RAPPORT Strategi for utvikling av reiseliv og handel i Åndalsnes og Rauma

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT Strategi for utvikling av reiseliv og handel i Åndalsnes og Rauma"

Transkript

1 RAPPORT Strategi for utvikling av reiseliv og handel i Åndalsnes og Rauma MENON-PUBLIKASJON NR. 26/2013 Juni 2013 Av: Anniken Enger, Børre Berglund og Endre Kildal Iversen

2 Innhold 1. Innledning Metode Definisjoner Datakilder Begrensninger Prosess Status nåsituasjonen for reiselivs- og handelsnæringen Reiselivsnæringen i Rauma stod for 40 millioner kroner i verdiskaping Handelsnæringen i Rauma stod for 314 millioner kroner i verdiskaping Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Rauma Reiselivsrelatert omsetning på over 91 millioner kroner i Rauma i Reiselivsaktiviteten gir vel 78 arbeidsplasser Trafikkstrømmer av ferierende Muligheter og barrierer mot Faktorer som påvirker utviklingen Regjeringens reiselivsstrategi Reiselivsstrategi for Vestlandet Fjord Norges merkevarestrategi Trender Prinsippene for et bærekraftig reiseliv Muligheter og målbilde Mål Barrierer Strategier Hovedstrategi Delstrategier Innsatsområder Litteraturliste Vedlegg Beregning av gjestedøgn og cruisepassasjerer Beregning av reiselivsrelatert konsum Rauma i Forbruk for ulike overnattingssegmenter Investeringer og faste kostnader knyttet til fritidsboliger Menon Business Economics 1 RAPPORT

3 6.3. SSBs kryssløpsanalyse Forhold mellom omsetning og sysselsetting Menon Business Economics 2 RAPPORT

4 Forord Menon Business Economics og Børre Berglund reiselivsrådgivning har på vegne av Rauma kommune gjennomført denne undersøkelsen med tilhørende anbefalinger. Formålet har vært å kartlegge nåsituasjonen til reiselivs- og handelsnæringen og utvikle en strategi for næringene frem mot Prosessen har gått våren Prosjekteier har vært Rauma kommune ved rådmann Oddbjørn Vassli. Det ble oppnevnt en ressursgruppe som har bestått av følgende personer: Hilde Gråberg Bakke, Iver Jakob Hage, Lars Kavli, Svein Erik Gråberg Geir Christer Nygård, Stein Lindseth og Mette Rye. Vi takker for et meget spennende oppdrag og godt samarbeid, og ønsker Rauma kommune lykke til med utvikling av reiselivet og handelsnæringen fram mot 2025! Anniken Enger, prosjektleder, og Børre Berglund Oslo, 28. juni 2013 Menon Business Economics 3 RAPPORT

5 1. Innledning Rauma kommunestyre har vedtatt at kommuneplanens Samfunnsdel skal rulleres. I denne sammenheng ønsker man å få fram et bedre kunnskapsgrunnlag om reiselivsnæringens verdiskaping, og hvordan både reiselivsnæringen og Raumasamfunnet for øvrig kan utvikles for at kommunens popularitet som besøksmål kan gi større lokal verdiskaping. Formålet med denne rapporten er å øke kunnskapen om reiselivets omfang og betydning, kartlegge hvordan det store reiselivsbaserte besøket i kommunen kan omsettes til økt verdiskaping bla. gjennom styrket handel, samt utarbeide en strategi for utvikling av næringene fram mot Tradisjonelt har jordbruk vært den viktigste næringen for Rauma kommune, men handel har også vært en sentral næring, og fra midten av 1800-tallet ble turisme stadig viktigere. Åndalsnes er cruisehavn, noe stedet har vært siden Cruisepassasjerer, sammen med laksefiske i Rauma elv og tindebestigning i de høye fjellene var det som tidlig trakk turister til stedet. Friluftsliv og fjellsport har vært en viktig del av kulturen, og Norsk Tindemuseum har tatt vare på historien og gjenstander knyttet til fjellklatring. Med sin strategiske plassering mellom øst og vest, har Åndalsnes vært et trafikknutepunkt i lange tider og handel har foregått i området fra middelalderen av. Romsdalsmartnan er et eksempel på betydningen av handel i området. Dette var et marked for håndverkere og selgere langt tilbake i tid, første gang nevnt i 1533, og som hadde mange hundre besøkende fra Sogn og Fjordane, Oppdal, Møre og Romsdal og Trøndelag. Her foregikk et stort salg av husdyr, herav spesielt hester. Mange kom for å ha det moro og det skal ha vært vanlig med en militær vaktstyrke for å holde orden på festlighetene. I 1924 ble Raumabanen offisielt åpnet av Kong Haakon. Jernbanestrekningen ble tidlig godt besøkt av utenlandske turister, og det ble bygget en restaurant på Bjorli stasjon med plass til 700 personer som stod klar i Restauranten ble bygget for utenlandske turister som ankom Åndalsnes med skip og fraktet opp med Raumabanen for å nyte norsk tradisjonell mat. Tindebestigning har vært en viktig del av turismen historisk sett, og har tiltrukket seg turister siden midten av 1800 tallet. Blant de mange kjente fjelltoppene i området hører Romsdalshorn, Trollveggen, Vengetind, Bispen, Dronninga og Kongen til de meste kjente. Rauma har en rekke lakseelver, som siden midten av 1800 tallet har vært attraktive for fisketurister. Åndalsnes har også lenge vært en cruisehavn, og antall cruiseskip og - passasjerer er i sterk vekst. I senere tid har kommunen fått en rekke godt besøkte attraksjoner; Trollstigen med over besøkende, Raumabanen som nylig ble kåret til Europas vakreste togreise, Romsdalseggen som har blitt en populær og godt tilrettelagt vandrerute, i tillegg til flere godt besøkte festivaler som Norsk Fjellfestival og Rauma Rock. Samtidig er også Rauma kommune og Åndalsnes preget av samfunnsutviklingen som både i Norge og andre utviklede økonomier er preget av flere tunge trender som bl.a. urbanisering og sentralisering, internasjonalisering og globalisering. Sammen med struktur- og markedsendringer fører dette til samfunnsmessige konsekvenser for reiselivet i distriktene. Rauma kommune får merke dette ved manglende utvikling i reiselivs- og handelsnæringen over tid. I rapporten beskrives først metoden som er benyttet. Deretter vises nåsituasjonen gjennom hhv. en verdiskapingsanalyse og en ringvirkningsanalyse (kap. 2). Deretter pekes det på muligheter og barrierer mot 2025 (kap 3) for til slutt å beskrive den anbefalte strategien (kap 4). Menon Business Economics 4 RAPPORT

6 1.1. Metode Definisjoner Reiselivsbedrifter defineres som en felles næring på grunnlag av en sterk komplementaritet i markedet. Næringen består av mange små bedrifter fra flere virksomhetstyper; hoteller, restauranter, transportselskaper, opplevelsesleverandører og attraksjoner. Verdikjeden i de ulike virksomhetene er til dels svært forskjellige. Det som binder bedrifter fra disse virksomhetstypene sammen og gjør dem til reiselivsbedrifter, er det faktum at de lever av mennesker på reise. De reisende kan ha ulik motivasjon, og man deler dem gjerne inn i følgende kategorier: ferie/fritidsgjester, kurs- og konferansegjester og yrkesgjester. Disse reiselivskundene etterspør helhetlige produkter, hvor ofte overnatting, servering, transport og opplevelser inngår. Det innebærer at de ulike virksomhetstypene leverer komplementære produkter. For å komme fram til hvilke bedrifter som inngår i reiselivsnæringen i Rauma har vi tatt utgangspunkt i bransjenes NACE-koder, og gjort en manuell sjekk av at bedriftene er faktisk lever av mennesker på reise. Deretter er det gjort en analyse av regnskapstallene innenfor hver av disse bransjene. Dette er en verdiskapingsanalyse der man har et næringsperspektiv. I rapporten gjøres dette for både reiselivs- og handelsnæringen. Her har vi sett på status (2011) og utvikling ( ) i reiselivsnæringens totale verdiskaping, verdiskaping knyttet til reiselivets undergrupper (overnatting, opplevelser, transport og servering), samt sett på status og utvikling i reiselivsnæringen i Rauma i forhold til andre nabokommuner samt andre destinasjoner det er naturlig å sammenligne seg med. Handelsnæringen og bygg/anleggsnæringen lever i all hovedsak av det lokale markedet, men har også omsetning fra turistene. For å kartlegge reiselivsnæringens effekt på andre næringer gjennomføres det en ringvirkningsanalyse. Denne tar utgangspunkt i ulike turistsegmenters forbruk, og hvordan dette forbruket fordeler seg på ulike forbrukskategorier som overnatting, servering, transport, dagligvarer, suvenirer osv.. Dette er en ringvirkningsanalyse, der man har et markedsperspektiv. Menons ringvirkningsmodell skiller seg fra andre modeller ved at den baserer seg på bedriftenes regnskapstall, i tillegg til nasjonalregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og SSBs kryssløpsanalyse anno Menons regnskapsdatabase brukes for å vise hvordan forbruk og investeringer skaper sysselsetting og økonomisk aktivitet. Kryssløpsanalysen viser også hvordan aktivitet i en næring påvirker aktivitet i en annen. På bakgrunn av denne inputen, har vi beregnet ringvirkninger av reiselivet i Rauma samt reiselivets effekt på andre næringer. Verdiskaping defineres her som bruttoprodukt, det vil si summen av lønnskostnadene og driftsresultat før skatter, renter, avskrivinger og nedskrivninger. Vi har ikke innregnet merverdiavgiften. Dette innebærer at mindre enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper ikke kommer med og at verdiskapingstallene derfor er noe konservative; særlig for opplevelsesbransjen Datakilder For å få fram tall til verdiskapingsanalysen har vi benyttet Menons regnskapsdatabase. Databasen har blitt utviklet gjennom flere år, og herfra kan vi trekke ut informasjon om samtlige handels- og reiselivsbedrifter i Rauma. For reiselivsnæringen har vi basert oss på de ulike bransjekoder som til sammen utgjør reiselivsnæringen (overnatting, servering, transport, formidling og opplevelser). En stor fordel med Menons regnskapsdatabase er at den inneholder avdelingsdata, det vil si at bedrifter som har avdelinger registrert lokalt, men som eventuelt har hovedkontor i byer, er inkludert der avdelingskontoret ligger. I tillegg har vi innhentet informasjon om enkeltmannsforetak fra SSB. Menon Business Economics 5 RAPPORT

7 Dataene inkluderer informasjon om sysselsetting. Det er viktig å presisere at sysselsettingstallene viser antall ansatte og ikke antall årsverk, da datakildene kun har informasjon om antall ansatte. Input til ringvirkningsanalysen hentes fra SSB (antall private hytter) og forbrukstall hentes fra TØIs ferie- og forbruksundersøkelser for sommer og vinter (TØI rapport 1092/2010 og 1119/2010). Tall på kommersielle gjestedøgn har vi fått fra Åndalsnes & Romsdal reiselivslag da SSB/Statistikknett ikke har publisert tall for Rauma kommune. Dessuten er det hentet trafikktellingstall fra Statens Vegvesen. I disse tallene ligger det kun persontrafikk, ikke bussturister. Omsetningen til dagsturister (båt, bobil, busser og biler) fanges opp i verdiskapingsanalysen, i den grad de legger igjen penger i Åndalsnes. De fanges ikke opp i ringvirkningsanalysen som tar utgangspunkt i kommersielle gjestedøgn og fritidsboligeiere Begrensninger Effektene i ringvirkningsanalysen er å anse som bruttoeffekter, ettersom økt sysselsetting et sted nødvendigvis må fortrenge sysselsetting et annet sted, så sant det ikke er snakk om arbeidsinnvandring eller at personer utenfor arbeidsstyrken trer inn i arbeidslivet. I fravær av vridende økonomisk politikk og dominerende klyngemekanismer vil imidlertid sysselsetting tiltrekkes av de næringene som har høyest avkastning, ettersom disse vil ha en høyere betalingsvillighet for å ansette medarbeidere. Beregningene kan ses på som minimumsanslag. Bakgrunnen for dette er primært at vi ikke har tatt med effekten av økt privat konsum i Rauma som følge av økt aktivitet. Det vil også være en del mindre feilkilder, som til en viss grad virker mot hverandre. Vi har ikke justert for forbruket til dagsbesøkende og gjennomreisende. I tillegg er overnatting i båt eller bobil heller ikke innlemmet Prosess I løpet av prosessperioden som har vart fra slutten av mars til slutten av juni 2013, har det vært gjennomført tre workshoper. Før den første samlingen ble det gjennomført en verdiskapingsanalyse av reiselivs- og handelsnæringen, samt en ringvirkningsanalyse for reiselivsnæringen i Rauma. Disse analysene samt trafikkstrømmer ble presentert på den første workshopen. Deretter ble det gjennomført to strategisamlinger med gruppearbeid, der visjon, mål og strategier for utvikling av reiseliv og handel i Rauma ble presentert og diskutert. Deltakere på workshopen har vært representanter for reiseliv, handel, politikk og forvaltning i kommunen. Menon Business Economics 6 RAPPORT

8 2. Status nåsituasjonen for reiselivs- og handelsnæringen I dette kapittelet analyserer vi reiselivet i Raumas verdiskaping 1 ut i fra et produktperspektiv. Det vil si at vi benytter Menons regnskapsdatabase, hvor alle regnskapstall for bedrifters med en omsetning på over 5 millioner kroner er innlemmet i analysen. I dette kapittelet tar vi altså utgangspunkt i den definerte reiselivsnæringen som består av fem bransjer; overnatting, servering, transport, opplevelser og formidling. I Rauma er kun de fire førstnevnte bransjene representert. I tillegg analyseres handelsnæringens verdiskaping fra det samme næringsperspektivet Reiselivsnæringen i Rauma stod for 40 millioner kroner i verdiskaping Norsk reiselivsnæring stod for en verdiskaping på 54 milliarder norske kroner i 2011, hvorav 2,1 milliarder kroner, det vil si omtrent 4 prosent, ble generert i Møre og Romsdal. Raumas reiselivsnæring stod for omtrent 2 prosent av Møre og Romsdals verdiskaping, det vil si 40 millioner kroner. Norges reiselivsnæring og reiselivsnæringen i Møre og Romsdal har hatt en reell verdiskapingsvekst på over 50 prosent siden 2004, mens reiselivsnæringen i Rauma har hatt en svakere realvekst med litt over 20 prosent i samme periode. Ellers omsatte Raumas reiselivsnæring for 97 millioner kroner i Figur 2-1 Indeksert verdiskapingsvekst innen reiselivsnæringen. Regnskapstall for regnskapspliktige bedrifter. Faste priser. Kilde: Soliditet/Menon. Den relativt svake verdiskapingsveksten innen reiselivet i Rauma samsvarer med generelle utviklingstrekk innen reiselivet i Norge; reiselivsnæringene i storbyene går best, mens distriktsreiselivet har problemer med å holde tritt. Det er to hovedgrunner til at byene gjør det bedre enn distriktene: 1. Byene lever i stor grad av kunder som selv nyter godt av at Norge er blitt verdens rikeste land lokalbefolkningen og yrkesreisene. 2. Byene har høy aktivitet hele året, de er ikke like avhengig av sesongene. 1 Verdiskaping defineres her som bruttoprodukt, det vil si summen av lønnskostnadene og driftsresultat før skatter, renter, avskrivinger og nedskrivninger. Vi har ikke innregnet merverdiavgiften. Dette innebærer at mindre enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper ikke kommer med og at verdiskapingstallene derfor er noe konservative; særlig for opplevelsesbransjen. Menon Business Economics 7 RAPPORT

9 Reiselivsnæringen gjør det bedre i det norske enn i utenlandske markeder, og det meste av veksten kommer i byene. Siden 2000 har utlendingenes overnattinger i byene økt med 40 prosent, men falt med 25 prosent i resten av landet (Enger, Jakobsen, Grünfeld, Løvland, Iversen, & Holmen, 2013). Reiselivsnæringen i Rauma har slik sett ikke større problemer enn andre deler av norsk distriktsreiseliv. Sammenlignet med andre destinasjoner i Møre og Romsdal har Rauma hatt en reell verdiskapingsvekst på linje med Molde som figuren under til høyre viser, men svakere vekst enn Ålesund. Figur 2-2 a) Verdiskaping innen reiselivet i Møre og Romsdal i Regnskapstall for regnskapspliktige bedrifter. b) Indeksert verdiskapingsvekst innen reiselivsnæringen. Faste priser. Regnskapstall for regnskapspliktige bedrifter. Kilde: Soliditet/Menon Molde har, som figuren til venstre viser, en relativt stor reiselivsnæring i forhold til innbyggertall, noe som henger sammen med at fylkets klart største reiselivsselskap, Fjord1, sysselsetter mange mennesker i byen. Reiselivet i Rauma sin verdiskaping er relativ liten i forhold til innbyggertallet; Raumas innbyggere er 2,8 prosent av Møre og Romsdals innbyggere, mens reiselivet står for nevnte 2 prosent av verdiskapingen. Reiselivsnæringen i Rauma sysselsatte 96 mennesker i regnskapspliktige bedrifter 2011, mens det var registrert 21 sysselsatte personer i enkeltmannsforetak i Det finnes foreløpig ikke tilgjengelig sysselsettingsdata for sysselsatte i enkeltmannsforetak for Figuren under til venstre viser antall sysselsatte i regnskapspliktige bedrifter og registrerte enkeltmannsforetak. Figuren under til høyre viser fordeling av sysselsatte i regnskapspliktige bedrifter på de ulike reiselivsbransjene i Rauma. Menon Business Economics 8 RAPPORT

10 Figur 2-3 a) Sysselsatte i fra regnskapspliktige bedrifter (tall fra 2011) og registrerte enkeltmannsforetak (tall fra 2010). Kilde: Soliditet/Menon/SSB b) Antall sysselsatte innen reiselivsnæringen i Rauma i Regnskapstall for regnskapspliktige bedrifter. Kilde: Soliditet/Menon Den største bedriften innenfor reiselivsnæringen i Rauma er Veøy Buss med en omsetning på 31 millioner kroner og 29 ansatte, ifølge regnskapsdata. Den nest største bedriften er Grand hotell Bellevue med 20 millioner kroner i omsetning og 25 ansatte. Innen servering er det Vertshuset Kilden som er størst med 3,5 millioner kroner i omsetning og 9 ansatte. Innen opplevelser er hovedkontorfunksjonene tilknyttet Vassfjellet skiheiser, en bedrift eid av den lokale forretningsmannen Lars Wenaas, som er størst. Ifølge regnskapsdata sysselsetter denne bedriften 3 ansatte i Rauma. Av bedrifter med lokal aktivitet er det Rauma skisenter og Romsdal aktiv som er størst i henhold til omsetning. I tillegg var det ifølge SSB registrert 6 enkeltmannsforetak innen opplevelsesbransjen i Rauma i Handelsnæringen i Rauma stod for 314 millioner kroner i verdiskaping Handelsnæringen i Rauma har en betydelig høyere verdiskaping enn reiselivsnæringen i kommunen, men har ikke hatt like stor vekst fra Figuren under viser at handelsnæringen i Rauma så å si ikke har opplevd realvekst fra 2004 til 2011, mens utviklingen nasjonalt har vært på over 50 prosent. Utviklingen i Møre og Romsdal har også vært god, med en realvekst på godt over 30 prosent i samme tidsperiode. Menon Business Economics 9 RAPPORT

11 Figur 2-4 Indeksert verdiskapingsvekst innen handelsnæringen. 2 bedrifter. Kilde: Soliditet/Menon. Faste priser. Regnskapstall for regnskapspliktige Handelsnæringen stod for en omsetning på 1,74 milliarder kroner i 2011, noe som betyr at næringen stod for 35 prosent av næringslivets omsetning i kommunen. Verdiskapingen var på 314 millioner kroner samme år. Kroken Caravan Import er største bedrift med hensyn til omsetning, bedriften omsetter for 428 millioner kroner og har en verdiskaping på 54 millioner kroner. Wenaas AS har hovedkontoret sitt i Rauma kommune og er også en stor arbeidsplass med 378 millioner kroner i omsetning og 77 millioner kroner i verdiskaping. Av andre store bedrifter kan Norsk Trevareimport AS, Nils Heggem AS og Felleskjøpet nevnes. Rauma har en forholdsvis stor verdiskaping innen handel i forhold til resten av Møre og Romsdal. Som figuren under til venstre viser, står handelsnæringen for 4 prosent av verdiskapingen innen handel i Møre og Romsdal, altså mer enn hva kommunens befolkningsandel skulle tilsi. Næringen består av 68 bedrifter som sysselsetter 558 personer. I 2011 stod de fem største bedriftene for 54 prosent av omsetningen. Ovennevnte forhold har holdt seg stabile fra 2004 til i dag. Figuren under til høyre poengterer at veksten innen handel i Rauma har vært svak i forhold til andre deler av Møre og Romsdal. 2 Vi har tatt ut Cotton No AS av statistikken da selskapet står uten ansatte i Rauma med likevel er registrert med verdiskaping i 2007 og Menon Business Economics 10 RAPPORT

12 Figur 2-5 a) Regionenes andel av fylkets verdiskaping innen handel Regnskapstall for regnskapspliktige bedrifter. b) Indeksert verdiskapingsvekst innen handelsnæringen per region. Faste priser. Regnskapstall for regnskapspliktige bedrifter. Kilde: Soliditet/Menon De ti største selskapene har vært de samme mer eller mindre hele perioden fra 2004 til Det finnes noen unntak, som blant annet AAK Safety AS som selger sikkerhetsutstyr og kurs til bedrifter. Dette selskapet ble opprettet i 2007 og hadde en omsetning på 45 millioner kroner i Et annet tilskudd innen handelsnæringen har vært Bygger n Åndalsnes som åpnet dørene i 2007 og opplevde en omsetning på 38 millioner kroner i Figuren over viser at både Molde og spesielt Vestnes har hatt en klar vekst innen handel fra 2004, en vekst som kan ha kommet på bekostning av vekst i Rauma. Med kjøretid på 55 minutter til Vestnes og 1 time og 20 minutter til Molde er disse stedene sannsynlige konkurrenter for Åndalsnes sin handelsstand. Vestnes sin sterke utvikling har vært drevet av nyetableringer som Rema 1000, Coop og Rimi de senere år, samt sterke tall fra Løviknes Caravan Import og Straumen Bil AS Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Rauma I dette kapittelet belyser vi reiselivsnæringen i Rauma fra et markedsperspektiv. Det vil si at vi tar utgangspunkt i turistene vi vet besøkte Rauma i 2012, og ut i fra denne informasjonen beregnes hvilke næringer som opplever økt omsetning på grunn av turistenes forbruk, og hvor mange mennesker som sysselsettes på bakgrunn av denne inntekten. Vi analyserer også hvor store ringvirkninger omsetningen fra det reiselivsbaserte konsumet skaper for andre næringer i Rauma. Beregning av gjestedøgn, cruisepassasjerer og døgnforbruk for ulike segmenter vises i vedlegg Reiselivsrelatert omsetning på over 91 millioner kroner i Rauma i 2011 Første steg i ringvirkningsanalysen er å kanalisere det reiselivsrelaterte konsum og investeringer til riktige næringer. Dette gjøres ved at man relaterer hver forbrukskategori til passende næring. Slik kan vi, ved å Menon Business Economics 11 RAPPORT

13 multiplisere hvert segments døgnforbruk med antall gjestedøgn, finne den reiselivsrelaterte omsetningen i Rauma. Det reiselivsbaserte forbruket i Rauma skapte en samlet omsetning på 91 millioner kroner i kommunen. 83 millioner kroner ble skapt av direkte omsetning fra turistenes forbruk, mens 7 millioner kroner ble skapt som ringvirkninger til underleverandører i kommunen. Figuren nedenfor viser hvordan reiselivsrelaterte investeringer og konsum skaper omsetning i ulike næringer i Rauma. I utgangspunktet vil vi i en ringvirkningsanalyse beregne hvor stor omsetning og sysselsetting som skapes av at turister fra andre deler av landet og utlandet sitt forbruk. Vi har likevel valgt å presentere effekten av at lokale innbyggere bruker og bygger hytter i Rauma i figuren under (orange felt), for på den måte å tydeliggjøre positive effekter av at innbyggere i Rauma velger å ha hytte i kommunen fremfor i andre deler av landet. Alle tall som kommenteres gjelder uten lokale hytteturister. Figur 2-6 Reiselivsrelatert omsetning fordelt på næringer i Rauma i millioner norske kroner. Kilde: Menon Vi ser av figuren at hotell- og restaurantbransjen tjente mest penger på turister med 27 millioner kroner i omsetning, deretter fulgte handelsnæringen med 25 millioner kroner, mens innen opplevelser og annen privat tjenesteyting skapte turistene omsetning for 14 millioner kroner i Innen bygg og anlegg skapte reiselivet en omsetning på 9 millioner kroner. For transportbransjen var tallet 6 millioner kroner. Reiselivet i Rauma genererte samtidig 3 millioner kroner i offentlige avgifter. I tillegg til disse direkte omsetningseffektene skaper reiselivet ringvirkninger videre for andre næringer gjennom kjøp av varer og tjenester fra underleverandører. Vi har benyttet Statistisk sentralbyrås kryssløpsanalyse for å følge den reiselivsrelaterte omsetningen videre utover i verdikjeden. Ved å benytte oss av regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret vet vi hvor stor andel av omsetningen hver enkelt næring benytter på kjøp av varer og tjenester fra underleverandører. SSBs kryssløp forteller oss hvor store andeler av varekjøpene en næring kjøper fra alle andre enkeltnæringer i landet. Slik kan man beregne hvor mye penger som tilfaller én underleverandørnæring for hver krone omsetning innen for eksempel hotell og restaurant. Menon Business Economics 12 RAPPORT

14 Ut i fra denne informasjonen har vi beregnet at næringene som tjener penger på turistene i Rauma skaper omsetning for 7 millioner kroner blant sine underleverandører i kommunen. Blant de største leverandørnæringene i henhold til omsetning finner vi «andre forretningstjenester», «produsenter av mat og drikke», «aktiviteter innenfor eiendom», og «diverse transporttjenester» Reiselivsaktiviteten gir vel 78 arbeidsplasser Ved å benytte aggregerte regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret kan vi anslå hvor stor sysselsetting turisters konsum i Rauma skaper. Vi har hentet tall for forholdet mellom omsetning og sysselsetting i hver av næringene nasjonalt og multiplisert disse forholdstallene med den reiselivsbaserte omsetningen til hver av næringene i Rauma. Dermed kan vi anslå hvor store sysselsettingseffekter reiselivet i Rauma skaper (forholdet mellom omsetning og sysselsetting er vist i vedlegg 1). Turistenes konsum skaper høyest sysselsetting innen hotell- og restaurantbransjen og nest høyest innen opplevelser og tjenesteyting, med henholdsvis 37 og 22 arbeidsplasser i Rauma. At det er høyest sysselsetting i disse næringene skyldes at hotell, servering og tjenesteyting er svært arbeidsintensive næringer med under 1 million kroner i omsetning per ansatt. Det benyttes i stor grad lavtlønnet arbeidskraft innen spesielt overnatting og servering, og utstrakt bruk av ufaglærte sesongarbeidere i sommerhalvåret bidrar til at næringene er arbeidsintensive. Bygg- og anlegg og transport er også arbeidsintensive næringer med under to millioner kroner i omsetning per ansatt. 3 Ifølge våre beregninger sysselsetter disse næringene henholdsvis 5 og 4 ansatte som følge av det reiselivsbaserte konsumet i Rauma. Ellers er varehandel en bransje med høy omsetning i forhold til ansatte med over 6 millioner kroner. Som tabell 6 viser, benyttes hele 75 prosent av varehandelens omsetning på innkjøp fra underleverandører, noe som forklarer at det skal stor omsetning til for å sysselsette mange mennesker. På tross av 25 millioner kroner i omsetning skapte reiselivet derfor kun 4 arbeidsplasser innen varehandel i Rauma. Tilslutt er det også beregnet at kommunale avgifter skaper to arbeidsplasser. 3 Ifølge regnskapsdata er det gjennomsnittlige forholdstallet mellom omsetning og sysselsetting 3 millioner kroner, korrigert for det aller mest kapitalintensive næringene som blant annet olje og gass. Menon Business Economics 13 RAPPORT

15 Figur 2-7 Sysselsettingseffekt av reiselivsvirksomheten i næringslivet i Rauma 2011 fordelt på næringer. Kilde: Menon Det turistbaserte konsumet i Rauma skaper ringvirkninger som gir grunnlag for fire arbeidsplasser i andre næringer i Rauma. Vi antar at 20 prosent av underleveransene selges av leverandører i Rauma, mens 80 prosent av underleveransene stammer fra andre deler av landet. Dette er fordi vi vet at jo lengre utover i verdikjeden man kommer, desto større blir den geografiske spredningen av ringvirkningene Trafikkstrømmer av ferierende I dette kapittelet vil trafikkstrømmer av ferierende på vei, skinner, vann og i luften presenteres. Det er stor turisttrafikk i Raumaområdet, spesielt på sommerstid, en turisttrafikk som representerer et stort potensial for fremtidig verdiskaping. For å komme fram til antall turister som passerer Rauma med bil er det tatt utgangspunkt i Statens Vegvesens årsdøgntrafikk på de ulike innfartspunktene. Det er kun passasjerbiler som er talt, dvs. at turistbusser ikke er med. Dette skyldes at Vegvesenets tellinger ikke skiler mellom større kjøretøy som busser, lastebiler o.l. Perioden juni, juli og august er definert som høysesongsmåneder. Gjennomsnittlig antall passerende biler i lavsesongen antas å være «normal» trafikk, og differansen mellom normaltrafikken og trafikken i høysesongen antas å være turisttrafikk. Det antas at en passasjerbil har gjennomsnittlig 2,8 passasjerer. Antall turistbiler per døgn, multipliseres med antall dager per måned og et gjennomsnittlig antall på 2,8 passasjerer per bil. Figuren under viser antall turister i passasjerbiler på E136 ved Horgheim i retning Åndalsnes. Som vi ser så er det som forventet en sterk oppgang i turisttrafikken fra begynnelsen juni til og med august, med en klar topp i midten av juli. Bilturismen begynner så smått i mars, mens den fra slutten av mai øker raskt, fra i underkant av turister pr. måned, til turister pr. måned i midten av juli. Deretter reduseres turisttrafikken jevnt til september da den igjen er på nivå med mai-måned. Menon Business Economics 14 RAPPORT

16 Figur 2-8 Antall turister i passasjerbiler ved E136 Horgheim i retning Åndalsnes. Kilde: Statens vegvesen og Menon Figuren under viser de totale trafikkstrømmene i regionen på ulike transportmidler i løpet av et år. Ut i fra figuren over og det faktum at cruiseturismen forekommer sommerhalvåret, vet vi at en svært høy andel av ferietrafikken i området, uansett transportmiddel, skjer på sommeren. Veitrafikktallene under viser hvor mange ferierende som reiser i èn retning på spesielle punkt på veiene rundt Rauma. Dette er regnet ut ved bruk av metoden beskrevet ovenfor. Tallene for ferie/fritidsreisende ved Ålesund lufthavn Vigra er hentet fra reiseundersøkelser utført av Avinor for de større flyplassene i landet. For Molde lufthavn Årø har Menon estimert antallet ferie/fritidsreisende ved å multiplisere antall reisende med forholdstallet mellom alle reisende og reisende med ferie/fritid som formål ved Ålesund lufthavn Vigra. Vi har altså antatt at det er like stor andel av de flyreisende som er på ferie ved Molde luftyhavn som ved Ålesund lufthavn. Åndalsnes har som vi beskrev innledningsvis i lang tid vært et svært viktig knutepunkt både for øst-vest trafikken, men også sør-nord trafikken. Det er to store reisestrømmer i regionen i sommersesongen. Den ene kommer østfra, fra Dombås, ned Romsdalen og enten over Trollstigen til Geiranger, eller nordvestover til Molde og Atlanterhavsveien. Den andre store reisestrømmen kommer fra Ålesund og går enten over Trollstigen, eller innom Åndalsnes og nordvestover til Molde og derfra videre over Atlanterhavsveien. De store reisestrømmene viser at Åndalsnes er et svært godt utgangspunkt for dagsturer i regionen. Det ligger et svært stort potensial i å transformere gjennomreise- og rundreiseturistene til baseturister. Menon Business Economics 15 RAPPORT

17 Figur 2-9 Kart over trafikkstrømmene i Åndalsnesområdet i løpet av et år. Kilde: Avinor, Statens vegvesen, NSB og Menon. Tallene for ferie/fritidsreisende på Raumabanen og på innkommende cruisebåter til Rauma havn har vi hentet fra NSB og Cruise Norway. Hvis man summerer alle turistene vi vet har passert Rauma, dvs. ved kai, stasjon og eller på vei, men utenom fly, får vi et totalantall på reisende. Regnskapsdata fra Brønnøysunds tilsier at reiselivsnæringen i Rauma, det vil si bransjene overnatting, transport, servering og opplevelser, samlet har en omsetning på 97 millioner kroner i året. Deler vi omsetningen i reiselivsnæringen på antallet turister vi vet passerer kommunen, får vi at næringen har 112 kroner i omsetning pr passerende turist. Dette er et svært omtrentlig regnestykke fordi vi vet at deler av reiselivsnæringens omsetning stammer fra innbyggere i Rauma. Samtidig er det mange turistbilister som kjører gjennom Rauma uten å forlate bilen i det hele tatt. Likevel bør målet for reiselivsnæringen være å øke omsetning per turist i området betydelig. Menon Business Economics 16 RAPPORT

18 3. Muligheter og barrierer mot 2025 I dette kapittelet beskrives muligheter og barrierer for handels- og reiselivsnæringen i Rauma kommune frem mot Innledningsvis beskrives eksterne faktorer som kan påvirke denne utviklingen Faktorer som påvirker utviklingen De viktigste faktorene som kan påvirke utviklingen av handels- og reiselivsnæringen i Rauma kommune i årene som kommer beskrives i det følgende. Vi har vektlagt aktuelle strategier, markedstrender og forventningene til utvikling av et bærekraftig reiseliv Regjeringens reiselivsstrategi Regjeringens reiselivsstrategi, Destinasjon Norge ble lansert i april Regjeringen vil bidra med en politikk som legger til rette for at reiselivsnæringen skal være mest mulig i stand til å utvikle de gode opplevelsene. Det mest omfattende tiltaket i den nye reiselivsstrategien er restrukturering av landets destinasjonsselskaper. Sammen med fylkeskommunene og kommunesektoren har regjeringen satt gang et prosjekt som skal profesjonalisere og effektivisere reisemålsselskapene i Norge. Tre hovedmål er beskrevet i strategien: 1. Økt verdiskapning og produktivitet i reiselivsnæringen 2. Flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, særlig i distrikts Norge 3. Flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet For å nå disse målene, blir det listet opp tre innsatsområder: 1. Organisering - en bedre reiselivsstruktur 2. Opplevelses- og reisemålsutvikling 3. Salg og markedsføring Bærekraft defineres som en overordnet premiss i strategien, dvs. at utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål settes som en forutsetning for regjeringens næringspolitikk overfor reiselivsnæringen. Bærekraftig reiseliv innebærer at utviklingen av næringen skal legge til rette for levedyktige lokalsamfunn, gode og stabile arbeidsplasser og økonomisk levedyktige reiselivsbedrifter, samtidig som miljøperspektivet ivaretas. Den nasjonale reiselivsstrategien er relevant for utvikling av reiseliv og handel i Rauma på områdene organisering i større og mer slagkraftige enheter, utvikling av helårs arbeidsplasser og utvikling av kommersielle opplevelser for gjester med høy betalingsvillighet. Spesielt i forhold til organisering er det vesentlig å følge regjeringens allerede iverksatte arbeid med en mer effektiv organisering av fellestiltak innen reiselivet Reiselivsstrategi for Vestlandet 2020 Hovedstrategien for utvikling av reiselivet på Vestlandet frem mot 2020 er fokusert satsing på enklere kommunikasjon inn til Vestlandet og en sømløs struktur for kommunikasjon i landsdelen. Dette med grunnlag i innbyggerne sine behov og den reisendes mål og behov for natur- og kulturbaserte opplevelser rundt omkring på Vestlandet. Delstrategier er: 1. Prioritering av noen områder/bedriftsklynger i distriktet som med forutsetning i helårsdrift og attraksjonskraft i markedet/etterspørsel skal prioriteres for utvikling av lønnsomme reiselivsbedrifter 2. Forsterket markedsarbeid med større fokus på konvertering av gjester/salg som resultat av velfungerende profilering Menon Business Economics 17 RAPPORT

19 3. Utvikling av kommersielle produktpakker og helhetlige opplevelseskonsepter på tvers av kommuner, reisemål og fylker i Fjord Norge tilrettelagt for internasjonalt salg 4. Systematisert kunnskap som grunnlag for strategiske valg For utvikling av reiseliv og handel i Rauma kan det være relevant å arbeide aktivt for å bli et prioritert område på Vestlandet som har forutsetninger for helårsdrift og attraksjonskraft i markedet og som skal prioriteres for utvikling av lønnsomme reiselivsbedrifter (Delstrategi 1). I planarbeidet for Vestlandsstrategien er det uttalt at disse områdene skal kunne få økt tilgang av offentlige ressurser Fjord Norges merkevarestrategi Merkevaren Fjord Norge som er utviklet og forvaltes av Fjord Norge AS har et sentralt løfte om å gi besøkende inspirasjon og nye energi i verdens vakreste fjorder. En av konkurransefordelene som merkevare- og kommunikasjonsstrategien skal gi aktørene i Fjord Norge er Fjord Touch. Under dette begrepet finner vi konsepter som Ski fra fjord til fjell, Utrolige utsikter, Brevandring og ekstremsport. Merkevaren Fjord Norge er utviklet innunder merkevaren Norge. Fjord- og fjellandskapet er valgt ut som Norges "fyrtårn" fordi det er dette opplevelsesområdet som oppleves som mest unikt og har størst attraktivitet. Fjord Norge-regionen er merkevaren Norges viktigste aktiva. Merkevaren Fjord Norge er en sterk og attraktiv merkevare i flere internasjonale markeder. Både målinger og kåringer i regi av internasjonale medier bekrefter dette. For reiselivet i Rauma er det naturlig å fylle kommunikasjonskonseptet Fjord Touch med så mange produkter som mulig slik at eierskapet til denne delen av strategien i størst mulig grad tilfaller Rauma. Videre bør reiselivet i Rauma få økt nytte av merkevarestrategien til Fjord Norge ved å tilby Fjord Norge AS flere bilder, filmer og tekster som presenterer attraksjoner og produkter i Rauma som benyttes i presentasjonen av Fjord Touch Trender Tall fra UNWTO viser at veksten i internasjonal turisme vil fortsette å vokse. Reiselivsproduktet i Rauma har svært høy attraksjonskraft i internasjonal sammenheng, og bør kunne ta sin del av denne veksten. Som vist i figuren under er det tre sterke drivkrefter som sammen fører til økning i internasjonal turisme: globalisering, økonomisk vekst og befolkningsvekst. Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor ulike områder som økonomi, samfunn, teknologi osv.. All kommunikasjon skjer raskere, enklere og over større avstander. Det fører til at menneskelig samhandling på tvers av landegrensene blir lettere. Globaliseringen øker både flyten av fysiske varer, mennesker og flyten av elektronisk informasjon, deriblant også feriereiser. Figur 3-1 Faktorer som bidrar til vekst i internasjonal turisme Menon Business Economics 18 RAPPORT

20 Økonomisk vekst: I tillegg til globaliseringen er økonomisk vekst avgjørende for turismen. Feriereiser er et av de mest inntektselastiske godene, hvilket i praksis innebærer at feriereiser er blant de første tingene vi kutter ned på om vi taper inntekt, samtidig som vi prioriterer det sterkt dersom inntekten går opp. Strukturelle globale forhold trekker klart i retning av at den globale veksten vil fortsette, selv om vi også fremover vil få kortere eller lengre perioder med nedgang, og alt peker dermed i retning av at internasjonal turisme vil vokse. Demografiske endringer vil også påvirke etterspørselen etter reiseliv. Synkende fødselstall og forlenget levealder gjør at andelen eldre i befolkningen øker. Kombinert med bedret helse og god økonomi, er dette et voksende reisesegment. Generelt er det også slik at den økende reiseerfaringen i befolkningen fører til mer kresne og profesjonelle kunder, noe som setter høye krav til leveransen. I tillegg er etterspørselen etter det ekte økende, inkludert etterspørselen etter lokalprodusert mat og drikke. Det er ofte slike varer man ønsker å kjøpe med seg hjem som «suvenirer». Det er opplevelsen som står i sentrum, og fokus er ofte på helse - så etterspørselen etter aktiviteter gjerne i naturen, er økende. Samtidig ser man en motreaksjon ved at man ønsker å være aktiv på dagen men ha «nytelse» på kvelden, dvs. god mat og drikke og komfortable rom og senger. Reiselivsnæringen er helt klart også preget av teknologiske framskritt. Det mest nærliggende eksemplet er de senere års utvikling i sosiale medier, som bl.a. er med på å endre maktbalansen mellom tilbyder og etterspørrer gjennom økende grad av transparens. Er man som kunde ikke fornøyd, er veien kort til å legge misnøyen ut på sosiale medier. Muligheten til markedsføring gjennom internett bringer Norge nærmere markedet. Hva som vil skje av teknologiske framskritt er svært vanskelig å forutsi, en tett overvåking av utviklingen er dermed helt essensiell. Et eksempel på god utnyttelse av ny teknologi for å legge til rette for turistene finner vi bl.a. i Sveits, der man som vandreturist får opp forslag til vandreruter iht. preferanser på lengde, høyde, varighet og region (se bilde på siden). Til sist må det sies at konkurransen om kundene blir stadig hardere. Som destinasjon for både norske og utenlandske opplevelsesturister konkurrerer Rauma med en rekke internasjonale destinasjoner, som bl.a. Skottland, ulike fjellområder i Sør-Europa som Alpene, Pyreneene, Apenninene samt fjellområder i andre verdensdeler. Med den kraftige utviklingen av lavpris flyselskap økes turistenes reiseradius Prinsippene for et bærekraftig reiseliv Som et grunnlag for videre utvikling av reiselivet i Rauma legges prinsippene for ei bærekraftig utvikling av reiselivet til grunn. Disse bør implementeres i alle bedrifter på reisemålet da en voksende andel av kundene forventer at bedrifter og reisemål er bærekraftig. Prinsippene er som følger: Bevaring av natur, kultur og miljø 1. Kulturell rikdom: Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg. 2. Landskapets fysiske og visuelle integritet: Å bevare og videreutvikle landskapskvalitet, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes. Figur 3-2 Eksempel på generator for vandreruter (Sveits) Menon Business Economics 19 RAPPORT

21 3. Biologisk mangfold: Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse. 4. Rent miljø og ressurseffektivitet: Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt og minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikkefornybare ressurser. Styrking av sosiale verdier 5. Lokal livskvalitet og sosiale verdier: Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting. 6. Lokal kontroll og engasjement: Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv. 7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte: Å styrke kvaliteten på reisleivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. 8. Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet: Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. Økonomisk levedyktighet 9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning: Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene lagger igjen av verdier lokalt. 10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter: Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv Muligheter og målbilde 2025 Mulighetene for utvikling av reiseliv og handel i Rauma er å etablere produktene, opplevelsene og tilbudet i Rauma som mål for reisen for målgrupper innenfor det aktive naturbaserte feriesegmentet. Dessuten å utvikle stoppeffekt gjennom tilbud og produkter for de store strømmer av reisende som i dag reiser gjennom kommunen og tilsvarende for cruisegjester som kommer til Åndalsnes og som i begrenset grad benytter seg av eksisterende tilbud. En positiv utvikling i etterspørselen etter soft og hard adventure produkter både i det nasjonale markedet og i ulike internasjonale markeder, styrker Rauma sin markedsposisjon. Tilsvarende utvikling finner vi også innenfor cruisetrafikken der volumøkninger for Rauma i årene som kommer er sannsynlig. Grunnfjellet for produksjon av opplevelser i Rauma, nærheten til unike fjell, elver og fjorden sammen med tradisjon og kompetanse på fjellsport, er et svært godt utgangspunkt for å realisere de mulighetene som her er beskrevet. Reiseliv og handel i Rauma kommune i 2025 beskrives som i følgende målbilde. Målbilde er å betrakte som en beskrivelse av ønsket situasjon for reiseliv og handel i Rauma kommune i år Målbildet er vårt grunnlag for strategiske valg. I 2025 er reiselivsomsetningen i Rauma 200 mnok og effekter for andre næringer 20 mnok. Reiseliv genererer 200 årsverk i kommunen. Åndalsnes har tatt posisjonen som Norges levende Tindehovedstad og reisemålet er Menon Business Economics 20 RAPPORT

22 godt kjent for utfordrende og ekte naturopplevelser hos målgrupper som søker aktive naturopplevelser. Rauma blir av kundene oppfattet som verdens beste reisemål for naturglade reisende og reiselivsnæringen preges av lønnsomme bedrifter som tiltrekker seg kompetente medarbeidere innen naturbasert reiseliv. Dette gjør reiselivet attraktivt i regionen. Kvalitetene reiseliv og handel i Rauma bygger på er nærheten til unike fjell, elver og fjorden, tradisjon og kompetanse på fjellsport, dugnadsånd og kreativitet. I tillegg representerer store trafikkstrømmer til og gjennom reisemålet muligheter som er videreutviklet. Produkter som er i salg i dag vil også i fortsettelsen være viktige for Rauma. Enkelte produkter bør videreutvikles og det bør utvikles en rekke nye produkter, både for å oppnå stoppeffekt hos store volum av reisende men også for å styrke og videreutvikle Rauma som reisemål for aktive naturinteresserte. De produktene som utgjør majoriteten av reiselivsomsetningen i Rauma i 2025 er følgende. Produkt Gondolbane (billettsalg og restaurant på utsiktspunkt) Raumabanen Pakker m/overnatting og guidede vandreturer (vår-sommer-høst) Pakker m/overnatting og guidede skiturer Fjordfiske, overnatting og båtutleie Elvefiske, overnatting og fiskekort Naturbaserte, enkle aktiviteter med kort varighet Naturbaserte aktiviteter med lengre varighet (kano, sykkel, båt..) Korte tematiserte arrangementer (mat, konserter, kultur) Flere overnattingstilbud (lodge, hotell, hytter og leiligheter for utleie) Matkonsept Rauma, kortreist mat med tradisjon og historie Videreutvikling av Romsdalseggen, pakker med overnatting Fjordsightseeing, båttur på fjorden med guiding og servering Videreutvikling av Norsk Fjellfestival, RaumaRock og andre Flere ekstremsport tilbud Aktiviteter og opplevelser for grupper Fordelspakke med overnatting, kultur/aktivitet og bespisning Økoturismepakke Fjell, elv og fjord aktiviteter i samme pakke Nisjebutikker med tilpassede tilbud til besøkende målgrupper Kombinerte skiopplevelser med sikkerhetskurs Sikkerhets- og beredskapskurs Målgruppe Bil-buss og cruisegjester. Kurs- og konferanse gjester. Vandrere Cruise og bussgjester, kurs og konf gjester (utland og Norge) Aktive naturinteresserte (utland) Aktive naturinteresserte (utland og Norge) Sportsfiskere (utland) Sportsfiskere (utland og Norge) Cruisegjester og bilturister (utland) Aktive naturinteresserte Cruisegjester og bilturister (utland) Alle målgruppe (utland og Norge) Alle målgrupper (utland og Norge) Aktive naturinteresserte (utland og Norge) Cruise, bil og bussturister, kurs-konf gjester Festivaldeltakere Hard adventure målgruppen (utland og Norge) Kurs-konferanse arrangører, selskaper (regionalt og lokalt) Regionalmarkedet Aktive naturinteresserte med fokus på økoturisme (utland) Aktive naturinteresserte (utland og Norge) Alle Aktive naturinteresserte (utland og Norge) Forsvar, politi og andre I en posisjoneringsstrategi må primærprodukter dvs. de produktene som for bestemte målgrupper er årsaken og hovedmotivet for at de reiser, defineres. Tilsvarende må sekundærproduker som for målgruppen er kjent på forhånd, men ikke avgjørende for valg av reisemål, defineres sammen med produktene og opplevelsene som gjestene finner underveis og som kjøpes spontant (tertiærproduktene) Mål Målene for utvikling av reiseliv og handel i Rauma er delt inn i effektmål og initiale mål. Effektmålene er resultater vi ønsker å oppnå, mens de initiale målene er indikatorer som viser om vi er på riktig vei mot effektmålene. Menon Business Economics 21 RAPPORT

23 Effektmål Status Verdiskaping 100 mnok 110 mnok 150 mnok 200 mnok Ansatte/årsverk 89 ansatte 100 årsverk 140 årsverk 200 årsverk Indikatorer Status Stoppeffekt, trafikk Begrenset Planlagt Gondol Åpning Gondol solgte billetter på Gondolbanen Produktutvikling Få produkter 15 prod/ mer enn 1 mnok oms 55 prod/ mer enn 1 mnok oms 80 prod/mer enn 1 mnok oms Overnattingstilbud Ikke optimalt Hotell prosjektert Leiligheter- hytter og lodge Hotell åpnet Hytter og leiligheter for RevPar 400 kr for hotell og lodge for utleie prosjektert utleie åpnet Utvikling av sentrum Ikke optimalt Norsk Tindesenter åpnet Parkeringsplasser WC Marina ferdig Levende sentrum, døgnåpne fasiliteter Kompetanse Spredt, delvis spisset Kompetansesenter innen naturbaserte akt. åpnet Reisemålet er merket som Attraktivt reisemål for studieturer fra andre regioner i landet for å Ledende reisemål på kompetanse innen naturbasert reiseliv bærekraftig lære om naturbasert og bærekraftig reiseliv Felles organisering og fellesgodefinansiering Begrensede ressurser Lite samarbeid Samarbeid Reiselivslaget/Handlekorga Tydelig ansvarsfordeling: Reiselivslaget selger/nordveggen utvikler Etablert en prosjektstilling 5 år Fellesgodefinansieringsmodell er på plass 3.3. Barrierer Hva er det som ligger i veien for at denne utviklingen ikke har startet? Barrierer for utvikling av reiseliv og handel er gjennom strategiprosessen identifisert å være: Mangel på felles strategi Mangel på felles organisering reiseliv og handel Mangel på samarbeid Et dødt sentrum For dårlig kollektivtransporttilbud For få varme senger For få kasseapparat Mangler møteplasser Mangler parkeringsplasser Mangler stopp-produkt/effekt Manglende kompetanse Dårlig vertskap Trenger friskt blod Menon Business Economics 22 RAPPORT

24 Forvirrende internettstrategi Mangler samlingspunkt Er ikke nok tilgjengelig For dårlig skilting på veiene til sentrum Todelt sentrum En rekke av disse barrierene må fjernes umiddelbart og er en forutsetning for å utvikle reiseliv og handel i Rauma slik denne rapporten beskriver. Mangel på felles strategi er ikke lengre en barriere da en felles strategi nå foreligger. Mangel på felles organisering reiseliv og handel tas umiddelbart tak i ved at Åndalsnes og Romsdal Reiselivslag og Handlekorga samsnakker og starter en prosess hvor samarbeid og felles organisering er hovedtema. Mangel på samarbeid mellom aktørene bør også kunne bygges ned umiddelbart ved at kommersielt samarbeid mellom aktørene må på plass for å få til en systematisk utvikling av nye produkter og pakker som beskrevet i kapittel 3.2. Forvirrende internettstrategi med drift og markedsposisjonering av ulike internettportaler kan det ryddes opp i umiddelbart. Dette gjelder først og fremst portalene og Disse har lokalt eierskap og bør være første steget i en ryddejobb som vil øke penetrasjonen i målgruppene og effektivisere driften av disse. På mellomlang sikt dvs innenfor måneder bør manglende kompetanse som barriere være fjernet. Etter å ha definert hvilken kompetanse det er viktig å få utviklet i første omgang er det riktig å orientere seg i forhold til Innovasjon Norge sitt kompetansetilbud for reiselivet som bl.a. inneholder følgende kurs: Bli god på nett, Skap en lønnsom opplevelse, Godt vertskap: Slik tar du vare på dine gjester, Pakking, salg og distribusjon, Internasjonal markedsføring, Fram for reiselivet og Bli en bærekraftig bedrift. Ansvarlig for dette er reiselivslaget. Resten av barrierene skal fjernes i et langsiktig perspektiv. Et dødt sentrum, et todelt sentrum, for få varme senger, for få kasseapparat/kommersielle produkter, mangel på møteplasser/samlingspunkt, for dårlig kollektivtransporttilbud og skilting, parkeringsplasser, mangel på stoppeffekter/produkter og mangel på tilgjengelighet - er alle forhold som skal påvirkes til det bedre gjennom arbeide avledet av denne strategiplanen. Menon Business Economics 23 RAPPORT

Presentasjon workshop Rauma. 24. April 2013

Presentasjon workshop Rauma. 24. April 2013 Presentasjon workshop Rauma 24. April 2013 Agenda Hvor er vi i prosessen? Presentasjon av nåsituasjon 1. Økonomiske nøkkeltall for Møre og Romsdal 2. Økonomiske nøkkeltall for Rauma 3. Gjestedøgn 4. Ringvirkningsanalyse

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics

Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics Den norske opera. Foto: istockphoto.com Menons oppdrag 2018: Analyse av reiselivets verdi for Norge generelt og for

Detaljer

Visit Sognefjord AS. Quality Hotel Sogndal 26. mars 2019

Visit Sognefjord AS. Quality Hotel Sogndal 26. mars 2019 Visit Sognefjord AS Quality Hotel Sogndal 26. mars 2019 «Ein god stad å bu er ein god stad å besøkje» & «Ein god stad å besøkje er ein god stad å bu» Antall gjestedøgn/besøk BESØKS-, FORBRUKS- OG RINGVIRKNINGSANALYSE

Detaljer

Strategi for økt verdiskaping reiseliv og handel i Rauma kommune

Strategi for økt verdiskaping reiseliv og handel i Rauma kommune Strategi for økt verdiskaping reiseliv og handel i Rauma kommune Børre Berglund, BBR AS 29.5.13 Agenda 1. Målbilde og hva skal utviklingen måles på? 2. Strategidiskusjon Side 2 Framdriftsplan Fremdriftsplan

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av kongresser i Norge Av: Anniken Enger og Endre Kildal Iversen

Ringvirkningsanalyse av kongresser i Norge Av: Anniken Enger og Endre Kildal Iversen Ringvirkningsanalyse av kongresser i Norge 212 Av: Anniken Enger og Endre Kildal Iversen Agenda 1. Datakilder og metode 2. Hovedresultater fra ringvirkningsanalysen 1. Nøkkeltall for kongresser i Norge

Detaljer

Orientering bærekraftig reisemålsutvikling. Fellesnemda Ann-Hege Lund, prosjektleder Futurum AS

Orientering bærekraftig reisemålsutvikling. Fellesnemda Ann-Hege Lund, prosjektleder Futurum AS Orientering bærekraftig reisemålsutvikling Fellesnemda 07.05.2019 Ann-Hege Lund, prosjektleder Futurum AS 2 Narvikregionen merket som bærekraftig reisemål Futurum besluttet, i tråd med arbeidet med Strategisk

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

FORORD... 3 BAKGRUNN... 4 OVERORDNET MÅL... 4 PRIORITERTE OMRÅDER... 5 VEDLEGG BÆREKRAFTIG REISELIV... 9

FORORD... 3 BAKGRUNN... 4 OVERORDNET MÅL... 4 PRIORITERTE OMRÅDER... 5 VEDLEGG BÆREKRAFTIG REISELIV... 9 16.12.10 FORORD... 3 BAKGRUNN... 4 OVERORDNET MÅL... 4 PRIORITERTE OMRÅDER... 5 1. INFRASTRUKTUR...5 2. STYRKE SAMARBEID OG NETTVERK...5 3. VIDEREUTVIKLE SAVALEN SOM EN ATTRAKTIV REISELIVSDESTINASJON...6

Detaljer

Dialogkonferanse, Flåm

Dialogkonferanse, Flåm Dialogkonferanse, Flåm 28. Januar 2015 Tor Johan Pedersen Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

Presentasjon Strategi for utvikling av reiseliv og handel i Åndalsnes og Rauma

Presentasjon Strategi for utvikling av reiseliv og handel i Åndalsnes og Rauma Presentasjon Strategi for utvikling av reiseliv og handel i Åndalsnes og Rauma Formål Fremskaffe bedre kunnskapsgrunnlag om reiselivsnæringens verdiskaping og hvordan det store reiselivsbaserte besøket

Detaljer

Sykkelturisme i et bærekraftsperspektiv. Alta, Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv

Sykkelturisme i et bærekraftsperspektiv. Alta, Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv Sykkelturisme i et bærekraftsperspektiv Alta, 10.10.17 Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv I dag skal jeg snakke om: Trender og utviklingstrekk Opplevelser i utvikling Bærekraftig sykkelturisme

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Cruisestrategi for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen

Cruisestrategi for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen Byrådssak 422/16 Cruisestrategi 2016-2020 for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen 2017-2020 ESDR ESARK-1134-201601452-104 Hva saken gjelder: har nylig lagt frem «Cruisestrategi for Bergen

Detaljer

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv og økoturisme Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Hvorfor skal reiselivet opptre ansvarlig? 2. Hva skjer i marked

Detaljer

Regjeringen.no.

Regjeringen.no. Reiselivsnæringa er ei av dei næringane i verda som veks raskast, og landet vårt har dei beste føresetnader for å ta sin del av den internasjonale veksten. Regjeringen.no www.geilo.no En fjelldestinasjon

Detaljer

Reiselivsnæringa. Ståle Brandshaug, Visit Sognefjord AS

Reiselivsnæringa. Ståle Brandshaug, Visit Sognefjord AS Reiselivsnæringa Ståle Brandshaug, Visit Sognefjord AS Vekst i reiselivet frem mot 2030 kilde UNTWO 2017 25.000 2030: 40.000 41 mrd 25% av 170 mrd 8,3 mill +51% sidan 2000 KILDE: SSB/NØKKELTALL FOR NORSK

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet

Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet Liv Rask Sørensen Regionrådene des. 2017 Foto: Ernst Furuhatt Fra reise til opplevelse en næring i endring Visjon: Mat, kultur og natur!

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Ålesund

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Ålesund Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Ålesund Foto: istockphoto C A S E R A P P O R T 0 5. 0 4. 1 9, O P P D A T E R T 1 2. 0 4. 1 9. INNLEDNING Rapportens innhold og oppbygging Rapporten er en av ni caserapporter

Detaljer

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg Oss; 40 ansatte / 24 årsverk / 101,5 mill. omsetning / FF + MICE / Utenriksdepartementets

Detaljer

Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse)

Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse) Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse) 1 Vi trenger en felles fremtidsvisjon! 2 Situasjonsbeskrivelse Kraftig internasjonal reiselivsvekst fra 2010 til 2017 på 34 % / 2,3 mill. til 3,1 mill. internasjonale

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

Reiselivsnæringens verdi Arendal 14. august 2018 Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics

Reiselivsnæringens verdi Arendal 14. august 2018 Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics Reiselivsnæringens verdi Arendal 14. august 2018 Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics Cruiseskip ved kysten. Foto: istockphoto.com Reiselivsnæringen Én næring som består av fem komplementære

Detaljer

Trond Amland. Korleis bygge ein berekraftig reiselivsdestinasjon?

Trond Amland. Korleis bygge ein berekraftig reiselivsdestinasjon? Trond Amland Korleis bygge ein berekraftig reiselivsdestinasjon? 2 Reiselivet er viktig for Vestlandet! Den tredje største næringen på Vestlandet målt i arbeidsplasser! Arbeidsplasser Totalt Hotell & Restaurant

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Fjord 2.0 Konferanse 2012

Fjord 2.0 Konferanse 2012 Fjord 2.0 Konferanse 2012 Lærdal Erfaringar frå Lærdal Berekraft og kommersialisering hand i hand Ny nasjonal reiselivsstrategi Berekraft som premiss Mål: 1. Auke i verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringa

Detaljer

Trendar i reiselivet berekraft som konkurransefaktor. Anne Britt Bjørdal Innovasjon Norge Agder

Trendar i reiselivet berekraft som konkurransefaktor. Anne Britt Bjørdal Innovasjon Norge Agder Trendar i reiselivet berekraft som konkurransefaktor Anne Britt Bjørdal Innovasjon Norge Agder Hva vil fremtiden bringe? Shanghai 1987 Shanghai 2013 Klimaendringer Mer ekstremt vær, mer vind, mer regn,

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre som besøker

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Reiselivsnæringens verdi

Reiselivsnæringens verdi Reiselivsnæringens verdi Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics Cruiseskip ved kysten. Foto: istockphoto.com Reiselivsnæringen Én næring som består av fem komplementære bransjer Aktiviteter

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i. Ytre Namdal og hele Namdalen RAPPORT

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i. Ytre Namdal og hele Namdalen RAPPORT RAPPORT Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Ytre Namdal og hele Namdalen MENON-PUBLIKASJON NR. xx/2014 September 2014 Av Endre Kildal Iversen og Tori Løge Innhold 1. Sammendrag... 3 1.1. Reiselivsrelatert

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Narvik

Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Narvik RAPPORT Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Narvik MENON-PUBLIKASJON NR. 30/2011 Desember 2011 av Anniken Enger og Sveinung Fjose Innhold 1. Oppsummering... 2 2. Innledning og bakgrunn... 4 2.1.

Detaljer

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Energi Destinasjon Norge Reiseliv er en av fem satsingssektorer Maritim Marin Miljøteknologi Reiseliv Destinasjon

Detaljer

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014 Bærekraftige reisemål først mot fremtiden Geilo 26.-27.mai 2014 Tema Bærekraftig reiseliv Bærekraftig reisemål Erfaringer og resultater 2 Et bærekraftig reiseliv 10 prinsipper som bygger på UNWTOs definisjon

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Opplevelser langs verdens vakreste kyst strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland

Opplevelser langs verdens vakreste kyst strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland Opplevelser langs verdens vakreste kyst strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland 2017-2021 Liv Rask Sørensen Bodø 30. november 2016 Foto: Ernst Furuhatt Fra reise til opplevelse en næring

Detaljer

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013 Reiseliv er en av fem satsingssektorer Energi Maritim Miljøteknologi Marin Reiseliv Reiseliv skaper store verdier Reiselivsnæringen

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Oppdal 2011, og scenario 2018

Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Oppdal 2011, og scenario 2018 VEDLEGG 2 Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Oppdal 2011, og scenario 2018 MENON-PUBLIKASJON NR. 7/2013 Oktober 2013 Av: Anniken Enger, Endre Kildal Iversen og Rasmus Bøgh Holmen Innhold 1. Sammendrag...

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Odelsgut. (arv, kultur, historie, opphav, generasjoner)

Odelsgut. (arv, kultur, historie, opphav, generasjoner) Pål Pål K. Medhus - sjølvaste turistsjefen 1 av 5 sertifiserte LEO eksperter i Skandinavia 1 av 2 i Norge som er sertifisert Pine & Gilmore Årets foredragsholder (tema Opplevelsesøkonomi)i Skandinavia

Detaljer

OPPLEVELSESBASERT REISELIV - HØNEFOSS,

OPPLEVELSESBASERT REISELIV - HØNEFOSS, OPPLEVELSESBASERT REISELIV - HØNEFOSS, 13.6.19 Opplev Norge unikt og eventyrlig «Reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer. Økt globalisering gir nye vekstmuligheter for utvikling av den norske

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Per-Arne Tuftin «Innovasjon Norges ambisjon er å være reiselivsnæringens foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner» Bedre økonomi -> Mer fritid

Detaljer

Christin Bassøe Jørstad advokatfullmektig ved KPMG Advokatkontor Tromsø - Ordstyrer

Christin Bassøe Jørstad advokatfullmektig ved KPMG Advokatkontor Tromsø - Ordstyrer Sigurd Enge- Leder maritimt arbeid, shipping og Arktis i Bellona Ingunn Sørnes - Fagspesialist bærekraftig reiseliv i Innovasjon Norge Magne Amundsen Næringssjef Tromsø kommune Jan Roger Eriksen Sorrisniva

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1

Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1 Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1 Fjord Norge!! Det offisielle turistrådet og det internasjonale markedsføringsselskapet for reiselivsnæringen i de fire fylkene Rogaland,

Detaljer

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Bergen

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Bergen Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Bergen Foto: istockphoto C A S E R A P P O R T 2 6. 0 4. 1 9 INNLEDNING Rapportens innhold og oppbygging Rapporten er en av ni caserapporter Menon gjennomfører på vegne

Detaljer

Pål K. Medhus 2018

Pål K. Medhus 2018 pkm@opplevelseskurset.no Pål K. Medhus 2018 Pål K. Medhus - sjølvaste! pkm@opplevelseskurset.no Tilf: 97 53 43 33 Eier av Høve Støtt as, for 2. gang 1 av 5 sertifiserte LEO eksperter i Skandinavia 1 av

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Q1 Bedriftens navn (frivillig):

Q1 Bedriftens navn (frivillig): Q1 Bedriftens navn (frivillig): Besvart: 24 Hoppet over: 12 1 / 32 Q2 Hvilke type bedrift representerer du (flere valg mulig)? Besvart: 36 Hoppet over: 0 1. Overnatting Aktivitet / attraksjon /... Bar

Detaljer

EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Oslo

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Oslo Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Oslo Foto: istockphoto C A S E R A P P O R T 1 0. 0 5. 1 9 INNLEDNING Rapportens innhold og oppbygging Rapporten er en av ni caseanalyser Menon gjennomfører for NHO

Detaljer

Odelsgut (arv, kultur, historie, opphav, generasjoner)

Odelsgut (arv, kultur, historie, opphav, generasjoner) Pål K. Medhus - sjølvaste turistsjefen 1 av 5 sertifiserte LEO eksperter i Skandinavia 1 av 2 i Norge som er sertifisert Pine & Gilmore Årets foredragsholder (tema Opplevelsesøkonomi)i Skandinavia 2009

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV EN LEVENDE VERDENSARV RITA JOHANSEN DAGLIG LEDER STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV

VEGAØYAN VERDENSARV EN LEVENDE VERDENSARV RITA JOHANSEN DAGLIG LEDER STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV VEGAØYAN VERDENSARV EN LEVENDE VERDENSARV RITA JOHANSEN DAGLIG LEDER STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1072 km2

Detaljer

GIEK SINE RINGVIRKNINGER Hvor stor effekt har GIEK på sysselsetting og verdiskaping?

GIEK SINE RINGVIRKNINGER Hvor stor effekt har GIEK på sysselsetting og verdiskaping? RAPPORT GIEK SINE RINGVIRKNINGER Hvor stor effekt har GIEK på sysselsetting og verdiskaping? MENON-PUBLIKASJON NR. XX/2017 Av Sveinung Fjose, Ida Amble Ruge, Lars Stemland Eide og Kaja Høiseth-Gilje Forord

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Børre Berglund, BBR AS 19.11.14 Hva selger 3 Noe som er verdt å stoppe for 2 Noe som er verdt å ta en omvei for 1 Noe som er verdt å komme for Side 2 Oppdraget

Detaljer

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Margrethe Helgebostad

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Margrethe Helgebostad Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad 1 Optimisme inn i sommersesongen. Mye tyder på at vi går inn i den femte sommersesongen i rekken med god vekst fra

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Lise Fotland Aaseng Innovasjon Norge Anne Dorte Carlson Prosessveileder Merket for Bærekraftig reiseliv Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Bærekraftig utvikling

Detaljer

Markedsseminar India og Brasil

Markedsseminar India og Brasil Markedsseminar India og Brasil 18.02.2018 Verden endrer seg nye muligheter oppstår. Markedene endrer seg mer segmentert. Reiselivsnæringen endrer seg behov for 12 måneders reiseliv. Hva betyr det for oss?

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

bærekraftig reisemålsutvikling

bærekraftig reisemålsutvikling BÆREKRAFTIG REISEMÅL VI ER I GANG Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016 Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Saknr. 14/5014-3 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Norsk Elgfestival 2014 forenlig med Regional plan for

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout

VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout MENON-PUBLIKASJON NR. 62/2016 Av Gjermund Grimsby og Ragnhild Sjoner Syrstad Innledning I denne analysen studerer

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Reiseliv - en viktig næring for Vestlandet som må utvikle seg fra høysesong til helårsturisme Kristian B. Jørgensen, adm. direktør Fjord Norge AS

Reiseliv - en viktig næring for Vestlandet som må utvikle seg fra høysesong til helårsturisme Kristian B. Jørgensen, adm. direktør Fjord Norge AS Reiseliv - en viktig næring for Vestlandet som må utvikle seg fra høysesong til helårsturisme Kristian B. Jørgensen, adm. direktør Fjord Norge AS 2 Reiselivets betydning som næring REISELIVET VIKTIG FOR

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

EKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA TROMS I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-16/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Total

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA HORDALAND I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-11/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

RAPPORT Ringvirkninger av reiselivet i Gjøvikregionen, Hadeland og Ringeriksregionen

RAPPORT Ringvirkninger av reiselivet i Gjøvikregionen, Hadeland og Ringeriksregionen RAPPORT Ringvirkninger av reiselivet i Gjøvikregionen, Hadeland og Ringeriksregionen MENON-PUBLIKASJON NR. 42/2014 Oktober 2014 Av Tori Haukland Løge og Endre Kildal Iversen Foto: Kistefos-museet/Vegard

Detaljer

Hva er Visit Trondheim? Muligheter for en større reiselivssatsing i Trondheimsregion? Region Trondheim for framtiden.

Hva er Visit Trondheim? Muligheter for en større reiselivssatsing i Trondheimsregion? Region Trondheim for framtiden. Hva er Visit Trondheim? Muligheter for en større reiselivssatsing i Trondheimsregion? Region Trondheim for framtiden. Visjon, hovedmål og 3 virksomhetsområder Medlemsorganisasjon I tillegg er følgende

Detaljer

Verdiplatform for. Alliansemerket SAKTE i Aurland.

Verdiplatform for. Alliansemerket SAKTE i Aurland. Verdiplatform for Alliansemerket SAKTE i Aurland. Prosjekteier Prosjekt og merkeeier er Aurland Næringshage AS. Aurland Næringshage AS kom i drift i 1 november 2007 og er initiativtaker og prosjektleder

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Bærekraftig reiseliv. Stine Lunde Distriktskontoret Buskerud, Vestfold og Telemark. STI-konferansen Geilo, 7. september 2018

Bærekraftig reiseliv. Stine Lunde Distriktskontoret Buskerud, Vestfold og Telemark. STI-konferansen Geilo, 7. september 2018 Bærekraftig reiseliv Stine Lunde Distriktskontoret Buskerud, Vestfold og Telemark STI-konferansen Geilo, 7. september 2018 Trender og utviklingstrekk Hvordan vi jobber med bærekraft Foto: Bård Basberg

Detaljer

ARBEIDET MED Å INKLUDERE HELE TRONDHEIMSREGIONEN INN I VISIT TRONDHEIM

ARBEIDET MED Å INKLUDERE HELE TRONDHEIMSREGIONEN INN I VISIT TRONDHEIM ARBEIDET MED Å INKLUDERE HELE TRONDHEIMSREGIONEN INN I VISIT TRONDHEIM Bakgrunn for prosjekt Gjøre næringen (aktørene) i regionen moden for vekst. Styrke reiselivsklyngene, omdømme, bærekraft og lønnsomhet

Detaljer

ØKONOMISKE EFFEKTER FRA REISELIVET I TROMSØ

ØKONOMISKE EFFEKTER FRA REISELIVET I TROMSØ RAPPORT ØKONOMISKE EFFEKTER FRA REISELIVET I TROMSØ MENON-PUBLIKASJON NR. 90/2018 Av Erik W. Jakobsen, Maren Nygård Basso, Siri Voll Dombu & Tori Løge Foto: Truls Tiller Forord På oppdrag fra Visit Tromsø

Detaljer

Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves?

Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves? Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves? Svalbard Reiselivsråd Visit Svalbard AS Ronny Brunvoll Reiselivssjef Reiseliv på Svalbard Stortingsmelding # 50, 1990-1991, om Svalbard Stortingsmelding

Detaljer

Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Visit Varanger - et regionalt samarbeid for salg innen reiselivsnæringen

Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Visit Varanger - et regionalt samarbeid for salg innen reiselivsnæringen Søknad Søknadsnr. 2017-0005 Søknadsår 2017 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Kommunalt næringsfond Tana Visit Varanger - et regionalt samarbeid for salg innen reiselivsnæringen Kort beskrivelse Visit

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer