Sluttrapport, overgang til NN2000 LACHNTN1. Sluttrapport for prosjektet Overgang til N N2000 LACHN TN1-2012

Transkript

1 Sluttrapport for prosjektet Overgang til N N2000 LACHN TN Kartverket Steinkjer

2 I nnhold Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Målsetting for prosjektet... 3 Deltakere i prosjektet... 4 Oppgaver i prosjektet... 4 Framdrift... 4 Prosjektgjennomføring... 5 Forarbeid... 5 Målearbeid... 6 Transformasjon Ny HREF og transformasjonsmodell... Kystkontur... HRV/LRV-verdier på innsjøer... Høydekurver... Laserdata... Passpunkter fra GEOVEKST-prosjekter Kommunale datasett... Offisiell overgangsdato Prosjektøkonomi Kostnader Merknader til regnskap Vedlegg Vedlegg 1. Prosjektdata Vedlegg 2. Prosjektøkonomi Vedlegg 3. Partsøkonomi Vedlegg 3a. Partsøkonomi, kommunedelen

3 Sammendrag Denne rapporten gir en fyldig beskrivelse av hvorda n overgangen til NN2000 ble utført for 12 kommuner i sørdelen av Nord-Trøndelag fylke. Overga ngsprosjektet startet i juli 2012 med avslutning høsten Geovekst-prosjektet har oppdragsnummer LACHNTN1. For norddelen av fylket er det gjennomført tilsvare nde overgangsprosjekt med referanse LACHNTN2, se egen rapport. NN2000-prosjektene i Nord-Trøndelag Innledning Bakgrunn Bakgrunnen for at det ble kjørt et prosjekt med ove rgang til NN2000 var at det gamle vertikale høydegrunnlaget fra 154 ikke lenger holdt mål. NN2 000 er et mye mer homogent og ensartet vertikalt datum som på en bedre måte gjør det mulig å utnytte satellittbasert måleteknologi til høydebestemmelse på en god måte. Skifte i seg selv er ikke det viktigste, snarere den unike muligheten en får til å rette opp og styrke svake h øydenett landet over. Målsetting for prosjektet Den overordnede målsettingen til Kartverket var ove rgang i det meste av landet innen utgangen av For dette prosjektet var målet at sørdelen av Nord-Trøndelag skulle ha overgang til NN2000 innen

4 Deltakere i prosjektet Overgangsprosjektet ble gjennomført som et GEOVEKST -prosjekt med mange parter. Prosjektlederansvaret ble gitt til Kartverket Stein kjer. Følgende parter var med i prosjektet: Oppgaver i prosjektet - Analyse av grunnlag og utarbeidelse av måleplan - Synfaring og rydding av landsnettpunkt - Innmåling av kontrollpunkter etter egen prosedyre u tarbeidet for overgang til NN Beregning og analyser av landsnettet etter innmålin g - Etablering av transformasjonsformel og forbedret hø ydereferansemodell(href) - Konvertering av eksisterende data til NN2000 Framdrift Ved oppstart av prosjektet var det tenkt at data sk ulle være transformert til NN2000 innen utgangen av Grunnet noen forsinkelser med utarbeidelse av transformasjonsformel ble ikke FKB-data transformert før Oversikt over framdrif t og de ulike milepælene: 4

5 Prosjektgjennomføring Forarbeid Kartverkets geodesiavdeling utførte analyser av høy dene i det eksisterende grunnlagsnettet. Det var flere punkter de måtte ta hensyn til: - Er det tilstrekkelig mange fellespunkt for HREF-m odellen? - Dersom det er for få fellespunkt i et område må d et bestemmes flere, f.eks. ved å utføre GNSSmålinger i nivellementsfastmerker. - Oppfyller de ellipsoidiske høydene kravene til yt re pålitelighet i standarden for Grunnlagsnett? Geodesiavdelingen sendte så en rapport til Kartverk et Steinkjer med oversikt over hvilke punkter som skulle måles inn i de ulike kommunene. Oversikt over kontrollpunktene 5

6 Representanter for kommunene og Kartverket foretok så befaring av alle disse punktene og foretok rydding rundt punktene om nødvendig. Noen punkter m åtte erstattes av nye punkter da de enten var ødelagte eller ikke eksisterte lenger. Det var gitt klare instrukser til synfaringen: Eksisterer punktet? Er bolten i orden? Hvordan er måleforholdene? o Gode o Blir gode etter rydding o For dårlige, rydding ikke mulig. Måling ikke aktuel t Målearbeid Etter at synfaringsjobben var unnagjort, ble det ly st ut en anbudskonkurranse på målearbeidet. Det ble VITEC AS som fikk oppdraget. De opprettet en de taljert måleplan i henhold til oppdragsspesifikasjonen og brukte store deler av au gust 2012 til å utføre målearbeidet i felt. Følgende krav ble stilt til målearbeidet: Oppsett av mottaker - Det skal måles ellipsoidiske høyder. - Én registrering er et middel av 5(fem) enkeltmåling er. - Sett inn riktig antennedefinisjon og antennetype Kontroll av utstyr Det har vist seg at ulike typer utstyr kan gi forsk jellig måleresultat. For å kontrollere at utstyret er satt opp med riktig antennedefinisjon o g riktig antennehøyde på målestanga, skal utstyret som skal benyttes ved disse måleoppdragene kontrolleres ved måling på et kjent punkt. Kontrollen skal skje ved måling på Statens k artverk sin kalibreringsbasis i Hønefoss. Når oppdraget er tildelt må tidspunkt for kontroll avtales med oppdragsgiver. Dokumentasjonen skal inneholde: Differanse målt høyde fasitverdi (maks. 5 mm) Instrumenttype inkl. serienummer Antennetype inkl. serienummer Lengden på målestanga Avstand fra permanent / mobil stasjon Målenøyaktigheten er avhengig av avstanden til nærm este referansestasjon. Maksimal avstand fra referansestasjon er derfor satt til 15 km. Dersom punktene i området er mer enn 15 km fra en permanent geodetisk stasjon (PGS), må det etableres en mobil stasjon som er operativ under målingene. Måletid, antall målinger og tidsrom mellom målingen e Hvert punkt skal oppsøkes minimum tre ganger. Det g jøres minimum tre registreringer for hvert besøk, og mottageren slås helt av mellom hver registrering. Dette er for å sikre at mottakeren gjør ny initialisering for hver registre ring. De tre besøkene skal fordeles over 6

7 Sluttrapport, overgang til NN2000 LACH N TN1 Måling minimum to dager. Det skal være minimum 6 timer mel lom to besøk på samme punkt. Unngå å måle på samme tid på døgnet hver dag. Andre dags måling skal ha en tidsforskyvelse på minimum én time. Eksempel: Måles det kl 11 dag 1, skal det måles før kl 10 eller etter kl 12 dag 2. Kontrollér at det måles i riktig punkt. Noen punkte r har mer enn én bolt, så les punktbeskrivelse nøye. Ved tvil, sjekk mottakerens koordinater mot punktbeskrivelsen. Det anbefales at det brukes målestang med fast leng de for å unngå feil i måling av antennehøyder. Grunnrissnøyaktigheten er av mindre betydning, og hvert besøk på punktene vil normalt vare noen få minutter. Målesta nga må likevel sentreres så godt som mulig. Punktenes høydereferanse - For skrubolter er høydereferansen fot skrue. Det be tyr at målestanga må settes tett inntil skruen ved måling. Enkeltregistreringene fordeles r undt skruen. - På høydefastmerker er det boltens høyeste punkt som gjelder, uavhengig av om det er midt på bolten. - På rørbolter må stanga settes på toppen/kanten av r øret. Settes målestanga med spissen ned i røret blir det noen mm feil. - For alle andre bolttyper er høydereferanse normalt topp bolt. Leveranse / rapportering Det skal dokumenteres at det benyttede utstyret er det samme som ble kontrollert: - Instrumenttype inkl. serienummer - Antennetype inkl. serienummer - Lengden på målestanga - Rapport fra kontrollen hos Kartverket Målerapport med følgende innhold: - Punktnummer - X,Y, og Z-koordinat (4 desimaler) - Korrelasjoner mellom koordinatene - Standardavvik sx, sy, sz - Tidspunkt for måling - Antall satellitter, GPS og GLON ASS - PDOP Målerapporten skal leveres i KOF-format (blokk 44, 45 og 46). En foreløpig rapport med måleresultatene sendes oppdragsgiver (som videresen der til geodesi umiddelbart for kontroll/vurdering) med det samme målingene er utfø rt. Dersom det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende mobildekning, kan det ikke måles med CPOS i det aktuelle området. Det må da benyttes ett av følgende alternative måleopplegg: 7

8 Måle statisk GNSS (vektorer). Se punkt 2.3. Samle data og etterprosessere ved hjelp av ETPOS Etter at Vitec var ferdige med målejobben ble måler esultatene oversendt til Geodesiavdelingen i Kartverket for videre analyser og beregninger. Den eksisterende HREF-modellen ble innenfor prosjektområdet justert med grunnlag i de nye målin gene. I tillegg ble det laget en transformasjonsmodell som ble benyttet ved høydekon vertering av eksisterende data. For å dokumentere og visualisere høydedifferansen m ellom NN2000 og NN54, ble det laget et isolinjekart. Isolinjekart for hele Nord-Trøndelag fylke med høyd eskift fra NN54 til NN2000 i cm. 8

9 Transformasjon Alle høydebærende data ble transformert til NN2000 med den utvidede transformasjonsformelen. Ny H REF og transformasjonsmodell Prosjektet leverte i tillegg til FKB og laserdata i NN2000 også oppdatert høydereferansemodell(href) og transformasjonsmodell. Oppdatert HREF-modell er nå gratis for alle og kan lastes ned fra Kartverkets hjemmesider her: Kystkontur Nasjonalt datasett felles kystkontur ble oppdatert med tilhørende overføring av kystkontur til FKB- Vann. Der kystkonturdata er gamle og av tvilsom kva litet har det i etterkant av overgangsprosjektet blitt foretatt nykonstruksjon, f.eks. i Leksvik kom mune. H RV/LRV-verdier på innsjøer Verdier for høyeste og laveste regulerte vannstand på innsjøer i FKB-vann refererer til NN54 også etter overgang til NN2000. Endringer vil først bli gjort når NVE foretar omregning til NN2000. Høydekurver Det ble konkludert med at kostnadene ved å generere høydekurver på nytt etter overgangen til NN2000 ble større enn nytteverdien, så kotene ligge r som de gjorde før overgangen. Det generelle kurvebildet vil jo være likt uansett. Med de programverktøy som nå er tilgjengelig kan ko ter enkelt nygenereres fra laserdata ved behov. Nye koter som baserer seg på NN2000 som datum gener eres og formidles etter hvert som det blir utført nye laserskanninger. Laserdata Alle eksisterende laserdata i de berørte områdene b le som en del av prosjektet konvertert til NN2000. Passpunkter fra GEOVEKST-prosjekter Over flere år har det blitt etablert og målt inn pa sspunkter i forbindelse med flyfotograferinger utfø rt i GEOVEKST-prosjekter. Dette er punkter som har bli tt målt inn med stor nøyaktighet og blitt tatt vare på i et eget arkiv hos Kartverket, fordi de kan bru kes på nytt ved framtidige flyfotograferinger. Som en del av prosjektet ble punkter der vi hadde o bservasjonsmaterialet(statiske vektorer) så langt det lot seg gjøre nyberegnet i NN2000. Andre punkte r ble transformert til NN2000 vha. transformasjonsmodellen. Kommunale datasett Kommunene hadde ansvaret for å få data i egne ledni ngsarkiver konvertert til NN2000. Programvareleverandørene måtte inn i bildet for å f å dette gjennomført. Kostnadene til konvertering av ledningsdata måtte dekkes av den enkelte dataeie r. Offisiell overgangsdato Offisiell overgangsdato for de 12 kommunene som del tok i prosjektet var 1. juni 2013

10 Prosjektøkonomi Kostnader Prosjektets totalkostnad ble kr ,-. Det e r kr ,- under opprinnelig plan. Dette vil s lå noe ulikt ut for den enkelte part ut fra de justeri nger som er gjort underveis i prosjektet. Partene har til gode (negative tallverdier) eller s kal betale eller følgende beløp: Part Beløp V: Statens vegvesen ,- E: NTE 6.841, - K: Steinkjer kommune - 525, - K: Meråker kommune , - K: Stjørdal kommune - 8, - K: Frosta kommune - 144, - K: Leksvik kommune - 258, - K: Levanger kommune - 60, - K: Verdal kommune , - K: Flatanger kommune - 317, - K: Verran kommune - 263, - K: Inderøy kommune - 177, - K: Namdalseid kommune - 356, - K: Namsos kommune - 334, - T: Telenor - 58, - L: Landbruk: , - J: Jernbaneverket - 528, - Vedlegg 3 viser partsøkonomien i prosjektet med slu ttoppgjør. Faktura er sendt til de som kom ut med restbeløp å betale. Alle tilgodebeløp er overført til partskonto, og vil dersom ingen parter har noen inn vendinger til det, bli brukt i nye GEOVEKSTprosjekter i Mange kommuner har utført egeninnsats i form av syn faring og rydding av punkter. Dette er synliggjort i prosjekt- og partsøkonomien. 10

11 Merknader til regnskap Aktivitet/Beskrivelse Prosjektadministrasjon Analyser og beregninger (Geodesidivisjonen) Kommentarer Brukte flere timer enn kalkulert Omtrent dobbelt så mye som kalkulert Synfaring og rydding av punkt Litt overforbruk i forhold til kalkylen Kjøp av landmålingstjenester Ble mer enn dobbelt så dyrt som kalkulert. Det måtte foretas ekstramålinger på ca. en fjerdedel av målepunktene for å oppfylle nøyaktighetskravene. Konvertering av LAS og FKB - data Konvertering av høydekoter Brukte litt flere timer enn antatt Det ble i samråde med pa rtene konkludert med at det ikke skulle genereres nye høydekoter etter overgang til N N2000, fordi endringene i høyde ikke ville endre kotebildet vesentlig. Nygenerering av høydekoter utgjorde en stor del av kostnadene i de opprinnelige prosjektkalkylene. Underveis i prosjektet viste det seg at analyser og beregninger, samt kjøp av landmålingstjenester ble mye dyrere enn antatt. Dette medførte at de totale kostnadene ikke ble så mye lavere enn kalkulert, selv om det ikke ble gjennomført nygenerering av hø ydekotene. Ekstrakostnader med forhøyet oppløsning ved omløpsf otografering 2013 og 2014 er tatt inn i dette prosjektet. Hvilke kommuner det gjelder går fram av partsøkonomien. Vedlegg 1. Prosjektdata (prosjektvolum, parter og framdrift) 2. Prosjektøkonomi (plan, justert plan og sluttregnska p) 3. Partsøkonomi med sluttregnskap 11

12 Vedlegg 1. Prosjektdata 12

13 Vedlegg 2. Prosjektøkonomi 13

14 Vedlegg 3. Partsøkonomi 14

15 Vedlegg 3a. Partsøkonomi, kommunedelen 15