Statisk semantisk analyse - Kap. 6 Foiler ved Birger Møller-Pedersen (Forelest 10/3 og 12/ av Stein Krogdahl)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statisk semantisk analyse - Kap. 6 Foiler ved Birger Møller-Pedersen (Forelest 10/3 og 12/ av Stein Krogdahl)"

Transkript

1 Statisk semantisk analyse - Kap. 6 Foiler ved Birger Møller-Pedersen (Forelest 10/3 og 12/ av Stein Krogdahl) Oversikt over kapittelet Generelt om statisk semantisk analyse Attributt-grammatikker Symboltabellen (ikke i dag) Datatyper og typesjekking (ikke i dag) Det blir lagt ut oppgaver om attributt-grammatikker som gjennomgås torsdag 12. mars. 3/12/2015 1

2 Hvor er vi nå? - Kap. 6: program Pre - processor Macros Conditional compilation Files text Scanner Partition the text into a sequence of lexemes Can be described by regular expressions Tools: Lex Flex tokens Parser Find the structure of the program - Can be Described by a (BNF) grammar Symbol table syntax - tree Symbol table Checker Checks usage against declarations Checks types in expressions checked syntax-tree with «bindings» Code generator Usually some type of optimizer, for efficient execution Grammars. Top-down and bottomup parsing. + Attributte grammars More or less systematic Tools: Antlr, Yacc, techniques and methods Bison, CUP, etc. 2

3 Hva får vi fra parseren? Sequence of tokens (leksemes) from scanner Syntaks-tre for det gitte programmet. Abstraket eller konkret? Dette treet er typisk abstrakt PARSER declarations program var proc val sentences if while assign. int a := Det er satt av plass i nodene i treet til semantisk informasjon. Denne skal fylles ut semantisk analyse. Eksempler: For uttrykks-noder: Typen For navne-noder: Peker til deklarasjonen a + b 5 3

4 Generelt om (statisk) semantisk analyse Formål: Fylle inn semantisk informasjon i treet, f.eks. typer og pekere til deklarasjon Sjekke alt som kan sjekkes før utførelsen, men ikke under syntaks-analyse Typiske ting som skal sjekkes: at navn er deklarert at bruk av navn er konsistent med deres deklarasjon at typen av (sub)-uttrykk stemmer med operasjonene Men ikke alt kan sjekkes før utførelsen: Merk at man ikke får divisjon med null index out of range i arrayer none-test for remote access. («r.a» er feil om r == null) Ikke alltid klart hvor grensen mellom syntaktisk/semantisk sjekk går (eller bør gå ) if a then... Må godkjennes syntaktisk if a+b then...?? 3/12/2015 4

5 En drøm: Beskrivelse av språkets statiske semantikk Sem-yacc Semantisk sjekker for det aktuelle språk Men: Intet standard beskrivelsesspråk Input til semantisk sjekker er rimelig komplisert Det er alltid en masse ad-hoc regler Derfor: Språkets regler må vanligvis programmeres i hvert tilfelle. Men siden vi gjør det på treet blir reglene oftest greie å oversette til program. Man må forsøke å utvikle programmerings-stiler som gir greiest mulig programmering av semantikksjekkene 3/12/2015 6

6 Kap. 6.1og 6.2: Attributter og attributt-grammatikker Et forsøk på å formalisere (noe av) semantikk-sjekkingen Et attributt er en egenskap ved et språkbegrep Eksempler: statisk? også: typen til uttrykk dynamisk? (av og til statisk) Fortran: statisk, Java: dynamisk statisk? statisk Statiske attributter: Kan beregnes før utførelsen Dynamiske attributter: Må beregnes under utførelsen For attributt-grammatikker er alle attributter statiske, og de er definert i tilknytning til grammatikken for språket 3/12/2015 7

7 Tradisjopnell grammatikk: Eksempel på attributt-grammatikk: Bergener verdien av tall-uttrykk Attributter er variable knyttet til nodene i parseringstreet Alle symboler har her bare ett attributt: «val» Nytt: Hver semantisk regel er knyttet til én produksjon i språkets syntaks: Attributtenes verdier er definert ved: semantiske regler Spesielt for dette tilfellet: Bare ett attributt til hvert grammatikk-symbol, og alle har samme navn: «val» Bare én semantisk regel pr. produksjon 3/12/2015 8

8 Mer attributt-grammatikker Gitt en grammatikk på ren BNF-form For hvert grammatikk-symbol X (terminal eller ikke-terminal) skal det være gitt en mengde (navnede) attributter Attributt-mengdene for de forskjellige grammatikk-symbolene kan generelt være helt forskjellige, men har ofte mye felles Attributtene er ment å materialisere seg som variable knyttet til nodene i et konkret eller abstrakt syntakstre Attributtet a til noden X skrives X.a Attributtene er definert ved at det til hver produksjon er knyttet en semantisk regel av formen (for produksjonen: X 0 -> X 1 X 2 X n ) Eksempler: X1 a 1 X2 X 0 a 1 a 2 X 3 a 1 a 1 a 2 NB: Formlen for hver av disse X1 a 1 a X2 X 0 a 1 a 2 X 3 a 1 a 1 a 2 Pilene er avhengigheter (flyt av verdier under bergningen) 3/12/2015 9

9 Avhengighetsgraf: for et senere eksempel ( based-num -eksempelet) Tegnekonvensjon: «arvede» X Kan også lages om til syntetiserte attributter Mulig beregningsrekkefølge: «syntetiserte» 3/12/

10 Vanlig restriksjon på attributt-grammatikker (litt annen fremstilling enn i boka) Hvert attributt må være av en av følgende to typer: 1. Syntetisert attributt 2. Arvet attributt arvede Restriksjon på syntetiserte attributter: For en produksjon av typen: A -> X 1 X 2 X 3 og et syntetrisert attributt s, så må alle semantiske regler der s nevnes være definert slik: A.s = f(a.a, X 1.b, X 2.c, X 3.d) Her må a være et arvet attributt til A, og b, c og d må være syntetiserte attributter til hhv. X 1, X 2 og X 3 X tre-node syntetiserte X1 Tegnekonvensjon X2 A X3 Mulige avhengigheter for et syntetisert attributt S-attributt-grammatikk: Alle attributter er syntetiserte (alle piler oppover!) 11

11 Restriksjoner på arvede attributter Kan defineres på flere måter. F.eks. slik: For en produksjon av typen: A -> X 1 X 2 X 3 og et arvet attributt a, så må alle semantiske regler der a nevnes være definert slik: X 2.a = f(a.b, X 1.c, X 2.d, X 3.e) Her er a altså et arvet attributt til X 2 (eller til X 1 eller X 3, men ikke til A), b et arvet attributt til A, og c, d og e må være attributter (arvede eller syntetiserte) til X 1, X 2 og X 3, som på tegningen.. b AA c a d X1 X2 X3. Mulige avhengigheter for et arvet attributt etter denne definisjonen e 3/12/

12 Attr.gram. for å beregne verdien av uttrykk (Samme som på tidligere foil) Tradisjopnell grammatikk: Alle symboler (bortsett fra +, - og * ) har det ene attributtet val. Betegnelsen exp i trengs hvis samme grammatikk-symbol brukes fler ganger: Skal ikke beregnes ved semantiske regler. Beregnet av scanner/parser 3/12/

13 Eksempel: Dette gjør vanligvis scanneren Attributter (bare syntetiserte) number: val digit: val Terminaler: - (ingen) 3/12/

14 Man kan gjerne tenke i: flertydige grammatikker abstrakte syntakstrær Attributter exp: val number: val (fra scanneren) terminaler: - Bare syntetiserte attributter: Det er en S-attributt-grammatikk 3/12/

15 Attr.gram. som bygger abstrakt syntakstre Bruker attr.gram. til å beskrive det parseren skal lage: Beskriver det abstrakte syntakstreet ut fra den konkrete syntaksen (en S-attributt-grammatikk) exp term Attributter (bare syntetiserte): For exp, term og factor: tree For number: lexval 3/12/2015 exp term factor number term factor exp - lexval=34 factor * number lexval=42 term factor number lexval=3 16

16 Atributt-grammatikk med arvede attributter Syntetiserte Attributter type, var-list, id: dtype (verdier: real og int) Avhengighets-graf 3/12/

17 Eksempel (både arvede og syntetiserte attributter) Attributter: based-num: val (syntetisert) basechar: base (syntetisert) num: val, base (val er syntetisert) (base er arvet) digit: val (syntetisert) NB: Attributtet «val» kan også få verdien «error» 3/12/

18 Arvede og syntetiserte attributter, forts. Kan også lages om til syntetiserte attributter 3/12/

19 Avhengighetsgraf for based-num -eksempelet Kan også lages om til syntetiserte attributter Mulig beregningsrekkefølge 3/12/

20 Konsistens og beregnbarhet Alle attributter er enten arvede eller syntetiserte Men merk: OK at basechar.base er syntetisert, mens num.base er arvet Alle attributter må være definerte. Sikres ved at innen hver produksjon: alle syntetiserte attributter i venstresiden er definert alle arvede attributter i høyresiden er definert det må (i hvert fall) ikke være noen lokale avhengighetsløkker Siden alle attributter er enten arvede eller syntetiserte, er hvert attributt i et parseringstre definert én og bare én gang 3/12/

21 Løkker i avhengighets-grafen Det må ikke være løkker i avhengighetsgrafen for noe syntakstre! Da er beregning umulig Generelt er dette vanskelig å garantere (tar eksponensiell tid å sjekke) Man kan sjekke det etter at et tre (for en aktuell setningen) er bygget. Om ikke løkker: Finn topologisk sortering som gir brukbar bergnings-rekkefølgerekkefølge Det som brukes: Man overbeviser seg på forhånd om at det ikke kan bli løkker i avhengighetsgrafen for noe syntakstre Forhåndsbestemmer en rekkefølge for beregning 3/12/

22 Beregningsalgoritme for type-grammatikk Gram fra tidligere foil syntetiserte (alle andre arvede) Dette er også skrevet ut som et program i boka! Treet antas å være bygget ferdig på forhånd Filosofi Syntetiserte attributter i T gis verdi ut fra barnas verdier Arvede attributter setts i T s barn ut fra verdiene i T og i andre barn 3/12/

23 Figurer til forrige foil 3/12/

24 L-attributt-grammatikk: For beregning under parsering venstre > høyre Trykkfeil over: Må også kreve at X 0.a 1,..., X 0.a k alle er arvede attributter (ellers kan det oppstå løkker, som umuliggjør bergening) 3/12/2015 Forbudt! Kan gi løkke 25

25 Beregning av L-attributt-grammatikk under rekursiv gjennomgang av treet int beregn_sa(aa){... } else { if («A -> BCD» er brukt) then { int ab,sb,ac,sc,ad,sd; ab = fb(aa); sb = beregn_sb(ab); ac = fc(aa,ab,sb); sc = beregn_sc(ac); ad = fd(aa,ab,sb,ac,sc); sd = beregn_sd(ad); return fa(aa,ab,sb,ac,sc,ad,sd); } else { } Del av attributt-grammatikk: A -> B C D sa = fa(aa,ab,sb,ac,sc,ad,sd) ab = fb(aa) ac = fc(aa,ab,sb ad = fd(aa,ab,sb,ac,sc) Beregning av sa aa B C D ab sb ac sc ad sd Rekursive kall A sa Mulige avhengigheter for beregning av ac 26

Hvor er vi nå - kap. 3 (+4,5)? Forenklet skisse av hva en parser gjør PARSER. Kontekstfrie grammatikker og syntaksanalyse (parsering)

Hvor er vi nå - kap. 3 (+4,5)? Forenklet skisse av hva en parser gjør PARSER. Kontekstfrie grammatikker og syntaksanalyse (parsering) Hvor er vi nå - kap. 3 (+4,5)? Kontekstfrie grammatikker og syntaksanalyse (parsering) INF5110 - kap.3 i Louden + hjelpenotat (se hjemmesida) Arne Maus Ifi, UiO v2006 program Pre - processor Makroer Betinget

Detaljer

Kompilering Statiske Syntaksanalyse Feilsjekking Eksempel Oppsummering

Kompilering Statiske Syntaksanalyse Feilsjekking Eksempel Oppsummering Dagens tema Hva er kompilering? Hvordan foreta syntaksanalyse av et program? Hvordan programmere dette i Java? Statiske metoder og variabler Hvordan oppdage feil? Kildekode Hva er kompilering? Anta at

Detaljer

Dagens tema: Mer av det dere trenger til del 1

Dagens tema: Mer av det dere trenger til del 1 Dagens tema Dagens tema: Mer av det dere trenger til del 1 Hvilke klasser trenger vi? Uttrykk Typer Testutskrifter 12 gode råd Dagens tema Prosjektet Utifra dette AlboC-programmet: int pot2 (int x) { int

Detaljer

Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver. Sjekking av navn. Lagring av navn. Hvordan finne et navn?

Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver. Sjekking av navn. Lagring av navn. Hvordan finne et navn? Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver Hva skal gjøres med navn? Sjekking av navn Hvordan sjekke navn? Testutskrifter 12 gode råd En kompilator må også sjekke riktig navnebruk: Det må ikke forekomme

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) (repetisjon fra forelesningene)

Detaljer

Diverse eksamensgaver

Diverse eksamensgaver Diverse eksamensgaver Noen har fått den idé å lage et språk hvor klasser kan ha noe tilsvarende byvalue-result -parametere. Klasser har ingen konstruktører, og by-value-result parametere spesifiseres som

Detaljer

Beskrivelse av programmeringsspråket Simpila INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2012

Beskrivelse av programmeringsspråket Simpila INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2012 Beskrivelse av programmeringsspråket Simpila INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2012 Her beskrives syntaksen og den statiske semantikken (hva som skal sjekkes av kompilatoren) til språket Simpila. Den dynamiske

Detaljer

Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk

Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Andreas Leopold Knutsen April 6, 2010 Introduksjon Grammatikk er studiet av reglene som gjelder i et språk. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen

Detaljer

Programmeringsspråk for nybegynnere. Krav til språket. Krav til språket. Krav til språket

Programmeringsspråk for nybegynnere. Krav til språket. Krav til språket. Krav til språket Programmeringsspråk for nybegynnere Krav til språket Hva om vi laget vårt eget språk til INF1000? Programmeringsspråket må være så enkelt som mulig. (Programmering er vanskelig nok som det er.) Hvilke

Detaljer

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays Oversikt C programmering 1 C programmering Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter 2 Funksjoner 3 Datatyper 4 Pekere og arrays 5 Kontrollstrukturer Lars Vidar Magnusson

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Uke 45, 2012 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Instruksjoner:

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

INF 4130. 8. oktober 2009. Dagens tema: Uavgjørbarhet. Neste uke: NP-kompletthet

INF 4130. 8. oktober 2009. Dagens tema: Uavgjørbarhet. Neste uke: NP-kompletthet INF 4130 8. oktober 2009 Stein Krogdahl Dagens tema: Uavgjørbarhet Dette har blitt framstilt litt annerledes tidligere år Se Dinos forelesninger fra i fjor. I år: Vi tenker mer i programmer enn i Turing-maskiner

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet

Detaljer

Rekursiv programmering

Rekursiv programmering Rekursiv programmering Babushka-dukker En russisk Babushkadukke er en sekvens av like dukker inne i hverandre, som kan åpnes Hver gang en dukke åpnes er det en mindre utgave av dukken inni, inntil man

Detaljer

Eksamen i emne TDT4165 PROGRAMMERINGSSPRÅK

Eksamen i emne TDT4165 PROGRAMMERINGSSPRÅK side 1 av 7 NTNU, Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Faglig kontakt under eksamen: Ole Edsberg (tlf. 952 81 586) Eksamen i emne TDT4165 PROGRAMMERINGSSPRÅK Fredag 6. august 2004, kl. 0900

Detaljer

Enkle generiske klasser i Java

Enkle generiske klasser i Java Enkle generiske klasser i Java Oslo, 7/1-13 Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Del 1: Enkle pekere Før vi tar fatt på det som er nytt i dette notatet, skal vi repetere litt

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2 Delkapittel 9.2 Rød-svarte og 2-3-4 trær Side 1 av 16 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2 9.2 Rød-svarte og 2-3-4 trær 9.2.1 B-tre av orden 4 eller 2-3-4 tre Et rød-svart tre og et

Detaljer

Kap.4 Funksjoner. Tre viktig ting ifm. funksjoner: parameter (input) oppskrift (body) for å beregne resultat (output)

Kap.4 Funksjoner. Tre viktig ting ifm. funksjoner: parameter (input) oppskrift (body) for å beregne resultat (output) 1 Kap.4 Funksjoner Tre viktig ting ifm. funksjoner: navn parameter (input) oppskrift (body) for å beregne resultat (output) Syntaks: = Deklarerte funksjoner kan brukes i uttrykk

Detaljer

EKSAMEN. Les gjennom alle oppgavene før du begynner. Husk at det ikke er gitt at oppgavene står sortert etter økende vanskelighetsgrad.

EKSAMEN. Les gjennom alle oppgavene før du begynner. Husk at det ikke er gitt at oppgavene står sortert etter økende vanskelighetsgrad. EKSAMEN Emnekode: Emne: ITM20606 Webprogrammering med PHP Dato: Eksamenstid: 11/12-2007 09.00-13.00 Hjelpemidler: 2 A4 ark (4 sider) med egenproduserte notater (håndskrevne/maskinskrevne) Faglærer: Tom

Detaljer

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005 Programmering i C++ Eksamen høsten 2005 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning 7. desember 2005 Generelt Denne eksamensoppgaven består av tre oppgaver, pluss en ekstraoppgave. Det

Detaljer

INF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция

INF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция Arne Skjærholt десятая лекция Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya Arne Skjærholt десятая лекция N,Σ,R,S Nå er vi tilbake i de formelle, regelbaserte modellene igjen, og en kontekstfri grammatikk

Detaljer

TDT4100 Objektorientert programmering

TDT4100 Objektorientert programmering Eksamensoppgave i TDT4100 Objektorientert programmering Torsdag 12. august 2010, kl. 09:00-13:00 Oppgaven er utarbeidet av faglærer Hallvard Trætteberg og kvalitetssikret av Svein Erik Bratsberg. Kontaktperson

Detaljer

Databaser & objektorientering.

Databaser & objektorientering. Databaser & objektorientering. Noen grunnbegreper innen objektorientering. Klasser og forekomster klasser beskriver strukturen for noe. Beskrivelsen inneholder: et navn attributter /egenskaper / tilstander

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2013 2014 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2013 2014 1. runde Norsk informatikkolympiade 2013 2014 1. runde Sponset av Uke 46, 2013 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

PG4200 Algoritmer og datastrukturer Forelesning 7

PG4200 Algoritmer og datastrukturer Forelesning 7 PG4200 Algoritmer og datastrukturer Forelesning 7 Lars Sydnes, NITH 19. mars 2014 I. TERMINOLOGI FOR TRÆR TRÆR Lister: Lineære Trær: Hierarkiske Modell / Språk: Bestanddeler: Noder, forbindelser. Forbindelse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamen i UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamensdag: 14. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2220

Detaljer

TwidoSuite kommunikasjon

TwidoSuite kommunikasjon TwidoSuite kommunikasjon TwidoSuite kursunderlag: Kommunikasjon via Modbus seriell, Ethernet, Remote link, ASCII, CanOpen og AS-i. Macroer for kommunikasjon Modbus 2 Modbus port Bruk programmeringsporten

Detaljer

SAS FANS NYTT & NYTTIG FRA VERKTØYKASSA TIL SAS 4. MARS 2014, MIKKEL SØRHEIM

SAS FANS NYTT & NYTTIG FRA VERKTØYKASSA TIL SAS 4. MARS 2014, MIKKEL SØRHEIM SAS FANS NYTT & NYTTIG FRA VERKTØYKASSA TIL SAS 4. MARS 2014, MIKKEL SØRHEIM 2 TEMA 1 MULTIPROSESSERING MED DATASTEGET Multiprosessering har lenge vært et tema i SAS Stadig ny funksjonalitet er med på

Detaljer

Eksamen i TDT4165 Programmeringsspråk (med rette- eller løsningsforslag) Fredag 18 Desember 2009

Eksamen i TDT4165 Programmeringsspråk (med rette- eller løsningsforslag) Fredag 18 Desember 2009 Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Fakultet for Informasjonsteknologi, Matematikk og Elektroteknikk Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Eksamen i TDT4165 Programmeringsspråk

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Uke 45, 2012 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Instruksjoner:

Detaljer

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund AlgDat 12 Forelesning 2 Forrige forelesning Følg med på hiof.no/algdat, ikke minst beskjedsida! Algdat: Fundamentalt, klassisk, morsomt,...krevende :) Pensum: Forelesningene, oppgavene (pluss deler av

Detaljer

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011)

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag til oppgave 7, 8, og 9 mangler Klasser og objekter (kap. 8.1-8.14 i "Rett på Java" 3. utg.) NB! Legg merke til at disse

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Sponset av Uke 46, 2014 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert. Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen

Detaljer

Algoritmeanalyse. (og litt om datastrukturer)

Algoritmeanalyse. (og litt om datastrukturer) Algoritmeanalyse (og litt om datastrukturer) Datastrukturer definisjon En datastruktur er den måten en samling data er organisert på. Datastrukturen kan være ordnet (sortert på en eller annen måte) eller

Detaljer

Metaspråket for å beskrive grammatikk

Metaspråket for å beskrive grammatikk 1 SQL-syntaks Korrekt språkbruk bygger på et sett av regler. Eksempler: En SQL utvalgsspørring inneholder alltid ordene SELECT og FROM, mens WHERE og tilhørende betingelse er valgfri. Etter SELECT kan

Detaljer

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo barn barn

Detaljer

Logisk Programmering. Relasjoner vz. funksjoner. Funksjon: inn og ut, en verdi. Relasjon: ingen retning, null eller flere verdier

Logisk Programmering. Relasjoner vz. funksjoner. Funksjon: inn og ut, en verdi. Relasjon: ingen retning, null eller flere verdier 1 Logisk Programmering Relasjoner vz. funksjoner Funksjon: inn og ut, en verdi Relasjon: ingen retning, null eller flere verdier LP slagord: algoritme = logikk + kontroll Logikk ( hva ): logisk program

Detaljer

EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN

EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN Fag-/kurskode OBJ110 Fag/kurs Objektorientert systemutvikling 1 Ansvarlig faglærer Viggo Holmstedt Ansvarlig fakultet ØS Klasse(r)/gruppe(r) IS2 Dato 13.12.2010 Eksamenstid,

Detaljer

156C. Algoritmer og maskinspråk. IT1101 Informatikk basisfag. Maskinspråk: det maskinen forstår. Assembler / assemblerspråk

156C. Algoritmer og maskinspråk. IT1101 Informatikk basisfag. Maskinspråk: det maskinen forstår. Assembler / assemblerspråk IT1101 Informatikk basisfag I dag Programmeringsspråk Problemer med maskinspråk I dag: 5.1-5.3 Fra lavnivå til høynivå programmeringsspråk - utvikling Kompilator / tolker Programmeringsparadigmer Tradisjonelle

Detaljer

Lese fra fil. INF1000 : Forelesning 5. Eksempel. De vanligste lesemetodene. Metoder:

Lese fra fil. INF1000 : Forelesning 5. Eksempel. De vanligste lesemetodene. Metoder: Lese fra fil Filbehandling Tekster Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo INF1000 : Forelesning 5 Vi må først importere pakken easyio Vi åpner

Detaljer

Fra Kap.10 Binære søketre (BS-tre) Sist oppdatert 20.03.10 Definere en abstrakt datastruktur binært søketre. Vise hvordan binær søketre kan brukes

Fra Kap.10 Binære søketre (BS-tre) Sist oppdatert 20.03.10 Definere en abstrakt datastruktur binært søketre. Vise hvordan binær søketre kan brukes Fra Kap.10 Binære søketre (BS-tre) Sist oppdatert 20.03.10 Definere en abstrakt datastruktur binært søketre. Vise hvordan binær søketre kan brukes til å løse problemer. Undersøke ulike implementasjoner

Detaljer

Tilkobling og Triggere

Tilkobling og Triggere Tilkobling og Triggere Lars Vidar Magnusson October 12, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i DAS 11.10.2011 October 12, 2011 1 / 25 Tilkobling med PHP PHP bruker databasespesifike moduler til å koble

Detaljer

Ta inn og ut av 2D-array. Java 6. Liste over ulike verdier i 2D-array. Det ferdige programmet. Vi skal lage et program som illustrerer hvordan man

Ta inn og ut av 2D-array. Java 6. Liste over ulike verdier i 2D-array. Det ferdige programmet. Vi skal lage et program som illustrerer hvordan man Eksempel med to-dimensjonal array Filbehandling Tekster Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Java 6 Vi skal lage et program som illustrerer

Detaljer

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Løkker og if-tester Gløer Olav Langslet Sandvika VGS 29.08.2011 Informasjonsteknologi 2 Funksjoner, løkker og iftester Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

NIO 1. runde eksempeloppgaver

NIO 1. runde eksempeloppgaver NIO 1. runde eksempeloppgaver Oppgave 1 (dersom du ikke klarer en oppgave, bare gå videre vanskelighetsgraden er varierende) Hva må til for at hele det følgende uttrykket skal bli sant? NOT(a OR (b AND

Detaljer

Et eksempel: Åtterspillet

Et eksempel: Åtterspillet Trær Et eksempel: Åtterspillet To spillere som «trekker» annenhver gang I hvert trekk velges et av tallene 1, 2, 3, men ikke tallet som motspiller valgte i forrige trekk Valgte tall summeres fortløpende

Detaljer

Java-kurs. Andreas Knudsen <andreakn@idi.ntnu.no> Nils Grimsmo <nilsgri@idi.ntnu.no> 9th October 2003

Java-kurs. Andreas Knudsen <andreakn@idi.ntnu.no> Nils Grimsmo <nilsgri@idi.ntnu.no> 9th October 2003 Java-kurs Andreas Knudsen Nils Grimsmo 9th October 2003 1 (Dette blir lagt ut på nett, du trenger ikke ta notater.) 1 Motivasjon For de som ikke går å data:

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.1

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.1 Delkapittel 9.1 Generelt om balanserte trær Side 1 av 13 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.1 9.1 Generelt om balanserte trær 9.1.1 Hva er et balansert tre? Begrepene balansert og

Detaljer

datatyper Hva er programmering? Variabler og Informasjonsteknologi 2 Kompetansesemål

datatyper Hva er programmering? Variabler og Informasjonsteknologi 2 Kompetansesemål Variabler og datatyper Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Høst 2012 Informasjonsteknologi 2 Hva er programmering? Når du skal bake en kake følger du gjerne en oppskrift. Først er det beskrevet hva kaken

Detaljer

1. Mer om oppbyning av XML-dokument

1. Mer om oppbyning av XML-dokument Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Mer om oppbyning av XML-dokument Lene Hoff 2.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget XML Teknologi 1. Mer om oppbyning av XML-dokument Resymé:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF3100/INF4100 Databasesystemer Eksamensdag : Onsdag 8. juni 2005 Tid for eksamen : 14.30 17.30 Oppgavesettet er på : 5 sider

Detaljer

Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP

Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP Av Alf Inge Wang 1. Utførelse av programmer Et dataprogram består oftest av en rekke programlinjer som gir instruksjoner til datamaskinen

Detaljer

NITH PG4200 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 4.juni 2013

NITH PG4200 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 4.juni 2013 NITH PG4200 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 4.juni 20 ette løsningsforslaget er til tider mer detaljert enn det man vil forvente av en eksamensbesvarelse. et er altså ikke et eksempel

Detaljer

Ordliste. Obligatorisk oppgave 1 - Inf 1020

Ordliste. Obligatorisk oppgave 1 - Inf 1020 Ordliste. Obligatorisk oppgave 1 - Inf 1020 I denne oppgaven skal vi tenke oss at vi vil holde et register over alle norske ord (med alle bøyninger), og at vi skal lage operasjoner som kan brukes til f.

Detaljer

Oversikt Deklarasjoner Typesjekk Programmering Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering

Oversikt Deklarasjoner Typesjekk Programmering Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering Dagens tema Dagens tema: Semantisk sjekking Hvordan finne deklarasjoner? Typesjekking Hvordan programmere sjekking av riktig navnebruk? Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode?

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Webprogrammering med PHP (kont.) Webprogrammering 1 (kont.) Eksamenstid: 09.00-13.00

EKSAMEN. Emne: Webprogrammering med PHP (kont.) Webprogrammering 1 (kont.) Eksamenstid: 09.00-13.00 EKSAMEN Emnekode: ITM20606 ITF10208 Dato: Emne: Webprogrammering med PHP (kont.) Webprogrammering 1 (kont.) Eksamenstid: 09.00-13.00 05/06-2009 Hjelpemidler: 2 A4 ark (4 sider) med egenproduserte notater

Detaljer

9. ASP med databasekopling, del II

9. ASP med databasekopling, del II Else Lervik 23.03.2004 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LV192D Web-programmering med ASP 9. Resymé: I forrige leksjon så vi hvordan ASP kunne brukes til å vise

Detaljer

praktiske eksempler DOM Document Object Model DOM og Høst 2013 Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

praktiske eksempler DOM Document Object Model DOM og Høst 2013 Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS DOM og praktiske eksempler Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Høst 2013 Informasjonsteknologi 2 DOM Document Object Model Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

EGENDEFINERTE FUNKSJONER I SAS OG LITT OM OPEN SOURCE INTEGRASJON SAS FANS I STAVANGER 21.10.2015, MARIT FISKAAEN (SAS INSTITUTE)

EGENDEFINERTE FUNKSJONER I SAS OG LITT OM OPEN SOURCE INTEGRASJON SAS FANS I STAVANGER 21.10.2015, MARIT FISKAAEN (SAS INSTITUTE) EGENDEFINERTE FUNKSJONER I SAS OG LITT OM OPEN SOURCE INTEGRASJON SAS FANS I STAVANGER 21.10.2015, MARIT FISKAAEN (SAS INSTITUTE) EGENDEFINERTE FUNKSJONER INNLEDNING 2 På FANS 4. mars 2015 ble det vist

Detaljer

Dagens tema: Kompilatorens struktur. De ulike modulene Prosjektet. Oppbyggingen Pakker i Java Avbrudd («exceptions») Enum-klasser i Java

Dagens tema: Kompilatorens struktur. De ulike modulene Prosjektet. Oppbyggingen Pakker i Java Avbrudd («exceptions») Enum-klasser i Java Dagens tema: Kompilatorens struktur Oppbyggingen Pakker i Java Avbrudd («exceptions») Enum-klasser i Java De ulike modulene Prosjektet Hva skal del-0 gjøre? Feilmeldinger Testutskrifter Siste råd og påbud

Detaljer

Oversikt. INF1000 Uke 6. Objekter, pekere og null. Lese og skrive fra/til fil. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio. Litt mer om tekster

Oversikt. INF1000 Uke 6. Objekter, pekere og null. Lese og skrive fra/til fil. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio. Litt mer om tekster Oversikt INF1000 Uke 6 Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio. Litt mer om tekster Litt om objekter, filer med easyio, tekst Arne Maus 1 2 Objekter, pekere og null Vi lager pekere og objekter

Detaljer

1 Kodegenerering fra Tau Suiten

1 Kodegenerering fra Tau Suiten Kodegenerering fra Tau Suiten For å generere Javakode eller en annen form for programmeringskode ut i fra Tau suiten, er det visse ting som må være utført.. En UML modell må eksistere og være korrekt.

Detaljer

Løsningsforslag EKSAMEN

Løsningsforslag EKSAMEN 1 Løsningsforslag EKSAMEN Emnekode: ITF20006 000 Dato: 18. mai 2012 Emne: Algoritmer og datastrukturer Eksamenstid: 09:00 til 13:00 Hjelpemidler: 8 A4-sider (4 ark) med egne notater Faglærer: Gunnar Misund

Detaljer

INF1000 Klasser og objekter

INF1000 Klasser og objekter INF1000 Klasser og objekter Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no March 1, 2004 Dette dokumentet skal tas med en klype salt og forfatter sier fra seg alt ansvar. Dere bør ikke bruke definisjonene i dette

Detaljer

Kapittel 8: Programutvikling

Kapittel 8: Programutvikling Kapittel 8: Programutvikling Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk

Detaljer

Divide-and-Conquer. Lars Vidar Magnusson 13.1.2015

Divide-and-Conquer. Lars Vidar Magnusson 13.1.2015 Divide-and-Conquer Lars Vidar Magnusson 13.1.2015 Kapittel 4 Maximum sub-array problemet Matrix multiplikasjon Analyse av divide-and-conquer algoritmer ved hjelp av substitusjonsmetoden Divide-and-Conquer

Detaljer

INF329: Utvalgte emner i programutviklingsteori Sikkerhetsanalyse av programvare

INF329: Utvalgte emner i programutviklingsteori Sikkerhetsanalyse av programvare INF329: Utvalgte emner i programutviklingsteori Sikkerhetsanalyse av programvare Kap. 6, «Auditing Software» (s. 115) Kristian Harms, harms@ii.uib.no Presentert 21. september 2005 Merriam-Webster: Audit

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 17. januar 2008 Velkommen til plenumsregning for MAT1030 Torsdager 10:15 12:00 Gjennomgang

Detaljer

DATAUTFORSKNING I EG, EG 7.1 OG EGENDEFINERTE FUNKSJONER SAS FANS I STAVANGER 4. MARS 2014, MARIT FISKAAEN

DATAUTFORSKNING I EG, EG 7.1 OG EGENDEFINERTE FUNKSJONER SAS FANS I STAVANGER 4. MARS 2014, MARIT FISKAAEN DATAUTFORSKNING I EG, EG 7.1 OG EGENDEFINERTE FUNKSJONER SAS FANS I STAVANGER 4. MARS 2014, MARIT FISKAAEN 2 INNLEDNING TEMA I SAS Enterprise Guide versjon 5.1 (februar 2012) kom det et nytt datautforskingsverktøy,

Detaljer

Visuell Programmering: Kom i gang med Processing

Visuell Programmering: Kom i gang med Processing Visuell Programmering: Kom i gang med Processing Et enkelt program: Syntaks introdusert: Kommentarer, print(), println(), size(). + Start opp processing + Skriv en åpningskommentar på toppen av programmet

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15.desember 2004 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15.desember 2004 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: Tirsdag 12. juni 2012 Tid for eksamen: 9:00 15:00 Oppgavesettet er

Detaljer

Eksempel: Body Mass Index (BMI) Forelesning inf1000 - Java 3. Ferdig program (første del) Ferdig program (siste del)

Eksempel: Body Mass Index (BMI) Forelesning inf1000 - Java 3. Ferdig program (første del) Ferdig program (siste del) Forelesning inf1000 - Java 3 Eksempel: Body Mass Index (BMI) Tema: Mer om forgreninger Løkker Arrayer Litt om easyio Ole Christian Lingjærde, 5. september 2012 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk,

Detaljer

KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting

KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting Logikk er sentralt både i matematikk og programmering, og en innføring i de enkleste delene av logikken er hovedtema i dette kapitlet I tillegg ser vi litt

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag. med forbehold om bugs :-)

EKSAMEN Løsningsforslag. med forbehold om bugs :-) 1 EKSAMEN Løsningsforslag med forbehold om bugs :-) Emnekode: ITF20006 000 Dato: 20. mai 2011 Emne: Algoritmer og datastrukturer Eksamenstid: 09:00 til 13:00 Hjelpemidler: 8 A4-sider (4 ark) med egne notater

Detaljer

Algoritmer - definisjon

Algoritmer - definisjon Algoritmeanalyse Algoritmer - definisjon En algoritme er en beskrivelse av hvordan man løser et veldefinert problem med en presist formulert sekvens av et endelig antall enkle, utvetydige og tidsbegrensede

Detaljer

INF1010 Arv. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004

INF1010 Arv. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004 INF1010 Arv Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004 Motivasjon Arv bruker vi så vi skal slippe å skrive oss i hjel. Når vi programmerer, prøver vi gjerne å modellere en del av verden ved hjelp

Detaljer

INF1000 HashMap. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003

INF1000 HashMap. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003 INF1000 HashMap Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003 Dette dokumentet skal tas med en klype salt og forfatteren sier fra seg alt ansvar. Dere bør ikke bruke definisjonene i dette dokumentet

Detaljer

Oppgave 1 a. INF1020 Algoritmer og datastrukturer. Oppgave 1 b

Oppgave 1 a. INF1020 Algoritmer og datastrukturer. Oppgave 1 b Oppgave 1 1 a INF1020 Algoritmer og datastrukturer Forelesning 14: Gjennomgang av eksamen vår 2001 oppgave 1,2,4 Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Oppgave 1 a Programmer en ikke-rekursiv

Detaljer

Øvingsforelesning 2 - TDT4120. Grafer og hashing. Benjamin Bjørnseth

Øvingsforelesning 2 - TDT4120. Grafer og hashing. Benjamin Bjørnseth Øvingsforelesning 2 - TDT4120 Grafer og hashing Benjamin Bjørnseth Informasjon Studasser algdat@idi.ntnu.no Program Presentasjon av øving 2 Grafer og traverseringsalgoritmer BFS, DFS Hashing Gjennomgang

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

Oblig3Pi- en matematisk rettet obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000 ett av to alternativer for oblig 3.

Oblig3Pi- en matematisk rettet obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000 ett av to alternativer for oblig 3. Oblig3Pi- en matematisk rettet obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF ett av to alternativer for oblig 3. Leveringsfrist Oppgaven må leveres senest fredag. oktober kl 6.. Viktig: les slutten av oppgaven

Detaljer

På tide med et nytt spill! I dag skal vi lage tre på rad, hvor spillerne etter tur merker ruter med X eller O inntil en av spillerne får tre på rad.

På tide med et nytt spill! I dag skal vi lage tre på rad, hvor spillerne etter tur merker ruter med X eller O inntil en av spillerne får tre på rad. Tre på rad Erfaren Python Introduksjon På tide med et nytt spill! I dag skal vi lage tre på rad, hvor spillerne etter tur merker ruter med X eller O inntil en av spillerne får tre på rad. Steg 1: Tegne

Detaljer

3 emner i dag! INF1000 Uke 5. Objekter og pekere. null. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio Litt mer om tekster

3 emner i dag! INF1000 Uke 5. Objekter og pekere. null. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio Litt mer om tekster 3 emner i dag! INF1000 Uke 5 Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio Litt mer om tekster Litt om objekter, filer med easyio, tekst 1 2 Objekter og pekere Vi lager pekere og objekter når vi bruker

Detaljer

EKSAMEN med løsningsforslag

EKSAMEN med løsningsforslag EKSAMEN med løsningsforslag Emnekode: ITF20006 Emne: Algoritmer og datastrukturer Dato: Eksamenstid: 20. mai 2009 kl 09.00 til kl 13.00 Hjelpemidler: 8 A4-sider (4 ark) med egne notater Kalkulator Faglærer:

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 3 - Delkapittel 3.1

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 3 - Delkapittel 3.1 Delkapittel 3.1 Grensesnittet Liste Side 1 av 11 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 3 - Delkapittel 3.1 3.1 En beholder 3.1.1 En beholder En pappeske er en beholder En beholder er noe vi kan legge ting

Detaljer

UNIVERSITETET. Indeksering. Konvensjonelle indekser B-trær og hashing Flerdimensjonale indekser Hashliknende strukturer.

UNIVERSITETET. Indeksering. Konvensjonelle indekser B-trær og hashing Flerdimensjonale indekser Hashliknende strukturer. UNIVERSITETET IOSLO Indeksering Konvensjonelle indekser B-trær og hashing Flerdimensjonale indekser Treliknende strukturer Hashliknende strukturer Bitmapindekser Institutt for Informatikk INF30 22.2.2011

Detaljer

Kapittel 7: Mer om arv

Kapittel 7: Mer om arv Kapittel 7: Mer om arv Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk Forlag,

Detaljer

En algoritme for permutasjonsgenerering

En algoritme for permutasjonsgenerering Innledning La oss tenke oss at vi har en grunnskole-klasse på 25 elever der enkelte av elever er uvenner med hverandre. Hvis uvenner sitter nær hverandre blir det bråk og slåssing. Er det mulig å plassere

Detaljer

Dagens tema: Kompilatorens struktur. De ulike modulene Prosjektet. Oppbyggingen Pakker i Java Avbrudd («exceptions») Enum-klasser i Java

Dagens tema: Kompilatorens struktur. De ulike modulene Prosjektet. Oppbyggingen Pakker i Java Avbrudd («exceptions») Enum-klasser i Java Dagens tema: Kompilatorens struktur Oppbyggingen Pakker i Java Avbrudd («exceptions») Enum-klasser i Java De ulike modulene Prosjektet Hva skal Del-0 gjøre? Feilmeldinger Testutskrifter Siste råd og påbud

Detaljer

JAVA CHRISTOFFER MARTINSEN

JAVA CHRISTOFFER MARTINSEN JAVA CHRISTOFFER MARTINSEN 1 2 CHRISTOFFER MARTINSEN Contents 1. Introduksjon 3 1.1. Innledning 3 1.2. Buzzwords 3 1.2.1. Simple 3 1.2.2. Object Oriented 3 1.2.3. Distributed 3 1.2.4. Robust 3 1.2.5. Secure

Detaljer

UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu

UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu UML 1 Use case drevet analyse og design 20.01.2004 Kirsten Ribu 1 I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

BRUKERVEILEDNING FOR MC50.

BRUKERVEILEDNING FOR MC50. BRUKERVEILEDNING FOR MC50. 1 IKKE GODKJENT FOR KJØP OG SALG Grunnprogrammering av systemet før oppstart. Denne veiledningen beskriver den programmering som må gjøres før oppstart av MC50 kodepumper. Tast

Detaljer

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser? UML Use case drevet analyse og design 31.01.2005 Kirsten Ribu I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 1 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

NKKN typeforslag versjon 2.0.1. Definisjon av grunntypene

NKKN typeforslag versjon 2.0.1. Definisjon av grunntypene NKKN typeforslag versjon 2.0.1 For å lette innsamling av typedata er det laget en importrutine i NKKN som muliggjør automatisering. Foreløpig kan en kun sende forslag via email, en webservice er planlagt

Detaljer

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand. Utsagnslogikk. Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand. Eksempler: Avgjør om følgende setninger er et utsagn, og i så fall;

Detaljer