Regional samling. 16. september 2015

Transkript

1 Regional samling 16. september 2015

2 Innhold 13:00 13:05 Velkommen & presentasjon av regionkontakter 13:05 13:20 Oversikt over skoler i regionen 13:20 13:45: Hvilken sjokolade skal vi velge? Forbruksvalg og bærekraftig utvikling 13:45 14:00: Gjennomgang av UBU-modellen og plakat

3 PRESENTASJON AV REGIONKONTAKTER

4 Regionene

5 Deltakerskoler 2015/ skoleprosjekter, 137 skoler involvert 59 nye skoler Over 300 lærere Bortimot 5000 elever Vår region: 28 skoler

6 OVERSIKT OVER SKOLER I REGIONEN

7 AUST-AGDER

8 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Arendal International School (ais) Kjøkkenhagen som en kilde til kortreist mat Målsetning med prosjektet er å lære elevene hvordan dyrking av grønnsaker og andre mattyper henger sammen med innhold i forskjellige fagområder, og hvordan det å produsere mat selv kan støtte bærekraftig utvikling. Eide skole Grønt fotavtrykk på Eide skole Mål for prosjektet er at alle små og store i vårt skolesamfunn skal få et enda sterkere miljø- og naturvernengasjement gjennom lokal kunnskap via definerte prosjekter og bærekraftige, miljøvennlige handlinger i skolehverdagen hver eneste dag. Fevik skole Fornybare ressurser og biologisk mangfold - energibehov og naturinngrep Hovedmålet er å skape refleksjon og forståelse rundt samspillet mellom energibehov og å bevare det biologiske mangfoldet. Vi ønsker å gi elevene kjennskap til tekniske aspekter ved kraftverket og knytte dette mot temaet elektrisitet og energibehov. I tillegg blir det biologiske mangfoldet langs Nidelva et stort tema. Frivoll skole Etablering av skolehage ved Frivoll skole Vi ønsker å etablere en ny læringsarena for elevene, der vi legger vekt på variasjon i skolehverdagen og der de gjennom praktiske oppgaver kan lære om økologi og få kunnskap om miljø og bærekraftig utvikling.

9 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Risør barneskole 2. klasse utforsker nærmiljøet Elevene skal utforske og bli kjent med lokale læringsarenaer. Sandnes skole "Jeg fant! Jeg fant!" Om artsmangfold og plastavfall i fjæra. Målet er å studere det biologiske mangfoldet i to ulike strandsoner. Vi ønsker at elevene utvikler en forståelse for begrepet bærekraftig utvikling ved å gjøre seg tanker om bruken av områdene i dag og reflektere over hvordan utviklingen kan bli fremover. Vi ønsker at elevene får kunnskap om marin plastforsøpling og blir bevisst konsekvensene av dette i et bærekraftig perspektiv. Stuenes skole Lange linjer langs Neskilen For å bidra til aktivt samfunnsengasjement skal elevene lære å lage innspill til reguleringsplaner. Arbeidet skal resultere i et innspill til reguleringsplanen. Vi ønsker å ta vannprøver og sedimentprøver for analysere innhold av mikroplast.

10 BUSKERUD

11 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Hole ungdomsskole Bærekraftig utvikling i eget lokalsamfunn Elevene skal lære om bærekraftig utvikling i egen kommune. Hvilke konsekvenser får E16 og jernbanen gjennom Hole kommune? Hvordan planlegge bærekraftig? Hvilke verdier i eget lokalsamfunn er viktig å ha med i planleggingen? Ormåsen barneskole Uteskolerommet - en aktiv og verdifull læringsarena Videreføre fokuset på biologisk mangfold, skogen som økosystem og de ulike biotoper av planter og dyreliv. Bruk av råvarer som elevene finner i området i tilberedning av mat. Her kommer vi mer inn på "kortreist mat", kasting av mat osv. Svensedammen skole Fremtidens Konnerud - bærekraftig utvikling i Drammen by. Bydelene er en del av Drammen, og koplingen mellom sentrum og bydelene skal bedres. Den enkelte bydels særpreg og kvaliteter skal videreutvikles. Målet er at elevene skal være aktive deltakere i utviklingen av byen og ivareta bærekraftig utvikling. Sætre skole Skolens nærområde som læringsarena for alle elevene ved Sætre skole. Å legge til rette for en mer systematisk bruk av det unike nærmiljøet til Sætre Skole som læringsarena. Målet er at både lærere og elever blir klar over hvor spesielt området rundt Sætrepollen er, mht mangfoldet av fuglearter og sjøørret og ønsker å bevare det Ullerål skole Bærekraftig utvikling av skog og elv i Ringerike Kjenne til ressursutnyttelse av skog og elv i Ringerike før og nå.

12 TELEMARK

13 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Atrå barne- og ungdomsskole ABUS friluft (Atrå barne og ungdomsskole, friluftsliv) Skape muligheter og bruke de mulighetene et tverrfaglig perspektiv på friluftsliv gir ved ABUS. Tilrettelegge for at elevene øker egen kompetanse ved å gjennomføre utvalgte friluftsfaglige og tverrfaglige aktiviteter. Grasmyr ungdomsskole Matauk, skog og naturlære Elevene skal få erfaring i naturbruk og matauk i den hensikt å skape en dypere forståelse av bærekraftig høsting og miljøansvar. Målsetningen er å gi elevene kunnskap, interesse og glede i å bruke lokalmiljøet på en bærekraftig måte. Heddal ungdomsskole Kjølnes ungdomsskole Arboretet i hamna på Su Sem Biologisk mangfold i Gjerpensdalen Med fokus på stedstilpasset undervisning og bærekraftig utvikling har Heddal ungdomsskole (HUSK) innledet et samarbeid med eieren av skolens naboeiendom Sem, Søndre, i Heddal. Skolen vil i den forbindelse engasjere elevene til å ta vare på og forvalte et natur- og kulturområde, et arboret, i lokalmiljøet for generasjoner nå og i framtida. Elevene skal: Få økt kunnskap Lære å bruke naturen Lære om verneformer Få innsikt i og reflektere over brukskonflikter Få interesse for natur, friluftsliv og naturvern Ved å benytte naturområder lokalt får elevene anledning til å reflektere over hvordan menneskene påvirker livsmiljøet, og reflektere over betydningen av å ta vare på naturen og det biologiske området.

14 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Langesund ungdomsskole Olja og dens mange miljøutfordringer Lunde 10-årige skole 8-10 trinn Bruken av ressurser i nærmiljøet til lokal produksjon i industri og landbruk Lære om olja og dens produkter og hvilke konsekvenser bruken av disse har for miljøet Lære om forbruk og dens påvirkning på bærekraftig utvikling Aktivisere elevene i læringsarbeidet knyttet til lokal geologi, og industriens bruk av grus (og leire) til produksjon av betongelementer og teglstein. - Hvordan ble løsmassene avsatt? - Hvordan kan ressursene brukes på en bærekraftig måte? - Hvordan kan kulturlandskapet tilbakestilles til framtidig jordbruksproduksjon? - Følge betong fra råstoff til ferdige bygg. - Praktisk utprøving av materialene. - Hvilken betydning har bruken betong og tegl (lokal) historisk og i dagens samfunn? Lunde 10-årige skole 1-7 trinn Tveten ungdomsskole Skolehagen kånns Skogen - bare en samling av trær eller noe mer? Vi vil at elevene skal oppleve gleden av å dyrke sin egen mat. Det er også et mål å lage en lokal, tverrfaglig læreplan med forankring i Kunnskapsløftet hvor vi bruker skolehagen som læringsarena. Vi vil gjennom arbeidet i skolehagen utvikle elevenes handlingskompetanse ved at de lærer ved å utføre selv i praksis, "Learning by doing". Elevene skal være med på produksjon av mat på en bærekraftig måte. Elevene skal forstå at deres handlinger vil påvirke framtidas levevilkår. Øke deres handlingskompetanse ved å få dem til å se hvordan sitt økologiske fotavtrykk påvirker og utvikle løsninger på nåværende og fremtidige miljøproblemer( økologisk håndavtrykk).

15 VEST-AGDER

16 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Borhaug skole Slevdalsvannet Hovedmålsettingen er å gi elevene på Borhaug kunnskap om nærområdet slik at de deltar aktivt i en bærekraftig utvikling for lokalområdet. Dette oppnås ved å involvere elevene i de spesielle forhold som kjennetegner kystmiljøet på Båro, slik som vann, fiske, fugler, fyrlys, båtbygging, vindmøller etc. via kunnskap og elevaktiviteter. Eiken skule Hægebostad før og nå! Gje elevane innsikt i kommunen sin, både korleis det var før i tida, og ikkje minst kva for mulegheitar som fins i framtida. Vi vil bruke nærmiljøet og la elevane få innsikt i korleis det var før i tida. Vi vil sjå på mulegheitane vi har i framtida, og kor vi er nå. Hånes skole avd. Brattbakken Mennesket og naturarven, Nedre Timenes naturreservat. Det eksisterer gårdsdagbøker over 120 år som dokumenterer dagligliv og drift ved gården. Dette vil vi gjerne videreutvikle i en del vi ønsker å kalle «Bærekraftig utvikling og bruk, før og nå». Menneskers bærekraftige bruk av området har formet landskapet til slik det er blitt i dag, og som igjen har dannet grunnlag for varig vern av området. Liknes skole Det organiske klasserommet Elever skal lære om økologisk og bærekraftig matproduksjon Vi ønsker at elevene skal lære hvordan en med enkle midler og på liten plass kan utnytte det en har og dyrke mat til eget bruk i en verden der produksjon av mat til en økende befolkning er en stadig større utfordring

17 VESTFOLD

18 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Borre ungdomsskole Bærekraftig utvikling og naturopplevelser på mikro og makronivå Vi ønsker at elevene skal: -Få økt bevissthet om betydningen av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. -Få kjennskap til hva som kan ødelegge naturen(skolens nærområde) -Få gode naturopplevelser. -Bruke alternative energikilder til å lage mat fra naturens spiskammer. -Stimulere til faglig nysgjerrighet gjennom praktiske aktiviteter. -Få kjennskap til viltforvaltning. Presterød ungdomsskole Hvorfor verner vi våtmarker? Vi ønsker å jobbe praktisk i nærområdet med virkninger av klimaendringer. Lokalt i forhold til et myrområde ved Presterød ungdomsskole i Tønsberg. Ra ungdomsskole Uteklasse på Ra ungdomsskole Elever skal gjennom utendørs utforskende undervisning i flere fag, bruke varierte læringsarenaer. Lærere i klassen skal samarbeide med eksterne aktører for å fremme undervisning for bærekraftig utvikling. Østre Halsen skole Naturfag i et samfunnsperspektiv. Øke barn og unges kunnskap om natur-, klima- og miljøtemaer i nærmiljøet i vår tid, trekke historiske linjer og sette det inn i en samfunnsmessig sammenheng. Øve elevene på sporløs ferdsel i naturen og bevisstgjøre dem på økologiske avtrykk. Elevene skal være aktive, forskende, informasjonssøkende og reflekterende.

19 GJENNOMGANG AV ÅRSHJUL

20 Dato: 18. november 2015 Sted: Høgskolen i Telemark, Porsgrunn Informasjon & påmelding: - Konferanser og samlinger Seminar i regionen Årshjul Underveis- rapport Nasjonal konferanse 16.september Seminar i regionen Kontrakt Rapport/artikkel /plakat på fullført prosjekt Søknad

21 Bærekraftig utvikling hva er det og hvordan undervise?

22 Forbruksvalg og bærekraftig utvikling HVILKEN SJOKOLADE SKAL VI VELGE?

23 Du skal kjøpe sjokolade til klassen din Hvilke kriterier kan vi ha for valg av sjokolade?

24 I butikken finner du 4 sjokolader som du nå skal velge mellom. Hvilken sjokolade velger du/dere og hvorfor?

25 Hva betyr begrepet «bærekraftig utvikling»?

26 Bærekraftig utvikling -et kompromiss hensyn til menneskerettigheter, levevilkår, helse, kulturelt mangfold og likestilling mellom menn og kvinner bruk av naturressurser og landarealer, redusere forurensning av natur, unngå tap av biologisk mangfold, minske klimaendringer og forebygge natur- og miljøkatastrofer fattigdom, fordeling av ressurser, nasjonal og global markedsøkonomi, arbeidsvilkår og inntekter

27 Se på kriteriene dere har kommet frem til. Passer de inn under ett eller flere av de tre perspektivene - sosial - miljø - økonomi

28 Til refleksjon Kan et valg være 100% bærekraftig? Hvordan kan noen valg bli mer bærekraftige enn andre? Finnes det en fasit på bærekraftig utvikling? Hvordan kan du få inn perspektivene i bærekraftig utvikling i DNS-prosjektet ditt?

29 Hva skal til for å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»?

30 Borre ungdomsskole Vi vil utvikle elevenes bevissthet om bærekraftig utvikling og biologisk mangfold gjennom praktiske ahaaktiviteter i naturen gjennom hele ungdomsskolen. Er det mulig! Aha-opplevelser med natur og bærekraftig utvikling på mikro og makronivå

31 - om bærekraftig utvikling, biologisk mangfold og miljøproblemer i nærmiljøet - økt forståelse for teorien om jorda som et globalt økosystem - om alternative og fornybare energikilder - om høsting og tilberedning av naturens overskudd - føle tilhørighet og være glad i naturen - forstå at bærekraftig utvikling er et av de viktigste temaer i dagens verden - vise engasjement og bevissthet om klimaendringer og miljøutfordringer - kunne foreslå og forske fram gode løsninger Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING - høsting og tilberedning av mat fra og i naturen - lade mobil og GPS med alternative energikilder - varme vann med solenergi - diskutere miljøkonflikter og dilemmaer i nærmiljøet - vurdere tiltak for bærekraftig utvikling på mikro og makronivå. «I 10. klasse skal elevene ha forutsetninger for å kunne forstå teorien om jorda som et globalt økosystem og ha en positiv holdning til at det er mulig å gjøre noe for å bidra til en bærekraftig utvikling HANDLINGSKOMPETANSE - alle kan gjøre noe

32 Lekse til neste regionsamling: Definere kunnskap, ferdigheter, holdninger i eget prosjekt Hva er hovedmålsettingen med prosjektet/økta? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger

33

34 Regional samling 18. nov. Høgskolen i Telemark; Porsgrunn - Innbydelse og program kommer når det nærmer seg

35 Nå: Møte eksterne aktører Kl ; Nr 1 på kartet. Gå rett fram ut av hovedinngangen. Litt til venstre kryss Blindernveien. 4 stasjoner Stasjon 1; Telemark Stasjon 2; Buskerud Stasjon 3; Vestfold og Vest-Agder Stasjon 4; Aust-Agder