang 1. Dette reglementet gjelder for reiser i Norge. et omfatter

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/1-2014 Dokument nr.: 14/00376-1 Arkivkode: 0 Dato: 11.11.2014 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Barnehager, skolefritidsordninger, skole og

Detaljer

Sentralforbundet anbefaler kommunene/fylkeskommunene om å sørge for at alle helse- og sosiale institusjoner får tilsendt dette rundskriv.

Sentralforbundet anbefaler kommunene/fylkeskommunene om å sørge for at alle helse- og sosiale institusjoner får tilsendt dette rundskriv. B-rundskriv nr: 24/1979 F Arkivkode: 251.3-4 ato: 2.11.1979 Saksbehandler: MF/ra Sign.: Karl Walter Tveter (sign.) Til: Kommunen/fylkeskommunen/styret K. Gundersen (sign.) I forbindelse med arbeidstidsforkortningen

Detaljer

Bring/YTF. Avtale mellom Spekter/Bring Warehousing og YS/YTF

Bring/YTF. Avtale mellom Spekter/Bring Warehousing og YS/YTF Bring/YTF Avtale mellom Spekter/Bring Warehousing og YS/YTF 2012 Overenskomst av 2012 mellom Spekter/ Bring Warehousing AS på den ene side og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund / Yrkestrafikkforbundet

Detaljer

OVERENSKOMST DEL A1 OG A2 SPEKTER UTDANNINGSFORBUNDET 2012-2014 overenskomstområde 10

OVERENSKOMST DEL A1 OG A2 SPEKTER UTDANNINGSFORBUNDET 2012-2014 overenskomstområde 10 I OMFANG 1 OMFANG Overenskomsten gjelder alle medlemmer i Utdanningsforbundet som er tilsatt i foretak og virksomheter som er heleid av foretakene og plassert i overenskomstområde 10. Partene lokalt har

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr: 11/2010 Saksnr: 10/01565-1 Arkivkode: 515 Dato: 30.8.2010 Saksbehandler: Analyse og økonomi Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten BEREGNING AV LØNNSMASSE, MIDLER OG DISPONERING

Detaljer

Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS)

Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) Utdanningsforbundet september 2009 2 Forord Målet med håndboka er at skal være førstevalget for enhver bruker. Å lage en håndbok som fungerer godt er utfordrende. Håndboka

Detaljer

Hovedoppgjøret 2008. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjons tariffområde

Hovedoppgjøret 2008. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjons tariffområde Hovedoppgjøret 2008 Kirkens Arbeidsgiverorganisasjons tariffområde UNIOforbundene; Den norske kirkes presteforening Det Norske Diakonforbund Forskerforbundet Norsk Sykepleierforbund Universitet- og høyskoleutdannedes

Detaljer