Johan Mattsson & Oddvar Stensrød HÅNDBOK OM VANNSKADER. Årsak, undersøkelser, tiltak og gjenoppbygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Johan Mattsson & Oddvar Stensrød HÅNDBOK OM VANNSKADER. Årsak, undersøkelser, tiltak og gjenoppbygging"

Transkript

1 Johan Mattsson & Oddvar Stensrød HÅNDBOK OM VANNSKADER Årsak, undersøkelser, tiltak og gjenoppbygging

2 Mycoteam 2009 Ved kopiering fra denne bok skal kilde Mycoteam oppgis. Boken kan bestilles fra Design: Reklamebyrået Lien Produksjon: Jonny Fladby AS ISBN:

3 Forord For å få et godt resultat av skadebegrensning, utbedring og reparasjon etter vannskader i bygninger er det viktig at alle involverte har nødvendig kunnskap og motivasjon til å gjøre de riktige inngrepene til riktig tid. Ved utbedring av vannskader er det viktig med en tverrfaglig tilnærming. Dette omfatter blant annet byggeteknikk, bygningsfysikk, bygningsbiologi, inneklima, skadebegrensning, fuktmålingsteknikk, uttørkingsteknikk og installasjonsteknikk. Dessuten er det nødvendig med en praktisk forståelse av hvordan reparasjoner kan gjennomføres. Etter å ha fulgt opp vannskader i over 20 år, er det vår erfaring at det gjøres mye bra arbeid for å fjerne vann, tørke ut materialer og håndtere eventuelle muggsoppskader. Likevel blir det gjort en god del feil, med små og store konsekvenser både for skadelidte og forsikringsselskapet. Denne håndboken presenterer metoder og løsninger som sikrer at skadebegrensning, tørking og gjenoppbygging gir bygningen og bygningsdelene like god kvalitet som før skaden. Vi tar også for oss årsakene til at vannskader oppstår. Vi beskriver hvordan man skal bygge røranlegg og våtrom, og ser på skadeforebyggende tiltak som kan hindre at vannskader oppstår på nytt. De ulike temaene er lagt opp til å kunne leses uavhengig, og stikkordene i begynnelsen av hvert kapitel skal gjøre det enklere å finne frem til sentrale hovedpunkter. Vårt håp er at denne boken vil bidra bedre og rimeligere reparasjoner, og at bygninger som er rammet skal få minst like god bygningsmessig kvalitet og like godt inneklima som før vannskaden. Oslo, mai 2009 Oddvar Stensrød og Johan Mattsson

4 Innhold 1 - Vannskader s. 7 Lekkasje fra røranlegget er den vanligste årsaken til vannskader. Før eller siden vil alder og bruk føre til vannlekkasjer. Vannskader koster forsikringsselskapene 2,5 milliarder kroner årlig. Trolig er totalkostnadene det dobbelte. 2 - Klimarelaterte vannskader s. 23 Været blir mer og mer skiftende. Kraftig regnvær kan føre til lokal flom. Ekstreme kuldeperioder følges av like ekstrem nedbør. Huseiere glemmer å frostsikre vannledningene, noe som øker risikoen for frostskader. Slikt blir det skader av. 3 - Våte bygningsmaterialer s. 33 Når bygningsmaterialer blir våte, skjer det en tydelig endring i materialenes egenskaper. De kan svelle, sprekke opp eller få synlig misfarging. Ved vannskader er det mikroorganismer som muggsopp, gjærsopp og bakterier som etablerer seg raskest. 4 - Praktisk fuktmekanikk s. 41 De fleste materialer, som utsettes for vann i damp eller væskeform, vil ta opp fuktighet. Våte materialer vil ofte trenge så lang tid på å tørke at det er fare for muggsoppskader. Risikoen øker jo lenger inn i konstruksjonen vannet har trukket. 5 - Muggsopp s. 47 Muggsoppsporer er kun noen få tusendels millimeter store, og de sirkulerer naturlig med luftstrømmene. Havner de på en fuktig overflate, kan de begynne å spire i løpet av noen dager. Muggsopp kan være helseskadelig, og skal ikke forekomme innendørs. 7 - Sikring mot forurensning av tilstøtende områder s. 63 Man kan som regel oppnå en tilfredsstillende sikring ved å forsegle vannskadeområdet med byggplast som spennes mellom gulv og tak. Det bør etableres undertrykk i skadeområdet med en vifte med avtrekk ut av bygget. 6 - Håndtering av muggsoppskader s. 55 Når man arbeider med muggsoppskader, må personell, tilstøtende lokaler og brukere være sikret mot unormal eksponering av muggsoppsporer. Tapeavtrekk, materialprøver og luftprøver kan avklare om det finnes muggsopp. 8 - Strakstiltak - når man oppdager en vannskade s. 69 Oppdager man en vannlekkasje, er det viktig at man så raskt som mulig stenger av vannet og sørger for at lekkasjen blir reparert. Sørg for å fjerne og avlede vann i bygningen så raskt som mulig, og redd innbo som ikke tåler oppfukting. 9 - Fuktmåling s. 77 Bruk måleutstyr som du kjenner godt. Bruk hammerelektrode for å kontrollere tilstanden inne i sviller, bærekonstruksjoner og lignende. Anbefalte mål for tørking av materialer er: Treverk <18% fuktkvote. Isolasjon <75% RF. Betong < 85% RF Innbo og løsøre s. 87 Det blir vesentlig mindre skade med en kortvarig oppfukting enn hvis materialet blir stående og trekke vann. Å sette møblene opp på klosser og sørge for god utlufting vil begrense skadeomfanget Etter vannskaden s. 93 Vannskader skal alltid meldes til forsikringsselskapet. Skadebegrensning bør igangsettes umiddelbart. Effektiv tørking eller riving bør komme i gang i løpet av den første uken. Alle skader bør kartlegges av personell med spesialkompetanse innen faget Kartlegging av skaden s. 103 Bestem bygningstype og byggemetode. Se etter risikokonstruksjoner. Gjør avgrensende fuktmålinger. Vurder risikoen for biologisk vekst. Bestem prosedyre for avskjerming, utbedring, dokumentasjon og kontrolltiltak.

