Revidert programplan NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Transkript

1 Revidert programplan NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge

2 Innhold SAMMENDRAG...3 INNLEDNING...5 BAKGRUNN...5 PERSPEKTIVER FOR KLIMAFORSKNINGEN...7 MÅL FOR PROGRAMMET...8 HOVEDMÅL...8 FAGLIGE DELMÅL...8 STRATEGISKE DELMÅL...8 ANALYSE AV STATUS OG KUNNSKAPSMESSIGE UTFORDRINGER...9 PRIORITERING AV FORSKNINGSOPPGAVER...11 BUDSJETT...18 BUDSJETTUTVIKLING...18 TABELL 1. NORKLIMAS BUDSJETT , 1000 KR...18 AMBISJONSNIVÅ FOR PROGRAMMET OG PRIORITERINGER VED ULIKE BUDSJETTNIVÅER...18 HVA KAN OPPNÅS VED BUDSJETTVEKST TILSVARENDE BEHOVET (ØKNING PÅ 405 MILL KR)...19 HVA KAN UTFØRES TILSVARENDE BUDSJETTVEKST PÅ 225 MILL KR...21 POTENSIELLE FINANSIERINGSKILDER...22 INTERNASJONALT SAMARBEID...22 KOMMUNIKASJON INFORMASJON OG FORMIDLING...23 RESULTATMÅL (SUKSESSKRITERIER) MILEPÆLER OG RESULTATINDIKATORER...25 ORGANISERING...26 VEDLEGG: YTRE FORUTSETNINGER...28 INFRASTRUKTUR...28 MÅLINGER/OBSERVASJONER OG BEHOVET FOR LANGE TIDSSERIER...28 TUNGREGNING...29 FJERNMÅLING...29 TEKNOLOGI OG INNOVASJON

3 Sammendrag NORKLIMA er et stort ti-årig program i Forskningsrådet med fokus på å bedre vår forståelse av årsaker til og virkninger av klimaendringer i et helhetlig perspektiv. Den reviderte programplanen er et overordnet dokument, som omfatter prioriteringer og perspektiver for den gjenværende delen av NORKLIMAs programperiode; dvs Revisjonen tar hensyn til endringer i økonomiske rammebetingelser, erfaringene fra første del av perioden samt samfunnets endrete behov for kunnskap. NORKLIMA har i den første delen av programperioden bidratt til å styrke og videreutvikle norsk forskning på klimaets utvikling og variabilitet, samt utvikling av gode globale og regionale klimamodeller. Det er fortsatt kunnskapsmessige utfordringer knyttet til dette feltet, men i siste del av programperioden må det legges mer vekt på forskning knyttet til samfunnsmessige tilpasninger til klimaendringer. Hovedmålet er beholdt uendret, og det er bare gjort mindre endringer i faglige og strategiske delmål. De faglige delmålene dekker til sammen hele spekteret av forskningsutfordringer knyttet til klimautviklingen, konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer. 1) Økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet. 2) Økt kunnskap om klimaendringer og deres effekt på bygninger, infrastruktur og andre fysiske installasjoner, både landbaserte og marine. 3) Økt kunnskap om klimaendringer og konsekvensene for naturlige og kultiverte økologiske systemer samt naturressursbaserte næringer. 4) Økt kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker samfunnsmessige forhold og hva som styrker tilpasningsevnen. Ett faglig delmål er lagt til: 5) Økt kunnskap om sammenhengene mellom utslippsutvikling og samfunnsutvikling, samt om internasjonalt samarbeid for å begrense klimaendringer Dette femte faglig delmålet er inkludert fordi forskningen på internasjonale klimaavtaler, hva som påvirker utforming og oppslutning om ulike typer avtaler og hvilke resultater dette kan gi for klimautviklingen, er flyttet fra RENERGI til NORKLIMA, samt at det er lagt større vekt på forskning på utslippsscenarier og samfunnsscenarier for den gjenværende perioden av NORKLIMA. NORKLIMAs strategiske delmål er nasjonal arbeidsdeling, kvalitet, tverrfaglighet, kommunikasjon og rekruttering. NORKLIMA skal sikre god samfunnskontakt og en effektiv resultatformidling. 3

4 NORKLIMAs budsjett har gått fra ca 100 mill. kr i 2004, 88 mill. kr i 2005, 87 mill. kr i 2006, 70 mill. kroner i 2007 og 74 mill. kr i Dersom NORKLIMA sitt budsjett forblir på nåværende nivå vil det ikke være mulig å nå programmets hovedmål eller å nå alle faglige og strategiske delmål. Enkelttema og enkeltmål kan imidlertid bli forholdsvis godt dekket. Det er foretatt en analyse av forskningsbehov, og man er kommet fram til at programmet bør tilføres nye midler på minst kr 405 mill. for perioden (nye 77 mill.kr. i gjennomsnitt pr år). Et slikt budsjettnivå vil gi mulighet for handlingsrom for å oppfylle målene og ambisjonene i programplanen. Ved nullvekst, dvs en videreføring av dagens ramme vil det være mulig å lyse ut om lag 70 mill.kr fordelt over perioden Dette forutsetter at Utenriksdepartementet opprettholder en årlig bevilgning på 9 mill kr pr år til programmet knyttet til forskningssamarbeid med Kina innen klimaforskning også etter Dette gir et disponibelt beløp til nye prosjekter på rundt 14 mill. pr år i gjennomsnitt i perioden. Et midlere budsjettalternativ med vekst på 225 mill. kroner vil medføre redusert innsats på alle faglige delmål i programmet. Det vil medføre strammere prioritering mht å dekke bredere behov for klimakunnskap for samfunnet og berørte sektorer. 4

5 Innledning NORKLIMA skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessig tilpasning. NORKLIMA er kommet halvveis i sin programperiode, og programstyret finner det hensiktsmessig med en revisjon av programplanen. Revisjonen tar hensyn til endringer i økonomiske rammebetingelser, erfaringene fra første del av perioden, en analyse av måloppnåelse foretatt i slutten av 2007, innspill til programmet fra forskningsmiljøer, samt samfunnets endrete behov for kunnskap. FNs klimapanels 4. hovedrapport og klimaavtalen inngått mellom regjeringen og opposisjonspartiene unntatt Fremskrittspartiet har gitt viktige signaler med hensyn til kunnskapsbehov og forskningsstrategi. Den reviderte programplanen er et overordnet dokument, som omfatter prioriteringer og perspektiver for den gjenværende delen av NORKLIMAs programperiode; dvs Prioriteringer vil bli detaljert og konkretisert gjennom årlige handlingsplaner og gjennom utlysninger. Bakgrunn Kjennetegn og merverdi ved programmet NORKLIMA er et stort ti-årig program i Forskningsrådet med fokus på å bedre vår forståelse av årsaker til og virkninger av klimaendringer i et helhetlig perspektiv. NORKLIMA skal øke forståelsen for både grunnleggende spørsmål knyttet til klimasystemet og hva som forårsaker klimaendringer, samt viktige samfunnsspørsmål relatert til klimaendringer,og hvordan disse utfordringene kan håndteres. Klimaendringer vil gjøre seg gjeldende på en rekke samfunnsområder og alle samfunnssektorer vil i utgangspunktet bli berørt. Som Stort program skal NORKLIMA være et forskningsstrategisk virkemiddel som gir retning og styring av forskningsinnsats på et overordnet nivå. Dette innebærer en bevisst strategi for bruk av den beste forskningskompetansen og målrettet rekruttering for å bygge nødvendig kompetanse for framtidig forskning. NORKLIMA vil også legge betydelig vekt på relevans i etablering av forskningsprosjekter, i tillegg til vitenskapelig kvalitet. Med relevans mener man her hvordan forskningen bidrar til å løse de kunnskapsutfordringene som programmet skal håndtere. Etablering av NORKLIMA Bakgrunnen for etableringen av NORKLIMA er de store utfordringene som de forventede klimaendringene vil medføre for samfunnet. Det er en viktig samfunnsmessig utfordring å ha innsikt i fremtidig klimautvikling og å være best mulig forberedt på å håndtere virkningene av klimaendringene på natur og samfunn. 5

6 Programmet startet opp i 2004 ved en sammenslåing av Forskningsprogram om klima og klimaendringer (KlimaProg), Forskningsprogram om effekter av og tilpasninger til klimaendringer (KlimaEffekter), og fondssatsingen Polar klimaforskning. Man erkjente at de forskningsmessige utfordringene med å få ny og mer relevant kunnskap om klimaendringer og konsekvenser var genuint tverrfaglige, og at det derfor var lite hensiktsmessig å dele denne forskningen i flere programmer. Et sentralt mål med etableringen av NORKLIMA var derfor å skape koblinger mellom forskningen på klimasystemet og de fysisk/biokjemiske endringene, og forskningen på konsekvenser, sårbarhet og tilpasninger. Forskningen i programmet skal bidra til å styrke samfunnets tilpasningsevne. Å koble såpass ulike forskningsspørsmål, som krever stor grad av tverrfaglighet, er krevende og tar tid. Erfaringene fra den første delen av programperioden er at dette har vært meget fruktbart, og at man har bygget et godt grunnlag for videre satsing. Avgrensning i forhold til andre programmer og satsinger Ettersom NORKLIMA er så bredt, vil programmet ha grenseflater mot flere andre programmer og satsinger i Forskningsrådet. En sentral avgrensning gjelder teknologisk forskning og utvikling for å få fram løsninger som gir reduserte klimagassutslipp, samt virkemidler og incentiver for å få teknologi tatt i bruk. Dette omfattes ikke av NORKLIMA, men ligger til det store programmet RENERGI mht energisektoren, og andre satsinger når det gjelder andre sektorer. Inntil videre omfatter ikke NORKLIMA samfunnsfaglig forskning på utslippsreduksjon og klimapolitiske virkemidler på nasjonalt nivå. NORKLIMA vil inkludere forskning på internasjonale klimaavtaler. Videre vil en god del av den grunnleggende frie forskningen innenfor relevant naturvitenskap omfatte klimaspørsmål, og være et viktig bidrag til klimaforskningen. Denne forskningen ligger i prinsippet til Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet. NORKLIMA vil støtte strategisk grunnforskning som bidrar til å støtte oppunder programmets mål. Fri grunnforskning innenfor relevante disipliner vil måtte ivaretas av Divisjon for vitenskap, gjennom virkemidlet for fri forskerstyrt forskning innenfor hoveddisipliner. Brukere av programmets forskningsresultater Hovedbegrunnelsen for å etablere NORKLIMA som et Stort program er å bidra til kompetanseheving for å møte store samfunnsmessige utfordringer, i dette tilfellet klimaendringene. Målgruppene for forskningsresultatene fra NORKLIMA inkluderer derfor mange ulike samfunnsaktører. Forvaltningen er en svært sentral målgruppe. I forhold til politikkutvikling nasjonalt og internasjonalt har forvaltningen behov for kunnskap om klimautviklingen, om klimaendringer og konsekvenser, nasjonalt og internasjonalt. Næringslivet har bruk for resultater fra NORKLIMA både i planlegging og daglig arbeid. Det gjelder eksempelvis innen bygg og anlegg, samferdsel og primærnæringene. Framtidige klimaforhold kan også gi endrete samfunnsmessige rammebetingelser for næringsvirksomhet, blant annet gjennom endringer i forskrifter og regler. 6

7 Overfor forskersamfunnet skal programmet søke å ivareta to hensyn: Programmet skal gi gode rammevilkår for institusjoner og fagmiljøer med internasjonal spisskompetanse, og det skal bidra til å videreutvikle en bred og generell kompetanse på de fagområder som har betydning for klimaproblemet. NORKLIMA skal også frambringe kunnskap for allmennheten med hensyn på innsikt om klimaendringer deres årsaker og mulige konsekvenser. Dette er et viktig aspekt både i forhold til allmenn meningsdannelse, deltakelse i politiske beslutningsprosesser og individuelle tilpasninger. Perspektiver for klimaforskningen Klimaendringer er et globalt spørsmål, samtidig som konsekvensene vil ha direkte betydning nasjonalt og lokalt. NORKLIMA vil ivareta både det nasjonale og det internasjonale perspektivet i klimaforskningen. I tillegg til sektorrettet forskning, må programmet ivareta forskning på generelle og tverrgående spørsmål, som håndtering av usikkerhet og risiko, rettighetsaspekter, ansvar og kostnader. På det nasjonale plan har Norge både spesielle forutsetninger for klimaforskning og spesielle forskningsbehov, som ikke vil bli dekket av andre: Flere sentrale prosesser i det globale klimasystemet foregår i våre nærområder, både i havet utenfor kysten vår, i det terrestriske miljøet, og i våre deler av Arktis. Arktis spiller en nøkkelrolle i det globale klimasystemet, og norsk klimaforskning kan gi internasjonale bidrag til økt kunnskap om de globale klimaprosessene. Mange klimasoner og økologiske systemer har sine yttergrenser i våre områder. Disse vil bli påvirket ved klimaendringer, og vi er dermed vel plassert for å gjennomføre studier av effektene av at grensene flytter seg. Dette gjør at Norge har en viktig rolle å spille i forhold til internasjonale forskningsprogrammer. NORKLIMA skal ivareta forskningsbehov knyttet til konsekvenser av klimaendringer og samfunnets håndtering av dette. Eksempler kan være bygging av kapasitet til å håndtere nødvendige omstillinger og hvordan styringssystemer og institusjonelle forhold tilpasses for å gjøre samfunnet robust. Det er en sammenheng mellom effekter av klimaendringer og andre samfunnsutfordringer og utviklingstrekk, som eksempelvis globalisering og markedsorientering. Klimaendringer kan være en utfordring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Videre er det særskilte kunnskapsbehov for sektorer av stor betydning for Norge, som fiskeri, energi, jord- og skogbruk. Klimaendringene har et sterkt internasjonalt perspektiv, ikke bare fordi klimaprosessene foregår på global skala. De direkte og indirekte konsekvensene av klimaendringer er svært ulikt fordelt i verden. Utviklingsland vil bli hardere rammet av klimaendringer enn Norge. Innenfor klimaforskning har Norge mulighet og kompetanse til å være en global partner i å bygge opp kunnskap som etterspørres av det internasjonale samfunnet, og hvor kunnskap som kan støtte utviklingsland i å møte klimaendringer er spesielt viktig. Med hensyn til den internasjonale betydningen av klimaendringer og strategier for hvordan de kan møtes, har kunnskapsbehovet økt i forhold til da NORKLIMA ble etablert. Konsekvenser av klimaendringer for Norge vil også være avhengig av klimaendringer andre steder i verden. 7

8 Mål for programmet Hovedmål Det er ikke grunnlag for å endre hovedmålet midtveis i programmet. Følgende hovedmål er formulert for programmet: NORKLIMA skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessig tilpasning. Faglige delmål NORKLIMA har fem faglige delmål, som til sammen dekker hele spekteret av forskningsutfordringer knyttet til klimautviklingen, konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer. 1) Økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet. 2) Økt kunnskap om klimaendringer og deres effekt på bygninger, infrastruktur og andre fysiske installasjoner, både landbaserte og marine. 3) Økt kunnskap om klimaendringer og konsekvensene for naturlige og kultiverte økologiske systemer samt naturressursbaserte næringer. 4) Økt kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker samfunnsmessige forhold og hva som styrker tilpasningsevne. 5) Økt kunnskap om sammenhengene mellom utslippsutvikling og samfunnsutvikling, samt om internasjonalt samarbeid for å begrense klimaendringer Strategiske delmål Nasjonal arbeidsdeling: NORKLIMA skal sikre en god nasjonal arbeidsdeling slik at man får benyttet den beste nasjonale kompetansen på de forskjellige forskningsområdene. Kvalitet: NORKLIMA skal sikre norsk klimaforskning på et høyt internasjonalt nivå. Tverrfaglighet: NORKLIMA skal sikre at norsk klimaforskning utnytter potensialet for tverrfaglig samarbeid. Kommunikasjon: NORKLIMA skal sikre god samfunnskontakt og en effektiv resultatformidling. Rekruttering: NORKLIMA skal sikre rekruttering (dr. grad, post.doc) og gi gode forskere utover post.doc-stadiet muligheter til studier av klimaeffekter og klimaendringer. I tillegg skal det gjøres tiltak for å rekruttere og utvikle nye forskningsledere innenfor klimaforskningen. 8

9 Analyse av status og kunnskapsmessige utfordringer Kunnskap om klimaets utvikling, variabilitet og usikkerhet: NORKLIMA har i den første delen av programperioden bidratt til å styrke og videreutvikle norsk forskning på klimaets utvikling og variabilitet, samt utvikling av gode globale og regionale klimamodeller. Innenfor dette feltet har ambisjonene i programplanen stort sett blitt oppfylt. Forskningen på forståelse av klimasystemet havklima, atmosfæriske prosesser, naturlig variabilitet, raske endringer, menneskeskapt bidrag til klimaendringer samt utvikling av regionale klimascenarier, har vært godt ivaretatt. I tillegg har det vært noe forskning på tilbakekoblingsmekanismer. Den svakeste delen har vært forskning som kobler klimautviklingen med ulike samfunns/ utslippsscenarier. Slik forskning har betydning i forhold til utslippsreduserende løsninger og overvåkning av forpliktelser om utslippsreduksjoner. De store kunnskapsmessige utfordringene framover er knyttet til innsikt i naturlig klimavariabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet. Videre er det behov for mer forskning på tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemet og hvilken betydning dette har for framtidig klimautvikling. Videre er det behov for forskning som kan styrke modellutviklingen, særlig for å frambringe bedre klimascenarier på regional skala. Dette er forskning som også vil ha stor overføringsverdi og kan danne grunnlag for bedre klimatilpasningsstrategier i andre deler av verden. Kunnskap om konsekvenser av klimaendringer Forskningen i NORKLIMA har til nå bare kunnet dekke et lite utvalg av problemstillingene knyttet til konsekvenser av klimaendringer. Det er et mål for programmet å identifisere de viktigste utfordringene klimaendringene stiller vårt samfunn overfor de neste tiårene, i lys av kvantifisert usikkerhet. Hvilke konsekvenser klimaendringene vil få, vil være avhengig av sårbarhet, tilpasningsevne og motstandskraft. Det samlete bildet vil variere mye. Det vil være forskningsspørsmål som er tverrgående og sektorovergripende, og det vil være behov for å studere klimaendringenes betydning for ulike sektorer. Forskning på konsekvenser av klimaendringer må derfor være bredt anlagt, og inkludere økonomiske sektorer, fordelingseffekter, ulike interesser og aktører samt regioner og lokalsamfunn. Klimaforskningen må også koble nasjonale og internasjonale perspektiver. Programmet bør omfatte forskning på konsekvenser av klimaendringer i andre land, særlig utviklingsland. Utviklingsland vil være mer sårbare for klimaendringer enn oss, og disse konsekvensene vil i sin tur kunne påvirke det norske samfunn på mange måter. Forskningen må blant annet bidra til utvikling av bistandspolitikk som tar høyde for klimaendringer. For utviklingsland vil konsekvenser av klimaendringer på matproduksjon og vannressurser være særlig sentrale spørsmål. NORKLIMA har delt forskningen på konsekvenser av klimaendringer inn i ulike delmål. Til nå har det vært størst omfang av forskning på konsekvenser av klimaendringer for økosystemer, med vekt på grunnleggende biologisk/ økologisk forskning, knyttet til dominerende økosystemer og enkeltarter. Klimaendringer kan gi store økosystemendringer ettersom klima er en viktig faktor i å regulere utbredelse, vekst og samspill mellom arter. Målet er å identifisere hvilken betydning 9

10 klimaendringer har, med hensyn til økosystemenes utbredelse og funksjon. For å gi kunnskap av generell verdi, bør forskningen ha et økosystemperspektiv. En særlig utfordring er å skille mellom den naturlige dynamikken i økosystemer og populasjoner, andre påvirkningsfaktorer og påvirkningen klimaendringer står for. Når det gjelder naturressursbaserte næringer er det av spesiell interesse å studere konsekvensene på deres langsiktige produktivitet og hva dette innebærer for framtidig forvaltning. Det har vært gjennomført en del forskning på marine økosystemer og fiskerier samt skogbruk, men det er behov for styrket satsing på dette. Det er i mindre grad gjort forskning som kobler biologiske/ressursmessige konsekvenser med økonomiske konsekvenser og samfunnsmessige endringer. Selv om klimaendringene er svært viktige, vil de også samspille med andre påvirkningsfaktorer på økosystemer og naturressurser. Det er stort behov for forskning som ser klimaendringenes betydning i sammenheng med andre samfunnsmessige utviklingstrekk. Forskning på konsekvenser av klimaendringer for andre samfunnsområder samferdsel, energi, planlegging osv har vært begrenset i NORKLIMA til nå, men kunnskapsbehovene er store. Påkjenninger fra klimaet, både de gradvise endringene og de som følger av ekstreme belastninger, medfører årlig omfattende skader på det bygde miljø, infrastruktur og installasjoner samt kulturminner. En funksjonell og pålitelig infrastruktur er en viktig forutsetning for samfunnets økonomiske vekst og utvikling. Levetiden til bygninger og annen infrastruktur er avhengig av de lokale klimapåkjenningene på stedet. Endringer i tid og rom i egenskapene til snødekke, isforhold, vannføringsregime og sedimenttransport påvirker blant annet vannforsyning, energiproduksjon og transport. Flommer, ras og økning av havnivå påvirker blant annet infrastruktur og bosettingsmønster i utsatte kommuner. For å få fram god og relevant kunnskap er det viktig å styrke tverrfaglig forskning på konsekvensene. Kunnskap om tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer er et nokså nytt forskningsfelt, som spenner fra lokalsamfunn til nasjonale institusjoner. I løpet av de siste årene har NORKLIMA satt i gang en del langsiktige studier av tilpasningsbehov og -strategier på lokalnivå, og det er noe sektorrettet forskning. Det er betydelige kunnskapshull hvor det ikke er igangsatt noe forskning, og det er behov for bedre avdekning og presisering av kunnskapsbehov. Særlig på nasjonalt nivå er det lite forskning. Det er blant annet ikke igangsatt noe forskning på hvilke juridiske og sikkerhetsmessige utfordringer klimaendringer gir, de samlete økonomiske konsekvensene av klimaendringer eller hvordan samfunnsutviklingen og den tilhørende utslippsbanen påvirker klimasystemet. Klimaendringer kan være en utfordring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Forskning må bidra til å forstå de politiske prosessene som påvirker grunnlaget for klimatilpasning. Det er behov for forskning som kan belyse hva som styrker samfunnets tilpasningsevne og robusthet i forhold til omstilling til endrete klimaforhold, på ulike nivåer og på tvers av nivåer. Koordinering på tvers av samfunnssektorer og forvaltningsnivåer er en spesiell utfordring. Forskningen må være relevant i forhold til å utvikle politikk og virkemidler på feltet. Videre bør 10

11 forskning på tilpasning til klimaendringer belyse hvilke interessekonflikter som vil kunne oppstå, ansvar og fordelingsvirkninger, og hvordan maktforhold kan påvirke dette. Prioritering av forskningsoppgaver Grunnlaget for prioriteringen av forskningsoppgavene under de forskjellige delmålene er å støtte oppunder NORKLIMAs hovedmål om å skaffe tilveie et nødvendig kunnskapsgrunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. En gjennomgang av status i forhold til opprinnelig målsetting har vist at en strengere prioritering er nødvendig. Dessuten har budsjettrammene vært mer begrenset enn opprinnelig forutsatt. Hva som til sist er mulig å gjennomføre, er avhengig av finansieringen. Selv om NORKLIMA har definert 5 faglige delmål, er det i realiteten sammenhenger mellom problemstillingene som disse delmålene dekker. To koblinger er særlig viktige: - Forskning på utslippsscenarier og hvordan ulike utslippsscenarier ville virke inn på klimasystemet er et tema som angår både delmål 1 og delmål 4. - Forskning på konsekvenser for kultiverte økosystemer, som i praksis vil si naturressursbaserte næringer som skogbruk, jordbruk, reindrift, fiskeri og havbruk, vil være knyttet både til delmål 3 og delmål 4. Det er også andre tema som vil dekke flere delmål. Det er derfor viktig å ikke inndele prioriteringene altfor strengt etter delmål, fordi det er en fare for at viktige spørsmål da faller mellom to stoler. Konkret prioritering mellom forskningstemaer under hvert delmål blir gjort til hver utlysning, avhengig av bl.a. finansiering. Rekkefølgen er derfor ikke uttrykk for prioritering mellom temaer. Prioriteringer for hvert faglige delmål Delmål 1: Økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet NORKLIMA skal bidra til bedre forståelse av klimautviklingen både globalt og regionalt, og derved bidra til å gi sikrere scenarier for framtidens klima, særlig i våre nærområder. Overordnete føringer: I den gjenværende programperioden vil NORKLIMA legge til grunn disse overordnete føringene for forskningen under delmål 1: 1) Forskningen skal gi en god videreføring av sentrale problemstillinger fra det internasjonale polaråret IPY med særlig vekt på polare klimaprosesser og betydningen disse har i klimasystemet. 2) Forskningen på prosesser i klimasystemet skal bidra til å heve kvaliteten på klimamodellene. Prioriteringer 11

12 NORKLIMA vil prioritere følgende forskningstema for den gjenværende delen av programperioden: Reduksjon av usikkerhetene i klimascenarier med sikte på å forbedre prediktabiliteten på dekadisk skala: Klimasystemets variabilitet og følsomhet for forskjellige strålingspådriv Fjernvirkninger i klimasystemet Eksistensen av vippepunkt i klimasystemets respons Skydannelse og havsirkulasjon Biosfære og tilbakekoblingsmekanismer, også knyttet til tilpasningstiltak i utviklingsland Earth System modelling: Utvikling av en global modell med bl.a. interaktiv karbonsyklus, der CO 2 innholdet i atmosfæren blir eksplisitt modellert som respons til klimaendringene. Utvikling av en regional klimamodell gjennom nordisk samarbeid Klimascenarier: Delmål 2: Sektorrettede klimascenarier deriblant utvikling av kompetanse som videreutvikler scenarier og nedskaleringsprodukter mer direkte mot sektorbehovene Regionale klimascenarier for tilpasningsforskning i utviklingsland knyttet til norsk bistandspolitikk Økt kunnskap om klimaendringer og deres effekt på bygninger, infrastruktur og andre fysiske installasjoner, både landbaserte og marine. NORKLIMA skal bidra til å øke kunnskapen om effektene av klimaendringer på vårt fysiske miljø, blant annet det bygde miljø, vannressurser, flommer, snø- og isforhold, skred, erosjon, isbreer, fjorder, vanntemperatur og havnivå. Slike fysiske faktorer utgjør bestemmende rammebetingelser for økologiske systemer, produksjonsforhold i bl.a. energisektoren, landbruk og fiskeri, og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning, for eksempel transportinfrastruktur. Forskningen under delmålet må også framskaffe kunnskap som kan bidra til styrket samfunnsmessig beredskap, herunder avklaring av ansvarsforhold og håndtering av usikkerhet på dette feltet. Overordnete føringer: 1) NORKLIMA vil legge vekt på å stimulere samspill mellom naturvitenskapelig, teknologisk og samfunnsvitenskapelig forskning under dette delmålet. 2) Innenfor dette temaet vil programmet satse på et visst omfang av kunnskapsprosjekter med brukermedvirkning (KMB-er). 12

13 Prioriteringer NORKLIMA vil prioritere følgende forskningstema for den gjenværende delen av programperioden: Forskning som bygger tilpasningskapasitet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå med sikte på å redusere sårbarhet for gradvise klimaendringer på bygninger, infrastruktur og installasjoner. Inkluderer effekter av havnivåstigning, smelting av is, endringer i havisutbredelse, snødekke, endringer av permafrost, skader på jordbruksarealer. Forskning på klimarelaterte skader fra ekstremhendelser på infrastruktur og installasjoner, og betydningen dette har innenfor ulike sektorer bygg og anlegg, infrastruktur, installasjoner. Herunder forskning på ekstreme nedbørshendelser og naturskader (ras, flom, stormflo) pga. endret klima. Delmål 3: Økt kunnskap om klimaendringer og konsekvensene for naturlige og kultiverte økologiske systemer samt naturressursbaserte næringer. NORKLIMA skal søke å identifisere og kvantifisere hvordan klimaendringer både direkte og indirekte påvirker marine, limniske og terrestriske økologiske systemer, med hensyn til arters utbredelse, samspill, relevante biogeokjemiske funksjoner og produktivitet. Hvordan økosystemfunksjoner og tjenester påvirkes av klimaendringer, er også et viktig forskningstema. De biologiske og økologiske prosessene som påvirker naturlige økosystemer vil også påvirke næringer basert på biologisk produksjon. NORKLIMA vil framskaffe kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker produksjons- og driftsbetingelser i naturressursbaserte næringer som skogbruk, landbruk, havbruk og fiskeri. Prioriteringer NORKLIMA vil prioritere følgende forskningstema for den gjenværende delen av programperioden: Forskning som utvikler modellbaserte analyser av klimaeffekter på økosystemnivå, med sikte på å utvikle scenarier for norske økosystemendringer under framtidig klima. Forskningen må koble grunnleggende forståelse mot kunnskapsbehovene for forvaltning og relevante næringer. Sektorrettet forskning på samfunnsmessige og næringsmessige konsekvenser i Norge og i utviklingsland for naturressursbaserte næringer som skogbruk, jordbruk, reindrift, fiskeri, oppdrett. Med hensyn til utviklingsland er konsekvenser av klimaendringer for matproduksjon et viktig forskningsspørsmål. Innenfor dette temaet vil programmet satse på et visst omfang av KMB-er. 13

14 Samvirkning mellom klimaendringer og annen menneskelig påvirkning på økosystemene (blant annet forurensning og arealbruksendringer) gjerne i samarbeid med andre programmer. Delmål 4: Økt kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker samfunnsmessige forhold og hva som styrker tilpasningsevne. Forskning under dette delmålet må bidra til å bygge opp kapasitet for klimatilpasning, og hvordan styringssystemer og institusjonelle forhold kan utvikles for å gjøre samfunnet mer robust. Forskningen må være relevant i forhold til å utvikle politikk og virkemidler på feltet. Annen relevant forskning vil omhandle hvilke interessekonflikter som vil kunne oppstå, ansvar og fordelingsvirkninger, og hvordan maktforhold kan påvirke dette. Prioriteringer NORKLIMA vil prioritere følgende forskningstema for den gjenværende delen av programperioden: Metode og teori mht sosial og økonomisk sårbarhet og tilpasninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dette gjelder både for Norge og for utviklingsland. Institusjonelle og politiske forhold knyttet til tilpasningsstrategier. Dette kan være knyttet til makt- og ansvarsforhold, planlegging, koordinering og flernivåstyring m.m. Juridiske problemstillinger med hensyn til konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer. Relevante forhold her vil være ansvar og rettigheter på kort og lang sikt. Behandling av usikkerhet og risiko i forhold til klimaendringer på viktige samfunnsområder, inkludert forståelse av usikkerhet i klimascenariene og samfunnsøkonomisk usikkerhet. Delmål 5: Økt kunnskap om sammenhengene mellom utslippsutvikling og samfunnsutvikling, samt om internasjonalt samarbeid for å begrense klimaendringer Forskning på internasjonale klimaavtaler, hva som påvirker utforming og oppslutning om ulike typer avtaler og hvilke resultater dette kan gi for klimautviklingen, er flyttet fra RENERGI til NORKLIMA. Forskningen på internasjonale klimaavtaler bør kobles til forskning på utslippsscenarier, samfunnsutvikling og forskning på overholdelse av klimaavtaler 14

15 med utgangspunkt i mål for CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren. Tverrfaglig forskning vil være viktig under dette delmålet. Prioriteringer NORKLIMA vil prioritere følgende forskningstema for den gjenværende delen av programperioden: Kobling av klimascenarier og samfunnsscenarier, med sikte på bedre kunnskap om framtidig utslippsutvikling og betydningen dette har for samfunns- og klimautviklingen. Herunder forskning som kan bedre vår forståelse av utviklingslandenes vilkår under endret klima. Karbonkretsløpet og overvåkning av tiltak i forhold til avtalte internasjonale klimaforpliktelser knyttet til mål for CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren. Her inngår forskning som kan bidra til kvalitetssikring av regjeringens investeringer for å stanse avskogning i global skala (ref regnskogprosjekt) Internasjonale klimaavtaler, hva som påvirker utforming og oppslutning om ulike typer avtaler og hvilke resultater dette kan gi for klimautviklingen. Strategiske delmål Nasjonal arbeidsdeling: NORKLIMA skal sikre en god nasjonal arbeidsdeling slik at man får benyttet den beste nasjonale kompetansen på de forskjellige forskningsområdene. Programmet skal være et instrument for å sikre optimal bruk av ressursene til naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig klimaforskning. NORKLIMA vil stimulere de beste fagmiljøene til å søke programmet, og aktivt bidra til nasjonalt samarbeid. Bruk av koordinerte tverrinstitusjonelle prosjekter på nasjonalt eller regionalt nivå vil være viktig for å oppnå dette. Kvalitet: NORKLIMA skal sikre norsk klimaforskning på et høyt internasjonalt nivå. Faglig kvalitet sikres på søknadstidspunktet ved å benytte internasjonal fagfellevurdering. For større og/eller langvarige satsinger bør det avholdes midtveisog sluttevalueringer av prosjektene. Det legges stor vekt på å sikre en god kopling mellom norske og internasjonale forskningsaktiviteter med sikte på å dra nytte av den internasjonale forskningen som har skjedd og skjer på feltet. Målet er at Norge leverer vesentlige bidrag til den internasjonale forskningen. Tverrfaglighet: NORKLIMA skal sikre at norsk klimaforskning utnytter potensialet for tverrfaglig samarbeid. Forskningsområdet NORKLIMA retter seg mot er komplekst. Forskningens kvalitet og relevans vil således avhenge av gode tverrfaglige satsinger og god kopling mellom 15

16 grunnleggende og anvendt forskning. NORKLIMA vil bidra til dette gjennom å skape møteplasser mellom ulike forskningsmiljøer, legge vekt på tverrfaglighet ved utlysninger og overføringsverdi av forskningen. Kommunikasjon: NORKLIMA skal sikre god samfunnskontakt og en effektiv resultatformidling. Brukergruppen er bred og består av sektormyndigheter og forvaltning mer generelt, relevante deler av det private næringsliv (bl.a. forsikring og finansnæringen, bygg og anlegg, oppdrettsnæringen, m.fl.) og forskersamfunnet. Det vil være spesielt viktig med en aktiv gjensidig dialog mellom forskere og brukere i forhold til utvelging av relevante problemstillinger, særlig knyttet til arbeidet med samfunnsmessige tilpasninger til klimaendringer. Enkelte prosjekter bør også ha løpende dialog underveis for å sikre relevansen for brukerne. Resultatformidlingen må være aktiv og effektiv, gjennom flere kanaler og ha form og innhold tilpasset de aktuelle brukerne. Rekruttering: NORKLIMA skal sikre rekruttering (dr. grad, post.doc) og gi gode forskere utover post.doc-stadiet muligheter til studier av klimaeffekter og klimaendringer. NYTT: I tillegg skal det gjøres tiltak for å rekruttere og utvikle nye forskningsledere innenfor klimaforskningen. Det er helt avgjørende for norsk klimaeffektforskning at det er mulig å rekruttere forskere med en sterk og bred faglig bakgrunn. For å sikre slik rekruttering skal programmet gi stipend til doktorstudenter, postdoktorstipend til særlig kvalifiserte kandidater og støtte unge forskere utover postdoktor-stadiet. Økt langsiktighet i rekrutteringer vil være viktig for å kunne sikre ettervekst av forskningsledere. Rekruttering av forskningsledere er viktig for å unngå en svekking av forskningen når dagens forskningsledere når pensjonsalderen. Dette er en naturlig videreføring av forskerrekrutteringen som er gjennomført i programmets første periode. Behov for infrastruktur Tidsmessig forskningsinfrastruktur er viktige verktøy som forskerne trenger for å møte de store kunnskapsutfordringene innenfor klimaforskningen. Det er også i stor grad en forutsetning for effektivitet og kvalitet i forskningen. Forskningsmiljøer med tilgang til avansert forskningsinfrastruktur som datakraft og beregningsressurser, viktige tidsserier og databaser, godt utviklede modellverktøy, avansert måleutstyr samt tilgang til representativt og godt utbygget observasjonssystem, blir mer attraktive for internasjonalt forskningssamarbeid, og i mange tilfeller er dette en forutsetning for samarbeid. Det er nå sterkt økende fokus på forskningsinfrastruktur i Europa både på nasjonalt og felleseuropeisk nivå. Forskningsrådet har utarbeidet strategier for å satse målrettet på infrastruktur. Dette gjelder ny strategi for einfrastruktur og Nasjonal strategi for Forskningsinfrastruktur ( ). European Strategy Forum for Research Infrastructures (ESFRI) publiserte høsten 2006 Europas første veikart for forskningsinfrastruktur som identifiserer 35 storskala felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer, og dette veikartet blir oppdatert med nye prosjekter høst 16

17 2008. Flere store forskningsinfrastrukturer, som blant annet EMSO (havbunnsobservatorier), ICOS (karbonflux) og Lifewatch (biodiversity), er relevant for klimaforskningen. Samtidig har norske forskningsmiljøer fremmet flere klimarelevante forskningsinfrastrukturplattformer til den nasjonale strategien. Videre satsing på å bruke og videreutvikle Svalbard som en paneuropeisk plattform for forskning, ikke minst klimaforskning, er viktig her. En effektiv bruk av midler krever også en god nasjonal organisering av infrastrukturen. NORKLIMA skal bidra aktivt til å identifisere viktige infrastrukturbehov av nasjonal karakter på klimafeltet. Et viktig prinsipp for den nasjonale satsingen er å sørge for at bevilgningene til forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter er konsistent med Forskningsrådets hovedprioriteringer og øvrige forskningsfinansiering. Hvilke støtteformer som er aktuelle NORKLIMA har sin hovedtyngde innenfor forskerprosjekter samt rekrutteringsstøtte (dr. gradsstipendiater og post-docstillinger). Dette anses som helt nødvendig for å løse klimaforskningens utfordringer. For enkelte forskningsspørsmål vil programmet ta i bruk kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB-er) som virkemiddel. KMB-er anses som det best egnete virkemidlet for involvering av næringslivet i klimaforskningen. Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP-er) vurderes foreløpig som lite egnet for NORKLIMA, fordi feltet ikke er modent nok for næringsutvikling og innovasjon i den grad BIP-er legger opp til. 17

18 Budsjett Budsjettutvikling NORKLIMAs budsjett var ca 100 mill. kr i 2004, 88 mill. kr i 2005, 87 mill. kr i 2006, 70 mill. kroner i 2007 og 74 mill. kr i NORKLIMAs budsjett har gått ned, trass i konsekvente forslag til budsjettøkning fra Forskningsrådets side. Hovedfinansiører i programmet har vært MD samt forskningsfondet. Tabell 1. NORKLIMAs budsjett , 1000 kr Finansieringskilde MD KD LMD FKD SD Fond Spesielle midler Sum Dersom NORKLIMA sitt budsjett forblir på nåværende nivå vil det ikke være mulig å nå programmets hovedmål eller å nå alle faglige og strategiske delmål. Enkelttema og enkeltmål kan imidlertid bli forholdsvis godt dekket. Ved en videreføring av dagens budsjettramme vil det meste av midlene være bundet i allerede inngåtte forpliktelser utover i perioden Tar man hensyn til den utlysning som er planlagt i 2008 på 50 mill.kr., vil det ved en videreføring av dagens ramme være mulig å lyse ut om lag 70 mill.kr fordelt over perioden Dette forutsetter at Utenriksdepartementet opprettholder en årlig bevilgning på 9 mill kr pr år til programmet knyttet til forskningssamarbeid med Kina innen klimaforskning også etter Dette gir et disponibelt beløp til nye prosjekter på rundt 14 mill. pr år i gjennomsnitt i perioden. Den økonomiske situasjonen er dermed svært vanskelig. Ved revisjonen av programplanen er det lagt vekt på å klargjøre hva som kan prioriteres ut i fra ulike nivå på framtidige budsjettrammer. Ambisjonsnivå og prioriteringer ved ulike budsjettnivåer 1. Nullvektsbudsjett og prioriteringer av hva som da kan gjennomføres Ved en nullvekst vil det meste av midlene være bundet i allerede inngåtte forpliktelser utover i perioden Tar man hensyn til den utlysning som er planlagt i 2008 på 50 mill.kr., vil det ved en videreføring av dagens ramme kun være mulig å lyse ut 18

19 ca 70 mill.kr samlet for perioden , med forbehold om overføring av midler fra programmet RENERGI. Ved en nullvekst vil NORKLIMA måtte prioritere enkelte utvalgte problemstillinger som vurderes som viktige ift å gi kunnskap om klimasystemet og effekter på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak, men det vil ikke være mulig å oppfylle forventningene til NORKLIMA som et stort program. Det vil ikke være grunnlag for en fullverdig oppfølging av klimaforskningen under det internasjonale polaråret (IPY), inkludert den rekrutteringen til klimaforskning som IPY har stått for. Gitt en så vanskelig økonomisk situasjon vil man prioritere å gjennomføre sentral forskning og forskning som så langt har vært svakt dekket opp i programmet. Det vil ikke være mulig å ivareta den forskningskapasiteten som er bygd opp. Man vil kunne gjøre noe under delmål 1 for å redusere usikkerhet i klimascenarier og tilrettelegge for sektorrettede klimascenarier. Under delmål 2 vil man kunne gjøre noe forskning knyttet til sårbarhet for gradvise klimaendringer for bygninger, infrastruktur. Dette har så langt vært et svakt punkt i implementering av programmet. Under delmål 3 vil man kunne gjøre noe forskning knyttet til samfunns- og næringsmessige konsekvenser for enkelte naturbaserte næringer som så langt har vært dårlig representert i programmet. 2. Budsjettvekst på 405 mill. kroner, som vurderes som nødvendige ressurser jfr behovsanalyse og hva programmet da kan utføre Det er foretatt en analyse av forskningsbehov, og man er kommet fram til at programmet bør tilføres nye midler på minst kr 405 mill. for perioden (nye 77 mill.kr. i gjennomsnitt pr år). Et slikt budsjettnivå vil gi mulighet for handlingsrom for å oppfylle målene og ambisjonene i programplanen. Ved budsjettvekst vil det også i større grad være mulig å prioritere internasjonale problemstillinger, særlig klimaendringer i utviklingsland, i langt sterkere grad. Tilfanget av gode søknader i utlysningene tilsier at norske forskningsmiljøer har kapasitet for klimaforskning av høy kvalitet og relevans innenfor denne rammen. Det redegjøres for hva programmet kan få utført dersom det tilføres nye midler på 405 mill for perioden (se også vedlagte tabell arbeidsdokument for PS som ikke er tenkt å vedlegges programplan. Programmet vil da kunne ha utlysninger i størrelsesorden 90 mill. kr. årlig i gjennomsnitt (14+77 mill kr) fram til avslutningsfasen ( ). Prosjekter bør primært igangsettes innen 2011 for å kunne ferdigstilles i programperioden. Budsjettvekst på dette nivået vil sikre en god oppfølging av sentrale klimaforskningsspørsmål fra IPY. Hva kan oppnås ved budsjettvekst tilsvarende behovet (økning på 405 mill kr) Det foreslås 90 mill til delmål 1, økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet. Et slikt budsjettnivå vil innebære at man kan videreføre mye av kompetanse som er bygd opp om forståelse av klimasystemet og å utvikle denne. Det legges særlig vekt på forskning som reduserer usikkerhetene i 19

20 klimascenarier med sikte på å forbedre prediktabiliteten på dekadisk skala, herunder å øke forståelsen av klimasystemets variabilitet og følsomhet for forskjellige strålingspådriv, fjernvirkning av klimasystemet, eksistens av vippepunkt i klimasystemets respons, skydannelse og havsirkulasjon samt forskning på biosfære og tilbakekoblingsmekanismer. Videreføring av sentrale problemstilling fra det internasjonale polaråret vil da også være mulig. Likeledes vil man ha mulighet for å bidra til å utvikle en Earth System Model, og en regional klimamodell gjennom et nordisk samarbeid. Dette forutsetter finansiering på nordisk nivå. Et nordisk toppforskningsinitiativ er under planlegging, og vil sannsynligvis gjøre dette mulig. Man vil også kunne utvikle sektorrettede klimascenarier, deriblant utvikling av kompetanse som videreutvikler scenarier og nedskaleringsprodukter mer direkte mot sektorbehovene. Likeledes vil det være mulig å videreføre og bygge opp ny kompetanse og samarbeid knyttet til regionale klimascenarier for tilpasningsforskning i for utvalgte områder bl.a. av betydning for norsk bistandspolitikk. Det foreslås 95 mill til delmål 2, klimaendringer og deres effekt på bygninger, infrastruktur og andre fysiske installasjoner. Dette innebærer at man har mulighet for å øke kapasitet, videreføre og styrke kompetansen på forskning som bygger opp under tilpasningstiltak på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå med sikte på å redusere sårbarhet for gradvise klimaendringer på bygninger, infrastruktur og installasjoner. Dette vil inkludere effekter av havnivåstigning, smelting av is, endringer i havisutbredelse, snødekke, endringer av permafrost, skader på jordbruksareal. Programmet vil også ha mulighet for å øke kapasitet, videreføre og styrke kompetanse innen forskning på klimarelaterte skader fra ekstremhendelser på infrastruktur og installasjoner, og betydningen dette har innenfor ulike sektorer bygg og anlegg, infrastruktur, installasjoner. Herunder forskning på ekstreme nedbørshendelser og naturskader (ras, flom, stormflo). Innenfor dette delmålet vil programmet satse på et visst omfang av KMB-er, gjennom involvering av relevante næringer og bransjer (bl.a. forsikringsbransjen). Det foreslås 95 mill til delmål 3, klimaendringer og konsekvensene for naturlige og kultiverte økologiske systemer samt naturressursbaserte næringer. En vil da ha mulighet for øke kapasitet og videreføre kompetanse knyttet til forskning som utvikler modellbaserte analyser av klimaeffekter på økosystemnivå, med sikte på å utvikle scenarier for norske økosystemendringer under framtidig klima. Dette vil gjøre det mulig å koble grunnleggende forståelse mot kunnskapsbehovene for samfunnssektorer/samfunnsinteresser og relevante næringer (fiskeri/havbruk, landbruk, skogbruk og naturforvaltning). Programmet vil også kunne øke kapasitet og videreføre kompetanse knyttet til sektorrettet forskning på samfunnsmessige og næringsmessige konsekvenser i Norge og utviklingsland for naturressursbaserte næringer som skogbruk, jordbruk, reindrift, fiskeri, oppdrett. Med hensyn til utviklingsland er konsekvenser av klimaendringer for matproduksjon en generell tilnærming. Innenfor dette temaet vil programmet satse på et visst omfang av KMBer. Programmet vil også ha mulighet for å øke kompetanse og videreføre forskning knyttet til samvirkning mellom klimaendringer og annen menneskelig påvirkning på økosystemene (for eksempel forurensning og fysiske inngrep), i samarbeid med andre programmer. Det foreslås 65 mill. til delmål 4, klimaendringer og samfunn: NORKLIMA skal analysere virkninger av endringer i klima samt klimadrevne endringer i økologiske systemer og naturgrunnlag på samfunnsmessige forhold. Det vil gjøre det mulig å øke kapasitet og videreføre kompetanse knyttet til forskning som utvikler metode og teori 20

21 mht sosial og økonomisk sårbarhet og tilpasninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dette gjelder både for Norge og for utviklingsland. Likeledes vil det være mulig å øke kapasitet og bygge opp kompetanse på forskning om institusjonelle forhold knyttet til tilpasningsstrategier. Programmet vil også kunne bidra til å øke kapasitet og bygge opp kompetanse knyttet til behandling av usikkerhet i klimascenariene mht. risikovurdering og anvendelse på viktige samfunnsområder, inkludert samfunnsøkonomisk usikkerhet. Det foreslås 60 mill til delmål 5, økt kunnskap om sammenhengen mellom utslippsutvikling, samfunnsutvikling og internasjonalt samarbeid for å begrense klimaendringer. Det vil gjøre det mulig å øke kapasitet og bygge opp kompetanse om kobling av klimascenarier og samfunnsscenarier med sikte på bedre kunnskap om framtidig utslippsutvikling og betydningen dette har for klimautviklingen. Herunder forskning som kan bedre vår forståelse av utviklingslandenes vilkår under et endret klima. Likeledes vil det være mulig å øke kapasitet og bygge opp kompetanse på forskning om karbonkretsløpet og overvåkning av tiltak i forhold til avtalte internasjonale klimaforpliktelser knyttet til mål for CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren. Her inngår forskning som kan bidra til kvalitetssikring av regjeringens investeringer for å stanse avskogningen i global skala (regnskogsprosjektet, investeringer på 3 mrd kroner pr år). Det vil også være mulig å bygge opp kompetanse på internasjonale klimaavtaler, hva som påvirker utforming og oppslutning om ulike typer avtaler og hvilke resultater dette kan gi for klimautviklingen. 3. Budsjettvekst på 220 mill - beredskap i forhold til et lavere budsjett enn det behovsanalysen tilsier og hva man da kan få utført En vekst på dette nivået vil gjøre det mulig å følge opp forskningstema innenfor en viss bredde, og gi en delvis dekning av behov for oppfølging av forskningsbehovene fra IPY. Dersom programmet ikke får tilført de nødvendige ressurser for å realisere programmets mål jf den gjennomførte behovsanalysen vil man gi prioritet til de følgende områder: Hva kan utføres tilsvarende budsjettvekst på 225 mill kr Det foreslås 35 mill til delmål 1, økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet. Et slikt budsjettnivå vil innebære at man kan videreføre mye av kompetanse som er bygd opp om forståelse av klimasystemet og å utvikle denne. Det legges særlig vekt på forskning som reduserer usikkerhetene i klimascenarier med sikte på å forbedre prediktabiliteten på dekadisk skala. Likeledes vil man kunne utvikle sektorrettede klimascenarier Det foreslås 70 mill til delmål 2, klimaendringer og deres effekt på bygninger, infrastruktur og andre fysiske installasjoner. Dette innebærer at man har mulighet for å få gjennomført noe forskning som bygger opp under tilpasningstiltak på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå med sikte på å redusere sårbarhet for gradvise klimaendringer på bygninger, infrastruktur og installasjoner. Programmet vil også ha mulighet for å en viss kapasitetsoppbygging innen forskning på klimarelaterte skader fra ekstremhendelser på infrastruktur og installasjoner, og betydningen dette har 21