L VERNA NR. 2. REOAKSJ~N OG EKSPE,DISJONr STAVANOER MUSEUM i:, --,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "L VERNA NR. 2. REOAKSJ~N OG EKSPE,DISJONr STAVANOER MUSEUM i:, --,"

Transkript

1 L VERNA 4 NR. 2 REOAKSJ~N OG EKSPE,DISJONr STAVANOER MUSEUM i:, --,

2 STERNA Bind 11, hefte 2 Juni 1972 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsrad INNHOLD Q). Skauli og J. E. Tangen: Rustsnipe, cn ny art for Norge 65 Wiiii Vader: Intertidal foraging and tidal fecding rhythni in a flock of starlings 6 9 Jon Suul: En orientering om Ornitologisk stasjon Tautra 71 Svein Haftorn: Oddinund Magnc Aune og Erling Bjorguni til minne Erling Stcnsrud: Hvitvinget svartternc, CI~iirlotrias ~ctrcoptrrtrs, en ny fugleart for Norge 8 0 E. Lennart Risberg: F5gclobservationcr i Varanger-området P. A. Lorentzen og P. K. Alniås: Spurvcugle-hekking ved Mosj~n i Nordland, 1967 og Oyvind Spj~tvoll: Ornitologiske observasjoncr i forbindclsc rncd ct kraftig snovxr i juni Odd Lltun: Nocn iakttagclscr otii Ikerriksc 105 Olav Sitvedt : Vcstvagoys fuglcfauna 109 Bdker og tidsskrifter 13 1 Sniåstykkcr 136 1:orside: Roltit (Eirt/r»tttias tttorittellrrs) pa reir. I:oco: Oyvind Spjptvoll.

3 RUSTSNIPE, EN NY ART FOR NORGE* Av Qyvirtd Skauli og Jan Erik Tangen Telemarkavdelingen av NOF arrangerte ekskursjon til Stråholmen ved Jomfruland den 5. september Deltakerne var delt i grupper, og en av disse med Øyvind Skauli som leder, oppdaget en vader som minnet meget om en brush~ne, men som var tydelig mindre. Fuglen furasjerte alene i noen oppkastede tangvolder på vestsiden av gys, den siden som vender mot Jomfruland. Fuglen var usedvanlig tillitsfull og lot seg studere på kort avstand, flere ganger på bare et par meters hold. Den var hele tiden aktivt matrgkende. Med dette korte holdet var det meget gode obscrvasjonsforhold, og det ble klart at fuglen var en rustsnipe, Tryngites strbnrficollis. Resten av ckskursjonsdeltakerne kom til stede, og samtlige fikk anledning til å studere fuglen. Et stykke unna hadde vi liggende en spesiell type vaderruser. Disse ble hentet, og det bod ikke på store problemer å innfange fuglen. Denne ble nå kontrollmålt, og alle kjennetegn nedtegnet. Den ble d ringmerket og fotografert. Målene ga disse resultatene: Totallengde 195 mm, nebb mm, vingelengde 13 5 mm og tars 3 5 mm. Vi noterte dessuten f ~lgende kjennetegn: Slank hals, lite og rundt hode og i felt noe plump kropp. Fuglen hadde lys ring rundt øyet, sxrlig tydelig bak dette, hvor den var noe uttrukket bakover. Kinnet var lyst gulbrunt. Noe lavere enn gyet og bak dette hadde kinnet et litt mdrkerc felt. Nebbet var tynt, rett og mørkt, rilermest svart, med antydning til gråskjxr innerst. Huden på undersiden av nebbet nådde lengre fremover enn huden på oversiden. Dette karakteristiske trekk fremgår av foto. Fuglens overside bestod av mprke fjxr med meget lyse bremmer. Øverst på ryggen var disse fjærene temmelig runde og etter hvert mer ovale mot halen. Overgumpfjxrene hadde brunere bremmer. Disse var ikke M runde, og mer rettavkuttet inne på overgumpen, ovaltkuttet ytterst på gumpen. Når fuglen lå i hånden, var vingene og stjerten like lange, kanskje var vingen et par mm lengre. I terrenget så dct ut som om 1972, Sterna 1 1 :

4 vingespissene krysset hverandre noe. Fuglen manglet vingebånd. Droplene fra ryggen gikk et stykke inn på de fremre kroppssidene. Arm- og håndsvingfjærenes underside var scrpreget svartprikkete på lys bunn. Dette gikk igjen på de ytre dekkfjær, mens de indre var nesten hvite. Brystet og buken var varmt brun. Her var egentlig undersiden av fjxrene meget m~rke, ellers brune med hvit brem. Undergumpen er som buken. Fuglen var lysest mellom beina, som var okergule. Etter at fuglen var sluppet, slo den seg ned på gressmark hvor den satt og pusset fjærdrakten. Senere ble den forstyrret, og den fl~y da innover qya og ble deretter ikke iakttatt. Det var skyet vxr fra morgenen av med oppklarning til pent vær midt på dagen. Maks.temp. var ca. 18" C. Det var vind fra SV som dreiet V. Vindstyrken varierte fra ca. 1 til 3. Det var kaldt om natten, klart pent vxr med fullmåne. Den lille bukten hvor rustsnipen ble funnet, var passert ca. en time tidligere, men fuglen var da ikke å se. Om trekket generelt denne dagen kan det sies at det var usedvanlig lite vadefugl å se, med myrsnipe og sandlo som dominerende arter. Andre arter ble bare observert i lite antall. (Tjeld, steinvender, dvergsnipe, brushane, r~dstilk, gluttsnipe, strandsnipe og storspove.) Det kan nevnes at vi under observasjonsfasen på veststranden observerte en fiske~rn, P. halia?fus, som kom inn over Øya fra nord-vest. Noe senere ble det observert en storjo, S. sktca, på direkte trekk Østover. Stråholmen har vist seg å være en god biotop for vadere, og i trekktidene kan en finne betydelige konsentrasjoner her. Rustsnipen har sin normale utbredelse i Nord-Amerika, hvor den hekker lokalt på tundraen ved kystene av Nord-Alaska og nordre Mackenzie. Dens overvintringsområde er i Argentina (Peterson 1961 ). I Europa er arten tidligere påtruffet i Storbritannia, Irland, Frankrike, Nederland og på Helgoland. Arten er dessuten funnet i Kpge, Danmark, den 1. aug (Salomonsen 1963), Ny Ålesund, Svalbard juli 1964 (Ahlin 1967), ved Tampere, Finnland, sept (Ornis Fmnica, vol. 44, 1967, p. 50 og

5 Geir Dahlman. Foto: Henning Skauii. 67

6 $J), og i Sverige to ganger, ved Uddevalla den 25. aug og på Morups Tånge ved Falkenberg 1.-B. sept (Uno Unger pers. medd.). I Storbritannia ses rustsnipen nesten årlig, og de fleste funn er gjort i september (Hollom 1968). De siste årene foreligger det et par andre observasjoner av nordamerikanske vaderarter i Norge, nemlig liten gulbeinsnipe, T. flavipes (R. Syvertsen, Stertla 9; 20-21) og Langnebbet bekkasinsnipe, L. scolopaceus (H.Holgersen, Stenta 9; 106). SUMMARY: FIRST RECORD OF THE BUFF-BREASTED SANDPIPER IN NORWAY On September 5th 1971, a Buff-breasted Sandpiper, Tryttgites srrbrtrficollis, was observed, then trapped and ringed at Stråholmen ncar Kragero, SE-Norway (18O $4' N, 9' 40' E). This is the first record in Norway of the species. Addresses: Skauli: Flåttenlia 36, 3900 Porsgrunn. Tangen: Koiiskjeggvn. 12, 3900 Porsgninn.