5 13 - Å tørke eller rive? s. 117 Kommer man sent i gang med tørking og skadebegrensning, bør man avdekke og inspisere skaden. Er riving forbundet med store kostnader, kan en konstruksjonstørking vurderes Tørking s. 121 Tørking skal etableres senest en uke etter vann-skaden, og helst innen tre til fem dager. Normal tørketid ved mekanisk tørking er fra noen dager til 10 uker Bygningsmessige forhold s. 133 Bygningens konstruksjoner og materialbruk er viktig å avklare. De fleste eldre hus har enkle og dampåpne sjikt, som gir gode muligheter for uttørking, mens moderne hus har mer kompliserte og tettere konstruksjoner Korrosjon og elde på røranlegg s. 163 Alle røranlegg vil ha begrenset levetid på grunn av korrosjon og elde. Den vanligste årsaken til korrosjonsskader er aggressivt vann og spenninger som oppstår ved montering eller ekspansjonspåkjenninger ved bruk Lekkasjer på røranlegg s. 151 Røranlegg kan bestå av ulike materialer og installasjonsløsninger. Dette kan medføre store utfordringer ved vurdering av skadeutbedringen. Hensyn til praktiske løsninger, forsikringsvilkår og kortsiktig økonomi skal veies opp mot langsiktig sikkerhet og økonomi for både eier og forsikringsselskap Skader i våtrom s. 171 Ved reparasjon av rørlekkasje i våtrom skal man som hovedregel ikke lage hull i fliser eller membransjikt, men åpne veggen fra baksiden. De fleste skadene skyldes utette membransjikt og overganger mellom membran, gulvsluk og rørgjennomføringer i våtsoner Oppbygging av våtrom s. 181 I et våtrom skal membransjiktet være tett og ha god kvalitet. I våtsonene må de være vann- og damptette. Følg kravene i Våtromsnormen og bruk materialer som har gyldig godkjenning. De fleste skader skyldes feilmontering og manglende kunnskap Forebygging av vannskader s. 195 Byggeforskriften sier at røranlegg skal monteres vannskadesikkert. Det vil si at rørene skal legges slik at lekkasjer kan oppdages og avledes eller stenges av før det oppstår skade. Skjulte rør skal legges som rør i rør systemer. Vanntilkoplet utstyr og åpne rør bør sikres mot vannskader Dokumentasjon s. 207 Gode beskrivelser av skadeårsak, skadeomfang og tiltak er viktig i enhver vannskadesak. Uten en skriftlig vurdering av skaden, er det vanskelig å håndtere saken på rett måte. Sjekklister vil lette og systematisere gjennomgangen og kvalitetskontrollen. Sjekklistene er gjort tilgjengelige i brukervennlige format på Skadeeksempler s. 213 I dette kapitlet ser vi på noen tilfeller fra virkeligheten som viser hvordan vannskader ofte blir håndtert. Det er viktig å se på hva som kunne ha gått bedre i det enkelte tilfellet, men man må samtidig huske på at hver vannskade er unik, og at de må behandles deretter. Se flere skadeeksempler på Referanser s. 224

6 1 Vannskader I gjennomsnitt opplever norske familier en vannskade hvert tjuende år. Den vanligste årsaken er lekkasje fra røranlegget. Dersom røranlegget ikke vedlikeholdes, vil alder og bruk før eller siden føre til lekkasjer. Det er viktig å unngå at det oppstår vann- og fuktskader for å sikre et godt inneklima og en lang levetid for bygningen. Noen ganger er skadene svært begrensede. I andre tilfeller kan omfattende oppfukting gi store fysiske skader og soppvekst. Tilsvarende kan misfarging skje umiddelbart, mens andre skader utvikles svært langsomt og det er først etter mange måneder hvor det oppstår råtesoppskader og eventuelle følgeskader av insekter.

7 1 - VANNSKADER 7 Mange forskjellige typer vannskader Lover og regler Inneklima Forskning Skadebehandling Nødvendig kunnskap Brannslukking Værskader En del skader er så omfattende eller så godt synlige at de oppdages raskt. Tiltak kan igangsettes raskt, og det vil være liten fare for følgeskader. Andre vannskader kan utvikle seg skjult inne i konstruksjonen, og det vil da være stor fare for en langvarig og omfattende skadeutvikling før skadene blir oppdaget. SKJULT VANNSKADE GODT SYNLIG VANNSKADE

8 8 1 - VANNSKADER Forsikringsmessige vannskader I forsikringssammenheng defineres vannskader som en plutselig og uforutsett utstrømning av vann fra rørledninger. KOSTNADER 3000 Utbetaling vannskaderi mill. kr Utvikling 1990 til 2008 ANTALL SKADER Antall skader Utvikling 1990 til 2008 I Norge blir det årlig meldt vannskader til forsikringsselskapene. Av disse er fler enn 1/3 såkalte nullskader, dvs. skader som hovedsakelig blir avslått, eller som eventuelt koster mindre enn egenandelen. I tillegg er det et stort antall skader som aldri blir meldt, enten de er dekningsberettigede eller ikke. Det blir stadig mer vanlig at selskapene utbetaler skadebeløpet som en kontantutbetaling, også ved vannskader.

9 1 - VANNSKADER 9 Vannskader Noen aktuelle lover og regler. Både byggforskriften av 1997 og forskrifter fra helsemyndighetene understreker at det ikke skal forekomme fuktskader eller muggsoppvekst innendørs. I 8-37 står det at: Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg, soppvekst eller andre hygieniske problemer. Videre står det at Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbyggingen/forseglingen at det ikke oppstår problemer med vekst av mikroorganismer, nedbrytning av organisk materialer og økt avgassing. Forsikringsavtaleloven (FAL) regulerer skadeoppgjør og forbrukerens plikter og rettigheter ved skadeoppgjør. Hovedregelen er at bygning og innbo skal utbedres til tilsvarende stand som før skaden oppsto. De tekniske forskriftene stiller krav til oppbygging av våtrom. Forskriften sier at bad og vaskerom skal ha sluk. I rom med sluk skal gulvet ha tilstrekkelig fall mot sluket i de områder som regelmessig må antas å bli utsatt for vann. Gulv, vegger og tak i våtrom som kan bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utstyres med fuktbestandige overflatematerialer. Bakenforliggende konstruksjoner og rom som kan påvirkes negativt av fukt, skal være beskyttet av et vanntett overflatemateriale eller et egnet vanntett sjikt. Det skal velges materialer som sikrer at faren for mugg- og soppdannelse er minimal. LOVER OG REGLER Bygningsloven og Teknisk forskrift av om forskrifter for bygninger og installasjoner. Forsikringsavtaleloven av (FAL) om forsikringsoppgjør. Lover og regler som har betydning for arbeid med vannskader finner man i statens lovverk. Se Håndverkertjenesteloven av om krav til utførelse og garanti. Bustadoppføringsloven av om oppføring av bygg. Produktansvarsloven av om produkter og produktgarantier.

10 VANNSKADER Krav til fuktsikring av bygninger Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket når det ikke er truffet andre tiltak for å lede bort overflatevann. Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, må det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. I den nye byggeforskriften, vil det etter alt å dømme bli stilt strengere krav for å unngå vannskader i bygninger enn dagens forskrift gjør. Det vil trolig bli strengere krav til kvalitetskontroll på fuktsperrer i våtrom for å hindre biologisk vekst og fuktskader på bygningskonstruksjoner. Det vil trolig også bli satt krav om at installasjoner i rom som ikke tåler fukt skal sikres mot vannskader, for eksempel med en vannstoppventil. I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring (f.eks. lekkasjestopper) mot fuktskader. Med vanninstallasjoner menes alle komponenter som er tilsluttet trykkvann, så som servant, klosett, kum, bereder, vaske- og oppvaskmaskin, is(vann)maskin, kaffemaskin, men ikke sprinkleranlegg Alle gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer. Vegger med innebygde sisterner eller liknende installasjoner skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet. Det er lurt å handle raskt når det oppstår en vannlekkasje Når det oppstår en større vannlekkasje fra rør er det viktig at en raskt setter i gang med skadebegrensende tiltak. Alle parter, både skadelidte, forsikringsselskap, takstmann og involverte håndverkere, må samarbeide slik at reparasjonsarbeidet kommer raskt i gang.

11 1 - VANNSKADER 11 Når vannskaden har oppstått: 1 Stopp vannlekkasjen 2 Sikre beboere og innbo 3 Fjern lekkasjevann 4 Kartlegg skader, både nye og eventuelt gamle 5 Sett i gang med skadebegrensning innen 3 til 5 dager Vannskader som ikke dekkes av forsikringsselskapene Eksempel på skader som forsikringsselskap normalt ikke dekker, er fuktskader som skyldes byggfukt, kondens, mangelfullt fuktsikrede våtrom, sviktende drenering, lekkasjer på grunn av utettheter i grunnmur, tak og vegger. I tillegg meldes ikke alle skader som skjer i kommunale og statlige bygninger og lignende, der eieren er selvassurandør. Mørketallet for denne type skader er meget stort. Det er anslått at det er minst like mange slike skader som det er dekningsberettigede vannskader. Fuktskade i utlektet kjellervegg dekkes ikke av forsikringsselskapene. Det er lite kjent hvordan nullskader og ikke innmeldte skader blir utbedret. Dette gjelder også for en del kontantutbetalinger. Ettersom disse skadene i liten grad blir fanget opp av profesjonelle aktører, kan man stille spørsmål om hvorvidt de blir utbedret på en skikkelig måte mht. tørking og muggsoppsanering. Andre vann og fuktskader En rekke ulike fuktbelastninger oppstår som et resultat av byggfukt eller feil bruk av bygningen. Felles for slike skader er at de oppstår over tid, og objektivt sett neppe kan sies å være uforutsett selv om skadene kan være overraskende for de som tilfeldig og plutselig oppdager dem.

12 VANNSKADER Fuktskader har vanligvis et annet skadebilde når det gjelder etablerte muggsopparter enn det man finner i vannskader som oppstår plutselig, og som blir oppdaget og utbedret relativt raskt. I tillegg er forekomsten av flere arter og utviklingsstadier av muggsopp typisk for fuktskader. Dette viser at skadene er utviklet over tid. I skader som har utviklet seg over flere år, er det vanlig å finne både muggsopp, råtesopp og sekundære angrep av treskadeinsekter. Dessuten er det vanlig med både andre insekter (sølvkre, muggbiller og lignende) og andre smådyr (skrukketroll, edderkopper) i fuktskader som er utviklet over tid. Mange skader har sin opprinnelse i selve bruken av bygningen. Kilden er ofte tilsiktet bruk av vann, som matlaging, dusjing, tørking av tøy og lignende. Dette er i utgangspunktet ukomplisert, men det kan oppstå problemer hvis dette skjer i sammenheng med enkelte kritiske forhold - slik som mangelfull utlufting eller fuktteknisk svake konstruksjoner. Uhell En annen kategori av vannskader er de som oppstår på grunn av uhell, slik som en vannbøtte som velter, vann søles ut i gangen ved vask av badegulv, søl ved blomstervanning eller et vindu som står åpent ved kraftig nedbør. Slike vannskader blir ofte svært avgrenset og de tørker raskt ut. Unntaket er når det kommer noen få liter vann inn i en konstruksjon. F. eks. under parketten eller gulvbelegget, og hvor det oppstår både synlige og skjulte skader. Får man slike skader, bør man ta kontakt med forsikringsselskapet fordi en del av dem vil bli dekket. I ettertid kan synlige fuktmerker, på tross av meget avgrenset oppfukting, bli tolket som tegn på alvorlige fuktskader. Dette kan føre til unødvendige utbedringstiltak og misforståelser ved takster og omsetning av bygningen. Inneklima Fokus på betydningen av et godt inneklima har i senere år i stor grad påvirket arbeidet med vannskader. Forståelsen for at man må komme raskt i gang med tiltak, og hvordan man håndterer muggsoppinfiserte materialer, er klart annerledes enn for bare år siden. Det er imidlertid et tankekors at av de mer enn bygninger som utsettes for vann-/fuktskader årlig, er det fremdeles mange som risikerer varige problemer med inneklima som følge av mangelfull kunnskap og feilaktige metoder og rutiner.

13 1 - VANNSKADER 13 Ved vurdering av inneklima er det viktig å skille mellom skader som kan ha en innvirkning på inneklimaet og de som kun er kosmetiske. Vi har sett at ufarlige fuktskjolder er åpenbare feilkilder ved både større og mindre undersøkelser og til og med ved store forskningsprosjekter hvor man undersøker sammenheng mellom fuktskader og helse. Ved at ufarlige fuktskjolder blir definert som fuktskader med relevans for inneklimaet, blir hele grunnlaget for statistiske beregninger feilaktige. På den samme måten overser man vanlige og alvorlige muggsoppskader som er skjult i lukkede konstruksjoner, og disse bygningene blir vurdert som friske. Det sier seg selv at også dette kan være vesentlige feilkilder. Praktisk forskning I de senere år har det vært utført en del norsk forskning på hva som skjer ved vannskader. Dette resulterte blant annet i en publikasjon som kom ut i 2003 (NBI Anvisning 39 Vannskader skadebegrensning, uttørking og sanering ). Der viste man blant annet til at det kan oppstå en kritisk vekst av muggsopp allerede en uke etter en vannskade. Til tross for den økte kompetansen, har prosjekter i løpet av vist at det praktiske arbeidet med vannskader fremdeles er langt fra optimalt. Ved å følge opp en rekke vannskader, både mens utbedringsarbeidet pågår og etter at de er ferdig utbedret, viste det seg at ca. 50% av skadene var tilfredsstillende utbedret. Samtidig var det meget

14 VANNSKADER tydelig at den resterende halvparten av skadene var utilfredsstillende utbedret, fra mindre avvik til store og alvorlige feil og mangler hvor boligene i praksis ikke var egnet til beboelse på grunn av omfattende muggsoppeksponering. Dette viser at håndtering av vannskader har et klart forbedringspotensiale. Det er en rekke grunner til at vannskadene ikke er utbedret på en tilfredsstillende måte. Vi har sett at dette kan skyldes slurv, manglende kunnskap og resursser. Dessuten kan tilfeldigheter spille en ikke ubetydelig rolle. Videre er det i en del tilfeller en klar sammenheng mellom et dårlig resultat og økonomiske begrensninger enten dette skyldes eiers økonomi eller forsikringsselskapenes fastprissystem som av og til kan frata entreprenøren mulighet til å tilpasse tiltakene slik at kvaliteten på sluttresultatet opprettholdes. Nasjonalt folkehelseinstitutts normer for inneklima sier at mugg, fukt- og råteskader ikke skal forekomme innendørs. Basert på våre observasjoner er det grunn til å tro at mange bygninger her i landet har gjenværende muggsopp etter tidligere vannskader. Det er bekymringsfullt at vannskader ikke håndteres bedre. Økt innsats for å forebygge vann og fuktskader ville være samfunnsøkonomisk nyttig. Dette kan blant annet gjøres ved å bygge med vannskadesikre rørsystemer, installere vannstoppventil/sikringssystemer og benytte fuktsikre dusj og baderomsløsninger (for eksempel dusjkabinetter). På den måten kan man trolig unngå minst 50% av vannskader i boliger, og man vil ikke få tusenvis av bygninger hvert år med redusert inneklimakvalitet. Internasjonal forskning og skadeutbedring Internasjonalt er det utført omfattende skadeutbedringer i forbindelse med flom og naturkatastrofer. Vårt inntrykk etter å ha fulgt med på hva som publiseres i utlandet, for eksempel fra New Orleans og Tyskland, er at verken kompetanse eller arbeidsmetoder i vesentlig grad skiller seg ut fra hva som finnes i Norge. Hva skjer ved en vannskade? I tillegg til den mer eller mindre åpenbare fysiske skaden vannet har på materialer, blir eieren og brukerne utsatt for en psykisk belastning som for mange er tøff å komme igjennom.

15 1 - VANNSKADER 15 SENTRALE SPØRSMÅL VED VANNSKADE Hva skjer? Hvor farlig er det? Hva må gjøres? Hvor mye koster det og hvem betaler? Hvor lang tid tar det? Blir det bra igjen? Dette er viktige problemstillinger som man må kunne gi fullgode svar på for å kunne utbedre eksisterende skader og forebygge nye. Når skjer ting ved en vannskade? Selv etter at vannet er stanset, fortsetter følgeskadene å utvikle seg, helt til alt vannet er tørket ut. Det er derfor svært viktig å komme i gang tidligst mulig slik at de ulike følgeskadene kan begrenses mest mulig. Hvor raskt skaden utvikler seg, er avhengig av mange faktorer som f. eks. bygningskonstruksjon og materialer. Som en tommelfingerregel kan man imidlertid si at hvis det ikke er skjedd en vesenlig, effektiv uttørking innen en uke, vil det være stor fare for at muggsopp begynner å vokse. Etter at dette er skjedd, er utbedringsalternativene vesentlig begrenset og ofte er alternativet avdekking og utskifting. Grunnen til dette er at de ulike konstruksjonene har forskjellig potensiale for uttørking, og fordi egenskapene til de enkelte bygningsmaterialer har stor betydning for utvikling av muggsoppskader. Dersom muggsoppskader er et faktum, kan dette føre til en belastning på inneklimaet, selv etter at alt vannet er fjernet. Den mest effektive håndteringen av vannskaden er å komme i gang med skadebegrensning umiddelbart, slik at muggsoppskader ikke oppstår. Da trenger man kun å ta hensyn til vannskaden. Unntaket er i de tilfeller der det finnes muggsoppskader fra før, enten det er på grunn av fuktteknisk svake konstruksjonsløsninger eller fordi det har vært tidligere vannskader. Ved slike tilfeller styrer de allerede etablerte skadene i stor grad hvilke utbedringsalternativ man har til rådighet. Dessverre blir slike eldre skader ofte oversett, hvilket fører til feilaktige utbedringer.

16 VANNSKADER Krav til skadebehandling og reparasjon av vannskaden Det er et krav at bygningen primært skal settes tilbake i samme stand som før skaden. Når de tekniske og økonomiske rammene gjør det mulig, skal det benyttes materialer og tekniske løsninger som fjerner risikoen for tilsvarende skader i samme konstruksjon. Normalt blir det utført en kvalifisert vurdering av alle skader som meldes til et forsikringsselskap. Skadene sorteres etter kompleksitet og omfang. Avhengig av skadens art, blir det fulgt ulike skadebegrensings- og utbedringsrutiner. Ansvarlig for skadebehandling skal påse at informasjons- og kvalitetssikringsrutiner følges opp slik at de beskrevne mål oppnås. Skadehåndteringen må sikre at bygningens innemiljø er minst like godt som før skaden, og at oppfuktingen ikke har medført biologisk vekst som kan påvirke inneklimaet negativt, verken i utbedringsfasen eller i ettertid. Informasjon Får eieren rask og tilstrekkelig informasjon, kan håndteringen av skaden svært ofte bedres vesentlig, og man kan unngå unødvendige frustrasjoner og tvistesaker. Her vil blant annet informasjon om at muggsoppskader normalt oppstår i løpet av en uke etter oppfukting være et vesentlig virkemiddel for å motivere til en rask innsats. Optimal skadebehandling Med optimal skadebehandling mener vi en prosess der alle aktørene som deltar i skadebegrensning, sanering, reparasjon og oppbygging etter vannskaden følger disse retningslinjene: RETNINGSLINJER - OPTIMAL SKADEBEHANDLING Gjør de riktige tingene til riktig tid. Benytt gode arbeidsmetoder. Ha kontrollerbare rutiner. Gi alltid god informasjon til huseier. Dokumenter det som er gjort. Dette sikrer jevn og god kvalitet gjennom hele prosessen fra skaden blir oppdaget til friskmelding.

17 1 - VANNSKADER 17 Kunnskap Det forutsettes at alle som deltar i skadehåndteringen har god fagkunnskap om sine respektive fagområder. I mange tilfeller kan man ikke forvente at en enkelt aktør kan besvare alle spørsmål. Av den grunn er det derfor også viktig at man tør å spørre andre hvis man er usikker. Det er derfor optimalt for skadebehandlingen, ofte helt nødvendig, at ulike fagpersoner samarbeider tverrfaglig. Før skadebegrensningen starter, er det viktig at man har klarlagt når skaden oppsto, hvor mye vann som har lekket ut, hvordan konstruksjonen er bygget opp, samt om det finnes muggsoppskader fra tidligere angrep. Tilstrekkelig kunnskap om vannskader er helt avgjørende for å sikre kvaliteten på skadebegrensningen. Dette gjelder både hvor og hvorfor vannskader oppstår, hvordan de undersøkes og vurderes samt, ikke minst, hvordan de håndteres for å minimalisere følgeskader som vekst av muggsopp og en negativ belastning på inneklimaet. Hva kan gå galt? I henhold til Murpheys lov, er det overraskende ofte mye som går galt! Manglende kunnskap, tid og ressurser fører påfallende ofte til at vannskader ikke blir håndtert riktig. I en del tilfeller gjennomfører man altfor omfattende og unødvendige tiltak, men klart oftere er situasjonen den at man ikke kommer i gang raskt nok, at det blir benyttet feil og utilstrekkelige metoder og at deler av skadene forblir ubehandlet. I tillegg er det ofte manglende informasjonsflyt, samt utilstrekkelig eller helt fraværende dokumentasjon. Forurensning av bygningen Nedstøving av tilstøtende områder og gjenværende vann- og muggsoppskader er det vanligste resultatet av dårlig håndtering : Nedstøving av speil etter muggsoppsanering. 2: Byggestøv etter utført sanering.

18 VANNSKADER Hvis det går riktig galt, kan resultatet bli en skikkelig oppblomstring av gamle råteskader. Dersom det er snakk om gamle angrep av ekte hussopp som blomstrer opp på ny, er situasjonen ekstra alvorlig fordi man da må foreta en omfattende utskifting av materialer som er angrepet. Her er en omfattende oppblomstring av et gammelt angrep av ekte hussopp fire måneder etter en begrenset oversvømmelse i et gammelt hus. Konsekvensen av dårlig skadebehandling På grunn av uforsvarlig håndtering av vannskader, oppstår det ofte vekst av muggsopp og uønsket støvspredning. Dette fører til økt risiko for uakseptabel eksponering av muggsoppsporer og bygningsstøv i romluften. Hvis det før vannskaden fantes etablerte muggsoppskader på grunn av tidligere skader, vil mangelfull undersøkelsesmetodikk gjøre at disse sjelden blir oppdaget. Dette fører til både feilaktige vurderinger og utbedringstiltak. Vannskader ved brannslukking Ved brann er det naturlig nok ikke vannskader som har høyest prioritet. I ettertid kan det likevel ofte vise seg at selve håndteringen av slukkevannet er en vesentlig del av det oppfølgende skadebegrensningsarbeidet. Dette skyldes at det ofte blir benyttet betydelige mengder vann direkte mot flammene eller indirekte i tilstøtende områder. En del av dette vannet fordamper, renner ut av seg selv eller pumpes ut. Det viser seg likevel at en god del av slukkevannet fører til omfattende oppfukting av materialer og konstruksjoner, både i brannområdet og i tilstøtende områder og leiligheter.

19 1 - VANNSKADER 19 Med vanntåkeanlegg kan man slukke branner med minimal bruk av vann, slik at det blir begrenset vannskade på bygningene. På grunn av etterslukking, etterforskning av brannårsak, sikring av bygningen etter brannen, og praktiske avklaringer med takstmann, forsikringsselskap og andre aktører, er det ofte klart begrensede muligheter for å komme i gang med rask og seriøs vannskadehåndtering. Dette har vesentlig betydning for mulighetene til å unngå etablering av muggsopp- og råtesoppskader. For en del år siden var det en del oppmerksomhet rundt en påstand om at lokale muggsoppskader i brannvanntanker skulle kunne øke faren for utvikling av muggsoppangrep etter en brann. Dette skulle angivelig kunne representere en økt risiko for etterfølgende muggsoppskader. Det er imidlertid lett å se at det meget begrensede tilskuddet av eventuelle muggsoppsporer ikke har noen praktisk betydning. Dette skyldes at det allerede før brannslukkingen bestandig finnes store mengder muggsoppsporer deponert i støv innendørs. Disse sporene trekker med slukkevannet inn i konstruksjoner, og gir grunnlag for rask etablering av muggsoppskader. Videre vil det helt naturlig tilføres ytterligere muggsoppsporer fra uteluften som sirkulerer over de fuktige overflatene. Når disse sporene deponerer på de fuktige overflatene, kan også disse begynne å vokse. En treoverflate etter brannslukking viser nøyaktig samme skadebilde av muggsopp som en vannskadet treoverflate. Et eventuelt tilskudd av sporer fra slukkevannet har derfor ingen praktisk betydning. Arbeid med å desinfisere vanntanker mot muggsopp er derfor helt misforstått og unødvendig. Dette kan enkelt påvises ved å analysere muggsoppskader etter både vannskader og brannskader, der man registrerer det samme skadebildet med henblikk på etableringshastighet og forekomst av muggsopparter.

20 VANNSKADER Sprinkelanlegg De aller største og dyreste vannskadene finner vi i forbindelse med nyinstallasjon av sprinkelanlegg. Reparasjonskostnader i størrelsesorden en til fem millioner kr er ikke uvanlig, og skadesummer opp mot 10 millioner kr har forekommet. Slurv og manglende kvalitetssikring under monteringen av rørdelene (presskobling) fører lett til feil som kan gi store skader. 1 2 Sprinkelhode Presskobling som har glidd ut. Manglende kontroll av rørets plassering i muffen, ved pressing av rørdelen, er årsaken til at rørene kan gli fra hverandre. Dermed kan store vannmengder strømme ut i bygningen, gjerne kort tid etter at anlegget ble tatt i bruk. Ved å bruke leverandørens krav til kontrollsystem ved montering kan slike skader lett unngås. Det skjer også at sprinkelhoder rives av for eksempel ved håndtering av varer i lagerbygninger. Vanntåkeanlegg Ved å installere vanntåkeanlegg kan man slukke branner med minimal bruk av vann, slik at det blir begrenset vannskade på bygningene. Flom, vær og vind Vannskader kan også oppstå på grunn av plutselig innsig av vann fra utsiden av bygningen. De mest dramatiske tilfellene er i forbindelse med flom. Ved kraftig og langvarig regnvær, gjerne kombinert med snøsmelting, kan det oppstå flom i elver og vassdrag som medfører oversvømmelser av bebodde områder. Betydelig vanligere enn flomskader er lokale skader som oppstår på grunn av overflatevann som strømmer inn via grunnmur i forbindelse med kraftig nedbør eller snøsmelting.

WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson

WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam as Innhold Bakgrunn Prosedyrer Registrering Kartlegging Fuktmåling Muggsoppundersøkelse Utbedring Etterkontroll Dokumentasjon

Detaljer

Friskmelding etter skade

Friskmelding etter skade Friskmelding av huset etter vannskaden Fagsjef Johan Mattsson Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. Mycoteam as Først en liten kommentar til ettertanke 1 år 1974 år 1980

Detaljer

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller

Detaljer

Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson

Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson Nye krav og forventinger Offentlige Anbefalte faglige normer Kommersielle

Detaljer

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S 1 Vannskadesikring Boligbygg Stort sett forstålige regler Les reglene nøye og ikke stol på alt som blir

Detaljer

Kloakkskader Problem og tiltak

Kloakkskader Problem og tiltak Kloakkskader Problem og tiltak Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam as Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Bakterier er vanlig rundt, på og i oss Bakterier

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Hvordan har Nordisk vannskadegruppe påvirket forskrifter og installasjonsteknikk i Norge

Hvordan har Nordisk vannskadegruppe påvirket forskrifter og installasjonsteknikk i Norge Hvordan har Nordisk vannskadegruppe påvirket forskrifter og installasjonsteknikk i Norge Nordisk vannskadeseminar i Reykjavik 03.09.09 Oddvar Stensrød Gjensidige forsikring Vannskader ble gradvis mer aktuelt

Detaljer

Vannskadesikre og tilgjengelige installasjoner i bygninger. NBS vannskader Seminar 8.oktober i Reykjavik Oddvar Stensrød, Gjensidige

Vannskadesikre og tilgjengelige installasjoner i bygninger. NBS vannskader Seminar 8.oktober i Reykjavik Oddvar Stensrød, Gjensidige Vannskadesikre og tilgjengelige installasjoner i bygninger NBS vannskader Seminar 8.oktober i Reykjavik Oddvar Stensrød, Gjensidige Vannskadesikre installasjoner Stikkord Vannskadesikre installasjoner,

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Hvert år går STORE verdier tapt på grunn av vann- og fuktskader. Vannskader er et sterkt økende problem både i antall og i

Hvert år går STORE verdier tapt på grunn av vann- og fuktskader. Vannskader er et sterkt økende problem både i antall og i VANNSKADER I PRAKSIS S Forebygging og skadehåndtering Fagsjef Rolf Erling Eidsvold - NTF VANNSKADER Hvert år går STORE verdier tapt på grunn av vann- og fuktskader. Vannskader er et sterkt økende problem

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Hvordan kan forsikringsselskapene bidra til å redusere vannskadene

Hvordan kan forsikringsselskapene bidra til å redusere vannskadene Hvordan kan forsikringsselskapene bidra til å redusere vannskadene Nordisk vannskadeseminar Oscarsborg den 1. september 2011 Oddvar Stensrød Gjensidige forsikring Mange tror at forsikringsselskapene kan

Detaljer

VVS FORENINGEN. 06.11.13 Leverandør- håndverker- forsikring Presentasjon av en som har hae en fot i alle leire. UHordringer vi alle møter.

VVS FORENINGEN. 06.11.13 Leverandør- håndverker- forsikring Presentasjon av en som har hae en fot i alle leire. UHordringer vi alle møter. VVS FORENINGEN 06.11.13 Leverandør- håndverker- forsikring Presentasjon av en som har hae en fot i alle leire. UHordringer vi alle møter. Ståle Bjørnson Takstmann for Jernbanepersonalet Forsikring Fagbrev

Detaljer

OVERFLATER OVERFLATER

OVERFLATER OVERFLATER 40 OVERFLATER OVERFLATER Stikkordregister En nymalt flate er lettere å holde ren enn en nedslitt flate. En hel tapet beskytter veggen bedre enn en skadet tapet. En ødelagt skapdør reduserer verdien på

Detaljer

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen Innspill TEK17 30.04.2015 Ingve Ulimoen 1 Generelt Viktig at hele TEK endres, ikke kun enkeltparagrafer Viktig å beholde funksjonskrav i forskriften Funksjonskravene må passe for alle bygningstyper Redusere

Detaljer

Våtrom og fuktskader

Våtrom og fuktskader Nasjonalt fuktseminar 2014 10. april 2014 Våtrom og fuktskader Lars-Erik Fiskum Christian Forester SINTEF Byggforsk Statistikk hvilke signaler får vi? Rørlekkasjer dekket av forsikring Vannskadeutbetalinger

Detaljer

med diffuse symptomer Mycoteam AS

med diffuse symptomer Mycoteam AS Kartlegging og forståelse av skader med diffuse symptomer John Einar Thommesen Mycoteam AS 1 Prinsipp ved skadehåndtering 2 Symptomer: 1. Klare og tydelige 2. Diffuse og utydelige Hvordan gjøre de riktige

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Stovnerhøgda brl. Informasjonsmøte nye rør og bad 27.01.2015

Stovnerhøgda brl. Informasjonsmøte nye rør og bad 27.01.2015 Stovnerhøgda brl. Informasjonsmøte nye rør og bad 27.01.2015 Usbl teknisk avdeling Lars Iddeng og Trond Hagen Usbl har lang erfaring i rådgiving og prosjektog byggeledelse vedr. våtrom og rørutskifting

Detaljer

VANN OG AVLØP VANN OG AVLØP

VANN OG AVLØP VANN OG AVLØP 10 VANN OG AVLØP VANN OG AVLØP Stikkordregister Hvert år oppstår det en mengde omfattende vannskader i bygningene våre. Vannskadene er ofte en følge av manglende vedlikehold. Her får du en innføring i

Detaljer

Reinveien 9B - muggsopp

Reinveien 9B - muggsopp Vår saksbehandler: Marianne Berdal Telefon dir.: 919 16 599 E-post: mbe@mycoteam.no Peab - Raaen Entreprenør A/S v/ Ernst Jørgensen Postboks 720 N-3196 Horten Dato: 31. mai 2013 Vår ref: 201305228 Deres

Detaljer

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Tørking av konstruksjoner etter vannskader 1 Skadetakskonferanse, 10.-11. januar 2012, Gardermoen Tørking av konstruksjoner etter vannskader Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Generelle hensyn TØRKING MÅ STARTE SÅ RASKT

Detaljer

BRANN VANN SKADE SKADE. - alt er ikke svart! - alt er ikke vått! - alt er ikke ødelagt!

BRANN VANN SKADE SKADE. - alt er ikke svart! - alt er ikke vått! - alt er ikke ødelagt! - alt er ikke svart! BRANN VANN I denne brosjyren får du vite litt om Polygon og hva vi gjør for at du skal komme best mulig ut av situasjonen ved en brann- eller vannskade. SKADE SKADE - alt er ikke vått!

Detaljer

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Sverre Holøs, Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Nasjonalt Fuktseminar 2014 1 Viktige saker som ikke nådde helt opp: 2 Så over til de 5 viktigste sakene 3 Juryen (dvs. jeg!) mener at denne

Detaljer

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no)

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no) Undersøkelse av boligen Undersøkelse Grunn og fundamenter visuell vurdering av grunn opplysning om fundamenter fra eier eller byggeskikk ingen grunnundersøkelser OBS! Ikke påstå ting du ikke har sett.

Detaljer

Energieffektivisering og soppskader

Energieffektivisering og soppskader Energieffektivisering og soppskader Hvorfor liker sopp isolasjon like mye som huseieren? Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hvorfor

Detaljer

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker?

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker? Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom For eksempel skobutikker? Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Fuktbelastede rom Bade- og dusjrom Vaskerom Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom Badeanlegg

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

Avdekke skadeårsak. Når er undersøkelsene og skaderapporten utfyllende nok? v/ Arild Havsgård Avdelingsleder Takst BK

Avdekke skadeårsak. Når er undersøkelsene og skaderapporten utfyllende nok? v/ Arild Havsgård Avdelingsleder Takst BK Avdekke skadeårsak. Når er undersøkelsene og skaderapporten utfyllende nok? v/ Arild Havsgård Avdelingsleder Takst BK Hvorfor er skadeårsak viktig? Skadeårsak avgjør om skaden er dekket eller ikke. Skadeårsak

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom For eksempel skobutikker Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Fuktbelastede rom Bade- og dusjrom Vaskerom Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom Badeanlegg

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Nasjonalt Fuktseminar 2015 Nasjonalt Fuktseminar 2015 Moduler på ringmur. Nye kryperomsanvisninger John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Nye kryperomsanvisninger. Moduler på ringmur Kryperom Utfordringer

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

ACO VA/VVS Ø1550 Ø785 2250-2380 Ø160 Ø1200 Ø110. M I R I Te k n i k k

ACO VA/VVS Ø1550 Ø785 2250-2380 Ø160 Ø1200 Ø110. M I R I Te k n i k k ACO VA/VVS M I R I Te k n i k k Ø1550 Ø785 140 2250-2380 1430 200 1050 MIRI Teknikk Normer og anvisninger for prosjektering, dimensjonering og montering Tilbakeslagsventiler Ø1200 140 Ø160 Inlopp Dy160

Detaljer

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET RAPPORTANSVARLIG: Johan Schaannings gate 66, 3746 SKIEN Tlf: 99397117 Faks: E-post: po@civengasno EIERSKIFTERAPPORT Adresse Gråtenløkka 9B Matrikkelnr Gnr 300 Bnr 1858 Feste nr Leilnr Andel-/aksje nr 19

Detaljer

Linaaegården (Rådhusgata 10) - soppinspeksjon

Linaaegården (Rådhusgata 10) - soppinspeksjon Vår saksbehandler: Tage Rolén Telefon dir.: 481 47 021 E-post: tro@mycoteam.no Fortidsminneforeningen Avd Vestfold Ragnar Kristensen Farmandsveien 30 3110 Tønsberg Dato: 18. mai 2011 Vår ref: 201105035

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. 1 av Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. Dato for kontroll: 18-19.2.2009 Grunnkontroll: av 3 stk. bygninger. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 1002000 Fakturaadresse Vestby kommune Eiendomsavdelingen

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, i

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

12004-10.01.2012. Arjonfloor gulvvarmesystemer Skjemaer tilknyttet installasjon

12004-10.01.2012. Arjonfloor gulvvarmesystemer Skjemaer tilknyttet installasjon 12004-10.01.2012 Arjonfloor gulvvarmesystemer Skjemaer tilknyttet installasjon b Kontrollskjema ved installasjon av Arjonfloor gulvvarmesystem i Adresse Gnr/Bnr Åpne fordelere er montert i rom med sluk

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking 1 av 6 Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking Dato for kontroll: 16.2.2009 Grunnkontroll: Underetasje i Grendehus og Sirius bygg. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 100200 Fakturaadresse Vestby kommune

Detaljer

Tiltak mot soppskader

Tiltak mot soppskader Tiltak mot soppskader Johan Mattsson Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. Hva er en skade? Er det nødvendig med tiltak? Hvilke tiltak er aktuelle? Har tiltakene ønsket

Detaljer

Bygningsfysikk badeanlegg

Bygningsfysikk badeanlegg Badeteknisk messe 04.03.2009 Fred Solvik Avdeling Spesialfag Bygg, Oslo Utfordringer mht klimaskiller: Høy temperatur og luftfuktighet Glassarealer Stort varmetap Luftlekkasjer/kondens Kuldebroer / overflatetemperaturer

Detaljer

Bogerud borettslag har et vedlikeholdsbehov på felles vann og avløpsledninger. Styret har

Bogerud borettslag har et vedlikeholdsbehov på felles vann og avløpsledninger. Styret har Til: Fra: Andelseiere i Bogerud borettslag Norconsult Dato: 2014-01-13 Informasjon om rehabilitering av vann og avløpsrør Historikk Bogerud borettslag har et vedlikeholdsbehov på felles vann og avløpsledninger.

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse,

Detaljer

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Pål Kjetil Eian RIF-godkjent rådgiver i Bygningsfysikk Seksjonsleder

Detaljer

Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys på bruk av gipsplater i våtrom.

Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys på bruk av gipsplater i våtrom. Side 1 av 5 informerer Nr 4-2002 Gipsplater i våtrom - er bruk av plater en risiko for innemiljøet? Av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Ekstremvær og oversvømmelser

Ekstremvær og oversvømmelser Ekstremvær og oversvømmelser Stephen Høgeli Kommunene må erstatte vannskader Landets 429 kommuner må heretter ta mye mer ansvar for oppgradering og vedlikehold av vann- og kloakkledninger. I Stavanger-dommen

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

FORPROSJEKT RØR OG VÅTROM

FORPROSJEKT RØR OG VÅTROM STYRET I BJERKE BORETTSLAG INFORMERER OM: FORPROSJEKT RØR OG VÅTROM Informasjonsmøter avholdes på Årvoll skole 22. januar 2013, kl. 18.00 21.00 og 12. mars 2013, kl. 18.00 21.00. Velkommen! Bør sluk, vann-

Detaljer

BRUKERINSTRUKS OG INFORMASJON FOR VANN- OG AVLØPSANLEGGET PÅ KJERRINGHOLMEN

BRUKERINSTRUKS OG INFORMASJON FOR VANN- OG AVLØPSANLEGGET PÅ KJERRINGHOLMEN BRUKERINSTRUKS OG INFORMASJON FOR VANN- OG AVLØPSANLEGGET PÅ KJERRINGHOLMEN INNHOLD Ansvarsforhold...3 TO DO OR NOT TO DO!...4 Vedlikehold av pumpestasjon...5 Åpning og stenging av hytta i sesongen...6

Detaljer

Referat fra informasjonsmøte as Sommerfrydløkken - forprosjekt vann og avløp - onsdag 11.03 på Kampen Bydelshus.

Referat fra informasjonsmøte as Sommerfrydløkken - forprosjekt vann og avløp - onsdag 11.03 på Kampen Bydelshus. Referat fra informasjonsmøte as Sommerfrydløkken - forprosjekt vann og avløp - onsdag 11.03 på Kampen Bydelshus. INNHOLDSFORTEGNELSE INFORMASJON OM FORPROSJEKTET... 2 ORIGINALE VÅTROM/BADEROM I SOMMERFRYDLØKKEN...

Detaljer

VS 30. Vanntettingsmembran. www.lip.dk. -når det bygges på kvalitet!

VS 30. Vanntettingsmembran. www.lip.dk. -når det bygges på kvalitet! www.lip.dk VS 30 Vanntettingsmembran -når det bygges på kvalitet! Vanntetting med LIP VS 30 Underlag Underlaget skal være støvfritt, fast, tørt og fri for fett. Gipsplater, betong eller puss er gode underlag

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006

Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006 NOTAT Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no Til: OBOS Prosjekt v. Gitte Bjerkelund Fra Ødegård og Lund AS v. Olav Ødegård Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni

Detaljer

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang INNSPILL TIL TEK17 Innledning Det er flere forhold som må inkluderes i prosessen mot ny TEK. Struktur og detaljgrad må gjennomgås, samt forholdet mellom mål, funksjonskrav og ytelseskrav. For å redusere

Detaljer

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet.

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no OPAK AS v/ Jan Skau Postboks 128 Skøyen N-0212 Oslo Dato: 11. september 2015 Vår ref: 201508248 Deres ref: Undelstadveien

Detaljer

Brukerveiledning for DOVAs VA-anlegg

Brukerveiledning for DOVAs VA-anlegg Versjon 20.09.2015 Brukerveiledning for DOVAs VA-anlegg Gjør dette når du kommer til hytta etter en tids fravær! Kontroller at anlegget ditt er driftsklart, at styreskapet får strøm og at kranene er åpne,

Detaljer

FORPROSJEKT RØR OG VÅTROM

FORPROSJEKT RØR OG VÅTROM STYRET I BERGKRYSTALLEN BORETTSLAG INFORMERER OM: FORPROSJEKT RØR OG VÅTROM Tirsdag 9. oktober 2012, kl. 18.00 21.00 På Lamberseter VGS - Aula Bør sluk, vann- og avløpsrør skiftes og baderom rehabiliteres?

Detaljer

KUN EN EKTE GARANTI GIR DEG TRYGGHET PÅ BADET! 10 års GARANTI - tett bad uten tillegg i prisen!

KUN EN EKTE GARANTI GIR DEG TRYGGHET PÅ BADET! 10 års GARANTI - tett bad uten tillegg i prisen! KUN EN EKTE GARANTI GIR DEG TRYGGHET PÅ BADET! 10 års GARANTI - tett bad uten tillegg i prisen! DET ER KUN BADEMILJØ SOM TILBYR DEG 10 ÅRS GARANTI - TETT BAD! Det å bygge nytt, eller totalrehabilitere

Detaljer

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12 Protokoll i sak 614/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Klage på lekkasje/fuktighet i/på vinduer. Reklamasjon på fuktskade forårsaket av feilaktig montert ventilasjonskanal, samt lekkasje

Detaljer

Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger. Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.

Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger. Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku. Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.no Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygg i fremtidens klima? Utvikling

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

Tilstandskontroll av konstruksjoner

Tilstandskontroll av konstruksjoner Tilstandskontroll av konstruksjoner Funksjonskrav varmeisolasjon fuktsikring lyd brann ventilasjon bæreevne 03.09.2003 1 Kort om krav i lov og forskrift 1924-1997 Lov av 1924: Fokus på styrke og brann,

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Vedlikeholdplanlegging 10 11. november 2008 Foredraget er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved byggtermografering Hvilke prioriteringer som må til i tiden som kommer, både på nybygg og i forbindelse

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

Hygrotermiske problemstillinger i praksis

Hygrotermiske problemstillinger i praksis WUFI Workshop Byggskader: Fukt er den største utfordringen Fra SINTEF Byggforsk byggskadearkiv: 3/4 av skadene skyldes fuktpåvirkning 2/3 av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm 1/4

Detaljer

ABC for deg som skal kjøpe bolig. En praktisk rettledning i alle fasene av et boligkjøp.

ABC for deg som skal kjøpe bolig. En praktisk rettledning i alle fasene av et boligkjøp. ABC for deg som skal kjøpe bolig. En praktisk rettledning i alle fasene av et boligkjøp. Drømmeboligen eller? Det er mye penger som står på spill når man skal kjøpe drømmeboligen. Derfor er det viktig

Detaljer

Nordisk vannskadeseminar 2015

Nordisk vannskadeseminar 2015 26. august 2015 Nordisk vannskadeseminar 2015 Nordiska vattenskadekrav för våtrum och kök Anders Kirkhus 1 Norden: Likt og ulikt Samiske områder Grønland 2 Kun vannskadesikkerhet i regelverket Ikke sikker

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Oslo 6.10.11. Søknadsplikt for våtromsarbeider når inntreffer det?

Oslo 6.10.11. Søknadsplikt for våtromsarbeider når inntreffer det? Oslo 6.10.11 Søknadsplikt for våtromsarbeider når inntreffer det? Søknadsplikt og ansvarsrett for våtrom Oppføring av nytt våtrom er søknadspliktig med krav til ansvarlige foretak for søknad, prosjektering,

Detaljer

BOLIGKJØPERKURS. Espen Fuglesang Fagkonsulent NITO Takst Service AS

BOLIGKJØPERKURS. Espen Fuglesang Fagkonsulent NITO Takst Service AS BOLIGKJØPERKURS Espen Fuglesang Fagkonsulent NITO Takst Service AS NITO Takst Service AS Et selskap heleid av NITO Etablert som takstorganisasjon i 1991, som AS i 2004. Fire ansatte på heltid. Administrerer

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom.

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no Ås Kommune v/ Vidar Sørensen Postboks 195 1431 ÅS Dato: 9. oktober 2014 Vår ref: 201409127 Deres ref: Åsgård skole

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet LIKOLLEN BORETTSLAG HMS dokument Innholdsfortegnelse FORORD... 4 HMS ( HELSE MILJØ OG SIKKERHET)... 5 ANSVARLIG... 5 HVEM OMFATTES AV HMS... 5 VIKTIGE BEGREPER Å FORHOLDE SEG TIL... 5 PÅLEGG FRA OFFENTLIGE

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2005

Norsk bygningsfysikkdag 2005 Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv sokkeletasje

Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv sokkeletasje Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv sokkeletasje Stavanger/Fagerstrand, 28. august 2014 - lavtox A/S v/svein Huus Folkedal Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv i sokkeletasje Oppdragsgiver: Stavanger

Detaljer

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering Nasjonalt fuktseminar 2012 Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering Mari Sand Sivertsen Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Råtesopp Bryter

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll

Termografi og tetthetskontroll Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca

Detaljer

RØRFORNYING uten graving, riving, støy og støv

RØRFORNYING uten graving, riving, støy og støv RØRFORNYING uten graving, riving, støy og støv Hvorfor rørfornying? Vann- og avløpssystemer i norsk bygningsmasse har gjennom snart hundre år vært innom diverse teknikker, metoder og materialer. Noen har

Detaljer

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks Nedre Humlehaugen B03, blokk D Gårdsnr. 24 Bruksnr. 431 Festenr. Seksj.nr. Dato 24.02.14 Utarbeidet av: K. Lund AS Nedre Humlehaugen B02 Side 2 Innhold Brukerveiledning

Detaljer

Skadetakstkonferanse Anticimex, 10.-11.01.12. Finansklagenemnda Harald Sverdrup adm.direktør

Skadetakstkonferanse Anticimex, 10.-11.01.12. Finansklagenemnda Harald Sverdrup adm.direktør Skadetakstkonferanse Anticimex, 10.-11.01.12 Finansklagenemnda Harald Sverdrup adm.direktør Tema Noen innspill sett med klageorganets blikk 1. type skadesaker med takst 2. de mest utfordrende sakene 3.

Detaljer

Egenkontroll av sikkerhet

Egenkontroll av sikkerhet Egenkontroll av sikkerhet Innledning Den enkelte andelseier/beboer er ansvarlig for at boligen er i forsvarlig stand, og at den brukes og vedlikeholdes på en slik måte at det ikke oppstår fare for beboere

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-234 21.6.2010 ACE European Group Limited Kjøperforsikring Lekkasje bad, råteskader, sprekk i grunnmur avvik fra forventbar stand. Hus fra 1964 solgt som

Detaljer

Kvalitet lønner seg i lengden

Kvalitet lønner seg i lengden takrenner og nedløp Kvalitet lønner seg i lengden Takrenner, nedløp og annet tilbehør fra armat gir taket ekstra kvalitet og mange problemfrie år. All produksjon foregår med moderne maskiner i våre egne

Detaljer

BRUKERINSTRUKS OG INFORMASJON FOR VANN- OG AVLØPSANLEGGET PÅ GRANHOLMEN, PUTTHOLMEN OG FLYNDRESKJÆR

BRUKERINSTRUKS OG INFORMASJON FOR VANN- OG AVLØPSANLEGGET PÅ GRANHOLMEN, PUTTHOLMEN OG FLYNDRESKJÆR BRUKERINSTRUKS OG INFORMASJON FOR VANN- OG AVLØPSANLEGGET PÅ GRANHOLMEN, PUTTHOLMEN OG FLYNDRESKJÆR http://sites.google.com/site/granholmenhytte/ GRANHOLMEN VANN- OG AVLØPSLAG SA Org.nr. 993 574 481 MVA

Detaljer

PIE lekkasjestopper med magnetventil. www.oberge.no. www.oberge.no

PIE lekkasjestopper med magnetventil. www.oberge.no. www.oberge.no PIE lekkasjestopper med magnetventil Klipp ut FG-attest for automatiske lekkasjestoppere Kunde/Eier Forsikringsselskap Monteringsadresse, G.nr, b.nr Installatør/montør og firma Produktnavn/type FG-katergori

Detaljer

UltraShield TM Rengjøringsmanual

UltraShield TM Rengjøringsmanual VIKTIG: FØR DU BEGYNNER Man kan bruke en høytrykkspyler, med en bred vifte dyse, men kun med trykk under 100 bar og med en avstand på 30 cm i fra terrassebordene. Utvis ekstrem forsiktig ved bruk av en

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Proff Norge/RvR. RvR samling Bergen 18-20. mai 2011

Proff Norge/RvR. RvR samling Bergen 18-20. mai 2011 Proff Norge/RvR RvR samling Bergen 18-20. mai 2011 Proff Norge AS v/jan Terje Moe Samarbeid/RvR /kurs /utstyr Fuktteori Kondens og adsorpsjons avfukter Vannsuger m/lensepumpe Vifter/slanger Annet Kjemi,

Detaljer

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E)

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E) TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 92 273 Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer