FOR REALKOMPETANSEVURDERING AV VAKSNE I HORDALAND

Transkript

1 RUTINEHANDBOK FOR FOR REALKOMPETANSEVURDERING AV VAKSNE I HORDALAND

2 Innhald REALKOMPETANSE I HORDALAND Realkompetansesentra i Hordaland S:3 1. Kapittel. Lover og forskrifter...1:4 1.1 Opplæringslova...1:4 1.2 Forskrift til opplæringslova... 1:7 1.3 Grunnskoleopplæring for vaksne... 1:9 1.4 Avklåring av omgrep kring statusar i opplæringstiltak... 1: Vaksne minoritetsspråklege sine rettar... 1: Vaksne utan opplæringsrett i Hordaland... 1: Kartlegging av dokumentasjon m/fagkonsulent... 1: Kartlegging av dokumentasjon u/fagkonsulent*... 1: for kvar læreplan /( fag / modul /allmenne fag)... 1:12 2. Kapittel. Ansvarsfordeling og arbeidsoppgåver... 2: Ansvarsfordeling mellom offentlege instansar... 2: Andre instansar sine ansvarsområde... 2: Opplæringsavdelinga sitt ansvarsområde... 2: Realkompetansesentra sine geografiske ansvarsområde... 2: Koordinator og fagkonsulent sine arbeidsoppgåver... 2:18 3. Kapittel. Realkompetanseprosessen... 3: Oversikt over prosessen... 3: Informasjon og rettleiing... 3: Registrering i RealDOK... 3: Avklaring av omgrep i RealDOK... 3: Kartlegging og vurdering... 3: Godkjenning av utanlandske vitnemål og praksisattestar... 3: Autorisasjonsfag... 3: Yrkesfag med fag-/sveineprøve... 3: Yrkesprøving... 3: Klagerett og prosedyrar... 3: Innstilling og opptak til kurs... 3: Opplæringstiltak... 3: Vurdering i og etter opplæringstiltak og utskriving av kompetansebevis... 3: Refusjonskrav og liknande... 3:38 4. Kapittel. Kinkar og vedlegg... 4: Kontaktar, linkar og tilgjengeleg informasjonsmateriell... 4: Vedlegg til realkompetansekoordinatorane... 4:42 pwmk Side 1:

3 Innleiing. Rutinehandbok for realkompetansevurdering av vaksne er utarbeida som eit verktøy for realkompetansekoordinatorane ved dei 10 realkompetansesentra i Hordaland. Dette pregar innhaldet og oppbygginga av handboka. Det er likevel eit håp at handboka kan bli nytting for andre instansar også. Handboka er i hovudsak utarbeida våren Mange viktige problemstillingar og spørsmål har blitt avklart undervegs, men mange står nok framleis opne. Handboka er organisert som eit ringpermsystem med temasider som ein kan bytte ut etterkvart som endringar vert gjort. Det vil vere ei målsetting å få lagt handboka ut på internett ( så fort som mogleg. Oppdateringar vil da bli lagt ut her, og brukarar av handboka kan sjølv skrive ut nye sider. Mykje nyttig informasjon og reglar kunne vore samla inn frå andre instansar, men ein har i staden prøvd å lage ei liste over kontaktar, linkar og nyttig informasjonsmateriell på slutten av handboka. Reglar vedteke av andre instansar (t.d. Statens lånekasse) har ein bevisst ikkje teke med i handboka. Dette er reglar som kan endre seg utan vår medviten, og informasjon i handboka kan dermed bli feil. Om ikkje handboka svarar på alle spørsmål er det ei målsetting at det ikkje skal stå noko som er direkte feil her. Det vil derfor være til stor hjelp om vi får tilbakemelding frå alle brukarane av denne handboka dersom noko som står her er feil, eller det er anna nyttig informasjon som bør leggjast til Hanna Flydal Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga pwmk Side 1:

4 Realkompetansesentra i Hordaland Skole/avdeling Koordinator Adresse Tlf/faks Sotra Vidaregåande skule Robert Halleraker Bildøy, 5353 Straume Senter Dir. Fax Odda vidaregåande skule Terje S. Jacobsen Eidsmoen, 5750 Odda Knarvik vidaregåande skule Øivind H. Solheim Kvernhusmyrane 2, 5914 Isdalstø Åsane videregående skole Bengt Åge Bru Pb. 55, 5871 Bergen Bergen Katedralskole Hallgeir U. Hatlevik Kvinnherad vidaregåande skule Stord yrkesskule og tekniske fagskule Leif Jarle Kaldestad Turid Bjordal Kong Oscarsgt Bergen Senter Dir. Fax Senter Dir. Fax Senter Dir. Fax Senter Dir. Fax 5460 Husnes Senter Dir. Fax Pb Stord Senter Dir. Fax Torleif Kolstø Årstad videregående skole Torill Jordal Fjøsangervn Bergen Voss vidaregåande skule Ingrid Løbø Furevegen Voss Lønborg videregående skole Bente Gimmestad Hellebakken Bergen Senter Dir. Senter Dir. Fax Senter Dir. Fax Senter Dir. Fax pwmk Side 1:

5 1. Kapittel. Lover og forskrifter 1.1 Opplæringslova 4A-3. Rett til vidaregåande opplæring for vaksne Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne som er fødde før 1. januar Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod. Departementet gir nærare forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett. Vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Dette gjeld sjølv om dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter første leddet. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har dei vaksne rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Opplæringa er gratis. Fylkeskommunen kan påleggje vaksne som får vidaregåande opplæring, å halde seg med undervisningsmateriell og utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha, til eige bruk. Fylkeskommunen kan krevje betaling for utgifter til å kopiere slikt materiell. Departementet gir nærare forskrifter. Nytt 5 ledd, Ot.prp 25 ( ): Vaksne som har rett til vidaregåande opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin og til kompetansebevis. Personar som ikkje har rett til vidaregåande opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin om dei blir vist til dette av kommune, arbeidsmarknadsetaten eller trygdeetaten. Departementet kan gi nærare forskrifter. Nytt 6 ledd, Ot.prp 25 ( ): Fylkeskommunen skal gi kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på vidaregåande opplærings nivå. Departementet kan gi nærare forskrifter. Nokre kommentarar 1. ledd: Opplæringa skal byggje på den formal- og realkompetansen den enkelte vaksne har frå før, dvs. gi eit avkorta tilbod som gjer det mogleg å halde fram utdanninga frå det nivå der den vaksne står. Det er motiverande, ein sparer tid og det er billegare for både samfunnet og den enkelte. Opplæringa skal dessutan vere tilpassa behova hos den enkelte vaksne og vere slik organisert at det er mogleg med komprimert løp. Fleksibel og praktisk tilrettelegging av opplæringa er heilt vesentleg for å kunne tilby søkjaren vidaregåande opplæring på den studieretninga den vaksne har som førsteønske. For at retten skal bli interessant og reell for vaksne, bør dei få tilbod om opplæring som er spesielt organisert og lagd til rette. Dette hindrar ikkje at fylkeskommunen kan tilby plass i ordinær vidaregåande opplæring på same vilkår som for ungdom. 2. ledd: Dei vaksne skal ha rett til inntak anten til eitt av tre prioriterte grunnkurs i vidaregåande skule, til det høgaste prioriterte valet som fjernundervisning dersom dette er tilgjengeleg, eller førerett i forhold til andre vaksne på sitt høgaste prioriterte val året etter. Retten kan oppfyllast med meir skreddarsydde og rimelege løysingar enn vanleg skuleplass. For å få rett til å fullføre eit utdanningsløp som vaksen, er det ein føresetnad at ein også har søkt inntak som vaksen. pwmk Side 1:

6 5. ledd: Inneber at vaksne med rett til vidaregåande opplæring som søkjer arbeid, er likestilte med vaksne som søkjer vidare opplæring når det gjeld behov for vurdering og offentleg dokumentasjon av realkompetanse. Det skal dokumenterast kva ein person kan i forhold til gjeldande læreplanar, uavhengig av om dokumentasjonen skal nyttast til opptak i vidaregåande opplæring eller ved søkjing av arbeid. Fylkeskommunen skal også tilby realkompetansevurdering til personar som blir viste frå kommune, arbeidsmarknadsetaten (Aetat) eller trygdeetaten sjølv om dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring. Tilvisande instans dekkjer utgiftene til realkompetansevurderinga. 6. ledd: Fylkeskommunen har etter ei realkompetansevurdering plikt til å gi eit kompetansebevis til dei som blir vurdert. Kompetansebeviset skal gis på vidaregåande opplærings nivå. Sjå også Forskrift til opplæringslova 4-26 og 4-66 om avgrensinga av kompetansebevis i forhold til vitnemål og fag- /sveinebrev. Privatskular med eksamensrett vil ha høve til å utstede kompetansebevis, jf. Forskrift til opplæringslova 4-1 flg. Departementet er samde om at også vaksne som går på kurs som er særskilt tilrettelagde for denne gruppa, kan ha behov for spesialundervisning. Når departementet ikkje går inn for å lovfeste dette, er det grunngitt ut frå både praktisk og økonomiske forhold. Departementet viser også til at opplæringa skal vere tilpassa dei behov den enkelte vaksne har. 4A-4 Kommunen og fylkeskommunen si plikt til å sørgje for grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring for vaksne. For opplæring etter dette kapitlet gjeld 13-1 til 13-3a. Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studieforbund, fjernundervisningsinstitusjonar og andre som gir tilbod om grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring for å oppfylle plikta til å gi opplæring til vaksne. Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for at vaksne får dokumentert opplæringa som dei har gjennomført. Kommunen og fylkeskommunen skal leggje til rette for at vaksne som får opplæring etter dette kapitlet, får høve til å ta aktivt del i arbeidet med å fremje eit godt læringsmiljø og utdanningstilbod. Departementet gir nærare forskrifter om vurdering, om klage på vurdering, om eksamen og om dokumentasjon. (iverksatt 1. august 2000, endra 12. april 2002) 4A-5 Kompetansekrav for undervisningspersonell 10-1 med tilhøyrande forskrift gjeld tilsvarande for opplæring etter dette kapittelet. Departementet kan gi forskrifter om at ein likevel kan tilsetje personell utan formell pedagogisk kompetanse. For opplæring etter 4A-2 andre ledd gjeld ikkje 10-1 med tilhøyrande forskrift. Opplæringslova skal likevel skje under fagleg og pedagogisk rettleiing og ansvar. (Iverksatt 1. august 2000). 4A-6 Innhaldet i opplæringa Læreplanar etter 1-3, 2-3, 3-4 og 6-4 gjeld med dei tilpassingar som følgjer av dette kapitlet. (Iverksatt 1. august 2000). 4A-7 Skyss med meir Vaksne som ikkje har fullført grunnskulen og som bur meir enn fire kilometer frå skulen, har rett til gratis skyss når dei får grunnskuleopplæring etter dette kapitlet. Vaksne som på grunn av funksjonshemming, sjukdom eller skade har behov for det, har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda når dei får grunnskuleopplæring etter dette kapitlet. 7-4 gjeld tilsvarande. Kummunen skal innlosjere dei vaksne når dagleg skyss etter første og andre ledd ikkje er forsvarleg. Når det er nødvendig, gjeld tilsyn etter 7-1 fjerde leddet tilsvarande. Elles gjeld 13-4 tilsvarande for dei pliktene som følgjer av denne paragrafen. (Iverksatt 1. august 2002). Nokre kommentarar Vaksne som er tekne inn til vanleg vidaregåande opplæring, har rett til gratis skyss på linje med andre elevar, medan vaksne som er tatt inn til vidaregåande opplæring, særskilt tilrettelagd for vaksne, ikkje har rett til skyss. Vaksne må ha elevbevis for å få gratis skyss. pwmk Side 1:

7 4A-8 Rådgiving Vaksne med rett til opplæring etter 4A-1 og 4A-2 har rett til rådgjeving for å kartleggje kva tilbod den vaksne har behov for. (Iverksatt 1. august 2002). 4A-9 Bortvisning Når ein elev eller deltakar vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skulen, eller når ein elev eller deltakar alvorleg forsømmer pliktene sine, kan kommunen/fylkeskommunen vise eleven/deltakaren bort frå resten av det kurset eleven/deltakaren er teken inn på. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av kurset kan fylkeskommunen også vedta at eleven/deltakaren skal misse retten til vidaregåande opplæring etter 4A-3. Kommunen /fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skulen å gjere vedtak etter denne paragrafen om bortvising eller tap av retten til opplæring. Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. (Iverksatt 1. august 2000). 4A-10 Tilsyn, kontroll og klage 14-1, 15-1 første leddet og 15-2 gjeld også for opplæring etter dette kapitlet. (Iverksatt 1. august 2000) Nokre kommentarar Når det gjeld vidaregåande opplæring for vaksne, kan det klagast til departementet på enkeltvedtak om inntak, spesialundervisning og tap av rett til vidaregåande opplæring. Etter opplæringslova 14-1 fører departementet (delegert til statens utdanningskontor) tilsyn med kommunane og fylkeskommunane, og kan mellom anna gi pålegg om å rette på forhold som er i strid med opplæringslova med forskrift. 4A-11 Forsøk 1-4 gjeld tilsvarande for opplæring etter dette kapitlet. (Iverksatt 1. august 2000). Paragrafer det er vist til i lova sitt kapittel 4A finn ein til dømes i Øystein Stette (red) sin brosjyre Rettigheter for vaksne etter opplæringslova 2002 (s ), utgitt av Pedlex Skoleinformasjon i pwmk Side 1:

