Høringsuttalelse til kapitlet «Samiske språklige rettigheter i henhold til folkeretten» i NOU 2016: 18 Hjertespråket

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse til kapitlet «Samiske språklige rettigheter i henhold til folkeretten» i NOU 2016: 18 Hjertespråket"

Transkript

1 Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oslo Fra Jarl Hellesvik Måsøyveien 3c, 9602 Hammerfest e-post Hammerfest Høringsuttalelse til kapitlet «Samiske språklige rettigheter i henhold til folkeretten» i NOU 2016: 18 Hjertespråket av Jarl Hellesvik Det er underlig at utvalget har valgt å la den fremtredende, samepolitiske aktivisten Mattias Åhrén skrive kapitlet «Samiske språklige rettigheter i henhold til folkeretten». Han har blant annet, i lengre tid, vært leder for Samerådets (Saami Council) menneskerettsavdeling. Innholdet bærer derfor i høyeste grad preg av å være skrevet av en sentral samepolitisk aktivist innen den toneangivende samepolitiske bevegelsen, som Samerådet er en sentral del av. Hva skulle tilsi at en slik person, i alt han skriver om folkerettslige spørsmål, unnlater å tilpasse sine ytringer til Samerådets samepolitiske dagsorden? Denne kjensgjerningen er i seg selv med på å svekke troverdigheten og etterretteligheten til innholdet og i dette kapitlet. Kapitlet som han har skrevet i «Hjerespråket» bør derfor betraktes som et samepolitisk fundert partsinnlegg. Jeg skal i det følgende komme med noen kommentarer til tre sentrale elementer eller premisser i hans utredning. «Urfolk» Begrepet urfolk benyttes av Åhrén. «Hjertespråket» har i de innledende bemerkninger, gitt begrepet urfolk sin egen definisjon. Utvalget opplyser at «Med urfolk mener utvalget folk med særegne språk og særegen kultur som har hatt territoriell tilknytning til området før dagens stat ble etablert med dagens grenser.»

2 Jeg forutsetter at Åhrén holder seg med denne definisjonen i sin utlegning. Om en tar utgangspunkt i de enkelte elementene i denne definisjonen, så er det følgende å bemerke. 1. Også nordmenn og kvener/finskættede bodde i området før grensene ble trukket. Også disse er derfor for urfolk å regne ut fra nevnte kriterium. 2. Storparten av de som kan regnes som samer, i henhold til bestemmelsene om hvem som kan melde seg inn i Sametingets valgmanntall, kan ikke snakke samisk. Disse samene har derfor ikke noe «særegent språk» og kan derfor ikke regnes som urfolk ut fra nevnte kriterium. Mange av de som kan snakke samisk har i tillegg norsk som sitt førstespråk. 3. Storparten av de som kan regnes som samer, i henhold til bestemmelsene om hvem som kan melde seg inn i Sametingets valgmanntall, skiller seg ikke kulturelt ut fra den øvrige befolkningen i Norge. Dette betyr konkret at de ikke skiller seg ut fra den øvrige befolkningen når det gjelder levesett og livsanskuelse og i sine seder og skikker. Disse menneskene kan derfor ikke regnes som urfolk ut fra nevnte kriterium. 4. Pkt. 2 og pkt.3 gjelder også for de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall. Dette betyr igjen at storparten av disse innmeldte ikke tilhører kategorien «urfolk» i henhold til definisjonen i «Hjertespråket».. 5. Ledende sametingspolitikere forteller nå at 2/3 deler av samene ikke kan snakke samisk. Når det gjelder det kulturelle elementet, så er andelen personer som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, som kan sies å inneha essensielle kulturelle trekk som kan identifiseres som samiske ennå lavere. De som har disse essensielle, samiske, kulturelle trekkene, er de som skiller seg kulturelt ut fra den øvrige befolkningen i Norge. De menneskene som kan plasseres inn i kategorien urfolk, må tilfredsstille alle nevnte betingelser i siterte definisjon som er gitt i «Hjertespråket». Det holder ikke å tilfredsstille bare en eller to av de oppgitte betingelsene. Ut ifra en slik betraktning kan derfor storparten av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall ikke plasseres inn i kategorien urfolk, i den definisjonen som «Hjertespråket» holder seg med. At «Hjertespråket» velger å holde seg med en egen definsjon av begrepet urfolk har sin grunn i at dette begrepet er temmelig svevende, når det blir brukt i samepolitiske sammenhenger. For eksempel så holder Regjeringen seg med følgende forklaring: «ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990, definerer urfolk på følgende måte i artikkel 1 nr. 1 b. Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»

3 Den norske befolkningen tilfredsstiller alle de nevnte kriteriene for å kunne betegnes som urfolk. Om samene gjør det samme, er heller tvilsomt. Regjeringen forteller også på sin hjemmeside at «Det finnes ingen generell internasjonalt akseptert definisjon av urfolk.» Det samme gjør ILO på sin egen hjemmeside. The International Group for Indigenous affairs» (IWGIA) «Den internasjonale arbeidsgruppen for indigenous», er en uavhengig internasjonal organisasjon som arbeider for disse befolkningsgruppenes rettigheter. IWGIA ble etablert i 1968 og fungerte opprinnelig som et nettverk av aktivister, forskere og rådgivere. IWGIA arbeider særlig med «indigenous» sine menneskerettigheter, selvbestemmelse, rett til land og kontroll over ressurser, kulturell integritet og utvikling. I samepolitiske sammenhenger blir formuleringen «indigenous peoples» oversatt til urfolk. IWGIA forteller på sin hjemmeside at det som blant annet kjennetegner disse «indigenous peoples» er at «Indigenous peoples have their own distinct languages, cultures, and social and political institutions that are very different from those of mainstream society.» («Indigenous peoples» innfødte folk - har sine egne distinkte språk, kulturer og sosiale og politiske institusjoner som er svært forskjellig fra storsamfunnet.) Til dette er a si at de fleste av de som står innmeldt i Sametingets valgmanntall kan ikke snakke samisk og i tillegg er det mange av dem som kan snakke samisk som har norsk som sitt hovedspråk. De aller fleste av dem skiller seg heller ikke kulturelt fra den øvrige befolkningen i Norge. Jeg vet ikke om en eneste same som kulturelt sett, er «svært forskjellig» fra den øvrige befolkningen i Norge. Samene i Norge har heller ingen sosiale eller politiske institusjoner som er «svært forskjellig» fra de sosiale og politiske institusjonene som ellers finnes i Norge. De samiske institusjonene som er blitt bygget opp i den senere tid er kopier av de norske institusjonene. Jeg må i denne sammenhengen påpeke at ifølge Norsk Språkråd, som er vårt mest autoritative språkorgan så betyr ordet urfolk den «første, opphavlege folkesetnad eller folkeslag på ein stad.». Det er jo rimelig, for forstavelsen ur- betyr som kjent «først, og aller først». At samene er den første folkesetnad i Norge eller i deler av Norge, finnes det ingen vitenskapelig dokumentasjon på. Samisk selvbestemmelse I utredningen til Mattias Åhrén drøftes spørsmålet om samisk selvbestemmelse, sett i lys av folkeretten. I denne sammenhengen vises det til konvensjonene som går under kortbetegnelsene SP, ØSK, CERD og EMK. I disse konvensjonene benyttes begrepet folk (peoples) som blant annet blir knyttet til spørsmålet om selvbestemmelse. Det kan ikke herske noen tvil om at da disse konvensjonene ble vedtatt så var forståelsen av ordet peoples at dette ordet betyr innbyggerne eller statsborgere i en stat. Om den folkerettslige forståelsen av ordet peoples er blitt utvannet/utvidet av senere vedtak i FN, så endrer det ikke noe på dette. Ordet peoples i disse konvensjonene, betyr fortsatt det samme - nå som den gangen da de ble vedtatt. Åhrén skriver at «I senere tid har imidlertid folkerettens forståelse av «folk» utviklet seg. Denne aksepterer i dag utvetydig at også urfolk utgjør «folk» også i folkerettslig betydning men da

4 «folk» ikke definert som befolkninger som deler en stat, men i stedet befolkninger med felles etnisk og kulturell identitet noe som normalt inkluderer en språklig sådan. At så er tilfellet, kommer til uttrykk i FNs Urfolksdeklarasjon (UNDRIP) art. 3, som anfører at «[i]ndigenous peoples have the right to selfdetermination», og også i en rekke andre folkerettskilder, inklusive omfattende praksis fra FNs Menneskerettskomité (MRK).» Dette kan kanskje lede noen til å tro at innholdet i konvensjonene SP, ØSK, CRC, CERD og EMK kan brukes på nasjonale minoriteter eller på de spesielle nasjonale minoritetene som i internasjonal litteratur blir omtalt som «indigenous peoples». Om noen skulle oppfatte det slik, så er det en stor misforståelse. For disse konvensjonene er ikke ment å gjelde spesielt for etniske minoriteter, avstammingsrelaterte minoriteter, nasjonale minoriteter eller for «indigenous peoples». Det finnes ikke en eneste konvensjon som utrykker den mening at etniske minoriteter, avstammingsrelaterte minoriteter, nasjonale minoriteter eller for den saks skyld - «indigenous peoples» - har krav på selvbestemmelse. Det eneste stedet hvor FN utrykker seg om selvbestemmelse for «indigenous peoples» er i FNerklæringen om «indigenous peoples» innfødte folk. Denne erklæringen ble vedtatt av FN i 2007 og dens engelske tittel er: «The United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples». Det finnes ikke noen informasjon i denne erklæringen om hva som er de særskilte, kulturelle og historiske kjennetegnene til disse omtalte «indigenous peoples», som erklæringen er ment å ivareta interessene til. Forklaringen til dette er at FN sine medlemsland ikke klarte å bli enige om hva som skulle være den nærmere beskrivelsen av hvem disse «indigenous peoples» er. Formuleringen «indigenous peoples» betyr som kjent; «innfødte folk». Innfødte folk betyr at de menneskene som er «indigenous», er født i det landet de bor i. Minst 95% av verdensbefolkning er innfødte. Der står «indigenous»-saken i dag i det internasjonale samfunnet. Dette er nok hovedforklaringen til at et flertall av FN sine medlemsland kunne vedta en erklæring med det innholdet som den faktisk fikk. Erklæringen gjelder ingen spesifikt definert gruppe. Den gjelder for alle innfødte. En FN-erklæring er ikke juridisk bindende, den er bare oppfordrende. Så når Åhrén gir inntrykk av at denne erklæringen er bindende for Norge så er dette å gi et galt inntrykk. I denne erklæringen er ordet selvbestemmelse («self-determination») sentral. FN sine medlemsstater klarte ikke å bli enige om hva man skulle legge i dette begrepet. Det var også stor motstand mot i det hele tatt, å benytte begrepet i erklæringen. Kompromisset som gjorde at det ble akseptert at begrepet ble benyttet, var at man skrev inn i erklæringen en egen artikkel 46. Der heter det blant annet at: «Ikke noe i denne erklæring skal forstås slik at den implisitt gir noen stat, folk, gruppe eller person rett til å ta del i virksomhet eller utføre handlinger som strider mot De forente nasjoners pakt, eller forstås slik at den tillater eller oppfordrer til noen form for handling som kan medføre at suverene og uavhengige staters territoriale integritet eller politiske enhet helt eller delvis opphører eller svekkes.»

5 Helhetlig sett er denne erklæringen nærmest verdiløs som oppfordrende instrument fori at den ikke angir nærmere hvem den er ment å gjelde for. En kan oppsummere det slik: Ikke er den bindene, ikke er det definert hvem den gjelder for, ikke er det definert hva som ligger i begrepet selvbestemmelse og ikke kan begrepet benyttes til å reise krav om ordninger som svekker en stats politiske enhet og integritet. Når det gjelder det siste så er det fullt ut forståelig, for de aller fleste stater har en eller flere av flere nasjonale minoriteter innenfor sine statsgrenser. Med utgangspunkt i min ovenfor skrevne betraktning, er det derfor på sin plass å påpeke på at når Åhrén fremmer den påstand at «urfolk, herunder det samiske folket, utgjør folk med rett til selvbestemmelse, er dermed klart.», så finnes det ikke dekning for å hevde dette med henvisning til folkeretten. Dette blant annet fordi at The United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples» ikke er noe rettslig dokument. Det er kun en deklarasjon og kan derfor ikke kan regnes inn under kategorien folkerett. Er MRK en rettskilde? Åhrén hevder også at praksisen til FNs Menneskerettskomité (MRK).» er en folkerettskilde. Det stemmer ikke. MRK er kun en komité som vurderer hvordan det står til med menneskerettighetsarbeidet rundt omkring i verden. MRK har i denne sammenheng kommet med tolkninger av innholdet i menneskerettighetskonvensjonene. Disse tolkningene er ingen folkerettskilde. MRK har ikke dømmende mandat. MRK er derfor ikke noen rettskilde. Det er menneskerettighetskonvensjonene som MRK har som sin rettskilde. Dette på lik linje med norske myndigheter.

Ble Stortinget gitt villedende opplysninger?

Ble Stortinget gitt villedende opplysninger? Ble Stortinget gitt villedende opplysninger? (Litt om to stortingsproposisjoner som omhandler to ILO-konvensjoner og litt til.) okt-2011 ILO-konvensjon nr. 107 av 1958 er forløperen til ILO-konvensjon

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Til kommunal- og forvalningskomiteen. Alta den Innspill vedrørende Dokument 8:154 S ( ) ILO.konvensjon nr 169

Til kommunal- og forvalningskomiteen. Alta den Innspill vedrørende Dokument 8:154 S ( ) ILO.konvensjon nr 169 Til kommunal- og forvalningskomiteen Innspill vedrørende Dokument 8:154 S (2010 2011) Alta den 26.10.11 Innspillet er knyttet til representantforslag fra stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter, Per-Willy

Detaljer

Urfolkshelse i et globalt perspektiv. Global helse i nord. Senter for samisk helseforskning. Det helsevitenskapelige. Postdoktor

Urfolkshelse i et globalt perspektiv. Global helse i nord. Senter for samisk helseforskning. Det helsevitenskapelige. Postdoktor Urfolkshelse i et globalt perspektiv Global helse i nord Seminar, november 2016 Senter for4.samisk helseforskning Det helsevitenskapelige fakultet Bent-Martin Eliassen Postdoktor Senter for samisk helseforskning

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har følgende innspill til høringsbrevet:

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har følgende innspill til høringsbrevet: Høringssvar på Høringsbrev forslag til retningslinjer for samiske grunnskolelærerutdanninger (ref:17/66-1). Universitets- og høgskolerådet. Frist 19.april. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

Høringsuttalelse til Innstilling om en nordisk samekonvensjon

Høringsuttalelse til Innstilling om en nordisk samekonvensjon Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 16. juni 2006 Deres ref.: 200600205-/GUH Vår ref.: 06/6577 Telefon:

Detaljer

Urfolk ILO-169. samer

Urfolk ILO-169. samer Urfolk ILO-169 og samer Av Jarl Hellesvik Hammerfest okt-06 1 To vrangforestillinger To vrangforestillinger er sterkt utbredt i Norge. Den ene er at samer er urfolk/urbefolkning i Norge. Den andre er at

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre

Detaljer

«URFOLK» INN I GRUNNLOVEN?

«URFOLK» INN I GRUNNLOVEN? «URFOLK» INN I GRUNNLOVEN? Innspill til Kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd(edl), Alta November 2013 Sammendrag En kort begrunnelse for vårt innspill angående

Detaljer

Mottatt: \b /l~;<" -<~ <S

Mottatt: \b /l~;< -<~ <S REGJERINGEN Mottatt: \b /l~;

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME

Detaljer

Betenkning om endring av Grunnloven 108 og om Grunnloven på samisk. Carsten Smith 27. juni 2015

Betenkning om endring av Grunnloven 108 og om Grunnloven på samisk. Carsten Smith 27. juni 2015 Betenkning om endring av Grunnloven 108 og om Grunnloven på samisk Carsten Smith 27. juni 2015 Innhold 1. Innledning 3 2. Grunnlovsbestemmelsen om den samiske folkegruppe 5 3. Samene som folk 6 3.1. Prinsipputtalelser

Detaljer

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie

Detaljer

NORDISK SAMEKONVENSJON FOLKERETTSLIGE SIDER Professor dr. juris Geir Ulfstein Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo

NORDISK SAMEKONVENSJON FOLKERETTSLIGE SIDER Professor dr. juris Geir Ulfstein Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo 12. april 2017 NORDISK SAMEKONVENSJON FOLKERETTSLIGE SIDER Professor dr. juris Geir Ulfstein Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Innhold 1. Innledning... 1 2. Minsterettigheter... 3 3. Retten

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Alta 30.10.2007

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Alta 30.10.2007 Postboks 2266, 9507 Alta post@edl.no. www.edl.no Kontonr.: 4901 14 41202 Organisasjonsnr. 991 097 058 Statsråd Bjarne Håkon Hanssen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Alta

Detaljer

Høringsuttalelse - utkast til Norges 6. rapport til FNs menneskerettighetskomité

Høringsuttalelse - utkast til Norges 6. rapport til FNs menneskerettighetskomité Justisdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 24. september 2009 Deres ref.: Vår ref.: 2009/14851 Telefon: +47 22 84 20

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale

Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale saker Samene er anerkjent som ett folk i Norge Picture:

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

Urfolk ILO-169. samer

Urfolk ILO-169. samer Urfolk ILO-169 og samer Av Jarl Hellesvik Hammerfest okt-06 1 Revidert i september -2011. To vrangforestillinger To vrangforestillinger er sterkt utbredt i Norge. Den ene er at samer er urfolk/urbefolkning

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,

Detaljer

Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv.

Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep N-0032 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv. Deres ref. 15/3932-1 Dato Svar - Høring - NOU 2015: 7 Assimilering

Detaljer

Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: Article 55 (c)

Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: Article 55 (c) Av Hadi Lile Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: [ ] promoting and encouraging respect for human rights and for fundamental freedoms for all without distinction as

Detaljer

ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater

ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater Ratifisert av Norge den 20. juni 1990. Konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, 1989 Den internasjonale

Detaljer

Vi mener den norske omskrivning av konvensjonens tittel er ikke semantisk i overensstemmelse med den engelske. Grunnen er at:

Vi mener den norske omskrivning av konvensjonens tittel er ikke semantisk i overensstemmelse med den engelske. Grunnen er at: Til Fornyings-, Administrasjons- og Kirkedepartementet Ved Statsråd Rigmor Åserud Ærede statsråd, Vedr. Samer som urfolk Vi takker for statsrådens svar 13.12. 2010 (deres ref. 10/4141). Vår henvendelse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det juridiske fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det juridiske fakultet Det juridiske fakultet Til: Styret ved Norsk senter for menneskerettigheter Fra: Direktøren ved Norsk senter for menneskerettigheter Saksnr: 13/06 J.nr: Møtenr: 3/2006 Møtedato: 30.05.06 Notatdato: 22.05.06

Detaljer

Hvordan kan norske dommere anvende internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser?

Hvordan kan norske dommere anvende internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser? Høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund Hvordan kan norske dommere anvende internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser? Utdrag av et foredrag holdt under Tråante 2017, 8. februar 2017 1. Innledning

Detaljer

Samisk kulturforståelse og folkerett. Et fyrtårn for Fylkesmannen i Trøndelag

Samisk kulturforståelse og folkerett. Et fyrtårn for Fylkesmannen i Trøndelag Samisk kulturforståelse og folkerett Et fyrtårn for Fylkesmannen i Trøndelag Økt sørsamisk fokus i nytt embete! Fylkesmennene foreslår i sin anbefaling til KMD om organisering av Fylkesmannen i Trøndelag

Detaljer

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD)

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: 200803719-/PKOS GBR/gbr 27.07.2009 VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget

Detaljer

Den 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/)

Den 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/) Side 1 av 6 (/) Norsk Søk Menu Den 5. sameparlamentarikerk onferansens uttalelse Sameparlamentarikerkonferansen samlet i Tråante/Trondheim den 7. februar 2017 behandlet temaet sannhet og forsoning for

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Lars André Flaten og Hilde Westbye

Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Lars André Flaten og Hilde Westbye Kildesøk JUS 2111 internasjonale rettskilder folkerett høst 2017 Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Lars André Flaten og Hilde Westbye Dette er utdelingshefte for del 1, folkerettsdelen, av det obligatoriske

Detaljer

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Saemien nasjovnalen maethoejarnge Sáme nasjåvnålasj máhtudakguovdásj Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš Samisk Nasjonalt

Detaljer

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Geneve til

Detaljer

Samisk kulturminneforvaltning

Samisk kulturminneforvaltning Samisk kulturminneforvaltning Foto: Jaro Hollan Rune Floor 12.04.2011 Det tradisjonelle bosettingsområdet Samene er bosatt i Norge, Sverige, Finland og Russland Felles språk, kultur og tradisjoner Lovgrunnlag

Detaljer

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006)

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Fornyings- og administrasjonsdepartementet Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Om lov om endring av lov 14. august 1918 nr 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke,

Detaljer

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet.

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Vår ref.: Dato: 12/1314 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Ombudet mente at skolens opplysninger

Detaljer

Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn

Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn Fremlagt på møte 6.-7.10.2015 Styresak 84-2015 Saknr 15/283 Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Et stort antall norske bedrifter har virksomhet i land og områder der det foregår

Detaljer

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater 1

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater 1 ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater 1 Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er sammenkalt i Genève av Det internasjonale arbeidsbyråets styre,

Detaljer

VEDLEGG XV OMHANDLET I ARTIKKEL 8.6 NR. 1 STANDARDREGLER FOR SAKSBEHANDLING

VEDLEGG XV OMHANDLET I ARTIKKEL 8.6 NR. 1 STANDARDREGLER FOR SAKSBEHANDLING VEDLEGG XV OMHANDLET I ARTIKKEL 8.6 NR. 1 STANDARDREGLER FOR SAKSBEHANDLING VEDLEGG XV OMHANDLET I ARTIKKEL 8.6 NR. 1 STANDARDREGLER FOR VOLDGIFTSPANELETS SAKSBEHANDLING I dette vedlegg menes med Artikkel

Detaljer

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert )

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert ) Informasjonsskriv nr.1 HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? (14.2.2015, revidert 1.9.2017) I dette informasjonsskrivet oppsummerer kommisjonens erfaringer etter gjennomgangen av et stort antall sakkyndige

Detaljer

Barns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen

Barns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen Barns rettigheter Fylkesmannen i Buskerud Oversikt Linjer Jubel og juss Problemstillinger Diskusjoner Relevans Oppsummering Linjer Definisjon av menneskerettigheter Hvem gjelder barnekonvensjonen for Hvorfor

Detaljer

De forente nasjoners konvensjon om åpenhet i traktatbasert voldgift mellom investorer og stater

De forente nasjoners konvensjon om åpenhet i traktatbasert voldgift mellom investorer og stater De forente nasjoners konvensjon om åpenhet i traktatbasert voldgift mellom investorer og stater Innledning Partene i denne konvensjon, som erkjenner verdien av voldgift som metode for å avgjøre tvister

Detaljer

Kulturutredningen høringsuttalelse fra Språkrådet

Kulturutredningen høringsuttalelse fra Språkrådet Fra: Arnfinn Muruvik Vonen [mailto:arnfinn.muruvik.vonen@sprakradet.no] Sendt: 1. juli 2013 23:51 Til: Postmottak KUD Emne: Kulturutredningen 2014 - høringsuttalelse fra Språkrådet Kulturdepartementet

Detaljer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe

Detaljer

Noen planmessige utfordringer knyttet til reindriften

Noen planmessige utfordringer knyttet til reindriften Asbjørn Krantz Assisterende reindriftssjef Noen planmessige utfordringer knyttet til reindriften Plan for videre fremstilling Kort presentasjon Reindriften innhold og rettslige perspektiver Reindriftens

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Fastsatt som forskrift av Sametinget 18.10.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

SAMENES 19. KONFERANSE

SAMENES 19. KONFERANSE SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Høring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet

Høring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet Barne- og likestillingsdepartementet Barne-og ungdomsavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 10. oktober 2007 Deres ref.: Vår ref.: 07/10356

Detaljer

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER 14 October 2002 GVT/COM/INF/OP/I(2003)003 1 PDF DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER Den norske regjerings kommentarer til synspunktene til Den rådgivende

Detaljer

KURS I FOLKERETT 2. AVDELING

KURS I FOLKERETT 2. AVDELING KURS I FOLKERETT 2. AVDELING Oppgaver om folkerettslig metode 1. Kan du beskrive forholdet mellom art. 38 i Haag-domstolens statutter og art. 31 og 32 i Wien-konvensjonen om traktatretten? 2. Hvilken rolle

Detaljer

Referanser: SKR 25/09, SKR 16/10, KR 26/10, SKR 30/10, KR 39/10, KM 11/10, SKR 13/11. Regler for valg av samisk representant til Nidaros bispedømmeråd

Referanser: SKR 25/09, SKR 16/10, KR 26/10, SKR 30/10, KR 39/10, KM 11/10, SKR 13/11. Regler for valg av samisk representant til Nidaros bispedømmeråd DEN NORSKE KIRKE KR 40/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2011 Referanser: SKR 25/09, SKR 16/10, KR 26/10, SKR 30/10, KR 39/10, KM 11/10, SKR 13/11 Saksdokumenter: KR

Detaljer

Høring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige

Høring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige Justis - og politidepartementet Politiavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 30.april 2008 Deres ref.: 200504909-/IBF Vår ref.: 2008/187

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 09.09.2013 KR 47.1/13 Sett undertrykte fri -090913.docx 99969

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 09.09.2013 KR 47.1/13 Sett undertrykte fri -090913.docx 99969 DEN NORSKE KIRKE KR 47/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26. 27. september 2013 Referanser: MKR/AU 15/13, MKR 10/13, MKR 24/13 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 09.09.2013 KR

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

URFOLKS RETTIGHETER I BESLUTNINGSPROSESSENE: EN RETT TIL FREE, PRIOR AND INFORMED CONSENT?

URFOLKS RETTIGHETER I BESLUTNINGSPROSESSENE: EN RETT TIL FREE, PRIOR AND INFORMED CONSENT? URFOLKS RETTIGHETER I BESLUTNINGSPROSESSENE: EN RETT TIL FREE, PRIOR AND INFORMED CONSENT? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 620 Leveringsfrist: 25.april 2011 Til sammen 17 798

Detaljer

FNs barnekonvensjon. Møte med friskolene 13.11.2015

FNs barnekonvensjon. Møte med friskolene 13.11.2015 FNs barnekonvensjon Møte med friskolene 13.11.2015 Om barnekonvensjonen Eksempler på Barnekonvensjonens betydning i norsk rett Barnekonvensjonen som en del av norsk rett Barnekonvensjonen og 2-4 i friskoleloven

Detaljer

FNs erklæring om urfolks rettigheter

FNs erklæring om urfolks rettigheter FNs erklæring om urfolks rettigheter De forente nasjoner Generalforsamlingen 13. september 2007 Original: engelsk 61. sesjon Dagsorden pkt. 68 Rapport fra FNs menneskerettighetsråd Belgia, Bolivia, Costa

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep N-0032 Oslo Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/793-32- MBA 08.10.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning

Detaljer

12/1541-30- MH 07.01.2014

12/1541-30- MH 07.01.2014 Vår ref.: Dato: 12/1541-30- MH 07.01.2014 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1541 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 Dato for uttalelse: 14. juni 2013 Den 10. juni 2011 oppsøkte A Sentrum politistasjon

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Stortingets arbeids- og sosialkomité Dato: 09.10.2012 Uttalelse fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter i forbindelse med høring om samtykke til

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

KONVENSJONENS PRINSIPPER I KLAGESAKSBEHANDLING BARBAR. Renate Kristiansen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms. fmtr.no

KONVENSJONENS PRINSIPPER I KLAGESAKSBEHANDLING BARBAR. Renate Kristiansen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms. fmtr.no KONVENSJONENS PRINSIPPER I KLAGESAKSBEHANDLING BARBAR Renate Kristiansen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms fmtr.no Barnekonvensjonens i norsk rett Gjelder som norsk lov Forrang fremfor annen lovgivning,

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Samiske barns rettigheter i barnevernet

Samiske barns rettigheter i barnevernet Juridisk fakultet v/ Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Samiske barns rettigheter i barnevernet Om samiske barn får sine rettigheter ivaretatt ved omsorgsovertakelse i barnevernet Ingvild

Detaljer

Internasjonale menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettigheter Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter.

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter. 1994 1995 St prp nr 62 Om samtykke til ratifikasjon av ILO konvensjon nr 94 og tilredning til ILO rekommandasjon nr 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter, vedtatt på Arbeidskonferansen

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

VERGENS ROLLE OG OPPGAVER I SAMARBEID MED SYKEHJEMMET. - Forum for sykehjemsmedisin - Arkeologisk museum Stavanger

VERGENS ROLLE OG OPPGAVER I SAMARBEID MED SYKEHJEMMET. - Forum for sykehjemsmedisin - Arkeologisk museum Stavanger VERGENS ROLLE OG OPPGAVER I SAMARBEID MED SYKEHJEMMET - Forum for sykehjemsmedisin - Arkeologisk museum Stavanger 24.04.17 1 Verge for personer som bor på sykehjem Den som har fylt 18 år og som på grunn

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

EN GJENNOMGÅELSE AV UTKASTET TIL NORDISK SAMEKONVENSJON

EN GJENNOMGÅELSE AV UTKASTET TIL NORDISK SAMEKONVENSJON RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE EN GJENNOMGÅELSE AV UTKASTET TIL NORDISK SAMEKONVENSJON - VURDERING AV FORHOLDET TIL GJELDENDE FOLKERETTSLIGE FORPLIKTELSER OG GJELDENDE NASJONAL RETT I NORGE Avlevert 3. oktober

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet. A

Detaljer

Urfolk og rettigheter knyttet til landområder

Urfolk og rettigheter knyttet til landområder Urfolk og rettigheter knyttet til landområder Urfolks territorielle rettigheter og rett til deltagelse i beslutningsprosesser. Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: 25.04.2015 Antall ord: 17690 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven.

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven. Sak 10/672 Lovanvendelse: diskrimineringsloven 4. Dato for uttalelse: 11. februar 2011. Sammendrag: Ombudet mottok tips om at et utleiefirma har en praksis hvor de ikke leier ut til andre enn svensker

Detaljer

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger

Detaljer

at samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over statenes grenser,

at samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over statenes grenser, NORDISK SAMEKONVENSJON Regjeringene i Finland, Norge og Sverige, som konstaterer at samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over

Detaljer

KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter

KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter Råd, utvalg m.m Møtested Møtedato Kirkerådet Oslo 06.-07.09.02 Saksbehandler: Kristin Fæhn Sak nr. KR 41/02: Godkjenning av vedtekter for Kirkens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. desember 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-02176-S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, A (advokat Steinar Thomassen til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING Norgestaxi AS Akersbakken 12 0172 OSLO Unntatt offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2431-8- PCG 26.09.2012 UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET

Detaljer

Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser

Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has

Detaljer