STATENS VEGVESEN REGION VEST KORRIDORUTREDNING RV 505 OG TVERRFORBINDELSE TIL E 39, FORPROSJEKT SLUTTRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATENS VEGVESEN REGION VEST KORRIDORUTREDNING RV 505 OG TVERRFORBINDELSE TIL E 39, FORPROSJEKT SLUTTRAPPORT"

Transkript

1 KORRIDORUTREDNING RV 505 OG TVERRFORBINDELSE TIL E 39, FORPROSJEKT SLUTTRAPPORT

2 1 KORRIDORUTREDNING RV 505 OG TVERRFORBINDELSE TIL E 39, FORPROSJEKT SLUTTRAPPORT Emne: Vegutredning Kommentar: Forfatter Ivar Fett Nøkkelord Prosjektnr Rapportnavn KORRIDORUTREDNING RV 505 OG TVERRFORBINDELSE TIL E 39, FORPROSJEKT Rapportnr 1297 Lagret O:\511391\Rapport\rs1297if_korridor_rv505_ogtil_E39-vedtatt rapp.doc Sist lagret dato: :29:00 Sist lagret av: Ivar Fett Sist skrevet ut: :32:00

3 2 FORORD Statens vegvesen ønsker å få gjennomført et forprosjekt som vurderer forskjellige traseer / korridorer for omlegging av Rv 505 og 506 i kommunene Sandnes, Klepp, Time og Gjesdal. Det ble høsten 2005 gjennomført et idéseminar som danner grunnlag og oppstart for arbeidet. Denne rapporten gir med utgangspunkt i dette seminaret, en systematisk gjennomgang av foreliggende alternativer og utredninger og overordnede vedtakk som er foretatt tidligere. Videre gis en anbefaling om videre planprosess for de enkelte elementene og delstrekningene for vegnettet i området og en anbefalt prioritering mellom disse. Statens vegvesen Region Vest har vært oppdragsgiver for arbeidet og prosjekteier. Arbeidet er gjennomført med en samarbeidsgruppe med følgende sammensetning: - Halvor Folgerø, Statens vegvesen, leder - Bjørn Martin Alsaker, statens vegvesen - Laila Løkken Christensen-Dreyer, Statens vegvesen - Ole Martin Lund, Rogaland fylkeskommune - Håkon Auglend, Sandnes kommune - Bergljot Anda, Sandnes kommune - Liv Oftedal, Time kommune (til ) - Ingvild Røst, Time kommune - Frank Bjørnø, Klepp kommune - Erling Gundersen, Gjesdal kommune (til ) - Oddbjørn Fosså, Gjesdal kommune (fra ) Asplan Viak har vært engasjert som konsulent i arbeidet. Ivar Fett vært oppdragsleder. Trafikkberegningene er utført av Rambøll Norge AS v/ Ali Taheri. Rapporten ble fremlagt i K-gruppen Behandlingen her og i S-gruppen fremgår i kap. 0. På denne bakgrunn anses behandlingen av forprosjektrapporten i Transportplanorganisasjonen for Nord-Jæren som avsluttet og at det er gitt tilslutning til det anbefalte opplegget for videre planprosess. Stavanger, Signe Eikenes Leder strategistab Halvor Folgerø prosjektleder

4 3 INNHOLD FORORD 2 0 OPPSUMMERING AV BEHANDLINGEN AV RAPPORTEN I TRANSPORTPLAN-ORGANISASJONEN FOR NORD-JÆREN Behandling i K-gruppen den 18.april Forslag til videre planprosess Behandling i S-gruppen 6 1 INNLEDNING 7 2 MÅLSETTINGER OG PROBLEMSTILLINGER 7 3 OVERORDNEDE PLANER OG UTREDNINGER Overordnede plandokumenter 8 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren 8 Fylkesplanen for Rogaland 10 Transportplan for Jæren Handlingsplan Fylkesdelplan for Samferdsel Nasjonal transportplan Handlingsprogram Handlingsprogram for fylkesveger Kommuneplaner for Sandnes, Klepp, Time og Gjesdal Tidligere utredninger 15 Rv 505 Konsekvensanalyse Skjæveland Orstad 15 Transportutredning Orstad Foss - Eikelandområdet 15 Kommunedelplan for Ålgård sentrum - Foreløpig transportutredning for Rv 506 Bryne / Klepp - Ålgård 16 Tidligere silingsprosess som har avklart trasévalg ved Frøyland Idéseminar 6. september Pågående planarbeid 28 4 ALTERNATIVE KORRIDORER Trafikkberegninger Dagens pendlemønster Vurderinger Anbefalte løsningsalternativer og delstrekninger Andre prosjekter og alternativer 46 5 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER 47

5 0 OPPSUMMERING AV BEHANDLINGEN AV RAPPORTEN I TRANSPORTPLAN-ORGANISASJONEN FOR NORD-JÆREN Behandling i K-gruppen den 18.april 2006 K-gruppen gjorde følgende anbefaling: Konkrete prosjekter hvor detaljplanlegging/regulering bør starte snarest: 1. Reguleringsarbeid bør startes for ny Rv505 mellom Skjæveland Foss-Eikeland 2. Reguleringsarbeid er startet for nytt krysningspunkt for rv505 over Figgjoelven. 3. Kvernaland Lye er et prosjekt som ikke har vært nevnt tidligere og hvor en ikke ser at dette er et hasteprosjekt. Prosjektet kan stå som det er (som reguleringsprosjekt) Traséutredning for nord sør forbindelse En interkommunal kommunedelplan avklarer trasévalg for Rv505 på østsiden av Orstad Frøyland. Alternativsutredning for øst vest forbindelse 5. En Fylkesdelplan avklarer beste trasévalg for: - En aktuell, ny forbindelse innenfor korridoren Foss-Eikeland Bråstein. (Delstrekning 5, Figur 22) - Utbedringstiltak for Fv 220 samt muligheter for nytt kryss med E 39. (Delstrekning 6, Figur 22) - Forlengelse av Fjermestadvegen og tilknytning til Rv 506. (Delstrekning 7, Figur 22) 6. En Fylkesdelplan danner beslutningsgrunnlag for endelig valg av øst vest forbindelse. Et poeng, foruten risiko for konflikt om løsninger og at saken blir en innsigelses-sak, er at en bl.a. har fått en ny endring i PBL som gir nye føringer og at selv om arbeidsgruppen har hatt en vurdering av plannivået, så er det kommet endringer som gjør at en bør ha en ny gjennomgang på dette. K-gruppen gir sin tilslutning til at det opprettes en arbeidsgruppe som ser nærmere på forskjellene mellom behandlinger på Kommuneplannivå og Fylkesplannivå for prosjektpunkt 4-6. Arbeidsgruppen kan bestå av medlemmer fra den samme prosjektgruppen som har laget rapporten. Gruppen skal da vurdere pro/kontra og kan gi tilbakemeldinger i e-post til K-gruppen. Det som gruppen kommer frem til som anbefaling, går så videre til S-gruppens videre vurdering. Gruppen bør kunne rapportere til midten av mai. Statens vegvesen tar initiativet. 0.2 Forslag til videre planprosess Men bakgrunn i anbefalingen fra K-gruppn bestemte Samarbidsgruppen å sette ned et mindre arbeidsutvalg som som skulle vurdere nærere fordeler og ulemper ved behandling på hhv kommunedelplan- og fylkesdelplannivå. Utvalget la fram sin anbefaling i et notat datert og som Samarbeidsgruppen sluttet seg til. Notatet ble sendt samme dag sendt ut til medlemmene av K-gruppen som ikke hadde noen

6 5 innvendinger mot det foreslåtte opplegget. Innholdet i notatet er gjengitt nedenfor. Notat om Rv 505 / Ny tverrforbindelse til E 39 Forslag til videre planprosess Samordningsgruppen for nevnte planarbeid la i mars 2006 fram en Forprosjektrapport som oppsummerer tidligere planer og utredninger og som skisserer et opplegg for det videre planarbeidet. Rapporten ble behandlet av K-gruppen i møte den 18.april K- gruppen sluttet seg i det vesentligste til rapportutkastet men hadde noen merknader til kap. 5 Oppsummering og anbefalinger. Videre ba K-gruppen om at Samarbeidsgruppen ser nærmere på forskjellene mellom behandlinger på kommunedelplannivå og fylkesdelplannivå spesielt for det videre planarbeidet med øst-vestforbindelsen til E 39. Gruppen bes komme med en tilråding som sendes K-gruppen til behandling før saken går videre til S-gruppen. Etter samråd med Samarbeidsgruppen ble det oppnevnt et arbeidsutvalg bestående av Bergljot Anda, Sandnes kommune, Ole Martin Lund, Rogaland fylkeskommune og Halvor Folgerø, Statens vegvesen som skulle følge opp henstillingen fra K-gruppen. Videre har Asplan v/ivar Fett vært med i arbeidet som konsulent. Arbeidsutvalget har avholdt to møter. Som et første innspill fikk B. Anda og O.M.Lund i oppgave å se på fordeler og ulemper ved hhv. interkommunal kommunedelplan og fylkesdelplan som planinstrument. Disse innspillene ble lagt fram og drøftet på utvalgets første arbeidsmøte. På bakgrunn av innspillene samt drøftingene på møtet utarbeidet konsulenten et notat med vurderinger av gjennomføring av planprosessen ved de to plantypene. Dette notatet ble lagt fram og drøftet på utvalgets siste møte den 23.mai. Hensiktsmessigheten ved å benytte FDP eller interkommunal KDP er blitt vurdert ut fra forskjellige forhold som utredningsbehov, regional forankring, mulighet for trinnvis reduksjon i antall alternativer, tids- og ressursbruk, medvirkning i planprosessen, åpen planprosess samt muligheter for innsigelse og rettsvirkning. Det vil være fordeler og ulemper forbundet med begge alternativene og begge vil være aktuelle som planverktøy. Utvalget har likevel ikke funnet å tilrå ett av de to alternativene for planprosess, men er enig om å anbefale et eget forslag. I korthet går forslaget ut på følgende: Det utarbeides et forslag til planprogram som etter høring fastsettes av fylkeskommunen. Alternativer som beskrives i forslag til planprogram tar utgangspunkt i forprosjektrapporten. Planprogrammet må beskrive den etterfølgende planprosessen, konkretisere innhold og nivå på konsekvensutredningen Det utarbeides en konsekvensutredning for de alternativene som er framkommet gjennom utarbeidelsen og høringen av planprogrammet. Formålet med KU en er å få en vurdering av aktuelle alternativ tidlig i planfasen og kunne gjennomføre en silingsprosess av aktuelle alternativ. Disse vurderingene må likevel føres så langt at det enkelte alternativ blir tilstrekkelig belyst både med hensyn på konsekvenser og gjennomførbarhet (teknisk/økonomisk) KU en må undergis en formell behandling. Siden det er fylkeskommunen som har fastsatt planprogrammet, bør KU en vedtas av samme myndighet. Det betyr at

7 6 fylkeskommunen på grunnlag av høringsrunden, også anbefaler valg av hovedalternativ som bør videreføres som planforslag Det anbefalte alternativet videreføres gjennom en interkommunal kommunedelplanprosess Det har vært kontakt med Vegdirektoratet og Miljøverndepartementet som bekrefter at et slikt opplegg er i tråd med ny forskrift om konsekvensutredninger. MD har likevel tilrådd at det også blir sendt en formell henvendelse dit om saken. Dette opplegget vil sikre nødvendig regional forankring, samtidig som at det også oppfyller kommunenes ønske om lokal forankring og medvirkning. Videre kan det gjennomføres vurderinger av aktuelle alternativer på et overordnet nivå som grunnlag for en silingsprosess, uten å detaljavklare de ulike traseene. Vi tror også at opplegget vil innebære en ressursbruk som samlet sett vil være rasjonell, sett i forhold til bruk av fylkesdelplan/interkommunale kommunedelplaner. 0.3 Behandling i S-gruppen Saken ble lagt fram for S-gruppen i møte den I referatet fra møtet datert er det oppsummert følgende fra S-gruppens behandling: Rv 505/506: En er enig om en prosess videre i forhold til konsekvensutredning. Det er et ønske fra Sandnes kommune om å starte detaljert reguleringsplanarbeid for deler av strekningen rv 505 i Ganddal tilknyttet området rundt Godsterminalen. I Transportsekretariatet vurderer en mulighetene for at dette kan gjennomføres i løpet av 2007 etter en gjennomgang av prioritering av planoppgaver i forhold til kapasitet i bl. a. SVV og Sandnes kommune.

