NATURLIGE KLIMAVAruAS]ONER (II)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NATURLIGE KLIMAVAruAS]ONER (II)"

Transkript

1 NATUREN NR NATURLGE KLMAVAruAS]ONER () Arsakene til istider og mellomistider TAN MANCERUD Arsakene til de sa&re klimauekslingene mellom istider og mellomistider hnr uert et brennende sporsmdl helt fra teorien om istidene ble lansert for ouer 150 dr siden, og hypotesene har uart mange. Fsrst de siste ti-dr har det skiedd et gjennombrudd i forskningen, slik at drsnkene nd kan sies d a&re kient. De ytre driakreftener oaerraskende smd, men indre t'orsterkningsmekanismer i klimnsystemet forstlrrer de sntd signaler til suxre klimnforandringer. Figur 1. lordens bane aarierer mellom d aare nesten en str' kel og en mer flatklemt ellipse. Flatklemmingen er her sterkt oaerdreuet, egentlig er aaaiket fra en sirkel suert lite. Klimavariasjonene som gir istider og mellomistider skyldes tre kvasiperiodiske variasjoner i jordas bane og akse, som vi her skal beskrive. Disse variasjonene skyldes igjen virkningen av tyngdekraften mellom de forskjellige planeter og miner i solsystemet. Teorien om at disse variasjonene forarsaker periodiske istider oppkalles ofte etter Millan Mangerud er feidt i 1937 og er professor i kvartergeologi ved Universitetet i Bergen. Han har vert gjesteforsker ved universitetene i Stockholm, Minnesota og Colorado, og er innvalgt som medlem i Det europeiske vitenskapsakademi. Hans viktigste forskningsfelt er forlopet av istidene i Norge, Svalbard og; Cronland. l _ 115

2 AN MANCERUD utin Milankovitch, en jugoslavisk astronom som beregnet disse variasjonene i Arene 7910_40, og hevdet at de var Arsaken til istidene. Deler av teorien er imidlertid mye eldre enn Milankovitch selv, og den omtales like ofte som den astronomiske teori for klimaendringer. Allerede midt i forrige drhundre ble dette foreslatt som Arsak til istidene. Mer presise beregninger av iordbane variasjonene er de senere Ar utfort pa store datamaskiner, og de tall og kurver som refereres her er beregnet av den belgiske forsker Andr6 Berger. JORDBANENS FORM Som kjent er jordbanen en ellipse, men denne formen varierer over tid fra nesten sirkel til en noe mer flatklemt ellipse, se figur 1. Variasjone r falger sykler pa Ar og ir, se figur 5. Dette gir en forskjell i soiinnstrilingen til jorda pa mindre enn 0,1 Vo, noe som narmest er neglisjerbart' Det er verdt A merke seg at dette er den eneste forskjell i totalinnstraiingen til atmosferen. Den virkelige drivkraften til istider/mellomistider er derfor bare en omfordeling av innstrilingen mellom Arstider og mellom breddegrader, som omtales under. De dramatiske klimaendringer mellom istider og mellomistider skjer altsa pa tross av at den Arlige varmeinnstrilingen til jordas atmosfere er ner konstant. Mellomistidene, som var egen tid, falger denne rs rytmen (Se figur 2 tfarste del), men det er fremdeles et mysterium hvorfor, da denne syklus gir meget sma variasjoner i innstraling. ]ORDAKSENS HELNNC Jordas akse star pa skra i forhold til jordbanen, se figur 2. Dette er velkjent for oss nordmenn: Ved vintersolhverv (21. desember) peker nordpolen mest bort fra sola og vi far morke og korte dager. Den lave solinnstralingen gir oss ogsa kalde vintre' Vi ser fram til iuni, da nordpolen peker mot Figttr 2. En skisse au jordbanen som aiser betydningen ao at aksen stdr pd skrd (23,5"): Nordpolen peker bort t'ra solen mellom histjeunclogn 23. september og udrjeandogn 21. mars, noe som t'orer til ainter pd den nordlige halukule. Fra 21' mars til 23' september peker nordpolen -it sole, og dagene pd den nordlige halukul er lengre enn nettene, engst er de tted sommersolhuera 27. juni, og dette gir os sommer. Med en oertikal iordakse uille drstidene forsainne. Sommersolhverv 21. juni Vfrrjevndogn 21. mars l'.ct< \ El \-// )"4< i \: 1 l l > 1 \ l l 7rY^'r Vintersolhverv 2 1. desember Hostjevndogn 23. september 116

3 NATURLCE KLMAVARASTONER km ( - (:i i^._! \ lpters,f5g omo i Rana! Figur 3. Et kart som ztiser lrcordan polarsirkelen ztil t'orflytte seg nted jordaksenskrdning. Ndr aksen stdr mest rett ligger Ttolarsirkelen ited den stiplete lin je ued Moskenesoy (67,9"N), ued maksintalskrdning ligge rlen oed Bronnaysund (65,5"N). steinalderen, t'or dr siden d polarsirkelen ued 66", ued Kristi t'odsel aar den t'remdeles sor t'or Mo i Rana. mens tien nd igger ouer Saltt'jellet og beaeger seg nordoaer med en hastighet pd 14,4 m i dret. Polarsirkelstatta pd Sattt'jellet burde stri pd skinner og skyttesakte nordouet'! Om dr md en nord t'or Boda for d se midnattsola. Etter Mangerud (1g89). sola og gir oss sommervarme og lyse netter Hvis jordaksen hadde stdtt rett, ville det ikke vert Arstider, og det ville vert kaldt dret rundt pahaye breddegrader. Skrdningen pd aksen er imidlertid ikke konstant, den forandrer seg med en periodisitet pd Ar (figur 5). dag er den 23,5", og gir derved en sydgrense for midnattssol, 777

4 TAN MANGERUD polarsirkelen, pa 66,5"N' Vinkelen varlerer mellom 22,1 og24,5". Hva dette betyr for polarsirkelen i Nordland er forklart pa figur a Rent kvaiitativt er det lett i forsti betyclningen for klimaet nar jordaksen forandrer skriningsvinkel: Stsrre skraning pa aksen gjar atsola pa vdre breddegrader star enda hoyere pa himmelen om sommeren/ og sommeren blir varmere. Samtidig blir vinte- Figur 4. Figur c aiser hoordan drsticlene aandrerttnclt iordbanen. ldag er ui nermest sola 3' iantnr, altsd like etter uintersol' haertt 21. desember, mens ai har ainter pd den nordlige'\ sommer pd clen sydlige halakule ' Den nederste jordbanen i figttr c uiser at jorcln for dr siden ttar nermest sola i jtmi, noe som 8a uarme somre pd den nordlige hnlakule' Arsakene til at drstidene forflytter seg rtmdt iordbanen er uist i fgurene a 08 b' Figttr a uiser at iordaksen i tillegg til d rotere rtrndt seg serr, ogsd suingerundt i store sirkler, slik at t'orlengelsen a's aksen i lapet au dr beskriuer en t'ull sirkel i himmelrommet. Det fremgdr imicllertid ao lrgur c at drsticlen'e gdr helt rundt jorclbanen pd bare ca' dr' Dette skyldes at hele jordbane-ellipsen clleiertmdt (t'rgur b) i motsatt retning au aksens saingning' og komtner " jorda i mste" ' Dented befuaz,er ikke dtsticlene,i gd 360" t'or d uere tilbake i snmme punkt i jordbanen' Basert pd mbrie og mbrie 0979)' a) Presesjon, eller svingning av aksen Jordens akse ---Ekliptikken 20. mars 21. des. idag 22. sept. 21. des. b) Presesjon av ellipsen 21. juni 22. sept Ar siden. Posision for jorda 21. desember o Sola. l \-A-/ Sola.( )'> /:a_,ra \ \ l 118

5 NATURLGE KLMAVARASONER Eksentrisitet.o Jordaksens skraning 23" 220 SePt. Perihelion (jorda narmest sola) Juni Mars Des. nnstraling i juli, SePt watt pr.m2 s5o 60-70o N 5oo Ar tar 200, natid Figur 5. Diagramnter som uiser haordan de omtalte faktorer har oariert bakouer i tid. Ouersatt t'ra Cottey fi984). Horisontalskalaen har adr tid til hoyre og gdr dr bakouer i tid. Det suerste diagrammet uiser jordbanens t'orm: Eksentrisitet =0 er en sirkel, og aed ske nde aerdi blir det en mer flatklemt ellipse. Vi ser at det er en topp for haert dr. Siste drs syklus seesom en lnng bolge. lordaksensskrdningergittsomuinkelenmellomaksenogenuertikallinje.vi seratuinkelenidager23,5",ogatdenfor tiden aatar: lorden er i t'erd med d "rette seg opp>. Det er dr mellom ner topp- Perihelion er betegnelsen pd det punkt pd jordbanen som er narmest sola. dag er perihelion 3. januar, og t'alger ai kuruen bakoaer i ticl ser ai at perihelion har t'orflyttet seg bakooer gjennom dret, slik at den har t'alt i desember, nouember, oktober, osu Sammenlign med figur 4. Den nederste kuruen aiser huordan solinnstrdlingen i juli har uariert pd udre breddegrader som en t'olge aa alle t'aktorene. Vi ser at maksintalutslagene er cn. 100 watt pr. m2, eller ca 20 %. 779

6 ian MANGERUD ren morkere og kaldere. Det blir altsd stsrre forskjell mellom Arstidene, serlig pa hoye breddegrader. Utslaget er likt pi nordlige og sydlige halvkule: Storre skrining gir,rur*u somre og kaide vintre pd begge halvkuler. En stsrre skrining pa aksen oker ogsa den totale innstriling pa hoye i forhold til lave breddegrader. Dette er enkelt A se hvis en teoretisk tenker seg en vertikal akse: Da ville sola ailtid sta rett over ekvator/ og polene ikke fa noe innstriling' PRESESJON Den tredie og siste variable kalles presesjon' og er vanskeligst i se for seg geometrisk' Hvis en fir god fart pa en snurrebass ser en at aksen star ganske stille og peker pa et ounkt i taket. Etter hvert som farten avtar, t"gyr,.t"t imidlertid aksen A svinge i store sirkler, og peker mot forskjellige steder i taket, fsr snurrebassen til slutt faller' jorda er som en snurrebass som roterer om sin egen akse i lopet av et dogn' Samtidig svinger aksen sakte rundt pa samme mate som omtalt for snurrebassen' Aksen vil derfor ikke alltid peke mot Polstiernen i,,himmeltaket", slik den gjor idag' Dette fsrer til at vintersolhverv (21' desember) vil forflytte seg rundt jordbanen' Tilsvarende gjelder selvfolgelig ogsa for sommersolil,rurv og var- og hostievndogn' Kort sagt vil Arstidene forflyite seg sakte rundt jordbanen. Figur 4 viser at jorda idag er nar sola ved vintersolhverv; aller nermest er vi 3' januar. Dette gir oss forholdsvis milde vintre og kjolige somre. PA den sydlige halvkule er det motsat de har sommer i januar nar jorda er n rmest sola. Som omtalt over er det skraningen pa aksen som gir Arstider' Virkningen av Presesjonen kan beskrives som en modifisering av Arstidene: dag forsterkes Arstidene pa den sydlige halvkule, fordi jorda er narmest sola under deres sommer, og lengst unna under deres vinter. PA den nordlige halvkule svekkes Arstidene idag, fordi vi er n rmest sola om vinteren. For Ar siden var det motsatt (figur 4c), da kom vintersolhverv (21. desember) mens jorda var lengst unna sola, vi fikk kalde vintre og varme somre pa vir halvkule. Presesjonen varierer med frekvenser Pa og ir, og vi har allerede sett at virkningen er motsatt pa de to halvkuler' Denne faktor har storst direkte betydning pa lavere breddegrader. Det er ogsa lett a innse at dens klimatiske betydning avhenger av den fsrste faktor som ble beskrevet: NAr jordbanen nesten er en sirkel har jorda omtrent samme avstand til sola hele Aret, og clet spiller ingen rolle hvor pa jordbanen vinter og sommer faller. ]o mer elliptisk banen er, jo mer betyr Presesjonen' ARGUMENTER FOR DEN ASTRO- NOMSKE (MLANKOVTCH) TEOREN Den astronomiske teorien ble forkastet eller ignorert av det store flertall av forskere i flere tiar etter at den ble forbedret av Milankovitch. Meteorologer og teoretikere hevdet at drivkraften var altfor liten i forhold til utsiagene, - dette er faktisk enda deivis ulost. Geologer fant ikke sa mange istider som teorien forutsa. Hovedproblemet var likevel at en ikke hadde noe verktoy til A teste teorien med geologiske observasjoner' Dette skyldes bade at avsetningene pa kontinentene er sa fragmentariske at det var vanskelig A utlede tidsserier, og at en manglet metoder til i datere avsetninger i det relevante tidsintervall. Flere, til dels uavhengige, forskningsresultater la grunnlaget for et gjennombrudd for testingen av Milankovitch teorien fra midten av 1970-hrene. Det viktigste er teknikker for i ta lange borkjerner gjennom avsetningene pa bunnen av dyphavene, 720

7 NATURLGE KLMAVARASJONER hvor det avsettes partikler meget sakte og med ner konstant hastighet. Disse borkjernene gir derfor mulighet til A beskrive klimaparametre i lange kontinuerlige tidsserier. kjernen kan en datere serskilte niv6er og derved etablere en absolutt tidsskala' Den viktigste klimaparameteren for Milankovitch teorien er sammensetningen av oksygen isotoper i kalkskallene pi mikroskopiske dyr (foraminiferer), fordi isotopsammensetningen tilnarmet simuierer volumet av bre-is pa jorda (figur 6 og7)'yi skal derfor kort omtale denne Prosessen' Vann bestar som kjent av grunnstoffene hydrogen og oksygen' Alle oksygenatomene er imidlertid ikke helt like, de har litt forskjellig masse i kjernene og kalles da isotoper. Den vanligste isotopen er O-16 (riktig Figttr 7. Variasioner i oksygenisotoper i haaet de siste dr. Dette er giennomsnittszterdier t'or t'em borkierner fra forskjellige steder i oerdenslnaene' Skalaen er i standard auuik fra middel. Pd skalaert under er det uist omtrent haa uariasjonene tilsuarer i haaniod, og deraed is pd konti' nentene. En mer detaljert kurae t'or den yrlgste del er aist pd figur 2 i farste artikkel. Den siste toppen med lite is er udr egen tid, mens siste istids maksimum er representert ued den siste smale toppen med mye is. Etter mbrie med flere 0984). Figur 6. Aaerste t'igur itiser t'orenklet dagens hydrologiske kretslop. Vann sont fordamper ft'a hauet anrikes pd 0-16 og driuer som skyer innooer korttinentene,haor regnet faller ned. Dette lettisotop ttnnnet renner tilbake nted ehtene' og iiotop-satnntensetningen i lmuet blir deraed konstant Nerlerste t'igur aiser at kretslopet brytes under oppby7- ging au isdekker, ued at alt oannet da ikke rewter tilbake til lnaet. Llnder siste istid uar 120 m au hauet "ast opp pd land,. Nedbsren ouer breener antiket pd 0-L6, og det gien' -oerende hauuann blir tilsuarende anriket pd den tunge tsotopen ()-L8 under istidene ttt l ttl anriket 16O.): -100m 0 Tilsvarende havniva 727

8 JAN MANCERUD A 16 o f = E (o (6 E Y B0 BO 4Q 20 Lengde pa periode angitt i tusen Ar F igur 8. En spektralkurue som er t'remkommet aed nnalyse nu kttraen i fgttr T.Toppene uiser perioder som t'innes r kuruen pd t'igur 7, og lengden pd periodener angitt i tusen dr for haer topp. Hoyden pd haer topp nngir haor mye au amplitudene som tttgjores aa den gitte periode. Kuruen ttiser sdledes at de storste klimautslagene har en periodisitet pd dr, og at det er store saingninger med perioder pd og dr og noe mindre pd dr. Etter lmbrie (7985). skrivemate er 160) og den utgjor 99,8 Vo av alt oksygen. Likevel kan vi utnytte forholdet mellom denne og den tyngre isotopen O-18. NAr vann fordamper sa fordamper det mer 0-16 enn O-18, og den lette isotopen anrikes derfor i skyer (figur 6). NAr det begynner A regne fra skyen, er det fsrste regnet anriket pa O-18, og derved sker konsentrasjonen av O-16 i skyen ytterligere. Nedbor som faller langt inne pi kontinentene, eller hoyt oppe pi isbreene, har derfor betydlig mer O-16 i forhold til O-18 enn havvannet. Sd lenge det er et sluttet kretslop, slik som r dag, renner vannet tilbake med elvene, og det blir en likevekt hvor havvannet far et konstant forhold mellom oksygenisotopene (figt;.r 6, sverst). Under istidene ble imidlertid mye av vannet bundet i store breer pi land. Under siste istid ble sa mye is liggende pa land at havet sank m. Det viktige i denne sammenheng er at det vannet som ble liggende pa land var anriket av 0-16, og derved ble det gjenverende havvannet anriket pa O-18. Foraminiferer som lever i havet tar oksygen til sine skall fra vannet, og skallene registrerer derved isotopsammensetningen i havet. NAr dyrene dzr, synker skallene til bunns og blir en del av sedimentene. Dette fsrer tll at vi kan studere sammensetningen av oksygenisotoper nedover i borkjerner fra dyphavet, og fra dette utlede hvor mye is det la pa kontinentene til ulike tider (figur 7)! NAr en ser kurver som figur 7 er det ikke lett A se noe msnster. Ved hjelp av en matematisk metode som kalles Fourier analyse, kan imidlertid slike kompliserte kurver loses opp i flere enkle svingende kurver (sinuskurver) med forskjellig lengde pd periodene. Slik analyse er gjort med kurven i figur 7 og resultatet er vist pa figur 8 som en spektralkurve. Denne viser at isotopkurven i figur 7 kan loses opp i flere kurver, hvorav en nedperiodisitet pa dr for- Arsaker de storste utslag i isvolum. Andre topper er forarsaket av kurver med perioder pa 41000,23000 og ir. Ved A sammenligne disse periodisitetene for svingning i volum av jordas breer med periodisitetene for variasjonene i jordbanen (figur 5), finner en at disse er identiske. Dette ansees som det viktigste,,bevis, for at klimasvingningene som gir istider/mellomistider i hovedsak drives av endringene i jordbanen, og altse at den astronomiske teori for klimaendringer er riktig. Det finnes flere, til dels enda mer rigorose tester som 122

9 NATURLGE KLMAVARASJONER viser den beskrevne samvariasjon' og det er idag knapt noen forsker som ikke aksepterer d"r,"ustro.omiske teori' Vi vil imidlertid fremheve at det bare er demonstrert at antatt Arsak og virkning varierer med de samme frekvenser' Det ligger i dette ingen forstielse av de Prosesser som gior at Arsak leder tii virkning' Tvert imot er dette til dels ulost, men mer om det i neste artikkel' HVORF'OR KKE ALLTD STDER / MELLOMSTDER? Astronomisk teori viser at de beskrevne,rariasloner i iordbanen har foregatt "uendelig, langt bakover i tid, men de har ikke alltii gitt iekslinger mellom istider og mellomistider' Geologiske observasioner i lag fra den meget varme kritt-tiden for vel 100 miilioner Ai siden, som vi kort omtalte \ far-,," a.i, viser vekslinger i "Milankovitch-ryt- 'merr, men da var det veksling mellom troftrt" og subtropiske kiimatyper' og ikke istider. Det er tre forutsetninger for de hyppige vekslinger mellom istider og mellomistider,om rkj"", under dagens forhold' For det forste mi det generelle "klima-nivaet" pa iorda vere kaldt nok til at breer dannes under de kaldeste utslag' For det annet ma det vere ii"ff pa mildeie breddegrader' For det tredje mi hele klimasystemet' slik som havstrsmmer, vindsystemer, CO2-kretsl ap' snoforhold, osv., v re sensitivt for ytre pavirk- ;;;;t, og det ma finnes forsterkningsmeka-,,isiler som utloses ved disse pivirkninger' et,ri idag har et sa folsomt kiimasystem bor vere et virsko om ikke A pivirke det for mye. 123

NATURLIGE KLIMAVARTASIONER (I)

NATURLIGE KLIMAVARTASIONER (I) NATUREN NR, 2.1.992 NATURLIGE KLIMAVARTASIONER (I) - Istider og mellomistider TAN MANCERUD Klimaet setter grenser for mennesket. Vi kan ikke lianare oss pd Saalbard eller i Snhara uten d innfore ffiat

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken De viktigste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom

Detaljer

Temperaturen de siste 10.000 år

Temperaturen de siste 10.000 år Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

PP-presentasjon 2. Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 2. Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 2 Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Ekvator er ei linje som deler jorda i to halvkuler Nord for ekvator er den nordlige halvkule Sør for ekvator er den

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Dl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiH om eksoplaneter Solsystemet: Varierende reladve

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:

Detaljer

Milutin Milankovitch.

Milutin Milankovitch. Milutin Milankovitch. Født i Dalj 1879-05-28, død i Beograd 1958-12-12. Mitt arbeid som spenner seg over en periode på 30 år har vært nært knyttet til andre vitenskapsfolk som har brukt mine resultater

Detaljer

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016 Løsningsforslag eksamen i FYS00, 06 Oppgave a) Ved tiden t = 0 er aktiviteten A 0. Når det har gått en halveringstid, t /, er aktiviteten redusert til det halve, dvs. A = A 0. Da er A 0 = A 0 e λ t / =

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

AST1010 Eksamensoppgaver

AST1010 Eksamensoppgaver AST1010 Eksamensoppgaver 26. september 2016 Oppgave 1: Koordinatsystem og tall a) Hvor mange buesekunder er det i ett bueminutt, og hvor mange bueminutter er det i én grad? Det er 60 buesekunder i ett

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE a" ERIK SANNE I jaizuar i Br vendte iji oss ti1 forfatteren av deizne artikkel rned anmod$~ing om at hc~s som fagma~zn ville gi ea ntredning som forholdet mello?iz

Detaljer

Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN

Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN Innledning Prosjektet i FYS-MEK1110 v06 handler om å forske litt på hvordan Jupiters bane er, og hvordan denne kan sammenliknes ved andre baner i solsystemet.

Detaljer

De vik;gste punktene i dag:

De vik;gste punktene i dag: En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i an;kken De vik;gste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom gjennom

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017 Periode - uke Hovedområde (K- 06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og Du kjenner til noen kjente forskere og Tellus

Detaljer

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Hvordan kan navigatøren bestemme posisjonen uten GPS? I 1714 utlovet Det engelske parlament 20000 pund (en formidabel sum den gangen) som belønning for den som

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

Hva vet geologene om fortidens klima?

Hva vet geologene om fortidens klima? Illustrasjon: Neethis / celestiamotherlode.net Helga Engs hus, Universitetet i Oslo 17. oktober, kl. 11.00 Viktig og populær forskningsformidling Forskningsformidling har blitt et stadig viktigere og mer

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton De viktigste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: Nøyaktige målinger

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

Perseidene 2015 fra Norge

Perseidene 2015 fra Norge Perseidene 2015 fra Norge Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no) 2015 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017 AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De viktigste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk:

Detaljer

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader Geografisk navigasjon Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner

Detaljer

Pi er sannsynligvis verdens mest berømte tall. Det har engasjert kloke hoder og fascinert både matematikere og filosofer gjennom tusener av år.

Pi er sannsynligvis verdens mest berømte tall. Det har engasjert kloke hoder og fascinert både matematikere og filosofer gjennom tusener av år. 1 Pi er sannsynligvis verdens mest berømte tall. Det har engasjert kloke hoder og fascinert både matematikere og filosofer gjennom tusener av år. De fleste av oss kjenner pi som størrelsen 3,14, og mange

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

PP-presentasjon 1. Jorda. Nivå 1. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 1. Jorda. Nivå 1. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 1 Jorda. Nivå 1. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 jorda Basiskunnskap 2013 2 sola Basiskunnskap 2013 3 Jorda får varme fra sola Det er varmest rundt ekvator Rundt

Detaljer

Theory Norwegian (Norway) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet.

Theory Norwegian (Norway) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet. Q1-1 To problemer i mekanikk (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet. Del A. Den gjemte disken (3,5 poeng) Vi ser på en massiv

Detaljer

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder)

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder) Rapport Vann i lokalt og globalt perspektiv Høsten 2005 MÅL FOR TEMA-ARBEIDET: Froland friluftsbarnehage har valgt VANN som tema for hele barnehageåret 2005-2006. Vi ønsker at barna skal lære om og bli

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

MnaNKovITCH' ISTTDSTEoRT. DnN ASTRoNoMTsKE TEoRr FoR KLIMAVARIASJONER. Isrroslrysrsnrnr. JaN MaNcEnuo

MnaNKovITCH' ISTTDSTEoRT. DnN ASTRoNoMTsKE TEoRr FoR KLIMAVARIASJONER. Isrroslrysrsnrnr. JaN MaNcEnuo 20 MnaNKovITCH' ISTTDSTEoRT DnN ASTRoNoMTsKE TEoRr FoR KLIMAVARIASJONER JaN MaNcEnuo Der mit Beriicksichtigung des verlnderlichen Reflexionsvermcigens der Erde berechnete vorzeitliche Gang der Erdbestrahlung

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1.

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. FYS2130 Våren 2008 Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. Vi har på forelesning gått gjennom foldingsfenomenet ved diskret Fourier transform, men ikke vært pinlig nøyaktige

Detaljer

Kan en over 2000 år gammel metode gi gode mål for jordens omkrets?

Kan en over 2000 år gammel metode gi gode mål for jordens omkrets? SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Kan en over 2000 år gammel metode gi gode mål for jordens omkrets? Forfatter: Martin Kjøllesdal Johnsrud, Bø Videregåande Skule Det er i dag

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Klima, is og forskerfeil

Klima, is og forskerfeil Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolutt størrelsesklasse. Avstandsmodulus.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 09.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning for AST1010 høsten 2003 1. Hva er ekliptikken? Et helt riktig svar: Solas tilsynelatende bane mellom stjernene på himmelkula i løpet av året. Et akseptabelt svar er:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

Hva skjedde med isbreen?

Hva skjedde med isbreen? Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert

Detaljer

Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde?

Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde? Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde? Det er mye som tyder på at planetene bidrar til å styre Solas aktivitet. Solaktiviteten viser nemlig variasjoner som samsvarer med bevegelsesmønstre hos planetene.

Detaljer

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell

Detaljer

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai

Detaljer

NATURLIGE KLIMAVARIASIONER (III)

NATURLIGE KLIMAVARIASIONER (III) NATUREN NR. 4.1992 NATURLGE KLMAVARASONER () Dynamisk frstaelse av klimaendringene ]AN MANGERUD Frrige artikkel mtalte smd frandringer i jrdas bane g stilling sm gir en mfr deling aa slinnstrfringen mellm

Detaljer

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva

Detaljer

Klimaendringer i fortid, nåtid og fremtid

Klimaendringer i fortid, nåtid og fremtid NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2013 Klimaendringer i fortid, nåtid og fremtid av Tore Furevik Foto: shutterstock.com Jordens klima har til alle tider variert, fra dampende hete og oversvømte kontinent til isnende

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser

Detaljer

Klimautvikling og Skred

Klimautvikling og Skred Klimautvikling og Skred Aktsomhet og konsekvenser Fagsamling Orkanger 24. april 2013 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II

Detaljer

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikcgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnehelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk Side 1 av 10 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold Betingelser for liv Den beboelige sonen Metoder til å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hittil? AST1010 - Liv i universet

Detaljer

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Termisk balanse 1 http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Kort oversikt over de viktige faktorene Varmebalanse i vakuum, stråling Materialoverflaters

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst) og kalottmodeller

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Krefter, Newtons lover, dreiemoment Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene AST1010 En kosmisk reise Forelesning 14: En første 23 på stjernene Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolu3 størrelsesklasse. Avstandsmodulen. Stjernetemperaturer og spektralklasser. Hertzsprung-

Detaljer

Melkeveien sett fra jorda

Melkeveien sett fra jorda AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

De vikdgste punktene i dag:

De vikdgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer