Seminar om arbeidet med folkehelseoversikt

Transkript

1 Velkommen 1

2 Seminar om arbeidet med folkehelseoversikt Kommuner i Møre og Romsdal , Molde

3 Oversikt over folkehelsen - kunnskapsgrunnlag for lokal samfunnsutvikling 3

4 Folkehelse og folkehelsearbeid - kjennetegn Et sentralt mål for folkehelsearbeidet er å skape et samfunn som fremmer helse og livskvalitet i hele befolkningen. Folkehelsearbeid handler om å påvirke forhold som har betydning for befolkningens helse og livskvalitet, og fordelingen av denne. Påvirkningsfaktorene er i stor grad knyttet til ulike samfunnsforhold. 4

5 Ambisjon: Styrke det systematiske folkehelsearbeidet «Oversikt over helseutfordringene i den enkelte kommune skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven». Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid. 5

6 Folkehelseloven 5, første ledd: «Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.» 6

7 Bestemmelsen er ikke ny Kommunehelsetjenesteloven av 1982, 1-4: Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. 7

8 Svakheter ved tidligere regelverk Ansvaret for folkehelsearbeidet var plassert i helsetjenesten, mens virkemidlene ligger i mange ulike sektorer Loven tilrettela ikke for politisk forankring av folkehelsearbeidet Svak forpliktelse for statlige helsemyndigheter Kommuneperspektivet for svakt Nasjonale mål Implementering Ulykker Tema for presentasjonen Fysisk aktivitet Kommunen v/helsetjenesten 8

9 Hvorfor folkehelseoversikt? Som grunnlag for: - Prioriteringer - Fastsetting av mål - Planlegging - Handling 9

10 Revisjon av offentlig folkehelsearbeid «Oversikten regnes som fundamentet i det systematiske folkehelsearbeidet. Så lenge denne mangler, er det vanskelig å oppfylle de øvrige kravene til systematikk i arbeidet med folkehelse i planer, tiltak og evalueringer». Riksrevisjonen 3:11 ( ) 10

11 Folkehelsearbeidet i kommunen skal bygge på kunnskap om den lokale situasjonen (helsetilstand og påvirkningsfaktorer) Hensikt: - Beslutningsgrunnlag som gir kommunalt eierskap - Grunnlag for prioriteringer - Grunnlag for å utløse handling som forholder seg til lokale utfordringer Oversiktsdokument hvert fjerde år Grunnlag for arbeidet med planstrategien og mål for folkehelsearbeidet (hovedutfordringer og ressurser) Løpende oversikt For å ivareta helsehensyn i kommunens arbeid, bl.a. med planer, tiltak og aktiviteter 11

12 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer «Helsetilstand» i befolkningen: Opplysninger om helsetilstand vil i hovedsak være informasjon om forekomst av forebyggbare sykdommer (helseutfall). Fra merknader til forskrift om oversikt over folkehelsen, 3. «Påvirkningsfaktorer»: Befolkningens helse påvirkes av et bredt sett av årsaker som spenner fra grunnleggende forhold/ bakenforliggende faktorer som påvirker helsen som økonomi og levekår, via miljøfaktorer til helserelatert atferd. Begrepet påvirkningsfaktorer omfatter både helsefremmende og forebyggende faktorer, og risikofaktorer. 12

13 Områder for oversikt, jf. forskrift 3 a) Befolkningssammensetning b) Oppvekst- og levekårsforhold c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Helserelatert atferd f) Helsetilstand Kilder til informasjon (Fhl 5): a) Opplysninger fra staten b) Kunnskao fra tjenestene c) Kunnskap om kommunesamfunnet Info fra ulike områder, men konklusjoner på tvers Tema for presentasjonen

14 Fra data til råd basert på kunnskap og klokskap Lett å gå seg bort i data Data og informasjon må settes inn i en sammenheng Lokalkunnskap og skjønn er uvurderlig klokskap kunnskap informasjon data Tema for presentasjonen

15 Årsaksmodeller kan hjelpe oss i vurderingene Modellene kan hjelpe oss til å: lete etter årsaker forstå konsekvenser Tema for presentasjonen

16 Bruk av oversikt over folkehelsa i kommunale planprosessar -Ein tydeleg medspelar Sigri J. Spjelkavik, rådgivar folkehelse

17

18 Korleis forankre folkehelse i kommuneplanarbeidet? Det føreset kunnskap om: Bredda i folkehelse -politikk/-loven, særleg kunnskap om det systematiske folkehelsearbeidet og oversiktsarbeidet ( 5 folkehelselova) Kommunale planprosesser og Plan og bygningslova

19

20 6.Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. planog bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd.

21 Planstrategi Korleis skal plansystemet svare på mulegheiter og utfordringar? Treng samfunnsdel og/eller arealdel å fornyas? Kvifor? Har vi dei riktige og viktige temaplanane? Skal nokon reviderast? Kommuneplanens samfunnsdel Kva skal være overordna samfunnsmål? Kva er ein god tematisk struktur og kor er folkehelsa sin plass? Kommuneplanens arealdel Arealdisponering angi arealformål Behov for utbyggingsområder? Fortetting? Kor og korleis? Kommunedelplaner Eiga folkehelseplan? Er andre kommunedelplaner gode folkehelseplaner?

