Biofysikk. Spennende fagområde fra fysikk til biologi og medisin. Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi Institutt for fysikk NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biofysikk. Spennende fagområde fra fysikk til biologi og medisin. Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi Institutt for fysikk NTNU"

Transkript

1 Biofysikk Spennende fagområde fra fysikk til biologi og medisin Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi Institutt for fysikk NTNU

2 FORORD Valg av studieretning for 3. årskurs kan være vanskelig. Vi håper at denne informasjonen om Studieretningen for biofysikk og medisinsk teknologi vil hjelpe deg til å avgjøre om biofysikk og medisinsk teknologi er noe for deg. Dersom du har spørsmål om studieretningen eller lurer på hva biofysikere driver på med, ta kontakt med oss i Seksjon for biofysikk og medisinsk teknologi. Du ser hvor vi holder til/epost/telefonnummer under punktet "Seksjon for biofysikk og medisinsk teknologi" i dette informasjonsheftet. Mars

3 HVORFOR VELGE STUDIERETNINGEN BIOFYSIKK OG MEDISINSK TEKNOLOGI? Du er ikke den første som står overfor valgets kvaler når du skal velge studieretning i tredje årskurs ved Linjen for fysikk og matematikk Fire tidligere studenter forteller deg hvorfor de gjorde dette valget. Berit Falch, tidl. forsker i firmaet InvivoSense; i dag: Seksjonsleder FoU, Klinisk farmakologi, St.Olavs hospital Jeg var glad i matte, skulle studere kjemi ved NTH og hadde interesse for medisin. Men da jeg kom over sida om studieretning for biofysikk og medisinsk teknologi i brosjyren fra NTH, var valget lett å ta. Og jeg har ikke angret på det. Etter et par år med mest generelle realfag som ga gode basiskunnskaper (ikke alle like interessante), fulgte to år med massevis av spennende biofag fra biofysikk, medisin/medisinsk teknologi og biokjemi/bioteknologi. Det å se fysikk, kjemi og teknologi anvendt innen biologi og medisin, var kjempeinteressant. Foreleserne på studieretningen var kunnskapsrike, og de som kom fra klinikken, Radiumhospitalet og Det medisinke fakultet ved RiT, hadde også mange case å krydre det faglige med. Etter endt diplom hvor jeg studerte varmebehandling av kreftceller fortsatte jeg som stipendiat. I doktorgradsarbeidet studerte jeg en biopolymer og hvordan ulike konformasjoner av denne påvirket dens immun-stimulerende aktivitet på celler. Etter doktorgraden startet jeg som forsker ved Invivosense. Her ved Invivosense har vi jobbet med å utvikle en biosensor for å måle konsentrasjon av proteiner som er spesifikke for ulike tumor-typer. Vi er nå endelig klare for å teste på de første pasientene med prostatakreft. Kunnskaper og erfaringer fra tiden på NTH/NTNU, først og fremst fra tiden på biofysikk og medisinsk teknologi men også basiskunnskapen fra hele studietiden, har vært meget gode å ha med seg for mine oppgaver ved bedriften. Vår biosensor er av en kombinasjon av blant annet biofysikk, bioteknologi og fiberoptikk. Sensordelen foran på det fiberoptiske systemet er en vannbasert gel som består av et polymernettverk som inneholder protein-komponenter. I tillegg har prosjektet også en god porsjon med medisinske utfordringer, og produktet skal være sterilt og samtidig tåle strålebelastningen ved sterilisering det har derfor vært veldig kjekt å ha strålingsfagene, mikrobiologien og medisinen fra studietiden i bakhånd! Utdannelsen fra biofysikk og medisinsk teknologi har vært veldig relevant for hva jeg holder på med om dagene. Tverrfagligheten i utdannelsen gir et godt utgangspunkt for å kommunisere og samarbeide med mange ulike fagdisipliner. Muligheten for å sette sammen fag for å vinkle utdannelsen i en bestemt retning gir mange muligheter. Magnus Østgård Olderøy, i dag: Post doktor ved Stamcellesenteret, Oslo Universitetssykehus Da jeg valgte studieretning, var jeg veldig fascinert av medisinsk avbildning, der legene har tilgang på sanntidsinformasjon mens de opererer. Medisinsk avbildning bygger i høy grad på fysikk, og særlig kvantefysikk, noe som gjorde meg interessert. Etter hvert ble jeg mer interessert i eksperimentell biofysikk og gjorde diplomoppgaven min innenfor kreftforskning, der vi studerte hvordan nanomedisin blir tatt opp og transporteres i kreftvev. Som biofysikkstudent lærte jeg mange nye eksperimentelle teknikker, som jeg kommer til å ha nytte av i framtiden. I dag er jeg PhD-student her på biofysikk og jobber på et tverrfaglig prosjekt, der vi picture: M. Maurstad samarbeider med Inst. for Bioteknologi og Inst. for Prosesskjemi. Prosjektet fokuserer på mineralisering av alginat-gelkuler, noe som er inspirert av naturen og kan ha applikasjoner innenfor tissue engineering eller transplantasjon av kunstige organer. Biofysikk og Medisinsk Teknologi er en studieretning med bredt faglig innhold, noe som gir rom for spennende tverrfaglige samarbeid i prosjekt- og diplomoppgave, eller senere i arbeidslivet. Sigrun Saur, i dag: Fysiker ved Kreftavdelinga ved St.Olavs hospital, Trondheim Jeg hadde studert 2.5 år ved et annet universitet, med hovedvekt på fag innenfor fysikk, kjemi, matematikk og statistikk. Dette var relativt teoretiske fag, og som 3

4 halvstudert student syntes jeg det var litt vanskelig å se hva fremtiden ville bringe. Etter å ha sett meg litt rundt etter hvilke muligheter som fantes, valgte jeg deretter å fullføre studiene med studieretningen for biofysikk og medisinsk teknologi på NTNU. Nettopp kombinasjonen av biofysiske fag og mer medisinsk retta fag var det som fanga interessen min. Dette viste seg å være et heldig valg, og de siste studieårene mine opplevde jeg som mye mer spennende og interessante enn de første. Temaet på diplomoppgaven min var innenfor strålingsdosimetri, og denne tok jeg ved Kreftavdelinga på St.Olavs Hospital. I etterkant fikk jeg også mulighet til å jobbe der i et veldig trivelig og inspirerende arbeidsmiljø. Utdanningen jeg har tatt er god å ha som bakgrunn, men den gjorde meg jo ikke ferdig utdannet til den stillingen jeg begynte å jobbe i. Så jeg måtte lære mye nytt etter at jeg begynte å jobbe, både i den daglige arbeidssituasjonen og gjennom kursing. Dessuten skjer det en utvikling innenfor medisinsk teknologi som gjør at det er umulig å noen gang bli fullt utlært. Dette gjør også at jobben er utfordrende og aldri blir ren rutine. Tilknytinga til stråleterapien gjorde at jeg begynte som PhD-student, der temaet nettopp er en problemstilling fra klinisk virksomhet. Fokuset er strålebehandling av brystkreft og hvordan man ved bruk av ulike teknikker kan få redusert dosebelastningen til nærliggende organ som hjerte, lunge og motsatt bryst. Om jeg ikke hver dag har direkte nytte av alle fagene jeg tok under utdanninga, er det ikke tvil om at de har gitt meg en god basis å bygge arbeidslivet på. Det er kanskje følelsen av å ikke bli ferdig utdannet til et yrke som gjør at mange underveis i biofysikk-studiet kan bli usikker på hva man skal bli når man blir stor. Man blir ikke ekspert på en bestemt ting, men har fått innblikk i mange forskjellige emner, og spesialisere seg kan man vel alltids gjøre når man begynner å jobbe! Så lenge man synes studiet er interessant vil nok også en interessant jobb dukke opp etter at man er ferdig utdannet. Toril A. Nagelhus Hernes, i dag: Instituttleder, Inst for sirkulasjon og billeddiagnostikk, NTNU Studieretning for biofysikk og medisinsk teknologi legger grunnlaget for mange muligheter når siv.ing. studiet er over. Spesielt for studenter som ønsker å arbeide med stråling på biologisk materiale, dvs., radioaktivitet (jfr. Tsjernobyl, Statens strålevern, etc.) eller kreftbehandling (jfr. Strålingsdosimetri, medisinsk fysikk, etc.) vil jeg anbefale studieretningen på det sterkeste. Denne delen av biofysikken er god ved studieretningen, spesielt på dr.ing nivå, der flere nye fag er introduserte. Også når det gjelder bruk av teknisk utstyr i forbindelse med cellebiologisk forskning er bakgrunn innen Studieretningen for biofysikk og medisinsk teknologi meget god. Enkelte velger også arbeide med ultralyd/røntgendiagnostikk etter siv.ing studiet. Dette krever innsikt i en del elektronikkfag og 4 signalbehandlingsfag. Fordelen vår studieretning har sammenliknet med studenter/siv.ing. fra Elektronikk er en bakgrunn innen fysiologi som gjør det enklere å studere biologisk materiale, samt å kommunisere med sykehuspersonell, noe som ofte viser seg å være aktuelt. Selv startet jeg dr.ing. studiet umiddelbart etter endt siv.ing. studium (Biofysikk og medisinsk Teknologi) i Etter videregående studerte jeg ett år medisin i Oslo før jeg tok fatt på NTH. Jeg har hele tiden vært fascinert av/interessert meg for kombinasjonen teknikk og medisin, og Studieretningen for biofysikk og medisinsk teknologi var i så måte et naturlig valg for meg i 3. årskurs. Mitt dr.ing. studium har i stor grad krevd god innsikt i molekylærbiologi. Studieretningen i seg selv legger ikke grunnlaget for direkte bioteknologi, noe som kan gjøre det forholdsvis tungt å komme inn i dette fagområde. Hvis man velger videre dr.ing. studium eller videre arbeid innen molekylærbiologi kan man ta en del fag fra kjemi for å kompensere for dette.. vil jeg anbefale studie-retningen på det sterkeste. Et argument mot studieretningen som jeg ofte hører studenter i yngre årskurs er meget opptatte av, er at man f.eks. verken blir ekspert på elektronikk (signalbehandling) eller kjemi/biologi. De som ønsker ekspertise på et så tidlig stadium innen disse områdene kan da også velge å gå på Elektronikk eller Kjemi/Bioteknologi. Min erfaring er imidlertid at studenter fra Biofysikk og medisinsk teknologi som ønsker å arbeide innen disse fagfelt, har mulighet til det. Det viser seg at det ikke så mye er studentenes bakgrunn, men heller studentens interesse/engasjement for det han/hun jobber med som er avgjørende for hvilke muligheter som åpner seg etter siv.ing. studiet. Et annet viktig moment er at siv.ing. fra Biofysikk og medisinsk teknologi kan tilføre de nevnte fagfeltene nye impulser. Studiet på NTH er uansett ment som en basis å bygge videre på.

5 Sebastian Stenmark, idag: Embedded SW-utvikler, Alere Technologies Det ironiske er at jeg valgte retningen biofysikk og medisinsk teknologi nettopp for å unngå å arbeide fremfor en PC hver dag. Det er nå fem år siden, og jeg har for lengst innsett at datamaskiner er en del av hverdagen. De er lett å se på labratorier, i møterom og på arbeidsplasser, men datamaskiner finnes også i ultralydapparater, MR-skannere eller analyseinstrument. Embedded systems er en betegnelse på datamaskinbaserte systemer som tjener helt spesifikke formål. Slike er hyppig brukt innen medisinsk teknologi, hvor sanntidsstyring ofte er kritisk. Utviklingen av slike systemer krever en god forståelse for fysikk, samt ferdigheter innen programmering og elektronikk. Rettet mot medisinsk bruk kreves selvsagt også kunnskap innen biokjemi og cellebiologi, noe som naturlig bidrar til et tverrfaglig miljø. Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi gir muligheter for spesialisering innen flere retninger, men med en unik forståelse av hele prosessen fra biologisk prøvemateriale til et diagnostisk resultat. I både prosjekt- og masteroppgaven arbeidet jeg med en klinisk "state-of-the-art" MR-skanner ved St. Olavs Hospital. Teknologien utnytter kvantemekaniske prinsipper om hvordan enkelte atomkjerner utsatt for radiobølger oppfører seg i kraftige magnetiske felt, og brukes blant annet til høyoppløslig avbildning av kroppsvev. Dette krever svært presis styring av magnetspoler, rf-signalgeneratorer, og datasampling, samt kompleks signalanalyse og avansert bildeprosessering. Uten dedikert program- og maskinvare hadde dette vært helt utenkelig. Hos Alere Technologies (tidl. Axis-Shield PoC) utvikler vi instrument for hurtig analyse av blodprøver, til bruk på klinikker og legekontor over hele verden. Det stilles strenge krav til medisinsk industri, noe som gjør arbeidet utfordrende, variert, og utrolig spennende. Utdannelsen fra NTNU er høyst relevant, og kan anbefales alle som synes ordene "medisinsk" og "teknologi" passer godt sammen. 5

6 Bakgrunn og målsetting for studieretningen. Studieretningen for biofysikk og medisinsk teknologi startet høsten 1970 som et undervisningstilbud for fjerdeårsstudenter ved Linjen for teknisk fysikk, NTH. Det nye tilbudet kom først og fremst i stand pga. behovet for hospitalfysikere ved de store sykehusene som Det norske radiumhospital og Rikshospitalet. Det var alt på denne tida et økende behov for personell meg høy teknisk kompetanse ved sykehusene pga. anskaffelser av stadig mer avansert teknisk utstyr. Men studieretningen var også opprettet ut fra ønsket om å få i gang biofysikk grunnforskning ved NTH. Biofysikk var også den gang et meget spennende forskningsfelt, og biologi har til alle tider fascinert mange fysikere. Målsettingen for Studieretningen for biofysikk og medisinsk teknologi ved NTNU er i dag i hovedtrekkene den samme som da studieretningen ble opprettet. Selve studieopplegget har imidlertid endret seg betydelig i takt med den vitenskapelige og teknologiske utviklingen... et meget spennende forskningsfelt, og biologi har til alle tider fascinert mange fysikere De faglige drivkreftene bak det nye studietilbudet var først og fremst professorene Sverre Westin og Tor Brustad. Det første året ble undervisninga avviklet ved hjelp av Sammenlikning med tilsvarende tilbud ved utenlandske universiteter viser at dagens tilbud er fullt på høyde med det beste som tilbys internasjonalt. I og med at NTNU er innleide forelesere fra Regionsykehuset i Trondheim og forskjellige medisinske miljø i Oslo. Undervisninga kom inn i mer permanente former etter at Institutt for biofysikk ble opprettet i 1973 med professor Kristen B. Eik-Nes som leder. Institutt for biofysikk gikk over til gruppe for biofysikk og medisinsk teknologi i 1987 når alle tidligere fysikkinstitutt ved NTH ble slått sammen. Med etableringen av NTNU ble biofysikkaktiviteten på Gløshaugen og Lade slått sammen i Seksjon for biofysikk og medisinsk teknologi. 6 Biofysikk og medisinsk teknologi er både grunnforskningsmessig og teknologisk inne i en rivende utvikling. Norges eneste teknisk-naturvitenskapelige universitet, ligger forholdene særdeles godt til rette for teknologiske og medisinske samarbeidsprosjekter. Dette gjenspeiles delvis i det organiserte studietilbudet, men kommer spesielt godt fram i listene over tilbudte prosjektarbeider og hovedoppgaver. Biofysikk og medisinsk teknologi er både grunnforsknings-messig og teknologisk inne i en rivende utvikling. Sammen med at fagfeltet spenner uvanlig vidt

7 medfører dette at man undervisningsmessig står overfor betydelige utfordringer. Den ene utfordringen ligger i at spesialkunnskap foreldes relativt raskt. Den andre er knyttet til det store kravet til gode fagkunnskaper på tvers av flere tradisjonelle faggrenser. Dette siste er noe studieretningen har til felles med de fleste tverrfaglige aktiviteter. Den beste strategi for å møte den første av disse utfordringene består i å passe på at det i siv.ing.-studiet først og fremst satses på å formidle så omfattende og gode grunnleggende kunnskaper som mulig. Slik viten er viktig, uavhengig av hvilken spesialisering studentene seinere måtte velge, og den foreldes mye langsommere enn spisskompetanse. Den store tverrfagligheten er med på å gjøre fagfeltet ekstra spennende. Noe forenklet kan man si at fagfeltet med varierende grad av overlapping befinner seg i grenselandet mellom fysikk, instrumentering/teknologi, nanoteknologi, cellebiologi/ molekylærbiologi og medisin. Studentene vil derfor kunne velge mellom et bredt spekter av emner. grenselandet mellom fysikk, instrumentering/teknologi, cellebiologi/biokjemi/ molekylærbiologi og medisin. numeriske simuleringer av biomolekyler hvor kravet til gode fysikk-, matematikk- og datakunnskaper er ufravikelige. Eller det kan dreie seg om utvikling av nye metoder innen medisinsk avbilding. Her vil gode kunnskaper innen instrumentering, signalbehandling og modellering, samt evne til å samarbeide tett med medisinske miljø være avgjørende faktorer. Andre vil for eksempel kunne arbeide med kartlegging av hvordan kreftceller reagerer på høyenergetisk stråling i kombinasjon med ulike typer cellegifter. Her vil gode kunnskaper innen biokjemi, og celle- og strålingsbiofysikk være viktig. Bionanoteknologi stiller biofysikere overfor nye utfordringer, som for eksempel innen utviklingen av biosensorer, kunstig vev og nanomedisin. For de som har det nødvendige engasjement til å trå til litt ekstra under den grunnleggende opplæringsperioden, vil den faglige belønningen være stor. de mest komplekse og fascinerende fysiske systemer av alle, biologisk liv. Er du fysiker og vil jobbe med slike systemer er du biofysiker. Den faglige spennvidden innen studieretningen kan illustreres ved følgende eksempler: Det kan dreie seg om picture: D. Klein 7

8 ARBEIDSMARKEDET FOR BIOFYSIKERE Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant tidligere studenter ved Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi. Et spørreskjema ble sendt til studenter uteksaminert de siste 5 år. Resultatet av spørreundersøkelsen er presentert i diagrammene til høyre. Siden de forespurte er relativt nyutdannet, er det et stort innslag av personer som arbeider med doktorgradsstudier, og dermed oppgir universitet som arbeidsgiver. Nedenfor er en liste over noen arbeidsgivere i privat sektor. Dette viser bredden i jobbmarkedet. Statoil Aker-Kværner Det norske Veritas GE Health Care Vingmed Ultrasound Hunt bioscience Axis-Shield PoC Med-Stim FMC Biopolymer Electromagnetic Geoservices ASA Alere Technologies Lærdal medical 8

9 SEKSJON FOR BIOFYSIKK OG MEDISINSK TEKNOLOGI Seksjonen har sju fast vitenskapelige ansatte. Vi holder til i Realfagbygget, B-4 og D-4. Davies, Catharina De Lange Professor Sikorski, Pawel Tadeusz Professor Stokke, Bjørn Torger Professor Dias, Rita de Sousa Førsteamanuensis Goa, Pål Erik Førsteamanuensis Lilledahl, Magnus Borstad Førsteamanuensis Lelu, Sylvie Forsker Psonka-Antonczyk, Katarzyna Maria Forsker Afadzi, Mercy Postdoc Bassett, David Postdoc Hak, Sjoerd Postdoc van Wamel, Annemieke Postdoc Åslund, Andreas Postdoc Arnfinnsdottir, Nina Bjørk Stipendiat Baghirov, Habib Stipendiat Beckwith, Kai Sandvold Stipendiat Bjørnøy, Sindre Hove Stipendiat Finnøy, Andreas Stipendiat Håti, Armend Gazmeno Stipendiat Jonasova, Eleonora Stipendiat Kumar, Rajesh Stipendiat Padol, Anna Maria Stipendiat Ramisetti, Sravani Keerthi Stipendiat Ribe, Jonas Myren Stipendiat Romijn, Elisabeth Inge Stipendiat Sherstova- Muri, Tatyana Stpendiat Snipstad, Linn Sofie Stipendiat Sulheim, Einar Stipendiat Vidic, Igor Stipendiat Sæterbø, Kristin Grendstad Avdelingsingeniør Bjørkøy, Astrid Overingeniør Maurstad, Gjertrud Overingeniør

10 FORSKNINGSPROFIL BIOFYSIKK OG MEDISINSK TEKNOLOGI Seksjonens forskningsaktivitet er innenfor eksperimentell biofysikk, med fysikkbaserte studier av biologiske molekyler, celler, organismer og materialer. Videre inngår forbedringer og nye anvendelser av medisinsk og molekylær avbildning. Forskningsaktiviteten gir også grunnlag for utvikling av ny medisinsk teknologi. Forskningsaktiviteten ved Seksjon for biofysikk og medisinsk teknologi er inndelt i to hovedaktiviteter som alle er lokalisert i Realfagbygget, Gløshaugen. (http://www.ntnu.no/fysikk/biofysmedtek) Medisinsk fysikk (Catharina Davies, Magnus Lilledahl, Pål Erik Goa) Medisinsk fysikk omfatter diagnostisering og behandling av sykdommer. Avbildingsteknikker basert på røntgen/computer tomografi, ultralyd og magnetisk resonans avbilding er viktig i diagnostikk. Medisinske fysikere arbeider med stråleterapi benyttet i kreftbehandling, og innen forskning for å forbedre og utvikle nye metoder for diagnostikk og terapi. Seksjonen har samarbeidsprosjekter både med Det norske radiumhospital og St.Olavs hospital Nanopartikler i kreftbehandling Et av hovedproblemene ved konvensjonell kreftbehandling som stråleterapi og kjemoterapi, er at behandlingene ikke er spesifikke for kreftcellene. Den ioniserende strålingen og cellegiften ødelegger både normalt vev og kreftvev, og skadene på normalt vev begrenser dosene som kan benyttes. Nanopartikler som inneholder cellegift kan bidra til mer spesifikt opptak i svulster. Dette skyldes at blodårene i en svulst er mer lekke enn blodårene i normalt vev, slik at nanopartiklene går over blodåreveggen i svulsten. Imidlertid har nanopartiklene problemer med å gå videre inn i kreftvevet. En vellykket behandling forutsetter at cellegiften når fram til alle cellene og dreper disse. Dette avhenger av et godt utviklet blodårenettverk i svulsten, at molekylene kan passere over kapillærveggen og at de er i stand til å trenge gjennom rommet mellom kreft cellene som vist på figuren. Vi jobber med å kartlegge mekanismer for levering og transport av nanopartikler i kreftvev, og studer hvordan opptaket av nanopartikler kan forbedres ved bruk av ultralyd. (http://www.ntnu.edu/physics/medphys/drugdelivery) picture: A. Erikson Kollagenfibre i brusk er organisert i en nettverksstruktur for å kunne gi de optimale mekaniske egnskapene. 10 Knebygging Vi tar våre knær forgitt. Men ofte fortsetter det ikke slik når man blir eldre. Man får leddgikt og knærne blir vonde og stive. Må det være slik? Leddgikt forårsakes av at en vevstype som kalles brusk som ligger mellom beinflatene brytes ned. Dette vevet virker som en støtdemper slik at det ikke gjør vondt eller blir noen skade på vevet benet du er ute og løper. Når man får leddgikt (artrose) brytes dette vevet ned og man får tilslutt bein mot bein i kneet. Normalbrusk er en komplisert struktur som består av sterke kollagenfibere, vann, celler og andre proteiner. Ved bruk av kneet brytes vevet ned men i en normaltilstand bygges det opp igjen av cellene. Dersom vevet blir skadet kan kirurgen prøve å reparere det, men det er ikke lett å lage brusk som er like god som den normale. Ved å studere og kvantisere strukturen på nydannet brusk og sammenlikne den med den normale ved hjelp av avansert mikroskopi, kan man hjelpe kirurgen å lage en optimal ny brusk (se bilde). Ved å studere nedbrytningen av vevet kan vi finne ut hvordan vi kan unngå at det utvikles

11 leddgikt. I et slikt prosjekt må vi kombinere data fra mikroskopi, MRI, kliniske data, cellebiologi og mekanikk i en komplisert modell altså virkelig en kombinasjon av biologiske og fysiske prinsipper: biofysikk. Medisinsk avbildning I løpet av de siste årene har medisinsk avbilding utviklet seg fra å handle stort sett om røntgenbilder til å omfatte et bredt spekter av ulike avbildningsteknikker og muligheter. Idag kan vi måle hvilken del av hjernen din som er aktiv når du spiller Jeopardy, eller måle hastigheten på blodet ditt når det strømmer gjennom en blodåre. Vi kan oppdage kreftsvulster, måle ulike egenskaper og ut fra bildene si noe om hvor farlig svulsten er. Og vi kan selvfølgelig også se om du har brukket beinet... I bunnen av alt dette ligger fysikk. Morsom fysikk! En av de viktigste grunnene til å velge dette fagfeltet er den korte veien fra grunnleggende fysikk-forståelse til direkte anvendelser. Dersom du i tillegg liker å jobbe sammen med mennesker med forskjellig fagbakgrunn, da vil du garantert trives innen medisinsk avbildning! Konkret er forskningsaktiviteten vår fokusert omkring utvikling av nye metoder innen Magnetisk Resonans avbildning (MRI). Vi jobber for eksempel med å forbedre kreft-diagnostikk gjennom å kombinere informasjon fra flere ulike opptaksmetoder. I dette arbeidet trenger man detaljert kunnskap om hvordan MRI fungerer og om avansert bildebehandling og programmering, og man må jobbe i nært samarbeid med fagfolk innen biologi og medisin. Biologiske polymerer og bionanoteknologi (Rita Dias, Pawel Sikorski, Bjørn Torger Stokke) Som en del av satsningen innenfor NTNU picture: K Beckwith Nanolab er det etablert forskning og undervisning innen bionanoteknologi ved institutt for fysikk. Forskningstemaene her er generelt en del av nanoteknologi i grenseflaten mot og inspirert av neturen og livet. Dette er et multidisiplinært område i grenseflaten mellom ingeniørfag, fysikk og biologi. Eksempler inkluderer utnyttelse av biologiske designprinsipper, enheter eller metoder karakterisert ved at de innehar kritiske dimensjoner av funksjonelle komponenter mellom molekylær lengdeskala og opp til noen hundre nanometer. Forskningsaktivitet Innen dette feltet ved seksjonen omfatter blant annet studie av grenseflaten mellom biologiske systemer (for eksempel celler) og nanostrukturerte overflater, karakterisering av biopolymer-baserte nanostrukturerte materialer, og deres anvendelse i biomedisinsk forskning (http://www.ntnu.edu/physics/bionano). Videre, et tema er dynamisk-kraftspektroskopi på enkelt-molekylnivå for bestemmelse av interaksjoner mellom par av biologisk molekyl, for eksempel knyttet til aktivering signalkaskaden ved indusering av en immunologisk reaksjon, eller mellom enzymer og polymere substrat. Vi studerer også dannelsen av høyere ordens struktur som genereres ved kompaktering av DNA. Vårt fokus er knyttet til utvikling av mer effektive genleveringsverktøy ved hjelp av positivt ladede naturlig forekommende strukturpolysakkarider. Kompakteringsprosessen av DNA forsøkes forstått også ved anvendelse av andre modellkomponenter. Vi arbeider med utvikling av biosensorer ved bruk av hydrogeler som ved gjenkljenning av spesifikk molekyler omsetter dette til endring av grad av svelling. Kombinert med on-line utlesning med høy presisjon på et fiberoptisk basert instrument er vi stand til å måle svært små konsentrasjoner av ulike biomarkører 11

12 DNA kondensering i modeller av bakterielle celler Genomet til e. coli består av omtrent 6.4 millioner basepar, noe som tilsvarer en omkrets på 1.6 mm. For å få plass inni en celle (volum ca 0.65 µm 3 ), må DNAet pakkes, en prosess kalt kondensering. I eukaryote celler (f.eks. humane celler), kondensering DNA ved å pakkes rundt proteiner kalt histoner. Bakterier har istedet noen typer proteiner som modulerer DNA, ved enten ved å danne bruer eller ved å indusere bøying av DNAet. Bakterier er i tillegg forkjellig fra eukaryote celler ved at de ikke har kjernememebran. Det er antatt at det store antall makromolekyler (RNA og proteiner) i bakteriers cytoplasma bidrar til DNA kondensering, via det som kalles molekylær trengsel (molecular crowding). På tross av mye forskning innen dette område de siste årene, er ikke de mekanistiske detaljene og de relative bidrag av (i) direkte protein binding og (ii) molekylær trengsel til DNA kondensering kjent. Vi kombinerer en rekke biofysiske teknikker, som inkluderer spektroskopi og mikroskopi, og data simuleringer for å studere DNA kondensering i modeller av bakterielle celler som spenner fra et enkelt DNA molekyl, prøverør bestående av proteiner og makromolekyler som bidrar til molekylær trengsel til mer avanserte modeller som etterligner en primordial celle. Optiske pinsetter I løpet av 2009 ble optiske pinsetter etablert i laboratoriet. Teknikken tillater å manipulere mikroskopiske objekter ved bruk av lys. Innen bionanoteknologi og biopolymerfysikk benyttes optiske pinsetter til å påføre krefter i pn-området og å måle nm forflytning av objekter med størrelser fra 10 nm til over 100 mm. I vårt laboratorium har vi bl a startet et prosjekt hvor vi studerer visse problemstillinger knyttet til transkripsjon av DNA i bakterier. Arbeidet innebærer strekking av enslige DNA molekyler mellom to polystyrenkuler hvis posisjon styres ved hjelp av laserlys. 12

13 EMNEVALG: Studieretning biofysikk og medisinsk teknologi Sem ester 5v Hovedoppgave 20 uker 5h Fordypningsemne prosjekt og fordypningsemne a) Kompl. emne 2 b) 4v Eksperter i team Valgbart emne Valgbart emne Ingeniøremne/ Annet studieprogram 4h Kjerne- og Molekylær biofysikk Kompl. emne 1 b) Valgbart emne strålingsfysikk 3v Instrumentering Optikk Cellebiologi/biofys Statistisk fysikk. 3h Måleteknikk Kvantemekanikk 1 Biokjemi 1 Valgbart emne a Fordypningemne se egen beskrivelse neste side b Se egen liste over komplementære emner i studiehåndboken, f.eks. Medisin for realfag- og teknologistudenter Nedenfor er mulige valgbare emner ført opp. Det må understrekes at dere også kan velge andre emner fra Inst. for fysikk eller fra andre institutt og fakulteter. Bruk studiehåndboka! Strålingsbiofysikk 1 4v Medisinsk fysikk 1 Signalanalyse Mikrobiologi Faste stoffers fysikk Klassisk transportteori Numerisk fysikk Forslag til Medisinsk billeddannelse Valgbare emner 4h Molekylær genetikk Biofysiske mikroteknikker 1 Kvantemekanikk 2 Biomekanikk 3h Elektromagnetisk teori Klassisk mekanikk Miljøbioteknologi Ingeniøremne 4v Signalbeh. i medisinsk billeddiagnostikk Annet studieprogram Modellering, identifisering av biosystemer Datamodellering og databasesystemer 1 Strålingsbiofysikk, Medisinsk fysikk og Biofysiske mikroteknikker er valgbare emner spesielt tilrettelagt for biofysikkstudenter 13

14 Fordypningsemne Høsten i 5.årskurs skal dere gjennomføre TFY4500 Biofysikk prosjekt 15 stp og TFY4505 Biofysikk fordypning 7.5 stp. Som fordypningsemne kan velges et ordinært emne, et doktorgradsemne, eller fordypningsmoduler på totalt 7,5 stp fra listen nedenfor: Emnemoduler Stp Avbilding ved magnetisk resonans 3,75 Energi- og miljøfysikk 7,5 Lysmikroskopi og optiske teknikker 3,75 Enkeltmolekylteknikker 3,75 Klinisk fysikk for stråleterapi 3,75 Nanopartikkel og polymerfysikk 7,5 Signalbehandling i MRI og PET 3.75 I tillegg til disse emnene kan dere velge andre emnemoduler fra Inst. for fysikk, eller fra andre institutt og fakultet. Eksempler på slike emnemoduler ved Inst. for bioteknologi og Inst. for teknisk kybernetikk: Institutt for bioteknologi TBT 4505 Bioinformatikk 3,75 stp Biopolymere materialer 3,75 stp Praktisk NMR-spektroskopi 3,75 stp Institutt for teknisk kybernetikk TTT4525 Signalbehandlingsteknikker i ultralydbilleddannelse 3,75 stp Ultralydtrancdusere 3,75 stp Medisinsk instrumentering 3,75 stp Eksempler på mulige forskningsprosjekter finner du under punktet: Hovedoppgaver i Biofysikk og medisinsk teknologi. 14

15 Spesialisering Du kan spesialisere og fordype deg innen ulike retninger. Nedenfor er 3 vanlige spesialiseringer foreslått. I tillegg kan du ha en spesialisering innen bioinformatikk. biopolymerfysikk og bionanoteknologi cellulær biofysikk medisinsk fysikk inkludert medisinsk avbildning Nedenfor er mulige emnevalg for en slik spesialisering foreslått. Det må understrekes at dette er et forslag, andre emner kan velges og en kan velge på tvers av disse tre retningene. Sem Emnekategori 5h Emnemodul i Fordypningsemne Biopolymerfysikk og bionanoteknologi Polymerfysikk eller Biofysiske mikroteknikker eller Biomekanikk Cellulær biofysikk Biofysiske mikrotekn. eller Avbilding MR og Klin.fys. stråleterapi eller Biomekanikk Medisinsk fysikk Avbilding MR og Klin.fys. stråletrapi eller Emne fra Institutt for teknisk kybernetikk TTT4525 Valgbart Strålingsbiofysikk eller Medisinsk fysikk Strålingsbiofysikk Strålingsbiofysikk 4v 4h 3v Valgbart Ingeniøremne annen linje Valgbart emne Valgbart emne Klassisk transportteori eller numerisk fysikk Mikrobiologi Miljøbioteknologi Kvantemekanikk 2 Biofysiske mikrotekn. Faste stoffers fysikk Medisinsk fysikk Miljøbioteknologi Nanomedisin II Elektrooptikk og lasere Molekylær genetikk Biofysiske mikroteknikker Signalanalyse Reguleringsteknikk Medisinsk fysikk Mod. ident. biosystemer Signalbehandling med. billeddiagn. Kvantemekanikk 2 Medisinsk billeddannelse Biofysiske mikroteknikker Signalanalyse 15

16 Hovedoppgaver avlagt ved seksjon for biofysikk og medisinsk teknologi Nedenfor følger titler på hovedoppgaver som er utført de siste årene. I mange tilfelle har oppgavene vært utført med veiledning fra forskningsmiljøer utenfor Institutt for fysikk. Mest titlene er engelske, men oppgavene kan være skrevet på norsk. 2014: Seljåsen, Håkon: Simulation of nonlinear wave propagation in ultrasound Supervisor: Catharina de Lange Davies and Hans Torp Sulheim, Einar Mechanisms of Cellular Uptake and Intracellular Degradation of Polymeric Nanoparticles Supervisor: Catharina de Lange Davies Aasheim, Lars Birger: Attenuation correction in PET/MR Supervisors: Live Eikenes (ISB-NTNU) and Pål Erik Goa. Digernes, Ingrid: Sequence- and Analysis Optimization for Partial Volume Correction in Arterial Spin Labelling based Perfusion MRI. Supervisors: Atle Bjørnerud (UiO) and Pål Erik Goa. Lindboe, Frederic Menard: Timing and Controlling Dissolution of Cell Repellent Poly(Vinyl Alcohol) Thin Films for Patterned Cell Micro-Arrays Supervisor: Pawel Sikorski Fagerland, Steffen Knut: Investigation of Focused Ion Beam/Scanning Electron Microscope parameters for Slice and View and Energy Dispersive X-ray Spectroscopy of Embedded Brain Tissue Supervisor: Pawel Sikorski Ottesen, Vegar: Bacterial Microarrays by Microcontact Printing. Development of a Method for Immobilizing Live Bacteria on Microarrays Supervisors: Marit Sletmoen and Nina Bjørk Arnfinnsdottir Vartdal, Gunnar Development of a Smartphone-based diagnostic Tool for Jaundice Supervisors: Bjørn Torger Stokke, Lise Randeberg (IET) and Anders Aune (St. Olavs hospital) 2013: Finnøy, Andreas: Acoustic and Mechanical Characterization of Microbubbles Stabilized by Nanoparticles Supervisor: Catharina de Lange Davies Andreas Gagnat Bøe: Degradation and stability of PBCA and POCA nanoparticles Supervisor: Catharina de Lange Davies Sofie Snipstad: Mechanisms for delivery of hydrophobic drugs from polymeric nanoparticles to cancer cells Supervisor: Catharina de Lange Davies Sara Westøm: Cellular interaction with polymeric nanoparticles: The effect of PEGylation and monomer composition Supervisor: Catharina de Lange Davies 16

17 Kishia S. Søvik: Effect of ultrasound on the distribution of nanoparticles in tumor tissue Supervisor: Catharina de Lange Davies Correas Vidaurre, Francisca Belen: Dosedekning til uterus i pasienter med cervix cancer som gjennomgår ekstern stråleterapi. VMAT vs. 4 felts boksteknikk Supervisors: Tore Lindmo, Signe Danielsen og Anne Beate Langeland Marthinsen Dalehaug, Ingvild: Optimization in CT. Evaluation of dose saving potential in a thorax-abdomen/pelvis protocol using iterative reconstruction techniques Supervisors: Tore Lindmo og Kirsten Bolstad Dybwad, Anniken: Comparison of Dose Distributions resulting from IMRT and VMAT, and Assessment of MLC Leaf Positioning Errors Supervisors: Tore Lindmo, Jomar Frengen and Trond Strickert Jonathan Ø.Torstensen; Investigating Endocytosis in HeLa Cells seeded on CuO Nanowires Supervisor: Pawel Sikorski Marianne Sandvold; Technical Aspects of Ion Milling and Electron Imaging of Epoxy Embedded Samples for FIB/SEM Tomography Supervisor: Pawel Sikorski Åsmund Flobak; Investigation of Transfection Using Silica-coated Cupric Oxide Nanowires Supervisor: Pawel Sikorski Inthu Ratnavel; Swelling properties of bioresponsive hydrogels. Swelling kinetics, and transport mechanisms in a hydrogel for signal transducing Supervisors: Bjørn Torger Stokke Harald Ian Damm Irgens Muri; Atomic force microscopy measurements for the surface and the interaction characterization to optimize the surface patterning for bacterial microarrays Supervisors: Bjørn Torger Stokke 2012: Haugstad, Solveig Bjærum; Ultrasound induced uptake of nanoparticles in cells Supervisor: Catharina de Lange Davies Romijn, Elisabeth Inge; Development of 3-D quantitative analysis of multi-photon microscopy images Supervisor: Magnus Borstad Lilledahl Vaksdal, Martin; 3D-EPI with parallel imaging acceleration along two Axis Evaluated with Phantom Study and BOLD fmri Supervisors: Tore Lindmo, Pål Erik Goa og Anders Kristoffersen Øvland, Ragnhild; Coherent plane-wave compounding in medical ultrasound imaging. Investigate the quality of 2D B-mode images of static and dynamic objects and images of low velocity blood flow Supervisors: Tore Lindmo and Thor Andreas Tangen Brønstad, Espen Stene; Real-time Volume Rendering of 3D Echocardiographic Image Data on The GPU Supervisors: Tore Lindmo, Hans Torp, Gabriel Kiss and Jon Åsen 17

18 Øyangen, Julia; Photoprotection of riboflavin containing beverages Supervisor: Kalbe Razi Naqvi Brita Melberg; Nanostructured surfaces with patterned wettability Supervisor: Pawel Sikorski Håti, Armend Gazmeno; Single molecule dynamic force spectroscopy of alginate-epimerase interactions using optical tweezers Supervisor: Marit Sletmoen Gunvor Røkke; The Energy Landscape of the UNG-DNA Interaction depends on the Base paring of Uracil in DNA Supervisor: Marit Sletmoen Boayue, Nya Mehnwolo; Nanomechanical characteristics of proteins and peptides in amyloid state based on AFM imaging Supervisor: Bjørn Torger Stokke Sveinsson, Hrafn Mar; Constrained Hydrogel Swelling in Biological Sensors. A Finite Element Method Simulaton Approach Supervisors: Bjørn Torger Stokke, Bjørn Helge Skallerud and Victorie Emile Prot Ribe, Jonas Myren; Actuation of a hyperelastic PDMS membrane suspended inside a microfluidic channel Supervisors: Bjørn Torger Stokke 2011: Flatabø, Silje; Assessment of Sensitivity, Degradation and Treatment Response in Two Breast Cancer Xenograft Models Using HR MAS MRS Supervisors: Tore Lindmo/Ingrid Gribbestad (ISB) Grøm, Vivian Aagesen; UV Doses to Psoriasis Pasients and Treatment Effect during three Weeks Climatotherapy at the Canary Islands Supervisors: Tore Lindmo/Lise L. Randeberg Aass, Mari; Introduction of Electronic Personal Dosimeters as a Supplement to and Possible Replacement of Thermoluminescent Dosimeters in Norway Supervisors: Tore Lindmo/Ole Reistad (Statens strålevern) Acosta Roa, Ana María; Effects of Cyclic Hypoxia in Tumor Tissue Supervisor: Einar K. Rofstad Thor Christian Hobæk; Nanostructured PDMS surfaces with patterned wettability Supervisor: Pawel Sikorski Ken Roger Ervik; Applikasjon av fokusert ionestråle (FIB) og skanning elektronmikroskop (SEM) for karakterisering av vev, celler og biomaterialer Supervisor: Pawel Sikorski Beckwith, Kai Muller; A Study of Cultured Cells on a Nanowire-based Reverse Transfection Device Supervisor: Pawel Sikorski 18

19 Myklatun, Ahne; Production and Application of Micronsized Polysaccharide Particles - Studying Perturbation of a Model Mucus Barrier with Total Internal Reflection Fluorescence (TIRF) Microscopy and Atomic Force Microscopy (AFM) Indentation Supervisor: Bjørn Torger Stokke 2010: Fredriksen, Tonje Dobrowen; Color coded velocity spectrum. A new method for quantification of mitral regurgitation beamforming Supervisors: Marit Sletmoen / Torbjørn Hergum Haugstad, Kristin Elisabeth; Implementation of optical tweezers for single molecule characterisation Supervisor: Marit Sletmoen Hilde, Ingeborg Lundby; Image stabilization for intra-operative echocardiography Supervisors: Catharina Davies / Hans Torp Mohn, Silje; Implementation of data model for simulation of total dose distribution considering respiratory motion and setup variations in radiotherapy Supervisors: Tore Lindmo / Ellen Wasbø Oksavik, Odne Andreas; A new method for measurement of fluid saturation in reservoir core samples using gamma radiation Supervisors: Tore Lindmo / Matts Devik Revheim, Kari; Kartlegging av strålefeltet rundt gammakniven Supervisors: Tore Lindmo / Jan Heggdal Vallee Emilie; Diffusion functional MRI.. A method for depicting true neuronal activity in the intact human brain? Supervisors: Tore Lindmo / Asta Håberg 2009: Denjean, Benjamin; FRET Probes for camp/pka Cascade Imaging in Striatal Neurons Supervisor: Catharina Davies / Pierre Vincent Ekroll, Ingvild Kinn; Light Induced Cell Death in the Cancer Cell Line AY-27: Modes of Cell Death after Red- Light Hexylaminolevulinate Photodynamic Therapy and Effects of Fractionated Light Delivery Supervisor: Anders Johnsson Feness, Kristine; Temperature Induced Cell Death in the Bladder Cancer Cell Line AY-27 and Effects of Combined Hyperthermia and Photodynamic Treatment Supervisors: Anders Johnsson and Thor Bernt Melø Haukås, Solveig; Optimization of IMRT Plans for Head and Neck Cancer Supervisor: Tore Lindmo / Jomar Frengen Langdal, Ingrid; Dosimetry and Evaluation of Algorithm for Inverse Optimized Doseplanning for Brachytherapy Supervisor: Tore Lindmo / Anne Dybdahl Wanderås Myhre, Frøydis Johanne Nystedt; 2D Fourier Analysis of Stress-Induced Changes in Collagen Structure Supervisor: Catharina Davies / Magnus Lilledahl Smedsrud-Halvorsen, Guro; In Vivo Comparison of Bone Densitometry Supervisor: Tore Lindmo / Arnulf Langhammer 19

20 2008: Afadzi, Mercy: Ultrasound Stimulated Release of Liposomes Supervisor: Catharina Davies og Bjørn Angelsen Berntsen, Andreas Nicolas: Using X-ray CT and low-field NMR to quantify formation damage and filter cake failure Supervisor: Tore Lindmo og Audun Bakk Ellingsen, Christine: Dynamic Contrast-Enhanced MR Imaging of Human Cervical Carcinoma Xenografts Compared with Histology Supervisor: Einar K. Rofstad Hansen, Yngve Hofstad: Frigjøring og transport av liposomalt calcein i sfæroider av osteosarcomceller ved bruk av ultralyd Supervisor: Catharina Davies og Bjørn Angelsen Hovda, Åsne Johanne Karlsen: IMRT-verification with a 2D ionisation chamber array: dosimetric evaluation and comparison with film measurements Supervisor: Tore Lindmo og Jomar Frengen Lindgaard, Henrik: Possibilities of establishing an integrated pyroprocessing chain for a closed cycle heavy water reactor utilizing thorium Supervisor: Tore Lindmo og Jon Samseth Natvig, Ingrid: Intersitial fluid pressure and extracellular ph in human cervical carcinoma xenografts Supervisor: Einar K. Rofstad Raaen, Kristine: Optimalization of Dynamic Contrast Enhanced MRI Method for Computation of Vascular Input Function on 7.0 T Supervisor: Tore Lindmo Svanem, Johan Pål: Tissue characterisation with the use of SURF Imaging: Diagnosing prostate cancer Supervisor: Catharina de Lange Davies og Bjørn Angelsen Tegnander, Karianne Birgitte Vatnar: Radiation Doses to PET-Personnel in Norway Supervisor: Tor Wøhni Yang, Aileen Xiao Qio: Quantitativ in vivo proton MR Spectroscopy of the rat brain at 7 T Supervisor: Øyvind Risa og Anders Johnsson Øvrebø, Kristi Marie: How Representative are the Representative Doses? DAP Calibration in the Norwegian National Health Service Supervisor: Tor Wøhni Hompland, Tord: Collagen as a possible diagnostic parameter in cancer studied by the second-harmonic generation Veileder: Catharina Davies Muligheter for å ta diplom i utlandet Fagområde for biofysikk og medisinsk teknologi har kontakt og samarbeid med forskningsgrupper i blant annet USA, Australia, Japan, Tyskland, og Spania. Dersom noen ønsker å ta diplom i utlandet, kan vi være behjelpelig med å formidle kontakt. 20

Biofysikk Spennende tverrfaglig forskning fra fysikk til biologi og medisin

Biofysikk Spennende tverrfaglig forskning fra fysikk til biologi og medisin Biofysikk Spennende tverrfaglig forskning fra fysikk til biologi og medisin Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi Institutt for fysikk NTNU FORORD Valg av studieretning for 3. årskurs kan være

Detaljer

HJELP - HVA SKAL JEG BLI? EN BIOFYSIKER? Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi, Institutt for fysikk, NTNU

HJELP - HVA SKAL JEG BLI? EN BIOFYSIKER? Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi, Institutt for fysikk, NTNU HJELP - HVA SKAL JEG BLI? EN BIOFYSIKER? Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi, Institutt for fysikk, NTNU FORORD Valg av studieretning for 3. årskurs kan være vanskelig. Vi håper at denne informasjonen

Detaljer

HJELP - HVA SKAL JEG BLI? EN BIOFYSIKER? Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi, Institutt for fysikk, NTNU

HJELP - HVA SKAL JEG BLI? EN BIOFYSIKER? Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi, Institutt for fysikk, NTNU HJELP - HVA SKAL JEG BLI? EN BIOFYSIKER? Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi, Institutt for fysikk, NTNU FORORD Valg av studieretning for 3. årskurs kan være vanskelig. Vi håper at denne informasjonen

Detaljer

Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF

Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF - der FYSIKK møter medisin, kjemi, biologi, informatikk Kjemibygningen, 3.etg vest Radiumhospitalet Rikshospitalet / Intervensjonssenteret http://www.mn.uio.no/fysikk/forskning/grupper/biofysikk/

Detaljer

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi TDT4105 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TFE4220 O Nanoteknologi, introduksjon (7,5) TFY4115 O

Detaljer

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) TDT4110 O Informasjonsteknologi,

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2011-2012 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Bioteknologi er programmet

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 281 1. årskurs Høst EXPH0004 EXPHIL-NT 7,5 Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFY4145 MEKANISK FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår TFY4155 ELEKTR/MAGNETISME 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2015-2016 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Hvor mange typer antibiotika

Detaljer

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 131 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Studieprogrammet

Detaljer

Norske søknader mot Nanomedisin FP7 1. call. Tor E. Johnsen Nanomedisin i Norge,

Norske søknader mot Nanomedisin FP7 1. call. Tor E. Johnsen Nanomedisin i Norge, Norske søknader mot Nanomedisin FP7 1. call Tor E. Johnsen Nanomedisin i Norge, 12.12.2007 Innhold Evalueringsprosessen i NMP Enkelttema som hadde muligheter for prosjekter innen nanomedisin Oversikt norske

Detaljer

SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI

SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI 2015-2016 SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som kan få mye ut av lite Hvordan kan atomer og molekyler settes sammen til nye typer materialer?

Detaljer

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Medfys 2016 Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Marius Røthe Arnesen 1,2, Taran Paulsen Hellebust 1,2,Eirik Malinen 1,2 1 Avdeling

Detaljer

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 10 mest brukte navn 1880-2010; jenter/kvinner * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1880 Anna Marie Karen Ingeborg Inga Anne Marta* Karoline* Kristine* Johanne 1881 Anna Marie

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Bachelor: Datateknikk Elektro-automasjon Elektronikk Mikro- og nanoteknologi Produktdesign Master: PhD: ved Per Øhlckers Micro- og Nanotechnologies

Detaljer

Ultralyd i medisin. Page 1. Medisin for ikkemedisinere. Ultrasonic M-Mode (Motion Mode) Ultralyd i medisin

Ultralyd i medisin. Page 1. Medisin for ikkemedisinere. Ultrasonic M-Mode (Motion Mode) Ultralyd i medisin Medisin for ikkemedisinere Ultralyd i medisin Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk NTNU Ultralyd i medisin Litt ultralydfysikk og historisk tilbakeblikk Ultralyd avbildning Ultralyd Doppler

Detaljer

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Valg for 3. kybernetikk

Valg for 3. kybernetikk 1 Valg for 3. kybernetikk Studieprogramleder ITK 2 5 årig Master i teknisk kybernetikk 5v Masteroppgave 5h Fordypningsprosjekt Fordypningsemne Komplementært emne 4v Fra annet prog. emne Fra annet prog.

Detaljer

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 284 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFE4220 NANOTEKN INTRO 7,5 Høst TFY4115 FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2

Detaljer

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK Studiehåndbok Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK 2007/2008 26.11.2007 Beskrivelse av bachelorgraden i matematiske realfag For å få bachelorgraden i matematiske

Detaljer

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T. Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08 Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no,

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet

Detaljer

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 159 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Uønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes?

Uønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes? Uønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes? Bård Smedsrød Founder and CSO Blood clearance function of the liver: Fate of i.v. administered macromolecule ( 125 I-FSA) Blood

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 277 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFE4220 NANOTEKN INTRO 7,5 Høst TFY4115 FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEOR 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2 7,5

Detaljer

Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Instituttseminar sept.03

Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Instituttseminar sept.03 Translating basic science into clinical practice Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Instituttseminar 10-11 sept.03 Stig A. Slørdahl Instituttleder 1 GRATULERER MED 1 ÅRS DAGEN ISB etablert 1.september

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Dette er IFY Institutt for fysikk ved NT-fakultetet NTNU

Dette er IFY Institutt for fysikk ved NT-fakultetet NTNU Institutt for fysikk Strategidokument - Versjon 24.09.2007 1 Dette er IFY Institutt for fysikk ved NT-fakultetet NTNU IFY er et nasjonalt ledende fysikkinstitutt i utdanning av kandidater innen biofysikk

Detaljer

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi

Detaljer

Beskrivelse av studieretning innen Materialer, Nanofysikk og Kvanteteknologi

Beskrivelse av studieretning innen Materialer, Nanofysikk og Kvanteteknologi Beskrivelse av studieretning innen Materialer, Nanofysikk og Kvanteteknologi Navn Materialer, Nanofysikk og Kvanteteknologi Engelsk: Materials, Nanophysics and Quantum technology Læringsmål En kandidat

Detaljer

Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli. Kaffemaskin. Datamaskin

Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli. Kaffemaskin. Datamaskin Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli Kaffemaskin Datamaskin Forsker Torbjørn Skauli Oppvokst på Romsås, i femte etasje interessert i teknikk som gutt flink på skolen Naturfaglinjen på videregående

Detaljer

BACHEORGRADSPROGRAM I KJEMI Velger du kjemi ved UiT Norges Arktiske Universitet, kommer du i et ungt, aktivt og prisbelønnet fagmiljø.

BACHEORGRADSPROGRAM I KJEMI Velger du kjemi ved UiT Norges Arktiske Universitet, kommer du i et ungt, aktivt og prisbelønnet fagmiljø. BACHEORGRADSPROGRAM I KJEMI Velger du ved UiT Norges Arktiske Universitet, kommer du i et ungt, aktivt og prisbelønnet fagmiljø. Kjemifaget og sk kompetanse får stadig større betydning i samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Arbeid i gruppene så langt. kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember

Arbeid i gruppene så langt. kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember Arbeid i gruppene så langt kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember Medisinsk teknologi To møter Utarbeidet skisser til tre studieretninger med fokus på ulike behov innen hhv

Detaljer

Sivilingeniørstudiet nanoteknologi. Ta en utfordring - studer Nanoteknologi!

Sivilingeniørstudiet nanoteknologi. Ta en utfordring - studer Nanoteknologi! Sivilingeniørstudiet nanoteknologi Ta en utfordring - studer Nanoteknologi! SIVILINGENIØR- STUDIENE ARKITEKTSTUDIET HUMANISTISKE FAG REALFAG SAMFUNNSVITEN - SKAPELIGE FAG LÆRERUTDANNING I MEDISIN I PSYKOLOGI

Detaljer

SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI

SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI 2013-2014 SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som kan få mye ut av lite Hvordan kan atomer og molekyler settes sammen til helt nye typer materialer?

Detaljer

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 Grunnleggende prinsipper 1. Baklengsdesign Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt På fakultetet, instituttene, programmene,

Detaljer

SIVILINGENIØRUTDANNING FYSIKK OG MATEMATIKK

SIVILINGENIØRUTDANNING FYSIKK OG MATEMATIKK SIVILINGENIØRUTDANNING FYSIKK OG MATEMATIKK 2013-2014 SIVILINGENIØRUTDANNING FYSIKK OG MATEMATIKK Vi leter etter deg som vil gi ligningene liv Hvordan skal vi forstå den fysiske verden rundt oss? Fysikkforståelse

Detaljer

Samfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx

Samfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur

Detaljer

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Instituttledermøtet DMF Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF Det medisinske fakultet

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme

Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap

Detaljer

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren p.t. 1. mai Ferdigstillelse av Program (læringsutbytte)beskrivelsene i henhold til FELLES MAL 4. mai 2015 Innsending av Reviderte Programbeskrivelser

Detaljer

Kommunikasjonsteknologi - masterstudium (5-årig) MTKOM

Kommunikasjonsteknologi - masterstudium (5-årig) MTKOM Kommunikasjonsteknologi - masterstudium (5-årig) MTKOM - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i kommunikasjonsteknologi HMS0002 O HMS-kurs for 1. årsstudenter (0) TDT4110 O Informasjonsteknologi, grunnkurs

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK 2013-2014 MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK Vi leter etter deg som vil avsløre naturens hemmeligheter Over oss eksploderer stjerner i ufattelig

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG KJEMI

MATEMATIKK OG NATURFAG KJEMI MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM KJEMI 2013-2014 MATEMATIKK OG NATURFAG KJEMI Vi leter etter deg som vil skape en bedre fremtid Hva har mobiltelefoner, fleecegensere, kosmetikk og legemidler til

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa..

NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa.. NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa.. Randi Holmestad, professor, Institutt for fysikk, NTNU (NORTEM prosjektleder) Innhold Om NORTEM Hvordan vi har organisert

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

Næringslivsringen. Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning. FBS - høsten 2009 JM

Næringslivsringen. Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning. FBS - høsten 2009 JM Næringslivsringen Et samarbeidstiltak mellom byggenæringen og Studieprogram bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Opprettet i 1999 frivillighet og dugnad 53 medlemmer. Formål: Rekruttering av studenter Bidra

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

Informatikk ved Universitetet for miljøog

Informatikk ved Universitetet for miljøog Institutt for matematiske realfa g og teknologi Informatikk ved Universitetet for miljøog biovitenskap v/ /Førsteaman. Jack kzeigler 1 Institutt for matematiske realfa g og teknologi UMBs historie 1859

Detaljer

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA - 2016 1. år HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) FY1001 O Mekanisk

Detaljer

Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter. Kay Gastinger Leder NorFab

Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter. Kay Gastinger Leder NorFab Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter Kay Gastinger Leder NorFab Hva er NorFab? The Norwegian Infrastructure for Micro- and Nanofabrication Fire laboratorier - én infrastruktur

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Beregningsperspektiv i ingeniørutdanningen? Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo

Beregningsperspektiv i ingeniørutdanningen? Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo Beregningsperspektiv i ingeniørutdanningen? Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo Fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag, NTNU, 25/10-2011

Detaljer

Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015. 1. år

Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015. 1. år Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015 1. år Retningsvalg frist : 2015-09-15 * Algoritmer og HPC * Databaser og søk * Datamaskiner og systemprogramvare * Digital virksomhetsutvikling * Interaksjonsdesign

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk

Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) Tabell 1 Revidert versjon av Matematikk, informatikk og teknologi Programnavn: Vertsinstitutt: Navn

Detaljer

Norway Pumps & Pipes Fagseminar 1. oktober 2015

Norway Pumps & Pipes Fagseminar 1. oktober 2015 Norway Pumps & Pipes Fagseminar 1. oktober 2015 Starten på Pumps & Pipes i Houston Dr. Alan Lumsden - hjertekirurg ved Houston Methodist Hospital og Boreingeniør fra ExxonMobil møtes på en flyreise - eksperter

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Vilje-con-valg: EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, UiO TIMSS-seminar, høsten 2010 TIMSS forteller oss om hva elevene kan. Men hva VIL de? Hvordan kan vi øke kvantitet

Detaljer

TTK4160 Medisinsk Billeddannelse Forelesningsplan høst 2003(FORELØPIG)

TTK4160 Medisinsk Billeddannelse Forelesningsplan høst 2003(FORELØPIG) TTK4160 Med Billedd 1 av 5 18/8/2003 TTK4160 Medisinsk Billeddannelse Forelesningsplan høst 2003(FORELØPIG) Faglærer: Prof. Bjørn A. J. Angelsen (BA) Tlf.: (735)98722/(735)98888. email: bjorn.angelsen@medisin.ntnu.no

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 Versjon 25. April 2012 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 KOMPiS-studiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR

DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR Studieplan: DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR Navn Bokmål: Nynorsk: Engelsk: Dataanalyse og sensorteknologi - master (5-årig), sivilingeniør Dataanalyse og sensorteknologi

Detaljer

Forskning og undervisning i akustikk ved NTNU

Forskning og undervisning i akustikk ved NTNU 1 Forskning og undervisning i akustikk ved NTNU Peter Svensson Gruppen for akustikk/acoustics Research Centre Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, NTNU, Trondheim 2 Observasjon - I 1999 ble

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

Møte 01/12 i NTs Fakultetsstyre

Møte 01/12 i NTs Fakultetsstyre Møte 01/12 i NTs Fakultetsstyre Realfagbygget E1 118 27. mars 2012 kl. 09.00 14.00 PROTOKOLL Deltakere Eksterne medlemmer Styreleder Adm. dir. Karl Almås SINTEF Fiskeri og Havbruk AS Roar Ørsund Hycast

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK 2015-2016 MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK Vi leter etter deg som vil avsløre naturens hemmeligheter Over oss eksploderer stjerner i ufattelig

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi?

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Kjetil Taskén Bioteknologisenteret og Norsk senter for molekylærmedisin Universitetet i Oslo

Detaljer

Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning

Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning 1 Spesialistgodkjenning for bioingeniører - vedlegg 7 Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning Berte Bioingeniør er bioingeniør med spesialistgodkjenning, fordypning i laboratoriemedisinsk

Detaljer

Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO

Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO UMB, 20. mai 2008 Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO Gaute T. Einevoll Leder for Forskningsgruppen for beregningsorientert biologi Institutt

Detaljer

3R i Regenerativ Medisin

3R i Regenerativ Medisin 3R i Regenerativ Medisin Axel Sandvig MD, PhD og Ioanna Sandvig, PhD Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Norecopa Meeting, Oslo 05-06-14 Bakgrunn Regenerativ nevrobiologi er studiet av

Detaljer

Individualisert behandling av tarmkre3. Kathrine Røe Postdoktor, Kre2avdelingen

Individualisert behandling av tarmkre3. Kathrine Røe Postdoktor, Kre2avdelingen Individualisert behandling av tarmkre3 Kathrine Røe Postdoktor, Kre2avdelingen Hvorfor trenger vi mer kre3forskning? 2 av 3 overlever kre2 o Forskning gjennom mange år har ført >l ny kunnskap om kre2utvikling

Detaljer

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS)

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse INNLEDNING Masterstudiet i HMS (MHMS) for realfagsstudenter

Detaljer

Universitetshistoriske samlinger ved NTNU

Universitetshistoriske samlinger ved NTNU Roland Wittje og Ola Nordal Universitetshistoriske samlinger ved NTNU Rapport fra kartleggingen av vitenskaps- og teknologihistoriske gjenstander og samlinger ved NTNU, og perspektiver for bevaring og

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for matematikk og statistikk Arkivref: 2015/1349-3 HEJ000 Dato: 05.03.2015 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Styret ved Institutt for matematikk og statistikk Møteleder/referent: Trygve Johansen/Helge

Detaljer