8 7 1 INNLEDNING Kommunikasjonslinjene øst vest og nord sør i triangelet Ganddal Bryne Ålgård har i lang tid vært viktig tema i forbindelse med lokalt (kommuneplannivå) og regionalt (fylkes(del)plannivå) planarbeid. Veiforbindelsene som eksisterer i dag har til dels dårlig standard. Fremkommeligheten er dårlig, spesielt for næringstrafikk, gjennom tettsteder medfører veiene trafikkfarlige situasjoner, og traseene er ikke nødvendigvis optimale i forhold til bosetting, arbeidsplasser, sentra og andre målpunkter. Bedre standard og mer optimal traseer vil derfor gi gevinster innenfor flere viktige målsettinger: - Næringsutvikling - Trafikksikkerhet - Miljø utslipp, støy, nærmiljø I tillegg gir rikspolitiske retningslinjer bl.a. føringer for samordning av areal- og transportplanleggingen. I denne sammenhengen er det viktig å få fastlagt korridorer og traseer for fremtidig hovedveisystem, - et veisystem som både er optimalt i forhold til dagens utbygde områder, og som gir føringer for utviklingen av nye områder. Dette utredningsarbeidet er et forprosjekt som skal avklare hovedtrekkene i det fremtidige veinettet for dette området. Fokus for planarbeidet er triangelet mellom Ganddal, Bryne og Ålgård. Likevel må man også se dette i forhold til forbindelseslinjene i den samlede regionen på Nord Jæren. 2 MÅLSETTINGER OG PROBLEMSTILLINGER Det vil fremgå av gjennomgangen i Kap. 2 at det i overordnede planer har vært vist flere alternativer for både nord-syd forbindelsen på østsiden av Frøylandsvatnet (Rv 505) og øst-vest forbindelsen mellom Ålgård / Figgjo (E 39) og Bryne / Orstad / Kvernaland / Ganddal (Rv 44). Gjennom tidene er det også foretatt flere utredninger knyttet til større eller mindre elementer av disse problemstillingene. Løsningen for nord-syd forbindelsen og øst-vest forbindelsen henger imidlertid nøye sammen. Det er derfor behov for å se veinettet i triangelet mellom Ganddal Ålgård - Bryne i en sammenheng. Målsettingen for dette forprosjektet er å foreta en gjennomgang av tidligere planer og utredninger. Materialet systematiseres og gjennom en enkel konsekvensvurdering komme frem til en anbefaling for et hovedgrep for det fremtidige veinettet i dette området. Arbeidet kompliseres ved at det både er et lokalt transportbehov mellom de lokale tettstedene og det er et eksternt behov for hovedvegforbindelser som tangerer / går gjennom dette området. Dette er spesielt forbindelsen øst-vest hvor det er behov for en bedre forbindelse mellom E 39 og Rv 44 i dette området. Dette behovet vil bli spesielt fremtredende når den nye parsellen av Rv 44 Stangeland Skjæveland åpnes og ny godsterminal på Ganddal settes i drift. Men en slik ny forbindelse til E 39 vil i sterk grad også påvirke det lokale trafikkbildet og nord-syd trafikken vil øke. Det vil derfor viktig å foreta en samlet vurdering av hele trafikkbildet.

9 Videre er det en kjensgjerning at trafikken på Rv 505 forbi Orstad Frøyland Kvernaland de senere årene har øket og selv om det er foretatt flere tiltak for å bedre trafikksikkerhet og annen miljøbelastning, er det behov for en avlastning. De miljømessige problemstillingene knyttet til dagens Rv 505 øker ytterligere når området mellom Ganddal og Orstad bygges ut i tråd med anbefalingene i fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling. 8 3 OVERORDNEDE PLANER OG UTREDNINGER I dette kapittelet er det foretatt en systematisk gjennomgang av overordnet planmateriale og strategidokumenter. Videre er det foretatt en gjennomgang av tidligere utredninger og gjeldende kommuneplaner for de fire berørte kommunene er gjengitt i Figur Overordnede plandokumenter Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Utsnitt av det vedtatte plankartet er vist i Figur 3. Plankartet viser de langsiktige grensene for landbruk, aktuelle (anbefalte) utbyggingsområder og viktige kommunikasjonslinjer. Planen legger til rette for relativt sterk utbygging i grenseområdet Klepp Sandnes på begge sider av Figgjo (elven). Utviklingen vil medføre et kontinuerlig bybånd fra Ganddal (sentrum) til Kvernaland. Planen viser en fremtidig bybanesløyfe som følger Ålgårdbanen fra Ganddal frem til Foss-Eikeland og deretter i ny trasé i retning mot Klepp Stasjon. Denne banestrekningen må ansees som meget langsiktig, og vil neppe påvirke planarbeidet innenfor ordinære planperioder ut over nødvendige arealavsetninger. I målsettingene for kommunikasjonsnettet finnes bl.a. følgende: Det overordnede hovedvegnettet dvs stamvegen E39 med tilknytninger mot viktige terminaler (havner, godsterminal og flyplass), og Rv44 fra Stangeland og sørover på Jæren skal utvikles med god fremkommelighet for næringstrafikk (jfr. figur neste side). Figur 1 viser behov for ny overordnet infrastruktur, slik det er presentert i planen. Videre er utdrag av fylkestingets vedtak tatt inn i Figur 2.

10 9 Figur 1 Behov for ny overordnet infrastruktur (Fdp for langsiktig byutvikling) Figur 2 Fylkestingets vedtak (Utdrag)

11 10 Godsterminal Ganddal Foss-Eikeland Orstad E 39 Klepp Stasjon Frøyland Kvernaland Fjermestad Rv 505 Ålgård Lye Bryne Rv 506 Figur 3 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (Utsnitt) Fylkesplanen for Rogaland Ny fylkesplan for Rogaland ble vedtatt i Fylkestinget Planen skal endelig godkjennes av Miljøverndepartementet. Fylkesplanen trekker opp de overordnede, politiske målsettingene og strategier som skal legges til grunn for arbeidet med løsninger. Planen inneholder ikke konkrete tiltak eller investeringsprosjekter. Tabell 1 på neste side viser hovedmål og delmål som er relevant for denne utredningen:

12 11 Tabell 1 Fylkesplan for Rogaland utdrag av målsettinger Trafikksikkerhet Hovedmål I Delmål 1 Strategi Intensivere og videreutvikle Reduksjon i antall skadde a) Oppnå en god samordning mellom de ulike sikkerhets- og og drepte som følge av instanser som arbeider for å øke trygghetsnivået transportvirksomhet i trafikksikkerheten. Rogaland skal være større b) Prioritere veiprosjekter ut fra trafikksikkerhetshensyn. enn på landsbasis. Gjennomgående sikkerhets- tenkning i ledelse, planlegging, gjennomføring og vedlikehold skal være bærende prinsipp c) Fokusere på sikkerhet i alle transportformer. d) Trafikksikkerhetsarbeidet skal rettes mot - sikring av skoleveier - reduksjon i antall skadde og drepte syklister og ungdommer - tiltak mot kjøring i ruspåvirket tilstand og i særdeles høy fart samt bedre bruk av bilbelte/hjelm - holdningsskapende arbeid blant ungdom. e) Utvikle veinettet med sammenhengende tjenlig standard og logiske fartsgrenser Vegsystemet Hovedmål I Delmål 1 Strategi Utvikle høyverdige Regionsentrene med a) Etablere gode helhetlige arealbruks- og stamveier gjennom nærliggende tettbygde transportløsninger. fylket og hovedforbindelsene områder skal ha et b) Styre parkeringstilbudet gjennom til disse velfungerende, overordnet parkeringsregulering, og sørge for at vegsystem der hensynet til næringslivets behov ivaretas og sikkerhet og miljø tillegges tilgjengeligheten til sentrum sikres. avgjørende vekt. Delmål 2 Strategi I transportkorridorene skal a) Fjerne flaskehalser i transportnettet. Dette kan det legges til rette for at være standardsprang på, vegnettet, person- og godstransport ferjestrekninger, kapasitetsproblemer på vei og kan skje på en effektiv, bane samt manglende samordning av miljøvennlig, sikker og kollektivtrafikken. samfunnsøkonomisk forsvarlig måte. b) Utvikle knutepunkter og terminaler for effektiv person- og godstransport samt sikre tilknytning til landets øvrige transportnett. c) Bevare nedlagt veikapital. Delmål 3 Strategi Distriktene skal ha et transporttilbud a) Etablere ferjefrie fjordkryssinger på de meste med god trafikkerte samband. tilknytning til de nasjonale b) Sikre rasutsatte veistrekninger og internasjonale transportkorridorene c) Opprustning av fylkesveinettet og redusert d) Bidra til å utvikle gode stamveiforbindelser reisetid internt og mellom nord-sør og øst-vest regionene Miljøutfordringer innen samferdsel Hovedmål I Delmål 1 (av 3) Strategier Unngå konflikter mellom natur- Nye transportanlegg skal Løse eventuelle konflikter med nye og kulturmiljøer og friluftsområder og transportanlegg samt redusere utslipp til luft (NOX og CO 2 ) og støyplagen fra transportsektoren vesentlig. ikke føre til alvorlige inngrep i natur- / kulturmiljøer og/eller friluftsområder. transportanlegg i planleggingsfasen.

13 Transportplan for Jæren Handlingsplan Transportplan for Jæren ble lagt frem og omfatter de 8 kommunene på Jæren. Planen omfatter i første omgang en revidert handlingsplan for Nord Jæren. For Sør- Jæren er det lagt frem en foreløpig oversikt over prosjekter og investeringsprofil, idet det ble besluttet å foreta endelig prioritering for Sør- Jæren i forbindelse med behandlingen av Nasjonal Transportplan for Den foreløpige listen var bygget på en forutsetning om ekstraordinær finansiering (bompenger), men dette fikk ikke tilslutning i den endelige behandlingen. Studieområdet for dette forprosjektet ligger i grenseområdet mellom Nord- og Sør- Jæren slik at det er relevante prosjekter på begge listene. Handlingsplanen ble vedtatt i fylkestinget Nord-Jæren - Rv 505: Skjæveland - Orstad (1.etappe): 20 mill kr. - Sekkepost for g/s-veger, TS- og miljøtiltak: 440 mill kr. (for hele området) Sør-Jæren: - Sekkepost for g/s-veger, TS_ og miljøtiltak: 37 mil kr. - Kollektivtiltak: 10 mill kr - Fylkesveger: 30 mill kr. 12 Fylkesdelplan for Samferdsel Fylkesdelplanen for samferdsel er bygget opp og lagt frem som fylkets innspill til Nasjonal Transportplan Planen ser på de viktige nasjonale og regionale transportkorridorene i fylket. Nasjonal transportkorridor 3 og 4 (sammenfallende på strekningen Kristiansand-Stavanger) tangerer vårt studieområde. Den nasjonale korridoren faller også sammen med regional transportkorridor Egersund Stavanger. I området er det ett prioritert tiltak over stamvegbudsjettet omlegging av E 39 gjennom Ålgård, men dette ansees å ikke påvirke valg av løsning for korridorene som dette planarbeidet omhandler. Over det ordinære riksvegbudsjettet er 10,0 mill kr. prioritert for strekningsvise tiltak på Rv 505. Nasjonal transportplan Handlingsprogram Forslag til Nasjonal transportplan Handlingsprogram var ute til høring våren Det endelige handlingsprogrammet for perioden er nå fastsatt av Vegdirektoratet. Prioriteringene i den siste seksårsperioden er foreløpige og skal vurderes på nytt i forbindelse med revisjon av NTP For det øvrige riksvegnettet er de lokalpolitiske prioriteringene blitt fulgt opp; dette gjelder mellom annet statlige midler til Nord Jæren - pakken og til prosjekter og tiltak på Sør-Jæren. Når det gjelder stamvegnettet, engasjerte de fire vestlandsfylkene seg sterkt gjennom Vestlandsrådet for å få til en fremskyndet utvikling og satsing på E 39 Kyststamvegen (Vest 39). I handlingsprogrammet er E 39 Eiganestunnelen foreslått startet opp. Derimot er det ikke satt av midler til oppstart av Rogfast.