22 Erfaringar med gjennomgang av planstrategiar i Møre og Romsdal 2016/2017 Gjennomgang per 26. januar 2017: 16 kommunar har laga ei skriftleg oversikt over folkehelsa 14 kommunar hadde ikkje ei oversikt da planstrategien ble utarbeidd Mange kommunar trekkjer fram utfordringsområde frå folkehelseprofilane til Folkehelseinstituttet, det gjeld også dei som har eiga oversikt Nokre kommunar syner til eigne UNGDATA-undersøkingar Ingen syner til kartlegging av barn og unge sine oppvekstvilkår (2015) Det er vanskeleg å sjå samanhengen mellom folkehelseutfordringer og planer

23 Ny folkehelseplattform; tre grunnleggjande planrelevante føringar «Venstreforskyving» Auka fokus på sosiale ulikheter i helse Det systematiske folkehelsearbeidet (plan/oversikt/tverrsektorielt samarbeid)

24 Årsakskjeden Årsakskjeden Bakanforliggande faktorar: Inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Åtferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorar -blodtrykk - kolesterol -KMI. Sjukdo m/død

25 Folkehelse og kommuneplan korleis skape ein sterk strategisk allianse? Erfaringsfylke Vestfold At administrativ og politisk leiing gjer det klart at kommunen prioritetar tid og ressursar til oversiktsarbeidet. Legitimitet. Tverrsektoriellt samarbeid Finne overlapp mellom det planleggingsmessige aktuelle og det folkehelsemessige utfordrande. Eks. bustadpolitikken «Oversiktsarbeidet, og særlig den delen som handler om å koble oversiktsdokumentet til planleggingen, må forholde seg til en virkelighet som er dominert av det fysisk-politisk mulige.» NIBR-rapport 2015:13

26 Oversiktsarbeidet bør fornye kommuneplanlegginga Trekkjer inn nye data eller ny vinkling på etablerte data (t.d. demografi, sosial ulikhet) Korleis har vi det her i kommunen? Jf. Nærmiljøprosjektet Kravet til medverknad i kommunale planprosessar - folkehelsedata gjer det interessant for fleire å være med! NIBR: «oversiktsarbeidet har i seg et innovasjonspotensial som det vil ta tid å utløse»

27 Framstillingsmåte er viktig Oppsummere eit hovedbilde Ha blikk for kva som er innafor det kommunale handlingsrommet Gjere stoffet tilgjengeleg grafikk, kart mm. Prioritere nokre temaer som bør følgjast opp i kommunale planer og tiltak Nivået kan være overordna i planstrategien, og konkretiserast i seinare planprosesser

28 Hva innebærer oppgaven med å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (trinnene i arbeidet)? - 4-årig dokument og løpende oversikt 28

29 29 To hovedoppgaver 1. Utvikle et oversiktsdokument hvert fjerde år 2. Ha løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

30 30 Utvikle et oversiktsdokument hvert fjerde år Hvorfor? 1. Som grunnlag for arbeidet med planstrategien Utviklingstrekk, utfordringer og ressurser knyttet til kommunebefolkningens helse og sentrale påvirkningsfaktorer 2. Som grunnlag for kommunal planlegging og styring Fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet som del av arbeidet med kommuneplanen, egnet til å møte utfordringene som identifisert

31 31 Kommunal planstrategi I Formålet: Klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Arena for å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. En viktig del av grunnlaget for å vurdere om kommuneplanen skal revideres vil være utviklingstrekkene framover og de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon.

32 32 Kommunal planstrategi II Sentrale utgangspunkt for den kommunale planstrategien: Nye overordnede føringer (eks. nasjonale forventninger) Utviklingstrekk og utfordringer som påvirker planbehovet Aktuelle tema for å beskrive utviklingstrekk og utfordringer som grunnlag for å vurdere planbehovet kan være: Befolkningsutvikling og sammensetning Levekår og folkehelse Næringsliv og sysselsetting Boligbygging Miljø og klima Transport og infrastrukturutbygging Langsiktig arealbruk Kommunal tjenesteyting og forvaltning og utfordringene innenfor kommunens tjenesteområder. For de fleste kommunene vil det være nyttig å sammenstille eller gi en oversikt over utviklingstrekk og utfordringer for kommunen som samfunn og organisasjon som kan ha betydning for vurdering av planbehovet. Veileder til kommunal planstrategi. Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven ledd. Folkehelseloven 6, første

33 «Jeg vil si 3 ting om planstrategi* Det største mulighetsvinduet vi har for å implementere folkehelse og utjevning i alt vi gjør Kunnskapsgrunnlaget og analysene - må også vekke følelser og forpliktende engasjement Verdiløst uten et helhetlig og koordinert plan- og styringssystem» *basert på våre erfaringer i Verdal og Levanger folkehelserådgiver Dina von Heimburg,

34 34 Utvikle et oversiktsdokument hvert fjerde år Hvordan? Innhente informasjon om helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer på helse. Oppgavene gjøres gjerne i en vekselvirkning, ikke i en fast rekkefølge Vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Identifisere hovedutfordringer og ressurser («hva er viktig», og «hvorfor er det slik»).

