Miljøoppfølgingsplan for Follobanen med hovedvekt på effekt på vannmiljø - utredningsfasen

Transkript

1 Miljøoppfølgingsplan for Follobanen med hovedvekt på effekt på vannmiljø - utredningsfasen Nina Syversen, Asplan Viak Vannforeningsmøte foredrag N. Syversen, Asplan Viak

2 Pålagte miljøhensyn Nasjonale føringer Alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet Skal ha oversikt over miljøvirkningene av virksomheten i sektoren Har selv ansvaret for å gjennomføre tiltak innenfor eget ansvarsområde Har ansvar for rapportering om miljøutviklingen i sektoren, samt effekter og kostnader av gjennomførte tiltak Relevante lovverk og forskrifter, samt tilhørende håndbøker (eks jbv, svv)

3 Hva er en miljøoppfølgingsplan? Sikre at hensynet til miljø blir ivaretatt under utbygging Begrepsbruk: Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan NS 3466:2009: Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen Miljøprogram: Fastlegge miljømålene for et prosjekt (overordnet) Miljøoppfølgingsplan (MOP): Vise hvordan den konkrete miljøoppfølgingen av prosjektet skal foregå Miljøoppfølgingsprogram=miljøoppfølgingsplan Statens vegvesen: Ytre miljøplan: Et dokument og en prosess som skal sikre av vegeieren tar de miljøhensyn vi er pålagt og forventet å ivareta (Jørn Arntsen, Vegdir.) Miljøplan: ET plan for hvordan krav i MOP skal ivaretas ved gjennomføring av anlegg (JBV: STY Anbefalt praksis etterlevelse av miljøkrav)

4 Miljøoppfølgingsplan må gjøres bindende dvs- forankres i planen Hvor i planen skal dette forankres? I plan - og bygningsloven og hele vegen; dvs. så tidlig som mulig Kommunedelplan eller reguleringsplan med konsekvensutredning (SVV v712) Planprogram som angir hvilke tema som skal utredes vannmiljø må med i beskrivelsen! Gjennomføring av konsekvensutredning» Vannmiljø som en del av naturmiljø» Beskrive avbøtende tiltak både for driftsfasen og anleggsfasen! Reguleringsbestemmelser beskrive type avbøtende tiltak/utslippskrav/utslippssøknad Utarbeidelse av MOP/YM-plan (etterprøvbare mål) Byggeplan byggesøknad (henvise til MOP/YM-plan - miljøpåvirkning) Prosjektering Konk.grunnlag Kontrakt med ET (sanksjoner hvis ikke når målene)

5

6 Miljøoppfølgingsplan/ytre miljøplan Vanlige tema Støy Vibrasjoner og rystelser Luftforurensning Forurensning/utslipp til jord og vann alternativt vannmiljø under naturmiljø Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Energiforbruk Materialvalg og avfallshåndtering Stort sett samme tema som ikke-prissatte konsekvenser i KU Avgrenset til vanntema KU: håndteres stort sett som en del av naturmiljø

7 Rammer og regelverk Forurensningsloven Paragraf 40: Akutt forurensning Forurensningsforskriften: Kap 2 håndtering av forurenset grunn Kap 15: utslipp av oljeholdig avløpsvann Kap 17: utslipp av farlige stoffer til vann Kap 30: forurensning av pukk, grus, sand og singel Vannforskriften Vannressursloven Drikkevannsforskriften Jernbaneverkets Tekniske regelverk Utslippstillatelse for anleggs- og tunnelvann fra midlertidig anleggsdrift. Påslippskrav

8 Prosess Follobanen Planprogram som basis for konsekvensutredning Konsekvensutredning for både drifts- og anleggsfasen for 3 kommuner: Oslo, Oppegård og Ski Flere trasealternativer Forslag til avbøtende tiltak i drifts- og anleggsfasen Forslag til supplerende undersøkelser som skal gjennomføres til reguleringsplanarbeidet Høring trase valgt etter høring

9 Reguleringsplan for valgt trase i de 3 kommunene Reguleringsbestemmelser hvor ytre miljø er hjemlet I tillegg utarbeidelse av MOP for hver kommune som i første rekke er JBVs verktøy for å sikre ivaretakelse av miljøriktig prosjektering og utbygging MOP skal dokumentere helheten i systematisk oppfølging av mijøhensyn og være gjenstand for høring/off.ettersyn parallelt med reg.planene

10 Utslipp til grunn og vann - Follobanen Mål for det ferdige anlegget: Berørte vassdrag eller utslippspunkter i fjorden skal ikke ha forringet miljøtilstand etter at anlegget er ferdig. Det skal ikke være kilder til forurensning ut over godkjente akseptkriterier, til jord i grøfter og sidearealer. Mål for anleggsperioden: Anleggsvirksomheten skal ikke medføre forurensning som kan være til skade eller ulempe for miljøet eller ha negative konsekvenser for helse Utslippstillatelse for anleggs- og tunnelvann fra midlertidig anleggsdrift Påslipp til VAV fra enkelte anleggsområder

11 Utslipp til grunn og vann/vannmiljø og vannressurser - driftsfasen Både overflatevann og grunnvann; dvs. dekker vanndelen av naturmiljø og naturressurs Samlet konsekvens grunnvann alle kommuner: Nedbørfelt Konsekvenser i driftsfasen Konsekvenser i anleggsfasen Grunnvann i fjell Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Grunnvann i løsmasser Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Forutsetninger: Lekkasjekrav tunnel: 4-8 l/min pr 100 m tunnel hvor løsmasser over tunnel Grunnvannsbrønner som påvirkes erstattes

12 Samlet konsekvens overflatevann alle kommuner: Alnaelva og kystvassdrag - Oslo: liten verdi Ljanselva/Gjersrudvassdraget (Oslo) ørret, ørekyte og gjedde: Middels verdi Greverudbekken (alle kommuner) drikkevannsinteresser Gjersjøen: Middels verdi Dalsbekken (Ski) drikkevannsinteresser Gjersjøen: Middels verdi Tussebekken/Tussetjern drikkevannsinteresser Gjersjøeen og bading: Middels-stor verdi Omfang forurensning av vannmiljø: Innlekkasje av grunnvann i tunnel, noe avrenning fra sporområdene i dagsonen (gjelder Alna (Oslo) og Dalsbekken (Ski)). Liten forurensningseffekt: intet omfang (0). Nedbørfelt Kommune Konsekvenser i driftsfasen Alnavassdraget Oslo Ubetydelig (0) Kystfelt nord og syd Oslo Ubetydelig (0) Ljanselva/Gjersrudvassdraget Oslo Ubetydelig (0) Greverudbekken Oslo, Oppegård, Ski Ubetydelig (0) Tussebekken/Tussetjern Ski Ubetydelig (0) Dalsbekken Ski Ubetydelig (0)

13 Utslipp til grunn og vann/vannmiljø og vannressurser - anleggsfasen Samlet konsekvens overflatevann alle kommuner: Aktuelle rigg- og anleggsområder: Nedbørfelt Kommune Rigg/anlegg (R) og tverrslag (T) Alnavassdraget Oslo Oslo S (R) Kystfelt Oslo Sjursøya (R), Bekkelaget (R,T), Furubråtveien (R,T) Ljanselva/Gjersrudvassdra get Oslo Bjørnerud (R,T), Åsland (R,T) Greverudbekken Oslo, Oppegård, Ski Taraldrud (R,T)* Tussebekken/Tussetjern Ski Berget/Regnbuen (R,T), Sloraveien ( Cut&Cover ) Dalsbekken Ski Roås (R,T), Ensjø (R) * Det ligger et alunskiferdeponi ved Taraldrud rigg- og tverrslagsområde. Det forutsettes at anlegging av et rigg- og tverrslagområde i dette området ikke påvirker alunskiferdeponiet. Nedbørfelt Kommune Konsekvenser i anleggsfasen Alnavassdraget og kystfelt Oslo Ubetydelig (0) nord Kystfelt syd Oslo Liten negativ (-) Ljanselva/Gjersrudvassdraget Oslo Liten negativ (-)* Greverudbekken Oslo, Oppegård, Ski Liten negativ (-) Tussebekken/Tussetjern Ski Liten negativ (-)* Dalsbekken *Helt mot grensa til middels negativ (- -) Ski Liten negativ (-)

14 Utslipp til grunn og vann - anleggsfasen Vurdering: Hovedsakelig utslipp av ammonium/ammoniakk, samt partikler i forbindelse med driving sprenging/boring av tunnel. Forutsatt at avrenningsvann fra driving av tunnel, skal renses før utslipp til resipient. Forutsetning i omfangsvurdering. Ulike oljekomponenter og evt. andre organiske miljøgifter, samt partikkelavrenning i forbindelse med anleggsvirksomhet Hovedsakelig forurensninger knyttet til anleggs- og riggområder samt tverrslag I tillegg noe avrenning knyttet til anlegg av dagsoner (Oslo S og Ski).

15 Avbøtende tiltak Generelle avbøtende tiltak Rigg/anlegg- og tverrslagsområder: Gjennomføres miljørisikovurdering ift utslippets lokalisering, mengde og sammensetning Basis av risikovurdering: Foreslå utslippskrav, samt type avbøtende tiltak for å nå utslippskravet for hvert enkelt utslippspunkt. Utslippskravet må ses i sammenheng med viktige brukerinteresser i gjeldende resipient.

16 Rigg- og anleggsområde på Åsland Reguleringsbestemmelser: Eget punkt om miljøprogram for prosjektering og miljøoppfølgingsplan for gjennomføring Miljøprogram for prosjektering skal legges til grunn for detaljprosjektering og gjennomføring MOP utformes i samråd med relevante myndigheter, skal foreligge ved søknad om tiltak og inngå i entreprenørkontraktene Eget kap om bestemmelser for midlertidige rigg- og anleggsområder» Krav om tilbakeføringsplan (frist)» Spesifikke avbøtende tiltak i anleggsperioden (eks sedimenteringsbasseng)» Krav om utredning av forhold knyttet til utslipp (drens- og anleggsvann) og krav om miljørisikoanalyser. Avklare behov for søknad om tillatelse til utslipp. Rekkefølgebestemmelser:» Eks. krav om etablering av erstatningsdam for amfibier. Foto: Leif Åge Strand

17 Rigg- og anleggsområde på Åsland - MOP Myrertjern, sørøst for riggområdet, skal ikke påvirkes negativt. Myrerbekken skal midlertidig legges i rør gjennom riggområdet. Dette for å hindre unødig avrenning til bekken. Ikke foregå utslipp av forurenset tunnelvann til Myrerbekken. Renset anleggsvann fra tunneldriften planlegges å slippes på kommunalt spillvannsnett. Det vil i samråd med Fylkesmann bli satt retningslinjer for hva slags utslippskvalitet som tillates. Under anleggsperioden etableres det midlertidig sedimenteringsbasseng for rensing av overvann fra riggområdet. Sedimenteringsbassenget etableres der Myrerbekken kommer ut i dagen igjen nord for riggområdet. For utvidet deponiområde skal det etableres avskjærende grøfter for overflatevann fra omkringliggende areal, samt etableres midlertidige sedimenteringsbasseng for håndtering og rensing av overflatevann. Maurtubekken som går gjennom deponi-området vil bli lagt i rør. Overvann (regnvann) og grunnvann fra anleggsområdet infiltreres direkte i grunnen eller ledes til Myrerbekken. Det er påvist forurensede masser med ulik forurensningsgrad på asfaltverket og pukkverket. Forurensede masser skal håndteres på en slik måte at forurensningen ikke spres til luft, vann eller grunn. Det er utarbeidet tiltaksplan for håndtering av forurensede masser.

18 Avbøtende tiltak MOP R-7 Utslipp til luft, vann og grunn 7.1. Entreprenør skal ha godkjente tiltaksplaner for håndtering av gravemasser i områder hvor det kan forventes at massene er forurenset Vann fra anleggsområdet (inkl. byggegrop) skal behandles iht. tillatelser. Entreprenører pålegges å etablere system for rensing av vann fra byggegrop, samt kontroll av renset vann. De prosjekterte løsninger må være slik at vann ikke sprer forurensning. Utfordringer med avrenning fra anleggsområdet i perioder med mye nedbør må løses Det skal iverksettes tiltak mot spredning av støv (hjulvask (sommer), tildekking av masser, vask av veier, fasadevask, fast dekke på anleggsveger etc.) 7.5. Entreprenøren skal ha en beredskap for å håndtere sterkt forurensede masser eller sterkt forurenset vann/forurenset væske 7.6. Det skal utarbeides en beredskapsplan som beskriver aksjoner dersom det skjer uhell som kan forårsake forurensning 7.7. Det skal utarbeides plan for overvåking/rapportering av utslipp iht. utslippssøknad og retningslinjer gitt av Byggherren 7.8. Entreprenøren skal utarbeide en driftsintruks for renseanlegg for byggegropsvann Det skal utarbeides utslippssøknad. Krav fra utslippssøknad skal inn i kontrakt med entreprenør Avvik i forhold til utslippstillatelser mm til luft, vann og grunn som kan tenkes å påvirke folkehelsen skal rapporteres til kommunen. Plan for overvåkning må inneholde maksverdier for parametere ved utslipp til luft, vann og grunn. Myrerbekken vil bli lagt i rør gjennom anleggsområdet, og overvannsavrenning fra anleggsområdene vil bli håndtert slik at en unngår skadelige utslipp til alle bekker og tjern, og nødvendig sedimenteringssystem etableres Relevante resipienter vil bli overvåket før, under og etter anleggsperioden Maurtuebekken vill bli lagt i rør gjennom deponiområdet, og nødvendig sedimenteringssystem etableres.

19 Vannforeningsmøte foredrag N. Syversen, Asplan Viak