Analyser av kostnader i barnehager 2010

Transkript

1 Analyser av kostnader i barnehager 2010 Presentasjon av prosjektresultater Trond Erik Lunder Telemarksforsking

2 Tema for dagen Tredelt prosjekt for Kunnskapsdepartementet, høsten 2011 Kostnadsanalyser Nasjonale satser Profittmuligheter Telemarksforsking 2

3 Telemarksforsking 3

4 Antall barnehager pr Telemark Landet Ordinære barnehager kommunale Ordinære barnehager private Familiebarnehager kommunale 0 31 Familiebarnehager private Åpne barnehager kommunale Åpne barnehager private Statlige/fylkeskommunale barnehager 1 24 Totalt antall barnehager (noen er kombinasjoner av flere typer) Telemarksforsking 4

5 Noen barnehagetall 2011 Alle Ordinære barnehager Telemark Landet Korrigerte oppholdstimer pr. barn i alderen 1-5 år Andel oppholdstimer ikke-kommunale barnehager 0,490 0,491 Korrigerte oppholdstimer pr. barnehage kommunale Korrigerte oppholdstimer pr. barnehage private Andel barn 0-2 år kommunale 0,329 0,341 Andel barn 0-2 år private 0,379 0,367 Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk (basis) kommunale Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk (basis) private Barnehagealder kommunale 20,34 22,16 Barnehagealder private 15,30 15,19 Telemarksforsking 5

6 Kostnadsanalysene Oppdragstaker skal gjennomføre en analyse av kostnader i kommunale og ikke-kommunale barnehager for Analysen skal være basert på opplegget fra kostnadsanalysen til Fürst og Høverstad for 2009, jf. punkt Analysen skal ta utgangspunkt i det samme utvalget som de tidligere analysene (barnehager i 50 kommuner og bydeler) Telemarksforsking 6

7 Rapporten viderefører årlige analyser fra Fürst og Høverstad Vi forsøker å beholde kontinuiteten Kostnadsanalysene Utvalg på 50 kommuner «Gammel» definisjon av korrigerte oppholdstimer Indirekte kostnader som tidligere Telemarksforsking 7

8 Oversikt over rapporten Totale gjennomsnittskostnader Kostnadselementer Kostnadsutvikling over tid Nasjonale kostnader Kommunale barnehager Ikke-kommunale barnehager Ordinær Familie Sammenstilling Kommunal/privat Telemarksforsking 8

9 Enhetskostnader ,51 42,70 38,32 4,90 0,48 0,13 51,41 43,17 38, Kostnader fra beregning av nasjonale satser (2010-kroner): Barn 0-2 år Barn 3-6 år Telemarksforsking 9

10 Kroner per oppholdstime Kostnadsutvikling Ordinære kostnader per korrigerte oppholdstime Kommunale barnehager Private familiebarnehager Private ordinære barnehager Kommunal kostnadsindeks Telemarksforsking 10

11 Statistiske analyser Hvilke faktorer påvirker kostnadene? Bruker regresjonsanalyser Vi studerer: Kostnader Kostnader pr. barn Kostnader pr. plass Kommunale og private barnehager studeres sammen Telemarksforsking 11

12 Statistiske analyser - resultater Forholdstall mellom små og store barn ligger mellom 1,5 og 1,7 Barnehager med mange deltidsplasser har høyere personalkostnader pr. plass. Andre kostnader er ikke høyere. Barnehager med mange barn som mottar språkstimulerende tiltak har lavere personalkostnader pr. plass. Kommunale barnehager har ca kroner høyere kostnader pr. plass enn private barnehager. Forskjellen skyldes i sin helhet forskjeller i personalkostnader. Telemarksforsking 12

13 Totale kostnader Kommunale barnehagar Andre offentlege barnehagar Private, ordinære barnehagar Private familiebarnehagar Sum alle barnehagar Korrigerte opphaldstimar 2009 Korrigerte opphaldstimar Endring i prosent 2,9 % -29,6 % 5,5 % -10,4 % 3,3 % Sum nominelle kostnader i 2009 (1000 kr) Sum nominelle kostnader i 2010 (1000 kr) Endring i prosent 6,1 % -27,4 % 10,6 % -6,9 % 7,3 % Telemarksforsking 13

14 Millioner korrigerte oppholdstimer Millioner korrigerte oppholdstimer Millioner korrigerte oppholdstimer Utvikling i antall plasser Kommunale barnehager Ordinære private barnehager Andre 6 offentlige barnehager 4 Private familiebarnehager 2 - Andre offentlige barnehager Telemarksforsking 14

15 Finansiering Kommunale barnehagar Ordinære, ikkjekommunale barnehagar Private familiebarnehagar Opphaldsbetaling/annan brukarbetaling 15,0 % 17,9 % 16,9 % Statstilskot 49,8 % 57,8 % 63,8 % Kommunal driftsfinansiering/kommunale driftstilskot 34,3 % 21,7 % 18,2 % Andre offentlege tilskot/andre inntekter 0,9 % 1,9 % 0,2 % Ikkje-økonomisk støtte frå kommunane til ikkje-kommunale barnehagar 0,0 % 0,6 % 0,5 % Ikkje-økonomisk støtte frå eigaren eller andre 0,0 % 0,1 % 0,3 % Sum finansiering = sum kostnader + netto overskot 100,0 % 100,0 % 100,0 % Underskot 1,1 % 0,7 % (n=135) (n=24) Minus overskot inkl avsetnad til dekking av skattekrav -3,2 % (n=252) -2,4 % (n=126) Telemarksforsking 15

16 Netto driftsutgifter til barnehage, sum alle kommuner Telemarksforsking 16

17 14000 Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk Kommunale Private ordinære Private familiebarnehager Telemarksforsking 17

18 Personalkostnader pr. årsverk Kommunale Private ordinære Private familiebarnehager Kommunal kostnadsindeks Telemarksforsking 18

19 80 Prosentandel oppholdstimer barn 0-2 år Kommunale Private ordinære Private familiebarnehager Telemarksforsking 19

20 Gjennomsnittlig antall korrigerte oppholdstimer per barnehage Kommunale Private ordinære Private familiebarnehager Telemarksforsking 20

21 30 Prosentandel barn med oppholdstid under 33 t/uke Kommunale Private ordinære Private familiebarnehager Telemarksforsking 21

22 Ny rapport Vi er i gang med analyser av 2011-tallene Felles rapport med nasjonale satser Vil fase inn nye beregningsprinsipper Forholdstall små og store Administrasjonspåslag og kapitaltilskudd For å synliggjøre effekten av nye metoder, vil vi gjøre tilsvarende beregninger for de siste fem årgangene. Telemarksforsking 22

23 Nasjonale tilskuddssatser Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Telemarksforsking

25 Oppdraget Utarbeide nasjonale satser som kommunene kan benytte ved utmåling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2012, jf. forskrift om likeverdig behandling. Satser basert på nasjonalt gjennomsnitt av kostnader i kommunale barnehager Følge forskrift om økonomisk likeverdig behandling Telemarksforsking 25

26 Satsene I 2012-kroner Per time Per heltidsplass Nasjonale tilskuddssatser Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn Drift, inkl. admin. Kapital Totalt Drift, inkl. admin. Kapital Totalt 80,3 3,5 83, ,3 3,5 42, ,9 5,6 69, ,7 5,6 54, Årssats i kr 6-15 t 16+ t Åpne barnehager Telemarksforsking 26

27 Nye prinsipper for kostnadsberegning Nytt forholdstall mellom små og store barn Administrasjonspåslag og kapitaltilskudd erstatter indirekte kostnader Kostnadseffekt av ny beregningsmodell: Ordinære barnehager: minus 3,8 % Familiebarnehager: pluss 2,6 % Telemarksforsking 27

28 Administrasjonspåslaget Indirekte kostnader, 4 % Tilsvarer tilleggsytelser og henførbare støttefunksjoner, jfr. retningslinjer for beregning av selvkost Beregningen ble gjort på bakgrunn av en spørreundersøkelse mot private barnehager Telemarksforsking 28

29 Administrasjonspåslag ut med indirekte kostnader Sortert: Gammel modell, adm+kap Sortert: Ny modell, adm+kap Telemarksforsking 29

30 Kapitaltilskuddet Kapitalslit (avskrivninger) og rentekostnad Anskaffelseskostnad (etter momsrefusjon og investeringstilskudd) Vi har brukt tall for private nybygg (finansiert gjennom husbanken) pga. manglende kommunalt tallgrunnlag. Rentesats: 10 års fastrente i husbanken pr. oktober + 0,1 prosentpoeng Telemarksforsking 30

31 Spesielt for kapitaltilskuddet Kommunene kan velge om de vil bruke nasjonal sats eller beregne på bakgrunn av egne barnehager Privatskoler får ikke kapitaltilskudd «Ufrivillig kostnadsvariasjon» på grunn av alder kompenseres ikke Telemarksforsking 31

32 Kapitalkostnader etter alder (på barnehagen) 2010-kroner Andel plasser Avskrivninger etablert Renter Kapitalkostnader Før % % % % % % % % % % % % Veid gjennomsnitt alle år 100 % Telemarksforsking 32

33 Variasjon i kapitalkostnader Kommunalt gjennomsnitt Private barnehager Telemarksforsking 33

34 Variasjon i kapitalkostnader og vedlikehold Kommunalt gjennomsnitt Private barnehager Telemarksforsking 34

35 Driftstilskudd Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon 201 og 221 Fratrekk for: kapitalkostnader utgifter til barnehagemyndighet ikke-økonomisk støtte til private barnehager åpne barnehager (ikke familiebarnehager) Telemarksforsking 35

36 Oppstilling kommunale kostnader Sum kroner 250 kommuner Kroner pr. oppholdstime Kroner pr. plass (store barn) Funksjon Funksjon Fratrekk kapital Fratrekk mat Fratrekk barnehagemyndighet Fratrekk ikke-økonomisk støtte til private Fratrekk åpne barnehager Sum kostnader Telemarksforsking 36

37 Foreldrebetaling og kostpenger Foreldrebetaling beregnes ut i fra pris uten moderasjoner. Moderasjoner dekkes gjennom egen kompensasjonsordning. Kostpenger skal i prinsippet trekkes fra sammen med foreldrebetaling. Satsene er av datahensyn likevel beregnet ved å trekke fra utgifter til kjøp av matvarer. Telemarksforsking 37

38 Eksempel foreldrebetaling Plass Type sats Sats Mat Antall Inntekt Full sats % Søsken (- 30 %) plass Lavinntekt % plass Full sats Søsken (-30 %) Sum % Full sats % Full sats Sum Differanse Telemarksforsking 38

39 Familiebarnehager Private barnehager som kostnadsgrunnlag Få kommuner med kommunale familiebarnehager Annen organisering enn private familiebarnehager. Personalkostnader er regnet ut i fra kommunalt lønnsnivå og bemanning i private familiebarnehager. Forholdstall mellom små og store barn: 1,25 Kapitalkostnader dekkes med samme sats som brukes for kommunale familiebarnehager Telemarksforsking 39

40 Åpne barnehager Personalkostnader er regnet ut i fra kommunalt lønnsnivå og bemanning i private åpne barnehager. Øvrige kostnader er gjennomsnitt fra private åpne barnehager Telemarksforsking 40

41 Størrelsen på de kommunale satsene De nasjonale satsene har fremstått som høye sammenlignet med kommunenes egne beregnede satser Administrasjonspåslag (presisering juli 2011) Moderasjoner (feil fremgangsmåte i våre beregninger for 2011) Premiefond Budsjettkutt eller forsøk på kutt? Ganske stor variasjon i kostnader. Er det kun de som ligger høyt som leter etter feil? Telemarksforsking 41

42 Nasjonale satser og kommunenes egen beregning Kommunene må ta hensyn til: Budsjett med alle detaljer Telling av barn Annen kommunal støtte Telemarksforsking 42

43 Avsluttende kommentarer Vårt hovedmål, innenfor de føringer som er lagt fra KD, har vært at satsene skal gi kommunale og private barnehager like økonomiske rammer for å produsere barnehagetjenester. Vi har kunnet/måttet ta noen snarveier og forenklende antakelser som kommunene ikke kan gjøre i sine beregninger. Telemarksforsking 43

44 Profittmuligheter i barnehagesektoren Gullgraving i sandkassa? Telemarksforsking

46 Mediene er mindre kjedelige Private barnehager skjuler utbytte! Private barnehager med store overskudd! Privat gullgraving i sandkassene! Telemarksforsking 46

47 Forkaster rapport som useriøs En ny rapport mener private barnehager går med millionoverskudd. Synsing som ikke kan tas seriøst, tordner PBLdirektør Arild M. Olsen. Telemarksforsking 47

48 Oppdraget Oppdragstaker skal analysere hvilke profittmuligheter som finnes for ikke-kommunale barnehager, og anslå hvor store verdier som tas ut av barnehagesektoren totalt sett. Telemarksforsking 48

49 Strategi? Bruke barnehageregnskapene? Survey? Undersøke selskapsstrukturer? Telemarksforsking 49

50 Innfallsvinkel Potensialet for uttak av verdier 1. Regnskapsført overskudd 2. Skjult utbytte 3. Muligheter for kvalitetsreduksjon Telemarksforsking 50

51 Utgangspunkt for diskusjon av profittmuligheter Telemarksforsking 51

52 Hvem tar ut midler? Eierskap Uten profittmotiv Med profittmotiv Ikke kategorisert Forening (344) Aksjeselskap (AS) (1121) Norskregistrert Stiftelse (318) Ansvarlig selskap (ANS) (66) utenlandsk foretak (NUF) (42) Samvirke/andelslag (306) Eneeierforetak (819) Annet (230) Begrenset ansvar (205) Delt ansvar (DA) (42) Telemarksforsking 52

53 Hovedfunn Overskudd samlet sett Organisering og eierskap har betydning Overskudd henger i stor grad sammen med inntektsnivå Tilgjengelig informasjon er ikke tilstrekkelig for å si noe om hvilke barnehageeiere som tar ut urimelig høy fortjeneste. Telemarksforsking 53

54 1. Regnskapsført overskudd Alle midler som ikke benyttes til barnehagedrift Utbytte Avsetning til skatt Styrking av egenkapital Annet Telemarksforsking 54

55 Overskudd / underskudd Ordinære Familie Åpne Sum Alle barnehager Antall barnehager Netto overskudd 1000 kr Kroner pr. barnehage i gjennomsnitt Barnehager med overskudd Antall/andel 1637/68 % 597/76 % 44/57 % 2278/70 % Sum overskudd 1000 kr Kroner pr. barnehage i gjennomsnitt Barnehager med underskudd Antall/andel 746/31 % 102/13 % 33/43 % 881/27 % Sum underskudd 1000 kr Kroner pr. barnehage i gjennomsnitt Antall / andel barnehager som går i null 9/0,4 % 84/11 % 0 93/3 % Telemarksforsking 55

56 Disponering av overskudd Ordinær/ kombinert Familie Åpen Sum Overskudd i prosent av driftsinntekter Avsatt til skatt på overskudd 6,7 % 29,0 % 17,5 % 7,9 % 0,8 % 0,3 % 0,3 % 0,8 % Styrket egenkapital 4,6 % 4,9 % 12,9 % 4,6 % Utbytte 0,4 % 19,3 % 3,7 % 1,4 % Annet / Overført årsresultat 0,9 % 4,4 % 0,7 % 1,1 % Telemarksforsking 56

57 Andel av barnehagene Fordeling årsresultat Uten profittmotiv Med profittmotiv, uten eneeierforetak < til til 0 0 til til til til til til 1.8 >1.8 Overskudd i millioner kroner Telemarksforsking 57

58 Utbytte fra eneeierforetak Lønn til eier (og nærstående) Arbeidsinnsats er ukjent Antar samme overskudd som i aksjeselskaper AS kan ha høyere profittfokus i gjennomsnitt Sterkere profittavkastning for eneeiere Telemarksforsking 58

59 Utbytte fra eneeierforetak -illustrasjon Personalkostnad Overskudd AS Overskudd eneeierforetak Telemarksforsking 59

60 Opprettholde egenkapitalandel Når barnehagens omsetning øker pga kostnadsvekst eller kapasitetsvekst, vil egenkapitalandelen falle hvis egenkapitalen ikke styrkes. Egenkapital som andel av driftsinntekt. Et relativt sterkt egenkapitalkrav Telemarksforsking 60

61 Resultat Utvalg Ordinære (93,9 %) Familiebhg. (89,6 %) Åpen (89,1 %) Sum utvalg Utbytte (justert for eneeierforetak) 0,0-18,6 0,87-17,7 Annet (Overføring til andre avdelinger etc.) 103,7 28,5 0,16 132,4 Skatt på overskudd 90,1 2,2 0,06 92,4 Netto styrking av egenkapital 332,1 25,9 0,51 358,5 Sum overskudd 525,9 38,0 1,60 565,5 Nødvendig avsetning for å kostnadsjustere egenkapitalen (1,4 % av -215,3-11,8 0,6-227,7 driftsinntekter) Sum 310,6 26,2 1,0 337,8 Telemarksforsking 61

62 Hvilke barnehager går med overskudd? Profittmotiv (Aksjeselskaper) Høye inntekter pr. barn Store barnehager Stor andel små barn Barnehager i egne lokaler (Overprising av husleie kan være alternativ til overskudd) Telemarksforsking 62

63 Hvilke barnehager går med overskudd? Profittmotiv Andre kjennetegn Inkludert inntekt Inntekt pr. oppholdstime 0,1993 *** Antall oppholdstimer (1000) 0,0040 *** 0,0040 *** Andel 0 2 år 2,8076 *** 1,8842 *** Alder -0,0009-0,0050 Andel barn med nedsatt funksjonsevne -2,9735-6,0556 *** Andel minoritetsspråklige barn 0,3467 0,8911 Andel med deltidsplass 1,5590 * 0,6913 Husleie (0 = nei, 1 = ja) -0,3107 * -0,4381 ** Profittmotiv 0,7637 *** 0,5407 ** 0,4241 ** Eneeier 5,6539 *** 5,8987 *** 5,9095 *** Telemarksforsking 63

64 Hvorfor har noen barnehager høye inntekter? Kostnadsdekning Høy andel små barn Støtte fra eiere (spesialbarnehager) Overføringer fra andre avdelinger Etterbetaling av tilskudd? Telemarksforsking 64

65 2. Skjult utbytte Transaksjoner som fremkommer som utgifter i regnskapet Vanskelig å påvise, selv med detaljert informasjon om eierskap og slektskap Kan gjelde både store og små aktører: Større konsern kan overføre midler mellom enheter Eneeierforetak kan blande barnehagens økonomi med eiers privatøkonomi Telemarksforsking 65

66 Vår metode Statistisk tilnærming for å måle overprising Bruker foreldredrevne barnehager som målestokk. Propensity score matching. Hvis barnehager har signifikant høyere kostnader enn foreldredrevne barnehager med samme kjennetegn, er dette overprising Telemarksforsking 66

67 Resultat Forskjell mellom foreldredrevet barnehage og barnehager organisert som aksjeselskap er rundt øre pr. korr. oppholdstime. Avhengig av hva vi antar om andre profittmotiverte barnehager, gir det millioner kroner for sektoren totalt. Dette er ikke et resultat som påviser om det tas ut skjult utbytte eller ikke, men et forsøk på å anslå hvor mye det kan dreie seg om. Telemarksforsking 67

68 Hva med å studere ekstremobservasjonene? Uten profittmotiv Med profittmotiv Husleie pr. korrigert oppholdstime, rangert fra lavest til høyest Barnehager uten leiekostnader er utelatt. Telemarksforsking 68

69 Hva med å studere ekstremobservasjonene? Vanskelig å tolke uten ytterligere informasjon Kan være barnehager med spesielt tilbud Usikkert hva husleien omfatter Kan være avdeling av større barnehage som likevel er registrert separat Mange årsverk som tar ut lønn som utbytte Ofte lite samsvar mellom kostnader og registrerte årsverk i ekstrembarnehagene Telemarksforsking 69

70 3. Potensielt uttak - kvalitetsreduksjon Barnehagene drives generelt ikke på minimumsnivå i forhold til regelverket. Her ligger det potensiell profitt. Konkurranse mellom barnehagene kan hindre betydelige kvalitetsforskjeller Spørreundersøkelser tyder ikke på at private oppfattes som dårligere, heller tvert i mot Hva så når tilskudd øker ytterligere? Telemarksforsking 70

71 Konkurranse Konkurranse vil begrense mulighetene til å redusere kvaliteten Full dekning gir konkurranse, men har vi full dekning? Ett årsverk utgjør , og er ikke nødvendigvis så merkbart for foreldrene Manglende bruk av vikarer er kanskje enda mindre synlig Telemarksforsking 71

72 Resultat Eksempelberegninger: Hvis alle barnehager som i dag har færre enn oppholdstimer pr. årsverk reduserer bemanningen til dette nivået, vil samlet økt profitt være i overkant av 100 millioner kroner. Det er et betydelig potensial for meruttak. Kan endringer i sektoren medføre at dette potensialet i større grad blir brukt? Telemarksforsking 72

73 Oppsummert Stor usikkerhet i tallene Men å anslå en halv milliard i overskudd er ikke å ta i. Men er det mye? Telemarksforsking 73

74 Forkaster rapport som useriøs En ny rapport mener private barnehager går med millionoverskudd. Synsing som ikke kan tas seriøst, tordner PBLdirektør Arild M. Olsen. Telemarksforsking 74

75 Mulige fremtidige analyser Studer ekstremobservasjoner over flere år. Finn ut om det er de samme barnehagene. Mer fokus på inntektsforskjellene Case-undersøkelser Telemarksforsking 75

76 Endringer i barnehageloven Prop.98 L ( ) Vedtatt 22. juni Gjelder fra Telemarksforsking 76

77 14a. Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. Dette innebærer at følgende vilkår må være oppfylt: a) barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen, b) barnehagen kan ikke overfor eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter, og c) barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. Som eiers nærstående menes nærstående som nevnt i aksjeloven 1-5 første ledd. Med konsern menes selskaper som står i slikt forhold til hverandre som beskrevet i aksjeloven 1-3. Barnehageeier skal kunne dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med formålet i første ledd. Kongen kan gi utfyllende forskrift om krav til regnskap, revisjon, og rapportering, krav til barnehagens dokumentasjon av bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og den ikke-kommunale barnehagens opplysningsplikt om økonomiske forhold. Telemarksforsking 77

78 16. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. I stedet for eller i tillegg til stenging av virksomheten, kan kommunen bruke økonomiske reaksjoner overfor ikke-kommunale barnehager dersom krav etter 14 a, eller forskrift i medhold av samme bestemmelse, ikke er overholdt. Vedtak om retting og stenging og vedtak om anvendelse av økonomiske reaksjonsmidler kan påklages til fylkesmannen. Telemarksforsking 78

79 16a. Kommunens adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke-kommunale barnehager Kommunen kan holde tilbake tilskudd til ikkekommunale barnehager eller redusere tilskudd i kommende terminer dersom krav etter 14 a eller forskrift i medhold av 14 a ikke er oppfylt. Dersom tilskudd er anvendt i strid med 14 a eller forskrift i medhold av 14 a, kan kommunen kreve tilbakebetaling av tilskudd. Tilbakehold av tilskudd, reduksjon i tilskudd eller tilbakebetaling av tilskudd etter første og andre ledd skal stå i forhold til regelbruddets art og økonomiske betydning. Telemarksforsking 79

80 Takk for oppmerksomheten! Trond Erik Lunder Telemarksforsking Presentasjonen kan lastes ned fra under publiseringer Telemarksforsking