Finansklagenemnda Skade

Transkript

1 Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN SpareBank 1 Skadeforsikring AS Bilansvar Skyldfordeling etter sammenstøt bevisbyrde bal. 8. Saken gjelder skyldfordeling etter sammenstøt den mellom klager og motpart. Spørsmålet er om det er sannsynliggjort, ut fra bilder av motpartens bil, at klager var i bevegelse, på tross av felles undertegnet skademelding som sier at klager sto stille. Klager ble av selskapet tildelt 100 % skyld. Nemnda kom til at klager måtte gis medhold. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: kr bonustap kr Finansklagenemnda Skade bemerker: Spørsmålet er om selskapets avgjørelse om skyld etter kollisjon er korrekt. Etter kollisjon mellom klager A og motparten B ble klager A ilagt all skyld. Klager A anfører at hun sto stille i skadeøyeblikket og derfor ikke har brutt noen trafikkregler. Selskapet mener A var i bevegelse og derfor har brutt regler om vikeplikt. I felles undertegnet skademelding er det krysset av for at klager (bil A) sto stille, og motparten (bil B) var i fart. Klager har i sitt klageskjema anført: Jeg kjørte av E18 til en bensinstasjon, Jeg stoppet på tvers av to p-plasser for å ringe en venninde. Mens jeg sitter i bilen på tlf kommer bil B i høy fart og kjører borti fronten av min bil. Bil B får ikke stoppet før et par meter lenger bort. Motparten har forklart at hun kjørte fra offentlig vei, inn på parkeringsplassen ved kafeteria og bensinstasjon. Hastigheten var på ca. 25 km/t. Hun forklarer videre: Fra ett av parkeringsfeltene på venstre side av kjøreretning på kjørefeltet, kjørte plutselig bil A fra parkeringsboks på venstre, ut i veien foran (B). Denne hadde ingen mulighet for å stanse på grunn av meget kort avstand til utkjørende bil, men forsøkte å svinge mot høyre for å unngå å treffe bil A i høyre forskjerm/høyre forhjul. Dette lykkes nesten, men høyre støtfangerhjørne på bil A skrapet langs venstre side på bil B og påførte denne skade på venstre forskjerm, venstre fordør, venstre bakdør, og venstre bakre hjulbue. Umiddelbart etter uhellet, erkjente fører av bil A,..., overfor fører av bil B og tilstedeværende vitner,... (hovedvitne) og, at hun hadde vært uoppmerksom og ikke oppdaget bil B i tide. Etter å ha konferert med noen over telefon, gikk hun fra denne forklaringen, og fremstilte seg som "påkjørt" av bil B. Kartskisse ble tegnet opp og signert av begge førere samt begge tilstedeværende vitner. Kartskissen viser at bil A var kommet et stykke ut i veien fra parkeringsfelt, før berøring med bil B skjedde. Skissen viser videre at Bil B kom fra høyre for bil A, som kjørte ut fra oppmerket parkeringsplass/parkeringsboks. (Bil B kommer ovenfra og ned på kartskisse) Pil markerer første berøringspunkt mellom bil As høyre fremre støtfanger/skjerm, og bil Bs venstre forre hjulbue/skjerm. Utgangspunktet for vurderingen av skyldspørsmålet er felles undertegnet skademelding. I denne har begge parter undertegnet på at klager sto stille. Selskapene og motparten B viser imidlertid til skadebildet og anfører at klager ut fra dette må ha vært i bevegelse. Nemnda kan ikke se at skadebildet slik det blir beskrevet, alene dokumenterer at skadene ikke kan være i samsvar med skademeldingens opplysninger og det faktum at motparten svingte til høyre. Det skal etter praksis Side 1 av 5

2 sterke holdepunkter til for å fravike det partene har skrevet og undertegnet på i en felles skademelding. I dette tilfellet foreligger det hverken en fagkyndig uttalelse, rekonstruksjon eller analyse av situasjonen for å dokumentere at skademeldingen er feil. Nemnda kan derfor ikke se at selskapene har dokumentert at det som står i skademeldingen er feil. Konklusjon: Klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Trine-Lise Wilhelmsen (leder), Wenche Flavik, Elisabet Okkenhaug, Øyvind Flatner, Valentina Beqiri Faye-Schjøll og Marita Lian. Sekretariatets redegjørelse i FinKN sak DSC Saken gjelder skyldfordeling etter sammenstøt den mellom klager (bil A i skademeldingen), og motparten (bil B i skademeldingen). Spørsmålet er om det er sannsynliggjort ut fra bilder av motpartens bil at klager må ha vært i fart, på tross av felles undertegnet skademelding som sier at klager sto stille, og således brutt vikeplikten. Klager ble tildelt 100 % skyld. Saken ble først tatt opp med klagers ansvarsforsikringsselskap Gjensidige, deretter mot motpartens ansvarsforsikringsselskap SpareBank 1, som står som innklaget i denne saken. Faktisk bakgrunn bilførernes faktiske anførsler I felles undertegnet skademelding er det krysset av for at klager (bil A) sto stille, og motparten (bil B) var i fart. Fra klagers skadeskjema side 2 hitsettes: Jeg kjørte av E18 til en bensinstasjon, Jeg stoppet på tvers av to p-plasser for å ringe en venninde. Mens jeg sitter i bilen på tlf kommer bil B i høy fart og kjører borti fronten av min bil. Bil B får ikke stoppet før et par meter lenger bort. I motpartens redegjørelse fremgår det at hun kjørte fra offentlig vei inn på parkeringsplassen ved kafeteria og bensinstasjon. Hastigheten var på ca. 25 km/t. Fra redegjørelsen hitsettes videre (sekretariatets utheving): Fra ett av parkeringsfeltene på venstre side av kjøreretning på kjørefeltet, kjørte plutselig bil A... fra parkeringsboks på venstre, ut i veien foran... (B). Denne hadde ingen mulighet for å stanse på grunn av meget kort avstand til utkjørende bil, men forsøkte å svinge mot høyre for å unngå å treffe bil A i høyre forskjerm/høyre forhjul. Dette lykkes nesten, men høyre støtfangerhjørne på bil A skrapet langs venstre side på bil B og påførte denne skade på venstre forskjerm, venstre fordør, venstre bakdør, og venstre bakre hjulbue. Umiddelbart etter uhellet, erkjente fører av bil A,..., overfor fører av bil B og tilstedeværende vitner,... (hovedvitne) og..., at hun hadde vært uoppmerksom og ikke oppdaget bil B i tide. Etter å ha konferert med noen over telefon, gikk hun fra denne forklaringen, og fremstilte seg som "påkjørt" av bil B. Kartskisse ble tegnet opp og signert av begge førere samt begge tilstedeværende vitner. Kartskissen viser at bil A var kommet et stykke ut i veien fra parkeringsfelt, før berøring med bil B skjedde. Skissen viser videre at Bil B kom fra høyre for bil A, som kjørte ut fra oppmerket parkeringsplass/parkeringsboks. (Bil B kommer ovenfra og ned på kartskisse) Pil markerer første berøringspunkt mellom bil As høyre fremre støtfanger/skjerm, og bil Bs venstre forre hjulbue/skjerm. Klager fastholdt at hun sto stille, og at motpart kjørte fortere enn 25 km/t. Motparten klarte først å stoppe bilen etter flere meter. Klager forklarte videre at hun stoppet for en kort telefonsamtale, som ble avbrutt av påkjørselen. Om situasjonen etter sammenstøtet forklarte klager at motpart kom til klager, da hun var usikker på om hun hadde skadeskjema. Motpart gikk tilbake til sin bil og begynte å fylle ut skademelding mens hun satt i telefonen. Da motparten kom tilbake, spurte motparten om klager kunne si seg enig i at klager kjørte på motpart. Klager hadde da svart at hun sto stille, og at motpart hadde for høy fart. Motparten gikk deretter inn i bilen sin igjen og fylte ferdig Side 2 av 5

3 skademelding mens hun igjen satt i telefonen. Deretter så de begge over skademeldingen og signerte. Motparten (forsikringstaker og far til fører av bil B) har anført at kartskissen, sammenholdt med bilder fra skadestedet og bilder av skader av motpartens bil, måtte tilsi at klager hadde kjørt ut fra parkeringslommen. Motpartens faktiske anførsel går i hovedsak ut på et anslag om at klager står ca. 1,8 m ut i veien, hvilket ville sperre veien fullstendig. Dette var etter motpartens syn umulig, og klager kunne således ikke ha stått parkert som tegnet inn i skissen i skademeldingen. Når det gjaldt bildene av skadene, anførte motparten følgende: Bil B var i bevegelse, det viser skadestripene som går fra bakre forre hjulbue og slutter i bakre hjulbue. Bak hjulbuene svinger bilen inn ca. 2 cm. en bredde som holdes til bakre hjulbue som har samme bredde som forre hjulbue. Hvis bil A "sto stille" vil treffpunktet starte i fremre hjulbue (støtfangerdel) av bil B, og fortsette i bakre hjulbue/støtfanger, idet bevegelsen for bil B er lineær. Bilde viser hele forre hjulbue på bil B. I forkant finnes ingen skade, ingen lakkskramme eller noe tegn til berøring. Første treffpunkt er bakre del av hjulbue. Her er det kun lakkskramme, ingen bulk. Hvis bil A hadde stått i ro, ville også forre hjulbue fått tilsvarende skade. Bilde viser at hjulbuene går ca. 2 cm utenfor dørpanelnivå. Bilde viser første treffpunkt og skade på fordør. Som det fremkommer av bildet er døren her trykket inn (bulk) og stripen er forholdsvis bredere og dypere enn i selve hjulbuen. Bilde viser dette fra en litt annen vinkel. Bilde viser dypere skade på fordør og nytt treffpunkt med tilhørende bulk på bakdør. Bilde viser treffpunkt bakre hjulbue, som har fått den kraftigste bulken. Hva bildene forteller Bildene viser at 1. treffpunkt skjedde bak frontstøtfanger og forre hjulbue. Videre at skaden blir dypere og mer alvorlig etter hvert som den flytter seg bakover på bil B. 1. treffpunkt i bakre del av forre hjulbue: Kun overflatiske lakkskrammer, ingen bulker. Fordør: Bulker og bredere og dypere skadefelt i plater som i plan ligger ca. 2 cm. dypere inn fra hjulbuene. Bakre hjulbue: Dyp bulk med skader som går gjennom lakksjiktet. Dette indikerer at bil A har vært i bevegelse inn mot bil B, og at trykket fra bil A har økt fra første til siste treffpunkt. Dette sammenfaller også med forklaringen fra fører av bil B: Hun forsøkte å svinge unna, likevel ble skadene større bakover på bilen enn foran, til tross for at bilen da må ha vært på vei bort fra bil A. Hvis bil A hadde stått stille, ville hovedskadene kommet i front, og deretter avtatt bakover ved at bil B ville være på vei bort fra bil A, eller, om bil B fortsatte lineært, hatt samme skadebilde foran på støtfanger/hjulbue som på bakre hjulbue. Konklusjon: Skadebildet på bil B stemmer overens med at bil A var i bevegelse, bildene viser at skadeomfanget øker bakover langs siden på bil B som følge av at trykket fra bil A i bevegelse var økende. Motparten gjorde også gjeldende at hun fokuserte på å få kartskissen mest mulig korrekt, og at hun ikke var klar over at klager krysset av for at hun sto stille. Motparten anførte at hun oppfattet at avkryssingen var de respektive bilførernes subjektive oppfatning av hendelsesforløpet, og at kartskissen, sammen med skadene på bilen, var viktigst. Disse viste klart at klager var i bevegelse ut fra parkeringsplassen. Motpart anførte at fartsgrensen på stedet var 50 km/t. Klager viste til at skadene kunne forklares med at motparten hadde vært uoppmerksom, og deretter plutselig hadde oppdaget klagers bil etter at det var for sent og forsøkt å svinge unna: Jeg har først behov for å gi mitt synspunkt på Gjensidiges bruk av begrepet "sammenstøt" fordi jeg mener det har betydning for resonnementet senere. Sammenstøt brukes som et synonym for kollisjon og det er viktig når man vurderer denne saken videre at man tar i betraktning at det har vært en liten kontakt mellom kjøretøyene selv om skadene på motpartens bil strekker seg over lengre område. På vår bil er det bare en liten antydning til en ripe. Side 3 av 5

4 En 2-dimmesjonal modell som Gjensidige bruker, vil ikke gjenspeile bevegelsesmønsteret til motpartens bil. En bil er en 3-dimmensjonal konstruksjon og bevegelsene vil også være 3-dimmensjonale. Motparten forklarer at hun prøvde å svinge unna for å unngå kollisjon. Ved en unnamanøver vil sentrifugalkraften påvirke bevegelsesmønsteret og spesielt i bakre del av kjøretøyet. Både hjuloppheng og fjæring vil bidra til bevegelser i karosseriet. En oppbremsing vil påvirke dette ytterligere. Bevegelsene er ikke lineære, men en kompleks kurvet bevegelse. Karosseriet vil bevege seg i motsatt retning av den retningen man svinger. Jeg mener at skadene på motpartens bil kan forklares med at hun kom kjørende og plutselig ble oppmerksom på vår bil og dermed forsøkte å svinge unna. Motpartens bil får et lite "kast" i karosseriet som er nok til å komme borti vår bil. I en slik situasjon vil det ikke være snakk om rettlinjede bevegelser som kan modelleres med papirark. Dersom motparten svinger mot høyre for å unngå kollisjon, vil bilens karosseri og spesielt bakre del få et kast mot venstre på grunn av sentrifugalkrefter. Jeg mener også at dersom vår bil var i bevegelse fremover, ville skadene på vår bil være større. Jeg mener de små skadene på vår bil skyldes at bilen stod stille og at når motpartens bil traff vår bil ble den presset svakt bakover og sidelengs i fjærer og hjuloppheng. Hadde bilen vært i bevegelse fremover ville det vært mer energi og dermed større skader. Selskapet til klager aksepterte ansvar, og trakk bonustap og egenandel. Saken ble klaget inn for sekretariatet. Selskapenes anførsler Gjensidige klagers ansvarsforsikringsselskap Gjensidige la til grunn at klager (A) befant seg i en skrå posisjon, delvis på tvers av parkeringsfeltene, mens motpart kjørte rett fremover. Motpart hevdet at hun svingte til høyre for å unngå sammenstøt. Klager ble skadet på venstre hjørne, mens motpart ble skadet fra hjulbuen og bakover. Selskapet la følgende resonnement til grunn for sin ansvarserkjennelse: Det foreligger ingen utstikkende karosseridetaljer på kjøretøy B. Når B kjører rett frem, og A faktisk star stille på siden av Bs kjørerute, kan det bare oppstå sammenstøt hvis B treffer A med sin front. Ved slik kjøring rett frem vil det videre bare kunne oppstå skade på siden av B hvis A beveger seg fremover, eller hvis B svinger skarpt - i dette tilfellet til venstre. Dette kan lett simuleres ved f.eks. å bruke to A-4 ark på en bordplate. Man vil da lett se hvorledes dette forholder seg i virkeligheten. Det er ikke påberopt at B svingte til venstre, og dette er heller ikke særlig sannsynlig. Det foreligger ikke skader i Bs front. Skadene omtrent på midten av bilen. Det er følgelig fysisk umulig at B kan ha stått stille. Vi er enige i at skadene i de aller fleste kollisjonssaker ikke kan bevise årsaken til hendelsen. Treffpunktene i denne sak representerer et av de få unntak i denne forbindelse. I denne forbindelse viser vi også til Plogvoll; Regressavtalen s Vi har intet imot at saken forelegges nemnda, men vi oppfordrer til at det faktiske hendelsesforløp gjennomgås med bakgrunn i ovenstående før så skjer. Man kan velge bort øvrige hensyn og utelukkende bruke avkryssingen som bevismessig utgangspunkt, men dette enkeltstående krysset er ikke det eneste bevis i saken. Og i dette tilfelle vil nevnte avkrysning representere "kartet", mens bilenes skader representerer "terrenget". SpareBank 1 motpartens ansvarsforskringsselskap SpareBank 1 har gjort gjeldende at bildene understøttet skissen på skademeldingen som viste at første kontaktpunkt på motpartens bil var rett bak fremre hjulbue, og at skadene strakk seg helt til bakdøren på venstre side. Treffpunkt og skader tilsa at klager måtte ha beveget seg fremover dersom klager hadde stått stille måtte treffpunktet ha vært fremme på høyre hjørne av bilen. Etter SpareBank 1s syn var det umulig å få treffpunkt og skader på motpartens bil dersom klager sto i ro. Den eneste muligheten for det var hvis motparten fikk skrens, hvilket var lite sannsynlig ut fra plassen det skjedde på og bremselengde på 4-5 meter. Sekretariatets vurdering Side 4 av 5

5 Sekretariatet viste til at utgangspunktet for vurderingen av skyldspørsmålet er felles undertegnet skademelding. Av denne fremgikk det klart at begge parter hadde undertegnet på at klager sto stille. Dette punktet i skademeldingen syntes ikke vurdert i selskapenes behandling. Etter sekretariatets syn kunne skadene harmonere med skademeldingens opplysninger, sammenholdt med at motparten svingte til høyre. Det skal etter praksis sterke holdepunktet for å fravike det partene har skrevet og undertegnet på i skademelding. Sekretariatet viste til at avgjørelsen av skyldspørsmålet syntes å bygge på påstanden fra motpartens selskap om at skadene på motpartens bil må skyldes at klager var i fart. Dette var imidlertid ikke dokumentert på noen måte, hverken ved fagkyndig uttalelse, rekonstruksjon eller analyse. Videre viste sekretariatet til at det er den som fremmer et krav som har bevisbyrden, her; motpartens selskap. Ut fra hva som var lagt frem av dokumentasjon, kunne ikke sekretariatet se at denne var oppfylt. Spørsmålsstillingen til nemnda Finansklagenemnda Skade bes om å ta stilling til om bevisbyrden for å tildele klager 100 % skyld er oppfylt, og eventuelt til skyldfordelingen mellom partene. Ingen tidligere relevante uttalelser. Side 5 av 5