Ny vekst for alginatene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny vekst for alginatene"

Transkript

1 Fin- og spesialkjemikalier Produksjon av biopolymerer I løpet av de siste årene har alginater fra tang og tare vokst til en internasjonal milliardnæring innen både farmasibransjen, tradisjonell industri og næringsmiddelbransjen. Kommersielle alginater utvinnes i dag fra tang og tare, men nå jobber forskerne med et nytt sprang:alginater produsert av bakterier i en fabrikk. Av Bjarne Røsjø Ny vekst for alginatene Kilden: Den viktigste kilden for alginater er stortare (Laminaria hyperborea), som vokser i undersjøiske skoger langs kysten. Stortaren blir sjelden mer enn sju-åtte år gammel i naturen. Foto: FMC Den industrielle bruken av tang og tare har røtter helt tilbake til 1600-tallet, da franske og britiske glassverk begynte å bruke tareaske som tilsetningsstoff. På begynnelsen av 1800-tallet ble tareaske tatt i bruk til fremstilling av jod, og i 1883 ble moderne tang og tare-forskning innledet da den engelske kjemikeren Edward Stanford oppdaget alginsyren. Oppdagelsen ligger til grunn for våre dagers bruk av alginater, som er blitt en kunnskapsintensiv næring hvor Norge har en internasjonalt ledende posisjon. Norge har store muligheter til å beholde et forsprang, men da må vi satse mye på forskning og utvikling i årene som kommer, sier forskningsleder Edvar Onsøyen ved FMC Bio- Polymer i Drammen. Da Norsk Hydro i 1999 solgte Pronova Biopolymer til det amerikanske konsernet FMC Corporation ble alginatvirksomheten fra Pronova og den eksisterende biopolymersatsingen i FMC organisert i den nye divisjonen FMC Biopolymer, som i 2000 hadde en omsetning på ca 3,2 milliarder norske kroner. Den norske alginatproduksjonen bidro med ca 600 millioner kroner av dette. En stor mulighet FMC-ledelsen er veldig interessert i biologisk aktive alginater og ser det som en av de største mulighetene de har, forteller Onsøyen. Alginatene er mest kjent for sine gel-dannende egenskaper, hvor en gel i parentes bemerket er en koagulert/stivnet oppløsning av et stoff som er finfordelt i vann eller en annen væske. Alginater i vann danner geler hvis det finnes kalsium til stede, men det er ikke engang halve historien. De mest spennende nye anvendelsene i fremtiden ligger innenfor legemiddelbransjen. Den største farmasikunden vår i dag er konsernet Reckitt Benckiser, som bruker alginat som legemiddel mot halsbrann og kronisk spiserørsbetennelse (esofagitt). Det er dokumentert at alginatet virker helende på celler og skadet vev som skyldes sure oppstøt/syrerefluks fra magesekken til spiserøret. Dette er viktig ikke minst fordi esofagitt er en vanlig årsak til kreft i spiserøret, forklarer Onsøyen. PROSMAT Sluttrapport

2 Fin- og spesialkjemikalier Produksjon av biopolymerer Høster fra naturen FMC Biopolymer har i dag ca 200 ansatte, hvorav ca 160 i produksjonsenhetene i Haugesund og Drammen. I tillegg sysselsetter bedriften indirekte personale på ca 15 taretrålere og fire lagringsstasjoner langs vestlandskysten. FMC sentralt vurderer den norske virksomheten som strategisk viktig og har økt produksjonskapasiteten med ca 65 prosent de siste to årene, når en regner med at skipning av polysakkaridet karragenan er flyttet fra København til Drammen. Det er investert ca 300 millioner kroner til oppgradering av produksjonsanleggene i Norge, først og fremst for å møte skjerpede kvalitetskrav i et krevende internasjonalt marked. Alginatene kommer hovedsakelig fra høstingen av stortare (Laminaria hyperborea), som foregår i tråd med strenge reguleringer. Disse algene blir sjelden mer enn 7-8 år gamle i naturen, og ville blitt revet løs i høststormene hvis de ikke ble høstet. Det største anvendelsesområdet for teknisk alginat er som fortykningsmiddel i trykkpasta for tekstiltrykk. Alginater brukes også bla som bindemiddel i sveiseelektroder, til vannrensing, og til flere spesialiserte anvendelser i papirindustrien. Det finnes tusener av næringsmidler som inneholder alginat. Stoffet brukes bla til å fortykke, gelere, emulgere eller stabilisere syltetøy, marmelade, yoghurtprodukter, lettmargarin, majones, supper og sauser, osv. I øl brukes en alginatvariant for å stabilisere skummet. I den farmasøytiske industrien brukes alginat som hovedstoff i antirefluksmidler, til sårhelende kompresser og som tannavtrykksmasse. Disse områdene antas å vokse kraftig i årene som kommer En spesiell anvendelse er innkapsling av levende celler i alginatgelkuler. Teknikken brukes til så forskjellige formål som behandling av diabetes, gjæring av champagne, rensing av avløpsvann fra meierier og spredning av skogfrø fra fly. Alginat har vært brukt til veldig mange industrielle formål på grunn av gelegenskapene, men da vi kom over muligheten for å forandre på alginatets kjemi åpnet det seg nye muligheter. I PROSMAT-regi har vi blant annet hatt flere prosjekter som går ut på å skreddersy alginater til ulike formål, og det holder vi på med fortsatt, tilføyer prosjektleder Olav Gåserød, som har vært leder for prosjektet «Produksjon av biopolymerer med definert renhet, stabilitet og biologiske karakteristika». Farmasi: Alginater brukes til et utall av næringsmidler og industrielle anvendelser. Nå satser FMC Biopolymer på forskning rettet mot alginater i den farmasøytiske bransjen, forteller forskningsleder Edvar Onsøyen (t.v.) og prosjektleder Olav Gåserød. «Urenheter» ble til patenter Alginatenes immunologiske egenskaper ble oppdaget sent på 1980-tallet, da en forskergruppe i Trondheim arbeidet med å innkapsle insulinproduserende langerhanske celler i alginater som et mulig legemiddel for diabetikere. Det viste seg at noen typer alginater ble angrepet av kroppens immunsystem, og til å begynne med trodde vi årsaken var at alginatene ikke var rene nok. Men uansett hvor mye vi renset, så ble vi ikke kvitt den biologiske aktiviteten. Til slutt måtte vi konkludere med at det var en sammenheng mellom alginatets kjemi og den biologiske aktiviteten, forteller Onsøyen. Denne oppdagelsen resulterte i to patenter som fortsatt er sentrale i FMC Biopolymers arbeid. Alginater med høyt guluroninnhold (se ramme) er biologisk inaktive og kan virke dempende på betennelsesreaksjoner og de passer derfor til bruk ved for eksempel transplantasjoner. Alginater med økende mannuroninnhold gir derimot en biologisk reaksjon som stimulerer immunforsvaret, forteller Gåserød. Nye utfordringer FMC Biopolymer og forskningsmiljøene i Norge har nå gått løs på en ny stor utfordring: Alle kommersielle alginater ekstraheres i dag ved hjelp av en omfattende kjemisk prosess fra tang og tare som må sankes inn langs en værhard kyst. Hvis alginatene isteden i sin helhet kan produseres i en fabrikk, øker mulighetene for å lage nye skreddersydde produkter til både farmasibransjen og en rekke andre formål. Det finnes bakterier som produserer alginater naturlig, og vi jobber nå med bakterienes genetikk for å få dem til å lage de alginatene vi ønsker, forteller Gåserød. Vi har fortsatt valget mellom å anrike alginat fra tang og tare eller å bruke bakterier, og foreløpig forsker vi langs begge veivalgene. Det er ikke aktuelt å svitsje 100 prosent over til bakteriell produksjon i nær framtid. Dessuten O COO - OH (1,4) ß-D-mannuronsyre (1,4) a-l-mannuronsyre 54 PROSMAT Sluttrapport 2001 O OH O COO - OH O OH Speilvendt: Mannuronsyre og guluronsyre er epimere molekyler, dvs at de er helt like med unntak av at en karboksylsyre i guluronsyremolekylet er speilvendt i forhold til plasseringen i mannuronsyremolekylet. Algenes cellulose Alginatene er brunalgenes strukturstoff, og spiller omtrent den samme rollen som cellulosen i de andre plantegruppene. Alginatet er ikke fibrøst på samme måte som cellulose, men blir fibrøst og sterkt når det danner gel inne i en «konvolutt» av andre substanser. Både cellulose og alginat består av sukkermolekyler som er koblet sammen til lange kjeder. Alginatene består av de to sukkertypene mannuronsyre og guluronsyre, forteller avdelingsleder Olav Gåserød. Mannuron- og guluronmolekylene er helt like bortsett fra i ett punkt, hvor en karboksylsyregruppe hos guluron er speilvendt i forhold til den samme gruppen hos mannuron. Vi sier dermed at mannuronsyre og guluronsyre er såkalt epimere molekyler. Det er guluronsyremolekylene i blokker som binder

3 Fin- og spesialkjemikalier Antistoffer Foto: Bjarne Røsjø har myndighetene foreløpig bare godkjent alginat fra tang- og tare-ekstrakter til medisinsk bruk, og vi må gjennom en omfattende prosess før kunstig fremstilt alginat kan brukes på den måten, understreker Onsøyen. FMC Biopolymer har i dag produsert bakterielle alginater i kiloskala, og befinner seg derfor på pilotstadiet. Etter at det første PROS- MAT-prosjektet ble avsluttet har bedriften startet det nye prosjektet «Anvendelse og produksjon av biologisk aktive alginater», som også er støttet av Norges forskningsråd. Kommersialisering tar tid Norge er internasjonalt ledende når det gjelder alginatforskning, men FMC-forskerne har isteden møtt et annet problem: Norge er aldeles ikke ledende når det gjelder kommersialisering av forskningsresultater. Det finnes mange gode ideer i norske forskningsmiljøer, men det finnes for lite ressurser til kommersialisering. Jeg tror mange forskere har opplevd det samme som oss, nemlig at patenttiden løper mens vi strever med å utvikle et kommersielt produkt. Det finnes lite penger tilgjengelig i Norge som kan hjelpe bedrifter til å få fart på kommersialiseringen, sier Onsøyen. FMC Biopolymer har fått pengesterke amerikanske eiere, men det er ikke mange norske selskaper som er så heldige. Vi er nå på vei inn i en fase med klinisk testing av farmasøytiske produkter, og der er pengebehovet enda større enn det har vært i den tidligere forskerfasen. En SMB-bedrift med 5-10 ansatte har ikke sjanse til å gjennomføre noe slikt på egen hånd, og derfor må de isteden ofte selge ut patentene eller lisensene sine, understreker han. Edvar Onsøyen mener derfor at norske politikere burde bli mye flinkere til å støtte de sterkeste og mest idérike forskningsmiljøene. Det handler om å bygge opp gode og langsiktige miljøer som genererer god vitenskap, for da kommer også ideene som kan kommersialiseres, sier han. kalsium og bidrar til geldannelse, mens rent mannuronalginat ikke kan danne geler, forklarer Gåserød. Algene i naturen produserer først mannuronrike alginater, og senere blir disse epimerisert til guluron etter hvert som behovet oppstår for mer guluron. Stilken må være stiv og sterk for å holde algene fast, og inneholder derfor mye guluronrike alginater. Bladene skal derimot være myke og fleksible, så de inneholder mer mannuronsyre. Affitech gjør nye fremskritt Affitech AS har nylig kjøpt det svensk-britiske bioteknologiselskapet Actigen Ltd. fra det svenskeide selskapet Active Biotech AB. Affitech har også gjennomført en emisjon på 20 millioner kroner, som blant annet innebærer at Kjell Inge Røkke og Johan H. Andresen jr. er kommet inn som nye aksjonærer med 2,5 millioner kroner hver. Positive antistoffer: Affitechs forskningsdirektør Ole Henrik Brekke (t.v.) og adm. direktør Ole Jørgen Marvik skreddersyr antistoffer. Emisjonen innebærer at Kjell Inge Røkke/ Aker RGI, Johan H. Andresen/Hartog og Tarald Glastad/Glastad Capital skyter inn 2,5 millioner kroner hver i Affitech. I tillegg går Teknoinvest og SND Invest inn med 5 nye millioner hver, mens andre aksjonærer går inn med de resterende 2,5 millioner. Fra før hadde Teknoinvest og SND Invest nesten halvparten av Affitech-aksjene. Kjøpet av Actigen Ltd innebærer at Affitech overtar selskapets distribusjons- og lisensavtaler, i tillegg til at den norske bedriften overtar en stor kunnskapsbase med tilknytning til en spesiell proteingruppe og en rensingsteknologi som tidligere ble eid av Active Biotech AB og det britiske datterselskapet Actinova Limited. Antistoff i reagensglass Affitech har spesialisert seg på å utvikle antistoffbaserte tester in vitro, som betyr at antistoffer til medisinsk diagnose og behandling kan produseres i reagensglass og laboratorier. Dette er et stort fremskritt i forhold til den konvensjonelle teknologien, hvor antistoffer produseres i kaniner, mus eller andre laboratoriedyr. Affitechs teknologi gjør det mulig å plukke ut viktige antistoffer og skreddersy dem ved hjelp av genmodifisering, for deretter å bruke de forbedrede antistoffene (designer antibodies) til medisinske formål. I hele verden er det bare en håndfull bedrifter som benytter denne typen teknologi. Det finnes kanskje så mye som ulike antistoffer i menneskekroppen. Det vil i praksis si at det finnes antistoffer som kan kjenne igjen alle mulige slags fremmede stoffer, forteller Affitechs administrerende direktør Ole Jørgen Marvik. Problemet er å identifisere de antistoffene som både gjenkjenner det ønskede målmolekylet (antigenet), og som er lette å produsere i industriskala. Vår metode unngår mange av de begrensningene som gjelder ved immunisering av dyr, tilføyer han. Forskningsrådets støtte Forskningsrådet har støttet utviklingen av Affitech på flere måter. Først fikk selskapet kroner i etableringsstøtte. I tillegg har KAPBIO-programmet bevilget 4 millioner kroner i forbindelse med oppbyggingen av et antistoffbibliotek. Gjennom PROSMAT er det ytet 3,5 millioner, først og fremst til automatisering av seleksjonsprosessen. Bevilgningene fra Forskningsrådet var svært viktige i starten for å få i gang driften og utløse privat kapital. Foto: Bjarne Røsjø PROSMAT Sluttrapport

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET BIOTEKNOLOGI 7TIPS

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET BIOTEKNOLOGI 7TIPS Kreftforskning Norsk forskning står sterkt internasjonalt DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Skreddersydd medisin Individtilpasset behandling er god økonomi Kommersialisering Hvorfor utvikle

Detaljer

Må vi ha høy arbeidsløshet?

Må vi ha høy arbeidsløshet? Må vi ha høy arbeidsløshet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 av Fritz C. Holte Fritz C. Holte: Må vi ha høy arbeidsledighet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 Utgitt

Detaljer

Hvordan skal vi lage barn? Side 8

Hvordan skal vi lage barn? Side 8 Tidsskrift fra Bioteknologirådet // 3 2014// 23. årgang Hvordan skal vi lage barn? Side 8 Bioteknologiloven evalueres Side 3 Elever gir råd Side 7 INNHOLD // 3 2014 Bioteknologiloven skal revideres, og

Detaljer

"Å eie, det er å ville"

Å eie, det er å ville Rapport 2009-091 Eierskapets betydning for de regionale energiselskapenes utvikling og verdiskaping i regionene Econ-rapport nr. 2009-091, Prosjekt nr. 5Z090056.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-091-7

Detaljer

Praktisk guide til patentering

Praktisk guide til patentering Praktisk guide til patentering Spesielt for små og mellomstore bedrifter. Gjør ideer til verdier Hvem er Patentstyret, og hva gjør vi? Patentstyret er en statlig myndighet og et nasjonalt senter for immaterielle

Detaljer

Hva virker og hva trengs?

Hva virker og hva trengs? Hva virker og hva trengs? En kartlegging av tiltak for å øke andelen kvinnelige medieledere, på vegne av Medienettverket forum for kvinner i ledelse av Irmelin Drake LeadershipWomen Juli 2007 IHOLDSFORTEGELSE

Detaljer

Trondheimsmodellen for Inn på tunet Notat om utvikling av Inn på tunet i Trondheim

Trondheimsmodellen for Inn på tunet Notat om utvikling av Inn på tunet i Trondheim Trondheimsmodellen for Inn på tunet Notat om utvikling av Inn på tunet i Trondheim Maja Farstad og Jostein Vik Notat nr 3/09, ISSN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll

Detaljer

Er det noen SAK? Instituttsektorens rolle og organisering i Norge med spesiell vekt på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK)

Er det noen SAK? Instituttsektorens rolle og organisering i Norge med spesiell vekt på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Er det noen SAK? Instituttsektorens rolle og organisering i Norge med spesiell vekt på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Magnus Gulbrandsen, Inge Ramberg, Bo Sarpebakken, Vera Schwach, Gunnar

Detaljer

Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen. Jostein Ryssevik Malin Dahle

Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen. Jostein Ryssevik Malin Dahle Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen Jostein Ryssevik Malin Dahle Ideas2evidence rapport 1/2015 Jostein Ryssevik Malin Dahle Større enn kval? En utredning om den nordnorske filmbransjen

Detaljer

Plast omgir oss overalt, og gjør hverdagen vår renere og lettere, tryggere og mer spennende og morsom. OPPGAVE EN

Plast omgir oss overalt, og gjør hverdagen vår renere og lettere, tryggere og mer spennende og morsom. OPPGAVE EN 1 Presentasjon av Plast omgir oss overalt, og gjør hverdagen vår renere og lettere, tryggere og mer spennende og morsom. Bruk av plast bare øker og øker. Plast erstatter materialer som metall, tre, papir,

Detaljer

MAKT OG MEDIER. Mediene er viktige bindeledd mellom individ og samfunn, og er ofte avgjørende for vår meningsdanning om verden

MAKT OG MEDIER. Mediene er viktige bindeledd mellom individ og samfunn, og er ofte avgjørende for vår meningsdanning om verden Hva vet du om det som foregår i Kina eller i Sør-Afrika for tiden? Det er få av oss som har vært der, det vi vet eller tror vi vet, er oppfatninger som i stor grad er skapt gjennom massemediene. Hva vet

Detaljer

Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det

Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det (Utdrag av Innovasjon Norges hovedrapport om #Drømmeløftet) Utfordringer og muligheter Vi lever i spennende tider, på godt og ondt. Verden står overfor store

Detaljer

I GLOBAL KONKURRANSE HOLDER DET IKKE Å VÆRE KRETSMESTER! Suksessfaktorer og hindre for norske gründere med internasjonale ambisjoner

I GLOBAL KONKURRANSE HOLDER DET IKKE Å VÆRE KRETSMESTER! Suksessfaktorer og hindre for norske gründere med internasjonale ambisjoner I GLOBAL KONKURRANSE HOLDER DET IKKE Å VÆRE KRETSMESTER! Suksessfaktorer og hindre for norske gründere med internasjonale ambisjoner Norges BNP per innbygger er på verdenstoppen, på FNs Human Development

Detaljer

personlig harald.grevskott@egmonthm.no

personlig harald.grevskott@egmonthm.no personlig harald.grevskott@egmonthm.no fremtiden i sine hender: En ansatt i det spanske firmaet Life Length arbeider på laben i lokalene til det spanske nasjonale forskningssenteret. 54 Nr. 7 2013 Revolusjon

Detaljer

Mer FoU for samfunnet. Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet

Mer FoU for samfunnet. Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet Mer FoU for samfunnet Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet Forslag fra en styringsgruppe nedsatt av Norsk Biotekforum, Oslo, mai 2010 Utgiver:

Detaljer

klimakrisen kan løses

klimakrisen kan løses 2007 Bellonas klimaarbeid Det er mulig å gjøre noe med global oppvarming bare vi starter nå. Foto: istock 02 frederic hauge Miljøstiftelsen Bellona Foto: Dag thorenfeldt Arktis som kanarifugl Før i tiden

Detaljer

Hva skal vi leve av i fremtiden?

Hva skal vi leve av i fremtiden? Hva skal vi leve av i fremtiden? En verdiskapende bygg-, anlegg- og eiendomsnæring Anne Espelien Torger Reve Forskningsrapport 5/2007 Handelshøyskolen BI Senter for byggenæringen Anne Espelien og Torger

Detaljer

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Innhold 1. Hva dette heftet handler om... 2 2. Hvordan bruker vi oljeinntektene?... 3 3. Om pengebruk,

Detaljer

INTERNASJONAL HANDEL: Nødvendig, men rettferdig?

INTERNASJONAL HANDEL: Nødvendig, men rettferdig? INTERNASJONAL HANDEL: Nødvendig, men rettferdig? Den internasjonale handelen ble i 1998 beregnet til 6 750 milliarder kroner. Dette er hundre ganger mer enn den totale utviklingsbistanden. Det er klart

Detaljer

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer.

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. 0 Innholdsfortegnelse: Side 0: Side 1: Side 2: Side 3: Side 4: Side 5: Forside. Innholdsfortegnelse. Innledning og metodevalg. Oppbygging

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Hva gjør en INGENIØR?

Hva gjør en INGENIØR? Hva gjør en INGENIØR? Sivilingeniør og ingeniør er en samlebetegnelse på mennesker med teknologisk utdanning. Få, om noen, utdanninger gir deg så mange muligheter som den teknologiske utdanningen. 1 2

Detaljer

Finanskrisen hvordan kunne det skje?

Finanskrisen hvordan kunne det skje? Steinar Holden Finanskrisen hvordan kunne det skje? Finanskrisen skyldes et samspill av flere faktorer. Finansmarkedene har vært preget av kraftig vekst, rask innovasjon og et sterkt ønske om profitt.

Detaljer

Lange spor CO ². Resultater fra over 20 år med forskning på CO ². -håndtering. Et temahefte fra Norges forskningsråd

Lange spor CO ². Resultater fra over 20 år med forskning på CO ². -håndtering. Et temahefte fra Norges forskningsråd Lange spor Et temahefte fra Norges forskningsråd Resultater fra over 20 år med forskning på håndtering Om Norges forskningsråd Her står en kort tekst om Norges forskningsråd. Alismolenis estionsenibh et

Detaljer

Kan vi lykkes på land også?

Kan vi lykkes på land også? Kan vi lykkes på land også? Innspill Et overvåkingssamfunn? - Jeg er ikke så redd for nye klasseskiller. Jeg er redd for at datateknologien bringer oss stadig nærmere overvåkingssamfunnet. Vi tillater

Detaljer

Politikk for immaterielle rettigheter ved Høgskolen i Telemark

Politikk for immaterielle rettigheter ved Høgskolen i Telemark Politikk for immaterielle rettigheter ved Høgskolen i Telemark Vedtatt i S-sak 108/14 Forord Dette dokumentet utgjør forslag til politikk for immaterielle rettigheter ved Høgskolen i Telemark og er utarbeidet

Detaljer

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Ordfører og årsmøte, kjære alle sammen Det er fint å treffes til en viktig møtedag, og jeg ønsker hver enkelt av dere

Detaljer

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Rune Borgan Reiling og Cay Gjerustad

Detaljer

Produktivt samspill? Forsknings- og innovasjonssamarbeid mellom næringsliv og FoU-miljøer

Produktivt samspill? Forsknings- og innovasjonssamarbeid mellom næringsliv og FoU-miljøer Produktivt samspill? Forsknings- og innovasjonssamarbeid mellom næringsliv og FoU-miljøer Taran Thune, Magnus Gulbrandsen, Antje Klitkou, Inge Ramberg, Siri Aanstad & Dorothy S. Olsen Rapport 24/2012 Produktivt

Detaljer

Faste ansettelser og et organisert arbeidsliv

Faste ansettelser og et organisert arbeidsliv Foto: Erlend Angelo Den norske modellen Faste ansettelser og et organisert arbeidsliv Enhver bedrift står overfor et veivalg om hvordan de ønske å lede arbeidet. De to ytterpunktene kan oppsummeres slik:

Detaljer