Høring - Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfaglige grunnutdanninger

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Pstbks 8119 Dep OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dat: 17/ Høring - Frslag til nytt styringssystem g frskrift m felles rammeplan fr helse- g ssialfaglige grunnutdanninger Vedlagt følger høringsinnspill fra Universitets- g høgsklerådet (UHR), gdkjent i UHRs styre 19. april Høringsuttalelsen bygger på diskusjner i g innspill fra alle UHRs 14 fagstrategiske enheter fr helse- g ssialfagutdanninger, i regi av arbeidsutvalget fr Nasjnal fagstrategisk enhet fr utdanning g frskning innen helse- g ssialfag (NFE-HS). Vennlig hilsen Alf Rasmussen generalsekretær Trine Grønn senirrådgiver Dette dkumentet er gdkjent elektrnisk ved UHR Pstadresse: Telefn: Saksbehandler: Strtrvet 2 pstmttak@uhr.n Trine Grønn NO-0155 Osl trine.grnn@uhr.n Org.n: Telefn:

2 Kunnskapsdepartementet (KD) sendte 20. januar 2017 på høring Frslag til frskrift m felles rammeplan fr helse- g ssialfagutdanninger. Høringssaken er t-delt, frdi det er t frslag sm skal utgjøre et nytt hele: Frslag til nytt styringssystem fr alle helse- g ssialfaglige prfesjnsutdanninger g frslag til frskrift m felles rammeplan fr helse- g ssialfagutdanninger. Under følger høringsinnspillet fra Universitets- g høgsklerådet (UHR), gdkjent i UHRs styre 19. april Høringsinnspillet er t-delt, i tråd med at KD ønsker innspill både på frslag til nytt styringssystem, g på det knkrete frslaget til utfrming av en felles rammeplan fr alle nitten prfesjnsutdanningene på helse- g ssialfagfeltet. Høringsuttalelsen bygger på diskusjner i g innspill fra UHRs 14 fagstrategiske enheter fr helse- g ssialfagutdanninger i regi av arbeidsutvalget fr Nasjnal fagstrategisk enhet fr utdanning g frskning innen helse- g ssialfag (NFE-HS). DEL 1: HØRING PÅ FORSLAG TIL NYTT STYRINGSSYSTEM Universitets- g høgsklerådet er psitiv til målet m å fjerne dagens rdning med særskilte rammeplaner fr åtte av de 3-årige bachelrprgrammene innen helse- g ssialfag. Flere av dem har ikke vært faglig gjennmrevidert siden slutten av 1990-tallet. Den typen sentralisert rammeplanstyring på hele utdanningsløp gir liten fleksibilitet, tar fr lang tid å endre g kan hindre nødvendige endringer i utdanningene i takt med kunnskapsutviklingen g endringer i tjenestenes rganisering g kmpetansebehv. Når Kunnskapsdepartementet likevel fremmer frslag m innføring av en felles rammeplan fr alle nitten prfesjnsutdanningene, vil UHR løfte fram at det i UH-sektren frtsatt er en utbredt skepsis til departementets bruk av rammeplaner sm styringsvirkemiddel. Erfaringsmessig åpner rammeplanstyring fr en type detaljstyring av utdanningene sm styret mener ikke er i samsvar med det ttalansvaret sm faglig autnme UH-institusjner har fr at man «tilbyr høyere utdanning på høyt internasjnalt nivå» (jf. UH-lvens 1-1), se gså pkt. 2 nedenfr. I frlengelsen av dette vil styret gså markere at det ikke er ønskelig at de nasjnale retningslinjene per utdanningstype sm skal utvikles i et tett samarbeid med partene, skal fastsettes sm frskrifter, slik det åpnes fr i høringsdkumentet, se gså pkt. 4 nedenfr. UHR er ellers psitiv til at det legges pp til at alle prfesjnsutdanningene skal styres likt. Spørsmålet nå er m frslaget til nytt styringssystem g selve innføringsmdellen er gdt nk gjennmarbeidet. 