Vedr. miljøskader i forbindelse med restaurering av Fornebulandet, Bærum Fagvedlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedr. miljøskader i forbindelse med restaurering av Fornebulandet, Bærum Fagvedlegg"

Transkript

1 Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus Til: Bærum kommune Fylkesmannen i Oslo og Akershus, v. Miljøvernavd. Statsbygg Fornebu Norsk Botanisk Forening Kopi: Direktoratet for Naturforvaltning, Oslofjordens friluftsråd, NRK Norsk Entolomogisk Forening Naturvernforbundet i Bærum Oslo, 25. mai 2007 Vedr. miljøskader i forbindelse med restaurering av Fornebulandet, Bærum Fagvedlegg Følgende dokument er et fagvedlegg til brev av 18. mai 2007 vedrørende miljøskader i forbindelse med revegetering på Storøya på Fornebulandet, Bærum. Fornebulandet har en berggrunn bestående av kalkholdige bergarter. Med et relativt varmt klima har dette resultert i et av de mest artsrike plantesamfunn i Norge. Dermed har det også utviklet seg en spesielt rik insektfauna med flere, for Europa forekommende, helt spesielle arter. Disse botaniske og entomologiske kvaliteter samt beliggenheten ved kysten innerst i fjorden er også en viktig trekkled for fugler. Lokaliteten er den kvalitativt sett mest fuglerike lokaliteten i det indre av Østlandet. Den kalkkrevende tørrbakke- og krattvegetasjonen har svært begrenset utbredelse i Norge. Den er «samlokalisert» med landets største pressområde, og har tapt minst 50 % av sitt opprinnelige areal i løpet av det 20. århundre. Denne vegetasjonen var i utgangspunktet den dominerende i sitt område. Dette er en ikke-reversibel nedgang som før eller senere må stoppe, og der problemene for samfunnet forbundet med en frysing av situasjonen vil være like store uansett på hvilket nivå man fryser. Situasjonen må derfor fryses nå, mens det er fortsatt er noe å ta vare på. Naturreservatene i Storøykilen og Koksa ble begge vernet i 1992 grunnet nasjonale vernekriterier. For å sikre utarming av reservatene ble det nedfelt bestemmelser om buffersoner i form av grøntområder med natur (rapport fra Direktoratet for Naturforvaltning, 1997). Plantene i forgrunnen dør, mens «energipil» og kanadagullris sprer seg I dag er arealene i de tiltenkte buffersonene omkring naturreservatene merkbart ødelagt av et utplantingsprosjekt som er totalt mislykket sett fra et naturfaglig hold. Ut legging av strøflis og næringsrik jord, samt utplanting av en rekke fremmede arter har gjort hele området om til noe som hverken er park, hage eller natur. I stedet for å fungere som buffersoner er nå området en direkte trussel mot reservatene. Fylkesmannen (som miljøansvarlig), Direktoratet for Naturforvaltning (som områdeansvarlig) og Bærum kommune (som utbyggingsansvarlig) må ta nødvendige tiltak for at Storøya skal kunne bli slik som de opprinnelige planene var tiltenkt, med tørrbakkeenger og kalk-furuskoger.

2 Storøya ligger i dag nesten livløst, dominert av fremmede planter og med et svært fattig insekt- og fugleliv sammenlignet med før utplantingen. Området har et substrat som ikke muliggjør den arts rike, kalkkrevende oslofjord floraen med tilhørende rike insektsfauna flere av dem er rødlistete og sårbare på nasjonal basis. Det er underlig at det tillates utplanting av tusenvis eksemplarer av fremmede arter i et av landets mest biomangfoldrike landskap. Oslo kommune bruker i underkant av én million kroner på å bekjempe innførte arter (ref. Oslo kommune v. friluftsetaten). Da er det ikke holdbart at en nabokommune tillater å introdusere fremmede arter i stort monn. Det er stor fare for ytterligere spredning lokalt ned i selve naturreservatene og til andre steder langs Oslofjorden. Den omfattende bruken av fremmede arter er et katastrofalt naturinngrep med svært negative konsekvenser på nasjonalt viktige naturområder. Her har åpenbart utbygger ikke fulgt mål og intensjoner i planen. Når ikke utbygger har tatt ansvar, må kommune og stat gripe inn, slik at nasjonalt viktige naturverdier ikke går tapt. Innledning historien om vernet av Fornebulandet etter flyplasstiden I forbindelse med etterbruken av Fornebu flyplass var flere miljøorganisasjoner svært aktive som premissgiver for naturområdene på sørvestsiden av Fornebu landet. Komité for Etterbruk av Fornebu (KEF) var en samarbeidsgruppe mellom NOF OA, Naturvernforbundet og de lokale velforeningene for å kjempe frem et grønt alternativ for denne delen av Fornebulandet. KEFs miljøstandpunkt var å hindre boligbygging utover Storøya, for å skape et grønt- og friområde mellom de to naturreservatene Storøykilen og Koksa. Målet var å gjenskape det opprinnelige kollelandskapet med gjenbruk av stedegne kalk- og skifermasser fra graving andre steder på Fornebulandet. I tillegg var hensikten å sikre naturområdene med et stisystem for å få folk ut på tur, men også samtidig forhindre folk i å gå fritt over hele området ved å kanalisere «Varslerkollen» er den eneste kollen på Storøya på Fornebu ferdselen. Med unntak av den innerste delen av Storsom fortsatt har noe av den opprinnelige natur. øya («område 6») vant KEF frem med sitt syn, godt støttet opp med uttalelser fra bl.a. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og konsekvens analyser fra Norsk Institutt for Naturforvaltning (NINA). Bærum kommune viste ansvar med en fremtidsrettet arealplanlegging da det i Kommunedelplan II (1999) ble bestemt at mye av Storøya skulle bevares som et grønt område for allmennheten og at det skulle være buffersoner med naturlig vegetasjon omkring de to natur reservatene. KEF ble deretter oppløst, og NOF OA og Norsk Entomologisk Forening (NEF) holdt seg ajour med hørings- og reguleringsplaner utover 2000-tallet. I 2002 ble det etablert et bredt naturfaglig miljø (ornitologisk, entomologisk og zoologisk forening samt Naturvern forbundet i Bærum) på Lilløyplassen Naturhus ved Storøykilen. I 2003 kom fugletårnet. I 2006 ble området overdratt til Direktoratet for Naturforvaltning (DN). De første to kollene ble gjenskapt allerede i 2000 og tilplantet med en norsk urteblanding (ref. notat fra NLH 4. februar 2000). Diskusjonen om jorddekket endte den gang i et, relativt, tynt jord dekke på toppen av kollen og en del kampestein i hellingen ned mot Storøykilen. Poenget med tynt jorddekke var den stedegne floraen med kalkelskende blomsterarter. Allerede første sesongen var det her en fantastisk rik blomstereng og dermed et rikt insektliv og et yrende fugleliv av frø- og insektspisende arter. Oversiktsplanen fra 2003 slo fast prinsippet med stedegne planter og skrint jorddekke, og med åpne områder som ville bevare biomangfoldet i form av en landskapsmosaikk av ulike biotoper. Bruken av stedegne planter er en direkte oppfølging av Rio-konvensjonen, der Norge har forpliktet seg til å: «hindre innføring av, kontrollere, eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, habitat eller arter».

3 Først langt ut på sommeren 2004 ble det fra naturfaglig hold åpenbart at utplantingsprosjektet var i ferd med å bli en katastrofe for biomangfoldet, og utelukkende en pyntesak for utbygger. Området var gjort om til et utplantingslandskap en slags overdimensjonert «hage» hvor det ikke var tatt noen som helst hensyn til de ulike plantenes tilvekst og krav til miljø. NOF OA tok aksjon samme sommer og etter en befaring med Statsbygg 4. august 2004 ble utlegging av strøflis stoppet på mye av Tårnkollen der fugletårnet nå står. Det ble også skrapt av utlagt strøflis i sørskråningen på den nærliggende «Varslerkollen», som er den eneste kollen med opprinnelig, urørt, skrinn tørrengvegetasjon i området. Til og med enkelte områder inne i selve Storøykilen naturreservat (!) var strøflis belagt; dette ble heldigvis også skrapt bort. Mens de flisløse, skrinne, delene av Tårnkollen i dag fremstår som et grøntområde er det nå nærmest dødt i dens nærområde. Her var et langt større biomangfold den gang området var gressenger langs flyplassen enn hva det er i dag! I indre deler av Koksa, hvor det ikke er lagt på strøflis og hvor mye fjell står i dagen, er forholdene langt bedre. Senere ble, dessverre, Varslerkollens jordlag med sin unike frøbank, skrapt helt bort i forbindelse med en rørledning høsten Bærum kommunes miljøoppfølgingsprogram (MOP) I Bærum kommunes miljøoppfølgingsprogram (MOP) for etterbruk av Fornebu (Bærum kommune, 1999) står følgende nedfelt: «I utviklingen av Fornebuområdet skal det legges vekt på å utnytte ressurser på en bærekraftig måte og bevare og utvikle biologisk mangfold. Utbyggerne skal utnytte tilgjengelig kunnskap og teknologi med sikte på mest mulig miljø effektive løsninger». Det står også om «miljøhensyn i arealplanene», «oppfølging av miljø mål», «det legges vekt på å bevare det sjeldent rike fuglelivet og faunaen på Fornebu» og mye annet fint. Disse intensjonene er ikke fulgt. Store, verdifulle naturområder ble dekket av strøflis og jord, og utplantingen har et betydelig innslag av arter som ikke hører hjemme i norsk natur, og slett ikke arter som hører til på kalksteinsgrunn. KEFs innspill til reetableringen av Storøya inneholdt opprettelse av et stisystem og beplantning med busker. Målet var å skape rike turmuligheter med kanalisering av ferdselen, ved hjelp av slåpe, einer og rosebusker, utenom sårbare områder. Intensjonen og forutsetningen var bruk av lokale, norske arter. Naturfaglig vurdering utlegging av strøflis på alkalisk kalkfjell - en økokatastrofe Det tilsynelatende sterile flisdekket gir et nærmest konkurransefritt grunnlag for en mengde uønskede plantearter som åkertistel (Cirsium arvense), åkervindel (Convolvulus arvensis), ulike syrer (Rumex) og kveke (Elytrigia repens). Disse regnes som ugressplanter som er svært vanskelige å bekjempe. Strøflis (og egentlig alle tilførte masser, også leire/hagejord) er helt uegnet for den ville floraen i området. Blomsterarter som dragehode, fagerklokke, krattalant og blodstorkenebb vil ikke kunne reetablere seg her. Flere insektarter er avhengige av det riktige plantesamfunn, såsom de rødlistete alantfjærmøll, liten lakrismjeltfjærmøll, leddvedfingermøll, kystnellikfly, dragehodeglansbille m.fl. Et av hovedproblemene er nitrogengjødsling/eutrofiering. Påføres slike masser, vil det gjerne gå flere århundrer før nitrogennivået er nede på et nivå som tilsvarer («er i balanse med») berggrunnen og hydrologien på stedet. Flisen vil selvsagt forbrennes relativt fort, i løpet av noen tiår. Det samme vil humusinnholdet i påkjørt jord. Tilkjørte masser som inneholder mineraljord vil bruke mye lengre tid til å nå det «balansepunktet» som tilsvarer stedegne masser med tilsvarende partikkelsammensetning. Men selv om en skulle anlegge et så langt perspektiv som noen århundrer, så er det uansett en dramatisk forskyvning av det naturlige mønsteret av løsmasser i området. Naturgrunnlaget i området er en veksling mellom Med ene beinet i strøflis halvveis opp til kneet ca. 30 cm.

4 rygger med minimalt jordsmonn (svært sparsom lokal forvitringsjord av leirskifer) og godt forvitret marin leire i alle forsenkninger. Ryggene har fra naturens side skogsvegetasjon, men har i kulturlandskapet i en viss utstrekning vært brukt til åker og eng, og til en viss grad beite. Å legge ut løsmasser over det som egentlig skulle ha vært rygger med skrint/manglende jordsmonn er et tiltak som effektivt umuliggjør etableringen av stedegen vegetasjon annet enn i tusenårsperspektivet, dvs. at en lar hydrologien få virke fritt og tar erosjonen med til hjelp. Går en et par tusen år fram i tid, vil selvsagt de påførte massene ha blitt erodert bort, forvitret og fraktet bort. Men det er et irrelevant tidsperspektiv i naturvernsammenheng. Den endelige planteplanen (datert 27. oktober 2003) kom aldri relevante, naturfaglige instanser til høring. I henhold til planen er det kun et trapesformet område på ca. 120 x 60 m ytterst mot Storøykilen som var tiltenkt belagt med et «8 cm jorddekke av flis». Realiteten er imidlertid at store deler av Storøya, et areal ca ganger så stort som det planlagte område, faktisk er belagt med et tykt lag flis og næringsrik jord. I tillegg til den overdrevne arealbruken, så tilsier planene at tykkelsen på utlagt strøflis skal være maks 8 cm. Bare unntaksvis er strøflislag tynnere enn det tredobbelte (!) av dette i 2006 ble gjennomsnittstykkelsen anslått til omtrent 25 cm. Men for å gjenskape tørrbakkeengene må ALLE påkjørte masser skrapes bort, og blottlegge naturlig marin leire i forsenkningene. Deretter bør suksesjonene gå naturlig uten noen form for beplantning. Selvsagt vil en i en periode få et dramatisk oppslag av ugras, men etterhvert som forvitringen og utarmingen av jordsmonnet får gå sin gang, og eutrofieringen gir seg, vil forhåpentligvis den lokale vegetasjonen i stor grad etablere seg. I løpet av noen få tiår vil antakelig mye ha normalisert seg på ryggene. I forsenkningene vil en så ha valget mellom hvilken retning en skal ta: la vegetasjonen gå mot skog eller å etablere ulike andre arealer (åker, eng, beite, grasplener, beplantning etc). Det kan vises til at det etter at flyplassen ble nedlagt og kollene anlagt, men før påleggingen av flis og jord, allerede hadde oppstått en rik flora, men et yrende insekt- og fugleliv. Det er ikke lenger tilfelle. Enhver beplantning, og enhver masseutfylling, er direkte skadelig fordi det vil gjøre veien fram til et naturlig sluttresultat lengre. Bort med massene, fjern de ikke-stedegne artene og sats på naturlige suksesjoner! Naturfaglig vurdering artsutvalget vedrørende utplantingen Utsetting av fremmede arter er miljøkrimininalitet Den naturlige vegetasjon rundt indre Oslofjord har en «pyramide» av arter i ulike sjeldenhetskategorier. Blodstorkenebb, kantkonvall etc. er blant de aller vanligste. Knollmjødurt er et hakk sjeldnere, men fortsatt for vanlig til å rødlistes. Dragehode er fredet, truet og rødlistet. De sjeldnere artene i denne vegetasjonstypen er smånøkkel, legesteinfrø, kalkgrønnaks, bakkefiol, lodnefiol, lodneperikum, oslosildre, svartmispel, og flere andre. Få av disse er rødlistede, og ikke alle finnes på Fornebu, men de fleste har nok vært her før flyplassen og ville fått mulighet til å komme tilbake med en skikkelig restaurering. Toppen av pyramiden dannes av arter som dvergtistel, bakkekløver, hvitmure etc., med høy rødlistestatus ingen av disse finnes på Fornebu, men den samlete reserven av denne typen vegetasjon er viktig for disse artenes langsiktige forekomst i Norge (det kan være påkrevet med reservepopulasjoner eller transplantasjoner, eller de vil kunne migrere spontant). Den stedegne floraen i naturreservatene er allerede fra før truet ved at de gror igjen med hageplanten kanadagullris. Trusselen øker nå altså kraftig gjennom de store mengdene utplantete fremmede arter i buffersonen. I følge Siste Sjanses rapport «Status for naturverdier på Fornebu og Snarøya » er det «Sett i forhold til landet som helhet et langt høyere antall og større areal med A-lokaliteter (anmerkning: kategori «svært viktig») på Fornebu og Snarøya enn i resten av landet». Her er altså et klart forvaltningsansvar. Kanadagullris sprer seg med urovekkende hastighet

5 Flere av de stedegne blomsterartene er vertsarter for spesielle insektarter f.eks. dragehode glansbille og lakrismjeltblåvinge. Området har insektarter som er fullstendig avhengige av sin vertsplante for å eksistere. Flere av disse insektene er rødlistete under kategorien direkte truet og spesielt sjeldne også i verdenssammenheng! Utplantingsprosjektet består av store bestander av en rekke lettspredte arter som er fremmede for Norge og helt uønsket fra økologisk ståsted: korgpil («energipil» Salix viminalis), amerika- hagtorn, sargenteple, alperips (pga genetisk forurensning), junisøtmispel, rødpil, rynkerose og flere dyrkede (ikke-ville) rosearter er eksempler på dette. Noen av de mest graverende eksemplene på uønskede plantearter brukt på Fornebu Korgpil («energipil»), er en mellom- og østeuropeisk hurtigvoksende pileart (Salix viminalis). Den har en ekstrem vekst, og er utrolig aggressiv overfor nabo vekster. Planten har halvannen meter lange skudd allerede første vekstsesong (2006). Fra Sverige, der arten dyrkes i monokulturer for flis produksjon til biobrensel, er det kjent at arten huser en fattig insekt- og fuglefauna. Arten overskygger og utkonkurrerer andre arter fullstendig. I tillegg er den nærmest umulig å bli kvitt når den først har etablert seg. Rødpil (Salix purpurea), en sør- og mellomeuropeisk art som plantes vanlig i norske hager. Hører ikke hjemme i disse buffersonene. Her vises at årsskuddet på pilen er 1,5 meter (2006). Den plantede furua og lønnen er overvokst av pilen i løpet av en sesong. Ifølge planteplanen er det satt ut 2706 amerikahagtorn Amerika-hagtorn (Crataegus intricata) er en amerikansk hagtornart, og har større frø enn norsk hagtorn. Det er grunn til å frykte at den vil utkonkurrere opprinnelig, norsk hagtorn og geitved. I stedet bør en plante ut stedegen hagtorn samt geitved (Rhamnus catharticus), som er en relativt vanlig busk og en spesielt viktig art for flere sjeldne insektarter i området, og dvergmispel (Cotoneaster scandinavicus) som ennå kan hentes fra enkelte områder på Snarøya. Junisøtmispel/blåhegg (Amelanchier spicata) er en nordamerikansk art som ikke finnes naturlig på Fornebulandet. Ulike rosearter (Rosa spp) er plantet ut i stort monn. Fornebulandets opprinnelige naturmosaikk var full av nyperoser som dannet viktige skjulesteder for fuglelivet og et frøkammer for frøspisende finkefugler. I tillegg til de fremmede eplerose (Rosa rubiginosa), trollnype (Rosa pimpenellifolia) og Rosa nitida «Defender» er det også plantet den kjente pestarten, rynkerose (Rosa rugosa) som må forventes vil spre I stedet for lokale nyperoser er det plantet tusenvis med fremmede rosearter

6 seg inn i reservatene. Rynkerosen er opprinnelig en hageplante, innført fra Øst-Asia, som sprer seg med voldsom kraft, særlig i åpent lende langs kysten. Rynkerose alene er ifølge planteplanen satt ut med 1965 eksemplarer. De utplantete rose artene danner tette bestander som utkonkurrerer stedegne nypearter. Ifølge Direktoratet for Naturforvaltnings (DN) faktaark er rynkerosen nevnt som «en internasjonal problemart». Det er totalt uakseptabelt å plante ut hage planter som DN klassifiserer som en internasjonal problemart i buffersonene omkring naturreservatene! Rynkerose finnes flere steder langs kysten, spredt naturlig fra hager, særlig langs reservatet i Koksa. Også disse bestandene bør fjernes som en del av forvaltningen av naturreservatene. I tillegg kommer flere av de norske og skandinaviske utplantede artene ikke fra lokalt hold. Angivelig skal slåpetornen komme fra Danmark. Dette må ses på som genetisk forurensning tilsvarende problematikken med oppdrettslaks og bruk av feil provenienser i skogbruket. Dette er økotyper som ikke er tilpasset å leve hos oss, og kan med tida slå særdeles uheldig ut. Det er også lett å se at en ønsket art som einer må komme fra en annen form enn den lokale da eineren langs Oslofjorden er høy og rank, mens de utsatte individene er mer krypende. Floraen rundt indre Oslofjord er lokalt tilpasset og nært knyttet til flere av de sjeldne insektartene i området. Hvis vedtak og planer om å gjenopprette tørrbakkeenger skal fungere, må det kun brukes stedegne arter. Trollnype (Rosa pimpinellifolia), riktignok viltvoksende på Vestlandet, men på Fornebu har den ingen ting å gjøre Naturfaglig vurdering tilgroing forøvrig Det er et misforhold mellom ressursene som brukes på tilplanting, og skjøtselen av reservatene som til dels gror igjen med fremmede arter. Flere arealer har nå en ren mono kultur av kanadagullris et biologisk enfold. Det vil være bedre å bruke ressurser på å bekjempe kanadagullris i naturreservatene, og i deres nærområder, heller enn å plante ut nye fremmede arter i en skjør natur ved siden av reservatene. Det er et paradoks at det brukes titalls millioner på å sette ut fremmedarter som truer økosystemet på Fornebu, men det samtidig brukes store økonomiske ressurser på å bekjempe introduserte arter i Bærum og i Oslo (f.eks. kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, russesvalerot, russekål og kanadagullris de to siste er svært ekspansive på Fornebu). Kanadagullris har allerede spredd seg inn i reservatene Naturfaglig vurdering Varslerkollen «Varslerkollen» er en av de siste kollene på Storøya med rester av den opprinnelige, kalk elskende floraen. F.eks. vokser/vokste kantkonvall, fagerklokke, knollmjødurt, kanelnype her. Kollen ligger nær indre del av Storøykilen, nord for Tårnkollen. To ganger har NOF OA reddet denne kollen fra å bli rasert. Første gang var i 1999 da de første grave maskinene i området la et leirlag over østre del av kollen. Den gang fjernet Statsbygg velvillig leira og kollen ble reddet. I 2004 ble søndre del av kollen overlagt med flisstrø på tross av at kollen var godt utenfor planlagt område for flisstrø på kartskissene. Også denne gang ble massene fjernet og ødeleggelsen av kollen avverget. Høsten 2006 ble kollens sørskråning gravd opp i forbindelse med utlegging av et dreneringsrør. På tross av at rørets bredde neppe

7 Frøbanken i jordlaget som ble fjernet ved legging av dette røret ble ikke tatt vare på. Nå sprer seg ekspansive fremmede arter her, før de lokale plantene rekker å etablere seg. overskrider noen desimeter, ble det gravet opp i en omlag ti meter bred gate tvers over kollen. På tross av at NOF OA gjentatte ganger sa fra om situasjonen til Bærum kommune og Statsbygg ble all (!) opprinnelig jord, inklusive frøbanken til de rødlistete blomsterartene, fjernet og erstattet med et tykt lag moldjord. Det ville vært en enkel sak å ta vare på topplaget og legge det på igjen for revegetering. Det ble ikke gjort og kollen domineres nå i stigende grad av kanadagullris og andre uønskete arter stedet for de rødlistete, kalkelskende blomster artene. I ettertid får man heller ta det kalkrike topplaget med iboende frøbank fra andre utbyggingsområder i strøket og legge det nennsomt ut på Varslerkollens sår. Naturfaglig vurdering Fugletårnet: På en av de reetablerte kollene ble det i 2003 satt opp et fugletårn slik at folk kan komme opp i høyden for en titt utover vannet og etter fugler på Storøya forøvrig. På tross av at det er brukt ressurser på å sette opp et utsiktstårn har det blitt plantet til med trær som skal vokse seg høye kloss opp til tårnet. Det er underlig å bruke ressurser på å plante til så mange høye trær tett opp til et fugletårn formålet var jo utsikt fra tårnet. Dersom ikke disse fjernes vil det bli et uønsket forvaltningsproblem med et lite tårn inne i en skog og ingen utsikt. Avtaler og juridiske betraktninger: Gjennom mange års dialog mellom kommunen og KEF (NOF OA og vellene) samt NINA og Fylkesmannen var det enighet om at områdene rundt den tidligere rullebanen i størst mulig grad skulle få tilbake sin opprinnelige natur; kalkrike tørrenger med stedegne planter. Når dette er så viktig er det fordi man ønsker å beholde og reetablere den tidligere rike tørrengfloraen med arter som blodstorkenebb, dragehode, knollmjødurt og smaltimotei. Et for norske forhold unikt plante- og insektliv, og derigjennom også et rikt fugleliv. I «Miljømeldingen», som ble endelig vedtatt av Bærum kommunestyre 19. mars 1997 og i Bærums kommunedelplan «Idrett og Friluftsliv i Bærum» (vedtatt av Bærum Kommunestyre 31. januar 1996) står blant annet følgende: «Den økonomiske, teknologiske og befolkningsmessige utviklingen må holde seg innenfor rammene av naturens tåleevne...», «Bevaring av biologisk mangfold skal stå sentralt i Bærums arealforvaltning. Flora, fauna og biologiske sammen henger må vektlegges». Nasjonale mål og forpliktelser som Norge har inngått, ved å undertegne internasjonale avtaler for bevaring av biologisk mangfold, stiller store krav til kommunal forvaltning. I selve reguleringsplanen ble områdene på begge sider av rullebanen, nå turveien ut til badeplass, lagt ut som naturvernområde med hjemmel i plan- og bygningsloven 25 nr. 6 (om spesialområder). Videre heter det i reguleringsbestemmelsenes 6 om spesialområde naturvernområde; «Vegetasjonsetablering og tilretteleggingstiltak for allmennhetens friluftsliv skal skje etter de prinsipper som er nedfelt i bilag 10, illustrasjonsplan». Selve arealdisponeringen er endelig avklart i reguleringsformålene, men jorddekket slik det i dag fremstår er særdeles utilfredsstillende og langt fra intensjonene for gjenetablering av natur og buffersoner på Fornebu. Uønskede ugrassplanter har nærmest konkurransefrie forhold, og kveler mange av de utplandede artene

8 I miljøoppfølgingsprogrammet for etterbruk av Fornebu heter det at det skal «... legges vekt på å utnytte ressurser på en bærekraftig måte og bevare og utvikle biologisk mangfold». Denne strategien er ikke blitt ivaretatt. Fra Statsbygg 2005, «Nye naboer på Fornebu»: «Spesielle arter fra den stedlige vegetasjon blir tatt vare på» Fra Statsbyggs «Erfaringsrappport 2005»: «På Storøya... vektlegges bevisst stedegen vegetasjon tilpasset lokalklimatiske og jordbunnmessige forhold» «... med spesielt hensyn til truede og sjeldne arter som trives i tørreng-områder...» «... arbeider for å sikre biodiversitet i tråd med internasjonale konvensjoner» «En rekke insekter, hvorav flere utrydningstruede, er avhengige av blomsterenger og dertil bestemte vertsplanter... vil dermed få positive ringvirkninger for insektliv så vel som for fugler og patterdyr» Statsbygg, som prosjektleder, har ikke fulgt sin egen rettesnor vedrørende stedegen vegetasjon eller jordbunnmessige forhold, og har heller ikke fulgt internasjonale konvensjoner. Konklusjon Flis- og jordleggingen samt beplantingen på Storøya er en trussel mot områdets biomangfold, og hinsides langt unna den gode intensjonen for området. Ansvarlige myndigheter og utbyggere må gjøre de nødvendige tiltak for å tilbakeføre naturen på Storøya i henhold til de opprinnelige planene. Fremmede arter skal ikke settes ut i vill natur der formålet er buffersoner omkring naturreservater av nasjonal kvalitet. I en rekke saksdokumenter og høringsuttalelser er det fremhevet at de kalkrike tørrengene omkring Storøykilen naturreservat har stor botanisk og entomologisk (insektmessig) verdi i tillegg til et rikt fugleliv. Ikke natur ikke park ikke hage Dekket av fuktig og kald flisstrø på næringsrik jord vil effektivt motvirke og drepe det tørreng samfunn som fortsatt befinner seg under dette. Fjerning av strøflis og jord må utføres før eller etter dvergloas hekketid en av de rødlistete fugle artene som hekker i området. Dvergloas hekketid er i mai juni. Man bør forhøre seg med ekspertisen i NOF OA eller folk tilknyttet Lilløyplassen Naturhus for å få kunnskap om dvergloas hekkeplass slik at man kan arbeide med dette området til sist. Med vennlig hilsen, Henvendelser rettes til: Håkan Billing, NOF OA Signaturer: Rune Aanderaa, SABIMA; Morten Bergan, NOF OA; Svein Dale, NOF OA; Mats Nettelbladt, NBF; Lars Ove Hansen, NEF; Torbjørn Endal, NiB Dokumentasjonen kan lastes ned fra Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Tlf leder@nofoa.no

Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus. Kostnader med å handle riktig. 3 Premisser for revegetering av Storøya

Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus. Kostnader med å handle riktig. 3 Premisser for revegetering av Storøya Oslo 19.7.08 Skjøtselsplan for Storøya Høringssvar SABIMA takker for sendte forslag skjøtselsplan og vil på vegne av våre medlemsforeninger generelt, og Norsk Ornitologisk Forening - Oslo spesielt, få

Detaljer

Hva er erfaringene med Fornebu sett i tilbakeblikk?

Hva er erfaringene med Fornebu sett i tilbakeblikk? Hva er erfaringene med Fornebu sett i tilbakeblikk? Erfaringene nå etter ti år er viktige å oppsummere, og hva som kunne vært gjort annerledes underveis. Komiteen for etterbruk av Fornebu (KEF), der undertegnede

Detaljer

Denne får du aldri mer se i Bærum.

Denne får du aldri mer se i Bærum. Medlemsblad for Naturvernforbundet i Bærum Nr 1 / 2009 utgitt i februar Denne får du aldri mer se i Bærum. Lakrismjeltblåvinge er sannsynligvis utryddet i Norge. Den ble sist sett i vårt land i Bærum i

Detaljer

Angående Fagvedlegg til brev av 18. mai 2007 fra SABIMA til Bærum kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statsbygg Fornebu.

Angående Fagvedlegg til brev av 18. mai 2007 fra SABIMA til Bærum kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statsbygg Fornebu. Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger Vennis 2975 Vang i Valdres Tlf 61367225 tanaquil@freewave.cc NOTAT Angående Fagvedlegg til brev av 18. mai 2007 fra SABIMA til Bærum kommune, Fylkesmannen i Oslo

Detaljer

Prosjekt. Lilløyplassen Arena Fornebu

Prosjekt. Lilløyplassen Arena Fornebu Lilløyplassen Arena Fornebu Lilløyplassen Arena Fornebu Lilløyplassen naturhus Historikk Lilløyplassen naturhus 2013 Politikk og regulering Historikk Kommunedelplan 2 for Fornebu: Området skal gi et aktivt

Detaljer

Statens vegvesen. Fremmede arter E6 Kvam Grøtan GSV kartlegging, risikovurdering og tiltaksbeskrivelse

Statens vegvesen. Fremmede arter E6 Kvam Grøtan GSV kartlegging, risikovurdering og tiltaksbeskrivelse Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Marte Dalen Johansen / 48265825> Vår dato: 25.10.2018 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Bernt Arne Helberg Marte Dalen Johansen Guri Pedersen Skei Fremmede

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk v/margrete Vaskinn Kirkegata 1, 3616 Kongsberg Oslo, 8. oktober 2018 Angående befaring av Edvardsløkka i Kongsberg BioFokus fikk den 19. september 2018 i oppdrag

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Fremmede arter og frivillighet

Fremmede arter og frivillighet Fremmede arter og frivillighet Fagsamling om fremmede arter Oslo 31. oktober 2013 Christian Steel Fremmede arter Konsekvenser: Habitatendring, fortrenging, sykdommer / parasitter, genetisk forurensing,

Detaljer

Vedlegg 7. Saksnr

Vedlegg 7. Saksnr Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Hva gjør vi med fremmede arter

Hva gjør vi med fremmede arter Hva gjør vi med fremmede arter Seminar om byggeavfall og miljøgifter Scandic Hell Hotel 15. november 2018 FMTL v/hilde Ely-Aastrup Innsats mot fremmede arter Hva gjør vi hos FM utenfor verneområder? Leder

Detaljer

Oslo kommune Friluftsetaten Milj0- og planavdelingen

Oslo kommune Friluftsetaten Milj0- og planavdelingen NAKHOLMEN VEL NAKHOLMEN 0150 OSLO Oslo kommune Friluftsetaten Milj0- og planavdelingen Dato: 26.04.2010 Deres ref: Varref (saksnr): 05/02505-414 Oppgis ved alle henvendelser Saksbeh: Kjell Isaksen, 97625764

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Biofokus-rapport 2008-28. Dato

Biofokus-rapport 2008-28. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet en skjøtselsplan for de to naturreservatene Storøykilen og Koksabukta. Skjøtselsplanen viser at de største utfordringene

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen Planprogram Kommunedelplan for Naturmangfold Foto: Audun Gullesen Høringsutkast Fastsatt av formannskapet xx.xx.2018 Innhold 1. Innledning... 1 2. Rammer og premisser for planarbeidet... 1 Formål med planarbeidet...

Detaljer

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT Fornebulandet Vel Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/166660/BEPED 18.08.2015 Offentlig høring - Forslag om utvidet båndtvang på Fornebu Natur og idrett i Bærum kommune sender

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning NOTAT Oppdrag 1350022771-003 Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Merknader til planprogram for Fornebu kommunedelplan 3 PlanID , arkivsakid 16/8446

Merknader til planprogram for Fornebu kommunedelplan 3 PlanID , arkivsakid 16/8446 Bærum kommune Områdeutvikling Pb. 700 1304 Sandvika post@baerum.kommune.no Bekkestua, 22.5. 2018 Merknader til planprogram for Fornebu kommunedelplan 3 PlanID 2016014, arkivsakid 16/8446 Viser til høring

Detaljer

Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge

Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-13 1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet en bevaringsplan for mosen

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Lilløyplassen Naturhus, Fornebu

Lilløyplassen Naturhus, Fornebu Lilløyplassen Naturhus, Fornebu Oppsummering for året 2003 Prosjekt Lilløyplassen Oppsummering for året 2003 Denne rapporten (se også rapport for 2002 i Toppdykker n nr. 2/2003 ss. 66-67) oppsummerer arbeidet

Detaljer

Vedrørende mangelfull registrering av ornitologiske verdier og hulltrær i planområdet for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark

Vedrørende mangelfull registrering av ornitologiske verdier og hulltrær i planområdet for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark Til Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.: 200900654 Vårt ref.nr. Oslo, 6. april 2011

Detaljer

Tillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp i Oslo kommune

Tillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp i Oslo kommune Blomstertak Nyveien 62 1430 ÅS Trondheim, 6.12.2016 Deres ref.: 16S5A407 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/5893 Saksbehandler: Esten Ødegaard Tillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

Innsigelse til detaljregulering for Lystlunden nord ny videregående skole og idrettshall - Horten Kommune

Innsigelse til detaljregulering for Lystlunden nord ny videregående skole og idrettshall - Horten Kommune Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 16/4525-12 08.03.2017 Innsigelse til detaljregulering for Lystlunden nord ny videregående skole og idrettshall - Horten

Detaljer

Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø

Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

En vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering

Detaljer

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Fornebu anno 1998. Historiske data. Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt. 92 Vedtak om flyplass på Gardermoen

Fornebu anno 1998. Historiske data. Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt. 92 Vedtak om flyplass på Gardermoen Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt Bærekraftig plantevalg blikk på klima og grøntanleggsrømlinger. Oslo 8.november 008 Storøya på Fornebu 936 Anleggsgartnermester Vidar Lundetræ Lundetræ Konsult

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Lok. nr. 685 Nakkholmen bukt. Lokalt viktig C. Naturtyperegistreringer. Grus- og steinstrender med spesiell flora. Mosaikk:

Lok. nr. 685 Nakkholmen bukt. Lokalt viktig C. Naturtyperegistreringer. Grus- og steinstrender med spesiell flora. Mosaikk: Lok. nr. 685 Nakkholmen bukt 030110685 Lokalt viktig C Sand- og grusstrand Grus- og steinstrender med spesiell flora 01-01-2003 (siste) Lokalitetskrivelse innlagt av B0B den 13.10.2003, etter unders0kelse

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten

Detaljer

Kystverket Postboks ÅLESUND

Kystverket Postboks ÅLESUND Miljøvernavdelingen Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage Miljøvern Olav Sjøli Østre Åbuvegen 378 2450 Rena --- Vår dato Vår referanse 11.01.2016 2015/3580-6 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Ståle Sørensen, 62 55 11 70 430 Ny vurdering

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET

Detaljer

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden

Detaljer

Vedlegg 6. Saksnr

Vedlegg 6. Saksnr Vedlegg 6 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i kapittel 8 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for

Detaljer

Om naturverdier innen byggesonen hva betyr det å ha natur tilgjengelig nært for økologi og opplevelse?

Om naturverdier innen byggesonen hva betyr det å ha natur tilgjengelig nært for økologi og opplevelse? Om naturverdier innen byggesonen hva betyr det å ha natur tilgjengelig nært for økologi og opplevelse? Åpent møte om arealplanlegging i Bærum kommune. Vinner eller taper natur og kulturlandskap? Bekkestua

Detaljer

TAKE-OFF PUNKT I DAG...

TAKE-OFF PUNKT I DAG... TAKE-OFF PUNKT I DAG... MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM premisser definert av grunneiere og Bærum kommune TRANSPORT ENERGI MASSEHÅNDTERING NATUR OG KULTURLANDSKAP FORURENSNING OG STØY LIKESTILT MED ØKONOMI OG

Detaljer

PILOTPROSJEKT MOT «BØLLEPLANTER»

PILOTPROSJEKT MOT «BØLLEPLANTER» PILOTPROSJEKT MOT «BØLLEPLANTER» Et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Eiker Buskerud Botaniske Forening og Nedre Eiker kommune Hva er «Bølleplanter»? Bruker artsdatabankens fremmedartsliste Fremmede

Detaljer

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel

Detaljer

Biologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen

Biologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen Biologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-9 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Oslo kommune deltatt i en befaring innerst i Frognerkilen. Statsbygg

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS NOTAT Oppdragsnavn Frydenlundveien Prosjekt nr. 1350030097 Kunde Vinger AS Til Ragnhild Storstein Fra Anna Moldestad Næss Kopi Stian Ryen, Mari Brøndbo Dahl Utført av Anna M. Næss Kontrollert av Thor Inge

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD BOMMEN, MARKER KOMMUNE

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD BOMMEN, MARKER KOMMUNE FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD BOMMEN, MARKER KOMMUNE Dato: 16.10.2018 Forfattet av: Lisbet Baklid Innhold 1. Innledning... 1 2. Tiltaksplan... 1 2.1 Tiltak... 2 2.1.1 Spesielle områder...

Detaljer

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper

Detaljer

Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat

Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2018-42 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for NRK gjort vurdert konsekvenser

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Årsrapport 2009. NOF-AB s aktiviteter i 2009

Årsrapport 2009. NOF-AB s aktiviteter i 2009 Norsk Ornitologisk Forening www.nofoa.no/~lag-ab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 2009 Haslum 13/10-2010 Styret 2009-2010: Leder Kasserer Styremedlem Styremedlem Vararepresentant

Detaljer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Gaute Voigt-Hanssen, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, MD 14.11.2012 1 Hva truer

Detaljer

Vikerfjell naturreservat

Vikerfjell naturreservat Forenklet besøksstrategi for Vikerfjell naturreservat som grunnlag for informasjonstiltak Fylkesmannen i Buskerud Drammen, september 2017 1. Innledning Vikerfjell er et stort naturreservat i Ringerike

Detaljer

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017 Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2017 Innledning Vestby kommune har i 2017 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter

Detaljer

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? v/ Ellen Svalheim 02.10.2017 1 SLÅTTEMARKER EN TRUA NATURTYPE Den gamle, tradisjonelle typen slåtteeng: ikke innsåddeller pløyd

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Naturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune

Naturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune Naturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2014-22 - 1 - Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber Prosjekt AS ved Dag Rieber kartlagt naturverdier i Tuterud-ravinen.

Detaljer

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 200802804-/HDA Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Miljøverndepartementet viser til brev fra

Detaljer

BEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018

BEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018 E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R BEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER O K T O B

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Forum for natur og friluftsliv i Oppland har gjort seg kjent med utsendte høringsdokumenter og ønsker å gi følgende høringsinnspill:

Forum for natur og friluftsliv i Oppland har gjort seg kjent med utsendte høringsdokumenter og ønsker å gi følgende høringsinnspill: f orum for natur og f riluftsliv Lillehammer, 7. april, 2017 Fylkesmannen i Postboks 987 2626 Lillehammer Verneforslag for tidligere Hjerkinn skytefelt høringsinnspill Uttalelsen omfatter o g så forslag

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt

Detaljer

Tillatelse - Adalstjern naturreservat - Horten - innhøsting av pors

Tillatelse - Adalstjern naturreservat - Horten - innhøsting av pors Urtekomiteen i Åsgårdstrand gilde Jon Anders Takvam Sleipnervei 8 3179 ÅSGÅRDSTRAND Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Lene Berge 2014/4852 16.09.2014 33 37 11 75 Arkivnr:

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Endelig avgjørelse i klagesak: klage på tillatelse til utsetting av sitkagran i Finnøy kommune.

Endelig avgjørelse i klagesak: klage på tillatelse til utsetting av sitkagran i Finnøy kommune. Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Trondheim, 30.04.2015 Deres ref.: 2014/11195 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/890 Saksbehandler: Kjersti Wannebo Nilsen Endelig avgjørelse

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer