Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Ny inntektsmodell for SSHF

Transkript

1 Arkivsak Dato Saksbehandler Per Qvarnstrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato Sak nr Sakstype Beslutningssak Sakstittel Ny inntektsmodell for SSHF Med bakgrunn i ny organisering av Sørlandet sykehus HF presentert for styret 15. oktober 2015, samt de økonomiske utfordringer foretaket står overfor, presenteres det i denne sak prinsipper for ny inntektsmodell for SSHF. Ny organisasjonsstruktur legger til grunn de samme prinsipper som Vestre Viken HF har benyttet i sin modell, og tilsvarende følger ny inntektsmodell for SSHF langt på vei de samme prinsipper som Vestre Viken HF. Ny inntektsmodell for SSHF presenteres prinsipielt i denne sak. Resultat av modellarbeidet vil bli ferdigstilt i forbindelse med budsjett 2016, og implementering bør foretas over noen år, avhengig av omfordelingsvirkningene som vil fremkomme. Forslag til vedtak 1. Styresak «Endret organisasjonsstruktur» ligger til grunn for etablering av ny inntektsmodell for SSHF 2. Styret slutter seg til ny overordnet inntektsmodell for SSHF slik det fremgår i denne saken og de overordnede målsetninger og prinsipper beskrevet i direktørens konklusjon

2 Innholdsfortegnelse 0 Innledning Behov for overordnet inntektsmodell for foretaket Behov for en modell som stimulerer overordnede mål samt produktivitet En modell som må hensynta de ulike sykehusenes egenart/funksjoner Bakgrunn Utviklingen i rammer i SSHF fra 2009 gjennom regionale inntektsmodeller Nasjonale / regionale inntektsmodeller NOU 2008:2 Nasjonal inntektsmodell Regionale inntektsmodeller for somatikk, psykiatri, TSB, prehospitale tjenester/pasientreiser, forskning, kapital Overordnet mål og føringer fra HSØ ifm med årlige rammeinntektene Dagens modell i SSHF Hovedprinsipper i gjeldende modell Modell for tverrgående klinikker og staber Henføring av variable inntekter til behandlende avdeling Årlig budsjettbehandling etter innstilling fra administrerende direktør Vurdering av alternative modeller fremover i SSHF Overordnet modell for foretaket Målsetting om å stimulere produktivitet og gi enhetlig tilbud til befolkningen på Agder Ny inntektsmodell for foretaket Felles Fordeling av basisramme til tverrgående klinikker KPH, PTSS, MSK (2a, 3 og 5) Fordeling av basisramme til stedlige klinikker (2b, 3, 4 og 5) Korrigering av rest basisramme (3) Gitt klinikkenes basisramme avregnes særlige kostnader løpende (4 og 5) Resultatet av overnevnte gir klinikkenes basisramme til egen drift (6) Pasientdrevne inntekter (ISF mv) godtgjøres iht. aktivitet (7) Ressursmobilitet Administrerende direktørs vurdering Omfordelingsvirkninger fra dagens rammer og innfasing av ny modell Konklusjon Styret for Sørlandet sykehus HF Side 2/22

3 0 Innledning 0.1 Behov for overordnet inntektsmodell for foretaket SSHF har i de siste 10 år hatt en inntektsmodell som har vært basert på videreføring av et arbeid gjort internt i Det har årlig blitt tillagt midler ut fra bevilgninger i statsbudsjett og fra de regionale helseforetakene Helse Sør RHF og Helse Sør-Øst RHF (HSØ). Eksisterende inntektsmodell har ikke hatt noen direkte kobling til de regionale inntektsmodellene som HSØ utviklet i perioden Modellen har heller ikke hatt som mål å understøtte produktivitetsutvikling, eller forbruksutvikling i befolkningen, men har i stor grad utviklet seg basert på historisk kostnadsutvikling og noen funksjonsfordelinger underveis. Dette medfører at modellen i dag ikke stiller bevisste eller like krav til produktivitet til de ulike enheter i sykehuset. Modellen har også hatt den særegenhet at klinikk for psykisk helse (KPH), har vært bruttofinansiert, hvilket betyr at både resultatkrav, finansieringsansvar etc. har vært skilt ut for denne klinikken i motsetning til alle øvrige klinikker. KPH er den eneste bruttofinansierte klinikk for psykiatri i HSØ, etter at psykiatrien i Vestfold HF ble innfusjonert i Sykehuset Vestfold HF i oktober 2015 ble endret organisasjonsstruktur for SSHF presentert for styret. Styret sluttet seg om de overordnede prinsippene med tre stedlige klinikker for medisinske og kirurgiske fag, samt videreføring av tverrgående klinikker for MSK og KPH samt ny tverrgående klinikk PTSS. Herunder en budsjettmodell basert på de samme prinsipper som i Vestre Viken HF. Videre vil fire sentrale staber videreføres 1, jfr. sak «Endret organisasjonsstruktur». Endret modell med bakgrunn i foretakets anstrengte økonomi krever at foretakets inntektsmodell gjennomgås og tilpasses. Dette bør gjøres ut i fra et helhetlig perspektiv. Ved etablering av ny inntektsmodell for SSHF bør det hensyntas følgende prinsipper og målsetninger: Bidra til et enhetlig helsetilbud til befolkningen, samt understøtte foretakets hovedmål i forhold til ventetider, fristbrudd og kvalitetsmål Understøtte strategisk utvikling i SSHF Understøtte god virksomhetsstyring Underbygge ny organisasjonsstruktur Herunder bidra til økonomisk bærekraft Den underliggende driften i de somatiske klinikkene har siden 2010 forverret seg betydelig, og forventes å få et negativt resultatavvik i 2015 på omlag 100 mill. kroner SSHF har redusert sin produktivitet i kost pr. DRG med anslagsvis 12 % (0,84-0,94) siden 2010 sammenlignet med andre foretak Effektene av omfordeling i RHF til SSHF fra 2010 til 2014 er løpende absorbert i driften I større grad synliggjøre effekten av hva som gjøres hvor 1 Teknologi og e-helse (TEH)har frem til nå vært klinikk, men vil i ny organisasjonsstruktur være stab. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 3/22

4 Tilstrebe en rettferdig og likeverdig tildeling av inntekter til alle klinikker og staber Bidra til å effektivisere budsjettprosess Være robust over tid og dynamisk i relasjon til endringer i lover, forskrifter og eiers forventinger 0.2 Behov for en modell som stimulerer overordnede mål samt produktivitet Regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgstjenester er at «alle skal ha god tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Brukerne av helsetjenester skal bli tilbudt gode tjenester til lavest mulig kostnad». Sett i lys av de siste års utvikling som nevnt i forrige avsnitt, er det viktig at ny modell understøtter produktivitetstankegangen i alle ledd i organisasjonen, kombinert med de overordnende målene uttrykt ved ventetider, fristbrudd og kvalitet. Lokasjonens påvirkning på servicekostnader, diagnostikk, gjestepasienter, fritt behandlingsvalg og høykostnadsmedisiner bør hensyntas i ny inntektsmodell. Det bør også hensyntas pasientmobilitet og prinsipp om at pengene følger pasienten, slik at behandlende enhet sikres en fornuftig inntekt for utført behandling. Det vil fremover bli vesentlig å måle de ulike enheters produktivitet i form av DRG pr årsverk i somatikken. Dette forventes også etablert innen psykiatri i løpet av de nærmeste år. Modellen bør hensynta dette. Modellen bør også ha en klar sammenheng med lederavtaler, rapporterings- og styringsverktøy for virksomheten. Disse elementene er under utvikling inn mot ikrafttreden av ny organisering, og vil kontinuerlig tilpasses foretakets drift. 0.3 En modell som må hensynta de ulike sykehusenes egenart/funksjoner Ny inntektsmodell vil måtte ivareta det faktum at det på Sørlandet vil være tre stedlige klinikker, hvor det blant annet er gjort funksjonsfordelinger av ulike spesialiteter mellom Arendal og Kristiansand, samtidig som Flekkefjord har begrensede funksjoner og dermed lavere egenbehandlingsgrad. Foretakets oppdeling i tre ulike lokasjoner kompenseres ikke for i de regionale inntektsmodeller fra HSØ. Ved utvikling av ny modell må det tas hensyn til både pasientmobilitet, funksjonsfordelte fagområder slik som nyfødtavdeling, rehabilitering, fysikalsk medisin m.m., samt høyspesialiserte delregionale funksjoner så som PCI, ICD, hodeskaderehabilitering og strålebehandling. Likeså for andre områder som ikke har innsatsstyrt finansiering av tilstrekkelig grad, herunder barne- og voksenhabilitering. De tverrgående klinikker, KPH, PTSS og MSK hvor ressurser og rammer styres grunnleggende helhetlig for Agders befolkning, må ivaretas. Ny inntektsmodell må håndtere der hvor klinikk/stab leverer tjenester til de øvrige basert på internfakturering og eller nøkkelfordeling av felleskostnader. Dette vil blant annet gjelde MSK innen radiologi, labdrift og hotellservice samt TEH, som leverer teknisk drift av de ulike bygg, inkl. energiløsninger. Prinsippene som er lagt til grunn i HSØ sin inntektsfordeling mellom sykehusområdene er langt på vei lagt til grunn også for SSHF sin modell. Inntektsmodeller etablert av HSØ har som utgangspunkt en behovsdrevet fordeling av rammer basert på befolkningsmessige opptaksområder, korrigert for behovstyngde (Magnussenfaktor) i befolkningen. Dette beskrives nærmere i punkt 2.1 nedenfor. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 4/22

5 1 Bakgrunn Den økonomiske situasjonen for SSHF er svært anstrengt. Utviklingen i helseforetaket de siste årene tilsier at det må gjennomføres gjennomgripende tiltak for å oppnå økonomisk bærekraft. Det er avgjørende for videre utvikling at foretaket har tilgjengelig midler til å gjennomføre nødvendige investeringer i medisinskteknisk utstyr, IKT og bygg. Uten disse investeringene vil foretaket vanskelig kunne utføre sitt oppdrag på tilfredsstillende vis over tid. Dette fremgår også klart av Utviklingsplan 2030 som viser betydelig investeringsbehov fremover. Våren 2014 besluttet administrerende direktør i samråd med tillitsvalgte at nåværende organisasjons- og ledelsesmodell skulle evalueres når Utviklingsplan 2030 og strategiplan var styrebehandlet (5.februar 2015). Administrerende direktør ble, sammen med tillitsvalgte/verneombud den , enig om å vurdere Vestre Viken-modellen fremfor å gjøre en bred evaluering av flere modeller. Vestre Viken kan vise til gode økonomiske resultater og god utvikling i produktivitet fra Administrerende direktør besluttet derfor å vurdere om Vestre Vikens ledelsesmodell, hvor medisinsk og kirurgisk aktivitet er samlet under stedlige klinikkdirektører på hver lokasjon, kan gi bedre økonomisk resultat. Resultatet av denne vurdering ble fremlagt for styret 15. oktober Styret sluttet seg da til den overordnede modellen slik den ble presentert der. Ny overordnet organisasjonsmodell for SSHF er skissert nedenfor. En slik endret organisasjonsmodell med bakgrunn i foretakets anstrengte økonomi krever at foretakets inntektsmodell gjennomgås og tilpasses. Dette bør gjøres ut i fra et helhetlig perspektiv. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 5/22

6 SSHF har siden 2010 levert resultater i henhold til budsjett og eiers forventning, i størrelsesorden 2 % av omsetningen. Resultatene har i økende grad vært oppnådd ved ulike engangseffekter samt regnskapsmessig gode resultater i KPH. Den underliggende driften i de somatiske klinikkene har i perioden forverret seg betydelig, og ser i 2015 ut til å gå mot et resultatavvik i størrelsesorden 100 mill. kroner. Forverringen skyldes i all hovedsak økt ressursbruk i form av årsverk og svikt i aktivitet. De somatiske klinikkene har i sum hatt en årsverksvekst i størrelsesorden 10 % fra 2010 til i dag. Dette er betydelig mer enn aktivitetsutviklingen i Medisinsk og Kirurgisk klinikk, noe som gir det negative økonomiske avvik i disse klinikkene. Sett opp mot utviklingen i andre helseforetak har SSHF utviklet seg negativt i perioden. Samdata rapporterer en utvikling i kost pr DRG som for SSHF i 2010 var på indeks 0,84 og som i 2014 var på 0,94 mot landssnittet (inkludert universitetssykehusene). Enkelte andre foretak i HSØ har i samme periode gått motsatt vei. SSHF har redusert sin produktivitet i kost pr. DRG med anslagsvis 12 % i perioden sammenlignet med andre foretak. Rapportene fra HSØ for 2015 dokumenterer en ytterligere negativ utvikling mot andre foretak. I økonomisk langtidsplan , styresak , fremgår det tydelig at foretaket i de neste 4 årene må driftes med et årsverksnivå som i 2014 dersom det skal bli økonomisk bæreevne for nødvendige investeringer (opprettholde et resultatnivå på 2 % årlig). Med andre ord en reduksjon på nærmere 200 årsverk fra dagens nivå. Dette betyr at foretaket må gjenvinne en posisjon med kost pr DRG indeks under 0,90. Dersom foretaket i et langsiktig perspektiv skal kunne bære investeringer i nybygg også i somatikk, vil dette resultatkravet måtte økes ytterligere. I henhold til styresak «Endret organisasjonsstruktur» bør budsjettene, i en fremtidig struktur med tre stedlige klinikker, ta utgangspunkt i disse klinikkenes opptaksområde og tilhørende behov i befolkningen. Den såkalte Magnussen-modellen 2, som vekter behovet i befolkningen ut fra en rekke alders- og sosioøkonomiske kriterier, ligger i dag til grunn for nasjonal fordeling av rammene til de regionale helseforetakene og til sykehusområdene i HSØ. Administrerende direktør vil legge til grunn en modell som viderefører dette prinsippet til de tre stedlige klinikkene, kombinert med en korreksjon for pasientmobilitet. Dette ble også gjort i Vestre Viken når de etablerte stedlige klinikker, og SSHF vil langt på vei følge de prinsipper Vestre Viken la til grunn. Modellen vil også tilpasses foretakets øvrige virksomhet. Modell for SSHF presenteres prinsipielt i denne sak. Resultat av modellarbeidet vil bli ferdigstilt i forbindelse med budsjett 2016, men implementering bør foretas over noen år, avhengig av omfordelingsvirkningene som vil fremkomme. Dette ble også gjort i Helse Sør-Øst RHF og Vestre Viken HF når de implementerte sine modeller. Sørlandets representasjon bidro sterkt til de omfordelinger som kom SSHF til gode i arbeidet fra , beskrevet nedenfor. 1.1 Utviklingen i rammer i SSHF fra 2009 gjennom regionale inntektsmodeller En viktig bakgrunn for forståelsen av en ny inntektsmodell for SSHF, er arbeidet med de regionale inntektsmodellene som i hovedsak ble vedtatt i HSØ styre i NOU 2008:2 «Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak» Styret for Sørlandet sykehus HF Side 6/22

7 Tabellen nedenfor viser den isolerte virkningen av inntektsmodeller i SSHF sine inntektsrammer i perioden SSHF effekt av inntektsmodellarbeid HSØ fra pr tjenesteområde: Tjenesteområde Sum Somatikk Psykisk helsevern TSB Kapital Pensjon PHT Forskning Sum Denne veksten i ramme utgjorde om lag 10% av basisrammen til SSHF i Disse inntektsmodellene er alle i stor grad basert på befolkningens behov, korrigert for noen mindre kostnadskomponenter og for pasientmobilitet. I tillegg til de beskrevne regionale inntektsmodeller, har foretaket i de siste om lag 10 år fått tilført ansvar for så vel pasientreiser som høykostnadsmedisiner, samt behandlingshjelpemidler til kommunale brukere. Dette skjer også fra 2015 til 2016, hvor både flere kreftlegemidler og legemidler til andre lidelser blir overført til helseforetakene. Også kostnader ved fritt behandlingsvalg blir tillagt helseforetakene fra Dette er forhold som må hensyntas i budsjettene fremover. 2 Nasjonale / regionale inntektsmodeller Regjeringens mål er at «alle skal ha god tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Brukerne av helsetjenester skal bli tilbudt gode tjenester til lavest mulig kostnad.» Helse- og omsorgsdepartementet stiller, i RHF enes oppdragsdokumenter, til disposisjon de midlene Stortinget har bevilget for kommende år. RHF ene skal gjennomføre oppgavene og styringskravene innenfor de ressurser som blir stilt til rådighet i oppdragsdokumentet. Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. I følge oppdragsdokumentene for 2015, har RHF ene ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lover, forskrifter og eiers forventinger. RHF ene skal sikre tilstrekkelig kompetanse i alle deler av spesialisthelsetjenesten. Det skal legges vekt på likeverdige helsetjenester og arbeid for å redusere sosiale helseforskjeller i aktuelle befolkningsgrupper, herunder innvandrergrupper. Grunnlaget for RHF enes inntekter er i hovedsak bevilgningsvedtak i Stortinget. RHF ene skal benytte midlene som stilles til rådighet på en effektiv måte og slik at de kommer pasientene til gode. 2.1 NOU 2008:2 Nasjonal inntektsmodell I henhold til NOU 2008:2 «Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak» er systemet for fordeling av inntekter fra staten til RHF ene hovedsakelig todelt, herunder basisbevilgning og innsatsstyrt finansiering. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 7/22

8 Inntekter gitt i basisbevilgningen er uavhengige av aktivitet, mens inntekter via Innsatsstyrt finansiering (ISF) og poliklinikk er aktivitetsavhengige. Ifølge IS-2230 «Veileder for Innsatsstyrt finansiering 2015» er aktivitetsbasert bevilgning for somatisk spesialisthelsetjeneste om lag 50 prosent og basisbevilgning om lag 50 prosent. Jfr. NOU 2008:2 er basisbevilgningen basert på den såkalte Magnussenmodellen som presenterer en samlet ressursbehovsindeks som kombinerer behov og kostnader og beskriver det samlede ressursbehovet for hvert regionale helseforetak relativt til landsgjennomsnittet. Modellen hensyntar forskjeller i befolkningsutvikling, kostnadsandeler og utviklingen i sosiale kriterier i de ulike helseregionene. I tillegg foretas en omfordeling med sikte på å utjevne forskjellene i kapitalbeholdning. ISF er en aktivitetsbasert bevilgning til de regionale helseforetak og er avhengig av hvor mange som får behandling og hvilke type pasienter/behandlinger. Formålet med ordningen er å stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling. Gjennom ISF vil mer ressurskrevende behandling gi høyere refusjon enn mindre ressurskrevende behandling, jfr. IS Alle behandlede pasienter klassifiseres gjennom et DRG-system (Diagnose Relaterte Grupper) basert på medisinsk og administrativ informasjon som sykehusene rutinemessig registrerer. Kostnadsinformasjon innhentes årlig fra sykehus. Sammen med rapporterte aktivitetsdata benyttes kostnadsinformasjon for å fastsette refusjonen knyttet til de ulike DRG-ene (diagnosegruppene). Kostnadsvektene (beregnet ressursbruk) fremkommer gjennom beregninger basert på gjennomsnittskostnader. Forenklet kan man si at en kostnadsvekt uttrykker hva et opphold innen en DRG koster i gjennomsnitt, relativt til opphold i andre DRG-er. Kostnadsvektene brukes til å beregne DRG-poeng som gir grunnlag for ISF refusjon. Beregning av ISF-bevilgning til regionale helseforetak tar ikke høyde for lokale variasjoner i kostnadsnivå, jfr.is Regionale inntektsmodeller for somatikk, psykiatri, TSB, prehospitale tjenester/pasientreiser, forskning, kapital Med sykehusreformen er regionale helseforetak fra 1. januar 2002 gitt ansvar for å «sørge for» spesialisthelsetjenester til befolkningen I følge oppdragsdokumentet fra staten har RHF ene ansvaret for at forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende ivaretas på en god måte, og at disse oppgavene underbygger god og forsvarlig pasientbehandling. RHF ene står fritt til å tilpasse samlet finansiering av helseforetak og private institusjoner de har avtale med i tråd med behov og ønskede prioriteringer i regionen. I henhold til sak «Inntektsmodell for Helse Sør-Øst» har HSØ utviklet kriteriebaserte inntektsmodeller for å fordele inntekter til sykehusområdene slik at de kan levere gode og likeverdige helsetjenester som er tilpasset befolkningens ulike behov og sykehusområdenes forskjellige kostnadsmessige forutsetninger. Et av hovedprinsippene i kritieriebaserte inntektsmodeller er at sykehusområdene i HSØ får tildelt definerte, geografiske opptaksområder, dvs. opptaksområder som er avgrenset av kommune-/bydelsgrenser. Dette innebærer at hvert sykehusområde får et hovedansvar for å sikre at befolkningen i et opptaksområde får et tilfredsstillende tilbud av spesialisthelsetjenester. Et annet hovedprinsipp er at modellen skal sette helseforetakene i stand til å gi sin befolkning et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester av god kvalitet. For å oppfylle dette prinsippet må modellen kompensere helseforetakene for eventuelle variasjoner i behov for spesialisthelsetjenester som befolkningen i de ulike opptaksområdene må ha. Dette håndteres gjennom å benytte såkalt behovsbaserte kriterier til fordeling av inntekter. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 8/22

9 Helseforetakene har i utgangspunktet ikke like forutsetninger for å drive pasientbehandling selv etter kompensasjon for variasjoner i behov. Dette skyldes flere forhold, blant annet variasjoner i undervisningsbelastning og forskningsaktivitet mellom sykehusområdene. Skal en skape like forutsetninger for å drive pasientbehandling må en derfor også kompensere sykehusene for kostnader utover rene behandlingskostnader. I en behovsbasert modell med faste opptaksområder vil det også være nødvendig med et økonomisk oppgjør mellom pasientens bostedsforetak og behandlende område/foretak/sykehus. Samlet sett vil en kriteriebasert modell bygge på: en behovskomponent en kostnadskomponent en mobilitetskomponent Tabellen nedenfor viser HSØ sine inntektsmodeller for basisramme for 2016 (i hele 1000 kr). Tjenesteområde Kostnadskomponent Behovskomponent Andre funksjoner Kostnad + Behov Avregninger private Fast del Poengpasert del Basisramme fra modellen Somatikk PHV TSB Kapital Pensjon PHT Forskning Sum ,8 % 93,9 % 0,3 % 100 % -10,6 % 92,9 % Tabellen viser at hele 94 % er basert på behovene i befolkningen. Kostnadskomponentens tre hovedelementer er undervisning, andel ikke vestlige innvandrere og reiseavstand,i tillegg til funksjoner som ikke er ISF baserte. Kostnader relatert til organisering ved flere lokasjoner er ikke kompensert for i inntektsmodellene. I avregninger private kan nevnes i korthet rehabiliteringsinstitusjoner, rusinstitusjoner, laboratorier, røntgenleverandører samt private avtalespesialister. De 1,65 mrd kr til forskning er fordelt på fast del (i hovedsak OUS) og poengbasert del til helseforetakene. 2.3 Overordnet mål og føringer fra HSØ ifm med årlige rammeinntektene I henhold til styresak «Oppdrag og bestilling 2015 SSHF» er HSØ visjon å skape: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. For å spisse og tydeliggjøre utfordringer og prioritere innsatsen i helseforetaksgruppen er det vedtatt målformuleringer som en del av Plan for strategisk utvikling Målene uttrykker organisasjonens ambisjoner om tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet: Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 prosent. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 9/22

10 Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. Gjennom oppdrag og bestilling gis SSHF styringskrav fra HSØ. SSHF skal utføre pålagte oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og ressurser som blir stilt til rådighet. Innenfor sine ansvarsområder skal SSHF følge opp at dette blir ivaretatt, herunder: SSHF skal legge vekt på likeverdige helsetjenester og arbeid for å redusere sosiale helseforskjeller i aktuelle befolkningsgrupper, herunder innvandrergrupper Pasienter og brukere må ha trygghet for at tjenestene er tilgjengelige, og at de blir møtt med omsorg og respekt samt god og likeverdig kommunikasjon Spesialisthelsetjenesten skal utvikles så den i større grad ivaretar pasientenes behov, verdier og preferanser, blant annet ved valg av behandlingssted Helseforetakene må samarbeide med private leverandører på områder der dette bidrar til reduserte ventetider Samhandlingsreformen utgjør et overordnet rammeverk og gir føringer for den videre utvikling av den samlede helse- og omsorgstjenesten. Gode pasientforløp og flere tjenester nær der pasienten bor er sentrale mål. Helseforetakene skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetjenester der dette er hensiktsmessig, samt bidra til å utvikle og styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten Kreftbehandlingen skal styrkes Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Innen psykisk helsevern skal distriktspsykiatriske sentre og barne- og ungdomspsykiatri prioriteres. Veksten måles blant annet gjennom endring i kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet. Helseforetaket skal, på grunnlag av de store ulikhetene i behandlingstilbudene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling vurdere samlet ressursinnsats, struktur og innhold som grunnlag for den videre utvikling av tjenestetilbudet, jfr. RHF-styresak «Rapport om status for utvikling av behandlingstilbudene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet» I tillegg fremgår det av økonomisk langtidsplan for HSØ økonomisk resultatkrav ut på foretakene for å sikre økonomisk bærekraft og investeringsevne for fremtidens helsevesen. Dette kravet er for SSHF lagt på 2% av omsetningen tilsvarende ca 125 millioner kroner for Planlagte og nødvendige investeringer krever at helseforetakene ytterligere forsterker sitt arbeid med å skape positive resultater gjennom fokus på kvalitet og pasientsikkerhet. Utviklingsplan 2030 illustrerer behovene for investeringer både innen psykiatri, rusbehandling og somatikk i de kommende 15 årene, uavhengig av alternative fremtidige driftsmodeller. Dette vil stille ytterligere krav til omstilling i foretaket for å skape nødvendig økonomisk bæreevne, og resultatkrav vil over tid måtte økes. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 10/22

11 3 Dagens modell i SSHF 3.1 Hovedprinsipper i gjeldende modell Som nevnt innledningsvis er dagens modell for fordeling av rammer basert på historisk kostnadsutvikling samt årlige budsjettprioriteringer som behandles i styret etter innstilling fra administrerende direktør. Hovedprinsippet i modellen har vært at ISF inntektene (de variable inntektene basert på utførte DRG poeng) har fulgt behandlende enhet i sin helhet. Satsen for variabel inntekt har gjennom årene variert i området 40-50% av DRG pris. Selve DRG prisen fastsettes årlig av stortinget, og har i de siste to årene blitt korrigert også for avbyråkratiseringsfaktoren med 0,6% (hvert år), i tillegg til en korreksjon for bedret kodekvalitet på 0,5% årlig over de siste år. Hva gjelder tildeling av ramme har dette vært basert på kostnadsbaseutvikling, samt behovsutvikling i ulike funksjoner. F eks. har intensivkapasitet de senere år vært prioritert, sammen med økninger i høykostnadsmedisiner og ikke minst IKT leveranser. 3.2 Modell for tverrgående klinikker og staber I dagens modell gis stabene en ramme for sin virksomhet på linje med klinikkene. Noe av dette avregnes som felleskostnader mot klinikk for psykisk helse gjennom nøkler i budsjettet. Tverrgående klinikker gis i dag en basisramme. Denne baseres i noen grad på aktivitetsutvikling i den respektive klinikk. Her kommer rammen i tillegg til internfakturering avtalt mellom selgende og mottagende klinikk, samt eksternt salg. Typisk for dette er radiologi, laboratorier samt renhold, sikkerhet og kjøkken/kantinedrift. Det er ingen geografisk kobling i rammene som tildeles. Dette gjøres i sin helhet av den tverrgående klinikken. Hva gjelder klinikk for psykisk helse (KPH), tildeles denne en årlig bruttoramme. Dette gjøres ut fra oppdateringer i regional inntektsmodell, samt fordeling av midler til økt aktivitet mellom KPH og sum øvrige klinikker. Dette sikrer «den gyldne regel», at vekst i aktivitet og kostnader innen psykiatri og rusbehandling skal være større enn i den øvrige virksomheten. Historisk utgangspunkt for rammen tilbake til 2006 og inntreden av regionale inntektsmodeller er ikke på noen måte avstemt, slik at en ikke kan si at det er en korrekt ramme pr i dag. SSHF har prioritert KPH i høyere grad enn enkelte andre foretak i relativ fordeling. Dette vurderes nærmere i overgang til ny modell. 3.3 Henføring av variable inntekter til behandlende avdeling Dagens modell henfører i stor grad de variable inntektene (ISF og egenandeler) til behandlende avdeling. Dette prinsippet er i sin helhet tenkt videreført i ny modell. Dagens modell henfører ikke nødvendigvis varekostnader og ISF inntekter til samme ansvar. Dermed kan det oppstå overskudd et sted og underskudd et annet sted på grunn av endring i aktivitet i forhold til budsjetter (eksempel operasjon og ortopedi). Med andre ord hensyntar dagens modell ikke et symmetriprinsipp for ISF inntekter og variable pasientrettede kostnader. 3.4 Årlig budsjettbehandling etter innstilling fra administrerende direktør Prinsippet om årlig budsjettbehandling i styret etter innstilling fra administrerende direktør vil ikke endres ved innføring av ny inntektsmodell. Både inntekts-, kostnads- og resultatbudsjett behandles både i oppdatert økonomisk langtidsplan på våren, samt i endelig budsjett på høsten årlig. Det samme gjelder sykehusets investeringsbudsjett og balanse. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 11/22

12 4 Vurdering av alternative modeller fremover i SSHF I styresak presiserte administrerende direktør at i en fremtidig struktur med 3 stedlige klinikker, må budsjettene ta utgangspunkt i sykehusenes opptaksområde og tilhørende behov i befolkningen. Den såkalte Magnussen-modellen, som vekter behovet i befolkningen ut fra en rekke alders- og sosioøkonomiske kriterier, ligger i dag til grunn for rammene til sykehusområdene i HSØ. Administrerende direktør vil legge til grunn en modell som viderefører dette prinsippet til de tre stedlige klinikkenes opptaksområder, kombinert med en korreksjon for pasientmobilitet internt. Alternative inntektsmodeller for SSHF som foretak ville ha vært følgende: 0) 0-alternativet - dagens budsjettmodell forblir uendret med årlig tilpasning basert på historisk kostnad 1) Behovsbasert inntektsmodell 2) Aktivitetsbasert inntektsmodell, hvor i prinsippet alle basisrammer følger samme fordeling som DRG-aktiviteten og ISF finansieringen 0-alternativet innebærer å fordele rammen ut ifra dagens modell. Dette vil ikke understøtte krav til produktivitet i de ulike klinikkene og vil ikke bidra til et enhetlig tilbud til befolkningen, hverken hva gjelder forbruksrater, kostnadsbruk eller tilgjengelighet. En slik løsning ville hindret positive effekter av omorganiseringen, og anses uhensiktsmessig. Behovsbasert inntektsmodell vil videreføre behovsindekser fra HSØ som har basis i Magnussen-modellen, som vekter behovet i befolkningen ut fra en rekke alders- og sosioøkonomiske kriterier. Aktivitetsbasert inntektsmodell legger til grunn DRG-aktivitet ved fordeling av rammen. En slik modell vil ikke understøtte et enhetlig tilbud i befolkningen, men vil kunne stimulere produktivitet i stor grad. Den foreslåtte løsningen, som er en kombinasjon av behov- og aktivitetsbasert inntektsmodell legger til grunn sykehusenes opptaksområder og tilhørende behov i befolkningen (Magnussen-modellen). Noen spesialfunksjoner må ivaretas på en særskilt måte, samt pasientmobilitet mellom lokasjonene. Dette i tråd med de regionale modellene i HSØ. Ut fra de valg som er gjort både nasjonalt og regionalt er det enkelt å forsvare en behovsbasert modell som utgangspunkt for de tre stedlige klinikkene i SSHF. Dette er basert på statistiske beregninger knyttet til en rekke sosioøkonomiske forhold og befolkningens aldersmessige fordeling. Med opptaksområder i befolkningen på til personer anses dette som statistisk robuste områder. Til sammenlikning kan nevnes at kommunesektoren i Norge benytter tilsvarende modeller ned til hver enkelt kommune. For foretaket for øvrig benyttes erfaringsbaserte tall kombinert med en forventing om fremtidig aktivitet og produktivitet. 4.1 Overordnet modell for foretaket Ny inntektsmodell bygger på de samme prinsipper som Vestre Viken HF har benyttet i sin modell, som for somatikken, tar utgangspunkt i sykehusenes opptaksområde og tilhørende behov i befolkningen (Magnussen-modellen), kombinert med en korreksjon for pasientmobilitet mellom sykehusene. Ny inntektsmodell for SSHF baseres på følgende prinsipper: I ny inntektsmodell for SSHF defineres opptaksområder tilhørende de tre stedlige klinikkene Styret for Sørlandet sykehus HF Side 12/22

13 Største vektprinsipp (fordelt iht. antall besøk og DRG-aktivitet) og tilhørighet til kommuneregion (samhandling) er lagt til grunn Tilhørende behov i befolkningen beregnes med basis i Magnussenfaktoren for de ulike opptaksområdene Pasientmobilitet hensyntas og modellen skal gi insentiv for bedre/ytterligere samarbeid på tvers av tre stedlige somatiske klinikkene De tverrgående klinikker vil i stor grad behandles som i dag, hvor det ut fra produktivitetsutvikling og aktivitetsforventing besluttes en basisramme som sees i sammenheng med avtalt internfakturering og eksternt salg Aktivitetsbaserte inntekter tilføres utøvende avdeling og henførbare kostnader belastes tilsvarende etter et symmetriprinsipp KPH vil på linje med de øvrige tverrgående klinikker tildeles en nettoramme for sin drift. I forbindelse med overgang fra bruttoramme til nettoramme, og med varslet innføring av aktivitetsmåling i psykiatri, vil det gjennomføres gjennomgang av kostnadsnivå mv. for å avklare korrekt ramme Stabsfunksjoner vil som i dag tildeles en ramme for sin drift av administrerende direktør Resultatkrav til alle klinikker vil være 0. Foretakets samlede resultatkrav fastsettes av styret etter forslag fra administrerende direktør Målsetting om å stimulere produktivitet og gi enhetlig tilbud til befolkningen på Agder Regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgstjenester er at «alle skal ha god tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Brukerne av helsetjenester skal bli tilbudt gode tjenester til lavest mulig kostnad». For å stimulere til produktivitet er det viktig at inntektsmodellen premierer god utnyttelse av ressurser og kapasiteter samt fremmer ønsket pasientmobilitet. Det er ønskelig for SSHF at alle avdelinger utnyttes best mulig. Med dette menes at all aktivitet må sees i sammenheng med kostnadsbruk og at utnyttelse på dagtid på hverdager er å foretrekke. I budsjettprosessen for SSHF settes aktivitetsmål for hver enkelt avdeling. Kostnader ved høyere aktivitet blir bare delvis kompensert gjennom ISF-ordningen, derfor vil det også være nødvendig med andre mekanismer for å stimulere til økt produktivitet. Et alternativ er at avdelingene/enhetene får mulighet til å beholde deler av positive budsjettavvik til egne investeringer/prioriteringer. Dette må veies opp mot at investeringer bør besluttes samlet av ledergruppe ut fra et strategisk perspektiv for foretaket i sin helhet. 4.2 Ny inntektsmodell for foretaket Ny inntektsmodell for foretaket skal bidra til et enhetlig helsetilbud til befolkningen rettidig og av god kvalitet, samt stille krav til effektivitet og produktivitet, herunder sikre effektiv ressursbruk på tvers av opptaksområdene til SSHF ved å fremme ønsket pasientmobilitet mellom de tre stedlige klinikkene i SSHF samt redusere fristbrudd. Videre skal modellen håndtere ulikt helsebehov i de ulike kommuneregionene samt bidra til et redusert forbruk ut over behovsindeks slik at foretaket leverer de riktige tjenestene. SSHF sine inntekter genereres hovedsakelig gjennom basisramme, ISF, egenandeler og annen ekstern finansiering. I tillegg vil det være interne omrokkeringer gjennom korrigering av rammer og internfakturering. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 13/22

14 Nedenfor er overordnet skisse av ny inntektsmodell for SSHF: Felles Før vi kan fordele basisrammer ut på klinikker må vi sikre fellesposter for foretaket som i stor grad påvirkes av eierkrav og beslutninger, og som sees under ett i foretakets prioriteringer. Følgende tjenester/poster vil avsettes for først: Resultatkrav - Sikre økonomisk bærekraft og midler til nødvendige investeringer iht. styrets beslutning og eiers forventning samt bidra til at klinikker og andre enheter styrer mot et budsjett i balanse Direktørens buffer - Håndtering av mindre uforutsette endringer for å sikre direktørens nødvendige handlingsrom gjennom året samt bidra til stabilitet i klinikkenes rammer Pensjoner utover premienivå - Hindring av uønskede effekter på klinikkene på grunn av store årlige svingninger blant annet som følge av endrede regnskapsmessige forutsetninger, endrede aktuarmessige beregninger og endringer i lovkrav. Dette vil sikre fokus på de kostnader klinikkene har innflytelse på samt bidra til enklere sammenligning mellom ulike perioder Stab (Økonomi, Fag og Organisasjon, IKT/Arkiv (TEH)) Styret for Sørlandet sykehus HF Side 14/22

15 - Disse enhetene skal dekke hele foretakets behov og vil forløpende ha dialog om fokus og ressursbruk med direktøren - Basert på direktørens vurdering av nødvendig omfang - Inkluderer kostnader til sykehuspartner (IKT og HR) som i stor grad er bestemt av HSØ Foretakets felleskostnader inkluderer hovedsakelig forsikringer, kontingenter og felles avskrivninger Finans inkluderer renter på driftskreditt, innskudd, byggelån, konserninterne fordringer og renter fra finansiell leasing Fordeling av basisramme til tverrgående klinikker KPH, PTSS, MSK (2a, 3 og 5) Når felleskostnader er tilstrekkelig hensyntatt vil en gi overordnede rammer for klinikkene. Disse vil budsjetteres avhengig av om de er tverrgående (dekker hele SSHF sitt opptaksområde) eller om de er stedlige klinikker med eget definert opptaksområde. Tverrgående klinikker budsjetteres først etter følgende felles fremgangsmåte og prinsipper: Basert på erfaringstall, produktivitet, effektivitet og planlagt aktivitetsutvikling Budsjetteres med resultat i balanse Internhandel forutsettes avklart med mottakende klinikker For tekniske byggetjenester besluttes ramme av administrerende direktør, men kostnadsbelastningene avregnes i budsjett mot de ulike geografiske enheters overordnede basisrammer Avskrivninger fordeles etter geografisk plassering For de enkelte klinikker er det noen særskilte forutsetninger som må hensyntas. Disse klinikkspesifikke forutsetninger er: Gjestepasientsoppgjør og fritt behandlingsvalg innen psykiatri og rusbehandling inngår i KPHs rammer i henhold til SSHFs «sørge for ansvar» I KPHs rammer tas hensyn til «den gyldne regel» Pasienttransport inngår i PTSS rammer MSK sine rammer i 2a) dekker stab, patologi og apotekavtale - Øvrige MSK funksjoner finansieres enten i trinn 3 i modellen ved korrigering av basisramme for stedlige klinikker eller ved intern og ekstern handel Styret for Sørlandet sykehus HF Side 15/22

16 4.2.3 Fordeling av basisramme til stedlige klinikker (2b, 3, 4 og 5) Overordnet tilnærming Fordeling til stedlige klinikker i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand baseres på behovsindeks (Magnussenfaktoren) i de enkelte opptaksområder (beskrevet nærmere i punkt ). Dette er en videreføring av nasjonale og regionale modeller og tilsvarende Vestre Viken HF. Behovsindeks tilpasses Sørlandet slik at en gjennomsnittsindeks for SSHFs opptaksområde er lik 1,00. I disse klinikkenes rammer korrigeres det innledningsvis for: Teknisk drift, laboratorier, radiologi og hotellservice Avskrivninger Ramme til spesialfunksjoner Pasientmobilitet (internt innen SSHF) Dette gir klinikkenes basisramme. Videre må særlige kostnader avregnes: Høykostmedisin Gjestepasientoppgjør (utenfor SSHF) Fritt behandlingsvalg Denne måten sikres det at de stedlige klinikkene har et så nært som mulig «sørge for ansvar» for sine pasienter, og har påvirkningsmulighet samt fokus også på eksterne kostnadselementer som nevnt over. Dette bør bidra til samarbeid på tvers av klinikkene i utviklingen av tilbudene, både ved behandlende klinikker og servicefunksjoner og sikre fokus på å nå foretakets overordnede mål Nærmere om enkelte punkter Definerte opptaksområder De stedlige klinikkene vil ha en basisramme som er basert på definerte geografiske opptaksområder og disse områdenes behov basert på nasjonal indeks. Hva gjelder opptaksområder for SSHF totalt har foretaket et «sørge for ansvar» for Agders samlede befolkning. Det er dette som ligger til grunn for rammetildeling til foretaket fra eier. Det er ikke gitt spesifikk ramme til flerregionale funksjoner eller lokalsykehusfunksjoner i nabofylker (Rogaland og Telemark). Denne pasientmobiliteten dekkes av et gjestepasientoppgjør redegjort nærmere for i dette kapittel. Geografisk inndeling Befolkningens bruk av de enkelte sykehusene er tilnærmet lik over tid. Det er tatt utgangspunkt i arbeid utført i forbindelse med Utviklingsplan 2030 som har fordelt sykehusbesøk fra de enkelte kommuner. Videre er det også vurdert DRG-forbruk per kommune per lokasjon. Det er også betraktet i forhold til de 5 kommuneregionene på Agder. Basert på største leverandørs prinsipp, er det slik at de 8 kommunene i Østre Agder vil få Arendal som stedlig klinikk, og de 6 kommunene i Lister vil få Flekkefjord som stedlig klinikk. De øvrige 16 kommuner (tre kommuneregioner) vil alle få Kristiansand som stedlig klinikk. Dette er også en fordel med hensyn til samhandlingsreformen og fokus på godt samarbeid med kommunene da alle kommuneregioner og somatiske samhandlingsavtaler kan relateres til en stedlig klinikk mht «sørge for ansvar». Styret for Sørlandet sykehus HF Side 16/22

17 Tildeling av opptaksområder lik kommuneregioner er videre i samsvar med hvilket sykehus befolkningen faktisk benytter, med ett markert unntak nemlig Hægebostad, som benytter Kristiansand mer enn Flekkefjord. Innføringen av opptaksområder i inntektsmodellen vil ikke endre pasientens rett til valg av sykehus, men vil kun få påvirkning på pengestrømmene som igjen vil bli korrigert for faktisk pasientmobilitet. Behovsberegning for opptaksområdene For å beregne andel behov for opptaksområdene ved de tre stedlige klinikkene, har vi sett på gjennomsnittlig estimert folketall for pr kommune og Magnussen-basert behovsfaktor pr kommune for 2016 fra HSØ tilpasset Sørlandet. Som tabellen under viser, har de tre stedlige klinikkene befolkning med ulike behovsindekser. Både Flekkefjord og Arendal har behov over snittet, mens Kristiansands opptaksområde har et behov noe under snitt for Sørlandet. Pasientmobilitet (innen SSHF) I en behovsbasert modell med geografiske opptaksområder vil det være nødvendig med et økonomisk oppgjør mellom pasientens stedlige klinikk og behandlende klinikk. 3 Basert på befolkningsframskriving fra SSB medium vekst MMMM Styret for Sørlandet sykehus HF Side 17/22

18 Siden de tre stedlige klinikkene har ulike funksjoner, vil det bli en viss grad av pasientmobilitet i befolkningen mellom lokasjonene. Vi ser likevel at både Arendal og Kristiansand har egenbehandlingsgrader på over 70% ved egen lokasjon, og over 80% innen SSHF totalt sett, målt i DRG. Dette er i tråd med eiers målsettinger. Hva gjelder Flekkefjord er bildet derimot et annet. Her er egenbehandlingsgraden 46%, mens pasientvolumet som behandles i SSHF totalt også her er over 80%. Spesielt for Flekkefjord er et høyt forbruk kombinert med en viss pasientmengde til Stavanger Universitetssykehus. Tabellen nedenfor viser pasientmobilitet i SSHF i Pasientmobilitet 2014 Sykehus Arendal Kristiansand Flekkefjord Pasientens bosted Østre Agder Knutepunkt Lindesnesregionen Setesdal Sørlandet Lister Bruken av OUS representerer lands- og regionfunksjoner og er i tråd med de funksjonsfordelinger som er gjort av eier. Det noe lave forbruket fra Lister av OUS skyldes noe pasientlekkasje til Stavanger også for slike funksjoner, kombinert med et høyt forbruk av egenproduksjon på Listerpasientene (som drar prosentandel OUS ned) utover behovsberegninger. Den over beskrevne pasientmobilitet vil måtte korrigeres i rammene til de tre stedlige klinikkene. Det er naturlig å tenke at dette gjøres en gang årlig basert på historisk forbruk fra de andre stedlige klinikkene. Korreksjonen bør gjøres i form av et % påslag på ISF/DRG for mobiliteten, slik det gjøres mellom regioner og mellom helseforetak i HSØ. En kan med fordel sette % sats litt lavere enn mot eksterne foretak, slik at det stimulerer til å benytte andre enheter i eget foretak fremfor andre Gjestepasientoppgjør somatikk (utenfor SSHF) Gjestepasientoppgjør mellom ulike HF hvor helseforetaket får 30% av DRG i oppgjør i tillegg til 50% ISF, totalt 80% av DRG takst. Det er litt ulike oppgjørsmetoder avhengig av om annet HF er i eller utenfor eget RHF, men i sum blir det samme resultat. Dette er regler fastsatt av eier. Tilsvarende takst som ved pasientmobilitet internt i foretaket overføres den utførende klinikk/avdeling i SSHF ved behandling av gjestepasienter fra andre HF. Påslag for pensjon og kapital i disse satsene dekkes inntil videre av foretak felles, da de fratrekkes rammer til SSHF basert på historisk forbruk 1 til 2 år i etterkant. Se tabell som viser totale tjenester i DRG til Sørlandets befolkning samt egen behandling og levering av tjenester til gjestepasienter i SSHF. Total Andel egenprodusert til lokasjonsbasert opptaksområde SSA % SSF % SSK % Andre produsenter Totalt DRG produsert eget opptaksområde Andel DRG produsert utenfor eget opptaksområde 28 % 28 % 46 % 29 % 54 % Andel produsert av "eget" nærsykehus 72 % 72 % 54 % 71 % 46 % Pasientmobilitet i SSHF 11 % 11 % 25 % 11 % 36 % Andel produsert av SSHF totalt 83 % 83 % 80 % 82 % 82 % 82 % Andel i Oslo Universitetssykehus HF 13 % 13 % 15 % 12 % 11 % 13 % Andel i Helseforetak Stavanger HF 0,3 % 0,4 % 0,5 % 2 % 5 % 1 % Andel i andre sykehus 4 % 4 % 5 % 4 % 3 % 4 % Styret for Sørlandet sykehus HF Side 18/22

19 Sykehus Pasienter i eget opptaksområde Andel Andre pasienter i SSHF opptaksområde Andel Andel Total SSA % % % SSF % % % SSK % % % Total % % % Forbruk og behov for spesialisthelsetjenester Tabellene nedenfor viser forbruk i DRG poeng knyttet til spesialisthelsetjeneste i opptaksområdene til SSHF. Befolkning Behovsvekt2 1,0395 0,9554 1,0502 1,0352 1, Vektet befolkning Gjestepasienter DRG poeng 2014 fordelt på opptaksområder Opptaksområde Arendal Kristiansand Flekkefjord Sykehus/Kommuneregion Østre Agder Knutepunkt Setesdal Lindesnesregionen Lister Total Sørlandet Kristiansand Arendal Flekkefjord Oslo universitetssykehus HF Helse Stavanger HF Andre Totalt forbruk Forbruk somatikk (DRG) pr vektet befolkning (pr 1000 innbyggere) Opptaksområde Arendal Kristiansand Flekkefjord Sykehus/Kommuneregion Østre Agder Knutepunkt Setesdal Lindesnesregionen Lister Total Sørlandet Kristiansand 29,3 185,3 151,6 165,0 85,7 119,9 Arendal 194,3 26,3 69,8 17,6 17,2 79,4 Flekkefjord 0,1 0,9 1,0 8,7 131,1 17,9 Oslo universitetssykehus HF 35,2 33,0 42,8 27,6 30,3 33,1 Helse Stavanger HF 0,8 1,0 1,5 4,6 14,1 2,9 Andre sykehus 10,7 10,9 12,8 9,7 8,0 10,4 Totalt forbruk 270,3 257,3 279,5 233,3 286,4 263,6 Forbruk indeks opptaksområde 102,6 97,6 106,1 88,5 108,6 100,0 Forbruk indeks sykehus 102,6 96,5 108,6 1) Befolkning er beregnet gjennomsnitt ) Behovsindeks (Magnussenfaktor) oppgitt av HSØ fremskrevet for 2016 tilpasset Sørlandet 3) Vektet befolkning er korrigert for behovsindeks for Sørlandet Tabellen over viser at i 3 av 5 kommuneregioner har et forbruk av spesialisthelsetjenester høyere enn behovsberegning skulle tilsi. Samlet sett i Knutepunktet Sørlandet, Setesdal og Lindesnesregionen benyttes 3,5 % mindre enn behovsberegningen skulle tilsi. Derimot brukes det i Østre Agder 2,6% mer enn behovsberegningen skulle tilsi og tilsvarende 8,6% mer i Lister. Forbruksrater i Lister og Lindesnes har vært stabile over tid. Dette indikerer at nærhet til sykehus har en betydelig innvirkning på forbruk av tjenestene, noe en også ser i andre deler av landet. Disse tallene indikerer at SSHF samlet sett har et gevinstpotensial ved et bedre samarbeid og utnyttelse av ressursene mellom lokasjonene, fordelingsproblematikk. Hvor aktiviteten Styret for Sørlandet sykehus HF Side 19/22

20 er mer enn behovet skulle tilsi, herunder Østre Agder, Lister og Setesdal, vil man kunne oppnå kostnadsbesparelser ved å redusere aktiviteten. Det er viktig å påpeke at endringer i aktivitet også påvirker ISF inntektene, slik at faktisk kostnadsbesparelser må korrigeres for dette Korrigering av rest basisramme (3) Det er fornuftig å dele kostnaden ved servicetjenester ut til de stedene de kan påvirkes, tilsvarende slik en gjør for de tverrgående klinikker. I foretaket er det fornuftig å belaste rammebruk til så vel tekniske byggtjenester/drift, energiforbruk og servicekostnader så som renhold og kjøkkentjenester etc. ut til de klinikker som styrer pasientvolum og forbruk. Foreløpig har vi identifisert følgende områder for dette: - Teknisk drift (TEH): Bygg, forsikringer, energi og vedlikehold - MSK: Radiologi, laboratorier og hotellservice I tillegg må enkelte spesialfunksjoner hensyntas og kompenseres via ramme: - Funksjoner som ikke dekkes tilstrekkelig av ISF eksempelvis AFR, Nyfødt, HABU, voksen rehabilitering og felles intensivtransport (bemanningsansvar KRS) - Delregionale/høyspesialiserte funksjoner eksempelvis stråleenheten, PCI, ICD og hodeskade rehabilitering. Disse kompenseres delvis gjennom beregnede abonnementskostnader innad i HSØ. Utøvende avdelinger vil kompenseres i henhold til ansvar Avskrivninger er i hovedsak klinikkvis fordelt og kan belastes klinikkene. Dette vil over tid være et uttrykk for kapitalsliten i de ulike lokasjonene, og på denne måten vil klinikken i noen grad bære effekten av de investeringsvalg som gjøres. Dette prinsippet underbygger bevisste valg mellom ressursbruk internt og teknologikjøp og vil stimulere til helhetlige vurderinger i investeringssammenheng. Også hva gjelder bygningsmasse vil dette stimulere både hva gjelder arealbruk samt gi en viss harmoni mellom kostnad og effektiviseringskrav ved nye lokaler kontra drift i eldre mer uhensiktsmessige lokaler (ref sammenheng driftskostnad, vedlikehold og avskrivninger) Gitt klinikkenes basisramme avregnes særlige kostnader løpende (4 og 5) Høykostmedisin Kostnader fordeles ut på de 3 stedlige klinikkene basert på behovskorrigert befolkningstall, uavhengig av hvor pasient faktisk har bosted. Dette for å nøytralisere lokale kortsiktige svingninger mellom lokasjonene, men samtidig beholde prinsippet om at det er behandlende enhet som kan påvirke rett behandlingsvalg og kostnad. Dette vil også bidra til fokus på disse kostnader fra klinikknivå. Erfaring tilsier at hvis dette legges på fellesansvar, vil fokus svekkes. Kostnader knyttet til høykostmedisiner har økt fra 23 mill. kr i 2006 til 198 mill. kr i budsjett Nye oppgaver Sykehusets oppgaveportefølje endres årlig i form av tildeling av rammer. Eksempelvis tilføres det i mill. kr til finansiering av nye legemidler hvor finansieringsansvar overtas fra Helfo, samt noen nye behandlingsformer ved OUS. Dette er utover allerede budsjetterte høykostmedisiner. Det blir i hvert enkelt tilfelle besluttet hvor ansvaret for oppfølging og økonomi skal ligge. Ny modell etablerer et prinsipp om at dette legges ut i de Styret for Sørlandet sykehus HF Side 20/22