14 Handlingsprogram for fylkesveger I kjølvannet av fylkesdelplanen for samferdsel er det utarbeidet revidert Fylkesvegplan Planen ble vedtatt i fylkestinget i desember I influensområdet for vårt planområde er det prioritert ett tiltak en mindre omlegging av Fv 290 i Ålgård sentrum. Fv 290 går i dag fra E 39 ved Statoilstasjonen og deler sentrumsområdet diagonalt. Omlegging vil legge veien langs vatnet og rundt den gamle jernbanestasjonen. Omleggingen er relativt liten, men vil ha stor betydning for utviklingen av sentrumsområdet, og den gir vesentlig bedre tilknytning til Sandvikveien. Tiltaket har derfor også betydning for øst-vest forbindelsen i vårt område dersom forbindelsen over Fjermestad blir valgt. Kommuneplaner for Sandnes, Klepp, Time og Gjesdal Figur 4 viser en sammenstilling av kommuneplanene for de 4 berørte kommunene for det aktuelle studieområdet. Som det fremgår så samsvarer ikke forutsatte nye forbindelser i de forskjellige kommunene. Det er satt i gang rullering av kommuneplanene i alle de 4 kommunene og disse forholdene vil bli samordnet på tvers av kommunegrensene. Beskrivelsene nedenfor er knyttet til gjeldende kommuneplaner. I tekstdelen for kommuneplanen for Sandnes ( ) er det generelt vist til Fylkesdelplanen for fremtidig byutvikling når det gjelder nye utbyggingsområder, og at de områdene som allerede er under utvikling bør ferdigstilles. Det nye utbyggingsområdet mellom Ganddal/Kvål og Vagle er ikke nevnt spesielt i gjeldende kommuneplan, men en er kjent med at dette er under utredning i revisjonsarbeidet. I gjeldende kommuneplan er det også lagt inn en forutsetning om utvidelse av masseuttaksområdet på Foss-Eikeland på ca 45 daa. I kommunikasjonsnettet er ny trasé for Rv 505 mellom Skjæveland og Foss-Eikeland ett av 4 høyt prioriterte vegprosjekt i kommunen. Ny trasé for Rv 505 er vist på plankart sammen med ny bru over Figgjoelven. Videre pekes det på at det utredes 3 alternativer for ny forbindelse mellom Foss-Eikeland og E-39. Kommunen avventer konsekvensutredning for disse alternativene før en tar stilling til valg av alternativ. Kommuneplanen for Time ( ) har en relativt omfattende omtale av Kvernaland (som i denne sammenheng også omfatter Frøyland og Kalberg). Her ønsker man å trappe opp utbyggingsarealene både for boliger, sentrumsområdet og næringsarealer, og i denne siste kategorien er områder for masseuttak spesielt aktuelt. Omlegging av Rv 505 er omtalt. Det foreligger her to alternativer, hvorav alternativ Revholen er anbefalt, men ingen av disse er lagt inn på plankartet. Videre er det omtalt at formannskapet har uttalt seg positivt til en forbindelse mellom Fjermestad og Berland, men at før dette gjennomføres må også FV 219 gjennom boligbebyggelsen på Kvernaland utbedres og søndre del av ny Rv 505 må bygges. Kommuneplanen for Klepp ( ) omtaler også det regionale vegsystemet. Det vises til pågående utredninger i samarbeid med vegvesenet, Time og Sandnes kommuner vedr. avklaring for en ny trase for Rv 505. Alternative traseer er vist, men uten at det på dette tidspunktet var trukket noen endelige konklusjoner. Kommuneplanen for Gjesdal ( ) langsiktig del, tar opp problemene knyttet til Rv 506 gjennom sentrum. Her er det ført opp som mål at gjennomkjøringen i sentrum skal reduseres og at man må vurdere mulige alternativer i samarbeid med aktuelle parter for å finne løsninger. 13

15 14 Ganddal Skjæveland Godsterminal Foss-Eikeland Bråstein Klepp Stasjon Orstad Kalberg E 39 Frøyland Kvernaland Fjermestad Rv 505 Ålgård Bryne Lye Rv 506 Figur 4 Sammensatte kommuneplaner for Klepp, Sandnes, Time og Gjesdal

16 Tidligere utredninger Rv 505 Konsekvensanalyse Skjæveland Orstad Konsekvensanalysen for Rv 505: Skjæveland Orstad ble lagt frem i april 1997 av Statens vegvesen Rogaland. Prosjektet var på dette tidspunktet ikke prioritert i noen overordnede planer, men det pågikk arbeid med hovedplan for ny godsterminal på Ganddal, og det var behov for en avklaring av trasevalg for omlegging av Rv 505. I tidligere overordnede planer var det forslag om å flytte tilknytningen mellom Rv 44 og 505 fra Ganddal sentrum til området ved Skjæveland. Analysen vurderer aktuelle forbindelseslinjer øst-vest mellom Rv 44 og Orstad - Kvernalandområdet, og konkluderer med 3 alternativer som inngår i analysen: 1) bru over den nye godsterminalen og videre på nordsiden av Vagleskogen mot Foss-Eikeland og ny bru over Figgjo (elv), 2) langs jernbanen til Orstad og 3) opprustning av Fv 253 (Øksnevad - Orstad). Analysen konkluderer med at Statens vegvesen anbefaler at alternativet langs jernbanen blir valgt, imidlertid ble denne anbefalingen endret i forbindelse med siste revisjon av kommuneplanen for Sandnes, der man gikk inn for alternativ 1. Transportutredning Orstad Foss - Eikelandområdet Statens vegvesen gjennomførte i samarbeid med Klepp, Sandnes og Time kommuner i 2001 en transportutredning for området ved Orstad, Foss-Eikeland og Kvernaland. Utredningens formål var å oppsummere en anbefaling av transportinfrastruktur på kort sikt (10 15 år) og et mer langsiktig perspektiv (30 40 år). Hensikten med utredningen var å: - Vurdere dagens og framtidig transportbehov, og - se på dagens og framtidig planlagt ny transportinfrastruktur i forhold til dette. I det kortsiktige perspektiver listes kun opp noen aktuelle utbedringstiltak på fylkes- og riksveiene i området. De fleste er forholdsvis enkle tiltak; kryssutbedringer og trafikksikkerhetstiltak, med unntak av ny bru for Rv 505 over Figgjoelven ved Foss- Eikeland. Dette siste prosjektet beskrives som spesielt viktig. I det langsiktige perspektivet gir utredningen en grov konsekvensvurdering av to nye hovedvegtraseer: - Ny Rv 505 Skjæveland Orstad - Ny Rv 505 utenom Kvernaland. I tillegg nevnes ny hovedvei fra Rv 505 til E 39, men uten at traseen er nærmere utredet. Ny Rv 505 Skjæveland Orstad går i bru over den nye godsterminalen og krysser LNFområder i retning Foss-Eikeland. Ny bru over Figgjoelven er ikke med i dette prosjektet. Prosjektet er beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomt under forutsetning av omfattende arealutvikling i området. Dette er imidlertid i samsvar med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Vegen vil avlaste dagens vegforbindelse gjennom Ganddal sentrum som har dårlig standard, bl.a. med høydebegrensning under jernbanen. Spesielt når Godsterminalen er flyttet vil dette være et viktig poeng. Utredningen viser ingen alternativer, men viser til en mer omfattende utredning fra 1997 og gir stikkordsmessig oversikt over noen konsekvenser.

17 Ny Rv 505 utenom Kvernaland sentrum er også beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomt forutsatt omfattende arealutvikling i området. Også dette er i samsvar med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Prosjektet starter ved Foss-Eikeland og går i en bue nord og øst for Orstad Frøyland og knytter seg til dagens Rv 505 sør for Frøyland. Utredningen viser ingen alternativer. Det gis stikkordsmessig oversikt over noen konsekvenser. Utredningen er et arbeidsnotat som bakgrunnsmateriale for videre utredning. Det er ikke behandlet politisk som dokument, men begge de nevnte omleggingene av Rv 505 er tatt inn i kommuneplanene for hhv Sandnes, Klepp og Time, se Figur 4. Kommunedelplan for Ålgård sentrum - Foreløpig transportutredning for Rv 506 Bryne / Klepp - Ålgård Som del av arbeidet med kommunedelplanen for Ålgård gjorde vegvesenet i 2001 en vurdering av transportsystemet: E 39, Rv 506 og fylkesveinettet. Rv 506 forbinder i dag Ålgård og Bryne og passerer forbi Lye. Standarden på det meste av veien er dårlig både i linjeføring, veibredde og teknisk (vedlikeholds-)standard. Målsettingen for denne utredningen var å finne trasé for en hovedveiforbindelse med bedre standard, som er samordnet med arealutvikling i området og som har gode tilknytninger til E 39 og Rv 505. Følgende to løsninger ble vurdert, se Figur 5: Alternativ A: Opprustning av eksisterende Rv 506 inkl. omlegging gjennom Ålgård. Kostnaden ble beregnet til 46 mill. kroner og nytte/ kostnadsforhold til 0,3. Alternativ B: Utbedring av Fv 219 inkl. ny vei Fjermestad - Berland. Kostnad ble beregnet til 29 mill. kroner og nytte/kostnadsforhold til 4,6. 16 Figur 5 Alternativer for Rv 506 Bryne/Klepp - Ålgård