8 1.2 Forskrift til opplæringslova 4-1 Rett til vurdering Elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring og i private vidaregåande skular godkjende etter privatskulelova 3 bokstav a, c og d, har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Det same gjeld privatistar og praksiskandidatar. Fylkeskommunen og dei private skolane har ansvar for at rettane til elevane, lærlingane og lærekandidatane blir oppfylte. For vaksne i opplæring organisert for dei, gjeld reglane i uttømmande. For vaksne som føljer ordinær opplæring i vidaregåande skule, gjeld dei andre reglane om vurdering i kapittel 4. Særskilde reglar om opplæring organisert for vaksne 4-59 Standpunktkarakterar Vaksne som følgjer vidaregåande opplæring som fylkeskommunen har ansvaret for, har rett til standpunktkarakterar i dei modular eller fag dei følgjer og avsluttar opplæringa i. Vurderinga blir gitt med talkarakterar, jf Dersom den vaksne ønskjer det, kan fylkeskommunen tilby opplæring som blir avslutta med eksamen som privatist. Standpunktkarakterar skal gi uttrykk for i kva grad måla i læreplanane er nådde, jf 4-6 andre ledd og 4-7 første ledd. Fylkeskommunen har ansvaret for at standpunktkarakterar blir sette på forsvarleg grunnlag, jf 4-4 første og andre ledd. Dersom det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter, og årsaka er forhold hos den vaksne, kan den vaksne miste retten til å få standpunktkarakter. Fare for tap av retten til å få standpunktkarakter skal varslast utan ugrunna opphald etter at det er blitt klart at slik fare ligg føre Fritak for delar av fag Vaksne som følgjer opplæringstilbod organisert for dei, har rett til å bli fritekne for oppplæring og vurdering i den praktiske delen av faget kroppsøving. Elles gjeld 4-15 andre ledd Eksamen For vaksne gjeld same eksamensordninga som for elevar, sjå 4-8 og Fag-/sveineprøve og kompetanseprøve For vaksne gjeld reglane for fag-/sveineprøve i 4-8, 4-13 og og For vaksne gjeld reglane for kompetanseprøve i 4-39, Rett til dokumentasjon Vaksne som har gjennomgått vidaregåande opplæring etter opplæringslova, har rett til å få opplæringa dokumentert. Fylkeskommunen har ansvar for at vurderinga av realkompetansen blir gjort på forsvarleg grunnlag. Realkompetansen skal vurderast i forhold til læreplanen i faget. Vurderinga skal vise om realkompetansen er likeverdig med kompetanse oppnådd gjennom vidaregåande opplæring. Vurderinga skal vere godkjend/ikkje godkjend realkompetanse Vitnemål For å få utferda vitnemål må den vaksne ha bestått alle fag og eksamenar i medhald av læreplanen som kjem til uttrykk på vitnemålet. Godkjent realkompetanse er likeverdig med bestått. Fylkeskommunen utferdar vitnemål sjølv Fag- sveinebrev For å få utferda fag-/sveinebrev må fag-/sveineprøva vere bestått. pwmk Side 1:

9 For fag i den teoretiske delen av fag-/sveineprøva er godkjent realkompetanse likeverdig med bestått. Elles gjeld Kompetansebevis For vaksne som ikkje oppfyller vilkåra for å få utferda vitnemål eller fag-/sveinebrev, skal det utferdast kompetansebevis, jf. Forskrifta 4-26 andre ledd. Godkjend realkompetanse er likeverding med bestått. Fylkeskommunen utferdar kompetansebevis sjølv. 4-67Andre reglar Desse reglane gjeld også for opplæring organisert for vaksne så langt dei høver: (s.29) første ledd om karakterar i fag/kurs andre og sjette ledd om standpunktkarakterar i fag/kurs om vurdering av privatistar om rett til ny dokumentasjon første ledd om fritak frå kravet om felles allmenne fag for privatistar i yrkesfaglege studieretningar om føring av karakterar på vitnemålet om dokumentasjon for privatistar og praksiskandidatar om sensorar og prøvenemder om fusk og bortvising - Kapittel 5 om klage på vurdering. 6-27Kartlegging og vurdering av realkompetanse for vaksne med rett til vidaregåande opplæring Fylkeskommunen har plikt til å sørgje for at vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter 4A-3 får kartlagt og vurdert realkompetansen sin, slik at denne kompetansen kan danne grunnlag for søknad om inntak, jf. 6-10, 6-22 og Kartlegginga og vurderinga av realkompetansen skal oppsummerast skriftleg. Med realkompetanse er meint den formelle og uformelle kompetansen den vaksne har. Vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter 4A-3, skal til vanleg få tilbod om opplæring i samsvar med den sluttkompetansen dei ønskjer. I vurderinga skal det leggjast avgjerande vekt på kva moglegheiter den enkelte har for å oppnå yrkes- eller studiekompetanse. 6-28Inntak og rangering av vaksne med og utan rett til vidaregåande opplæring Vaksne kan søkje om inntak til ordinær opplæring i vidaregåande skule. Vaksne søkjarar skal da prioriterast etter ungdom med rett etter opplæringslova 3-1. Vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring går framfor søkjarar utan rett. I tilfelle fylkeskommunen har oppretta eit kurs med eit avgrensa tal på plassar, skal plassane tildelast søkjarar med rett etter tidspunkt for registrering av søknaden. Dette gjeld både inntak til enkelte opplæringstilbod organisert for vaksne og inntak til ordinær opplæring i vidaregåande skule.( ) Dersom det er fleire søkjarar utan rett enn det er ledige plassar, skal dei som ikkje tidlegare har fullført vidaregåande opplæring gå framfor søkjarar med fullført studie- eller yrkeskompetanse. Dei vaksne innanfor desse to gruppene skal få tilbod etter kvart som søknadene blir registrerte i fylkeskommunen. Paragrafer det er vist til i forskrifta sitt kapittel 3 og 4 finn ein til dømes i Øystein Stette (red) sin brosjyre Rettigheter for vaksne etter opplæringslova 2002 (s ), utgitt av Pedlex Skoleinformasjon i pwmk Side 1:

10 1.3 Grunnskoleopplæring for vaksne REALKOMPETANSE I HORDALAND 4A-1 Retten til grunnskoleopplæring for vaksne. Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte. Opplæringa og undervisningsmateriellet er gratis. (iverksatt 1. august 2002) Nokre kommentarar Retten omfattar vaksne som på grunn av sjukdom eller skade har behov for fornya grunnskoleopplæring, vaksne som har fått mangelfullt grunnskuletilbod og vaksne som har særleg behov for å utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik. Dei fem faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskule er norsk, engelsk og matematikk, og i tillegg to av faga natur og miljøfag, samfunnsfag og kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Opplæringa skal tilpassast den situasjon den vaksne står i; det gjeld både omfang, lengde og tidspunkt for undervisninga. Som hovudregel skal ein bruke komprimert løp; vaksne skal ikkje plasserast i ordinære klassar saman med barn og unge. Nærskuleprinsippet i opplæringslova 8-1 skal ikkje gjelde for grunnskuleopplæring for vaksne. Kommunen får såleis stor fridom til å organisere tilbodet. Sjølv om det eksisterer ein individuell rett til grunnskoleopplæring, må det offentlege ha rimeleg tid til å planleggje, leggje til rette og iverksetje tilbodet. Dette inneber at søkjarar, etter omstenda, må akseptere at det kan ta ei viss tid før eit tilbod blir etablert. 4A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning. Vaksne som har særleg behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring. For opplæring etter denne paragrafen gjeld 5-1 tredje leddet bortsett frå siste punktum, og 5-3, 5-4, 5-5, 5-6 tilsvarande (iverksatt 1. august 2002) Nokre kommentarar Desse vaksne har mellom anna rett til ekstra ressursinnsats, og elles skal sakshandsamingsreglane for spesialundervisning følgjast noko som mellom anna inneber krav om sakkunnig vurdering og individuell opplæringsplan. Kommunen har elles den same fridom til å organisere tilbodet som for den vanlege opplæringa for vaksne. Tilgjengeleg informasjonsmateriell Vox har lansert brosjyren Ny sjanse voksnes rett til utdanning på engelsk, urdu, somali, vietnamesisk og samisk. Brosjyrar kan bestillast frå Vox på telefon , faks eller e-post vox@vox.no Brosjyren har publikasjonsnummer F-4131 med etterfølgjande forbokstav for det aktuelle språket, til dømes F-4131SA for samisk. Brosjyren føreligg også på bokmål og nynorsk. pwmk Side 1:

11 1.4 Avklåring av omgrep kring statusar i opplæringstiltak Forskrift til opplæringslova 4-3 Elev er etter reglane i dette kapitlet ein som er teken inn i den vidaregåande skulen, og som har teke imot plassen. Ein elev kan vere heilkurselev eller delkurselev. Privatist er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til eksamen utan å være elev. Førstegangsprivatist er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til eksamen utan å vere elev og som ikkje har karakter i faget korkje som elev eller privatist. Lærling er ein som har skrive lærekontrakt med sikte på fag- eller sveineprøve i fag som har læretid i bedrift (jf. Forskrift til opplæringslova 3-1 og Opplæringslova 4-1). Lærekandidat er ein som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve (jf. Opplæringslova 4-1). Praksiskandidat er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til fag- eller sveineprøve etter Opplæringslova 3-5 utan å vere elev eller lærling. (Opplæringslova 3-5) Det er mogleg å ta fageller sveineprøve på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25% lengre enn den fastsette læretida. Fylkeskommunen ved Yrkesopplæringsnemnda avgjer om den praksisen kandidaten viser til, kan godkjennast, og kan i særlege tilfelle godkjenne kortare praksis. Realkompetansekandidat eksisterer ikkje i lovverket. Under opplæring er vaksne anten elev eller privatist. Privatist skal opp til eksamen i heile faget (ikkje modular), elev kan trekkast ut til eksamen i heile fag (norsk etc.). Vaksne som følgjer vidaregåande opplæring som fylkeskommunen har ansvaret for, har rett til standpunktkarakterar i dei modular eller fag dei følgjer og avsluttar opplæringa i. Dersom faglærar ikkje har grunnlag for å setje ein talkarakter kan ein nytta vurderinga godkjent/ikkje godkjent. Ein ny realkompetansevurdering etter opplæringstiltak skal som hovudregel ikkje nyttast som vurderingsmetode. Ein kan nytte ny realkompetansevurdering som vurderingsmetode for vaksne som følgjer individuelle opplæringstiltak, t.d. nettundervisning og individuelle rettleiing. Delkurselev: Følgjer undervisning i eitt eller fleire fag ved ein skule. Har elevstatus med pliktar og rettar (rett til standpunktkarakter, oppmøteplikt etc.) Det er opp til skulen å ta inn delkurselevar. Hospitant: Følgjer undervisning i eitt eller fleire fag ved ein skule. Har ikkje elevstatus, og dermed ingen rettar og pliktar. Det er opp til skulen å ta inn hospitantar. pwmk Side 1:

12 1.5 Vaksne minoritetsspråklege sine rettar Minoritetsspråkleg er personar som ikkje har eitt av dei skandinaviske språka som sitt morsmål/førstespråk. Dette gjeld enten personen er norsk statsborgar eller ikkje. Ordinært inntak: Søknad om inntak som minoritetsspråkleg må gjerast på eige skjema, til inntakskontoret for vidaregåande skule. Søknadsfristen er 1. mars. Flyktningar og asylsøkjarar må ha gyldig opphaldsløyve. Det er same krav til minoritetsspråklege søkjarar og norskspråklege søkjarar ved inntak til den vidaregåande skulen. For å bli tatt inn i den vidaregåande skulen, må ein søkjar ha gjennomgått 10-årig grunnskole, eller ha utdanning frå heimlandet tilsvarande norsk grunnskule. Søkjarar som ikkje fyller desse vilkåra må tilegne seg det faglege nivået som trengs før dei søker vidaregåande skule. Det er kommunen sitt ansvar å sørgje for grunnskuleopplæring. I Bergen finn slik opplæring stad ved Gimle skole og Nygård skole. Vaksne minoritetsspråklege som ønskjer å søkje ordinært inntak til vidaregåande skule i Noreg, og som har vidaregåande skule frå heimlandet, samt eventuelt yrkeserfaring, må få vurdert sin kompetanse ved eit Realkompetansesenter før innsending av søknad. Minoritetsspråklege søkjarar må fylle ut ordinært søknadsskjema, samt eige skjema for minoritetsspråklege. Ta kontakt med Inntakskontoret for tilsending av skjema eller for meir informasjon. Vaksne minoritetsspråklege: Dei same lover og reglar gjeld for vaksne minoritetsspråklege som for vaksne norskspråklege. Vaksne minoritetsspråklege må ha lovleg opphaldsløyve i Noreg for å ha rett til realkompetansevurdering og vidaregåande opplæring etter 4A-3. Dersom den vaksne har høgskule eller universitetsutdanning frå heimlandet, eller har utdanning frå eit anna land som er godkjent for opptak til høgskule og universitet i Noreg (Rundskriv F ), har personen ikkje opplæringsrett etter 4A-3. Minoritetsspråklege fødde etter har ungdomsrett frå det året dei er kvalifisert for vidaregåande skule i Noreg. Altså frå det året dei har fullført grunnskule (10 år) frå Noreg eller anna land. Dersom dei vel å gå på eit innføringskurs for minoritetsspråklege brukar dei ikkje av den tre-årige retten sin, men dersom dei går GK Helse- og sosialfag eller allmenne fag for minoritetsspråklege bruker dei av retten sin. Elles betyr det at minoritetsspråklege fødde etter ikkje har rett til gratis realkompetansevurdering. 4A-3 seier at vaksne må har fullført grunnskulen eller tilsvarande for å ha rett til vidaregåande opplæring. Dette gjeld også for minoritetsspråklege. Dersom dei ikkje har grunnskule frå Noreg, eller ikkje kan dokumentere utdanning frå heimlandet tilsvarande 10 års norsk grunnskule, kan realkompetansesenteret krevja at den vaksne sin bustadkommune vurderar og dokumenterar kunnskap på nivå med norsk grunnskule. Dersom den vaksne kan dokumentera påbegynt eller fullført vidaregåande utdanning frå heimlandet, kan realkompetansesenteret rekne med at personen også har fullført grunnskuleopplæring i heimlandet. Det vert ikkje stilt krav om norskkunnskapar ved ei realkompetansevurdering, mellom anna av di dokumentering av kompetanse gjennom ei realkompetansevurdering kan vere ei moglegheit for å integrerast i det norske samfunnet via utdanning og jobb. Koordinator må vurdere om det må brukast tolk eller lengre tid på sjølve kartlegginga. Bruk av tolk eller utvida tid til kartlegging må avklarast med Opplæringsavdelinga på førehand. Det vert stilt krav til norskkunnskapar før inntak til vaksenopplæringstiltak. Den vaksne må kunne følgje undervisninga på norsk. Det er kommunane som har ansvaret for norskopplæringa for minoritetsspråklege. Det kan vere aktuelt å stille krav om at dei har fullført den norskundervisninga dei har rett på, eventuelt bestått Bergenstesten. pwmk Side 1:

13 1.6 Vaksne utan opplæringsrett i Hordaland Alders- og utdanningsbasert avgrensing av retten Vaksne fødde før som tidlegare har fullført vidaregåande opplæring (studie- eller yrkeskompetanse) har ikkje rett til å få gratis realkompetansevurdering og vidaregåande opplæring. Vaksne som er fødde etter , enten dei har fullført vidaregåande opplæring eller ikkje, har etter loven ikkje opplæringsrett. Desse har hatt Ungdomsrett etter Reform 94. Utdannings- og forskingsdepartementet har munnleg formidla at vaksne fødde etter som ikkje har fullført vidaregåande opplæring kan betale for realkompetansevurdering, men eit tilbod om vidaregåande opplæring skal vere gratis. Ved inntak til vaksenopplæring kan dei prioriterast etter vaksne med opplæringsrett etter 4A-3. I ordinært inntak har dei ingen rett, da denne gruppa etter lova ikkje har Vaksenrett og har brukt opp tida til å ta ut sin Ungdomsrett. Geografisk avgrensing av retten Vaksne sin rett til realkompetansevurdering og opplæring følgjar same geografiske grenser som opplæringsretten til ungdom; altså må ein vere folkeregistrert i Hordaland for å ha rett i fylket. Vaksne frå andre fylke må sjølv avklåre finansiering av realkompetansevurdering og opplæring i Hordaland med sitt heimfylke. Elles må den vaksne betale for realkompetansevurdering og opplæring i Hordaland. Betaling for realkompetansevurdering 4A-3, 5 ledd (Ot.prp. 25) gjer alle rett til realkompetansevurdering, uavhengig av om resultatet skal brukast til inntak til opplæring, søknad om arbeid eller lønnskrav. Vaksne utan rett skal visast til realkompetansevurdering frå Aetat, Trygdeetat, kommune, arbeidsgjevar eller liknande. Tilvisande instans skal dekkje kostnadane for realkompetansevurderinga. Eige prissystem føreligg, og gjeld tilvisande instans og vaksne utan rett som betalar sjølv. Teneste Beløp til Skole/senter Lønn til Fagkonsulent Total pris Realkompetansevurdering Fag / moduler /allmennfag** 1-7 timer 1000,- 750,- 1750,- Fag / moduler /allmennfag** 8-15 timer 1000,- 1000,- 2000,- GK (16-22 timer)*** 1000,- 1250,- 2250,- VK-I, VK-II (23-31 timer)*** 1000,- 1500,- 2500, Kartlegging av dokumentasjon m/fagkonsulent 500,- 250,- 750,- For kvar læreplan (/ fag / modul / allmenne fag) (enkeltvedtak) Kartlegging av dokumentasjon u/fagkonsulent* 500,- 500, for kvar læreplan /( fag / modul /allmenne fag) *Kartlegging: gjennomgang av kandidaten sine papir og ønskja sluttkompetanse, oppsett av CV. Anbefaling om realkompetansevurdering eller kurs (privat/offentleg). Beløpet (500,-) trekkast frå prisen til senteret dersom den vaksne etter ei slik kartlegging ønskjer ordinær realkompetansevurdering. NB! Generell informasjon på telefon/ved oppmøte skal det ikkje takast betalt for, jf. informasjons plikt. pwmk Side 1:

14 **Rabattordningar for fleire/alle fag: Halv betaling til sentre for kvart fag frå fag 2 og oppover. ***Redusert avlønning av fagkonsulent når kartlegginga tar mindre enn 1 ½ time (GK: 750,-/VK I/II: 1000,-). Vaksne med rett til vidaregåande opplæring, skal prioriterast, og handsamast innan for den ressurs koordinator har fått frå Opplæringsavdelinga. Vaksne utan rett til vidaregåande opplæring skal handsamast utanfor denne resursen, og vert rekna som del av skulen sin oppdragsverksemd. Senter/skule må sjølv fakturere den vaksne. Realkompetansesentra får ikkje refusjon frå fylkeskommunen for realkompetansevurdering av vaksne utan rett. Betalinga frå tilvisande instans/vaksen utan rett skal dekke senteret sine utgifter til fagkonsulent (definert del av prisen), koordinator si arbeidstid med den vaksne, telefon, post og liknande. Vaksne bør som hovudregel betale til senteret sjølve, også dersom dei vert vist til realkompetansevurdering av ei anna instans. Eventuell refusjon er ein avtale mellom den vaksne og tilvisande instans, t.d. Aetat/bedrift. Senteret kan unntaksvis inngå avtaler om direkte betaling med aktuelle instansar, t.d. ved realkompetansevurdering av mange vaksne frå ei bedrift. Handsaming av vaksne utan rett er rekna som oppdragsverksemd ved skulen. Skulen har ansvar for eigne rutinar kring innbetaling og liknande. Betaling for opplæringstiltak Dersom ein vaksen utan rett er i tiltak finansiert av Aetat, Trygdeetaten eller liknande, t.d. yrkesretta attføring eller omskolering, eller vaksne er i jobb der arbeidsgjevar ønskjer at kandidaten får fullført ein vidaregåande opplæring, kan ein be desse aktørane om å betale for eventuelle opplæringstiltak. Vaksne utan opplæringsrett har ikkje rett på gratis opplæring frå fylkeskommunen. Dersom dei ønskjer eit opplæringstilbod frå fylkeskommunen framfor å gå til private aktørar, skal dei innstillast til fylkeskommunen saman med vaksen med rett. Dei vaksne utan opplæringsrett vil da få tilbod om opplæring dersom det er ledige plassar etter at vaksne med opplæringsrett har fått eit tilbod. Det er ikkje avklårt om vaksne utan opplæringsrett skal betale for fylkeskommunale opplæringstilbod. Vaksne fødde etter som ikkje har fullført vidaregåande opplæring skal ikkje sjølv betale for slik opplæring. Opplæringa skal anten vere gratis eller tilvisande instans skal betale. Inntak og rangering til opplæringstiltak I Forskrift til opplæringslova 6-28 står det vaksne søkjarar skal primært takast inn til opplæringstilbod som er organiserte for vaksne. (...) Vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring går framfor søkjarar utan rett. (...) Dersom det er fleire søkjarar utan rett enn det er ledige plassar, skal dei som ikkje tidlegare har fullført vidaregåande opplæring gå framfor søkjarar med fullført studie- eller yrkeskompetanse. Vaksne utan rett som ønskjer plass i opplæringstiltak utan elevstatus, kan etter søknad få hospitantplass i opplæringstiltak utan å gjennomgå realkompetansevurdering på førehand. Desse vert å rekna som privatistar, og må sjølv melde seg opp til privatisteksamen. Den vaksne må vende seg til skulen som held det aktuelle kurset, og skulen gjer sjølv avgjer om ta inn hospitantar eller ikkje. pwmk Side 1:

15 2. Kapittel. Ansvarsfordeling og arbeidsoppgåver 2.1 Ansvarsfordeling mellom offentlege instansar Kilde: Ot.prp. nr.25 ( ) Administrative konsekvensar ( ) Fylkeskommunen, Aetat, kommunane og trygdeetaten må samarbeide slik at ansvaret i høve til den enkelte brukar før og etter ei vurdering av realkompetanse er tydeleg. Fylkeskommunen skal følgje opp dei som har rett til vidaregåande opplæring. Aetat følgjer opp registrerte arbeidssøkjarar utan rett til vidaregåande opplæring. Kommunen følgjer opp flyktningar i introduksjonsprogram og trygdeetaten følgjer opp sine brukarar. Det er ikkje eintydig gitt kven som har ansvaret for oppføling av den enkelte etter ei realkompetansevurdering. Fylkeskommunen har ei generell plikt til å tilby opplæring til dei som treng dette, jf. Opplæringslova 13-3 og 4A-3, medan dei enkelte instansar har eit brukaroppfølgingsansvar ovanfor sine grupper som går fram av dei respektive regelverk. I samband med dette lovforslaget ønskjer derfor departementet å presisere at det vil bli lagt til grunn at den instansen som i utgangspunktet har ansvar for å finansiere realkompetansevurdering for ein brukar også vil ha ansvaret for å sikre ei høveleg oppfølging av brukaren. Ordninga med realkompetansevurdering baserer seg på forsvarleg utøving av fagleg skjøn, og val av metode for vurdering av realkompetanse for den einskilde må skje på det grunnlaget. Departementet er klår over at det ligg utfordringar her og vil følgje med i korleis ordninga blir praktisert. Med omsyn til innvandrarar ser departementet det som viktig at ikkje ordninga verkar ekskluderande. Føremålet med ordninga er å framheve kva den einskilde faktisk kan heller enn å ha hovudfokus på kva personen ikkje kan. Likevel vil det kunne bli avdekkja læringsbehov realtert til særskilte norske forhold. Departementet forventar at dei involverte instansane i slike tilfelle vil samarbeide nært om å finne gode løysingar for å tette kompetansegap, men vil samstundes understreke at hovudansvaret ligg hjå den instansen som har vist ein person til realkompetansevurdering. Dette ansvaret gjeld også oppfølging i etterkant av vurderinga. Økonomiske konsekvensar (pkt ) Fylkeskommunen skal dekke vurderinga av realkompetanse til personar med rett til vidaregåande opplæring. Aetat og kommunen skal dekke vurderinga for respektive registrerte arbeidssøkarar og nyleg komne innvandrarar 1. Fylkeskommunen har ansvar for den faglege standarden på realkompetanse vurderinga for alle som gjennomgår ei realkompetansevurdering, og for å gi kompetansebevis. I tråd med Rikstrygdeverket sitt forslag, vil fylkeskommunen også få ansvaret for å vurdere realkompetanse til personar som trygdeetaten viser vidare. Trygdeetaten dekkjer kostnadene knytt til vurderinga på same viset som Aetat og kommunen. Kostnadsansalget på kr ,- per yrkesprøving baserar seg på erfaring frå to omfattande prosjekt innan Realkompetanseprosjektet, og departementet vil difor framleis leggje anslaget til grunn Når det gjeld spørsmål om høve till fleire realkompetansevurderingar for den same personen, bør dei som alt har nytta retten til vidaregåande opplæring etter departementet sin vurdering ikkje få ein ny rett. Personar vil derimot kunne bli vist til ei ny vurdering av realkompetansen sin dersom Aetat, trygdeetaten eller kommunen finn det tenleg. 1 Med nyleg komne innvandrarar meinast innvandrarar som har rett på eit kommunalt introduksjonsprogram : ny lov gjer innvandrarar rett på eit kommunalt introduksjonsprogram. Dette skal dei få innan to år etter at dei har komne til kommunen, og det skal vare i to år. pwmk Side 2:

16 2.2 Andre instansar sine ansvarsområde Forsknings- og undervisningsdepartementet (UFD) UFD er i hovudsak sekretariat for den politiske leiinga og arbeider med overordna rammer og prioriteringar innan den nasjonale utdanningspolitikken, mens det operative ansvaret for utviklingstiltak og prosjekt skal samlast i Læringssenteret. UFD sine arbeidsoppgåver er mellom anna grunnskuleopplæring, skulefritidsordning, vidaregåande skule, høgare utdanning, statens lånekasse, vaksenopplæring og livslang læring, forsking, osb. Departementet er organisert i fleire avdelingar. Avdeling for kompetanse og arbeidsliv har mellom anna som oppgåve å gjennomføre Kompetansereforma, og å leggje tilrette for at den vaksne delen av befolkninga kan styrke sin kompetanse. Avdelinga koordinerer vaksenopplæringa på ulike utdanningsnivå i samarbeid med offentlege og private institusjonar, organisasjonar og partane i arbeidslivet. I tillegg har avdelinga forvaltningsansvar for ei rekke statlege etatar, institusjonar og tilskotsordningar, t.d. Dokumentasjon av vaksenopplæringsfeltet, Voksenopplæringsinstituttet (Vox), Læringssenteret osb. Læringssenteret (LS) Læringssenteret skal vere eit nasjonalt kompetansesenter for heile utdanningssektoren, og har grunnskule og vidaregåande opplæring som prioriterte oppgåver, men LS har også oppgåver innanfor vaksenopplæring. LS skal mellom anna ta seg av sentrale utviklings- og informasjonsoppgåver overfor departement, kommunar, fylkeskommunar, skolar og lærebedrifter. Læringssenteret har ansvar når det gjeld å definera kva som er gyldig føring av vitnemål og kompetansebevis Fylkesmannen, Utdanningsavdelinga Fylkesmannen er bindeledd mellom departementet og den offentlege utdanningssektoren i kommunar og fylkeskommunen. Fylkesmannen skal bidra til å koordinera offentleg utdanningsverksemd på tvers av utdanningsområda, og skal også ivareta oppgåver overfor private skular, studieorganisasjonar og folkehøgskular. Fylkesmannen har eit særleg ansvar for å bidra til heilskapstenking og koordinering på tvers av utdanningsnivåa. Fylkesmannen skal sjå til at rettar og rettstryggleiken til elevar, føresette, lærlingar og vaksenopplæringsdeltakarar vert ivaretekne. Alle kan venda seg til fylkesmannen når dei treng hjelp (frå heimesida til Fylkesmannen si utdanningsavdeling). Voksenopplæringsinstituttet (Vox) Utdannings- og forskingsdepartementet er eigar av Vox, som er organisert med eige styre. Instituttet er eit nasjonalt senter for vaksne sin opplæring. Dei er mellom anna eit kompetansesenter for dei som driv med vaksenopplæring, bedrifter som ønskjer å styrke kompetansen på arbeidsplassen og utdanningssøkjande vaksne, og driv forsking, mellom anna læringsprosessar hos vaksne. Vox drifter kompetanseutviklingsprogrammet (KUP), som gir økonomisk støtte til bedrifter som ønskjer å oppgradere sin kompetanse. Vox informerar om vaksne sin rett og moglegheit til vidareutdanning. Ein finn informasjon på eller ein kan ringe (grøn line). FUD har delegert ansvaret for etableringa og vidareutviklinga av eit nasjonalt system for dokumentasjon og vedsetting av realkompetanse til Vox. Dette skal skje i eit tett samarbeid med partane i arbeidslivet og med dei andre aktørane. Finansiering av det vidare utviklingsarbeidet vil bli kanalisert gjennom Vox. Med omsyn til Realkompetansereforma og vidaregåande opplæring for vaksne vil Vox oppretthalde nettverkssamarbeidet med fylkeskommunane. Dei vil arrangere nettverksmøte ca. 4 gongar i året der ein representant med ansvar for vaksenopplæring eller realkompetansevurdering frå kvar fylkeskommune deltek. Det vert også sett ned ei arbeidsgruppe som skal sjå på Opplæringslova sin funksjon i forhold til vaksne, om dei endringane som er gjort dei siste åra er tilstrekkelig for å ivareta vaksne sin kompetanse i forhold til vidaregåande opplæring, eller om det er behov for ytterlegare endringar. pwmk Side 2:

17 2.3 Opplæringsavdelinga sitt ansvarsområde Opplæringsavdelinga Koordinering av verksemda ved realkompetansesentra i fylket. Formidling av informasjon til/mellom Realkompetansesentra. Formidling og avklåring av problemstillingar til Utdannings- og forskingsdepartementet, Læringssenter, VOX, Fylkesmannens utdanningsavdeling, Statens autorisasjonskontor etc. Rapportering til fylkespolitikarane, Læringssenteret etc. Opplæringsavdelinga har tilgang til RealDok for alle sentra, og kan dermed lage rapportar som inkluderer heile fylket. Samordning av opplæringsbehov i fylket: Fire gongar i året skal realkompetansesentra melde inn det registrerte opplæringsbehovet til Opplæringsavdelinga. Avdelinga lagar ei samordna oversikt over opplæringsbehovet i heile fylket og vurderar igangsetjing av kurs og individuelle tiltak. Bestilling av kurs hos skulane: Opplæringsavdelinga bestiller kurs hos aktørar (t.d. vidaregåande skule, AOF etc.) der det er formålsteneleg å halde kurs (geografisk samordning). Prisen skulane får for å halde kurs varierar med kurset sitt timetal (700kr. timen). Kurset sitt timetal varierar med storleiken på dei ulike faga. Det vil bli utvikla ei felles plan over timetal på kurs i ulike fag. Økonomi: Opplæringsavdelinga utarbeidar samla budsjett for realkompetansevurdering og vaksenopplæring i fylket. Vidare skal avdelinga betale ut refusjon for realkompetansevurdering av vaksne med opplæringsrett fire gongar i året (1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember), og overføringar til skular som har kurs for vaksne. Fagopplæringskontoret Fagopplæringskontoret er sekretariat for Yrkesopplæringsnemnda i Hordaland, og arbeider etter retningsliner frå nemnda og andre styringsdokument (Opplæringslov, Læreplan, Rundskriv, div. vedtak, historisk praksis). Arbeidsoppgåvene deira er mellom anna å godkjenne lærebedrifter, formidle lærlingar til bedrifter osb. Med omsyn til vaksne som vert realkompetansevurdert har fagopplæringskontoret ansvar for godkjenning av praksis (praksiskandidatar) og eventuelt formidling til bedrifter, skriving av lærekontrakt mellom den vaksne og den aktuelle bedrifta. Fagopplæringskontoret handhevar dei ulike krava til teori og praksis innan yrkesfaga med fag-/sveineprøve, definert i diverse styringsdokument. Dersom ein skal søkje dispensasjon for teori eller praksiskrav skal slik søknad sendast til Fagopplæringskontoret. Dei vil formidle saka vidare til Yrkesopplæringsnemnda. Vidare har fagopplæringskontoret ansvaret for organiseringa av vurderingsmetoden Yrkesprøving. Hausten 2003 vil Fagopplæringskontoret arrangere eit kurs for koordinatorane som skal gjere dei i stand til å gje vaksne/bedrifter retningsliner for kva opplysningar som skal vere med i ein attest og vurdere t.d. praksiskandidatar sin praksis opp mot krava om mellom anna lengde og innhald. pwmk Side 2:

18 2.4 Realkompetansesentra sine geografiske ansvarsområde Bergen sentrum yrkesfag: Årstad vidaregåande skule Os, Bergen sentrum, Bergen-sør Bergen sentrum allmenne fag: Bergen Katedralskole Os, Bergen sentrum, Bergen-sør/vest/nord Bergen sentrum hjelpepleie: Lønborg videregående skole Os, Bergen sentrum, Bergen sør/vest/nord Bergen Nord: Åsane videregående skole Bergen-nord, Arna, Samnanger, Osterøy Bergen Vest: Sotra vidaregåande skole Øygarden, Fjell, Sund, Askøy, Bergen vest for Laksevåg Husnes: Kvinnherad vidaregåande skule Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Etne Voss: Voss vidaregåande skule Voss, Ulvik, Granvin, Eidfjord, Vaksdal, Kvam, Stord: Stord yrkesskule og tekniske fagskule Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Austevoll Odda: Odda vidaregåande skule Odda, Ullensvang, Jondal, Kvam (brukaren vel) Nordhordland: Knarvik vidaregåande skule Austrheim, Radøy, Meland, Lindås, Masfjorden, Modalen, Fedje For koordinatorane ved nokre av sentra kan det vere aktuelt med reisedagar til andre skular for at vaksne skal få rettleiing og realkompetansevurdering ved næraste skule. pwmk Side 2:

19 2.5 Koordinator og fagkonsulent sine arbeidsoppgåver Koordinator Sjå Realkompetanseprosessen, punkta Informasjon og rettleiing, Registrering i RealDOK, Kartlegging og vurdering, Klagerett og prosedyrar, Innstilling og opptak til kurs, Opplæringstiltak, Vurdering i og etter opplæringstiltak og utskriving av kompetansebevis. Fagkonsulent Koordinator kan vere fagkonsulent i dei faga han/ho har fagkompetanse i, men det er mest ønskjeleg at ein brukar andre enn koordinator til dette. Ein fagkonsulent skal ha fagkompetanse (faglærar) i det faget han/ho skal kartleggje og vurdere. Det kan også hentast inn personar med fagkompetanse utanfor skulen, t.d. frå ei bedrift. Som hovudregel skal personar ha delteke på eit kurs før dei kan brukast som fagkonsulentar. Kurs vert arrangert av Opplæringsavdelinga ein til to gonger i året. Fag- konsulenten er ansvarleg for kartlegginga og den faglege vurderinga av den vaksne. I hovudsak skal kartlegginga av den vaksne sin kompetanse gå føre seg som ein samtale mellom fagkonsulent og den vaksne, kring læreplanen i det aktuelle faget. Kartlegginga skal så langt som råd er, unngå å ha form som ein prøve. Fagkonsulenten sine oppgåver kan delast i tre fasar: Fase 1. Førearbeid: Fagkonsulenten blir engasjert av ein koordinator frå eitt av dei 10 realkompetansesentra til å kartlegge ein kandidat. Fagkonsulenten får tilsendt ein kompetanseoversikt i form av kandidaten sin CV. Denne vil gje ei oversikt over kandidaten sin formelle og uformelle kompetanse frå skolegang, arbeidslivserfaring, kurs osb. I tillegg vil kandidaten sitt ønskje om sluttkompetanse bli formidla til fagkonsulenten. Kompetanseoversikten skal gje fagkonsulenten innsyn i kandidaten sin historie, og gje grunnlag for tilrettelegging av kartleggingsprosessen. Ein må også vurdere om kandidaten skal prøvast i praktsike oppgåver på verkstad, laboratorium eller gjennomføre ulike øvingar det er krav om. Dette kan vere naudsynt i fag/hovudmoment der praktisk gjennomføring er vanskelig å utføre munnlig, t.d. sveising og bruk av instrument. Tidsbruk: ca. ½ time. Fase 2. Kartlegging av kandidaten: Fagkonsulenten har ein kort innleiande samtale om kva kandidaten har av ulik røynsle, arbeidslivserfaring, og liknande, for å danne seg eit meir dekkande bilde av kandidaten. Erfaringa seier at mange kandidatar undervurderar sin eigen kompetanse og det er viktig å skape ein trygg atmosfære for kandidaten. Fagkonsulenten skal deretter kartlegge kandidaten opp mot fagplanen sine mål og hovudmoment i RealDOK. Tidsbruk: ca. 3 timer, avhengig av storleiken på faget. Fase 3. Etterarbeid og vurdering av kandidaten: Fagkonsulenten skal i lag med koordinator vurdere fag og modular som kan godkjennast/ikkje godkjennast. Karakterforskriftene seier at ein for vurdering av realkompetanse skal bruke godkjent/ikkje godkjent som karakter. Dersom realkompetansen kan vurderast til karakteren 2 eller betre, skal kandidaten ha godkjent. Vurdering av realkompetanse er eit enkeltvedtak og kan derfor påklagast av kandidaten. Tidsbruk: ca. ½ time. Opplæringsavdelinga tek sikte på å halde kurs for fagkonsulentar to gongar i året, i byrjinga av februar og byrjinga av september. Ein vil då arrangere ein kurs dag for nye fagkonsulentar og ein dag for gamle fagkonsulentar. Kurset for nye fagkonsulentar tek sikte på å introdusere fagkonsulentane for innhaldet i kompetansereforma, sjølve prosessen med realkompetanse- vurderinga, og bruk av dataprogrammet RealDok. Kurset for gamle fagkonsulentar er eit oppfriskingskurs. Kurset er for fagkonsulentar som har vore på kurs tidlegare og som har gjennomført realkompetansevurderingar. Oppfriskningskurset tek sikte på raskt repetisjon av innhaldet i kompetansereforma, prosessen med realkompetansevurderinga og RealDok. Vidare vil erfaringsutveksling og spørsmål frå fagkonsulentane vere sentrale element. 3. Kapittel. Realkompetanseprosessen pwmk Side 3:

20 3.1 Oversikt over prosessen Henvendelse Informasjon og rettleiing Registrering: RealDOK Kartlegging og vurdering Innstilling Identifisert opplæringsbehov Sendast til Opplæringsavdelinga Opptak: Opplæringsavdelinga samordnar og sett i gang kurs/individuelle tiltak. Tiltak: Den vaksne får tilbod om opplæringstiltak. evt. avslag Vurdering etter opplæring: Standpunktkarakter el. Privatisteksamen (individuelle tiltak = RK-vurdering) Dokumentasjon CV, Kompetansebevis, Vitnemål pwmk Side 3: