Depresjon. Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, Seksjon Sikkerhet, Klinikk psykisk helsevern voksne, Stavanger Universitetssykehus PhD student UiS
|
|
- Line Endresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, Seksjon Sikkerhet, Klinikk psykisk helsevern voksne, Stavanger Universitetssykehus PhD student UiS
2 Disposisjon Affektive lidelser Hva er en depressiv episode Diagnostikk Behandling. Selvmordsforebygging Somatikk/medikamenter som kan utløse depresjon Forslag til mal for henvisning til spesialisthelsetjenesten Presentasjon studien: Psykotisk depresjon og suicidal adferd
3 Affektive lidelser Endret stemningsleie - depresjon - eufori - irritabilitet Endret aktivitetsnivå - hemning - aktivering Episodisk forløp - biologiske rytmer (døgn, årstider)
4 Diagnostikk:ICD-10 Affektive lidelser Manisk episode (F 30) Bipolar lidelse (F 31) Depressiv episode (F32) Tilbakevendende depressiv lidelse (F33) Kroniske stemningslidelser (F 34) Cyclotymi Dystymi Andre stemningslidelser (F 38) Alle depressive episoder: kategoriseres som mild, moderat eller alvorlig; avhengig av antall symptomer og intensitet/funksjonsnedsettelse
5 Symptomer ved depressiv episode: systempåvirkning (varighet minst 2 uker) Senket stemningsleie Tap av evne til å føle interesse for noe eller glede seg Tretthet og redusert energi Tankevirksomhet eller Kognitive forstyrrelser Depressivt tankeinnhold (selvtillit, skam/skyld, håpløshet, tanker om døden/selvmordstanker) Angst Irritabilitet Somatiske symptomer Søvn GI symptomer; apetitt, fordøyelse, kvalme Smerter motorisk retardasjon eller agitasjon markert tap av libido Psykose (kodes I ICD-10 og DSM-5 som alvorlighetsmarkør ved alvorlig depressiv episode) Vrangforestillinger Hallusinasjoner Atypiske trekk: Hypersomni, vektøkning/økt apetitt
6 Årsaksfaktorer for depresjoner Genetikk Kjønn (?) Traumer/belastninger i oppveksten Somatisk sykdom/medikamenter Rusmisbruk Pågående stress og livshendelser (utløsende faktorer)
7 Biologiske hypoteser og funn Monoamin hypotesen Glia hypotesen Glutamat-mediert toksisitet Unormal funksjon i hypothalamus-hypofyse-binyre akse (kortisol) Interleukin (infeksjons) hypotesen Lavt nivå BNDF- celleskade CT og fmri funn: Atrofi; frontalt, basalganglier Hvis substans lesjoner Nedsatt blodflow og metabolisme i prefrontal cortex og basalganglier Økt aktivitet i amygdala/hippocampus Ved depresjon, psykose, søvnløshet, suicidale: fmri og nevrofysiologiske tester viser cortico-limbisk dysfunksjon samt nedsatt prefrontal prosessering -> mer impulsiv adferd En del forskning viser sammenheng mellom antall depresjoner og fall i kognitiv fungering i euthym fase
8 Diagnostikk: Hjelpemidler i allmennpraksis Utelukk somatisk årsak: Ta blodprøver og EKG MADRS, Gotlandskala (og andre): Vurdere depresjonsdybde, samt hjelpemiddel i oppfølging av effekt behandling MINI; strukturert diagnostisk intervju (tar ca minutter) Ekskluder bipolar lidelse
9
10
11
12
13 Menn og depresjon Prøv snakke mannens språk Mange mest opptatt av funksjon (arbeidsliv/yteevne, konsentrasjonsevne, sexliv), mindre lyst å snakke om følelser. Følelser respekteres som symptom, men fokus på å fikse årsak. Ikke angrip alkoholbruken (ofte selvmedisinering) før du har et alternativ å tilby
14 Depresjonsbehandling hos fastlege Jevnlig avtale. Samtale, bringe håp, lindre Søvn Kosthold Mosjon/aktivitet Evt psykofarmaka Valg av preparat: Følg nasjonale retningslinjer
15 Tips ift søvn Søvnhygieneråd (inkl. bruk av koffein og alkohol) Vallergan 10 mg/tolvon 10 mg, evt øke dose Unngå benzo, unngå Imovane/Zopliklone over tid Store søvnvansker og alvorlig deprimert: Seroquel
16 Mulig påvirkning av noradrenalin, serotonin og dopamin-system på symptomer ved alvorlig depressiv episode
17 Praktiske råd Gjør deg kjent med noen få preparat Start med lav dose, øk opp, følg Felleskatalogen Vurder pasient en gang pr uke første ukene. Obs bivirkninger angst, agitasjon, søvnvansker, suicidalitet, utløsning av hypomani/blandingstilstander Doser etter effekt og bivirkninger Kontakt spesialist for råd Hvis to eller flere depressive episoder med betydelig funksjonstap: vedlikeholdsbehandling 2 år Dosering av et antidepressivum i forebygging bør holdes på nivået der den akutte behandlingen var effektiv. Ved avslutning av antidepressiva; seponer gradvis, over i alle fall 4 uker
18 Ulike preparater SSRI (selektive seretonin-reopptakshemmere: citalopram, escitalopram, fluoksetin, paroksetin, sertalin) SNRI (Kombinerte serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere; venlafaksib, duloksetin) NA reopptakhemmer (reboksetin) Selektiv reversibel monoaminooksydasehemmer (moklobemid) Presynaptiske alfa2-reseptor antagonister postsynaltiske 5-HT2 antagonister (mianserin, mirtazapin) Kombinert noradrenalin- og dopaminreopptakshemmer (bupropion)
19 Hva betyr «virkningsmekanismen»? Lite (eller ingenting?) for den antidepressive effekten Mye i forhold til bivirkninger: Søvn: mianserin/mirtazapin gir søvn Vekt: SSRI mest nøytral. Økning mianserin/mirtazapin Tvang og panikk: SSRI best Seksualitet: Wellbutrin best
20 Restsymptomer?
21 Terapiresistens: Verfisere diagnosen (OBS somatiske årsaker) Utred pågående psykososiale belastninger, psykiatrisk komorbiditet (rus), uoppdaget bipolar sykdom Compliance-serumkonsentrasjon-doseøkning Medikamentskifte- ulik virkningsmekanisme Kombinasjonsbehandlinger: tillegg av litium tillegg av stemningsstabiliserende antipsykotika eller antiepileptika kombinasjon av antidepressiva ECT Lysbehandling Manipulasjon av søvnsyklus Innleggelse. Evt ECT. Indikasjon: ved terapiresistens, psykotisk depresjon, tidligere god effekt, post partum depresjon, overhengende fare (suicidalitet/næringsvegring). OBS: Krever informert og skriftlig samtykke
22 Oppsummering Depresjoner er skadelige (for funksjonsevne, kognitive funksjoner, sammenheng med somatisk morbiditet og mortalitet, suicidfare) - krever offensiv tilnærming Strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen kan reverseres; i alle fall til en viss grad Intense behandlinger kan være avgjørende Biologiske behandlinger er avgjørende viktig hos dem med dype depresjoner. Vanlige antidepressiva begrensninger ift sen virkning, manglende effektivitet og bivirkninger
23 Hva forebygger selvmord? Oppdage og behandle depresjon og psykose Møte den enkelte; vise forståelse og bringe håp Fjerne selvmordsmetode
24 Medikamentell suicidforebygging Behandle grunnlidelse medikamentellt: Stemningslidelser: Lithionit (1), Schizofreni: Leponex (2) Legge til f.eks Risperdal ved alvorlig depressiv episode (3) Forslag: «aggressiv farmakologisk behandling av angst, panikk og insomnia for å forhindre suicid i sykehus (4) SSRI/SNRI: Usikkert om økt suicidrisiko i oppstart, og høyest risiko for unge samt bipolare Reduserer nivå av depresjon, selvmordstanker, noen viser redusert selvmordsadferd, i liten grad selvmordsrisiko Foreskrivingsrate korrelert med fallende suicidrate (5) (1) Cipriani, A., et al. (2005). "Lithium in the prevention of suicidal behavior and all-cause mortality in patients with mood disorders: a systematic review of randomized trials." American Journal of Psychiatry 162(10): (2) Meltzer, H. Y., et al. (2003). "Clozapine treatment for suicidality in schizophrenia: international suicide prevention trial (InterSePT)." Archives of General Psychiatry 60(1): 82. (3) Reeves, H., et al. (2008). Efficacy of risperidone augmentation to antidepressants in the management of suicidality in major depressive disorder: a randomized, double-blind, placebo-controlled pilot study. J Clin Psychiatry, 69(8), (4) Busch, Journal of Clinical Psychiatry al (2003) (5) Mann, J. J., et al. (2005). "Suicide Prevention Strategies." JAMA: the journal of the American Medical Association 294(16):
25 Pasientens selvrapportering angående suicidalitet Pasientrapportering (siste 7 dager) ved innkomst AMC2, 2015 Selvmordstanker Selvmordsplaner Selvmordsforsøk Totalt noe på selvmordscore 36% 10% 8% 54% (1180/totalt 2187 innleggelser) Tildekking og underrapportering. av psykiske symptomer og suicidalitet. Klinisk tilstand svinger og at ytre faktorer i livet påvirker. Suicidal prosess 10 min (1) 78% meddeler ikke suicidtanker for selvmord (2) Suicidale kan fremstå tilbaketrukket og lite hjelpesøkende (og størsteparten av de døde i Sør- Rogaland (ca 85%) ikke i kontakt med psykiatrien ved dødstidspunkt) Beskyttende faktorer; Rapporterer pasienten noe som holder tilbake fra selvmord? Lite statistisk beskyttende faktorer. Suicidal coctail : Høy inntekt, ekteskap, høy utdannelse. Obs: Psykotiske og alvorlige affektive tilstander med endret realitetsoppfatning (1) Deisenhammer et al., J Clin Psychiatry, (2009) (2) Busch, Journal of Clinical Psychiatry al (2003)
26 Gender paradox Selvmord Menn : kvinner 2-3:1 Mer dødelige metoder Skyting, henging >50% dør i 1. forsøk Søker ikke hjelp, samt faller ut av behandling for depresjon Kan ha andre depresjonssymptomer enn kvinner, seiler under feil/komorbide diagnoser (rus, ADHD, PF) Selvmordsforsøk Menn : kvinner 1:20 Mindre dødelige metoder Forgiftning, kutting Yngre Mange repeterer
27 Somatikk/medikamenter og depresjon CNS: Epilepsi, Parkinson, MS, tumores, traumer, demens, migrene Cardiovaskulær sykdom (infarkt, cerebralt insult) Endokrine: Hypotyreose, hypokortisolisme (Addison), hyperkortisolisme (Cushing), PTH, diabetes, andre autoimmune tilstander (feks astma) Ernæring: B12, folat, anemi, Vit D Malignitet Kroniske smertetilstander Medisiner: B-blokkere, andre hypertensiva, p-piller, steroider, cellegift, antipsykotika
28 Forslag til mal for henvisning til spesialisthelsetjenesten (uoffisiell) Personalia: - Alder, status/familie, bosted, jobb/økonomi Aktuell problemstilling: Beskrivelse av de psykiske plagene Varighet og intensitet, når startet dette Suicidalitet? Psykose? Personlighetsforstyrrelser? Hva ønsker pasienten selv hjelp til? Motivasjon? Tidligere psykiske plager: utredninger, diagnoser, evt behandling av disse. Psykofarmaka: Tidligere og nåværende: preparatnavn, dose, hvor lenge brukt, og grunn for seponering. Hvis pågående psykofarmakabehandling uten effekt eller mye bivirkninger; ta serumanalyse før seponering.
29 Forslag til henvisningsmal, fortsetter.. Rushistorie: Inkludert bruk av anabole steroider. Somatikk: Diagnoser, evt pågående medisinering. Anamnese på hjerte/kar og nevrologiske lidelser samt familieanamnese ift dette. Somatisk utredning (veiledende, vil effektivisere arbeidet til psykiater) Orienterende blodprøver (legg ved prøvesvar hvis tatt på privat laboratorium) EKG funn. Utelukke rytmeforstyrrelser, og oppgi spesifikt QT-tid i henvisning (viktig ift en god del psykofarmaka) Hvis EEG tatt tidligere: rapporter svar derfra. Alle med psykoseproblematikk samt bipolar 1 lidelse bør ta en EEG hvis ikke allerede gjennomført. Høyde, vekt og midjemål BT, Puls, auskultasjon cor og pulm Bestille CT/MR cerebri hvis klar indikasjon. Ønskes tatt ved nyoppstått psykose, ved bipolar lidelse, plutselig personlighetsendring, klinikk som gir mistanke om nevrologisk lidelse og ellers etter legens vurdering. Legg ved kopi av prøvesvar til andre laboratorier enn på SUS hvis tatt, f.eks serumanalyser av medikamenter, hormonprøver eller annen utredning. Urinprøvesvar ift rus dokumenteres hvis innhentet Legens vurdering av behov og alvorlighetsgrad.
30 Psychotic depression and suicidal behavior Fredriksen, K. J., Schoeyen, H. K., Johannessen, J. O., Walby, F., Davidson, L., & Schaufel, M. A. Psychiatry 2017
31 Alvorlig depressiv episode med psykotisk dybde Stemningskongruente psykotiske forestillinger Helse (alvorlig syk) Økonomi (ruinert) Moral (fortjener straff) Inkompetent (ikke noe verdt) Forhold til andre (forfølgelsesforestillinger) Ikke kongruente psykotiske forestillinger Tankepåvirkning, tankekringkasting, fjerning av tanker Hallusinose Vanligvis hørsel
32 Depresjon viktigste diagnostiske prediktor for suicid (1) Risiko for suicid er korrelert med alvorlighet av depressiv episode (2) Psykoselidelser høyrisikogruppe (3) 1) Qin, P. and M. Nordentoft (2005) Arch Gen Psychiatry 2) Kessing, L. V. (2004) The British Journal of Psychiatry 3) Radomsky, E. D., et al. (1999) American Journal of Psychiatry
33 Forskningsspørsmål Undersøke om og i tilfelle hvordan alvorlig deprimerte pasienter relaterer psykotiske symptomer til suicidalitet
34 Metode Deltakere Alvorlig depressiv episode som ledd i uni- eller bipolar lidelse (SCID for DSM- IV) Positive psykotiske symptomer (PANSS) Suicidalitet ikke et inklusjonskriterie Et strategisk utvalg av 9 pasienter år Undersøkt rett etter innleggelse og rett før utskrivelse Analyse Systematisk tekstkondensering (1) 1) Malterud, K. (2012) Scandinavian Journal of Public Health
35 Resultat, hovedtema Beskrivelser av psykotiske opplevelser knyttet til suicidalitet Styrt til impulsiv fatal handling Jaget mot døden Fanget i et mørk virkelighet Fratatt mental kontroll
36 Styrt
37 Styrt til impulsiv fatal handling Plutselig overbevisning; stemmer, beskjeder, kall, besettelse Mannen sa gå og heng deg! Det er ingen her. Det går fort. Det er smertefritt Jeg fikk et kall. Som lyn fra klar himmel. Styrt mot egen vilje Jeg trodde at de som overvåket meg forventet at jeg skulle hoppe ut vinduet. Det føltes som om kroppen ble tatt over. En stemme sa du skal dø
38 Jaget Filmen Black swan, Darren Aronofsky, 2010
39 Jaget mot døden av Psykotisk angst og fysisk smerte og forfølgelse kan føre til Rømme fra angst, smerte og forfølgere Jeg trodde jeg hadde skrevet under på min egen henrettelse Jeg fikk et angstanfall jeg aldri før har kjent. Det eneste jeg tenkte på var å hoppe ut vinduet. Angsten var så ulevelig. Foregripe død Jeg trodde jeg skulle dø snart likevel
40 Fanget Filmen Melancholia, Lars von Trier, 2011
41 Fanget i en ny, uløselig virkelighet Skam og selvtap Jeg fikk følelsen av at jeg hadde gjort noe forferdelig galt. Til slutt trodde jeg at jeg hadde AIDS og hadde smittet mange uten å vite det. ( ) Så begynte jeg å tenke på Breivik. At jeg var like gal. Eller at han skulle komme å ta meg. ( ) Jeg var et monster. Jeg var stygg i språket og tenkte bare ondt. Relasjonstap og eksistensielt mørke. Jeg er ond Det var en forbannelse over meg. Folk døde og ble syke rundt meg Livene deres var allerede tatt fra dem, mening tapt Spare omgivelsene for videre skade/byrde
42 Fratatt mental kontroll Filmen Antichrist, Lars von Trier, 2009
43 Fratatt mental kontroll Smertefullt mentalt kaos. Sykdommen vant over fornuften Det eneste jeg kunne kontrollere var om jeg skulle leve eller dø. Fratatt rasjonell konsekvenstenkning Jeg tenkte ikke på konsekvenser. Mine eneste tanker var å forsvinne og at folk ikke ville brydd seg uansett. Fratatt evne til å identifisere og kommunisere psykotiske symptomer og suicidal prosess
44 Perspektiver denne studien tilfører Underrapportering av psykotiske symptomer og suicidtanker Noen har ikke kontakt med sin suicidale prosess på et bevisst plan Paranoia mot helsepersonell og familie Psykotiske motiv for å dø, f.eks altruistiske motiv, ikke nødvendigvis en egenvillet handling Psykotiske opplevelser og angst gir mpulsiv adferd En død som ser ut som et suicid kan være en ulykke
45 Kommentarer eller spørsmål? Takk for meg! Kristin Jørstad Fredriksen
Når psykotiske opplevelser blir dødelige: Pasienters beskrivelser av hva som styrer impulsiv suicidal atferd data fra kvalitative studier
Når psykotiske opplevelser blir dødelige: Pasienters beskrivelser av hva som styrer impulsiv suicidal atferd data fra kvalitative studier Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Avdeling Sikkerhet, Klinikk
DetaljerForebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon
Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerBipolare lidingar. Kveldskurs for fastlegar Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri
Bipolare lidingar Kveldskurs for fastlegar 6.2.17 Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri Diagnostiske kategoriar F30 Manisk episode Ein manisk eller hypoman episode, men aldri tidlegare mani/
DetaljerDEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB
DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn
DetaljerPsykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
DetaljerSelvmordsfare ved schizofreni
Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerSelvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
DetaljerBEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON
BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON 13.03.2019 Anders Lund Professor og overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssykehus SOMATISK SYKDOM / MEDISINER som kan gi depressive symptomer CNS: Epilepsi;
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerMedikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse
Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse Psykiatriveka, mars 2019, Stavanger Erlend Bøen Overlege PhD Enhet for psykosomatikk og CL-psykiatri, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerBIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE
BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerKort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd
Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Fredrik A. Walby Forsker: nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog;
DetaljerAngst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
DetaljerEr psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerTIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
DetaljerKorleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?
Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Forum for rus og psykisk helse Loen Gudrun Austad RVTS Vest Plan Litt om forebygging Kunnskapsgrunnlaget Hvordan møte? Hva vil det si å forebygge selvmord? Trygve
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerSeponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt
DetaljerBerit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
DetaljerAlderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD
Selvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD Spesialist i klinisk psykologi TIPS Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus Agenda Begreper og noen tall Risikofaktorer Selvmordsrisikovurdering Bakgrunn Selvmordsatferd
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerGro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
DetaljerPsykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC)
Psykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Helga Rossing IPH Voksenpsykiatri helga.rossing@ntnu.no Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet
DetaljerSide 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD
Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H16_ORD Side 2 av 25 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H16_ORD Del 1: Ørjan er en 28 år gammel student som studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.
DetaljerHvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare
Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare Nora Vaag Miller Overlege i Psykiatri 18.04.18 Definisjon Risiko faktorer Beskyttelses faktorer Prevalense Selvmordsvurdering Tiltak Nasjonal pasientsikkerhetskampanje
DetaljerInnhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17
Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerGod helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland
God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid
DetaljerStemningslidelser hos personer med utviklingshemnin / autisme
Stemningslidelser hos personer med utviklingshemnin / autisme forståelse og utredning Kurs Gaustad 26.11.2015 Overlege Inger Breistein Haugen PUA Regional seksjon psykiatri og utviklingshemning/autisme
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
DetaljerBrosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
DetaljerECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017
ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerKontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus
Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold
DetaljerSeksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.
Seksualitet og medikamenter Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi Snakke om det. Seksualitet er et tabubelagt område. Å snakke om sex er vanskelig når
DetaljerKunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)
Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerHøyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD
Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerMedikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet
Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerPsykiske helseutfordringer ved JNCL
Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerEn fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:
En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse
DetaljerPsykiatriske lidelser. Diagnoser. Bipolare lidelser. Diagnostikk. Diagnostikk. Redskaper. Depresjon - et syndrom. Samling av symptomer og funn.
Psykiatriske lidelser. Diagnoser Bipolare lidelser Gunnar Morken 1. Ammanuensis Inst for Nevromedisin Syndromer Dvs samling av symptomer Skjelden beskrivelse av årsaken til sykdommen Gjelder også Depresjoner
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerKlinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF
Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt
DetaljerModul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan?
Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan? I denne modulen diskuterer vi gode strategier for oppfølging av eldre med depresjon og når det er tid for å konsultere eller viderehenvise til spesialisthelsetjenesten.
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerBrukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk
DetaljerJubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007
Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling
DetaljerBehandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten
Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017
Detaljer«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp
«Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak
Detaljerhva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
DetaljerSchizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..
DetaljerVedlegg I, Klinisk studie
Vedlegg I, Klinisk studie I REGISTRERINGSSKJEMA- FORSKER PASIENTENS NR.: INN DATO TYPE AVDELING DEMOGRAFISKE DATA ALDER KJØNN SIVILSTATUS INNLAGT FRA HJEMMET SYKEHUS KORTTIDSAVD REHABILITERING Medisin
DetaljerDepresjon BOKMÅL. Depression
Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.
DetaljerNår livet blekner om depresjonens dynamikk
Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter
DetaljerRøykeavvenning. Nikotin abstinens og medikamenter Atle Totland
Røykeavvenning Nikotin abstinens og medikamenter Atle Totland Tobakksrøyking Estimert årsak til over 5 millionar dødsfall per år i verden Hjerte-kar sjukdom Lungekreft KOLS Tobakksrøyking Norske utreknigar
DetaljerVibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling
Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerSelvmordsrisikovurdering
Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt
DetaljerModul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
DetaljerKlinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen
Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerDepresjon i allmennpraksis
Depresjon i allmennpraksis Diagnostikk og behandling Eline Kalsnes Jørstad, overlege, FDPS Vårmøtet 2015 Hvorfor snakke om depresjon? Folkesykdom Livstidsprevalens 17-20% En av de hyppigste årsaker til
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerPsykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Angst/tvang
DetaljerHvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og
Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og hvorfor faller de så ofte ut av behandling. Jo Erik Brøyn Overlege Oslo universitetssykehus Faktorer som hindrer kontakt Faktorer ved pasienten Faktorer ved
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerKan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?
Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet
Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes
DetaljerDisposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre
Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler
DetaljerFarmakologisk behandling av depresjon
Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling
Detaljerifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis
ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis Formålet med dette kurset gi deg opplæring som veileder... slik at du kan følge opp pasienter som skal bruke
DetaljerUtredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst
Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk
Detaljer