Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer

Transkript

1 Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat

2 Oversikt over presentasjonen Bakgrunn for PhD-prosjektet Reduksjon av tvangsmidler vellykkede program for reduksjon av tvang internasjonalt. «Debriefing» som en av seks kjernefaktorer Status i Norge Kort presentasjon av eget arbeid. Resultater så langt.

3 Anne: «..så får du liksom aldri snakket om det. Du skal sitte der å snakke om det som har skjedd før i livet, før psykiatrien kom, men du kan ikke snakke om de tingene som gjør vondt i psykiatrien. Og det og synes jeg er litt vondt» Hammervold (2009)

4 Bedre kvalitet - økt frivillighet. Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester «Bruk av mekaniske tvangsmidler og fysisk fastholding kan i visse tilfeller medføre alvorlige fysiske skader på pasienter, også med dødelig utfall. Bruk av tvangsmidler kan også være traumatiserende og bringe tidligere traumer tilbake. I internasjonal forskningslitteratur påpekes det at bruk av tvangsmidler er å betrakte som høyrisikointervensjoner som øker faren for psykiske og fysiske skader både for pasienter og personale». (Helse - og omsorgsdepartementet )

5 Utfordringer også for helsepersonell og tjenestene Mechanical restraint A philosophy of man, a philosophy of care or no philosophy at all? It s part of the job, but it spoils the job': A phenomenological study of physical restraint Trauma for all: A pilot study of the subjective experience of physical restraint for mental health inpatients and staff in the uk. Corrupted cultures in mental health inpatient settings. Is restraint reduction the answer?

6

7 Den danske psykiatrilovens 4 inneholder bestemmelser om at pasienten skal tilbys samtaler ved opphør av enhver bruk av tvang. Utvalget forslår lovfesting av en tilsvarende ordning i Norge. NOU, 2011:9, s.20

8 Kevin Ann Huckshorn, 2004: (Leader of the National Coordinating Center for Seclusion and Restraint Reduction in the United States) Six Core strategies for restraint & seclusion prevention Leadership toward organizational changes Use of data Work force development Use of seclusion and restraint prevention tools Consumer roles in inpatient settings Debriefing tools

9 1. Primærforebygging. Universell forebygging for å unngå uro og konflikt. Eksempel på dette kan være: Vektlegging av å utvikle trygge og oversiktlige avdelingsmiljø som virker omsorgsfulle og ivaretakende. Bygningsmessige og estetiske forhold Tilstrekkelig med areal pr. pasient. Et tilstrekkelig antall personell, fortrinnsvis med erfaring. Å skape en atmosfære som signaliserer ro og trygghet til pasientene og at de videre møtes med positive holdninger og subjekt-subjekt relasjoner.

10 2. Sekundærforebygging. Dette handler om intervensjoner som er rettet mot å dempe aggresjon og deeskalere situasjoner som er i ferd med å utvikle seg i uheldig retning. Flere norske institusjoner har i årevis hatt tradisjon for å skolere de ansatte i terapeutisk mestring av aggresjon/vold, henholdsvis TMA/TMV. Det viktigste i denne skoleringen er å gi helsepersonell positive holdninger og verktøy for å forebygge hendelser som kan medføre fysiske konfrontasjoner.

11 3. Tertiærforebygging. Dette er tiltak som iverksettes etter tvang har vært anvendt. Huckshorn beskriver her to ulike intervensjoner: 1.Umiddelbar samling for å lindre skade og gjenopprette miljøet før hendelsen. 2.Debriefing der pasient og eventuelt pårørende skal være med for gjennomgå hva som skjedde før tvangsbruken, under tvangsbruken samt vurdering av tiltak om slik situasjon eventuelt skulle oppstå igjen. Dersom ikke pasienten kan eller vil delta, kan det være et alternativ at pårørende eller en av personellet som pasienten har tillit kan ivareta pasientperspektivet.

12 Huckshorn,

13 «det er vigtigt at fokusere på patientens oplevelse, vise forståelse og empati samt lade patienten få mulighed for at sætte ord på og derigennem bearbejde oplevelsen. Det er hensigten, at samtalen dels skal medvirke til at give patienten en bedre forståelse for årsagen til personalets tvangsanvendelse, og dels skal være en medvirkende faktor til at forebygge yderligere anvendelse af tvang»

14 Status systematiske ettersamtaler i Norge Brukere etterspør samtale om hendelsen i etterkant. (Wynn, 2004; Hammervold, 2009). Helseministeren og sivilombudsmannen etterspør slike samtaler. Eks. UNN, 2016: «Akuttpsykiatrisk seksjon hadde ikke et tilbud om frivillige ettersamtaler etter gjennomføring av tvangsmiddelbruk. Det fantes skriftlige rutiner for bruk av ettersamtaler ved enkelte av enhetene men både pasienter og ansatte fortalte at disse normalt ikke ble fulgt.» Systematiske ettersamtaler i Norge synes å være lite utbredt. Det mangler kunnskap om nytteverdien av ettersamtaler. Videre mangler det kunnskap om hvordan denne samtalen praktiseres og hva som er ønskelig (Norvoll, 2008).

15 Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer: Fagprosedyre om bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern, 2012 Ettersamtale og debriefing Formålet med å gjennomgå hendelsen i etterkant er å støtte pasient og personale, lære av hendelsen, og fremme den terapeutiske relasjonen mellom ansatte, pasienter og deres pårørende (NICE guidelines, 2005). Ettersamtale med pasient Pasienten skal tilbys samtale(r) i etterkant og den første samtalen bør skje så snart som mulig etter hendelsen. Om pasienten ikke behersker norsk, må tolk være tilstede i samtalen. Gjennomgangen bør fortrinnsvis ledes av en som ikke var involvert i hendelsen. Seksjonsleder og behandler har et felles ansvar for at samtalen(e) finner sted. Utarbeidet av Helse Bergen,

16 Samtalen(e) skal omhandle: Pasientens opplevelse av å bli beltelagt og måten det ble gjennomført på Pasientens oppfattelse av årsaken til belteleggingen, effekt av tiltaket og hvorvidt tvangsbruken kunne vært unngått Pasientens forslag til hvordan man kan forebygge lignende situasjoner og hva de ansatte kan gjøre Personalets oppfattelse av belteleggingssituasjonen, formålet med å beltelegge og effekt av tiltaket Det skal skrives referat fra samtalen. Pasienten får kopi av referatet og anledning til å kommentere dette. Referatet skal inngå i journalen. no/fagprosedyrer/ferdige/mekaniske-tvangsmidler-bruk-i-psykisk-helsevern#ettersamtale-og-debrifeing

17 Pasientens opplevelse H Personalets begrunnelse E Pasientens forståelse D og (C) Pasiententilbakeblikk (retrospektivt) J og K Pasientenforebygge tvangsbruk (prospektivt) L, M, N og O Personalet- formålet med tvangsbruken F Oda Søilen Djupevåg og Ann-Torunn A. Austegard, Helse Bergen Pasientensiste ord P

18 Kort presentasjon av eget PhD-arbeid: 1. Review artikkel 2. Helsepersonell sine erfaringer med systematiske ettersamtaler 3. Pasienter sine erfaringer med systematiske ettersamtaler

19 Noen relevante artikler: Huckshorn, K. A. (2004). Reducing Seclusion & Restraint Use in Mental Health Settings. Core Strategies for preventions. Sutton, D., Webster, S., & Wilson, M. (2014). Debriefing following seclusion and restraint Gaskin, Elsom & Hapell, (2007). Interventions for reducing the use of seclusion in psychiatric facilities : Review of the literature Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse: 1. Bjørgen, Storvold, Norvoll og Husum (2014). Alternativer til tvang I. Sett fra et bruker-og fagperspektiv 2. Husum og Norvoll (2014). Alternativer til tvang II. Sett fra et fag og forskningsperspektiv

20 Takk for oppmerksomheten!