18 Konklusjonen som ble fremsatt i denne foreløpige utredningen var at Alt. B skilte seg ut som interessant, men vegvesenet ønsket ikke ta endelig stilling før etter at utdypende planarbeid er utført. Kommunedelplanen for Ålgård ble sendt ut på høring til bl.a. Klepp og Time kommuner. Klepp kommune (formannskapet) fattet følgende vedtak: Den mest intensive framtidige bustadbygginga i Klepp er venta å skje i Orstadområdet. Med tanke på denne utviklinga og ønskje om gode tilknytingar mot E 39 i aust, framstår Alternativ B m/ utbetring av Fv 219 som det klart beste. I følgje Statens Vegvesen Rogaland er dette alternativet klart det beste i kost/nytte samanheng. Klepp kommune har elles ingen merknader til kommuneplan for Ålgård. Time kommune (formannskapet) fattet følgende vedtak: 1. Time kommune har ikkje merknader til at det vert planlagt ny veg i forlenginga av Fv 219 mellom Fjermestad og Bærland i Gjesdal kommune. 2. Det må likevel vere ein føresetnad for etablering av slik ny vegtilknyting at søre del av ny omkjøyringsveg forbi Kvernaland blir bygd. 3. Uavhengig av val av løysing må eksisterande Rv 506 opprustast for å dekka transportbehovet i området. Kommunedelplanen viser denne nye forbindelsen som forlengelse av Sandvikveien og Fv 290 er lagt på nordsiden av handlesenteret og knytter seg til Figgjoveien i samme kryss som Sandvikveien. Se Figur 4. Denne omleggingen er fulgt opp i forslag til handlingsplan for fylkesveger, se ovenfor. Notatet er et arbeidsdokument og er tatt inn i revidert høringsforslag uten juridisk binding. Tidligere silingsprosess som har avklart trasévalg ved Frøyland Den la Statens vegvesen frem notat: Rv 505/506, silingsdokument ang. trasévalg ved Frøylandsvannet. Notatet referer til arbeid med en konsekvensutredning for Rv 505/ 506, men notatet tar kun opp en lokal problemstilling vedr. en ny trase for ca 1 km av Rv 505 forbi Frøyland ved Fv 219. Notatet konkluderer med å anbefale alternativ 2 som innebærer at eksisterende Rv 505 flyttes ut mor Frøylandsvannet i området der Fv 219 knytter seg til. Se Figur 6. I dette silingsnotatet er det vist til at arbeidet var en del av en konsekvensutredning for Rv 505/506. Dette arbeidet stanset imidlertid opp og ble ikke fullført. Herværende forprosjektnotat er innledning til å starte opp igjen med dette arbeidet. Silingsnotatet er likevel lagt til grunn for Time kommune sin arealdisponering i området. Fylkesmannen og fylkeskommunen har sagt seg enig i konklusjonene i silingsnotatet, men understreker behovet for detaljering og bearbeidelse i neste planfase. 17

19 18 N Figur 6 Rv 505; trasévalg ved Frøylandsvannet 3.3 Idéseminar 6. september 2005 Det ble gjennomført et idéseminar den 6. september Seminaret var lagt opp med deltakelse fra de fire berørte kommunene, fylkeskommunen og vegvesenet. Som grunnlag ble det lagt frem en rekke temakart fra AREALIS-portalen som viser potensielle konflikter ved utbygging, og flere utbyggingsvarianter var vist. På dette tidspunktet forelå ikke trafikkberegningene som er presentert nedenfor. Seminaret var lagt opp med gruppearbeid. RESULTAT FRA IDÉSEMINAR 6. SEPTEMBER 2005 I det etterfølgende er det foretatt en oppsummering av resultatene fra idéseminaret. Arbeidet var inndelt i tre sekvenser: 1. Målsettinger for framtidig hovedvegnett i området. 2. Gjennomgang av mulige transportsystemer. 3. Transportløsninger som anbefales lagt til grunn for det videre planarbeidet. 1. MÅLSETTINGER. I gruppearbeidets første del ble det utformet målsettinger for det framtidige transportsystemet for det aktuelle planområdet. Målsettingene er blitt bearbeidet nærmere og er relatert til et overordnet/regionalt nivå og et lokalt nivå som vist i etterfølgende oppstilling.

20 1.1. Overordnet / regionalt nivå: Transportsystemet bør: - være logisk og framtidsrettet vegnett, robust i forhold til endringer og behov - minimalisere transportarbeidet/effektiv transportakse øst-vest - ivareta miljø-, natur, kultur- og bokvaliteter - redusere antall ulykker - være mest mulig skånsom ved kryssing av Figgjovassdraget - sikre næringslivet gode rammevilkår (utvikling, trafikal, tilknytning til vegnettet), med god tilknytning til godsterminal - samvirke effektivt med ny rv 44 Stangeland Skjæveland 1.2. Lokalt nivå Transportsystemet bør: - være tilpasset utbyggingen på Orstad-/Vagleområdet - være mest mulig skånsom ved kryssing av Figgjovassdraget - avlaste eksisterende boområder (Ganddal, Kverneland, Frøyland, Ålgård, Figgjo) for gjennomgangstrafikk - ivareta hensyn til kultur- og naturmiljø, fornminner i Orstad / Kalbergområdet - ikke komme i konflikt med eventuelle massetak i Orstad / Kalbergområdet 2. AKTUELLE TRANSPORTSYSTEMER Med utgangspunkt i disse målsettingene ble det arbeidet videre med følgende å utforme forslag til transportsystemer basert på følgende fire prinsippløsninger: 1. Nullalternativet 2. Nord-sør aksen Bryne-Ganddal 3. Øst-vest aksen, nordlig del Foss-Eikeland - Bråstein 4. Øst-vest aksen, sørlig del Frøyland / Fjermestad - Ålgård Følgende forutsetninger var felles for alle gruppearbeidene: Ny rv 505 Vagle - Skjæveland, Ny bru ved Foss-Eikeland, Ny vegforbindelse til Lye fra nord. I tillegg til de oppsatte målsettingene skulle gruppene også ta med i sine vurderinger stikkordene Trafikkavvikling og stedsutvikling. For hvert av de aktuelle, alternative transportsystemene skulle gruppene videre skissere mulige løsninger og finne fram til mulige konflikter. I løpet av denne fasen av gruppearbeidet ble det åpnet for gjensidig medvirkning fra de andre gruppene ved at deltakerne besøkte de andre gruppene, fikk orientering om gruppens forslag og gitt muligheter til å stille spørsmål og komme med egne innspill. I det etterfølgende er det gitt en kort beskrivelse av de skissene til transportsystemer som de enkelte gruppene la fram etter at den nevnte gruppearbeidet og etterfølgende spørrefase var gjennomført. Gruppe 1: Null-alternativet Se Figur 7 Gruppen skulle i alt vesentlig konsentrere seg om dagens vegnett. Oppsummering av gruppens forslag: Rv 505: - Eksisterende riksveg beholdes fram til Fjermestadveien. 19

21 - Videre nordover miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) gjennom Frøyland og Kverneland - Kryssutbedring v/ Kverneland fabrikker og mot Øksnevad Rv 506: - Utbedring av jernbanebru i Bryne sentrum - Utbedring v/ Salvatnet - Løsning for Ålgård sentrum: Rv 506 foreslås å gå fra Håland, videre på nordsiden av Fjermestadvatnet samt tunnel og miljøtilpasset veg ned til Ålgård sentrum i tråd med den utbygging som nå finner sted i forbindelse med gjennomføringen av sentrumsplanen Andre tiltak: - Ny bru med g/s-veg ved krysset mot Kalberg - Utbedring av fv 220 Åsland - Figgjo Gruppe 2: Nord-sør aksen Bryne-Ganddal Se Figur 8 Gruppen skulle vurdere aktuelle utbyggingsalternativer for rv 505 på strekningen. Oppsummering av gruppens arbeid: - Eksisterende vegtrasé fra Norheim og nordover til Njå beholdes som i dag - Alt. løsninger videre nordover: Følge dagens veg men gjennomføre MPG-tiltak fra Fjermestadvegen til Øksnevadkrysset. Ny veg fra Njå ovenfor Frøylandsområdet, via Kalberg, Orstad og fram til Foss-Eikeland Noen kommentarer til forslaget: - Ved en MPG-løsning vil mange eiendommer oppleve tiltakene ved nærføring - I Foss-Eikelandområdet vil en møte mange konfliktområder/flere alternativer er mulige Gruppe 3: Øst-vest akse, nordlig del Vagle/Foss-Eikeland - Osli/Bråstein Se Figur 9 Gruppen skulle vurdere mulige tverrforbindelser i nord. Oppsummering av gruppens arbeid: - I kommuneplanen for Sandnes er det vist flere prinsippløsninger for en tverrforbindelse mellom Rv 44 og E 39 - Området fra Håbet i nord til Foss/Eikeland i sør er svært konfliktfylt, mange alternativer vil derfor være uaktuelle - Mulighetene for ny nærings- og boligutbygging mot Bogafjell på østsiden av nåværende Rv 505 kan gi nye utfordringer - Planlagt ubygging i Sandnes øst (Svilandsområdet) vil være en viktig premiss - I Foss/Eikelandområdet er det mange beskrankninger som avgrenser mulige løsninger - De søndre alternativene må krysse jernbane og Figgjovassdraget Gruppen skisserte tre alternative løsninger: Vagle - Håbet Foss-Eikeland - Osli Nordre Kalberg Bråstein 20

22 Gruppe 4: Øst-vest aksen, sørlig del (sør for Åslandsnuten) Se Figur 10 Gruppen skulle se på mulige øst-vestforbindelser i sør. Oppsummering av gruppens arbeid: Gruppen la fram tre alternativer: Alternativ a: - Etablering av den manglende lenken i ringvegen mellom rv 44 og rv 505 sør for Bryne vil få virkninger for rv Omlegging Norheim-Holen samt g/s-veg videre til Lye. - Utbedring av strekningen v/salen, mulig omlegging nord for Melsvatnet, utbedring nord for Høgaleitet / Hålandskrysset - Ålgård sentrum: Dagens riksvegføring gjennom Edlandsgeilane er ikke ønskelig. Tre alternativer: 1. Ny veg til Øygarden og tunnel til sentrum med bru over eks. veg samt ny tilkobling til E Tunnel fra Sulken, videre til sentrum som i alt.1 3. Omlegging på sørside av Edlandsvatnet (mindre aktuell enn 1 og 2) Alternativ b: Alternativet følger dagens rv 505 til Njå. Alternativ løsning videre langs sørsiden av eks. boligfelt til ny Lyeveg, langs fv 219 til Fjermestad, videre mot eks. boligområde på Rauvik / Berland, videre i tunnel enten til Hølen-området og videre via nytt vegnett fram til E 39, eller i tunnel fram til toplanskrysset ved Kongeparken. Alternativ c: Alternativet tar av fra fyllingen i Frøylandsvatnet, går inn i en kulvert mellom de to skolene i området, videre opp til Frøyland samt ny veg til Figgjo. 3 ANBEFALTE TRANSPORTSYSTEMER Forslagene til transportsystemer ble deretter bearbeidet videre og bl. a. vurdert ut fra de oppsatte målsettingene. På bakgrunn av denne prosessen framkom to konklusjoner; A og B, som grunnlag for arbeidet videre: Konklusjon A Se Figur 11 En ny øst-vest forbindelse Foss-Eikeland - E 39 samt opprustning av rv 506 med ny innføring gjennom Ålgård. Denne innføringen er igjen vist i 2 alternativer 1 og 2. Opprustning av dagens rv 505 gjennom Orstad / Frøyland / Kverneland (MPG-løsning, miljøprioritert gjennomkjøring). Konklusjon B: - Se Figur 12 Ny øst-vest forbindelse via fv 219 Fjermestadveien fra Kverneland, videre ny veg fram til dagens vegnett i Ålgård og fram til E 39. Ny rv 505 forbi Frøyland Kalberg til Foss-Eikeland. 21

23 22 Figur 7 Idéseminar : Gruppe1: Null-alternativet

24 23 Figur 8 Idéseminar , Gruppe 2: Nord-sør aksen Bryne-Ganddal

25 24 Figur 9 Idéseminar , Gruppe 3: Øst-vest akse, nordlig del Vagle / Foss-Eikeland - Osli / Bråstein

26 25 Figur 10 Idéseminar , Gruppe 4: Øst-vest aksen, sørlig del (sør for Åslandsnuten)

27 26 Figur 11 Konklusjon A fra idéseminar

28 27 Figur 12 Konklusjon B fra idéseminar

29 Pågående planarbeid I forbindelse med planer om nytt masseuttak på Kalberg og et massedeponi i samme område, er det ønske om raskt å få utbedret bruen over Figgjoelven v/ Foss-Eikeland og etablert ny vegforbindelse på nordsiden av Orstadbebyggelsen. Massedeponiet er i første omgang beregnet på blant annet å ta imot masser i forbindelse med masseutskifting for den nye godsterminalen på Ganddal og det haster derfor med avklaringer. I forbindelse med forberedelse til revisjon av kommuneplanen i Sandnes, er det satt i gang utredning av nye utbyggingsområder i Sandnes øst. Utredningen omfatter også området Kvål Vagle.

30 29 4 ALTERNATIVE KORRIDORER Gjennomgangen i Kap. 2 viser at man gjennom tidene har vurdert og analysert flere alternativer både for forbindelsene nord sør og øst vest. Det ligger utenfor rammen for dette prosjektet å foreta nye alternativsøk. Det synes heller ikke hensiktsmessig, idet en må anta at de alternativene som foreligger er fyllestgjørende på et overordnet plannivå. 4.1 Trafikkberegninger Det er gjennomført oppdaterte beregninger av fremtidig trafikk ved bruk av den nye trafikkberegningsmodellen TASS 4 Nord Jæren. Beregningene er presentert i en egen rapport. (Rambøll: Rv 505, Trafikkberegninger, Rev.1, datert ) Beregningene er gjort for dagens situasjon (2005) og dagens veinett (basisvegnett) som en kalibrering av modellen. Videre er det gjort beregninger for prognoseår 2020 med basisvegnett og for nytt vegnett med forskjellige utbyggingsvarianter. Det er viktig å ha for øyet at beregninger av denne typen må benyttes med forsiktighet. Usikkerheten for korridorer (samlet) og større hovedveger er ca %, mens den for mindre trafikkerte veger enkeltvis er så mye som %. Dagens situasjon (2005) Dagens beregnede trafikksituasjon er vist på Figur 14. Samtidig er det skrevet inn trafikktall fra tellinger (oppjustert til 2005-tall). Man kan på denne bakgrunn gjøre seg følgende observasjoner: - Langs E 39 er det rimelig godt samsvar, unntatt gjennom Ålgård der beregnet trafikk synes å ligge i underkant. Dette kan forklares med at beregningene ikke i tilstrekkelig grad fanger opp den interne trafikken mellom de forskjellige delene av tettstedet, og det kan også være unøyaktigheter ved tellingen. - Langs Rv 44 er det godt samsvar nord for Ganddal, ved Skjævelandsbroen er tellingene 21 % lavere enn beregningene, noe som er litt i overkant. - Langs Rv 505 synes beregningene å ligge i underkant. Tellingene er konsekvent lavere enn beregningen og avviket varierer mellom 11 og 53 %. Forskjellen er størst nærmest Bryne, noe som kan tyde på at modellen beregner at en større andel av nord-sør trafikken velger Rv 505 fremfor Rv 44. Imidlertid er det ikke grunnlag for en slik konklusjon ettersom beregningene for Rv 44 også ligger vesentlig høyere enn tellingene mellom Bryne og Ganddal. - Langs Rv 506 og fylkesvegene er trafikkgrunnlaget generelt så lavt at selv om avvikene er store i %-tall, så angir de riktig størrelsesorden. Prognoser for år 2020 Det er utført trafikkberegninger for to forskjellige trafikksituasjoner i 2020: I. Ordinær trafikkvekst i henhold til demografiske utviklingstrender

31 30 II. En utbyggings -variant med følgende utbyggingsområder fra fylkesdelplanen: - Utbygging Sandnes øst: nye bosatte - Godsterminalen med økning i ÅDT på 4000 kjt. - Nye industri- / næringsarealer på Vagle med 350 arbeidsplasser - Nye boligområder på Vagle nord med 800 bosatte - Nye industri- / næringsarealer på Orstad med 700 arbeidsplasser - Nye boligområder på Orstad med 2700 bosatte - Nye boligområder på Klepp stasjon med 900 bosatte Det er foretatt 5 beregninger med aktuelle tverrforbindelser til E 39 (Figur 13): Dagens vegnett, men prognoseår 2020 (Figur 15) Alt. 1: Forlengelse av Rv 505 til E39 ved Bråstein (Figur 16) Alt. 2: Forlengelse av Fv 219 over Fjermestad til Ålgård (Figur 17) Alt. 3: Betydelig opprustning av Fv 220 Frøyland Figgjo (Figur 18) Alt. 4: Kombinasjon av vegnett i alternativ 1 og 2 (Figur 19) Alt. 1 og 2 samsvarer langt på vei med alt. A og B fra idéseminaret. (Figur 11 og 12) I alle trafikkberegningene er følgende nye veglenker som har betydning lagt inn: - Ny Rv 44 Stangeland Skjæveland - Gandsfjordkrysningen - Rv 505, Skjæveland Foss-Eikeland og omkjøring øst for Orstad - Frøyland. - 4 felt på E 39 fra Stangeland Ålgård - Ny veg fra Foss-Eikeland til Kvernaland på østsiden av bebyggelsen - Ny veg mellom Kvernaland og Lye Figur 13 Alternative traseer for øst vest forbindelse i trafikkberegningsmodellen (Alt. 4 er en kombinasjon av alt. 1 og 2.)

32 Resultatet av beregningene er vist i figurene nedenfor. Man kan gjøre følgende observasjoner: - Som en kontroll er trafikken summert over et tverrsnitt som er tegnet inn på Figur 16. For de 5 beregningene varierer denne summen mellom og et sprang på 3,4 % - som er godt innenfor usikkerhetsmarginene. - I alternativ 1 får den nye forbindelsen til Bråstein ÅDT ca 9500 mens i alternativ 2 får vegen over Fjermestad ca 3000 og alternativ 3 viser at en utbedret Fv 220 får Det er mao betydelig forskjell i trafikkgrunnlaget for alternativ 1 på den ene side og alternativene 2 og 3 på den annen. I vedlegg 1 er det vist tabell med sammenligning av noen trafikktall for de forskjellige alternativene. - Det er en iøynefallende om enn ikke stor - forskjell i trafikktallene på den nye parsellen av Rv 505 mellom Skjæveland og Foss-Eikeland om forbindelsen til Bråstein er inne (alt. 1 og 4) eller ikke (alt. 2 og 3). Umiddelbart skulle en anta at trafikken på denne parsellen ville være størst i alt. 1 og 4 der forbindelsen fortsetter opp til E 39 ved Bråstein. Men man ser at det motsatte er tilfelle. Forklaringen er at den nye forbindelsen til Bråstein også er attraktiv for trafikk mellom østre deler av Sandnes sentrum og sørover Jæren. Dette vil avlaste først og fremst Rv 44 gjennom Ganddal og dagens Rv 505 gjennom Ganddal sentrum. Det medfører også en liten overføring av trafikk fra Rv 44 til Rv 505 som foretrukket forbindelse mellom Bryne og Sandnes. - For de resterende hovedvegene er forskjellen relativt liten (+/ %) mellom alternativene for Rv 505, men mer markant i forhold til basisvegnettet. Resultatene er tolket videre i kap

33 32 Figur 14 Beregnet trafikk, basis vegnett, ÅDT Inntegnet noen tilgjengelige trafikktellinger (2005 ÅDT)

34 33 Figur 15 Beregnet trafikk, basis vegnett, ÅDT 2020

35 34 Figur 16 Beregnet trafikk, vegnett alternativ 1, ÅDT 2020

36 Figur 17 Beregnet trafikk, vegnett alternativ 2, ÅDT 2020

37 36 Figur 18 Beregnet trafikk, vegnett alternativ 3, ÅDT 2020

38 37 Figur 19 Beregnet trafikk, vegnett alternativ 4, ÅDT 2020

39 Dagens pendlemønster Med utgangspunkt i bedriftsdatabaser og kobling til ansattes bostedssone (grunnkrets) er det foretatt analyse av pendlemønster for ansatte i bedrifter innenfor området (2005- situasjon). Pendlemønsteret fremgår av Figur 20. Disse tallene kan ikke sammenholdes direkte med trafikktallene for dagens situasjon (Figur 14), fordi det her kun er tatt med pendlere til bedrifter innenfor de grå områdene og arbeidstakere innenfor det grønne området. Utredningen viser at det er relativt liten trafikk av arbeidsreiser internt mellom tettstedene i området. Sammenligner man derfor med trafikktallene for dagens situasjon totalt (Figur 14) ser man at det er stor grad av gjennomkjøring til målpunkter utenfor vårt studieområde. I tillegg forklares forskjellen med annet reisebehov enn arbeidsreiser. Figur 20 Pendlemønster øst - vest (2005 situasjon). Antall turer må multipliseres med 2 for å få trafikkmengde. 4.3 Vurderinger Som det fremgår av ovenstående har det gjennom tidene vært gjort flere innspill og fremstøt for å nå frem til enighet og avklaringer om fremtidige vegløsninger i dette området. Når man likevel ikke har fått den endelige avklaringen kan det henge sammen med følgende forhold: - Problemstillingene omfatter både utfordringer som er viktige for hele Nord- Jæren og deler av Sør-Jæren regionen, samtidig som man tar opp forhold som de berørte lokalmiljøene er opptatt av. Tidligere har Nord Jæren og Sør Jæren blitt behandlet hver for seg i transportplansammenheng og det er derfor behov for å se alt dette samlet og treffe beslutninger som er best mulig i begge sammenhenger. - Samtidig som problemstillingene lenge har vært levende og satt på dagsorden, har de ikke blitt prioritert høyt nok til at de er kommet inn på de overordnede

40 tiltakslistene før i de siste planprogrammer. Det er derfor tid for å ta spørsmålet om vegløsning(er) i dette området opp i sin fulle bredde og fastlegge målsettinger, endelige løsninger og prioriteringer. - Planarbeidet i dette området kompliseres ved at fire kommuner er implisert. Målsettinger for arealutvikling og forbindelseslinjer varierer mellom kommunene og samordning har kun skjedd sporadisk. Det er behov for stor grad av koordinering både om mål og planinnsats for å få en god arealdisponering i området. - Arealutviklingen på Nord-Jæren og i de berørte kommunene medfører et økende press på arealbruken i influensområdene til de aktuelle vegtraseene. Det haster derfor å få avklaringer som gir mer forutsigbarhet i planleggingen og slik at man unngår store miljøkonflikter når veinettet i sin tur skal bygges ut. Til tross for at mye utredningsarbeid er utført foreligger altså ingen samlet vurdering eller utredninger av alternative løsninger, trasévalg eller prioriteringer som også er undergitt formelle behandlinger i besluttende organer i kommunene eller på overordnet plannivå. En mer systematisk planprosess er imidlertid nå startet opp. Idéseminaret 6. september representerte starten og dette dokumentet representerer et første beslutningsgrunnlag for det videre arbeid med aktuelle alternativer. Samtidig er det også tatt initiativ til samordning mellom kommunene i forbindelse med pågående revisjoner av de respektive kommuneplanene. Gjennomgangen av foreliggende planmateriale og utredninger viser at det ikke nødvendig å starte med blanke ark. Enkelte delstrekninger og spesielle problempunkter synes utredet og klarlagt og kan derfor legges til grunn. En del av dette fremgår av konklusjonene fra idéseminaret, og i kapittel 4.4 er det gitt en oppsummering av hvilke alternativer det anbefales å arbeide videre med Anbefalte løsningsalternativer og delstrekninger I dette kapittelet er det gitt en oversikt over noen elementer av veger og forbindelseslinjer som bør inngå i det videre utredningsarbeide. Samtidig er det gitt en kort beskrivelse av planmessig status for disse og eventuelt hvilke alternativer som foreligger. Alle disse er hentet fra utredningsarbeider som er beskrevet ovenfor. I nord sør retningen er det aktuelt å legge om Rv 505, mens i øst vest retningen inngår både riks- og fylkesveger i diskusjonen vi har derfor her bevisst ikke tatt stilling til veghierarki, men vurderte forbindelsene som sådan. Vegstatus vil finne sin løsning når forbindelsene er bestemt. Delstrekningene som er omtalt nedenfor er vist på kart, Figur 21. Nord Syd (Rv 505) 1 Ny Rv 505 Skjæveland Foss-Eikeland Dagens Rv 505 gjennom Ganddal sentrum er uaktuell som fremtidig hovedforbindelse mellom hovedveinettet på Nord-Jæren og Orstad Frøyland

41 Kvernalandsområdet og videre østover til E 39 og Ålgård. Flere forhold tilsier dette. Først og fremst er det i dag høydebegrensning under jernbanen i Ganddal sentrum, som påfører tungtrafikken store omveger. Dessuten representerer denne gjennomgangstrafikken et stort miljøproblem for bydelen. Videre vil den nye traseen for Rv 44 mellom Stangeland og Skjæveland tilsi at tilknytningspunktet flyttes sørover. Enn videre vil den nye godsterminalen utgjøre et viktig knutepunkt for godstrafikken i hele regionen. Det er derfor allerede fastlagt at krysset mellom Rv 505 og Rv 44 flyttes til Skjæveland. Tidligere forelå to alternativer for vegtraseen sørøstover. I forbindelse med reguleringsplanen for godsterminalen og siste revisjon av kommuneplanen for Sandnes er et alternativ som fulgte jernbanen til Orstad ikke lenger aktuelt, og det foreligger derfor kun ett hovedalternativ som går fra Skjæveland til Foss-Eikeland med bru over den nye godsterminalen. Trafikkberegningene viser en ÅDT på denne veien på kjt i 2020 avhengig av de øvrige vegløsningene i utbyggings -tilfellet og kjt. uten full utbygging av arealene. Arbeidet med revisjon av kommuneplanen for Sandnes tyder på at området mellom dagens Rv 505, Jernbanen og ny trasé for Rv 505 kan bli raskere utbygget enn tidligere forventet. Ser man dette i sammenheng med trafikkmengden på dagens Rv 505 viser dette at det er svært viktig å realisere omleggingen av Rv 505 så raskt som mulig. Det ville vært svært ønskelig om grunnarbeidene så langt som mulig kunne gjennomføres samtidig med byggingen av godsterminalen. Konklusjon: Hovedalternativ for nordre del av Rv 505 går mellom Skjæveland og Foss-Eikeland. Det haster å få prioritert gjennomføringen av denne omleggingen. Det gjenstår å fastlegge traseen i detalj, herunder søyleplassering gjennom godsterminalen, kryssutforming og tilknytningspunkter til eksisterende og nytt lokalt vegnett i utbyggingsområdet. Situasjonen synes derfor relativt avklart og neste planfase vil være å utarbeide reguleringsplan. 40

42 41 Figur 21 Oversikt over aktuelle (nr. 1 8) og forkastet (nr. I) delprosjekter 2 Ny bro over Figgjoelven. Flere alternative krysningspunkter har vært lansert. Tidligere har det vært forutsatt å krysse elven nedstrøms dagens bro. Både Klepp og Sandnes har vist dette i sine kommuneplaner, selv om krysningspunktet er forskjellig. Imidlertid er det konflikter mellom en slik løsning og sterke naturmiljøinteressser (våtmarksområder) i området nedenfor dagens bro. Det er derfor lansert et nytt alternativ der krysningspunktet er flyttet østenfor dagens bro. Dette alternativet unngår flere av de nevnte konfliktene, samtidig som en slik lokalisering er gunstig i forhold til lokale næringsinteresser, og det vil være naturlig i forhold til omlegging av Rv 505 forbi Orstad Frøyland. Selv om det er dette krysningspunktet som er lagt til grunn i trafikkberegningene (Figur 13) anser man ikke at en avgjørelse av krysningspunkt over Figgjoelven legger urimelige føringer for valg av øvrige vegforbindelser. Konklusjon: Det foreligger to alternativer for kryssing av Figgjoelven. Avklaringen kan med fordel gjøres gjennom en reguleringsplanprosess, der

43 begge konsekvensutredes, slik at konsekvensene tydeliggjøres i beslutningsprosessen. 3 Delstrekningen Foss-Eikeland (sør for Figgjoelven) Kvernaland Dagens Rv 505 går gjennom områder som etter hvert er blitt tett utbygget. En stadig økende trafikkmengde begynner å representere et trafikksikkerhets- og miljøproblem. Spesielt ettersom det er behov for, - og kommuneplanen (Time) ønsker å legge til rette for - en bedre sentrumsutvikling på Frøyland, er det ønskelig å legge gjennomgangstrafikken utenom sentrum og boligområdet. Som alternativ til ytterligere utbedring av dagens trasé foreligger forslag om ny veg fra Foss-Eikeland via Kalberg med tilknytning til dagens Rv 505 ved Kvernaland. Forbindelsen er vist i Fylkesdelplanen (se Figur 1) og er vist i høringsforslag til ny kommuneplan for Klepp og Time. Denne omkjøringsvegen er lagt inn i trafikkberegningene (se Figur 13 og Figur 6). Dagens veg vil da få redusert funksjon. Trafikkberegningene viser at dagens veg i 2020 vil ha en ÅDT på kjt. dersom dagens vegnett opprettholdes uforandret (basisvegnett). Med ny omkjøringsveg vil ÅDT reduseres til mellom 5 og 6000 avhengig av hvilke andre vegforbindelser som bygges. Den nye omkjøringsvegen vil tilsvarende ha en ÅDT på mellom 7 og Konklusjon: Det foreligger forslag til ny vegforbindelse mellom Foss-Eikeland og Kvernaland. Traseen er ikke planlagt i detalj, selv om en del punkter gir seg selv etter tidligere planavklaringer i forbindelse med planlagte næringsområder / massetak og utbyggingsområder i kommuneplanene. Traseen er derfor vist på Figur 21 som korridor, et konkret trasé-alternativ bør avklares gjennom en interkommunal kommunedelplan, - evt. fylkesdelplan. I konsekvensutredningen tilknyttet planarbeidet bør man utrede både ny trasé og et alternativ der en foretar enkelte miljø- og trafikksikkerhetstiltak på dagens trasé. 4 Delstrekning Kvernaland Kryss Rv 505x506 Norheim Det er ikke fremmet forslag om større omlegginger av dagens Rv 505 på denne strekningen. Det foreligger heller ikke planer om større utbyggingsområder som fremtvinger behov for fremtidige traséavklaringer, bortsett fra lokale forhold på Bryne som ikke er tema for denne utredningen. Trafikkberegningene viser at ÅDT vil ligge på ca 9500 kjt i 2020 relativt uavhengig av de belyste alternativene. Konklusjon: Dagens trasé for Rv 505 mellom Kvernaland og Bryne opprettholdes og legges som fast forutsetning i konsekvensutredningen. Dette forhindrer likevel ikke at det kan registreres behov for enkelte lokale utbedringstiltak. 42 Øst vest (tverrforbindelse mellom Rv 505 og E 39) Flere overordnede planer har pekt på behovet for en oppgradert tverrforbindelse mellom tettstedene rundt Frøylandsvatnet (Orstad / Kvernaland / Bryne / Kleppe) og E 39. Dagens to forbindelser (Rv 506 Bryne Ålgård og Fv 220 Frøyland Figgjo) har dårlig standard og kan ikke dekke behovet som hovedforbindelse uten omfattende utbedringer og standardheving. En fullverdig forbindelse er særlig aktualisert når den nye

44 godsterminalen settes i drift. Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling viser en slik forbindelse mellom Orstad og Figgjo (følger i prinsippet Fv 220, se Figur 1), men forbindelsen er ikke tatt opp i Transportplan for Jæren eller i handlingsplanen som konkret prosjekt. Som det fremgår av kap. 3.1 og 3.2 så har det likevel vært utført utredningsarbeid omkring temaet, dog uten at det er trukket endelige konklusjoner. Kommuneplanen for Klepp omtaler det regionale vegsystemet og et kartvedlegg viser en forbindelse mellom Foss- Eikeland og Bråstein/Osli, men den er ikke vist i plankartet. Tilsvarende omtale er gitt i kommuneplanen for Sandnes, hvor det også er pekt på 3 konkrete alternativer mellom Foss-Eikeland og E 39 ( 1) Foss-Eikeland Eikelandsmyra Osli, 2) Foss-Eikeland Eikelandsmyra Bråstein og 3) Nordre Kalberg Bråstein), også her uten at det er gitt noen anbefaling eller er vist på plankartet. I forbindelse med kommunedelplanen for Ålgård utførte vegvesenet en enkel utredning (se pkt 3.2). Dette resulterte i at det på kommuneplanen (kartet) for Gjesdal er vist en ny forbindelse i forlengelsen av Sandvikveien i retning Fv 219 Fjermestadvegen. Samme forbindelse en nevnt i kommuneplanen for Time, men uten at den her er vist på plankartet. Idéseminaret hadde problemstillingen oppe i full bredde ved at man drøftet den nordlige og sørlige øst vest forbindelsen hver for seg i hhv gruppe 3 og 4. (se pkt og Figur 9 og 10) De tre alternative traseene som er nevnt i kommuneplanen for Sandnes ble vurdert av gruppe 3 (se Figur 9) og gruppens konklusjon er vist i Figur 11. En sammenligning av trafikktallene fra beregningene i de 4 alternativene viser at den nordre tverrforbindelsen (delstrekning 5) dekker et vesentlig annet transportbehov enn de øvrige alternative traseene (delstrekning 6 og II på Figur 21). Tydeligst kommer dette frem ved sammenligning av alt. 1 og 4 hvor en ser at trafikkmengden på den nordre forbindelsen er nærmest upåvirket av om forbindelsen Fjermestad Ålgård er etablert eller ikke. Det overordnede grepet for øst vestforbindelsen foreslås derfor delt. En god forbindelse i nord vil inngå som en naturlig lenke på Terminaltangenten og forbinde denne til E 39. For godstrafikken vil en slik forbindelse være svært attraktiv ved at den nye godsterminalen knyttes opp til E 39. En forbindelse i nord dekker imidlertid i liten grad behovet for en bedre forbindelse lengre sør, for eksempel Ålgård - Bryne. Disse to hovedprinsippene dekker altså helt forskjellige transportbehov og det er vanskelig å sette de opp mot hverandre i et valg: enten den ene eller den andre.... Det bør snarere være et spørsmål om både og Alt. 1: Foss-Eikeland E 39 Traseen er svært konfliktfylt i forhold til fortidsminner, landskap og miljø (Figgjovassdraget) Trafikkberegningene viser imidlertid at en slik forbindelse vil være attraktiv og medføre avlastninger på annet vegnett. Det anbefales derfor å arbeide videre med sikte på å finne en akseptabel trasé gjennom området. På Figur 21 er derfor forbindelsen kun vist som en korridor. Konklusjon; Beregningene visert at denne forbindelsen er attraktiv og vil avlaste eksisterende, kritiske lenker. Det anbefales å utrede en ny vegforbindelse fra Foss-Eikeland til Bråstein i kryss med Fv 333 (Svilandsvegen) gjennom en interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning integrert i planprosessen. Traseen går i prinsippet via Nordre Kalberg og krysser

