Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri"

Transkript

1 Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri Hemne kommune Februar 2007

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Hemne kommunes kontrollutvalg i perioden august 2006 januar Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS takker alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Arve Gausen /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Torbjørn Berglann /s/ Prosjektmedarbeider Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri 3

4 0 Sammendrag Revisjon Midt-Norge IKS har på oppdrag fra kontrollutvalget i Hemne kommune gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt lokale effekter av den nasjonale opptrappingsplanene i psykiatri er vurdert. Bestillingen fra kontrollutvalget lød: Psykisk helsevern har vært et satsingsområdet på nasjonalt nivå med en storstilt opptrappingsplan over flere år. Etter hvert som opptrappingsplanen har virket kan det ha vært interessant å kartlagt hva opptrappingsplanen har betydd i Hemne kommune og om brukere i kommunen får tilgang til den behandling man har rett på. I den sammenhengen kan det også ha vært aktuelt å kartlagt hvordan samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og 2. linjehelsetjenesten fungerer. Problemstillingene i prosjektet var som følger: 1. Er Hemne kommunes oppfølging av opptrappingsplanen for psykiatrien i tråd med behovene i kommunen? 2. Hvordan ivaretas hensynet til brukermedvirkning i Tjeneste for psykisk helsearbeid? 3. Hvordan fungerer samarbeidet mellom Tjeneste for psykisk helsearbeid og kommunale instanser, og mellom Tjeneste for psykisk helsearbeid og 2.linjetjenesten? Revisor har gjennomført intervju med leder av Tjeneste for psykisk helsearbeid, samt 5 kommunale samarbeidspartnere, og i tillegg nåværende og tidligere leder for organisasjonen Mental Helse. Videre har revisor innhentet data fra kommunale dokument og Norsk pasientregister. En foreløpig rapport har vært på høring i kommunen i 2 uker. Høringssvaret er vedlagt. Revisor mener at Hemne kommune gir et godt tilbud til de brukerne som nås av Tjeneste for psykisk helsearbeid, men stiller spørsmål ved om metodikken i kartleggingen av potensielle brukere kan forbedres. Tjenestetilbudet er bygget ut til å omfatte en rekke ulike gruppeaktiviteter, noe som bidrar til effektiv ressursutnyttelse. Hemne kommune har i lengre tid hatt et veldokumentert behov for boliger til mennesker med psykiske problemer. Det er viktig å ha et differensiert boligtilbud, slik at ulike grupper av brukere kan få et tilpasset boligtilbud. Revisor mener at dette arbeidet burde vært igangsatt på et tidligere tidspunkt, men konstaterer at kommunen nå er i ferd med å etablere boligtiltak for brukergruppen. TPH jobber med forebygging på en rekke områder, blant annet i forhold til barn og unge. Dette er i tråd med intensjonene i opptrappingsplanen. Revisor konkluderer på bakgrunn av dette med at Hemne kommune i grove trekk gir innbyggerne tjenester i tråd med behovene i kommunen. Revisor mener at intensjonen om generell brukermedvirkning er oppfylt, gjennom at TPH har benyttet Mental Helses lokallag på Hemne som høringsinstans i arbeidet plan for psykisk helsearbeid. Når det gjelder individuell medvirkning anbefaler revisor at rutinepermen oppgraderes, slik at den enkeltes rett til å medvirke framheves. Det er revisors inntrykk at TPH samarbeider godt med andre instanser i kommunen, og at samarbeidet er til nytte for pasientene. Samarbeidet med 2.linjetjenesten er stort sett tilfredsstillende, men det har vært problemer med at pasienter har blitt utskrevet fra sykehusopphold uten at TPH er varslet. Revisor anbefaler at TPH snarest starter et arbeid med å gjennomgå rutinene ved utskriving for å se etter områder for forbedring internt. Videre anbefaler revisor at man tar kontakt med 2.linjetjenesten for å etablere et bedre samarbeid ved utskriving etter sykehusopphold. 4 Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri

5 0 SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Innledning og begrepsbruk Bakgrunn Organisering av tjeneste for psykisk helsearbeid i Hemne AVGRENSING, PROBLEMSTILLINGER, REVISJONSKRITERIER, SAMT GJENNOMFØRING OG METODE Avgrensing Problemstillinger Revisjonskriterier Metode og gjennomføring EN TJENESTE I TRÅD MED BEHOVENE I KOMMUNEN? Arbeidet med psykiatriplanene Psykiatriplan I, Psykiatriplan II, Psykiatriplan III, Revisors vurdering MEDVIRKNING FRA TJENESTEMOTTAKERNE Medvirkning fra Mental Helse Revisors vurdering SAMARBEID Samarbeid med kommunale instanser Samarbeid med 2. linjetjenesten Revisors vurdering Samarbeid med Mental Helse Revisors vurdering HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER VEDLEGG 1 HØRINGSSVAR FRA RÅDMANNEN LISTE OVER FIGURER FIGUR 1 OVERSIKT OVER TILTAK I OPPTRAPPINGSPLANEN OG TILTAK ETABLERT I HEMNE KOMMUNE FIGUR 2 TPHS SAMARBEIDSPARTNERE FIGUR 3 TPHS KOMMUNALE SAMARBEIDSPARTNERE LISTE OVER TABELLER TABELL 1 BEVILGNINGER TIL HEMNE KOMMUNE GJENNOM OPPTRAPPINGSPLANEN... 8 TABELL 2 UTVIKLING I ANTALL TJENESTEMOTTAKERE HOS TPH I PERIODEN TABELL 3 OVERSIKT OVER BEHANDLINGSOPPHOLD OG BEHANDLINGSDØGN FOR PERSONER HJEMMEHØRENDE I HEMNE KOMMUNE I PERIODEN Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri 5

6 1 Innledning og bakgrunn for undersøkelsen 1.1 Innledning og begrepsbruk På bakgrunn av prioriteringen av FR-prosjekt i plan for forvaltningsrevisjon, vedtatt av kommunestyret i Hemne (sak 13/2006), vedtok kontrollutvalget i Hemne på møte , sak KU- 13/2006, å bestille et forvaltningsrevisjonsprosjekt, som skal vurdere lokale effekter av den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helsevern (St.mld , heretter omtalt som pptrappingsplanen). I bestillingen heter det blant annet: Psykisk helsevern har vært et satsingsområdet på nasjonalt nivå med en storstilt opptrappingsplan over flere år. Etter hvert som opptrappingsplanen har virket kan det ha vært interessant å få kartlagt hva opptrappingsplanen har betydd i Hemne kommune og om brukere i kommunen får tilgang til den behandling man har rett på. I den sammenhengen kan det også ha vært aktuelt å kartlagt hvordan samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og 2. linjehelsetjenesten fungerer. Revisor forstår bestillingen som at kontrollutvalget ber om 1) en vurdering av om innbyggerne får tilgang til den behandling kommunen skal gi dem, dersom kommunen har fulgt opp opptrappingsplanens intensjoner, og 2) om samarbeidet med 2. linjetjenesten fungerer til beste for tjenestemottakerne. Når helsetjenestene omtales skiller man mellom to nivå, 1. linjetjenesten og 2. linjetjenesten. Førstnevnte består av tjenestetilbudet kommunen gir sine innbyggere, mens 2. linjetjenesten omfatter det tjenestetilbudet som tidligere lå under fylkeskommunen, og som ved helsereformen i 2001 ble lagt under statens ansvar, for eksempel sykehus og polikliniske tjenester. I helsesektoren er det vanlig å omtale personer som mottar tjenester som pasienter. De seinere årene har man også henvist til denne gruppen som brukere. Begrepene avspeiler i noen grad konkurrerende ideologiske ståsted 1. Av den grunn besluttet et utvalg som utredet samordning av, og samhandling i helse- og sosialtjenestene å benytte nøytrale begreper på både helse- og sosialtjenestene og mottakerne av disse tjenestene. Som erstatning for begrepene pasient, bruker, klient og lignende begreper, benyttet utvalget tjenestemottaker 2. Personene som benytter seg av Hemne kommunes tjenestetilbud for mennesker med psykiske lidelser tilhører ulike kategorier mennesker. Noen av disse er personer som har langvarige psykiske lidelser, andre er personer som befinner seg i livskriser, men som ikke har behov for et langvarig behandlingstilbud, mens andre igjen er pårørende til personer med psykiske lidelser. I tråd med ovennevnte utvalg benytter revisor begrepet tjenestemottaker i det følgende, som betegnelse på personer som benytter seg av kommunens tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser. 1.2 Bakgrunn Bakgrunnen for at den nasjonale opptrappingsplanen for psykiatrien ble lansert var en erkjennelse av at denne delen av helsevesenet på flere områder ikke var i stand til å gi et tjenestetilbud som var godt nok. Tiltakene som skisseres i opptrappingsplanen bygger i stor grad på den virkelighetsforståelsen som ligger til grunn for en forutgående St.mld. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Her oppsummeres utfordringene psykiatrien står overfor slik: Det forebyggende arbeidet er for svakt. Tilbudene i kommunene er for få. Tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenester er for dårlig. Opphold i institusjon blir ofte for kortvarige. Utskrivning er mangelfullt planlagt. Oppfølgingen er ikke god nok. 1 NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene. Samordning og samhandling i sosial- og helsetjenestene, kap NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene. Samordning og samhandling i sosial- og helsetjenestene, kap Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri

7 Pasientene får ikke all den hjelpen de trenger, personellet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud 3 Gjennom opptrappingsplanen ønsker man å styrke samtlige ledd i tiltakskjeden, med det for øye å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus 4. Det er en forutsetning i opptrappingsplanen at tjenestetilbudet i kommunene skal bygges ut, og det er satt kvantitative mål for utbygging. For å styrke psykiatrien la Bondevik I-regjeringen fram opptrappingsplanen, som var en tiltakspakke for alle de tre forvaltningsnivåene. Opptrappingen har skjedd ved at de psykiatriske tjenestene har fått øremerkede tilskudd tilsvarende en årlig økning i driftsutgiftene i kommunene på 2,1 milliarder kroner i løpet av planperioden, målt i faste priser. Planperioden var opprinnelig fastsatt til perioden , men har blitt forlenget med to år, ut Deretter er det meningen at de øremerkede midlene for kommunenes del, skal inngå i rammetilskuddet fra staten. For å motta øremerkede tilskudd på kommunalt nivå kreves det at kommunen har en plan for tjenesten, eller i alle fall en plan for prioriteringer på området. I forbindelse med planarbeidet må kommunene gjøre en behovsundersøkelse, som blant annet består i å telle antall personer med psykiske problemer, samt kartlegge tilbudet av tjenester til denne gruppen. Planene godkjennes hos fylkesmannen. Kommunene skal rapportere hvorledes midlene er brukt hvert år. Rapporteringen skjer på bakgrunn av kvalitative og økonomiske mål. Etter hvert har det kommet krav om at 20 % av midlene skal benyttes til barn og unge. Dette kravet kan fravikes dersom kommunene jobber godt på andre områder, og avgjøres hos fylkesmannen. Andre krav til kommunene er at de har utarbeidet samarbeidsavtaler med DPS, og etablert system for systematisk tilbakemelding fra tjenestemottakere. Det er opprettet egne stillinger hos fylkeslegene for å følge opp opptrappingsplanen. I opptrappingsplanen understrekes pasientenes rett til å medvirke i utformingen av tilbudene. For det første skal tjenestemottakernes organisasjoner inviteres til å delta i utformingen av tjenestetilbudene. For det andre påpekes det at den enkelte skal betraktes som en ressurs når det kommer til planleggingen av det individuelle behandlingsopplegget. I denne sammenhengen er det verd å legge merke til at individuelle tjenestemottakerrettigheter har blitt styrket i helse- og sosiallovgivingen de siste årene. Det har blant annet skjedd gjennom en lovfestet rett til individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Denne retten er inkorporert i flere lover gjennom Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven; pasientrettighetsloven, kommunehelseloven, lov om spesialisthelsetjenesten, lov om psykisk helsevern og lov om sosiale tjenester. Forskriften trådte i kraft Fordi psykiske lidelser ofte krever nettopp langvarige og koordinerte tjenester for at behandlingen skal lykkes, har mange personer med psykiske lidelser rett til å få utarbeidet en individuell plan. Slik plan er obligatorisk for pasienter som er innlagt ved psykiatriske sykehus. 1.3 Organisering av tjeneste for psykisk helsearbeid i Hemne Fram til 1995 eksisterte det ikke noe eget helsetilbud til mennesker med psykiske problemer i Hemne kommune ble det ansatt en psykiatrisk sykepleier, som i utgangspunktet skulle bruke en 4 mnd. periode på å skrive den første psykiatriplanen i kommunen (Kommunstyresak 103/95). Vedkommende var lønnet av øremerkede midler, og planarbeidet skjedde i samarbeid med Sør- Trøndelag fylkeskommune. Planen ble imidlertid ikke vedtatt i kommunestyret før i 1998 (K-sak 69/98). En ny plan ble skrevet i 2002, og rullert i Antall ansatte i tjenesten har økt fra 1 person i 1995, til nevnte 4 årsverk høsten Det er planer for ytterligere opptrapping fra 2007 med en aktivitørstilling. I tråd med opptrappingsplanen har kommunen mottatt et stadig større beløp av de øremerkede midlene. Bevilgningene vises i tabellen under, sammen med antall stillinger 3 St.mld kap St.mld , kap. 1.1 Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri 7

8 Tabell 1 Bevilgninger til Hemne kommune gjennom opptrappingsplanen År Tilskudd 471 *** *** Antall stillinger 1,0 2,0 2,0 2,5 2,5 2,5 4,0 4,0 4,0 4,2 *** Tabellen viser også forventede bevilgninger de to siste årene av opptrappingsplanen. Som tabellen viser, er det for tiden 4 stillinger ved tjeneste for psykisk helsearbeid (TPH)5: 2 psykiatriske sykepleiere, 1 psykiatrisk sosionom (stillingen er stort sett rettet mot arbeid med barn og unge) og en miljøarbeider. Tjenesten tar i mot tjenestemottakerne enkeltvis, eller i grupper. Den har også hjemmebesøk. I tillegg til å yte tjenester direkte til tjenestemottakerne inngår TPH i en rekke samarbeidsfora med andre kommunale instanser, og med instanser fra 2. linjetjenesten. Organisatorisk er tjenesten er lagt til Pleie og omsorg, som har tre enhetsledere, med hver sine ansvarsområder. Hemne kommune er organisert etter en tonivåmodell, følgelig rapporterer enhetslederne direkte til rådmannen. En av enhetslederne er ansvarlig for TPH. TPH er lokalisert på helsesenteret, slik også hjemmetjenesten er Noen utviklingstrekk i TPH og blant tjenestemottakerne Under vises en oversikt over utviklingen av antall og type tjenestemottakere i TPH de siste 5 årene. Tabell 2 Utvikling i antall tjenestemottakere hos TPH i perioden Antall/År Asylsøkere * * * Barn u/15 år * Totalt Kilde: Årsmeldinger *) Ikke oppgitt Som Tabell 2 viser, har det vært en 5-dobling av antall tjenestemottakere av TPHs tjenester fra 2001 til I denne typen statistikk kan det ligge feilkilder, men det er grunn til å tro at statistikken gir en god pekepinn om utviklingen over tid. En av årsakene til økningen av antall tjenestemottakere er rimeligvis en økning i antall ansatte, med en tilsvarende økning i kapasiteten i tjenestetilbudet. Tjenestetilbudet har også blitt bygget ut. I dag drives det blant annet forebyggende arbeid på flere områder. Norsk pasientregister (NPR) samler inn, kvalitetssikrer og arkiverer pasientdata fra institusjoner innen psykisk helsevern for voksne, og for barn og unge. Dataene blir brukt til statistikk og forskning. Revisor har innhentet opplysninger om innleggelser for personer hjemmehørende i Hemne kommune, for å få en indikasjon på om det har vært en endring i behovet. Fordi NPR begynte innsamlingen av data fra psykisk helsevern først i 2000, har det ikke vært mulig å få data med tilstrekkelig kvalitet lenger tilbake enn til Tabell 3 Oversikt over behandlingsopphold og behandlingsdøgn for personer hjemmehørende i Hemne kommune i perioden År Antall oppholdsdøgn Antall avsluttede opphold Antall dag-/polikliniske opphold Kilde: Norsk pasientregister Tabell 3 viser at antall oppholdsdøgn er betydelig redusert i perioden , og at antall avsluttede opphold varierer en del fra år til år. Det er viktig å være klar over at den samme pasienten kan ha flere opphold i ett og samme år. Det vil si at oversikten ikke forteller noe om antallet tjenestemottakere. Som i den foregående tabellen er tallene først og fremst en indikasjon, og i denne sammenhengen er de en indikasjon på tilstanden blant tjenestemottakerne: Desto flere innleggelser pr. år, desto tyngre problematikk er det knyttet til tjenestemottakerne. Oversikten viser også at antall 5 TPH er identisk med det som tidligere ble omtalt som psykiatritjenesten. 8 Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri

9 polikliniske behandlinger har økt i samme periode. Dersom statistikken fra disse fire årene er representativ for utviklingen, er det rimelig å konkludere med at poliklinisk behandling overtar for sykehusinnleggelser. Det gjør at samarbeidet med institusjonene som tilbyr poliklinisk behandling blir viktig. 2 Avgrensing, problemstillinger, revisjonskriterier, samt gjennomføring og metode I dette kapitlet presenteres rammene for- og problemstillingene i prosjektet. Videre beskrives revisjonskriteriene, og til sist beskrives metodene som er benyttet i datainnsamlingen. 2.1 Avgrensing Prosjektet er begrenset til å gjelde tilbudet som gis av TPH. Hemne kommune bruker noe av midlene som bevilges via opptrappingsplanen til andre tiltak (helsestasjon for ungdom og tilskudd til ASVObedrift), men revisor går ikke nærmere inn på disse tjenestene. 2.2 Problemstillinger Med bakgrunn i kontrollutvalgets bestilling skal følgende problemstillinger belyses i prosjektet: 1. Er Hemne kommunes oppfølging av opptrappingsplanen for psykiatrien i tråd med behovene i kommunen? 2. Hvordan ivaretas hensynet til medvirkning fra tjenestemottakerne i TPH? 3. Hvordan fungerer samarbeidet mellom TPH og kommunale instanser, og samarbeidet mellom TPH og 2. linjetjenesten? 2.3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er målestokken som benyttes for å besvare problemstillingene i forvaltningsrevisjonsprosjekt. For å finne revisjonskriteriene går en til såkalte autoritative kilder. Et eksempel på slike kilder kan være lovtekster og forskrifter, eller politiske vedtak, eksempelvis fra kommunestyret. Der slike kilder ikke finnes kan revisor innhente revisjonskriterier i veiledere, eller faglitteratur på det aktuelle området. I opptrappingsplanen er det tallfestet mål på flere områder for voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien. I voksenpsykiatrien tar man sikte på: bygge nye omsorgsboliger å opprette flere årsverk i hjemmetjenestene å gi flere tilbud om dagsentrene at flere skal få tilbud om støttekontakt at flere skal få tilbud om kultur- og fritidstiltak å styrke behandlingstilbudet For barne- og ungdomspsykiatrien er målene: en økning i antall årsverk til styrking av psykososiale tjenester, støttekontakttilbud, kultur- og fritidstiltak for barn og unge med psykososiale lidelser å opprette flere årsverk til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten For den første problemstillingen hentes revisjonskriteriene fra Hemne kommunes plan for psykisk helsearbeid. For problemstilling 2 hentes revisjonskriteriene fra plan for psykisk helsearbeid i Hemne og rutinebeskrivelser for TPH. Kriteriene for den tredje problemstillingen hentes fra kommunehelseloven. Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri 9

10 2.4 Metode og gjennomføring I det foreliggende forvaltningsrevisjonsprosjektet er data samlet inn gjennom intervju og dokumentanalyse. I slutten av september -06 gjennomførte revisor oppstartsmøte med rådmann og assisterende rådmann. Seinere er det gjennomført et lengre intervju, samt et telefonintervju med lederen av TPH. I tillegg er det gjennomført intervju vedrørende samarbeidsforholdene med følgende av tjenestens kommunale samarbeidspartnere: 1. Kommunelege 1 2. Sosial og barnevernstjenesten, enhetsleder 3. Flyktningehelsetjenesten 4. Hjemmesykepleien 5. Ungdomssekretær Videre er det innhentet erfaringer fra tjenestemottakerne gjennom intervju av nåværende og forhenværende leder i brukerorganisasjonen Mental Helse. Mental Helse er en landsomfattende organisasjon for tjenestemottakere, deres pårørende og andre som er interesserte i psykisk helse. Organisasjonen har lokallag i mer enn 200 av landets om lag 430 kommuner. I Hemne har organisasjonen et etablert samarbeid med TPH, og vært høringsinstans for den nyeste planen for psykisk helsearbeid. Representantene fra Mental Helse har ikke personlig brukererfaring med TPH, eller med psykisk helsevern. De er intervjuet som representanter for tjenestemottakerne, og antas i kraft av lederposisjonen å ha kjennskap til medlemmenes erfaringer med TPH. I tillegg til intervjudata har revisor innhentet kommunens rapportertingsskjema til staten, og opplysninger fra årsmeldingene til kommunen, for å få oversikt over tjenestetilbud, ansatte, og størrelsen på tilskuddet over opptrappingsplanen. Opplysningene er komplettert data fra de tre psykiatriplanene. Revisor har også vært i kontakt med Norsk pasientdataregister (NPR), for å få en indikasjon om behovsutviklingen for tjenestene fra TPH i kommunen de siste årene. Tallmaterialet fra NPR gir anonymiserte opplysninger om personer hjemmehørende i Hemne kommune, og forhold rundt deres opphold i sykehus. Revisor har dessuten snakket med Fylkesmannens rådgiver på området, for å få generell informasjon om opptrappingsplanen. En av problemstillingene i prosjektet omhandler samarbeidet med 2. linjetjenesten. Opplysningene om dette samarbeidet er innhentet gjennom intervju med leder av TPH, ansatte i kommunen, og Mental Helses representanter. I innledningen av arbeidet med prosjektet vurderte man å innhente opplysninger fra representanter for 2. linjetjenesten. Underveis har imidlertid revisor ansett det som overflødig å gjennomføre intervjuer med representanter fra 2. linjetjenesen, fordi data som allerede var innhentet ble vurdert som tilstrekkelige for å besvare problemstillingen. 3 En tjeneste i tråd med behovene i kommunen? Den første problemstillingen lyder: Er Hemne kommunes oppfølging av opptrappingsplanen for psykiatrien i tråd med behovene i kommunen? Problemstillingen skal besvares med utgangspunkt i arbeidet som er gjort med de kommunale psykiatriplanene. Et viktig moment i dette arbeidet er hvordan kommunen har innhentet informasjon om behovene i kommunen, og hvordan man har nyttiggjort seg denne informasjonen i planarbeidet, og i utbyggingen av tjenestene. 3.1 Arbeidet med psykiatriplanene Da Hemne kommune ansatte en psykiatrisk sykepleier sommeren 1995 skulle en stor del av stillingen brukes til å lage kommunens første psykiatriplan. En av grunnene til at planarbeidet ble prioritert var at det forelå signaler fra staten om krav om at slike planer måtte foreligge, for at kommunene skulle få utløst øremerkede midler (K-sak 103/95). Som en del av arbeidet med den første psykiatriplanen startet også arbeidet med den første kartleggingen av personer med psykiske lidelser og deres behov. Undersøkelsen var en kombinasjon 10 Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri

11 av spørreskjema og intervju. Man fant fram til mulige respondenter ved å gå gjennom det eksisterende helse- og sosialapparatet. Behandler på sosialkontor, legekontor osv. spurte sine respektive tjenestemottakere om de var villige til å delta i undersøkelsen, hvorpå de ble kontaktet for intervju. For å nå personer som hadde liten kontakt med hjelpeapparatet gikk man via hjemmehjelp, støttekontakt, venner og pårørende 6. Resultatene fra undersøkelsen ble brukt i den første psykiatriplanen, som forelå i I 2002 ble det skrevet en ny plan, som ble rullert i Som en del av planarbeidet i 2002 ble det gjort en ny kartlegging blant tjenestemottakerne i form av en anonym spørreundersøkelse. Denne undersøkelsen ble sendt ut til alle som hadde vært i kontakt med psykiatritjenesten, i tillegg til at den ble lagt ut på legekontor, helsestasjon, sosialkontor og hos Mental Helse i Hemne. Også samarbeidspartnere i kommunen ble kontaktet, for å uttale seg om samarbeidsformer med TPH vedrørende det forebyggende arbeid med barn og unge 7. Vinteren 2006/2007 arbeides det med en ny plan for psykisk helsearbeid i kommunen. 3.2 Psykiatriplan I, 1997 I den første psykiatriplanen beskrives status for tjenestene i 1997: 4-5 personer har dagtilbud (vernet bedrift/dagsenter) personer har arbeid i vernet bedrift 13 personer har støttekontakt 5 personer har omsorgsbolig/trygdebolig 75 personer hadde samtaler med psykiatrisk sykepleier Videre beskrives resultatet av en kartlegging av mennesker med psykiske lidelser, som ble gjort i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune i Daværende psykiatrisk sykepleier anslår at personer i kommunen har psykiske problemer som krever oppfølging med varighet lengre enn et år. Gruppen består av personer med demens, schizofreni, andre psykoser, angst, depresjon, alkoholmisbruk, medikamentmisbruk og psykisk utviklingshemmede med psykiske lidelser. Ifølge planen hadde tjenesten kontakt med 29 av disse, og trolig personer med tyngst problematikk. Personer med rusproblemer, samt barn og unge hadde imidlertid ikke vært i kontakt med tjenesten. Kartleggingen i 1995 viste at det var mange personer med angst og depresjoner, og mange personer med rusproblemer. Udekkede behov i Hemne i følge psykiatriplanen fra 1997: 11 personer har behov for boliger (hvorav 6-7 ønsker bofellesskap) 16 personer mangler, eller har et svakt fungerende nettverk, og personer trenger motivering for deltakelse i foreningsliv og gruppeaktiviteter. Alle er aktuelle for støttekontakt. 5 personer har behov for vernet/tilrettelagt arbeid, eller arbeid med bistand, 9 personer har behov for dagtilbud, og 2 personer har behov for ambulerende aktivitør pga. geografisk avstand. Dette er i stor grad eldre mennesker. I planen er det foreslått to tiltak, som består i å etablere bofellesskap, ett med, og ett uten bemanning, for til sammen 6-8 personer. Kostnadene for tiltakene er 1,18 mill. for det bemannete bofellesskapet. Beløpet inkluderer 3 hjelpepleierstillinger, en deltids sykepleierstilling, samt omsorgsarbeider 13 timer pr uke, og støttekontakt 30 timer pr. uke. I tillegg anslås kr for boligene. For det ubemannete bofellesskapet forutsettes det at boligene skal være selvfinansierende. 6 Psykiatriplan Hemne kommune pkt Plan for psykisk helsearbeid, Hemne kommune, pkt Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri 11

12 3.3 Psykiatriplan II, 2002 Psykiatriplanen fra 2002 er mindre spesifikk når det gjelder å tallfeste hvor mange tjenestemottakere som benytter seg av tjenesten, og hvor stort behovet er på de ulike områdene. Utover konsultasjoner på kontoret og ved hjemmebesøk hadde TPH dette tjenestetilbudet i 2002: Sorggruppe til etterlatte Pårørendegruppe Foreldre-/barngruppe på helsestasjon Aktivitetssenter med trimgruppe, bridge, bingo og håndarbeid I tillegg ga man støtte til Mental Helse, Krisesenteret og Senter mot incest i Orkdal. Videre ga tjenesten veiledning til ASVO-bedriften i Hemne, og deltok i kommunens beredskapsteam. Både ASVO og helsestasjon for ungdom fikk midler over opptrappingsplanen i I planen fra 2002 nevnes en rekke områder der TPH ønsker å styrke tilbudet. For gruppen barn og unge ønsker man blant annet å øke stillingsressursen i forbindelse med helsestasjonen, være til stede på helsestasjon for ungdom og gi et avlastingstilbud for barn, der omsorgspersonen har en psykisk lidelse. Man ønsker å styrke brukermedvirkning gjennom å opprette flere likemannsgrupper, der personer med samme problemer møtes gruppevis. I planen vises det til at Hemne kommune anser bolig for å være et privat ansvar. TPH har derfor ikke eget tilbud til denne gruppen, men gir informasjon om ulike ordninger for bistand til leie, kjøp eller bygging av bolig. Dette skjer i samarbeid med teknisk etat og sosialkontoret. Man ønsker å styrke tilbudet om støttekontakt, og å utvide åpningstidene på aktivitetssenteret for å nå andre grupper en de eldre, som tradisjonelt har brukt senteret. I tillegg ønsker man å ansette miljøarbeider. 3.4 Psykiatriplan III, 2004 Den nyeste psykiatriplanen er en rullering av planen fra 2002, og er følgelig mindre spesifikk enn den første når det gjelder å tallfeste de enkelte kategoriene tjenestemottakere, og hvordan de benytter seg av tjenestetilbudet. Revisor har derfor bedt tjenestens leder anslå deltakerantallet i gruppeaktivitetene, som drives av TPH alene, eller i samarbeid med andre: Sorggrupper 5-8 personer Malegruppe 5-6 personer Psykososial gruppe for asylsøkere 11 personer Bassenggruppe 12 personer Trimgruppe 5-10 personer I tillegg driver tjenesten en foreldre-/barngruppe. Det jobbes også for å få i stand en samtalegruppe for jenter, og en kostgruppe. Gruppeaktivitetene drives ofte i samarbeid med andre kommunale instanser. Utover gruppeaktivitetene gir TPH tilbud om individualsamtaler, enten i sine lokaler, eller hjemme hos tjenestemottakerne. TPH deltar i samarbeid med andre instanser i ulike sammenhenger, som i psykososial støttegruppe ved alvorlige ulykker og krisesituasjoner. Videre deltar TPH i såkalt kjerneteam, som er en tverrfaglig gruppe som opprettes dersom det kommer bekymringsmelding om enkelte barn. I tillegg deltar tjenesten i en arbeidsgruppe under SLT-koordinatoren (ungdomssekretær), der det bl.a. fokuseres på rusproblematikk og forebygging. Videre sørger TPH for informasjon om Verdensdagen for psykisk helse i samarbeid med andre offentlige instanser og organisasjonen Mental Helse. I 2004-planen vises det til at asylmottaket Jarlen i perioder krever en større innsats fra TPH. I intervjuet anslår lederen for TPH behovet i de mest krevende periodene til en hel stilling. Kommunen får refundert midler fra staten dersom tjenester til asylmottaket overstiger et visst nivå. 12 Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri

13 TPH har per september 2006 kontakt med mellom 5 og 10 personer som har diagnoser knyttet til rus/psykiatri. I følge lederen er kontakten god, men det er vanskelig å gi denne gruppen et godt tilbud. Når det gjelder boliger til tjenestemottakerne foreslås det både i planen fra 1995 og i planen fra 2004 å etablere et spesielt botilbud til gruppen. I 1995-planen er det lagt opp til omsorgsboliger med til sammen om lag 5 stillingshjemler for 6-8 tjenestemottakere. I 2004-planen er behovet stipulert til 6 boliger, og i planen er det avsatt midler til en miljøarbeiderstilling tilknyttet boligene fra Leder av TPH oppgir at kommunen planlegger å ta i bruk et eksisterende hybelhus med 8 leiligheter, der ansatte i tjenesten skal disponere en av leilighetene, slik at man har tilsyn med, og kan gi bistand til beboerne. I Handlingsplan for helhetlig boligpolitikk i Hemne 8 har kommunen gjort en kartlegging av boligbehovet for vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunen. 46 personer tilhører denne kategorien, og 4 %, 2 personer, kommer inn under kategorien Psykiatrisk langtidspasient. 9 %, eller 4 personer, kommer inn under kategorien Rusmiddelmisbruker. Videre er bortimot 50 %, eller 23 av personene i undersøkelsen kategorisert som sosialt vanskeligstilt Status høsten 2006 I opptrappingsplanen legges det opp til en utvidelse av tilbudet på en rekke områder, men det er ikke forventninger om at alle kommunene skal gå inn i alle tiltakene som er skissert i opptrappingsplanen. Kommunene må altså velge hvilke områder de vil satse på. I Hemne kommune gir TPH et tilbud på flere av områdene som nevnes i opptrappingsplanen, som framstilt under. Figur 1 Oversikt over tiltak i opptrappingsplanen og tiltak etablert i Hemne kommune Tiltak for voksne: Etablert i Hemne? 1) Bygge omsorgsboliger Nei 2) Opprette flere årsverk i hjemmetjenestene Ja 3) Gi flere tilbud om dagsenter, støttekontakt, kultur- og fritidstiltak Ja 4) Styrke behandlingstilbudet Nei Tiltak for barn og ungdom 1.1) Øke antall årsverk til styrking av psykososiale tjenester Ja 2.1) Støttekontakttilbud Nei 3.1) Kultur- og fritidstiltak for barn og unge med psykososiale lidelser Nei 4.1) Opprette flere årsverk til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Ja Som det framgår av tabellen har Hemne kommune satt i gang arbeid på de fleste av områdene som beskrives i opptrappingsplanen. Mer detaljert er status som følger: Tiltak for voksne 1) Kommunen har ikke satt i gang bygging av omsorgsboliger i den perioden det var midler avsatt til dette i opptrappingsplanen. Det er imidlertid planlagt å etablere boliger med tilsyn i et allerede eksisterende hybelhus. 2) Indirekte har man økt antall årsverk i Hjemmetjenesten ved at TPH er organisert under Pleie og omsorg, der Hjemmetjenesten også hører til. Det er et utstrakt samarbeid mellom Hjemmetjenesten og TPH (samarbeidet behandles i eget kapittel), og de har mange felles tjenestemottakere. Enhetsleder i Hjemmetjenesten opplyser at tjenesten ikke har økt antall ansatte siden TPH ble etablert. Videre sier hun: Før TPH ble etablert var det hjemmesykepleien som hadde ansvaret for disse pasientene. 3) TPH har egen stilling som miljøarbeider/støttekontakt for voksne. 4) Når det gjelder innbyggernes behov for psykolog/psykiater framgår ikke det av psykiatriplanene. Kommunen har ikke ansatt psykolog. Behovet på dette området dekkes gjennom Orkdal DPS, som gir tilbud om polikliniske samtaler med psykolog. Det er rimeligvis ikke aktuelt for kommunen å styrke dette behandlingstilbudet. 8 Vedtatt i kommunestyret februar 2005, K-sak 1/05. Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri 13

14 Tiltak for barn og unge: 1. Antall årsverk innenfor psykososiale tjenester er økt ved at man har ansatt en sosionom, som har barn og unge som hovedarbeidsområde. 2. En miljøarbeider jobber mot den voksne delen av tjenestemottakerne. 3. Det er ikke opprettet spesielle kultur- og fritidstiltak for barn og unge med psykososiale lidelser. 4. TPH har ikke ansatt personell med tanke på å styrke skolehelsetjenesten, men kommunen bruker noen av midlene over opptrappingsplanen til å finansiere en stillingsandel (50 %) her. 3.5 Revisors vurdering I de to kartleggingene som er utført for å kartlegge potensielle tjenestemottakere av TPH (tidligere Psykiatritjenesten), samt skaffe en oversikt over behovet for tjenester fra kommunen har man benyttet flere kanaler for å nå fram. I all hovedsak har man gått via det eksisterende hjelpeapparatet, for eksempel sosialkontor og legekontor. Det betyr at tjenestemottakere som ikke har etablert kontakt med TPH, har fått en mulighet for å tilkjennegi sine behov, men det krever naturligvis at de er tjenestemottakere av de andre lege-/sosialkontor. Samtidig er det lav svarprosent 9, dermed er det mange potensielle tjenestemottakere som ikke er inkludert i undersøkelsene. Revisor har forståelse for at dette er en gruppe det kan være vanskelig å nå med spørreundersøkelser, men stiller likevel spørsmål ved om ikke TPH i 2002 kunne tatt i bruk andre metoder for å nå fram til mulige respondenter. Et større utvalg (flere som besvarte skjemaet) ville gitt undersøkelsen større troverdighet, samtidig som tjenesten kunne kommet i kontakt med nye tjenestemottakere. TPH har måttet vurdere ressursinnsats mot forventet utbytte av kartleggingen. Fordi kartleggingen er så vidt viktig for planen mener revisor at man burde lagt ned større ressurser for å styrke undersøkelsen i I den første psykiatriplanen sto boligspørsmålet sentralt. Det ble foreslått å opprette et tilbud om omsorgsboliger, med 4 tilhørende stillingshjemler. Forslaget ble ikke fulgt opp med tiltak i planperioden, og heller ikke seinere. I den foreliggende psykiatriplanen, og i handlingsplanen for boligpolitikk er det også dokumentert at det finnes en del personer, som har behov for boliger ut over det eksisterende tilbudet. Det tilsier at Hemne kommune har en større utfordring for å lage et hensiktsmessig botilbud til disse gruppene. Fram til utgangen av 2005 var det mulig å søke midler til bygging av omsorgsboliger gjennom opptrappingsplanen. På det nåværende tidspunkt er disse midlene brukt opp, og eventuelle søknader må derfor gå som ordinær søknad via Husbanken. Revisor vil påpeke at kommunen har plikt til å bistå med å skaffe bolig til personer som ikke selv er i stand dette 10. Boliger har vært nevnt som et område som det må jobbes konkret på i to av psykiatriplanene. Revisor mener at kommunen og TPH burde gjort større anstrengelser på et tidligere tidspunkt for å gi et bedre boligtilbud til denne gruppen. Fra 1995 til 2004 har det vært en økning i antall tjenestemottakere og ansatte ved TPH. I tillegg har tjenestetilbudet blitt utvidet. Mens tilbudet var begrenset til enkeltkonsultasjoner i 1995, har det vært en dreining i retning av mer arbeid i grupper de siste årene. Det er som en konsekvens av økningen i antall ansatte og av at ulike yrkeskategorier har kommet inn i TPH. I dag omfatter tjenestetilbudet flere ulike gruppeaktiviteter. Det er en effektiv måte å utnytte ressursene på. TPH jobber med forebygging på en rekke områder, blant annet i forhold til barn og unge. Dette er i tråd med intensjonene i opptrappingsplanen. Er så tjenestetilbudet i samsvar med behovene i kommunen? Før spørsmålet besvares vil revisor peke på at psykiske lidelser er et tabubelagt område, og dermed kan det være vanskelig å dokumentere 9 I 1995-undersøkelsen ble det oppgitt at man hadde en svarprosent på ca.50. Da ble det gjort et anslag over potensiell størrelse på brukergruppen. I 2004-undersøkelsen er ikke tilsvarende tall oppgitt. 10 Sosialtjenestelovens 3-4 lyder: Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 14 Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri

15 behovet for tjenester på området. Revisors inntrykk av TPHs tjenestetilbud for voksne er at det stort sett er i samsvar med de behovene som er avdekket gjennom undersøkelsen blant tjenestemottakerne. Hvorvidt undersøkelsen er godt nok gjennomført metodisk er imidlertid et åpent spørsmål. Ankepunktet på dette området er først og fremst metodene som benyttes for å nå ut til- og samle inn data fra eksisterende tjenestemottakere og nye grupper. Et annet usikkerhetsmoment er utformingen av spørreundersøkelsen, som kan bidra til at man får spesielle svarmønstre. Når det er sagt, vil revisor vise til at TPH inngår i mange samarbeidsrelasjoner. Her kan de ansatte krysspeile opplysningene fra spørreundersøkelsen, og få innspill og tilbakemeldinger. Dette bidrar til å redusere de potensielle feilkildenes betydning, og fyller ut inntrykket fra spørreundersøkelsen. Dermed er sannsynligheten stor for at TPH får kjennskap til tjenestemottakere som har behov for tjenestene deres. Selv om boligtilbudet etter revisors mening er mangelfullt utbygd, er helhetsinntrykket at tjenesten gir et godt tilbud på de områdene den har iverksatt tiltak. 4 Medvirkning fra tjenestemottakerne I opptrappingsplanen heter det at tjenestemottakerne skal ha mulighet til å utøve innflytelse over sin egen behandlingssituasjon, og delta på et mer overordnet nivå ved utformingen av tjenestetilbudene.... En forutsetning for å realisere målet om økt brukermedvirkning er at også kommuner og fylkeskommuner prioriterer dette 11. Problemstilling to dreier seg derfor om hvordan hensynet til medvirkning fra tjenestemottakerne ivaretas i TPH. For å besvare dette har revisor brukt opplysningene fra samtalene med representantene for Mental Helse og leder av TPH, i tillegg til Hemne kommunes Plan for psykisk helsearbeid fra 2004, og fra tjenestens rutineperm. 4.1 Medvirkning fra Mental Helse I følge leder av TPH har Mental Helse fungert som høringsinstans i forbindelse med planen for psykisk helsearbeid. Videre har Mental Helse deltatt på samarbeidsmøter med TPH og pårørendegruppen. I planen for psykisk helsearbeid arrangeres disse møtene for å sikre at brukernes opplevelse av tjenesten blir hørt. Opplysningene bekreftes til dels av tidligere leder av Mental Helse. Han mener at samarbeidet med TPH har endret seg til det bedre, og er særlig fornøyd med samarbeidet de siste årene. Nåværende leder ønsker seg et tettere samarbeid med TPH. Han mener at Mental Helse bør brukes i større grad enn tilfelle er i dag, for å nå tjenestemottakere som tjenesten ikke har kontakt med. Samtidig ser han at det kan oppstå problemer for TPH på grunn av taushetsplikten. Som nevnt tidligere har mange personer med psykiske lidelser nå fått en lovfestet rett til å få utarbeidet en individuell plan. I forskriftens paragraf 4 heter det at: Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. I plan for psykisk helsearbeid heter det at man oppfordrer brukere med kroniske lidelser eller med langvarig behov for tjenester til å søke om individuell plan 12. I TPHs rutineperm står det som eget punkt under rutinen for oppfølging av langtidspasienter at pasienten skal orienteres om, og hjelpes til å søke om å få individuell plan. Tjenestemottakerens rolle er ikke beskrevet i rutinen. Tidligere leder av Mental Helse gir uttrykk for at det kan oppleves problematisk for tjenestemottakerne å takke ja til tilbudet om å få utarbeidet en individuell plan: Vi vet at enkelte av pasientgruppen har individuell plan men at det er de færreste som ønsker å ha det, det virker fremdeles som at dette er et tabuområde for folk flest I den gjeldende planen for TPH er det lagt vekt på medvirkning fra tjenestemottakerne flere steder, og det framheves at tjenesten må samarbeide tett med tjenestemottakeren og hans pårørende. TPH har hatt flere av sine ansatte på kurs for å.. lære metoder som kan bidra til å innfri kravet til bl.a Lov om pasientrettigheter og Barnekonvensjonen om barn og unges rett til medvirkning 13. I intervjuet med kommunelege 1 kom det fram at han og TPH av og til har møter der pasientene deltar. 11 Opptrappingsplanens pkt Plan for psykisk helsearbeid, side Plan for psykisk helsearbeid, side 14 Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri 15

16 4.2 Revisors vurdering Opptrappingsplanens intensjon om generell medvirkning fra tjenestemottakerne er etter revisors syn oppfylt ved at TPH har benyttet Mental Helses lokallag på Hemne som høringsinstans i arbeidet med den foreliggende planen for psykisk helsearbeid. Nåværende leder for Mental Helse ønsker at foreningen skal bli benyttet mer av TPH i arbeidet med å finne fram til tjenestemottakere. Revisor oppfatter imidlertid ikke dette som kritikk på grunn av manglende involvering av tjenestemottakerne, men heller som et uttrykk for et ønske om at TPH og Mental Helse kan samarbeide på flere områder. Tidligere leders utsagn om at samarbeidet har bedret seg de seinere årene kan tyde på at man er i ferd med å finne en samarbeidsform som begge parter er fornøyd med. For øvrig er det etter revisors mening ikke oppsiktsvekkende at tjenestemottakernes organisasjon og TPH har ulikt syn i enkeltsaker. I Hemne kommunes nyeste plan for psykisk helsearbeid uttrykkes det eksplisitt at tjenestemottakerne skal tas med i utformingen av sitt eget tjenestetilbud (side 13). Ordlyden i planen er også på flere andre områder positiv til å innhente erfaringer fra tjenestemottakerne. I TPHs rutineperm savner imidlertid revisor en tydeliggjøring av tjenestens ansvar for å se på tjenestemottakerne som ressurser. Et naturlig sted å innarbeide dette er for eksempel i rutinen for utarbeiding av individuelle planer. Rutinepermene bør derfor oppgraderes på punktet som angår medvirkning fra tjenestemottakerne. Det faktum at tjenesten har sendt sine ansatte på kurs i brukermedvirkning kan tyde på at slik medvirkning tas på alvor. Kommunelegens opplysninger om at pasientene av og til deltar på møter mellom TPH og han underbygger denne antagelsen. 5 Samarbeid Den tredje problemstillingen retter fokus mot samarbeidet mellom TPH og kommunale instanser, og mellom TPH og 2. linjetjenesten. TPH er involvert i samarbeid med mange aktører, og samarbeidet er av svært ulik karakter. Noen samarbeidsfora er av mer generell art, mens man i andre sammenhenger går inn i enkeltsaker. Figuren på neste side gir en oversikt over TPHs mest sentrale samarbeidspartnere blant offentlige virksomheter. I tillegg har TPH som nevnt samarbeid med Mental Helse. 16 Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri

17 Figur 2 TPHs samarbeidspartnere St. Olavs hospital HF, avd. Østmarka St. Olavs hospital HF, avd. Haukåsen St. Olavs hospital HF, avd. Orkdal DPS Poliklinikk Dagpost Døgnpost TPH Hjemmetjenes te PPT Kommunelege Skole Sosial- og barneverntjeneste Skolehelsetjeneste Flyktninghelsetjeneste Ungdomssekretær I kommunehelseloven påpekes det at Kommunehelsetjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene 14. I forskriften til loven heter det at formålet med individuell plan er å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene 15. Revisor har ikke undersøkt samarbeidet i enkeltsaker. For å besvare spørsmålet om hvordan samarbeidet fungerer har revisor intervjuet noen av de øvrige instansene i kommunen som er i kontakt med tjenestemottakerne til TPH. I tillegg er det benyttet opplysninger fra representantene for tjenestemottakerne. Videre er det brukt informasjon fra rutinebeskrivelsene til TPH, og plan for psykisk helsearbeid. 5.1 Samarbeid med kommunale instanser Revisor har intervjuet en rekke av TPHs kommunale samarbeidspartnere. De gir alle uttrykk for at de er tilfreds med samarbeidet, og at de mener at det gir tjenestemottakerne et bedre tilbud. Omfanget og regelmessigheten i samarbeidet varierer imidlertid en del mellom de ulike instansene Derfor oppsummeres de forskjellige formene for samarbeid i figuren på neste side. Figur 3 TPHs kommunale samarbeidspartnere Regelmessig samarbeid Klientsamarbeid Generelt samarbeid* ) Kommunelege Sosial og barnevernstjenesten Flyktningehelsetjenesten Hjemmesykepleien Ungdomssekretær Mental Helse * ) For eksempel forebyggende arbeid, informasjonsarbeid eller annet. Høringsinstans 14 Kommunehelseloven, 6-2a. 15 Forskrift om individuell plan, 2c. Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri 17

18 Som det framgår av tabellen har de fleste av de kommunale samarbeidspartnerne regelmessig samarbeid med TPH. De fleste av disse sier at samarbeidsmøtene er nyttige og gir en bedre tjeneste. Kommunelegen sier at de faste møtene omhandler de mest krevende pasienter vi yter tjenester til innenfor psykisk helsearbeid. Jeg mener at brukerne får et vesentlig bedre tilbud etter at vi startet med disse møtene og fokus på samarbeid mellom tjenestene i kommunen. De som er intervjuet mener at samarbeidet fungerer godt. Flere av dem viser til at det er uproblematisk å ta kontakt med TPH når de har spørsmål, eller dersom det dukker opp en sak de trenger hjelp med utenom de faste møtene. Dette gjelder særlig helsetjenestene. Flyktningsykepleier sier det slik: Ellers henviser jeg klienter til TPH ved behov, og kan ringe, eller oppsøke dem når jeg har behov for det. Det er ingen høy terskel for å ta kontakt. Et par av samarbeidspartnerne gir uttrykk for at det er områder som bør styrkes: Sosialtjenestens leder mener at samarbeidet for å sysselsette voksne som er under tiltak fra sosialtjenesten bør styrkes. Ungdomssekretæren ønsker deltagelse fra TPH på helsestasjon for ungdom. I plan for psykisk helsearbeid er det lagt vekt på samarbeid med andre kommunale instanser en rekke steder. Det heter også at: Vi [TPH, revisors anmerkning] arbeider i tett samarbeid med andre i alle etater både i 1 og 2 linjetjeneste og i de fleste tilfelle er samarbeid et nøkkelord for at brukerne skal få et optimalt tilbud 16. I tjenestens rutinebeskrivelse som omhandler rutiner for oppfølging av langtidspasienter står det at personalet alltid skal tenke på tverrfaglig samarbeid. 5.2 Samarbeid med 2. linjetjenesten Det er et krav til landets helseforetak/dps at de skal ha samarbeidsavtaler som regulerer forholdet mellom kommunene og DPS, blant annet med henblikk på kompetanseutvikling. TPH har hatt avtale om veiledning av personalet fra poliklinikken på Orkdal DPS. Denne avtalen var utgått høsten 2006, men man arbeidet med å få på plass en ny. I tillegg til veiledningssamarbeidet samarbeider TPH med poliklinikken om enkeltsaker (pasientsamarbeid). Også dette samarbeidet karakteriseres av TPHs leder som tilfredsstillende. I tillegg til det nevnte samarbeidet er det viktig med kommunikasjon ved inn- og utskriving av sykehusene og DPS. Man søker å gjøre overgangen fra institusjon til hjemmet så enkel som mulig for pasienten, og har en avtale om hvordan dette skal foregå gjennom Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr. utskrivingsklare pasienter og rehabilitering. Her heter det at Pasienter ved Helseforetaket skal møte et helsevesen som preges av rask ansvarsavklaring, tydelig oppgavefordeling og ensartet opptreden, og slik oppleve et sammenhengende tjenestetilbud (pkt. 2) I følge leder av TPH har tjenesten et samarbeid med 5-posten på Østmarka sykehus, som er en psykogeriatrisk avdeling. Denne posten har personell som foretar polikliniske konsultasjoner ute i kommunene. En del pasienter innlegges akutt, og disse innleggelsene skjer til Haukåsen sykehus i Trondheim. Både respondentene fra Mental Helse og respondenten fra hjemmetjenesten opplyste at det har forekommet at sykehuspasienter har blitt utskrevet til Hemne kommune fra sykehusene, uten at kommunen har vært varslet på forhånd. 16 Plan for psykisk helsearbeid, side Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri

19 Enhetsleder i hjemmetjenesten sier at: Vi har opplevd at pasienter har blitt sendt ut på kveldstid, og at vi finner pasienter som har blitt skrevet ut, uten at verken vi eller TPH,er orientert. Leder i Mental Helse sier dette om samarbeidet ved utskriving: Vi ser at samarbeidet mellom kommunen og 2. linjetjenesten kunne ha vært bedre, vi kjenner til eksempler om at pasienter blir utskrevet fra Haukåsen og plassert i sitt eget hjem uten at kommunen har et apparat til å følge dem opp. Dette viser at samarbeidet ikke fungerer optimalt i dag. TPHs leder opplyser at samarbeidet med Haukåsen ønskes, men ofte er dårlig, uten at hun kan gi noen forklaring på dette, og sier det slik: Vi synes det er vanskeligere å samarbeide med Haukåsen, da vi ikke har faste møter med dem. 5.3 Revisors vurdering Når det gjelder samarbeid internt i kommunen legger lovverket sterke føringer for et slikt samarbeid. Det er revisors inntrykk at TPH samarbeider godt med andre instanser, særlig i klientsamarbeidet, som etter revisors mening er det viktigste området å ha et godt samarbeid på. I tillegg virker det generelle samarbeidet med andre instanser å være bra. Det samme lovverket som legger føringer for internt samarbeid internt i kommunen sier også at det skal skje et samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene. Som det framkommer av det foregående er det deler av samarbeidet med 2. linjetjenesten som fungerer tilfredsstillende. I følge leder av TPH gjelder det veiledning fra Orkdal DPS, og det generelle samarbeidet med Østmarka og Orkdal DPS. Når det gjelder samarbeidet med Haukåsen er dette tidvis dårlig. At pasienter utskrives fra sykehus uten at det lokale hjelpeapparatet er informert er et klart brudd på rutinene som helseforetaket har etablert for utskriving til kommunene. Når det gjelder TPH har den et ansvar for å rette på forholdene, slik at man unngår denne typen svikt i kommunikasjonen (Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, 4-e: Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal: e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten). Det er vanskelig å finne ut hvor omfattende problemet er, men revisor har inntrykk av at dette er noe som skjer med ujevne mellomrom, og flere av respondentene nevner at det største problemet er utskriving fra Haukåsen. Leder av TPH sier at man ønsker et samarbeid med Haukåsen for å hindre at sykehuspasienter skal komme hjem uten at hjelpeapparatet står klart. Hun kan imidlertid ikke oppgi hvorfor samarbeidet er dårlig. Revisor mener at TPH har en plikt til umiddelbart å få i stand et formalisert samarbeid med Haukåsen sykehus, og til å påse at det fungerer tilfredsstillende for sykehuspasientene, som skrives ut til hjemmet. Videre må man sørge for å gjennomgå rutiner for utskriving, slik at pasientene utskrives til et hjelpeapparat som er klar til å ta imot dem. 5.4 Samarbeid med Mental Helse Revisor har snakket med 2 representert fra Mental Helse, Hemne; nåværende leder og hans forgjenger, som gikk av som leder i fjor sommer. Mental Helse i Hemne ble stiftet i 1995, og ble etablert samme år som TPH. Som nevnt i forrige kapittel har Mental Helse vært høringsinstans for den nye planen for psykisk helsearbeid. Samarbeidet mellom TPH og Mental Helse har for øvrig bestått i at organisasjonen har deltatt på samarbeidsmøter for å gi tilbakemeldinger fra tjenestemottakerne. I tillegg har TPH og Mental Helse samarbeid om Treskotrimmen, som er en organisert tur en gang per uke, med sosialt samvær etterpå. Mental Helse mottar økonomisk støtte fra TPH, som benyttes til leie av foreningens lokaler. Beløpet har variert mellom og kroner årlig. Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri 19

20 Nåværende leder ønsker et tettere samarbeid for å nå ut til flere tjenestemottakere. Han hever at mange ikke får hjelp: Jeg mener man må finne nye måter å jobbe på. Blant annet gjennom at kommunen kunne samarbeidet mer med Mental Helse For øvrig kommer det fram i samtalen med leder i Mental Helse at organisasjonen har vært kritisk til TPH fordi midlene i for stor grad går til lønninger og byråkrati. 5.5 Revisors vurdering Revisor finner at samarbeidet med organisasjonen Mental Helse er tilfredsstillende. Mental Helses invitasjon til et tettere samarbeid kan gi TPH nye innfallsvinkler i arbeidet med å tilnærme seg både nye og eksisterende tjenestemottakere, og tjenesten bør etter revisors syn vurdere hvorledes man eventuelt kan gjøre seg nytte av et samarbeid med Mental Helse. 6 Høring Rådmannen i Hemne har hatt et rapportutkast til høring, for å gi sine kommentarer til opplysningene i rapporten (vedlegg 1). Høringssvaret er for en stor del presiseringer og utdypinger av forhold i rapporten 17, og rådmannen må derfor anses for hovedsakelig å være enig i rapportens innhold og vurderinger. Revisor konstaterer at rådmannen har valgt å avstå fra å kommentere deler av rapporten. Rådmannen har gitt noen kommentarer i høringssvaret, som revisor kommenterer under: Rådmannens kommentar: På side 9 står det: I planen vises det til at pleie og omsorgsavdelingen i Hemne kommune anser bolig for å være et privat ansvar. Pleie og omsorg tar ikke slike viktige veivalg alene. Dette er forankret med vedtak i Kommunestyret hvor vedtaket sier at bolig er et privat ansvar. Revisors kommentar: Revisor ser at formuleringen kan misforstås, og har endret setningen, slik at den nå lyder: "I planen vises det til at Hemne kommune anser bolig for å være et privat ansvar". Rådmannens kommentar: På side 11 står det i forbindelse med boliger: Forslaget ble ikke fulgt opp med tiltak i planperioden og heller ikke senere. Videre står: Revisor mener at kommunen og TPH burde gjort større anstrengelser på et tidligere tidspunkt for å gi et bedre boligtilbud til denne gruppen. Pleie og omsorg mener de prioriteringer og vedtak som er fattet vedrørende boliger er riktig og oppfatter å ha fulgt kommunens spilleregler for budsjettbehandling. Pleie og omsorg har fremmet behovet for bolig og bemanning i primærforslaget til rådmannen siden om lag midten av 90-tallet. De siste årene har enheten også muntlig fått framlagt de behov kommunen har for tilrettelagte boliger for politikerne i Livsløp og Formannskap. (Se høringssvar for ytterligere detaljer vedrørende bolig). Revisors kommentar: Revisor har forståelse for at pleie og omsorg må rette seg etter kommunestyrets vedtak, også når det gjelder boliger til tjenestemottakerne. De tre planene for psykisk helsearbeid, og da særlig den første og den siste, viser at pleie og omsorg har ønsket å vie boligspørsmålet mer oppmerksomhet. Som nevnt i rapporten har opptrappingsplanen åpnet for at kommunene har kunnet søke om midler til boliger. Dette har ikke Hemne kommune benyttet seg av. Når det gjelder bemanningsspørsmålet er dette selvsagt også avhengig av bevilgninger. I tillegg er det et spørsmål om prioritering mellom tjenestens arbeidsområder. 17 Sidehenvisningene i høringssvaret stemmer ikke overens med teksten, fordi den endelige rapporten er endret noe i forhold til høringsutkastet. 20 Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen for psykiatrien

Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen for psykiatrien Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen for psykiatrien Orkdal kommune Januar 2008 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Orkdal kommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv

Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv Innlegg konferanse om kommuner og psykisk helsearbeid 12.02.07 Ketil Kongelstad ass. fylkeslege / seksjonsleder Helsetilsynet i Oslo og Akershus / Fylkesmannen

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008 jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune 18 Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Kvænangen kommune har gjennom en bestilling

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I FROGN KOMMUNE

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I FROGN KOMMUNE FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I FROGN KOMMUNE Mars 2006 Innhold 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 3 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 4 4. METODE 5 5. ANALYSEN 5 5.1 Kommunens planer for psykiatrisatsingen

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I SKI KOMMUNE

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I SKI KOMMUNE FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I SKI KOMMUNE 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 4 4. METODE 5 5. ANALYSEN 5 5.1 Kommunens planer for psykiatrisatsingen 5 5.2 Bruk av

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser Midler til brukermedvirkning 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2011? Vennligst oppgi svaret i 1000 kr Omfatter bevilgninger til organisasjoner for mennesker med

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 21 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn 21 Alta Bydelsnr Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet i skjemaet

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I VESTBY KOMMUNE

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I VESTBY KOMMUNE FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I VESTBY KOMMUNE Mars 2006 INNHOLD: SIDE 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 3 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 4 4. METODE 5 5. ANALYSEN 5 5.1 Kommunens planer for psykiatrisatsingen

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I OPPEGÅRD KOMMUNE

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I OPPEGÅRD KOMMUNE FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I OPPEGÅRD KOMMUNE MAI 2006 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 3 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 4 4. METODE 4 5. ANALYSEN 5 5.1 Kommunens planer for psykiatrisatsingen

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Psykiatri. Beiarn kommune

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Psykiatri. Beiarn kommune FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Psykiatri April 2009 FORORD Denne forvaltningsrevisjonsrapporten er gjennomført på oppdrag fra kontrollutvalget i i perioden april 2008 april 2009. Undersøkelsen er utført

Detaljer

Oppfølging av opptrappingsplanen for psykisk helse

Oppfølging av opptrappingsplanen for psykisk helse Oppfølging av opptrappingsplanen for psykisk helse Malvik kommune November 2009 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Malvik kommune i perioden september-desember

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010 KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010 Vedtatt av Krødsherad kommunestyre 14.12.06 Grunnlaget for årlige tiltak er psykiatriplanen som ble utarbeidet i 1998. Tiltaksplanen er justert

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtedato: 09.05.2007 Tidspunkt: 17.00 Møtested: Formannskapssalen MØTEINNKALLING Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen Sakstittel: STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskap

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. 1. INNLEDNING Ansvarsdeling mellom primærhelsetjenesten

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE MELHUS KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJON OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE MELHUS KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE MELHUS KOMMUNE DESEMBER 2012 - Opptrappingsplanen psykiatri - 2 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Melhus kommunes

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for oppvekst og utda Det Kongelige Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep F3ARNE-, LIKESTILLINGS- OG 1N KLUDERINGSDEPARTEMENTET

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Individuell plan i hjemmebaserte tjenester

Individuell plan i hjemmebaserte tjenester Individuell plan i hjemmebaserte tjenester Malvik kommune April 2007 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Malvik kommunes kontrollutvalg i perioden januar - april 2007. Undersøkelsen

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med tjenester til mennesker med utviklingshemming og rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

ET PROSJEKT I FORVALTNINGSREVISJON: Røros kommune

ET PROSJEKT I FORVALTNINGSREVISJON: Røros kommune ET PROSJEKT I FORVALTNINGSREVISJON: Øremerkede midler til utvikling av det psykiske helsearbeidet Røros kommune FORVALTNINGSREVISJON 2007. Hovedkontor: Kommunehuset Orgnr 987727675 2550 Os i Østerdalen

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Individuell plan hvem er ansvarlig sykehusene eller kommunene? Petter Holm Helse- og sosialombud i Oslo

Individuell plan hvem er ansvarlig sykehusene eller kommunene? Petter Holm Helse- og sosialombud i Oslo Individuell plan hvem er ansvarlig sykehusene eller kommunene? Petter Holm Helse- og sosialombud i Oslo LEGE Sykepleier Hjelpepleier Pasient Sykepleier Trygd Pårørende Sykehuslege PASIENT Hjelpepleier

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0 Versjon: 1.0 ÅRSRAPPORT, 2010 Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Godkjent: Brukegruppen Dato: 22. mars, 2011 Godkjent: Klinikksjef Gisle Meyer Dato: Sammendrag

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007

Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007 Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007 Anne Mette Bjerkan Per Bernhard Pedersen Solfrid Lilleeng SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning Telefon:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAMARBEIDSAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST.OLAVS HOSPITAL HF, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG AGDENES KOMMUNE - FASE 2 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov - psykisk helse og rus

Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov - psykisk helse og rus SØKNAD OM TILSKUDD 2016 Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov - psykisk helse og rus Kap 0765 post 60 1. INFORMASJON OM SØKER -

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Rådgiver Ann Nordal, Sosial- og helsedirektoratet Mitt mål med presentasjonen Dere vet mer om: brukermedvirkning hva det kan bety i praksis at

Detaljer

2 Målsettinger for psykisk helsearbeid i Oppdal kommune. 3.2 Tilgjengelighet til egen bolig 3.2.1 Bjørktunet bofellesskap 3.2.

2 Målsettinger for psykisk helsearbeid i Oppdal kommune. 3.2 Tilgjengelighet til egen bolig 3.2.1 Bjørktunet bofellesskap 3.2. Disposisjon 1 Innledning 2 Målsettinger for psykisk helsearbeid i Oppdal kommune 3 Psykisk helsearbeid i kommunen 3.1 Definisjoner og organisering 3.2 Tilgjengelighet til egen bolig 3.2.1 Bjørktunet bofellesskap

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 23. november 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse

Detaljer