SKJEFTE FJELLTAK Plan-ID:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKJEFTE FJELLTAK Plan-ID:"

Transkript

1 Side av 85 SKJEFTE FJELLTAK Plan-ID: PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING VANG KOMMUNE 27. FEBRUAR 2016

2 Side av 85 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn Tiltaket Beskrivelse av ressursen Tiltakshaver Lokalisering Grunneier Dagens situasjon Sammendrag og kommentarer av mottatte innspill OVERORDNA FØRINGER Nasjonale mål og retningslinjer Eksisterende planer og tillatelser Kommuneplan for Vang kommune Reguleringsplan for Øvre Mo Steinbrudd Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning Driftskonsesjon med driftsplan Forholdet til lovverket BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Alternativer Planens avgrensning Areal og volum Tidsplan for gjennomføring Arealbruk Prinsipp for uttak av masser Utslipp KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensutredning- formål og behandling Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Metode Vurderinger av verdi Vurdering av omfang (effekt) Vurdering av konsekvens Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning Miljø Landskap Kulturminner- kulturmiljø Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold

3 Side av Støv Støy Avrenning Landbruk Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Transport og trafikk Barn og unges interesser Sysselsetting Behov for masse Samfunnssikkerhet og beredskap Oppsummering- tiltak for å redusere konsekvensene av tiltaket RISIKO OG SÅRBARHET Hensikt Metode Evaluering av risiko Analyse av risiko Analyse av risiko Fare 12 og 13 Sårbar fauna/ fisk/ rødlistearter, Verneområder Fare 16- Kulturminne/-miljø Fare 22 og 23- Støy og støv Fare 27, 28, 29 & 31- Trafikkulykker Fare 51- Gruver og åpne sjakter, steintipper Fare 53- Sprengningsuhell Konklusjon Risikomatrise Risikovurderende tiltak SAMMENSTILLING OG ANBEFALING Positive konsekvenser Negative konsekvenser Sammenstilling av konsekvensene KONKLUSJON

4 Side av 85 FIGURLISTE Figur 1 Berggrunnskart Figur 2 Kart som viser tiltakets lokalisering Figur 3 Utsnitt fra kommuneplankartet for Vang kommune Figur 4 Gjeldende reguleringsplan for Skjefte Fjelltak Figur 5 Planens avgrensning Figur 6 Skala for vurdering av verdi Figur 7 Skala for vurdering av omfang Figur 8 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang (Fra SVV sin V712) Figur 9 Fra øst langs E16 (Fjelltaket er ikke synlig) Figur 10 Fra syd, Fv 295 Nordabergsvegen, nede i dalen på andre siden av elva Begna Figur 11 Fra syd, Fv 295 Nordabergsvegen, nede i dalen på andre siden av Begna Figur 12 Fra syd, Fv 261 Vestsidevegen, høyere opp i dalen Figur 13 Fra sydvest, Kvednavegen, nede i dalen (Fjelltaket er ikke synlig) Figur 14 Fra vest langs E16 (Fjelltaket er ikke synlig) Figur 15 Fra nord (Fjelltaket er ikke synlig) VEDLEGG VEDLEGG 1 VARSEL OM OPPSTART OG MOTTATTE INNSPILL VEDLEGG 2 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING VEDLEGG 3 STØYRAPPORT INNKOMNE INNSPILL 1. Statens vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten På vegne av Inga Haugen, Steinar H. Kjærstein Oppland Fylkeskommune

5 Side av INNLEDNING 1.1. Bakgrunn Grunneier Knut Ole Skjefte ønsker å legge til rette for fortsatt drift av fjelltaket. Uttaket er en viktig leverandør av byggeråstoff til lokalmarkedet. Uttaksgrensen justeres noe for å få en bedre utnyttelse av området, økt lagringsplass og sikrere driftsforhold. Gjeldende reguleringsplan byr på store utfordringer i forhold til lagringsplass da planområdet er relativt smalt og bratt. Hensynssonene utvides også. Etter oppfordring fra Statens vegvesen er det jobbet frem en ny adkomst til fjelltaket. Reguleringsbestemmelsene blir endret. Endringen omhandler bl.a. nye driftstider. Fjelltaket har hatt en svært begrenset driftstid noe som er ganske uvanlig sammenlignet med andre masseuttak i området. Bakgrunnen for dette var bl.a. hensynet til omkringliggende revefarmer. Vi er de eneste igjen i området som driver med pelsdyr. Ut i fra våre erfaringer er ikke driften av fjelltaket til hinder for pelsdyrnæringen. Vi er avhengig av å levere produktene våre i et marked, men de opprinnelige driftstidene og de begrensede mulighetene til utkjøring har gjort dette vanskelig. Da vi ikke ønsker drift om vinteren blir sesongen kort og muligheten for å bygge opp et større lager for levering i høysesong er begrenset. Driften av fjelltaket skal også passe inn sammen med gårdsdriften og da er det viktig å kunne produsere stein og masse når en har ledig kapasitet fra gårdsarbeidet. Det fremmes derfor forslag om driftstider tilsvarende andre masseuttak i området. Det vil også bli stilt krav om tildekking ved sprengning for å hindre ukontrollert steinsprut. Sprengning vil foregå 2-3 ganger i året. Oppstart av detaljregulering ble varslet i brev til berørte grunneiere og myndigheter den Dette ble også kunngjort i avisa «Valdres» den Tiltaket Tiltaket omfatter uttak av masser i Skjefte Fjelltak i Vang kommune. Planområdet dekker et areal på 30,7 daa. Uttaksområdet dekker et areal på 20,8 daa inkludert eksisterende uttak og rommer et uttaksvolum på ca faste m³ Beskrivelse av ressursen Dominerende bergart i området er amfibolitt. Steinmaterialet som er testet har en meget god kvalitet. Materialet har en kvalitet som tilfredsstiller krav til vegbyggingsformål opp til en ÅDT (årsdøgntrafikk) på (se «Håndbok for vegbygging N200»). Det er ingen veier i Valdres som har over i ÅDT.

6 Side av 85 Resultat: Kulemølle: 9,3 Los Angeles: 14 Densitet: 2,995. Svært få masseuttak i Valdres har tilsvarende kvalitet. Steinen som tas ut benyttes til tørrmuring under byggverk, forstøtningsmurer, peiser og lignende. Alt som ikke kan benyttes til murstein knuses i ulike fraksjoner som kult, pukk og grus. Massene benyttes i hovedsak til skogsbilveger, tomter og vegbygging. Figur 1 Berggrunnskart 1.4. Tiltakshaver Masseuttaket skal fortsatt drives av grunneier Knut Ole Skjefte under foretaket Skjefte Eiendom som en tilleggsnæring til gardsdrifta. Fjelltaket drives med egne maskiner. Det leies inn entreprenører til boring og sprengning.

7 Side av Lokalisering Skjefte Fjelltak ligger langs E16 ca. 1 km sørøst for Ryfoss i Vang kommune. Figur 2 Kart som viser tiltakets lokalisering 1.6. Grunneier Skjefte Fjelltak ligger på gnr 108 bnr 2 ØVRE SKJEFTE. Knut Ole Skjefte er grunneier. Adkomstveien ligger også delvis på gnr 107 bnr 3 & Dagens situasjon Det var drift i masseuttaket fram til godkjenningen gikk ut. Det foregår nå kun opprydding og utkjøring av ferdigvare Sammendrag og kommentarer av mottatte innspill Sammendrag og kommentarer av mottatte innspill. Det foreligger 5 innspill i tilknytning til igangsetting av planarbeidet. Nedenfor følger en oppsummering av innspill, samt Skjefte Eiendoms oppfølging av disse.

8 Side av 85 Nr Fra Dato 1 Statens vegvesen Uttalelse: a) De minner om at området ligger nære E16 og at uttaksområdet ikke tillates nærmere enn 50 meter fra senterlinjen på E16. b) Ved sprengning må det gjennomføres sikringstiltak slik at sprengstein ikke kommer i retning av vegen. c) Eksisterende adkomst skal stenges. Skjefte Eiendoms kommentar: d) Ny adkomst med fører en krapp kurve i fra kommunal veg. Det er viktig at det legges opp til tilstrekkelige bredder som sikrer svingradius til krysse. a) Området regulert til masseuttak ligger over 50 meter fra senterlinjen E16. Byggegrensen er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. b) Dette er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Det er stilt krav om tildekking ved sprengning. c) Eksisterende veg er tatt ut av planen. Vegen skal ikke lengre benyttes til denne type virksomhet. d) Ny veg er prosjektert med tilstrekkelig svingradius.

9 Side av 85 Nr Fra Dato 2 Direktoratet for mineralforvaltning Uttalelse: a) Det bør legges opp til skjerming av selve uttaksområdet der dette er mulig for å bidra til å redusere innsyn, støy og støv. En må sørge for at skjermen blir bred nok. b) Sikringstiltak blir fastsatt i driftsplanen, men det er viktig at man allerede i reguleringsplan setter av tilstrekkelig areal for dette. Velges gjerde som varig sikringstiltak, bør dette settes til en egen sikringssone der det er mulig å fjerne vegetasjonen for å hindre at gjerde blir ødelagt av trefall og fordi det skal være enkelt å komme til ved tilsyn. Det anbefales 3-4 meter på begge sider av gjerde. c) Dersom kommunen har noen tanker om etterbruk bør en benytte reguleringsplanen til å få på plass dette. d) Planbeskrivelsen bør inneholde en grundig beskrivelse av ressursen som tas ut, herunder volum av uttak, kvalitet og marked/bruksområde. e) DMF minner om at samlet uttak på mer enn m³ masse, samt et ethvert uttak av naturstein krever konsesjon. I forbindelse med konsesjonssøknad skal det som beskrevet i reguleringsbestemmelsene utarbeides en driftsplan. Driftsplanen skal sørge for et bergfaglig forsvarlig uttak som bla ivaretar hensiktsmessig drift, nødvendige sikringstiltak og opprydning etter endt drift. Søknad om driftskonsesjon må være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning før drift kan starte. Skjefte Eiendoms kommentar: a) Det er etablert skjerming med tilstrekkelig bredde i mot sør og vest. b) Det permanente sikringsgjerdet blir satt opp i god avstand til bruddkant. Vegetasjon vil bli fjernet for å hindre at trefall ødelegger gjerdet. Dette beskrives nærmere i planbeskrivelsen og i driftsplanen. c) Etter endt uttak vil det bli gjort en vurdering av om en del av arealet kan gjøres om til innmarksareal. d) Er ivaretatt i planbeskrivelsen. e) Driftsplan og søknad om driftskonsesjon vil bli sendt inn så snart reguleringsplanen blir godkjent.

10 Side av 85 Nr Fra Dato 3 Oppland Fylkeskommune, Kulturarvenheten Uttalelse: a) Det ble påvist ett kulturminne i form av en kullgrop i forbindelse med en arkeologisk registrering våren Om det ikke er mulig å planlegge tiltaket uten å komme i konflikt med kullgropen, så er tilstrekkelig dokumentasjon allerede gjennomført til at vi kan tillate at reguleringsplan for Skjefte fjelltak kan vedtas uten vilkår om ytterligere arkeologisk undersøkelse. Skjefte Eiendoms kommentar: a) Kullgropen ønskes frigitt i forbindelse med planprosessen. Nr Fra Dato 4 På vegne av Inga Haugen, Steinar H. Kjærstein Uttalelse: a) Undertegnede fikk omdirigert et brev sendt til min mor som er over 90 år! Heretter må all korrespondanse etc. sendes på mail til meg. Jeg blir borte to-tre uker. Undertegnede vil komme tilbake til saken. Skjefte Eiendoms kommentar: a) Varsel om oppstart av planarbeid ble sendt til den adressen som står registrert i folkeregisteret på hjemmelshaver av 108/5 Inga Haugen. Dette i ht. pbl All korrespondanse i plansaken vil heretter bli sendt på e-post til Steinar H. Kjærstein: Nr Fra Dato 5 Fylkesmannen i Oppland Uttalelse: a) I oppstartsmeldingen opplyses det at planarbeidet ikke utløser krav til konsekvensutredning eller at det må utarbeides planprogram. Dette er ikke begrunnet, og Fylkesmannen mener det bør gjøres en begrunnet vurdering av tiltaket i forholdet til forskrift om konsekvensutredning. Vi minner om at dersom planen ikke omfattes av KU-forskriften, må det likevel gjøres rede for virkninger av planforslaget i planbeskrivelsen, jf. pbl b) Støy er et sentralt tema i planarbeidet. Det foreslås utvidelse av driftstidene i forhold til dagens bestemmelser, og Fylkesmannen forventer at det redegjøres for konsekvensene av disse endringene. Det bør vurderes om den støyfaglige utredningen som så til grunn for etableringen av Øvre Mo fjelltak er representativ for den videre driften av anlegget, og om det eventuelt må gjennomføres en ny støyfaglig

11 Side av 85 Skjefte Eiendoms kommentar: utredning. c) I vårt innspill til planarbeidet for oppstart av Øvre Mo fjelltak i 2008 vektla Fylkesmannen nærheten til Lomendeltaet naturreservat. Vi forutsatte den gang at bestemmelsene innehold avgrensninger i aktiviteten i perioden 1. mars 30. juni. Fylkesmannen forventer at ved en eventuell utvidelse av driftstiden legges stor vekt på å kartlegge og vurdere om tiltaket kan ha negative konsekvenser for naturreservatet. a) Vi har bedt Vang kommune om en begrunnelse på hvorfor planarbeidet ikke utløser konsekvensutredning og krav til planprogram. Selv om det ikke ble stilt krav om konsekvensutredning har vi likevel valgt å utarbeide dette. b) Er ivaretatt i planbeskrivelsen. c) Bakgrunnen for avgrensing i aktiviteten i perioden 1.mars 30.juni var i hovedsak hensynet til omkringliggende mink- og revefarmer. Dette er ikke lenger et aktuelt tema da disse er nedlagt. I planbeskrivelsen mener vi det er gjort en grundig kartlegging om tiltaket vil ha negative konsekvenser for Lomendeltaet naturreservat. For å sikre at støybelastningen fra fjelltaket ikke overskrider anbefalte nivåer for Lomendeltaet fuglefredingsområde har vi tatt dette inn i reguleringsbestemmelsene. 2. OVERORDNA FØRINGER 2.1 Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442/2012) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.»

12 Side av Eksisterende planer og tillatelser Kommuneplan for Vang kommune Planområdet ligger inne i kommuneplan for Vang kommune som område for råstoffutvinning og område med gjeldende reguleringsplan. Det er krav om reguleringsplan for endringen som skal gjennomføres. Figur 3 Utsnitt fra kommuneplankartet for Vang kommune Reguleringsplan for Øvre Mo Steinbrudd Gjeldende reguleringsplan for Øvre Mo Steinbrudd (nå Skjefte fjelltak) ble vedtatt

13 Side av 85 Figur 4 Gjeldende reguleringsplan for Skjefte Fjelltak 2.3 Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning Reguleringsplan for Skjefte Fjelltak hører inn under de planer som i henhold til forskrift 2 pkt d) alltid skal utredes etter forskrift om konsekvensutredninger: «områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål». Reguleringsplanen er ikke omfattet av krav om planprogram, jf. plan- og bygningsloven Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, driftstider og tiltak for å redusere tiltakets konsekvenser for omgivelsene Driftskonsesjon med driftsplan Søknad om driftskonsesjon skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal inneholde planer for etappevis drift av uttaket og avslutning med

14 Side av 85 istandsetting. Driftsplanen skal også inneholde tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Driftsplanen skal ligge som vedlegg til søknad om driftskonsesjon. 2.4 Forholdet til lovverket Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, forholdet til automatisk fredede kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall ( Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kap 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Naturmangfoldsloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Viser også til «Forskrift om freding av Lomendeltaet fuglefredingsområde, Vestre Slidre og Vang kommuner, Oppland», FOR Kulturminneloven Det forutsettes å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt. Vannressursloven Vi vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven.

15 Side av 85 Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er foreløpig ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. 3. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 3.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Det er behov for masser i regionen. Skjefte Fjelltak er et godt alternativ for utnyttelse av ressursen. Kvaliteten på massene er svært bra. Det er allerede uttak av masser i området, slik at en ikke behøver å gå inn i uberørte naturområder. Det anses som hensiktsmessig å fortsette uttak av masser i tilknytning til et allerede etablert uttak framfor å måtte etablere nye uttak i inngrepsfrie områder. Kortreist stein Området ligger strategisk til med nær tilknytning til E16, Ryfoss/Lomen og utbyggingsområder for boliger, fritidsboliger og næringer. Området er viktig for det lokale og regionale markedet nå og i årene fremover. Som kommuneplanen beskriver: «Det er viktig å ha tilgang til masse i nærleiken av område den skal brukast. Transport fører med seg både kostnader og forureining.» 3.2 Alternativer 0-alternativet 0-alternativet innebærer uttaket ferdigstilles i henhold til gjeldende reguleringsplan og istandsettes. Hovedalternativet Det valgte alternativet, hovedalternativet, ligger til grunn for utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning. 3.3 Planens avgrensning Reguleringsplanen avgrenses med en vegetasjonsskjerm mot vest og sør.

16 Side av 85 Figur 5 Planens avgrensning 3.4 Areal og volum Planområdet dekker et areal på 30,7 daa. Det som nå foreslås regulert til masseuttak dekker et areal på 20,8 daa inkludert eksisterende uttak. Regulert uttak rommer et uttaksvolum på ca faste m³. 3.5 Tidsplan for gjennomføring Antatt årlig uttak er basert på dagens etterspørsel som er ca faste m³. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket strekke seg fram til ca. år Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt som antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. En endring i marked og etterspørsel vil føre til at total driftstid endres. 3.6 Arealbruk Det er utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Reguleringsplanen viser fordelingen mellom ulike arealbruksformål innenfor planområdet. Prosjektets totale areal er på 30,7 daa og fordeler seg slik:

17 Side av 85 Tabell 1 Arealbruk AREALBRUK Masseuttak: Vegetasjonsskjerm Kjøreveg 20,8 daa 8,8 daa 1,1 daa 3.7 Prinsipp for uttak av masser Fjellmassene skal tas ut i etapper uttaksetappe 1-3 der en starter med å drive ut etappe 1 ned til kote 409. Etappe 1 er et område med noe mindre stigning/volum og en vil dermed forflytte seg raskere inn i fjellet noe som gir økt lagringsplass samt enklere og sikrere driftsforhold. Det vil også gi en naturlig skjerming mot omgivelsene. Dette er nærmere beskrevet i driftsplanen. 3.8 Utslipp Relevante utslipp fra uttaket er avrenning, støv og støy. Disse tema er behandlet under kap.4.5 og 4.6 Miljø og samfunn - beskrivelse, konsekvenser og avbøtende tiltak. 4. KONSEKVENSUTREDNING 4.1 Konsekvensutredning- formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 19.desember Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning skal sendes på offentlig ettersyn til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut på offentlig høring. 4.2 Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplan for Skjefte Fjelltak hører inn under de planer som i henhold til forskriftens 2 pkt d) alltid skal utredes etter forskrift om konsekvensutredninger: «områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål».

18 4.3 Metode Side av 85 Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok V712 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke prissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt lite/intet - middels positivt stort positivt. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativet. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figur 6. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----) Vurderinger av verdi Status og forutsetninger for det aktuelle utredningstema innenfor planområdet blir beskrevet og vurdert. Hensikten med en verdivurdering er å skille mellom verdifulle og mindre verdifulle delområder. I verdivurderingene er det verdiene i 0-alternativet som legges til grunn. Verdivurderingene for hvert delområde angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurderingen skal vises på en figur der verdien markeres med en pil på en linjal som vist i figur 6 under. Linjalen er sammenfallende med x-aksen i konsekvensvifta i figur 2. Skalaen er glidende og pilen skal flyttes oppover eller nedover for å nyansere verdivurderingen. Figur 6 Skala for vurdering av verdi

19 4.3.2 Vurdering av omfang (effekt) Side av 85 Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken grad interesser i reguleringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Omfangsvurderingene angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Vurderingen skal vises på en figur der omfanget markeres med en pil på en linjal, se figur 7. Det kan være behov for å nyansere omfangsvurderingene ytterligere. Dette kan gjøres ved at pilen flyttes til høyre eller venstre innen en kategori. Linjalen er sammenfallende med y-aksen i konsekvensvifta i figur 8. Figur 7 Skala for vurdering av omfang Vurdering av konsekvens I vurdering av konsekvensgrad blir verdiene sammenstilt med omfang (effekt). Konsekvensen er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0-alternativet. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0- alternativet er en vurdering gjort før eventuelle avbøtende tiltak. For de tema der det er beskrevet avbøtende tiltak, vil tiltakets negative konsekvenser bli redusert etter gjennomføring av avbøtende tiltak.

20 Side av 85 Figur 8 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang (Fra SVV sin V712) 4.4 Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning Alternativ 0 er konsekvensutredningens referanse. Alternativ 0 er dagens situasjon inkludert forventete endringer uten tiltaket i analyseperioden. Analyseperioden settes til 20 år. 0-alternativet her er at uttaket avsluttes og istandsettes, etterbruken av uttaket er skogbruk.

21 Side av Miljø Landskap Eksisterende situasjon Planområdet ligger på nordsiden av E16, i bratt og moderat bratt sydvestlig helling. Landskapet er relativt lite påvirket av eksisterende masseuttak. Sett fra nord, øst og vest ligger masseuttaket usjenert til uten eksponering. Fjelltaket er godt tilpasset landskapet der terreng og vegetasjon gir god skjerming i forhold til omgivelsene. En må høyere opp og på andre siden av dalen for å se fjelltaket. For å bevare terreng og vegetasjon som skjerming er det regulert inn en vegetasjonsskjerm der vegetasjonen skal skjøttes for å sikre skjermingseffekten. Planområdet består i hovedsak av glissen furu- og granskog på middels og lav bonitet, med sparsom vegetasjon av lyng og einer. Lauvskogen er også sterkt voksende. En god del av arealet innenfor det nye planområdet er avskoget. Nedenfor vises bilder tatt fra ulike retninger mot masseuttaket. De fleste bildene er tatt om vinteren, en tid på året da de visuelle konsekvensene vises best. I sommerhalvåret vil masseuttaket være mindre eksponert da lauvskogen bidrar til ekstra skjerming. Figur 9 Fra øst langs E16 (Fjelltaket er ikke synlig)

22 Side av 85 Figur 10 Fra syd, Fv 295 Nordabergsvegen, nede i dalen på andre siden av elva Begna Figur 11 Fra syd, Fv 295 Nordabergsvegen, nede i dalen på andre siden av Begna

23 Side av 85 Figur 12 Fra syd, Fv 261 Vestsidevegen, høyere opp i dalen Figur 13 Fra sydvest, Kvednavegen, nede i dalen (Fjelltaket er ikke synlig)

24 Side av 85 Figur 14 Fra vest langs E16 (Fjelltaket er ikke synlig) Figur 15 Fra nord (Fjelltaket er ikke synlig)

25 Side av 85 Tabell 2 Verdivurdering av planområdet Verdivurdering av planområdet Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon X Området er dekket av blandingsskog bestående av i hovedsak furu, gran og Tidsdybde og kontinuitet Helhet og sammenheng Brudd og kontrast Tilstand og hevd X X X X lauvskog. Kulturhistorisk utvikling og aktive naturprosesser er lite synlige i landskapet. Området utgjør en del av landskapet omkring Ryfoss og Begna som avgrenses av åssider med skog og innmarksareal. Landskapet er i utgangspunktet lite kontrastfylt. Eksisterende masseuttak skaper imidlertid brudd og kontrast i landskapet. Eksisterende fjelltak utgjør et inngrep i landskapet og reduserer landskapets verdi. Inntrykkstyrke X Dette er ikke et landskap som tiltrekker seg spesiell oppmerksomhet. Oppmerksomheten rettes heller mot fjellene og landskapet i vest. Lesbarhet X Landskapet her er relativt Tilhørighet og identitet X ensartet og lett å lese. Området er delvis privatisert gjennom næringsvirksomheten som drives der. Dette gjør at allmennheten føler mindre tilhørighet til landskapet innenfor planområdet. Delområdets verdi: Middels til liten verdi Begrunnelse for delområdets verdi: Delområdets verdi knytter seg først og fremst til dets funksjon i en større landskapssammenheng. Landskapets verdi er redusert gjennom inngrepet knyttet til eksisterende masseuttak.

26 Side av 85 Tabell 3 Fra Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) Totalt vurderes planområdet ut fra en landskapsmessig vurdering å ha middels til liten verdi. Effekt av hovedalternativet Effekten av foreslått tiltak er delområdets verdi sammenholdt med forslagets påvirkning på landskapskarakteren. Påvirkning på landskapskarakteren er et utrykk for hvor omfattende endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapskarakteren til delområdet. Følgende gradering av påvirkning på landskapet er brukt i «metode for landskapsanalyse»: Tabell 4 Gradering av påvirkning på landskapet

27 Side av 85 Hovedalternativet vil medføre en utvidelse av eksisterende inngrep i området. Fjelltaket vil ha en fjernvirkning på landskapsbildet sett fra motsatt side av dalen og fra høyereliggende partier. Fjelltaket vil ikke være synlig fra øst, vest og nord. Permanente palletrinn revegeteres slik at bakveggen blir grønn. Dette vil på sikt dempe de visuelle konsekvensene av inngrepet ved at bakveggen blir mindre eksponert. Vegetasjonen innenfor vegetasjonsskjermen skal skjøttes for å sikre skjermingseffekten. Tiltaket vurderes til å ha middels negativ påvirkning. Vurdert opp mot verdivurderingen av planområdet, vil tiltaket ha middels negativ påvirkning. Definisjonen på «middels negativ påvirkning» er at tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning. Effekt av 0-alternativet 0 -alternativet vil medføre uttak av masser opphører i henhold til gjeldende reguleringsplan samt istandsetting av uttaket. Dette vil på sikt dempe de visuelle konsekvensene av inngrepet ved at bakveggen blir mindre eksponert når den blir beplantet. 0-alternativet vil ha liten negativ konsekvens.

28 Side av 85 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak knyttet til landskapsmessige konsekvenser er fortløpende istandsetting av permanente bruddvegger slik at disse blir grønne og tiltaket blir mindre eksponert i fjernvirkning.

29 Side av Kulturminner- kulturmiljø Eksisterende situasjon Arealet innenfor gjeldende plan ble avklart i forhold til kulturminner i Nye arealer i nord, øst og vest vil bli berørt av endringen. Ny befaring ble foretatt av Oppland fylkeskommune Kulturarvenheten våren Her ble det registrert ett automatisk fredet kulturminne i form av en kullgrop innenfor reguleringsområdet i nærheten av planens avgrensing i nord. Denne blir søkt frigitt gjennom planprosessen. Den arkeologiske registreringsrapporten ligger vedlagt. Effekt av hovedalternativet For det enkelte kulturminnet som forutsettes fristilt, har tiltaket store konsekvenser, men i Vang kommune, hvor kullgroper er en svært vanlig kulturminnetype, har ikke tiltaket betydelige konsekvenser. Kulturarvenheten søker i hovedsak å bevare kulturminner i et større sammenhengende kulturmiljø. Tiltaket er således vurdert til å ha liten negativ konsekvens i forhold til dagens situasjon. Effekt av 0-alternativet 0-alternativert får ikke konsekvenser for det automatiske fredede kulturminne.

30 Side av 85 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Eksisterende situasjon Temaet omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Det er ikke dokumentert spesielt verdifullt planteliv innenfor selve reguleringsområdet. Reguleringsområdet ligger i nærheten av Lomendeltaet fuglefredingsområde. Lomendeltaet har forholdsvis stor biologisk produksjon og er et svært viktig område for fugl under trekk, særlig om våren.

31 Side av 85 I forskrift om fredning av Lomendeltaet fuglefredningsområde gjelder bl.a. følgende vilkår: «I tida f.o.m. 15. april t.o.m. 19 mai er all ferdsel på tørrlagte mudderbankområde og motorisert ferdsel på land og på vatn, og lågtflyging under 800 fot, forbudt, under dette høyrer også bruk av modellbåtar og modellfly samt brettseiling.» Nedenfor gjør vi derfor en grundig vurdering av hvordan fuglelivet vil kunne påvirkes av støy fra fjelltaket. Effekt av hovedalternativet Viltet i området vil i liten grad bli påvirket av tiltaket. Ferdselsområdet vil heller ikke bli redusert. Tiltaket vil ikke stenge for viktige trekkveger. Vilt trives ofte på kanten av masseuttak, fordi en her får opp en kantvegetasjon som er attraktiv for beiting. Det er viktig med tilstrekkelig sikring slik at viltet ikke går utfor kanten. Lomendeltaet fuglefredingsområde Vurderingene av omfanget eller effekten av støyen fra fjelltaket baserer seg på modellerte støyverdier. Det er på grunnlag av disse verdiene gjort litteratursøk på hvordan fugle- og dyrelivet blir påvirket av støy. Det er i senere år forsket en god del på hvordan fugler reagerer på støy og forstyrrelse. I det følgende refereres hovedpunkt fra denne rapporten supplert med enkelte andre artikler. Fugler kan forstyrres av ulike lyd- eller synsinntrykk. Det er ulike grunner til at fugler reagerer. De kan oppfatte inntrykket som en umiddelbar fare. Kortvarige menneske-skapte forstyrrelser som et brak eller et kjøretøy, kan også skape slike reaksjoner. Fuglene blir vaktsomme og stresset eller de kan fly av gåre og la egg eller unger bli liggende ubeskyttet tilbake. Slike reaksjoner kan ha blitt forsterket i tidens løp ved at mennesket har jaktet. Om forstyrrelsen er mer kontinuerlig, blir fuglene tilvent lyden og blir knapt nok skremte. En vedvarende bakgrunnsstøy, som fra biltrafikk langs en vei eller støy fra pumper og kompressorer, skaper et vedvarende støybilde som kan gjør det vanskeligere for fuglene å kommunisere og oppfatte andre lyder i omgivelsene. Dette kan igjen øke fuglenes dødelighet da støyen gjør det vanskeligere for fuglene å oppdage reelle farer som jaktende predatorer. I slike tilfeller kan fuglene enten venne seg til disse problemene, og kanskje leve med dem, eller velge å forlate området. I noen tilfeller får forstyrrelsen ingen eller få synlige atferdsmessige reaksjoner, men effekter kan likevel måles på redusert overlevelse, reproduksjon eller populasjonstetthet. Fluktadferd og endret adferd Normalt oppfatter mange at en fugl er blitt forstyrret først når vår aktivitet fører til at fugler trekker seg unna, enten ved å lette og fly vekk eller ved å springe eller svømme vekk. Ulike arter har forskjellig følsomhet for forstyrrelser. Noen dyr reagerer allerede ved en svak forstyrrelse, på langt hold eller ved lave lydnivåer. Dette kan skyldes at forstyrrelsen likner et trusselbilde som kan få alvorlige følger for individet. Når det er nødvendig å spare energi, som i sterk kulde eller med generelt dårlig næringstilgang, kan det lønne seg for fuglene å være mer "tolerante" overfor forstyrrelse. Dette betyr ikke at fugler som tilsynelatende ser upåvirket ut av vår

32 Side av 85 aktivitet, ikke kan vise en atferdsmessig eller fysiologisk respons. Noen fugler kan tvert om være nesten på kokepunktet når konfliktnivået blir stort, før de utviser en fluktrespons og rømmer unna. Ved å måle bare reaksjonsavstand vil man imidlertid bare kunne studere effekten av en forstyrrelse på atferd og fordelingsmønster for individene, med den risiko det kan medføre for å trekke feil konklusjoner. Det kan f.eks. skje at en art viser en større atferdsmessig toleranse overfor menneskelig forstyrrelse, fordi individene mangler alternative områder (refugier) å flytte seg til, slik at de blir bundet til stedet, eller at de er i for dårlig kondisjon til å kunne reagere. Man skal følgelig være forsiktige med å trekke vidtrekkende konklusjoner ut fra de atferdsmessige reaksjoner fuglene kan vise i forhold til forstyrrelser. Forstyrrelser kan påvirke fuglenes atferd (økt vaktsomhet, panikk, flukt) og fuglene får over tid mindre tid til næringssøk, omsorg for egg og unger, fjærstell eller hvile, og de bruker mer energi på å forflytte seg. Til sammen kan dette medføre økt dødelighet eller nedsatt hekkesuksess, og true artens bevaringsstatus. Ved fluktgenererende forstyrrelse kan fuglene forlater reiret eller hekkeplassen lenge nok til at predatorer kan komme til og forsyne seg av egg og unger, eller at disse får redusert overlevelse pga. nedkjøling. De mest alvorlige negative effekter på fugl kan i utgangspunktet først og fremst tenkes i hekketiden, når fuglene har egg eller små unger. I noen tilfeller kan fravær av fugler i et område også være en respons på vår tilstedeværelse og aktivitet. Dette har vi vanskelig for å registrere, slik at registrerte responser vil alltid være mindre enn reelle responser. Hvitkinngås unnviker ofte områder opp til flere hundre meter rundt veger, kraftledninger, vindkraftverk eller områder med annen menneskelig aktivitet. Generelt ser det ut til at dyrearter som lever i åpne områder er mer følsomme for fly og flystøy enn arter som lever i skog og andre biotoper som gir godt skjul (Smith & Visser 1984). Fysiologiske effekter Fugler kan også reagere fysiologisk på vår aktivitet på en måte som vi vanskelig kan oppfatte. En ærfugl som ligger på reir og ruger, vil i mange tilfeller bli liggende selv om et menneske nærmer seg reiret. Dette kan vi oppfatte som at fuglen ikke er forstyrret, men det kan være langt fra tilfelle. Forsøk med rugende ærfugler har tvert om vist at nærgående mennesker stresser den rugende fuglen, som kan øke hjerteslagsfrekvensen 3-4 ganger over det normale. En økning i aktivitetsnivået på ca 10 % vil medføre et ekstra vekttap på 4-5 gram kroppsmasse pr dag, og over tid kan dette medføre at ærfuglene må avbryte rugingen for å berge seg selv. Forstyrrelser kan virke negativt inn på reproduksjonen hos ville fugler. Som regel skjer dette ved at forstyrrelsene reduserer mulighetene til næringsopptak, noe som kan resultere i redusert oppbygging av nødvendige næringsreserver før egglegging. Konsekvensen av forstyrrelsen vil også variere mye med art og det enkelte individets allmenntilstand. Det kan også bli alvorlige følger dersom dyret allerede er under et fysiologisk stress på grunn av f.eks. sult eller kulde.

33 Side av 85 Individer av en art kan også være følsomme for forstyrrelser dersom arten er avhengig av et habitat som er ekstra utsatt for forstyrrende aktiviteter eller et habitat som er sjeldent, slik at det er få alternative områder dersom den blir forstyrret. På samme måte kan følsomhet for forstyrrelser gi seg utslag dersom en populasjon allerede er svak på grunn av andre årsaker, f.eks. ved at den befinner seg på grensen av artens utbredelsesområde, eller er utsatt for andre trusler. Særlige viktig å vurdere er forstyrrelser som kan ha betydelige konsekvenser på populasjonsnivå. Slike konsekvenser kan være redusert populasjonstetthet eller at populasjonen blir en sink, dvs dødeligheten overstiger reproduksjonen, slik at den blir avhengig av innvandring fra nærliggende populasjoner. Tilvenning Mange dyr og fugler har evnen til å venne seg til støy og aktiviteter som ikke rettes mot dem, og som etter kortere eller lengre tid ikke forbindes med noen fare (Krebs & Davies 1989). Tilvenning til ufarlige stimuli kan betraktes som en energisparende strategi som bedrer dyras tilpasningsevne til gitte miljøbetingelser. Som regel er både syn og hørsel involvert når et individ evaluerer en trusselsituasjon, og reaksjonsformene er gjerne hensiktsmessige i forhold til trusselfaktorer som rovdyr, som har vært dominerende i artens utviklingshistorie. Mye tyder på at dyr generelt viser større toleranse for mekanisk støy og tekniske forstyrrelsesfaktorer enn for rent biologiske trusselbilder som rovdyr eller mennesker. Lommer og dykkere som hekker i sjøer med omfattende friluftsliv forlater ikke reiret like lett ved en enkelt forstyrrelse sammenliknet med fugler i sjøer uten tidligere forstyrrelser (Titus & VanDruff 1981, Keller 1989). Det som kan se ut som en tilvenning, kan dessuten bare være at fuglene ut fra f.eks. næringsstress tvinges til å utsette seg for stadig kraftige forstyrrelser. For noen gåsearter og tjeld er det vist at de gjennom vinteren kan søke næring stadig nærmere forstyrrelser. Denne økende toleransen er forklart med at næringen er oppspist i refugiene, eller at de sultne fuglene er villige til å ta stadig større sjanser for å spare energi (Follestad 2012). Den andre innvendingen er at det er viktig å legge inn et tidsaspekt. Fugler kan på kort sikt venne seg til en forstyrrelse når de for anledningen ikke har mulighet for å forlate et område, som f.eks. når de har egg eller unger på stedet eller at alternative refugier uten forstyrrelse er for langt unna. Kontinuerlig støy kan forstyrre fuglenes normale hørsel, og dermed deres hekkesuksess eller overlevelse (Reijnen & Foppen 1994). På lang sikt kan de likevel helt slutte å bruke slike områder. Dette synes ikke å ha været studert særlig nøye, men indikasjoner finnes fra arter som lar være å oppholde seg i nærheten av store veger (f.eks. vipe, storspove, løvsanger), men som likevel ikke reagerer nevneverdig ved bare noen enkelte kjøretøyer langs disse vegene. Mange studier peker på at fugler i en viss utstrekning kan venne seg til forstyrrelser, men det finnes også studier som viser at slik tilvenning eller habituering kan utebli. Noen studier viser at enkelte reaksjoner kan bli

34 Side av 85 kraftigere når det generelle nivået av forstyrrelser er høy, det som kan kalles sensibilisering. Støygrenser I norsk lovgivning finnes det ingen støygrenser for vern av dyreliv. Det er ikke forsket mye på hvordan støy påvirker fugler, men i rapporten The Effects og Highway Noise on Birds (Dooling & Popper 2007) har forfatterne forsøkt å oppsummere det som finnes av forskning rundt temaet for å kunne sette en støygrense for fugler. I rapporten vises det til tre viktige moment for fugler og støy: Blir fugler stresset av støy og i så fall endrer de oppførsel dersom de er i støyendeomgivelser? Kan fugler få hørselskade av støy? Får fugler problem med å kommunisere eller oppdage farer i støyende omgivelser? Når det gjelder stressmomentet er det foreløpig ingen studier som viser at noen fuglearter blir stresset av vegtrafikkstøy. Enkelte arter ser faktisk ut til å trives i støy, men samtidig skriver Dooling og Popper at det er for få studier rundt dette og siden mange studier viser at mennesker i stor grad kan bli stresset av støy, så bør man legge til grunn samme vurdering for fugler som for mennesker. For å unngå stresspåvirkning bør man altså følge retningslinjer som for mennesker. Hørselsskade kan svært vanskelig oppstå hos fugler i forbindelse med vegtrafikkstøy. De må antageligvis utsettes for lydnivåer over L5AF 90 dba før det i det hele tatt er risiko for hørselsskade. Slike lydnivå vil sjelden kunne oppstå nær veger eller andre menneskeskapte installasjoner. De aller fleste fugler, med unntak av nattaktive fugler, har dårligere hørsel enn mennesker. Dette fører til at det skal mindre støy til før denne støyen maskerer og skjuler viktige lyder for fuglene. Dooling og Popper skriver at det i USA har vært vanlig å legge til grunn at støykilder som overskrider Lekv 60 db kan medføre at fugler få kommunikasjonsproblemer. Dette nivået er sannsynligvis ikke rett for alle typer fugler og Dooling og Popper mener man heller bør legge Lekv 55 db til grunn. Av praktiske eksempler fra Norge finnes det støyvurderinger som er gjort for vegvesenet i forbindelse med anleggelse av ny rv. 23 Dagslet Linnes. Her anbefales det en støygrense på Lekv 55 db for hva som kan aksepteres i naturreservatet (Sweco 2013). Støy Som beskrevet ovenfor, er det ikke fastsatt noen egen støygrense for dyr og fugler. Det later til å være få tilfeller hvor hensyn til naturverdier er vurdert for støy, men det later til å være dekning for å legge samme grense til grunn for fugl som for mennesker. I forbindelse med vegvesenets regulering av ny Rv. 23 Dagslet Linnes ble det i

35 Side av 85 utredningsarbeidet anbefalt en støygrense på 55 Lden 55 db som skulle overholdes i Linnes naturreservat. Beregningsresultatene viser at lydnivået fra Skjefte Fjelltak med bruk av støyvoller rundt støykilden vil ligge godt under 55 db i området nærmest Lomendeltaet fuglefredingsområde. Støysonen for Lden 55 strekker seg ned mot E16, men vil ikke strekke seg inn over fredningsområdet. Beregningsresultatet viser at det høyeste lydnivået for fredningsområdet nærmest fjelltaket vil ligge på ca 50 db. Etter hvert som avstanden til fjelltaket øker og anlegget spiser seg inn i fjellet vil støynivået bli ytterligere forbedret. Det er altså betydelig rom for avbøtende tiltak som vil kunne redusere konsekvensene for fugl. Foreslåtte tiltak er beskrevet i støyrapporten. Det gjøres også oppmerksom på at valget av den konservative grensen Lden for støy er utslagsgivende for støyutbredelseskartet. Vurdering: Drift av Skjefte Fjelltak vil ikke medføre støynivåer i området Lomendeltaet fuglefredingsområde som overstiger den støygrensen som tidligere er benyttet som grense for akseptabel støy for fugl. Støynivåene er for lave til at det vil kunne oppstå hørselskader hos fuglene. Kritisk grense for slike effekter er tidligere oppgitt til å være et maksimumsnivå på ca. 90 db. Det er ikke sannsynlig at støynivåene fra Skjefte Fjelltak vil være så høye i fredningsområde at dette vil vanskeliggjøre fuglenes kommunikasjon. I sum vurderes støybelastning i fredningsområdet å være på et slikt nivå at det antas å kunne ha en liten negativ konsekvens for fuglelivet. Konsekvensgraden for Lomendeltaet fuglefredingsområde settes til lite negativt forutsatt at driften skjermes. Konklusjon I denne utredningen er det pekt på mulige negative effekter som følge av belastning av støy fra fjelltaket. Konsekvensene er vurdert til å være relativt begrenset. Med skjerming rundt støykildene ligger støynivået fra Skjefte Fjelltak godt under anbefalt dog restriktiv - støygrense innenfor Lomendeltaet fuglefredingsområde. Det er også viktig å merke seg at verken støyen fra boreriggen, sprengningen eller knusingen vil være den dominerende støykilden i fjelltaket da dette kun utføres noen få uker i året. Øvrig aktivitet vil selvsagt ha et mye lavere støynivå. Støyberegningene som ble gjort var ut i fra en drift i anlegget fra kl til på hverdager i 12 måneder i året (100 % drift). Det er viktig å merke seg at det aldri vil bli aktuelt med en slik driftssituasjon. Effekt av 0-alternativet 0 -alternativet vil medføre at uttak av masser opphører i henhold til gjeldende reguleringsplan.

36 Side av 85 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Tiltaket må sikres tilstrekkelig. Krav til sikring er hjemlet i reguleringsbestemmelsene. Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket. Støyvollen som er etablert rundt støykilden gjør at støykravet i retningslinjen er innfridd. Støyvollen vil også bli forlenget videre østover noe som vil gi ytterligere forbedringer. Andre avbøtende tiltak er bruk av mobil støyskjerm som kan tilpasses driften.

37 4.3.7 Støv Side av 85 Eksisterende situasjon Eksiterende uttak i planområdet medfører noe støv. Dette dempes i dag med vanning. Effekt av hovedalternativet Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støvproblemer. Effekt av 0-alternativet 0 -alternativet vil medføre uttak av masser opphører i henhold til gjeldende reguleringsplan. Det vil ikke være aktivitet i uttaket som genererer støv. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet

38 Side av 85 Avbøtende tiltak Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap , 30-5 og Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften 30-5 ikke medfører at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Det er etablert et vanningsanlegg som brukes til å dempe utslipp av støv. Dette anlegget har fungert svært godt. Veger, plasser og åpne lager skal også vannes etter behov. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt Støy Eksisterende situasjon Eksisterende uttak genererer støy. Det er etablert en støyvoll rundt støykildene for å innfri støykravet i retningslinjen. Effekt av hovedalternativet Det er utarbeidet en støyberegning for tiltaket som ligger vedlagt. Den støyfaglige vurderingen som lå til grunn for etableringen av "Øvre Mo steinbrudd" er fortsatt representativ for den videre driften av Skjefte Fjelltak. Beregningene som ble gjort var ut i fra en drift i anlegget fra kl til på hverdager i 12 måneder i året (100 % drift). Det er viktig å merke seg at det aldri vil bli aktuelt med en slik driftssituasjon. Plassering av maskinparken vil ikke bli endret. Støyvollen som er etablert rundt støykilden gjør at støykravet i retningslinjen er innfridd. Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støyproblemer i forhold til dagens situasjon. Støyen fra uttaket blir derimot raskere forbedret i det nye planforslaget da en vil trenge raskere inn i fjellet og dermed oppnå bedre skjerming. Støyvollen vil også bli forlenget videre østover noe som vil gi ytterligere forbedringer. Bruk av mobil støyskjerm som kan tilpasses driften er også et av tiltakene som vil ha god effekt. Støyberegningen er basert på dagens drift i området som er tenkt videreført fremover i tid. Effekt av 0-alternativet 0 -alternativet vil medføre uttak av masser opphører i henhold til gjeldende reguleringsplan. Det vil ikke være aktivitet i uttaket som genererer støy.

39 Side av 85 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket. Støyvollen som er etablert rundt støykilden gjør at støykravet i retningslinjen er innfridd. Det vil også bli etablert en ny støyskjerm mer mot syd og videre østover som vil gi ytterligere forbedringer. Det bemerkes også at jo mer masse som graves ut jo mer vil terrenget skjerme for støyen Andre avbøtende tiltak er bruk av mobil støyskjerm som kan tilpasses driften.

40 Side av 85 Selv om støyen fra tiltaket er innenfor grenseverdien kan den likevel oppleves som utfordrende. Tiltakshaver ber om at de berørte tar kontakt slik at ytterligere tiltak kan iverksettes. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap Avrenning Eksisterende situasjon Tiltaket har ikke ført til synlige forurensningsproblemer i forbindelse med eksisterende uttak, men det er ikke gjennomført målinger som kan bekrefte dette. Det er anlagt en dreneringsgrøft for å fange opp avrenning fra steinbruddet. Drensledningen ender opp i en slamkum som fanger opp evt. forurenset vann, for sedimentering av finstoff. Det er ikke lokalisert grunnvann i eksisterende uttak. Effekt av hovedalternativet Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil være fra overflateavrenning fra masseuttaket og vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv eller avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Det meste av dette fanges opp av slamkummen inne i uttaket. Ellers består området nedenfor masseuttaket av masser som gir god infiltrasjon. Fjelltaket berører ikke åpne vassdrag. Effekt av 0-alternativet Eksisterende uttak avsluttes og bunnflata blir revegetert. Det vil ikke bli avrenning fra uttaket.

41 Side av 85 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap Landbruk Eksisterende situasjon Planområdet består i hovedsak av glissen furu- og granskog på middels og lav bonitet, med sparsom vegetasjon. Området er ikke registrert som dyrkbar jord. En god del av arealet regulert til masseuttak er avskoget.

42 Side av 85 Figur 16 Bonitetskart Effekt av hovedalternativet Området for skogbruk vil bli noe mindre. Det er ikke områder med dyrkbar mark innenfor planområdet. Tiltaket vil få små konsekvenser for landbruksinteressene. Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak. Etter endt uttak vil det bli gjort en vurdering av om en del av arealet kan gjøres om til innmarksareal da dette har en god arrondering. Dette må en komme tilbake til. Arealene innenfor planområdet vil bli omdisponert som vist i tabell 5, fordelt på bonitet. Tabell 5 Arealregnskap, landbruk Arealformål Høy bonitet daa Middels bonitet daa Lav bonitet daa Steinbrudd og 0,7 (0,15 avskoget) 4,1 (1,8 avskoget) 9,7 (3,2 avskoget) masseuttak Vegetasjonsskjerm 1,2 2,1 5,5 Resterende areal ca 6,3 daa regulert til «Steinbrudd og masseuttak» består av fjell uten løsmasser. Dette inkluderer også eksisterende uttak. Effekt av 0-alternativet Tiltaket vil få små konsekvenser for landbruksinteressene.

43 Side av 85 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak. 4.6 Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Eksisterende situasjon Planområdet er ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon. Områdene lenger øst kan benyttes som turområde i noen grad. Dette fordi det er etablert driftsveger inn i området noe som muliggjør ferdsel. Ellers er området i ferd med å gro igjen.

44 Side av 85 Effekt av hovedalternativet Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men det vil ikke legge beslag på spesielt viktige friluftsområder. Tiltaket berører ingen viktige etablerte korridorer for friluftsliv. Tiltakets konsekvenser for den visuelle landskapsopplevelsen kan ha negativ betydning for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet. Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får liten konsekvens for friluftsliv og rekreasjon. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak.

45 Side av Transport og trafikk Eksisterende situasjon Fjelltaket har hatt adkomst via E16. Adkomsten har vært svært begrenset på grunn av trafikksikkerheten. Denne adkomsten skal ikke lenger brukes til denne type virksomhet. Veien fra fjelltaket skal kobles på eksisterende privat adkomst der avkjøringen vil skje til kommunal veg Ryfossvegen og videre ca. 50 meter sørøstover ut på E16. Dersom det tas utgangspunkt i en årlig uttaksmengde på m³ fast fjell hvert år, vil transporten av disse generere ca. 4-5 lass pr dag 200 arbeidsdager i året Effekt av hovedalternativet Forutsatt at markedet holder seg omtrent som planlagt, vil trafikken i svært liten grad påvirke nærmiljøet eller trafikkbelastningen på veinettet. Ny adkomst vil være svært positiv i forhold til trafikksikkerheten. Effekt av 0-alternativet En avvikling av Skjefte Fjelltak vil føre til at masser må hentes fra uttak lengre unna mottakeren. Det vil føre til større total trafikkbelastning, lengre transport, med tilhørende belastning på vegnettet og trafikantene og beboerne langs vegen, økte kostnader for kundene og økt CO 2 -utslipp.

46 Side av 85 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak Barn og unges interesser Eksisterende situasjon Planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Effekt av hovedalternativet Hovedalternativet får liten konsekvens for barn og unges interesser. Høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig.

47 Side av 85 Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får liten konsekvens for barn og unges interesser. Høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Avbøtende tiltak Ut over tilstrekkelig sikring av uttaket vurderes det ikke nødvendig med avbøtende tiltak.

48 Side av Sysselsetting Eksisterende situasjon Fjelltaket drives om en tilleggsnæring til gardsdrifta. Effekt av hovedalternativet Fortsatt drift av uttaket vil sikre eksisterende arbeidsplasser i fremtiden. Det er viktig å utnytte gårdens ressurser og finne tilleggsinntekter som bidrar til å opprettholde virksomheten og få den til å gå rundt. Fjelltaket vil bli en svært viktig tilleggsinntekt. Det bidrar også til verdiskaping ellers i distriktet. Effekt av 0-alternativet Ved 0-alternativet vil det ikke være sysselsatte i fjelltaket. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet

49 Side av 85 Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak Behov for masse Eksisterende situasjon Det er stor etterspørsel etter masse i området, og behovet for masse forventes å være stabilt eller økende. Massene benyttes i hovedsak til skogsbilveger, tomter, vegbygging- og vedlikehold. Effekt av hovedalternativet Skjefte Fjelltak sørger for at «søndre» (østre) delen av Vang kommune og markedet for øvrig, også i fremtiden, har tilgang til en viktig ressurs av svært god kvalitet. Dette er et nødvendig produkt til all byggevirksomhet og til bygging og vedlikehold av all infrastruktur. Det er meget viktig å sørge for tilgang på ressursen i nærheten av markedet. Lengre transport gir økt miljøbelastning og større transportkostnader som igjen gir et dyrere produkt. Nærmeste masseuttak i Vang kommune ligger ca 30 km tur/retur fra Ryfoss sentrum. Det er også viktig med konkurranse i et marked som er preget av svært få aktører. Effekt av 0-alternativet 0-alternativet betyr at det blir slutt på å utnytte en viktig og nødvendig ressurs i et område hvor det allerede er et etablert uttak. Samfunnets behov for ressursen er relativt konstant, og det betyr at det må åpnes nytt uttak i et ikke berørt område, eller at ressursen må fraktes over lengre strekninger med de økonomiske og miljømessige konsekvenser det medfører.

50 Side av 85 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak Samfunnssikkerhet og beredskap Eksisterende situasjon Det var normal drift i planområdet inntil godkjenningen gikk ut. I dag foregår det kun utkjøring av masser og opprydding. Effekt av hovedalternativet Aktiviteten fremover vil være omtrent som i tidligere. Det vil ikke bli en betydelig økning av aktiviteten i området.

51 Side av 85 Effekt av 0-alternativet Ved 0-alternativet vil det ikke bli aktivitet i området. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Avbøtende tiltak Det er utarbeidet en enkel ROS-analyse under kap Oppsummering- tiltak for å redusere konsekvensene av tiltaket Avbøtende tiltak er beskrevet under kap. 4. De avbøtende tiltak som er foreslått vurderes til å være tilfredsstillende til, i nødvendig grad, å forhindre eller redusere negative konsekvenser for miljø og samfunn.

52 Side av RISIKO OG SÅRBARHET 5.1 Hensikt Hensikten med denne ROS-analysen er å avdekke om planen vil medføre endringer av risiko for mennesker eller omgivelser, og hvorvidt disse endringene er akseptable eller ikke. Plan- og bygningslovens 4-3 stiller følgende krav til risikovurderinger: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 5.2 Metode Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er systematisk kartlegging av farer basert på en metode innsamling av data. Foreliggende ROSanalyse er i hovedsak basert på en kvalitativ risikovurdering som er bygget på innhenting og innsamling av ulike data, samt lokalkunnskap. Forliggende ROS-analysen tar blant annet også utgangspunkt i flere ulike sjekklister som er fremlagt som eksempler av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Analysen gjennomføres som en grovanalyse i følende trinn: Evaluering av risiko Identifikasjon av farer og uønskede hendelser Analyse av uønskede hendelser, herunder endring av risiko som følge av planen

53 Side av Evaluering av risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvenser Denne ROS- analysen har vurdert sannsynlighet og konsekvens etter rangeringen vist under. Vurdering av sannsynlighet for en uønsket hendelse/fare er delt inn i: 4. Meget sannsynlig/periodevis, lengre varighet - skjer månedlig/forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder 3. Sannsynlig/flere enkelttilfeller - skjer årlig/kjenner til tilfeller med kortere varighet 2. Mindre sannsynlig/kjenner tilfeller - kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10- års periode 1. Lite sannsynlig/ingen tilfeller - Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser/farer er delt inn i: 1. Ubetydelig/ufarlig: Ingen person eller miljøskader/enkelte tilfeller av misnøye. 2. Mindre alvorlig/en viss fare: Få/små person- eller miljøskader/belastende forhold for enkeltpersoner. 3. Alvorlig/farlig (behandlingskrevende) person eller miljøskader og kritiske situasjoner. 4. Svært alvorlig/katastrofalt: Personskade som medfører død eller varig men; mange skadde; langvarige miljøskader. Akseptkriterier Følgende akseptkriterier er lagt til grunn ved utarbeidelsen av risiko- og sårbarhetsanalysen: Tiltaket skal ikke påføre omgivelsene en vesentlig økt risiko Bruken av planområdet skal ikke være farligere, eller medføre en høyere risiko enn bruken av omkringliggende områder. Risikomatrise I risikomatrisen under er risiko gitt som summen av kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens. Konsekvens: Sannsynlighet: 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, risikoreduserende tiltak kan vurderes

54 Side av Analyse av risiko Identifikasjon av farer og uønskede hendelser For å avdekke tenkelige hendelser er det benyttet en omfattende sjekkliste. Hendelser som er aktuelle før eller etter godkjent plan avmerkes i tabellen under, og disse er håndtert videre i punkt 5.5. Hendelse/Situasjon Natur- og miljøforhold Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Løsmasseras/ skred Nei 2. Steinras/ steinsprang Nei 3. Snøskred/ isras Nei 4. Flomras Nei 5. Elveflom Nei 6. Tidevannsflom Nei 7. Radongass Nei 8. Skade ved forventet Nei vannstandheving Vær/vind 9. Spesielt vindutsatt, Nei ekstrem vind 10. Spesielt nedbørutsatt, Nei ekstrem nedbør Natur og kulturområder, medfører planen skade på 11. Sårbar flora Nei 12. Sårbar fauna/ fisk/ Ja 3 2 rødlistearter 13. Verneområder Ja Vassdragsområder Nei 15. Fornminner (afk) Nei 16. Kulturminne/-miljø Ja 4 1 Blir søkt frigitt Forurensning/ miljø/ storulykker 17. Forurenset grunn Nei 18. Akuttutslipp til sjø/ Nei vassdrag 19. Akuttutslipp til grunn Nei 20. Avrenning fra fyllplasser Nei etc. 21. Ulykker fra industri med Nei storulykkepotensiale 22. Støv og støy fra industri Ja Støv og støy fra trafikk Ja Stråling fra høyspent Nei 25. Andre kilder for uønsket Nei stråling Transport, er det fare for: 26. Ulykke med farlig gods Nei 27. Trafikkulykker, påkjørsel Ja 1 3 av myke trafikanter 28. Trafikkulykker, møteulykker Ja 1 2

55 Side av 85 Hendelse/Situasjon Natur- og miljøforhold Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 29. Trafikkulykker, Ja 1 2 utforkjøring 30. Trafikkulykker, andre Nei 31. Trafikkuly.anleggstraf. Ja 1 2 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 32. Trafikkulykke i tunnel/ Nei bilbrann i tunnel 33. Skipskollisjon Nei 34. Grunnstøting med skip Nei Lek/ fritid 35. Ulykke under lek/ fritid Nei 36. Drukningsulykke Nei Sårbarhet, påvirker planen forhold omkring 37. Havn, kaianlegg Nei 38. Sykehus/-hjem, kirke Nei 39. Brann/ politi/ sivilforsvar Nei 40. Kraftforsyning Nei 41. Vannforsyning Nei 42. Forsvarsområde Nei 43. Tilfluktsrom Nei 44. Område for idrett/ lek Nei 45. Park, rekreasjonsområder Nei Diverse 47. Er tiltaket i seg selv et Nei sabotasje-/ terrormål 48. Er det potensielle Nei sabotasje-/terrormål i nærheten? 49. Påvirkes planområdet av Nei regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand, dambrudd med mer 50. Påvirkes planområdet av Nei naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare 51. Gruver, åpne sjakter, Ja 2 3 steintipper etc. 52. Trafikkulykke ved Nei anleggsgjennomføring 53. Sprengningsuhell Ja 1 4

56 5.5 Analyse av risiko Side av 85 I dette kapittelet beskrives de farer/ sårbarheter som er identifisert, og hvordan farer/ sårbarhet eventuelt endres som følge av planen Fare 12 og 13 Sårbar fauna/ fisk/ rødlistearter, Verneområder Reguleringsområdet ligger i nærheten av Lomendeltaet fuglefredingsområde. Lomendeltaet har forholdsvis stor biologisk produksjon og er et svært viktig område for fugl under trekk, særlig om våren. I sum vurderes støybelastning i fredningsområdet å være på et slikt nivå at det antas å kunne ha liten konsekvens for fuglelivet forutsatt at støyskjerming/støyvoller etableres rundt støykilden Fare 16- Kulturminne/-miljø Det er registrert automatisk fredete kulturminner i form av en kullgrop innenfor reguleringsområdet i nærheten av planens avgrensing i nord. Enkeltstående kullgroper av denne type er svært vanlig i Vang kommune. Kullgropen anses som mindre viktig. Denne blir søkt frigitt gjennom planprosessen Fare 22 og 23- Støy og støv Det vil forekomme støy og støv fra uttaket. Støv fra Skjefte Fjelltak dempes ved vanning. Det er gjort støyberegninger som viser at støykravet i retningslinjen er innfridd ved bruk av støyskjerming/støyvoller rundt støykilden Fare 27, 28, 29 & 31- Trafikkulykker Trafikkulykker kan forkomme på offentlig veg Fare 51- Gruver og åpne sjakter, steintipper I og etter driftsperioden vil det være bruddkanter ned mot uttaket og steintipper innenfor uttaket. Området skal sikres med gjerde Fare 53- Sprengningsuhell Det antas å påvirke sikkerheten for mennesker som kan oppholde seg i området ved sprengning. Det er av stor betydning å ha gode sikkerhetstiltak som reduserer faren for mennesker i området ved eventuelle sprengningsuhell. Det er stilt krav om tildekking ved sprengning for å hindre ukontrollert steinsprut. Sprengning vil foregå 2-3 ganger i året. Naboene skal varsles i god tid før sprengning.

57 Side av Konklusjon Risikomatrise Konsekvens: Sannsynlighet: 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 12,13,22,23 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 2. Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 28, 29, , 53 Risikomatrisen over viser en sammenstilling av resultatene fra den vedlagte sjekklisten. Som det fremgår av matrisen over, er det 4 uønskede hendelser som havner i grønne felt og 7 hendelser i gule felt. Ingen av hendelsene ligger i røde felt Risikovurderende tiltak Risikoreduserende tiltak er vanning, støyskjerming, tildekking ved sprengning, regulerte driftstider og sikring av bruddkanter med gjerde. Disse er lagt inn i reguleringsbestemmelsene. De aktuelle hendelser er omtalt, og tiltak vurdert, under kap. 5.5 Analyse av risiko. 6. SAMMENSTILLING OG ANBEFALING 0-alternativet Hovedalternativet Landskap - -- Kulturminner og kulturmiljø 0 - Dyre- og planteliv/ 0 -- Naturens mangfold Støv 0 -- Støy 0 -- Avrenning 0 0 Landbruk 0 - Friluftsliv og rekreasjon 0 - Transport og trafikk 0 - Barn og unges interesser 0 - Sysselsetting Behovet for masse Samfunnssikkerhet og beredskap

58 Side av Positive konsekvenser Planen har positive effekter for tilgang på en viktig ressurs av svært god kvalitet, for sysselsetting, for forvaltning av ressursen, for verdiskapning, for økonomi knyttet til skatteinngang og til et produkt som ikke blir dyrere av lange transportavstander, for trafikkbelastningen på vegnettet og for miljøregnskapet. 6.2 Negative konsekvenser Planen har først og fremst negative konsekvenser for landskapet og for utslipp av støv og støy til omgivelsene. 6.3 Sammenstilling av konsekvensene Tiltakets positive konsekvenser anses for å være større enn tiltakets negative konsekvenser. De positive effektene tiltaket vil gi for samfunnet må vektlegges. 7. KONKLUSJON En samlet vurdering av planforslaget er avhengig av vekting av forskjellige interesser mot hverandre. Selv om det er negative konsekvenser av tiltaket, vil de positive effektene tiltaket vil ha for både lokalmiljøet og regionen måtte tillegges stor vekt. Vi anser at konsekvensutredningen som er gjennomført har belyst alle beslutningsrelevante forhold for interesser knyttet til miljø og samfunn som kan bli berørt av tiltaket. De avbøtende tiltak som er foreslått vurderes til å være tilfredsstillende til, i nødvendig grad, å forhindre eller redusere negative konsekvenser for miljø og samfunn. Fjelltaket ligger gunstig til med tanke på hvordan de avbøtende tiltakene mot støy virker inn på støykilden. Høydeforskjellen mellom støykilden og Lomendeltaet naturreservat samt de nærmeste naboene utgjør meter. Dette bidrar til at støydempingen får en meget god effekt. Vi mener at de positive virkningene av tiltaket er større enn ulempene, og at tiltaket dermed bør gjennomføres.

59 Side av 85 ADRESSELISTE SENTRALE/ REGIONALE MYNDIGHETER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten, Pb 988, 2626 Lillehammer Statens vegvesen, Region Øst, Pb 1010 Skurva, 2605 Lillehammer Direktoratet for mineralforvaltning, Postboks 3021 Lade, 7441 Trondheim LOKALE MYNDIGHETER Vang kommune v/ planavdelingen, Tyinvegen 5161, 2975 Vang i Valdres HJEMMELSHAVERE/ GRUNNEIERE GNR/BNR Geir Kongslien, Skjeftisvegen 71, 2973 Ryfoss 108/1 Eva Johansen & Christoffer Kvien, Tyinvegen 3300, 2973 Ryfoss 108/4 Tøris Helle, Skjeftisvegen 39, 2973 Ryfoss 107/5,8 Inga Haugen, Tyinvegen 5150, 2975 Vang i Valdres 108/5 Stian Hålien, Skjeftisvegen 40, 2973 Ryfoss 107/3

60 Side av 85 VEDLEGG 1 VARSEL OM OPPSTART OG MOTTATTE INNSPILL

61 Side av 85

62 Side av 85

63 Side av 85

64 Side av 85

65 Side av 85

66 Side av 85

67 Side av 85

68 Side av 85

69 Side av 85 VEDLEGG 2 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING

70 Side av 85

71 Side av 85

72 Side av 85

73 Side av 85

74 Side av 85 VEDLEGG 3 STØYRAPPORT

75 Side av 85

76 Side av 85

77 Side av 85

78 Side av 85

79 Side av 85

80 Side av 85

81 Side av 85

82 Side av 85

83 Side av 85

SKØIEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SKØIEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Ester Sand Rapporttype Planprogram Planid 0536052 Dato 2014-08-20 SKØIEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (21) SKØIEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.:

Detaljer

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING Oppdragsgiver Lemminkäinen Norge AS Rapporttype Forslag til planprogram 2012-11-30 SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING 2

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Brandbu-Tingelstad Almenning Rapporttype Planprogram Planid E-248 Dato 2015-11-10 KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (23) KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL

Detaljer

BJONSKOG MASSETAK/ STEINBRUDD GRAN KOMMUNE

BJONSKOG MASSETAK/ STEINBRUDD GRAN KOMMUNE 1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM BJONSKOG MASSETAK/ STEINBRUDD GRAN KOMMUNE FORSLAGSSTILLER: BJONSKOG ALMENNING DA UTARBEIDET AV: LANDSKAPSARKITEKT ARVID MOGER September 2015 2 BJONSKOG MASSETAK/ STEINBRUDD GRAN

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 15/30 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift /58 Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato 15/30 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift /58 Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 29.04.2015 Referanse: 10067/2015 Arkiv: L13 Vår saksbehandler: Alvar Verdugo Detaljregulering av Høgåsen massetak - 2. gangs behandling Saksnr Utvalg Møtedato 15/30 Hovedutvalg

Detaljer

BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1 (18) Oppdragsgiver Stange Asfalt AS Rapporttype Planprogram Dato 2011-06-09 Revidert 2012-08-27 BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (18) FORSLAG TIL PLANPROGRAM BAKKEBERGET

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

SKØIEN MASSETAK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING. Ester Sand. Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2015-09-03. Oppdragsgiver.

SKØIEN MASSETAK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING. Ester Sand. Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2015-09-03. Oppdragsgiver. Oppdragsgiver Ester Sand Dokument type Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato 2015-09-03 Planid 0536052 SKØIEN MASSETAK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Planbeskrivelse med konsekvensutredning

Detaljer

NØTBERGET STEINBRUDD

NØTBERGET STEINBRUDD DETALJREGULERING FOR NØTBERGET STEINBRUDD ELVERUM KOMMUNE Arealplan-ID 2012005 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7.5.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet...3 1.2 Planområde

Detaljer

ODAL GRUS FORSLAG TIL PLANPROGRAM

ODAL GRUS FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Odal Grus AS Rapporttype Planprogram Planid 0419201407 Dato 2015-02-02 ODAL GRUS FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (23) ODAL GRUS FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.: 1350004699

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FJELLTAK I VANG ALMENNING FORSLAG TIL PLANPROGRAM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FJELLTAK I VANG ALMENNING FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Vang Almenning Rapporttype Planprogram Planid 075900 Dato 2016-06-01 DETALJREGULERINGSPLAN FOR FJELLTAK I VANG ALMENNING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (21) DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV STENERSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV STENERSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Nicolai Stenersen Rapporttype Planprogram Planid E-257 Dato 2016.09.19 DETALJREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV STENERSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (21) DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

REGULERINGSPLAN H E A G R U S T A K Å M O T K O M M U N E DEL I PLANBESKRIVELSE. arkitektbua a/s dato side 1 av 6

REGULERINGSPLAN H E A G R U S T A K Å M O T K O M M U N E DEL I PLANBESKRIVELSE. arkitektbua a/s dato side 1 av 6 REGULERINGSPLAN H E A G R U S T A K Å M O T K O M M U N E DEL I PLANBESKRIVELSE arkitektbua a/s dato 24.2.2012 side 1 av 6 1.0 GENERELT 1.01 BAKGRUNN På vegne av Tollef Mykleby foreslås en revisjon av

Detaljer

Fredsvika massetak Nesset kommune PLANPROGRAM Beskrivelse for gjennomføring av planprosessen

Fredsvika massetak Nesset kommune PLANPROGRAM Beskrivelse for gjennomføring av planprosessen Fredsvika massetak Nesset kommune PLANPROGRAM Beskrivelse for gjennomføring av planprosessen Fredsvika massetak sett fra sør mot sjøen utenfor Meisalnesset og Fv. 62 nedenfor uttaket Sist revidert: 24-11-15

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403.

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. 1 PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. Dato: 20.05.2014. Dato for siste revisjon: 02.02.2015 Dato for vedtak i kommunestyret: 19.03.2015,

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

STANGE NÆRINGSPARK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

STANGE NÆRINGSPARK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Oustad Holth Eiendom AS/Hamar Pukk og Grus AS Rapporttype Planprogram Planid 0417 294 Dato 2014-10-30 STANGE NÆRINGSPARK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (22) STANGE NÆRINGSPARK

Detaljer

Reguleringsplan med konsekvensutredning for Dokkedalen fjelltak Planprogram

Reguleringsplan med konsekvensutredning for Dokkedalen fjelltak Planprogram INNHOLD 1. Planarbeidet... 1 1.1 Bakgrunn og formål... 1 1.2... 1 2. Krav om konsekvensutredning... 1 2.1 Forskrift om konsekvensutredning... 2 3. Planens geografiske avgrensning... 2 4. Planstatus, føringer

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR KAURSTAD GRUSTAK PLANBESKRIVELSE. 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen. Uttak av grus. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent

REGULERINGSPLAN FOR KAURSTAD GRUSTAK PLANBESKRIVELSE. 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen. Uttak av grus. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent REGULERINGSPLAN FOR KAURSTAD GRUSTAK PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Uttak av grus. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Per Otto Kaurstad, 2630 Ringebu. Plankonsulent:

Detaljer

STØEN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

STØEN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Lemminkäinen Norge AS Rapporttype Planprogram Planid 0529147 Dato 2016-11-15 STØEN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (25) STØEN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STOKKAN STEINBRUDD. Plangrunnlag, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR STOKKAN STEINBRUDD. Plangrunnlag, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR STOKKAN STEINBRUDD Plangrunnlag, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser INNHOLD: 1. PLANGRUNNLAGET... 3 1.1 Plankrav... 3 1.2 Bakgrunn for planarbeidet... 3 1.3 Planområdets beliggenhet

Detaljer

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

Driftsplan for Stokkan steinbrudd STOKKAN STEIN OG PUKK DA Driftsplan for Stokkan steinbrudd Del av eiendommen Stokkan, gnr. 55, bnr. 2 i Inderøy kommune Utarbeidet 01.12.2011, sist oppdatert 12.02.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Beliggenhet...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak 16/1804 MASSEUTTAK PÅ MURTNES GÅRD - EGENGODKJENNING AV DETALJREGULERINGSPLAN Saksbehandler: Alf Thode Skog/Espen Glosli Arkiv GBR 126/1 Saksnr. Utvalg Møtedato 55/17 Formannskapet

Detaljer

RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK

RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK 1 RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK Plankart er datert 31.10.2014, med revisjonsdato 05.01.2015 Bestemmelsene er datert 31.10.2014, med revisjonsdato

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune Navn: Dato 08.05.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje. 91/16 Formannskapet

Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje. 91/16 Formannskapet Høring - Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, Gbnr 38/2 Formannskapet Møtedato: 22.09.2016 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 91/16 Formannskapet 22.09.2016 Formannskapets vedtak

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004).

DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004). DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004). PLANBESKRIVELSE: Forslagsstiller: Forslagsstiller til planen er Målselv Maskin & Transport

Detaljer

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Y 572750 Y 572500 Y 572250 Y 572000 Y 571750 Y 571500 Y 571250 Y 571000 X 7020250 X 7020000 X 7019750 X 7019500 TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Buffersone Frisiktsone

Detaljer

021/16 Utval for tekniske saker og næring Plan Reguleringssak - Detaljregulering for utvidelse av Njølstad masseuttak

021/16 Utval for tekniske saker og næring Plan Reguleringssak - Detaljregulering for utvidelse av Njølstad masseuttak Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/16 Utval for tekniske saker og næring 01.03.2016 Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 15/386-16/4887 Plan 1153 - Reguleringssak - Detaljregulering for utvidelse

Detaljer

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal Driftsplan for Masseuttak Kjeldal 02.10.2014 Tittel: Driftsplan Dato: 02.10.2014 Utarbeidet av: - 2 - Innhold 3.0 Bakgrunn... - 3 3.1.1 Drift av uttaket... - 4 3.1.2 Type Uttak - 4 3.1.3 Avsluttet uttaksområde....

Detaljer

PLANBESKRIVELSE RUSTDALEN MASSETAK NORD

PLANBESKRIVELSE RUSTDALEN MASSETAK NORD PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN RUSTDALEN MASSETAK NORD PLAN-ID 05170208 Utarbeidet av Solvang og Fredheim Gudbrandsdalen AS Januar 2012 Avdeling Os: Brutippen 13, 2550 Os i Østerdalen Tlf: 62 49 76

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR ULVANGSØYA HYTTEFELT LEIRFJORD KOMMUNE, PLANID: 201502 November 2015 Navn på plan/tiltak: Forslag til navn: Detaljregulering for Ulvangsøya hyttefelt Kommune:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 08/848 REGULERINGSPLAN FOR STEINBRUDD/MASSETAK PÅ GNR. 89 BNR. 2 Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 196/08 Formannskapet

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Tore Kleffelgård Referanse TOKL/2012/897-8/250/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013 Forslag til detaljreguleringsplan for Bruløkkjsetra

Detaljer

REGULERINGSPLAN. for. Berg steinbrudd. Øvre Ogndal. Steinkjer kommune. Side 1 av 6. Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12

REGULERINGSPLAN. for. Berg steinbrudd. Øvre Ogndal. Steinkjer kommune. Side 1 av 6. Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12 REGULERINGSPLAN for Berg steinbrudd Øvre Ogndal Steinkjer kommune Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12 Landsem Plan & Bygg Stjernavegen 9 7790 Malm Side 1 av 6 PLANBESKRIVELSE 1. BAKGRUNN I gjeldene kommuneplanens

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Lettingvollen - gnr 36/4 Kommunestyret Møtedato: 25.04.2013 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/13 Kommunestyret 25.04.2013 31/13 Formannskapet

Detaljer

Rissa kommune. Reguleringsbestemmelser for plan , Gråsteinlia steinbrudd

Rissa kommune. Reguleringsbestemmelser for plan , Gråsteinlia steinbrudd Rissa kommune Reguleringsbestemmelser for plan 2015006, Gråsteinlia steinbrudd 1 Avgrensning og reguleringsformål Planen er utarbeidet etter Plan- og bygningslovens 12-3, detaljregulering. Planen er fremmet

Detaljer

D RIFTSPLAN Rokkberget masseuttak

D RIFTSPLAN Rokkberget masseuttak D RIFTSPLAN Rokkberget masseuttak Kommune: Steinkjer Driftsselskap: TG Grus AS Planlegger: Trønderplan AS Dato: 17.11.15 2 DRIFTSPLAN ROKKBERGET MASSEUTTAK INNHOLD 1. TILTAKET........... 3 1.1 TILTAKSBESKRIVELSE...

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Detaljregulering for Vestringsbygde aust - Hagen grusforretning

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Detaljregulering for Vestringsbygde aust - Hagen grusforretning Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 15/10552 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Planutvalget 17.06.2015 031/15 steeir Planutvalget 05.11.2015 054/15 steeir Kommunestyret 19.11.2015 098/15

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 19 Vår saksbehandler Arild Hoel Referanse ARHO/2014/1105-15/88/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Januar 2016. Planprogram. Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune

Januar 2016. Planprogram. Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune Januar 2016 Planprogram Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune Detaljregulering av Gråsteinlia Steinbrudd 2015006 Side 1 av 11 Forord Pro Invenia AS er engasjert av Sverre Schei entreprenør

Detaljer

VANG GRUSTAK ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

VANG GRUSTAK ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Hamar Pukk og Grus AS Rapporttype Planprogram Dato 2012-04-16 VANG GRUSTAK ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (19) VANG GRUSTAK ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.:

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune Til: Dato 24.08.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER DETALJREGULERING FOR LIŠMMAJOHKA MASSETAK

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER DETALJREGULERING FOR LIŠMMAJOHKA MASSETAK BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER DETALJREGULERING FOR LIŠMMAJOHKA MASSETAK 0-2 Planens navn Detaljregulering for Lišmmajohka Massetak Tana Kommune Arkivsak Planid 20252010008 Vedtatt Arbeidsutkast, datert

Detaljer

HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN R55 SVARTMOEGGA GRUSTAK. Saksnr. Utvalg Møtedato 37/13 Formannskapet

HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN R55 SVARTMOEGGA GRUSTAK. Saksnr. Utvalg Møtedato 37/13 Formannskapet Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 12/730-10 Saksbehandler: Erin Sandberg HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN R55 SVARTMOEGGA GRUSTAK Saksnr. Utvalg Møtedato 37/13 Formannskapet

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

1. Planarbeidet. 1.1 Bakgrunn og formål

1. Planarbeidet. 1.1 Bakgrunn og formål INNHOLD 1. Planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn og formål...1 1.2...1 2. Krav om konsekvensutredning...1 2.1 Forskrift om konsekvensutredning...2 3. Planens geografiske avgrensning...2 4. Planstatus, føringer

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR KORTUNGEN MASSETAK I GRAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Plan ID: E-248 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Bestemmelsene er datert: 13.09.2016 Sist revidert / endret: 05.04.17

Detaljer

1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på plankartet i målestokk 1:2000.

1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på plankartet i målestokk 1:2000. PORSGRUNN KOMMUNE Arkivsak: 12/04101 Arkivkode: Planid 1110 Sakstittel: Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd Reguleringsbestemmelser vedtatt av Bystyret 13.06.13, sak 58/13 REGULERINGSPLAN FOR BASSEBO

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

BUHAMMEREN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

BUHAMMEREN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Lemminkäinen Industri AS Rapporttype Forslag til planprogram 2013-03-21 BUHAMMEREN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (24) BUHAMMEREN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 429/15 25/1 DETALJPLAN RAPBJØRGA Uttak og produksjon av pukk

Samlet saksfremstilling Arkivsak 429/15 25/1 DETALJPLAN RAPBJØRGA Uttak og produksjon av pukk Samlet saksfremstilling Arkivsak 429/15 25/1 DETALJPLAN RAPBJØRGA Uttak og produksjon av pukk Saksansvarlig Tormod Osen Formannskapet 28.03.2017 PS 47/17 Innstilling Melhus kommune vedtar å fastsette planprogram

Detaljer

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Forslag til reguleringsplan Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Gnr. 10 bnr.1 Reguleringsbestemmelser 15.09.2009 Innhold: Planbeskrivelse side 2 Reguleringsbestemmelser side 4 Utarbeidet av:

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Stokkjølen steinbrudd

PLANBESKRIVELSE Stokkjølen steinbrudd 20.10.2014 PLANBESKRIVELSE Stokkjølen steinbrudd Austad & Bjerknes AS Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Beskrivelse av planområdet... 4 3. Beskrivelse av planforslaget.... 6 4. Konsekvenser av planforslaget...

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR KLODEBORG PUKKVERK

REGULERINGSPLAN FOR KLODEBORG PUKKVERK VEDLEGG A Arendal27.05.14,sistrevidert07.09.15 REGULERINGSPLAN FOR KLODEBORG PUKKVERK REDEGJØRELSE I FBM. KOMMUNEPLANUTVALGETS VILKÅR I VEDTAK 19.06.13 Kommuneplanutvalget vedtok den 19.06.13 at forslag

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER. Skola steinbrudd - detaljregulering. Kommunens arkivsaksnummer: 2014/1952. Planforslag er datert:

REGULERINGSBESTEMMELSER. Skola steinbrudd - detaljregulering. Kommunens arkivsaksnummer: 2014/1952. Planforslag er datert: REGULERINGSBESTEMMELSER Skola steinbrudd - detaljregulering Kommunens arkivsaksnummer: 2014/1952 Planforslag er datert: 25.09.2014 Dato for siste revisjon av plankartet: 03.11.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

SAKSFREMLEGG VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM

SAKSFREMLEGG VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM Behandles i: Plan- og miljøutvalget VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Kommentarer til forslag til planprogram fra Direktoratet 05.12.2013 PLM for mineralforvaltning

Detaljer

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd.

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd. Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd. Tiltak Oppstart av reguleringsplanarbeid for Auma fjellbrudd i Tynset kommune. Tiltakshaver Norges Vassdrag

Detaljer

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN P L A N B E S K R I V E L S E 28.04.2016 Prosjektnr.: 1217 Innholdsfortegnelse Dato: 25.02.2016 Side

Detaljer

Rødberg : 13.12.2012 Arkiv : 210180G9 Saksmappe : 2006/1348 Avd. : Næring, miljø og

Rødberg : 13.12.2012 Arkiv : 210180G9 Saksmappe : 2006/1348 Avd. : Næring, miljø og Nore og Uvdal kommune S Rødberg : 13.12.2012 Arkiv : 210180G9 Saksmappe : 2006/1348 Avd. : Næring, miljø og rrc I tt kommunalteknikk IFUF V Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Sluttbehandling av reguleringsplan

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

ÅNDALEN PUKKVERK Forslag til planprogram

ÅNDALEN PUKKVERK Forslag til planprogram PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅNDALEN PUKKVERK Forslag til planprogram Veidekke industri AS Planid 05020387 Dato 2016.09.16 REGULERINGSPLAN FOR ÅNDALEN PUKKVERK - PLANPROGRAM Side - 2 - av 24 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/363 Privat detaljreguleringsplan - Pukkverk ved Holo Saksbehandler: Vidar Østenby Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 19/14 Plan- og miljøutvalget 11.03.2014

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Francisca Quayson Arkiv: PLID 2012010 12/130-36 Dato: 01.09.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Francisca Quayson Arkiv: PLID 2012010 12/130-36 Dato: 01.09.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Francisca Quayson Arkiv: PLID 2012010 12/130-36 Dato: 01.09.2014 DETALJREGULERING FOR STEINBRUDD PÅ GANGENES, TRINN 2 - GNR. 36/6 PLANID. 2012010 INNSTILLING TIL 2.GANGS

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/179 SAMLET SAKSFREMSTILLING - REGULERINGSPLAN FOR TRESKEIA GRUSUTTAK, HØSØIEN. ENDELIG BEHANDLING I KOMMUNESTYRET. Arkiv: PLAN 20130002 Arkivsaksnr.: 13/179

Detaljer

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: rådgiver Arkiv: GNR 64/1 Arkivsaksnr.: 16/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: rådgiver Arkiv: GNR 64/1 Arkivsaksnr.: 16/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: rådgiver Arkiv: GNR 64/1 Arkivsaksnr.: 16/2940-13 TORBJØRN OLSEN - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR UTTAK AV STEINMASSER Ferdigbehandles i: Formannskapet

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse

Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse Målselv kommune, Plan ID 19242011005 Kjersti Jenssen Arkitektkontor Fjellfroskvatn 9334 Øverbygd Mobil 95 45 45 77 E-post: kjersti@kjerark.no

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

TOLGA KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR KAASEN GRUSTAK

TOLGA KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR KAASEN GRUSTAK 1 TOLGA KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR KAASEN GRUSTAK Bestemmelser i reguleringsplan i henhold til PBL 12-7. Dato: 20.09.2016 1 GENERELT 1.1 Reguleringsområde Det regulerte

Detaljer

152/16 Utval for tekniske saker og næring /16 Kommunestyret

152/16 Utval for tekniske saker og næring /16 Kommunestyret Saksnummer Utval Vedtaksdato 152/16 Utval for tekniske saker og næring 13.12.2016 122/16 Kommunestyret 15.12.2016 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 15/2632-16/34200 Plan 1167 - Reguleringssak

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FORSETH GRUSTAK Del av eiendommen gnr. 38/2 i Klæbu kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FORSETH GRUSTAK Del av eiendommen gnr. 38/2 i Klæbu kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FORSETH GRUSTAK Del av eiendommen gnr. 38/2 i Klæbu kommune Plandato: 11.10.99. Dato for siste revisjon av planen: 16.06.05. Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Særutskrift - Planident Kommunestyrets egengodkjenning av detaljregulering Rognmogruva masseuttak gnr 26 bnr 2

Særutskrift - Planident Kommunestyrets egengodkjenning av detaljregulering Rognmogruva masseuttak gnr 26 bnr 2 Målselv kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbeh.: L12 2013/219 Aud Nystad Saksfremlegg Særutskrift - Planident 19242013001 - Kommunestyrets egengodkjenning av detaljregulering Rognmogruva masseuttak gnr 26 bnr

Detaljer

Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram, detaljregulering Brekka fjelltak, Nord-Fron kommune.

Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram, detaljregulering Brekka fjelltak, Nord-Fron kommune. Deres ref.: Vår ref.: Dato: 5146897\Oppstartsvarsel Brekka fjelltak 2015-07-08 Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram, detaljregulering Brekka fjelltak, Nord-Fron kommune. I henhold

Detaljer

Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE. Forslag til planprogram. Geir Østerheim arkitekt mnal

Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE. Forslag til planprogram. Geir Østerheim arkitekt mnal Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE Forslag til planprogram Geir Østerheim arkitekt mnal Planprogram for Viknekjølen INNHOLD 1 Bakgrunn for tiltaket. 2 Formålet med planarbeidet. 3 Problemstillinger.

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/333-12 Dato: 04.05.2015 DEL AV 39/1 - GULLIKSRUD BOLIGGREND REGULERINGSPLAN - FØRSTEGANGSBEHANDLING ::: Sett

Detaljer

Arkivsak: 14/1562 MINDRE ENDRINGER AV REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDENE VED GEITRYGGEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 103/15 Formannskapet

Arkivsak: 14/1562 MINDRE ENDRINGER AV REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDENE VED GEITRYGGEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 103/15 Formannskapet Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 14/1562 MINDRE ENDRINGER AV REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDENE VED GEITRYGGEN Saksnr. Utvalg Møtedato 103/15 Formannskapet 20.08.2015 Vedlegg 1. Søknad om mindre

Detaljer

VANG KOMMUNE. Dykkar ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: BADDAM - 16/2872 2016001, L12 02.06.2016

VANG KOMMUNE. Dykkar ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: BADDAM - 16/2872 2016001, L12 02.06.2016 VANG KOMMUNE Landbruk/teknisk etat Se adresseliste Dykkar ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: BADDAM - 16/2872 2016001, L12 02.06.2016 Førstegangs høring og offentlig ettersyn - Skjefte Fjelltak Hovudutval

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Detaljregulering for Hagen grusforretning - Vestringsbygde aust

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Detaljregulering for Hagen grusforretning - Vestringsbygde aust Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 15/5114 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Planutvalget 17.06.2015 031/15 steeir Detaljregulering for Hagen grusforretning - Vestringsbygde aust Vedlegg:

Detaljer

BESKRIVELSE. til reguleringsplan for UTVIDELSE AV NARSÆTRA MASSETAK

BESKRIVELSE. til reguleringsplan for UTVIDELSE AV NARSÆTRA MASSETAK BESKRIVELSE til reguleringsplan for UTVIDELSE AV NARSÆTRA MASSETAK Utkast datert 24.02.2014 framlagt av Løiten Almenning utarbeidet av siv.ark. Terje Eek Forslag til reguleringsplaner skal ved offentlig

Detaljer

Arkivsak: 12/1022 DETALGREGULERING FOR ÅDALEN GRUSTAK PLANID ENDELIG BEHANDLING

Arkivsak: 12/1022 DETALGREGULERING FOR ÅDALEN GRUSTAK PLANID ENDELIG BEHANDLING Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 12/1022 DETALGREGULERING FOR ÅDALEN GRUSTAK PLANID 201204 ENDELIG BEHANDLING Saksnr. Utvalg Møtedato 64/13 Formannskapet 23.05.2013 34/13 Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innstilling til hovedutvalget for teknikk og miljø 11.11.2010:

SAKSFRAMLEGG. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innstilling til hovedutvalget for teknikk og miljø 11.11.2010: SAKSFRAMLEGG Utv.sak nr. / R-235 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR PUKKVERK VED VINTERBRO Saksbehandler: Ivar Gudmundsen Arkivnr: REG R-235 Saknr.: 05/494 Utvalg Utv.sak nr Møtedato :::

Detaljer

Driftsplan Hammerdalen Steinbrudd. Januar 2016

Driftsplan Hammerdalen Steinbrudd. Januar 2016 Driftsplan Hammerdalen Steinbrudd Januar 2016 Innholdsfortegnelse. 1. Forord. 2. Innledning. 2.1. Beliggenhet. 2.1.1. Oversiktskart, lokalisering av uttak. 2.1.2. Overordna planer og avtaler. 2.2. Dispensasjon

Detaljer

DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 10.10.2013 1 Innledning Planområdet ligger mellom E6 og sjøen like øst for Nyelva i Nesseby kommune. Deler av området har tidligere

Detaljer

BRYHNSÅSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

BRYHNSÅSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM BRYHNSÅSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM 04.02.2015 Brennakonsult Ivar Revidert: 24.02.2015 Innholdsfortegnelse MÅL OG RAMMER 3 1 INNLEDNING 3 1.1. Bakgrunn 3 1.2. Formål med planarbeidet 4 1.3. Strategi

Detaljer