45 Figgjoelven øst for Foss-Eikeland, men utredningen bør i utgangspunktet være relativt åpen i forhold til trasévalg. 6 Alt. 3: Opprustet Fv 220 Frøyland Figgjo Forbindelsen har i dag lav standard og må bl.a. forsere et relativt høyt punkt med bratt stigning på begge sider. Skal denne forbindelsen være aktuell som alternativ til nordre forbindelse mellom Foss-Eikeland og Bråstein, - herunder også være et alternativ for godstrafikken, må vegen legges om, evt. med en tunnelløsning for å redusere høydeforskjellen. Videre er det trangt gjennom Figgjo sentrum, og broen over elven bør utbedres / utvides. Beregningene i alternativ 3 er gjort med en forutsetning om vesentlige utbedring av vegstrekningen. Beregningen (Figur 18) viser at denne forbindelsen i liten grad betjener det samlede trafikkbehovet. Trafikken er kun ca 40 % av det som alternativ 1 (delprosjekt 5) vil få. Sammenlignet med alternativ 2, vil dette alternativet fange opp i størrelsesorden ÅDT, som er det samme som alternativ 2. (Se Figur 17 og Figur 18) I tillegg ser en at trafikken på tverrforbindelsen Fv 213 dobbles (selv om den fortsatt er relativt liten) i alternativ 3. Konklusjon: En utbedring som beregningen her forutsetter, vil være meget kostbar og konfliktfylt, spesielt i østre del gjennom Figgjo. Videre vil det være svært komplisert å etablere et akseptabelt og fullverdig kryss mot E 39. (Dagens kryss mangler høyresving mot sør på E 39.) Trolig er eneste alternativ å flytte E 39 inn i en tunnel og etablere kryss der. 7 Alt. 2: Forlengelse av Fv 219 Fjermestadvegen til Ålgård Det er en relativt kort vegstrekning som gjenstår for å knytte sammen Fjermestadvegen og Sandvikveien. Korteste linje er imidlertid konfliktfylt i forhold til nye boligfelt øverst i Sandvikveien slik at det her kan være aktuelt å utrede en tunnelløsning i tråd med anbefalingen vist på Figur 12. I følge beregningene (se Figur 17 og Figur 19) vil forbindelsen medføre en flerdobling av trafikken. Selv om trafikken fortsatt er moderat, er også vegstandarden lav, slik at det vil være behov for utbedringstiltak også på eksisterende veg. Spesielt må det tas hensyn til boligfeltet på Kvernaland. På Figur 12 er det vist nye veglenker som forbinder Fjermestadvegen med den nye omkjøringsvegen og en ny veg til Lye. Disse lenkene henger sammen og vil avlaste trafikken gjennom boligfeltet. Videre viser beregningen for alternativ 2 (Figur 17) at trafikken vil fordele seg på Fjermestad både nordover til Fv 219 og sørover mot Rv 506. Alt dette er veger med lav standard. Det må således forventes at dette alternativet i realiteten ikke kan begrenses til en fort, ny vegforbindelse mellom Fjermestad og Sandvikveien, men også må omfatte utbedringstiltak på tilliggende veger. Foreløpig er omfanget av dette ikke registrert. Dersom denne delstrekningen kombineres med delstrekning 5 (se alternativ 4, Figur 19) oppnår man i stedet en markert reduksjon av trafikken også i forhold til dagens (2005) situasjon. 44

46 45 Konklusjon: Beregningene viser at denne forbindelsen bare i liten grad betjener samme trafikkgrunnlaget som forbindelsen Foss-Eikeland Bråstein. Det blir derfor feil å sette disse opp mot hverandre. Likevel viser beregningene at forbindelsen dekker et vesentlig transportbehov og avlaster andre veger med dårlig standard. Det anbefales derfor at en slik forbindelse innarbeides ved rullering av kommuneplanene i Time og Gjesdal. 8 Opprustning av Rv 506 Beregningene for basisvegnettet i 2020 (se Figur 15) viser en relativt beskjeden økning av trafikken på Rv 506. Dersom delstrekning 5 (Foss-Eikeland Bråstein) realiseres reduseres trafikkmengden noe, dersom delstrekning 6 (Fjermestadvegen Sandvikveien) realiseres reduseres trafikken ytterligere, og mest hvis begge realiseres (se alternativ 4, Figur 19). Tilsvarende resonnement gjelder her som for forlengelsen av Fjermestadvegen. Opprustning av Rv 506 vil ikke betjene samme trafikkgrunnlaget som en ny forbindelse Foss-Eikeland Bråstein, og det blir derfor galt å sette disse opp mot hverandre. Rv 506 har generelt lav standard. Det største problemet er likevel knyttet til innføringen til Ålgård sentrum der spesielt dårlig kurvatur og smal veg kombinert med bebyggelse tett inn til vegen representerer et vesentlig miljø- og trafikksikkerhetsproblem. Det anbefales derfor å utrede en alternativ trasé inn mot Ålgård. Denne er vist som prosjekt 7b i Figur 21 og kan henge sammen med prosjekt 6. Videre vil det være behov for mindre tiltak på strekningen, indikert med 7a på Figur 21. Konklusjon: Beregningene viser at denne forbindelsen bare i liten grad betjener samme trafikkgrunnlaget som forbindelsen Foss-Eikeland Bråstein eller Fjermestad - Ålgård. Det blir derfor feil å sette disse opp mot hverandre. Derimot er det i høy grad behov for utbedringer av Rv 506 uavhengig av valg av alternativ for hoved øst vest forbindelsen. Disse utbedringene bør sees i sammenheng med eventuell forlengelse av Fjermestadvegen som beskrevet ovenfor. 9 Kombinasjonsalternativ: Alt. 1 + alt. 2 Det er foretatt trafikkberegninger for et kombinasjonsalternativ der både alt. 1 og 2 er bygget. (Se Figur 19). Beregningen viser at disse to forbindelsene betjener to forskjellige transportbehov. Dette fremkommer ved at trafikkmengdene langt på veg er de samme enten ett av alternativene bygges eller begge. Kombinasjonen medfører også en sterk avlastning på fv. 220 og på tverrforbindelsen Fv 213. Konklusjon: Ut fra dette er det naturlig å anbefale at dette kombinasjonsalternativet legges til grunn for det videre planarbeide. Konfliktpotensialet som er knyttet spesielt til alt. 1 medfører imidlertid at det er for tidlig å gi en slik entydig anbefaling.

47 4.5 Andre prosjekter og alternativer For helhetens skyld beskrives nedenfor noen alternativer og veglenker som har vært med i diskusjonen, men som av forskjellige årsaker ikke anbefales i den videre drøfting av hovedforbindelser. A. Ny forbindelse Kvernaland Lye Det har ligget som en tidligere planforutsetning i kommuneplanen for Time at det skal bygges ny vegforbindelse mellom Lye og Kvernaland. Vegen knytter seg til Fjermestadvegen ovenfor / øst for boligbebyggelsen på Kvernaland. I Figur 1 er det i tillegg vist en forlengelse av denne frem til hovedprosjekt 3. Denne veiforbindelsen bør ikke ha en funksjon i det overordnede hovedvegsystemet. Den vil ha en lokal funksjon og åpne opp nye utbyggingsområder rundt Lye uavhengig av diskusjonen om hovedforbindelse nord-sør eller øst-vest i området. En kan imidlertid ikke se bort fra at vegen kan få en viss betydning som forbindelsesåre på mellomlokalt nivå. Vegforbindelsen bør utformes slik at den ikke fremstår som alternativ til Rv 505 i nord-sør retning. Den inngår heller ikke i trafikkberegningene. Konklusjon: Forbindelsen er viktig for de lokale forbindelseslinjene og for tilrettelegging for utbyggingsområder, men bør ikke inngå i det overordnede vegnettet. I. Alternative traseer Foss-Eikeland / Vagle E 39 Gjeldende kommuneplan for Sandnes angir at flere trasealternativer mellom Foss-Eikeland og E 39 skal utredes. Det gjelder Foss-Eikeland via Eikelandsmyra til Osli eller Bråstein og via Nordre Kallberg til Bråstein. Gruppe 3 på Idéseminaret brakte denne diskusjonen videre og vurderte også en trasé mellom Vagle og Håbet. Ingen av disse traseene anbefales vurdert videre. Viktigste årsak til denne konklusjonen ligger i en vurdering av store konflikter med naturinteresser og nærmiljø- og støyproblemer i forhold til vedtatte utbyggingsplaner i området Bogafjell - Håbet Osli. Alternativene er i strid med overordnet grøntstruktur som er vist i Fylkesdelplanen, her er store verneinteresser, alternativene kan komme i konflikt med eksisterende næringsinteresser i området, og alternativene kan være i strid med gjeldende kommuneplan (golfbane langs E39). Ev. ny tilkobling til E39 må ses i sammenheng med regelverket for motorvei (avstand mellom kryss, toplanskryss). Konfliktene ansees således større her enn langs den anbefalte korridoren. 46

48 47 5 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Basert på foreliggende materiale og utredninger er det ovenfor foretatt en systematisk gjennomgang av de aktuelle elementene som bør inngå i et fremtidig hovedvegnett i dette området, og samtidig vurdert alternative løsningsprinsipper. Basert på denne gjennomgangen kan en gi følgende tre-delte oppsummering og anbefaling. Konkrete prosjekter hvor detaljplanlegging / regulering bør starte snarest: 1 Ny Rv 505 mellom Skjæveland Foss-Eikeland. (Delstrekning 1, Figur 22) 2 Reguleringsarbeide starter opp for nytt krysningspunkt for Rv 505 over Figgjoelven (Delstrekning 2, Figur 22) 3 Ny vegforbindelse Kvernaland Lye vil åpne for nye utbyggingsområder, men inngår ikke i overordnet vegnett. Traséutredning for nord sør forbindelse 4 En interkommunal kommunedelplan evt. fylkesdelplan - avklarer trasévalg for Rv 505 på østsiden av Orstad Frøyland. (Delstrekning 3, Figur 22) Alternativsutredning for øst vest forbindelse 5 En planutredning avklarer beste trasévalg med kostnader for: - En aktuell, ny forbindelse innenfor korridoren Foss-Eikeland Bråstein. (Delstrekning 5, Figur 22) - Utbedringstiltak for Fv 220 samt muligheter for nytt kryss med E 39. (Delstrekning 6, Figur 22) - Forlengelse av Fjermestadvegen og tilknytning til Rv 506. (Delstrekning 7, Figur 22) 6 En interkommunal kommunedelplan evt. fylkesdelplan danner beslutningsgrunnlag for endelig valg av øst vest forbindelse.

49 48 Figur 22 Anbefalte forbindelser og delstrekninger

50 49 VEDLEGG 1 Sammenligning av en del trafikkberegninger

51 50 Figur 23 Snitt hvor trafikktall som er sammenlignet i Tabell 2

52 Tabell 2 Trafikkberegningerfor de forskjellige alternativene i sammenlignbare snitt.(figur 23) 51

RV 505 FOSS-EIKELAND KVERNALAND OG TVERRFORBINDELSE E 39 - JÆREN

RV 505 FOSS-EIKELAND KVERNALAND OG TVERRFORBINDELSE E 39 - JÆREN Foto: Roy Mangersnes STATENS VEGVESEN, REGION VEST RV 505 FOSS-EIKELAND KVERNALAND OG TVERRFORBINDELSE E 39 - JÆREN ENDELIG PLANPROGRAM SEPTEMBER 2007 1 RV 505 FOSS-EIKELAND KVERNALAND OG TVERRFORBINDELSE

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Folkemøte Kvaløya Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Bakgrunn for og hensikt med møtet Varslet oppstart av planarbeid 9. april Forslag til planprogram er på høring frem til 2. juni Planprogram:

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

linje to linje Forslag to til planprogram nr: xxxxxxxxxxx

linje to linje Forslag to til planprogram nr: xxxxxxxxxxx Overskrift E39 Eiganes nord linje to Forklarende Reguleringsplan tittel med eller konsekvensutredning undertittel linje Forslag to til planprogram RAPPORTA P P O R T Ve Sør-Rogaland g - o g t r a f i kdistrikt

Detaljer

HOVEDVEGSYSTEMET I YTRE LIER. UTLEGGING AV KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING PÅ HØRING.

HOVEDVEGSYSTEMET I YTRE LIER. UTLEGGING AV KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING PÅ HØRING. DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr: 55/07 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 02/4796-14 Org.enhet Byplan Møtedato 12.06.2007 Utvalg Formannskapet

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

KVU for transportsystemet Trondheim Steinkjer

KVU for transportsystemet Trondheim Steinkjer KVU for transportsystemet Trondheim Steinkjer KS Nord - Trøndelag Fylkesmøtet 16.02.2011 Steinkjer Hilde Marie Prestvik Statens vegvesen KVU arbeidets forankring OPPDRAG FRA SAMFERDSELSDEPARTEMENTET KVU

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Region sør Prosjektavdelingen 08.06.16 Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Silingsrapport. Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Magnus Greni Innhold

Detaljer

Kommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Hovedvegsystemet i Kongsvinger by

Kommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Hovedvegsystemet i Kongsvinger by Kommuneplan 2009-2021 Kongsvinger kommune Notat Tema: Hovedvegsystemet i Kongsvinger by 19. mai 2009 2 Framtidig vegsystem i Kongsvinger by Kongsvinger sentrum er et sentralt kommunikasjonsknutepunkt i

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1383-2 Arkivnr.: 143 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Høringsuttalelse kommunedelplan for rv.4 Kjul - Åneby sør i Nittedal Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012)

PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012) TRANSPORTPLAN SØR- TRØNDELAG 2014-2023 Utarbeides som regional plan etter plan- og bygningsloven PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012) Transportplan Sør-Trøndelag 2014-23

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2. Statens vegvesen Faktaark Telefon: 24 05 82 99 Mobil: 95 14 71 31 Vår dato: 16.02.11 Vår referanse: Benedicte Petersen Silingsrapport for E18 korridoren i Bærum Den 16. februar overleverer Statens vegvesen

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-78 Arkiv: Q12 Dato: 01.12.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Fast utvalg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning PRESENTASJON AV PLANPROGRAM Fv.283 Rosenkrantzgata Bakgrunn, eksisterende forhold Viktigste/Eneste inn-/ut-korridor vest for Drammen nord for Drammenselven Trafikkmengden er i dag på samme nivå som før

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-20 Dato: 07.04.2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING AV INTERCITY VESTFOLDBANEN

Detaljer

Vossebanen og E16 Arna Stanghelle Ringveg øst

Vossebanen og E16 Arna Stanghelle Ringveg øst Informasjonsmøte i Arna, 2.nov. 2016 Vossebanen og E16 Arna Stanghelle Ringveg øst Arna Osterøy Stanghelle Helle Dale Takvam Romslo Trengereid Vaksdal stasjon Fv7 Samnanger/Hardanger/E134 Dagsorden Utredning

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall 15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Hensikten med saken er å gi en felles høringsuttalelse fra de 5 kommunene og Buskerud fylkeskommune til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke

Detaljer

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen

Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Saknr. 14/5097-1 Saksbehandler: Anders Paulsen Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet viser

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ /

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ / Statsråden Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/048844-047 14/7271-11 10.09.2015 E10 Hålogalandsvegen - fastsettelse av planprogram Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Prosess og medvirkning Kommunedelplan for E39 Lyngdal vest- Sandnes

Prosess og medvirkning Kommunedelplan for E39 Lyngdal vest- Sandnes 09.12.2015 Prosess og medvirkning Kommunedelplan for E39 Lyngdal vest- Sandnes Torun Lynnebakken og Håkon Lohne Statens vegvesen Region Sør Hove Ålgård Lyngdal vest Sandnes: Ca. 95 km ny E39 30 milliarder

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over Raumadalen over

Detaljer

Utbyggingspakke Jæren. Prosjekter som bør være del av utbyggingspakken. Administrativ prosjektgruppe, møte 4.3.2015

Utbyggingspakke Jæren. Prosjekter som bør være del av utbyggingspakken. Administrativ prosjektgruppe, møte 4.3.2015 Utbyggingspakke Jæren Prosjekter som bør være del av utbyggingspakken Administrativ prosjektgruppe, møte 4.3.2015 Utbyggingspakke Jæren - prosjekter som bør være del av utbyggingspakken Forutsetninger:

Detaljer

E39 Smiene-Harestad, forbedret alternativ 5

E39 Smiene-Harestad, forbedret alternativ 5 , forbedret alternativ 5 Grunneiermøte 04.02.2016 Laila Løkken Christensen-Dreyer Dagsorden Satt av tid fra kl. 18.00-21.00 Generell informasjon om vegprosjektet, framdrift og planprosess. Forprosjektet

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE VEGTRASÉER FOR TVERRFORBINDELSEN JÆREN E39

ROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE VEGTRASÉER FOR TVERRFORBINDELSEN JÆREN E39 ROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE VEGTRASÉER FOR TVERRFORBINDELSEN JÆREN E39 SILINGSRAPPORT DATO 15.4.2011 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Innspill på mulige vegtraséer for Tverrforbindelsen

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1 Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Fv 91 Ullsfjordforbindelsen utarbeidelse av regional plan

Fv 91 Ullsfjordforbindelsen utarbeidelse av regional plan Prosjektbeskrivelse PLANPROSJEKT Fv 91 Ullsfjordforbindelsen utarbeidelse av regional plan Bakgrunn og målsetting for prosjektet Troms fylkeskommunen ønsker utredet fergefri forbindelse over Ullsfjorden

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Planprosess - planprogram Planprogrammet har vært styrende for den kommunedelplanen med KU som vi har lagd. Det har Fastsatt formålet med

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE Plan og næring 16.01.2012 Innhold Innhold... 1 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet... 2 2 Kort beskrivelse av Etnedal kommune... 2 3

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid

E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid Byrådssak 1397 /13 E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid 63120000 NIHO ESARK-5120-201317433-10 Hva saken gjelder: I Nasjonal transportplan (2014-2023) er E16

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Namsos Kommune Formannskapet. Saksframlegg. Forslag til Fylkesvegplan Høringsuttalelse

Namsos Kommune Formannskapet. Saksframlegg. Forslag til Fylkesvegplan Høringsuttalelse Namsos Kommune Formannskapet Saksmappe: 2009/1138-2 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Forslag til Fylkesvegplan 2010-2013 - Høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 10.03.2009

Detaljer

Nytt vegkryss på Mære

Nytt vegkryss på Mære Planprogram - folkemøte Nytt vegkryss på Mære 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru er ikke høy nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse

Detaljer

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset I forbindelse med et innspill fra Selsbakk velforening ble det avholdt et folkemøte hos Selsbakk velforening med representanter fra bygningsrådet.

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-18 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 12.04.2016 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA 2016-2019 UTLEGGING

Detaljer

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller

Detaljer

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb.

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb. E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Informasjonsmøte 9. feb. 2015 Statens vegvesen v/ Tor Geir Espedal Bjørn Åmdal og Tore Bjørnø

Detaljer

Høy aktivitet på vegene i Sør-Rogaland!

Høy aktivitet på vegene i Sør-Rogaland! Høy aktivitet på vegene i Sør-Rogaland! I Sør-Rogaland distrikt er det i dag større aktivitet innen vegbygging og vegplanlegging enn det har vært på 15 år. Vi har i løpet av 2007 ansvar for bygging av

Detaljer

Fagnotat. Høring. Utredning om ringveg øst og E39 nord i Åsane.

Fagnotat. Høring. Utredning om ringveg øst og E39 nord i Åsane. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201600221/275 Emnekode: ESARK 03 Saksbeh.: SVST Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 27.09.2016

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes...

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 1 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Plannivå... 4 4. Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 6 Sola... 6 5. Formål med planarbeidet... 6 6. Planprogram...

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR SAMFERDSEL ; - OVERORDNEDE MÅLSETTINGER

REGIONAL PLAN FOR SAMFERDSEL ; - OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Arkivsak-dok. 12/04211-34 Saksbehandler Mette Kirkhus Johansen Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 03.09.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.10.2014 i Vest-Agder

Detaljer

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv: Rundskriv: Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen Rikspolitiske retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Ullensaker kommune Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør. Utgave:1 28. april 2015. www.asplanviak.no

Ullensaker kommune Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør. Utgave:1 28. april 2015. www.asplanviak.no Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør Utgave:1 28. april 2015 www.asplanviak.no 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID John-Morten Landrø FA - L12 16/1422

Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID John-Morten Landrø FA - L12 16/1422 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID John-Morten Landrø 31.05.2016 FA - L12 16/1422 Saksnr Utvalg Type Dato 062/16 Kommunestyret PS 20.06.2016 037/16 Plan- og miljøstyret PS 13.06.2016

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Statens vegvesen. Referat Tid: 10-11:30 Referent: Ingrid Undheim Nøkland. Rv. 9 - møtereferat fra ekstern samarbeidsgruppe 2

Statens vegvesen. Referat Tid: 10-11:30 Referent: Ingrid Undheim Nøkland. Rv. 9 - møtereferat fra ekstern samarbeidsgruppe 2 Statens vegvesen Referat Dato: 03.04.2014 Tid: 10-11:30 Referent: Ingrid Undheim Nøkland Saksbehandler/innvalgsnr: Nøkland Ingrid Undheim - 38121560 Vår dato: 03.04.2014 Vår referanse: 2013/025681-015

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Foto: Håkon Aurlien Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Buskerudbyens areal- og transportarbeid status og fremdrift

Buskerudbyens areal- og transportarbeid status og fremdrift Buskerudbyens areal- og transportarbeid status og fremdrift - Areal- og transportplan - Buskerudbypakke 2 Areal- og transportplan ATM-utvalg 15. juni: Utkast til areal- og transportplan legges frem, for

Detaljer

Samferdselsprosjekt i Rogaland

Samferdselsprosjekt i Rogaland Samferdselsprosjekt i Rogaland Ledermøte RIF, onsdag 11. mars 2015 Stine Haave Åsland Vegavdeling Rogaland Region vest: NTP 2014-2023 Investeringer store riksvegsprosjekt (stat + bompenger) Rogaland: E39

Detaljer

Handlingsprogram - nye fylkesveier høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre

Handlingsprogram - nye fylkesveier høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Fosnes Kommune Saksmappe: 2009/5518-3 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Handlingsprogram - nye fylkesveier 2010-2019 - høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Horten kommune Vår ref. 10/6602 09/5285-31 / FE-142, REGP- 99002 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Kommuneplanens arealdel 2011-2022 Vedtak av planprogram Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.03.2010

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Innsigelse fra Statens vegvesen til kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby, Nittedal kommune

Innsigelse fra Statens vegvesen til kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby, Nittedal kommune Samordningsstaben Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 REGULERINGSPLAN FOR E134 STRØMSÅSTUNNELEN - SLUTTBEHANDLING AV PLANPROGRAM ::: Sett

Detaljer

Formannskapets sakliste 11.11.04

Formannskapets sakliste 11.11.04 Page 1 of 5 Formannskapets sakliste 11.11.04 Utvalg: Møtested: Møtedato: Karmøy kommune MØTEINNKALLING Ekstraordinært møte i formannskapet Formannskapssalen 11.11.04Tid: Kl. 17.00 NB! Merk tidspunkt! Eventuelle

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder:

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder: Dato: 10. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen NIHO SARK-03-201100219-179 Hva saken gjelder: For statlige investeringer over 500 mill kroner skal

Detaljer

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Presentasjon for kommunestyret i Asker 25.9.2012 Sølve Jerm planprosessleder Statens vegvesen Gunnar

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016 Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016 Disposisjon Grunnlagsinformasjon Hva har vi gjort til nå? Forslag til siling av løsninger Videre framdrift

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 201001388 : O: : 52-84 : Tor Brynjar Welander : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer