Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens Medlemsblad

Transkript

1 Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens Medlemsblad

2 Medlemsblad for Nasjonalforeningen for folkehelsen Stiftet 1910 INNHOLD Besøksadresse Oscars gate 36 A, 0258 Oslo Utgiver: Nasjonalforeningen for folkehelsen Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon Ansvarlig redaktør: Randi Kiil Redaktør: Lene Haugerud Layout: Jan-Erik Austad Trykk: Kroonpress Forsidefoto: Sondre Steen Holvik 3 Leder 4 Samlet til yoga 8 Eldre år uten demens 10 Å leve som syk når man føler seg frisk 13 Folkehelse på sitt beste og billigste HJERTE OG HJERNE utkommer fire ganger i året. Frist for innsendelse av materiell til HJERTE OG HJERNE er 16. mars 14 Hjerteuka Vil ha flere aktivitetstilbud 18 Svinger seg i seniordansen 19 Hjertelinjen og Demenslinjen Adresseendring Henvendelse om abonnement og adresseendringer: medlem@nasjonalforeningen.no 20 Søker og får penger 21 Menneskerettigheter i sykehjem 22 Med framtida i dine hender 28 Medlemsnytt 30 Landet rundt 2 HJERTE OG HJERNE

3 leder Motivasjon for frivillig innsats Lille julaften fortalte TV 2 om nye LISBET RUGTVEDT GENERALSEKRETÆR rekorder for antall frivillige som meldte seg til innsats i jula. Representanter for flere organisasjoner ble intervjuet og alle kunne bekrefte at det var stor pågang av frivillige til ulike arrangementer, og at dette har økt de siste årene. Noen steder var det flere frivillige som meldte seg enn det var oppgaver til, ifølge Kirkens bymisjon. Men det er også godt nytt. Mange opplever frivillig arbeid som en vinn-vinn-situasjon. Den som gjør en ekstra innsats, opplever at det er fint å kunne bety noe for andre og være til nytte. Både den som tar i mot en tjeneste, og den som yter den får muligheten til å møte nye mennesker og oppleve noe nytt. Aktivitetsvenn-prosjektet tar utgangspunkt i den kunnskapen vi i dag har om motivasjon for frivillig arbeid. Mange vil gjøre en innsats for andre, men de ønsker ikke å gå på mye møter og påta seg administrasjonsansvar. Takket være TV-aksjonen i 2013 har vi penger til å lønne en rekke prosjektledere, som tar jobben med å lage gode systemer for rekruttering og opplæring for samarbeid med kommunene, og en rekke annet som vi tror det er vanskelig å få frivillige til å påta seg. Mange ser ut til å være motivert for frivillig arbeid. Vanskeligere er det å rekruttere medlemmer og få folk til å påta seg styreverv, noe som for en demokratisk medlemsorganisasjon er veldig viktig arbeid. Likevel fikk Nasjonalforeningen for folkehelsen faktisk nye medlemmer i kan bli et godt frivillighetsår! At så mange er motivert for frivillig arbeid, lover godt for vårt prosjekt «Aktivitetsvenn», som blir en av våre hovedaktiviteter i I en rekke kommuner er arbeidet i gang med å rekruttere frivillige til å bli en aktivitetsvenn for noen som har demens. Det kan være for én person eller flere, hjemmeboende eller i tilknytning til et sykehjem. Målet er at flere med demens skal få mulighet til å leve et aktivt liv og opprettholde interesser de har hatt før de ble syke. Mange lever i årevis med sykdommen, og har behov for litt hjelp og støtte til å være aktive og få godt innhold i hverdagene. Det er stort behov for noen som kan supplere det tilbudet som det offentlige kan gi ved å være en ekstra støtte. Aktivitetsvennene vil få opplæring og veiledning av Nasjonalforeningen for folkehelsen. I samarbeid med kommunene skal vi finne fram til de som trenger en aktivitetsvenn. Foto: Jimmy Linus HJERTE OG HJERNE 3

4 4 HJERTE OG HJERNE

5 Samlet til yoga Knærne puster inn, knærne puster ut, sier instruktør Dan Kåre Mørkestøl. Slik høres det ut når Nasjonalforeningen Grindheim helselag arrangerer yoga. Tekst ingrid hagerup foto sondre steen holvik HJERTE OG HJERNE 5

6 lokallag En tjuetalls damer i alle aldre ligger på matter i idrettshallen til barne- og ungdomsskolen i den lille bygda Byremo i Vest-Agder. Det skal pustes med ansiktet, hender, føtter og knærne, etter instruktør Mørkestøls myndige og meditative stemme. Det er bare pust og ro som fyller lokalet når Grindheim helselag arrangerer sin ukentlige yogatime. Aldersspennet på de som deltar er mellom år, forteller styreleder i helselaget, Gesine Hårtveit. I gjennomsnitt teller gruppa rundt deltagere hver gang. Det er mange som synes det er fint at helselaget puster litt nytt liv inn i bygda. Ny pust i helselaget Det var styremedlem Gunhild Blåka som først fikk ideen om å arrangere yoga i hjembygda. Blåka hadde vært med på Dan Kåre Mørkestøls timer i Kristiansand, og tenkte at dette kunne være noe helselaget kunne tilby i Byremo. Nå har de holdt på med yogagrupper ukentlig i ett og et halvt års tid allerede. Damene bøyer, tøyer og strekker seg. Yoga er god trening, selv om ikke svetten renner. I hatha-yogaen som Mørkestøl underviser i, er balanse mellom kroppens pluss- og minussider viktig, og mens enkelte muskler spenner av, spenner andre på. Mosjon og meditasjon går hånd i hånd. Det er kjempegøy å instruere denne gruppa, de har så mye energi! skryter instruktør Mørkestøl. Han var ikke i tvil, da helselagsdamene spurte om han ville ta jobben. Goodwill Det går av seg selv, sier Hårtveit om organiseringen av yogatimene. Laget betaler Mørkestøl for oppdraget, men trimrommet låner de gratis av kommunen. I tillegg har de løst det slik at de tar en pris per semester med en rabatt for medlemmer. På dette viset har de også skaffet seg en håndfull med nye helselagsdamer. Yogaen er med andre ord ikke bare en måte å puste liv i bygda på, men også i helselaget. I yoga spennes noen muskler av, mens andre spennes på, og man får god trening, selv om ikke svetten siler. I Byremo setter både unge og eldre, med ulik utgangsform, stor pris på tilbudet om yogatimer. 6 HJERTE OG HJERNE

7 Dessuten er yogaen en kjempepopulær aktivitet, som har gitt oss mye goodwill i bygda, sier Hårtveit. Hun tror at aktiviteten også har bidratt til å gjøre helselaget mer kjent blant den yngre garden i kommunen. Helt nydelig En av de yngre i dag er Åse Iren Vasland: Jeg var litt skeptisk i begynnelsen, innrømmer trettiåringen. Nå har skepsisen blitt byttet ut med stålkontroll på bevegelsene yogoinstruktøren tar deltagerne igjennom. Det var litt rart første gang, sier hun, men nå synes jeg det er helt fantastisk. Det gir meg en «restart», og jeg får renset hodet, sier Vasland begeistret. Grethe Stulien Larsen, en annen av dagens deltagere, er enig: Ofte tenker man: «Uff, hvordan skal jeg få tid til dette i en travel hverdag», men man må bare skape plass til det. Det er så verdt det, det er helt nydelig. All heder og ære til helselaget som har satt i gang yoga det hadde ingen tenkt på før de kom på det, sier hun. Selv har hun valgt å melde seg inn i helselaget for å få tilbudet litt billigere. Både Larsen og Vasland har nå holdt på med yoga ett års tid, men var begge nybegynnere da de startet i gruppen. Yogatimen krever ingen forkunnskaper og passer for alle, uansett form. Ønsker å kopiere suksessen Med inntektene fra yogaen har helselaget også fått mer penger til å sette i gang andre trivselstiltak som benker til kirken, kosekvelder for de eldre på omsorgssenteret, blomsteroppsatser til bygda på 17. mai og skolefrokoster. Timen før yogaen arrangerer de også eldretrim, med helselagssekretær Eva Fuglestveit som engasjert og ivrig instruktør. Nasjonalforeningen Grindheim helselag er et aktivt lag, som deltar på mange arenaer i den lille bygda. Gjetordet om yogagruppen spredde de gjennom kommunens månedlige informasjonsskriv, oppslag på nærbutikk og eldresenter, i postkasser og ved litt betalt Yoga gir ro og kan virke avstressende i en hektisk hverdag. annonsering i aviser. Nå håper de å kunne fortsette med tilbudet i minst et semester til. Mørkestøl, som ukentlig kjører en drøy time fra Kristiansand for å instruere gruppen i yoga, er i alle fall villig til å fortsette. Vanligvis underviser han yoga i byen. Det er nemlig ikke så vanlig at det finnes et slikt tilbud i mer grisgrendte strøk som Byremo. Vanligere kan det bli. Nå ønsker nemlig nabohelselagene Øyslebø og Lauvdal og Spangereid i Lindesnes å kopiere suksessen i Byremo. En god idé, synes styreleder Gesine Hårtveit: Yoga er veldig gøy, og god forebyggende trim, understreker hun. yoga Er en samlebetegnelse på mentale og fysiske teknikker, som har tilknytning til religionene buddhisme og hinduisme. I mange moderne og vestlige varianter av yoga er det spirituelle elementet tonet ned. Her ligger ofte fokuset på harmoni og balanse mellom kropp og sinn. Det finnes mange typer av yoga. Den eldste og mest opprinnelige formen er hatha-yoga. Kilde: Wikipedia HJERTE OG HJERNE 7

8 forskning Eldre år uten demens En alderdom uten bekymring for Alzheimer eller annen demenssykdom. Det kan høres ut som en drøm. For forskerne i Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningsprogram er det et mål. Tekst Kari Andresen Foto Paal Audestad Pengene vi får fra Nasjonalforeningen for folkehelsen skal brukes til å se på hvorfor vi blir mer sårbare for å utvikle Alzheimers sykdom når vi blir eldre. Det sier Anders Martin Fjell, professor i psykologi og leder for et større forskningsprosjekt støttet av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Alzheimers sykdom er den vanligste demenssykdommen. Omtrent 60 prosent av dem som lider av demens har denne typen. De første symptomene er vanligvis hukommelsessvikt og problemer med å finne ord. Både yngre og eldre kan få Alzheimer, men det er mest vanlig hos eldre. Nasjonalforeningen for folkehelsen har bestemt at 81 millioner kroner fra TV-aksjonen 2013 skal gå til et eget demensforskningsprogram. Så langt har fire ulike forskningsprosjekter fått til sammen 36 millioner kroner for å finne ut mer om årsaker til demens og hvordan sykdommen kan forebygges. Trenger mer kunnskap Alzheimers sykdom er en veldig komplisert tilstand, og fremgangen for demensforskningen har vært mye dårligere enn for eksempel innen kreftforskning. Fortsatt vet vi alt for lite om hvorfor noen får sykdommen, sier Fjell. Noen risikofaktorer kjenner vi likevel til, blant annet dårlig kosthold og lite fysisk aktivitet. Det kan likevel ikke forklare alt. Ingen som får demens skal føle seg dumme eller tenke at de har gjort noe feil. Det er likevel aldri for sent å følge vanlige helseråd om å leve aktivt og spise sunt, sier han. Vil hindre sykdomsutvikling Det vi gjør er å se på tilstanden i ulike deler av hjernen til friske eldre og sammenlikne med hjernen til eldre med demens. Slik håper vi å kunne finne ut hva som leder til Alzheimer og hva som kan hindre eller utsette utviklingen, forteller Fjell. Over 300 forsøkspersoner er direkte involvert i studien. En fin ting med å motta penger fra Nasjonalforeningen for folkehelsen er at det gir oss muligheter til å arbeide direkte med demensrammedes behov. Det ultimate målet for Alzheimer-forskningen er å finne en kur. I mellomtiden arbeides det med å utarbeide metoder som kan utsette forløpet, noe som også vil kunne spare mange mennesker for et liv med sykdom. Bekjempelsen av Alzheimers sykdom er et arbeid som både vil ta tid og koste penger. Derfor er det viktig at Nasjonalforeningen for folkehelsen kan støtte forskningen i lang tid fremover. 8 HJERTE OG HJERNE

9 hjerteforskning HJERTE OG HJERNE 9

10 forskning Det er vanskelig å måtte leve som syk når man føler seg helt frisk Arvelige hjertesykdommer kan berøre mange i samme familie. For familien Ekerhovd betød det slutten på konkurranseidrett. Tekst Kari Andresen Foto Ingvild Festervold Melien/Paal Audestad rytmeforstyrrelser i hjertekamrene. Etter nye undersøkelser satt familiefaren igjen med diagnosen lang QTtid syndrom (LQTS), en arvelig tilstand som forekommer hos én av personer. Symptomer ved sykdommen dukker gjerne opp i ung alder og kan forårsake plutselig død hos ellers friske unge mennesker. Spenning, aktivitet eller sterke følelsesmessige reaksjoner kan utløse anfall. Stipendiat Ida Skrinde Leren. Fysisk aktivitet og konkurranser har alltid hatt en viktig plass for familien Ekerhovd fra Sotra. Nils Harald (45) skulle bare ta den siste rutinemessige legesjekken for å kunne tiltre i sin nye stilling som brannmann i Bergen brannvesen. På EKG-prøven ble det oppdaget en såkalt forlenget QT intervall, noe som kan være et forvarsel på alvorlige Kun moderat aktivitet Begge Nils Haralds sønner har arvet det samme syndromet. Yngstegutten Lasse var 13 år da han fikk beskjed av legene om å slutte med all konkurranseidrett. Den talentfulle fotballspilleren måtte dermed trappe ned fotballspillingen. Det samme måtte både far og sønn gjøre med fellesaktiviteten løping, blant annet kraftdistansen motbakkeløp. Også andre sider av hverdagslivet måtte unngås på grunn av risikoen for anfall. Vekkerklokke, skremming og bading i kaldt vann alt som kan få adrenalinet opp og skape brå endringer i hjerterytmen. For mennesker med lang QT-tid syndrom er det også en økt fare for å få hjertestans mens man sover. 10 HJERTE OG HJERNE

11 Livet til familien Ekerhovd ble snudd på hodet, da det ble oppdaget at far, Nils Harald (45), og begge sønnene hadde en arvelig hjertesykdom. Lang QT-tid syndrom (LQTS) kan forårsake plutselig død hos ellers friske unge mennesker. Før vi fikk diagnosen kunne jeg irritere meg over snorkingen til Nils Harald. Nå betyr det bare at alt er i orden, sier Siren. Fokus på mulighetene Lasse, som i dag er blitt 15 år, sier han ikke vil bekymre seg så mye. Jeg tenker ikke så mye på hva som kan skje, sier tenåringen som har valgt å fokusere på det han fortsatt kan gjøre. Blant annet har han utviklet seg til å bli en suveren balltrikser. Diagnosen medfører likevel vanskeligheter. Nils Harald mistet de fleste påkrevde løyver og sertifikater, og kunne ikke fortsette i jobben. I halvannet år var han uten jobb. I dag er han ansatt i brannvesenet i en annen stilling en arbeidsplass han ikke kan få fullrost nok. Det er også kollegene fra hans tidligere og nåværende arbeidsplass som har samlet inn penger til familiens hjertestartere. Om tilstanden utvikler seg kan mennesker med lang QT-tid syndrom få operert inn en hjertestarter. I familien Ekerhovd er alle foreløpig for friske for en slik løsning. Helt sluttet med idrett har de heller ikke. Lasse spiller fortsatt fotball på et lavere nivå og far og sønn deltar innimellom på mosjonsløp. Medisineringen med betablokker beskytter hjertet og hindrer det i å nå like høy puls som før. Selv om mosjonsløpene nå gjennomføres med redusert fart, så er hjertestarteren alltid med. Alle i familien er i dag glade for at sykdommen er HJERTE OG HJERNE 11

12 forskning oppdaget. Likevel skulle de ønske at det ble forsket mer på tilstanden og på forhold som kan bedre livskvaliteten til dem det angår. Det er vanskelig å måtte leve som syk når man føler seg helt frisk, sier Nils Harald Ekerhovd. Vil finne utsatte ungdommer Plutselig hjertedød blant unge forbindes gjerne med idrettsutøvere, men kan også ramme andre. Forskning på bedre diagnostisering kan redde flere unge liv. Det som er så skummelt med arvelige hjerterytmeforstyrrelser, er at man kan være tilsynelatende helt frisk før man plutselig, uten varsko, faller om. For å forebygge plutselig hjertedød blant unge med arvelig hjertesykdom er det viktig å finne de utsatte personene før det skjer noe alvorlig, sier Nasjonalforeningen for folkehelsens stipendiat Ida Skrinde Leren ved enhet for genetisk hjertesykdom ved kardiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Måten man finner utsatte personer på, er å genteste familiemedlemmer i slekter der noen allerede har blitt syke og har fått påvist en genfeil (feil i arvematerialet). Oppfølging av personer med genfeil gjør at man kan oppdage sykdom på et tidlig stadium, sier hun. Både lang QT-tid syndrom (LQTS) og arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati (ARVC), som hun også har forsket på, er arvelige hjertesykdommer som kan føre til livstruende hjerterytmeforstyrrelser og plutselig død. Selv om man har en slik genfeil er det likevel ikke sikkert at man blir syk. Forskerne ønsker å finne årsaken til hvorfor genfeilen kun fører til sykdom hos noen mennesker. På den måten kan man bidra til å forhindre at mennesker som ikke trenger det, må leve som om de er syke fordi de har fått påvist genetiske avvik. operert inn en hjertestarter, og hvem som kan slippe unna forebyggende behandling. Forskningsgruppen som Leren tilhører, har utviklet metoder som kan bidra til tidligere påvisning av sykdomstegn. Blant annet utvikler de spesielle metoder med ultralyd for å lete etter tidlige sykdomsforandringer i hjertet. For å forbedre metodene som kan hjelpe oss med å finne de personene som får hjerterytmeforstyrrelser, trengs det mer forskning. Da kan de riktige pasientene tilbys behandling med medikamenter og eventuelt få operert inn en hjertestarter. Selv om sykdommene i seg selv er skumle, er det givende å vite at man hjelper unge mennesker til å unngå sykdom og død, sier Ida Skrinde Leren. Leter med ultralyd Økt kunnskap vil gjøre at man med større sikkerhet kan fastslå hvilke pasienter som må bruke medisiner eller få Lasse (13) er en talentfull idrettsutøver i fotball og motbakkeløp. Han fikk beskjed av legene om å kutte ut all konkurranseidrett. Lasse har valgt å fokusere på det han fortsatt kan drive med. 12 HJERTE OG HJERNE

13 lokallag Folkehelse på sitt beste og billigste Det er mange helsegevinster ved å gå tur i en gågruppe. Det skaper glede, trivsel og tilhørighet, og man kommer seg ut og i aktivitet, sier leder Reidun Sirevaag i Nasjonalforeningen Randaberg helselag. Tekst Maria Nydal Foto Andreas Reinhardt/Icecube Media Over hele landet arrangerer Nasjonalforeningen for folkehelsens lokallag gågrupper. Et lavterskeltilbud til innbyggerne for å komme seg ut og i aktivitet. Organisasjonen har nærmere 90 gågrupper spredt rundt om i landet men har plass til enda flere gågrupper og deltakere! Enkelt å starte en gågruppe Randaberg helselags gågruppe går tur hver uke uansett vær. Når vi besøker gågruppa på Vestlandet ruller tordenbygene over oss, vinden røsker tak i jakka, og periodevis høljer regnet ned. Vi går i all slags vær, og i dag er det mye vær, sier Reidun Sirevaag. Hun og initiativtaker til gågruppa i Randaberg, Anne Marie Solheim, mener det er enkelt å starte en gågruppe: Du trenger bare et par-tre initiativtakere som går tur, og så sprer det seg på folkemunne og flere blir med. Ha et fast møtested og et fast tidspunkt, så vet turdeltakerne at det alltid er noen som venter på å gå tur med dem, sier hun. kan vises i møter, på kurs og seminarer, for å vise fram hvilket flott tiltak gågrupper er, og motivere enda flere til å bli med på tur! Filmen finnes i en lang versjon på tre minutter, og en kort versjon på 30 sekunder. Filmene finnes her: vimeo.com/nasjonalforeningen. Du kan også se filmen og dele den fra vår profil på Filmene kan deles og vises fritt! Inspirasjonsfilm til lokallagene Nasjonalforeningen for folkehelsen har laget en helt ny film om lokallagenes gågrupper. Filmen kan brukes av lokallagene til å inspirere flere til å bli med i en gågruppe, eller være til hjelp for å starte opp en gågruppe. Filmen Nasjonalforeningen Randaberg helselags gågruppe går hver uke, uansett vær. HJERTE OG HJERNE 13

14 hjerteuka 2015 Hjerteuka mai Gå for hjertet I år faller den internasjonale dagen for fysisk aktivitet på søndag 10. mai, en fin avslutning på hjerteuka. Hva er vel bedre enn en god gåtur på en søndag i mai? I tillegg er 2015 Friluftslivets år, så her er det mange gode grunner til å arrangere en hjertemarsj. Undersøk med fylkeskommunen, folkehelsekoordinator eller kommunen om det kan være aktuelt med samarbeid. Hjertemarsjen er også en ypperlig mulighet til å synliggjøre og reklamere for lokallagenes tilbud om fysisk aktivitet, som for eksempel gågrupper, så vis dere frem! Eller kanskje dere kan rekruttere til nye aktiviteter? Hjertemarsj i Randaberg i Besøk av stipendiater Også i år kan dere få en av våre forskningsstipendiater til å komme og holde foredrag om forebygging av hjerte- og karsykdom. Send en mail til hjertelinjen@ nasjonalforeningen.no eller ring hjertelinjen på i god tid før Hjerteuka. På Dokka arrangerte helselaget åpent møte med både stipendiat, lege og ambulansesjåfør. 14 HJERTE OG HJERNE

15 Stand Det er fint å ha en stand med andre aktiviteter. Vi kutter ned på antall brosjyrer, og oppfordrer til å ta med lokallagsbrosjyren sammen med Hjerteukabrosjyren og Hjertelinjekortet. Ting dere kan gjøre Frukt og grønt er alltid velkomment, spesielt i forbindelse med en hjertemarsj? Sjekk med lokale butikker om gode priser. Suppe smaker etter mosjon. I år har vi laget et kort for en god og sunn tomatsuppe som dere kan servere på en stand. Kortene er til utdeling, og dere vil også få oppskriften tilsendt i pakken dere får ved innmelding. Gjett sukkerinnhold i drikke. Etter suksessen på Torgallmenningen i Bergen under landsmøtet 2014, har vi laget en oppskrift på hvordan dere kan ha en liten konkurranse hvor folk kan gjette hvor mye sukker det er i utvalgte drikkevarer. Dere får en steg-for-steg forklaring på hvordan dere setter opp konkurransen, og god informasjon som dere kan gi videre til deltagerne. Kolesterolmåling trekker folk! Av erfaring ønsker mange å få målt kolesterolet sitt. Dette krever at dere samarbeider med helsepersonell, som kan bidra med utstyr og måling av kolesterol. Ta kontakt med ekspedisjonen@nasjonalforeningen.no hvis dere skal ha kolesterolmåling, slik at dere kan få tilsendt en brosjyre spesielt laget til dette. Generelle råd En stand blir mer vellykket hvis dere har noe som trekker folk inn. Har dere trekkplaster, som for eksempel frukt og grønt, gå rundt og dra folk til standen. Står det folk i kø og venter, del ut brosjyrer og snakk med dem, og fortell hva dere gjør i lokallaget. Ikke vent på at folk kommer til standen, trekk de inn i stedet. Materiell I år er det laget en egen brosjyre for Hjerteuka. Denne inneholder kort informasjon om forebygging, ernæring og fysisk aktivitet. Dere får også tilsendt Hjertelinjekort, kort Oscars gate 36A Postboks 7139 Majorstuen 0307 Oslo Telefon E-post: post@nasjonalforeningen.no nasjonalforeningen.no Hjerteuka 2015 God helse hele livet med oppskrift på suppe, fem profileringsvester, ny quiz, ID-kort og forsegling til 10 bøsser, ballonger, pins og plakater. Tips og råd til en hjertegod livsstil Hopp for hjertet Hjerteuka og Hopp for hjertet er i år samtidig. Hoppetaukonkurransen er fra 28. april til 12. mai. Dette gir flere muligheter for aktiviteter og synlighet i lokalmiljøet. Mange lag serverer for eksempel frukt og grønt og en sunn lunsj på skolen en gang i løpet av uka. I år feirer konkurransen 10 år! Kanskje vi kan få med enda flere skoler? Tips gjerne dine lokale skoler. HJERTE OG HJERNE 15

16 demens Vil ha flere aktivitetstilbud Demenssyke Odd Martin og kona Sigrun Hermansen benyttet muligheten dialogmøtet ga dem til å fortelle helseminister Bent Høie at de ønsker seg flere aktivitetstilbud på dagtid for personer med demens. Tekst og foto: Maria Nydal I høst gjennomførte Helsedepartementet i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Nasjonalforeningen for folkehelsen syv dialogmøter for å få innspill til en ny demensplan. På møtene sa personer med demens, pårørende og helsepersonell hva de mener må til for å bedre demensomsorgen, og hva de med demens og pårørende trenger for å leve et så godt liv som mulig med demens. Blir endelig hørt To av dem som deltok på det første dialogmøtet i Oslo i november var Sigrun og Odd Martin Hermansen fra Asker. Jeg er glad for at vi som opplever demenssykdommen får komme med innspill. Jeg føler at vi blir sett og hørt, og det er viktig, sier Sigrun, som også er medlem i Nasjonalforeningen Asker demensforening. Selv vil hun ha flere lavterskeltilbud på dagtid for ektemannen som har demens, og flere møteplasser for pårørende. Hun tror også det vil være nyttig med en egen samtalegruppe for dem som har demens. Vil ha flere aktivitetstilbud Jeg skulle gjerne hatt flere tilbud på dagtid. I dag har jeg et dagtilbud en dag i uka, og jeg gleder meg sånn til det! Det er sosialt, og vi går tur, spiser lunsj sammen, og noen ganger synger vi og hører på musikk. Det hender jeg får danse litt også, sier Odd Martin. Han er takknemlig for det ukentlige tilbudet, men skulle gjerne reist dit oftere. Jeg klarer ganske mye ennå, selv om jeg har demens. Det er fordi jeg er sosial og går tur og trimmer, og da får hjernen trim også. Det er et viktig tilbud, som jeg gjerne vil ha mer enn en gang i uka, sier han. Har lyttet for lite til dem med demens Alle innspillene fra de syv møtene blir samlet og oppsummert, og tatt med i det videre arbeidet med en ny demensplan. Basert på innspillene utarbeider Helsedepartementet et høringsdokument med forslag til ny demensplan Dokumentet sendes så på høring, og mot slutten av året legger departementet fram en ny demensplan. 16 HJERTE OG HJERNE

17 Demenssyke Odd Martin og kona Sigrun Hermansen møtte helseminister Bent Høie på et møte om regjeringens nye demensplan. Ekteparet fortalte ministeren hva de mener må til for å bedre demensomsorgen i Norge. Vi har lyttet for lite til dem med demens og deres pårørende. Det er en av grunnene til at tjenestene våre ikke er lagt godt nok til rette for denne gruppen. Fortsatt er det for liten kunnskap om sykdommen i samfunnet vårt, både blant dem som rammes og ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Jeg er glad for alle de gode innspillene regjeringen får til hvordan vi kan bidra til mer åpenhet, økt kunnskap og bedre tilrettelagte tjenester for personer med demens, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Den gjeldende planen for demensomsorgen, Demensplan 2015, går ut neste år, så fra 2016 skal en ny demensplan være på plass. ny demensplan n I 2007 la Norge, som det første landet i verden, fram en egen plan for tjenestetilbudet til mennesker som er rammet av demens. Nasjonalforeningen for folkehelsen var en sterk pådriver for denne planen, med navn Demensplan n Dagens demensplan gjelder ut året 2015, så en ny demensplan skal være på plass fra n Helsedepartementet har, i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Nasjonalforeningen for folkehelsen, gjennomført syv dialogmøter for å få innspill til en ny demensplan. På møtene har personer med demens, pårørende og helsepersonell sagt hva de mener må til for å bedre demensomsorgen, og hva de med demens og pårørende trenger for å leve et så godt liv som mulig med demens. n Basert på innspillene utarbeider Helsedepartementet et høringsdokument med forslag til ny demensplan. Dokumentet sendes så på høring, og mot slutten av året legger departementet fram en ny demensplan. HJERTE OG HJERNE 17

18 lokallag Svinger seg i seniordansen Jeg tror alle liker å bevege seg til musikk, sier styreleder Lise Sterud i Nasjonalforeningen Hakadal helselag. Lokallaget har tilbudt seniordans til sine medlemmer i 17 år. Tekst ingrid hagerup foto GUNNAR HØIÅS Lise Sterud har alltid likt å danse, og meldte seg derfor for 20 år siden på et kurs i seniordans. Nå er hun og medhelselagsdame Brita Aadland danseinstruktører i laget, og sørger hver uke for fysisk aktivitet og danseglede for eldre. Danseglede i fokus Hver uke samler omkring dansere seg i det lokale forsamlingshuset for å danse tango, samba og vals. Tilbudet har faktisk blitt så populært at helselagsdamene har opprettet en venteliste: Det er ikke plass til flere på dansegulvet, sier Sterud. Dansene er tilpasset en eldre målgruppe, og hun påpeker at fokuset i gruppa ikke er på om trinnene eller takten blir feil: Det er det det sosiale og gleden ved å danse som er i fokus, sier lederen med et smil. De 250 kronene som danserne betaler i semesteravgift for dansinga, dekker leie av lokale og kontingent til region Romerike og Seniordans Norge. Helselaget har også satt som krav at alle som deltar i seniordansen skal være medlemmer i laget, og har på denne måten skaffet seg flere medlemmer. Vi har det veldig gøy sammen, og treffer mange andre seniordansere. Seniordansen engasjerer også de som ellers blir sittende isolert hjemme hos seg selv, forteller hun. Er du nysgjerrig på om dette kan være noe for ditt helselag, ta kontakt med Seniordans Norge i din region og hør om de har noen kurs eller grupper i nærheten av der du bor. Som medlem i Seniordans Norge får man både kurs og oppfølging, og organisasjonen gir ut medlemsbladet Gladringen, som gir nyttig informasjon til dem som ønsker, eller allerede har, opprettet en seniordansgruppe. Engasjerer Sterud anbefaler seniordans varmt til andre lokallag som lurer på om de vil starte med noe lignende i sitt lokalmiljø: Danseglede er i fokus når Nasjonalforeningen Hakadal helselag inviterer til seniordans. Fra venstre i bildet er Brita Aadland, en av danseinstruktørene i helselaget, Marit Høiås, Kari Larsen og Kari Bjerke. 18 HJERTE OG HJERNE

19 DEMENSLINJEN hjertelinjen E-post: E-post: Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud til alle med spørsmål om demens. Veilederne Vigdis Ween og Liv Anita Brekke er helsepersonell med taushetsplikt, og bemanner telefontjenesten mandag til fredag fra Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefontilbud til alle med spørsmål om hjerte- og karsykdommer. Tilbudet er ikke en erstatning for legebesøk, men en rådgivningstelefon som er betjent mandag til fredag fra Veileder Øivind Kristensen svarer på Hjertelinjen. Brå forverring ved demens? Min mormor har demens. Hun bor sammen med bestefaren min og de klarer seg ganske bra selv om de er mye over 80 år. I går kveld ble mormor plutselig så forvirret og redd. Hun kjente ikke igjen bestefar. Kan demens plutselig forverres? Demens er en sykdom som langsomt forverres over tid. Vanligvis skyldes ikke plutselige endringer demensutviklingen alene. Hos eldre personer med demens kan fysisk sykdom, en enkel infeksjon eller for mye medisiner, utløse en akutt forvirringstilstand. Slik du beskriver situasjonen kan det kanskje være dette din mormor har? Hun bør derfor undersøkes hos fastlegen med tanke på for eksempel en urinveisinfeksjon, eventuelt annen sykdom som skal behandles eller eventuelt en gjennomgang av medisinene. kontakt en likeperson Sigmund Bleie Fylke: Hordaland Tlf: «Eg var heilt ukjend med helsevesenet, til eg fekk mor og kone med demensdiagnose. Diagnosen har gjeve meg oppturar og nedturar og mykje livskunnskap. No er begge døde, og eg hjelper gjerne andre så langt eg kan.» Trening Jeg er en 50 år gammel mann og hadde et hjerteinfarkt for en måned siden. Hva er den mest effektive treningsmetoden for meg? Nyere forskning har vist at intervalltrening er mest effektivt for hjertet. Det er imidlertid viktigere å trene/ være i aktivitet regelmessig gjennom hele året enn å trene effektivt deler av året. Det er derfor viktig å velge en aktivitet som du trives med. Sjansen er da større for at du ikke slutter med den. Trener du i tillegg sammen med noen, øker sjansen ytterligere for at treningen blir regelmessig og varig. Ekkokardiografi Jeg er en mann på 72 år som har fått en innkalling på sykehuset til ekkokardiografi. Hva er det? Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet. Et apparat sender lydbølger inn mot hjertet, noen av disse lydbølgene blir så kastet tilbake til apparatet som et ekko. Av disse bølgene lager apparatet et bilde av hjertet som kan lagres elektronisk og vises på en skjerm. Legen kan bruke disse bildene for å se om det er skade på hjertet etter hjerteinfarkt, om hjertekamrene er for store, om veggene er for tykke, om hjertet pumper blodet godt nok, om hjerteklaffene beveger seg som de skal og tegn på infeksjon i hjertet (endokarditt). Undersøkelsen er helt ufarlig og uten ubehag. HJERTE OG HJERNE 19

20 lokallag Søker og får penger Flere av våre lokallag har i løpet av 2014 søkt om støtte til aktiviteter fra eksterne organisasjoner som GjensidigeStiftelsen og ExtraStiftelsen. Det lønner seg. Tekst Ingrid Hagerup foto Ola Kolåsæter/Østlendingen Det var gledelig overraskende, sa Sissel Storbæk til avisen Østlendingen da de viste frem sjekken på til ny folkesti. De hadde, i likhet med flere av våre lokallag, søkt om støtte til aktiviteter fra GjensidigeStiftelsen. Gjensidige- Stiftelsen lot det også dryppe på Nasjonalforeningen Ålesund og omegn demensforening: rundt fikk lokallaget for å lage trimrom for personer med demens. Våre lokallag har også utnyttet den nye støtteordningen fra ExtraStiftelsen, ExtraExpress, med stort gjennomslag. Høsten 2014 fikk hele ti av våre lokallag støtte gjennom ordningen. Penger i ekspressfart ExtraStiftelsens pilotordning, ExtraExpress, tilbød i fjor en enklere søknadsprosess og kortere behandlingstid på søknader til prosjekter som stimulerer til økt frivillighet og aktivitet. Søknadssummen var inntil kroner per prosjekt, og flere av våre lokallag benyttet seg av muligheten. Gjennom tilskuddet fikk lokallagene mulighet til å sette i gang tiltak som blant annet bidrar til å sørge for økt fysisk aktivitet, hygge og bedre livskvalitet for blant annet personer med demens. Musikkurs, svømmekurs for flyktninger, turstier og varmtvannsbasseng er blant noen av tiltakene som fikk støtte gjennom ExtraExpress i fjor høst. Mer penger å hente Tilskuddsordningen ExtraExpress skal revurderes i mars i år. Ordningen skal utvikles, og det er mye som skal avklares, men det er gode sjanser for at tilbudet kommer til å fortsette i en eller annen form, sier Jan Melby, assisterende generalsekretær i ExtraStiftelsen, som sier at de har fått gode tilbakemeldinger på ordningen fra søkerne. Det er med andre ord gode muligheter for at våre medlemmer også i 2015 kan søke om midler i «ekspressfart» gjennom ExtraStiftelsen. Gjensidige- Stiftelsens gaveordning fortsetter også. Hvert år deler de ut mellom millioner kroner til prosjekter som fremmer trygghet og helse. Søknadsfristen til GjensidigeStiftelsen er 15. september og du kan gå inn på GjensidigeStiftelsens nettsider ( om du ønsker å vite mer. Sissel Storbæk (til v.) og Olav Teppen i Nasjonalforeningen Østby helselag mottok en sjekk på kroner av Anbjør Svenkerud fra GjensidigeStiftelsen. Pengene skal gå til prosjekt Folkesti på Østby. 20 HJERTE OG HJERNE

21 demens Menneskerettigheter i sykehjem Like før jul offentliggjorde Norsk senter for menneskerettigheter en rapport om brudd på menneskerettighetene ved norske sykehjem. Tekst randi kiil Rapporten viser at det forekommer enkelte alvorlige brudd, som krenkelser, urettmessige tvangstiltak, feilmedisinering og underernæring i sykehjemmene. Den viser også et mer generelt bilde av manglende aktivitetstilbud og svikt i den daglige omsorgen ved mange sykehjem. Alt dette er brudd på de internasjonale menneskerettighetene. tjenestetilbudet ikke oppfyller lovkravene. Likevel blir dette i mange tilfeller ikke fulgt opp og rettet. Like før jul innkalte helseministeren derfor Helsedirektoratet og Helsetilsynet til et hastemøte for å ta opp den alvorlige situasjonen. Det er enighet om at det er viktig med tilstrekkelig kompetanse i norsk eldreomsorg, det er viktig å styrke lederne og å sikre at pasientenes erfaringer kommer bedre fram. Nå vil vi oppsummere det som er iverksatt av tiltak, og så vil vi sikre at dette er forankret i regjeringens omsorgsplan, Omsorg 2020, uttalte departementet til Aftenposten. Nasjonalforeningen for folkehelsen har tatt til orde for skikkelig kartlegging, flere ressurser og mer kompetanse i norsk eldreomsorg. signér opprop Nasjonalforeningen for folkehelsen er intervjuet ved flere anledninger i tilknytning til saken, både i Aftenposten, NRK og andre medier. Til NRK erkjente helsedirektøren at situasjonen er alvorlig: Jeg vet at innenfor enkelte deler av denne sektoren, og for enkelte mennesker, så brytes menneskerettighetene. Det er noe av det som bekymrer meg mest. Jeg er svært urolig, og jeg tenker at vi har et godt stykke igjen før vi har den eldreomsorgen vi ønsker oss, uttalte Bjørn Guldvog. Helsetilsynet har ansvar for å føre tilsyn med kommunenes sykehjem, og har avdekket at 2/3 av Nasjonalforeningen for folkehelsen har startet oppropet Stopp brudd på menneskerettighetene i eldreomsorgen, og oppfordrer alle medlemmer til å signere: n Alle har rett til medisinsk vurdering, riktig medisinering, daglig omsorg, mulighet for aktivitet og riktig og tilstrekkelig ernæring. n Ingen må utsettes for urettmessige tvangstiltak, mangel på respekt, nedlatende behandling, underernæring eller manglende aktivitetstilbud. HJERTE OG HJERNE 21

22 demens Med framtida i dine hender Ved hjelp av en fremtidsfullmakt kan du bestemme hvem som skal ta vare på dine interesser når du selv ikke lenger er i stand til det. Tekst ingrid hagerup Med en fremtidsfullmakt kan du allerede i dag bestemme hvem som skal ha myndighet til å handle i ditt sted, når du selv ikke vil kunne gjøre det, for eksempel på grunn av demenssykdom. En fremtidsfullmakt er et «privat» alternativ til vergemål, og muligheten til å lage en slik fullmakt inntrådte med den nye vergemålsloven fra juli Tidligere ble fullmakter erklært ugyldige, om den som hadde utstedt den ikke lenger hadde rettslig handleevne, for eksempel på grunn av demens. Krever grundig overveielse Det finnes ulike typer fremtidsfullmakter. Du kan opprette en fullmakt som først trer i kraft når du ikke er i stand til å ta vare på deg selv, og du kan opprette en vedvarende fremtidsfullmakt, som trer i kraft med én gang og fortsetter inn i fremtiden. Du kan også lage en tidsavgrenset fremtidsfullmakt. Fremtidsfullmakten kan du tegne med en eller flere personer. Du bestemmer også selv hvilke områder den eller de som er fullmektiget skal ha ansvar for, når tiden er inne. Dette betyr for eksempel at du kan velge å la en eller flere personer ha ansvar for å betale regningene dine når du selv ikke lenger er i stand til det, mens du kan gi andre retten til å administrere for eksempel hussalg eller huskjøp på dine vegne. Hvem man skal gi en fremtidsfullmakt til er en beslutning som krever grundig overveielse, sier Eldbjørg Sande på vergemålsavdelingen hos fylkesmannen i Oslo og Akershus. En fremtidsfullmakt innebærer at du overlater beslutninger til en annen person, og dette betyr at du må stole på at den du gir ansvaret til gjør oppgaven i tråd med dine ønsker. Noen formelle krav til fremtidsfullmakter Det er formelle krav til hvordan en fremtidsfullmakt skal opprettes. Både den eller de som er fullmektiget skal være over 18 år og forstå hva det vil innebære å skrive under på en fullmakt. Den skal være skriftlig, og signert av to uavhengige vitner. Vitnene kan ikke være ektefelle, samboer, barn eller barnebarn av den som gir fullmakten. Det må også fremgå i fullmakten at den er ment å være virksom etter at du selv har mistet evnen til å handle innenfor fullmaktens område. Det er ikke noe krav om at du må dokumentere din egen mentale helsetilstand på tidspunktet for signeringen av avtalen. Det kan likevel være en god ide at du legger ved en legeerklæring, som bekrefter at du fullt ut forsto betydningen av å lage fullmakten. Dette kan være særlig 22 HJERTE OG HJERNE

23 viktig om du utsteder en fremtidsfullmakt mens du er i en tidlig fase av demens. Ved å dokumentere den mentale kapasiteten kan man unngå at det blir tvil om fullmaktens gyldighet i ettertid, påpeker Sande. I tillegg sier hun at det kan være lurt å utpeke en mulig reserve for den opprinnelige fullmektigen, i tilfelle personen likevel ikke ønsker, eller har mulighet til å påta seg jobben når behovet oppstår. Har man en gyldig fremtidsfullmakt kan man slippe å få oppnevnt en verge av fylkesmannen på et senere tidspunkt. Du får med andre ord selv bestemme hvem som skal bestemme for deg. Men dette er forutsatt at fullmakten dekker det området der det er behov for bistand. Dersom dette ikke er tilfelle, kan det vurderes om det skal oppnevnes en verge, i tillegg til fremtidsfullmektigen, sier Sande. Ønsker du veiledning i hvordan man skal opprette en fremtidsfullmakt, kan du henvende seg til fylkesmannen i ditt fylke. Det kan også være behov for hjelp fra advokat til å sette opp fullmakten, men dette er ikke noe krav, fremholder Sande, som også sier at det ikke per dags dato finnes et system for godkjenning eller registrering av fremtidsfullmakter. Fylkesmannen kan imidlertid stadfeste at fullmakten er trådt i kraft. vergemål og fremtidsfullmakten n Er du mindreårig, eller trenger hjelp til å ivareta egne interesser, enten økonomisk eller på annen måte, kan du få oppnevnt en verge av fylkesmannen. n Det å få oppnevnt en verge innebærer at du får hjelp til gjøremål du trenger støtte til å utføre, slik at du kan fungere på lik linje med andre personer i samfunnet. n En fremtidsfullmakt er et privat alternativ til vergemålet og innebærer at du, uten å gå veien om offentlige instanser, kan bestemme hvem som skal ta vare på dine interesser når du selv ikke er i stand til det. n Du kan selv velge hvor mange du ønsker å opprette en fremtidsfullmakt med, og bestemmer hvilke områder den skal dekke. n Det finnes ikke per dags dato noe system for godkjenning og registrering av fremtidsfullmakter, men trenger man hjelp til å opprette en, kan man henvende seg til vergemålsavdelingen ved fylkesmannens kontor. Vi har fått nytt nummer DEM E N S L INJE N HJERTE OG HJERNE 23

24 KOSTHOLD kjøttkaker med soppsaus 4 porsoner INGREDIENSER FRAMGANGSMÅTE Foto: TINE/Fotograf Synøve Dreyer 500 g karbonadedeig 2 egg 2 dl skummet melk 1 ss potetmel 1 liten løk 1 dl havregryn 2 ts salt 1 ts pepper ½ ts muskatt Soppsaus: 2 ss olje 4 dl vann 1 ts buljongpulver 4 ss hvetemel 2 ss mørk soyasaus 1 løk 1 laubærblad 50 g sopp salt og pepper 1. Bland karbonadedeigen med salt, pepper, potetmel, havregryn og melk. 2. Ha i sammenpisket egg. 3. Skrell og finhakk løk og ha i blandingen. 4. Smak til med salt, pepper og gjerne nymalt muskattnøtt. 5. Form kjøttkaker med hånden og stek dem i en panne. 6. Tips Både olje og myk margarin fungerer bra til steking. 7. Snu dem jevnlig slik at de blir jevnt brune. 8. Lag brun saus ved å varme oljen i en kjele, ha i løk og stek til den er myk. 9. Tilsett finhakket sopp og stek til soppen er myk. 10. Dryss mel over og la det frese under omrøring i ca. 2 minutter. 11. Rør inn buljong, soyasaus og laubærblad. 12. La det koke til sausen har blitt tykkere. Fjern laubærbladet. 13. Smak til med salt og pepper. 14. Ha sausen over i en mugge før servering. Tips Alternativt kan du bruke frisk timian i kjøttkaker, kålstuing og saus. Da får du en ny vri på måltidet. Hjertegodt er å lese kokebøker og oppskrifter for å få tips til å variere kostholdet. I oppskrifter hvor det er brukt kjøttdeig og pølser, kan du bytte ut med karbonadedeig og lettpølser, eller kalkunprodukter som er magrere. I oppskrifter med fløte i sauser og liknende, kan du lage en meljevning på skummet melk i stedet. Det er da viktig at du bruker olje i retten for å få fram smakene. 24 HJERTE OG HJERNE

25 hjerteforskerens spalte Dine 30 ANJA BYE STIPENDIAT OG FORSKER Fysisk inaktivitet har blitt et stort folkehelseproblem og anses nå som den nest viktigste årsaken til dødsfall i den vestlige verden, kun slått av røyking. Det er forbundet med økt risiko for sykelighet eller forverring av mange kroniske sykdommer som hjerte og karsykdom, hjerneslag, visse kreftformer, beinskjørhet, fedme, type 2 diabetes og høyt blodtrykk. kampanjen Dine30 som skal inspirere flere av oss til å flette mer aktivitet inn i hverdagens gjøremål. Kampanjen refererer til myndighetenes anbefalinger om at man bør være fysisk aktiv minst 30 minutter hver dag for å ta vare på helsa. Anbefalingen er at man skal bli litt andpusten og litt varm på ryggen for at det skal oppfylle dine 30. Dersom du velger mer intensiv aktivitet, kan du redusere tiden. Det kan være så enkelt som å gå i trapper i stedet for å ta heisen, ta en aketur med barn eller barnebarn, lufte hunden eller gå og sykle til jobben; hver bevegelse teller. Her i Norge ser man at kun tre av ti voksne oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet. For å prøve å gjøre noe med dette, og ta opp kampen med en stillesittende hverdag, har Helsedirektoratet satt i gang Har du tilgang på en smarttelefon vil jeg anbefale deg at du laster ned en av de tilgjengelige appene som minner deg på å oppfylle dine 30 hver dag og som gir deg en ekstra motivasjon til å ta bedre vare på egen helse. HER GÅR VI VÅRE TURER På tur i skog og mark Nasjonalforeningen Nordre Askvoll helselag i Sogn og Fjordane har hatt gågrupper siden 2005, og feirer i år sitt 10 års jubileum. De går omtrent to turer i uken, fra påske og til i midten av oktober. Deltagelsen varierer fra to til 30 personer. Foto: Privat Har dere et bilde fra der din gruppe går tur? Her er din mulighet til å dele. Send bilde og litt tekst til: redaksjonen@nasjonalforeningen.no HJERTE OG HJERNE 25

26 NYHET til steking og baking NYHET til steking og baking NYHET til steking og baking Det skal være enkelt å velge sunt! - på Instagram for oppskrifter og inspirasjon Det skal være enkelt å velge sunt! Å erstatte mettet med umettet fett, sammen med et balansert kosthold og fysisk aktivitet, bidrar til å opprettholde normale kolesterolverdier. - på Instagram for oppskrifter og inspirasjon Å erstatte mettet med umettet fett, sammen med et balansert kosthold og fysisk aktivitet, bidrar til å opprettholde normale kolesterolverdier. Det skal være enkelt å velge sunt! - på Instagram for oppskrifter og inspirasjon 26 HJERTE OG HJERNE Å erstatte mettet med umettet fett, sammen med et balansert kosthold og fysisk aktivitet, bidrar til å opprettholde normale kolesterolverdier.

27 fysisk aktivitet Bli med på årets Sykle til jobben-aksjon! Nasjonalforeningen for folkehelsen har inngått et samarbeid om Sykle til jobben-aksjonen med Bedriftsidretten. Målet er å engasjere flere i den folkelige aksjonen som handler om å bli mer aktiv. Navnet til tross, her teller alle aktiviteter, og det passer for alle. Vi håper så mange som mulig av våre medlemmer blir med. Aksjonen er en enkel og tradisjonsrik kampanje som virkelig får folk i aktivitet. Dette er forebyggende folkehelse i praksis. Det er også tilrettelagt for dem som ikke er i jobb. I tillegg får våre medlemmer rabatt på deltakelse i aksjonen. Ikke bare sykling Vi vil at flere når målet om 30 minutters hverdagsaktivitet. På nettsiden eller gjennom appen Endomondo kan du enkelt loggføre dine aktiviteter, enten du sykler, går, utøver yoga eller spiller fotball, forteller Emily Robertson, prosjektleder for Sykle til jobbenaksjonen. Du kan altså registrere all aktivitet, både til og fra jobb, men også det du gjør på fritiden. Alt teller med i konkurransen og kan bety at du og ditt lag vinner spennende premier. Påmelding åpner 1. februar, følg med på I år arrangeres kampanjen for 42. gang. Sykle, jogge, gå, hoppe, fotball og yoga alt teller. Som medlem av Nasjonalforeningen for folkehelse får du rabatt! 125,- istedenfor 189,- pr. pers. E-post: sykle@bedriftsidrett.no 21. april juni P å m e l d i n g f r a 1. f e b r u a r Bli med på laget!

28 MEDLEMSNYTT Sykdom - et tilfeldighetens spill I begynnelsen av dette året fortalte amerikanske forskere at av 31 vanlige kreftformer var det 22 som ikke kunne forklares av levesett, miljøfaktorer eller arvelige egenskaper. De var ganske enkelt uttrykk for tilfeldige forandringer i cellenes DNA, som DAG THELLE LEDER deretter utviklet disse i ondartet retning. For pasientene med slike kreftformer betyr det ganske enkelt at de hadde uflaks. De hadde ingen ting å skylde på, verken seg selv eller omgivelsene. At sykdom er et tilfeldighetenes spill kan være vanskelig å akseptere for oss som er opptatt av forebyggende tiltak. Vi vet at en rekke forhold kan øke risiko for sykdom, det være seg kreft, eller sykdom i hjerne og hjerte. Men det er nettopp risiko, eller sannsynlighet vi snakker om. Risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag kan for eksempel beregnes på grunnlag av blodprøver, blodtrykk, røykevaner, fysisk aktivitet, alder og kjønn. Noen av faktorene kan påvirkes, men selv med maksimal innsats for å redusere risiko vil noen bli syke. Det er to mulige forklaringer på dette. Det ene er at risikofaktorer som vi ikke kjenner til har slått til, og det andre er tilfeldighetenes spill. Det siste kan illustreres med følgende eksperiment. Tenk dere at man setter en rekke identiske mynter, for eksempel norske kronestykker, på høykant på en plan overflate i et lukket rom. Temperatur og lufttrykk holdes konstant. Og så venter man. Etter en stund - det være seg timer eller dager - så faller en av myntene, eller to. Forklaringen er at selv om myntene er så like som det er mulig å lage dem, er det fortsatt mikroskopiske forskjeller. Og disse er store nok til at den minste (for oss umålbare) bevegelse av luften i rommet vil velte en eller flere mynter. Vi vet ikke hvilke(n) som skal falle. Bare at systemet er ustabilt. Noe kommer til å hende. For oss mennesker gjelder at helt identiske individer, med samme vurderte risiko for sykdom, kan ha helt forskjellige skjebner. Følg oss: facebook twitter blogg Gode tilbakemeldinger etter de første Aktivitetsvennkursene I løpet av fjorårets siste måneder ble det holdt elleve kurs for frivillige aktivitetsvenner. Kursene ble evaluert, og det er mange positive tilbakemeldinger fra kursdeltakerne. Generelt inntrykk av kurset er meget bra og bra, og selve gjennomføringen av kurset har også fått god score. Deltakerne setter pris på å lære mer om demens, og kunnskap viser seg også å være en av de største motivasjonsfaktorene for å være frivillig for noen med demens. Ifølge kursdeltakerne er demensforeningene og bekjente der flest har fått kjennskap til kurset. 79 kursdeltakere på åtte kurs har gitt tilbakemeldinger. Tilskudd til lokale hjerteaktiviteter Vi fortsetter med tilskuddsordningen til lokale hjerteaktiviteter i Alle lokallag kan søke om kr til én fysisk aktivitet og én kostholdsaktivitet. I tillegg vil alle som får midler til en kostholdsaktivitet få tilsendt en aktivitetspakke med ulikt materiell. Dere kan søke om aktiviteter som gjøres hele året, men ikke til aktiviteter i Hjerteuka. Søknadsskjema er tilgjengelig på: under «Søk om midler». Søknadene behandles fortløpende, til potten er tom. For spørsmål kan dere ta kontakt med fylkeskontoret, eller fagkonsulent Stine Nordhagen ved hovedkontoret, stno@nasjonalforeningen.no/ HJERTE OG HJERNE