1. OM FRAMDRIFTSPLANEN Kunnskapsdepartementets (KD) frslag til mlegging til et helt nytt g felles styringssystem fr landets nitten helse- g ssialfaglige prfesjnsutdanninger, kan sies å være et prdukt av en i hvert fall 40 år lang prsess med diskusjner m rammeplaner g utdanningsmdeller. Det sm skjer nå, kan derfr sies å være histrisk. UHR ppfatter det gså slik at de andre sektrdepartementene har svært høye frventninger til at arbeidet med felles frskrift g med nye, nasjnale retningslinjer fr hver prfesjnsutdanning skal føre til vesentlige endringer i utdanningenes innhld g rganisering. 1

3 UHR er skeptisk til en prsjektrganisering der prfesjnsdefinerende, nasjnale retningslinjer fr de åtte utdanningsgruppene med størst utdanningsvlum 1, skal være høringsklare allerede i desember Det er vesentlig at partene pplever at de nå gis en reell mulighet til å gå inn i viktige diskusjner m frhldet mellm endringer i tjenestenes kmpetansebehv, frventninger til kandidatenes sluttkmpetanse g utvikling av kvalitet g relevans i prfesjnsutdanningene i UHsektren. På grunn av fusjner i sektren er antall UH-institusjner med helse- g ssialfaglige prfesjnsutdanninger nå halvert. At framdrift g ikrafttredelse av ny frskrift er frskjellig fr utdanninger med g uten rammeplan i dag, er uheldig. Dette vil være til hinder fr nødvendig samarbeid m mulige synergieffekter g nytenkning i nye knstellasjner. Det er gså et vesentlig peng at de åtte utdanningene sm kmmer i første pulje, gså har det største vlumet utdanningsprgram g studenter. UHR vil freslå at selv m ppstarten av prgramgrupper blir frdelt ver t år (8 i 2017, resten i 2018), så skyves iverksetting av ny frskrift fram til 2020 fr alle berørte utdanninger. 2. OM ANSVAR OG TILLIT. KOMMENTARER TIL INNRETTINGEN AV FORSLAGET Beskrivelsen av et mulig nytt styringssystem ver tre nivå; lv, frskrift g nasjnale retningslinjer, ble presentert fr Samspillsrådet i Under visse frutsetninger er frslaget sm nå er på høring, i tråd med anbefalinger fra Stjernø-utvalget i 2008 (NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning), sm det vises til i høringsbrevet. Frslaget er gså i tråd med tydelige signaler i strtingsmeldingen Kultur fr kvalitet (Meld. St. nr. 16, :25). Men der står det gså at regjeringen vil «..ver tid redusere bruken av rammeplaner g i større grad verlate utviklingen av læringsutbyttet til et samarbeid mellm utdanningene g arbeidslivet». Departementet viser i meldingen tillit til at fagmiljøene i UH-sektren g i samarbeidende helse- g velferdstjenester kan utvikle g vedlikehlde relevante g dynamiske prfesjnsutdanninger med kvalitet i alle ledd. Dette gjelder gså fr de utdanningene sm til nå har vært styrt av til dels svært detaljerte g knserverende rammeplaner. At UH- institusjnene både skal, kan g vil ta det ansvaret sm følger av institusjnenes faglige autnmi g den tillit den bygger på, er gså et premiss fr et lignende frslag til ny styringsmdell versendt Kunnskapsdepartementet (KD) fra arbeidsutvalget i NFE-HS i januar 2016, g frelagt UHR-styret i juni UHR er derfr i utgangspunktet psitiv til innføringen av nasjnale retningslinjer fr hver av de helseg ssialfaglige prfesjnsutdanningene. Det vil kunne bidra til at man raskere når målene m mer harmnisering av viktige elementer i samme type prfesjnsutdanninger, g lettere får en nasjnal enighet m hvrdan arbeide med temaene der frskriften stiller krav m felles læringsutbyttebeskrivelser. Nasjnale retningslinjer kan gså lette arbeidet med jevngdhetsvurderinger, skikkethetsvurderinger g annet sm det gir mening å dele erfaringer med fr å utvikle gd g bedre praksis. Det sm vekker en viss ur, er at det legges pp til en sentralisert g tverrdepartementalt styrt mdell fr hvrdan arbeidet med nasjnale retningslinjer fr hver av dagens 19 prfesjnsfaglige grunnutdanninger skal utfrmes. Gitt at prsjektet settes pp sm beskrevet, har UHR frventninger til at lederen av hver av de nitten prgramgruppene sm skal i gang, ppnevnes fra UH-sektren. UH-sektren har det hele g fulle ansvaret fr kvalitet i alle ledd av et prfesjnsfaglig g akademisk, gradsgivende utdanningsløp, jf. UH-lven g tilsynsfrskriften. Den faglige autnmien sm følger av dette ansvaret, frutsetter at UH-institusjnene har en tydelig lederrlle i utviklingen av så vel studieprgram sm læringsmål, men selvsagt i et nært g frpliktende samarbeid med yrkesfeltene det utdannes til. 1 De åtte: Utdanning til sykepleier, vernepleier, ergterapeut, fysiterapeut, ssialt arbeid, barnevernspedagg g radigraf g biingeniør. 2

4 UHR vil anbefale KD å gi de nasjnale prfesjnsrådene i UHR-strukturen en mulighet til å freslå UH-medlemmer til hver av prgramgruppene. I tråd med innspillet fra NFE-HS i 2016, vil UHR mene at ppdraget med utfrming av nasjnale retningslinjer per prfesjnsutdanning kunne vært gitt UHRs fagstrategiske rganer i et tydelig g frpliktende samarbeid med helse- g velferdstjenestene. Slik utvikles retningslinjene både fr lærerutdanningene g fr ingeniørutdanningene g det er ønskelig å behlde denne mdellen gså når det gjelder de helse- g ssialfaglige grunnutdanningene. 3. OM STYRING PÅ FORVENTET SLUTTKOMPETANSE, IKKE PÅ INNHOLD Høringsdkumentets mtale av hensikten med innføringen av et nytt styringssystem skaper en viss ur i utdanningsmiljøene. Lest bkstavelig kan begrepsbruken tlkes dit hen at KD vil bruke muligheten til styring gjennm rammeplan g departementsppnevnte prgramgrupper til å gi helse- g velferdstjenestene en viss styringsrett ver det faglige innhldet i hver av prfesjnsutdanningene. Dette mener UHR er ne annet enn å gi andre departement g helse- g velferdstjenestene økt innflytelse på hva sm skal være gde læringsutbyttebeskrivelser på prgramnivå, sm vil si summen av frventet sluttkmpetanse hs kandidatene etter endt utdanningsløp. Så er det pp til UH-institusjnene å sikre at studentene ppnår denne sluttkmpetansen gjennm å utvikle innhldet i g rganisering av prgrammene slik at de gså ppfyller kravene til frskningsbasert utdanning på høyt internasjnalt nivå. Blir perspektivet på hva prfesjnsutdanningene skal levere fr krtsiktig, svekkes UH-sektrens mulighet fr å bidra til innvasjn g utvikling gså av helse- g velferdstjenestene. UHR ser det sm viktig at KD presiserer at de nasjnale retningslinjene sm nå skal utvikles i et samarbeid mellm UH-sektren g tjenestene, ikke skal være et styringsverktøy på innhld, men på frventet sluttkmpetanse. UHR ser dette sm en frutsetning fr at de nasjnale retningslinjene skal fungere knstruktivt sm rammer fr det faglige g pedaggiske handlingsrmmet faglig autnme UH-institusjner skal g må ha fr å kunne utvikle nødvendig nivå g kvalitet i høyere utdanning g frskning. 4. OM EVENTUELL FORSKRIFTSFESTING AV KOMMENDE RETNINGSLINJER PER UTDANNING UH-institusjnenes arbeid med relevans g kvalitet i prfesjnsutdanningene er allerede underlagt klare føringer gjennm UH-lven g Nasjnalt kvalifikasjnsrammeverk. Fr fem av de nitten prfesjnsutdanningene må gså utdanningskravene i EUs yrkesdirektiv være ppfylt fr å gi rett til å søke autrisasjn sm helsepersnell. De øvrige utdanningene må gså utvikles i lys av kjennskap til nrsk g eurpeisk lvverk g standarder fr prfesjnsutdanning g yrkesutøvelse fr de tjenestemrådene det utdannes til. Nå planlegger KD innføring av Frskrift m felles rammeplan, fr å sikre en fellesnevner av helse- g velferdsfaglig sluttkmpetanse på tvers av alle prfesjnsutdanningene. I sum utgjør dette et sett av sterke føringer, rammer g styringssignaler fr de helse- g ssialfaglige grunnutdanningene. UHR vil anbefale at de nasjnale retningslinjene sm nå skal utvikles, ikke frskriftsfestes. Frskriftsfesting av 19 retningslinjedkumenter kan frt ligne på innføring av 19 prfesjnsspesifikke rammeplaner, ne sm vil gi helt mtsatt signal av det sm sies m tillit til UHsektren i Kvalitetsmeldingen g andre utdanningsplitiske dkumenter. Retningslinjenivået bør behldes sm det tredje nivået. Et tillitsnivå sm verlater til UH-utdanningene g samarbeidspartnerne i helse- g velferdstjenestene å se g enes m behvet fr endringer i nasjnale føringer, uten å måtte gå veien m frskriftsendringer på nivået ver. UHR tar allerede ansvaret fr nasjnal krdinering av det faglige utviklingsarbeidet knyttet til nasjnale retningslinjer fr landets lærerutdanninger g ingeniørutdanninger. UHR ser det sm naturlig at den samme rdningen kmmer på plass fr helse- g ssialfagutdanningene. Dette vil gså lette samrdningen mellm nrsk styringsmdell g EUs yrkesdirektiv fr nen av utdanningene. 3

5 DEL 2: HØRING PÅ FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FELLES RAMMEPLAN FOR HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGER UHR er psitiv til at det kmmer en enkel g verrdnet frskrift sm gir rammer g retning fr et samrdnet samarbeid m kunnskapsbaserte fellesnevnere mellm UH-sektrens helse- g ssialfaglige utdanninger til velferdsstatens yrker. Det er gså psitivt at frskriften løfter fram praksisstudiene sm en felles g viktig arena fr kvalitet i disse utdanningene. Hva skal barnet hete? UHR mener at det freliggende frslaget til frskrift kan utfrmes bedre g tydeligere, inklusive selve benevnelsen på frskriften. I denne saken er det vesentlig fr helheten at KD aldri har brukt rammeplanstyring fr de tradisjnelt universitetsbaserte, fem- g seksårige prfesjnsutdanningene. I lys av den vedvarende kritikken av gjeldende frm fr rammeplaner, blant annet fra Stjernøutvalget (NU 2008:3), kan frslaget m innføring av en frskrift m felles rammeplan fr alle 19 helse- g ssialfaglige prfesjnsutdanninger utløse mtstand fra mange hld frdi man ikke frventer frskjell i KDs bruk av gammel g ny frm fr rammeplanstyring. UHR vil freslå at den nye frskriften gis et mindre belastende, mer presist navn, g freslår følgende tittel fr frskriften: Frskrift m rammeplan fr felles læringsutbytte i de helse- g ssialfaglige prfesjnsutdanningene. Kmmentarer til hver av de freslåtte paragrafene i frslag til frskrift Til 1 Virkemråde g frmål Beskrivelsen av frskriftens frmål fungerer bra der det står at den skal definere «... de nasjnale rammene fr helse- g ssialfagutdanningene». Dette er et rimelig nivå av krav til nasjnal harmnisering av gruppen av helse- g ssialfaglige prfesjnsutdanninger. Mer prblematisk er følgende setning: «Den skal sammen med retningslinjene sikre at utdanningene frhlder seg til de standardene g kriteriene sm gjelder fr helse- g ssialfagutdanninger (vår utheving) g imøtekmmer samfunnets nåværende g framtidige behv fr kmpetanse.» Ordbruken her kan tlkes dit hen at departementet mener det er nødvendig å frmulere seg på en måte sm påtvinger utdanningsinstitusjner fr høyere utdanning å frhlde seg til «de standarder g kriterier sm gjelder», uten at det er sagt hvrdan disse framkmmer. Dette rimer dårlig med UH-institusjnenes akademiske frihet g akademiske ansvar. UHR vil anbefale at hele denne setningen tas ut. Meningsinnhldet er ivaretatt i de t fregående setningene, sm viser til krav m å sikre praksisnærhet g relevans. Til 2 Felles læringsutbytte UHR ser det psitive i en frskriftsfesting av felles læringsutbyttebeskrivelser, gitt at disse frstås sm et krav m et minste felles multiplum av kmpetanse fr alle kandidater med en helse- eller ssialfaglig grunnutdanning. Det er gledelig å se at frslagene fra UHR-prsjektet Felles innhld til hva et slikt minste felles multiplum av generisk kmpetanse kan bestå av, er fulgt pp. Frslagene er gså tydelig påvirket av innspill fra ssialfagsprsjektet. Frslagene fra Praksisprsjektet er derimt tatt til følge i altfr liten grad. Mer m det i frslag til endringer i 3 (under). Fr å frebygge misfrståelser, mener UHR det må sies tydeligere at det den nye frskriften skal gi føringer fr, er et felles minimumskrav per kmpetansemråde nevnt i frskriften. En slik presisering vil bidra til at arbeidet med de frskriftsfestede felleselementene innad g på tvers av prfesjnsutdanningene ikke ses sm en trussel 4

6 mt det prfesjnsspesifikke, men sm en integrert del av den prfesjnskmpetansen hver av disse utdanningene skal bidra til. Frskriftsfrslaget har tatt inn så mange læringsutbyttebeskrivelser på ulike nivå g faglig spennvidde. UHR vil anbefale at det jbbes ne mer med mfang g frmat fr de felles læringsutbyttebeskrivelsene før et endelig sett av læringsutbytter vedtas frskriftsfestet. Helt knkret freslås at 2 utfrmes etter samme mal sm kvalifikasjnsrammeverket pålegger utdanningene: et minimum antall tydelig frmulerte sluttkmpetansekrav i frm av læringsutbyttebeskrivelser frdelt på krav til kunnskaper, ferdigheter g generell kmpetanse. Til 3 Praksisstudier I høringsbrevet viser Kunnskapsdepartementet til at man i frslaget til 3 Praksisstudier, blant annet legger til grunn anbefalingene fra prsjektet Kvalitet i praksisstudier. I lys av det sm er ppnådd g levert gjennm Praksisprsjektet, er det skuffende at frslag til 3 Praksisstudier i så liten grad fanger pp helt knkrete anbefalinger fra prsjektet m hva sm bør frskriftsfestes fr å sikre nødvendige føringer reell endring i samspillet mellm partene. De få utvalgte g delvis mgjrte indikatrene sm er tatt med, peker kun på rllefrdelingen mellm partene, er lite frpliktende g fanger ikke pp utfrdringene i praksisstudiene knyttet til kvalitet, relevans g kapasitet. UHR er klar ver at en frskrift under UH-lven ikke kan gi føringer fr tjenester underlagt andre departement g lvverk. Men frslaget definerer verken de sentrale begrepene praksisstudier eller praksisveiledning, g er i sum mindre frpliktende enn NOKUTs reviderte tilsynsfrskrift, jf. Merknader til 2-2(9). 2 Frskriftsfesting av et krav til samarbeidsavtaler med praksisstedet er et viktig punkt, men samtidig ikke tilstrekkelig. Sm nevnt ver, kan ikke en KD-frskrift m samarbeidsavtaler sm skal «regulere ansvar, rller, kapasitet sv.», frplikte tjenestemråder under andre sektrdepartementer. At dette fungerer relativt bra i samarbeidet mellm spesialisthelsetjenesten g UH-sektren følger av den avtalefrpliktelsen spesialisthelsetjenesten er pålagt gjennm spesialisthelsetjenestelven g årlige styringsdkumenter fra Helse- g msrgsdepartementet. En tilsvarende avtalefrpliktelse sm følge av et «sørge fr-ansvar», må inn gså fr helse- g velferdstjenestene i kmmunal sektr, en praksis- g læringsarena sm blir stadig viktigere fr alle prfesjnsutdanninger g den praksisnære frskningen. Det må gså avklares hvrdan rammene fr praksisstudier i privat sektr kan kvalitetssikres bedre. Under følger et frslag til en bedre utfrming av 3, basert på et innspill fra prsjektgruppen fr Praksisprsjektet Frslag til ny versjn av 3 Praksisstudier 3.1 Sentrale begrep Med praksisstudier menes planmessig pplæring sm fregår i autentiske yrkessituasjner under veiledning av persn med relevant yrkesutdanning g yrkespraksis» (Brandt, 2005:11). 2 Fra NOKUTs reviderte tilsynsfrskrift, jf. Merknader til 2-2(9): - Med «praksisveiledere» menes persner sm legger til rette fr g veileder studenten ved dennes praksispphld. - Med relevant kmpetanse hs praksisveileder menes relevant faglig kunnskap g veiledningskmpetanse - Det frutsettes at institusjnene g fagmiljøene selv sørger fr systematisk kntakt med praksisfeltet, slik at utdanningene g fagmiljøenes egen praksiserfaring er ppdatert g i takt med utviklingen i praksisfeltet. - Det er viktig fr kvaliteten i studietilbudet at det jevnlig fregår en faglig interaksjn mellm kmpetansepersner i praksisfeltet g sentrale kmpetansepersner sm har hvedstilling ved institusjnene. 5

7 Med praksisveiledere menes persner sm legger til rette fr g veileder studenten ved dennes praksispphld. (Merknader til 2-2(9) Studietilsynsfrskriften. Med relevant kmpetanse hs praksisveileder menes relevant faglig kunnskap g veiledningskmpetanse. (Merknader til 2-2(9) Studietilsynsfrskriften. Med kntaktlærer menes den fagpersn ved utdanningsinstitusjnen sm utgjør et bindeledd mellm praksisstedet g utdanningen, g sm bidrar i pedaggiske g faglige spørsmål. (Praksisprsjektet anbefalinger i sluttrapprt til KD, ktber Med kunnskapsbaserte tjenester menes at «( ) yrkesutøvere bevisst g eksplisitt drar nytte av ulike kunnskapskilder, hlder seg faglig ppdatert g bruker praksisrettet g annen type frskningsbasert kunnskap fra flere kilder, inkludert systematiske frskningsppsummeringer der dette freligger» (Meld. St. 13 ( ):41). 3.2 Samarbeidsavtaler etter en nasjnal mal * Utdanningsinstitusjnene skal inngå samarbeidsavtaler med praksisinstitusjnen. Avtalene skal regulere ansvar, rller, kapasitet g kvalitet på praksisplasser, kmpetanse g samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, g skal gså regulere frsknings-, utviklings- g innvasjnssamarbeid. Avtalene skal følge en nasjnal mal. Malen skal sikre at felles kvalitetskrav til praksisstudier sm definert i denne frskrift følges pp av partene. * En nasjnal mal sm frplikter både kmmunal sektr g øvrige praksisinstitusjner likt, frutsetter endring i lvverk. Inntil det har skjedd, vil man trlig måtte kalle det en nasjnal veileder, ikke mal. 3.3 Felles kvalitetskrav til praksisstudier Ved utvelging av praksissteder, skal utdanningsinstitusjnene frsikre seg m at praksisstedet kan tilby relevante læresituasjner, kunnskapsbaserte tjenester g kmpetente veiledere. Praksisveileder skal ha frmell veiledningskmpetanse, definert med læringsutbytter, g tilsvare minimum 10 studiepeng i mfang. Det utarbeides en plan fr hvrdan man kan ppnå dette. Utdanningsinstitusjnen tilbyr utdanning i veiledning g kunnskapsbasert praksis tilpasset praksisstedet. Praksisstedet har ansvar fr den daglige veiledningen g ppfølgingen av studentene, g skal sørge fr at praksisveileder sm hvedregel er av samme prfesjn sm den sm blir veiledet. Utdanningsinstitusjnen har ansvar fr å følge pp studentene på praksisstedet, skal være ppdatert i praksisstedets prblemstillinger g bistå praksisinstitusjnen i pedaggiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetdikk, vurdering av skikkethet g evaluering. Utdanningsinstitusjnen g praksisinstitusjnen skal legge til rette fr at studenter får erfare tverrprfesjnelt samarbeid i praksisstudiene. Utdanningsinstitusjnen g praksisinstitusjnen skal samarbeide m kunnskapsutveksling g kunnskapsutvikling, g skal legge til rette fr faglig interaksjn gjennm bruk av kmbinasjnsstillinger. Til 4 Nasjnale retningslinjer Retningslinjene kan gså stille krav til praksisdelen av utdanningene». Her freslås at kan byttes ut med skal. Frslag ny tekst: «I retningslinjene skal det gså stilles krav til praksisdelen av utdanningene.» UHR mener dette vil gjøre det enklere å få fram viktige diskusjner mellm partene i det kmmende retningslinjearbeidet m hvilken type g hvilket mfang praksis sm trengs fr at studentene skal ppnå det læringsutbyttet sm er satt fr praksisdelen av studiene. Dette mener UHR vil gjøre det enklere fr både praksisinstitusjnene g UH-institusjnene å samarbeide m kvalitet i praksisstudiene, frdi det blir frutsigbart hvr mye g hva slags praksis sm skal gjennmføres. 6

8 Kan hende er det gså nødvendig å vurdere fastsetting av minimumskrav til vlum praksis per prfesjnsutdanning fr å frhindre fr stre variasjner i vlum praksis mellm utdanningsstedene på grunn av prblemer med å skaffe g kvalitetssikre nk praksisplasser. UHR ber KD vurdere å ta ut eller mfrmulere kravet i 4 m at retningslinjene skal innehlde «krav til ppbygging av studiene fr den enkelte utdanning». Det er ikke klart hvilket meningsinnhld «ppbygging av studiene» skal ha i frskriften. Innføring av Nasjnalt kvalifikasjnsrammeverk g utvikling av læringsutbyttebeskrivelser ses på sm et faglig g pedaggisk verktøy fr fagmiljøene i UH-sektren. Da kan det virke unødvendig gså å legge føringer på selve ppbyggingen av studieprgrammene. Vurderinger av g endringer i ppbygging av en utdanning vil UH-sektren mene hører inn under det sm står i den siste g svært viktige setningen i 4 i frslaget til frskrift: «Det skal være handlingsrm innenfr retningslinjene til faglig utvikling, nyskaping g institusjnell tilpasning ved den enkelte institusjn» PS: Vi gjør ppmerksm på en mulig språkfeil i 2? Vi vil tr at under 2, Kandidaten: sv., skal stå under punkt 4) kan initiere g bidra til samhandling sv. ettersm bistå til ikke er en gd rdkmbinasjn. 7