35 Tema for presentasjonen Årsaker til hvorfor samfunnsforhold påvirker folkehelse og sosial ulikhet i helse 3 årsaksforklaringer: 1. Materielle Biologiske, kjemiske og fysiske belastninger i hjem, nærmiljø, skole, arbeid, fritid 2. Psykososiale Stress 3. Adferdsmessige Fysisk aktivitet, ernæring, tobakk, alkohol, rus Psykososial e Psykososial e Psykisk Adferd Fysisk

36 Områdene i forskriften tar utgangspunkt i pilmodellen (og regnbuen) b) oppvekstog levekårsforhol d c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø e) helserelatert atferd d) skader og ulykker f) helsetilstand a) befolkningssammensetning TPT, Samling oversikt april, Bergen 2015

37 Kommunehelseprofilene 2016 Tema for presentasjonen

38 38 Eksempel oversiktsdokument (Flora kommune) Innhold 1. Bakgrunn og lovgrunnlag 2. Kjelder og statistikk 3. Arbeidsprosess og organisering 4. Befolkningssamansetnad 5. Oppvekst- og levekår 6. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 7. kader og ulykker 8. Helserelatert atferd 9. Helsetilstand 10. Oppsummering av utfordringar i Flora kommune Hovedutfordringer 1. Utjevning av sosial ulikskap i helse 2. Aukt fysisk aktivitet hjå barn og unge 3. Psykisk helse (påvirkningsfaktorene) 4. Inkludering (innvandrarsituasjonen)

39 39 Eksempel planstrategi (Trondheim kommune) Se planstrategien her: Planstrategi for Trondheim kommune prioritering av kommunens planarbeid i bystyreperioden Vedlegg til planstrategien: Utfordringsark Utfordringer befolkningsutvikling Folkehelseprofil Trondheim 2016 Fra planstrategien: 3. Nasjonale og regionale føringer som har betydning for kommunens planbehov 3.1 Kommunereformen 3.2 Nasjonale forventninger 3.3 Regionale føringer 3.4 Folkehelse 3.5 Samfunnssikkerhet og beredskap

40 40 Løpende oversiktsarbeid Hvorfor? For å ivareta folkehelsehensyn i kommunens arbeid mellom planlovgivningens fireårsintervaller. I planlegging (revidering/nye), tiltak og aktiviteter Kjennetegn Oversiktsarbeidet skal ikke være en engangsøkt hvert fjerde år Påpeke mulige helsekonsekvenser ved en hendelse o.l. Følge med på nøkkelindikatorer innenfor noen hovedområder (utfordringer/ressurser som er identifisert) Inngår i/har nær sammenheng med ordinær virksomhet og planlegging (styringssystemet rundt kommuneplanarbeidet) Dokumenteres på hensiktsmessig måte som del av ordinær virksomhet.

41 41 Eksempel løpende oversikt (Sørum kommune) Kort beskrivelse av status Definisjon av hovedutfordringer Alvorlighetsgrad rød/gul/grønn Diagrammer som understøtter/beskriver utfordringene Punktvis beskrivelse av mulige årsaker, konsekvenser og behov

42 Eksempel løpende oversikt (Kristiansand kommune) 42

43 43 Sammenheng Løpende oversiktsarbeid Oversiktsdokument hvert fjerde år

44 Tema for presentasjonen Tilpasse nivået til formål 4-års-dokument: Overordnede konklusjoner for planstrategi, kommuneplan (mål og strategier) og styring Ikke utfyllende grunnlag for tiltaksutforming Løpende oversikt: Ivareta helsehensyn i daglig arbeid Utdypende analyse dersom det besluttes å lage delplan Kan være «reaktivt» i forhold til hendelser, beslutninger, tiltak og aktiviteter

45 45 Tilsyn med kommuners arbeid med løpende oversikt (omfattet bl.a.) kommunens tilrettelegging/styring hvilke forhold kommunen hadde besluttet å følge med på sammenholdt med kommunens identifiserte folkehelseutfordringer om kommunen hadde tatt stilling til hvilke opplysninger som skulle innhentes fra hvilke kilder og i hvilken utstrekning opplysningene ble hentet inn i hvilket omfang det foregikk faglige vurderinger av innhentede opplysninger i hvilket omfang det forelå skriftlig dokumentasjon av opplysninger og vurderinger

46 Statens understøttelse Følge med-oppgaver Kompetanse- og kapasitetsbygging Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 46 Tone P. Torgersen folkehelsekonferansen 4. okt

47 Pause 47

48 Kilder til informasjon hva kan statlige helsemyndigheter tilby av kommunal statistikk? Folkehelseinstituttet

49 Disposisjon: Datagrunnlag Hvordan presenteres statistikken? Hvordan bruke verktøyene

50 Systematisk folkehelsearbeid i kommunen

51 Datagrunnlag: Sentrale registre Andre relevante datakilder med data på kommunenivå Hva finnes ikke data på i folkehelseprofilene og statistikkbankene?

52 Hvordan presenteres statistikken? Folkehelseprofiler Statistikkbanker Folkehelserapport/ Faktaark

53 Hvordan presenteres statistikken? Folkehelseprofiler Statistikkbanker Folkehelserapport/ Faktaark

54 Folkehelseprofiler Hva kan de brukes til? Øyeblikksbilde Sammenlikne med landet Obs! Landet ikke alltid et ønsket nivå Sammenlikne med de andre kommunene i fylket Kan se flere indikatorer samtidig Hva kan de ikke brukes til? Se på utvikling over tid like viktig som nivå Se på ulike aldersgrupper og kjønn

55 Folkehelseprofiler Hva kan de ikke brukes til? Se på utvikling over tid like viktig som nivå Se på ulike aldersgrupper og kjønn

56 Hvordan presenteres statistikken? Folkehelseprofiler Statistikkbanker Folkehelserapport/ Faktaark

57 To statistikkbanker Kommunehelsa Tilpasset kommunenivå Kilde til folkehelseprofiler for kommuner og bydeler: Norgeshelsa Tilpasset lands- og fylkesnivå Kilde til folkehelseprofiler for fylker:

58 Hva kan statistikkbankene brukes til? Lage diagrammer og kart Se på utvikling over tid Lese mer om indikatorene Vurdere forekomst i ulike grupper av befolkningen kjønn alder Flere indikatorer

59 grunnlagsdata bearbeiding statistikkbank nøkkeltall Folkehelsprofiler

60 Hvordan presenteres statistikken? Folkehelseprofiler Statistikkbanker Folkehelserapport/ Faktaark

61 Faktaark og folkehelserapport

62 Første vurdering Lyser det noen varsellamper i folkehelseprofilen? Grønne prikker kan også innebære en folkehelseutfordring for kommunen. Peker relaterte indikatorer i samme retning? Sykdomsindikatorer samlet i statistikkbanken Hvordan har utviklingen vært over tid? Statistikkbanken viser om det er et engangstilfelle, om man evt. er inne i en synkende eller stigende trend. Gjelder det alle grupper av befolkningen? I statistikkbanken finnes tall for ulike aldersgrupper og kjønn.

63 Veiledning og hjelp på nettsidene

64 Hva er relevant kunnskap fra de kommunale tjenestene? Arbeidet med statusrapport for folkehelse i Sunndal kommune 2015 v/ Peggy Ranheim folkehelsekoordinator i Sunndal kommune Dagsseminar om arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. 28. februar 2017 Scandic Seilet i Molde.

65 FORANKRING Behandling av organisering i Kommunestyret Vedtak: Sunndal kommunestyre vedtar følgende organisering for planarbeidet: Arbeidsgruppe bestående av: Assisterende rådmann, leder for arbeidsgruppa 1 representant fra hvert fagområde; oppvekst, pleie og omsorg, teknisk, plan, helse, NAV, kultur, innvandrertjenesten. 2 politiske representanter: posisjon og opposisjon. Disse velges av og blant medlemmene i kommunestyret. Dette vil gi en god forankring i kommunestyret når kommuneplanen blir lagt frem til behandling. Folkehelsekoordinator, sekretær for gruppa. Styringsgruppe bestående av: rådmannens ledergruppe. Tidsplan for arbeidet er sommeren 2015

66 ARBEID I ARBEIDSGRUPPA Fremdriftsplan med møtedatoer Til sammen 6 møter i arbeidsgruppa Inviterte rådgiver folkehelse fra fylkeskommunen til første arbeidsgruppemøte for orientering om oversiktsarbeidet felles forståelse. Gode drøftinger kunnskapsdeling, forståelse av hverandres arbeidsområder, aha-opplevelser

67 INNSAMLING AV DATA Felles gjennomgang og drøfting i arbeidsgruppa av bla. folkehelseprofil, ungdataundersøkelsen, fylkesstatistikk, kommunesatistikk, elevundersøkelser, kostratall, mm. Alle arbeidsgruppemedlemmene skaffet oversikt i egen tjeneste gjennom - brukerundersøkelser (ungdata, elevundersøkelsen, barnetråkk, PLO) - statistikk - drøftinger med tjenestens ansatte i fagmøter (varierende deltakelse og engasjement) Involvering av eksterne etater, bla. politi, tannhelsetjenesten, videregående skole, eldreråd og frivillighetssentralen.

68 SENTRAL STATISTIKK Norsk pasientregister

69 DATA VI SAVNET ÅRSAKER TIL SKADER OG ULYKKER I SUNNDAL. Bare 29 % av skade og ulykkeshendelsene som meldes inn er rapportert med omstendighetene rundt hendelsen UTFORDRENDE Å FOREBYGGE SKADER OG ULYKKER.

70 DOKUMENTET Volda sin statusrapport brukt som mal. Tjenestene førte opplysninger direkte inn i malen. Folkehelsekoordinator redigerte. Gjennomgang ved hvert arbeidsgruppemøte.

71

72

73 Nærmiljø og lokalsamfunn Her kjem tittel som fremjar folkehelse Her kjem undertittel Folkehelsekoordinator Ingvild Endal 73

74 Bakgrunnen for prosjektet Helsedirektoratet fekk oppdrag frå HOD å utarbeide og gjennomføre eit utviklingsarbeid i nærmiljø og lokalsamfunn som fremjar folkehelse Utviklingsarbeidet er eit ledd i implementering av Folkehelselova ( 5) 3-årig Krav til prosjektet Medverknad Her kjem undertittel Folkehelselova 5c faktorar i miljø og lokalsamfunn som kan ha positiv eller negativ innverknad på folkehelsa

75 Prosjektet i Ørsta og Volda Koblar prosjektet på prosessar som likevel skal gjennomførast Nøkkelord/målgruppe: barn og unge Metodeutprøving for medverknad Her kjem undertittel Art. 12: Alle barn har rett til å seie meininga si og den skal bli tatt på alvor

76 Prosjektet i Ørsta kommune Nærmiljø og lokalsamfunn som fremjar folkehelse Prosjekt Her kjem tittel Ørsta sentrum Her kjem undertittel Prosjekt App Prosjekt Vidareutvikling av Vikeparken Prosjekt Ungdata

77 Metode - Kommunikativ - Barnetrakk - Sosio-romleg Målgruppe - Barnehage- og barneskulebarn Kvifor? Resultat -Kunnskap om barneperspektivet i sentrum -Finne ut kva metodikk som er betre egna på dei ulike alderstrinna - Inkludere barn og unge i utviklingsarbeid Prosjekt Ørsta sentrum Tverrsektoriell involvering -Eksternt firma (Cititek, FELT) - Fysisk aktivitet - Planavdelinga - Psykisk helse - 2 barneskular - Møtestadar, samhald, inkludering - foreldre ved ein barneskule - Inkludere barn Hovudmål Bakgrunn -Tettstadsprosjekt - Europan13 - Barn og unge skal medverke for at vi skal kunne utvikle eit attraktivt, inkluderande og helsefremjande Ørsta sentrum for born

78 Prosjekt Ørsta sentrum Her kjem tittel Her kjem undertittel Cititek

79 Prosjekt Ørsta sentrum Her kjem tittel Her kjem undertittel

80 Folkehelseutfordringar i Ørsta: 1. Fleire barn og unge har psykiske belastningar i form av at dei bekymrar seg, føler håpløyse, er stive anspente og uroa over ting 2. Forventningane i befolkninga til kommunal tenesteyting er større enn det kommunen har ressursar til å gje. Endring i befolkningssamansetning og sjukdomsbilde krev å finne ein god balanse mellom tradisjonell kommunal tenesteyting og tilrettelegging for å ivareta eiga helse. 3. Integrering av innflyttarar, innvandrarar, låginntektsfamiliar og andre Her vanskelegstilte kjem tittel grupper Her kjem undertittel Kva slags folkehelseutfordringar og korleis kan vi løyse dei gjennom eit helsefremjande Ørsta sentrum?

81 Seminar om å skape eit helsefremjande Ørsta sentrum Kvifor dette seminaret? Seminaret set fokus på korleis vi kan fremje folkehelsa og løyse folkehelseutfordringar gjennom stadsutvikling. Målet med seminaret Å få ei felles forståing og auka kompetanse for korleis vi gjennom reguleringsplan Her kjem for tittel Ørsta sentrum kan utvikle eit helsefremjande sentrum Her kjem undertittel

82 Frå lokalavisa etter seminaret Her kjem tittel Her kjem undertittel

83 Frå lokalavisa etter seminaret Her kjem tittel Her kjem undertittel

84 Prosjekt Ørsta sentrum Vidare tilrettelegge for at barn og unge får medverke i reguleringsplanen for Ørsta sentrum Her kjem tittel Her kjem undertittel

85 Prosjekt Ungdata 2 medverknadsmøte med Ungdomsrådet, nøkkeltal Ungdata 2013 og 2016 Ungdomsrådet legge fram Ungdata resultata i Levekårutvalet 1. mars Skisse på korleis jobbe med Ungdata resultata i skulen til Ungdomsrådet 1. mars Her kjem tittel Her kjem undertittel

86 Kva blir det spurt om? i oversiktsarbeidet Kva kan vi hente ut til folkehelseoversikta? Data oversikt planverk tiltak? I arbeidet med løpende oversikt vil det være naturlig å følge med på kilder til informasjon fortløpende, som på resultater fra gjennomførte undersøkelser (som Ungdata), den årlige folkehelseprofilen fra Folkehelseinstituttet osv. God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Veileder IS Helsedirektoratet 2013

87 Kva er? Kvalitetssikra kartleggingsverktøy ei av fleire kjelder i oversiktsarbeidet. Breitt spekter av tema. Gratis til alle kommunar. Blir gjennomført elektronisk, i skuletida. NOVA står fagleg ansvarleg, KoRus koordinerer lokalt.

88 Obligatoriske spørsmål o ressursar rundt ungdommane o skule og framtid o fritid o helse og trivsel o tobakk og rus o risikoåtferd Data om helsetilstanden hos unge, og om faktorar og utviklingstrekk som kan verke inn på helsa deira.

89 Valfrie spørsmål - tilleggsmodular A. Rusmiddelbruk C. Kropp og seksualitet E. Fritid G. Skole og framtid I. Tjenester B. Helse og trivsel D. Kriminalitet og overgrep F. Familie og venner H. Religion og samfunn J. Evaluering

90 Ekstraspørsmål om oppleving av trivsel og tryggleik i organiserte fritidsaktivitetar Har du vore med i nokon organisert fritidsaktivitet (klubb, lag eller foreining) dei siste to åra? Ja, éin Nei, aktivitet ingen Ja, meir enn éin aktivitet Ja, men eg har slutta o o o o Gi di vurdering av den organiserte fritidsaktiviten du har brukt mest tid på dei to siste åra, også om du har slutta med denne aktiviteten. Klubben/laget/foreininga har felles reglar for korleis vi skal opptre og vere mot kvarandre Passar svært godt Passar ganske godt Passar ganske dårleg Passar svært dårleg o o o o Dersom du har slutta med den organiserte aktiviteten, kva var grunnane til det? Særs Litt viktig viktig grunn grunn Ikkje viktig grunn Eg følte at det frå dei vaksne blei stilt for store krav til å prestere o o o

91 Data om faktorar som verkar inn på unge si helse

92 Data om oppvekstvilkår generelt

93 Kjønnsforskjella r

94 Alder og utvikling

95 Identifisere utviklingstrekk å følgje spesielt med på Ungdata undersøkelsen i 2013 viser at bare litt over halvparten av ungdommene (fig. 3.13) i Eide er med i noen form for organisasjon på fritiden. Ca 30 % har vært med, men sluttet og noen har aldri vært med på organisert aktivitet i fritiden. Fritidsklubb og idrettslag er de aktivitetene flest deltar på...det skal gjennomføres en ny Ungdata undersøkelse i april 2016 og dersom denne undersøkelsen viser det samme resultatet, bør man vurdere å se på tiltak for å økte andelen som er aktive på fritiden.

96 Fritid organisert: Hvor mange ganger den siste måneden har du vært med på aktiviteter, møter eller øvelser i følgende organisasjoner, klubber eller lag? (Andel «Minst én gang») Idrettslag Fritidsklubb/ungdomshus/ ungdomsklubb Religiøs forening Kulturskole/musikkskole Korps, kor, orkester 3 4 Annen organisasjon, lag eller forening Hurum 2015

97 Samanlikne med andre kommunar, fylkes- og landsgjennomsnitt

98 Samanlikne fleire indikatorar med landsgjennomsnitt «Positive tall Ungdata Ungdataundersøkelsen ble gjennomført i Molde kommune høsten Resultatene viser bedre tall enn landet for mange indikatorer. Dette gjelder blant annet trivsel på skolen, fornøyd med foreldre og venner, trygt nærmiljø og deltakelse i organisasjoner. Det er også mindre bruk av rusmidler og tobakk blant de ungdommene som har svart på undersøkelsen sammenlignet med gjennomsnittstall for landet.» Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Molde kommune 2016

99 Jamføre med andre lokale og fylkesvise/regionale kartleggingar «Ungdataundersøkelsen i Molde i 2015 viste at færre ungdommer i ungdomsskolen har drukket seg beruset enn i Norge (figur 15). Det er også færre som får lov til å drikke alkohol, færre som har blitt tilbudt hasj, og som har prøvd hasj. Røyker Snuser Får lov til å drikke alkohol Drukket seg beruset Molde 14 Norge Samtidig viser BrukerPlankartlegging i 2015 at 19 personer med ruslidelse har omsorg for barn, og 39 personer har samvær med barn.» Blitt tilbudt hasj Brukt hasj Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Molde kommune 2016

100 Ungdatarapportar og lokale tal (1) «Ungdata undersøkelsen i Eide viser sammenfallende resultater med tallene på landsbasis som viser at det er unge jenter som sliter mest med selvbilde. Både norsk og internasjonal forskning viser sammenheng mellom psykisk helse og frafall i videregående skole. Tiltak som styrker barn og unge som sliter med faglige og sosiale vansker, vil være effektive i forebygging av frafall, det samme gjelder tiltak rettet mot forebygging av mobbing» Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Eide kommune 2016

101 100 Måle (muleg) effekt av tiltak Ja Nei Vet ikke Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine?

102 (Ung-)Data Utfordring Målsetjing Planverk Tiltak Å jobbe for å rekruttere og beholde flere i de tilbudene som finnes i Eide, kan være et viktig forebyggende satsningsområde. Å utvikle samarbeidet mellom kommunen og de frivillige organisasjonene bør det også satses på. Redusert utleiepris i Eidehallen kan være et tiltak som gjør det lettere for frivillige organisasjoner å ha et bredere tilbud. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Eide kommune Resultater fra Ungdataundersøkelsen 2015 viser at 8 % av elevene i 9. trinn i Molde svarer at de blir utsatt for mobbing, mot 7 % i landet. I videregående skole svarer 4 % at de blir mobbet minst hver 14.dag, mot 5 % i landet I forslag til ny Barne- og ungdomsplan vektlegges kontinuerlig arbeid på tvers av sektorer for gode og helsefremmende arenaer, tjenester og tilbud til alle barn og unge i kommunen. Et av tiltakene i handlingsdelen er systematisk arbeid med trivselstiltak i skolen (nulltoleranse mot mobbing). Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Molde kommune 2016

103 Oppsummering: Ungdata i oversiktsarbeidet Gir data om helsetilstand og faktorar som kan verke inn på unge si helse. Gir rikhaldig samanlikningsgrunnlag. Gir hjelp til å identifisere problemområde og grunnlag for å vidareutvikle, planlegge og evaluere tiltak retta mot ungdom kommunalt, interkommunalt og på fylkesplan.

104 Eksempel: Forventet levealder

105 Årsakskjede Kommunens virkemidler Sykdomsindikatore r Bakenforliggende faktorer Sykdom/helse

106

107 Forventet levealder hva kan kommunen gjøre med det? Kommunens virkemidler Sykdomsindikatore r Bakenforliggende faktorer Sykdom/helse Forventet levealder

108 Forventet levealder og dødelighet er to sider av samme sak Dødelighet, hjerte- og karsykdom Dødelighet, voldsomme dødsfall Dødelighet, kreft Hele landet Friskvik Hele landet Friskvik Hele landet Friskvik

109 Hjerte- og karsykdom utvikling over tid Hele landet, hjerte- og karsykdom Friskvik, hjerte- og karsykdom År

110 Hjerte- og karsykdom - utfordring i kommunen? Hele landet Friskvik Hele landet, hjerte- og karsykdom Friskvik, hjerte- og karsykdom Hele landet Friskvik

111 Hjerte- og karsykdom - utfordring i kommunen? Ja, det ser slik ut basert på relaterte indikatorer

112 Hjerte- og karsykdom - konsekvenser Er en viktig folkehelseutfordring Bidrar til sykdomsbyrden i landet Store sosiale forskjeller

113 Hjerte- og karsykdom - hva kan kommunen gjøre med det? Kommunens virkemidler Sykdomsindikatorer Bakenforliggende faktorer Sykdom/helse Forventet levealder Hjerte- og karsykdom

114 Hjerte- og karsykdom - årsaksforhold Risikofaktorer: Røyking Ugunstig kosthold Lite fysisk aktivitet Det er sosial ulikhet i alle disse risikofaktorene

115 Hjerte- og karsykdom - årsaksforhold Kommunens virkemidler Sykdomsindikatore r Bakenforliggende faktorer Sykdom/helse Røyking Kosthold Fysisk aktivitet Forventet levealder Hjerte- og karsykdom

116 Røyking Kommunen mangler tall i folkehelseprofilen Tall på lungekreft og KOLS tyder på at det har vært/er en utfordring blant eldre (og antakelig bidratt til forekomsten av hjerte- og karsykdom) Ungdata-tall viser at svært få ungdom i kommunen røyker Helsesøster og kommuneoverlege bekrefter antakelsen om at det er få unge som røyker.

117 Kosthold og fysisk aktivitet Høy andel som er lite fysisk aktive Lite data på kosthold Høy andel med overvekt/fedme

118 Årsaksforhold nærme oss virkemidlene Kommunens virkemidler Sykdomsindikatore r Bakenforliggende faktorer Sykdom/helse Røyking Kosthold Fysisk aktivitet Forventet levealder Hjerte- og karsykdom

119 Hva påvirker kosthold og fysisk aktivitet? Vanskelig å finne sikre kilder til kunnskap om hva som påvirker kosthold og fysisk aktivitet Tilgjengelighet Tilgjengeligheten av grøntområder/sunne matvarer/trygge skoleveier Aktivitetstilbud Barnehage og skole Sosial ulikhet i levevaner

120 Årsaksforhold nærme oss virkemidlene Kommunens virkemidler Sykdomsindikatore r Bakenforliggende faktorer Sykdom/helse Tilgjengelighet Tilbud Nærmiljøet Røyking Kosthold Fysisk aktivitet Forventet levealder Hjerte- og karsykdom

121 Faktorer i lokalmiljøet Tall i folkehelseprofilen viser Få er fornøyd med lokalmiljøet (Ungdata) Få er med i fritidsorganisasjon (Ungdata) Eksempler på lokal informasjon Skolesjefen sier at mange barn blir kjørt til skolen Mye tyder på at det er mangel på fritidstilbud til eldre barn (FAU, Røde kors, idrettslag) Lite tilrettelagt for uorganisert aktivitet (har vært klager på at det er dårlig vedlikehold av aktivitets- og lekeplasser og ønske om belysning i turløypa). Helsesøster forteller at det ikke er kantinetilbud på ungdomsskolen og at butikken/kiosken er flittig brukt.

122 Bakover i årsakskjeden: Fra forventet levealder til faktorer i lokalmiljøet Kommunens virkemidler Sykdomsindikatore r Bakenforliggende faktorer Sykdom/helse Tilgjengelighet Tilbud Nærmiljøet Røyking Kosthold Fysisk aktivitet Forventet levealder Hjerte- og karsykdom

123 Eksempelet munner ut i: Kosthold og fysisk aktivitet er en utfordring i kommunen og det kan være knyttet faktorer i lokalmiljøet som for eksempel aktivitetstilbudet, hvordan omgivelsene er tilrettelagt og tilgjengeligheten til sunn/usunn mat for ungdom. Det er sosiale forskjeller i levevaner som kosthold og fysisk aktivitet, og i arbeidet med dette må det tas hensyn til hvordan tilbud/tiltak treffer ulike grupper.

124 Eksempel: frafall i videregående skole

125 Folkehelseprofil og statistikkbank Folkehelsebarometer for kommune B Hele landet Kommune B

126 Vurdering av konsekvenser

127 Frafall- konsekvenser Er en viktig folkehelseutfordring Tilknytning til skole og arbeidsliv er viktig for helse og livskvalitet. Frafall: Reduserte muligheter i arbeidsmarkedet Økt risiko for uføretrygd Økt risiko for dårligere levekår og helse Kan bidra til sosiale forskjeller

128 Vurdering av årsaksforhold

129 Frafall - årsaksforhold Familiebakgrunn Skolemiljø Grunnleggende ferdigheter Noen grupper er utsatt: Elever med svake grunnskolekarakterer Elever med manglende norskkunnskap Yrkesfagelever Store sosiale forskjeller

130 Hvorfor er frafallet høyt? vurdering av mulige forklaringer

131 Hvorfor er frafallet høyt og sosialt ulikt fordelt? Lokal diskusjon Diskutere funnene i lys lokal kunnskap Sektorledere med ansvar for barnehage og skole, helsesøster, repr. fra fylkeskommunen ++: Er det manglende grunnleggende ferdigheter? Vet man mer om skolemiljøet enn at trivselen er god? Hvordan er barnehagetilbudet i kommunen? Er det forskjeller mellom ulike deler av kommunen når det gjelder forholdene over?

132 Pause 134

133 Organisering og gjennomføring av arbeidet Hvordan forankre arbeidet og det tverrsektorielle perspektivet? Utfordringer og muligheter ved oversiktsarbeidet Seminar Molde Ingvil Grytli Folkehelsekoordinator Plan- og utviklingsavd. Molde kommune

134 Bakteppe forankring av (det nye) folkehelsearbeidet St.melding 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken Partnerskap for folkehelse God Helse. Molde partnerskapskommune som en av fem kommuner (Kristiansund, Volda, Haram, Surnadal) fra juni 2004 (ordførers underskrift) Møre og Romsdal (enhetsfylke). En formell forankring og forpliktelse Stilling som folkehelsekoordinator fra november 2004, fast stilling (kommunestyrevedtak fra 2006). Organisatorisk plassert i Helsetjenesten. Opprettelse av lokalt folkehelseutvalg.

135 Bakteppe - fortsettelse Fokus på ikke-smittsomme sykdommer, tiltak innen ernæring, fysisk aktivitet, rus, tobakk fokus på levevaner (bl.a. Stikk ut!, Aktiv på dagtid, Fiskesprell, vannkjølere i skolen, rusforebygging, opprettelse av Frisklivssentral), Mange eksterne samarbeidspartnere bidrar med økonomi og kompetanse: (Idrettskrets, Friluftsråd, KoRus, fylkeskommunen, fylkesmannen)

136 Bakteppe - fortsettelse Ny kunnskap om sammenhenger mellom levekår og helse fører til nye satsingsområde innen folkehelse: Psykisk helse Sosial ulikhet i helse Levekår arbeid, utdanning, bolig Sammenhenger mellom disse Faktorer som kan ha positiv eller negativ påvirkning på helsen (Dahlgren & Whitehead 1991)

137 Bakteppe - fortsettelse Nasjonalt: Folkehelseloven 2012 kommunen ansvar for folkehelsearbeidet (ikke bare helsetjenesten som tidligere) Kommunen skal: 4: «fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting» 5: «kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne»

138 Forankring av folkehelsearbeidet Formell (instrumentell): Kommuneplanens samfunnsdel Molde kommune Vedtatt kommunestyret

139

140 Forankring av folkehelsearbeidet Uformell (kommunikativ): Samhandlingsreformen: Dannes arbeidsgruppe på tvers av tjenester som kommer med råd om hvordan folkehelsearbeidet skal drives i kommunen Flere tjenester begynner å få et eierforhold til begrepet og innholdet ses igjen i planer, virksomhetsplaner og årsmeldinger (barnehager, idrett- og friluftslivsplaner, kultur og frivillighet blant annet)

141 Forankring og det tverrsektorielle perspektivet Januar 2015: Folkehelsekoordinator flytter til Plan- og utviklingsavdelingen seksjon utvikling 14. april 2015: Vedtak i Plan- og utviklingsutvalget: «Plan- og utviklingsutvalget ber om at det blir utarbeidet en samlet oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Molde kommune. Oversikten skal peke på de viktigste utfordringene for kommunen, og ligge til grunn for et systematisk, tverrsektorielt og kunnskapsbasert folkehelsearbeid»

142 Forankring og det tverrsektorielle perspektivet «. Oversiktsarbeidet er forankret i Plan og utviklingsavdelingen, med Kommunalsjef plan- og utvikling som prosjektansvarlig. Prosjektleder er folkehelsekoordinator. Arbeidsgruppa består ellers av utviklingssjef, hygieneingeniør, kommunelege og kommunepsykolog. Andre fagpersoner eller fagmiljø trekkes inn i arbeidet ut fra hvilke områder som skal kartlegges..»

143 Forankring og det tverrsektorielle perspektivet Sammenfall med barne- og ungdomsplanen informasjonsinnhenting til Betre oppvekst Barnebyks Gjennomføring av ungdata for første gang høsten 2015 (9.trinn og VG 1) Intervju/samtale med NAV, barnevern, helse- og omsorgstjenester, kultur og flere andre tjenester i kommunen Sammenfall med ny planstrategi men ikke tidsnok til å bli førende

144 Forankring og det tverrsektorielle perspektivet Politisk behandling av det ferdige dokumentet: Plan- og utviklingsutvalg Formannskap presentasjon Kommunestyre 10.november 2016 Vedtak: 1. Molde kommunestyre tar «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» til orientering 2. Molde kommunestyre forutsetter at oversikten legges til grunn i all strategisk planlegging i kommunen

145 Forankring og det tverrsektorielle perspektivet

146 Utfordringer men også muligheter Den store kompleksiteten «alt virker inn på alt» Årsakssammenhenger? Fakta eller kvalifisert synsing? Veie den ene indikatoren opp mot den andre (eksempel: forebygge skade eller mobbing når det er «røde tall» for skader, men ikke for mobbing) God nok kompetanse innen statistikk og analyse Evalueringer finne gode indikatorer jfr. tar tid før en ser resultat av forebyggende arbeid

147 Muligheter: Folkehelse på dagsorden Grunnlagsdata for refleksjon og diskusjon både positive og negative resultater Grunnlagsdata for mer kunnskapsbasert arbeid med planer og tjenester Profilens brede sammensetning involverer mange sektorer behovet for tverrsektorielt samarbeid blir tydelig

148 Mål: Systematisk, langsiktig, kunnskapsbasert tverrsektorielt folkehelsearbeid i kommunen

149 Vel hjem 151