Frisklivssentraler og Frivillig sektor Kurs C Samfunnsmedisin. Arne Olav Fagermoen Sagene lokalmedisinske senter Ass. bydelsoverlege Bydel Sagene

Transkript

1 Frisklivssentraler og Frivillig sektor Kurs C Samfunnsmedisin Arne Olav Fagermoen Sagene lokalmedisinske senter Ass. bydelsoverlege Bydel Sagene

2 Visjon Sagene lokalmedisinske senter Bakgrunn og mål - Styrke det medisinske tilbudet i primærhelsetjenesten - Integrere fastlegeordningen i bydelens helse- og omsorgstjeneste - Styre og utvikle andre legeoppgaver i bydelen (offentlig legearbeid) - Utvikle allmenn- og samfunnsmedisin i sammenheng ( kombilege ) 2

3 Stikkord Sagene lokalmedisinske senter integrere allmennmedisin (fastlegekontor) i bydelens helse- og omsorgstjeneste særlig viktig for pasienter/brukere med sammensatte behov allmennlegekontor med utvidete oppgaver samle bydelens medisinske funksjoner på et sted Samarbeid/samhandling innenfor bydelen mot spesialist-helsetjenesten

4 Sagene lokalmedisinske senter Et tjenestetilbud i bydelen (kommunen) - et utvidet allmennlege/fastlegekontor integrert med øvrige helse- og omsorgstjenester bydelsleger ansatt på fast lønn dekker alle kommunale legeoppgaver fysisk samlokalisert med helsestasjon, barneverntjeneste, hjemmetjeneste og søknadskontor (bestiller) fokus på tverrfaglig samarbeid og forebyggende tiltak kontaktpunkt mot spesialisthelsetjenesten 4

5 Sagene lokalmedisinske senter Mer enn et vanlig fastlegekontor legenes arbeidstid fordeles mellom fastlegevirksomhet og andre medisinske oppgaver utvidet medisinsk rådgivning (NAV sosialtjeneste, rehabilitering, søknadskontor) ernæringsfysiolog turnusleger og utdanningsstillinger smittevern og tuberkuloseoppfølging døgntilbud og omsorg+ rus og psykisk helse oppfølging folkehelse og frisklivssentral 5

6 Bydel Sagene innbyggere Innvandrerbefolkning: 24,9 % Størst andel av kommunale boliger Høyt utdannende resurssterke tilflyttere 25% av barna lever i familier med vedvarende inntekstfattigdom 80% av disse barna har foreldre med ikke-vestlig bakgrunn. (somaliske familier i flertall) En delt bydel. Store sosioøkonomiske forskjeller som gjenspeiler seg i folks helse.

7 Hva er en frisklivssentral? Bakgrunn, hensikt Etablering og organisering Tilbud ved frisklivssentraler. Er friskliv et folkehelsetiltak? Ivareta lovpålagte oppgaver i kommunen?

8 Helsedirektoratet: Frisklivssentralene har et strukturert henvisnings-, og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd, primært fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Personer kan bli henvist av helsepersonell eller kontakte frisklivssentralen på eget initiativ. Det er ikke nødvendig med diagnose.

9 Sykdomsbildet har endret seg Infeksjonssykdommer og smittsomme sykdommer ned. Ikke-smittsomme sykdommer øker: Diabetes, kols, overvekt, kreft, psykiske lidelser Inaktivitet: Qao

10 Historikk 1996: Frisklivssentralen i Modum ble etablert som den første i Norge. 2002: Grønn resept; ny takst som legene kan benytte i oppfølging av diabetes type 2 og høyt blodtrykk lanseres nasjonalt. 2004: Sosial- og helsedirektoratet inngikk samarbeid med Troms, Oppland, Buskerud, Vest- Agder og Nordland om utvikling og utprøving av oppfølgingssystemer for forskriving av livsstilstiltak.

11 2011: Helsedirektoratet utgir Veileder for kommunale frisklivssentraler. Samhandlingsreformen som vektlegger forebygging i helsetjenesten lanseres fra en frisklivssentral (Modum). 2012: Ny lov om folkehelsearbeid og lov om helse- og omsorgstjenester. Frisklivssentraler anbefales etablert i alle kommuner.

12 2013: Ny revidert utgave av Veileder for kommunale frisklivssentraler. Frisklivssentraler omtales som en forebyggende helsetjeneste. 2013: Folkehelsemeldingen understreker behovet for å styrke satsingen på kommunale frisklivssentraler. 2014: Mer enn 210 kommuner har frisklivssentraler. Flere er under etablering.

13 Organisering og etablering - Bydeler ulikt organisert - Det politiske systemet i bydelen - Frisklivssentralene har stort sett samme basistilbud, men lokale tilpasninger med kurs for ulike grupper

14 Henvisere: Fastleger, fysioterapeuter, sykehus, bydel. Egen kontakt. Motivasjonssamtaler 3 måneders frisklivsperiode Treningsgrupper BraMat-kurs KID kurs Røykeslutt Dette er grunndriften. Lokale tilpasninger. Frisklivsresept

15

16 Hvordan kan frisklivssentralen ivareta lovpålagte oppgaver i kommunen?

17 Utfordringer for frisklivssentralene Mange gode intensjoner men fare for: frittstående og løsrevet prosjektbasert avhengig av eksterne tilskuddsmidler avhengig av ildsjeler utsatt for økonomiske salderinger Hvordan sikre langsiktige, bærekraftige og stabile tiltak?

18 Viktige momenter Frisklivssentralen er en helsetjeneste Folkehelsearbeid er noe annet (men overlappende) Frisklivssentralen er en kommunal oppgave Frisklivssentralen kan ikke baseres på eksterne økonomiske tilskudd

19 Arbeidsformer og tilnærming Frisklivssentralen er et individrettet helsetilbud hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven ( 3-3 helsefremmende og forebyggende arbeid) gruppebaserte aktiviteter mestring, medvirkning, selvhjelp, læring brukermedvirkning, klient/pasientrolle lite uttalt bistand til å komme videre i livet og i samfunnet god rehabilitering Frisklivssentralen er ikke gratis kommunalt treningstilbud

20 Samarbeid og samhandling Frisklivssentralen har alene begrensede muligheter, men kan være en viktig samarbeidspartner innenfor kommunen/ bydelen sammen andre (helse)tjenester mot frivillig sektor

21 Ulike innfallsvinkler Frisklivssentralen kan ha flere roller: Nye utfordringer og oppgaver i kommunen Oppgaver som er på siden av eller mellom andre tjenester Som alternativ utfører av tjenester/tiltak

22 Sagene frisklivssentral Oppstart september 2012 Ansatte: Frisklivskoordinator, 100% stilling, fysioterapeut 100% stilling, klinisk ernæringsfysiolog 20%. Andre: frivillige, personer i arbeidspraksis og studenter Brukerråd Organisert under Sagene lokalmedisinske senter med bydelsoverlegen som leder. Lokalisert i Treschows Hus sammen med seniorsenter og Omsorg + boliger.

23

24 Sagene frisklivssentral Planer og målsettinger: En del av bydelens helse- og omsorgstjeneste Samarbeid i bydelen og med spesialisthelsetjenesten Individuell vurdering og oppfølging av personer med helserisiko (motiverende intervju) Bistand til å komme videre i samfunnet

25 Lavterskel gruppetiltak innfor fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt og depresjonsmestring Kurs og opplæring av brukere og pårørende Fremme helseadferd og forebygge helseplager Mestring, medvirkning, selvhjelp, gruppefokus God rehabilitering i praksis

26 Organisering og etablering - Møte med alle tjenester - Møte med alle fastleger; i lunsj på møter - Presentasjon i ISU - Møte med alle fysioterapeuter - Møte med sykehusledelse, og lærings- og mestringssenteret.

27 Informasjon og nettverksbygging - Ny tjeneste, ikke kjent blant folk. Utfordring! - Nyhetsbrev, årsrapport - Avisannonser, oppslag - Stand på konferanser, innlegg, informere på møter. Viktig at noen opplever dette som sin oppgave.

28 Gode erfaringer Være åpen for samarbeid Ikke være for «streng» mht rekruttering osv Veien blir til imens man går Rolle som koordinator Organisert under bydelsoverlege Ikke starte opp for mye på en gang.

29 Utfordringer Deltidsstillinger, lite ressurser Prosjektbasert, økonomisk usikkerhet Ikke en lovpålagt tjeneste, lettere å saldere Ukjent tilbud for de fleste Avgrensning mot spesialisthelsetjenesten og rehabilitering/behandling

30 Henvisere: Leger, helsestasjon, Nav, hjemmetjenesten, Vannvokterboligen, søknadskontoret, fysioterapeuter, sykehus. Motivasjonssamtaler 3 måneders frisklivsperiode Trening 2 x i uka BraMat-kurs 5 kursdager Frisklivsresept

31 Deltakerforløp Kontakter oss på eget initiativ eller henvises fra spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste. Oppstartssamtale, helsekartlegging -> 3 måneders reseptperiode -> ny samtale -> ny reseptperiode eller overgang til annet tilbud/egentrening.

32

33 Røykfrie sammen Kurs utviklet av Helsedirektoratet - 3 ganger forberedelse, 3 ganger hvordan forbli røykfri. - Bli bevisst vaner for å kunne bryte dem, røyketype, avhengighet, kontroll/mestring - Røykesluttdato, røykedagbok, tester, hjemmelekse.

34 Motiverende intervju Samtaler med oppstart og etter 3 måneder. Oppfølging ved behov. Kartleggingsskjema (deles ut) MI: Empatisk tilnærming, lytte og lede ved å ta tak i «endringssnakk», fremkalle diskrepans og ambivalens, be om tillatelse til å gi råd. Kurslederkurs i regi av Helsedirektoratet. Også tilbud ved studiesteder

35 Motiverende intervju Ktfc 9eCs

36 OPPGAVE Gå sammen to og to. Den ene forteller om en utfordring/problem i livet. Den andre lytter bruker prinsipper fra motivernende intervju. 4 min så bytte.

37 BraMat kurs - Kurs utviklet av Helsedirektoratet. - Ansatte går kursleder kurs - Bygger på kostholdsrådene - Gruppeprosesser, MI, Strukturkurs - Praktisk matlaging, trygge folk på egne valg, kunne lese kostholdsnyheter med et kritisk blikk

38 BraMat kurs - Hva er vaner? Matvaner - Bevisstgjøring, planlegging, sette seg små mål underveis. - Tallerkenmodell, måltidsrytme, 5 om dagen, posjonsstørrelse, næringsinnhold - Kursplan

39 Fysisk aktivitet - Enkel styrke og kondisjonstrening inne og ute. - Stasjonstrening, felles øvelser i ring, intervalltrening i bakker, lyktestolpeintervaller, skogturer. - Tirsdag og torsdag kl Torsdag etterfulgt av tematorsdag

40 Fysisk aktivitet Kvinnetrening: tirsdag og torsdag kl Bevegelsesgruppe: «Beveg deg og bli beveget» kropp, følelser. Prosjekt støttet av Ekstrastiftelsen og Rådet for psykisk helse. Psykomotorisk fysioterapeut: Jannicke Smith.

41 Kid kurs (kurs i depresjonsmestring) - 8 uker. - omfattende kurslederopplæring - Mild til moderat depresjon - Kognitiv sosial læringsteori - Bli oppmerksom på tanker, tanker og følelser, endre negative tolkninger av det som skjer.

42 Prosjekter Treningsgrupper for kreftrammede. (Aktiv mot kreft, Pusterommet v/ous) Tilbud til personer med kronisk sykdom ved frisklivssentralen. (Lovisenberg Diakonale sykehus, Diabetesforbundet) «Lettere hverdag» Sagene Idrettslag, Nav booppfølging, ildsjeler i nærmiljøet «Beveg deg og bli beveget» (Rådet for psykisk helse)

43 Friskliv og folkehelse Er frisklivssentralen er folkehelsetiltak? Befolkningsrettede tiltak vs. tiltak rettet mot risikogrupper. Det meste av folkehelsearbeid skjer utenfor helsetjenesten Forebyggingsparadokset

44 Ottowa charteret Helsefremmende arbeid: Helsefremmende arbeid (eng. health promotion) er definert som den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse. Nutbeam (1986) sier tilvarende at "Health promotion is the process of enabling individuals and communities to increase control over the determinants of health and thereby improve their health ( s. 113).

45 De fem hovedstolpene i charteret er: Å bygge opp en sunn helsepolitikk Å skape et støttende miljø Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling Å utvikle personlige ferdigheter Å tilpasse helsetjenesten.

46 Mål for Sagene frisklivssentral: Gi et tilbud om fysisk aktivitet, ernæringskurs, røykesluttkurs og KID kurs(kurs i depresjonsmestring) som del av frisklivsresepten, men også tilpassede kurs for utsatte grupper. Være et kontaktpunkt og en katalysator for forebyggende helsearbeid i bydelen - både mot tjenestesteder og befolkning generelt. Tilby lærings- og mestringskurs for aktuelle pasientgrupper. Fungere som en bro mellom spesialisthelsetjenesten og hjemmet ved å styrke personer mestringsevne.

47 Frisklivssentralen en bro mellom heletjenesten og folkehelsearbeidet. Takk for meg

48 Hvordan jobbes det med folkehelse i Bydel Sagene? Avdeling for kultur og nærmiljø bydelsplanlegger enhet for bærekraft, grønne midler, nærmiljøtiltak, trafikk, parker Bydelsoverlege miljørettet helsevern, overordnet ansvar på systemnivå Folkehelsekoordinator: Foreløpig en litt uavklart rolle. Nav: økonomiske virkemidler, booppfølging mm. Initiativ til fattigdomsplan

49 Helsetjenester: Helsestasjon, lokalmedisinsk senter, seniorsenter, hjemmetjeneste mm Frivillighetsprosjekt Barne- og unge tjenester: Barnehager, skoler (skolefrokost), ungdomstiltak.

50 Strategisk plan «en bydel i endring» Et overordnet styringsverktøy for bydelens politikere og administrasjon, som gir føringer for bydelens prioriteringer i årene fremover. Planens fokusområder er utarbeidet etter en omfattende analysebasert på statistiske data, lokalkunnskap og erfaringer fra bydelens tjenester og tiltak.

51 GRUNNPRINSIPPER FOR BYDELENS ARBEID Vi skal fokusere på forebyggende og helsefremmende arbeid Vi skal prioritere de som har de største utfordringene Vi skal arbeide systematisk med kompetanseheving og innovasjon Vi skal samarbeide på tvers både internt i organisasjonen og eksternt med lokalsamfunnet Vi skal tenke framtidsrettet, miljømessig og bærekraftig

52 Fattigdomsplan Sagene er en av Oslos tre bydeler med relativt sett flest barnefamilier som er utsatt for vedvarende fattigdom. På tross av bydelens sterke vekst de siste årene kan det se ut til at antallet fattige barn øker. Det skyldes blant annet at det flytter flere barnefamilier inn i kommunale boliger og at antallet eneforsørgere med innvandrerbakgrunn øker. Koordinerende gruppe Referansegruppe Kafeseminarer: 3 stk. Inviterte fra alle tjenester, skoler, idrettslag og fritidstilbud

53 Kjennetegn ved arbeidet Tverrfaglig og på tvers av tjenester Samhandling Borgermedvirkning Nærmiljøarbeid, områdesatsing Effektiv bruk av ressurser i en presset økonomi

54 Både overordnede og lokale handlingsplaner for å redusere og forebygge fattigdom handler omhandler: Tiltak for å øke begge ektefelles inntekter fra arbeid eller kvalifiseringstiltak (Kvalifiseringsprogram, Introduksjonsprogrammet, AMO-kurs, Ny Sjanse, arbeidspraksis med individstønad, arbeidsavklaringspenger mv) Gratis eller billige tjenester og tiltak som støtter opp under helse, læring, deltakelse og inkludering universelt eller som målrettet støtte til enkelte grupper Hjelp til brukere som trenger det for å gjøre nytte av velferdsstatens mange universelle helse- og velferdstjenester gjennom bruk av koordinatorfunksjoner og individuell plan Målrettet samordning av innsatsen der flere innstanser er inne i samme familier på tjeneste- og individnivå.

55 Ni innsatsområder Handlingsplanen bygges opp ut fra følgende ni innsatsområder og strategier: Innsatsområde 1: Redusere inntektsfattigdom i barnefamilier Mål/strategi 1: Alle barnefamilier med lav inntekt skal få bistand til å øke sine inntekter ved å komme i gang med kvalifisering og arbeid og avklare økonomiske rettigheter. Innsatsområde 2: Samordne tiltak barnevern og sosialtjeneste Mål/strategi 2: Barn og voksne i utsatte familier skal oppleve et samordnet tjenestetilbud fra barnevern og sosialtjenesten i NAV. Innsatsområde 3: Førskolebarn (0-6) Mål/strategi 3: Alle førskolebarn skal ha tilbud som støtter god språklig og sosial utvikling før skolestart. Alle åringer skal ha plass i barnehage Innsatsområde 4: Skolebarn Mål/strategi 4: Risikoutsatte skolebarn og deres familier skal oppleve et samordnet hjelpetilbud fra bydel, skole og helsetjenester.

56 Innsatsområde 5: Ungdom Mål/strategi 5: All ungdom som står i fare for eller har falt ut av skolegang skal ha samordnede tilbud om oppfølging med sikte på arbeid eller utdanning Innsatsområde 6 Kultur og fritidstilbud Mål/strategi 6: Risikoutsatte familier, barn og unge skal få tilbud om fritidstilbud og oppfølging Innsatsområde 7: Helsefremmende arbeid Mål/strategi 7: Barn og voksne som trenger det skal få helsefremmende veiledning og oppfølging når det gjelder fysisk og psykisk helse, familieplanlegging, kosthold og tannhelse. Innsatsområde 8: Bomiljø og Områdesatsning Mål/ Strategi: For beboere i utsatte områder igangsettes koordinert innsats og nærmiljøtiltak Innsatsområde 9: Utviklingsledelse og kompetanse Mål/ strategi: Øke kompetanse og styrke ledelse og koordinering på tvers av enhetene som jobber med barnefamilier og ungdom

57 Områdesatsing Bo- og nærmiljøtiltak i områder med mange kommunale gårder. Samarbeid mellom bydel, Boligbygg, skoler, politi, bibliotek, idrettslag, frivillige organisasjoner og beboere. Nærmiljøskole, leksehjelp, dugnader, nulltoleranse for hærverk, sosiale aktiviteter, treningsgruppe Booppfølger Tjenester ut i nærmiljø!

58

59 Kreativt arbeid!