Gjertrud Kvalstad Psykologspesialist Bup Lian St.Olavs Hospital

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjertrud Kvalstad Psykologspesialist Bup Lian St.Olavs Hospital"

Transkript

1 Hva er anbefalt behandling i vår klinikk? - beskrivelse av et standardisert pasientforløp for pasienter med repeterende selvskading og/eller vedvarende selvmordsatferd Gjertrud Kvalstad Psykologspesialist Bup Lian St.Olavs Hospital

2 Disposisjon: 1) om klinikken vår og pasientpopulasjonen 2) hvorfor vi implementerte DBT og hvorfor behov for felles pasientforløpsbeskrivelse 3) om prosessen med utarbeiding og implementering av pasientforløpet 4) gjennomgang av pasientforløpet 5) foreløpige erfaringer - behov for forbedringer og videre implementeringsarbeid

3

4 Pasientpopulasjonen i opptaksområdet Barnepopulasjon (1-19 år) i Sør- Trøndelag: rett under Om lag 2/3 av populasjonen bor innenfor radius av 45 min reisevei fra Trondheim, mens 1/3 har betraktelig lenger reisevei.

5 Hvorfor DBT Psykolog i kommunen, i bup poliklinikk, ved innleggelsesenheter Stadige kriser slukke branner Stadige suicidalitetsvurderinger, - «støy» i behandlingen Innleggelser som ikke syntes å hjelpe Historie med komplekse traumer, uten at man klarte å få etablert en ramme for direkte jobbing med traumene Lette i litteraturen etter konkrete verktøy som kunne hjelpe oss til å gi mer nyttige behandlingsintervensjoner

6 Implementere DBT i klinikken Ledere i allmennpoliklinikkene: «har ikke kapasitet til å prioritere dette» Bup Lian: så pasientgruppa mer konsentrert og besluttet å implementere DBT som en del av den klinikkovergripende virksomheten ved Bup Lian Etablert DBT team ved Bup Lian 2009: matriseorganisert team (ressurser fra fagstab, AT og AAT) Tilgjengelig behandling som virker, - men fortsatt utfordringer:

7 Utfordringene: Manglende felles kunnskap og rutiner som sikret at vi identifiserte disse pasientene Manglende felles forståelse av hva som var god behandling og tiltak for denne pasientgruppen i ulike faser av et behandlingsforløp

8 Dilemmaer Når sikreste behandling ikke er beste behandling tyngende for fagpersoner å skulle leve med forhøyet risiko for suicidalatferd stort påtrykk for raske krisebaserte tiltak, - forventning og krav om at vi skal ta over ansvar og kontroll

9 Mål med et klinikkovergripende fagutviklingsarbeid - pasientforløp: sikre rett forståelse av symptomer og eventuell sammenheng med underliggende atferdsmønstre sikre felles forståelse av viktige prinsipper i behandlingskontakt med denne pasientgruppen organisere behandlingstilbudet slik at vi unngår å forsterke erfaringen mange i denne pasientgruppen kan ha at forståelse og støtte fra andre mennesker (inkludert behandlingsapparatet) mest effektivt kan oppnås gjennom selvskading/selvmordsatferd

10 forts. mål med forløpsarbeidet Bup klinikk skal ha tydelige faglige retningslinjer for hvilke behandlingstilbud og tiltak som er anbefalt for denne pasientgruppen i ulike faser av pasientforløpet Alle behandlere skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å sikre at dette forløpet følges

11 Klinikkovergripende pasientforløp - prosessen Forankring i klinikkens lederteam Arbeidsgruppe: behandlingsansvarlige fra ungdomsteamene i allmennpoliklinikkene, DBT team, akuttpost, Ambulant akutt team (AAT) 4 arbeidsmøter vinteren 12/13, en del skrivearbeid mellom arbeidsmøtene Foreløpig ikke inkludert 1. linja

12 Implementering Besøkt alle ungdomsteamene: - Gi informasjon om forløpsarbeidet og hvorfor. - Få informasjon om «hvor skoen trykker» i allmennpoliklinisk hverdag ½ dagssemminar for alle behandlere i ungdomsteamene, behandlere ved akuttposten, AAT og DBT: - Undervisning om pasientgruppa og hva som er anbefalt behandling - Gjennomgang av pasientforløpet - Praktisk øvelse: sikkerhetsplan og SCID II Ikke gjennomført egen gjennomgang med legegruppa som går i vakt

13 Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad.

14 Selvskading og vedvarende selvmordsadferd henvisning/ mottak. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad

15 Utarbeidet av arbeidsgruppen for pasientforløp; Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk Henvisning/mottak/utredning poliklinikk Man må skille mellom pasienter med akutt selvmordsfare der man kan anta at innleggelse vil føre til at selvmordsfaren reduseres og pasienter med vedvarende (kronisk) høy selvmordsfare der man kan anta at selvmordsfaren ikke reduseres etter innleggelse. Disse to gruppene skal ha ulike behandlingstilbud. Hos pasienter med vedvarende selvmordsfare og/eller selvskading må underliggende vansker med emosjons regulering utredes, i tillegg til forhold knyttet til sikkerhet (selvmordsfare, omfang og alvorlighet av selvskading, om selvskadingen har suicidal intensjon osv). Man bør så tidlig som mulig utarbeide en sikkerhetsplan og involvere omsorgspersoner i denne planen. Anamnese innhentes på vanlig vis, fra pasient og foreldre. Man bør også screene for psykose, stemningslidelser, angst, rusrelaterte problemer og traumer, med de vanlige utredningsverktøy som brukes til dette. Det er vanskelig å gjøre gode differensialdiagnostiske vurderinger av denne pasientgruppen, og dermed sikre rett fokus i behandling. Både fordi det ofte er vanskelig å gjennomføre nødvendig utredning på grunn av stadige kriser og ustabilt oppmøte, og fordi de ofte har et høyt symptomtrykk der de mest fremtredende symptomene varierer. I tillegg til å kartlegge på symptomnivå anbefales det altså å kartlegge underliggende problemområder (manglende styring av følelser, problemer i relasjoner, problemer med selvoppfatning, impulsivitet og manglende styring av tanker) som det beskrives i SCID- II under borderline personlighetsforstyrrelse. Dette er ikke for å diagnostisere personlighetsforstyrrelse men for å kartlegge opprettholdende faktorer med tanke på behandling. Der det er vanskelig å få gjennomført utredning på grunn av tilbakevendende akutte kriser kan AAT kontaktes for å bistå i forhold til stabilisering av den akutte krisen slik at poliklinikk kan få gjennomført nødvendig utredning. Der AAT på grunn av lang avstand ikke er tilgjengelig for slik bistand, må man finne andre lokale løsninger for å dele opp oppgavene med på den ene siden å ivareta pasient og familie ift den aktuelle krisen og på den andre siden få gjennomført nødvendig utredning for å sikre god behandling. Dette kan feks være samarbeid med fastlegen og andre aktuelle kommunale instanser, eller at pasient og familie drar til Trondheim for poliklinisk bistand fra AAT. Husk at omsorgspersoner vil ha krav på Opplæringspenger som ytelse for tapt arbeidsinntekt, når de er i direkte behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten og her er reisevei inkludert.. Vedlegg til pasientforløp: Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad. DokumentID: 22766

16 Mottak/utredning poliklinikk Kartlegge alle ift selvskading og selvmordsrisiko Skille mellom pasienter med akutt selvmordsfare og pasienter med vedvarende (kronisk) forhøyet selvmordsfare Hos pasienter med vedvarende forhøyet selvmordsrisiko må følgende utredes og vurderes: underliggende vansker med emosjonsregulering (SCID II borderline delen) forhold knyttet til sikkerhet (selvmordsfare, omfang og alvorlighet av selvskading, om selvskadingen har suicidal intensjon osv)

17 Utarbeide sikkerhetsplan og involvere omsorgspersoner i denne Spørsmål om psykose, stemningslidelser, angst, rusrelaterte problemer og traumer I behandling av denne pasientgruppa anbefales at selvskadingen og suicidalitet prioriteres høyest så lenge problemet er aktivt Hvis utredning er vanskelig pga tilbakevendende kriser, få hjelp av AAT/fastlege dele på oppgavene

18 Vedlegg som ligger tilgjengelig på alle nivå i pasientforløpet:

19

20 Utarbeidet av arbeidsgruppen for pasientforløp; Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP klinikk FORSLAG TIL KODER SOM KAN BRUKES VED DIAGNOSTISERING AV SELVSKADING ELLER SELVMORDSFORSØK Ved selvskading eller selvmordsforsøk skal dette kodes på akse 4, og man skal sette opp to koder; en for villet egenskade og en som beskriver hvilken type skade det er snakk om. Det er den sistnevnte som skal være hovedtilstand av disse to. Man skal kode på den aktuelle episoden. Er selvskadingen vedvarende over tid, skal man velge blant kodene nedenfor som beskriver at det foreligger flere skader og hvor disse er lokalisert. Man skal alltid kode X6n Villet egenskade, ved både selvskading og ved selvmordsforsøk. Det kommer opp alternativer i BUP-data, i forhold til en underkoding av hvor skaden har funnet sted, eksempelvis X6n0 om det skjer i hjemmet, X6n4 om det skjer på skolen eller X6n9 om det skjer annet sted. Denne skal så kombineres med en av følgende: Ved intoksikasjon/overdose av medisiner: T4n Forgiftning med terapeutiske legemidler og biologiske substanser Ved kutting med overflateskader finnes det flere koder avhengig av hvor man skader seg: S60.7 Flere overflateskader på håndledd og hånd S50.7 Flere overflateskader på underarm S40.7 Flere overflateskader på skulder og overarm S70.7 Flere overflateskader på hofte og lår S80.7 Flere overflateskader på legg T00.0 Overflateskader som omfatter hode med hals T00.1 Overflateskader som omfatter brystkasse med buk, nedre del av rygg og bekken T00.2 Overflateskader som omfatter flere regioner av overekstremitet(er) (overarm/underarm/hånd) T00.3 Overflateskader som omfatter flere regioner av underekstremitet(er) (lår/legg/fot) T00.6 Overflateskader som omfatter flere regioner av overekstremitet(er) med underekstremitet(er) Ved kutting hvor det blir åpne sår, finnes også flere koder avhengig av lokalisasjon: S61.8 Åpent sår på andre spesifiserte deler av håndledd og hånd (om det er kun ett sår) S61.7 Flere åpne sår på håndledd og hånd S51.8 Åpent sår på andre spesifiserte deler av underarm (om det er kun ett åpent sår) S51.7 Flere åpne sår på underarm S41.1 Åpent sår på overarm (om det er kun ett åpent sår) S41.7 Flere åpne sår på skulder og overarm S71.1 Åpent sår på lår S71.8 Åpent sår på kne og legg, uspesifisert del T01.0 Åpne sår som omfatter hode med hals T01.1 Åpne sår som omfatter brystkasse med buk, nedre del av rygg og bekken T01.2 Åpne sår som omfatter flere regioner av overekstremitet(er) T01.3 Åpne sår som omfatter flere deler av underekstremitet(er) T01.6 Åpne sår som omfatter flere regioner av over- og underekstremitet(er) Vedlegg til pasientforløp: Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad. DokumentID: 22766

21 Scid-II Ustabil (Borderline) personlighetsforstyrrelse 22 Ustabil (Borderline) personlighetsforstyrrelse Nr. Intervju Kriterier og skåringer A: Et vedvarende mønster av ustabilitet i mellommenneskelige forhold, selvbilde og affekter, og markert impulsivitet som starter i tidlig voksen alder og manifesterer seg i en rekke sammenhenger, karakterisert ved minst fem av følgende kriterier: 63. Blir du ofte desperat når du tror (1) Desperate anstrengelser for å unngå en reell at noen du virkelig bryr deg om eller innbilt fare for å bli forlatt. kan komme til å forlate deg? NB Tell ikke med suicidal eller selvmutilerende Hva har du da gjort? atferd, som dekkes i kriterie (5). (Har du truet eller bønnfalt ham/henne?) 3 = Flere eksempler. Skåring: Har dine forhold til folk du virkelig (2) Et mønster med ustabile og intense mellombryr deg om mange svingninger menneskelige forhold som er kjennetegnet ved opp og ned? veksling mellom ekstremer av overidealisering og devaluering. Fortell meg om disse svingningene. 3 = Enten et langvarig forhold eller flere kortere (Var det ganger hvor du tenkte at forhold hvor det vekslende mønsteret de representerte alt du ønsket og forekommer minst to ganger. andre ganger hvor du tenkte at de var forferdelige? Hvor mange forhold Skåring: var av denne typen?) 66. Har du brått endret din følelse av hvem du er og hvilke mål du har? Gi meg noen eksempler på dette. Forandres ofte din følelse av hvem du er dramatisk. Fortell meg om det. Har det vært mange plutselige forandringer i dine mål, karriereplaner, religiøs tro osv. Fortell mer om det. (3) Markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller følelse av eget selv. NB Inkluder ikke normal ungdoms-usikkerhet. 3 = Erkjenner trekket. Skåring:

22 Utarbeidet av arbeidsgruppen for pasientforløp; Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP klinikk MEDIKAMENTELL BEHANDLING Når det gjelder pasientgruppen i BUP-klinikk, som har selvskading og vedvarende suicidalatferd, er dette en sammensatt gruppe med ulike vansker og samtidige (komorbide) lidelser. Dette medfører at det ikke finnes ett medikament som er førstevalg for alle ved behov av medisinering. Valg av medikament vil avhenge av hele symptombildet, både de emosjonelt ustabile symptomene og andre eventuelle komorbide symptomer. Ut i fra erfaring har vi satt opp følgende medikamentgrupper, med en beskrivelse av når det kan være mest aktuelt å forsøke de ulike gruppene: SSRI Selektive serotonin reopptakshemmere Eksempelvis fluoxetin, sertralin, cipramil, cipralex Disse medikamentene har først og fremst indikasjon for bruk ved depresjon, noen med angstlidelser og tvangslidelser. Dersom pasienten har moderate/alvorlige depressive symptomer, hovedsakelig senket stemningsleie det meste av tiden, selv om dette kan ha et ustabilt preg, kan et SSRI være aktuelt å prøve. Erfaringsmessig ser man at stemningsleiet kan heves og stabiliseres noe, slik at svingningene ikke blir så uttalte. Stemningsstabiliserende antiepileptika Eksempelvis lamotrigin Disse medikamentene har først og fremst indikasjon ved bipolar lidelse, men erfaringen vår er at de kan ha effekt som stemningsstabilisatorer ved symptombilde med stor emosjonell ustabilitet, også redusere irritabilitet og aggresjon hos noen hvor dette er en del av symptombildet. Dermed kan dette være aktuelt å forsøke først, dersom stemningsleiet hovedsakelig er veldig ustabilt og svingende. Antipsykotika Eksempelvis quetiapin, aripriprazol, risperidon Disse medikamentene har først og fremst indikasjon ved psykose eller bipolar lidelse. Quetiapin brukes en del som stemningsstabilisator og kan være aktuelt både ved store stemningssvingninger eller om det foreligger psykotiske symptomer. Aripriprazol har indikasjon for ungdom, både i forhold til psykose og maniske symptomer ved bipolar lidelse. Derfor kan ett av disse medikamentene være aktuelt å bruke, ved komorbide psykotiske symptomer, også uten at det foreligger en psykoselidelse. Alvorlige atferdsvansker assosiert med aggresjon, impulsivitet og selvskading, har risperidon indikasjon for. Sentralstimulerende middel Eksempelvis metylfenidat En del pasienter har komorbid ADHD sammen med sin selvskading og vedvarende suicidalatferd, og for disse vil det være viktig å vurdere medisineringen for ADHD, om denne er adekvat, da dette kan påvirke de andre symptomene. Vedlegg til pasientforløp: Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad. DokumentID: 22766

23 Selvskading og vedvarende selvmordsadferd henvisning/ mottak. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad

24 Utarbeidet av arbeidsgruppen for pasientforløp; Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk ) MOTTAK Hva er DBT? Dialektisk atferdsterapi (DBT) er opprinnelig utviklet av Marsha M. Linehan for personer med emosjonelt ustabil fungering og selvskadingsproblematikk. DBT er en forskningsbasert behandlingsmodell, utformet og utprøvd på voksne personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og store problemer med følelsesregulering som fører til gjentatte selvmordsforsøk og ulike former for selvskading. Behandlingen bygger på kognitiv atferdsterapi, dialektisk tenkning og zen-buddhisme. Sentralt i behandlingen er arbeidet med emosjonell regulering og utvikling av sosial kompetanse. DBT programmet ved Bup Lian bygger på en versjon tilpasset til bruk for ungdom, programmet har vist lovende resultater i RCT studie i regi av NSSF. Når skal DBT-teamet kontaktes? Inklusjonskriterier for behandlingen er: - tidligere selvmordsforsøk og/eller gjentatt villet egenskade siste fire måneder - problemer med minst tre av de fem problemområdene beskrevet ved borderline personlighetsforstyrrelse i DSM-IV (vurderes vha SCID II bordeline delen av henviser). Eksklusjonskriterier kan være (vurderes individuelt): - psykose (Med unntak av mikro-psykotiske episoder, jfr. DSM-IV, BPD, kriterie 9) - alvorlig spiseforstyrrelse - alvorlig avhengighet av rus - alvorlig atferdsforstyrrelse - lett-moderat psykisk utviklingshemming - asberger syndrom/autisme Pasienten skal primært være utredet i BUP poliklinikk, og behandler i almennpoliklinikk skal holde saken åpen mens DBT programmet gjennomføres og gjennoppta behandlingen når DBT er gjennomført. Når ungdom har gjentatt villet egenskade og/eller suicidalatferd (inkl trusler om suicidalatferd) over tid, samt strev på minst tre av problemområdene: manglende styring av følelser, problemer i relasjoner, problemer med selvoppfatning, impulsivitet og manglende styring av tanker er DBT eneste anbefalt behandlingstilbud ved Bup klinikk og henvisning til DBT skal vurderes. DBT team vurderer skriftlige henvisninger ukentlig, henvisning må beskrive pasienten ift inklusjonskriteriene (her også problemområder kartlagt ved SCID II borderline delen) og kort redegjøre for diagnostisk vurdering basert på generell diagnostisk kartlegging og Humøret ditt. DBT terapeut kan også komme for en orientering om DBT programmet forut for henvisning, i felles samtale med pasient og behandler. Vedlegg til pasientforløp: Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad. DokumentID: 22766

25 Henvisning til DBT Inklusjonskriterier: - Tidligere selvmordsforsøk og/eller gjentatt villet egenskade siste 4 mnd - Problemer med minst tre av de fem problemområdene beskrevet ved borderline pf i DSM-IV (vurderes vha SCID II borderline delen) Når skal DBT vurderes: - Fyller inklusjonskriteriene over tid, DBT eneste anbefalt behandlingstilbud i vår klinikk og henvisning til DBT skal vurderes

26 Selvskading og vedvarende selvmordsadferd henvisning/ mottak. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad

27 Utarbeidet av arbeidsgruppen for pasientforløp; Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk Beskrivelse av Ambulant Akutt Team s (AAT) tilbud MOTTAK Hva er AAT? AAT ble opprettet for å gi et akuttilbud til barn og ungdom i krise, og tilbyr hjemmebasert behandling som et supplement til innleggelse ved sengeavdeling. I tillegg har AAT øyeblikkelig-hjelp-funksjon, og håndterer ø-hjelpshenvendelser fra poliklinikkene i Trondheim (BUP Saupstad, BUP Klostergt, BUP Orkdal og BUP/BUK). Dette som en prøveordning fram til juni Ambulant akutteam består av miljøterapeuter og psykolog, lege bistår ved behov. AAT ambulerer, det betyr at teamet har mulighet til å gjennomføre samtaler hjemme, på skolen eller andre arenaer. AAT samarbeider med behandlere i poliklinikk, skole og øvrige involverte. Når skal AAT kontaktes? 1) Ved henvendelser omkring øyeblikkelig-hjelp 2) Ved behov for vurdering av selvmordsrisiko 3) Ved akutt krise der innleggelse ikke er vurdert som den beste behandlingen 4) Når henviser har behov for avklaring og drøfting av tiltak videre Hvordan komme i kontakt med AAT? AAT er tilgjengelig fra kl på hverdager. Vakttelefon Utover ordinær arbeidstid er det akuttenheten v/bup Lian som har ø-hjelpsfunksjon, og vurdering gjøres av vakthavende lege i samarbeid med akuttenheten. Vedlegg til pasientforløp: Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad. DokumentID: 22766

28 Henvisning Ambulant akutt team ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp ved behov for vurdering av selvmordsrisiko ved akutte kriser der innleggelse ikke er vurdert som beste behandling ved akutte kriser der poliklinisk behandler trenger avlastning for å fokusere på nødvendig utredning

29 Selvskading og vedvarende selvmordsadferd henvisning/ mottak. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad

30 Utarbeidet av arbeidsgruppen for pasientforløp; Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk Indikasjoner for akuttinnleggelse av pasienter med selvmordsadferd og kronisk selvskading Det er konsensus i fagmiljøet nasjonalt og internasjonalt at innleggelse i døgnenhet i mange tilfeller er lite hensiktsmessig for denne pasientgruppen. Jfr. de nasjonale retningslinjene for forebygging av selvmord bør innleggelser i døgnenheter unngås. Er innleggelse nødvendig i en akutt situasjon, bør varigheten av oppholdet begrenses til kun å omfatte den akutte selvmordskrisen. På bakgrunn av forventet varighet av problemene og faren for at endringer i behandlingsplan, inkludert bruk av ulike akutte tiltak kan redusere prognosen på sikt, er det nødvendig både for pasient, pårørende og involverte helsepersonell å leve med noe større grad av risiko for suicidal atferd for denne gruppa sammenliknet med pasienter med mer tidsavgrenset suicidalitet. Det er viktig at både pasient, pårørende og involvert helsepersonell er kjent med denne risikoen. Om akuttinnleggelse allikevel er et tiltak gjelder følgende; Indikasjoner for akuttinnleggelse Komorbiditet med selvstendig indikasjon Psykotisk episode Alvorlig affektiv lidelse Selvskading/suicidalitet o Alvorlig selvmordsforsøk o Selvskading ute av kontroll Ved innleggelse akuttenheten gjelder følgende; DBT terapeut eller behandler ved ambulant akutt- team (AAT) tar kontakt ved behov for innleggelse Planlegge lengde og målsetting for oppholdet allerede ved innleggelse og overholde dette (det skal tilstrebes kortvarig innleggelse, max 3 dager) Pasienten kan skrive seg ut tidligere om ønskelig Samarbeide med behandler ved DBT eller AAT under innleggelsen Pasienten skal tilbake til sin behandler ved DBT eller AAT etter utskrivning Om full post à kan medføre tidligere utskrivning eller overflytting til annen post (G) Mål for innleggelse; Beskyttelse av akutt suicidal og selvskadende adferd Stabilisering Endring av destruktiv adferd, alternative mestringsstrategier Forpliktelse i forhold til behandling Vedlegg til pasientforløp: Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad. DokumentID: 22766

31 Innleggelser Nasjonale retningslinjer: - Døgninnleggelser bør unngås - Ved kriser bør behandlingstilbudet forsterkes poliklinisk Indikasjon for innleggelse: - Komorbiditet med selvstendig indikasjon (psykotisk episode, alvorlig affektiv lidelse, selvskading/suicidalatferd ute av kontroll/etter alvorlig selvmordsforsøk) Retningslinjer ved innleggelse: - Kontakt mellom poliklinisk behandler og akuttpost - Varighet (kortest mulig tilstrebe max 3 dager) Mulige mål for innleggelse: - beskyttelse, stabilisering og alltid motivering/forpliktelse for videre poliklinisk behandling

32 Selvskading og vedvarende selvmordsadferd: Delforløp - Behandling. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad

33 Utarbeidet av arbeidsgruppen for pasientforløp; Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP klinikk Behandling poliklinikk 1) I behandling av ungdom med villet egenskade anbefales at selvskadingen og suicidalitet prioriteres høyest så lenge problemet er aktivt. 2) Behandlingstilbud bør for øvrig inneholde fokus på: - engasjere og motivere for behandling - tydelig prioritering mellom ulike mål for behandling - presise analyser av problemet - balansere mellom aksept og krav til endring - lære nye ferdigheter - hjelp til selvhjelp - ikke forsterke selvskadings-/selvmordsatferden - sikkerhetsplan. 3) Anbefalte behandlingsmetoder er dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi, multisystemisk terapi og skjemafokusert terapi. Av disse behandlingsprogrammene er det bare dialektisk atferdsterapi som er tilgjengelig i vår klinikk. 4) Fagfolk som jobber spesielt med denne pasientgruppen har behov for støtte i form av særskilt opplæring og veiledning. 5) Hvis man ved behandling i allmennpoliklinikk ikke ser betydelig endring i retning reduksjon i selvskadings-/selvmordsatferd etter 6 mnd, skal henvisning til dialektisk atferdsterapi vurderes. Vedlegg til pasientforløp: Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad. DokumentID: 22766

34 Behandling i almennpoliklinikk Selvskading og suicidalproblematikk prioriteres høyest så lenge problemet er aktivt Behandlingstilbudet må forøvrig fokusere på: - engasjere og motivere for behandling - tydelig prioritering mellom ulike mål for behandling - presise analyser av problemet - balansere aksept og krav til endring - lære nye ferdigheter - hjelp til selvhjelp - ikke forsterke selvskadings-/selvmordsatferden Fagfolk som jobber med denne pasientgruppen har behov for særskilt opplæring og veiledning Hvis ikke betydelig reduksjon av selvskadings- /selvmordsatferd etter 6 mnd, skal henvisning til DBT vurderes

35 Utarbeidet av arbeidsgruppen for pasientforløp; Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP klinikk Hva når ungdom ikke vil delta i DBT? Ulike scenario som kan gjøre det vanskelig for ungdom å forplikte seg til å delta i DBT: 1. ønsker ikke å delta i gruppe sammen med andre ungdommer 2. ønsker ikke at foreldre deltar på ferdighetsgruppe 3. ønsker ikke å delta pga varighet (ca. 20 uker). 4. ønsker ikke å jobbe med å redusere selvskading Forpliktelsesarbeid i DBT, innhold og struktur Før oppstart i DBT, er det en orienteringsfase hvor målet er å skape en allianse med pasienten og gi informasjon som er nødvendig for å kunne ta stilling til om hun eller han vil gå i denne formen for behandling. Et grundig gjennomført orienteringsstadium har vist seg å minske antallet pasienter som avslutter terapien for tidlig, og synes å være til stor nytte lenger ute i terapien når motivasjonen kan være vekslende (Linehan, 1993b). I DBT er det utviket egne spesifikke strategier for forpliktelse. DBT-terapeutene bistår poliklinisk behandler for å øke motivasjon og forpliktelse til DBT gjennom ett eller flere felles treff. Deretter starter terapiarbeidet, hvor det overordnede målet er pasientens sikkerhet, og hvor arbeid med omfattende kontrollsvikt, for eksempel selvskading og stoffmisbruk, blir prioritert. For å oppnå dette rettes arbeidet mot fire hierarkisk ordnede delmål: 1. redusere livstruende og annen selvskadende atferd 2. redusere atferd som forstyrrer terapien 3. redusere atferd som påvirker livskvaliteten 4. øke atferdsmessige ferdigheter Hva skal vi tilby når ungdom ikke vil ha det vi vurderes som egnet/god nødvendig behandling? Skal vi tilby en oppfølging som vi egentlig ikke vurderer som verken god (ift problematikk) eller som behandling. Når skal vi kunne avslutte slike saker og overføre til fastlege å følge opp sikkerhetsplan eller andre tiltak med mål om støtte/stabilisering? Vedlegg til pasientforløp: Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad. DokumentID: 22766

36 Hva når ungdom ikke vil delta i anbefalt behandling - DBT? Ulike scenario som kan gjøre det vanskelig for ungdom å forplikte seg til å delta i DBT (vil ikke i gruppe, vil ikke ha med foreldre, for lang varighet, vil ikke redusere selvskading) Informasjon om forpliktelsesarbeidet i DBT og muligheten til å trekke inn DBT terapeut for å bistå poliklinisk behandler i motivasjons arbeid før henvisning Hva skal vi tilby når ungdom ikke vil ha det vi vurderer som egnet/god/nødvendig behandling?

37 Selvskading og vedvarende selvmordsadferd: Delforløp - Behandling. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad

38 Utarbeidet av arbeidsgruppen for pasientforløp; Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk BEHANDLING Hvordan jobber man i DBT? DBT er et tidsavgrenset, intensivt behandlingsprogram der man jobber målrettet for å redusere livstruende atferd, med behandlingsallianse og mestring i å gjøre ting på en måte som er mer i samsvar med ungdommens langtidsmål. Behandlingen består av individualterapi x1 per uke. Ferdighetstrening i strukturerte grupper x1 per uke Foreldre deltar på ferdighetstreningsgruppene med mål om å fremme generalisering og opprettholde allerede lærte ferdigheter ved å lære familiemedlemmer hvordan de kan forsterke gode løsningsstrategier og modellere hensiktsmessig atferd. Telefonkonsultasjon med individualterapeut mellom timene. Behandlingstiden er som regel ca. 20 uker. Viktige behandlingsprinsipp: DBT hjelper mennesker med å få et liv som er verdt å leve. DBT har som mål at hver enkelt erstatter problematferd med hensiktsmessig atferd. Hvis man skal endre ting, hjelper det ikke å bare forstå ting i seg selv. Vi må gjøre noe annet for å forandre oss og vårt forhold til omgivelsene. Balansere validering med problemløsning Vedlegg til pasientforløp: Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad. DokumentID: 22766

39 St.Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Psykisk Helsevern Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk - Lian Dialektisk atferdsterapi DBT - Dialectical Behavior Therapy Et intensivt behandlingstilbud for ungdom mellom 12 og 18 år med selvmordsatferd og selvskadingsproblematikk Hvem passer tilbudet for: DBT er en behandling for ungdom som sliter med selvmordsatferd, selvskadingsproblematikk, sterk tristhet, sinne, svingende humør og som lett vikler seg inn i vanskeligheter. Behandlingstilbudet: 1. Individualterapi 2. Ferdighetstreningsgruppe for ungdom og pårørende 3. Telefonkonsultasjon 4. Konsultasjonsteam for terapeuter 5. Familieterapi Hva betyr Dialectical Behavior Therapy - DBT: Dialectical oversettes med dialektisk, som betyr at to motsatte ting kan være sant på en gang. Ting kan svinge fra det ene til det andre, og det kan finnes en bedre løsning enn det en først tenker på. Behavior betyr atferd, altså hva man gjør. Hvis man skal endre ting, hjelper det ikke å bare forstå ting. Vi må også forandre oss og forholdet til de rundt oss. Therapy betyr behandling etter godkjent teori og metode. Lære å gjøre ting på en måte som man vet hjelper. Vokseninvolvering En voksen (forelder/foresatt) som er tett med i hverdagen til ungdommen skal delta på alle gruppesamlinger. Ferdighetstreningsgruppen: 4-5 ungdommer og pårørende deltar på gruppetilbudet samtidig. Varighet: 16 uker. Nye medlemmer kan tas opp hver 4.uke. Individualterapi: Hver enkelt ungdom har egen individualterapeut. Hvem kan delta: Ungdommer rekrutteres fra alle enhetene i Bup Klinikk. Orienteringsfase 3 4 uker Individualterapi Ferdighetstreningsgruppe 16 uker Nye opptak hver 4. uke Avslutningsfase Alec Miller og hans kolleger har tilpasset Dialectical Behavior Therapy for ungdom. DBT ble opprinnelig utviklet av Marsha M. Linehan i 1993.

40 Selvskading og vedvarende selvmordsadferd: Delforløp - Behandling. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad

41 Utarbeidet av arbeidsgruppen for pasientforløp; Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP klinikk Beskrivelse av Ambulant Akutt Team s (AAT) tilbud BEHANDLING Hvordan jobber AAT? Behandlingen rettes i første omgang mot å stabilisere tilstanden til pasienten. Viktige behandlingsprinsipp: Arbeidet har en systemisk tilnærming ved å mobilisere ressurser i familie og nettverk med utgangspunkt i ungdommens hjemmemiljø Støtte og stabilisering Rammer og struktur Psykoeduksjon Veiledning til foreldre Motivasjon for videre behandling AAT benytter prinsipper fra DBT i møte med ungdommene. Eks. ferdighetene følelsesregulering, holde-ut ferdighetene. AAT kan være en forsterkning av et poliklinisk tilbud, der dette tilbudet ikke er tilstrekkelig. Er situasjonen og barnets/ungdommens helsetilstand av en slik karakter at det er nødvendig med en innleggelse, vil man iverksette dette tiltaket ut i fra behov om beskyttelse. Lengden på et opphold utløst av øyeblikkelig hjelp vil variere ut fra behov. Vedlegg til pasientforløp: Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad. DokumentID: 22766

42 Hvordan jobber AAT med denne pasientgruppen? Behandlingen rettes mot stabilisering Viktige behandlingsprinsipp: - Systemisk tilnærming ved å mobilisere familie og nettverk - Støtte og stabilisering - Rammer og struktur - Psykoedukasjon - Veiledning til foreldre - Motivasjon for videre behandling - Benytter prinsipper fra DBT i sin behandlingskontakt

43 Selvskading og vedvarende selvmordsadferd: Delforløp - Behandling. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad

44 Innleggelser Nasjonale retningslinjer: - Døgninnleggelser bør unngås - Ved kriser bør behandlingstilbudet forsterkes poliklinisk Indikasjon for innleggelse: - Komorbiditet med selvstendig indikasjon (psykotisk episode, alvorlig affektiv lidelse, selvskading/suicidalatferd ute av kontroll/etter alvorlig selvmordsforsøk) Retningslinjer ved innleggelse: - Kontakt mellom poliklinisk behandler og akuttpost - Varighet (kortest mulig tilstrebe max 3 dager) Mulige mål for innleggelse: - beskyttelse, stabilisering og alltid motivering/forpliktelse for videre poliklinisk behandling

45 Utarbeidet av arbeidsgruppen for pasientforløp; Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP klinikk Miljøterapeutiske tiltak for pasienter med selvskading og selvmordsadferd Ved selvskading i avdelingen: minst mulig dramatikk rundt hendelsen Personalet skal verbalt forsøke å stanse pasienten og pasienten skal ikke forlates før situasjonen er avklart. etter selvskading skal pasienten få tilbud om nødvendig utstyr (bandasjer og lignende), evt. hjelp dersom det er nødvendig pasienten bør i utgangspunktet selv fjerne spor etter selvskadingen (hvor mye hjelp vurderes i vært enkelt tilfelle) pasienten skal ha samtale med personal etter selvskading Samtale etter selvskading: personalet skal være aksepterende på impulsen, men ikke på handlingen fokus skal være på følelsene, ikke på selve handlingen personalet skal hjelpe pasienten til å finne utløsende årsak til selvskadingen personalet skal hjelpe pasienten å finne alternativer til selvskading (sikkerhetsplan/mestringsplan) personalet skal formidle at vi aksepterer pasienten, hennes/hans følelser og impulser og at vi ønsker å hjelpe henne/han til å mestre disse på en mer hensiktsmessig måte personalet må være bevisst på at pasienten gjør så godt hun/han kan og ikke opptre slik at pasienten føler seg avvist Tiltak når pasienten kommer med trusler om selvskading eller suicid: skal tas opp i samtale fokus for samtalen skal være det samme som etter selvskading ikke som ved kartlegging av suicidfare. Tiltak ved verbal utagering i fellesmiljøet: pasienten tas ut av fellesmiljøet pasienten skal få uttrykke sine følelser overfor personalet trusler mot personalet godtas ikke i slike tilfeller skal pasienten konfronteres og ansvarliggjøres Øvrige tiltak: verbalisering, både planlagte samtaler og ved behov her og nå fokusering aktivisering orientering om situasjon ansvarliggjøring undervisning ulike angstdempingstiltak positiv tilbakemelding på mestring begrunnelse ved avslag på ønsker / krav begrunnelse ved avvisning på uønsket atferd og tilbud om samtale når pasienten har bedre kontroll på sin atferd Vedlegg til pasientforløp: Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad. DokumentID: Utarbeidet av arbeidsgruppen for pasientforløp; Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP klinikk Foreldre skal informeres ved selvskading når pasienten er under 16 år, vurdere alvorligheten om pasienten er over 16 år Mål for innleggelse: Planlegge lengde og målsetting for innleggelse (hva er positive og negative faktorer ved innleggelse?) Motivere for videre behandling i poliklinikk Vedlegg til pasientforløp: Selvskading og vedvarende selvmordsadferd blant barn og ungdom ved BUP-klinikk. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad. DokumentID: 22766

46 Selvskading og vedvarende selvmordsadferd: Delforløp - Oppfølging. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad

47 Oppfølging etter DBT DBT team vurderer behov for videre behandling sammen med pasient, omsorgspersoner og behandler i allmennpoliklinikk videre behandling skjer evt ved allmennpolikl DBT terapeut tilbyr tre felles samtaler med pasient og behandler i poliklinikk for å sikre god overføring av de nye strategiene og ferdighetene Poliklinisk behandler kan i etterkant ta ny kontakt for felles samtale med DBT teraput og pasient, for en «booster»/oppfriskning av DBT ferdigheter og forpliktelse

48 Selvskading og vedvarende selvmordsadferd: Delforløp - Oppfølging. Forløpsansvarlig Gjertrud Kvalstad

49 Oppfølging etter innleggelse akuttposten Prosjekt «I trygge hender 24-7»: forebygging av selvmord i akuttpsykiatriske døgnavdelinger» Fem tiltak: spesialistvurdering innen et døgn, iverksetting av beskyttelsestiltak, planlegging av permisjon og tiltak ved utskrivelse (sikkerhetsplan)

50 Behov for forbedringer ved neste revisjon Mer tydelige retningslinjer om hva vi skal tilby de som ikke vil ha det vi vurderer som nødvendig behandling Mer tydelige retningslinjer for indikasjon for innleggelse og bruk av «planlagte innleggelser» og «åpen retur» Inkludere 1. linja i pasientforløpet

51 Erfaringer så langt Implementering: kontinuerlig prosess, leger i vaktordning Kunnskap om og rutiner for å identifisere pasientgruppa: - Kartlegge underliggende problemområder (manglende styring av følelser, probl i relasjoner, probl med selvoppfatning, impulsivitet og manglende styring av tanker) med SCID II: - pasient til poliklinisk behandler gjennom 2 år, etter gjennomgang av SCID II: «det er jo der her jeg strever med»

52 Forts. Erfaringer Hva er god behandling ved kriser og perioder med høyere symptomtrykk: - bruk av sikkerhetsplan som beskriver ulike trinn av tiltak - poliklinisk behandler om bruk av sikkerhetsplan etter implementering av forløpet: «har endra helt hvordan jeg forholder meg til pasienter med denne problematikken. Nå har vi jo en plan om hva pasienten, foreldre og jeg skal gjøre ved krisesituasjoner» - hva ved en innleggelse er det som hadde hjulpet deg nå og hvordan kan dere (pas og omsorgspersoner) lage noen av de samme rammene/betingelsene uten at du legges inn?

53 Forts. erfaringer Men fortsatt en del tiltak som antagelig forsterker pasienters opplevelse av at forståelse og støtte mest effektivt oppnås gjennom selvskading/selvmordsatferd (stort påtrykk for raske krisebaserte tiltak ved økt symptomtrykk overføres mellom alle aktører: pasient omsorgspersoner poliklinisk behandler akuttpost osv)

54

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Nasjonal konferanse - DBT Nordfjordeid 10.-11.november Overlege Petter Bugge Nordfjord Nordfjord psykiatrisenter DPS 25 000 innbyggere i seks kommuner

Detaljer

STERK NOK mestringsfokusert oppfølging i DBT-gruppe for ungdom

STERK NOK mestringsfokusert oppfølging i DBT-gruppe for ungdom STERK NOK mestringsfokusert oppfølging i DBT-gruppe for ungdom Anita J. Tørmoen (DBT-lærer NSSF, teammedlem DBT, Søndre Oslo DPS) Gjertrud Kvalstad (DBT-terapeut, spesialist i klinisk psykologi, BUP Lian,

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Ambulant akutteam. Rammer og målsetting

Ambulant akutteam. Rammer og målsetting Ambulant akutteam Rammer og målsetting Organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) (2014) Anbefalinger for distriktspsykiatriske sentre (DPS) Det er en helsepolitisk

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Selvskading, behandling med Dialektisk atferdsterapi -hvordan gjør man det?

Selvskading, behandling med Dialektisk atferdsterapi -hvordan gjør man det? Selvskading, behandling med Dialektisk atferdsterapi -hvordan gjør man det? Anita J. Tørmoen Forsker og DBT lærer 20% ved DBT team - OUS Nasjonalt senter for for selvmordsforskning og -forebygging Særskilte

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Angst/tvang

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi Dialektisk atferdsterapi Personlighetspsykiatri-konferansen 4.desember 2015 Anita Johanna Tørmoen, forsker NSSF Disposisjon 1) Hva er Dialektisk atferdsterapi (DBT)? 2) For hvilke pasientgrupper/personlighetsproblemer

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Pasientforløp personlighetsforstyrrelser

Pasientforløp personlighetsforstyrrelser Pasientforløp personlighetsforstyrrelser http://www.oslo-universitetssykehus.no/fagfolk_/samhandling_/pasientforlop_/personlighetsforstyrrelser _ Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Psykoedukasjon ved ADHD Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Sarpsborg Noen tall fra poliklinikken Vi får ca. 900 henvisninger i året. Vi har til hver tid ca. 510 pasienter i aktiv behandling

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26. Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt Bydelsbesøk 26.mars 2012 Janne Sonerud avd.sjef Lovisenberg DPS side 1 Psykiatrisk

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling.

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling. ved avd. Tidlig psykosebehandling. GAF og Gunderson Svein Johansen 1 Miljøterapi i døgnenhet er systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøet Rutiner og planer for hele døgnet som fremmer den

Detaljer

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser Dersom du, eller noen du er nær, sliter med depresjon, angst, rus, spiseforstyrrelser eller selvskading, kan disse symptomene ha sitt opphav i en uoppdaget personlighetsforstyrrelse.

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome:

Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome: Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome: Positive tilbakemeldinger: Det er flott at DPS Skien har begynt å sende ut inntaksnotat til fastlegene. Det oppleves slik

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen

Detaljer

Undervisning 2014 personnivå

Undervisning 2014 personnivå Undervisning 2014 personnivå Amundsen, K. Forelesning på masterprogrammet i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer, Litteratursøk 3. april Litteratursøk til hjemmeoppgaven, 19. september Veiledning

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Velkommen til Ungdomsklinikken

Velkommen til Ungdomsklinikken ! Velkommen til Ungdomsklinikken Hva er Ungdomsklinikken?! Akuttpost for ungdom ved Sørlandet sykehus HF, ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Her innlegges ungdom som strever med psykiske

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

Erfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010

Erfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Erfaringer med DBT for spiseforstyrrelser i Helse Vest Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Erfaringer med DBT, I Uppsala Psykiatricentrum(VOP + BUP) 2000-2004: CBT for

Detaljer

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading Svein Øverland svein@arkimedes.info http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Therapy can feel like a car veering out of control, barely averting disaster, with a sense of forward motion but

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: kr x til avtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer