Lønnsforhold i grunnskolen og SFO i Bergen kommune

Transkript

1 Bergen Lønnsforhold i grunnskolen og SFO i Bergen kommune

2 Innledning Vi håper dette heftet kan være til hjelp for våre tillitsvalgte og skoleledere i bergensskolen, når de skal prøve å få oversikt over gjeldende avtaler om lønn i skolen. Heftet kan brukes som et oppslagshefte om lønnsspørsmål. Våre kommentarer er skrevet i kursiv. Vi gjør også oppmerksom på vårt hefte om særavtaler og ordninger i grunnskolene i Bergen kommune. Dersom du slutter som tillitsvalgt, ber vi deg om at du gjør den nye tillitsvalgte oppmerksom på heftene. Dette heftet er oppdatert etter lønnsoppgjøret Heftene kan lastes ned fra vår nettside. På nettsiden vil heftene kontinuerlig bli oppdaterte. Bergen januar Med hilsen for UTDANNINGSFORBUNDET Bergen Bjarne M. Olsvold leder Gunnar Hagen seniorkonsulent 2

3 INNHOLD I. Rektorer, avdelingsledere i skolen / barnehagedelen ved oppveksttun... 4 II. Undervisningspersonalet... 5 II-1 MINSTELØNNSTABELL I BERGEN KOMMUNE PR II-2 SFS 2213 PKT 1.1 GODTGJØRING FOR FUNKSJONER (UNDER DIVERSE BESTEMMELSER )... 5 II-3 RESULTAT FRA LOKALE LØNNSFORHANDLINGER KONTAKTLÆRERE... 6 II-4 RESULTAT FRA LOKALE LØNNSFORHANDLINGER KOMPETANSETILLEGG... 6 II-5 AKTUELLE RETNINGSLINJER FOR LØNNSTILLEGG FOR ETTER OG VIDEREUTDANNING (STUDIEPOENG) FRA ADMINISTRATIVT VEDTAK I BERGEN KOMMUNE... 7 III. Andre lønnsbestemmelser for undervisningspersonalet... 9 III-1 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT OMPLASSERING OG LØNN... 9 III-2 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT AVTALE OM OVERGANG TIL LAVERE LØNNET STILLING... 9 III-3 SFS 2213, PKT 1.3 UTBETALING AV LØNN (UNDER DIVERSE BESTEMMELSER )... 9 III-4 SFS 2213, PKT 1.4 LØNNSTREKK (UNDER DIVERSE BESTEMMELSER ) III-5 FERIEPENGEBEREGNING (FERIELOVEN) IV. SFO V. Om overtid, ulempetillegg og delt dagsverk mv V-1 NÅR ER OVERTID PÅLAGT? V-2 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 12.5 TIMELØNN FOR UNDERVISNINGSPERSONALET V-3 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 5.2 LØRDAGS- OG SØNDAGSTILLEGG V-4 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 5.3 HELGE- OG HØYTIDSTILLEGG V-5 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 5.4 KVELDS- OG NATTILLEGG V-6 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 5.5 DELT DAGSVERK V-7 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 6.2 AVGRENSNING V-8 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 6.3 ARBEIDSTAKERE SOM ER UNNTATT FRA OVERTIDSBESTEMMELSENE KOMPENSASJON FOR MØTEVIRKSOMHET/ANNEN SÆRLIG BELASTNING (GJELDER REKTORENE OG AVDELINGSLEDERNE I SKOLEN) V-9 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 6.5 PROSENTTILLEGG FOR ARBEIDSTAKERE MED DAGARBEIDSTID V-10 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 6.7 OVERTID ETTER TILKALLING V-11 SÆRAVTALE I BERGEN KOMMUNE FELLESBESTEMMELSER PKT 1.3 SUPPLERENDE REGLER FOR OVERTID V-12 SAMLET OVERSIKT OVER OVERTIDSBESTEMMELSENE I SKOLEVERKET V-13 EKSEMPLER PÅ ULEMPETILLEGG OG OVERTID/MERARBEID I SKOLEN V-15 SGS 1010 FØLGE AV PASIENT/KLIENT/ELEV, DEL II A (BEMANNEDE LEIRSKOLER) V-16 SGS 1010 FØLGE AV PASIENT/KLIENT/ELEV, DEL II B (UTENLANDSREISER) V-18 KOMPENSASJONER FOR INNENLANDSREISER UTEN ELEVER (FOR UNDERVISNINGSPERSONALET) V-19 KOMPENSASJONER FOR UTENLANDSREISER UTEN ELEVER (FOR UNDERVISNINGSPERSONALET)

4 I. Rektorer, avdelingsledere i skolen / barnehagedelen ved oppveksttun 6/6-12 innførte Bergen kommune minimumsavlønninger for rektorer. Pr 1/7-14 ser disse slik ut: Årsverk Årslønn <0, 20> [20, 30> [30, 40> [40, 50> [50, 60> [60, 70> [70, 80> [80, > Rektorer ved oppveksttun gis et tillegg på kr pr år. Ved oppgjøret pr fikk rektorene et gjennomsnittlig tillegg på kr pr år. Ved oppgjøret pr fikk avdelingslederne i skolen et gjennomsnittlig tillegg på kr pr år. Avdelingsleder i barnehagedelen av oppveksttun fikk et gjennomsnittlig tillegg på kr pr år. 1. mars 2005 overførte Bergen kommune rektorene fra kap 4C til kap i HTA. Ved de lokale forhandlingene med virkning fra , ble det gitt ulike individuelle tillegg til rektorene, men ikke under kr pr år. Forskjellene mellom rektorene i Bergenhus bydel og resten av rektorene, ble så å si fjernet. Utdanningsforbundet Bergen er godt fornøyd med at kommunen endelig har innført minimumsavlønninger for rektorer. Dette er særs viktig ved tilsettinger. I skrivende stund har kommunen ikke juster minstelønnene for rektorer. Bergen kommune overførte avdelingslederne i skolen fra kap 4C til kap pr , og avdelingslederne i barnehagene ved oppveksttun ble overført like før forhandlingene i Pr ligger årslønnen til avdelingsleder skole i et spenn mellom kr og kr pr år. Pr ligger årslønnen til Avdelingsleder i barnehagedelen av oppveksttun på kr pr år. 4

5 II. Undervisningspersonalet II-1 Minstelønnstabell i Bergen kommune pr Kompetanse: 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Lærer Adjunkt Adjunkt m/ tilleggsutdanning Lektor Lektor m/ tilleggsutdanning Følgende lønnstillegg kommer i tillegg til minstelønnen i tabellen ovenfor: Minimum kr pr år (fra 1/10-14) til kontaktlærere, hvorav minimum kr pr år i sentralt funksjonstillegg som er uavhengig av stillingsstørrelsen og lokalt funksjonstillegg på kr pr år som er avhengig av stillingsstørrelsen (se pkt II-3 nedenfor). Minimum kr pr år i sentralt funksjonstillegg til sosiallærere/rådgivere. Minstelønn + individuelle tillegg (eller andre faste tillegg) = personlig lønn. Her inngår også de tillegg som ble gitt ved lokalt oppgjør fra til teamledere/teamkoordinatorer, trinnledere, samlingsstyrere, elevrådskontakter og ATG (før ). Disse tilleggene er nå blitt spist opp ved ansiennitetsopprykk eller når minstelønnssatsene har blitt endret ved de sentrale oppgjørene. Det er den personlige lønnen som inngår i formler hvor godtgjøringer skal beregnes, f eks ved delt dagsverk, eller timelønn for undervisning. Funksjonstillegg til kontaktlærere og rådgivere/sosiallærere inngår ikke i den personlige lønnen, da dette er tillegg som faller bort når funksjonsinnehaveren slutter i funksjonen. Utdanningsforbundet Bergen har laget et regneark der du kan beregne timelønn (og timelønn for delt dagsverk) samt overtidsgodtgjøring mv, elektronisk. Regnearkene finner du på vår nettside. II-2 SFS 2213 pkt 1.1 Godtgjøring for funksjoner (under Diverse bestemmelser ) Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg pr år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes ved forhandlinger som kan delegeres til skolene når partene er enige. Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr pr år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr pr år. Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner, herunder samlingsstyrer, fastsettes lokalt. Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. 5

6 Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen. Ved uenighet om fastsetting/endring av funksjonsgodtgjøringen gjelder: - Ved endring eller oppretting av nye funksjoner vedtas arbeidsgivers siste tilbud - Ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring Tilleggene er pensjonsgivende. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Tillegg til funksjoner/oppgaver kan ikke avtales på den enkelte skole, da det er kommunenivået (virksomhetsnivået) som har lønnsfastsettende myndighet og forhandlingsrett. For lærere som er delvis uføretrygdet, er sentralt funksjonstillegg en del av lønnen for den stillingen vedkommende innehar. Det samme gjelder for de tilleggene som blir gitt ved lokale forhandlinger. Funksjonstillegg/lokale tillegg skal utbetales fullt ut i forbindelse med avtalefestede, lønnede permisjoner. Funksjonstillegget/lokale tillegg skal gis i hele permisjonstiden. Den som vikarierer, skal også ha funksjonstillegget, hvis vedkommende også vikarierer i funksjonen som utløser tillegg. Lærere som har to funksjoner (er f eks både kontaktlærer og rådgiver), skal ha fullt funksjonstillegg for begge funksjonene. II-3 Resultat fra lokale lønnsforhandlinger Kontaktlærere Lokalt tillegg er kr pr år (fra 1/10-14) etter stillingsstørrelse. Tillegget blir gitt som et funksjonstillegg. Kontaktlærere i Bergen kommune skal nå ha kr (tidligere kr ) pr år oppå sentralt avtalt tillegg. Funksjonstillegget faller bort dersom læreren ikke lenger har denne oppgaven. Vi minner imidlertid om at seniorer (over 55 år) som «veiledes» ut av kontaktlærertjenesten, beholder både lokalt og sentralt kontaktlærertillegg, til sammen kr pr år. (Jf lokal arbeidstidsavtale i Bergen kommune). II-4 Resultat fra lokale lønnsforhandlinger Kompetansetillegg Ved det lokale oppgjøret i 2012 ble det gitt et tillegg på hhv kr og kr til lærere som kunne dokumentere med vitnemål at de har minst 30 eller minst 60 studiepoeng utover kompetansekravet i stillingen. Tilleggene kommer i tillegg til årslønn, og vil flyte oppå minstelønnen pr 1/9-14 og eventuelle ansiennitetsopprykk i tariffperioden (frem til ). Hva som skjer etter tariffperiodens utløp er ikke avklart. 6

7 Se også II-5 nedenfor! II-5 Aktuelle retningslinjer for lønnstillegg for etter og videreutdanning (studiepoeng) fra Administrativt vedtak i Bergen kommune 1) Ordningen med overføring til spesialstilling (minstelønnsgruppe 4) eller til stillinger med krav om master (minstelønnsgruppe 5), videreføres som i dag. Det vil si at den enkelte resultatenhetsleder avgjør om kravene i veiledningen er oppfylt, og gir melding om endret stillingskode som følge av dette etter hvert som den ansatte har dokumentert utdanningen. Dette gjelder ikke i skolen. 2) Tillegg for formalkompetanse (som ikke gir spesial- eller masterkode), men som er relevant og nyttiggjøres. Følgende retningslinjer skal gjelde: a) Det legges til grunn at relevant kompetanse ut over det som kreves i stillingen (for innplassering i stillingskoden), for eksempel sykepleier, førskolelærer, vernepleier, hjelpepleier, fagarbeider etc, som hovedregel skal være tatt etter grunnutdanningen, og være av en slik karakter at det ikke gir rett til spesial -/masterkode. Merk to forhold: Relevant og etter grunnutdanningen. Det er rektor som avgjør om etter- /videreutdanningen er relevant og kan bli nyttiggjort i yrkesutøvelsen. Fag som er med i læreplanen vil være relevante. I tillegg må etter-/videreutdanningen være tatt etter grunnutdanningen (lærer-/adjunkt-/adj. m/till.-/lektor-/lektor m/till.-utdanningen). b) Det legges til grunn at det kan gis tillegg for relevant og nyttiggjort etter-/videreutdanning som utgjør minimum 30/60 studiepoeng. c) Det legges til grunn at enhetsleder er den nærmeste til å vurdere og avgjøre dette. d) Kompetansetillegget skal «flyte på toppen» av stillingens grunnlønn. Kompetansetillegget skal vurderes ved overgang til høyere lønnet stilling, jf nedenfor. Automatikkordninger gjeldende fra : Arbeidstakere som er tilsatt i stilling i Bergen kommune og som tar (eller fullfører) relevant etter- /videreutdanning etter gis hhv kr / i kompetansetillegg fra det tidspunkt kompetansen er godkjent og dokumentert. Det kan maksimalt gis kr for kompetansetillegg, selv om den ansatte har mer enn 60 studiepoeng. Det forutsettes at arbeidsgiver er kjent med at arbeidstaker tar etter-/videreutdanning, og har bekreftet at dette er i tråd med enhetens kompetansestrategi og kompetanseplaner, eller er i tråd med enhetens behov. Det må utøves et romslig skjønn i en overgangsperiode. 7

8 Legg merke til at etter-/videreutdanningen må finne sted i dialog med arbeidsgiver, slik at det allerede her kan bli avgjort at den er relevant og kan bli nyttiggjort. Ny forhandlingshjemmel i HTA kap. 4.a.4: Det forutsettes at arbeidstakerorganisasjonene når som helst kan fremme krav på vegne av et medlem dersom arbeidsgiver ikke har imøtekommet krav fra en ansatt i forbindelse med rekruttering/tilsetting eller gjennom automatikkordningen. Dette er den ankemuligheten den enkelte har. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det er arbeidsgivers siste tilbud som gjelder (det er altså ikke tvistemuligheter). Lokale forhandlinger med hjemmel i HTA kap. 4.a.1: Det er opp til partene, på fritt grunnlag, å fremme krav/tilbud i lokale forhandlinger med henvisning til arbeidstakerens kompetanse, herunder både real og formalkompetanse. Ved rekruttering: For undervisningsstillinger vises det til HTA kap. 4C. Det vurderes deretter om den som tilsettes har ytterligere relevant kompetanse på minimum 30/60 studiepoeng som kan gi hhv kr / i kompetansetillegg. Når det vises til kap 4C, menes det vedlegg 6 i HTA. Ved intern overgang til eller ved tilsetting i ny stilling i Bergen kommune: Lokale kompetansetillegg som er relevant for den nye stillingen, videreføres. Lokale kompetansetillegg videreføres ikke automatisk dersom arbeidstaker får ny stillingskode/stillingsgruppe som medfører innplassering på et høyere minstelønnsnivå. Kompetansetillegg som ikke er relevant for den nye stillingen, kan videreføres som personlig (oppspisbart) tillegg dersom vedkommende ellers ville gått ned i lønn. «Oppspisbart» i motsetning til at tillegget «flyter oppå». At tillegget blir «oppspist» betyr at det kan bli redusert eller forsvinne når f eks minstelønnene blir justert opp ved de sentrale oppgjørene eller ved ansiennitetsopprykk. 8

9 III. Andre lønnsbestemmelser for undervisningspersonalet III-1 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt Omplassering og lønn Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme kommune/virksomhet *) pga. omorganisering, sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren beholde sin nåværende lønnsplassering som en personlig ordning. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: I avtalen er det nå slik at arbeidstaker beholder lønnsplasseringen på overgangstidspunktet. Tidligere fikk en arbeidstaker i skoleverket, og som måtte omplasseres pga sykdom, også beholde opprykksbestemmelsene på overgangstidspunktet. I lokal særavtale for Bergen kommune, pkt 1.4.3, defineres nåværende lønnsplassering til lønnsplassering før lønnsrettigheten opphører eller lønnsplassering ved maxdato. Ved omplassering til høyere lønnet stilling fastsettes lønnen på nytt (lokal særavtale pkt 1.4.3). I den lokale avtalen finner vi også at Er arbeidstakeren over 50 år og har minst 10 års sammenhengende tjeneste i kommunen, beholder vedkommende full ordinær lønn og faste årlige tillegg. For lærere er kontaktlærertillegget et eksempel på et slikt fast årlig tillegg. III-2 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt Avtale om overgang til lavere lønnet stilling Arbeidstaker som etter avtale med kommunen/virksomheten *) går over til lavere lønnet stilling i virksomheten, kan som en personlig ordning beholde inntil sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet når dette er en del av avtalen. *) virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune. III-3 SFS 2213, pkt 1.3 Utbetaling av lønn (under Diverse bestemmelser ) Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig. I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn for undervisning. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling godtgjøres med timelønn for undervisning. 9

10 Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Timelønnet lærer har ikke arbeidsplikt i de andre timene av arbeidsplanfestet tid. Hvis rektor ønsker at timelæreren skal delta i andre oppgaver enn undervisning (f eks en planleggingsdag), skal dette arbeidet godtgjøres spesielt med timelønn beregnet etter formelen Årslønn/1950. III-4 SFS 2213, pkt 1.4 Lønnstrekk (under Diverse bestemmelser ) Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelse og det antall dager fraværet gjelder. For kortere fravær trekkes ordinær timelønn innenfor den skoletid/fellestid som ligger i arbeidsplanen til den enkelte. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Trekk i lønn ved kortvarige permisjoner: Ved kortvarige permisjoner uten lønn (under en måneds varighet) trekkes daglønn etter netto årslønn dividert med 260 for arbeidstakere som har 5 dagers uke. Ved kortvarige permisjoner uten lønn der fraværet er mindre enn en dag, trekkes for det antall timer en etter arbeidsplanfestet tid skulle vært til stede den enkelte dag med daglønn dividert med 7,5. Det skilles ikke mellom de arbeidsoppgaver en skulle utført i arbeidsplanfestet tid. III-5 Feriepengeberegning (ferieloven) Juni og juli består av 2 x 26 = 52 virkedager. For lærere under 60 år i ferieåret skal lønn i 30 virkedager erstattes med feriepenger. Det gjenstår da 22 virkedager. Juli er lærernes feriepengemåned. Med feriepenger for 30 virkedager, vil derfor lønn for hele juli (26 virkedager) + 4 virkedager av juni erstattes med feriepenger (22 virkedager av juni gjenstår). Feriepenger utgjør 12 % av feriepengegrunnlaget. Lønnsutbetaling den 12. juni skal bestå av: lønn for 22/26 (22 av 26 virkedager) i juni feriepenger (som erstatter lønn for 30/26 av juli-måned, altså lønn for juli og for 4 dager av juni) En rekke arbeidsgivere vil sikkert gjøre det på følgende måte: Full junilønn + Full juli lønn + beregnede feriepenger - trekk for 30/26 julilønn ("inntrekk") For lærere over 60 år i ferieåret skal lønn i 36 virkedager erstattes med feriepenger. Juli er lærernes feriepengemåned. Med feriepenger for 36 virkedager, vil derfor lønn for hele juli (26 virkedager) + 10 virkedager av juni erstattes med feriepenger. Feriepengesatsen er (12 % + 2,3 %) = 14,3 % av feriepengegrunnlaget inntil 6 G (satsen for det som overstiger 6G er 12,0 %). 10

11 Lønnsutbetaling den 12. juni skal etter dette bestå av: lønn for 16/26 juni feriepenger (som erstatter lønn for 36/26 juli-måned) IV. SFO Avdelingsleder SFO blir nå lønnsplassert med kr pr år. V. Om overtid, ulempetillegg og delt dagsverk mv Nedenfor finner du en samlet oversikt over gjeldende bestemmelser om overtid, ulempetillegg og delt dagsverk for det pedagogiske personalet: V-1 Når er overtid pålagt? Furusethsaken (Rettstidende 1998 side 1357) og brev til Lærerforbundet fra KUF: Utgangspunktet må være at en arbeidstaker ikke på eget initiativ kan arbeide overtid, uten å innhente arbeidsgivers aksept. På den annen side utløser en avtale med arbeidsgiver om å arbeide overtid krav på overtidsbetaling, selv om initiativet skulle komme fra arbeidstakeren. Det avgjørende er at arbeidsgiveren har samtykket i at det arbeides overtid. V-2 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 12.5 Timelønn for undervisningspersonalet Beregning av timelønn for undervisning fastsettes nå etter følgende formel: Årslønn = timelønn Årsramme 1687,5 112 Dette er en formel som har framkommet som et forhandlingsresultat og denne formelen vil være basis for all timelønnsberegning i forbindelse med undervisning. Denne timelønnen legges til grunn når det skal betales for enkelttimer/merarbeid (deltidsansatte) /overtid (heltidstilsatte) som omfatter undervisningsarbeid. Det skilles nå ikke mellom kortvarige vikariater eller annet undervisningsarbeid når det gjelder timelønnssatsen. Timelønn for merarbeid (gjelder deltidsansatte) for annet arbeid enn undervisning, har en divisor på For heltidsansatte brukes divisor på 1850 for annet arbeid enn undervisning når overtid skal beregnes. 11

12 V-3 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 5.2 Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl 0000 lørdag og kl 2400 søndag betales et tillegg på minst kr 50 pr arbeidet time. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Dersom f eks planleggingsarbeid eller annet arbeid legges til en lørdag, skal det betales minst 50 kr pr arbeidet time, dvs for hele timer. V-4 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 5.3 Helge- og høytidstillegg 5.3.1: For ordinært arbeid mellom kl 0000 og kl 2400 på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl 1200 og kl 2400 på onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften, betales et tillegg på 1 1/3 timelønn per arbeidet time : Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene lokalt, kan det i stedet for godtgjøring etter pkt helt eller delvis gis 1 1/3 times fri per arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under pkt og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Merk at dette gjelder kun ordinært arbeid på de nevnte dager i pkt 5.3.1, og ikke ved avspasering av overtid som avspaseres time mot time og overtidstillegget utbetales. For undervisningspersonalet skal bestemmelsene bl a nyttes for arbeid på 17. mai dersom arbeid denne dagen framgår av lærerens arbeidsplan. Kommer arbeid på 17. mai i tillegg til oppsatt arbeidsplan, benyttes bestemmelsene i punkt som gjelder overtid. Både heltids- og deltidstilsatte skal ha tillegget på 1 1/3 timelønn per arbeidet (hele) time 17. mai (jf Betalingsbestemmelse under 4.6 i HTAs fellesbestemmelser). Rektor kan bestemme at kompensasjonen skal gis i form av fritid i stedet for godtgjøring etter (dom i Arbeidsretten 1994). Ellers skal det inngås avtale (dvs at begge parter må være enige) om avspasering av overtid! V-5 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 5.4 Kvelds- og nattillegg 5.4.2: Arbeidstakere, tilstås minst kr 21 per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl 1700 og kl Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Dette punktet gjelder for undervisningspersonalet. Se også siste avsnitt i kommentaren til pkt V-6 nedenfor. 12

13 V-6 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 5.5 Delt dagsverk Delt dagsverk benyttes kun i de tilfelle hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn per arbeidsdag. Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgjørelsen ytterligere 1 1/2 timelønn per arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Sentralt i bestemmelsen er at den kun skal komme til anvendelse i de tilfeller der det unntaksvis er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. En arbeidsplan eller vaktliste skal derfor legges slik at delt dagsverk unngås. I skoleverket, og da kanskje særlig i videregående opplæring må en derfor få lagt en arbeidsplanfestet tid som er slik at denne er sammenhengende uten "hulltimer", noe som etter tariffavtalen da bare kan forekomme rent unntaksvis. For enkelte aktiviteter (f eks foreldremøter/-konferanser) kan det være vanskelig å få lagt disse uten at delt dagsverk nyttes. Forutsetningen for delt dagsverk er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. For undervisningspersonalet er det viktig å merke seg at kompensasjonen nå ikke er et fast kronebeløp, men beregnes ut fra timelønn. Det er nå ingen forskjell i beregningene på om dagen begynner med undervisning eller andre oppgaver innenfor arbeidsplanfestet tid. Det er viktig at denne bestemmelsen trekkes fram når lærernes arbeidsplaner fastsettes. Også for arbeidstakere i skolefritidsordningen vil denne bestemmelsen nå slå inn i større grad siden lengden på dagen nå er redusert fra 10 til 9 timer. Vi vil også minne om innledingen i 5 hvor det står at "Godtgjøring etter 5 betales ikke under overtidsarbeid ". Men godtgjøringen betales under merarbeid i deltid (f eks en lørdag: timelønn = årslønn/ kr etter 5.2), da merarbeid ikke er overtidsarbeid. Utdanningsforbundet Bergen har laget et elektronisk regneark som beregner automatisk godtgjøringen for delt dagsverk og godtgjøringen i pkt (V-5 ovenfor). Regnearket finner du på vår hjemmeside. V-7 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 6.2 Avgrensning..Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr uke. Undervisningspersonell i deltidsstilling får overtidsgodtgjøring når arbeidsplanfestet tid overstiger 9 timer pr dag eller 37,5 timer pr uke og når det undervises utover gjennomsnittlig timetall for hel stilling. Se eksempel i punkt V-12 nedenfor. 13

14 V-8 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 6.3 Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene Kompensasjon for møtevirksomhet/annen særlig belastning (gjelder rektorene og avdelingslederne i skolen)..arbeidstaker som har møteplikt i utvalg eller har andre særlige belastninger utenfor ordinær arbeidstid, men som verken har rett til overtidsbetaling eller møtegodtgjøring på linje med ombudsmenn, kan tilstås inntil 10 fridager. Fridagene skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie, alternativt kan det avtales med arbeidstaker at det tas ut tilsvarende antall daglønner. Dette punktet i fellesbestemmelsene gjelder for våre rektor- og avdelingsledermedlemmer. Bergen kommune har slått fast at disse skal gis 10 fridager pr år. Denne ordningen gjelder fra (Se vedlegg 1 på side 23). V-9 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 6.5 Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid Pkt /3 % For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter kl 1200 på pinse-, julog nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. Dersom arbeid på f eks 17. mai er satt opp på lærerens arbeidsplan benyttes bestemmelsene i pkt Arbeid 17. mai skal betales med 133 1/3 % overtidsgodtgjørelse både for heltids- og deltidstilsatte. Pkt % 1 For overtidsarbeid utført mellom kl 2100 og kl For overtidsarbeid påbegynt før kl 0600 som varer fram til arbeidstidens begynnelse 2 For overtidsarbeid på lørdager og søndager 3 For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager Pkt % For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt. V-10 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 6.7 Overtid etter tilkalling Overtidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid, godtgjøres som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer. For øvrig regnes påbegynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtidsarbeid som har sammenheng med vakt- eller beredskapstjeneste. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Det regnes som tilkalling når vedkommende før hun/han går fra arbeidet blir bedt om å komme tilbake senere på dagen, og når vedkommende uten forhåndsvarsel, f eks blir oppringt om kvelden og bedt om å møte på arbeid. Ved annet overtidsarbeid er det ingen avrundingsregler. 14

15 V-11 Særavtale i Bergen kommune fellesbestemmelser pkt 1.3 Supplerende regler for overtid Når noen blir pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid, jf HTA kap 6, og overtidsarbeidet varer mer enn 2 timer, og ordren om arbeid er utgått så sent at arbeidstakeren ikke får anledning til å forsyne seg med mat hjemmefra, skal han/hun hvis bedriften ikke skaffer mat, ha sine utlegg til mat erstattet med inntil kr 110 etter fremlagt kvittering. V-12 Samlet oversikt over overtidsbestemmelsene i skoleverket Det er enighet mellom Bergen kommune og Utdanningsforbundet Bergen om følgende: Overtid for deltidstilsatte: HTAs fellesbestemmelser pkt 6.2: Undervisningspersonale i deltidsstilling får overtidsgodtgjøring når arbeidsplanfestet tid overstiger 9 timer pr dag og/eller 37,5 timer pr uke og når det undervises utover gjennomsnittlig timetall for hel stilling. Kommentarer: Det er altså 3 ulike forhold som medfører overtidsgodtgjøring for deltidstilsatte: 1. Arbeidsplanfestet tid overstiger 9 timer en dag. 2. Arbeidsplanfestet tid overstiger 37,5 timer en uke. 3. Det undervises utover gjennomsnittlig ukentlig timetall for hel stilling, f eks utover 26 timer på barnetrinnet. Eksempel på pkt 3 på barnetrinnet: Heltidsstilling = 26 timer pr uke. Antall timer fast: uke 46: 21 timer uke 47: 22 timer uke 48: 20 timer Avtaler 5 ekstra timer i en av ukene. Uke 47: 1 time overtid ( ). Ikke overtid, men vanlig timelønn for de 5 ekstra timene i de to andre ukene. Heltids- og deltidstilsatte: Vikartimer innenfor arbeidsplanfestet tid: Vikartimer som tas innenfor arbeidsplanfestet tid og som ikke har inngått i den oppsatte arbeidsplanen, og ikke kommer til fratrekk i årsrammen for undervisning, godtgjøres med vanlig timelønn for undervisning, jf fellesbestemmelsene 12 tilpasning til pkt Det forutsettes at opprinnelig arbeid i aktuelt tidsrom utføres utenfor arbeidsplanfestet tid. Dersom en lærer for eksempel pålegges to vikartimer en dag i tillegg til ordinær undervisning, kan dette godtgjøringsmessig behandles på følgende måter: 1. Endring av arbeidsplanen Når læreren samtidig får beskjed om hvilke to ordinære undervisningstimer innenfor den arbeidsplanfestede tiden i planperioden som læreren ikke skal ha, betraktes det hele kun som en endring av arbeidsplanen. Altså ingen ekstra godtgjøring. 15

16 2. Overtid Dersom pkt 1 ikke er oppfylt, skal det gis ordinær overtidsgodtgjøring for vikartimene. 3. Avspasering + overtidstillegg Alternativt til pkt 2 kan det avtales avspasering av vikartimene time for time (undervisningstime mot undervisningstime) + utbetaling av overtidstillegget. Annet arbeid enn undervisning: Kommentarer: Timelønn for annet arbeid enn undervisning har en divisor på 1950, dvs årslønn / (Timelønn for delt dagsverk = årslønn / 1950). I årslønn inngår bl a individuelle tillegg og personlige tillegg. Funksjonstillegg inngår ikke i årslønnen. Timelønn for beregning av merarbeid for annet arbeid enn undervisning, har en divisor på 1950, dvs årslønn / Timelønn for beregning av overtid for annet arbeid enn undervisning, har en divisor på 1850, f eks årslønn / ,5 (ved 50 % tillegg). (Jf fellesbestemmelsene 6.4). Undervisningsarbeid: Overtidstillegg for undervisning beregnes ut fra timelønn for undervisning (jf fellesbestemmelsene 12.5, se pkt V-2 ovenfor). Oppsummert: 1. Pålagt arbeid/undervisning/spredte vikartimer utover oppsatt arbeidsplan, utløser merarbeid for tilsatte i deltid og overtid for tilsatte i heltid. (Dette er hovedregelen). 2. Pålagt arbeid/undervisning/vikartimer som medfører at arbeidet går utover 9 timer pr dag og/eller 37,5 timer pr uke, utløser overtid også for tilsatte i deltid. 3. Vikartimer utover gjennomsnittlig ukentlig leseplikt i hel stilling (f eks 26 timer pr uke på barnetrinnet), utløser overtid for tilsatte i deltid. 4. Vikartimer (ikke spredte) kan pålegges ved at arbeidsplanen for læreren endres med 2 ukers varsel med mindre partene er blitt enige om en kortere varslingsfrist. Det avtales samtidig at årsrammen for undervisning reduseres et tilsvarende antall timer en annen dag/uke. Det betales i så fall ikke godtgjøring for vikartimen(e). Dersom vikartimer pålegges uten at arbeidsplanen blir endret med minst 2 ukers varsel eller annen omforent varlingsfrist, kan de ikke fratrekkes i årsrammen for undervisning (f eks spredte vikartimer som ikke er en del av arbeidsplanen). I så fall betales det timelønn for undervisning for tilsatte i deltid og overtidsgodtgjørelse for tilsatte i heltid. 5. Det kan avtales fast undervisningsovertid (heltidstilsatte) utover 1 måned ved at årsrammen for undervisning økes. Det betales overtidsgodtgjørelse for det antall timer årsrammen er økt med. Fast merarbeid utover 1 måned for deltidstilsatte kan avtales ved at stillingsstørrelsen økes inntil 100 %. 6. Hvis det avtales å avspasere overtid, avspaseres time for time og overtidstillegget utbetales. Avtale om avspasering forutsetter enighet mellom rektor og lærer. Årsrammetimer for undervisning avspaseres mot årsrammetimer for undervisning, og andre timer avspaseres mot andre timer. 16

17 V-13 Eksempler på ulempetillegg og overtid/merarbeid i skolen Eksempel 1: En lærer i heltidsstilling har arbeidsplanlagt 8 timer på dagtid (fra kl 0800 til kl 1600) en dag, men skal delta på foreldremøte mellom kl 1900 og 2100, altså 2 timer som ikke er lagt inn i lærerens arbeidsplan. Antall timer = 10. Godtgjøringer: 2t overtidsarbeid (årslønn/1850 1,5 2). Hvis vedkommende hadde fått endret arbeidsplanen med 2 ukers varsel (jf arbeidstidsavtalen) til 9 timer (8 på dagtid + 1 på kveldstid), ville den 10. timen på kveldstid ha blitt overtid + 21 kr for den 9. timen + delt dagsverk (årslønn/1950). Eksempel 2: En lærer i deltidsstilling har arbeidsplanlagt 4 timer på dagtid (fra kl 0900 til kl 1300) en dag, men skal delta på foreldremøte mellom kl 1900 og 2100, altså 2 timer som ikke er lagt inn i lærerens arbeidsplan. Antall timer = 6. Godtgjøringer: 2t merarbeid (årslønn/1950 2) + delt dagsverk (årslønn/1950) + 21kr 2. Hvis møtet hadde vært lagt inn i arbeidsplanen: delt dagsverk + 21kr 2. Eksempel 3: En lærer i hel stilling har arbeidsplanlagt 8 timer en dag, 6 timer på dagtid (fra kl 0800 til kl 1400) og 2 timer på ettermiddags-/kveldstid (skal delta på møte i samarbeidsutvalget mellom kl 1800 og 2000). Antall timer = 8. Godtgjøringer: 1 timelønn (delt dagsverk etter formelen årslønn/1950 da det går mer enn 9t fra arbeidsdagens start til arbeidsdagens slutt inkl. opphold og pauser) + 21kr 2 for de to timene mellom kl 1800 og V-15 SGS 1010 Følge av pasient/klient/elev, del II A (bemannede leirskoler) Del II A gjelder kun for undervisningspersonalet ved reise til/fra og opphold ved bemannede innenlandske leirskoler. Hovedregler: Medfølgende lærer godskrives 9 timer av arbeidsplanfestet tid for hvert hele døgn reisen/oppholdet varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette, tillegges et forholdsmessig timetall. Godskriving av undervisningstid innenfor arbeidsplanfestet tid fastsettes lokalt, dog slik at dette minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt. Den gjennomsnittlige undervisningsplikten pr uke finner en ved å ta årsrammen læreren skal undervise på årsbasis og dividere på 38. Bestemmelsen gjelder også for deltidstilsatte. I tillegg til godskriving av arbeidstid tilstås medfølgende undervisningspersonale en daggodtgjøring for eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet. Daggodtgjøring pr døgn/del av døgn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til hjem reisens slutt: 17

18 Ordinære hverdager (mandag fredag): kr Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager: kr I stedet for daggodtgjøringen kan det på den enkelte skole fastsettes tid til avspasering. Slik fastsetting forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte lærer om den tid som skal avspaseres. Læreren kan ikke pålegges avspasering i stedet for godtgjøring. De sentrale partene har ikke fastsatt hvor mye kronegodtgjøringene eventuelt skal utgjøre i tid dersom læreren velger avspasering som kompensasjon. Dette skal gjøres lokalt mellom rektor og den enkelte lærer. Blir disse ikke enige, skal læreren ha godtgjøringen. V-16 SGS 1010 Følge av pasient/klient/elev, del II B (utenlandsreiser) Del II B gjelder kun for undervisningspersonalet ved utenlandsreiser sammen med elever. Del II B har de samme bestemmelser som del II A, men medfølgende lærer godskrives 12 timer av arbeidsplanfestet tid for hvert hele døgn reisen/oppholdet varer, regnet fra reisens start til reisens slutt. For deler av døgn utover dette, tillegges et forholdsmessig timetall. Døgngodtgjøringssatsene er kr og kr for hhv ordinære hverdager og lørdager/søndager/helligdager/offentlige fridager. Eksempel 1, del II A, bemannede leirskoler - undervisningspersonalet: En lærer i hel stilling på barnetrinnet drar på bemannet leirskole og er borte fra hjemmet/ arbeidsplassen fra mandag kl 0800 til fredag kl Læreren har en gjennomsnittlig undervisningsplikt på 25 årsrammetimer. (Er kontaktlærer med 1 time redusert leseplikt pr uke). Gjelder også deltid. Vedkommende er borte i totalt (4 + 8/24) døgn = 4 1/3 døgn. Læreren kan da godskrive 4 1/3 9 timer = 39 timer av arbeidsplanfestet tid. Av disse minimum 25 årsrammetimer. Av resten (39 25 timer = 14 timer) utgjør normal binding pr uke [( , ) / 38)] timer = 8,2 timer. Avspasering av andre timer (ikke årsrammetimer) innenfor arbeidsplanfestet tid blir da (14,0 8,2) timer = 5,8 timer. Hvordan og når (over en eller flere dager eller ved å redusere arbeidsplanen tilsvarende de andre 37 ukene) avspaseringen skal tas ut, må avtales mellom lærer og rektor. I tillegg skal vedkommende ha kr døgn = kr i godtgjøring. (Også i deltid). Eksempel 2; som eksempel 3, men i deltid: Læreren har en gjennomsnittlig undervisningsplikt på 17 årsrammetimer. Skal behandles som lærer i heltid (i dette tilfellet 25 timer, er kontaktlærer med 1 time redusert leseplikt). Avspasering av årsrammetimer for undervisning: (25 17) timer = 8 timer. Av resten (39 25 timer = 14 timer) utgjør normal binding pr uke [( , ) 18/26) / 38] timer = 5,7 timer. Avspasering av andre timer (ikke årsrammetimer) innenfor arbeidsplanfestet tid blir da (14,0 5,7) timer = 8,3 timer. Eksempel 3, del II B, utenlandsreise med elever: En lærer i hel stilling på barnetrinnet drar på utenlandsreise og er borte fra hjemmet/arbeidsplassen fra mandag kl 0800 til fredag kl

19 Læreren har en gjennomsnittlig undervisningsplikt på 25 årsrammetimer. (Er kontaktlærer med 1 time redusert leseplikt pr uke). Gjelder også deltid. Vedkommende er borte i totalt (4 + 8/24) døgn = 4 1/3 døgn. Læreren kan da godskrive 4 1/3 12 timer = 52 timer av arbeidsplanfestet tid. Av disse minimum 25 årsrammetimer. Av resten (52 25 timer = 27 timer) utgjør normal binding pr uke [( , ) / 38)] timer = 8,2 timer. Avspasering av andre timer (ikke årsrammetimer) innenfor arbeidsplanfestet tid blir da (27,0 8,2) timer = 18,8 timer. Hvordan og når (over en eller flere dager eller ved å redusere arbeidsplanen tilsvarende de andre 37 ukene) avspaseringen skal tas ut, må avtales mellom lærer og rektor. I tillegg skal vedkommende ha kr døgn = kr i godtgjøring. (Også i deltid). V-18 Kompensasjoner for innenlandsreiser uten elever (for undervisningspersonalet) Her gjelder fortsatt reglene i 8 i staten pr for innenlandsreiser. Hovedreglene er: 1. a. Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid. b. Reisetid utover 1 time utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1). c. Reisetid på frilørdager, søndager, påskeaften, helge- og høytidsdager samt etter kl 1300 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag regnes som time for time (1:1). 2. Arbeidstakere som pålegges reiser som er nevnt i nr 1 b) og c), gis fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag. Dersom beregnet reisetid etter nr 1 b) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter Tabell C, 37,5 timesatsen for beregnet reisetid. Dersom beregnet reisetid etter nr 1 c) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter Tabell C, 37,5 timesatsen pluss 50 % for beregnet reisetid. 3. Reisetid mellom kl blir ikke regnet som arbeidstid når arbeidstakeren har rett til nattillegg eller nytter soveplass. 4. Arbeidet tid utover ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder også nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisefraværet og som har tilknytning til reiseoppdraget. 5. Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og forretningssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere forretningssteder, regnes tid for reiser mellom forretningsstedene som reisetid. Tid som tilbringes på hotell o.l. regnes ikke som reisetid. Eksempel: To lærere skal på datakurs i Volda og bruker egen bil. Avreise torsdag kl Ankomst Volda kl Kurs fredag kl Avreise Volda fredag kl Hjemkomst kl Ordinær arbeidsplan torsdag kl Ordinær arbeidsplan fredag kl Beregninger av kompensasjoner: Torsdag kl = 5,5 timer, som gir 4,5 timer kompensasjon (pkt 1b i 8). Fredag kl = 0,5 time, som trekkes fra. Kurset starter ikke før kl Fredag kl = 3,5 timer overtid i heltid/merarbeid i deltid. Fredag kl = 8,5 timer, som gir 7,5 timer kompensasjon (pkt 1B i 8). Reise: (4,5 + 7,5) timer = 12,0 timer. Avspaseres time for time av arbeidsplanfestet tid (ikke årsrammetimer). 19

20 Overtid/merarbeid: (3,5-0,5) timer = 3,0 timer. Overtidskompensasjon i heltid: Årslønn/1850 1,5 3. Hvis 3 timer heller avspaseres av arbeidsplanfestet tid (ikke årsrammetimer), så skal overtidstillegget utbetales (årslønn/1850 0,5 3). Mertidskompensasjon i deltid: Årslønn/1950 3, evt avspasere 3 timer av arbeidsplanfestet tid (ikke årsrammetimer). (Har ikke passert 9 timer aktiv tjeneste noen av dagene og får derfor ikke overtidsgodtgjøring). I tillegg må det føres reiseregninger (kommunens reiseregulativ). V-19 Kompensasjoner for utenlandsreiser uten elever (for undervisningspersonalet) Se vedlegg 2. Dette gjelder også for alle tjenestereiser uten barn i SFO. På nettsiden til Utdanningsforbundet Bergen finner du et regneark som kan brukes i slike tilfeller. 20

21 Vedlegg 1: 21

22 Vedlegg 2: 22