Varmeplan Raufoss vest

Transkript

1 Varmeplan Raufoss vest Mulig plass for en biobrenselfyrt varmesentral i Raufosskogen. Oppdragsgiver: Vestre Toten kommune Oppdragstittel: Varmeplan Raufoss vest Rapportdato: Versjonsnr.: 0.1 Enercon AS Høgdaveien Nittedal enercon@online.no

2 Kort oppsummering Varmeplanen vurderer tekniske, økonomiske og miljømessige forhold ved en utbygging av fjernvarme/nærvarmeanlegg basert på bruk av lokalt biobrensel i Raufoss vest. Aktuelle kunder i områdene er kartlagt med registrering av kjeler og oppvarmingsbehov. Det er i tillegg brukt normtall for å kontrollere varme- og effektbehov. Fem alternative utbygginger med eksisterende og nye bygg er vurdert. o Alternativ 1 består av et nærvarmeanlegg for byggene i Raufosskogen. o Alternativ 2 består av et nærvarmeanlegg for byggene sør for Raufosskogen. o Alternativ 3 omfatter samtlige bygg i alt 1 og 2 samt byggene ved Rådhuset. o Alternativ 4 bare Videregående skolen. o Alternativ 5 bare Badeland. Investering Internrente 40 18,00 % 35 16,00 % 30 14,00 % 25 12,00 % 10,00 % MKr 20 MKr 8,00 % 15 6,00 % 10 4,00 % 5 2,00 % 0 Alternativ-1 Alternativ-2 Alternativ-3 Alternativ-4 Alternativ-5 0,00 % Alternativ-1 Alternativ-2 Alternativ-3 Alternativ-4 Alternativ-5 Figur 1-1, Total investering og internrente for de fem vurderte alternativene. Lønnsomhetsberegninger av de fem alternativene viser at de lokale biobrenselanleggene i alternativ 4 og 5 gir høyst internrente og er lønnsomme prosjekt. Disse alternativene er mindre kapitalkrevende og gir bare lokale løsninger for de aktuelle byggene. En videre fremdrift bør basere seg på å få en utbyggere til å primært svare for installasjonen av de mindre biobrenselanleggene (alternativt 4 og 5), men der man på sikt arbeider mot større løsninger og lokale nærvarmenett. Fordelen med containerløsningen er at det er relativ enkelt å flytte hele sentralen når den blir for liten og bygge en større varmesentral på samme sted. Investeringsbehovet i alternativ 4 og 5 er lavt og der er mulig å få til lokale løsninger av skogeiere. Vestre Toten kommune er ikke direkte avtakere av varmen uten den videre fremdriften kan være at kjøperne av varme tar kontakt med /lyser ut varmeleveringen og der kommunen assisterer med å still tomt til rådighet og samarbeider med kjøperne av varme. Det er utført analyser for miljø og sysselsetting. Alle analysene viser har positivt resultat. Utbyggingen vil føre til reduserte CO 2 -utslipp og samtidig kunne skape lokale arbeidsplasser hvilket er positivt for Vestre Toten kommune. Enercon AS/

3 Innhold 1. SAMMENDRAG INNLEDNING KUNDEKARTLEGGING EKSISTERENDE BYGG OG PLANLAGTE BYGG OPPSUMMERT VURDERING AV AKTUELLE ALTERNATIV I DET VIDERE ARBEIDET EN KORT OMTALE AV DE AKTUELLE BYGGENE KUNDESENTRALER BRENSEL FORSKJELLIGE TYPER BRENSEL VARMESENTRALER PLASSERING OPPBYGGING AV VARMESENTRALEN BESKRIVELSE BIOBRENSELANLEGG SPISSRESERVE KJELER (OLJEKJELER) DRIFT VEDLIKEHOLDSKOSTNADER FOR EN VARMESENTRAL MINDRE VARMESENTRALER FJERNVARMENETT FJERNVARME TIL ENEBOLIGER / MINDRE BYGG KUNDENS ALTERNATIVE KOSTNAD FOR OPPVARMING LØNNSOMHETSVURDERINGER ALTERNATIV 1, OMFATTENDE RAUFOSS SKOGEN ALTERNATIV 2, OMFATTENDE RAUFOSSKOGEN SØR ALTERNATIV 3, OMFATTENDE HELE RAUFOSS VEST ALTERNATIV 4, CONTAINER ENHET FOR RAUFOSS VG. SKOLE ALTERNATIV 5, CONTAINER ENHET FOR RAUFOSS BADELAND RAMMEBETINGELSER STØTTEORDNINGER FJERNVARMEKONSESJON OG TILKOBLINGSPLIKT FORURENSINGSLOVEN MILJØ SYSSELSETTING KOMMUNENS ROLLE I DET VIDERE ARBEIDET KOMMUNAL EIERMODELL OFFENTLIG - PRIVAT SAMARBEID PRIVAT EIERMODELL REFERANSER Vedlegg A: Vedlegg B: Fjernvarmenett Tegning over containerenhet Enercon AS/

4 1. Sammendrag Varmeplanen vurderer tekniske, økonomiske og miljømessige forhold ved en utbygging av et fjernvarmeanlegg basert på fornybar energi i Raufoss vest. Aktuelle kunder i området er kartlagt med registrering av kjeler og oppvarmingsbehov. Det er i tillegg brukt normtall for å kontrollere varme- og effektbehov. De potensielle kunder er delt inn i tre grupper etter hvor de er plassert, en gruppe for Raufosskogen, en for området sør for Raufosskogen og en for området øst for Raufosskogen. Primært ble tre alternative utbygginger vurdert. o Alternativ 1 består av et nærvarmeanlegg for byggene i Raufosskogen. o Alternativ 2 består av et nærvarmeanlegg for byggene sør for Raufosskogen. o Alternativ 3 omfatter samtlige bygg både eksisterende og nye og også de med elektrisk oppvarming i et større fjernvarmeanlegg. Investeringskostnader og driftskostnader for alternativene er vurdert. Ut fra kostnader og antatte inntekter beregnes en internrente. Resultatet er vist i tabellen under. Alt 1 Alt 2 Alt 3 Kommentar Beskrivelse Raufosskogen Sør-området Samtlige bygg Totalt effektbehov kw Effekt biokjel kw Salg av varme MWh/år Varmetap MWh/år Varmepris i dag 60,0 60,0 60,0 øre/kwh, eks. mva. Investering (totalt) 14,9 13,8 34,6 MNOK. eks mva. (Varmesentral) 10,0 8,6 15,5 MNOK. eks mva. (Fjernvarmenett) 1,4 2,0 10,9 MNOK. eks mva. (Kundesentraler) 0,9 0,8 2,2 MNOK. eks mva. (Uforutsett/adm.) 2,6 2,4 6,0 MNOK. eks mva. Støtte, antatt - 3,0-2,8-7,0 MNOK, ca. 20% - 25% Biobrenselpris 16,0 16,0 16,0 øre/kwh fritt levert i silo. Årlig Drift &Vedlikk kr/år Internrente (20 år) 4,7% 5,9% 6,5% ved 2,0% inflasjon Alternativene omfatter relativ mange nye bygg. Alternativ 1 og 2 er derfor vurdert med bare eksisterende bygg. Biobrenselanleggene i disse tilfeller består av en container (modul) basert kjel med lager integrert som en enhet. Enercon AS/

5 Alt 4 Alt 5 Kommentar Beskrivelse VG. skole Badeland Effekt biokjel kw Varmebehov MWh/år Salg bio-varme MWh/år Varmetap MWh/år Varmepris i dag 60,0 60,0 øre/kwh, eks. mva. Investering (totalt) 2,4 2,6 MNOK. eks mva. (Varmesentral) 2,0 2,0 MNOK. eks mva. (Fjernvarmenett) 0,0 0,2 MNOK. eks mva. (Uforutsett/adm.) 0,4 0,45 MNOK. eks mva. Støtte, antatt - 0,4-0,45 MNOK, ca. 20% Biobrenselpris 18,0 18,0 øre/kwh fritt levert i silo. Årlig Drift &Vedlikk kr/år Internrente (20 år) 11,6% 17,1% ved 2,0% inflasjon Lønnsomhetsvurderingene konkluderer med at alternativ 5 (og 4) gir høyest internrente. Dette i bakgrunn i at det er små kompakte utbygginger basert på eksisterende bygg og der det bare er behov for en biokjel. I alternativene 1-3 må det installeres både spis/reserveeffekt i varmesentralen samt at det må bygges et fjernvarmenett med kundesentraler. I tillegg må det i noen tilfeller installeres vannbårne varmesystemer. Dette medfør betydelige ombygginger av eksisterende varmesystemene til vannbåren oppvarming til høye kostnader. Det er utført analyser for miljø og sysselsetting for de tre første alternativene. Alle analysene viser har positivt resultat. Utbyggingen vil føre til reduserte CO 2 -utslipp og samtidig kunne skape lokale arbeidsplasser. Kommunen kan selv velge hvilken rolle den vil ha i forbindelse med et eventuelt fjernvarmeanlegg. Anlegget kan eies og driftes av kommunen, man kan la private aktører eie og drifte det, eller man kan ha en modell der kommunen eier anlegget, mens private aktører drifter. 2. Innledning Vestre Toten kommune ønsker å få utarbeidet en varmeplan for Raufoss vest, med tanke på et fremtidig fjernvarmenett og/eller nærvarmenett basert på lokalt biobrensel i form av flis. Varmeplanen skal omfatte følgende: Kartlegge varme- og effektbehov med mulighet for tilkopling til varmenettet. Kartlegge og dimensjonere kostnader tilknyttet infrastruktur. Kartlegge og velge plassering av varmesentral. Kartlegge råstofflogistikk. Vurdere lønnsomheten for anleggene. Vurdere utslippene. Det er med denne bakgrunnen at Enercon har utarbeidet varmeplanen for Raufoss vest. Enercon AS/

6 3. Kundekartlegging Kundegrunnlaget i området er avgjørende for om det vil være mulig å bygge ut et fjern/nærvarmeanlegg i området. Varmeplanen inkluderer aktuelle bygg både eksisterende og planlagte for Raufoss vest. I kartleggingen av varmebehov er det brukt tall på kjente el/oljeforbruk til kjeler samt normtall. Dette medfør at man får en dobbel kontroll av årlig varmebehov. Bruk av metoden gir en mer pålitelig og konsekvent registrering av varmebehov enn man får ved å bare se på historiske data Eksisterende bygg og planlagte bygg oppsummert Bygg som skal kobles til et fjernvarmeanlegg må ha vannbåren varme. Det er et distribusjonssystem for varmt vann i det enkelte bygget, og brukes til oppvarming av lokalene. Det kan være rør som et lagt i gulvet, radiatorer som henger på veggen og er koblet sammen med rør eller et ventilasjonssystem som varmesopp med vann. Bygg som har elektrisk oppvarming med panelovner eller elektriske varmebatterier må konverteres til vannbåren oppvarming for å kunne bruke fjernvarme. Dette koster anslagsvis mellom 350 og 600 kr pr m 2 komplett installert. For beregning av effektbehovet er det brukt en dimensjonerende utetemperatur på -25 ºC, tilsvarende en årsmiddel temperatur på 3,8 ºC. Den dimensjonerende utetemperaturen er til den utetemperatur som anlegget skal fungere med ønsket temperatur i lokalene. Tabell 3-1 Eksisterende bygg med vannbåren varme Bygg Areal [m 2 ] Effekt [kw] Energi [kwh] [W/m 2 ] [kwh/m 2 ] Badeland Ny svømmebane NY antatt Fotballhallen (Mjøskrafthallen) Ny fotballbane NY Næringsbygg Tribune NY Trollskogen barnehage Sum Raufoss skogen Raufoss vg. skole Raufoss idrettshall-el Raufoss ungdomsskole -EL Byggetrinn 3, Prøventunet NY Prøvenlia NY Sum Sør for R.skogen Stadionløkka NY Raufoss barneskole EL Vestre Toten Rådhus EL Kulturhuset EL Sum Øst for R.skogen Sum totalt Enercon AS/

7 Tabell 3-1 gir en oversikt over de kartlagte byggene som kan være aktuelle i Raufoss vest. Det kommer fram av tabellen at samtlige kartlagte bygg har et samlet estimert varmebehov på omtrent 8,4 GWh i året. Sammenlagt effektbehov til oppvarming for alle byggene er 5,9 MW Vurdering av aktuelle alternativ i det videre arbeidet. Aktuelle forutsetninger: Stadionløkka har trolig kommet for lagt i planleggingen for å kunne forsynes med fjernvarme. I tillegg så ligger bygget på betydelig avstand fra de øvrige byggene hvilket medfører en lang overføringsledning. De tre byggene øst for Raufoss skogen har i dag alle elektrisk oppvarming. For at disse byggene skal være aktuelle for et fjernvarmeanlegg så må de konverteres fra panelovner til vannbåren varme. En grov vurdering er at dette kommer til å koste ca 6 millioner kroner. En konvertering til vannbåren varme bør utføres samtidig med øvrig rehabilitering av byggene og da kan det være lønnsomt med en fjernvarmeutbygging. Avstanden fra mobilkjelen til vg. skole og til Trollskogen Barnehage er ca 1,3 km grøft. For å overføre ca 3000 kw i en fjernvarmeledning er det aktuelt med en DN150 ledning. Investeringen for denne ledningen er ca 3250 kr/m eller ca 4 Mkr og har et årlig varmetap på ca 400 MWh. Følgende alternativ kommer til å vurderes i lønnsomhetsvurderingene. 1) Nærvarmeanlegg på Raufosskogen. Biobrenselsentralen plasseres vest for Trollskogen barnehage. 2) Nærvarmeanlegg i området ved skolene. Biobrenselsentralen plasseres nord for containersentralen ved VG. skole. 3) Fjernvarmeanlegg der samtlige bygg er inkludert, dvs også Stadionløkka og Rådhus, Kulturhus etc. Biobrenselsentralen for dette store fjernavarmesystem plasseres vest for Trollskogen barnehage. 4) Mobil containerkjel for plassering ved Raufoss vg. skole og som primært forsyner skolen samt eventuelt Prøventunet. 5) Mobil containerkjel for plassering ved Badeland og som primært forsyner bare Badeland En kort omtale av de aktuelle byggene Badeland (vannbåren oppvarming) Badelandet driftes av Raufoss fotball. I fyrrommet er det installert følgende kjeler. Oljekjel ca 750 kw Riello oljebrennere Oljebrennere fra 1995 Elkjel 450 kw bar / 100 ºC / 230 V Peder Halvorsen Distribusjonspumpe UMT 100/60 55 m3/g 4,8 m vs Grundfos Enercon AS/

8 Kjelene på Badeland. Oljekjelen på 750 kw til venstre og elektrokjelen på 450 kw til høyre. Kjelen står rett innefor porten der pilen peker. I bakgrunn ser man skorstein fra oljekjelen. Varme- og effektbehov som kan forsynes fra et fjernvarmeanlegg er antatt til følgende: Raufoss Badeland m kw MWh/år Hotellet i tilknytning til Badeland har ca 50 rom og er elektrisk oppvarmet. Det vurderes bygging av en utendørs 25 meters svømmebasseng Raufoss fotballbane (Mjøskrafthallen) Innendørs fotballbane varmes opp med olje kjeler der luften blåses inn i hallen med to store vifter som har en kapasitet på 75 kw eller m 3 /h. Viftene holder oppe hallen som en stor ballong. Oljeforbruket de seneste åren har vært på ca liter (ca kwh). Enercon AS/

9 Raufoss fotball som drifter hallen vurderer å legge om til vannbåren varme i banene for å kunne holde en lavere temperatur og redusert energiforbruk. Hallen er i hovedsak i bruk i perioden oktober april. Det er antatt at det blir lagt vannbåren gulvvarme i hele teltet hvilket medfør enklere drift med et vannbåret system. Varmluftsaggregatene for oppvarming av teltet. Totalt er det installert fire oljefyrte varmluftsaggregat. Eksisterende garderobe bygg varmes opp med en oljekjel på 78 kw. Oljeforbruket til denne kjelen kommer fra samme tank som til hallen. Oljekjelen er ny (fra 2003 Deditrich GT217X). Varmt forbruksvann beredes i to beredere med elbehov på 2x15 kw. I garderobe bygget til fotballteltet er det installert en ny oljekjel (til høyre). Det er dårlig med isolasjon hvilket medfør en høytemperatur og høyere slitasje på elektrisk utstyr samt betydelig varmetap. Raufoss fotball vurderer bygging av en kunstgressbane i tilknytning til hallen. Kunstgressbanen kommer i hovedsak til å varmes opp under oktober-november samt mars- Enercon AS/

10 april, hvilket medfører en relativt kort oppvarmingsperiode men som kompletterer bruk av hallen. I forbindelse med bygging av en kunstgressbane er det aktuelt med å bygge et næringsbygg på ca 2000 m 2 (1000 m 2 over to plan) Trollskogen barnehage (vannbåren oppvarming) Trollskogen barnehage er privat eiet og har vannbåren oppvarming med gulvvarme.. Varmen produseres i en Parca El50 (52 kw) og har en turtemperatur på ca 60 ºC Tappevann beredes i en OSO hotwater 300 med 3 kw elkolbe. Trollskogen barnehage 450 m 2 30 kw 50 MWh/år Raufoss vg. skole (vannbåren oppvarming) Oljekjelen ved Raufoss vg. skole ble tatt i bruk høsten For 2005 og første halvår 2006 er det erholdt forbrukstall på ukeforbruket fra Oppland Fylkeskommune. Våren 2005 var bare deler av skolen i drift og det er først høsten 2005 som det er full drift. Under sommeren er der ikke noe varmebehov til skolen. Enercon AS/

11 Raufoss vg. skole avlest ukeforbruk (kwh/uke) : kw h/år 2006: kw h for første hal år kwh/uke kw h 2005 kw h uke-nummer Figur 3-1, Registrert ukeforbruk av varme for 2005 og første halvår 2006 ved Raufoss vg.skole Det årlige varmebehovet er antatt til ca kwh, beregnet på grunnlag av forbruket høsten 2005 og våren Den uke som det er registrert maksimalt forbruk så tilsvarere dette et gjennomsnittlig effektbehov på ca 360 kw. Varmebehovet og effektbehov som kan forsynes fra et fjernvarmeanlegg er antatt til: Raufoss vg. skole m kw kwh/år VG. skolen varmes opp med en mobil oljekjel på ca 1000 kw som er plassert nordøst fra skolen. Den mobile oljekjelen driftes av Eidsiva og har en betydelig overkapasitet Raufoss Idrettshall (elektrisk oppvarming) Raufoss idrettshall ligger rett nord for skolebygget og er bygget i Bygget inneholder idrettshall med håndballsbane samt løpebane for 60 m og lengde grop. Idrettshallen har et areal på m 2. Enercon AS/

12 Hallen har varmluftoppvarming kombinert med luftbehandling. Fellesarealer har ribbeovner og garderober/dusjer har varmekabler. Forsyning av hallen skjer med m 3 /h og garderober med ca m 3 /h. Anlegget har plategjenvinner. Varmebehovet og effektbehov som kan forsynes fra et fjernvarmeanlegg er antatt til: Raufoss Idrettshall m kw 600 MWh/år Raufoss Ungdomsskole (elektrisk oppvarmet) Raufoss ungdomsskole er bygget i 1972 og går delvis over 2 plan. Skolen har et oppvarmet areal på 4522 m 2. Oppvarming av skolen skjer med elektrisk oppvarming med panelovner/ribbeovner i klasserom og kontorer. Arealer med høy takhøyde har i tillegg strålevarme. Det finnes noe areal med varmekabler. Skolen har fire balanserte ventilasjonsanlegg med avtrekk fra kjøkken og kjemikalie skap. 1 Kontorer, garderobe og toalett m 3 /h 15 kw, roterende varmegjenvinner 2 Undervisningsareal sør m 3 /h 25,5 kw, roterende varmegjenvinner 3 Undervisningsareal, nord m 3 /h 48 kw, roterende varmegjenvinner 19,5 kw forvarming før gjenvinner 4 Undervisningsareal m 3 /h 19,5 kw, roterende varmegjenvinner Varmebehovet og effektbehov som kan forsynes fra et fjernvarmeanlegg er antatt til: Raufoss Ungdomsskole m kw 500 MWh/år Prøventunet (elektrisk oppvarming, nybygg 2007) Prøventunet byggetrinn 1 og 2 er oppført med elektrisk oppvarming. Tredje byggetrinn skal bygges våren 2007 og består av 30 leiligheter. Prøventunet er plassert ca 150 meter nordøst for Raufoss ungdomsskole. Prøventunet byggetrinn- 3 antatt 2100 m kw 240 MWh/år Prøvenlia Prøvenlia består av totalt 80 leiligheter over 1-2 etasjer som bygges av Reinertsen. Reguleringsplanen legger opp til 9 ulike bygg på det 20 dekar store området. Område Areal Effektbehov, kw Energi kwh/år Bk1 2131*25% * Bk2 1800*25% * Bk3 2037*25% * Bk4 2415*25% * Enercon AS/

13 Bk5 920*25% * Bk6 854*25% * Bk7 849*25% * Bk8 866*25% * Bk9 998*25% * Sum Prøvenlia er plassert øst for Raufoss vg. skole. Prøvelia ca m kw 800 MWh/år I dag er det bare et hogstfelt der Prøvenlia planlegges. Området skal bebygges av Trysilhus Stadionløkka (ny bygg) Stadionløkka byggetrinn 1 og 2 er oppført med elektrisk oppvarming. Tredje byggetrinn er under planlegging/bygging av Toten Bygg og anlegg består av 21 leiligheter som bygges med 3.etasjer.. Prøventunet er plassert vest for fotballstadion. Stadionløkka ca 1600 m kw 170 MWh/år Enercon AS/

14 Byggetrinn 3 omfatter 21 leiligheter i blokk C og er planlagt ferdige i 2006/2007. Oppvarmingen er planlagt med panelovner med elektronisk termostat, i bad blir det lagt varmekabler med elektronisk termostat Vestre Toten Rådhus (elektrisk oppvarming) Vestre Toten Rådhus består av to bygg administrasjonsbygget (3000 m 2 ) og kulturbygget (2200 m 2 ) og er bygget i Totalt oppvarmet areal er m 2. Oppvarmingen skjer med elektriske panelovner med termostat på ovnene eller termostat på vegg. Kinosalen varmes opp med ventilasjonsanlegg. Tappevann beredes i to separate bereder system plassert i kjeller på administrasjonsbygget respektive i kulturbygget. Berederne har elektriske kolber på 6x5 KW respektive 6x5 KW. Totalt forsyner berederne 3 dusjer, servanter og kjøkken. Dvs et lavt forbruk. V-1 Administrasjonsbygget m 3 /h 165 kw, roterende varmevekslere V-3 Tannklinikken m 3 /h 22 kw, roterende varmevekslere V-4 Bibliotek m 3 /h 33 kw, roterende varmevekslere V-5 Kino / Teater m 3 /h 100 kw, roterende varmevekslere V-6 Vestibyle og møtelokaler m 3 /h 49 kw, roterende varmevekslere Varmebehovet og effektbehov som kan forsynes fra et fjernvarmeanlegg er antatt til: Vester Toten Rådhus m kw 500 MWh/år Kulturhus m kw 300 MWh/år Enercon AS/

15 Raufoss skole (elektrisk oppvarming) Raufoss skole ligger vis a vis Vestre Toten Rådhus. Første byggetrinn ble oppført i 1961 (400 m 2 ) og resterende deler i I tilknytning til skolen finnes en svømmebasseng på 12x25 meter. Samlet oppvarmet areal for bygningene er på m 2 og der svømmehallen har et areal på m 2. Svømmebassengen er i dag nedlagd men ble tidligere oppvarmet av en oljekjel på 925 kw som også svarte for oppvarming av dusjvann. Garderoben til svømmehallen varmes opp av Eswa takvarme og ventilasjonsanleggets varmebatteri. Skolen er elektrisk oppvarmet med panelovner samt takvarme i gymsal. Varmebehovet og effektbehov som kan forsynes fra et fjernvarmeanlegg er antatt til: Raufoss skole m kw 800 MWh/år (Disse tallene er inklusive svømmehallen som ikke er i bruk. Varmebehovet er usikkert ettersom det ikke er kjent hva som skal med svømmehallen.) 3.4. Kundesentraler Ved tilknytting av kunder til et nærvarme/fjernvarmenett skiller en i prinsipp mellom to hovedtyper av systemer; Indirekte system, med hydraulisk skille (varmevekslere) mellom kundens varmesystem og nærvarme/fjernvarmenett / varmesentral. Direkte system, uten hydraulisk skille (varmevekslere). For større varmesystem bør det installeres en kundesentral med varmevekslere for overføring av varme fra varmenettet til oppvarming og varmt tappevann. Kundesentralen er et fysisk skille (grensesnitt) mellom varmenettet (primær side) og kundens eget vannbårne oppvarmingssystem (sekundær side). På primærsiden av kundesentralen monteres en måler for måling av levert varmemengde til kunden. Kundesentralene leveres enklest i prefabrikkert utførelse. Kundesentralen består av følgende: varmevekslere for internt lokalt oppvarmingssystem (radiatorer, ventilasjon etc.) Enercon AS/

16 varmevekslere for varmt tappevannsberedning der det er behov for det samt ventiler og utstyr for måling av levert varme, avstenging, regulering m.m. Fjernvarme inn Filter Temperaturfølere-målere Flødesmålere Vekslere for tappevann Vekslere for oppvarming Figur 3-2, Eksempel på kundesentral for bygg på ca 1000 m 2. For dimensjonering av kundesentraler og vurdering av investering så er det antatt at kundens effektbehov for både oppvarming og tappevann skal kunne leveres fra varmesystemet. Investeringene i kundesentraler er presentert i lønnsomhetsvurderingene og vurdert på grunnlag av kundens effektbehov og erfaringstall for hva det koster å installere en komplett kundesentral med grensesnittet ferdig innkoplet med grensesnitt stuss på varmevekslere. 4. Brensel Biobrenseltilgangen for Vestre Toten kommune er omtalt i Energiutredningen (referanse V). Toten og omegn har rike skogressurser som kan forsyne et fjernvarmeanlegg med brensel. Tilgjengelige ressurser var 2003 estimert til følgende. Brensel Mengde Brennverdi Energi i kwh Kornavrens tonn 4 kwh/kg Halm tonn 4 kwh/kg Bark lm kwh/lm Kapp 200 lm kwh/lm Lavkvalitet gran lm kwh/lm Industri flis lm kwh/lm Sum Enercon AS/

17 De ressurser som er mest aktuelle å bruke i et nærvarme/fjernvarmeanlegg er lavkvalitet gran. Halm, kornavrens og bark medfør kostbare anlegg og der det ikke er uvanlig med driftsproblem. Halm og kornavrens bør brukes i mer landlige omgivelser og nære produksjonen av kornavrenset. Bark er fuktig og bør primært brukes i større anlegg der man har driftpersonell kontinuerlig til stede Forskjellige typer brensel Biobrenselutnyttelse av trevirke kan deles opp i forskjellige typer der det aktuelle brenselet krever spesielle tiltak for lager, brenselinnmatning og forbrenning. 1. Pellets. Pellets er et homogent produkt, produsert uten tilsetningsstoffer av rent biobrensel. Pelletsen blåses inn i et lager og krever derfor ikke en nedgravd silo som lager. Dette medfør at spesielt lagret kan utformes som en billigere konstruksjon, men også brenselinnmatning med skruer og forbrenningsutstyret kan produseres for å håndtere et enklere brensel. Brenselet har høy tetthet hvilket medfør at lagrets størrelse kan begrenses. Pellets gir en jevnere forbrenning enn briketter. Forbrenning av briketter krever mer plass, og anlegget krever mer vedlikehold og benyttes derfor i større anlegg. I mindre biobrenselanlegg er det ofte en fordel å bruke foredlede biobrensel så som pellets eller briketter hvilket er mer homogene brensel og som medfør en enklere drift av anleggene. 2. Briketter / tørr flis. Briketter og tørr flis er slått sammen som en gruppe ettersom de i utgangspunktet har behov for samme utforming av lager og tilsvarende utstyr for innmatning og forbrenning. Dette under forutsetning at flisen er tørr og homogen til fuktighet og størrelse. Brensellagret utformes oftest som en nedgravd silo der trailer tipper bakover eller sideveis ned i siloen. En silo for sidetipp blir litt dyrere ettersom denne må bygges lengre. Brennverdien i briketter er vesentlig høyere (3-4 ganger) enn i flis regnet per løs m 3 og flis medfør derfor et lager med større kapasitet. 3. Flis er oppkappet trevirke, og blir gjerne produsert rett fra skogsvirke. Det kan være trær som er felt for å tynne et område eller deler av trær som er felt til andre formål, som greiner og toppen av treet. For mindre anlegg (under kw) er det ofte en fordel med pellets ettersom dette er et brensel som er mer homogent og gir en enklere drift. For større anlegg er det oftest mer optimalt å bruke flis som brensel. ettersom prisen synker radikalt. Prisene i tabellen viser en grov vurdering av prisnivået i dag. Prisen varierer med transportkostnad og hvilken type av kontrakt man inngår. Tabell 4-1, Prisnivå biobrensel Østlandet fritt levert i silo (sommeren 2006) Fuktighet Størrelse Brennverdi Tetthet Pris Pris Pellets ca 10% Ø 6-8 mm 4,8 kwh/kg 650 kg/lm kr/tonn 23 øre/kwh Briketter ca 10% Ø mm 4,8 kwh/kg 550 kg/lm kr/tonn 20 øre/kwh Tørr flis ca 25% mm 3,9 kwh/kg 220 kg/lm kr/lm 3 18 øre/kwh Skogsflis ca 40% mm 3,0 kwh/kg 250 kg/lm kr/lm 3 16 øre/kwh Enercon AS/

18 Avhengig av brensel fukt og størrelse på anlegget så varierer brenselbehovet en del. Et brensel med fuktighet på 40% er fortsatt relativ tørt og har en brennverdi på ca 3,0 kwh/kg (750 kwh/lm 3 ). Ved 25% fukt øker brennverdien til ca 3,9 kwh/kg (860 kwh/lm 3 ). Hvis fuktigheten øker til 50% så blir brennverdien bare ca 2,3 kwh/kg (700 kwh/lm 3 ) og nå begynner det å bli problem å brenne brenselet uten spesielle tiltak I tillegg til kostnader for den tekniske utformingen så medfører et innhomogent brensel mer oppfølgning/driftstans sammenlignet med et homogent brensel som pellets eller briketter. Brenselet for Raufoss vest antas primært til å være flis fra bakhon, tørr-gran, samt lagret tørket rundvirke med en maksimal fuktighet på 40% og minst ca 25%. Brenselet er fliset med en knivhogger og har en størrelse på maksimalt 100 mm i lengde. Tabell 4-2, Brenselforbruk for alternativene Alt 1 Alt 2 Alt 3 Raufosskogen (6 kunder) Raufossk. sør (5 kunder) Samtlige (15 kunder) Effekt biokjel 1300 kw 1000 kw 2500 kw Biobrenselmengde 3200 MWh/år 3000 MWh/år 8100 MWh/år Brensellager (5 døgn) 40% fukt 200 m m m 3 40 % - fukt lm 3 /år % - fukt tonn/år Varmesentraler 5.1. Plassering Optimal plassering av en varmesentralen er så nær de største kunden som mulig. I tillegg må man ta i betraktning de ulemper der er med en varmesentral. Støy og støv er neglisjerbare hvis anlegget utformes på en optimal måte. Leveranse av brensel i form av flis er ofte en utfordring. For å få billigst mulig transport er det optimalt med tunge transporter som er uhåndterlige. Det er en fordel hvis anlegget kan plasseres i en skråning med leveranse av brensel fra oversiden og plassering av kjelene på nedsiden nærmest mulig kundene. Det er i tillegg behov for en del plass å kunne manøvrere større biler på en enkel og hensiktsmessig måte. En plassering i enden av en parkeringsplass som bare brukes sporadisk er en bra plassering der man samarbeide om plassbehovet. Hvis varmesentralen kan plasseres i høyeste punktet i nettet, kan trykkholdningstrykket holdes på et lavere nivå og skorsteinen kan bygges lavere. Plasseringen av varmesentralen bør optimeres både estetisk og funksjonelt. Følgende plasseringer er antatt i det følgende arbeidet. Enercon AS/

19 Øst for Trollskogen barnehage opp mot parkeringsplassen er en idealisk plassering. Denne ligger høyt i forhold til kundene, relativ nære kundene og der det er god plass å komme til med leveranse av flis fra parkeringen. Det foreslås at varmesentralen plasseres syd for veien som går mellom Badeland og parkeringsplassen med påfylling av flis fra oversiden og at varmerøren går ut mot veien. o Brukes både i alternativ 1, 3 og 5. Nord for den oljefyrte containersentralen ved Raufoss videregående skole. Dette er en plassering som er sentral med hensyn til de aktuelle kundene i området Raufosskogen syd. Det står en oljefyrt containersentral her og det går en vei ned til plassen. o Brukes i alternativ 2 og Oppbygging av varmesentralen Varmesentraler er gjerne bygget opp med flere kjeler. Man trenger en grunnlastkjel til å dekke merparten av varmebehovet, det vil si grunnlasten eller her biobrenselkjelen. En kjel som er på 40-50% av maksimale effektbehovet dekker normalt % av varmebehovet. Ettersom denne kjelen har en lang årlig drifttid, er det viktig at den har lave driftskostnader i form av brensel. Da kan man akseptere litt høyere investeringskostnader. På de kaldeste dagene vil ikke grunnlastkjelen kunne dekke varmebehovet. Derfor trenger man i tillegg en kjel til å dekke spisslasten. Denne kjelen(e) skal også virke som reservekjeler hvis grunnlastkjelen stopper. Ettersom spisslastkjelen skal ha stor kapasitet, men kort årlig brukstid, velger man her en kjel med lav investeringskostnad og høyere driftskostnader. En for stor effekt i et biobrenselenheten gir mindre muligheter for å utnytte biobrensel ved lavlast, da tekniske og miljømessige forhold tilsier at et biobrenselanlegg ikke bør drives med lavere last enn ca %. Det er teknisk mulig å gå lavere i last men oftest øker utslippen av NO x og CO når effekten er under 20% av nominell effekt Beskrivelse biobrenselanlegg Utformingen av biobrenselanlegget avhenger delvis av hvilken type biobrensel man velger. Ved et fuktigere brensel så øker behovet for lagervolum ettersom brennverdien i brenselet reduseres. Biobrenselanlegget skal være basert på kjent og utprøvd teknologi. Det skal være utført med et tidsmessig, helautomatisk styringssystem for mest mulig optimal forbrenning, drift og med minimalt tilsyn fra driftspersonell. Nødvendig utstyr for rensing av røykgassen installeres for å tilfredstille gjeldende utslippskrav. Brensellager Brenselslageret dimensjoneres i utgangspunktet for å dekke ca. 3-4 døgns drift med 100% last på biobrenselkjel. Brensellagret skal bygges tett for å unngå snø og regn i brenselet samt for å unngå støv og flis fra lageret forurenser nærmiljøet. Når det er flis som er aktuelt brensel er det aktuelt med et brenselslager som en nedgravet, rektangulær betongsilo. Brensel påfylling skjer til vanlig ved sidetipp eller bakovertipp fra bil. Enercon AS/

20 Under vintermånedene når biokjelen går på 100%s kapasitet kommer det å leveres flis 3-6 ganger per uke avhengig av lagerets størrelse. Forbrenningsovn og røykgasskjel Brenslet mates inn i ovnen ved hjelp av skrapetransportører eller roterende skruer. Inne i ovnen kommer brenslet ut på et ristsystem. Styringen av forbrenningen skjer ved å variere tilførselen av brensel, primær/sekundær luft og ved å bevege risten i ovnen. Forbrenningen skjer i en forbrenningsovn som er sammenbygget med en kjelen. I forbrenningsovnen tørkes, forgasses og forbrennes brenslet. I forbrenningssonen vil temperaturen normalt være C. Etter forbrenningsovnen ledes de varme røykgassene inn i røykgasskjelens flammedel, og deretter inn i konveksjonsdelen. Der overføres varmen til kjelvannet og røykgassene kjøles ned til ca C. Fra røykgasskjelen ledes røykgassen via isolerte røykgasskanaler til en multisyklon, der det skjer en grovutskilling av støvpartikler. Utskilte partikler ledes ned i askeutmateren. Skorsteinen plasseres på eget fundament ved varmesentralens ene fasade og inneholder røykrør for både oljekjel og biobrenselenhet. Askehåndtering Anlegget utformes for tørr håndtering av asken. Askeutmatingen skjer automatisk og i et lukket system hvor asken samles i en egen container Bygning Bygget skal utføres med solide og vedlikeholds vennlige materialer og med den planlagte plasseringen bør bygget smelter godt inn med omgivelsen. I vedlegg er det presentert forslag til plassering og utforminger på brensellager og kjelsentral for å vise arealbehov og mulig utforming. Dette er et første forslag der det er mulig å flytte endre forholdene etter ønskemål Spissreserve kjeler (oljekjeler) Olje er et energitettbrensel som enkelt å bruke og relativ billige enhet for å produsere mye effekt. Oljetanken bør være stor nok til at man kan oppbevare olje til minst en ukes forbruk på full effekt. Men hver kwh fjernvarme som blir produsert med olje er et rent tap. Derfor er målet at oljekjelen skal finnes men ikke brukes Drift vedlikeholdskostnader for en varmesentral Arbeidsomfanget for biobrenselfyring er avhengig av en rad faktorer, som for eksempel om brenselmottak kan utføres uten at personell er tilstede, om brenselet medfør stopp i brenselinnmatningen og om det er installert fjernovervåkingssystem. Daglig vedlikehold av et anlegg kan oppsummeres med følgende punkter: Enercon AS/

21 Daglige rutiner med kontroll av en del viktige driftsparametrer slik at de er normale. Kontrollere at det kommer frem brensel til forbrenningen som normalt. Kontroller at kjelen ikke er full av aske. Kontroller om man må feie kjelen. Minst en gang per måned bør sikkerhetsfunksjoner kontrolleres. For et anlegg på 0,5 2 MW er det rimelig å regne med ca 1 time per dag og MW i tilsyn og løpende vedlikehold samt et antall arbeidsdager for oversyn, feiing etc., dvs totalt ca 400 timer per år, eller ca 1/4 årsverk pr MW Til dette kommer administrativt arbeide med bestilling av brensel, energistatistikk, eventuell fakturering etc. Dvs totalt en arbeidsmengde tilsvarende 1/10 årsverk eller ca 200 timer per år. Dette er eksklusiv arbeide fra innleid personell for reparasjoner. For mindre anlegg er timeforbruket litt høyere og for større noe lavere. Til dette kommer kostnader for elektrisitet for vifter, motorer etc, skorsteinsfeiing og diverse reparasjoner. En dansk undersøkelse viser på en kostnad på ca 100 kr/kw og år. Dette medfør følgende drift/vedlikeholdskostnader for de aktuelle anleggene. Tabell 5-1, Antatte drift- og vedlikeholdskostnader Personell Øvrige kostnader Totalpris (ved 300 kr/time) Tilsvarende øre/kwh Alt-1: 1300 kw 800 timer/år kr/år kr/år 10,9 Alt-2: 1000 kw 600 timer/år kr/år kr/år 9,8 Alt-3: 2500 kw 1000 timer/år kr/år kr/år 6,6 Alt kw 200 timer/år kr/år kr/år 9,0 Alt-5: 400 kw 200 timer/år kr/år kr/år 8, Mindre varmesentraler Et alternativ til en større varmesentral er å ta i bruk flere mindre varmesentraler for å forsyne deler av oppvarmingsbehovet. Dette krever mer oppfylling og vedlikehold av flere mindre sentraler men kan bli lønnsomt når det ikke er behov for lange fjernvarmeledninger. Det mest kostnadseffektive er mobile containersentraler der både brensellager og biokjel kommer som en prefabrikkert enhet. All elektronikk og utstyr som er nødvendig for biovarmesentralen er ferdig installert. Det som må bygges på plass er tilkopling av vann og varmerør samt elektrisk tilkopling til styreskapet i modulen. I tillegg må det utføres lokale bygge arbeider med støping av et fundament og kjøre-ramp for levering av flis i brensellageret. Der det er mulig å plassere en container sentral i en skråning er det mulig å bruke skråningen som kjøreramp. Container sentraler er tilgjenglige i en størrelse opp til ca kw avhengig av hvor fuktig brensel som skal brukes. Priset for en sentral på 400 kw ligger sommeren 2006 i størrelse 1.2 1,8 Mkr avhangig av teknisk utforming av biokjel og lager. I tillegg må man regne med 0,5 Mkr i byggearbeider og tilkoplinger for rør og el. Enercon AS/

22 For Raufoss vest kan det være aktuelt å plassere en container - enhet ved vg. skolen og en i tilknytning til Badeland. Figur 5-1 Container enhet med flisslager til venstre og biokjel til høyre på den venstre bilden og omvendt til høyre. I vedlegg presenters B presenteres tegning med mål for en containersentral med en biokjel på ca 400 kw. 6. Fjernvarmenett For distribusjon av varme bygges et varmenett bestående av preisolerte fjernvarmerør med medierør av stål, freonfritt isoleringsskum og høydensitet plast ytermantel som mekanisk utvendig beskyttelse. Fjernvarmerørene utrustes også med langsgående alarmtråd for kontinuerlig overvåkning og deteksjon av vannlekkasje til isolasjon, fra medierør eller utenfra. Rørene legges normalt i en grøft med en dybde som gir ca 0,6 m overdekking av varmerør. Grunnforholdene og mengden asfalt med kantstein er det som styrer kostnaden for varmenettet. Det er antatt at grunnen i stort sett består av grus, sand, leire med lite fjell som ikke medfør sprengningsarbeider uten at en gravemaskin klarer det fjell som finnes. Ledningsnettet er dimensjonert og kostnadsberegnet med følgende forutsetninger: Basis for de eksisterende varmesystemene i bygningene som er vurdert for tilknytning er konvensjonell dimensjonering, dvs. 80/60 ºC ved dimensjonert temperatur i tur- og returledning. For nye bygg er det ønskelig med lavere temperaturer f. eks. 70/40 ºC for å få en bedre utnyttelse av fjernvarmenettet og redusert varmetap når temperaturene i røren kan reduseres. Driftstemperaturene vil på sikt være maksimalt ca 110 ºC og ca ºC i primærnettets tur- og returledninger ved maksimalt varmebehov, dvs opptil ca 50 C i temperaturforskjell. Dette gir en mulighet at øke overføringen i nettet med 65% hvis nettet først dimensjoneres for 95/65 ºC eller en temperaturdifferanse på 30 ºC. Turvannstemperaturen vil avhengig av behovet og utetemperaturen, variere mellom ca 75 og opp til 95 (115) ºC, mens man vil holde returtemperatur så lav som mulig ca ºC. Trykklasse på fjernvarmerøren PN 16 (dvs 16 bar). Dette medfør at varmenettet kan koples sammen med et fjernvarmenett mot Raufoss industriområde. Enercon AS/

23 Effektbehov hos kundene i henhold til tidligere tabeller. Sammen med kommunen, Eidsiva, Telenor og eventuelle kabelselskap bør man prøve å finne felles grøfter som kan redusere kostnadene. Der det er mulig kan man få noe billigere fjernvarmeutbygging. Det viktigste for fjernvarme utbyggeren er å få så korte traseer som mulig (meter) hvilket gir det billigste nettet. Fordelen med rør i samme kappe er mindre varmetap og smalere grøft. Det er spesielt lønnsomt over lengre transportstrekk som i alternativ 3. Figur 6-1, Varmerør med tradisjonell og med tur/retur i samme mantelrør (foto fra Enovas brosjyre) Figur 6-2, Grøftesnitt for varmerør Enercon AS/

24 I vedlegg A presenteres varmenettet med lengder etc. Dimensjoner og kostnader for ledningene i de ulike alternative presenteres i de kommende tabeller. I vedlegg A fremgår de aktuelle byggene og rørtraséen med ulike farger. Samtlige bygger markert med grønt og de ulike nettene er markert med ulike farger. Dimensjoner og antatte priser for å bygge ut fjernvarme fremgår av tabellen under Tabell 6-1, Oppsummering av lengder, dimensjoner og kostnader for fjernvarmenett Til fotball hallen Til Tribunen Til Barnehage Utmatning øst Strekk meter DN kr/meter KOST NOK Til Badeland Idrettshallen Ungdomsskolen Prøventunet Prøvenia Skogen - sør Skogen - Stadionløkka Stadionløkka-Barneskolen Barneskolen-Rådhus For de ulike alternativene som får man dette resultatet. Tabell 6-2 Alternative kan oppsummeres med følgende Alt 1 Alt 2 Alt 3 Raufoss skogen (6 kunder) Raufoss Sør (5 kunder) Samtlige (15 kunder) Årlig varmeslag (kwh/år) Lengde fjernvarmenett (m) Varmetap kwh/år Varmetap i % av salg 4,5% 5,4% 13,4% Investering nett 1,4 Mkr 2,0 Mkr 10,9 Mkr Snittpris kr/m kr/m kr/m 6.1. Fjernvarme til eneboliger / mindre bygg I tilknytning til fjernvarme trassen mellom områdene finnes en del mindre bygg/boliger som kan være aktuelle for tilknytting. I de fleste tilfeller overstiger investeringen gevinsten over 20 år så det er ikke lønnsomt for fjernvarme utbyggeren. Kostnaden for en kundesentral i en enebolig er grovt vurdert til ca kr ,- for installasjonen. I tillegg kommer kostnaden for stikkledningen fra fjernvarmeledningen til kundens fyrrom som kan anslås til kr/meter grøft. Enercon AS/

25 7. Kundens alternative kostnad for oppvarming Utkoblbar elektrisitet for oppvarming leveres fra Eidsiva Nett AS. Tariffen består av et fastbeløp og en energipris for overføringen. I tillegg kommer kraftprisen. Tabell 7-1, Elpris til elektrokjeler med utkoblbar tariff. Tekst Pris Kommentar Fastbeløp 0 kr 5000,- eller kr 10000,- Energiledd 3,5 8,5 øre/kwh Energiledd i nettariffen avhengig av størrelse og sommer eller vinter, anta 6,0 øre/kwh Kraftpris 35,0 øre/kwh Antatt snitt kraftpris inkl. adm,. påslag Forbruksavgift 10,45 øre/kwh Sum 51,0 øre/kwh (48,5 53,5 øre/kwh) (eks mva, drift, vedlikehold og kapital) Ved en gjennomsnitt Nordpool pris inkl. adm påslag på 35,0 øre/kwh (eks mva) så blir den totale prisen inklusive nettleie mellom 48,5 og 53,5 øre/kwh (eks. mva) avhengig av størrelse og periode på året. Kundene må i tillegg regne med å bruke mer eller mindre olje, avhengig av om man blir utkoblet eller ikke samt størrelse på kjelen. Oljeprisen ligger i dag på ca 630 kr/liter. Med en antatt rabatt på 1,00 kr/liter og en virkningsgrad for oljekjelen på 75% blir resulterende pris ca 70 øre/kwh. Til disse energipriser kommer kostnader for drift/vedlikehold og kapital som ligger i størrelse 4-8 øre/kwh. Med dagens priser på el og olje er alternativkostnaden for kunden fordelt over året øre/kwh (eks mva). Med en lavere pris for el så synker prisen for alternativkostnaden tilsvarende. Bruken av elektrisk kraft er stigende og det norske markedet har fått et større preg av å være en del av et nordisk og europeisk kraftmarked. For kundene til et fjernvarmeanlegg er det i utgangspunkt uinteressant hvordan varmen produseres bare den er konkurransekraftig med kundens individuelle oppvarming. I lønnsomhetsberegningene er det forutsatt at kunden får betale en pris for fjernvarme som tilsvarer kundens alternative oppvarmingskostnad inklusive drift/vedlikehold og kapitalkostnader. 8. Lønnsomhetsvurderinger Økonomien i prosjektet avhenger av hvilke områder man velger å inkludere i fjernvarmeanlegget. Det er utført lønnsomhetsvurderinger for følgende fem alternativ Alternativ 1, Omfattende Raufoss skogen I alternativ 1 er det antatt at det bygges en varmesentral i Raufosskogen og forsyner området med fjernvarme. Av de aktuelle byggen som er med i vurderingen må følgende utføres: Enercon AS/

26 Ny svømmebane må bygges Ny fotballsbane må bygges Ny Tribune må bygges Fotballhalen må bygges om til gulvvarme Alternativ kw kwh/år Det er antatt at det bygges en biobrenselkjel på ca 1300 kw (ved 40% fukt) og en oljekjel kapasitet på ca 3000 kw. Fjernvarmenettet for å forsyne de aktuelle byggen fremgår av vedlegg A. Lengden på fjernvarmenett er ca 560 m og beregnes koste 1,4 MNOK. Det er antatt at det legges ekstra isolerte rør for å holde nede varmetapet fra røren. Varmetapet er beregnet til kwh/år. Investeringsbehov Med basis i anleggs beskrivelsen, kostnadsberegninger og erfaringstall fra tilsvarende anlegg er investeringskostnadene ( i millioner kr) beregnet som følger. Tabell 8-1, Investeringer i varmesentral Investering Kommentar (eks mva) Biobrenselenhet 4,2 Mkr Inkl styr og el Oljekjel 1,0 Mkr Med oljetank og brennere Rørinstallasjoner i sentralen 1,8 Mkr Inkl pumper Mark- og byggarbeid 3,0 Mkr Sum varmesentral 10,0 Mkr Det er ikke satt opp noen kostnad for tomt uten det forutsettes at tomten kan leies på en langsiktig avtale. Tabell 8-2, Oppsummering av aktuelle investeringer i 2006 penningverdi (eks mva) Varmesentral Fjernvarmenett Kundesentraler Sum tekniske anlegg Uforutsett Prosjektering og byggeledelse Brutto investeringsramme Antatt støtte (20%) Netto investeringsramme Investering Kommentar 10,0 Mkr Biokjel 1300 kw + Oljekjel 3000 kw 1,4 Mkr 560 meter trasse 0,9 Mkr 6 kundesentraler 12,3 Mkr 1,2 Mkr 10% av investeringen over 1,4 Mkr 10% av investeringen over 14,9Mkr 3,0 Mkr Enova eller Innovasjon Norge 11,9 Mkr Lønnsomhetsvurdering Enercon AS/

27 Det er gjennomført en analyse av lønnsomheten i en utbygging av et nærvarmeanlegg basert på flis. Lønnsomhetsberegningen er basert på følgende forutsetninger: Fjernvarmepris, tilsvarer kundens alternative varmepris Investering med antatt støtte Biobrensel (virkningsgrad på 87%) som dekker 85% til en pris på Olje (virkningsgrad på 90%) som dekker 15% til en pris på Årlige drift- og vedlikeholdskostnad 60 øre/kwh 11,9 Mkr 16 øre/kwh 55 øre/kwh ,- per år Basert på en økonomisk levetid for anlegget på 20 år blir intern-renten 4,7% ved 2,0% inflasjon Prosjekt: Raufoss Vest, alternativ -1 versjon_ Kalkyleforutsetninger Nøkkeltall Inflasjon 2,0 % Antatt varmeeffektbehov, år ,78 MW Restverdi antall år 20 fra år 2006 til år 2026 Årlig varme- og kjølesalg, år ,43 GWh/år Varmtetap fjernvarmerør, år ,15 GWh/år Ny fornybar energi 100 % Energileveranser Pris Realprisøk. årlig salg år 2016 Varmesalg/støtte krone 1,14 kwh/kr Fjernvarme pris 60,0 0,0 % MWh/år Brutto investering (fast p.verdi) 4,34 kr/kwh 0,0 0,0 % 0 MWh/år Tilskudd / støtte -0,87 kr/kwh 0,0 0,0 % 0 MWh/år Netto investering 3,46 kr/kwh 0,0 0,0 % 0 MWh/år Kjøling 0,0 0,0 % 0 MWh/år Ledningstap (varme) 4,5 % Salg tilknytningsår 30 % Resultat Fast p.verdi Løpende p.v. Internrente (med restverdi) 2,8 % 4,7 % Investeringer Fast p.verdi Løpende p.v. Levetid Restverdi år 2025 kr kr Varmesentral % Internrente (uten restverdi) 2,5 % 4,5 % Fjernvarmenett % Kundesentraler % % % % % Påslag Uforusett, angi påslag i % ,0 % Administrasjon, angi påslag i % ,0 % Tilskudd / støtte % 0,0 % Brensel / El. Andel Pris (øre/kwh) Virkningsg. Realprisøk. Biobrensel 85 % 16,00 87 % 0,0% Olje 15 % 55,00 90 % 0,0% 0 % 0, % 0,0% 0 % 0, % 0,0% Drift/vedlikehold per år år 2016 Driftsutgift i øre/kwh innkjøpt energi 10,9 øre pr kwh kr Driftsutgift i % av total investering/år 0,0 % kr 0 Driftsutgift som fastbeløp fra år kr 0 per år fra år 2000 kr 0 Driftsutgifter totalt sum kr Mkr 4,0 2,0 0,0 (2,0) (4,0) (6,0) (8,0) (10,0) (12,0) (14,0) Kontantstrøm Akkumulert kontantstrøm Figur 8-1, Lønnsomhetsvurdering for alternativ Alternativ 2, Omfattende Raufosskogen sør I alternativ 2 er det antatt at den oljefyrte containeren ved videregående skolen kompletteres en biobrenselenhet på ca 1000 kw og en mindre oljekjel for å forsyne området med fjernvarme. Av de aktuelle byggen som er med i vurderingen må følgende utføres: Prøvenlia og Prøventunet må bli oppvarmet med vannbåren varme. Idrettshallen og Ungdomsskolen må konverteres til vannbåren varme. Alternativ kw kwh/år Enercon AS/

28 Fjernvarmenettet for å forsyne de aktuelle byggen fremgår av vedlegg A. Lengden på fjernvarmenett er ca 700 m og beregnes koste 2,0 MNOK. Det er antatt at det legges ekstra isolerte rør for å holde nede varmetapet fra røren. Varmetapet er beregnet til kwh/år. Investeringsbehov Med basis i anleggs beskrivelsen, kostnadsberegninger og erfaringstall fra tilsvarende anlegg er investeringskostnadene ( i millioner kr) beregnet som følger. Tabell 8-3, Investeringer i varmesentral Investering Kommentar (eks mva) Biobrenselenhet 3,8 Mkr Inkl styr og el Oljekjel 0,5 Mkr Med oljetank og brennere Rørinstallasjoner i sentralen 1,8 Mkr Inkl pumper Mark- og byggarbeid 2,5 Mkr Sum varmesentral 8,6 Mkr Det er ikke satt opp noen kostnad for tomt uten det forutsettes at tomten kan leies på en langsiktig avtale. Tabell 8-4, Oppsummering av aktuelle investeringer i 2006 penningverdi (eks mva) Varmesentral Fjernvarmenett Kundesentraler Sum tekniske anlegg Uforutsett Prosjektering og byggeledelse Brutto investeringsramme Antatt støtte (20%) Netto investeringsramme Investering Kommentar 8,6 Mkr Biokjel 1000 kw + Oljekjel 1000 kw 2,0 Mkr 700 meter trasse 0,8 Mkr 5 kundesentraler 11,4 Mkr 1,1 Mkr 10% av investeringen over 1,3 Mkr 10% av investeringen over 13,8 Mkr 2,8 Mkr Enova eller Innovasjon Norge 11,0 Mkr Lønnsomhetsvurdering Det er gjennomført en analyse av lønnsomheten i en utbygging av et nærvarmeanlegg basert på flis. Lønnsomhetsberegningen er basert på følgende forutsetninger: Fjernvarmepris, tilsvarer kundens alternative varmepris Investering med antatt støtte Biobrensel (virkningsgrad på 87%) som dekker 85% til en pris på Olje (virkningsgrad på 90%) som dekker 15% til en pris på Årlige drift- og vedlikeholdskostnad 60 øre/kwh 11,0 Mkr 16 øre/kwh 55 øre/kwh ,- per år Enercon AS/