Fotosyntese/vekst hos potteplanter ved varierende lys-, temperatur og CO2 - nivå
|
|
- Torben Langeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fotosyntese/vekst hos potteplanter ved varierende lys-, temperatur og CO2 - nivå 1 Leiv M. Mortensen Gartnerdagen
2 En viktig oppgave i prosjektet VeksthusDynamikk har vært å undersøke hvordan produktiviteten hos plantebestander i veksthus reagerer på et varierende klima i løpet av døgnet. Dette vil være en viktig informasjon for hvordan maksimere veksten samtidig som energiforbruket i veksthuset minimaliseres. I løpet av dagperioden varmer lyset opp veksthuset og om natta er det som regel behov for oppvarming. Minst mulig energiforbruk får man da ved å la temperaturen stige om dagen og falle om natta. Dette fører til store temperatursvingninger. Fordelen med å la temperaturen stige i veksthuset om dagen utover det som er vanlig er redusert lufting som gir større mulighet for å opprettholde et høyt CO 2 - nivå. 2 Et utstyr for å følge fotosyntesen kontinuerlig gjennom døgnet på små plantebestander ble derfor konstruert.
3 Photosynthesis Photosynthesis is simply the process by which organisms convert solar energy to chemical energy 6H CO 2 C 6 H 12 O 6 + 6O 2 This is an energy requiring reaction - the energy source is sunlight
4 Protect against patogens and transpiration/water loss Stomata where CO2 enter the leaf and O2 and water vapour leave the leaf
5 CO2-konsentrasjon i atmosfæren 5 CO2-konsentrasjonen stiger jevnt. Svingninger gjennom året viser at fotosyntesen på årsbasis øker, men CO2-utslippet er større enn CO2-bindingen.
6 Feltforsøk CO2 Svartedammen, Øvre Sirdal Maudalen
7 CO 2 -forsøk med kinakål, gulrot, grasarter, kornarter mm Særheim forskingssenter
8 Bjørk Klipp fra klimaforsøk på Særheim -le +le - CO 2 +CO 2 -CO 2 +CO 2 Ute -Vind +Vind CO 2 og vind Vindtuneller Klimaceller
9 Kalanchoe, A. frutescens og Hortensia som ble brukt i forsøkene. Bildene er tatt ved slutten av forsøkene. 9
10 PAR (mol m -2 day -1 ) Fotosyntetisk aktiv stråling (PAR) på ulike steder Nairobi, Kenya (1 25'S) Almeria, Spain (36 50'N) Landvik, Norway (58 22'N) Pasvik, Norway (69 18'N) Ca. 200 W/m2 HPS lys i 20 t/døgn Month no. 10
11 Effektiv innstråling dersom plantene ikke kan utnytte mer enn 200 mikromol/m2/s Innstråling gjennom året i Et veksthus med 50% skygge Dersom 200 mikromol gis I 20 timer per døgn utgjør Det 14,4 mol/m2/døgn 11
12 Høy innstråling sommerhalvåret temperaturøkning Mye kunstlys om vinteren temperaturøking Lufting av veksthuset og lavt CO 2 -nivå 12
13 ppm CO2 (2 døgn) CO 2 -kons. gjennom døgnet i agurkhus (et eksempel) Natt Natt Lufting + CO2 Dag Dag
14 Environmentally friendly development Fotosyntese i et åpent system Air out Air/leaf/root temp. Air humidity The CO 2 exchange rate (CER) was calculated by the equation: CER = (C in C out ) x Flowrate 14 Controlled airflow Flowmeter
15 Fotosyntesekamrene som ble brukt
16 Fotonflux (µmol m -2 s -1 ) Tid (x0.5 timer) Lysstyring ved hjelp av LED lamper som simulerer innstrålingen i et veksthus på klarværsdager i sommerhalvåret 16
17 Lysforhold i forsøkene sammenlignet med dagslys på klarværsdag på Landvik. Inni veksthuset 60% av ute. PAR i mol/m2/døgn er vist. PFD (mikromol m -2 s -1 ) Max. Landvik % av max. Forsøkene 63.8 mol 39.7 mol 38.3 mol Tid (timer) 17
18 Kalanchoe er i prinsippet en CAM-plante (binder CO2 om natta). Dette kan gi en spesiell fotosyntetisk rytme. 18
19 Konstant lysnivå/400 ppm CO2 Senking av natte-temperaturen forsterker fotosyntesens døgnrytme slik at fotosyntesen midt på dagen blir sterkt redusert. 19 Figur 1. Fotosyntesen (ml CO 2 per time) målt annenhver time ved 16 timer 220 µmol m -2 s -1 fotonfluks-tetthet (8 timers mørkeperiode) ved ulike nattetemperaturer hos to plantebestander per behandling i Forsøk 1. Nattetemperaturen er angitt på kurvene i løpet av 10 dagers forsøksperiode.
20 Full innstråling (soldag) Fotosyntesen (ml CO 2 per time) hos to og to plantebestander målt annenhver time ved fullt dagslys i sommerhalvåret ved konstant dagtemperatur (20-22C) og ulike nattetemperaturer i løpet av en 9- dagers forsøksperiode. Nattetemperaturen i løpet av forsøket er vist på kurvene Temperatur på 6C om natta gir lav fotosyntese om dagen med en ekstra nedgang midt på dagen. 2. Økes natte-temp. til 10C øker fotosyntesen, men fortsatt en nedgang midt på dagen. 3. En natte-temp. på 17C gir en fotosyntese som følger lyskurven.
21 Lave natte-temperaturer (<10C) og mye lys gir bladskader. Ved moderat innstråling gir lave nattetemperaturer ned mot 5C Ingen bladskader. 21
22 Argyranthemum frutescens 22
23 Lys-, temperatur- og fotosyntese- forløp gjennom døgnet hos to plantebestander av Argyranthemum frutescens eksponert for 20 og 8-10C nattetemperaturer og to CO 2 - konsentrasjoner. Stor effekt av CO2-tilskudd uavhengig av nattetemperatur. 23
24 ppm To svært ulike ulike temperaturbehandlinger Lys-, temperatur- og fotosyntese- forløp gjennom døgnet hos to plantebestander av Argyranthemum frutescens eksponert for ulike temperaturvariasjoner og to CO 2 - konsentrasjoner. Det mest slående ved disse resultatene er at lave temperaturer ned under 10 C om natta ikke påvirker fotosyntesen negativt om dagen. I tillegg blir det vist hvor avgjørende CO 2 - konsentrasjonen er for en høy fotosyntese uansett temperatur i intervallet C dagtemperatur. Vi ser at lysmetning inntrer ved lavere lysnivå ved 400 sammenlignet med 1200 ppm CO2 en hovedårsak til at CO2-effekten blir så stor ved mye lys. 400 ppm 12C natt/30c dag/høy CO2 7C natt/20c dag/høy CO2
25 Hortensia 25
26 Hortensia i forsøkskammer 26
27 Sterk økning av fotosyntesen Fra ppm opp til 1150 ppm. En viss tilleggseffekt av 1650 ppm ved maks. lys. Stor CO2-effekt knyttet til lysmetning ved mye lavere lysnivå ved 400 sammenlignet med 1150 ppm. 27
28 Environmentally friendly development Konklusjoner For veksthuskulturer er det svært viktig å opprettholde et høyt CO 2 -nivå og heller la temperaturen stige til C noen timer framfor lufting for å maksimere fotosyntese og vekst. Men dette maksimerer nok ikke arbeidsinnsatsen i veksthuset.. Redusert natte-temperatur kan sørge for en fornuftig døgnmiddel temperatur. Lave nattetemperaturer forårsaker sjelden redusert fotosyntese om dagen. Fotosyntese-målinger forteller imidlertid ingenting om plantekvaliteten (planteform, bladfarge, holdbarhet) For å få full effekt av dette vil sannsynligvis en kjøling av veksthuset med kjøleenheter i taket være svært aktuelt i framtida 28 Gjennestad gartnerskole (semi-lukket veksthus) Kjølevifter i taket
29 Vi vil få takke Norges forskningsråd/matfondavtalen og Veksthusnæringen for samarbeide og finansiering av denne forskningen. 29
30 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 30
Environmentally friendly development of Norwegian. Optimal fotosyntese ved høye temperaturer. Hvordan styre klimaet i sommerhalvåret?
Optimal fotosyntese ved høye temperaturer. Hvordan styre klimaet i sommerhalvåret? 1 Veksthusplanters forhold til temperatur (uten hensyn til gartneren) 2 Eksempler fra forsøk med: - Roser - Agurk - Tomat
DetaljerStorskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet?
Storskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet? Leiv M. Mortensen (Bicotec/NMBU) Frode Ringsevjen (Wiig gartneri) I Gartneryrket s 100 års-jubileum
DetaljerStatus i prosjektene: VeksthusDynamikk og MelduggFri; litt om CO2 og temperature, spalteåpning energirelasjoner, lys/fotosyntese, nattemperatur
Status i prosjektene: VeksthusDynamikk og MelduggFri; litt om CO2 og temperature, spalteåpning energirelasjoner, lys/fotosyntese, nattemperatur Meldugg Hans Ragnar Gislerød Status: VeksthusDynamikk og
DetaljerHvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre
Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker
DetaljerRødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer
Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer Agurkmeldugg Rosemeldugg Aruppillai Suthaparan 1, Arne Stensvand 2, Sissel Torre 1, Leiv Mortensen 1, Knut A. Solhaug 1, David Gadoury 3,
DetaljerLYS OG VINTEROVERLEVELSE
LYS OG VINTEROVERLEVELSE Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017 Gener for sykdomsresistens ) Lav temperatur
DetaljerEnergieffektive belysningssystemer i veksthus
Energieffektive belysningssystemer i veksthus Karl-Johan Bergstrand NMBU, Ås SLU, Alnarp, Sverige Agurkdag, Mære, 2015-09-09 Å måle lysstyrke Lux-basert på mennskens uppfattelse µmol/m 2 /s -absolut tall
DetaljerViktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima
Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin
DetaljerEnergieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no
Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,
Detaljer[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.
Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet
DetaljerKONTROLL AV PLANTEMORFOLOGI VED HJELP AV TEMPERATUR OG UV-LYS
KONTROLL AV PLANTEMORFOLOGI VED HJELP AV TEMPERATUR OG UV-LYS Jorunn E. Olsen Institutt for plante og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Micael Wendell, Amsalu G Roro, Deepak Mahat,
Detaljergrasproduksjon i nord
Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt
DetaljerEnergien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT
Energien kommer fra sola Sola som energikilde Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Momenter i denne presentasjonen Sola som energikilde - hva er solenergi?
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-029-5 2015
DetaljerChapter 2. The global energy balance
Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +
DetaljerQuiz fra kapittel 1. Characteristics of the atmosphere. Høsten 2016 GEF Klimasystemet
Characteristics of the atmosphere Høsten 2016 1.2 Chemical composition of the atmosphere 1.3 Physical properties of air Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om figuren under? a) Den viser hvordan konsentrasjonen
DetaljerOvervintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim
Overvintring av gras Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Klimaendringer.. Global temperaturøkning: 1,1 6,4 o C de neste 1 år Global CO2 økning:
DetaljerVekstregulering uten kjemiske midler. Sissel Torre
Vekstregulering uten kjemiske midler Sissel Torre Bonzi og Alar Genotype, planteart, sort, dyrkingsprogram, årstid Kjemisk kontroll Plantehøyde Mekainsk kontroll Klimafaktorer Temperatur, lys, lyskvalitet
DetaljerFra rådgivning til handling Fra kunnskap til bærekraftig produksjon 3 ÅR MED ENERGIRÅDGIVNING
Fra rådgivning til handling Fra kunnskap til bærekraftig produksjon 3 ÅR MED ENERGIRÅDGIVNING Foto:Frode Ringsevjen 6 m vegg LS 10 + plastfolie permanent etter planting Nationen 03.08.09:
DetaljerOppgavesett nr.5 - GEF2200
Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerCO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-025-7 2011 Vidar Thue
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-026-4 2012 Vidar Thue
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-022-6 2008 Vidar Thue
DetaljerCO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017 FELTSTASJON FOR BIOKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-031-8 2017 Mareile Wolff,
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerLøsningsforslag nr.4 - GEF2200
Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerLøsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014
Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ
DetaljerVirkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras
Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar
DetaljerQuiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-021-9 2007 Vidar Thue
DetaljerRen energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen
Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-027-1 2013
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-028-8 2014
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerElkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013
Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-023-3 2009 Vidar Thue
DetaljerTidspunkt for våroppblomstring
Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerKlimaendringer ved kysten
Klimaendringer ved kysten Martin Mathiesen UniResearch Haugesund 2018-11-06 Hva får vi spørsmål om? Havkonstruksjoner: Tidevann + stormflo + bølgekam + klima Landanlegg: Tidevann + stormflo + bølgehøyde
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-024-0 2010 Vidar Thue
DetaljerMot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek
Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek
DetaljerSammenheng mellom CO 2 og temperatur.
Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2004
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2004 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-016-5 2004 Vidar Thue
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerFYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.
FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2005
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2005 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-017-3 2005 Vidar Thue
Detaljeren videreføring av Hans R. Gislerød
VeksthusDynamikk en videreføring av VEKSTHUS-prosjektet Hans R. Gislerød OesiktVEKSTHUSposjektmotVD Oversikt VEKSTHUS-prosjekt VD Delprosjekt på energi videreføres, både på den tekniske siden (Gjennestad)
DetaljerModerne bolig Moderne elektroinstallasjon
Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Smart-house Lysstyring Med Smart-house har du full kontroll over belysningen både innendørs og utendørs, slik at den kan tilpasses forskjellige situasjoner og
DetaljerNorsk bygningsfysikkdag 2015. Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport
1 Norsk bygningsfysikkdag 2015 Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Hvorfor dette temaet? Betydelige skriverier fuktbufring
DetaljerForutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima
SEMINAR ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON UTFORMING KRAV OVERLEVERING Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima Hans Martin Mathisen 2013-11-19 Grunnleggende krav
DetaljerENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget
ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 07.06.2011 Tid: 14:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerForfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Inneklima på soverom Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole I dette forsøket har vi tatt for oss soveroms-klimaet
DetaljerPlantefabrikk under bakken i Oslo
Plantefabrikk under bakken i Oslo Tåsen Microgreens Christopher Rodriguez 21.11.2018 crodriguez121@gmail.com 93058204 Hva er en plantefabrikk? Definisjon: Plant production facility with a thermally insulated
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerDebatt: Ingen fare med CO2-utslippene!
Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.
DetaljerPRODUKT FAMILIE DATABLAD PLANTASTAR-T
PLANTASTAR-T Høytrykks damplamper til åpne og lukkede armaturer BRUKSOMRÅDER Drivhus Egnet til fruktdyrking på grunn av utslipp av fotosynteseoptimerende lys Anvendelse kun i passende armaturer PRODUKTFORDELER
DetaljerOppgavesett kap. 6 (3 av..) GEF2200
Oppgavesett kap. 6 (3 av..) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Exercise 1 - Denitions ect What do we call droplets in the liquid phase with temperatures below 0 C? What changes when an embryo of ice exceeds
DetaljerKvantifisering av diffuse støv Eramet Sauda Oliver Severin
Kvantifisering av diffuse støv Eramet Sauda Oliver Severin TITLE OF THE PRESENTATION 1 SAUDA COMMUNITY Sauda Eramet Sauda 2 ERAMET NORWAY SAUDA PRESENTATION CHRISTEL BORIES Prosess oversikt TITLE OF THE
DetaljerSolaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
DetaljerKlima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær
Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerOverdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen
Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Luftmengder og bærekraft Krav, kunnskap og normer Luftkvalitet mer enn luftmengder Ole
DetaljerTeknologi og forskningslære
Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE ISBN 82-7636-014-9 2002 Vidar Thue Hansen og Arne Auen Grimenes Institutt
DetaljerRim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen
Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen i lufta aldri har vært under 0 C i løpet av natta.
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-018-1 2006 Vidar Thue
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerLeverandør av Aktive brannslukkings systemer. Trygve Stensgård. Water Mist Engineering AS
Leverandør av Aktive brannslukkings systemer Trygve Stensgård Water Mist Engineering AS Water Mist Engineering AS Et brannteknisk firma, lokalisert i Kristiansand. WME utvikler, engineerer, bygger og installerer
DetaljerLuftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017
Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften
DetaljerVeksthusDynamikk og Plantevern
VeksthusDynamikk og Plantevern Hans Ragnar Gislerød Status: VeksthusDynamikk og Plantevern 1 VeksthusDynamikk/MelduggFri VeksthusDynamikk: 2013-2016. Budsjett: 13.620.000, hvorav kr 2.226.800 fra veksthusnæringen.
DetaljerSCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?
Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000
NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerKOMFORT PÅ KONTORET. Norsk Bygningsfysikkdag Steinar Grynning
KOMFORT PÅ KONTORET Norsk Bygningsfysikkdag 2018 Steinar Grynning Forskningsresultater fra "Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer FME ZEN" Finansiert av Norges Forskningsråd Med industripartnere;
DetaljerSikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner
Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-030-1 METEOROLOGISKE DATA
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerErfaringer med bruk av LED. Fremtidens byer frokostmøte 2012-08-29 Pål J Larsen pjl@norconsult.no 45401405
Erfaringer med bruk av LED Fremtidens byer frokostmøte 2012-08-29 Pål J Larsen pjl@norconsult.no 45401405 LED til mange formål Punkter å vektlegge Generelle vurderingsparametere Kvalitet Kostnad "størrelse"
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,
DetaljerTEK 15 - innspill fra Norconsult
TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet
DetaljerKLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID
KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING NORGES UTSLIPP AV CO2 1975-2005 Fra 1990 2008 8% økning 2009 ned 2,2% 1 KLIMAENDRINGER
Detaljer3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm. Et klart. Valg
3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm Et klart Valg Den nye vindusfilmgenerasjonen fra 3M En ny ytelsesstandard De fleste vindusfilmer som reduserer solvarme er tonet mørke, inneholder
DetaljerLøsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200
Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikaluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler.
DetaljerØk avlingene ved hjelp av gass. Øk avlingene ved hjelp av gass.
Øk avlingene ved hjelp av gass. Øk avlingene ved hjelp av gass. Snakk med plantene dine, eller tilsett karbondioksid. At planter vokser og trives når du snakker med dem er ingen myte. Luften du puster
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
Detaljer