SELSKAPSMØTE I LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Saksbehandler: Øyvind Juell, SELSKAPSMØTE I LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS Styret i Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) kaller inn til selskapsmøte 25.april 2016 kl på Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen. Saksliste Sak Konstituering av selskapsmøtet Sak Dagsorden Sak Fastsetting av årsregnskap for 2015 Sak Fastsetting av styrets årsberetning for 2015 Sak Godtgjørelse til revisor for 2015 Sak Årlig melding for 2015 Sak Oppnevning av styre Sak Godtgjørelse til styret Med vennlig hilsen Daniel Haga styreleder Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Luftambulansetjenesten ANS Torvgata postmottak@luftambulansetjenesten.no Pb BODØ Org. nr.: BODØ

2 Saksbehandler: Øyvind Juell, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: SELSKAPSMØTE SAK KONSTITUERING AV SELSKAPSMØTET Møtedato: Bakgrunn Innkallingen er fremlagt. 2. Forslag til vedtak Eierne av Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Daniel Haga er valgt til møteleder. Innkallingen er godkjent. Selskapsmøtet er lovlig satt. Daniel Haga styreleder 1

3 Saksbehandler: Øyvind Juell, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: SELSKAPSMØTE SAK DAGSORDEN Møtedato: Bakgrunn Saksliste Sak Sak Konstituering av selskapsmøtet Dagsorden Sak Fastsetting av årsregnskap for 2015 Sak Fastsetting av styrets årsberetning for 2015 Sak Godtgjørelse til revisor for 2015 Sak Årlig melding for 2015 Sak Sak Oppnevning av styremedlemmer Godtgjørelse til styret 2. Forslag til vedtak Eierne av Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Sakslisten er godkjent. Daniel Haga styreleder 1

4 Saksbehandler: Øyvind Juell, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: SELSKAPSMØTE SAK FASTSETTING AV ÅRSREGNSKAP FOR 2015 Møtedato: Bakgrunn Vedlagt følger årsregnskap for 2015 med kontantstrømoppstilling og noter utarbeidet av Økonor AS i samarbeid med administrasjonen, og revidert av KPMG AS. Årsoppgjør er ferdigstilt og revisjonen er gjennomført. Revisors beretning følger vedlagt. Driftsresultatet ble 2,2 mill. kr. i underskudd. Etter finansinntekter ble årsresultatet et underskudd på 1,1 mill.kr. Likviditeten for selskapet har vært god gjennom hele Styret for Luftambulansetjenesten ANS godkjente årsregnskapet i styremøte 18. februar 2016 og foreslår at underskuddet føres mot egenkapitalen. 2. Forslag til vedtak Eierne av Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Årsregnskap for 2015 fastsettes som endelig årsregnskap. Underskudd på 1,1 mill.kr. føres mot egenkapitalen. Daniel Haga styreleder 1

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20 Saksbehandler: Øyvind Juell, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: SELSKAPSMØTE SAK FASTSETTING AV STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2015 Møtedato: Bakgrunn Vedlagt følger styrets årsberetning for Styret for Luftambulansetjenesten ANS godkjente årsberetningen i styremøte 18. februar Forslag til vedtak Eierne av Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Årsberetning for 2015 fastsettes som endelig. Daniel Haga styreleder 1

21

22

23

24 Saksbehandler: Øyvind Juell, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: SELSKAPSMØTE SAK GODTGJØRELSE TIL REVISOR FOR 2015 Møtedato: Bakgrunn Luftambulansetjenesten ANS benytter KPMG sitt kontor i Bodø som revisor. I 2015 er det utbetalt totalt kr , som godtgjørelse for lovpålagt revisjon. Det er ikke kostnadsført andre honorarer til revisor. 2. Forslag til vedtak Eierne av Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Godtgjørelse til revisor for lovpålagt revisjon på kr ,- for 2015 er godkjent. Daniel Haga styreleder 1

25 Saksbehandler: Øyvind Juell, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: SELSKAPSMØTE SAK ÅRLIG MELDING FOR 2015 Møtedato: Bakgrunn Årlig melding for 2015 for Luftambulansetjenesten ANS ble oversendt eierstyringsgruppen 29. januar Tilbakemelding fra eierstyringsgruppen I henhold til oppdragsdokumentet for 2015 skal selskapet utarbeide en årlig melding til eierne om selskapet og selskapets virksomhet. Årlig melding skal behandles i selskapsmøte innen utgangen av juni. Årlig melding forutsettes å gi en helhetlig oversikt over selskapets virksomhet og rapporteringsdelen skal ha en tydelig forankring i oppdragsdokumentet. Dokumentet vil derfor være kunnskapsbase og referansepunkt i samhandlingen mellom selskapet og de regionale helseforetakene. Meldingen vil også legges til grunn for utforming av oppdragsdokumentet for Selskapsmøtet understreker betydningen av at det gjennomføres en aktiv intern prosess ved utarbeidelsen av årlig melding. Prosessen må integreres i selskapets oppfølging av oppdragsdokumentet og den løpende rapportering og risikovurdering som inngår i dette arbeidet. Utarbeidelsen av årlig melding er en viktig anledning til å drøfte virksomheten i en helhetlig sammenheng og til å etablere et felles ståsted for status og fremtidig utvikling. I denne forbindelse er det viktig at selskapets styre involveres og at en involverer tillitsvalgte og brukere på en hensiktsmessig måte. De regionale helseforetakene har gjennomgått den årlige meldingen fra Luftambulansetjenesten ANS. Oppdragene som er gitt i oppdragsdokument 2015 er godt besvart, og planene er tilfredsstillende beskrevet. Meldingen fremstår som omfattende og grundig. Foretaksmøtet berømmer Luftambulansetjenesten ANS for systematisk arbeid med de omfattende anskaffelsesprosessene. Selskapsmøtet ber om at det i framtidige årlige meldinger blir tatt inn et organisasjonskart under punkt Forslag til vedtak Eierne av Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Selskapsmøtet tok årlig melding 2015 fra Luftambulansetjenesten ANS til etterretning. Daniel Haga styreleder 1