7 INTERTIDAL FORAGING AND TIDAL FEEDING RHYTHM IN A FLOCK OF STARLINGS By Wim Vader Many passerine birds have been recorded foraging for marine invertebrates, either on tide-wrack or in the intertidal zone proper (cf. Goodfellow 1954, Gibb 1956). This habit seems to be particularly common and widespread in the Starling, St~crntu vtclgaris (for detailed data and references see Elrnhirst 1910, Collett 1921, Tennent 1970, Vader 1970). The food taken may consist of gastropods (Hydrobia ulvae, Littorina spp.) or polychaetes (Nereis spp., spionids), but the most important prey, at least along the fjords of western Norway, are amphipods of the genera Gammarus and Marinogamntarils, which on many shores form an abundant and easily available source of food. The Starlings obtain their prey by turning over stones and algae after the manner of Turnstones. They apparently avoid wading. While studying the intertidal zonation of gammaroid amphipods (Gammarz~ d~cebenii, G. zaddachi and Marinogammams marinics) near Kaupanger along the Sognefjord in October 1967, I had the opportunity to make some observations on a flock of Starlings feeding on the amphipods. The study area was a flat muddy shore with scattered stones, partly covered by a vegetation of Jilnnts sp., Glaux maritima and Flccaceac. While the area was uncovered by the tide, the Starlings were scattered over the study area, and feeding actively. I did not keep individual birds under observation for lengthy periods, but counts of feeding and nonfeeding birds in the flock suggest that the Starlings were actively eating for 80-90% of the time. As far as I could ascertain, no other food than amphipods was taken. I do not know when foraging started in the morning, but there was no activity one hour beforc sunrise. During the 3 days I workcd in Kaupanger, the area was covered by sea-water for about 4 hours in the middle of the day. At this time the whole flock of Starlings retreated to telephone lines over- 69

8 head, where they spent their time preening, singing and generally idling. No birds were seen to leavc the area to feed elsewhere during this period. As soon as Garnirzanis duebenii began to be exposed in large numbers by the receding tide, the first Starlings started feeding on them and within half an hour the whole flock had started to forage again. The number of birds in the flock stayed approximately constant each day, but varied somewhat from one day to the next, and there may have been some change-over in the birds involved. The general pattern of activity, on the other hand, with no feeding for about 4 hours round high tide, was the same each day. Tidal feeding rhythms are, of course, well established in wintering flocks of wading birds, but this is the first time, to my knowledge, that a sirnilar rhythm has been described for a passerine bird. Usually such birds forage ncarly all day (e.g. Gibb 1956 for Rock Pipits feeding on the shore), but the abundance and availability of gammarids may have enabled the Starlings in this case to stop feeding altogether for a few hours each day. REFERENCES Collett, R,, I92 1. Norges Pirgle (Q). Olsen ed.). Kristiania. Elmhirst, R., Notes from the Millport Marine Biological Station. On the Yawning of Fishes. Littoral feeding Habits of some Land- Birds. Zoologist, Ser. 4, 14: Gibb, J., Food, feeding habits and territory of the Rock Pipit, Anthits spinaletta. Ibis 98: Goodfellow, P. F., Passerines feeding on tidewrack. Brit Birds 57: Tennene, J. R. M., Shorc-feeding of Starlings. Zbid. 63: 344. Vader, W., Sprceuwen als strandvogel. Levende Nat. 73: 249-2j 1. Address: Biological Station, Espegrend, N-5065 Blomsferdalen, NORWAY.

9 EN ORIENTERING OM ORNITOLOGISK STAS JON TAUTRA Ved Jon Suul Vinteren 1969/70 gikk 7 ungdommer, boende i Trondheim, sammen om å etablere en ornitologisk stasjon på øya Tautra i Trondheimsfjorden. Det konstituerende mgtet ble holdt 3. februar 1970 og følgende var da tilstede: Oddmund Aune, Kjetil Bevanger, Erling Bjørgum, Otto Frengen, Bjørn Ove Johnsen, Per Tammeraas, samt undertegnede. Bakgrunnen for valget av Tautra som plass for en ornitologisk stasjon ligger b1.a. i at noen av oss i flere år har drevet mer eller mindre regelmessige observasjoner på gya, som har vist seg å ha en for Tr~ndelags vedkommende usedvanlig rik fuglefauna. Vi har mott velvilje fra befolkningens side i forbindelse med opprettelsen av stasjonen. Den korte avstanden fra Trondheim har også hatt betydning for plasseringen. Tautra (63 34' N - 10' 3 6' E) ligger i Trondheimsfjorden utenfor Frosta og harer inn under Frosta kommune i Nord-Trandelag fylke. Avstanden til fastlandet mot SØ er 2,f-3 km og mot NV til Leksviken 6-8 km. Selve gya er ca. 3,s km lang i retning, nesten helt flat og nærmest delt i to. Den nordlige delen er kulturlandskap med beite, åker og eng blandet med buskas og treklynger (mest løvtar og einer) foruten fjell i dagen. Sørdelen har foruten et stort oppdyrket område to skogsparti (mest gran) - et som dekker sorspissen og et mot sundet mellom Tautra og Frosta. Ved gården Brustad ligger ~Måsdammens som b1.a. huser en stor hettemåsekoloni, like ved ligger en brakkvannsdam - begge disse biotopene er å regne blant de beste for øya. ~Svaet~, dvs. sundet mellom Tautra og Frosta, er et gruntvannsområde, pl det dypeste m. Nzringsvilklrene her og på grunnene ellers omkring øya er meget gode, og gjennom året samles store flokker ender og andre sjøfugler i disse områdene. Det er et av Trandelags beste gruntvannsområder og overvintringsplass for sj~fu~l. Ærfuglen dominerer i antall, men det kan

10 nevnes at mer uvanlige arter som gulnebblom, gråstrupedykker og praktxrfugl har vart regelmessige gjester i vinterhalvåret de siste vintrene. Praktxrfuglcn har for9vrig ruget på gya rundt 60-tallet. Når det er fjxre, avdekkes store strandstrekninger rundt Øya - områder som spesielt vaderne benytter under trekket, særlig om hosten opptrer enkelte arter i stort antall. Pr. 3 I. desember 1971 er det observert 158 arter på Tautra, 54 arter er funnet rugcndc. Pattedyrfaunaen er lite under~kt, mcn teller arter som: ekorn, rpyskatt ( sjelden), piggsvin (inn fprt) og flaggermus (den nordiske?). Rotte skal ikke trives på Øya, og mink er bemerkelsesverdig nok ikke observert. Oteren derimot synes å vare ganske evanlig~ enkelte vintre. Tidligere var gya yngleplass for steinkobben som i sin tid opptr5dte i hundretall etter hva som er blitt fortalt, men etter 1. verdenskrig gikk bestanden raskt tilbake, og i dag går det år mellom observasjonene. Niser sees rett som det er i området, og i gamle dager bes~kte også en og annen større hval farvannene rundt Tautra. Av krypdyr og amfibier finnes bare vanlig frosk. Insektfaunaen synes å vxre rik, 20 artcr dagsommerfugler er registrert. Botanisk sett er Øya av meget stor interesse og en del registreringer er gjort. Tautra var bebodd meget langt tilbake i tiden. I Middelalderen ble det av cistercienserne grunnlagt et kloster på pya; det stod ferdig i i dag står deler av kirkemurene tilbake som et symbol på fordums glans og makt. I følge statuttene for stasjonen heter det: astasjonen skal drives privat og ikke være knyttet til noen institusjoner. Dersom den fremtidige drift må stoppes p.g.a. manglende rekruttering eller på annen måte, overdras stasjonen til Zoologisk Institutt, Universitet i Trondheim, Norges Lxrerh~gskole.~ Arbcidet cr konsentrert til hclligdagcr og ferie og baseres på frivillig innsats. Nesten hver uke holdes et mote på NLHT. Reise- og kostutgiftcr har blitt dckkct av deltakerne. Arbeidet som hittil er utfdrt, må betraktes som en innledning til et bedre organisert program etterhvert som vi får mer erfaring og bedre arbcidsforhold når stasjonsbygget cr ferdig og utstyret cr kommet på lass.

11 Det er skisscrt 3 hovedoppgaver og et grovt arbeidsprogram som vi vil prgve å arbeidc etter. Oppgavene er kort: i. Prod~ksjonsi~~tders~kc~lser hos arf ugl, herunder takseringer av hekkcbcstand, ungcproduksjon - variasjoner. Dessuten skal det innsamlcs materiale til forurcnsningsunderspkclser som et ledd i undersgkelsene DKNVSM driver. Hckkebestanden ligger et sted mellom 500 og 1000 par.

12 2. Underspkelser av overvit~tring og trekk av rerfzcgl og andre andefugler i Trottdbeimsfjorden. Underekelser går ut på ved ringmerking å prgve å belyse hvilken bestand som holder seg i fjorden gjennom året. Man vet ikke hvor stor del av lokalbestanden som trekker bort om hgsten eller om det er en stgrre forflytting fra nordligere str~k til Trondheimsfjorden. En forflytting gstover er påvist av Folkestad & Moksnes, Stenza Vi vil eksperimentere med fangstmetoder, under~kelsen vil også innbefatte regelmessige takseringer i området rundt Tautra, og på lengre sikt håper vi på å kunne utvide takseringsområdet. 3. Underspkelser av overvintring og trekk av kråke, ved takseringer og fangst med feller. Vi håper å få plassert feller på flere steder. Årsrapport F~rste felthelg ble april, sesongen ble avsluttet 5. desember. Vårtrekket gikk enormalts d.v.s. det foregikk trekk av vadere og ender utover april og begynnelsen av mai. Noe spesielt småfugltrekk går ikke over Tautra på våren. Nye aner for Øya ble: toppmeis (april) og fjelljo (mai). Gulnebblom ble notert helt til primo mai. I juni ble brunnakke funnet hekkende for andre gang, og i juli ble en skadet sj~orreunge avlivet på Øya, arten må ha ruget her i Fjareplytt ble observert i juni. Hgstsesongen var vel også å regne som enormal= men var for vadernes vedkommende godt under rekordh~sten 1969 i antall. Vadertrekket kulminerte i slutten av september. Flere nye arter ble notert: kortnebbgås (sept.) spurveugle (sept/ringmerket), snadderand (1 dokt.-nov.), bergand (1 9 nov.) og kornkråke (nov.). Svarthalespove ble observert ved et par anledninger i sept.- okt. 508 fugl av 34 arter ble ringmerket. Årsrapport Sesongen startet 17. januar og ble avsluttet 3 1. desember. I denne perioden har vi begynt å arbeide så smått med de oppgaver som er blitt skissert tidligere. Det ble b1.a. foretatt en innsamling

13 av materiale av xrfugl med tillatelse fra Direktoratet for Jakt, Viltstell og Ferskvannsfiske, det samme direktoratet har bevilget midler til dekking av unders~kelsen som skal foretas av Veterinærinstituttet. Oppgave 2 har vi absolutt ofret mest tid på, fmgstcksperimentene falt tildels heldig ut, 40 xrfugl (mest dd) og 2 haveller ble fanget ved hjelp av lys, håv og båt. Metoden er arbeidskrevende og avhengig av varforholdene, senere håper vi å få prøve en kombinasjon av en feileanordning og cgjeting~ med lys. En del 99 ble merket på reir, dessuten ble en del ærfuglunger funnet, men de ble forsmå for vingemerking. Omfattende sj~fugltellinger har blitt gjennomf~rt. Eksperimenter med lysfangst er også gjort på andre arter enn de forannevnte. Spesielt har vi hatt gode erfaringer mcd fangst av fjærcplytt, hittil har vi fanget 122 individer på denne måte. En del av disse er blitt kontrollert flere ganger og enkelte som ble fanget vinteren 70/71, er blitt gjenfanget i årets siste måneder. Andre arter fanget med lys er: tjeld (3), storspove (2), tundralo (l), fiskemåse (1) og hettemåse (1 juv.). Vårtrekket ble innledet av gravand i midten av mars, tjeld og vipe fulgte like etter. Trekket forlpp uten at spesielle variasjoner ble notert. Nye arter ble: krykkje (feb.) og sivh~ne (april). En hubro hadde tilhold på Øya hele vinteren. På sjgfugltellingen 18. april ble det talt 3600 ender i området. Snadderand ble observert for andre gang (1 d april). Praktzrfugl ble observert helt til primo juni synes å ha vxrt et meget godt år for ærfuglene på Tautra, idet vi aldri har observert tilsvarende antall overlevende unger, likeledes kunne det synes som om d~delighcten blant fiskemåsene var lavere enn i de seneste årene. (Det er en stor bestand av hekkende fiskemåse på pya). Sommeren brakte oss tyrkerdue som ny art (juli), dessuten fikk vi den 3. observasjonen av dvergmåse (1 juv. juli). Hpsttrekkct ble en fiasko for vadernes vedkornmende, og antallet som passerte Øya i tiden august-oktober var meget lite. En del arter ble ikke observert i det hele, mensandre (f.eks. myrsnipe) bare forekom i brpkdeler av hva man kan regne som normalt. På sjgfugltellingen 17. oktober ble det talt ender - derav ærfugl. Nye arter ble: lunde (des.) og lappfiskand (2 d6 des.). 778 fugl av 46 arter ble ringmerket.

14 Foruten de fgr nevnte har fplgende andre personer deltatt i arbeidet ved stasjonen: Torleif Andersen, Harald Bergmann, Tor Bollingrno, Geir Hammer og Jan Erik Kjølsnes. Stasjonsbygningen er under oppfgrelse, men ble dessverre ikke ferdig i I ~erioden har OST mottatt gkonomisk stgtte til finansiering av stasjonsbygningen og til anskaffelse av utstyr fra f~lgende myndigheter/institusjoner: Trondheim kommune kroner, Spr-Trondelag fylke 2500 kroner, Lundgreens legat, DKNVSM, 1000 kroner, Spr-Trgndelag Naturvern 1100 kroner og Nansenfondet, Oslo, 6000 kroner, dessuten innbrakte en innsamlingsaksjon kroner - tilsammen kroner. Utenom dette har vi mottatt en del materialer og diverse utstyr. Styret for OST vil rette en varm takk til alle som har hjulpet oss å realisere våre planer. En spesiell takk rettes til gårdbruker Kristian Brustad, som velvillig har latt oss få lov til å bygge på hans grunn og til gårdbruker Magne Gunnarson, som har gitt oss mang en håndsrekning gjennom de årene vi har ferdes på Tautra. Til slutt vil vi anmode eventuelle bespkende på gya om å respektere gjerder og dyrket mark samt å vise aktsomhet i hekketiden. På forhånd takk. Adr.: Ornitologisk Stasjon Tautra, Postboks 170 1, Trondheim.

15 ODDMUND MAGNE AUNE OG ERLING BJØRGUM TIL MINNE Etter et par års iherdige anstrengelser lyktes det i vår en håndfull entusiastiske studenter ved Universitetet i Trondheim å realisere drgmmen om en egen ornitologisk stasjon på Tautra, den lille fuglerike gya i Trondheimsfjorden, som året rundt frister feltornitologer med fengslende arbeidsoppgaver. Fulle av optimisme og pågangsmot gikk de i gang med vårens undersøkelser. Det gjaldt b1.a. å skaffe klarhet i det hemmelighetsfulle ærfugltrekket som nylig ble oppdaget i Trondheimsfjorden. Hver vår i april-mai letter tusenvis av ærfugl fra fjorden, vinner høyde og stevner rett mot Øst. Hvor tar de veien? Er Kvitsjgen målet? Bare systematisk ringmerking og koordinerte iakttagelser ved hjelp av radar kan gi svaret. - Tre mann i åpen båt ved Tautra natt til 30. april, Oddmund Magne Aune, Erling BjØrgum og Otto Frengen. I ly av mgrket kom de ærfuglene på kloss hold, og fangsten gikk greit unna ved hjelp av lys og hov. De var på vei mot land for å ringmerke den fgrste ladning xrfugl da det skjedde, en bølge fylte båten og alle tre havnet i sjwn. Ingen panikk, bare en kort rådslagning. Oddmund og Erling bestemte seg for å svømme til lands, fysisk sterke og gode svgmmere som de var. Otto foretrakk 3 holde seg på velvet. Fulle av selvtillit og overbevist om at de skulle klare det, la Oddmund og Erling i vei, side om side, og forsvant snart i mgrket. Men avstanden ble dessverre for drøy i det iskalde vannet, de nidde aldri land. Oddmund Aune ble f ~dt 20. mars 1944 og vokste opp i Trondheim. Alt fra guttedagene var han Ievcnde interessert i fugler. Etter realskolen vervet han seg 3 år i marinen og tok samtidig 1. gymnasieklasse som privatist. Senere fullfgrte han artium på naturfaglinjen ved Trondheim Katedralskole og startet våren 1970 sine studier ved Zoologisk Institutt NLHT, universitetet i Trondheim. Skolcåret tok han seg midlertidig lærerstilling på Mausundvxr i Froan, men kom tilbake til NLHT hasten Som hovedfagsoppgave hadde han fgrst valgt konge~rnens em%- ringsbiologi, men hadde lagt denne til side til fordel for en oppgave i tilknytning til arbeidet ved ornitologisk stasjon på Tautn. Han ville der konsentrere seg om ærfuglens ernxringsbiologi Sterna 1 1 :

16 Oddmund Aune. Erling Bjgrgum. Erling Bjgrgum ble fpdt i Trondheim 2. august Også han fikk sin store naturinteresse i gutteårene. Etter eksamen artium på naturfaglinjen ved Trondheim Katedralskole våren 1967 dro han i det militare, der han ble utdannet som fallskjermjeger. I gymnasietiden hadde han for øvrig vært frivillig medlem av Heimevernets ungdomsavdeling. Etter militærtjenesten begynte han på NLHT, Universitetet i Trondheim hasten Han ville ha oppnådd cand. mag.-graden i mai i år. Som hovedfagsoppgave hadde Erling valgt rypas vinterernæring, en oppgave han var kommet godt i gang med. Parallelt med studiet var Erling sterkt engasjert i IBP's (Det internasjonale biologiske program) naturvernprosjekt i Jotunheimen. Han hadde der som oppgave å registrere alt hpyere dyreliv, kvalitativt og kvantitativt, i nedslagsfeltet for Sjoavassdraget mellom Hindseter og Gjende. Han hadde nettopp startet opp med disse undersgkelscne på 3. året da han så brått ble revet bort. Som ct underlig sammentreff av omstendigheter ble det 5. mai, på begravelsesdagen for Oddmund og Erling, meldt gjennom NRK at Regjeringen ville gå inn for fredning av Sjoavassdragct ovenfor Hindscter.

17 Både Oddmund og Erling deltok i de innledende underspkelser av fuglefaunaen i Nedalen før reguleringen, og utfprte arbeidet, liksom alltid, ngyaktig og samvittighetsfullt. I undervisningen ved Zoologisk institutt ble Erling tidlig tnikket inn. Han var således engasjert som vitenskapelig assistent høsten Både Erling og Oddmund skulle etter den skjebnesvangre turen til Tautra ha assistert ved et laboratoriekurs i systematikk ved instituttet. Felles for Oddmund og Erling var et ukuelig pågangsmot og en frisk livsinnstilling. Ingen av de to fikk fullføre de mål de hadde satt seg i livet, men deres innsats og arbeid vil danne grunnlag og inspirasjon for videre forskning. For kameratflokken ved ornitologisk stasjon pl Tautra betyr Oddmunds og Erlings bortgang et hardt slag og for arbeidskapasiteten p3 stasjonen en betydelig reduksjon. Men alle er likevel innstilt på at arbeidet skal fpres videre i vissheten om at det også ville ha vært Oddmunds og Erlings ~nske. De lasse er de etterlater seg kan ingen fylle. Oddmund og Erling var verdifulle mennesker vi ikke hadde råd til å miste. Svein Haftom. TRETASPETT I anledning av en publikasjon sgker jeg kontakt med NOF-medlemmer som kan gi data om tretåspett. Jeg er interessert i alle data om konglesmier, egne data fra reir mm Oppgi hvilke slags tresorter tretåspetta har benyttet seg av. Alle data sendes: Olav G. Haverstad 2647 Hundorp

18 HVITVINGET SVARTTERNE, CH LIDONIAS LEUCOPTERUS, EN NY FUGLEART FOR NORGE" Av Erling Stensrrid Om ettermiddagen den 27. juli 1971 kom jeg fra en tur i Østmarka ved Oslo forbi Østensj~vannet. Jeg sto og så på et kull med toppender, da et av våre yngre medlemmer, Øivind Syvertsen, kom bort og spurte om jeg hadde sett asvartternens-. Et Øyeblikk etter kom fuglen rett ut for oss, og det var god anledning til å betrakte den i ro og mak. Det var i nordenden av vannet fuglen flgy frem og tilbake sammen med svaler og en enslig makrellterne, tydelig på jakt etter insekter. Jeg betraktet den med kikkert 10X 50 i et kvarters tid, kl tii La meg oppsummere hva jeg merket meg: Sort hode og sort kropp, hvit hale, ganske liten klgft i halen. Vingene med gråhvit overside; undersiden av vingene (lett synlig under asteilingr,) hadde sort forkant og var ellers gråhvit. - Avstanden kunne vacre m undcr flukten frem og tilbake. Fuglen var altså en hvitvinget svartterne i full sominerdrakt. Jeg ringte til min venn G. H. Acklam som straks reiste opp til vannet og fikk se fuglen godt fra kl og utover. Acklam, som tidligere har sett alle de 9 andre ternearter som hekker i Europa, har sendt sin egen Leskrivelse av fuglen til sjeldenhetskomiteen. Den hvitvingete svartterna er sett i en rekke land i Vest- og Nord-Europa, b1.a. Danmark og Sverige. Nærmeste faste hekkeområde er de sentrale deler av Polen, mens den ellers er utbredt i Ungarn og Romania og i Russland til Mongolia. I Norge er den ikke tidligere oppgitt sett. SUXIMARY: FIRST RECORD OF CHLIDONIAS LEUCOPTERUS IN NORWAY An adult White-winged Black Tern in summer plurnage was scen on 27th July 1971 at the lake in Oslo. Detailed descriptions wcre given independently by two observers.

19 Av E. hnart Risberg Under det senaste decenniet har området runt Varangerfjorden i Ostfinnmark besokts av ett allt storre anta1 ornitologer, framst sommartid. Genom Gooders' (1970) entusiastiska beskrivning kan Innu fler vantas f3 upp ogonen for den sarpraglade fåjjelfaunan. Aven om området ar valbekant och delvis valbesokt, ar de faunistiska rapporterna fåtaliga. Från och 1970-talet har foljande kommit til1 forfattarens kinnedom: Donahue et. al. (1966), Fjeldså (1969), Hagen (1965), Hjort (1970), Isaksson (1965), Jenning (1966), Pethon (1966), RØV (1971), Sjoberg (1970) och Wadin och Hjalte (1965). For att om mojligt kasta mer Ijus over vissa fågelarters forekomst kring Varangerfjorden har forf. sarnlat uppgifter från ett antal svenska och tyska ornitologgrupper som besokt området Dessa var: 1966: Per-Olov Florell, Jan Forberg, Jurgen af Rolen och Lars Arne Soderman (l), 1967: Bo Eriksson, Barbro och E. Lennart Risberg (2), Bo Granberg och Jan Åhman (3), Gosta Håkansson (4), 1968: Gosta Håkansson (j), 1969: Manfred Eichstedt, Klaus Kirchhoff och Erhard Thieme (6), 1970: Barbro och E. Lennart Risberg (i), Gosta Håkansson (g), Bengt Folkesson, Per-Olov Frodin, Bo och Kjell Granberg (Y), Bill Douhan (lo), Ingo och Manfred Eichstedt, Regine Kollek och Gerhard Nikolaus (Il), 1971 : Bill Douhan, Per-Olov Frodin och Bo Granberg (12), Lars Brolund m.fl. (13) och Arne Blomgrcn, Olle Hedvall, Bo Tallmark och Jens Wahlstedt (14). Forf. riktar ctt varmt tack til1 samtliga uppgiftsliimnare. Siffrorna inom parentes visar i nedanståande art lista vilken eller vilka grupper som svarar for de olika iakttagelserna. Framfor allt studerades fågeliivet langs kuststrackan Vanngerbotn-Hamningberg. Andra lokaler som besoktes var Berlevlg (14), Syltefjord (1, 8, 11, 14), inre delar av Varangerhalvon (13, 1972, Sterna 11:

20 14), kuststrackan Varangerbotn-Grense Jakobselv (2, 7, 9, 11, 14) och Pasvikdalen (7, 9, 1 1, 14). Artlista Har återges endast de observationer som i ett eller annat avseende bedomts vara av intresse. Någon fullst5ndig tackning har allså inte efterstravats. Islom, Gavia immer. - 1 ex. i vinterdrakt vid Store Ekkeroya (7,9) och (12). Den forra var påfallande passiv. Under ett par timrnars observation den 28.6 sågs den bara dyka någon enda gång. Haftorns (1971) uppgift, at islommen forekommer a... av og til ogss om sommeren...v ir forvånande jamfort med vad samme forfattare skriver om den vitnabbade islommen, se f.0. denna art nedan. Gulnebblom, Gavia adantsii. - 1 ex. vid Store Ekket%ya (7), (10) och (11). 1 ex. vid Hamningberg (10). 4 ex. vid Persfjorden (10). 5 ex. mellan Kramvik och Indre Kiberg (12). 4 ex. strax vaster om Vestre Jakobselv (13). 1 ex. vid Nesseby (13). Av de til1s;immans 18 vitnabbade islommarna var 13 i mer eller mindre vil utbildad vinterdrakt. Endast de vid Hamningberg, Nesseby och 3 av de 4 vid Vestre Jakobselv bar sommardrakt. Betraffande den vitnabbade islommens upptradande i Norge skriver Haftorn (1971): c... som regel bare h~st og vinter i tiden sept. til febr.v Denna uppgift jamfort med vad som från samma kalla citerats om islommen, se ovan, tolkas av forf. som om islommen sommartid skulle vara den vanligare av de två narbeslaktade arterna. Haftorn namner tillsammans sex observationer av islom och fem-sex av vitnabbad islom från juni-juli. Iakttagelser från senare år tyder emellertid p? att den vitnabbade islommen skulle vara vida mer regelbunden, Stminstone i Ostfinnmark. Detta passar också battre in med arternas hickningsområden (Voous 1960). Ruggningen hos den vitnabbade islommen antas ha samma forlopp som hos islommen (Witherby et. al. 1965). Gamla fåglar av

21 den senare arten uppges anlagga vinterdrakt under mg.-jan., ibland redan i juli, och behålla den till febr.-maj. Ungfåglar genomgår inte någon fullstandig niggning under det forsta levnadsåret utan liknar som ettåringar gamla fåg[ar i vinterdrakt. Flertalet av de vitnabbade islommar som ses i och vid Varangerfjorden tycks alitså vara ungfåglar i sitt andra levnadsår. ufirstsummer> enl. Witherby et. al. (1965). Namnas kan att alla de åtta fåglar av denna art som Donahue et. al. (1966) fann i juli 1964 var i vinterdrakt. Islom/Gulnebblom, Gavia immer/adamsii. - Vid Store Ekkeroya. sågs 10 ex. den och 13 ex (12). Den sågs 16 ex. mellan Kvalnes och Komagvaer och 7 ex. vid Skallelv (12). De flesta av dessa inte artbestamda lommar var troligen vitnabbade islommar. De var alla i vinterdrakt. Några hade dock borjat få de vita flackarna på oversidan. Havhest, Fzdfrtarzcs glacialis. -Vid Nesseby sågs 2 ex (1 ) och 1 ex (9). Vid Store Ekkeroya iakttogs 2-3 ex och 1 ex (7). 3 ex. utanfor Hornoya (7,9). 1 ex. vid Vadsoya (7). 1 ex. sågs vid Syltefjorden (10). 1 ex. vid Vestre Jakobselv (1 3). Samtliga stormfåglar, utom de båda forstnarnnda, var av den morka fargfasen. På Store Ekkeroya hittades ex. av ljus fas doda i juli 1969 (6) och ca. 5 ex. i aug (11). De forra låg vid hogvattenmeket och hade varit doda ungefar en månad. Havsule, Sula bassana. - Forutom vid Syltefjorden sågs sulor vid Hamningberg med 2 ex (3), 1 ex (9), 1 ex (10) och 1 ex (14). Storskarv, Phalacrocorax cnrbo. - Tycks inte vara siirskilt talrik i Varangerfjorden sommartid. 1 ex. sågs vid Nesseby (1 ) och 23 ex. 5.7 I971 (14). 3 ex. vid Vadsoya (7). Vid Store Ekkeroya sågs 2 ex (2), upp till 10 ex. i juli 1970 (7,lO) och 2 ex (14). Ca. 20 ex vid Kiberg (2). 5 ex. på Hornoya (14). 1 ex. mellan Vardo och Hamningberg (14). 3 ex. i Gandvika (2).

22 I april 1971 daremot sågs några hundra indvider langs norra delen av fjorden (12). Toppskarv, Phalacrocorax aristotelis. - Regelbundna observationer endast från ett fåtal platser, t.ex ex. på Hornoya (6, 7, 9, 14). 60 ex. sågs vid Berlevåg (14) och ca. 100 ex. vid Bugoyfjorden (14). Grågås, Anser anser ex. av rasen Anser a. rubirostris iahtogs på en plats mellan Vardo och Hamningberg (14). 25 ex., formodligen samma fåglar, sågs på samma stiille (14). Haftorn (1971), som annars anger om mer an en ras av samma art noterats i Norge, namner inget om den gronlandska grågåsen. Tundragås, Ans;r albifrons. - En flock på 15 ex. sågs flyga mot vaster vid Vestre Jakobselv (13). Tydligen har bara någon enda iakttagelse av arten gjorts i Finnmark tidigare (Haftorn 1971). Dverggås, Anser erytbropus. - 2 ex. sågs vid Vasavatnet, 10 km norr om Ekkeroy (13). 7 ex. sågs flyga vid Ekkeroy (14). Haftorn (1971) namner bara en observation från Finnmark efter år Saedgås, Aizser fabalis. - 7 ex. Iyfte från vattnet utanfor Store Ekkeroya (7). Kortnebbgås, Anser fabalis bracbyrbynchus. - Mindre flockar, tillsammans ca. 80 ex., sågs flyga forbi i området vid Falkefjellet Bara nigra få av dessa bedomdes hora til1 nominatrasen, Anser f. fabalis (1 3 ). Enligt Haftorn ( ) skulle iakttagelsen vara den forsta från juli månad. Sangsvane, Cygnus cygnus. - 2 ex. i en vattensamling mellan Vardo och Hamningberg (14).

23 Praktxrfugl, Somatcria spectabilis. -1akttogs under den aktuella tidsperioden enligt: 1966: 1 d vid Nesseby 18.6 (l), 1 Cf vid Vardo 27.6 (1). 1967: 1 juv. Cf vid Vardo 11.7 (3),ca. 10 ex. vid Hamningberg 12.7 (3). 1968: några ex. vid Store Ekkeroya 6.7 (5). 1970: 2 ex. utanfor Vadsoya 3.7 (7), vid Store Ekkeroya dgs3 ex. 28.6,20ex (7),4ex (9), 5 ex. 5.7 (7) och 3 ex. 6.8 (11); vid Vardo (i Bussesundet) 74 ex (7, 9), 25 ex. 1.7 (7) och några ex (10); 4 ex. vid Hornoya 1.7 (7), vid Persfjorden 19 ex. 29.6, 30 ex (7), ca. 120 ex. 2.7 (9) och 30 ex (10); vid Hamningberg några ex och 4 ex (10) och vid Syltefjorden 1 ex (10). Enda observationen från sydsidan av Varangerfjorden var 9 ex. i Bokfjorden 3.7 (7). 1971: Talrik, om an inte i samma anta1 som alforradaren, langs strackan Varangerbotn-Vardg i april. Vid Store Ekkeroya riknades t.ex. 50 ex. in (12). 6 ex. vid Store Ekkeroya 28.6 (13), 1 ex. vid Kiby 5.7 (14), 13 ex. mellan Kongsfjord och Berlevåg 9.7 (14), 1 Cf i Neidenfjorden 11.7 (14). Sommaren 1970 undersoktcs vissa praktejderflockar betraffande fordelningen hanar-honor (7). Unga hanar befanns utgora ungefar 60%. Bara någon enda hane i praktdrakt upptacktes. Aven om praktcjdern emellanåt visar sig i betydligt storre flockar an de for alforradaren normala, så t.ex. ca. 330 ex. i Persfjorden (Donahue et. al. 1966), oversomrar den tydligen inte med samma regelbundenhet som denna, se nedan och 1967 sågs Glunda bara ett fåtal individer trots noggrannt Gkande (l,& 3) och 1969 ingen enda (6). Sjoberg (1970) namner dock att han fann enstaka fåglar Sommaren 1970 gjordes avsevart fler iakttaglser an under ovriga år denna uppsats tacker. Under 1960-talet tycks fler praktejdrar an normalt ha oversomrat i Finnmark år 1964 (Donahue et. al. 1966, Isaksson 1965) och kanske år 1965 (Jenning 1966). Medan endast ett fåtal sommarobservationer tidigarc offentliggjort~ från Finnmark fann Donahue et. al. (1966) praktejdern vara ritt allman 13ngs Varangerhalvons kuster år De antog darfor att arten i stor utstrickning undgått ornitologernas upptackt. Att doma av senare års iakttagelser ar dock detta inte hela sanningen. I stillet får man formoda, att antalet oversomrade praktejdrar i Finnmark vixlar starkt från år til1 år.

24 Stellers and, Polysticta stelleri : 3 d0 i praktdrakt vid Nesseby 18.6 (l), 22 ex., varav flertalet var Od i praktdrakt, vid Store Ekkeroya 20.6 (1). 1967: ca. 25 ex. vid Nesseby 10.7 (2), 16 ex. vid Store Ekkeroya 10.7 (2), 36 ex. vid Kiberg 10.7 (2). 1968: några ex. vid Store Ekkeroya 6.7 (5). 1969: 30 ex., de flcsta var ruggande hanar, vid Kvalnes 8.7 (6), max. 60 ex., nistan enbart ruggande hanar, vid Store Ekkeroya (6). 1970: ex. vid Store Ekkeroya ,7 (7,9, lo), 1 d vid Nesseby 29.6 (9), 15 ex. mellan Kvalnes och Kiberg 30.6 (9), 7 ex. i Persfjorden 29.6 (7). 1971: I borjan av april sågs atusentals~ langs norra kusten av Varangerfjorden (12). Ca. 175 ex. vid Store Ekkeroy 28.6 (1 j), ca. 50 ex., darav 7 dd, vid Nesseby 5.7 (14), 13 ex. mcllan Kiby och Ekkeroy 5.7 (14), ca. 50 ex. vid Store Ekkeroya (14), 20 ex. mellan Vads6 och Vardo 6.7 (14), 20 ex. mellan Vardo och Hamningberg (14), 3 1 ex. vid Berlevåg 9.7 (14). Alforradaren som normalt oversomrade vid Varangerfjorden finns dokumenterad endast från det senaste decenniet (Haftorn 1971). Dennes uppgift: eogd iakttatt om sommeren en rekke gangerv forefaller vara en alltfor forsiktig formulering, då alforradaren åtminstone sedan 1964 varit fullt regelbunden i junijuli. Tidigare iakttagelser ar mer sporadiska. Taylor ( 1953 ) kunde t.ex. inte finna den vid Store Ekkeroya år 1950 trots att arten speciellt efterspanades dar. Under senare år har annars Ekkeroy varit en av de pålitligaste sommarlokalerna for alforradare. Då flockarna av alforradare i regel ligger Iings strinderna, och således varit litta att upptacka, ar det troligare att antalet oversomrade undergått en okning an att arten blivit forbisedd. Medan Donahue et. al. (1966) framhåller att de flesta av de fåglar som sågs sommaren 1964 var ungfåglar, utgjorde gamla ruggande hanar merparten somrarna 1966 och Kvinand, Btrcephala clangula. - 1 ex. dgs vid Hamningberg (10). Hav~rn, Haliaetus albicilla. - 1 ad. ex. vid Persfjorden (3). Vid Hamningberg sågs 1 juv. ex (10) och 1 ad. ex (14). l juv. ex. vid Syltefjorden (11) och 2 ex (14).

25 Fjellvåk, Btbteo lagoptcs. - Medan normalt enstaka indvider kan ses på Varangerhalvon sågs sommaren 1971 ansamlingar p5 upp til1 13 ex. i juli månad (14). Motsvarande fenomen noterades aven for fjalluggla, se nedan. Jaktfalk, Falco rusticolus. - 1 ex. iakttogs vid Store Ekkeroya (6) och (14). 1 ex. vid Syltefjorden (1 1). 3 ex. sågs vid Falkefjellet (13). Tårnfalk, Falco thnuncuks. - Ett par sågs vid Vestre Jakobselv (13). Vipe, Vanellus vanellzrs. - 2 ex. vid Varangerbotn (14). Dvergsnipe, Calidris minuta. - Bofynd på Store Ekker~ya (5) och vid Vesterdalselva 10 km SSW Kongsfjord (14). Båda kullarna inneholl4 agg, de forstnamnda klacktes 8.7eller9.7. I ovrigt gjordes endast ett fåtal iakttagelser Fjzreplytt, Calidris maritima. - Enstaka observationer langs kusten i juni-juli (1, 3, 6, 10, 11, 14). amycket vanlig, langs kusten i april 1971, då t.ex. en flock på ca. 175 ex. sågs i Vads6 hamn 4.4 (12). Tundrasnipe, Calidris ferruginea. - 2 ex. på Store Ekkeroya (6). 1 ex. vid Nesseby (13). Haftorn (1971) anger att spovsnappan bara iakttagits i Finnmark två ganger tidigare. De utgor f.o. de enda juniobservationer han namner från Norge. Polarsnipe, Calidris cantrtus. - Vid Store Ekker~ya sågs 5 ex (1) och 1 ex (7). Sandlpper, Calidris alba. - 2 ex. vid Persfjorden (9). 2 ex. vid Nesseby (1 3 ). Haftorn (1971 ) narnner endast tv5 sommarfynd från Ostfinnmark.

26 Kryckjor (Rissa tridactyla) pi Store Ekkergy. Foto: E. Lennart Risberg. Lappspove, Limosa lappottica. - Forekommer regelbundet vid Varangerfjorden i storre eller mindre flockar under juni-juli. Stora flockar har sarskilt iakttagits vid Nesseby, så t.ex. ca. 200 ex (9) och ca. 300 ex (13). Storspove, Numenius arglcata. - 2 ex. på Store Ekkeroya (1). 2-3 ex. vid Grasbakken (2). 2-3 ex. vid Nesseby (3). 1 ex. vid Karlebotn (17). 1 ex. vid Risfjorden (14). Svømmesnipe, Phalarojus lobatus. - Upptridcr ibland i stora flockar, t. ex. ca. 200 ex. vid Nesseby (9). Jiimfor Sjoberg (1970). Storjo, Stcrcoraril~s skaa. - 1 ex. vid Hamningberg (3). 1 ex. fem km vaster om Vestre Jakobselv (13). Tidigare ar sex fynd av storlabb kanda från Finnmark, fem av dessa från aren (Haftorn 1971).

27 Polarjo, Stercoraritts poitrarinus. - Trots att åtskillig moda ignats åt sokandet efter den bredstjartade labben kan har endast en obscrvation Iaggas til1 de tidigare kanda; 1 ex. vid Syltefjordcn (). Den bredstjartade labben tycks upptrada mycket sporadiskt i Finnmark sommartid. Massforekomster, som t.ex. de som skildrats av Isaksson (1964, 1965), måste hora til1 undantagen. Hettemåke, Lants ridibzcndus. - Enstaka individer når uppenbarligen Varangcrfjorden varje eller så gott som varje sommar. Sålunda sågs 1966: 3 cx. vid Varangerbotn 17.6 (1). 1967: 1 cx. vid Grasbakken 9.7 (2), 3 ex. vid Nesseby 8.7 och 10.7 (3, 2). 1970: 1 ex. vid Nesseby 29.6 (Y), 1 ex. mellan Bugoyfjorden och Nciden 3.7 (9), 1 ex. vid Gandvik 10.8 (1 1) : 8 ex. under omstandigheter som tydde på hickning vid Ferdesmyra nordvast om Neiden 5.7 och 10.7 (14), 1 ex. vid Varangerbotn 11.7 (14). Samtliga fåglar var adulta. Sildcmåke, Larus fusctis. - Forefaller vara mycket fåtalig i ostra Finnmark då arten eftersokts i de blandade trutflockarna. 1 ex. sågs vid Nesseby (9) och (14). 2 ex. vid Store Ekkeroya (10). 1 ex. vid Bugoyfjorden (14). Grgnlandsmåke, Lnrus glattcoides. - 1 ad. cx. vid Mortensncs 5.4 och (12). 1 juv. ex. vid Varde (14). 1 juv. cx. mellan Vardo och Hamningberg (14). Haftorn (1971 ) godtar endast ett sommarfynd av vitvingad trut i Finnmark, namner dock tre faltiakttagelser. Polarmåke, Lartis hyperboreus. - Enstaka individer iakttagna somrarna 1966, 67, 69, 70, och 71 (1, 2, 3, 6, 7, 9, 10, 14). Av de totalt ca. 40 individerna var ungcfir 31 ettåringar (afirst summer,, enl. Witherby et. al. 1965), 4 tvååringar (usecond summcr,) och 5 adulta (athird> och afourth summcrs). Alke, Alca torda. - Hiickar mojligen p5 Store Ekkeroya. Både 1969 och 1970 sågs som mest 5 ex. dir (6, 7, 10). Jimfor Brun (1969 b).

28 Spetsbergsgrissla (Uria lomvia) på Hornpya. Foto: Erhard Thieme. Lomvi, Uria aalge. - Vid Store Ekkeroya dgs 3 ex (2), som mest 5 ex (6) och max. 10 ex (7). Sillgrisslorna sågs i regel på vattnet. Inget tyder direkt på hackning, aven om några fåglar sågs flyga til1 och från klipphyllor. Jzmfor Brun (1969 a). Tusentals sillgrisslor sågs flyga mot oster forbi Store Ekkeroya (12). Polarlomvi, Uria lontvia. - Den lilla kolonien på Hornoya tycks ha okat sedan 1964 då Brun (1965) fann 15 ex. och 7 hackande par. Sålunda sågs ungefar 50 ex (6), 32 ex (7,Y) och ca. 3 5 ex (14) på den del av on som Brun narnner som hickplats. Dessutom Ggs 8-10 ex. på en klippa ca. 8 meter over havet på nordvastra delen av Hornoya

29 (7). Daremot sågs inte någon spetsbergsgrissla vid en båttur runt Reinoya (7). Vid Store Ekkeroya sågs 1 ex (l), 1 ex (6) och minst l0 ex (12). Vid Syltefjord sågs ca. 50 ex (l), 2 ex (11) och 5 ex (14). Lunde, Fratercrila arctica. - Forutom vid Syltefjord och Hornoya -Reinoyl observerad vid Store Ekkeroya med 8 ex och 12 ex (7). Den sågs ca. 300 lunnar flyga til1 och från en o utanfor kyrkan i Nesseby (13). Enligt en fiskare skulle ett hundratal par hicka dar ute. Om detta ar riktigt måste kolonien vara helt nyetablerad, då den inte nimns av Brun (1966) och inte heller iakttagits av de grupper som besokt platsen Sngugle, Nycfea scandiaca. - 1 juv. ex. på Store Ekkeroya (3). Mellan Kiberg och Vardo sågs 1 juv, ex (1 3), 9 ex. (4 66 och 4 99 iakttogs samtidig) 6.7 och 7 ex (14). 1 juv. ex. vid Falkefjell (13). Ansamlingarna av fjalluggla och fjallvråk kan ha berott på uteblivna hackningar sommaren Jordugle, Asio flammeus. - 1 ex. mellan Vadso och Vardo (14). Slagugle, Strix uralensis. - 1 ex. upptacktes tack vare varnande kråkfåglar vid Polmaksjon (13). Fyndet ar det tredje for Finnmark (Rgv 1971). Nordgransen for det sammanhangande utbredniogsområdet går avsevart Iingre soderut (Haftorn 1971). Sandsvale, Riparia riparia. - En mindre koloni hdckandc backsvalor i Vestre Jakobselv 1967 (2). Några individer sågs 5 km oster om Varangerbotn (9). Låvesvale, Hir~tndo ntstica. - 1 ex. vid Nesseby (1) sågs 2 ex. i Vardo och 1 ex. på Hornoya (9).

30 Lerke, Alauda arvensis ex. noterades mellan Varangerbotn Hamningberg i juni 1966 (l), 2 i juli 1967 (3), 2 i juli 1969 (6), 2 i juli 1970 (10) och 1 i juli 1971 (14). Dessutom en sjungande hane vid Grasbakken på edra sidan fjorden (2). Lapp-piplerke, Anthus cerviaus. - Ungefir tio par sågs vid en myr nara Vasavatnet vid Falkefjell (1 3 ). Haftorn (1971 ) anger att tyngdpunkten for beståndet i Ostfinnmark ligger i kusttrakterna och nimner ingen iakttagelse så Iångt in på Varangerhalvon. Dessutom sågs rodstrupiga piplarkor vid Sandfjord, Vesterdalselva, Hamningberg, Svartnes, Vardoya, Langbunes, Skallelv, Store Ekkeroya och langs storre delen av strackan Varangerbotn-Neiden, b1.a. Ferdesmyn. Skjærpiplerke, Anths spinoletta. - Enda iakttagelsen galler 2 ex. på Hornoya (7,9). Också Donahue et. al. (1966) fann skarpiplarkan vara sallsynt pi3 Varangerhalvon. St~r, Stztrnlts vtilgaris. - Ett par hickade i kyrkan i Ncsseby 1970 (8). Dar sågs också ca. 20 ex (l) och ca. 10 ex (2). Sivsanger, Acrocephalus scboenobaeaus. - En hane sjong i utkanten av Vadso (7). Lappsanger, Pbylloscopas borealis. - En hane hordes sjunga strax soder om Skogfoss i Pasvikdalen (7). Buskskvett, Saxicola rubetra. - 1 ex. sågs mata just flygga ungar vid Nesseby (3). Detta tycks vara den forsta kanda hickningen på Varangerhahuon och den nordligaste i Norge (Haftorn 1971). R~dstjert, Pboenicurus phoenictrrus. - En sjungande hane vid Vestre Jakobselv (13). Granmeis/Lappmeis, Parus mmrfanus/cinctus. - Två fåglar horande till nagon av dessa arter sågs i en dalgång vister om Vadsi (12).

31 Gråspurv, Passer dmesticus. - En flock på 10 ex. sågs på Hornoya (14). Polarsisik, Acattthis homemanni. - Artbestamning av Ijusa siskor kan vålla stora problem i Finnmark. Efter kritisk granskning anser sig dock tre grupper ha gjort positiva bestamningar av snosiska. Sålunda sågs 1 ex. vid Skallelv (2). Ett bo med 5 pull. hittades vid Svartnes (6). Ett flertal snosiskor sågs vid Vestre Jakobselv och vid Falkjefjellet (13). Dvergspurv, E~nberiza p~csilla. - l ex. sågs vid Svanvik i Pasvikdalen (1 1). 2 ex. på en grusplatå i Falkefjellet (13). Enligt Haftorn (1971) har arten tidigare inte antraffats på Vanngerhalvon. Sibirs~urv, Ewbcrizn aureola. - En hane sågs vid Bugoyfjorden I (14). Tidigare har två iakttagelser gjorts i~stfinnmark (Haftorn 1971). LITTERATUR Brun, E. 1965: Polarlomvien, Uria iomvia (L.), som rugefugl i Norge. Sternu 6: Brun, E. 1966: Hekkebestanden av lunde, Fratermla arcticu (L.) i Norge. Ibid 7: Brun, E. 1969a: Utbredelse og hekkebestand av lomvi (Uria aalge) i Norge. Ibid 8: Brun, E. 1969b: Utbredelse og hekkebestand av alke (Alca torda) i Norge. Ibid 8: Donahue, M., H. Kdhnder, T. Mawdsley and S. Svensson. 1966: Ornithological obsernations in Fiark in the summers of 1962 and Ibid 7: Fjeldså, J. 1969: Fugleobservasjoner fra Sgr-Varanger. Ibid 8: Gooders, J. 1970: Where to watcb birds in Britain and Europe. London. 299 pp. Haftorn, S. 1971: Norges Fugler. Oslo. 862 pp. Hagen, Y. 1965: Litt om fuglefaunaen i Finnmark og Troms. Stema 6:

32 Hjort, C. 1970: Några iakttagelser over vissa fåglars upptradande vintertid i norra Norge. Ibid 9: Isaksson, E. 1964: Sommarobservationer i Finnmark. Ibid 6: Isaksson, E : Sommarobservationer i Finnmark Ibid 6: Jenning, W. 1966: Sommarobsewationer i Finnmark Ibid 7: Pethon, P. 1966: Avifaunistiske iakttagelser i Syd-Varanger sommeren Fauna 19: Rgv, N. 1971: Fugleobsewasjoner fra Qvre Pamik Sterna 10: Sjoberg, K. 1970: Fåglar ph Varangerhalvon, juli Fauna och Flora 65: 5s-61. Taylor, R. J. F : Notes on the birds of Finnmark. Stm No. 10: Voous, K. H. 1960: Atlas of Etrropean birds. London. 284 pp. Wadin, K. og K. Hjalte. 1965: Sommarobservationer i Finnmark Sterna 6: 296. Witherby, H. F., F. C. R. Jourdain, N, F. Ticehurst and B. W. Tucker. 1965: Handbook of British Birds vol. I-VI. London. SUMMARY: ORNITHOLOGICAL OBSERVATIONS IN THE VARANGERFJORD AREA, NE NORWAY, The author has collected faunistic material on the birds of east Finnmark, NE Norway s ecially the Varanger peninsula, from 14 groups of.9 ornithologists who visited the area in the surnmers of and in April The observations are compared with previous records. Special attention is called to some species. Thus, according to Haftorn (1971) Gavia immer is more regular or at least as regular as G. adarnsii in Norway in summer. However, the observations now presented indicate that G. adamsii is far more numerous; 18 individuals in but only one G. immer. Most of these Divers were in winter plumage in June-July and are therefore assumed to be first summer birds. Single observations of flocks of Anser a. rubirostris, A. albifrons, A. erythroplrs and A. fabalis brachyrhynchus were made on the Varanger peninsula in June- July The occurrence of Somateria spectabilis and Polysticta $telleri in summer is discussed. As for the former species the author suggests that the number of summering birds in the Varangerfjord shows marked variations, whereas the latter is more regular. However, in certain years, e.g.

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000

Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000 Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000 av Torkild Jensen Etter toppåret 1999 var det vel fryktet at 2000 skulle bli en liten nedtur aktivitetsmessig. Det var ikke tilfelle. 179 arter

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Rødnebbterne eller makrellterne?

Rødnebbterne eller makrellterne? Rødnebbterne eller makrellterne? Valget av Årets Fugl for 2006 falt som kjent på terna. Disse elegante fuglene er med sine karakteristiske skrik et kjent og kjært vårtegn langs hele kysten fra svenskegrensa

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Pasvikdalen og Varangerhalvøya Tirsdag 24. søndag 29.juni 2014. av Morten Günther, NoF Travel. Morten Günther / NoF Travel

Pasvikdalen og Varangerhalvøya Tirsdag 24. søndag 29.juni 2014. av Morten Günther, NoF Travel. Morten Günther / NoF Travel Pasvikdalen og Varangerhalvøya Tirsdag 24. søndag 29.juni 2014 av Morten Günther, NoF Travel Morten Günther / NoF Travel Skog og myr, klipper og langgrunne strender. Grenseområdene i Øst-Finnmark har mye

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Pasvikdalen og Varangerhalvøya mandag 23. søndag 29. juni 2008

Pasvikdalen og Varangerhalvøya mandag 23. søndag 29. juni 2008 Turrapport NOF Travel Pasvikdalen og Varangerhalvøya mandag 23. søndag 29. juni 2008 av Morten Günther Turdeltagerne samlet ved Sortbrysttjern - Per-Arne Johansen. Morten Günther 2008 Skog og myr, klipper

Detaljer

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 Zoologisk notat 2011-3 Georg Bangjord og Per Gustav Thingstad Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære

Detaljer

Turrapport NOF Travel Pasvikdalen og Varangerhalvøya. mandag 20. søndag 26. juni 2011. av Morten Günther

Turrapport NOF Travel Pasvikdalen og Varangerhalvøya. mandag 20. søndag 26. juni 2011. av Morten Günther Turrapport NOF Travel Pasvikdalen og Varangerhalvøya mandag 20. søndag 26. juni 2011 av Morten Günther Turdeltagerne samlet ved Bioforsk Jord og miljø Svanhovd - Morten Günther. Morten Günther 2011 Skog

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Next Tee FORSIKRING - ALT PÅ ETT STED RÅDGIVER FOR PRIVAT- OG BEDRIFTSKUNDER Telefon 23 11 34 00 post@lyberg.no www.lyberg.no Next Tee www.scenario.no Interiørarkitektur er rammen rundt folks hverdag.

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 83 Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest Havhest og Havsule Havhest Ser ut som en liten kompakt gråmåke. Forekommer i ulike fargevarianter, fra lysgrå overside og hvit underside til ganske mørk grå overside og noe lysere grå underside. Vekt:

Detaljer

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. ATLAS OVER MIDDELTEMPERATUR, SALTHOLDIGHET OG TETTHET OM SOMMEREN FRA NORDLIGE NORDSJØEN [Atlas of mean temperature, salinity and density in the summer from the northern North Sea.] RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Overvåking av sædgås i Norge i 2005

Overvåking av sædgås i Norge i 2005 Overvåking av sædgås i Norge i 2005 Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien NOF rapport 3-2005 Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen

Detaljer

Hvitkinngås på vårtrekk

Hvitkinngås på vårtrekk Hvitkinngås på vårtrekk 3 hekkebestander: Russisk / Baltisk : 420 000 ind. ------------------ Grønlandsk: 55 000 ind. ------------------ Svalbard: 29 000 ind. Trekkruter på våren Vesterålen Helgeland

Detaljer

Kunnskaping. VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen. Elevene arbeider med oppdrag:

Kunnskaping. VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen. Elevene arbeider med oppdrag: Kunnskaping SUN-møte påp VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen Science Created by You EU-finansiert med 6 millioner Euro Hvorfor? Elevene arbeider med oppdrag: Hvordan

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og Ærfugl Somateria mollissima Common Eider 1 2-4 5 _ Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=577) Ringing sites for birds recovered Hekkeutbredelse Breeding distribution Ærfuglen hekker langs hele kysten

Detaljer

Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag

Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Foreningen for fuglevern Desember 2002 1. Forord 2. Artskommentarer 3. Utryddet som hekkefugl i Norge 4. Direkte truet 5. Sårbar

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Havsvale Hydrobates pelagicus

Havsvale Hydrobates pelagicus Havsvale Hydrobates pelagicus European Storm-petrel Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=1656) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Havsvalen hekker

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 Carl Erik Kilander 21.06.2007 Den 31. mai og 1. juni 2007 gjennomførte undertegnede og Mathias Bjerrang ringavlesninger

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Seminar om skjøtsel og bekjempelse av fremmede arter, 26.-27. januar 2011 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Prosjektet Tittel: Minkbekjempelse

Detaljer

FIRST LEGO League. Stavanger 2012. Bethany Harris Jente 11 år 0 Jenny Fosli Jente 11 år 0 Erik Kaldheim Gutt 11 år 0 Oda Skaar Jente 11 år 0

FIRST LEGO League. Stavanger 2012. Bethany Harris Jente 11 år 0 Jenny Fosli Jente 11 år 0 Erik Kaldheim Gutt 11 år 0 Oda Skaar Jente 11 år 0 FIRST LEGO League Stavanger 2012 Presentasjon av laget Røyneberg extrem lego team Vi kommer fra Røyneberg Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 3 jenter og 5 gutter. Vi representerer

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge Sjøender, eller havdykkender som de ofte kalles, tilhører en gruppe storvokste, fargerike andefugler som er godt tilpasset et ugjestmildt vinterklima. Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

For 3. gang arrangerer jeg Kurs i Permagrønnsaker (i samarbeid med Nyttevekstforening i Trondheim og Norsk Permakulturforeningen)

For 3. gang arrangerer jeg Kurs i Permagrønnsaker (i samarbeid med Nyttevekstforening i Trondheim og Norsk Permakulturforeningen) For 3. gang arrangerer jeg Kurs i Permagrønnsaker (i samarbeid med Nyttevekstforening i Trondheim og Norsk Permakulturforeningen) Når: 13. 15. mai 2016 Sted: Den spiselige hagen, Malvikveien 418, 7563

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Forekomsten av fjelljo Stercorarius longicaudus på Hardangervidda

Forekomsten av fjelljo Stercorarius longicaudus på Hardangervidda Forekomsten av fjelljo Stercorarius longicaudus på Hardangervidda Frode Falkenberg, Terje Lislevand & Kjell Erik Solheim Falkenberg, F., Lislevand, T. & Solheim, K.E. 2004. Occurrence of Long-tailed Skuas

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Månadens hane Santo. Gunn Hedvig H.Rønning Spikdalsvegen 247 2387 Brumunddal Norway

Månadens hane Santo. Gunn Hedvig H.Rønning Spikdalsvegen 247 2387 Brumunddal Norway Månadens hane Santo Født 14.04.06 Mor Leika Far Fridamors A-Balder Helse HD A Prcd-pra bärare Slektskapsverdi 72. Inga avkommor. Meriter CERT Eier Gunn Hedvig H.Rønning Spikdalsvegen 247 2387 Brumunddal

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark Rapport nr. 12/97 Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark av Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

60-162-300. Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +47 35 94 65 65 www.sove.

60-162-300. Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +47 35 94 65 65 www.sove. UK Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning Produkt nr. / Product no. / Produkt nr. 60-162-300 Ordr. nr. Dato. Sign. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +7 35 9 65 65 www.sove.no

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005. Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata

Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005. Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005 Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata Rapport Rapport nr. nr. 6-2005 11-2005 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste

Detaljer

Reve - et viltområde i faresonen

Reve - et viltområde i faresonen Reve - et viltområde i faresonen Av Aanen Munkejord I: Stavanger Museums årbok hg. 95(1985), S. 45-54 Aanen Munkejord: Reve - et viltområde i faresonen Internasjoniilt er Revtangen-omridet i Klepp kommune

Detaljer

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere.

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere. Summer Cup 27-29 June 2014 Vestkantsvømmerne inviterer alle i B- gruppen og C+ (hospitanter i B gruppen) til Stevne i Stockholm. Vi skal bo på Zinkensdamm vandrehjem, og stevne foregår i Erisdalsbadet

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen HOW TO GET TO TØI TØI s offices are located on the 5th and 6th floors of the CIENS building in the Oslo Research Park (Forskningsparken). We recommend that one uses the subway (T-bane), tram or bus to

Detaljer

Overvåking av sædgås i Norge i 2006

Overvåking av sædgås i Norge i 2006 Overvåking av sædgås i Norge i 2006 Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien NOF rapport 5-2006 Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer