Tertialrapport til universitetsstyret 3. tertial 2009

Transkript

1 Tertialrapport til universitetsstyret 3. tertial 2009 Side 1

2 1. Innledning Denne interne tertialrapporten må sees i sammenheng med og er et tillegg til eksternregnskapet med egen ledelseskommentar. I denne interne rapporten har vi i større grad et fokus mot enhetene, mens vi i den eksterne rapporten utelukkende har et UiO perspektiv. Det utarbeides i tillegg en rapport for virksomheten i 2009 (rapport og planer ) med fokus på oppfølging av UiOs hovedprioriteringer samt særskilte områder Kunnskapsdepartementet (KD) ber om status på. Rapport og planer er sammen med eksternregnskapet styrets rapportering til KD. I de interne tertialrapportene har vi en fast del som synliggjør utviklingen av økonomien ved hver enhet under styret. I tillegg velger vi ut særskilte temaer som belyses. I denne rapporteringen er temaene risikovurderinger og årsplaner som styringsverktøy og en første analyse av innkjøpsområdet brutt ned på hvert fakultet. 2. UiOs årsplan Fakultetene rapporterte om gjennomføring av årsplan i forbindelse med tertialrapportering for 2.tertial. I bestillingen for 3.tertial ble enhetene bedt om å vurdere sine erfaringer med risikovurderinger av årsplan og utviklingen i løpet av året. I tillegg ble enhetene bedt om å rapportere hvilke endringer som vil foretas for å gjøre årsplanene til et bedre styringsverktøy. Risikovurderinger I 2009 ble arbeidet med å utarbeide og utforme årsplanene forenklet og tydeliggjort. Det var for 2009 et bedre samsvar enn tidligere mellom UiOs årsplan og fakultetenes årsplaner, dette innebærer at risikovurderingene på fakultetsnivå følger opp overordnet risiko knyttet til UiOs to hovedmålsettinger. UiO redegjør for den overordnede risikovurderingen i Rapport og planer ( ) til KD. De fleste enheter har (i noe varierende grad) tatt i bruk risikovurderinger i arbeidet med utarbeidelse av årsplan for Flere enheter har lagt mer arbeid i utarbeidelse av risikovurderinger og gitt konkrete personer ansvar for oppfølging av tiltak. Dette har bidratt til bedre oppfølging og rapportering gjennom året. Flere av fakultetene har påpekt at risikovurderinger har vært nyttige for å belyse og presisere faktorer som skaper usikkerhet eller forhold som er hemmende/begrensende i forhold til oppnåelse av delmål. Usikkerhet og risiko har blitt vurdert i forbindelse med rapportering av økonomisk status. I forbindelse med oppfølging av årsplan har det i hovedsak vært fokusert på gjennomføring av tiltakene og ikke på å vurdere endring i risiko. Det har i flere tilfeller vært mulig å avklare usikkerhetsfaktorer gjennom året. Styringsverktøy I forbindelse med tertialrapporteringen 2. tertial erfarte flere fakulteter at det var vanskelig å rapportere på gjennomføringen av årsplanen fordi planen var for omfattende med for mange og lite konkrete tiltak hvor det ikke var plassert oppfølgingsansvar. For å gjøre årsplanen til et bedre styringsverktøy fremhever flere enheter at årsplanen for 2010 inneholder færre og mer konkrete tiltak. Enhetene fremhever i tillegg at årsplanen for 2010 er mer begrenset og klart relatert til delmål. Side 2

3 Det har vært en forenkling og tydeliggjøring av både arbeidet med utarbeidelse av årsplaner og selve planen. Dette gjør årsplanene mer oversiktlig og bedre egnet som styringsdokument med et tydeligere fokus på oppfølging og fordeling av ansvar. Utvikling stipendiatstillinger UiO har en vesentlig lavere utnyttelse av stipendiatstillinger i 2009 enn tidligere (pr ). 694 av 781 stipendiatstillinger var besatt på rapporteringstidspunktet, en utnyttelsesgrad på 89%. KD har fra 2010 innført måltall også for postdoctorstillingene, dette er en konsekvens av at institusjonene kan omgjøre inntil 5% av stipendiatstillingene til postdoctor. I 2009 var 78 av 94 postdoctorstillinger besatt, en utnyttelsesgrad på 87%. Dette er en utvikling som bekymrer og tilsetting i rekrutteringsstillinger vil derfor bli fulgt tettere opp fremover. Intensjonen er at vi skal kunne måle faktisk tilsetting i rekrutteringsstillingene flere ganger pr år for å få et bedre uttrykk for utnyttelsesgraden. Det er for 2010 lagt inn et tydelig krav i disposisjonsskrivene om full måloppnåelse og det er varslet at midler vil bli trukket inn ved manglende måloppnåelse. 3. Økonomisk status Grunnlaget for den økonomiske statusen bygger på enhetenes ledelseskommentarer og internregnskapet. Ledelseskommentarene bidrar til økt innsikt i enhetenes økonomiske situasjon og kvaliteten i kommentarene vurderes å være gjennomgående god. Det ses også en klar forbedring nå siste tertial. I tillegg til tertialrapporteringen utarbeider UiO sentralt månedlige økonomirapporter som distribueres til enhetene. Disse rapportene er ment å understøtte tertialrapporteringen, samt gi en løpende oversikt over den økonomiske utviklingen. Flere fakulteter (SV, MN, MED, UV, HF) har implementert eller er i ferd med å implementerte endringer i interne finansieringsmodeller på bakgrunn av UiOs endrede finansieringsmodell. Fakultetene viderefører insentivene i UiOs modell med lokale tilpasninger. HF innfører en finansieringsmodell som vil gi omfordelingseffekt for instituttene. Resultat og prognose for basisvirksomheten Den økonomiske statusen til UiO samlet sett kan sies å være tilfredsstillende og at UiO har god økonomisk kontroll som virksomhet. Det er imidlertid enheter som har økonomiske utfordringer og som blir fulgt opp særskilt. Resultat ubrukte midler er 206 mill. kroner for basisvirksomheten, en reduksjon på 17 mill kroner fra Store deler av de ubrukte midlene er knyttet til byggeprosjekter, inventar og utstyr. Se for øvrig kommentar til den økonomiske statusen pr enhet i kapittel 4. Generelt sett er UiOs budsjetter og prognoser for pessimistiske. Enhetenes prognoser for årsresultatet pr 2. tertial var på 78 mill. kroner, et avvik på 128 mill. kroner. Denne forsiktigheten er fortsatt en utfordring for økonomistyringen, og økt fokus på prognosearbeid er derfor nødvendig. Det ses imidlertid at flere enheter har tatt tak i dette, gjennom årsaksanalyser og tiltak for å bedre kvaliteten. ØPAs overordnede prognose ble vurdert til 137 mill. kroner i 2. tertial, et avvik på 79 mill. kroner i forhold til faktisk resultat. Også denne prognosen viste seg å være for forsiktig, og avviket skyldes undervurdering av enhetenes resultater og lavere energikostnader. Side 3

4 Vi har på bakgrunn av dette justert prognosen for enhetenes overføring noe opp de kommende årene. Underskuddet vil dermed bli noe lavere i enn tidligere antatt. Prognosen innebærer at det antatte underskuddet blir høyest i 2011 ca 85 millioner kroner for deretter å reduseres i 2012 og å komme på plussiden fra Det knytter seg flere usikkerhetsfaktorer til prognosen, bl.a. kan investeringskostnadene for Domus Medica bli skjøvet noe ut i tid (fra ), det er også en risiko for at kostnadene blir dyrere enn estimert. Det er ikke lagt inn forutsetning om nye investeringsmidler fra KD i prognosen. Innføring av totalregnskapsføring av UiOs bidragsprosjekter har synliggjort UiOs egenandeler i prosjektene, og i innføringsåret 2009 er det regnskapsført 110 mill. kroner i egenandeler til bidragsprosjektene. Dette forventes å øke betydelig i 2010 hvor vi vil se full effekt av endringene. I noen grad har instituttenes nivå på egenandeler hatt en annen periodisering enn kostnadsreduksjonene for basisøkonomien. Dette har totalt sett påvirket basisresultatet positivt, men endringen må sees opp mot fremtidige forpliktelser i instituttenes finansiering av prosjektaktivitetene. Effektene har ikke vært forutsatt og gir styringsmessige utfordringer som flere fakulteter har kommentert i ledelseskommentarene. Dette vil det nå tas tak i for å sikre enhetene et godt grunnlag for styring av både basisøkonomien og prosjektøkonomien etter innføring av totalregnskapsføring ved UiO. Tabell 1: Resultatutvikling pr tertial i perioden (minus = ubrukte midler) Enhetene skal levere langtidsbudsjetter for perioden innen 1. mars Budsjettene blir presentert for styret 1. tertial Enheter med økonomiske utfordringer Flere fakulteter vurderes å ha økonomiske utfordringer, og det ble i 2.tertial rapportert om at TF, SV og KHM forventet et underskudd ved utgangen av Regnskapet viser nå underskudd ved TF og KHM. Institutter som har underskudd i 2009 blir særskilt fulgt opp av vertsfakultetene. Disse er omtalt i kapittel 4 under hvert enkelt fakultet. TF har et underskudd på 2,2 mill. kroner som er noe bedre enn prognosen gitt 2. tertial. De planlegger å starte innhentingen av underskuddet i 2010, og vil levere et langtidsbudsjett i balanse Side 4

5 KHM har et underskudd på 13 mill. kroner. Dette inkluderer en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner knyttet til mva-kostnader, og er noe bedre enn prognosen pr 2. tertial. På grunn av museets økonomiske situasjon følges nå budsjettprosessen og tiltaksplanen opp av ØPA og universitetsledelsen for godkjenning. Det skal nå skisseres et løp for å nå balanse innen 2014, og balanse i økonomien for 2010 isolert. Ved SV har de tiltak som er iverksatt for å tilpasse aktivitetsnivået hatt god effekt, og fakultetets økonomiske situasjon er klart forbedret i forhold til situasjonen ved inngangen til Resultat for bidrags - og oppdragsfinansiert aktivitet I dette avsnittet har vi valgt å vise enkelte rapporter for vår samlede prosjektportefølje. Vi har sett på nye og avsluttete prosjekter samt inntektsutvikling for EU-prosjekter som er strategisk viktig og NFR som er vår største eksterne finansiør. Vi bør fremover ha et mer bevisst forhold til hvilke rapporter som er vesentlige for styringen av prosjektporteføljen som helhet. UiO har i overkant av bidrags- og oppdragsfinansiert prosjekter fordelt på i overkant av prosjektledere. Denne aktiviteten hadde i 2009 eksterne inntekter på 1,56 mrd kroner. Ubrukte midler for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er hhv 435 mill. kroner og 62 mill. kroner, en økning på 43 mill. kroner fra Andel ubrukte midler for denne typen aktiviteter er fortsatt høy og endringer i NFR sine utbetalingsrutiner har gitt mindre effekt enn forventet. Tabell 2: Resultatutvikling pr år i perioden (minus = ubrukte midler) UiO har i 2009 innført totalregnskapsføring for alle eksternt finansierte prosjekter som skal videreføres inn i Dette innebærer at alle UiOs bidragsprosjekter fra 2010 blir fullstendig regnskapsført med alle direkte og indirekte kostnader inkludert UiOs egenandel. Implementeringen har skjedd gradvis gjennom året og har vært meget ressurskrevende for hele organisasjonen Antall nye prosjekter som er registrert i prosjektregisteret med oppstart i 2009 er 841. Dette tallet inkluderer også omklassifisering av oppdragsprosjektene ved UiO, slik at reelt antall nye prosjekter er mindre. Dette gjelder særskilt på KHM som har et stort antall utgravingsprosjekter som går over flere år. I prosjektregisteret registreres også prosjektenes totalramme for hele prosjektets levetid samt UiOs Side 5

6 egenandeler. Disse tallene er sammenstilt for fakulteter og museer, og en ser blant annet at MN i 2009 har hentet inn nye fremtidige eksterne prosjektinntekter for 425 mill. kroner. Tabell 3: Antall prosjektopprettelser i 2009 med spesifisering av totalramme, egenandeler (EA) og eksterne inntekter (Ekstern) for prosjektenes totalaktivitet. Antall avsluttede prosjekter er 645, og antallet avslutninger vil også skyldes omkategoriseringer, slik at reelt antall avsluttede prosjekter er noe mindre. Tabellen under viser antall prosjektavslutninger i 2009, hvor mange som er avsluttet med negativ saldo og belaster basisvirksomheten, og hvor mange som er avsluttet med positiv saldo som dermed gir et bidrag til basisvirksomheten gjennom redusert egenandel. Tabell 4: Antall prosjektavslutninger i 2009 med spesifisering av antall med negativ saldo og beløp, og antall med positiv saldo og beløp. Side 6

7 Inntekter fra EU rammeprogram var i mill. kroner, en økning på 17 mill. kroner fra MN har en økning på 23 mill fra , mens MED har en nedgang fra i fjor. Tabellen under viser inntektsutviklingene pr fakultet. Tabell 6: EU inntekter perioden (kilde: foreløpig eksternregnskap, note 1, spesifisert pr enhet) NFR inntekter i 2009 var 634 mill. kroner, en reduksjon på 18 mill. kroner. HF og SV har hatt en positiv utvikling fra 2008, mens MED har hatt en tydelig reduksjon i inntektene fra Tabell 5: NFR inntekter perioden (kilde: foreløpig eksternregnskap, note 1, spesifisert pr enhet) Innkjøp I forbindelse med at UiO skal bedre sine innkjøp er det blitt utarbeidet en innkjøpsanalyse. Analysene er en første tilnærming for å se på økonomiske forhold til anskaffelser. Formålet med analysen er å gi et overblikk over innkjøpsområdet for UiO totalt og per fakultet og skal gi et grunnlag for videre dialog med enhetene rundt innkjøp. Informasjonen vil kunne brukes som et utgangspunkt for å vurdere hvilke vare-og tjenesteområder det er behov for å gjennomføre anskaffelsesprosesser på, vare-og tjenesteområder egnet for rammeavtaler og videre for tilrettelegging av leverandører og rammeavtaler gjennom innkjøpssystemet. Side 7

8 Tabeller for UiO totalt er gjengitt under. I tillegg er tilsvarende analyse gjort per enhet. Hele innkjøpsanalysen sendes enhetene sammen med denne rapporten. Det har derfor ikke vært mulig for enhetene å gi tilbakemelding på forhånd. Tabell 7: Utvikling av innkjøpskostnader i perioden 2005 til 2009 for UiO og per enhet: Anskaffelser for flere enheter har vært synkende, mens det ligger en stor økning på Teknisk avdeling særlig i Økningen gjenspeiler den økte byggeprosjektaktiviteten. Årsaken til endringene på de øvrige enhetene er i mindre grad kjent og bør analyseres av den enkelte enhet. Det antas at en årsak er at den økonomiske situasjonen er blitt mer anstrengt. Tabell 8: Omsetning, antall fakturaer og antall leverandører fordelt på porteføljer for 2008 og 2009: Antall fakturaer og leverandører er ikke summert da samme faktura kan være kontert på flere artskonti i ulike porteføljer, og samme leverandør kan være representert i flere porteføljer. Totalt antall her ville derfor bli høyere enn faktisk totalt antall. Side 8

9 Fordeling av innkjøpskostnadene per portefølje viser igjen den økte aktiviteten innen eiendom. Det ses også en økning innen leiekostnader som en konsekvens av flere leide kontorlokaler. Tabell 9 Innkjøp ved UiO 2009 Alle anskaffelser ved UiO skal følge Lov om offentlige anskaffelser (LOA), og alle anskaffelser over kr ,- er protokollpliktige. Ved anskaffelser over kr ,- skal innkjøpsseksjonen kontaktes. UiO har et bredt spekter av leverandører hvor 4% av leverandørene står for 80% av innkjøpsvolumen og 46% av fakturaene ved UiO kommer fra leverandører som kun er benyttet en gang i løpet av Innkjøpskostnadene har fra 2005 til 2009 økt fra ca 1,5 mrd kroner til 2,0 mrd kroner (ca 37%). Det bør være betydelig innsparingspotensial gjennom en bedre håndtering av de ca 7400 leverandørene og vel fakturaene som UiO hadde i Vi ser videre at totalvolumet for anskaffelser over terskelverdi er på hele 3000 fakturaer. Enkelte av disse er ikke ordinære anskaffelser, men volumet er uansett stor. Anskaffelsene er også innen et meget variert varespekter. Dette viser at anskaffelser ved UiO er både et stort og komplekst område som det vil ta tid å profesjonalisere. De klart største miljøene er MN, MED og TA. Dette legges til grunn når vi nå skal etablere mer profesjonelle innkjøpsmiljøer. Riksrevisjonen gjennomførte i desember 2009 en revisjon innen anskaffelsesområdet, hvor omkring 10% av alle fakturaer over ,- ble plukket ut. Tilbakemelding fra Riksrevisjonen er ennå ikke mottatt. Videre fremdrift på innkjøpsområdet vil bli rapportert til Universitetsstyret. Side 9

10 4.0 Nærmere om den enkelte enhet Ledelseskommentarene har gjennom året gitt mer relevant styringsinformasjon. Innholdet viser tydelig fakultetenes prioriteringer og gir universitetsledelsen større innsikt i økonomien. Tilbakemeldingene i forhold til årsplanen for 2009 er omtalt under punkt 2 om årsplan. Kommentarene under den enkelte enhet konsentrerer seg derfor om den økonomiske situasjonen. Det kommenteres kun resultat for basisvirksomheten. Det teologiske fakultet Fakultetet har en stram økonomi og et akkumulert underskudd på 2,2 mill. kroner. Fakultetet har fått en bedret inntektsramme i 2010 som gjør det i stand til å påbegynne nedbetaling av underskuddet i Fakultetet forventer å gå i balanse innen Det juridiske fakultet Fakultetet har jobbet med å forbedre økonomistyringen med fokus på langtidsbudsjettet, og leverer nå et budsjett i balanse i Fakultetets resultat for 2009 er 2,3 mill. kroner i ubrukte midler. Fakultetet vurderes å ha en tilfredsstillende økonomi med moderat risiko knyttet til den eksternt finansierte prosjektporteføljen. Side 10

11 Det medisinske fakultet Fakultetet har hatt store utfordringer på økonomiområdet i 2009, dette vil kreve fortsatt oppmerksomhet fremover. Utfordringene er ikke minst knyttet til ekstraordinære oppgaver i forbindelse med omorganiseringen av fakultetet og styringen av den omfattende eksternt finansierte prosjektporteføljen. Fakultetet planlegger å styrke økonomifunksjonen i 2010 for å imøtekomme problemene innen økonomiområdet og for å støtte opp om den nye organiseringen. Fakultetets ledelse har i større grad involvert seg for å bedre den økonomiske situasjonen. Dette har ført til et bedre grep på økonomiområdet og bedret kvalitet i leveranser. I tillegg har fakultetet jobbet med å levere et langtidsbudsjett med høyere kvalitet og dette arbeidet fortsetter i Fakultetets årsresultat er 33,3 mill.kr i ubrukte midler, og fakultetet har levert en liste over ubrukte øremerkede midler. Fakultetsdivisjon Rikshospitalet har opparbeidet seg et underskudd. Fakultetet er oppmerksomme på enheten og fakultetet må sikre tiltak for at enheten kommer i balanse. Det humanistiske fakultet Fakultetet har et resultat for 2009 på 22,1 mill. kroner i ubrukte midler i samsvar med prognosen fra 2.tertial. Fakultetet har vedtatt en fordelingsmodell som vil gi omfordelingseffekt mellom institutter. Fakultetet er oppmerksomme på institutter som vil få krevende økonomiske rammer fremover. Ett av instituttene (ILOS) har økonomiske utfordringer og fakultetet har i samarbeid med instituttet iverksatt tiltak. Side 11

12 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Fakultetet har for 2009 ubrukte midler på 72,8 mill. kroner, et avvik i forhold til prognosen for 2.tertial på 42 mill. kroner. Fakultetet oppgir at en vesentlig andel av dette er bundne midler. Fakultetet har jobbet med å få bedre styring av bundne midler og dette er et godt grunnlag for å utnytte handlingsrommet bedre. Fakultetet har også et potensial knyttet til tilgang på eksterne midler i de kommende årene. Fakultetet har registrert 217 nye prosjekter i 2009 med en samlet ekstern inntektsramme på 425 mill. kroner i årene fremover. 1 Dette gir styringsmessige utfordringer og fakultetet må løpende vurdere risiko i forhold til å pådra seg varige forpliktelser. MN som helhet og de fleste underliggende institutter har hatt en forbedret økonomisk situasjon i Fakultetet har lagt stor vekt på å bedre økonomistyringen ved de underliggende enheter, og fakultetet er oppmerksomme på enheter med stramme økonomiske rammer. Det odontologiske fakultet Fakultetet har et resultat for 2009 på 8,4 mill. kroner, dette er en klar forbedring i forhold til tidligere års resultater og budsjettet for Fakultetet opplever selv en usikkerhet på inntektssiden som gir seg utslag i en forsiktighet i budsjetter og prognoser. Fakultetet har i 2009 redusert driftsmidlene til et minimum. Gitt regnskapsresultat for 2009, bør fakultetet vurdere å bruke handlingsrommet til midlertidig aktivitet (for eksempel utstyr og driftsmidler) i Tallene er hentet fra prosjektregisteret i økonomisystemet. Side 12

13 Det samfunnsvitenskapelige fakultet SV har ubrukte midler på 0,8 mill. kroner. Dette er 2,9 mill. kroner bedre enn prognosen for 2.tertial og et avvik fra budsjett på 14,9 mill. kroner. Det vurderes at fakultetets økonomiske situasjon er klart forbedret i løpet av Fakultetet har hatt, og vil ha, fokus på oppfølging av enheter med særlige utfordringer. Psykologisk institutt har gjennomført en rekke tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen og som det viser seg har hatt god effekt. Institutt for sosiologi vil bli fulgt opp med tanke på å bedre den økonomiske utviklingen. Fakultetet omorganiserer økonomifunksjonen med fokus på bedre kvalitet i budsjett- og prognosearbeidet. Det utdanningsvitenskapelige fakultet Fakultetets resultat for 2009 er 6 mill. kroner i ubrukte midler i forhold til prognosen 2.tertial som viste 4 mill. kroner i ubrukte midler. Ett av instituttene (ISP) har et høyere aktivitetsnivå enn det er inntektsgrunnlag for. Fakultetet jobber aktivt med instituttet for å gjennomføre tiltak for å sikre balanse i langtidsperioden. Side 13

14 Kulturhistorisk museum Regnskapet for basisvirksomheten viser 13 mill. kroner i underskudd (inkludert en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner i mva-kompensasjon). Dette utgjør en betydelig andel av museets bevilgning. Underskuddet har økt med 8,1 mill. kroner fra På grunn av museets økonomiske situasjon følges nå budsjettprosessen og tiltaksplanen opp av ØPA og universitetsledelsen for godkjenning. Det skal nå skisseres et løp for å oppnå isolert balanse i 2010 og for å nå full budsjettbalanse innen Naturhistorisk museum Museets resultat for 2009 viser 6,1 mill. kroner i ubrukte midler, av disse er 6,7 mill. kroner øremerkede midler til sikring og bevaring av samlinger. Midlene skal benyttes til nye midlertidige magasinlokaler, kostnadene vil påløpe i Museets faktiske resultat blir dermed et underskudd på 0,6 mill. kroner, en forbedring i forhold til budsjettet for Museet har likevel en stram økonomi med et begrenset handlingsrom. Side 14

15 Sentrene (SUM, STK, MLS (BiO og NCMM), ISS, FORUM) Sentrene har samlet et resultat for 2009 på 20,3 mill. kroner i ubrukte midler. I hovedsak er det MLS (inkludert BiO) og SUM som tar med seg ubrukte midler til 2010 med hhv 12 mill. kroner og 8 mill. kroner. For MLS skyldes ubrukte midler forsinkelse i aktivitet. For SUM krever det ytterligere avklaring for å få en forståelse av den økonomiske situasjonen og samspillet mellom prosjekt- og basisøkonomien. Forum for universitetshistorie har fått godkjenning for å ha et merforbruk på 0,6 mill. kroner i 2009 mot at dette dekkes inn i Regnskapet viser et merforbruk på 1,2 mill. kroner, noe vi finner bekymringsfullt. STK og ISS har en tilfredsstillende økonomisk situasjon. Sentraladministrasjonen (SA8, TA, USIT og UB) og UiO-banken Resultatet for sentraladministrasjonen i 2009 er 49,4 mill. kroner i ubrukte midler. Prognosen pr 2.tertial var på 6 mill. kroner i ubrukte midler. Sentraladministrasjonen har i 2009 jobbet med å kategorisere aktiviteten for å oppnå bedre økonomisk oversikt over driften og et bedre grunnlag for sammenligninger på tvers av avdelingene. SA8 (Udir, OPA, ØPA, KA, EIR, STA, FA, UNIFORUM) har ubrukte midler på 57 mill. kroner, hvorav 4,1 mill. kroner relaterer seg til drift. De øvrige midlene gjelder overføringer fra reservene og ubrukte stipendiatmidler. Økonomistyringen er vesentlig forbedret og SA8 har en økonomistruktur som gir et bedre grunnlag for styring og oppfølging av økonomien. Teknisk avdeling har et resultat for 2009 på 258,8 mill. kroner hvorav 201 mill. kroner er ubrukte øremerkede midler til Domus Medica, Ahus og IFI II. Kostnader til elektrisitet ble 17 millioner lavere enn forventet, disse midlene trekkes inn og vil inngå i fordelingen for USITs resultat for 2009 er et underskudd på 4,9 millioner. Dette skyldes hovedsaklig et underskudd i prosjektet SAPUIO som dekkes opp med en tilsvarende bevilgning for Når vi foretar korrigering for dette har USIT 1,4 mill. kroner i ubrukte midler. USIT har i 2009 startet arbeidet med å skille tydeligere mellom oppdragsøkonomien og basisøkonomien, for på den måten sikre god inntjening på oppdragsvirksomheten samt tydeliggjøring av de oppgaver som knyttes mot UiOs primæraktiviteter. UBs resultat for 2009 var på 5,8 mill. kroner i ubrukte midler. Av dette er 4 mill. kroner øremerkede midler til mediekjøp. Dette er i henhold til ekstraordinær tildeling til mediekjøp i 2009, midlene vil gå til mediekjøp i Side 15

16 Resultatet for UiO-banken for 2009 er 277 mill. kroner i underskudd og gjelder forhåndsdisponeringer til større investeringer (PO-bygget). Forhåndsdisponeringene nedbetales med 50 mill. kroner i året. Prognosen for forhåndsdisponeringer var 250 mill. kroner. Det ble i desember 2009 benyttet 27 mill. kroner til innfrielse av et lån i Forskningsparken som UiO ble pålagt å overta fra Statsbygg. Side 16