Boligsosial handlingsplan for Asker kommune

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan for Asker kommune Vedtatt av kommunestyret 3 juni Asker,

2 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING OG MÅL FOR KOMMUNAL BOLIGSOSIAL POLITIKK MÅL/HENSIKT MED BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MANDAT OPPDRAG HVEM PLANEN OMHANDLER HOVEDTREKK FRA KARTLEGGINGEN FORSLAG TIL PRIORITERING MELLOM KATEGORIER BOLIGTRENGENDE FORSLAG TIL STRATEGIER OG TILTAK OPPFØLGING AV PLANEN 10 2 ORGANISERING AV ARBEIDET 11 3 DEMOGRAFISKE OG PLANMESSIGE FORUTSETNINGER ASKER SOM EN DEL AV HOVEDSTADSREGIONEN KOMMUNEPLANENS FØRINGER BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I ASKER BOLIGPRISER VEDTATT BOLIGPOLITIKK. BOLIGBYGGEPROGRAM DAGENS BOLIGSOSIALE STATUS KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER BOLIGER HVOR KOMMUNEN HAR UTPEKINGSRETT BOLIGMASSENS EGNETHET SIRKULASJON I BOLIGMASSEN PLANLAGTE/PÅBEGYNTE BOLIGPROSJEKT TILGJENGELIGE AREALRESSURSER TIL BOLIG- OG OFFENTLIG FORMÅL ORGANISERING AV BOLIGARBEIDET I KOMMUNEN PRAKTISERING AV LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER STATLIG BOSTØTTE KOMMUNAL HUSLEIESTØTTE SOSIALHJELP TIL BOLIGFORMÅL OPPFØLGING AV BEBOERE BOLIGSOSIALE UTFORDRINGER KARTLEGGING AV BOLIGBEHOV FOR VANSKELIGSTILTE

3 OPPLEGG OG GJENNOMFØRING RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN HVOR MANGE OG HVEM ER DE MEST VANSKELIGSTILTE PÅ ASKERS BOLIGMARKED? DE VANSKELIGSTILTE: EN SAMMENSATT GRUPPE MED SAMMENSATTE PROBLEMER DE VANSKELIGSTILTES BOLIGSITUASJON I DAG HVA SLAG TILTAK ANBEFALES I UNDERSØKELSEN? NÆRMERE OMTALE AV DE ULIKE GRUPPER VANSKELIGSTILTE HVORDAN KAN BOLIGBEHOVENE FOR VANSKELIGSTILTE UTVIKLE SEG FRAMOVER? GENERELL BEHOVSUTVIKLING UTVIKLING BLANT SPESIELLE MÅLGRUPPER 37 6 FORSLAG TIL STRATEGIER OG TILTAK MÅL FOR ASKERS BOLIGSOSIALE ARBEID FORSLAG TIL PRIORITERING MELLOM KATEGORIER BOLIGTRENGENDE FORSLAG TIL TILTAK DEKKING AV BOLIGBEHOV BYGGING, KJØP OG LEIE INNLEIE AV BOLIGER VURDERING AV EKSISTERENDE EIENDOMSMASSE STATLIG BOSTØTTE OG KOMMUNAL HUSLEIESTØTTE DEPOSITUM/ KOMMUNAL GARANTI STARTLÅN BOLIGTILTAK SOM KAN REDUSERE SOSIALHJELP TIL BOUTGIFTER FINANSIERING AV INVESTERINGSKOSTNADENE OPPFØLGINGSBEHOV FOR BRUKERGRUPPER DEKKING AV OPPFØLGINGSBEHOV KOSTNADER BISTAND/STILLINGER FREMTIDIG ORGANISERING AV BOLIGARBEIDET 46 7 OPPFØLGING AV PLANEN FORHOLDET TIL KOMMUNEPLANEN FORHOLDET TIL HANDLINGSPROGRAM / BUDSJETT FORHOLDET TIL ØVRIGE SEKTORPLANER 47 8 VEDLEGG: 48 3

4 1 Sammendrag og konklusjoner 1.1 Innledning og mål for kommunal boligsosial politikk I norsk boligpolitikk er det et overordnet mål at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. I utgangspunktet har enhver ansvar for å skaffe seg sin egen bolig. Det å bo er en viktig basis for våre liv og en forutsetning for utdanning, jobb, familie og sosialt liv. Selv om boligsituasjonen for de aller fleste i Norge er god, er det likevel en del mennesker som av økonomiske, sosiale, psykiske eller fysiske problemer har vansker med å skaffe seg bolig eller beholde bolig. For disse gruppene har kommunen et ansvar for å medvirke til å skaffe en egnet bolig. Den boligsosiale handlingsplanen er primært rettet mot disse gruppene. Det er et mål for planarbeidet at kommunen får utviklet et godt styringsredskap for å møte disse gruppenes boligbehov. Den boligsosiale handlingsplanen tar ikke for seg den generelle boligforsyningen i kommunen. Planen fokuserer heller ikke på førstegangsetablerende ungdom og tiltak for at de lettere skal kunne etablere seg i boligmarkedet. Spørsmål som bl.a. berører denne gruppen samt den øvrige befolkningen vil bli behandlet i en boligmelding for Asker kommune, som vil utgjøre en del av forarbeidet til neste kommuneplanrevisjon. Alle innbyggere skal sikres en tilfredsstillende og stabil bosituasjon i et godt bomiljø. 1.2 Mål/hensikt med boligsosial handlingsplan Stortingsmelding (St.meld ) om boligetablering for unge og vanskeligstilte konkluderer med at de fleste hushold med stabile vanlige inntektsforhold kan skaffe seg en passende bolig. Økonomisk vanskeligstilte grupper har imidlertid til dels alvorlige vansker med å etablere seg, spesielt i de store byene, og tilgrensende store kommuner. For noen grupper er situasjonen så vanskelig at det fører til svært ustabile boforhold. I stortingsmeldingen oppfordres alle kommuner til å lage en tverrsektoriell handlingsplan. Ved å kartlegge de samlede boligbehovene og vurdere virkemidlene, vil kommunen få et grunnlag for å meisle ut strategier og tiltak for den sosiale boligpolitikken. Bedre oversikt og styring kan slå positivt ut for kommunebudsjettet, bl.a. ved at statlige virkemidler utnyttes bedre, og bruken av kommunens ressurser samordnes. Målet med planen er å gi: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om og mer målrettet og effektiv bruk av statlige virkemidler Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse Større effektivitet ved å samordne ressursene mellom sektorene 4

5 1.3 Mandat oppdrag Prosjektgruppen er gitt slikt mandat: Definere mål og utforme strategier for det sosiale boligarbeidet herunder: Utarbeide plan for anskaffelser av boliger for grupper som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Definere standarder for det boligtilbud som foreslås etablert Definere virkemidler for fremskaffelse av definert boligtilbud Definere standarder for drift og oppfølging av boligmassen Planen skal være forankret i kommunens vedtatte overordnede mål, slik disse fremgår i gjeldene kommuneplan. Dette innebærer at det boligsosiale arbeidet skal bidra til at: Alle innbyggere skal oppleve god livskvalitet Barn og unge skal ha trygge og stimulerende oppvekstvilkår med familien som et sentralt element. Det legges til rette for en fellesskapskultur som bidrar til at det oppleves verdifullt å bo i et lokalsamfunn med nære sosiale relasjoner og der voksne tar ansvar for seg selv og sine nærmeste og engasjerer seg i samfunnet. Det føres en boligpolitikk som sikrer alle befolkningsgrupper en tjenlig bolig. Boligproduksjonen målsettes til 250 boliger pr.år i planperioden, herunder at 20 omsorgsboliger inngår som en del av den ordinære boligbyggingen pr. år. 1.4 Hvem planen omhandler Som vist på figuren nedenfor omhandler denne planen kun de aller mest vanskeligstilte på boligmarkedet, de som søker kommunen om hjelp til å skaffe seg bolig. Andre viktige grupper f.eks. ungdom og familier med mer vanlige etableringsproblemer på boligmarkedet - inngår ikke i undersøkelsen. 5

6 Boligmarkedet, en grovinndeling: Ganske bekymringsløst..! Andel av husstandene Dyrt, men klarer seg rimelig bra Sliter, permanent eller i perioder De ALLER mest vanskeligstilte Asplan Viak Som en følge av at Husbankens låne- og tilskuddsrammer ikke har økt i takt med stigende etterspørsel, er målgruppen blitt innsnevret til å gjelde følgende grupper: Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet 1. gangsetablert flyktning 2. gangsetablert flyktning Psykisk utviklingshemmet Person med psykisk lidelse Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Andre funksjonshemmede Til hjelp med kartleggingen har Husbanken utarbeidet en veileder. For at kartleggingen skulle være mulig å gjennomføre i kommunene, omfatter den kun personer som har vært i kontakt med/mottatt tjenester de siste seks måneder. I tillegg er de grupper som allerede står på venteliste til egnet bolig medtatt. Kun husstander med utilfredsstillende boforhold skulle kartlegges. Med utilfredsstillende boforhold menes: Uten egen eid/leid bolig; bor ute, i campinghytter, pensjonat, hospits eller hybelhus, midlertidig hos familie/bekjente, som ikke har bosted 2 mnd. før eller ved utskrivelse fra midlertidig institusjonslignende botilbud som tilsynshjem, institusjon for 6

7 rusmiddelbrukere, sykehus, skjermede plasser eller fengsel (Ustabilt boforhold/ bostedsløs) Leieforhold kan opphøre; Husstander med leieforhold med varighet 0-12 mnd, hvor det er usikkert om kontrakten kan fornyes Uegnet bolig; kjennetegnes ved at det mangler bad/wc, standard er så dårlig at det kan være helsefarlig å bli boende, ekstremt miljøbelastet med bl.a. støy og at det er farlig for barn, manglende tilgjengelighet som medfører isolasjon, selve boligen er ikke tilpasset funksjonshemmede, funksjonshemmede i husstanden, eller har urimelig høye boutgifter i forhold til behov og marked Store bistands- og oppfølgingsbehov: En person i husstanden har så store bistands- eller oppfølgingsbehov at denne har behov for annen bolig. Eller at husstanden står i fare for å miste boligen pga manglende boevne. I forhold til de definerte målgruppene, vil det ofte forekomme blandingsproblematikk, dvs at den boligtrengende kan ha en kombinasjon av flere typer problemer som f.eks rus og psykiatri. 1.5 Hovedtrekk fra kartleggingen Pr. nov var totalt 370 hustander med 588 personer innenfor de kategorier kartleggingen omfatter registrert i ulike kommunale boligkøer. Eventuelle dobbeltregistreringer er fjernet De utgjør 1,9% av alle husstander i kommunen 63% av utvalget er enslige, flest menn 22% av husstandene har barn 63% er i alder år 17% er over 67 år 80 % bor ustabilt (kortvarige leiekontrakter hos private, bor tilfeldig hos venner og bekjente, hospits, institusjonsopphold, står i fare for å bli oppsagt i boforholdet.) 80% har en husstandsinntekt under statlige bostøttetak ( ca. kr. 140`- 170`) 72% har bodd i Asker mer enn 5 år Asker kommune har til disposisjon ca. 780 boliger (des. 2002). Av disse er 581 boliger i kommunal eie. 1.6 Forslag til prioritering mellom kategorier boligtrengende Med utgangspunkt i resultatene fra kartleggingen for Asker kommune foreslås følgende prioritering mellom kategoriene: 1. Bostedsløse samt hushold med svært ustabil bosituasjon (40% av husstandene) 7

8 Det er et begrep som dekker alle innbyggere som er uten eid eller leid bolig. Ca 40 % av husstandene som inngår i kartleggingen har så ustabile boforhold at de kan betegnes som bostedsløse. 2. Husstander med barn under 18 år ( 22% av husstandene) I kartleggingen ble det registrert 155 barn yngre enn 18 år. Flertallet er barn av enslige forsørger, og 82 barn tilhører husstander som bor ustabilt. 3. Personer med psykisk lidelse (19% av husstandene) I løpet av 2002 ble det ferdigstilt 36 nye boliger for denne gruppen. Likevel viser kartleggingen et sterkt stigende behov. (70) 4. Personer med psykisk utviklingshemming ( 8% av husstandene) De fleste bor hjemme hos foreldrene. 46% av de kartlagte er under 20 år. Det er igangsatt boligprosjekt for denne gruppen. 5. Fysisk og annen funksjonshemming( 20% av husstandene) De fleste bor i egen eid eller leid bolig. For mange er ikke bosituasjonen tilpasset bevegelseshemmede. Mange av disse vil ha behov for såkalte samlokaliserte boliger med bemanning. 1.7 Forslag til strategier og tiltak Følgende anskaffelser av boliger foreslås pr. år i perioden : Det bygges 20 omsorgsboliger som en del av den ordinære boligbyggingen, jf kommuneplanen Det bygges 12 boliger som tilrettelegges for fellesskapsløsninger Det kjøpes inntil 8 nye/brukte boliger Det leies 12 leiligheter på det private markedet Det leies 8 hybel/sokkelleiligheter på det private markedet Dette vil til sammen gi 60 boliger pr. år. Bosetting av flyktninger er ut fra dagens beregninger tatt med i antallet. I løpet av 5 år vil det gi 300 boliger. Det anbefales følgende fordeling: %, 2 roms leiligheter i alt ca 35 leiligheter, à 45m 2 pr. bolig %, 3 roms leiligheter i alt ca.15 leiligheter, à 55 m 2 pr. bolig %, 4 roms leiligheter i alt ca 10 leiligheter (Kjøp/leie). Anskaffelsen fordeles slik på bygging/kjøp/leie: Bygging: 23 2-roms leiligheter 9 3-roms leiligheter Kjøpes brukt: 5 4-roms leiligheter 8

9 3 3-roms leiligheter Leies: 12 2-roms leiligheter 3 3-roms leiligheter 5 4-roms leiligheter Bygging: Areal pr. bolig (brutto): 2-roms leilighet 45 m 2 3-roms leilighet 55 m 2 Byggepris (total) pr. m 2 : kr Finansieringsbehov ved bygging og kjøp av 40 boliger pr år: Byggekostnader pr. år: 23 stk.: 2-roms leilighet à kr : kr.18,6 mill 9 stk. 3-roms leilighet à kr : kr. 8,9 mill. Kjøp av brukte boliger pr. år: 8 stk à kr. 1,2 mill: kr. 9,6 mill Brutto investeringer: kr.37,1 mill Beregnet tilskudd fra Husbanken på 30% av investeringskostnadene: kr.11,1 mill Inntekter på salg av inntil 8 utleieboliger à kr.1 mill pr. år: kr 8,0 mill Netto finansieringskostnader pr. år: kr.18,0 mill Budsjettmessige konsekvenser av bygging og kjøp av 40 boliger pr. år: Årlige netto driftsutgifter knyttet til investering og drift av boligene er foreløpig beregnet til å bli: Tabell med netto driftsutgifter i : Drift (2003-kr) Netto driftsutgifter 1,55 3,1 4,65 6,2 7,75 Utdyping av de budsjettmessige konsekvenser, se vedlegg 1. Behov antall stillinger pr. år er beregnet til: Årlige driftskostnader knyttet til bistand og oppfølging av beboere: Grunnet økning i antall bosettinger, er det behov for å øke posten kommunal bostøtte hvert år: 14,5 stilling kr. 6,7 mill kr. 1,3 mill Gjennom salg av leiligheter til kommunens leietakere, som har bodd der i lengre tid, så frigir kommunen midler til å skaffe nye leiligheter. Dette betyr at de førstnevnte får bo i der de er kjent, samt at nye vanskeligstilt får en mulighet til å leie bolig under ordnede forhold. Dette medfører ikke at kommunen får flere utleieboliger, men at flere får tilgang på kommunal bolig. 9

10 Det planlegges innleid 20 leiligheter pr. år. Finansiering skjer gjennom husleieinnbetalinger. De fleste som inngår i kartleggingen har inntekt under bostøttetaket. Det betyr at de fleste kan påregne å motta både statlig, og til enkelte grupper også kommunal bostøtte. 1.8 Oppfølging av planen Dette er første versjon av planen. Det boligsosiale arbeidet må utformes i et langtidsperspektiv og samordnes og rulleres i takt med kommunens øvrige styringsverktøy som kommuneplan og handlingsprogram. Det er første gang kommunen lager en plan som omhandler behov for boliger og botiltak for grupper av befolkningen som har store vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. En god oppfølging av planen vil derfor også måtte basere seg på erfaringer som vinnes underveis. For øvrig må det boligsosiale arbeidet utformes i et langtidsperspektiv, samordnes og rulleres i takt med kommunens øvrige styringssystemer. Boligsosial handlingsplan tar utgangspunkt i gjeldende kommuneplan som rulleres i hver kommunestyreperiode. Da gjennomgås planen for oppdatering i forhold til eventuelle nye føringer i kommuneplanen og / eller endrede forutsetninger. Boligsosial handlingsplan må inngå som et ledd i den årlige handlingsprogram-/budsjett- /rapporteringsprosess på linje med de øvrige deler av kommunens virksomhet. Gjennomføringsstrategier og tiltak må avpasses de rammer og føringer som handlingsprogrammet fastsetter. Boligsosial handlingsplan må samordnes med tematisk tilgrensende sektorplaner med hensyn til strategier og tiltak. Dette gjelder spesielt for de innbyggerne som boligsosial handlingsplan omhandler. Det er viktig å samordne virkemiddelbruken for å kunne optimalisere de samlede tilgjengelige ressursene. Ansvar for koordinering av arbeidet med oppfølging av planen legges til avdeling plan-og utvikling. 10

11 2 Organisering av arbeidet Rådmannens ledergruppe vedtok i august 2002 at det skulle utarbeides en boligsosial handlingsplan i Asker kommune. Oppdragsgiver for planarbeidet har vært kommunalsjef Tage Gam. Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Arbeidet har vært gjennomført av en prosjektgruppe, som har hatt 12 møter. Det ble søkt om prosjektmidler i Husbanken. Kommunen har fått tilsagn om kr ,- til planarbeidet. Husbanken har bistått arbeidet med kurs, veiledning og informasjon. I arbeidet med planen har det vært holdt to konferanser hvor brukere, ansatte fra sektorer og tjenestesteder, utbyggere, boligbyggelag m.m. har vært invitert. For å få gjennomført selve kartleggingen, fikk ansatte i kommunen som er i kontakt med boligsøkere, opplæring i hvordan arbeidet skulle gjennomføres. Ca 30 personer deltok i kartleggingsarbeidet. Prosjektgruppen har vært tverrsektorielt sammensatt og har hatt følgende medlemmer: Lulla Høidalen Morten Torgersen Kristin Thoresen Marit Brandt-Rasmussen Vigdis Øksby Rigmor Hartvedt Mildred Midttun Avd. plan- og utvikling, prosjektleder Avd. plan- og utvikling, rådgiver Eiendomsforvaltningen, bolig- og økonomisjef Eiendomsforvaltningen, eiendomssjef Samordning og tjenestetildeling, rådgiver Sosialavdelingen, seksjonsansvarlig Teknisk sektor, bygn.- og reg.avd, overarkitekt Sivilingeniør Henning Sunde fra Asplan Viak as har bidratt i planarbeidet med analyser og rådgiving, spesielt på temaene boligmarkeds-/befolkningsutvikling og analyser av kartleggingen av de vanskeligstilte. Underveis har den politiske komitéen som er tildelt prosjektet, blitt orientert om planen og kartleggingen av boligbehovene. Før planen sluttbehandles av kommunestyret , skal planen sendes på høring til brukerorganisasjoner og kommunale sektorer. Planen har vært på høring til følgende instanser: Kommunalt råd for funksjonshemmede Eldrerådet Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) Landsforeningen for pårørende innen psykiatri Asker Lokallag (LPP) 11

12 3 Demografiske og planmessige forutsetninger 3.1 Asker som en del av hovedstadsregionen. Asker inngår som en integrert del av Oslo-områdets felles bolig- og arbeidsmarked. Forhold som vekst i antall arbeidsplasser og økt grad av urbanisering kombinert med for lav boligproduksjon har ført til sterkt press på boligmarkedet med derav følgende sterkt økende boligpriser. Spesielt tilbudet av rimelige boliger er utilstrekkelig. Dette medfører at grupper av boligsøkende har vansker med å finne seg egnet bolig. Ikke bare spesielle grupper som minstepensjonister, uføretrygdede, funksjonshemmede eller innvandrere, men også en god del ungdom og yrkesaktive med midlere eller lav inntekt har problemer på boligmarkedet. En effekt av misforholdet mellom boligtilbud og antall arbeidsplasser i de sentrale deler av hovedstadsregionen er at et stadig større antall arbeidstagere pendler fra områder i ytterkant av eller utenfor regionen. Foreliggende prognoser tilsier at presset på hovedstadsregionen vil vedvare, i et hvert fall frem mot år Asker har i de senere år ligget ganske gunstig an med hensyn til omfang av boligproduksjonen ( målt i antall boliger pr tusen innbyggere) sett i forhold til resten av hovedstadsområdet. Prisnivået ligger imidlertid høyt sett i regional sammenheng. Dette forhold kombinert med at boligproduksjonen i de senere år i stor grad har bestått av kostbare boliger (eneboliger, sentrumsleiligheter), har gitt som resultat at store grupper boligsøkende har blitt fortrengt fra boligmarkedet. 3.2 Kommuneplanens føringer. I gjeldende kommuneplan ( ) er det formulert en visjon for Asker som lokalsamfunn, Asker mulighetenes kommune, der livsutfoldelse, fellesskap og ansvarsdeling inngår som sentrale element. Under fellesskap er trygghet og tilhørighet i lokalmiljøet fremholdt som viktig. Under målformuleringene er det lagt vekt på at alle innbyggere skal oppleve god livskvalitet. For barn og unge betyr det bla. trygge og stimulerende oppvekstvilkår og at kommunen har et spesielt ansvar for barn og unge som har vanskelige oppvekstvilkår. For voksne skal det bla. legges til rette for en fellesskapskultur som bidrar til at det oppleves verdifullt å bo i et lokalsamfunn med nære sosiale relasjoner, samt videreutvikling av et sikkerhetsnett for innbyggere som har et vanskelig liv. Eldre skal sikres en verdig alderdom, noe som bla. betyr kvalitetsmessig god bistand når behovet oppstår, herunder hjemmebasert omsorg som gjør det mulig å bo hjemme lengst mulig. 12

13 3.3 Befolkningsutviklingen i Asker. I perioden økte folketallet sterkt, i gjennomsnitt med mellom 1,7 og 1,8% pr. år. Rundt årtusenskiftet falt imidlertid folkeveksten, noe som i hovedsak skyldes at innflyttingsoverskuddet er redusert. Årsaken til fallet i innflyttingsoverskudd er sammensatt, men omfang og sammensetning av boligproduksjonen kombinert med utviklingen i boligprisene, kan antas å være en del av forklaringen. Tabellen under viser befolkningsutviklingen i perioden fordelt på alderstrinn. I gjennomsnitt økte folketallet med 1,1% pr. år, fallende fra 1,8% i 1999 til 0,7% i Som det fremgår var utviklingen svært forskjellig alderstrinnene imellom. Lavt innflyttingsoverskudd slår særlig ut i forhold til yngre yrkesaktive og førskolebarn, mens det forhold at flyttefrekvensen synker med alderen, medfører at det ikke blir det samme utslag for den eldre del av befolkningen. Alderssammensetningen i askerbefolkningen medførte en prosentvis sterk vekst i de høyeste aldersklassene i denne perioden. Aldersgruppen år representerer imidlertid et unntak. Forklaringen kan mest sannsynlig finnes i forskjell i størrelse på de årskullene som henholdsvis går inn i og ut av de forskjellige aldersgrupper statistikken er inndelt i. Årsaken til dette igjen kan være fødselskullenes størrelse før, under og etter siste verdenskrig sammen med den store utbyggingstakt og tilflytting i Asker i 1960-årene. Askers folkemengde pr 1.1. etter alder : Alder %-vis vekst år , " , " , " , " , " , " , " , " , " ,0 TOTAL ,3 Med utgangspunkt i bla. vedtatt boligbyggeprogram er det (mars 2003) utarbeidet en befolkningsprognose for perioden frem til 2016 (tabellen nedenfor). Gjennomsnittlig årlig vekst i folketallet i perioden vil i følge prognosen ligge på 1,6%. Som det fremgår av tabellen følger den prognostiserte utvikling i de enkelte aldersklasser samme trend som i perioden

14 Befolkningsprognose for Asker folketallet pr Alder %-vis vekst ÅR , , , , , , , , ,0 SUM ,8 Som vist i fig. nedenfor forventes vekst i alle aldersgrupper, men særlig blant eldre voksne år Beregnet vekst i ulike aldersgrupper år 6-12 år år år år år år år år 90+ år Figur 1 Beregnet utvikling i antall personer ulike aldersgrupper fra Kilde: Prognose i KOMPAS. Hovedresultater fra folke- og boligtellingen 2001: 14

15 Personer fordelt på husholdningstyper i % Husholdssammensetning 2001 Asker 35 % 30 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 21 % 14 % 15 % 6 % 11 % 3 % 0 % Aleneboende Par uten hj.boende barn Par m små barn (yngste barn 0-5 år) Par m store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/far m barn (yngste barn 0-17 år) Enfam.hushold m voksne barn (yngste barn > 18 år) Andel av alle hushold Flerfam.hushold m og u barn Husholdstyper Figur 2 Hushold i Asker 2001 fordelt på husstandstyper. Kilde: SSB, Folke- og Boligtellingen. Som figuren viser består 30 % av husholdene i Asker av aleneboende. I disse husholdene bor allikevel ikke mer enn ca. 12 % av befolkningen. Barnefamilier med to voksne utgjør 29 % av husholdene, enslige med barn 6 % og par uten barn 21 % mens 14 % er andre typer. I følge folke-og boligtellingene har det bare skjedd mindre endringer i husholdningssammensetningen i Asker i løpet av 90-årene. Boligmasse fordelt på type: BOLIGTYPE ANTALL %-FORDELING BOLIGER ENEBOLIGER KONS. SMÅHUSBEB BLOKKBEBYGGELSE FORRETNB, ANNET SUM

16 I perioden er det i følge boligtellingene bygget ca boliger (netto), herav 68 % eneboliger, 22 % som konsentrert småhusbebyggelse, 6 % i form av blokker og 4 % annet. Eneboligandelen av den samlede boligmasse er dermed øket fra 51 % til 54 %. Bolig fordelt etter antall bosatte i boligen, antall rom i 2001: Hushold bosatt i Asker fordelt etter boligens størrelse Antall hushold personer eller flere 4 personer 3 personer 2 personer 1 person rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom 6 rom eller flere Antall rom i boligen Figur 3: Hushold fordelt på størrelse og antall rom i boligen Den høye andelen eneboliger gjør at Asker har mange store boliger. Boliger på 5 rom eller mer utgjør hele 51 % av boligmassen i kommunen. Figuren undetstreker også at mange bor svært romslig i Asker. Fire av ti av disse store boligene bebos nemlig av et hushold som består av kun én eller to personer. Mange av disse er antakelig foreldre med voksne barn som har flyttet hjemmefra. Sett i forhold til boligsammensetningen i 1990 har andelen store boliger økt noe på bekostning av de minste boligene. Folke- og boligtelling 2001 i Asker: Husholdningenes eie/leie av bolig Ant. hushold. Husholdningen eier: Husholdninger leier I alt Selveier alene Gjennom borettslag I alt av privat- av av el. gjennom el. aksjeselskap person kommmune andre sameie ,6 77,6 1,9 20,4 12,5 3,1 4,8 Fordelingen mellom eid og leid bolig er ganske lik i 1990 og Av de ca. 80 % selveide boligene i 1990 var 10 % eid gjennom borettslag eller aksjeselskap i mot 1,9 % i

17 3.4 Boligpriser Figuren nedenfor, som er laget ved Byggforsk, viser prisutviklingen på brukte boliger i ulike deler av hovedstadsregionen fra ,000 16,000 14,000 12,000 10,000 8,000 6,000 4,000 2,000 Oslo Bærum Asker Follo Nedre Romerike Drammen Øvre Romerike 0, Figur 4 Kvadratmeterpriser på brukte selveide boliger Oslo/Akershus og Drammen. Kilde: Byggforsk/Gjensidige/NOR Eiendom/SSB. Løpende priser. Figuren viser hvordan boligprisnivået i Asker hele tiden har ligget blant de høyeste i regionen, selv om det er noe lavere enn det man har i Oslo og Bærum. Prisnivået er generelt høyest i de østre delene av kommunen, altså områdene nærmest Oslo/Bærum og langs fjorden. 3.5 Vedtatt boligpolitikk. Boligbyggeprogram. Gjeldende kommuneplan ( ) ble vedtatt av kommunestyret den Kap. 5 i samfunnsdelen omhandler retningslinjer for boligpolitikken og boligbyggeprogram. Følgende retningslinjer er vedtatt for boligpolitikken: 1. Boligproduksjonen målsettes til 250 boliger pr år i gjennomsnitt i planperioden. Forutsetningen om en fortettingsandel på 75 boliger og 20 omsorgsboliger som en del av den ordinære boligbyggingen pr. år opprettholdes. 2. Det legges til rette for et differensiert boligtilbud med vekt på små boenheter. 50% av feltutbyggingen skal kunne husbankfinansieres. En del av boligproduksjonen skal være utleieboliger (kommunale/borettslag/private). 3. Det satses på utstrakt bruk av utbyggingsavtaler for å sikre: boliger til særskilte grupper, bl.a boliger med livsløpsstandard og ungdomsboliger riktig boligtall og sammensetning mht boligtype og størrelse kommunal tildelingsrett 1 Hentet fra Asplan Viaks rapport som ble laget i forbindelse med Bærum kommunes boligmelding (2002). 17

18 utbyggers bidrag til etablering av nødvendige samfunnstjenester (fysisk og sosial infrastruktur). Det vedtas særskilte rekkefølgebestemmelser til kommuneplanens arealdel for å ivareta dette. 4. Utbyggingsprinsipp: Det satses på en generell heving av utnyttelsen i boligfelt. Bygging av eneboliger skal i hovedsak skje i form av fortetting. Felt bør i hovedsak utnyttes med konsentrert småhusbebyggelse (normalt inntil to etasjer) eller blokker (normalt inntil fem etasjer). Blokkbebyggelse benyttes normalt i sentrale deler. Det åpnes for fortetting med tomannsboliger og innfylling med flerfamiliehus over to boenheter i eksisterende boligområder etter forutgående detaljplan. I perioden ble det i alt igangsatt bygging av 1034 boenheter i Asker, herav 635 boliger i form av fortetting og 399 definert som feltutbygging. Dette betyr at ca 60% av nye boliger i denne fireårsperioden besto av eneboliger (hybler, sokkelleiligheter medregnet), resten er småhusbebyggelse eller blokkleiligheter. Fra er kommunens registrering av byggeaktiviteten lagt om. Foreløpig statistikk viser at det i alt ble igangsatt bygging av 195 boliger i 2002, fordelt slik på type: eneboliger - 78 enheter konsentrert småhusbebyggelse - 27 blokkbebyggelse - 52 hybel / sokkelleiligheter - 38 sum 195 enheter Gjeldende boligbyggeprogram ( ) forutsetter bygging av 3700 boliger. For perioden forutsetter programmet bygging av 1560 boliger med følgende fordeling: 300 (19%) eneboliger 500 (32%) enheter i form av konsentrert småhusbebyggelse 760 (49%) blokkleiligheter. Arealbruksregnskapet i gjeldende kommuneplan viser at det er avsatt ca 1500 daa til byggeområde for boligformål og ca 1000 daa til offentlig / allmennyttig formål. 18

19 4 Dagens boligsosiale status Asker kommune eier eller har utpekingsrett til ca 780 boliger (des. 2002) for sosialt vanskeligstilte, eldre, trygdede, funksjonshemmede og flyktninger. Boligene deles gjerne inn i to kategorier jf rundskriv U-10/2002 fra bl.a. Sosialdepartementet: 1. Gjennomgangsboliger: boliger med kortvarig leiekontrakt på 3 år, med mulighet for ytterligere 3 år. 2. Spesialboliger: boligene der man får tidsubestemte husleieavtaler, dvs at den gjelder til leietaker sier den opp. Innenfor gruppe 2 er det mange betegnelser som benyttes i kommunen. Et tiltak for fremtidig arbeid må være å samordne og forenkle disse betegnelsene. 4.1 Kommunale utleieboliger Asker kommune eier i dag 581 boliger (des. 2002). Eiendomsforvaltningen har ansvaret for vedlikehold av bygningene, samt inngåelse av husleiekontrakter. Tabellen under viser hvordan boligene fordeler seg på type bolig: Type bolig Antall Tildeles av Gjennomgangsboliger 152 Eiendomsforvaltningen Ungdomsboliger 24 EF Presteboliger 6 EF Personalboliger 26 EF i samarbeid med Personalavd. Treningsleiligheter 1 EF i samarbeid med Flyktningeteamet HC-leiligheter 15 EF i samarbeid med Hab/rehab Flyktningeboliger 70 EF i samarbeid med Flyktningeteamet Boliger med fellesskapsløsninger 55 Tjenestetildelingen Trygdeboliger/inkl. boligsentrene 232 Tjenestetildelingen Sum antall boliger 581 De kommunale gjennomgangsboligene for økonomisk og sosialt vanskeligstilte ligger enkeltvis og spredt i kommunen. Det er derfor ikke blitt utarbeidet en tabell for dette. Hovedtyngden av boligene er imidlertid på Hagaløkka/Borgenområdet og i Heggedal. Det finnes meget få boliger for disse gruppe i nordlige deler av kommunen som Nesbru/Nesøya. Spesialboliger - Boliger med tidsubestemte kontrakter. Dette er boliger for gruppene trygdede, eldre og funksjonshemmede. Boligene er av varierende alder og kvalitet. Tabellene på neste side viser hvordan spesialboligene er fordelt på de ulike brukergruppene: 19

20 Boliger til eldre og trygdede Vollenveien Gudolf Blakstads vei Idunns vei Nes Terrasse Konglungveien Kaptein Gløersensvei Åmotveien 8 24 Totalt 166 Bolig med service Kirkeveien 98 (Solgården boligsenter) 32 Idunnsvei 47 (Bondi boligsenter) 34 Totalt 66 Boliger med personalbase (bofellesskap) Fredtunveien 31 6 Fredtunveien 33 5 Sætre terrasse Idunsvei 58 4 Blakstadmarka 42 4 Eventyrveien 15 3 Idunnsvei 4 A+B 3 Gl.Røykenvei 11 - Gullhella 6 Soliveien 78 (Daleløkken) 6 Hvalstad Kirkeveien 98 8 Totalt 55 HC-leiligheter, spesielt tilrettelagt for bevegelseshemmede Morellveien 5 Rasmus Mortensens vei 4 Erteløkka 10 5 Hasselstien 1 Totalt 15 De nyeste boligene i Asker kommune er bygget i forbindelse med handlingsplan for eldre, fra 1992 og opptrappingsplan for psykiatri. Husbanken innførte begrepet omsorgsboliger for boliger det ble gitt slikt tilskudd til, i denne perioden. Det betyr ikke at det er knyttet faste omsorgstjenester til boligene. Erfaringene viser at omsorgsboliger som krever høye innskudd er lite egnet for de fleste vanskeligstilte husstandene, fordi de er for dyre og ofte krever at den enkelte har egenkapital. Nasjonal opptrappingsplan for psykiatri muliggjør finansiering av omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser. Opptrappingsplanen løper frem til og med Dette gir en gunstigst finansiering av slike boliger på. Asker kommune har på bakgrunn av dette bygget Torstadveien og Oppsjømarka/Slottsberget, med slike tilskuddsmidler. 20

21 For at disse boligene også skal komme de økonomiske vanskeligstilte gruppene til gode er det avgjørende at en tilstrekkelig del av tilskuddene blir brukt til å redusere lånet knyttet til boligene, for på denne måten redusere bokostnadene. I motsatt fall vil mange husstander med psykiske lidelser og svak økonomi, fortsatt stå uten et tilfredsstillende botilbud. Derfor valgte man på Torstad og Vestre Nes å la Husbankens tilskudd gå i sin helhet til disse prosjektene for å få husleien ned. Selv med dette tilskuddet er dagens husleie her på fra kr ,- til kr 7.500,- (i 2003). 4.2 Boliger hvor kommunen har utpekingsrett De boligene kommunen har utpekingsrett til er forbeholdt trygdede, eldre og funksjonshemmede. Det er i alt 202 slike boliger. Etter 1992 har det blitt etablert enkelte borettslag for prioriterte grupper. Noen er ordinære borettslag med innskudd, men noen borettslag er uten innskudd. De nyeste boligene som ble ferdigstilt i er imidlertid organisert som kommunale A/S og er utleieboliger med et depositum. Borettslag: Selvstendige leiligheter Erteløkka 26 Oppsjø 4 Askervangen 23 Torsløkka 17 Semsveien (bolig m/service) 13 Totalt 83 Boenheter i bofellesskap Oppsjø A 15 Oppsjø B 8 Askervangen 12 Totalt 35 Kommunale A/S: Selvstendige leiligheter m/møteplass og tilgang til tjenester Torstadveien 22 Oppsjømarka/Slottsberget 10 Totalt 32 Boenheter i bofelleskap Torstadtunet 36 Vestre Nes 16 Totalt 52 21

22 Eksterne tiltak: Kirkens feltarbeid driver Varmestua/Natthjemmet. Varmestua er holder åpent på dagtid og Natthjemmet fungerer som overnattingssted for personer som ikke har noe sted å bo, og er kun åpent på natten og beboere må ut om morgenen. Hospits: Asker kommune har ingen overnattingstilbud til personer som trenger midlertidig husvære over noe lengre tid og hvor boevnen er slik at personen ikke kan henvises til det ordinære boligmarkedet. Personer med dette behovet må henvises til hospits i Oslo. Til sammen 13 personer bodde midlertidig på hospits i Oslo i Gjennomsnittlig botid var 3 måneder. 4.3 Boligmassens egnethet Med egnethet menes beliggenhet/kommunikasjon, tilgjengelighet og grad av tilrettelegging. Noen av de eldste boligene som tildeles trygdede, eldre og funksjonshemmede med tidsubestemte kontrakter er små, har enkel standard og lav husleie. De fleste boligene ligger bra til i forhold til offentlig kommunikasjon. Standard og pris henger sammen med alderen på bygningene. De aller nyeste boligene er moderne og fyller Husbankens krav til størrelse og standard. Kraglund er et boligkompleks, nær sentrum i Asker, som i dag brukes som botrening for rusmisbrukere. Det består av 4 hybelleiligheter og et kontorbygg med kontorer og 3 hybler. Det stilles krav om deltagelse i rehabiliteringsopplegg og det er strenge krav til rusfrihet på området. Område er skjermet og vurderes som godt egnet for et lavterskel botilbud for personer med liten boevne. Se vedlegg 5 om boligtrapp, som viser nivåinndelt bolig- og oppfølgingsalternativer. 4.4 Sirkulasjon i boligmassen For 2002 ble det registrert 13 tildelinger av boliger med service og 25 tildelinger av trygdeboliger. Dette har ikke hatt noe merkbar effekt på ventelistene. Det kan bety at tilsiget av nye boligsøkere er større enn avgangen. Tilsvarende gjelder for de boliger Eiendomsforvaltningen tildeler. I 2002 ble det tildelt ca 60 boliger hvorav 80% i hovedsak til flyktninger. Det ble bare innvilget boliger til sosialt og økonomiske vanskeligstilte. 4.5 Planlagte/påbegynte boligprosjekt Lensmannslia: Prosjekt med ca. 65 leiligheter, hvorav 18 omsorgsboliger og 25 Åmotlia : Nordre Gullhella: ungdomsboliger. Intensjonsavtale om kjøp av 12 ungdomsboliger. Intensjonsavtale om kjøp av 16 ungdomsboliger. 22

23 Gisle skole: Kraglund: Gammel lærerbolig som vurderes omgjort til 4-6 leiligheter for prioriterte grupper. Utbygging med 4 8 hybler. 4.6 Tilgjengelige arealressurser til bolig- og offentlig formål I følge boligbyggeprogrammet i gjeldende kommuneplan skal det i alt bygges ca boliger i perioden Av det samlede boligtall skal ca enheter oppføres i felt av en slik størrelse at det kan være naturlig å innpasse et antall omsorgsboliger. Fire av de planlagte feltene med til sammen ca. 720 boliger er i kommunal eie. I tillegg er tre felt i kommunal eie med plass til ca. 450 boliger avsatt som reserveareal i boligbyggeprogrammet. I kommuneplanen er det videre satt av ca. 200 dekar. til byggeområde for offentlig / allmennyttig formål, av dette er det aller meste, 175 dekar i kommunal eie. Det vises for øvrig til arealoversikt i vedlegg Organisering av boligarbeidet i kommunen Tildelingsansvar er pr i dag spredt på ulike steder. Det er mange aktører å forholde seg til, jf tabell under pkt 4.1. Kontraktsforvaltningen, innkreving av husleie m.v. skjer ved Eiendomsforvaltningen eller ved forretningsførere kommunen har engasjert. Tildeling av gjennomgangsboliger, ungdomsboliger og presteboliger gjøres av Eiendomsforvaltningen. For de to førstnevnte grupper er det krav om 5 års botid i Asker kommune. Tildeling av HC-leiligheter, flyktningeboliger og personalboliger gjøres av Eiendomsforvaltningen i samarbeid med Hab/rehab, Flyktningeteamet og Personalkontoret. Boligene som er beregnet på eldre, trygdede og/eller funksjonshemmede tildeles etter vedtatte kommunale kriterier. Søknad om slike boliger sendes Tjenestetildelingen, som vurderer om søkeren oppfyller kriteriene. Hvis så er tilfelle blir vedkommende registrert på en venteliste. Alternativt blir søknaden avslått med klageadgang. Når aktuell bolig blir ledig tildeles denne på ulike måter, alt etter hvilken kategori søker det gjelder. Generelt kan sies at den faggruppen som kjenner søker best, foretar prioriteringer ved tildeling. Søkere prioriteres etter behov, ikke etter hvor lenge de har ventet. Det er pr. i dag ventelister til alle boligtyper i Asker kommune. Når det gjelder salg av ledige boliger gjennom borettslagene som nevnt under pkt 4.2, averterer forretningsfører disse for salg. Det er imidlertid kommunen som har utpekningsrett og som prioriterer mellom de aktuelle kjøpere etter vedtatte kriterier. 23

24 Erfaring med borettslag har vist at denne formen ikke er hensiktsmessig for beboere med stort omsorgsbehov. Det er bl.a. problematisk å rekruttere representanter blant beboerne eller deres pårørende til borettslagenes styrer. 4.8 Praktisering av låne- og tilskuddsordninger Startlån lån fra kommunen Startlån skal gå til personer som har problemer med å etablere seg i egen bolig og til vanskeligstilte som har behov for å kunne bli boende i boligen (refinansiering av boliggjeld). Denne ordningen har erstattet den tidligere ordningen med kjøpslån fra husbanken og etableringslån fra kommunen. Startlånet er en behovsprøvd ordning. Denne skal medvirke til at husstander med svak økonomi, som unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte hustander skal kunne skaffe seg en nøktern og egnet bolig. Pr i dag er retningslinjene at startlånet (tidligere etableringslånet) skal sikres ved pant (2.prioritet) innenfor 90% av kjøpesummen. Dette medfører at man må ha 10 % i egenkapital eller søke om boligtilskudd for etablering. Det er flere av de prioriterte gruppene som har problemer med dette. Husbanken ønsker at kommunene skal øke utlånet sitt til 100%. Som nevnt tidligere har startlånet erstattet etableringslånet. Tabellen under viser antall lån og omfang som ble lånt ut før. År Antall saker Lånebeløp , , , , ,- Som vist i tabellen hadde Asker kommune en dobling av utlånet fra 2000 til Årsaken var bl.a. bedre informasjon ut til innbyggerne i kommunen om ordningen. Nedgangen i 2002 skyldes imidlertid endringer i regelverket i Husbanken knyttet til kjøpslån. Gjennom avvikling av denne låneordningen, fikk flere problemer med å skaffe seg et 1.prioritetslån. Gjennom videreutvikling av startlånet og samarbeid med bankene i Asker, håper man å øke omfanget av utlånet igjen. Det er forventet at Asker kommune vil låne ut mellom mill kr i Dette medfører at det må foretas nytt låneopptak i Husbanken i løpet av sommeren Kommunen forvalter også tilskuddsordningen fra Husbanken i forbindelse med boligtilskudd til etablering og boligtilskudd for tilpasning av eksisterende bolig. Asker kommune fikk for ,1 mill kr i boligtilskudd for etablering, noe som gjør at vi kan hjelpe 3-5 familier i året med nødvendig egenkapital ved kjøp av bolig. Prioriterte grupper er handikappede, familier med handikappede barn og flyktninger. Dette viser at det er få av de vanskeligstilte gruppene som kan komme seg inn på boligmarkedet på denne måten. 24

25 Husbankens låne- og tilskuddsordninger administreres av Eiendomsforvaltningen, med unntak av boligtilskudd for tilpasning av bolig, som Tjenestetildelingen og Hab/rehab har ansvaret for. 4.9 Statlig bostøtte Antall mottakere pr termin - totalt utbetalt pr år Antall mottakere Gjennomsnittlig stønadsbeløp Samlet stønadsbeløp I Asker kommune mottar ca 458 husstander til sammen ca kr ,- i bostøtte hvert år. Antallet støtteberettigete har økt noe hvert år, og utgjør 0.9 prosent av Asker s befolkning. Av disse fikk 130 hustander i 2002 sosialhjelp i tillegg til bosstøtten. 63 prosent av mottakerne er under minstepensjon + 30%, dvs har under kr ,- i årsinntekt. Asker kommune har en relativt høy utbetaling pr mottaker pr. mnd; kr 1.450,- i gjennomsnitt, samtidig som det er få mottakere av bostøtte i forhold til landet for øvrig. Generelt sett er inntektsnivået høyt og boutgiftene høye, noe som gjenspeiles i tallene. Det er få med særlig lav inntekt, men de har til gjengjeld høye boutgifter, noe som gjør at bostøtte-utbetalingen blir høy. For å kunne motta bostøtte var det tidligere et krav at eid bolig måtte være finansiert i Husbanken. Dette kravet er nå fjernet for barnefamilier, noe som vil slå gunstig ut for noen. Man ser imidlertid at det samme kravet også burde vært fjernet for pensjonister. Her har man eksempler på at en minstepensjonist eier sin egen bolig, den er nedbetalt, men det er allikevel høye utgifter ved å ha egen bolig. Noe Husbanken ikke trekker inn i sin beregning av boutgifter). Resultatet er kanskje at de må selge, og leie en annen bolig til en mye høyere leie pr måned, og slik kunne motta bostøtte. Øvre inntektsgrense for å motta bostøtte i 2002 er kr ,- for barnefamilier, og kr ,- for pensjonister og uføre. 25

26 Maks godkjent boutgift for barnefamilier i 2002 er kr 4.580,-/mnd, og for pensjonister/uføre kr ,-/mnd. Husleiene generelt sett er vesentlig høyere i Asker sammenlignet med andre kommuner, slik at boutgiftsgrensene burde ligget noen høyere enn det de gjør i dag Kommunal husleiestøtte Husbankens bostøtte dekker 70% av boutgifter utover det som regnes som rimelig boutgift (egenandel) er trukket i fra, samt at det er satt et tak på husleien det beregnes støtte for på kr ,-/4.950,- jf det som er omtalt ovenfor om bostøtte. I tillegg til dette har Asker kommune en kommunal husleiestøtte som går lengre enn den statlige bostøtten. Det gis støtte til husleien på 80% etter at rimelig boutgift er trukket i fra, samt at det ikke er satt en øvre grense for hva husleien kan være. Den kommunale husleiestøtten var i fjor på ca. 1,5 mill kr og for 2003 vil den være ca 2,5 mill kr pga av de nye boligene som kom i 2001 Torstadveien, Torstadtunet, Vestre Nes og Oppsjømarka Sosialhjelp til boligformål Sosialhjelp er en økonomisk ytelse som er hjemlet i sosialtjenestelovens kap 5. Hjelpen skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til sitt livsopphold, inkludert boutgifter. Hjelpen er subsidiær, det vil si at alle andre muligheter som inntekt, formue, trygdeytelser eller andre økonomiske ordninger skal utnyttes før sosialhjelp ytes. I 2002 gikk kr 15,4 mill, dvs 56 % av Askers sosialhjelpsbudsjett til dekking av boutgifter som husleie, strøm, kommunale avgifter med mer. Boutgiftene på det private leiemarkedet i Asker er høye. Familier med normale inntekter uten nok egenkapital til å kjøpe egen bolig har problemer med å dekke boutgiftene ved leie av bolig. Dette påvirker behovet for økonomisk sosialhjelp og medfører at mange som i utgangspunktet skulle klart seg selv ikke er i stand til det og blir avhengig av sosialhjelp til boutgifter. Sosialhjelp generelt (i mill kr.): Sosialhjelp til 8,2 11,0 13,4 16,2 19,5 boligformål Sosialhjelp annet * 11,8 11,6 11,4 12,7 15,4 Totalt utbetalt i sosialhjelp 20,0 22,6 24,8 28,9 34,9 *Utgifter til boligformål: Husleie, strøm, fyring, kommunale avgifter, renter og avdrag boliglån, lån til depositum med mer. Sosialhjelp annet: Livsopphold, reiseutgifter, lege, medisiner, tannbehandling, klær med mer. 26

27 Sosialhjelp til hospits: Andre , , , , ,- Flyktninger 0,- 0,- 0,- 0, ,- Sum , , , , ,- Kjøp til hospitsplasser viser en nedgang. Det har i hovedsak sammenheng med at flere langtids rusmisbrukere nå får legemiddelassistert rehabilitering (metadon og subutex). Et vilkår for å delta i slik rehabilitering er at personen har bolig. Vi ser også at det har skjedd et generasjonsskifte i Askers rusmiljø. En del av de eldre rusmisbrukerne som ofte var hospitsbrukere har falt fra. De yngre misbrukerne bor foreløpig i større grad hos venner og familie Oppfølging av beboere. Oppfølgingen av beboerne i boliger for eldre og funksjonshemmede, er organisert gjennom kommunens ulike former for hjemmetjenester. Tjenestene er spesialiserte i forhold til hvilken hjelp beboere trenger (f.eks psykisk lidelse, utviklingshemming, aldringsproblematikk) og tildeles etter individuell vurdering. Beboere som ikke har rett til tjenester etter helse- og /eller sosiallovgivningen har generelt ikke noen oppfølging. Tjenester tildeles individuelt, også der bemanningen av praktiske grunner er fast tilknyttet bofellesskapene. Flyktningeteamet i kommunen følger opp nyankomne flyktninger de første tre årene etter at de er bosatt i egen bolig. Teamet disponerer en opplæringsbolig hvor det drives undervisning i hvordan man skal bo. I tillegg drives løpende oppfølging av beboere som trenger det i egen bolig. Rusteamet driver botrening i botreningsleilighetene på Kraglund. I tillegg følges en del personer med rusproblemer opp i egen bolig. Kommunen har begrensede muligheter til å gi tilstrekkelig oppfølging av de som bor på hospits i Oslo. De får en del oppfølging fra sosialtjenesten, men oppfølging fra helse- og hjemmetjeneste, samt oppfølging i form av hjemmebesøk fra sosialtjenesten er vanskelig å få til på grunn av lange avstander. Et botilbud i Asker for de klientene som nå bor på hospits vil gi klientene større muligheter for oppfølging fra alle deler av Askers hjelpeapparat. Oppfølgingen generelt er av varierende art og hyppighet. Den dreier seg ofte om hvordan man skal forholde seg til naboer og husordensregler, til mer praktiske oppgaver som hjelp til disponering av inntekt for å sikre betaling av husleie, vaske klær, trappevask osv. Rusteamet og flyktningeteamet kan med nåværende bemanning tilby oppfølging maks en gang pr uke. Flere beboere i den kommunale boligmassen trenger boligoppfølging for å øke boevnen. Vanskelighetene oppstår da disse beboerne ikke har kontakt med rusteamet, flyktningeteamet eller tjenestetildelingen for å kunne få den hjelp de har behov for. I boliger for eldre og 27

28 funksjonshemmede der det ikke er tilknyttet personale, hadde det vært av stor betydning å ha en form for fast oppfølging. Der mange personer med sammensatt problematikk bor tett sammen på samme bo-området, oppstår det ofte konflikter i forhold til naboer både innenfor området og nabolaget. Dersom boevnen er dårlig fører det ofte til at boligene forringes. Flere kommuner har derfor opprettet stillinger som oppfølgingskonsulent/ hjemkonsulent/ boligvert. Dette vil fange opp dette problemet. 28

29 5 Boligsosiale utfordringer I dette kapittelet presenteres resultatene fra kartleggingen av vanskeligstiltes boligsituasjon og boligbehov: Hvor mange og hvem er de mest vanskeligstilte på Askers boligmarked? Hvilke problemer har de? Hvordan kan de hjelpes? Resultatene sees i sammenheng med befolkningen i Asker som helhet. Til slutt gis en enkel analyse av hvordan boligbehovene for de vanskeligstilte kan tenkes å utvikle seg i årene framover. Tabeller med bakgrunnstall fra undersøkelsen finnes i vedlegg 3 bak i rapporten. På oppfølgingskonferansen etter at kartleggingen var foretatt, fremla Henning Sunde fra Asplan Viak et sammendrag av resultatene se vedlegg nr Kartlegging av boligbehov for vanskeligstilte opplegg og gjennomføring Kartleggingen av vanskeligstilte på Askers boligmarked ble gjort i november 2002 etter en metode utviklet av Husbanken. 2 Kartleggingen angir antall husstander der én eller flere personer har et boligproblem man har søkt kommunen om hjelp til å løse. Undersøkelsen omfatter kun personer som har vært i kontakt med kommunens tjenesteapparat om bolig de siste 6 mnd. før registreringen eller står på venteliste for bolig. Den gir derfor et bilde av den samlede kommunale boligkøen på registreringstidspunktet. 3 Undersøkelsen omfatter i hovedsak personer med ustabil bosituasjon eller som har uegnet bolig. Som beskrevet foran i rapporten er det dermed kun de aller mest vanskeligstilte gruppene på kommunens boligmarked som inngår i undersøkelsen. Andre viktige grupper ex. ungdom og familier med mer vanlige etableringsproblemer på boligmarkedet - inngår ikke i undersøkelsen. De fleste som bor i kommunal bolig er heller ikke med. 4 Kartleggingen ble gjort av de ansatte ved de ulike tjenestestedene. Den gir dermed uttrykk for tjenesteapparatets vurderinger av de vanskeligstilte boligsøkernes behov ikke den enkelte boligsøker. Vi drøfter her de viktigste funnene fra kartleggingen. Mer fullstendige resultattabeller finnes i vedlegg 3 bak i rapporten. 2 Metoden er nærmere beskrevet i Husbankens veiledningsperm for utarbeidelse av boligsosiale handlingsplaner. 3 Kartleggingen er gjort ved følgende tjenestesteder i kommunen: EF v/boligkontoret (øk. og sosialt vanskeligstilte m.fl.), tjenestetildelingen (eldre, psykisk utviklingshemmede), avdeling for psykisk helse (personer med psyk. lidelser), sosialavd. flyktningeteamet, seksjon for rusmiddeltiltak, barnevernet og avd. hab/rehab. Evt dobbeltregistreringer er fjernet. 4 Med unntak av de som bor i en kommunal bolig som ikke er egnet for deres boligbehov. 29