26 LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS Årlig melding 2015 Bodø, 29. januar 2016

27 DEL I: INNLEDNING OG SAMMENDRAG INNLEDNING OM LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS - OPPGAVER OG ORGANISERING VISJON OG STRATEGISKE MÅL MÅL FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS I VIRKSOMHETSSTYRING - STYRETS ARBEID MED INTERN STYRING OG KONTROLL MEDVIRKNING FRA BRUKERE OG ANSATTE SAMMENDRAG POSITIVE RESULTATER OG ULØSTE UTFORDRINGER EVALUERING AV EGEN VIRKSOMHET OG ORGANISERING... 6 DEL II: RAPPORTERINGER RAPPORTERING FOR OPPDRAGSDOKUMENT RESULTATER FOR STYRINGSBUDSKAP FOR KRAV TIL AKTIVITET I FINANSIERING - EIERNES BEVILGNING FOR DEL III: STYRETS PLANDOKUMENT UTVIKLINGSTRENDER OG RAMMEBETINGELSER FAGLIG UTVIKLING FORVENTET ØKONOMISK UTVIKLING PERSONELL- OG KOMPETANSEBEHOV BYGNINGSKAPITAL OG ØVRIGE INVESTERINGSOMRÅDER STATUS OG UTFORDRINGER PLANER FOR UTVIKLINGEN DEL IV: VEDLEGG VEDLEGG... 14

28 DEL I: INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1. Innledning 1.1 Om Luftambulansetjenesten ANS - oppgaver og organisering Luftambulansetjenesten ANS skal sørge for den flyoperative delen av luftambulansetjenesten, herunder oppfølging og forvaltning av tjenesten. Selskapet har i dag 28 ansatte med kontor i Trondheim, Tromsø og Bodø. Medisinsk teknisk verksted i Trondheim har fire ansatte som sørger for anskaffelse og vedlikehold av det medisinsk tekniske utstyret i ambulansefly og helikoptre, samt for redningshelikoptre og Sysselmannens helikoptre på Svalbard. Flykoordineringssentralen i Tromsø har 13 ansatte som utfører operativ koordinering av ambulanseflyressursene i Norge på døgnkontinuerlig basis. Hovedkontoret i Bodø har 11 ansatte, hvorav fire er tilsatt i deltidsstilling. 1.2 Visjon og strategiske mål Visjon Trygg luftambulanse, vårt ansvar! Strategiske mål Ledende kompetansemiljø Vi skal være synlige og bidra til forskning og utvikling innenfor luftambulanse på en måte som understøtter gode og innovative løsninger. Høy kvalitet Vi skal sikre høy kvalitet gjennom gode anskaffelser og oppfølging av kontrakter. Våre erfaringer bidrar til kontinuerlig forbedring. Effektiv og sikker drift Vi skal ha effektiv og sikker drift av vår operative virksomhet som tilbyr befolkningen likeverdige tjenester døgnet rundt. God samarbeidspartner Vi skal være en løsningsorientert og god partner i den akuttmedisinske kjeden. Vi bidrar til nasjonalt samarbeid for å få en best mulig utnyttelse av tjenesten. 1.3 Mål for Luftambulansetjenesten ANS i mai 2015 startet beredskapen ved landets nye ambulansehelikopterbase på Evenes. Basen har hatt større aktivitet enn forventet og er blitt et godt tilskudd til helikopterberedskapen i nord.

29 Anskaffelse nye helikoptertjenester ferdigstilte konkurransedokumentene og gjennomførte prekvalifisering av tilbydere høsten Fem tilbydere ble prekvalifisert og har anledning til å levere tilbud. Helsedirektoratets gjennomfører et delprosjekt som gjelder «Nasjonalt kodeverk for ambulanse». En lege fra luftambulansemiljøet ved St. Olavs hospital deltar i prosjektet som Luftambulansetjenesten ANS representant. Selskapet bidro med ressurser til utvikling og ferdigstilling av KOKOMs kompetanseplan «Koordinering og flight following av luftambulansehelikopter». Arbeidet var en del av oppfølgingen etter beslutningen i gjennomgang og styrking av Flight following-funksjonen for ambulansehelikoptertjenesten, besluttet i AD-møtet i april Målsetting med kompetanseplanen er å bidra til nasjonal ensartet kompetanse, samt sikker, effektiv og likeverdig utøvelse av koordinering og flight following av luftambulansehelikoptre. Selskapet etablerte høsten 2015 et prosjekt som skal utvikle Low Level IFR enroute struktur. Begge operatørene er representert i prosjektet og det er inngått samarbeid med Avinor. I desember 2015 utlyste selskapet en anskaffelse av digital landingsplassoversikt for helikopterlandingsplasser. Ambulanse- og redningshelikoptertjenesten har årlig i overkant av landinger utenfor egen base. Mange av disse landingene er til faste (forhåndsdefinerte) landingsplasser (sykehus, helsesentre, avtalte møteplasser med ambulanse, osv.).oversikten skal bidra til enkel tilgang til oppdatert informasjon om aktuelle landingsplasser (posisjon, bilder, hindre, kommunikasjon, merknader) og enkel informasjonsutveksling om landingsplasser mellom operatørene. Landingsplassoversikten skal presenteres både som en app. og som en webside. Sykehusbygg HF skal gjennomføre tilpasninger av landingsplasser ved sykehus for nye redningshelikoptre. Luftambulansetjenesten ANS bidrar med ressurser. I den videre oppfølging etter hendelsene 22. juli 2011 har selskapet tatt initiativ til nasjonale rutiner vedrørende «flight following» for helikopter. Det er etablert et møtefora for alle landets AMK-LA sentraler og Helsedirektoratet for nasjonale prosedyrer. Selskapet leder utarbeidelsen av en nasjonal standard for transport av syke nyfødte i luftambulansetjenesten. Arbeidet forventes ferdig i første halvår Strategisk plan for ble vedtatt i juni Selskapet ble styrket med utvidelse av stillingsbrøk for operative rådgivere, samt tilsetting av spesialsykepleier og kommunikasjonsrådgiver. Kommunikasjonsrådgiver tiltrer i 2016, arbeidet med kommunikasjonsstrategien blir dermed noe forsinket. 1.4 Virksomhetsstyring - styrets arbeid med intern styring og kontroll Selskapet ble førstgangssertifisert etter NS-EN ISO 9001:2008 Systemer for kvalitetsstyring og NS-EN ISO 14001:2004 Miljøstyring I mai 2015 ble den årlige oppfølgingsrevisjonen 4

30 gjennomført av sertifiseringsorganet, NEMKO AS. Denne gangen var det medisinsk teknisk verksted i Trondheim samt administrasjonen i Bodø som fikk besøk. Under revisjonen ble det avdekket fire avvik og foreslått ni forbedringsområder. Alle avvikene ble lukket innenfor den avtalte fristen. I 2016 har selskapet ny resertifisering og denne vil være etter de nye standardene, NS-EN ISO 9001:2015 og NS-EN ISO 14001:2015. Selskapet utarbeidet et årlig revisjonsprogram for interne og eksterne revisjoner. Resultatet av revisjonene blir fortløpende presentert for daglig leder i form av revisjonsrapport fra den enkelte revisjon. Daglig leder er oppdragsgiver og har ansvaret for å kommunisere videre med den reviderte part i oppfølging og frem til lukking av funn. Alle revisjoner gjennomføres etter en fast prosedyre og etter prinsipper for revisjon av styringssystemer iht. NS-EN ISO 19011:2011 og med frister for å korrigere avvik. Det ble i 2015 gjennomført tre interne og tre eksterne revisjoner. Ledelsens gjennomgåelse gjennomføres årlig og ble sist gjennomført 7. mai Formålet med denne gjennomgangen er å sikre at styringssystemet for kvalitet og miljø er hensiktsmessig, tilstrekkelig og virker effektivt. Selskapet har etablert en egen prosedyre for denne aktiviteten. Gjennomgangen viser at selskapet har kommet langt i sitt arbeid med kvalitets- og miljøstyring, men hvor det fortsatt er områder for forbedring. Systemrevisjoner internt og eksternt har, også det siste året, resultert i mange funn og det er brukt mye ressurser på oppfølging av disse. Selskapet har behov for et bedre system for måloppnåelse i forhold til vedtatte målsetninger. Selskapet arbeider jevnt med etterlevelse av styringssystemet for kvalitet og miljø. Det inkluderer flere revisjoner av styrende dokumenter, samt etablering av nye prosedyrer og aktiviteter knyttet til vedtatte målsetninger for miljø og kvalitet. Systemrevisjoner internt og av eksterne parter, har avdekket en rekke funn og det er jobbet mye med oppfølgingen av disse i ettertid. Resultatene av alle revisjonene rapporteres rutinemessig til styret. Resultat av Ledelsens gjennomgåelse er presentert for selskapets styre. Når Oppdragsdokumentet foreligger utarbeides en handlingsplan for selskapet. Denne følges opp i fellessamlinger for alle ansatte. Fremdrift og status rapporteres til styret. 1.5 Medvirkning fra brukere og ansatte Generelt selskapet innhenter synspunkter fra regionale helseforetak og øvrige helseforetak i saker som berører disse direkte eller berører pasienter. Likeså inviteres representanter fra de regionale og øvrige helseforetak, inkludert leger og sykepleiere, som deltakere i ulike prosjekter som gjennomføres (anskaffelser, utredninger, utarbeidelse av konsepter etc). Internt i selskapet informeres og inviteres tillitsvalgt for flykoordinatorene til å gi innspill eller delta i saker som berører disse. Selskapet har tariffavtale med flykoordinatorene, øvrige tilsatte er ikke omfattet av tariffavtaler. Saker av allmenn interesse gjennomgås også i selskapets halvårlige fellessamlinger. Årlig melding Utkast til årlig melding oversendes samtlige rådgivere og tillitsvalgt for kvalitetssikring og innspill før endelig utgave presenteres for styret til behandling. 5

31 2. Sammendrag 2.1 Positive resultater og uløste utfordringer Oppstart av ny ambulansehelikopterbase på Evenes 1. mai 2015 ble gjennomført på en god måte. Det var knapp tid fra beslutning om etablering ble tatt til basen skulle være i drift. Selskapet leide inn byggeledelse for å få gjennomført tilpasningene av basebygget. Operatøren stilte med en baseansvarlig som bidro godt til prosessen. Se for øvrig punkt 1.3. Anskaffelser av medisinsk teknisk utstyr er utfordrende fordi mye av det medisinsk tekniske utstyret som tilbys ikke innfrir regelverket. Likeså ble det vanskelig å komme ajour i 2015 grunnet manglende kapasitet ved verkstedet. 2.2 Evaluering av egen virksomhet og organisering Det oppleves en økt etterspørsel etter selskapets kompetanse og bistand fra ulike hold, og selskapet har bidratt i ulike utredninger og prosesser hos bl.a. flere helseforetak. Som en følge av store anskaffelsesprosjekter (ambulansehelikopter og ambulansefly) må selskapet prioritere sine ressurser og kapasiteten oppleves til tider som presset. Medisinsk teknisk verksted ble forsterket med ett årsverk i Planen var at verkstedet etter endt opplæring av nytilsatt skulle komme ajour med anskaffelser av medisinsk teknisk utstyr i Som en følge av langtidssykemelding ble det tilsatt vikar på sensommeren. Dermed var det ikke nødvendig kapasitet til arbeidet med anskaffelser. Dessuten ser vi behov for ytterligere styrking av kapasitet ved verkstedet når de nye helikopterkontraktene settes i drift. Dette som en følge av at legebilene blir en del av kontraktene og antall enheter av medisinsk teknisk utstyr som skal anskaffes og vedlikeholdes av verkstedet vil øke. Prosjektet som arbeider med nye redningshelikoptre har dessuten bedt om ett ekstra sett med medisinsk teknisk utstyr for hver av de seks basene. Arbeidet med kvalitets- og miljøsertifiseringen har gitt selskapet et løft og det arbeides kontinuerlig med forbedringer. Og som en følge av kvalitetsarbeidet internt har også vår oppfølging av operatørene blitt «forsterket». Mangler i forhold til avtalt leveranse oppdages i større grad og følges tett opp. Ny strategi for selskapet ble vedtatt av styret juni

32 DEL II: RAPPORTERINGER 3. Rapportering for oppdragsdokument Resultater for styringsbudskap for 2015 Intern kontroll og risikostyring Det er avdekket flere tilfeller av uheldige hendelser og avvik i spesialisthelsetjenesten. Det vises til tidligere krav om å ha god intern kontroll og systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik. Styringssystemene skal tilpasses risiko og vesentlighet i forhold til virksomhetens målsetninger og ha nødvendig ledelsesmessig forankring i hele organisasjonen. Det skal rapporteres om arbeidet i årlig melding. Det forutsettes at styret har en samlet gjennomgang av tilstanden i selskapet minimum én gang per år med hensyn til risikovurdering, oppfølging av internkontrollen og tiltak for å følge opp avvik. Det forutsettes at det ved omstilling av virksomheten, herunder innføring av ny teknologi og organisasjonsendringer, må foreligge risikovurderinger for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha, også for andre deler av virksomheten og det samlede tjenestetilbudet for pasientene. Der det foreligger risiko for uønskede hendelser skal det etableres særlige overvåkingsrutiner og forebyggende tiltak for å redusere risiko. Det forutsettes at Luftambulansetjenesten ANS har en systematisk oppfølging av rapporter fra offentlige tilsynsmyndigheter, for å sikre at tiltak iverksettes og at organisasjonen kontinuerlig lærer av gjennomførte tilsyn Det forutsettes at forespørsler fra offentlige tilsynsmyndigheter følges opp og besvares innenfor de fristene som er satt. 16. juni 2015 publiserte Statens havarikommisjon for transport (SHT) sin rapport etter luftfartsulykken på Sollihøgda 14. januar Under innflyging traff et ambulansehelikopter en kraftlinje og falt vertikalt ned fra en høyde på ca. 25 m. Sammenstøtet med bakken var så kraftig at to av besetningsmedlemmene omkom og en ble alvorlig skadet. Helikopteret ble totalskadet. Rapporten er svært grundig og har identifisert flere forbedringsområder. SHT fremmer i rapporten tre sikkerhetstilrådinger Økt bruk av forhåndsdefinerte landingsplasser vil kunne bidra til økt sikkerhet. Satsning på uvikling av en hinderdatabase kan forebygge kollisjoner og dermed gi sikkerhetsgevinst for både luftambulanser og andre luftfartsaktører. Forbedringspotensial i operatørens sikkerhetsarbeid knyttet til landing på ukjent sted. Luftambulansetjenesten ANS har både før rapporten ble framlagt og i ettertid arbeidet med at forslag i rapporten fremmes som krav i kommende anskaffelser av ambulansehelikoptertjenester. Se ellers nærmere beskrivelse av intern kontroll og risikostyring under punkt

33 Innsyn og internrevisjon I avtaler/kontrakter med leverandører/samarbeidspartnere skal, der dette er nødvendig, krav om revisjoner av systemer, rutiner regnskaper og aktiviteter forbundet med tjenesten inngå. Luftambulansetjenesten ANS skal styrebehandle alle internrevisjonsrapporter som beslutningssaker og etablere handlingsplaner som angir tiltak, ansvar og frister. Handlingsplanene skal også behandles som beslutningssaker og fremdrift og virkning av tiltakene skal følges opp av styret. Se nærmere beskrivelse under punkt 1.4. Reduksjon av tidstyver Det vises til regjeringens arbeid med å redusere tidstyver. Det skal særlig legges vekt på tiltak som bidrar til å realisere pasientens helsetjeneste. Luftambulansetjenesten ANS skal løpende vurdere forenklinger av egne rutiner. Eventuelle rapporteringskrav fra departementet og andre myndigheter som oppfattes som uhensiktsmessige kan meldes til de regionale helseforetakene. Luftambulansetjenesten ANS vurderer løpende egne rutiner som en del av kvalitetsarbeidet. Det er ikke avdekket uhensiktsmessige rapporteringskrav gjennom året. Oppfølging av regjeringens eierskapspolitikk Luftambulansetjenesten ANS skal forholde seg til krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk (jf. Meld. St. 27 ( ) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap). Luftambulansetjenesten ANS skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som også bidrar til å sikre tilgang på helsepersonell i framtiden og forsikre seg om at ansatte hos leverandører, også i andre land, har forsvarlige vilkår. Selskapet vektlegger å føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk både for eget personell og for personell tilsatt hos operatørene. Sistnevnte gruppe ivaretas gjennom krav stilt i kontraktene, samt oppfølging i årlige revisjoner. Tiltak for produktivitetsvekst Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter årlig gjennomfører tiltak for å øke produktiviteten. Det legges til grunn at Luftambulansetjenesten ANS følger opp dette innenfor gitte budsjettrammer. Luftambulansetjenesten ANS er ønsket i stadig flere prosjekter og aktiviteter hos samarbeidspartnere. Kapasiteten i selskapet er godt utnyttet. Tilsetting av flere medarbeidere med kompetanse selskapet ikke tidligere har hatt vil medføre at andre medarbeidere får frigitt tid og ressurser til større bidrag overfor naturlige samarbeidspartnere. Selskapet gjennomfører to store anskaffelser (helikopter- og flytjenester) delvis i parallell uten å øke staben. Samtidig går normal daglig drift og mindre anskaffelser sin gang. Digital kommunikasjon Luftambulansetjenesten ANS skal bidra til samordning av nettinformasjon på samme plattform som Luftambulansetjenesten ANS har ikke bidratt til nettinformasjon på samme plattform som i

34 Miljø- og klimaarbeid Luftambulansetjenesten ANS skal sikre at det blir satt relevante miljøkrav i anskaffelser og at det blir gjort målinger/registreringer som dokumenterer omfanget av anskaffelser hvor det er stilt miljøkrav. Luftambulansetjenesten ANS satt i forbindelse med anskaffelsen på Evenes krav til leverandøren innen miljø. I den kommende anskaffelse av ambulansehelikoptertjenester fra 2018 er det satt både miljøkrav og krav om miljøstyringssystem. Brukermedvirkning Brukermedvirkning i felleseide selskaper er basert på helseforetaksloven 35 Pasienters og andre brukeres innflytelse (annet ledd): Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. Det legges til grunn at Luftambulansetjenesten ANS vurderer og etablerer hensiktsmessige systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. I forbindelse med utarbeidelse av årsrapport innhenter selskapet informasjon fra medisinsk miljø ved samtlige baser. Dette skjer systematisk årlig. Det er ikke etablert system for å innhente informasjon fra pasienter og /eller pårørende. Selskapet har ikke pasientkontakt og heller ikke tilgang til pasientopplysninger. Det vil derfor være mer formålstjenlig å benytte allerede etablerte brukerutvalg i RHF/HF i spesielle saker. Økonomisk langtidsplan Luftambulansetjenesten ANS skal levere kostnadseffektive tjenester og driften skal underlegges strenge krav til god økonomistyring og streng prioritering av ressursbruk. Selskapet skal, som en del av årlig melding for 2015, utarbeide økonomisk langtidsplan for perioden som grunnlag for de regionale helseforetakenes budsjettarbeid innen området. Økonomisk langtidsplan følger dette dokumentet som vedlegg 1. Utarbeidelse av foreløpig regnskap Luftambulansetjenesten ANS skal levere foreløpig regnskap for 2015 sammen med årlig melding for 2015 innen 1. februar Det bes om at selskapet benytter regnskapshåndbok for regionale helseforetak så langt det passer. Foreløpig regnskap for 2015 følger dette dokumentet som vedlegg 2. Øvrige oppdrag for 2015 Det legges til grunn at Luftambulansetjenesten ANS i 2015 følger opp videreføring av arbeidet med «Strategi 2019», anskaffelse av ambulansehelikoptertjenester, etablering av luftambulansebasen på Evenes med operativ drift fra 1. mai 2015, å bidra i arbeidet med nasjonalt konsept for kuvøsetransporter, videre oppfølging etter hendelsene 22. juli 2011 gjennom støtte til prosesser i Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene, herunder ta initiativ til nasjonale rutiner vedrørende «flight following» for helikopter, å bidra i Helsedirektoratets delprosjektet «Nasjonalt kodeverk for ambulanse» å etablere en nasjonal digital oversikt over helikopterlandingsplasser, å bidra til å etablere og igangsette nasjonal low-level IFR-struktur 9

35 (luftleder for helikopter)/gps-innflygninger samt at Sykehusbygg HF skal gjennomføre tilpasninger av landingsplasser ved sykehus til nye redningshelikoptre og at Luftambulansetjenesten ANS skal kunne bidra i dette arbeidet. Se nærmere beskrivelse i punkt Krav til aktivitet i 2015 Det rapporteres i årlig melding i henhold til aktivitetskrav i oppdragsdokument RHF Fartøy Base Budsjetterte Flydde Timer timer Kirkenes Tromsø Ambulansefly Alta 1 og Bodø Helse Nord RHF Brønnøysund Sum Tromsø Ambulansehelikopter Evenes Brønnøysund Sum Ambulansefly Ålesund Sum Helse Midt-Norge RHF Ålesund Ambulansehelikopter Trondheim Sum Førde Helse Vest RHF Ambulansehelikopter Bergen Stavanger Sum Ambulansefly Gardermoen Gardermoen Sum Ål Helse Sør-Øst RHF Arendal Ambulansehelikopter Dombås Lørenskog Lørenskog Sum

36 3.3 Finansiering - eiernes bevilgning for 2015 Kostnadene knyttet til selskapet fordeles mellom de regionale helseforetakene dels i henhold til eierandel og dels i henhold til luftambulansebaser i regionen. Kostnader som kan knyttes mot en luftambulansebase dekkes av det regionale helseforetak der basen befinner seg. Kostnader som ikke kan knyttes direkte til en base (felleskostnader) blir fordelt mellom de regionale helseforetakene i henhold til eierandel. Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse. Ved positivt resultat vil eierne kunne vurdere tilskuddets størrelse. Negativt resultat innebærer en ekstraordinær situasjon og forutsettes forelagt eierne til beslutning. Det forutsettes at vesentlige endringer i kostnadsnivå (drift, investering, finansiering) skal forelegges selskapsmøtet på forhånd. Det rapporteres i årlig melding i henhold til finansiering fra eiere slik den fremgår i oppdragsdokument RHF Budsjettert kroner Betalt tilskudd kroner Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Faktura for tilskudd ble redusert som følge av styresakene 40 og

37 DEL III: STYRETS PLANDOKUMENT 4. Utviklingstrender og rammebetingelser 4.1 Faglig utvikling Som følge av demografiske forhold, den medisinske utviklingen og nye funksjonsfordelinger mellom sykehusene forventer selskapet økt behov for luftambulansetjenester. Luftambulansetjenesten erfarer en lett økning av aktiviteten på nasjonalt nivå, men med unntak av noen få områder, oppleves økningen foreløpig ikke som problematisk. Det er imidlertid en bekymring at tjenesten i noen områder har økt etterspørsel som følge av sentraliserte legevaktfunksjoner, der den kommunale legevakten ikke rykker ut. I sin rapport «Først og fremst» (NOU 2015:17) framhever Akuttutvalget at kommuner og helseforetak i større grad må samordne sine akuttmedisinske tjenester. En forventet utvikling innen sykehusstruktur vil kunne ha betydning for de prehospitale tjenestene, herunder luftambulansetjenesten. Nasjonal helse- og sykehusplan legger føringer for at de minste sykehusene ikke skal ha akuttkirurgisk beredskap. En slik utvikling vil kunne utløse behov for at pasienter får lengre transportavstander til akuttbehandling. Hvor stor ekstra belastning dette vil påføre luftambulansetjenesten, avhenger også av hvilke landbaserte transportkapasiteter helseforetakene etablerer. Med utvikling av veinettet øker også muligheten for å transportere både akutt- og intensivpasienter til og mellom sykehus. Luftambulansetjenesten transporterer mange pasienter til store sykehus for coronar utredning og PCI. En tilsvarende utvikling kan forventes for slagpasienter, siden tidlig trombectomi nå er en anerkjent effektiv behandling. Den medisinske utviklingen innebærer også behov for å implementere nye behandlingsformer i luftambulansetjenesten. Dette medfører ofte også behov for nytt medisinsk teknisk utstyr. Eksempler er ultralyd for rask avklaring av tilstander i buk og brystkasse og elektrisk væskevarmer i forbindelse med infusjon av blodprodukter ved traumer. Luftambulansetjenesten må her forholde seg til luftfartens meget strenge regler for innfasing av utstyr som potensielt kan påvirke luftdyktighet. Vurdering av utstyret, samt produksjon og sertifisering av innfestingsbraketter er komplisert, tidkrevende og kostbart. I tillegg erfarer vi at mye av det etterspurte utstyret kun er godkjent for bruk i sykehus og derfor må underlegges spesiell vurdering og kompenserende tiltak. 4.2 Forventet økonomisk utvikling Omtrent 90 % av kostnadene for Luftambulansetjenesten ANS er knyttet til kontraktene med operatørene og drift av basene. For 2016 forventes det ingen større endringer i kontraktsforholdene ut over ordinær prisjustering og dette er hensyntatt i budsjett for året. 4.3 Personell- og kompetansebehov Som en følge av at legebilene tas inn i tjenesten vil det bli behov for å øke kapasiteten ved Medisinsk teknisk verksted før de nye kontraktene starter i Verkstedet har ikke klart å komme ajour med anskaffelser av medisinsk teknisk utstyr. Det må vurderes å utvide 12

38 verkstedet med ytterligere en person allerede i Dette for å komme ajour samt være forberedt til ny kontraktsperiode tar til. Flykoordineringssentralens ressurser dekker behovet slik oppgaven er definert i dag. Dersom sentralen blir tillagt flere oppgaver, eller bruken av fly-ressurser på kveld/natt og helg utvides må sentralen oppbemannes. Effektene av ny ambulanseflykontrakt fra medio 2019 kan føre til behov for å styrke bemanningen ved flykoordineringssentralen. Administrasjonen har tilsatt en spesialsykepleier og en kommunikasjonsrådgiver. Spesialsykepleier startet høsten 2015, mens kommunikasjonsrådgiver begynner i februar Begge disse har kompetanse som er ny for selskapet og dermed styrker selskapet. Selskapet har en prosedyre for kompetansestyring. Medarbeider og nærmeste leder har sammen et ansvar for å kartlegge og definere selskapets behov for kompetanse. Flere ansatte har i 2015 deltatt på ulike kurs og faglige oppdateringer. 4.4 Bygningskapital og øvrige investeringsområder status og utfordringer Selskapet er leietaker ved samtlige lokalisasjoner hvor selskapet er representert og forholder seg til leiekontrakter. I 2016 må arbeidet med å etablere nye og endelige basefasiliteter på Evenes starte. Dagens leieavtale løper ut mai Planer for utviklingen Styret for Luftambulansetjenesten ANS vedtok sommeren 2015 ny strategi for selskapet. Prosessen i forkant av styrebehandlingen inkluderte regionvise møter med eierne og helseforetak, møter med medisinsk miljø i tjenesten samt flere behandlinger i fellessamlinger internt i selskapet. Tilsvarende ble arbeidet med strategi for ambulansehelikopter- og flytjenesten diskutert med eierne, helseforetak, medisinsk miljø i tjenesten og internt. Strategi for ambulansehelikoptertjenesten ble vedtatt høsten For flytjenesten kom det få innspill i 2015, det gjør at selskapet nå gjennomfører samme runde med strategidiskusjoner knyttet til ambulanseflytjenesten i

39 DEL IV: VEDLEGG 6. Vedlegg Vedlegg 1 Økonomisk langtidsplan Vedlegg 2 Foreløpig årsregnskap

40 Vedlegg 1 - Økonomisk plan Fakta a. Forutsetning finansiering Finansiering av Luftambulansetjenesten ANS skjer i form av tilskudd fra de fire eierne, de regionale helseforetakene. Tilskudd beregnes ved å summere direkte kostnader knyttet til luftambulansebaser i det regionale helseforetakets region samt andel av felleskostnader og administrasjon. Andelen tilsvarer det regionale helseforetakets eierandel i selskapet. Nytt fra 2016 er at budsjettert kostnad pr base fordeles mellom de regionale helseforetakene basert på gjennomsnittlig forbruk siste tre år. Det gjør at verdiene for hvert av de regionale helseforetakene i kolonnen for Budsjett 2016 ikke er direkte sammenlignbar med tilsvarende i øvrige kolonner Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord foreløpig regnskap 2016 budsjett For 2016 er det vedtatt et samlet budsjett på kr Høsten 2014 ble avtalen med seks svenske landsting signert. Den medfører regulerte priser for transporter over grensen. Når norske luftambulansehelikoptre utfører oppdrag i Sverige fakturerer vi det svenske landstinget som har rekvirert oppdraget. I 2015 fakturerte selskapet for totalt kr Tilsvarende blir Luftambulansetjenesten ANS fakturert for oppdrag utført i Norge av svenske helikoptre. For 2015 utgjorde det i underkant av kr Eierne utsteder et årlig oppdragsdokument til Luftambulansetjenesten ANS. Økonomisk stilles det krav til at Luftambulansetjenesten ANS skal gå i balanse. Sensommer/høst hvert år utarbeides en prognose for årsresultatet. Dersom prognosen viser et større positivt årsresultatet tilpasses årets siste tilskudd fra eierne slik at resultatet blir tilnærmet null. Dette ble første gang gjennomført i side 15

41 Vedlegg 1 - Økonomisk plan b. Forutsetning avtaler og kontrakter Luftambulansetjenesten ANS har i dag fire kontrakter knyttet til fly- og helikoptertjenestene. Ambulanseflykontrakten løper til 30. juni Arbeidet med anskaffelse nye ambulanseflyavtaler er igangsatt. Hovedkontraktene for ambulansehelikoptre løper til og med mai Den siste kontrakten gjelder ambulansehelikopter på Evenes og gjelder for perioden fra mai 2015 til og med mai Anskaffelsesprosjektet for nye helikopterkontrakter følger planen og det forventes signering av nye kontrakter i juni Samlet inkluderer de fire kontraktene 13 helikoptre ved 12 baser og 9 fly ved 7 baser, reservemateriell i form av to fly og tre helikoptre. Kostnadene knyttet til kontraktene inkluderer kapitalkostnader, drift og vedlikehold luftfartøy, drivstoff, luftfartsavgifter, piloter og redningsmenn, teknisk personell, samt nødvendig administrasjon og ledelse. De lokale helseforetakene ved basene er arbeidsgiver for henholdsvis legene og sykepleierne og dekker kostnadene knyttet til disse funksjonene. Luftambulansetjenesten ANS har avtaler med flere helseforetak, Stiftelsen Norsk luftambulanse og Forsvarsbygg knyttet til leie av basefasiliteter for helikopter. For en helikopterbase og samtlige flybaser er basefasilitetene inkludert i kontrakt med operatøren. Utover disse avtalene foreligger det en avtale mellom Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om bruk av 330 skvadronen til luftambulanseoppdrag. Denne betales av Luftambulansetjenesten ANS. For hver base foreligger det en tre-parts samarbeidsavtale mellom Luftambulansetjenesten ANS, operatøren og helseforetaket. Disse avtalene regulerer ansvars- og oppgavefordelingen mellom partene på et operativt nivå. c. Forutsetning aktivitetsstyring og prioriteringer I forbindelse med budsjettering årlig innhentes rapporter fra samtlige baser. Samtidig bes det om beskrivelse av forventet oppdragsutvikling ved basen. Budsjettert aktivitet for neste år baseres på baserapportene og våre egne vurderinger. Bruken av ressursene styres av AMK-sentralene og luftambulanselegene på vakt. For å sikre en mest mulig hensiktsmessig bruk av ressursene er det etablert Retningslinjer for bruk av luftambulanse, siste revidert pr 1. april Retningslinjene planlegges revidert i annet halvår Generelt påvirkes bruken av luftambulanse av endringer i sykehusstruktur og legevaktdistrikter, funksjonsfordeling og etablering av nye behandlingstilbud. side 16

42 Vedlegg 1 - Økonomisk plan Utviklingen i forbruk av flytimer pr regionalt helseforetak de siste fem årene: Budsjett 2016 d. Forutsetning kostnadsbildet Kostnadsbildet er tett knyttet til kontraktene med operatørene. Som det fremgår av diagrammet under utgjør kostnader direkte knyttet til helikopter- og flykontraktene hoveddelen av de totale kostnadene, i underkant av 90 %. Gjennom hele perioden utgjør andelen som går til administrasjon 4 %. For kategorien felles (reservemateriell, bruk av 330.skvadron etc.) er andelen 7 % årlig av de totale kostnadene. Kostnader til luftfartøy inkluderer både fast månedlig vederlag i henhold til kontraktene og baseleie (for helikopter) samt de variable kostnadene (drivstoff, timeuttak, luftfarts- og operative avgifter). I kontraktene er det en prisjusteringsmekanisme som knytter prisjustering til 60 % av endring i konsumprisindeks og 40 % av endring i lønnsindeks samferdsel. Fast vederlag prisjusteres årlig i henhold til denne mekanismen. De variable kostnadene følger aktivitetsnivået. Pris for drivstoff følger markedspris og operatørenes avtaler. De senere årene har drivstoffkostnaden økt jevnt frem til og med Dels skyldes dette at pris på drivstoff har økt og dels at operatørene har flydd flere timer. I 2015 ble faktisk pris for drivstoff lavere enn budsjettert. Det innebar at selv med en større flytimeproduksjon så ble total kostnad drivstoff lavere enn forventet. Tidligere års lave USDkurs har virket positivt på kostnaden. Statistisk Sentralbyrå forventer en økning i oljeprisen («Økonomiske analyser 4/2015») de nærmeste årene. Samtidig forventer Statistisk Sentralbyrå at svekkelsen av den norske kronen har stoppet opp, og etter hvert vil styrkes moderat frem til I hvor stor grad disse to faktorene vil utjevne hverandre i denne planperioden gjenstår å se. side 17

43 Vedlegg 1 - Økonomisk plan Adm og felles Helikopter Fly foreløpig regnskap 2016 budsjett De økte kostnadene knyttet til kontraktene har flere årsaker. Nye myndighetskrav, som innføres, dekkes av Luftambulansetjenesten ANS. Etter inngåelse av eksisterende kontrakter har det påløpt ekstra kostnader knyttet til økte krav og bedre sikkerhet i tjenesten. Dette gjelder blant annet sertifisering av helikoptertypene EC145 og EC135 for bruk av nattsyn briller (NVG), etablering av trådløs intercom (Polycon), NVG til leger, reserveluft og nødpeilesendere til hele besetningen, samt nye braketter til oksygenflasker. Lege og redningsmann har fått skredsekk. Beech 200 flåten er oppgradert med forbedret antikollisjonssystem (ACAS-II software oppgradering). Det har også vært nødvendig å utvide landingsplassen ved noen baser etter innføring av AW 139. Ved hver ny kontraktsrunde vil kostnadene øke, dette skyldes flere ting. Nye krav fra EASA, nytt materiell/sikkerhetsutstyr og oppgradering av luftfartøy er gjengangere i så måte. Likeså har lønnsutviklingen og priser for reservedeler vært høyere enn prisjusteringsmekanismen i eksisterende kontrakter. Pensjonskostnadene har økt betydelig hos operatørene. Operatørene har etablert endrede og mer robuste, og derved fordyrende, vedlikeholdskonsepter. Leiekostnader knyttet til basene har økt. Dette skyldes at det har vært behov for oppgradering av basefasilitetene på grunn av slitasje og elde, men også fordi det stilles strengere krav til basefasiliteter. Styret vedtok i januar 2014, «Standard for basefasiliteter helikopter». Denne beskriver funksjonelle krav til lokaler og blir et godt grunnlag ved etablering av nye basefasiliteter. Det må planlegges med etablering av permanente basefasiliteter på Evenes etter mai Luftambulansetjenesten ANS er leietaker ved samtlige lokasjoner vi benytter, enten det gjelder lokaler for administrasjonen eller for basene. Medisinsk teknisk verksted i Trondheim side 18

44 Vedlegg 1 - Økonomisk plan tar i bruk nye og større lokaler i Dette gir større lagerkapasitet og mulighet for ytterligere en ansatt. Luftambulansetjenesten ANS eier og vedlikeholder det medisinsk tekniske utstyret som benyttes i tjenesten. Dette inkluderer også medisinsk teknisk utstyr som benyttes av 330. skvadronen og helikoptrene til Sysselmannen på Svalbard. Investeringer avskrives over forventet levetid. Nyinvesteringer skjer løpende etter behov og kapasitet for gjennomføring av anskaffelsen. Selskapet har i dag 28 ansatte fordelt på 23,75 årsverk. 10,95 årsverk er tilknyttet 24-timers drift av Flykoordineringssentralen i Tromsø. 4 årsverk er knyttet til medisinsk teknisk verksted i Trondheim og de øvrige er knyttet til hovedkontoret i Bodø. 2. Utvikling fremover a. Arbeids- og hviletidsbestemmelser for helikopter I 2008 ble det implementert nye arbeids- og hviletidsbestemmelser for flypilotene (jf. EU- OPS Subpart Q). Dette medførte en todeling av døgnet slik at det ble behov for to skift på hvert fly for å dekke et døgn. For å tilpasse tjenesten til det nye regelverket ble antall ansatte flypiloter mer enn doblet. EASA arbeider med å innføre nye felleseuropeiske arbeids- og hviletidsbestemmelser også for helikopterbesetninger. Foreløpige signaler fra arbeidsgruppen i EASA innebærer endringer som kan medføre behov for å øke antall piloter og redningsmenn med inntil 45 % for å tilfredsstille nytt regelverk. En slik utvidelse av antall ansatte vil medføre økt behov for trening, som medfører flere dedikerte treningshelikoptre, flytimer, vedlikeholdstjenester, simulatortrening osv. Med dagens aktivitetsmønster er det ikke nok oppdrag til å holde en utvidet stab av piloter og redningsmenn tilfredsstillende operative basert på ordinær aktivitet i fremtiden. Dette vil innebære at kostnadsøkningen i helikoptertjenesten vil kunne bli tilsvarende personelløkningen (45 %). EASA har opprettet Rulemaking Task OPS. 071 som utvikler regelverket. Det er sannsynlig at arbeidsgruppen ferdigstiller sitt utkast før sommeren Overgangsperioden fra regelverket vedtas til det må være fullt ut implementert vil sannsynligvis vare til ut i neste kontraktsrunde, det vil si 2018 eller Mulig kostnadsøkning som følge av nytt regelverk vil dermed tidligst påvirke budsjett for 2018 eller Luftambulansetjenesten ANS følger denne prosessen tett. b. Rehabilitering av eksisterende og etablering av nye luftambulansebaser De senere årene er det planlagt/gjennomført rehabilitering ved flere av luftambulansebasene. Noe skyldes dels at fasilitetene ikke lengre er godt nok tilpasset behovene i dagens tjeneste, og noen steder har ikke vedlikeholdet vært godt nok til å opprettholde en god standard. Samlet gir dette økte kostnader til framtidig husleie. Fra tid til annen kommer det utspill hvor det uttrykkes behov for flere baser i Sør-Norge. Stiftelsen Norsk Luftambulanse arbeider politisk for å utvide tjenesten. Dersom antall baser utvides er det en etableringskostnad knyttet til selve basen, denne kostnaden blir en side 19

45 Vedlegg 1 - Økonomisk plan investering for utbygger (ofte det lokale helseforetaket) men blir videreført som del av husleien vår. Dessuten kan det bli følgekostnader knyttet til en runde med offentlig anskaffelse, etablering av avtaler og tilrettelegging for ny enhet. Oppsummert vil etablering av ny luftambulansebase medføre økte kostnader for eierne. For ambulansehelikopterbase på Evenes er det inngått midlertidig leieavtale knyttet til basefasiliteter. Utleier ønsker ikke å forlenge denne, det innebærer at vi må igangsette etablering av nye lokaler som må være klar til bruk ved utgangen av mai c. Nye redningshelikoptre Nye redningshelikoptre blir innfaset i årene Disse vil kunne operere under isingsforhold og innebære større regularitet også for luftambulansetjenesten i dårlig vær. På grunn av størrelse og vekt er det noe usikkerhet knyttet til hvilken effekt den økte rotorvinden (downwash) vil ha for muligheten til å lande på samme steder som i dag på ambulanseoppdrag, samt muligheten for å utføre heisoppdrag som i dag på innlandet. Det er foreløpig uklart i hvor stor grad det valgte helikopteret vil påvirke arbeidsfordelingen mellom redningstjenesten og luftambulansetjenesten. Nye redningshelikoptre vil gi flere fartøyer i beredskap. Det er fremmet ønske fra NAWSARH prosjektet om medisinsk teknisk utstyr i ett ekstra fartøy pr base. Dette gir seks nye sett med medisinsk utstyr. Innfasing av nye redningshelikoptre vil kunne påvirke vår tjeneste fra d. Nye kontrakter I juni 2016 signeres nye kontrakter for ambulansehelikoptertjenester. Luftambulansetjenesten ANS har tidligere informert eierne om at det forventes betydelig kostnadsøkning i denne sammenheng. Dette skyldes blant annet, økt reservehelikopterkapasitet, større helikoptre ved enkelte baser, økte krav til trening av redningsmenn i medisinske ferdigheter, bakvakt for personell, nytt sikkerhetsutstyr, legebiler ved 12 baser og medisinskteknisk utstyr til alle legebilene. Tilbudsfrist er ultimo februar. Anskaffelse av nye ambulanseflytjenester er igangsatt og kontrakt forventes signert medio Første fase av arbeidet er å utarbeide strategi for ambulanseflytjenesten fra Når strategien foreligger første halvår 2016 kan vi estimere størrelsen på kostnadsøkning fra juli e. Selskapets kapasitet I henhold til selskapsavtalen er selskapets hovedanliggende å drive den flyoperative ambulansetjenesten samt bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten. Selskapet skal på utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetak i Norge. Som et ledd i driften av tjenesten skal selskapet bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten, stimulere risikoreduserende tiltak og arbeid for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt kostnadseffektivisering av tjenesten. Som en følge av arbeidet med ny strategi for selskapet er administrasjonen styrket med to nye stillinger, spesialsykepleier og kommunikasjonsrådgiver samt økt kapasitet på to side 20

46 Vedlegg 1 - Økonomisk plan operative rådgivere fra 70 % til 200 %. I 2014 ble arbeidet med å utvikle ny strategi for Luftambulansetjenesten ANS igangsatt. Flykoordineringssentralen oppleves som tilstrekkelig bemannet i forhold til dagens oppgaver. Dersom oppgavene for sentralen utvides til å inkludere noen oppgaver knyttet til helikopter må ressurssituasjonen vurderes på nytt. Det har dessuten vært diskutert å utnytte ambulanseflyene mer aktivt på natt og helg. Bemanningen på natt og helg er i dag redusert. En økt bruk på natt og helg medfører at ressurssituasjonen for Flykoordineringssentralen må revurderes. Dersom selskapet, i nye flykontrakter, får flere enn en operatør eller flere flytyper kan det bli behov for å styrke kapasiteten ved sentralen. Medisinsk teknisk verksted har tre årsverk fordelt på tre personer. Som en følge av en langtidssykemelding ble det tilsatt en vikar i Ordinær bemanning er marginal i forhold til dagens oppgaveportefølje og selskapet har ikke klart å hente inn etterslepet i forhold til anskaffelser av medisinsk teknisk utstyr. Ressurssituasjonen bør evalueres på nytt ved endt sykemelding. En stor økning av medisinskteknisk utstyr som følge av ansvar for legebiler fra medio 2018 samt til ekstra utrustning i nye redningshelikoptre, vil i seg selv utløse behov for oppbemanning. Luftambulansetjenesten ANS erfarer at en anskaffelse av nye fly- eller helikoptertjenester tar opptil tre og et halvt år fra start til kontrakten iverksettes. I deler av denne fasen må annen aktivitet nedprioriteres til fordel for anskaffelsen. Selskapet har gjennomført prosjekt for etablering av ny helikopterbase på Evenes, tilbudsevaluering knyttet til helikoptertjenesten skal skje våren 2016 og har nettopp startet arbeidet med nye flykontrakter. Mange av selskapets rådgivere har bidratt og bidrar tungt i alle disse prosessene, mange arbeider i begge de to pågående prosjektene. For rådgivergruppen i selskapets stab er det i hovedsak en person med mellom 0,3 og ett årsverk for de ulike fagdisipliner. Det gjør oss sårbare, men først og fremst utgjør dette en begrenset ressurs kapasitetsmessig. Dessuten erfarer selskapet en større etterspørsel av bistand til helseforetakene i ulike prosesser. Spesialsykepleier startet i selskapet høsten 2015, kommunikasjonsrådgiver begynner i februar Dette vil styrke kapasiteten i administrasjonen. Luftambulansetjenesten ANS har god likviditet og ingen lån. Det gjør at endring i renten i liten grad påvirker den økonomiske situasjonen direkte. 3. Oppsummert Ambulanseflykontrakten gjelder til medio Strategiarbeidet knyttet til ny anskaffelsesprosess er igangsatt. Anskaffelsesprosjektet for nye ambulansehelikoperkontrakter planlegger signering av nye kontrakter juni Betaling i henhold til nye kontrakter for helikopter skal skje fra juni Det forventes en større kostnadsøkning siste halvår 2018 som følge av nye helikoptertjenestekontrakt, samt eventuelt nye arbeidsog hviletidsbestemmelser for helikopter. Betaling i henhold til nye kontrakter for fly skal skje fra juli side 21