INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET"

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET Dato: Sted: Sørhellinga, S122, Campus Ås Tid: SAKSLISTE Tid 19/2017 Godkjenning av dagsorden /2017 Gjennomføring mastergradsoppgave: Utkast til nye retningslinjer og til studentevaluering andregangsbehandling 21/2017 Studieårets inndeling - førstegangsbehandling 22/2017 KBM utvikling av emner med mange studenter fra ulike studieprogram 23/2017 Krav til fullført bachelorgrad ved opptak til master 1. gangs drøfting Pause /2017 Høring: NMBU Campusplan 25/2017 Emneevaluering - status 26/2017 Oppfølgning stortingsmelding 27/2017 Oppfølgning ny tilsynsforskrift 28/2017 Støtte til arbeid med læringsutbyttebeskrivelser 29/2017 Implementering nytt LMS prosess og avklaringer (muntlig) 30/2017 Orientering: Periodisk evaluering /2017 Orientering: Nytt meritteringssystem status 32/2017 Orientering: Erfaringsdelingsprosjekt om forebygging av frafall i regi UiB 33/2017 Eventuelt Meld forfall til Katarina Klarén: (tlf ). Ås, 19. april 2017 Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

2 Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Elin Mosnesset-Timraz Ellen Granvin Studieutvalget SU-SAK 20/2017 Gjennomføring mastergradsoppgave: Utkast til nye retningslinjer og til studentevaluering andregangsbehandling Vedlegg: 1. Utkast til Retningslinjer for studenter og veiledere ved gjennomføring av masteroppgaver ved NMBU 2. Ressursside for masterstudenter 3. Utkast til studentevaluering av masteroppgavegjennomføring 4. Studentevaluering av masteroppgavegjennomføring. Kort oppsummering av møtet 4/4-17 og innkomne kommentarer og innspill i forkant/etterkant av møtet Forslag til vedtak: SU tilrår vedlagte Retningslinjer for studenter og veiledere ved gjennomføring av masteroppgaver ved NMBU. SU ber studiedirektøren ferdigstille studentevalueringen basert på SUs innspill og gjennomføre en pilot med alle studenter som leverer masteroppgave våren SU ber om at piloten evalueres høsten Ås, 19. april 2017 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget Skriv inn møtedato

3 Saksframlegg SU-sak 20/17 2 Bakgrunn Studiedirektøren la i møtet 15.februar i år frem for SU (SU sak 12/2017) utkast til nye retningslinjer for gjennomføring av mastergradsoppgaver, utkast til nye nettsider for mastergradsstudenter samt rammer for en studentevaluering av masteroppgavegjennomføringen. Basert på tilbakemeldingene fra SU, Forum for studiesaker samt en arbeidsgruppen har studiedirektøren videreutviklet disse og legger med dette frem for SU forslag til nye «Retningslinjer for studenter og veiledere ved gjennomføring av masteroppgaver ved NMBU» samt forslag til skjema for studentevaluering av masteroppgavegjennomføring. I tillegg har studiedirektøren ferdigstilt nye ressurssider for masteroppgavestudenter i form av en nettportal. Formålet med arbeidet har vært å forbedre studentenes rammer rundt masteroppgavearbeidet. I SU-sak 12/2017 fremkommer det at retningslinjen skal klargjøre for student og veileder hva som skjer underveis i forløpet, rekkefølge og enkelte frister, og at sammen med emnebeskrivelsen for masteroppgaven skal retningslinjen gi student og veileder klare rammer til de forventninger og krav som stilles til arbeidet med masteroppgaven. SU mente at studentevalueringen skal kartlegge studentens opplevelse av prosessen og forståelse av rammer for arbeidet for å forbedre disse, samt å samle kunnskap for å utvikle av veiledningen. Studiedirektørens vurdering Retningslinjer for studenter og veiledere ved gjennomføring av masteroppgaver ved NMBU Retningslinjene som her legges frem, er re-strukturert, forenklet og kortet ned basert på innspill gitt av SU. Forum for studiesaker, som hadde utkast til retningslinjer på agendaen i sitt møte 3.mars, har også bidratt med innspill som er innarbeidet i retningslinjene. Retningslinjene har også fått en innholdsfortegnelse i toppen av nettsiden som skal gjøre det enklere å navigere og finne spesifikk informasjon. I prosessen er det også kommet innspill til at man bør inkludere informasjon om helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med felt- og laboratoriearbeid i retningslinjen. Dette er implementert i samarbeid med personer som arbeider med HMS i administrasjonen. Plikt om at studentene følger de krav som NMBU stiller til HMS vil nå også inkluderes i kontrakt for masteroppgave. Studiedirektøren vil takke for alle innspill som er kommet og mener det nå foreligger en god felles rutine for student og veileder som beskriver prosessen med masteroppgaven samt de krav og forventninger som stilles. Studiedirektøren ser det som hensiktsmessig at student og veileder går gjennom retningslinjene i første veiledningsmøte, og oppfordrer fakultetene til å ha dette som rutine. Emnebeskrivelsen for oppgaven og retningslinjen vil sammen beskrive de krav og forventinger som stilles til studentens arbeid med masteroppgaven og rammene rundt arbeidet. Nettportal for studenter som skal starte eller arbeider med masteroppgaven På nettsidene for NMBU-student er det nå tilgjengelig en ressursside for studenter som skal starte med eller som arbeider med masteroppgaven. Denne er i hovedsak utarbeidet basert på innspill fra studieveilederne og noen studenter. Med denne portalen har man forsøkt å samle lenker til de nettressurser man mener at masterstudentene har størst behov for i sitt NMBU Studieutvalget

4 Saksframlegg SU-sak 20/17 3 arbeid med masteroppgaven. Studiedirektøren tenker at denne portalen over tid vil kunne endre seg basert på den bruken man ser er på siden, innspill som kommer fra studenter og ansatte eller aktuell informasjon man ønsker å lenke til. Denne ressurssiden lenker også til fakultetenes sider for masterstudenter der hvor dette eksisterer, og man anbefaler at fakultetene også lenker til denne ressurssiden. Studentevaluering av mastergradsgjennomføringen Basert på tilbakemeldinger i SU-møtet, diskusjon på Forum for studiesaker 29.mars samt innspill fra arbeidsgruppen, har studiedirektøren utarbeidet forslag til evalueringsskjema (vedlegg 3). Studiedirektøren vil takke for alle bidrag som har blitt gitt til arbeidet. Evalueringen dekker: - studentenes egen opplevelse av arbeidsinnsats, evne til selvstendig arbeid og hvor de største utfordringene i arbeidet har vært - studentens vurdering av veiledningen - studentens vurdering av rammer rundt arbeidet med oppgaven; informasjon, bibliotek, skrivesenteret - studentens vurdering alt-i-alt Anonymitet er en problemstilling som har blitt diskutert i både arbeidsgruppen og på Forum for studiesaker. Studiedirektøren mener det er viktig at det er mulig å koble studentens navn mot veileder i tilfeller der det avdekkes forhold som er av en slik art at det bør følges opp videre. Dette har det også vært stor enighet om ved diskusjon på Forum og i arbeidsgruppen. Studenten i arbeidsgruppen åpnet for at studenten selv kunne velge å fylle inn sitt navn. I masteroppgaveundersøkelsen som ble gjennomført ved UMB i 2007 og 2008 oppga ikke studentene eget navn eller navn på veileder. I ettertid ble det påpekt at dette var en svakhet ved undersøkelsen. Man antar at studentens ønske om å gi verdifulle tilbakemeldinger på erfaringer man har med en så stor del av sin utdanningen og modenheten til en masterkandidat taler for at man kan be om at studenten tilkjennegir sin identitet. Det er også viktig å være klar over at informasjon om veileders navn og svar som gis i undersøkelsen vil kunne være tilstrekkelig til å identifisere studenten. Studiedirektøren anbefaler derfor at studentene ikke er anonyme når de besvarer undersøkelsen, men at resultatene behandles med forsiktighet og at uvedkommende ikke får tilgang til resultatene. Det må tydelig fremkomme i invitasjonen til undersøkelsen at studentene ikke er anonyme, og det er viktig at fakultetene behandler resultatene med forsiktighet. Studentens navn vil ikke følge resultatene når disse oversendes fakultetene, men de vil ligge tilgjengelig i Questback for videre oppfølging der det er behov. Evalueringen som nå er utarbeidet, er en sluttevaluering som gjennomføres etter at det skriftlige arbeidet er levert. Undersøkelsen vil kunne gi mye informasjon om hvordan studenten har opplevd veiledningen, men gir ingen mulighet for endring underveis i veiledningsløpet slik en underveisevaluering kunne ha gitt. Studiedirektøren stiller spørsmål ved om en sluttevaluering av denne typen gir den informasjonen som fakultetene har behov for, og forslår derfor at man kjører en pilot med studentevaluering av masteroppgavegjennomføringen nå i mai. I etterkant av denne gjøres en vurdering av både hvor nyttig studentene opplever denne evalueringen og hvor vidt undersøkelsen gir den kunnskapen fakultetene har behov for og at kunnskapen benyttes til å videreutvikle NMBU Studieutvalget

5 Saksframlegg SU-sak 20/17 4 veiledningen og andre rammer rundt oppgaven. Studiedirektøren foreslår at denne evalueringen gjennomføres løpet av høsten Studiedirektøren ønsker at SU gjør en vurdering av utkast til evalueringsskjema, og gir eventuelle innspill til endringer som må innlemmes før studiedirektøren ferdigstiller undersøkelsen. Forslag til vedtak SU tilrår vedlagte Retningslinjer for studenter og veiledere ved gjennomføring av masteroppgaver ved NMBU. SU ber studiedirektøren ferdigstille studentevalueringen basert på SUs innspill og gjennomføre en pilot med alle studenter som leverer masteroppgave våren SU ber om at piloten evalueres høsten NMBU Studieutvalget

6 Vedlegg SU-sak 20/17 1 Vedlegg 1 Utkast til Retningslinjer for studenter og veiledere ved gjennomføring av masteroppgaver ved NMBU Vedlegg 2. Ressursside for masterstudenter nettportal Vedlegg 3 Utkast til studentevaluering av masteroppgavegjennomføring (mangler tilpasninger/endringer basert på siste innspill fra arb.gruppen kommer før helga) NMBU Studieutvalget

7 Vedlegg SU-sak 20/17 2 Vedlegg 4. Studentevaluering av masteroppgavegjennomføring. Kort oppsummering av møtet 4/4-17 og innkomne kommentarer og innspill i forkant/etterkant av møtet Følgende har bidratt: Janne-Beate Utåker Nina Vold Johansen Per-Fredrik Norderhov Glenn Roger Kristiansen Studentevaluering som Quest eller notat: Det kom ingen innvendinger mot at evalueringen gjennomføres som en Quest. Alternativet som ble luftet i SU om at studentene skriver et notat i etterkant av masteroppgaven, ble sett på som lite gjennomførbart i stor skala. Liten tro på at et flertall av studentene var klar for dette etter levering. Vi når flere med en Quest. Anonymitet. Det ble foreslått at studenten selv kunne velge selv å skrive inn sitt navn. Men studentens navn vil i mange tilfeller allikevel være identifiserbar gjennom informasjon om veileder og biveileders navn. Å kjenne studentens navn kan bety større mulighet for å benytte resultatene (kan kobles mot f.eks. karakter). Ved at studenten må tilkjennegi seg vil man i større grad sikre at tilbakemeldingene er konstruktive. Sikrer konstruktive innspill. Spørsmål om fulltid. Forslag til at man i stedet spør om når studenten mener at han/hun virkelig startet arbeidet med oppgaven for å kunne se om studenten har arbeidet med oppgaven i hele den tilgjengelige tiden. Dette spørsmålet bør komme i forbindelse med studentens vurdering av eget arbeid. Alternativt kunne man spurt om antall timer per uke. Anbefales også at det legges inn i retningslinjen noe om at det er viktig at studenten arbeider strukturert med oppgaven og at veileder oppfordrer studenten til å lage seg en dagsplan. Flere åpne tekstfelt eller et stort til slutt. Dette er ingen masseundersøkelse flere åpne tekstfelt er derfor bra. Det som fremkommer i tekstfeltene gir konkrete ting å ta tak i. Tall har kun begrenset bruk til å utvikle veiledningen. Bruk aktive setninger. «Vi er opptatt av å forbedre oss» «Dette er noe vi ønsker å bruke videre» osv. Spørsmål om studentens eget arbeid. Legger inn et delspørsmål hvor studenten vurderer egen innsats på lab/felt/verksted/datainnsamling. Legge inn mulighet for å krysse av «Ikke aktuelt» eller lignende. Innspill om at informasjonen på fakultetenes sider bør forbedres. Studieavdelingen tar med dette til sitt arbeid med retningslinjene og nettsider og kan også bidra til at dette diskuteres på Forum for studiesaker. Foreslås å legge inn et eget spørsmål som er relatert til vurdering av selvstendig arbeid. I NMBU Studieutvalget

8 Vedlegg SU-sak 20/17 3 masteroppgaven er det forventning om et selvstendig akademisk arbeid studenten bes vurdere evne til å være prosjektleder i eget arbeid. Utfordrende deler ved arbeidet. Endre til «vanskelig» i stedet for «utfordrende». Listen er grei. Forventninger. Foreslås at dette spørsmålet omhandler forventinger om karakter både før arbeidet ble startet og ved innlevering. Dette kan så evt. kobles mot oppnådd karakter hvis studentens navn er kjent. Det foreslås at vi tydeliggjør forventningen om antall arbeidstimer en 30/60 stp. oppgave faktisk skal ha i retningslinjene for student og veileder. Både students forventing til arbeidsinnsats men også fakultetets arbeid med å utarbeide oppgaver med rett omfang.. Veiledningen. «Reell veileder» bør endres til: «For eksterne oppgaver er det gjerne ekstern veileder som har bidratt mest til veiledningen. Fyll in her hvem som har hatt hovedansvaret for å veilede deg (Navn og eventuell institusjon)» Vurdering av veileder: Endre ordlyd: evne til å veilede deg videre i prosessen oppfølging av fremdriftsplanen evne til å gi veiledning i statistiske analyser evne til å gi veiledning i praktisk arbeid (lab/verksted/felt) Antall timer veiledning Opprettholder intervaller 0-5, 6-10 osv. Legger også inn lab/felt/datainnsamling som hva studenten må huske at inngår i veiledningstimer Informasjon, bibliotek, skrivesenter Spørsmål om informasjon og skrivesenteret/bibliotek inngår evt. kun i pilot nå i mai. Gir tilstrekkelig data i en pilot til å se hva som evt. bør endre. Skrivesenteret evaluerer også noe selv. Alt-i-alt Hvis det finnes muligheter for en matrise med kortsvar for, så hadde det vært ønskelig. Erstatter da 1-6, da det gir mer informasjon. Utsendelsestidspunk Anbefales at invitasjonene til undersøkelsen sendes ut torsdag 11.mai. Da er respondentene tilgjengelige. Oppgaven er til trykking før levering. Etter den 15.mai vil de muligens være mindre tilgjengelige. Anbefaler informasjon/flyers/posters på Rotator og SiT. NMBU Studieutvalget

9 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Katarina Klarén Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 21/2017 Vurdering av studieårets inndeling - førstegangsbehandling Vedlegg: 1. Fakultetenes innspill til semesterinndelingen ved NMBU Forslag til vedtak: SU støtter igangsettelsen av arbeidet med å vurdere dagens modell og foreslå alternativer. SU ber om å få konkrete modeller lagt frem for drøfting innen utgangen av Ås, 19. april 2017 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 26. april 2017

10 Saksframlegg SU-sak 21/17 2 Bakgrunn Prorektor sendte i januar ut en forespørsel til fakultetene om innspill til studieårets inndeling. Til grunn for forespørselen ligger et ønske om at NMBU skal ha en semesterinndeling som i høyere grad fremmer utviklingen av undervisningen med større variasjon i programdesign, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Forespørselen ble sendt ut for å få innspill fra samtlige fakulteter om hvilke faktorer som bør legges til grunn ved en ny inndeling av studieåret og hvordan fakultetene ser for seg at studieåret kan organiseres. Forespørselen ble også sendt til studentenes arbeidsutvalg. Om innspillene fra fakultetene Seks av syv fakulteter har svart på henvendelsen. Svarene kan oppsummeres på følgende måte: Fakultet REALTEK BIOVIT MINA Veterinærhøgskolen Oppsummering svar Ønsker å beholde dagens Campus Ås-modell. Ønsker å beholde dagens Campus Ås-modell. Ønsker å beholde dagens Campus Ås-modell. Ønsker å beholde dagens Campus Adamstuen-modell. LANDSAM Ønsker en ny modell med mer like semestre (for eksempel 4). HH Ønsker en ny modell med mer like semestre (for eksempel 2 eller 4). Det er således fire fakulteter som ønsker å beholde den modellen de har i dag og to fakulteter som er for en omlegging. De som ønsker å beholde dagens modell, viser til at den muliggjør gjennomføringen av spesifikke innføringsemner, feltkurs/utferder og datainnsamling og at den fremmer inn-/utveksling. Veterinærhøgskolen peker på at de (fleksible) rammene som deres to-semester-modell gir, er de som best fremmer læringen hos studentene innenfor deres fag. De som ønsker en ny modell peker for behovet for forenkling og større fleksibilitet i planleggingen av undervisningsaktivitetene, men også av andre aktiviteter, herunder forskning. MINA peker i tillegg på at NMBU har valgt å ha et studieår som omfatter timer, mens det i NOKUTs tilsynsforskrift stilles krav om timer. Det blir fremsatt et ønske om en vurdering av omfanget av studieåret. Studiedirektørens vurdering Det legges til grunn av NMBU skal ha en semesterinndeling som fremmer utviklingen av undervisningen med større variasjon i programdesign, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Det vurderes at dagens modell ikke har tilstrekkelig innebygget fleksibilitet for å gi plass til eller drive endring. NMBU Studieutvalget 26. april 2017

11 Saksframlegg SU-sak 21/17 3 En vurdering av studieårets inndeling er imidlertid en krevende øvelse og mange hensyn skal veies inn. I tillegg til gode rammer for planleggingen av undervisning, skal institusjonen også legge til rette for en hensiktsmessig tidsbruk totalt både for de vitenskapelig ansatte og for studentene. Det er videre en rekke administrative forhold som bør tas med inn i vurderingene, herunder blant annet timeplanlegging og den praktiske gjennomføringen av eksamen (også digital eksamen). Det er prorektors vurdering at en ny inndeling av studieåret bør understøtte følgende målsettinger: Økt fleksibilitet i undervisningen. Med overgangen til mer varierte lærings- og vurderingsformer er det nødvendig å tenke at undervisningen i fremtiden kan skje på ulike måter og tilpasset de enkelte studieprogrammenes behov. En semesterinndeling må gi rom for og fremme denne utviklingen. Effektiv administrasjon. Det er behov for en overordnet ramme for fleksibiliteten som er enkel å forstå og lett å koordinere. God utnyttelse av lokaler og infrastruktur. Økt fleksibilitet i undervisningen kan bidra til en mer effektiv bruk av undervisningsrom, både for å øke studentenes tilgang til undervisning og med et høyere belegg på rommene. Gode rammer for planlegging av andre aktiviteter, herunder forskning. Studieårets inndeling må legge til rette for at vitenskapelig ansatte skal ha perioder hvor det er mulig å drive med sammenhengende forskning, utvikling av undervisningsopplegg eller lengre opphold utenfor campus. Prorektor ønsker å starte et arbeid med å vurdere dagens modell og foreslå alternativer med sikte på å kunne implementere en ny semesterinndeling fra Det vil bli lagt frem forslag til modeller for Studieutvalget for vurdering og drøfting. Studiedirektøren ønsker innspill fra Studieutvalget med utgangspunkt følgende spørsmål: Hvordan oppfatter utvalget nevnte målsettinger? Hvordan ser utvalget på spørsmålet om antall timer i et studieår? Hvilken type prosess vil være best egnet? Forslag til vedtak SU støtter igangsettelsen av arbeidet med å vurdere dagens modell og foreslå alternativer. SU ber om å få konkrete modeller lagt frem for drøfting innen utgangen av NMBU Studieutvalget 26. april 2017

12 NMBU Studieutvalget 26. april 2017

13 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for biovitenskap Notat Til Prorektor for utdanning Vår ref. 17/ Dato Forespørsel om innspill studieårets inndeling. Svar fra BIOVIT Forespørsel om innspill til drøfting av studieårets inndeling datert 13. januar Saken har vært sendt til faggrupplederne ved BIOVIT, og denne uttalelsen er basert på noen få tilbakemeldinger og synspunkter fra studieveilederne. Vi har lest høringsuttalelsen fra MINA og våre synspunkter på semesterinndelingen er svært sammenfallende med MINA sin uttalelse. BIOVIT er godt fornøyd med dagens inndeling av studieåret som passer vår fagprofil godt. I tillegg til de gode mulighetene blokkene gir for å gi feltkurs, utferder, intensive labkurs og innføringsemner, så er dagens inndeling av studieåret også gunstig med tanke på utveksling. Studenter som f.eks. drar på utveksling til Europa benytter seg gjerne av muligheten til å få med seg et emne i august eller januar før de drar, siden semestrene der gjerne starter i september eller februar. Skulle man fjernet januarblokk og startet undervisningen i «parallellen» tidligere, så ville utveksling til flere Europeiske universiteter i høstsemestret blitt en utfordring da høstsemesteret kan gå fra september til januar (med da eksamensperioden i januar). Dagens paralleller egner seg godt for emner som trenger modning over tid. Å kombinere undervisning av et emne både i blokk og parallell gjør undervisningen mer fleksibel, og blir viktig ved innføring av nye undervisningsformer. Med vennlig hilsen Odd Arne Rognli Konstituert dekan Odd Arne Rognli

14 Til: Prorektor utdanning Fra: Ragnar Øygard, Handelshøyskolen Dato: Ref: 17/00916 Innspill om studieårets inndeling fra Handelshøyskolen Handelshøyskolen ønsker velkommen en utredning om endring i studieårets inndeling ved NMBU. Endringer i semesterordning er krevende å gjennomføre, men det er såpass mange problemer med dagens ordning, at en endring er ønskelig. Det vil kreve en omfattende planlegging, så det er neppe realistisk å gjennomføre en slik endring før fra studieåret 2019/20. Men det bør heller ikke utsettes for lenge. Noen utfordringer med dagens ordning: - Blokkene er strengt tatt for korte til å innpasse emner på 5 stp - Blokkene medfører større innslag av 5 stp emner enn det som kanskje er ønskelig - Blokkundervisingen medfører stor risiko for at undervisningen kan bli alvorlig skadelidende, og i verste fall avlyst, dersom lærer blir syk. Da er det svært kort tid til å prøve å finne en alternativ ordning for undervisningen. Lengre semestre gir mer tid og fleksibilitet til å finne nødløsninger. - Det er krevende å fylle blokkene med emnetilbud. - Augustblokka begynner i de fleste år en uke for tidlig i forhold til andre universiteter (og i forhold til Veterinærhøyskolen). Det gir svært kort tid fra studenter har fått opptak (til master) og til de skal være på plass, klar til å studere. Det er også krevende å avvikle ferie for studieveiledere mellom opptaket og før de nye studentene kommer. Noen modeller som bør vurderes: - En ordning med fire «kvartaler» - to om høsten og to om våren. Hvert kvartal kan normeres til 15 stp. - En ordning med ett høstsemester og ett vårsemester.

15 Innspill fra LANDSAM om inndeling av studieåret Det har kommet inn to svar og disse er oppsummert: En fordel med en enklere inndeling En fordel med likere semestre, for eksempel to om våren og to om høsten av omtrent lik lengde. En slik inndeling gjør det enklere å konsentrere seg om forskning og undervisning i konsentrerte perioder, inkludert undervisning, feltarbeid, skriveperioder, studieturer og samarbeid mv. Gjør det enklere for studenter å konsentrere seg om færre emner og fordeler eksamen i flere perioder. Inkludert perioder med internship. Bedre utnytting av lokaler, og enklere å administrere. Store emner/spesialemner bør kunne gå over to semestre. Store transaksjonskostnader ved endring må tas høyde for. Eva Falleth 10. mars 2017

16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Notat Til Prorektor for utdanning Vår ref. 17/ Dato Forespørsel om innspill studieårets inndeling. Svar fra MINA-fakultetet Vi viser til forespørsel om innspill til studieårets inndeling fra prorektor for utdanning datert 13. januar Saken ble diskutert på SU-MINA sitt møte den 22. februar. Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) takker for anledningen til å komme med innspill, og har følgende kommentarer. I NMBUs studieforskrift står det at et studentårsverk er om lag 1800 studentarbeidstimer, og denne arbeidsmengden er en av begrunnelsene for at prorektor for utdanning ønsker å se nærmere på semesterinndelingen på NMBU. MINA-fakultetet ønsker en vurdering av studieårets omfang velkommen. NOKUT definerer i tilsynsforskriften at et studieår skal ha et omfang mellom 1500 og 1800 arbeidstimer. NMBUs studieår er helt i ytterpunktet av hva tilsynsforskriften gir anledning til. MINA ønsker derfor at studentenes arbeidsår tas opp til ny vurdering, og en debatt om hvorvidt et studieår på 1800 timer ved NMBU er realistisk. MINA er i dag godt fornøyd med dagens inndeling av studieåret og mener inndelingen er verdifull for å gi god undervisning innenfor brede fagfelt. Etter fakultetets mening egner blokkene seg særlig godt til feltkurs, utferder og Per-Fredrik Rønneberg Nordhov

17 labkurs, der viktigheten av å kunne gå faglig i dybden over kort tid er stor. For flere av fakultetets fagmiljøer er blokkene essensielle for å få gjennomført utdanning av høy kvalitet, som gjerne omfatter innsamling av datamateriale med påfølgende bearbeiding. F.eks. må juniblokka opprettholdes, da det er en del av året hvor man kan gjøre feltinnsamlinger som ikke kan gjøres ellers i året. Fakultetet mener også at de programspesifikke innføringsemnene som gis i augustblokka til førsteårsstudenter i både bachelor- og masterprogram har en stor verdi. Det gir studentene en faglig innføring i studiet de har valgt, med muligheter både for å være i felt eller besøke aktuelle arbeidsgivere, samt at det er med på å skape et godt fagsosialt miljø fra dag en. Fakultetet mener det er viktig at de tre blokkene også i fremtiden fremstår som i dag, og ikke blir ytterligere innskrenket eller belagt med sentralt definert undervisningsfri. Etter fakultetets mening egner dagens paralleller seg godt for emner med fagstoff som trenger modning over tid. Parallellene er også godt egnet til å arbeide videre med temaer eller prøver fra blokkene. Kort oppsummert ønsker MINA en debatt om hvorvidt studieåret ved NMBU fortsatt skal ha et omfang av 1800 timer. Videre ser MINA dagens inndeling av studieåret som svært verdifull, og et viktig redskap for å fremme studiekvalitet. Vennlig hilsen Jon Frank SU-leder MINA Per-Fredrik Rønneberg Nordhov SU-sekretær MINA 2

18 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Velg avdeling Notat Til SAT - Studieadministrative tjenester Kopi til Bodil Norderval/SAT - Studieadministrative tjenester Unntatt offentlighet iht Vår ref. 17/ Dato Innspill fra Realtek vedrørende studieårets inndeling Vi viser til forespørsel om innspill til studieårets inndeling fra prorektor for utdanning datert 13. januar Saken ble tatt opp på SU-REALTEK sitt møte den 22. februar og har følgende innspill: SU-REALTEK er jevnt over fornøyd med dagens ordning og ser fordeler ved å tilby blokksemestre. Realtek utnytter blokksemesterne ved å tilby innføringsemner, feltarbeidsemner og praksisopphold for lærerstudentene. Flere emner går både i blokk+parallell. SU-REALTEK mener at eventuelle endringer i studieårets inndeling bør være gjennomarbeidet og ikke tilpasset enkelte fakulteters behov. Sigrun Vedø

19 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Veterinærhøgskolen Notat Til Bodil Norderval/SAT - Studieadministrative tjenester Kopi til Anne Storset/VET - Veterinærhøgskolen;Ann Kristin Egeli/VET - Veterinærhøgskolen Vår ref. 17/ Dato Svar - fra Veterinærhøgskolen angående forespørsel om studieårets inndeling Det vises til notat fra prorektor for utdanning datert 13. januar 2017, det det bes om innspill til prorektors forslag til en ny og felles inndeling av studieåret. Notatet tar utgangspunkt i studentene arbeidssituasjon, og henviser til NMBUs studieforskrift kapittel 18, punkt 18-2: Omregnet til studentarbeidstimer vil 60 studiepoeng i året normalt måtte kreve om lag 30 studentarbeidstimer pr. studiepoeng og om lag 1800 studentarbeidstimer pr. år. Det står i notatet at denne arbeidsbelastningen tar utgangspunkt i at studentene skal ha 11 måneders undervisning. Ved UiO, UiB, NTNU og UiT tar man utgangspunkt i at et studieår er 40 uker, dvs. 10 måneder. Ved Veterinærhøgskolen tar vi tilsvarende utgangspunkt; ett studieår er 40 uker og studieplanene legger opp til en arbeidsinnsats på timer pr. uke. Det vil si: 45 timer/uke x 40 uker = 1800 studentarbeidstimer pr. år. Videre i notatet framgår det imidlertid at forslaget om en standardisert semesterinndeling for alle studieprogrammer har utgangspunkt i behov for arealeffektivisering og et felles bestillingssystem for undervisningsrom uavhengig av studieprogram. NMBU har fremragende utdanning som ett av sine satsningsområder. Veterinærhøgskolen mener at de vitenskapelige fagenes egenart, studieprogrammenes valg av fagdidaktikk og pedagogiske tilnærming, og Yngvild Wasteson

20 hensyn til studentenes arbeidssituasjon må være utgangspunkt for de rammene som universitetet legger for utdanningsvirksomheten. De administrative systemene for utdanningsvirksomheten må være effektive, men samtidig så fleksible som mulig, for å støtte fagmiljøene i deres virksomhet, men disse systemenes behov må ikke være overordnet virksomheten. I dette notatet vil vi orientere om hvordan veterinær- og dyrepleierprogrammene ved Veterinærhøgskolen er bygget opp, slik prorektor ber om. Semesterinndeling Som nevnt ovenfor tar Veterinærhøgskolen, i likhet med de fire klassiske universitetene, utgangspunkt i at ett studieår er av 40 ukers varighet, fordelt på ett høstsemester og ett vårsemester. Dette er imidlertid ikke til hinder for at det foregår undervisning også utover de to ordinære semestrene, for eksempel i form av klinisk undervisning for å utnytte pasientmateriale og klinikkvirksomhet. Den enkelte student skal likevel ikke ha et lengre studieår enn 40 uker ved normal studieprogresjon. Det er lagt inn en periode til kontinuasjonseksamener de to siste ukene før ordinært høstsemester starter. I vedlegg 1 er det kopiert inn utdrag fra studieforskrift om beskrivelse av semesterinndeling ved de fire klassiske universitetene. Det framgår at semesterinndelingen av studieåret er lite regulert, bortsett fra at studieåret er delt i vår- og høstsemestre. Ved UiO har studieprogrammene i farmasi, klinisk ernæring, medisin, odontologi og psykologi unntak fra ordinær semesterinndeling, ettersom disse kan ha en annen start- og sluttdato for semesteret. Studieplan veterinær Tidsbruk Studieplanen for veterinærstudiet er laget ut fra at studentene skal ha en studiearbeidsuke på timer/uke. Gjeldende studieplan er bygget opp med et blokksystem de tre første årene. Deretter følger et klinikkforberedende semester, to semestre med rotasjonsundervisning og et differensieringsår (vedlegg 2). Totalt er studiet på 11 semestre som gir 330 ECTS, men studiets lengde er estimert til 5 ½ - 6 år. Man er uansett undervisningsform helt konsekvent med at 1 uke = 1,5 studiepoeng = t uke. Kravet om arbeidsinnsats i forhold til studiepoeng er således gjennomført for veterinærstudiet. Veterinærstudentene har gjennom studentevalueringssystemet i snart 15 år blitt spurt om hvor stor arbeidsinnsats de selv vurderer at de har per uke. Blant annet på bakgrunn av resultatene av studentenes evalueringer har innhold, lengde og rekkefølge av blokkene og øvrige undervisningselementer blitt justert, men på grunn av curriculum overload på veterinærstudiet er det fremdeles noen blokker som har for høy studiebelastning. Ingen undervisningselementer har for lav arbeidsbelastning i forhold til forventet arbeidsinnsats. Studentene på veterinærstudiet oppgir en arbeidsinnsats på 50 timer per uke i Studiebarometeret for Dette er mer enn for medisinstudier i Norge, men i tråd med erfaringer fra andre veterinære institusjoner. Studentenes angivelse av arbeidsinnsats er for øvrig bemerkelsesverdig lik fra år til år. 2

21 Utdrag fra Studiebarometeret 2015 Veterinærmedisin, NMBU Medisin, NTNU Medisin, UiT Medisin, UiB Læringsaktiviteter 29,4 22,8 27,6 21,9 organisert av institusjonen, timer/uke Ikke-organisert 20,4 22,1 18,6 21,1 studieinnsats, timer/uke Sum, timer/uke 49,8 44,9 46,2 43 Det systematiske studiekvalitetsarbeidet som har pågått ved Veterinærhøgskolen over lang tid har gitt et oss godt grunnlag for å forstå studentenes arbeidssituasjon, og vi kan kontinuerlig gjøre endringer og tilpasninger slik at vi beveger oss i riktig retning. Forslaget om en rigid, standardisert semesterinndeling der vi mister dagens fleksibilitet vil sette dette arbeidet langt tilbake, og vi kan ikke se at dette er i tråd med målsetting om Fremragende utdanning. Ny studieplan veterinær I forbindelse med utarbeidelsen av ny studieplan for veterinærstudiet vil det foretas en gjennomgang av læringsutbytte i alle fag og disipliner. Læringsutbyttebeskrivelsene må sees i forhold til EAEVE s krav om Day One Skills, forankret i EU-direktivene 2005/36/EC og 2013/55/EU. Veterinærhøgskolen har valgt en organbasert modell for den nye studieplanen. Dette er i tråd med de medisinske studieplaner på NTNU, UiT og UiO, samt anerkjente og fullt akkrediterte europeiske læresteder som Royal Veterinary College i London, Faculty of Veterinary Medicine ved Utrecht University og School of Veterinary Medicine and Science ved The University of Nottingham. I den organbaserte modellen er faginnhold relatert til organsystem- og funksjon definert, og rammene må tilpasses faginnholdet for å få jevn arbeidsbelastning hos studentene. De organbaserte blokkene må nødvendigvis variere i lengde. Det vil ikke være mulig eller hensiktsmessig å definere rammene i henhold til en på forhånd gitt semesterinndeling og så tilpasse faginnholdet deretter. Ny studieplan veterinær skal implementeres året etter flytting til nye bygg på Ås, dvs antakelig fra I den nye studieplanen legger vi også vekt på å utnytte mulighetene som de nye byggene gir oss. Gammel studieplan veterinær Tabellen i Vedlegg 2 viser hvordan gjeldende studieplan for veterinærstudiet er bygget opp. Det er helt opplagt at det ikke er mulig å tilpasse denne til en ny og standardisert semesterinndeling. Denne studieplanen kommer først til å bli helt utfaset tidligst i Overgang mellom gammel og ny studieplan De to studieplanene vil nødvendigvis bli undervist parallelt i 6 år, der ny plan fases inn og gammel plan fases ut. Denne samkjøringen blir svært utfordrende. Opplegget i gammel plan varierer i organisert undervisningsomfang. De korte blokkene er svært intensive og det er ofte hele dager med opplegg. På veterinær- og dyrepleierstudiet vil det være de samme underviserne som blir involvert i undervisning på 3 ulike 3

22 studieplaner. Dette setter krav til god logistikk, stor fleksibilitet og flere ulike undervisningsarealer. I ny plan for veterinærstudiet vil vi kunne lage en hensiktsmessig timeplan dag for dag, og utnytte lokaler best mulig, men på grunn av de store mengdene med fagstoff som må inngå i et veterinærstudium, må de administrative rammene tilpasses faget og ikke omvendt. Dyrepleierstudiet Ved dyrepleierstudiet er undervisningen stort sett gitt som 5, 10, 15 og 25 studiepoengs blokker de 2 første årene. Oppbyggingen av studiet er vist i Vedlegg 3. Det er per nå ikke kapasitet til å revidere dyrepleierstudieplanen, men det er planlagt å gjøre dette når ny studieplan for veterinærstudiet er klar. Dyrepleierstudiet vil således ha samme form som nå også etter flytting. Noe av undervisningen er felles for veterinær- og dyrepleierstudiet. Dette opplegget er helt låst til bestemte uker for at det skal være praktisk mulig å få gjennomført felles undervisning. Adamstuen Yngvild Wasteson Professor, faglig leder for veterinær- og dyrepleierutdanningene 4

23 Vedlegg 1 Utdrag fra studieforskrift om semesterinndeling ved UiO, NTNU, UiT og UiB: UIO: 4.1 Semestrenes varighet (1) Ved Universitetet i Oslo har semestrene følgende varighet: Høstsemesteret, 19 uker: ca. 13. august - ca. 21. desember Vårsemesteret, 21 uker: ca. 7. januar - ca. 15. juni Innen disse tidsrom skal undervisning og ordinær eksamen avholdes. Om årlig fastsettelse av nøyaktig start- og sluttdato for semesterets varighet, se (2) Studieprogrammene i farmasi, klinisk ernæring, medisin, odontologi og psykologi (cand.psychol.) kan ha annen start- og sluttdato for semesteret. Denne må kunngjøres før studie- eller semesterstart for de aktuelle studentene, jf NTNU: 4-9 Studieåret Studieåret er på 40 uker og er delt i to semestre. Høstsemesteret er avsluttet før årsskiftet. Rektor fastsetter når studieåret starter og slutter. UiT: 20. Undervisningsterminene Høstsemesteret begynner medio august og avsluttes ultimo desember. Vårsemesteret begynner primo januar og avsluttes medio juni. I denne perioden skal undervisning og eksamen normalt være gjennomført. UiB: 5.1 Studieåret (1) Det akademiske år åpnes av rektor i august hvert år. Dette markerer også den offisielle starten av studieåret. (2) Studieåret er normalt 10 måneder og er delt inn i et høst- og et vårsemester. I løpet av et semester skal undervisning og ordinær vurdering være avviklet. Dette gjelder ikke for sensur. Innenfor en slik normalordning kan fakultetet i utfyllende regler fastsette ulike undervisningsterminer for studieprogrammene. (3) Det skal ikke avvikles undervisning eller vurdering mellom 24. desember og 1. januar. Helligdager som kan falle i månedene mars, april, mai og juni samt 1. og 17. mai, innebærer årlige tilpasninger av undervisnings- og vurderingsopplegget. Fagkritisk dag og faglig-pedagogisk dag er også undervisnings- og vurderingsfri. (4) Det kan avvikles undervisning og vurdering mellom semestrene dersom særlige grunner tilsier dette, som at kurset a) er nødvendig for å begynne på/ kvalifisere for ordinær undervisning b) er et feltkurs, obligatorisk utenlandsopphold eller praksisopphold som inngår i studieprogram eller emne og som av faglige årsaker må avholdes mellom semestrene c) inngår i en sommerskole d) er et etter- og videreutdanningstilbud 5

24 Vedlegg 2 Tabellen viser hvordan gjeldende studieplan for veterinærstudiet er bygget opp. Eksamen er siste dag i blokka. Lesetid varierer fra en dag i små blokker til ca. 3 uker i store blokker. Kronologisk: Blokk (emne) Antall uker undervisning/spredd over følgende uker i rekkefølge Hvilke semestre: Vet306 5/5 1 7,5 Vet335 1/1. sammen med dyr og 2 1,5 t våren etter Vet302 18/18 1 og 2 27 Vet303 6/6 2 9 Vet304 24/24 2 og 3 36 Vet305 5/5 3 7,5 Vet306 14/ Vet307 16/16 4 og 5 24 Vet308 10/ Vet309 13/ ,5 Vet334 9/9. 2 uker sammen med 6 13,5 dyr Vet336 18/ Vet uker per student 8 og 9 17,5 gjennom året Vet uker pr student 8 og 9 17,0 gjennom året (rotasjon) Vet Forelesninger og 7 og 8 16,5 rotasjoner spredd over ett år Vet313 Forelesninger 1 uke og 8 7,5 utplassering 1 uke, rotasjon spredd utover + 1 uke eksamenslesing Vet uker per student i 9 4,5 rotasjon om høsten Vet319 3 uker spredd utover vår 10 eller 11 4,5 eller høst. Kull delt i 2 semester Vet320 1 uke enten høst eller vår. 10 eller 11 1,5 Kull delt i 2. Høst sammen med dyr semester Vet321 2 uker hver vår, sammen 10 eller 12 3 med dyr semester Vet322 1 uke høst 10 eller 11 1,5 semester Vet340 2/3 uke høst 10 eller 11 semester 1 Studiepoeng 6

25 Vet 328 Vet 329 Vet330 Vet 331 Ca. 25 studenter i 33 uker. Kurs spredd i ett differensieringsår Ca. 25 studenter i 33 uker. Kurs spredd i ett differensieringsår Ca. 10 studenter i 33 uker. Kurs spredd i ett differensieringsår Ca. 13 studenter i 33 uker. Kurs spredd i ett differensieringsår 10 og 11 eller 11 og og 11 eller 11 og og 11 eller 11 og og 11 eller 11 og

26 Vedlegg 3 Tabellen viser hvordan gjeldende plan for dyrepleierstudiet er bygget opp. Kronologisk: Antall uker Hvilke Studiepoeng Blokk (emne) undervisning/spredd over følgende uker i rekkefølge semestre: Dyr201 5/ Dyr202 4/4. 1 uke sammen med 1 og 2 10 vet+ 2 uker praksis i 2. semester Dyr203 7/ Ex phil Kan tas dette semesteret Krav om at det gjennomføres før vitnemål Dyr204 7/ Dyr205 13/13 Intern praksis 2 20 Dyr206 17/spredd utover 3 og 4 25 Dyr /23 Ekstern praksis 3 og 4 35 Dyr208 1/ spredd utover 5 og 6 2 Dyr210 3/3. 1 uke felles med vet 5 5 Dyr209 Bacheloroppgave 5 og 6 15 Dyr214 3/3 5 5 Dyr211 Intern praksis II 5 og 6 15 Dyr212 2/2. felles med 6 3 vet.studenter Dyr213 3/3. 2 uker felles med vet.studenter 6 5 8

27 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Katarina Klarén Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 22/2017 Utvikling av emner med mange studenter fra ulike studieprogram Forslag til vedtak: Studieutvalget hadde følgende innspill i diskusjonen: Ås, 19. april 2017 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 26. april 2017

28 Saksframlegg SU-sak 22/17 2 Bakgrunn KBM (IKBM) påpekte i sin overordnede kvalitetsrapport for 2016, at det er utfordringer knyttet til gjennomføringen av emner med mange studenter fra ulike studieprogram. De fremsatte i rapporten et ønske å om at universitetet gjennomgår situasjonen for disse emnene. KBM legger ned store ressurser i gjennomføringen av slike emner, sett i forhold til den totale innsatsen på utdanningsområdet ved instituttet. Miljøet rundt emnene opplever samtidig av emnene faller mellom alle stoler når de skal koordineres, evalueres og utvikles. Det er til dels stor spredning i studentenes forkunnskaper og fasilitetene/lokalitetene er dårlig lagt til rette for å håndtere undervisningssituasjonen. Videre blir det vist til at regne-clusteret lokalisert på Cigene er tatt i bruk. Dette finansieres i dag av IHA, men foreslås isteden å bli finansiert som en infrastruktur for hele utdanningen ved NMBU. Det fremholdes at tilgang på et slikt regne-cluster er selvsagt i utdanningen i dag og bør sees på som en del av infrastrukturen vår ved NMBU. RLG ble orientert om saken i november i forbindelse med behandlingen av programrapportene, og utbedring av rammene rundt gjennomføringen er satt opp som et tiltak for 2017 i NMBUs kvalitetsmelding. KBM v/lars G. Snipen vil innlede saken. Studiedirektørens vurdering Gjennomføringen av de store emnene er krevende. Det stilles store krav til samordning og tilrettelegging av undervisningen for store og bredt sammensatte studentgrupper med varierende forkunnskaper. Samtidig er gjennomføring av emnene kritisk for studentene. De møter disse emnene tidlig i deres studiegang og læringsutbyttet er avgjørende for progresjonen videre. Det er av stor viktighet at universitetet klarer å finne en god tilnærming til emneutvikling også for disse emnene, som bygger på samspill mellom de fag-/programmiljøene som er involvert. Studiedirektøren ønsker en drøftelse i Studieutvalget. Det understrekes at dette ikke skal være en diskusjon om plassering av ansvar for gjennomføringen, men heller en drøfting rundt organisering og koordinering av emneutviklingen. Forslag til vedtak Studieutvalget hadde følgende innspill i diskusjonen: NMBU Studieutvalget 26. april 2017

29 NMBU Studieutvalget 26. april 2017

30 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Bodil Norderval, Elin Mosnesset-Timraz Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 23/2017 Krav til fullført bachelorgrad ved opptak til master 1. gangs drøfting Ås, 18. april 2017 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 26. april 2017

31 Saksframlegg SU-sak 23/17 2 Bakgrunn NMBU hadde en positiv utvikling fra 2015 til 2016 når det gjelder gjennomføring både på bachelor- og masternivå. I 2015 gjennomførte 37,4 % av bachelorstudenter og 52,8 % masterstudenter studiene på normert tid. NMBU ligger over gjennomsnittet sammenlignet med andre norske universiteter når det gjelder masternivå, men under når det gjelder bachelor. Målsettingen for 2016 når det gjelder gjennomføringen på bachelornivå var 50 %, men resultatet var at 40 % av bachelorstudentene gjennomførte studiene på normert tid. Departementet gav i etatsstyringsmøtet i juni 2016 uttrykk til at det forventes at NMBU arbeider for å bedre resultatene på bachelornivå. I kvalitetsmeldingen for 2016 legges det frem ulike tiltak for å øke gjennomstrømningen. Blant annet skal det utarbeides programspesifikke handlingsplaner for gjennomføring og NMBU skal også se nærmere på tiltak for å bedre gjennomføringen av store grunnemner og rette et fokus mot læringsutbyttebeskrivelser. I tillegg til disse tiltakene, ber studiedirektøren studieutvalget om å diskutere hvorvidt regelverket for opptak til mastergrad bør endres, slik at det kreves fullført bachelorgrad for opptak til master. Studiedirektørens vurdering I NMBUs studieforskrift heter det at: 7-4 Opptak til 2-årige masterprogram og 5-årige masterprogram For opptak til 2-årig masterprogram og høyere årstrinn av 5-årig masterprogram kreves at søkeren har bachelorgrad, cand.mag. -grad eller har gjennomført tilsvarende studieløp av minst 180 studiepoengs omfang. Dette innebærer at man ikke trenger å fullføre bachelorgraden for å søke opptak til masterstudiene. Studiedirektøren har sjekket opptakstallene til masterstudiene høst Tallene viser at av de som ble tatt opp (og møtt) til toårig master høsten 2016, hadde 417 av 571 søkere en fullført bachelorgrad. Dette betyr at 27 % av studentene som ble tatt opp til masterprogram ved NMBU ikke har blitt tildelt en bachelorgrad, men var kvalifisert for opptak på grunnlag av «studieløp av minst 180 studiepoengs omfang». Studiedirektøren har ikke fått avklart med fakultetene om disse studentene ikke oppfyller kravet til graden eller om det er andre årsaker til at et gradsvitnemål ikke har blitt tildelt (f.eks. eget ønske om å avvente tildeling av bachelorvitnemål), og vil arbeide videre for å kartlegge dette. Studiedirektøren tror at et krav om fullført bachelorgrad for opptak til master, vil stimulere til at flere studenter fullfører bachelorgraden. Studiedirektøren vil samtidig påpeke at et eventuelt nytt regelverk bør legge til rette for at søkere fra avbrutte femårige grader, kan gis opptak toårige masterprogrammer. Det kan nevnes at blant annet UiT og UiA, setter krav til oppnådd bachelorgrad før opptak til master, og unntak ved disse institusjonene skjer i ytterst få tilfeller. Studiedirektøren arbeider for kartlegge praksis ved flere av de andre institusjonene. Studiedirektøren ber studieutvalget om å diskutere forslaget om å sette krav til fullført bachelorgrad for opptak til master. Studieutvalget bes også å diskutere om det er andre forhold enn de som er nevnt i saksfamlegget som bør utredes ved et nytt regelverk (f.eks. at regelverket legger til rette for overgang fra avbrutt femårig master til 2. årig master). NMBU Studieutvalget 26. april 2017

32 NMBU Studieutvalget 26. april 2017

33 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Katarina Klarén Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 24/2017 Høring: NMBU campusplan Vedlegg: 1. Høringsnotat 2. Svarskjema 3. Campusplanen: https://www.nmbu.no/iendring/aktuelt/node/31102 Forslag til vedtak: Studieutvalget har følgende innspill til høringssvaret: Ås, 19. april 2017 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 26. april 2017

34 Saksframlegg SU-sak 24/17 2 Bakgrunn Med bakgrunn i US-sak 32/2017, vedtak 1. a. fra Universitetsstyret, ønsker rektor en tilbakemelding fra hele NMBUs organisasjon på NMBU Campusplan. Denne er derfor sendt ut på høring. Studieutvalget er egen høringsinstans. Studiedirektørens vurdering De fysiske rammene rundt undervisningen er avgjørende for kvaliteten i studieprogrammene. I flere av programrapportene fremkommer det at vi per i dag har fysiske rammer som hindrer en god gjennomføring av undervisningen. Eksisterende bygg og arealer bidrar heller ikke alle steder til å fremme utvikling av læringsaktiviteter og vurderingsformer. Det ligger videre et stort potensial i å få brukt hele campus i undervisningen, inkludert utearealene. Det er av stor viktighet at utdanningsperspektivet blir representert og tatt inn i høringsprosessen om ny campusplan. Studieutvalget har som rådgivende organ på utdanningsområdet, en viktig oppgave i å målbære dette perspektivet. Studiedirektøren vil utarbeide et utkast til høringssvar fra studieutvalget som vil bli sendt ut til utvalget på e-post for kommentarer og innspill. Studiedirektøren ønsker en åpen diskusjon rundt forslagene i campusplanen og innspill til hva utvalget mener bør vektlegges i et høringsinnspillet. Forslag til vedtak Studieutvalget har følgende innspill til høringssvaret: NMBU Studieutvalget 26. april 2017

35 NMBU Studieutvalget 26. april 2017

36 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Rektor Mari Sundli Tveit Prosjekt Campus Trond Furuberg Til NMBUs fakulteter og deres fakultetsstyre Universitetsadministrasjon, studieavdeling og forskningsavdeling Tjenestemannsorganisasjonene (de 4 hovedtillitsvalgte) Undervisningsutvalget Forskningsutvalget Læringsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Studentdemokratiet Studentsamskipnaden i Ås Vitenparken Vår ref. 17/ Deres ref. Dato Høringsnotat Campusplan Med bakgrunn i US-sak 32/2017, vedtak 1. a. fra Universitetsstyret, ønsker rektor en tilbakemelding fra hele NMBUs organisasjon (vedlegg 1). Campusplanen blir nå sendt ut til høring (vedlegg 2). Videre saksgang og forankring i organisasjonen Campusplanen berører hele organisasjonen og vil kunne påvirke mange ansattes arbeidshverdag. Derfor vil arbeidsgiver sørge for å gi god informasjon til alle berørte parter, og har til dette formål utarbeidet en kommunikasjonsplan. Arbeidet med å utrede optimal sambruk og samlokalisering av relevante fagmiljøer i Samlokaliseringsprosjektet fra innflytting 2020, legges til grunn for den videre utviklingen av Campus Ås. Det vil bli laget et eget opplegg for dette som følger tidsplanen for Samlokaliseringsprosjektet. Rektor legger opp til en høringsprosess frem mot endelig behandling av campusplanen i universitetsstyremøte i juni, med høringsfrist 10.mai Interne tilbakemeldinger fra NMBU, bes tilsendt via P360, som svar på henvendelsen. Postboks 5003 NO-1432 Ås

37 Ås, Mari Sundli Tveit Rektor Trond Furuberg Prosjektsjef, Prosjekt Campus Vedlegg: 1. Svarskjema høring 2. Høringsutkast av «Campusplan »,

38 Svarskjema høring Campusplan Interne tilbakemeldinger fra NMBU, bes tilsendt via P360, som svar på henvendelsen. Høringsinstans (navn på enhet / utvalget det svares for): Rektor vil be om tilbakemeldinger fra organisasjonen på følgende: 1. I hvilken grad gir alternativene en god løsning innenfor 0- alternativet for deres enhet/utvalgets område, og hvorfor? Alternativ A: Alternativ B: Alternativ C: 2. Hvilke forutsetninger må være oppfylt for å kunne utvikle campus i tråd med foreslått campusplan? 3. Hvilke muligheter gir foreslått campusplan som helhet for deres enhet og/eller for NMBU som hele, på kort og lang sikt? For egen enhet: Kort sikt Lang sikt For NMBU: 1

39 4. Hvilke utfordringer har foreslått campusplan for deres enhet og/eller for NMBU som hele, på kort og lang sikt? For egen enhet: Kort sikt Lang sikt For NMBU: 5. Har høringsinstansene andre synspunkter, alternativer eller vurderinger knyttet til campusplanen? 6. Kommenterer til areal-, infrastruktur- og lokaliseringsbehov på kort og lang sikt (ref. pkt. 2.6 i campusplanen): 2

40 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Ellen Granvin Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 25/2017 Emneevaluering - status Vedlegg: 1. Rutinebeskrivelse av gjennomføring og oppfølging av emneevaluering Forslag til vedtak: Studieutvalget tar orienteringen om status til etterretning, og har følgene innspill til videre utvikling: Ås, 19/4/2017 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget

41 Saksframlegg SU-sak 25/17 2 Bakgrunn Nye rutiner for emneevaluering trådde i kraft fra studieåret 2016/17. Rutinen er tilgjengelig på NMBUs nettsider for Kvalitetssikring av utdaningen (KSU). Dette innebærer at emneansvarlig gjennomfører underveisevaluering hver gang et emne tilbys i tillegg til at studieavdelingen sender ut avsluttende evaluering med tre summative spørsmål. Hvert år skal det gjennomføres et periodisk møte om emnet. Hver gang et emne tilbys skal det utarbeides en emnerapport som publiseres på https://www.nmbu.no/emneevaluering. Emnerapporten oppsummerer og vurderer resultatene fra evalueringene, samt viser eventuelle tiltak som skal iverksettes. De nye rutinene skal Bidra til utvikling av kvaliteten på det pedagogiske opplegget og faglige innholdet i emnet Bidra til økt læringsutbytte og deltakelse i egen læring for studentene. Fungere som et beslutningsgrunnlag i arbeidet med emne- og programutvikling. Bidra til dokumentasjon av utviklingsarbeidet Studiedirektøren vil med dette gi en kort oppsummering av status for gjennomføring av rutinen sett fra sitt ståsted. Samtidig inviteres SU i møtet til å gi sin vurdering av status per nå, samt gi innspill til hvordan NMBU kan videreutvikling emneevaluering innenfor rammene av rutinen. Studiedirektørens vurdering Trinn 1 underveisevaluering Studiedirektøren har, basert på emnerapporter han har sett og tilbakemeldinger han har fått i ulike fora, inntrykk av at mange emneansvarlige i løpet av høsten og nå på nyåret har gjennomført underveisevaluering. En del av disse har gjennomført denne type evalueringer i flere år, mens andre har startet med dette som følge av de nye rutinene. Flere av fakultetene har utarbeidet felles maler for underveisevaluering. Studiedirektøren ønsker at SUs medlemmer gir status for situasjonen ved fakultetene, og at utvalget vurderer hva som kan være hinder for at emner kommer i gang med underveisevaluering eller hvilken støtte det kan være behov for. Det er også ønskelig at SU gir et bilde av hvilke metoder som har vært benyttet og hvilke av disse som man opplever har fungert godt i ulike emner. Studiedirektøren oppfordrer til bruk av læringssenterets nettsider med praktisk informasjon om evaluering og verktøykasse, samt spørsmålsbanken som ligger i Fronter (denne vil flyttes over i Canvas). Trinn 2 Sluttevaluering Sluttevalueringen har per nå blitt gjennomført i tre runder; etter augustblokk og høstparallell 2016 og etter januarblokk Resultatene har blitt distribuert per mail til instituttleder/dekan og undervisningsleder. De emneansvarlige har mottatt informasjon per mail om at de kan se sine resultater ved å logge på emnerapporteringssystemet. Adamstuen har annen semesterinndeling og gjennomfører underveis- og sluttevalueringer etter egne rutiner. NMBU Studieutvalget

42 Saksframlegg SU-sak 25/17 3 Tallene så langt viser en nedgang i score for Alt-i-alt spørsmålet på 0,1 poeng for høstparallellen fra gammel til ny emneevaluering. Det er vanskelig å vurdere om det er en reell nedgang i tilfredshet eller om det er elementer ved evalueringen som påvirker resultatene. Det er mange endrede elementer mellom gammel og ny emneevaluering; tidspunkt for utsending av undersøkelsen, formen på evalueringen, hvilke spørsmål som inngår o.l. kan potensielt påvirke resultatene. Studiedirektøren mener man må se på den nye sluttevalueringen som en ny tidsserie for alt-i-alt-spørsmålet. Emnerapport Det er per nå utarbeidet omlag 150 emnerapport (av ca 330 gjennomførte emner). Det har vært enkelte problemer med innkjøringen av systemet for emnerapportering, men mye av dette har latt seg ordne underveis. Det er nå utarbeidet en engelsk versjon av emnerapporteringsskjemaet, og det arbeides også med å få på plass et engelsk søk for emnerapporter. Det må bemerkes at emnerapportene kun vil vises på det språket de er skrevet. Den største jobben som gjenstår i forhold til å utvikle systemet for rapportering, er å forenkle redigering av egne emnerapporter. I denne utviklingen vil man også få på plass en mulighet for at sluttevalueringsresultater kan importeres i emnerapporter som er utarbeidet før resultatene var klare. Dette åpner muligheten for at man rapporterer underveis (når underveisevalueringer er foretatt), for så å ferdigstilling rapporten når sluttevalueringsresultatene er klare. Dette arbeidet forventes å være klart til studieåret 2017/18. Roller, oppfølging og formålet med rutinen Evaluering av emner og oppfølging av disse er fakultetenes ansvar. De belyste tiltakene i emnerapportene må følges opp slik at man ved neste gjennomføring av emnet igjen kan evaluere om de iverksatte tiltakene har hatt effekt. Studiedirektøren ønsker fakultetenes vurdering av implementeringen av rutinene, hvordan de ulike rollene på fakultetet fylles og hvordan det arbeides med oppfølging av resultatene og rapporterte behov for tiltak. Studiedirektøren ber også studentene gi sin vurdering av deres medvirkning både i evalueringene (underveis- og sluttevaluering) og i fora på fakultetene hvor rapportene følges opp. Rutinen skal bidra til økt læringsutbytte for studentene gjennom bedre kvalitet i det pedagogiske opplegget og faglige innholdet i emnet. Samtidig forventer man at økt fokus på underveisevalueringer vil bidra til studentenes refleksjon om egen læringsbane og økt deltagelse i egen læringsprosess. Det oppleves at NMBU, med den nye rutinene som rammer for arbeidet, går i riktig retning når det gjelder hvordan man tenker om evaluering og utvikling av emner. Studiedirektøren ønsker at SU vurderer hvilke eventuelle behov det er for støtte for videre utvikling av gode evalueringer, oppfølging av resultatene og implementering av nødvendige tiltak som fremkommer. NMBU Studieutvalget

43 Saksframlegg SU-sak 25/17 4 Det overordnede spørsmålet til SU er om rutinen og det evalueringsarbeidet som har vært lagt ned og som pågår - bidrar til utvikling av kvaliteten på det pedagogiske opplegget og faglige innholdet i emnet - bidrar til økt læringsutbytte - bidrar til aktiv deltakelse i egen læring for studentene - fungere som et beslutningsgrunnlag i arbeidet med emne- og programutvikling Etter snart et studieår med nye rutiner for emneevaluering, vil studiedirektøren med dette invitere SU til å gi et første bilde av status sett fra fakultetene og studentenes ståsted. Forslag til vedtak Studieutvalget tar orienteringen om status til etterretning, og har følgene innspill til videre utvikling: NMBU Studieutvalget

44 Vedlegg 1 SU-sak 25/17 1 Rutinebeskrivelse av gjennomføring og oppfølging av emneevaluering NMBU Studieutvalget

45 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Katarina Klarén Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 26/2017 Ny stortingsmelding om studiekvalitet Vedlegg: 1. Meld. St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st /id / 2. Oversikt over forventinger og tiltak i stortingsmeldingen Forslag til vedtak: Studieutvalget har følgende innspill til NMBUs oppfølgning av stortingsmeldingen: Ås, 19. april 2017 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 26. april 2017

46 Saksframlegg SU-sak 26/17 2 Bakgrunn Regjeringen la 27. januar 2017 frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning; Meld. St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning (vedlegg 1). Meldingen tar for seg status og utvikling for sektoren og inneholder en rekke tiltak for å øke kvaliteten på utdanningsområdet. Vedlagte oversikt skal ligge til grunn for en diskusjon i studieutvalget om NMBUs tilnærming og oppfølgning (vedlegg 2). Av oversikten fremgår samtlige forventninger og tiltak og en kortfattet kommentar om status for NMBU. I tillegg er det en kolonne med forslag til diskusjonspunkter/tiltak på områder med behov for særlig oppmerksomhet. Disse skal være retningsgivende for diskusjonen. Saken har vært lagt frem for RLG. Innholdet i stortingsmeldingen Etter en innledende del, er meldingen i del II delt inn fem tematiske kapitler. Disse er referert kort i nedenstående. For hvert kapitel blir det stilt opp en rekke konkrete forventinger og tiltak. Del I: Innledning: kapittel 1 I meldingens første del tegnes bakgrunnen for at meldingen legges frem og regjeringens mål for utviklingen på området. Hovedmålet for meldingen handler om relevans; at studentene skal få en utdanning som er relevant for arbeidslivet. Det blir i denne sammenhengen pekt på den omstillingen som arbeidslivet nasjonalt og internasjonalt står overfor. Forståelsen av kvalitet i utdanning blir også drøftet. Tre dimensjoner løftes frem; læringsutbytte, relevans og gjennomføring og faktorer for å lykkes innen disse tre dimensjonene blir diskutert. Det pekes på at universiteter og høyskoler som lykkes med å utvikle forskning og utdanning av høy kvalitet gjennomsyres av kvalitetskultur på alle nivåer og har gjennomgående ledelse som tydelig prioriterer utdanningskvalitet. En kultur for kvalitet innebærer at studentene, fagmiljøene og ledelsen har en felles forståelse av hva som definerer kvalitet. Dette kan forstås som et bærende element i meldingen og utgangspunktet for valgte forventinger og tiltak. Del II: En god studietid: kapittel 2 Kapittel to tar for seg rammene rundt studentenes valg og deres situasjon og betydningen av disse rammene for å lykkes med få motiverte studenter inn i utdanningen og for å legge til rette for at de fullfører. Det legges til grunn at studentenes forutsetninger og engasjement betyr mye for hvordan de lykkes. Bakteppet for dette kapittelet er de siste tiårs studentvekst, som har bidradd til en økt mangfoldighet i studentpopulasjon. Det vises videre til utfordringene med stor variasjon i tallene for gjennomføring ved norske utdanningsinstitusjoner, og til det sammensatte årsaksmønsteret. Forventningene til sektoren handler om å håndtere mangfoldet i studentpopulasjonen, få til gode overganger mellom utdanningsnivåer og om å redusere frafall. Det blir pekt på viktigheten av tydelighet i forventningene. Regjeringen ønsker å gi institusjonene mulighet til å fastsette spesielle opptakskrav, følge opp at institusjonene utvikler langsiktige og strategiske campus-planer og vurdere støtteordningene via Statens lånekasse. NMBU Studieutvalget 26. april 2017

47 Saksframlegg SU-sak 26/17 3 Del II: Utdanning som gir god læring: kapittel 3 Kapittel tre tar for seg innhold og kvalitet i studieprogrammene, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Internasjonalisering, samarbeid med arbeidslivet og integrering av praksis skal tilpasses det enkelte studieprogram. Det vises til nødvendigheten av å ha høye ambisjoner på studentenes vegne og å inkludere dem i fagfelleskapet for å utvikle utdanningen og som bør ha implikasjoner for valg av læringsaktiviteter og vurderingsformer helt ned på program- og emnenivå. Det blir understreket at læringsutbyttebeskrivelsene skal være både et faglig og strategisk verktøy for utforming og styring av studieprogrammene. Forventingene til sektoren i dette kapitlet er omfattende og mangfoldig. De gjelder styrenes vektlegging av utvikling av programporteføljen, utvikling av læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsformer og digitalisering av undervisningen, programmenes forankring i og tilknytning til forskningen på feltet, samarbeid med arbeidslivet og internasjonalisering. Det er også et eget forventningspunkt knyttet til forskning på egen utdanning. Regjeringen forventer at institusjonene løpende gjennomgår og vurderer kvalitet i studieprogrammene, stiller krav om sensorveiledning til alle eksamener og utvikler tilbud for de mest talentfulle studentene. Del II: Verdsetting av utdanningsfaglig kompetanse: kapittel 4 Kapittel fire handler om verdsetting og synliggjøring av undervisningskompetanse i karriereutviklingssammenheng og ved ansettelser og opprykk. Det vises til at det per i dag er mer fremmende for karrieren å satse på forskning og vitenskapelige publiseringer enn utdanning og viktigheten av at denne utviklingen må snus for å utvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning. Det legges vekt ved at meritteringssystemer og regelverk skal styrke kvalitetskulturen og det faglige fellesskapet om utdanning. Regjeringen har i tillegg til en forventning om innføring av meritteringssystemer ved norske utdanningsinstitusjoner innen to år, ønske om bedre ressursutnyttelse av personalets samlede kompetanse og revisjon av forskrift om ansettelse og opprykk for å tydeliggjøre kravet om pedagogisk basiskompetane. Institusjonene forventes å vurdere å ta i bruk en stilling som «praksis-professor». Del II: Utdanningskvalitet krever fagfellesskap og ledelse: kapittel 5 Kapittel fem omhandler ledelse og utvikling av fagfelleskap rundt utdanning og viktigheten av å prioritere utdanning i ledelsesstrukturer og fagmiljøer på alle nivåer. Det pekes på at god programledelse er en forutsetning for å skape helhet og sammenheng i studieprogrammene, men at det per i dag er stor variasjon i hvordan denne ledelsen organiseres og utøves. Det legges videre til grunn at kvalitetskultur utvikles både gjennom samarbeid og konkurranse, og at det er behov for å utvikle og utvide konkurransearenaene for å fremme utvikling av innovativ undervisning og spredning av god praksis. Regjeringen har en forventning om at styrene og ledelsen på alle nivåer ved utdanningsinstitusjonene har høye ambisjoner på utdanningsområdet og prioriterer utdanning i fordeling av ressurser, strategier og kommunikasjon, at fagfellevurdering og kollegaveiledning tas i bruk i høyere grad og at programledelse er tydelig definert og gis et handlingsrom. Regjeringen vil stimulere til fagfellevurdering mellom institusjoner og vil utvikle en nasjonal konkurransearena for å stimulere til kunnskapsutvikling og innovasjon. NMBU Studieutvalget 26. april 2017

48 Saksframlegg SU-sak 26/17 4 Del II: Styring for utdanningskvalitet: kapittel 6 Regjeringen legge i kapittel seks til grunn at de siste tiårs utvikling med større selvstendighet for utdanningsinstitusjonene, skal fortsette. Det pekes samtidig på det ansvaret som følger med økt autonomi for å møte samfunnets behov og for et selvkritisk blikk på egen virksomhet. Med skjerpede krav i studiekvalitets- og tilsynsforskriftene og økt bruk av tilsyn via NOKUT er det lagt nasjonale føringer for det forventede nivået, som institusjonene skal levere på. Regjeringen forventer at utdanningene holder tilstrekkelig faglig nivå og at styrene sørger for konsolidering av fagmiljøer når dette er nødvendig, at sektoren tar ansvar for å samarbeide om utdanningstilbud hvor det er hensiktsmessig og institusjonene sørger for god tilgjengelighet i informasjonen om studieprogrammene. Igjen vektlegges betydningen av forskning på egen utdanning, jf. kapittel 3. Regjeringen vil bruke utviklingsavtaler, redusere bruken av rammeplaner, legge til rette for samarbeid for å styrke samlet, nasjonalt utdanningstilbud og utvikle en nasjonal portal med indikatorer på programnivå med data fra forskjellige kilder. Studiedirektørens vurdering Det er gledelig at det nå er kommet en egen stortingsmelding om kvalitet og linjene fra innspillsrunden i sektoren er i stor grad fanget opp. Meldingen peker tilbake på en rekke reformer innen norsk utdanning, herunder kvalitetsreformen og Bologna-prosessen og innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Det vises videre til sammenhengen med regjeringens tidligere stortingsmeldinger, i særlig grad Meld. St. ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning og Meld. St. ( ) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren og til de siste årenes justeringer i finansieringssystemet og revideringer av lov og forskrifter om studiekvalitet. Samlet sett sees en økende oppmerksomhet på kvalitet og kvalitetsutvikling på utdanningsområdet og et ønske om et helhetlig blikk. Parallelt er kravene til det institusjonene skal levere tydelig høynet. Det understrekes at stortingsmeldingen og den reviderte tilsynsforskriften fra NOKUT følgelig er dokumenter, som bør legges ved siden av hverandre for å få en helhetlig forståelse for retning og nivå på forventninger og krav. Hovedinntrykket er at status for NMBU, og ikke minst retningen for universitetets igangværende utviklingsarbeid, er på linje med det som presenteres i meldingen. NMBUs satsingen på fremragende forskning og utdanning inneholder mye av det som blir løftet frem som vesentlige utviklingstiltak. Videre går NMBUs posisjon og faglige profil rett inn i kjernen i det som vises til som bakteppet for meldingen, nemlig behovet for å stå godt rustet for de omfattende omstillingene i arbeidsliv og samfunn og legge til rette for et grønt skifte. Dette er et godt utgangspunkt. Samtidig er det områder hvor NMBU, i likhet med mange andre institusjoner, må strekke seg og gjøre en omfattende innsats i de kommende for å svare på de forventningene som stilles opp. Dette er delvis langsiktige løp. Det er videre i forbindelse med høringsrunden for utkast til ny tilsynsforskrift, tydelig kommunisert til sektoren at det er minstestandarder som fremgår av regelverket. Forventningene til at institusjonene har ambisjoner om å strekke seg lenger på (strategisk) utvalgte områder, gjelder spesielt de selvakkrediterende institusjonene. NMBU Studieutvalget 26. april 2017

49 Saksframlegg SU-sak 26/17 5 Stortingsmeldingen dekker godt de områdene som er relevante for en diskusjon om kvalitet i utdanningen og tiltakene skal være retningsgivende for vårt arbeid. Det er imidlertid faktorer, som ikke er dekket av meldingen eller som er så vidt berørt, men som har avgjørende innflytelse på studiekvaliteten. NMBU har i tillegg egne, institusjonsspesifikke styrker og utfordringer og en spesiell situasjon med omfattende utvikling av bygg. Alt dette skal selvsagt også være en del av en løpende vurderingen av og diskusjonen om kvalitet ved NMBU i de kommende årene. Dette er avgjørende for at NMBU skal utvikles som utdanningsinstitusjon og for å finne universitetets egen tilnærming og utdanningsmessige profil. Studieutvalget har en viktig strategisk rolle i universitetets arbeid med å utvikle kvaliteten i utdanningen. Hensikten med diskusjonen i utvalget, er å avdekke områder med utviklingspotensial og behov for nye veivalg. Gjennomgangen vil også ligge til grunn for orienteringen til US i mai om status og behov for utvikling. Studiedirektøren ønsker at utvalget tar utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvordan oppfatter utvalget meldingens innhold og den retning for utviklingen som stilles opp i forventinger til/tiltak for sektoren? Hvilke tiltak/prosesser ser utvalget som spesielt viktige å ta tak i for NMBU? Hva mangler/hvor er «hullene» i NMBUs utviklingsarbeid på nåværende tidspunkt? Læringssenteret er en arena for støtte til de ansatte i deres arbeid med å utvikle undervisningen. Hvordan kan senteret utvikle sin rolle og sitt tilbud for å gi enda bedre støtte? Forslag til vedtak Studieutvalget har følgende innspill til NMBUs oppfølgning av stortingsmeldingen: NMBU Studieutvalget 26. april 2017

50 NMBU Studieutvalget 26. april 2017

51 Meld. St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning Stortingsmeldingen er inndelt i kapitler med tilknyttede oppfølgningspunkter av to typer: «Regjeringen forventer» og «Regjeringen vil». I nedenstående er det for hver av oppfølgningspunktene i meldingen, gjort en vurdering av hva som gjøres ved NMBU, hvor vi står og hva som kunne være nye tiltak. Kapitel 2: En god studietid Regjeringen forventer: Hva gjør NMBU? Behov for drøftelse/forslag til nye tiltak at universitetene og høyskolene legger til rette for at en mangfoldig studentpopulasjon skal lykkes i sine studier Jf. samlet innsats for økt gjennomføring og utvikling av undervisningen (kap. 2 og 3). Jf. forslag nedenfor (kap 2 og 3). en god dialog og tydelig forventningsavklaring mellom videregående opplæring, fagskoler, universiteter og høyskoler for å sikre gode utdanningsvalg og overganger mellom utdanningsnivåene at institusjonene fortsetter arbeidet med å redusere uønsket frafall og for å bedre gjennomføringen en god dialog mellom vertskommuner, universiteter og høyskoler og studentsamskipnader for å forebygge ensomhet og psykiske problemer Fakultetenes løpende arbeid med utvikling av programbeskrivelser, økt tydelighet i forventninger. Fakultetenes løpende arbeid (inkl faddermentor) SAs/SUs prosjekt om gjennomføring av masteroppgaven Vurdering av rammer for gjennomføring de store emnene (ledelse/fakultet) Oppgradering infrastruktur/it (IT/TA) Vurdering: krav om bachelor for opptak på master (SA/SU) Deltakelse i frafallsprosjekt i regi av UiB Løpende arbeid tilrettelegging, Ås-modellen Behov for å øke kontaktflatene? Behov for strategiske vurderinger rundt økt bruk av sk Y-vei? Manglende kapasitet ev behov for utvidelse av tilbud, kompletterende tilbud (SiÅs) Regjeringen vil: Hva gjør NMBU? Behov for drøftelse/forslag til nye tiltak 1

52 gi universitetene og høyskolene mulighet til å fastsette spesielle opptakskrav for enkeltutdanninger legge til rette for at alle som skal velge utdanning kan ta gode valg gjennom lett tilgjengelig informasjon om studietilbudene og fremtidig kompetansebehov følge opp og sikre at alle institusjoner utvikler langsiktige og strategiske planer for en fremtidsrettet campus vurdere hvordan støtteordningene gjennom Statens lånekasse for utdanning kan innrettes for å stimulere til progresjon og fullføring av grader. Regjeringen vil også vurdere hvordan ordningene i størst mulig grad kan svare på behovene fremtidige endringer i studentpopulasjonen og arbeidsmarkedet vil medføre. Kapitel 3: Utdanning dom gir god læring Har særkrav for enkelte master-programmer. Løpende kommunikasjonsarbeid, KA/fakultet Fakultetenes løpende arbeid med utvikling av programbeskrivelser, økt tydelighet i forventninger. Løpende arbeid med studieveiledning/karriereveiledning Campusplanen pågående arbeid - - Behov for strategisk vurdering, NMBU/fakultetsvis? Behov for bedre samordning/koordinering av kommunikasjonsarbeidet KA/SA/fakultet? Regjeringen forventer: Hva gjør NMBU? Behov for drøftelse/forslag til nye tiltak at styrene ved universitetene og høyskolene legger vekt på å utvikle utdanninger først og fremst der de har en tilstrekkelig forskningsbase Fakultetenes løpende programutvikling Årlig behandling av porteføljen ledelsen/us Behov for overordnet og strategisk porteføljevurdering med et lenger tidsperspektiv? at fagmiljøene lager velfungerende og forpliktende beskrivelser av hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal oppnå etter fullført utdanning Løpende arbeid med LUB ved fakultetene. Utvikling av støtte til arbeid med LUB (Læringssenteret) 2

53 at alle studieprogrammer på bachelor- eller masternivå gir studentene innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og valideres i de ulike fagene som inngår i studieprogrammet, og hva som kjennetegner anerkjent akademisk og vitenskapelig praksis i de relevante fagdisiplinene at universitetene og høyskolene har god samhandling med samfunns- og arbeidsliv både på studieprogram- og institusjonsnivå, og at studieprogrammene og læringsutbyttebeskrivelsene utformes i samarbeid med arbeidslivet at lærings- og vurderingsformene som benyttes, understøtter dybdelæring og er egnet for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet vesentlig mer forskning på egen utdanning og mer samarbeid og deling av læringsressurser på tvers av universiteter og høyskoler at institusjonene løfter utvikling av digitale løsninger til strategisk nivå og definerer mål og tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser Løpende arbeid ved fakultetene med å utvikle emner og programmer og tilstrebe forskningsbasert undervisning Løpende arbeid med å sikre riktig kompetanse og bemanning på studieprogrammene Vedlikehold/utvikling Faglige hjem RSA/annen samhandling på fakultetsnivå RSA/annen samhandling på institusjonsnivå Økt oppmerksomhet 2017 på samhandling og programutvikling: kunnskapsinnhenting gjennom programrapportene Utvikling karriereveiledningen Løpende utviklingsarbeid ved fakultetene Løpende arbeid ved Læringssenteret Gjennomføring og videreutvikling av Uniped og andre kompetansetilbud (SLL/Læringssenteret) Utvikling av støtte til arbeid med LUB (Læringssenteret) Støtte til prosjekter på utvikling av innovativ undervisning Enkeltstående prosjekter Digitalisering av eksamen Innføring nytt LMS Løpende arbeid ved Læringssenteret med støtte til å ta i bruk digitale verktøyer Behov for å vurdere krav om ekstern deltakelse i programrådene? Økt samarbeid/integrering av ressursene ved Læringssenteret/SLL/POA for å samle/utvikle i støtten til underviserne Vurdering av hvordan omfanget kan økes? Ev utvikling av ordningen med støtte til utvikling av innovativ undervisning? Vurdering av hvordan systematikken kan økes? Ev ansvarsplassering Læringssenteret/SLL? Behov for strategisk vurdering av ambisjonsnivå og tiltak på utdanningsområdet? 3

54 Oppstart overordnet målbilde for NMBU utdanning en del av dette Behov for økt kompetanse blant undervisere. at institusjonene har ambisiøse mål for studentutveksling i studieprogrammene, og følger opp disse ambisjonene i praksis Løpende arbeid fakultetene Løpende arbeid SiT Ferdigstillelse av strategi for internasjonalisering Økt oppmerksomhet 2017 på internasjonalisering og programutvikling: kunnskapsinnhenting programrapportene Implementering av strategi for internasjonalisering Regjeringen vil: Hva gjør NMBU? Behov for drøftelse/forslag til nye tiltak at institusjonene gjennomgår studieprogrammene for å sikre god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser og undervisningsog læringsaktiviteter, internasjonaliseringstilbud og vurderingsformer Årlig programevaluering levering av programrapport Periodisk programevaluering (økt tempo 2017) Innføring av programråd Utvikling av opplæringsmodul for programledere Krav om løpende, intern «revidering» av studieprogram (nytt i tilsynsforskriften) forslag om sjekkliste ifm årlig programevaluering. stille krav om sensorveiledning til alle eksamener stimulere til utvikling av tilbud for de mest talentfulle og motiverte studentene, herunder bruk av forskerlinjer i flere studier Har krav per i dag Kapitel 4: Verdsetting av utdanningsfaglig kompetanse Veterinærmiljøet har forskerlinje Noen studieprogrammer er forskningsrettet i form/innhold (REALTEK, KBM) Løpende arbeid med å inkludere studenter i forskningsprosjekter Vedlikehold/utvikling Faglige hjem Behov for kartlegging av bruk og evaluering av ordningen. Følges dette opp i dag? Behov for/ønske om strategisk satsning? Regjeringen forventer: Hva gjør NMBU? Behov for drøftelse/forslag til nye tiltak god og effektiv utvikling og utnyttelse av Fakultetenes løpende vurdering av Økt samarbeid/integrering av personalets samlede kompetanse ressursutnyttelse innen og på tvers av fakultet ressursene ved 4

55 Læringssenteret/SLL/POA for å samle/utvikle i støtten til underviserne Regjeringen vil: Hva gjør NMBU? Behov for drøftelse/forslag til nye tiltak revidere forskrift om ansettelse og opprykk i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. Det skal stilles krav om pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring ved ansettelse i alle faglige stillinger, og suksessivt høyere krav til undervisningskompetanse for stillinger som professor og dosent enn for stillinger på lavere nivå stille krav om at institusjonene sørger for at nyansatte som ikke har oppnådd nødvendig pedagogisk basiskompetanse gjennom utdanning og arbeidserfaring, ansettes på betingelse av at de skaffer seg slik kompetanse i løpet av ett år Arbeid med å utvikle meritteringssystem (omfatter også vurdering av pedagogisk basiskompetanse, bruk av pedagogisk mappe og vurdering av behov for utvikling av støttefunksjon/kompetansetilbud for undervisere, herunder utvikling av Uniped). Har et slikt krav per i dag. Styrking av utdanningsledelse - lederutviklingsprogram Arbeid med å utvikle meritteringssystem (omfatter også vurdering av pedagogisk basiskompetanse, bruk av pedagogisk mappe og vurdering av behov for utvikling av støttefunksjon/kompetansetilbud for undervisere, herunder utvikling av Uniped). Behov for oversikt over hvem som har gjennomført Uniped. Integrering i løpende medarbeidersamtale/-utvikling stille krav om at alle universiteter og høyskoler, alene eller sammen med andre, i løpet av to år skal ha etablert meritteringssystemer som bidrar til at arbeidet med å utvikle god undervisning verdsettes i samarbeid med institusjonene og organisasjonene vurdere å ta i bruk en stilling som «praksisprofessor» arbeide videre med sammenligning av stillingsstruktur og karrieremuligheter med Arbeid med å utvikle meritteringssystem (omfatter også vurdering av pedagogisk basiskompetanse, bruk av pedagogisk mappe og vurdering av behov for utvikling av støttefunksjon/kompetansetilbud for undervisere, herunder utvikling av Uniped). - - Behov for vurdering av eventuell innføring ved NMBU 5

56 andre lands systemer og se på behov for endringer i det norske systemet Kapitel 5: Utdanningskvalitet krever fagfellesskap og ledelse Regjeringen forventer: Hva gjør NMBU? Behov for drøftelse/forslag til nye tiltak at styret og ledelsen på alle nivåer ved universitetene og høyskolene har høye ambisjoner for utdanningsvirksomheten og prioriterer utdanningskvalitet i ressursfordeling, strategier og kommunikasjon Styrking av utdanningsledelse - lederutviklingsprogram. Innføring av programråd. Utvikling av opplæringsmodul for programledere Utvikle rapporteringen til US på utdanningsområdet. at fagmiljøene utvikler utdanningene i fellesskap, og at fagfellevurdering og kollegaveiledning blir en naturlig del av kvalitetsarbeidet ved institusjonene studieprogramledelse med tydelig mandat og tilstrekkelig strategisk handlingsrom til å sørge for helhet og sammenheng i studieprogrammene Løpende arbeid ved fakultetene. Styrking av utdanningsledelse - lederutviklingsprogram Innføring av programråd Styrking av utdanningsledelse - lederutviklingsprogram Innføring av programråd Utvikling av opplæringsmodul for programledere Behov for å vurdere initiativ fra sentralt hold? Utvikle støtte/opplæring i modeller for kollegaveiledning (POA/Læringssenteret) Vurdering av behov for å tydeliggjøre/beskrive programlederrollen (retningslinjer) Regjeringen vil: Hva gjør NMBU? Behov for drøftelse/forslag til nye tiltak stimulere til økt bruk av fagfellevurdering på Periodisk programevaluering (økt tempo i 2017) tvers av institusjoner Noen fagmiljøer har dette per i dag utenom utvikle en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet for å stimulere til kunnskap, kompetanse og innovativt arbeid i utdanningene. Kapitel 6: Styring for utdanningskvalitet ordningen med periodisk programevaluering - Hvordan skal NMBU rigge seg internt for å få tilslag? Regjeringen forventer: Hva gjør NMBU? Behov for drøftelse/forslag til nye tiltak at den faglige virksomheten og studietilbudet Omorganisering NMBU Krav om løpende, intern «revidering» holder tilstrekkelig faglig nivå, og at styrene Årlig og periodisk programevaluering av studieprogram (nytt i 6

57 sørger for konsolidering av fagmiljøer der det er nødvendig at universitetene og høyskolene samlet bruker de mulighetene den nye institusjonsstrukturen gir til koordinering og samarbeid om utdanningstilbud at universitetene og høyskolene tilgjengeliggjør informasjon om sine studieprogrammer for å øke åpenheten at universitetene og høyskolene har en vesentlig høyere investering i forskning på og utvikling av egen utdanning og undervisningspraksis Periodisk programevaluering (økt tempo i 2017) Fakultetene vurderer behov og tar initiativ til samarbeid Fakultetenes løpende arbeid med utvikling av programbeskrivelser, økt tydelighet i forventninger. Enkeltstående prosjekter Støtte til utvikling av innovativ undervisning Støtte til utvikling av SFU-søknad tilsynsforskriften) forslag om sjekkliste ifm årlig programevaluering. Behov for en mer aktiv tilnærming på institusjonsnivå for å styrke dialog og kontaktflater? Emnerapportene er tilgjengelige for studenter/ansatte per i dag. Bør det samme gjelde for de årlige programrapportene og rapportene fra periodiske programevaluering? Vurdering av hvordan omfanget kan økes? Ev utvikling av ordningen med støtte til utvikling av innovativ undervisning? Vurdering av hvordan systematikken kan økes? Ev ansvarsplassering Læringssenteret/SLL? Regjeringen vil: Hva gjør NMBU? Behov for drøftelse/forslag til nye tiltak bruke utviklingsavtaler for å bidra til bedre - - arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren, og for å understøtte nødvendige strategiske tiltak ved den enkelte institusjon over tid redusere bruken av rammeplaner og i - - større grad overlate utviklingen av læringsutbyttet til et samarbeid mellom utdanningene og arbeidslivet legge til rette for dialog og gode prosesser for å styrke samarbeidet om det samlede nasjonale utdanningstilbudet - - 7

58 styrke kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsarbeid, blant annet gjennom forskning på undervisning og læring i høyere utdanning utvikle en portal for høyere utdanning med indikatorer på studieprogramnivå med data fra flere ulike kilder

59 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Elin Mosnesset-Timraz Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 27/2017 Oppfølging av studietilsynsforskriften Vedlegg: 1. Link til forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) https://lovdata.no/forskrift/ Utkast sjekkliste ved årlig evaluering av studieprogram (vurdering av om lov og forskrifter er oppfylt). Forslag til vedtak: Studieutvalget slutter seg til den foreslåtte oppfølgingen. Ås, 19. april 2016 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 26. april 2017

60 Saksframlegg SU-sak 27/17 2 Bakgrunn NOKUTs nye forskrift om tilsyn med utdanningskvalitet i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) trådte i kraft 7. februar Den nye studiekvalitetsforskriften er en del av oppfølgingen av Meld.St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. På bakgrunn av stortingsmeldingen ble universitets- og høyskoleloven endret. Endringene i lov og forskrifter er også i tråd med Norges internasjonale forpliktelser nedfelt i «Standards and Guidelines for Quality Assurance in The European Higher Education Area» Europeiske standarder og retningslinjer for kvalitetssikring i høyere utdanning (ESG). RLG ble på møtet den orientert om forslag til oppfølging av studietilsynsforskriften. Nye krav i studietilsynsforskriften NOKUT er i den nye studietilsynsforskriften opptatt av å sikre kvaliteten i studieprogrammene. Forskriften er innrettet mot områder som blant annet krav til studietilbud og fagmiljø, områder NOKUT mener det er viktig å arbeide med for å sikre god kvalitet i studentenes læring samt god kvalitet og relevans i studentenes læringsutbytte. NOKUT stiller i den nye studietilsynsforskriften 2-2 og 2-3 utvidede krav til studietilbudet og fagmiljø. Blant annet er kriterier relatert til studiets fagmiljø skjerpet i forhold til tidligere. Det påpekes at kravene til studietilbud og fagmiljø gjelder alle studietilbud institusjonen tilbyr, inkludert videreutdanning og ph.d. programmene. En annen innstramming er kravet til at alle studietilbud som fører frem til en grad skal ha internasjonal studentutveksling i 2-2 åttende ledd (8). Avtalene om utvekslingsopphold skal være oppdaterte og bindende, med krav til at oppholdet skal ha et innhold som er faglig relevant og sikret av studietilbudets fagmiljø. Paragraf 2-4 særskilte bestemmelser om fagmiljø sier at kravet til hovedstilling kan fravikes ved studietilbud med omfang på 30 studiepoeng eller mindre. Forutsetningen for å kunne fravike kravet er at studietilbudet må gis sammen med eksterne samarbeidsmiljøer som driver forskning på samme nivå som NMBU. SEVU som koordinerer studietilbud av dette omfanget, har laget et notat som sendes ut til det enkelte fakultet. I forskriftens kapittel 4 krav til systematisk kvalitetsarbeid er innskjerpet fra tidligere. I 4-1 tredje ledd presiserer NOKUT at institusjonen skal ha «systematisk kontroll av at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (studiekvalitetsforskriften) og studietilsynsforskriften». Institusjonen har ansvar for å ha et internt kvalitetssikringssystem som fører tilsyn med egen studieportefølje. NMBU Studieutvalget 26. april 2017

61 Saksframlegg SU-sak 27/17 3 Det forventes fra kunnskapsdepartementet og NOKUT at kunnskapen fra kvalitetsarbeidet både skal brukes til å sikre og videreutvikle enkeltstudier og i utviklingen av den helhetlige utdanningsvirksomheten ved universitetet, samt rette opp avvik. Videre vektlegger de at det fortsatt er institusjonene som ut fra egen strategi, størrelse, faglige profil og andre lokale behov bestemmer utformingen av kvalitetsarbeidet. Studiedirektørens vurdering Hovedinntrykket er at NMBU i det store og det hele er på rett vei i forhold til de nye kravene i studietilsynsforskriften. NMBUs har kvalitetssikringssystemer på plass og det er ikke behov for store endringer i vårt kvalitetssikringssystem som følge av innstrammingene i studietilsynsforskriften. Det er likevel områder hvor NMBU må tydeliggjøre/endre rutiner og ansvar må dokumenters for å møte kravene som stilles. Studiedirektøren mener at det ved NMBU vil være uhensiktsmessig med et sentralt LOKUT (lokalt tilsynsorgan ved institusjonen), som noen institusjoner nå oppretter. Et lokalt tilsynsorgan som fører tilsyn med kvaliteten i alle studieprogrammene vil være uhensiktsmessige med tanke på NMBUs størrelse. I tillegg ser studiedirektøren verdien av å ha utviklingen av kvaliteten i programmene på fakultetene der programmene gis. Ansvaret for at studieprogrammene til enhver tid oppfyller kravene i studietilsynsforskriften er plassert på fakultet. Dekanen må påse at programrådene gjør de nødvendige vurderingene om at hvert program oppfyller kravene og at dette gjenspeiles i programrapportene. I NMBUs kvalitetsmelding for 2016 er det listet opp tiltak for økt studiekvalitet for Under sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningsmål er et av tiltakene utvikling av opplæringsmoduler i faglig ledelse for hhv undervisningsledere og programledere. Læringssenteret/Studieavdelingen vil utvikle en opplæringsmodul for programledere. Planen er blant annet å kunne gi programrådslederne en kompetanseheving i læringsutbyttebeskrivelse, med fokus på at programmet må oppfylle krav i forskrift i tillegg til faglige krav. Se også egen SU-sak om læringsutbyttebeskrivelser. For å kunne føre bedre kontroll med at krav i forskrift oppfylles foreligger det videre et forslag fra studieavdelingen om å videreutvikle en sjekkliste. Sjekklisten kan brukes som en utvidet kontroll ved den årlige programrevisjonen. Utkast til sjekkliste er vedlagt. Studiedirektøren ønsker at utvalget tar utgangspunkt i følgende spørsmål: Vil tiltak i form av opplæring av undervisningsledere og programrådsledere samt bruk av sjekkliste, være tilstrekkelige tiltak for at fakultetene føler seg trygge på at programmene oppfyller kravene i tilsynsforskriften? Det er også ønskelig at utvalget gir innspill til sjekklistens innhold og form, og hvilke prosedyrer og interne prosesser fakultetene bør ha i forbindelse med sjekklisten. Dersom fakultetene mener tiltak som sjekkliste og opplæringsmodul er tilstrekkelig, er det ønskelig med innspill til ønsket innhold i modulen, hvem som bør delta og hvorvidt opplæringen skal være obligatorisk. NMBU Studieutvalget 26. april 2017

62 Saksframlegg SU-sak 27/17 4 Videre bes det om innspill til i hvilken form det er mest hensiktsmessig at opplæringen i modulen gis i, f. eks. nettbasert, seminar, læringsbeskrivelse workshop eller annet. Forslag til vedtak: Studieutvalget slutter seg til den foreslåtte oppfølgingen. NMBU Studieutvalget 26. april 2017

63 Vedlegg SU-sak xxx/14 1 NMBU Studieutvalget 26. april 2017

64 Sjekkliste Årlig vurdering av om Studieprogram ved NMBU dekker krav i lov og forskrifter FAKULTET: STUDIEPROGRAM: DATO: KRITERIER Som må være oppfylt VEILEDNING Om hva som skal vurderes og hvilke informasjonskilder som brukes: PB = Programbeskrivelse (PB), S = Søknad om programgodkjenningssøknad LU = læringsutbytteskjema GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Grad og tittel Navnet på graden og eventuell Navnet på graden og eventuell tittel skal være tittel er tillatt korrekt oppført i PB i samsvar med Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler og Forskrift om studier ved NMBU. VURDERING Er kriteriet oppfylt? Ja Nei Usikker Gjelder ikke KOMMENTAR Her omtales eventuelle områder med behov for videreutvikling og utbedringer og hvilke planer det er for dette arbeidet Skikkethetsvurdering Eventuell skikkethetsvurdering skal utføres i samsvar med krav i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning og Forskrift om Gjelder kun utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter Lov om universiteter og høyskoler Ved NMBU gjelder dette kun lærerutdanningen PB skal omtale skikkethetsvurderingen og

65 2 studier ved NMBU, Rammeplan Krav i gjeldende rammeplan er oppfylt Opptak Opptakskravene for studieprogrammet skal være klart beskrevet i studieplanen. Opptakskravene skal være i samsvar med forskriftene. Studentrekruttering Forventet studentrekruttering skal være tilstrekkelig til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og stabilitet i programmet. Dette skal vurderes ut fra programmets omfang og nivå Arbeidsomfang Forventet arbeidsomfang er hvordan den blir utført. Skikkethetsansvarlig og skikkethetsnemnd skal være oppnevnt. Gjelder kun lærerutdanningene ved NMBU Rammeplan for programmet skal omtales i PB og PB skal samsvare med rammeplanen PB beskriver opptakskrav til programmet og disse skal være i samsvar med nasjonale og lokale forskrifter. Alle generelle og spesielle krav for å bli tatt opp på programmet skal opplyses i PB. For mastergradsprogrammene presiseres hvilke bachelorgradsprogram eller hvilke faglige fordypninger på 80 studiepoeng i bachelorgraden, som kreves. Normert fulltidsstudium er på 60 studiepoeng og PB = Programbeskrivelse (PB), S = Søknad om programgodkjenningssøknad LU = læringsutbytteskjema

66 arbeidstimer pr år (tilrettelagte undervisningsformer, selvstudium og eksamensforberedelser) Avtaler Det skal foreligger tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene, der deler av studieprogrammet foregår utenfor NMBU Ex.phil I bachelorgrader og mastergrader av 300 studiepoengs omfang skal 10 studiepoeng være knyttet til et felles innføringsemne (Ex.phil.). Bachelor - Fordypning Bachelorgraden skal inkludere en fordypning på minst 80 sp av de 180 sp programmet omfatter. 2- og 5-årig master Selvstendig arbeid ca arbeidstimer pr år jfr. Forskrift om studier ved NMBU og Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) 2-2. Dette skal kunne bekreftes basert på et anslag med de emner som inngår i programmet.. Der det er inngått utvekslingsavtaler vil NMBUs rutiner for inngåelse av utvekslingsavtaler dekke kravet. Dersom obligatoriske deler av et studieprogram foregår utenfor NMBU, skal fakultetet bekrefte at det finnes avtaler som dekker undervisningssamarbeidet PB skal beskrive hvordan dette kravet oppfylles. Kravet fremkommer av 48-3 i Forskrift om studier ved NMBU. PB (Bachelor) skal beskrive krav til fordypning på 80 sp og hvordan fordypningskravet kan oppfylles. Kravet til obligatorisk selvstendig arbeid skal PB = Programbeskrivelse (PB), S = Søknad om programgodkjenningssøknad LU = læringsutbytteskjema

67 4 I 2- og 5-årig mastergrad skal det inngå selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 og maksimum 60 studiepoeng 2-årig Master - Faglige krav studieprogrammet bygger på Det skal fremgå hvilke faglige krav mastergraden bygger på, og disse skal være i samsvar med Forskrift om studier ved NMBU. Erfaringsbasert master - Relevant yrkespraks Studieplan for erfaringsbasert master skal fastsette hva som er relevant yrkespraksis, krav til yrkespraksis på minst 2 år, og eventuelle krav til lengre yrkespraksis enn 3 år. Fagmiljø tilknyttet studieprogrammet Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset programmet slik det er beskrevet i planen. Fagmiljøet fremgå av PB for 2-årig og 5-årig Mastergrad. PB for 2-årig master skal beskrive de faglige krav mastergraden bygger på (fag, emner eller emnegrupper som inngår i utdanningsløpet mastergraden bygger på), og disse skal være i samsvar med Forskrift om studier ved NMBU. For erfaringsbasert mastergrad, skal PB beskrive krav til lengde og type relevant yrkespraksis. Kravet fremkommer av Forskrift om krav til mastergrad 5 Fakultetet skal kunne bekrefte at de «sentrale deler» av programmet dekkes av personer med hovedstilling ved NMBU. Dersom det er tvil om minst 50% av årsverk knyttet til programmets sentrale deler er fra tilsatte i hovedstilling ved NMBU, skal situasjonen beskrives. Fagmiljøet skal til enhver tid dekke kravet i forskriften og PB = Programbeskrivelse (PB), S = Søknad om programgodkjenningssøknad LU = læringsutbytteskjema

68 5 skal drive forskning og faglig utviklingsarbeid. Kvalitet og omfang skal være tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå og resultatene skal kunne dokumenteres. Fagmiljøets størrelse skal stå i forhold til antall studenter og programmets egenart. Fagmiljøet skal være kompetansemessig stabilt over tid og ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. fakultetet skal kunne dokumentere dette. Minst 50% av årsverk tilknyttet studieprogrammet er fra tilsatte i hovedstilling ved NMBU og de sentrale delene av programmet skal være tilknyttet disse personer. For bachelorprogram skal fagmiljøet bestå av minst 20% med førstestillingskompetanse. For mastergradsprogrammer gjelder også at minst 10% av det samlede PB = Programbeskrivelse (PB), S = Søknad om programgodkjenningssøknad LU = læringsutbytteskjema

69 6 fagmiljøet skal være professorer eller dosenter og ytterligere 40% med førstestillingskompetanse. Krav til fagmiljøet er gitt i Studietilsynsforskriften 2-3 Eventuelle praksisveiledere skal ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for programmet. Praksis For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene Kompetansekrav til praksisveiledere skal beskrives og fakultetet må bekrefte at kompetansekravene sikrer at disse har hensiktsmessig erfaring. Fakultetet skal til enhver tid sikre at praksisveiledere som benyttes dekker kravet. PBs punkt om forskningsmiljø skal omtale forpliktende eller aktiv deltakelse i faglige nasjonale og/eller internasjonale nettverk av relevans for programmet. Fakultetet er ansvarlig for at det til enhver tid eksisterer tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. PROGRAMBESKRIVELSEN Lov om universiteter og høyskoler 3-3 Studieprogrammets navn Studieprogrammet skal ha et PB skal oppgi programmets navn. Navnet skal navn som er være beskrivende for Programmet innhold, dekkende/beskrivende for omfang og nivå Studietilsynsforskriften 2-2 programmets innhold, omfang og nivå PB = Programbeskrivelse (PB), S = Søknad om programgodkjenningssøknad LU = læringsutbytteskjema

70 7 Studieprogrammets relevans Studieprogrammets relevans for arbeidsliv, for videre studier og for samfunnet forøvrig er klart beskrevet Studieprogrammets relevans er i samsvar med NMBUs samfunnsoppdrag og strategiske planer. Læringsutbyttebeskrivelse Læringsutbyttet som studenten skal ha oppnådd ved fullført utdanning skal være beskrevet i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. PB skal beskrive relevansen av kompetansen som programmet gir, for arbeidsliv, videre studier, og samfunnet forøvrig. Relevansen skal ha samsvar med NMBUs samfunnsansvar og strategiske planer. PB skal gi en klar beskrivelse av læringsutbytter som studenter i programmet forventes å få. Læringsutbyttet skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og NMBU-nøkkelen. Det skal legges opp til at alle studenter, ved fullført studium, skal få alle læringsutbytter i NMBU nøkkelen for gjeldende nivå. Beskrivelsen skal være samstemt med læringsutbytteskjemaet for programmet, men kan være en kortere versjon. PB = Programbeskrivelse (PB), S = Søknad om programgodkjenningssøknad LU = læringsutbytteskjema

71 8 Læringsaktiviteter Studentens læringsaktiviteter i programmet skal være beskrevet i planen. Studentenes læringsaktiviteter skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen. Vurdering av studentenes læring (vurderings- og eksamensformer) Eksamens- og vurderingsformene skal være egnet til å vurdere studentens oppnåelse av programmets læringsutbytter. Innhold og oppbygging Studieprogrammets innhold og oppbygging skal være tilpasset læringsutbyttet for programmet Krav til studieplaner skal være i hht. Studietilsynsforskriften og Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere Overordnet beskrivelse av studentens læringsaktiviteter i studieprogrammet og hvordan disse henger sammen med læringsutbyttet studenten skal oppnå og vurderingsmetodene som benyttes skal fremgå av PB. PB bør beskrive hvordan det legges til rette for at studenten kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen i hht. NMBUs læringsfilosofi. Beskrivelse av vurderings/eksamensformene i programmet og hvordan disse bidrar til og vurderer ulike typer læringsutbytte i programmet skal fremgå av PB. Beskrivelsen skal være samstemt med læringsutbytteskjemaet for programmet, men kan være en kortere versjon. Beskrivelse av Programmet innhold og oppbygging (struktur og progresjon) skal være tilfredsstillende beskrevet i PB. Sammen med punktene om faglig fordypning (bachelor) og andre faglige krav, skal alle krav til å oppnå graden fremgå klart. Beskrivelsen skal være fagspesifikk og skal inkludere: Faglig bredde (område, nivå, omfang) Faglig dybde (område, nivå, omfang) PB = Programbeskrivelse (PB), S = Søknad om programgodkjenningssøknad LU = læringsutbytteskjema

72 9 utdanning og fagskoleutdanningen (Studiekvalitetsforskriften). Kobling til FoU Studieprogrammet skal ha tilfredsstillende kopling til FoU, vurdert i forhold til programmets nivå, omfang og egenart. Ordninger for studentutveksling og Indre faglig sammenheng (progresjon og sammenheng i programmet over tid; hvordan studentenes kompetanse bygges over tid) Obligatoriske og valgfrie deler Krav/mulighet til spesialisering eller valg av studieretning Innføringsopplegg i bachelor Fordypningskrav bachelor (krav til 80 SP fordypning beskrives, det vil si hvilke emner som må tas og kan tas for å oppnår kravet til emnenes nivå mv.) Andre krav (eventuelle andre krav som må oppfylles for å få tildelt graden) Ved en nærmere vurdering skal det kunne bekreftes av enkeltemner, spesielt obligatoriske emner, samsvarer med og understøtter PB. Det skal være mulig å «spore» læringsutbytter, læringsaktiviteter og evalueringsformer tilbake til emnene PB skal beskrive forskningsaktivitet og utviklingsarbeid i fagmiljøet knyttet til studieprogrammet, og måten dette blir integrert i programmet på. PB skal beskrive ordninger for studentutveksling PB = Programbeskrivelse (PB), S = Søknad om programgodkjenningssøknad LU = læringsutbytteskjema

73 10 internasjonalisering Studieprogrammet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for programmets omfang, nivå og egenart. knyttet til studieprogrammet og påpeke egnede/anbefalte ordninger. Programmets internasjonale innhold er omtalt i samsvar med de aktuelle punktene i LU-skjemaet (i PB-punktene om læringsutbytte og/eller innhold og oppbygging). Alle krav til godkjenning av studieprogram ved NMBU finnes på KSU nettsidene. PB = Programbeskrivelse (PB), S = Søknad om programgodkjenningssøknad LU = læringsutbytteskjema

74 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Katarina Klarén Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 28/2017 Støtte i arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser Forslag til vedtak: Studieutvalget har følgende innspill til utformingen av støtten til arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser: Ås, 19. april 2017 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 26. april 2017

75 Saksframlegg SU-sak 28/17 2 Bakgrunn Kravet om læringsutbyttebeskrivelser for alle studieprogram, kom med innføringen av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning ble innlemmet i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) da det ble fastsatt i NMBU hadde en prosess med regodkjenning av samtlige studieprogrammer i 2012, hvor det ble stilt krav om at det ble utarbeidet beskrivelser med utgangspunkt i det rammeverket som var utarbeidet. Etter dette er det ikke vært satt i gang aktiviteter fra sentralt hold for å bidra til utvikling av læringsutbyttebeskrivelsene. Studiedirektøren vurderer at det er behov for å utvikle en støttefunksjon til fakultetene for å øke kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsene. Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelser I stortingsmeldingen om studiekvalitet blir det vist til at formålet med læringsutbyttebeskrivelsene er mangfoldig og går bredt. Beskrivelsene skal: fungere som et redskap for høyere utdanningsinstitusjoner til å kvalitetsutvikle nye eller eksisterende studieprogram gi en dokumentasjon på hva studentene har lært på ulike nivå og den kunnskapen, ferdighetene og generelle kompetansen de har utviklet gjennom sine studier en dokumentasjon som er viktig i et livslangt læringsforløp informere fremtidige arbeidsgivere om hva uteksaminerte kandidater har med seg inn i arbeidslivet informere søkere og nye studenter om hva som forventes på det aktuelle studiet lette godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrenser og på tvers av institusjoner Målet er altså at læringsutbyttebeskrivelsene skal fungere som pedagogiske og strategiske verktøy. Undersøkelser viser at det er en stor gevinst å hente i gode beskrivelser og aktivt bruk av dem i arbeidet med å utvikle undervisningen. På den andre siden viser erfaringer at dette er krevende og at det er en vei å gå for institusjonene for å komme dit. NOKUT gjennomførte i 2015 en større gjennomgang av et utvalg av læringsutbyttebeskrivelser. Undersøkelsen viste at kun halvparten av beskrivelsene oppfylte kravene og at mange av dem mangler faglig profil og ligger på feil nivå. Det pekes på at utviklingsarbeidet stiller store krav til samarbeid og eierskap i fagmiljøene og at det i stor grad er et spørsmål om utdanningsledelse. Arbeid med læringsutbyttebeskrivelser krever også kunnskap og forståelse for selve rammeverket. Det har etter implementeringen av NKR ikke vært gitt støtte eller veiledning i særlig grad til institusjonene i arbeidet med læringsutbyttebeskrivelsene. Det er ut fra stortingsmeldingen, grunn til å tro at en støtte fra NOKUT vil komme på plass etter hvert. Studiedirektørens vurdering Det finnes per i dag læringsutbyttebeskrivelser for alle studieprogram ved NMBU, men kvaliteten i beskrivelsen varierer. Dette fremgår blant annet av programrapportene, hvor noen programmiljøer løfter frem utvikling av læringsutbyttebeskrivelsene, som et område for utvikling. Ved siden av informasjonsverdien i læringsutbyttebeskrivelser, både for studenter og arbeidsgivere og internt på universitetet, er en god læringsutbyttebeskrivelse som nevnt et NMBU Studieutvalget 26. april 2017

76 Saksframlegg SU-sak 28/17 3 viktig verktøy for underviseren, både i gjennomføringen og utviklingen av undervisningen. Det ligger dermed et stort potensial i denne tilnærmingen til læringsutbyttebeskrivelsene for å utvikle utdanningen ved NMBU. Studiedirektøren ser behov for å bygge opp en støttefunksjon ved NMBU for å øke kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsene som et ledd i arbeidet med å utvikle utdanningen ved universitetet. Et arbeid har allerede startet opp ved Læringssenteret med å bygge en nettressurs. Dette skjer i samarbeid med Kyrre Goksøyr fra NOKUT, som hadde et hopitantopphold ved NMBU i februar. Goksøyr holdt under oppholdet workshops ved noen av fakultetene. Erfaringene fra gjennomføringen av workshopene går inn i arbeidet med nettressursen. I tillegg skal det utvikles en modul for programledere, hvor arbeid med læringsutbyttebeskrivelser vil inngå som et element, jf. sak 27/17. Det tenkes at Læringssenteret er et naturlig sted for koordinering av støtte, herunder både den løpende utviklingen av og veiledning rundt nettressursen og gjennomføring av programledermodulen. Det synes imidlertid, med utgangspunkt i erfaringene fra workshopene, også å være et behov for å ha kontaktpersoner som kan gi veiledning til programmiljøene i utviklingsarbeidet. En mulig modell er at det som et komplement til nettressursen, knyttes en eller flere personer fra miljøet rundt Uniped-kurset (SLL), til Læringssenteret som er tilgjengelig for spørsmål og veiledning. Studiedirektøren ønsker utvalgets tilbakemelding hvilken type støtte som vil være best egnet for å øke kompetansen i programmiljøene. Forslag til vedtak Studieutvalget har følgende innspill til utformingen av støtten til arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser: NMBU Studieutvalget 26. april 2017

77 NMBU Studieutvalget 26. april 2017

78 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Katarina Klarén Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 30/2017 Periodiske evalueringer 2017 Orienteringssak Ås, 19. april 2017 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 26. april 2017

79 Saksframlegg SU-sak 30/17 2 Periodiske evalueringer 2017 Programevalueringer står sentralt i utviklingen av utdanningstilbudet ved NMBU. De utgjør også et viktig grunnlag for ledelsens overordnede vurdering av utdanningstilbudet ved universitetet og av helheten i programporteføljen. NMBU har to type programevalueringer; årlig programevaluering og periodisk programevaluering. Til sammen skal evalueringene gi et tilstrekkelig faglig, pedagogisk og strategisk grunnlag for beslutninger om utviklingstiltak og om opprettelser/nedleggelser av programmer. RLG vedtok i november 2016 at følgende studieprogrammer skal gjennomgå periodisk evaluering: Master i teknologi: vann og miljøteknikk arbeidet er igangsatt Et eller et par av studieprogrammene ved IKBM avventer ny dekan Et eller et par av studieprogrammene ved IHA avventer ny dekan I tillegg kommer gjennomføringen av de evalueringene som var vedtatt for 2016 ved HH, IMT og ILP. Disse ble til dels startet opp (arbeidet med akkrediteringsprosessen ved HH) og til dels utsatt, blant annet grunnet arbeidet med omorganiseringen (IMT og ILP). Det er en ambisjon for 2017, at NMBU skal øke tempoet i gjennomføringen av periodiske (eksterne) programevalueringer. Det legges til grunn av NMBUs studieprogrammer skal gjennomgå en periodisk evaluering hvert år, men dette har ikke vært tilfelle og mange av programmene har periodiske evalueringer som ligger langt tilbake i tid. For å øke oppmerksomheten i styringen på dette punktet er det innført en egen styringsparameter på antallet gjennomførte evalueringer/år. Det ble i 2015 vedtatt nye rutiner for periodisk programevaluering. De nye rutinene legger opp til en mer risikobasert og fleksibel evalueringsmodell, og dermed mulighet til mindre kostbare og omfangsrike evalueringer. Dette legger til rette for et høyere tempo i gjennomføringen av evalueringene. NMBU Studieutvalget 26. april 2017

80 NMBU Studieutvalget 26. april 2017

81 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Katarina Klarén Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 31/2017 Pedagogisk merittering NMBU Orienteringssak Vedlegg: 1. NMBUs nettside: https://www.nmbu.no/ansatt/laringssenteret/kurs-ogkompetanse/merittering Ås, 19. april 2017 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 26. april 2017

82 Saksframlegg SU-sak 31/17 2 Bakgrunn Som en del av rektors satsing på fremragende forskning og utdanning (FFU) er det igangsatt et prosjekt for å utvikle et meritteringssystem for undervisning for NMBU. Prosjektet har også sin forankring i den nylig fremlagte stortingsmeldingen om kvalitet i utdanningen, Meld. St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning. I meldingen stilles det krav om at alle universiteter og høyskoler, alene eller i samarbeid med andre, i løpet av to år skal etablere meritteringssystemer. Prosessen ved NMBU Det vises til Kvalitetsmeldingen for 2016, hvor det fremgår at utvikling av meritteringssystem er et av tiltakene for Forslag til mandat har vært forelagt både RLG og IDF og studieutvalget er tidligere orientert om saken. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som innen utgangen av 2017, skal foreslå en løsning for NMBU. Arbeidsgruppen: Leder for arbeidsgruppen: Prorektor Elin Børrud Professor Geir Lieblein, BIOVIT (representant for vitenskapelig personale) Førsteamanuensis Gustav Vaaje-Kolstad, KBM (representant for vitenskapelig personale) Førsteamanuensis Mette Wik, HH (representant for tjenestemannsorganisasjonene) Seniorrådgiver Mike Moulton, Læringssenteret Studentrepresentant Ina Catharina Storrønning Studentrepresentant Solveig Gillesberg Sekretariat for gruppen er: Elizabeth de Jong, Personal- og organisasjonsavdelingen Katarina Klarén, Studieavdelingen Mandat for arbeidsgruppen: Arbeidsgruppen skal utvikle og legge frem et forslag til meritteringssystem som skal motivere organisasjonen og den enkelte ansatte til heving av undervisningskompetanse og formalisere dokumentert kompetanse. Arbeidsgruppen skal presisere hvilke former for støtte NMBU kan tilby og hvordan den organisatoriske tilretteleggingen og synliggjøringen skal være for å sidestille undervisning og forskning. Vurdere hva som er nødvendig av kompetansehevingstiltak. Foreslå nødvendige endringer i regelverk og rutiner. NMBU Studieutvalget 26. april 2017

83 Saksframlegg SU-sak 31/17 3 Meritteringssystemet skal angi: hvilke kriterieområder som den enkelte søker skal vurderes etter hvilke krav til dokumentasjon som skal gjelde hvem som kan søke hvem som skal vurdere søknadene, særlig sammensetning og oppnevning av bedømmelseskomite hvordan bedømmelsesprosessen skal foregå hvordan belønningen (individuell og organisatorisk) skal gi uttelling og hvilke plikter det medfører Arbeidsgruppen skal foreslå hvordan søknadsprosessen kan gjøres så effektiv som mulig hvilken støtte skal være tilgjengelig for underviserne som vil søke hvordan ordningen skal reflekteres i stillingsutlysninger oppfølging av meritteringsarbeidet i innkjøringsfasen evalueringsform på tiltaket (etter 5 år) Arbeidsgruppen hadde sitt første møte fredag 24. mars. Den overordnede planen for det videre arbeidet er: 29. mai Arbeidsmøte 2 Juni: orientering RLG, SU, IDF August: Arbeidsmøte 3 September: Arbeidsmøte 4 Oktober: Rapport ferdig Oktober-november: Høring November: orientering RLG, SU, IDF Desember: Arbeidsmøte 5 Januar: US beslutter Januar-februar: Justering av diverse regelverk og forberedelse av støtteordninger Vår 2018: Oppstart Det er opprettet en egen nettside for prosjektet, som vil bli løpende oppdatert, jf. vedlegg 1. NMBU Studieutvalget 26. april 2017

84 NMBU Studieutvalget 26. april 2017

85 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Katarina Klarén Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 32/2017 Prosjekt: Kompetansedeling for studenters suksess i høyere utdanning Orienteringssak Vedlegg: 1. Prosjektets nettside: Ås, 19. april 2017 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 26. april 2017

Møtebok SU

Møtebok SU Møtebok SU 26.04.2017 Til stede: Elin Børrud (EB), prorektor og leder av studieutvalget Jon Frank (JF), MINA Yngvild Wasteson (YW), VET Ingunn Burud (IB), REALTEK Siv Fagertun Remberg (SFR), BIOVIT Ragnar

Detaljer

Møtebok SU

Møtebok SU Møtebok SU 13.04.2016 Til stede: Halvor Hektoen (HH), prorektor og leder av studieutvalget Jon Frank (JF), INA Kirsti Stuvøy (KS), Noragric Ragnar Øygard (RØ), HH Mona Henriksen (MH), IMV Lars Mørk (LM),

Detaljer

Møtebok SU 07.10.2015

Møtebok SU 07.10.2015 Møtebok SU 07.10.2015 Til stede: Halvor Hektoen (HH), prorektor og leder av studieutvalget Jon Frank (JF), INA Kirsti Stuvøy (KS), Noragric Ragnar Øygard (RØ), HH Ingunn Burud (IB), IMT Siv Fagertun Remberg

Detaljer

Møtebok SU

Møtebok SU Møtebok SU 26.11.2014 Til stede Halvor Hektoen (HH), prorektor og leder av studieutvalget Helena Nordh (HN), ILP Jon Frank (JF), INA Kirsti Stuvøy (KS), Noragric Ingunn Burud (IB), IMT Ragnar Øygard (RØ),

Detaljer

Møtebok SU

Møtebok SU Møtebok SU 07.12.2016 Til stede: Halvor Hektoen (HH), prorektor og leder av studieutvalget Jon Frank (JF), INA Mona Henriksen (MH), IMV Janne Beate Utåker (JBU), tekn.adm personale Elin Børrud (EB), ILP

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Velkommen som ny student ved Institutt for Landskapsplanlegging

Velkommen som ny student ved Institutt for Landskapsplanlegging Velkommen som ny student ved Institutt for Landskapsplanlegging August 2014 Ny student ved ILP Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Studierådgivere Landskapsarkitektur og Landskapsingeniør:

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Møtebok SU

Møtebok SU Møtebok SU 02.09.2015 Til stede Halvor Hektoen (HH), prorektor og leder av studieutvalget Elin Børrud (EB), ILP Jon Frank (JF), INA Kirsti Stuvøy (KS), Noragric Ragnar Øygard (RØ), HH Ingunn Burud (IB),

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Til: Det medisinske fakultet ved studiedekan Kristin Heggen Fra: Avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Årsplan for studieutvalget 2014 Oppdatert:20. desember 2014. Vedtak/kommentar

Årsplan for studieutvalget 2014 Oppdatert:20. desember 2014. Vedtak/kommentar Saksbehandl. Saksnummer 12.02.2014 ordinært møte Oppstart av Studieutvalget NMBU BN 2/2014 Studieutvalget oppnevner Hans Ekkehard Plesser som nestleder. Studieutvalget vedtar følgende møtedatoer for 2014:

Detaljer

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål 1 av 5 Studieavdelingen Deres dato Deres referanse Fakultetene Studenttinget Høring forslag om endringer i NTNUs studieforskrift Vi sender på høring to saker angående endringer i NTNUs studieforskrift.

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Høringssvar fra NMBU - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften)

Høringssvar fra NMBU - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet STUD - Studieavdelingen NOKUT Postboks 578 1327 LYSAKER Vår ref. 16/03644-7 Deres ref. Dato 08.12.2016 Høringssvar fra NMBU - Forslag til ny forskrift om

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2014/4084 AKJ000 Dato: 08.09.2014 Sak FS-26/2014 SAK FS-26/2014 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

Ny studieplan i medisin makroplan og organisering

Ny studieplan i medisin makroplan og organisering UNIVERSITETET I BERGEN Det medisinsk-odontologiske fakultet Styresak: 15/14 Sak nr.: 2011/2047 Møte: 05.03.14 Ny studieplan i medisin makroplan og organisering Fakultetsstyret ble sist informert om status

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

N O T A T. I forskrift 8. desember 2015 nr om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjøres følgende endringer:

N O T A T. I forskrift 8. desember 2015 nr om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjøres følgende endringer: NTNU S-sak 89/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 22.11.2016 Arkiv: 2016/28780 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Forslag

Detaljer

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 06.09.10 SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Bruk av perspektivemnet i NTNUs studieprogram Tilråding: 1. NTNUs

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Detaljer

Møtebok SU

Møtebok SU Møtebok SU 19.10.2016 Til stede: Halvor Hektoen (HH), prorektor og leder av studieutvalget Jon Frank (JF), INA Ragnar Øygard (RØ), HH Mona Henriksen (MH), IMV Janne Beate Utåker (JBU), tekn.adm personale

Detaljer

Møtebok SU

Møtebok SU Møtebok SU 31.08.2016 Til stede: Halvor Hektoen (HH), prorektor og leder av studieutvalget Jon Frank (JF), INA Kirsti Stuvøy (KS), Noragric Ragnar Øygard (RØ), HH Mona Henriksen (MH), IMV Janne Beate Utåker

Detaljer

Møtebok SU

Møtebok SU Møtebok SU 01.06.2016 Til stede: Halvor Hektoen (HH), prorektor og leder av studieutvalget Jon Frank (JF), INA Kirsti Stuvøy (KS), Noragric Ragnar Øygard (RØ), HH Mona Henriksen (MH), IMV Janne Beate Utåker

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)

Detaljer

Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073

Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073 US 64/2016 Opptaksrammer Universitetsledelsen Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073 Vedlegg: 1. Opptaksrammer 2016 tabeller

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret 67/15 16.12. 2015 Dato: 09.12.2015 Arkivsaksnr: 2015/12606-RAL Prosjekt studieprogramportefølje ved HF: HF 2020 Dokumenter i saken: Fakultetsstyresak

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET. 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master

UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET. 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET Gjelder til og med 14. august 2016 Kapittel 2 Grader 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master pkt. 3 Forskerlinjen i odontologistudiet

Detaljer

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet og undervisningsopplegget SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati ble holdt for første gang

Detaljer

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Dato: 13.03.2013 Deres ref.: Vår ref.: 2013/1825 LINESL Referat fra møte i studieutvalget ved UV-fakultetet Mandag 11.3.13 kl 12.15-15, fakultetsstyrerommet,

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

MASTER I EUROPASTUDIER

MASTER I EUROPASTUDIER 96 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 MASTER I EUROPASTUDIER EMNER MASTER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER MED PROSJEKTORIENTERING Mål og innhold

Detaljer

Møtebok SU 22.04.2015

Møtebok SU 22.04.2015 Møtebok SU 22.04.2015 Til stede Halvor Hektoen (HH), prorektor og leder av studieutvalget Helena Nordh (HN), ILP Jon Frank (JF), INA Kirsti Stuvøy (KS), Noragric Ingunn Burud (IB), IMT Odd Vangen (OV),

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Personal- og organisasjonsavdeling

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Personal- og organisasjonsavdeling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Personal- og organisasjonsavdeling Fakultetstyrene og dekaner, prodekan Instituttstyrene og instituttledere Vår ref. 16/00948 Deres ref. Dato 07.07.16 Informasjon

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016)

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016) Periodisk emneevaluering av SGO 3090 - Bacheloroppgave (våren 0) Kristian Stokke 3. september 0 SGO 3090 er en obligatorisk del av bachelorgraden i samfunnsgeografi. Emnet gir studentene anledning til

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Høring studieårets inndeling

Høring studieårets inndeling 23. mars 2007 Alle institutter + SEVU Studieavdelingen Alle fagutvalg Studentstyret, Ukestyret, Samfunnsstyret, SiÅs Høring studieårets inndeling Bakgrunn Kvalitetsreformen i høgere utdanning ble i all

Detaljer

Tidsplan InterAct mai 2015 august 2017

Tidsplan InterAct mai 2015 august 2017 Tidsplan InterAct mai 2015 august 2017 Denne tidsplanen beskriver hovedtrekkene i hva som må gjøres i de ulike fasene frem til oppstart av de nye studieprogrammene starter høsten 2017. De store linjene

Detaljer

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM Studiestyresak: 16/1 Saksnr.: 2015/9880 Møte: 17. mars 2016 SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST 2016. PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM Fakultetsadministrasjonen sendte ut brev 25. januar

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling mellom Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen og Institutt for data- og

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år:

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SN-SAK NR: 47/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR:2003/133 Saksnummer: 47/2010 Studiekvalitetsrapporten

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 Rapporten er basert på 14 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 28. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Saksnummer: 4/2012 Oppstart 2012 erfaringer med timeplanleggingen i januar 1. gangs drøfting

Saksnummer: 4/2012 Oppstart 2012 erfaringer med timeplanleggingen i januar 1. gangs drøfting SN-SAK NR: 4/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E) : BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: Saksnummer: 4/2012 Oppstart 2012 erfaringer med timeplanleggingen

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt ) Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt 07.04.2017) Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Fusjon til Nord universitet 1. Avklare og implementere

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 48% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017

US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017 US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

NMBUs forskrift om opptak, studier, eksamen og grader med utfyllende bestemmelser

NMBUs forskrift om opptak, studier, eksamen og grader med utfyllende bestemmelser US 45/2015 NMBUs forskrift om opptak, studier, eksamen og grader med utfyllende bestemmelser Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e):

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 52% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Priser innen utdanningsområdet, NMBU

Priser innen utdanningsområdet, NMBU SU-sak 17/2014 Priser innen utdanningsområdet, NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bodil Norderval Vedlegg: 1. Statutter for masteroppgavepris ved Universitetet

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Totalrapport STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 28 740 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no.

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Saksnummer: 43/2013 Studiekvalitet og NMBU - videreføring av priser innen utdanningsområdet

Saksnummer: 43/2013 Studiekvalitet og NMBU - videreføring av priser innen utdanningsområdet SN-SAK NR: 43/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: Saksnummer: 43/2013 Studiekvalitet og NMBU - videreføring

Detaljer

Vedtak: Læringsmiljøutvalget har følgende innspill til spørsmål om faglige hjem:

Vedtak: Læringsmiljøutvalget har følgende innspill til spørsmål om faglige hjem: 1302 1901 LMU-SAK NR: 25/2012 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 25/2012 Faglige hjem ved

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 31 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 53% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside,

Detaljer

Periodiske emnerapport MEVIT4113 Medier og religion V2014

Periodiske emnerapport MEVIT4113 Medier og religion V2014 Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Periodiske emnerapport MEVIT4113 Medier og religion V2014 Av Knut Lundby, emneansvarlig Innledning Emnet ble gjenopptatt i 2014 etter emneansvarlig sin forskningstermin

Detaljer

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde.

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde. 26.01.2016 i Veiledning angående overgangsbestemmelser, jf. ny studieforskrift 8-2 For studenter tatt opp ved tidligere HiST - FAQ Kapittel 1 Jeg bestod ikke siste ordinære eksamen, men det står ingenting

Detaljer

2. NTNUs nye språkpolitiske retningslinjer (endring av studieforskriften 34)

2. NTNUs nye språkpolitiske retningslinjer (endring av studieforskriften 34) NTNU S-sak 18/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.03.2011 AMS Arkiv: 2011/103/AMS N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Forslag til endringer i NTNUs felles studieforskrift Tilråding:

Detaljer

Semesteroppgaven vil kunne erstatte den nåværende obligatoriske oppgaven i alminnelige forvaltningsrett.

Semesteroppgaven vil kunne erstatte den nåværende obligatoriske oppgaven i alminnelige forvaltningsrett. NOTAT Til: PMR Dato: 5.11.2015 Forslag til nye evalueringsformer for JUS2211 Kort om bakgrunn og formål I innstillingen fra arbeidsgruppen for alternative evalueringsformer ble det foreslått nye evalueringsformer

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 Kommentar Vi ser at søkertallene har hatt en jevn stigning fra 2011 (17 søkere), og til de

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet US-SAK NR: 59/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:2009/13 Endelig fastsetting

Detaljer

Dokument: Årsplan studienemnda 2010 Fra: Studiedirektøren Til: Studienemnda Versjon Oppdatert pr. 20.08.10

Dokument: Årsplan studienemnda 2010 Fra: Studiedirektøren Til: Studienemnda Versjon Oppdatert pr. 20.08.10 Dokument: Årsplan studienemnda 2010 Fra: Studiedirektøren Til: Studienemnda Versjon Oppdatert pr. 20.08.10 Møtedatoer 13. januar, 3. februar, 10. mars, 3. mai, 26. mai, 8. september, 13. oktober, 10. november

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier 1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram

Detaljer

Frafall: Siri Margrethe Løksa, økonomi- og eiendomsdirektør Lea Lietenant, studentrepresentant Adamstuen Erling Bjurbeck, leder SiÅs

Frafall: Siri Margrethe Løksa, økonomi- og eiendomsdirektør Lea Lietenant, studentrepresentant Adamstuen Erling Bjurbeck, leder SiÅs Til stede Halvor Hektoen, prorektor og leder av LMU Eva Falleth, konstituert dekan, Landskap og samfunn Kjersti Sørli Rimer, avdelingsdirektør teknisk avdeling Halvor Kongevold, velferdsansvarlig AU Ina

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38% Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Revidert tidsplan InterAct va ren 2016

Revidert tidsplan InterAct va ren 2016 Revidert tidsplan InterAct va ren 2016 MERK: Dette er et dynamisk dokument hvor ting løpende blir justert basert på erfaringer og tilbakemeldinger underveis i prosessen. Denne tidsplanen beskriver hovedtrekkene

Detaljer

Høring: Strategi for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Høring: Strategi for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). US-SAK NR: 125/2012 U NIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP U NIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 S AKSANSVARLIG: RUTH HAUG S AKSBEHANDLER(E): RAGNHILD S OLHEIM, COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 12/1991 Høring:

Detaljer