Depresjon. Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, Seksjon Sikkerhet, Klinikk psykisk helsevern voksne, Stavanger Universitetssykehus PhD student UiS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Depresjon. Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, Seksjon Sikkerhet, Klinikk psykisk helsevern voksne, Stavanger Universitetssykehus PhD student UiS"

Transkript

1 Depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, Seksjon Sikkerhet, Klinikk psykisk helsevern voksne, Stavanger Universitetssykehus PhD student UiS

2 Disposisjon Affektive lidelser Hva er en depressiv episode Diagnostikk Behandling. Selvmordsforebygging Somatikk/medikamenter som kan utløse depresjon Forslag til mal for henvisning til spesialisthelsetjenesten Presentasjon studien: Psykotisk depresjon og suicidal adferd

3 Affektive lidelser Endret stemningsleie - depresjon - eufori - irritabilitet Endret aktivitetsnivå - hemning - aktivering Episodisk forløp - biologiske rytmer (døgn, årstider)

4 Diagnostikk:ICD-10 Affektive lidelser Manisk episode (F 30) Bipolar lidelse (F 31) Depressiv episode (F32) Tilbakevendende depressiv lidelse (F33) Kroniske stemningslidelser (F 34) Cyclotymi Dystymi Andre stemningslidelser (F 38) Alle depressive episoder: kategoriseres som mild, moderat eller alvorlig; avhengig av antall symptomer og intensitet/funksjonsnedsettelse

5 Symptomer ved depressiv episode: systempåvirkning (varighet minst 2 uker) Senket stemningsleie Tap av evne til å føle interesse for noe eller glede seg Tretthet og redusert energi Tankevirksomhet eller Kognitive forstyrrelser Depressivt tankeinnhold (selvtillit, skam/skyld, håpløshet, tanker om døden/selvmordstanker) Angst Irritabilitet Somatiske symptomer Søvn GI symptomer; apetitt, fordøyelse, kvalme Smerter motorisk retardasjon eller agitasjon markert tap av libido Psykose (kodes I ICD-10 og DSM-5 som alvorlighetsmarkør ved alvorlig depressiv episode) Vrangforestillinger Hallusinasjoner Atypiske trekk: Hypersomni, vektøkning/økt apetitt

6 Årsaksfaktorer for depresjoner Genetikk Kjønn (?) Traumer/belastninger i oppveksten Somatisk sykdom/medikamenter Rusmisbruk Pågående stress og livshendelser (utløsende faktorer)

7 Biologiske hypoteser og funn Monoamin hypotesen Glia hypotesen Glutamat-mediert toksisitet Unormal funksjon i hypothalamus-hypofyse-binyre akse (kortisol) Interleukin (infeksjons) hypotesen Lavt nivå BNDF- celleskade CT og fmri funn: Atrofi; frontalt, basalganglier Hvis substans lesjoner Nedsatt blodflow og metabolisme i prefrontal cortex og basalganglier Økt aktivitet i amygdala/hippocampus Ved depresjon, psykose, søvnløshet, suicidale: fmri og nevrofysiologiske tester viser cortico-limbisk dysfunksjon samt nedsatt prefrontal prosessering -> mer impulsiv adferd En del forskning viser sammenheng mellom antall depresjoner og fall i kognitiv fungering i euthym fase

8 Diagnostikk: Hjelpemidler i allmennpraksis Utelukk somatisk årsak: Ta blodprøver og EKG MADRS, Gotlandskala (og andre): Vurdere depresjonsdybde, samt hjelpemiddel i oppfølging av effekt behandling MINI; strukturert diagnostisk intervju (tar ca minutter) Ekskluder bipolar lidelse

9

10

11

12

13 Menn og depresjon Prøv snakke mannens språk Mange mest opptatt av funksjon (arbeidsliv/yteevne, konsentrasjonsevne, sexliv), mindre lyst å snakke om følelser. Følelser respekteres som symptom, men fokus på å fikse årsak. Ikke angrip alkoholbruken (ofte selvmedisinering) før du har et alternativ å tilby

14 Depresjonsbehandling hos fastlege Jevnlig avtale. Samtale, bringe håp, lindre Søvn Kosthold Mosjon/aktivitet Evt psykofarmaka Valg av preparat: Følg nasjonale retningslinjer

15 Tips ift søvn Søvnhygieneråd (inkl. bruk av koffein og alkohol) Vallergan 10 mg/tolvon 10 mg, evt øke dose Unngå benzo, unngå Imovane/Zopliklone over tid Store søvnvansker og alvorlig deprimert: Seroquel

16 Mulig påvirkning av noradrenalin, serotonin og dopamin-system på symptomer ved alvorlig depressiv episode

17 Praktiske råd Gjør deg kjent med noen få preparat Start med lav dose, øk opp, følg Felleskatalogen Vurder pasient en gang pr uke første ukene. Obs bivirkninger angst, agitasjon, søvnvansker, suicidalitet, utløsning av hypomani/blandingstilstander Doser etter effekt og bivirkninger Kontakt spesialist for råd Hvis to eller flere depressive episoder med betydelig funksjonstap: vedlikeholdsbehandling 2 år Dosering av et antidepressivum i forebygging bør holdes på nivået der den akutte behandlingen var effektiv. Ved avslutning av antidepressiva; seponer gradvis, over i alle fall 4 uker

18 Ulike preparater SSRI (selektive seretonin-reopptakshemmere: citalopram, escitalopram, fluoksetin, paroksetin, sertalin) SNRI (Kombinerte serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere; venlafaksib, duloksetin) NA reopptakhemmer (reboksetin) Selektiv reversibel monoaminooksydasehemmer (moklobemid) Presynaptiske alfa2-reseptor antagonister postsynaltiske 5-HT2 antagonister (mianserin, mirtazapin) Kombinert noradrenalin- og dopaminreopptakshemmer (bupropion)

19 Hva betyr «virkningsmekanismen»? Lite (eller ingenting?) for den antidepressive effekten Mye i forhold til bivirkninger: Søvn: mianserin/mirtazapin gir søvn Vekt: SSRI mest nøytral. Økning mianserin/mirtazapin Tvang og panikk: SSRI best Seksualitet: Wellbutrin best

20 Restsymptomer?

21 Terapiresistens: Verfisere diagnosen (OBS somatiske årsaker) Utred pågående psykososiale belastninger, psykiatrisk komorbiditet (rus), uoppdaget bipolar sykdom Compliance-serumkonsentrasjon-doseøkning Medikamentskifte- ulik virkningsmekanisme Kombinasjonsbehandlinger: tillegg av litium tillegg av stemningsstabiliserende antipsykotika eller antiepileptika kombinasjon av antidepressiva ECT Lysbehandling Manipulasjon av søvnsyklus Innleggelse. Evt ECT. Indikasjon: ved terapiresistens, psykotisk depresjon, tidligere god effekt, post partum depresjon, overhengende fare (suicidalitet/næringsvegring). OBS: Krever informert og skriftlig samtykke

22 Oppsummering Depresjoner er skadelige (for funksjonsevne, kognitive funksjoner, sammenheng med somatisk morbiditet og mortalitet, suicidfare) - krever offensiv tilnærming Strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen kan reverseres; i alle fall til en viss grad Intense behandlinger kan være avgjørende Biologiske behandlinger er avgjørende viktig hos dem med dype depresjoner. Vanlige antidepressiva begrensninger ift sen virkning, manglende effektivitet og bivirkninger

23 Hva forebygger selvmord? Oppdage og behandle depresjon og psykose Møte den enkelte; vise forståelse og bringe håp Fjerne selvmordsmetode

24 Medikamentell suicidforebygging Behandle grunnlidelse medikamentellt: Stemningslidelser: Lithionit (1), Schizofreni: Leponex (2) Legge til f.eks Risperdal ved alvorlig depressiv episode (3) Forslag: «aggressiv farmakologisk behandling av angst, panikk og insomnia for å forhindre suicid i sykehus (4) SSRI/SNRI: Usikkert om økt suicidrisiko i oppstart, og høyest risiko for unge samt bipolare Reduserer nivå av depresjon, selvmordstanker, noen viser redusert selvmordsadferd, i liten grad selvmordsrisiko Foreskrivingsrate korrelert med fallende suicidrate (5) (1) Cipriani, A., et al. (2005). "Lithium in the prevention of suicidal behavior and all-cause mortality in patients with mood disorders: a systematic review of randomized trials." American Journal of Psychiatry 162(10): (2) Meltzer, H. Y., et al. (2003). "Clozapine treatment for suicidality in schizophrenia: international suicide prevention trial (InterSePT)." Archives of General Psychiatry 60(1): 82. (3) Reeves, H., et al. (2008). Efficacy of risperidone augmentation to antidepressants in the management of suicidality in major depressive disorder: a randomized, double-blind, placebo-controlled pilot study. J Clin Psychiatry, 69(8), (4) Busch, Journal of Clinical Psychiatry al (2003) (5) Mann, J. J., et al. (2005). "Suicide Prevention Strategies." JAMA: the journal of the American Medical Association 294(16):

25 Pasientens selvrapportering angående suicidalitet Pasientrapportering (siste 7 dager) ved innkomst AMC2, 2015 Selvmordstanker Selvmordsplaner Selvmordsforsøk Totalt noe på selvmordscore 36% 10% 8% 54% (1180/totalt 2187 innleggelser) Tildekking og underrapportering. av psykiske symptomer og suicidalitet. Klinisk tilstand svinger og at ytre faktorer i livet påvirker. Suicidal prosess 10 min (1) 78% meddeler ikke suicidtanker for selvmord (2) Suicidale kan fremstå tilbaketrukket og lite hjelpesøkende (og størsteparten av de døde i Sør- Rogaland (ca 85%) ikke i kontakt med psykiatrien ved dødstidspunkt) Beskyttende faktorer; Rapporterer pasienten noe som holder tilbake fra selvmord? Lite statistisk beskyttende faktorer. Suicidal coctail : Høy inntekt, ekteskap, høy utdannelse. Obs: Psykotiske og alvorlige affektive tilstander med endret realitetsoppfatning (1) Deisenhammer et al., J Clin Psychiatry, (2009) (2) Busch, Journal of Clinical Psychiatry al (2003)

26 Gender paradox Selvmord Menn : kvinner 2-3:1 Mer dødelige metoder Skyting, henging >50% dør i 1. forsøk Søker ikke hjelp, samt faller ut av behandling for depresjon Kan ha andre depresjonssymptomer enn kvinner, seiler under feil/komorbide diagnoser (rus, ADHD, PF) Selvmordsforsøk Menn : kvinner 1:20 Mindre dødelige metoder Forgiftning, kutting Yngre Mange repeterer

27 Somatikk/medikamenter og depresjon CNS: Epilepsi, Parkinson, MS, tumores, traumer, demens, migrene Cardiovaskulær sykdom (infarkt, cerebralt insult) Endokrine: Hypotyreose, hypokortisolisme (Addison), hyperkortisolisme (Cushing), PTH, diabetes, andre autoimmune tilstander (feks astma) Ernæring: B12, folat, anemi, Vit D Malignitet Kroniske smertetilstander Medisiner: B-blokkere, andre hypertensiva, p-piller, steroider, cellegift, antipsykotika

28 Forslag til mal for henvisning til spesialisthelsetjenesten (uoffisiell) Personalia: - Alder, status/familie, bosted, jobb/økonomi Aktuell problemstilling: Beskrivelse av de psykiske plagene Varighet og intensitet, når startet dette Suicidalitet? Psykose? Personlighetsforstyrrelser? Hva ønsker pasienten selv hjelp til? Motivasjon? Tidligere psykiske plager: utredninger, diagnoser, evt behandling av disse. Psykofarmaka: Tidligere og nåværende: preparatnavn, dose, hvor lenge brukt, og grunn for seponering. Hvis pågående psykofarmakabehandling uten effekt eller mye bivirkninger; ta serumanalyse før seponering.

29 Forslag til henvisningsmal, fortsetter.. Rushistorie: Inkludert bruk av anabole steroider. Somatikk: Diagnoser, evt pågående medisinering. Anamnese på hjerte/kar og nevrologiske lidelser samt familieanamnese ift dette. Somatisk utredning (veiledende, vil effektivisere arbeidet til psykiater) Orienterende blodprøver (legg ved prøvesvar hvis tatt på privat laboratorium) EKG funn. Utelukke rytmeforstyrrelser, og oppgi spesifikt QT-tid i henvisning (viktig ift en god del psykofarmaka) Hvis EEG tatt tidligere: rapporter svar derfra. Alle med psykoseproblematikk samt bipolar 1 lidelse bør ta en EEG hvis ikke allerede gjennomført. Høyde, vekt og midjemål BT, Puls, auskultasjon cor og pulm Bestille CT/MR cerebri hvis klar indikasjon. Ønskes tatt ved nyoppstått psykose, ved bipolar lidelse, plutselig personlighetsendring, klinikk som gir mistanke om nevrologisk lidelse og ellers etter legens vurdering. Legg ved kopi av prøvesvar til andre laboratorier enn på SUS hvis tatt, f.eks serumanalyser av medikamenter, hormonprøver eller annen utredning. Urinprøvesvar ift rus dokumenteres hvis innhentet Legens vurdering av behov og alvorlighetsgrad.

30 Psychotic depression and suicidal behavior Fredriksen, K. J., Schoeyen, H. K., Johannessen, J. O., Walby, F., Davidson, L., & Schaufel, M. A. Psychiatry 2017

31 Alvorlig depressiv episode med psykotisk dybde Stemningskongruente psykotiske forestillinger Helse (alvorlig syk) Økonomi (ruinert) Moral (fortjener straff) Inkompetent (ikke noe verdt) Forhold til andre (forfølgelsesforestillinger) Ikke kongruente psykotiske forestillinger Tankepåvirkning, tankekringkasting, fjerning av tanker Hallusinose Vanligvis hørsel

32 Depresjon viktigste diagnostiske prediktor for suicid (1) Risiko for suicid er korrelert med alvorlighet av depressiv episode (2) Psykoselidelser høyrisikogruppe (3) 1) Qin, P. and M. Nordentoft (2005) Arch Gen Psychiatry 2) Kessing, L. V. (2004) The British Journal of Psychiatry 3) Radomsky, E. D., et al. (1999) American Journal of Psychiatry

33 Forskningsspørsmål Undersøke om og i tilfelle hvordan alvorlig deprimerte pasienter relaterer psykotiske symptomer til suicidalitet

34 Metode Deltakere Alvorlig depressiv episode som ledd i uni- eller bipolar lidelse (SCID for DSM- IV) Positive psykotiske symptomer (PANSS) Suicidalitet ikke et inklusjonskriterie Et strategisk utvalg av 9 pasienter år Undersøkt rett etter innleggelse og rett før utskrivelse Analyse Systematisk tekstkondensering (1) 1) Malterud, K. (2012) Scandinavian Journal of Public Health

35 Resultat, hovedtema Beskrivelser av psykotiske opplevelser knyttet til suicidalitet Styrt til impulsiv fatal handling Jaget mot døden Fanget i et mørk virkelighet Fratatt mental kontroll

36 Styrt

37 Styrt til impulsiv fatal handling Plutselig overbevisning; stemmer, beskjeder, kall, besettelse Mannen sa gå og heng deg! Det er ingen her. Det går fort. Det er smertefritt Jeg fikk et kall. Som lyn fra klar himmel. Styrt mot egen vilje Jeg trodde at de som overvåket meg forventet at jeg skulle hoppe ut vinduet. Det føltes som om kroppen ble tatt over. En stemme sa du skal dø

38 Jaget Filmen Black swan, Darren Aronofsky, 2010

39 Jaget mot døden av Psykotisk angst og fysisk smerte og forfølgelse kan føre til Rømme fra angst, smerte og forfølgere Jeg trodde jeg hadde skrevet under på min egen henrettelse Jeg fikk et angstanfall jeg aldri før har kjent. Det eneste jeg tenkte på var å hoppe ut vinduet. Angsten var så ulevelig. Foregripe død Jeg trodde jeg skulle dø snart likevel

40 Fanget Filmen Melancholia, Lars von Trier, 2011

41 Fanget i en ny, uløselig virkelighet Skam og selvtap Jeg fikk følelsen av at jeg hadde gjort noe forferdelig galt. Til slutt trodde jeg at jeg hadde AIDS og hadde smittet mange uten å vite det. ( ) Så begynte jeg å tenke på Breivik. At jeg var like gal. Eller at han skulle komme å ta meg. ( ) Jeg var et monster. Jeg var stygg i språket og tenkte bare ondt. Relasjonstap og eksistensielt mørke. Jeg er ond Det var en forbannelse over meg. Folk døde og ble syke rundt meg Livene deres var allerede tatt fra dem, mening tapt Spare omgivelsene for videre skade/byrde

42 Fratatt mental kontroll Filmen Antichrist, Lars von Trier, 2009

43 Fratatt mental kontroll Smertefullt mentalt kaos. Sykdommen vant over fornuften Det eneste jeg kunne kontrollere var om jeg skulle leve eller dø. Fratatt rasjonell konsekvenstenkning Jeg tenkte ikke på konsekvenser. Mine eneste tanker var å forsvinne og at folk ikke ville brydd seg uansett. Fratatt evne til å identifisere og kommunisere psykotiske symptomer og suicidal prosess

44 Perspektiver denne studien tilfører Underrapportering av psykotiske symptomer og suicidtanker Noen har ikke kontakt med sin suicidale prosess på et bevisst plan Paranoia mot helsepersonell og familie Psykotiske motiv for å dø, f.eks altruistiske motiv, ikke nødvendigvis en egenvillet handling Psykotiske opplevelser og angst gir mpulsiv adferd En død som ser ut som et suicid kan være en ulykke

45 Kommentarer eller spørsmål? Takk for meg! Kristin Jørstad Fredriksen

Når psykotiske opplevelser blir dødelige: Pasienters beskrivelser av hva som styrer impulsiv suicidal atferd data fra kvalitative studier

Når psykotiske opplevelser blir dødelige: Pasienters beskrivelser av hva som styrer impulsiv suicidal atferd data fra kvalitative studier Når psykotiske opplevelser blir dødelige: Pasienters beskrivelser av hva som styrer impulsiv suicidal atferd data fra kvalitative studier Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Avdeling Sikkerhet, Klinikk

Detaljer

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Bipolare lidingar. Kveldskurs for fastlegar Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri

Bipolare lidingar. Kveldskurs for fastlegar Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri Bipolare lidingar Kveldskurs for fastlegar 6.2.17 Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri Diagnostiske kategoriar F30 Manisk episode Ein manisk eller hypoman episode, men aldri tidlegare mani/

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Selvmordsfare ved schizofreni

Selvmordsfare ved schizofreni Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Fredrik A. Walby Forsker: nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog;

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Psykiske sykdommer i eldre år

Psykiske sykdommer i eldre år Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke

Detaljer

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H16_ORD Side 2 av 25 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H16_ORD Del 1: Ørjan er en 28 år gammel student som studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Stemningslidelser hos personer med utviklingshemnin / autisme

Stemningslidelser hos personer med utviklingshemnin / autisme Stemningslidelser hos personer med utviklingshemnin / autisme forståelse og utredning Kurs Gaustad 26.11.2015 Overlege Inger Breistein Haugen PUA Regional seksjon psykiatri og utviklingshemning/autisme

Detaljer

Psykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC)

Psykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC) Psykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Helga Rossing IPH Voksenpsykiatri helga.rossing@ntnu.no Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det. Seksualitet og medikamenter Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi Snakke om det. Seksualitet er et tabubelagt område. Å snakke om sex er vanskelig når

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Psykiatriske lidelser. Diagnoser. Bipolare lidelser. Diagnostikk. Diagnostikk. Redskaper. Depresjon - et syndrom. Samling av symptomer og funn.

Psykiatriske lidelser. Diagnoser. Bipolare lidelser. Diagnostikk. Diagnostikk. Redskaper. Depresjon - et syndrom. Samling av symptomer og funn. Psykiatriske lidelser. Diagnoser Bipolare lidelser Gunnar Morken 1. Ammanuensis Inst for Nevromedisin Syndromer Dvs samling av symptomer Skjelden beskrivelse av årsaken til sykdommen Gjelder også Depresjoner

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

Psykiske helseutfordringer ved JNCL Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?

Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten

Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017

Detaljer

Vedlegg I, Klinisk studie

Vedlegg I, Klinisk studie Vedlegg I, Klinisk studie I REGISTRERINGSSKJEMA- FORSKER PASIENTENS NR.: INN DATO TYPE AVDELING DEMOGRAFISKE DATA ALDER KJØNN SIVILSTATUS INNLAGT FRA HJEMMET SYKEHUS KORTTIDSAVD REHABILITERING Medisin

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk

Detaljer

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007 Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling

Detaljer

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Angst/tvang

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.

Detaljer

Farmakologisk behandling av depresjon

Farmakologisk behandling av depresjon Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling

Detaljer

Røykeavvenning. Nikotin abstinens og medikamenter Atle Totland

Røykeavvenning. Nikotin abstinens og medikamenter Atle Totland Røykeavvenning Nikotin abstinens og medikamenter Atle Totland Tobakksrøyking Estimert årsak til over 5 millionar dødsfall per år i verden Hjerte-kar sjukdom Lungekreft KOLS Tobakksrøyking Norske utreknigar

Detaljer

Psykose Fenomenologi utredning og diagnostisering

Psykose Fenomenologi utredning og diagnostisering Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Psykose Fenomenologi utredning og diagnostisering Seksjonsoverlege Maria Engebretsen Psykose Personer med utviklingshemning og/eller autisme kan få

Detaljer

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk

Detaljer

Depresjon i allmennpraksis

Depresjon i allmennpraksis Depresjon i allmennpraksis Diagnostikk og behandling Eline Kalsnes Jørstad, overlege, FDPS Vårmøtet 2015 Hvorfor snakke om depresjon? Folkesykdom Livstidsprevalens 17-20% En av de hyppigste årsaker til

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin Selvmordsvurdering Et sjakkspill med flere ukjente Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin I sjakk er alle regler absolutte. Alt kan analyseres og sannsynliggjøres. I suicidrisikovurdering

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og hvorfor faller de så ofte ut av behandling. Jo Erik Brøyn Overlege Oslo universitetssykehus Faktorer som hindrer kontakt Faktorer ved pasienten Faktorer ved

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud

Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud Depresjon hos eldre Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud Utbredelse Forekomst av depresjon blant personer over 65 år og eldre i befolkningen

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Anne-Brita Knapskog Overlege Hukommelsesklinikken OUS PhD student UIO Klinisk emnekurs i geriatri, 17. okt. 2013 Atferdsforstyrrelser og psykiske

Detaljer