Stort behov for materialar til restaurering. Konferansen Frå skogeigar til stavkyrkje s 5-7. Fagdag om grankvaliteter s 12-14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stort behov for materialar til restaurering. www.sag.no. Konferansen Frå skogeigar til stavkyrkje s 5-7. Fagdag om grankvaliteter s 12-14"

Transkript

1 Sagbladet Forum for Norske Bygdesager Organisasjonsnytt s 4 Konferansen Frå skogeigar til stavkyrkje s 5-7 Medlemsbedriften Lesja sag s 8-10 Fagdag om grankvaliteter s Årsmøtet i bilder s 15 Reisebrev fra Jan Mayen s Medlemsblad for Norsk Bygdesagforening. Årgang 22, Nr februar 2010 ISSN-nr.: Stort behov for materialar til restaurering

2 Sagbladet Norsk Bygdesagforening Sagbladet er et medlemsblad for Norsk Bygdesagforening og utkommer med 6 nummer i året. Bladabonnement er kr 500 pr. år. Ved flere abonnement til samme adressat betales kr 250 pr. år for første tilleggs-abonnement, og kr 125 pr. år for alle ytterligere abonnement. Opplag 600. Redaksjonen avsluttet: 26. februar Ansvarlig redaktør: Inger-Marie Svingeset 6763 Hornindal Tlf.: e-post: Journalist: Gunnhild Sindre Sør-Markane, 6783 Stryn Tlf.: e-post: Designmal: Forglemmegei, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: Trykk og lay-out: Forglemmegei, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: e-post: Redaksjonen: Jostein Ljones Harald Mo Birkenes Geir Håvar Ingdal Arnold Øverås Andreas Lomsdal Utgivelse 2010 NR.: Materiellfrist Utgivelse Nr feb. 05. mars Nr april 30. april Nr mai 17. juni Nr aug. 10. sep. Nr okt. 29. okt. Nr nov. 16. des. Annonsepriser: 1/1 bakside 2750,- 1/1 side: 2530,- 1/2 side: 1650,- 1/4 side: 1100,- 1/8 side: 770,- Prisene er eks mva. Rabatter: Ved minimum 3 innrykk: 10%. Ved minimum 6 innrykk: 20% Forsidebiletet: Stort fokus på materialar til restaurering under årsmøtehelga i Bergen. (Foto: Inger-Marie Svingeset) Norsk Bygdesagforening ble stiftet i Foreningen har pr medlemmer. Ordinært medlemsskap: kr 1750 pr. år. Men for første året er det halv kontigent, dvs. kr 875. SEKRETARIAT Inger-Marie Svingeset, dagleg leiar 6763 Hornindal Tlf Fax Gunnhild Sindre, journalist/org.medarbeider 6763 Hornindal Tlf Fax STYRET Jostein Ljones, leiar 5620 Tørvikbygd, tlf Geir Håvar Ingdal, nestleiar 7316 Lensvik. tlf Harald Mo Birkenes, styremedlem 4760 Birkeland, tlf Arnold Øverås, styremedlem Øveråsvn, 9360 Bardu tlf: Andreas Lomsdal, styremedlem Ringelia 2860 Hov tlf: FYLKESKONTAKTER Østfold Johan Skammelsrud, Degernes, tlf Akershus Roar Sørgård Hurdal, tlf Hedmark Ivar Grøndahl, Løten, tlf Oppland Ole Jonny Kalstad tlf og Per Arne Jostad, Snertingdal tlf Buskerud Svein Granheim, Gol, tlf Vestfold Runar Bekkeseth, Holmestrand, tlf Telemark Asbjørn Roheim, Bø i Telemark, tlf Agder Harald Mo Birkenes Birkeland, mob Rogaland Svein Kjetil Rønnevik, Jørpeland, mob Hordaland Jostein Ljones, Tørvikbygd, tlf Sogn og Fjordane Rune Aabrekk, Oldedalen, tlf Møre og Romsdal Herman Hervåg, Sykkylven, tlf Sør-Trøndelag Geir Håvar Ingdal, Lensvik, tlf Nord-Trøndelag Ottar Staberg, Utøy, tlf Nordland Per Kristian Helgesen, Røkland, tlf Troms Arild K. Hansen, Harstad, tlf Forum for norske bygdesager

3 Sagbladet Frå redaktørkrakken Nyttar høvet til å takke for ei flott helg i Bergen. Vel tilbake på kontoret med mange nye inntrykk. Vi er verkeleg ei flott foreining, der ei fantastisk gruppe kunnskapsrike samlast. At vi fekk anledning til å invitere inn eit stort antal andre interesserte gav også eit resultat som var mykje større enn eg hadde trudd på førehand. I salen var det fleire som aldri hadde høyrt om verken Norsk Bygdesagforening eller Det er sjølvsagt synd at vi har vore så dårlege på å marknadsføre oss før, men vi har ikkje hatt på plass dei nødvendige verktøya før. Tolmodig arbeid under stramme økonomiske rammer har no gitt resultat og verden er på ein måte ein heilt annan. Etter ei vel gjennomført årsmøtehelg i Bergen, har no foreininga kome eit stort skritt vidare på vegen. Me har fått summert opp fjoråret og staka ut ny kurs for det komande året. Temaet for årsmøte helga var via til problemstillingane og muligheitene som ligg i verdikjeda rundt restaurering. Me starta opp på fredagen med stor konferansen Frå skogeigar til stavkyrkje. Tilbakemeldingane frå deltakarane tydar på at det var naudsynt med ein slik konferanse, men ikkje minst at det i ettertid vert teke fatt i dei utfordringane som ligg i denne verdikjeda. Vi fekk lære mykje frå dei ulike ledd i verdikjeda under konferansen i Bergen. Sjølv med mange felles målsetningar fekk eg inntrykk av at vi jobbar med altfor store skylappar kvar for oss. Det er på tide å løfte hovudet og sjå korleis heile trenæringa kan arbeide betre for å få skikkeleg fart på omsetninga av restaureringsvirke. Dette var noko av målsetjinga med konferansen og eg håpar verkeleg at vi kan bruke erfaringane frå konferansen i det praktiske liv. Kompetanse og felles forståing for produkta blir eit viktig arbeid og noko som vi som foreining bør gripe fatt i. Kundane eller dei som bestiller produkt hjå oss må få på plass dokumentasjon og beskrivingar av det dei ønskjer å kjøpe, slik at vi kan unngå misforståingar og levering av produkt som ikkje fyller dei spesielle krava som restaureringsmarknaden krev. Konferansen hadde mange gode innspel og eg vil be alle om å kome med innspel i det vidare arbeidet. På slutten av konferansen kom det forslag frå salen om samarbeid med blant anna Kystskogbruket. Dette er eit konkret forslag som vi skal følgje opp og som eg ser mange gode argument for. Kysten har bygd opp eit enormt lager av tømmer Kjære lesarar! Målsetjinga til Norsk Bygdesagforeining er at dette er noko som me skal arbeide vidare med. Konferansen gav oss mange nye og nyttige kontaktar som me kan bygge vidare på i dette viktige arbeidet. Til beste for det det faktisk handlar om, eit best mogeleg bygningsvern med ei velfungerande forsyning av restaureringsvirke av rett kvalitet. Sidan årsmøte og konferansen var plassert i Bergen og på Bryggen var det naturleg at me på laurdagen hadde ei omvisning på Bryggen i Bergen, der Stiftelsen Bryggen driv eit stort arbeid med restaurering og gjenoppbygging av verdskultur arven på Bryggen. Me fekk på denne omvisninga innsikt i korleis det vert tenkt når ein skal restaurere Bryggen. Stiftelsen prøver å gjenskape gamal kunnskap om materialbruk, handverk og byggjeteknikkar. Ringverknaden av denne måten å tenkje på er mange, blant anna er det no lønsam produksjon og drift på ei restauret oppgangssag i Herand i Hardanger. Dette hindrar nytt forfall av den restaurete saga. I tillegg vert kunnskapen og teknikken om drift av saga oppretthalden. Stiftelsen hadde eit lag med handverkarar på jobb denne laurdagen, som demonstrete gamle arbeidsteknikkar med produksjon av blant anna golvbord. Takk til Stiftelsen Bryggen for på rot, som skal nyttast til noko. Bygdesagene i Kystskogfylka vil bli ein viktig aktør i foredlinga av dette tømmeret. Kva er vel meir rett enn at lønnsame produkt, produsert i lokalmiljøet, basert på lokalt råstoff og lokal kunnskap, blir levert til lokale kjøparar. Vi har eit ansvar for at desse poenga blir tekne med når strategiar og handlingsplanar skal utarbeidast både når det gjeld restaureringsvirke og andre produkt frå bygdesagene. Her er det grunnlag for mange gode treforedlingsbedrifter. Etter ei inspirerande helg er det snart at vi tek på oss for mange oppgåver og blir overivrige, samstundes som det er viktig at vi må smi medan jarnet er varmt. Dette blir hovudutfordringa for oss i tida framover. Uansett må vi finne gode samarbeidspartnarar som kan vere med å dra lasset i same retning som vi. Inger-Marie ei framifrå omvisning. For meir info. Årsmøtet på laurdagen vart nok ei god oppleving for oss som sit i styret og leiing. Her var det stort engasjement for foreininga si framtid. Det vart sett av ressursar til marknadsføring av foreininga for å nå ut til eventuelt nye medlemmer og miljø som det er naturleg for foreininga å samarbeide med. Årsmøtet bestemte også at neste årsmøte vert på Røros. Så set av fyrste helga i februar 2011 allereie no. Eg må også få lov til å takke for tiliten som er vist meg gjennom at eg vart gjenvalt til styreleiar. Eg er glad for det gode samarbeidet som er i styret og mellom styret og kontoret. Eg ser fram til eit aktivt og spanande år for Norsk Bygdesagforening. Hold deg oppdatert om kva som skjer i foreininga på Helsing Jostein 3

4 Organisasjonsnytt Takk for ei lærerik og triveleg helg i Bergen til alle som var med på konferansen Frå Skogeigar til stavkyrkje og på årsmøtet. Tilbakemeldingane på arrangementet er svært gode og det er tydelig av vi som organisasjon har sett fokus på eit viktig tema. Vi har sett mål av oss til å følgje opp nokon av konklusjonane på konferansen og material til restaureringsformål vil bli eit viktig tema både i Sagbladet og på i tida framover. Endringar i organisasjonen: Administrasjonen: Gunnhild Sindre som var tilsett på kontoret i 40% stilling i 2009 har valt å slutte i si stilling. Ho skal fortsette å arbeide som frilance-journalist og vil kunne leigast inn til enkelte oppdrag også i framtida. Styret: Det vart lite endringar i styresamansetninga etter årsmøte. Per Arne Jostad som har vore vararepresentant for styret valde å takke for seg, men elles blir heile styret sitjande. Dette er bra for kontinuiteten i foreininga. Arbeidsplan for 2010 Kurs min. 11 stk. Vi har gjennom vårt kompetanseprogram fått støtte til 11 kurs frå Innovasjon Norge. Difor har vi sett opp at vi minimum ønskjer å arrangere dette. Det er ingen ting i vegen for at vi kan arrangere fleire dersom vi ser at det er behov for det. Vi vil oppmode alle medlemmane om å rapportere inn behov for kurs/kompetanse så fort som mogleg, slik at vi får dette inn i våre planar for året. Produksjon av 6 utgåver av Sagbladet. Vårt medlemsblad er populært både blant medlemmar og andre. Dette er ein av våre grunnpilarar og vil bli høgt prioritert også gjennom Vi legg opp til like mange utgåver som tidlegare. Årsmøte og fagdag februar 2011 i Sør-Trøndelag. Under årsmøtet la styret fram forslag om å plassere årsmøtet i 2011 i Sør-Trøndelag og under årsmøtet vart det bestemt at dette skulle leggast til Røros. Administrasjonen er allereie i gong med å få inn tilbod frå hotella. Dato er enno ikkje fastsett, men det blir ei av dei 2 første helgane i februar. Marknadsføring av Vi har fått ei god nettside etter kvart og vi ønskjer å profilere oss betre gjennom den. Denne bør difor gjerast kjent gjennom marknadsføring. Spesielt bør arkitektar og designarar vite at vi finns. Det er her beslutningane om materialvalg blir tatt. Annonsering og registering av e- post adresser til arkitektar bør prioriterast. Utvikling av nye kurs. Foreininga ønskjer å utvikle nye kurs etter dei behov medlemmane har for kompetanseheving. I 2009 hadde vi datakurs og juridisk kurs som nye tilbod. Dette året håpar vi å satse på tema som materialkvalitet og restaureringsvirke, for å få opp kompetansen på både våre medlemmar, råstoffleverandørar og på kjøparane. Vi skal også arrangere kurs i verktøyhold og sliping. Vi skal sjølvsagt køyre våre tradisjonelle kurs rundt om i landet som før. Følg med på kursplanen både her i bladet og på nettsida. Forskikringsavtale med Skogbrand. Styret og dagleg leiar vil prioritere dette arbeidet høgt i 2010 og håpar å kunne gi medlemmane tilbod om ei forsikringsavtale i løpet av hausten. Starte arbeidet med revisjon av strategisk plan. Foreininga utarbeidde strategisk plan for bygdesagforeininga i Den er klar for revisjon og styret vil starte dette arbeidet som vil bli presentert på neste årsmøtet. Studietur. På årsmøtet i 2009 kom det fram ønskje om at foreininga skulle arrangere ein studietur til Tyskland, Austerrike eller Sveits. Vi vil prøve å få dette til i løpet av året, men planlegginga er ikkje i gang enno. Følg med i Sagbladet om framdrift. Delta på Dyrsku n i Seljord. Vi satser på eit nytt år med deltaking på Dyrsku-utstillinga i Seljord. Vi må arbeide for å få til ein endå betre stand enn i fjor og evt. eit tettare samarbeid med AT-skog. Som i fjor blir dette berre ein stand for sjølve foreininga der vi ikkje profilerer enkeltmedlemmar. Vi vil gjerne ha ulike produkt på utstillinga, som formidlar det store spekteret i produkt som vi representerar. Har du unike produkt som du meinar vi bør ha med i utstillinga og som ikkje er for kostbare å få på plass, ta gjerne kontakt. Gjer merksam på at vi ikkje har mange kvadratmeter tilgjengelig. Ledende leverandør av sagbruksmaskiner! Telf Fax e-post: Datofesta kurs våren 2010 Datakurs: 2, 16, 25. Mars, Nord- Trøndelag. Tørkekurs: Mars, Hedmark (Løten). Drift av sagbruk: April, Hordaland. Verktøy- og bladstell: 19. Mars, Hedmark (Stange/Løten). Panelsortering i Rogaland: 8. Mai, Rogaland. 4 Forum for norske bygdesager

5 Sagbladet Konferansen Frå skogeigar til stavkyrkje Norsk Bygdesagforening arrangerte konferansen for å setje fokus på verdikjeda frå skogeigaren og fram til ferdig produkt til restaureringsføremål. Temaet er svært aktuelt då det er bestemt at alle freda bygningar skal restaurerast innan Dette byr på ein stor marknad for bygdesagene. Tekst/foto: Inger-Marie Svingeset. At 90 deltakarar møtte opp på konferansen syner og at aktørane i næringa for øvrig meinar dette er eit spennande og viktig tema å diskutere. Det er kjent i næringa at det er behov for meir kompetanse og kommunikasjon på dette området og konferansen var svært nyttig med omsyn på å få belyst dei utfordringane vi står overfor. At bestillar av material har den kunnskap som skal til for å kunne definere ein kvalitet må vere eit minimum. Vidare må produsentar som sagbruk og skogeigarar har same kompetanse og forståing for Rolf Maartmann presenterte Glommen Skog sitt arbeid med uttak av spesialtømmer. dei ulike materialkvalitetane. Vi fekk eksempel på bestillingar frå byggansvarlege som er biologisk umoglege å oppfylle. Dette er dagens tilstand. Foredragshaldarane hadde gode innleiingar og vi fekk belyst at vi på mange områder har ulike oppfatningar både på kvalitet og kva som er dei største utfordringane. Utfordringane synast likevel ikkje så store at vi ikkje kan finne løysingar, men det må skje i fellesskap mellom ledda i verdikjeda. Konferansen var lagt opp slik at alle innleiarane representerte eit ledd i verdikjeda, der Riksantikvaren starta med å vise ulike produkt som dei etterspør. Vidare fekk vi eit glimt inn i skogeigarens verden med omsetning av spesialvirke. Rolf Maartmann hjå Glommen Skog B/A har arbeidd med omsetning av spesialtømmer i 10 år. I denne skogeigarforeininga har dei egne skogbruksleiarar som vurderer kva kvalitetar som finns hjå kvar enkelt skogeigar. Målsetjinga hos Glommen Skog er høgast mogleg virkesutnytting. På årsbasis omset denne foreininga om lag kubikkmeter med spesialvirke. Hovudsakleg er dette stolpetømmer. Maartmann understreka at marknaden har endra seg mykje etter at skogeigarane i stor grad slutta å drive skogen sjølve. Dette har ført til eit stort tap av kunnskap når lite tømmer vert felt manuelt. Dette fører til at spesialtømmeret er vanskelig å plukke ut for maskinentreprenørane og må difor blinkast ut på førehand og takast ut manuelt, når det er trong for det. Dette fører til at ein igjen må regne med noko lenger bestillingstid på denne type virke og prisen går dermed opp. Andre faktorar som påverkar prisen på tømmeret er at dei grøvste stokkane gjerne står langt opp i liene der det er mangel på veg og vanskelege driftsforhold. Det er likevel fullt mogleg å drive ut dette tømmeret om kunden er villeg til å betale det som det kostar, poengterte salskonsulenten i Glommen Skog B/A. For å kunne ta ut eit så høgt kvantum som kubikkmeter pr. år har denne skogeigarforeininga 6 personar som er kvalifisert til å blinke ut tømmeret. Desse har høg kompetanse på dette fagfeltet. Dei har halvårs-kontrakter med sine kjøparar og har utarbeidde spesifikasjonar på tømmeret i forhold til sluttproduktet. Spesifikasjonane er på enkelte produkt så sære at dei må plukke enkeltstokkar. Glommen Skog har lukkast i å levere spesialtømmer og Maartmann påpeikar at god kommunikasjon og felles oppfatning av kvalitetskrav med kunden er heilt avgjerande for å kunne levere spesialkvalitetar til sagbruka. Dei har og eigne tømmerterminalar for spesialvirke der kjøparane kan kome å sjå på kvalitetane før dei kjøper. Prisen på spesialvirke varierer med kr. i tillegg på vanleg skurtømmerpris. Entreprenørane får og ekstra betalt for å ta ut spesialtømmer. Maartmann meinar hovudutfordringane deira er å få gode nok kvalitetsbeskrivingar på tømmerspråk. Skal ein for eksempel ha tømmer til golvbord, må ein ha beskrivingar i forhold til alder og årringtetthet på tømmerspråket. Ein må få god nok kompetanse på materialkvalitet i alle ledd i tillegg til betre kommunikasjon. Eit siste hjartesukk er leveringstider. Skal ein ha spesielle kvalitetar må bestillarane ha forståing for at dette tek tid. Her må inn ei holdningsendring, meinar ein engasjert Maartmann til slutt. Kvalitetskog til tradisjonshandverk Prosjektleiar for Trevekst i Oppland gav oss ei god innføring i sitt prosjekt som har som hovudmål å auke trebruken i Oppland, samt å auke verdiskapinga innanfor trenæringa. Prosjektet er ein del av eit nasjonalt trenettverk. Eit av delprosjekta som skal gjennomførast har fått namnet Tradisjonstre for fremtiden. Prosjektet er godt i gang og kan blant anna vise til ein fagdag som vart arrangert i november 09, som er presentert for seg i dette bladet. 5

6 Sagbladet Konferansen Frå skogeigar til stavkyrkje Målet med delprosjektet er å utvikle rasjonelle metodar for å framskaffe, foredle og omsetje kvalitetsmaterialar til tradisjonshandverk og bygningsvern samt til nybygg og innovativ bruk. Dei ønskjer å bidra til auka verdiskaping for skog og tresektoren gjennom å ta betre vare på tømmer med spesielle kvalitetar. På denne måten vil dei og oppnå ein høgare kvalitet på restaureringstiltak gjennom betre utbod av kvalitetsmaterialar. Målsetjinga er å finne metode for å identifisere tømmer i ståande skog som kan brukast til bygningsvern-føremål. Dette skal gjerast gjennom å definere kvalitet, velje ut tre/bestand, få betre kompetanse og å forvalte kvalitetsskog til tradisjonshandverk. Materialbanken A/S ein viktig produsent av restaureringsvirke i Noreg. Jakob Trøan som er dagleg leiar ved Materialbanken A/S kunne fortelje at bedrifta vart etablert som eit resultat av restaureringsarbeidet med uthusa i Røros. Etableringa skjedde i 1995 og har deretter utvikla seg til å kunne levere eit bredt spekter av blant anna restaureringsmaterialar til store delar av landet. Ein må vere veldig fleksibel for å kunne levere i eit slikt marknad er Jakobs påstand. Produkt med stor variasjon og i små kvantum er kvardagen i bedrifta. I 2009 hadde Materialbanken A/S ei omsetning på vel 23 millionar kroner. Om lag 40% av dette er omsetning der produkta går til restaureringsformål. Jakob Trøan meinar at antikvarane må ha realistiske krav til materialane. Dette krev at bestillarane får meir kompetanse og betre innsikt i både råstofftilgang og materialkvalitet. Eit praktisk eksempel som Jakob påpeika var at det burde vore montert gummierte matevalsar på hogsmaskinene slik at ein unngår dei skadane som blir påførte i den prosessen. Eit anna produkt som det er underskot på er never. Materialbanken leverer 5 tonn never kvart år. Dei leiger inn ungdommen i bygda og lærer dei opp i denne gamle tradisjonen. Riksantikvaren er og godt nøgd med kvaliteten på neveren som no blir flekka i Vingelen. Kansje eit eksempel for andre bygder? Frå skog til ferdig stavkyrkje. Dette er kvardagen til Nedre Jølster Bilelag som vart presentert av Erlend Gjelsvik. Han informerte om deira prosjekt om utfordringar som dei som utførande stod overfor. Nedre Jølster Bilelag starta i 1994 med 4 mann og er i dag 8 mann på fulltid og 5 mann på deltid, alle sjølvstendige næringsdrivande. Bedrift tek på seg restaureringsoppdrag Kontakt oss når det gjelder Deler til JAJOD, Jonsereds, Lindquist og Standars Hjo maskiner. Brukte JAJOD maskiner. Verkstedtjenester og rekvisita Vingrom Tlf / Fax Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer! Kontakt oss: Tlf.: Fax: Kjører egne sliperuter Jakob Trøan frå Materialbanken A/S hadde eit interessant foredrag om korleis deira bedrift har vokse fram i marknaden av spesialvirke. Teroteknisk Service AS Telefon Telefaks Sagtomta, 2337 Tangen 6 Forum for norske bygdesager

7 Sagbladet Konferansen vart avslutta med ein diskusjonsrunde der innleiarane fekk stilt spørsmål frå salen. F.v. Anders Haslestad, Riksantikvaren, Jakob Trøan, Materialbanken A/S, Erlend Gjelsvik, Nedre Jølster Bilelag, Rolf Maartmann, Glommen Skog og Ole Jonny Kalstad, Trevekst i Oppland. av alle typar bygningar, frå utmarksløer til stavkyrkjer. Vi likar å tru at vi har god kompetanse på gamle byggemetodar, smiler Gjelsvik. Arkitekt Elin Thorsnes gav forsamlinga gode dømer på kor vanskelig det kan vere å få tak i dei rette kvalitetane til restaureringsføremål. Eit av prosjekta som dei no held på med er skifte av tak på heile Borgund Stavkyrkje. Nettopp dette prosjektet er utfordrande med tanke på å finne rett råstoff. Det skal vere rettvakse, nok utala og gode nok dimensjonar. Breidde varierer frå 2 til 12 på spona. Det vil i praksis seie at ein må ha min. 60 cm med al og at treet er rettvakse. Det vil ta lang tid å finne eit stort nok kvantum til dette formålet, då ein tren ca spon til dette taket. Bilelaget har også andre oppdrag enn restaurering av stavkyrkjer. Båtmaterialar, grindbygg, dekkbord er produkt som stadig blir etterspurt. Dei har og teke på seg restaurering av heile gardstun. Alle prosjekta krev materialar av rett kvalitet. Nedre Jølster Bilelag har produkt som krev spesiell kompetanse og Gjelsvik har ei klår oppfatning av at den beste løysinga når det gjeld å få tak i rett råstoff, vidareforedle og montere desse produkta er å hand om alle prosessane sjølv. På denne måten unngår ein mistydingar og mangel på kompetanse i avgjerande ledd. På denne måten vert det heller ikkje diskusjon om kven som har ansvaret for verken materialval, bearbeiding eller montering, avslutta Gjelsvik. Ein arkitekts sin kvardag i restaureringsarbeidet. Elin Thorsnes som arbeider med restaurering av Sandvikbodene i Bergen og har hatt fleire restaureringsprosjekt på Bryggen avslutta innleiingane med eit forrykande engasjement. Ho sette på plass både Riksantikvaren, arkitektane, Stifeltsen Bryggen med fleire. Ho gav oss ein smakebit av dei frustrerande augneblika ho har som bestillar av spesielle materialar i sine prosjekt. Hovudbodskapen henna var at det er stor mangel på kunnskap, kommunikasjon og felles forståing for dei ulike produkta som det er behov for innanfor restaureringsbransjen. Vi må beskrive og dokumentere betre dei produkt som vi er på jakt etter og opparbeide oss ein felles kompetanse på materialkvalitet. 7

8 Medlemsbedriften Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS - Utfordringane for bygdesagene i nær framtid vert fyrst og fremst å få meir fleksibel tilgang på virke, meiner dagleg leiar ved Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS, Håvard Syse. Sjølv vonar han at verksemda neste år kan gå aktivt ut mot skogeigarar og gjere avtaler om leveranse av spesifikke dimensjonar til avtalte prisar. Det er i dag alt for mykje tømmer som går til masseproduksjon og blir feilutnytta! seier han bestemt. Tekst og foto: Gunnhild Sindre. Lesjaverk, nokre mil vest for Dombås. 600 meter over havet, frisk fjelluft og tørt klima. Her ligg Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS. Sentralt plassert, parallelt med jernbanelinja og E136. Det er kaldt på Lesjaverk. Men Håvard Syse serverer kaffi i pauserommet inne i kontorbygget, og her er det godt og varmt. Nyttig å ha på ein plass der det har vore ned imot 40 minusgrader i løpet av vintermånadane! Staute karar frå Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS framfor saga: Frå venstre Nils Mosenden, Åge Fransplass, Svein Rune Teigland, Tore Hemli, Bjørn Åvangen, Håvard Syse og Audun Hareland. I siste time Eigentleg låg det ikkje an til at det skulle vere noko sagbruk her på tomta lenger. Då Lesja Sag gjekk konkurs i 2007, var det stor dramatikk dei siste timane før konkurssalet vart opna. Auksjonsfirmaet var på plass, auksjonsgjenstandane vart lagde fram, alt såg ut til å ende med at saga med utstyr og inventar vart seld stykkevis og delt. Men i kulissane vart det jobba hektisk. Og resultatet kom: Auksjonen vart avlyst: I praktisk talt siste time kom det beskjed om at saga ville bli starta opp att fullt og heilt med ny eigar. Bak det nye selskapet sto Jan Erik Lehre. Han henta inn Håvard Syse som dagleg leiar for det nystarta selskapet. Syse har utdanning frå den gongen NLH (Norges Landbrukshøgskole) på Ås, sivilingeniør innan bygg med spesialisering i trekonstruksjonar og treteknologi. Han vart også tilsett som dagleg leiar i Bjorli Laftebygg AS. I dag er dei to verksemdene fusjonerte og ber namnet Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS. Laftehallen er flytta frå Bjorli til saga på Lesjaverk, og dei to avdelingane samarbeider tett, med 4 tilsette i avdeling sag og fem tilsette i avdeling laftebygg. - Eg ser med skrekk og gru på at det er alt for mykje bra tømmer som går til masseproduksjon og blir feilutnytta, seier Håvard Syse, dagleg leiar ved Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS. - Vi må få til den tradisjonelle måten å nytte skogen på. Dimensjonshogst, rett kvalitet til rett føremål. 200 år gammal skog skal ikkje gå til volumprodusentar, seier Håvard Syse. Ynskjer seg spesialkompetanse Ser ein rundt på det som ligg lagra på tomta lemnar det liten tvil: På denne saga vert det skore furu. Laftetømmer opp til 8, konstruksjonsvirke til reisverk, tak, vegger og golv, kledningsbord, villmarkskledning og såkalla Bjorlipanel (ytterkledning som består av overog underliggar, der overliggaren er 8 Forum for norske bygdesager

9 Medlemsbedriften Nytting av plassen: Overbygget av betongplattingen ved høvleriet har gjeve ein ekstra utearbeidsplass. Her kan det setjast opp småhus m.m. profilert og breidda varierer frå 4 til 8 ). Noko lafteplank 4 til maskinlaft vert det også levert. Samla sett er målsetjinga å skjere rundt 1000 m 3 i året. I det siste har Lesja Sag også prøvd seg på nye marknader, og levert takspon til kyrkjegardsmuren i Lom. I og med at dagleg leiar har stor interesse for bygningsvern, ser han gode mogelegheiter innanfor restaureringsmarknaden. Såleis er han for tida med på eit kurs i bygningsvern under høgskulen i Trøndelag. Kurset er samansett av modular, der fyrste modul vert avslutta i juni Vi har eit spennande utgangspunkt for å satse mot bygningsvern og restaurering. Vi har handverkarar, og vi har materaialproduksjonen. Vi kan fort sjå kva som trengst, skaffe dei nødvendige materiala og utføre arbeidet, seier han, og legg til at verksemda ønskjer å knyte til seg spesialkompetanse innanfor restaureringsfag, slik at dette kan bli eit satsingsområde. I same andedrag fortel han at Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS er med på eit anna, spennande prosjekt: - Det vert arbeidd for å opprette ein materialbank for Lesja og Dovre. Ein materialbank for furumaterial. Arbeidsgruppa omfattar i tillegg til Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS m.a. Toftan sag, Steinar Moldal, Regionkontoret for Nord-Gudbrandsdal, Joramo bygdealmenning og skogbruksleiaren i Sel. Lagringsplass nyttig investering Etter gjenoppstartinga i 2007 har det vore gjort ein del investeringar ved saga. Fyrst og fremst har det sjølvsagt gått ein del midlar til reparasjon og vedlikehald. I tillegg har vi bygd opp nytt høvleri i tilknyting til saga, ettersom det gamle stod hos den tidlegare eigaren, fortel Håvard Syse. Her har det vore investert i ein Weinig høvel pluss klyvsag, dimensjonshøvel og ein del anna utstyr. Lesja Sag har to Kamek sager i drift. Vi er også medeigarar i ei Kara-sag, som vi håpar å få flytta til sagtomta. Denne vonar vi å kunne ha som frittståande sag. Ei sag der vi kan skjere lange lengder, rette og skjere ned til mindre dimensjonar, seier Håvard Syse. I åra etter gjenoppstartinga har det også vorte bygd materiallager, eitt på 400 kvm og fleire mindre einingar. Til saman disponerer saga no 500 kvm lagerplass. Lagringsplass er viktig. Det er fort å få blåved og gråved, om ein ikkje leverer så kjapt at ein unngår slike skader. Så vi har sett det som veldig nyttig å investere i lagringsplass. Ein annan ting er at det vanlegvis er store snømengder her, og det er endå eit argument for å ha tak over materiallageret. Det er lite gunstig å leite under ein meter snø når du skal drive høvleri, seier Håvard Syse. Ei anna investering siste åra er eit takoverbygg i tilknyting til høvleriet. Den opne betongplattingen var lite nyttig vinterstid, men med tak over har han fått ein ny funksjon. - Dette har faktisk skaffa ein ekstra, utvendig arbeidsplass. Her kan vi setje opp småhus m.m., seier Syse. Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS har ei materialtørke i drift. Det gode tørkeklimaet gjer at større dimensjonar kan tørkast ute. Godt høve til å forutsjå behov Materiala som vert skorne på saga går i hovudsak til lafting og bygging i eiga bedrift. Det meste Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS har to Kamek 1200 sager i drift. Ei Kara-sag som dei er medeigarar i, vonar dei å kunne montert opp som ei frittståande sag til skjering av lange lengder, retting m.m. 9

10 Medlemsbedriften Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS som vert skore på Lesja Sag går med andre ord til Bjorli Laftebygg AS. Kunden inngår i dei fleste tilfella kontrakt om ferdig hytte. Vi tek heile prosessen, leiger inn underentreprenørar og det som skal til, seier Håvard Syse. Korleis grip dette inn i prosessen på saga? - Stort sett fungerer det bra. Anten har vi det vi treng av material, eller vi er ute i såpass god tid at vi rekk å lage det vi treng. Den eine avdelinga har eit rimeleg godt høve til å forutsjå kva den andre vil trenge i nær framtid, seier Håvard Syse, som legg til at dette var ein god grunn til fusjonering. - Dei to avdelingane grip nær inn i kvarandre. Difor har fusjonen også ei praktisk side i forhold til fakturering og slikt. Det vart mykje internfakturering før, seier han. Dimensjonshogst - Kva trur du om framtida til bygdesagene? - Eg trur framtida er bra. Men eg ser med skrekk og gru på at det er alt for mykje bra tømmer som går til masseproduksjon og blir feilutnytta, seier Håvard Syse tankefullt. Utfordringa vert difor å få meir fleksibel tilgang på virke. At 200 år gammal skog ikkje går til volumprodusentar. At ein får til materialbankar og at ein kan få til den tradisjonelle måten å nytte skogen på. Dimensjonshogst, å finne rette føremålet å nytte dei rette kvalitetane til, seier han. Sjølv legg han ikkje skjul på at Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS gjerne skulle ha høve til å bestille meir spesifikke råvarer. Særleg for restaurering, men Håvard Syse ser ingen grunn til å ikkje gjere dette i høve til nybygg også. Dette gjev sjølvsagt ein interessekonflikt med skogeigarlag som vil hogge maskinelt og selje stort, vedgår han. Ut i skogen med motorsag og vinsj Men neste år vonar han at Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS kan gå aktivt ut til skogeigarar med bestillingar. Spesifisere dimensjonar, det og det til den og den prisen. - Barkemaskina gjer at vi kan levere industriflis utan bark, seier Håvard Syse. Barkemaskina står i kort avstand til saga. Materiallageret er ei av nyinvesteringane. Lageret kan ta 10 m lengder på tvers. Bygget er i tradisjonelt reisverk av eige tømmer, prosjektert av Håvard Syse sjølv. I bakgrunnen til høgre ligg materialtørka. Kanskje kan det inspirere skogeigarar til å gå ut i skogen att sjølve med motorsag og vinsj, seier han. - Kan ein forsvare å gje god nok pris på slikt virke til at det er interessant for skogeigaren? Håvard Syse blar litt i papira sine, sjekkar tal. - Snittprisen vi betalte før jul låg mellom 500 og 800 kr/m 3. Betaler vi det til skogeigar blir vel han også fornøgd? I nokre tilfelle kan vi sjølvsagt også betale meir, dersom vi har ei konkret bestilling på spesialvarer, seier Syse. Han har også tru på Norsk Bygdesagforening som ein nyttig reiskap for bygdesagene. Foreininga har stort sett veldig nyttige tema på kurs, fagturar og årsmøte. Men det er stor geografisk spreiing i foreininga. Det kan sjølvsagt vere eit pluss, men det kan også vere ei hindring. Det er store avstandar, ikkje så lett å få reist på ting, seier han. Sjølv meiner han kjøp og sal-funksjonen på nettsida er ei positiv nyvinning som vert ein svært viktig faktor i åra som kjem. Her meiner han det ligg eit stort potensiale. Og så er det bra å ha Sagbladet. Alltid kamp om det, når det kjem! 10 Forum for norske bygdesager

11 Annonse 11

12 Sagbladet Fagdag og inspirasjonsdag om grankvaliteter Interessen var stor for fagdagen med fokus på gran. Vi presenterer her et sammendrag av dagen. Tekst/foto: Trevekst Oppland. Trevekst Oppland inviterte til en spennende og inspirerende fagdag med fokus på materialkvaliteter av gran innen tradisjonshåndverk så vel som innenfor nye sammenhenger og nye muligheter. Vi så nærmere på flere typer granskog med sine ulike materialkvaliteter og hvordan man skal fremskaffe og foredle kvalitetsskog av gran. Og vi bygde nettverk! I overkant av 50 entusiastiske deltagere med ulik, men solid bakgrunn møtte til denne fagdagen, som var en oppfølging av skogdagen i Etnedal tidligere i år. Fagdagen var et ledd i videreføringen av prosjektet Tradisjonstre for fremtiden og var delt i to med foredrag innendørs før lunsj og en praktisk del i ASVO sine lokaler på Vinjarmoen etterpå. Tradisjonstre i fremtiden Vi viste materialer fra spesialutplukkede grantrær som var skåret på forhånd. Dette for å vise deltakerne hvordan kvaliteten blir ut fra trær som er håndplukket etter spesielle kriterier i skogbestand i Etnedal, Nordre Land og Søndre Land. Her er materialer av ulike typer som laftetømmer, stolper, konstruksjonsvirke og kledning. Noen trær ble dessuten skåret under fagdagen for å vise hva som er riktig ved bruk til spesielle formål. Det ble foretatt en forstudie om hva slags materialer vi skal skjære bl.a. ut fra befaringer ved museer. Det ble innhentet råd fra praktikere og fagfolk og flere av disse deltok i gjennomføringen av fagdagen. Hvordan bruke tradisjonstre i fremtiden? Hvilke muligheter finnes for å utvikle bruken av gode trematerialer i nye sammenhenger. Gode materialegenskaper må videreutvikles Gran i fokus. Fra hallen på Vinjarmoen. til bruk i nye konstruksjoner og i nye byggemetoder som vi ikke har tradisjoner for, pr. i dag. Dette er avgjørende for å øke etterspørselen etter kvalitetsmaterialer av gran. Hvordan lykkes i dette markedet? Vi må sammen med fagfolk fra ulike deler av verdikjeden se på dette som en utfordring for byggeog trelastnæringen. Trevekst Oppland Trevekst Oppland er et 3-årig prosjekt som skal føre til økt trebruk og bidra til økt verdiskaping fra skog til foredling av tre. Satsingen vil bidra til en mer robust primærnæring ved at økt trebruk gir økt verdi for skogeierne. Trevekst Oppland skal være en regional driver for utviklingsprosjekter i tresektoren og er en del av det nasjonale trenettverket, der Innovasjon Norge, v/trebasert Innovasjonsprogram og Trefokus deltar fra sentralt hold. Trevekst skal ha hele fylket som sitt arbeidsområde og er lokalisert i LandsByen Næringshage på Dokka. Næringshagen har verdiskaping innen skog og tre som et av sine satsingsområder, og har som mål å skape et tresenter for Oppland. Oppland er av landets viktigste skogfylker med lang tradisjon for høsting og utnytting av trevirke. Prosjektet har to hovedfokus: samfunnsoppgaven med klima, miljø og folkehelse på den ene siden og verdiskapning i innlandet med ulike prosjekter for satsning på tre- og tradisjonshåndverk på den andre siden. Tradisjonstre for fremtiden skal fremskaffe, foredle og omsette kvalitetsmaterialer til tradisjonshåndverk, bygningsvern og nybygg. Mange tema En rekke tema ble tatt opp under fagdagen: Materialkvaliteter av gran v/ Jon Boyer Godal, lærebokforfatter og rådgiver ved Geitbåtmuseet og Steinar Moldal, daglig leder ved Dovre Håndverksenter AS. Egenskaper ved ulike typer gran v/ Kristen Åmot forstkandidat. Taksering av kvalitetsskog i Etnedal kommune v/ Lars Gunnar Skogen, skogbruksplanlegger i Mjøsen Skog. Utfordringer med å skaffe riktige trekvaliteter v/ Øyvind Johansen, Norsk Bygningsvern AS. Behovet for gode trematerialer innen norsk bygningsvern v/ Anders Haslestad, Riksantikvaren. Utdanning innenfor tradisjonshåndverk i Oppland v/ Tore Røbergshagen, Randsfjordmuseene AS. 12 Forum for norske bygdesager

13 Sagbladet Vi går her nærmere inn på noen av temaene som ble gjennomgått utendørs. Kriterier til kvalitetsmaterialer Jon Bojer Godal tok for seg skjæring av tømmer kriterier til kvalitetsmaterialer. Godal fortalte om hvordan legge opp materialene i ulike skurdmønster. Kilskurd, yteparalell skurd og margskurd. I yteparalell skurd får en samlet opp den beste veden i mer jamnbreie bord. Dette gjør at mindre må kastes, men det er en svært krevende jobb å sortere dette. Margparalelle bord gir mer værstyrke. Her tar en bord i midten. Til konstruksjonsvirke tas de fra yteveden. Disse bordene har stor slitestyrke og sprekkstyrke. Med furu må man ta ut planke i midten. Den har margsprekk. Om den tas Paralellskjæring. Ill. Dag Lindbråten. ut får man en midtplanke. Om denne midtdelen skjæres ut får vi ypperlig virke til ramtre, skafteevner osv. På denne måten foredles treet mye mer enn ved passiv gjennomskur. På grana er det sjelden margsprekk. Når bordene skal legges på vegg er det viktig å ta hensyn til flere ting. Kvisten på gran går rett ut, omtrent vinkelrett på, så rot/topp (opp-ned) spiller ingen rolle. Men rett og rangt spiller stor rolle. Dette har med slitestyrke å gjøre. Planken er mer slitesterk på rettsida enn på rangsida. Rettsida skal være ut og materialene må være passelig tørre, omtrent 18%. Bordet vil på denne måten ligge roligere og det vil klamre seg til veggen. For tørre og moderne bord blir liggende urolig på veggen, På furua peker kvisten oppover. Her må plankene monteres med rettsida ut og kvisten ned. Takkonstruksjoner og konstruksjonsvirke Steinar Moldal tok for seg takkonstruksjoner, konstruksjonsvirke, eksempler på grantyper, taksperre, åser og takbord. Stasjonen viste frem ulike typer materialer med ulike egenskaper. Moldal poengterte at det ikke går an å karakterisere tre med gode eller dårlige egenskaper, like lite som det går an å si at det er god eller dårlig skog. Det tar tid å få frem de beste egenskapene til det vi skal bruke det til. Vi bør starte med å stille spørsmålet hva skal vi ha virket til. Skal vi for eksempel ha trevirke til taksperrer eller åser. Formålet bestemmer hva slags virke vi bør velge, det med de beste egenskapene. Når det gjelder bæreevne er minimumsfaktoren på gran og furu faktisk trykkegenskapen. De har relativt dårlige egenskap på trykk. Moldal viste til plasseringen av trykksona, nullsona og strekksona. Den trykksterkeste veden må plasseres i trykksona, ellers så vil det bli kollaps i fiberstrukturen. Veden vil ikke gå tilbake til opprinnelig posisjon, men være evig skadet. Videre Moldal tester styrken i ytterveden. Foto: Dag Lindbråten. viste han til skjeivskjært skurved og forklarte at denne ville slå på seg en krok i og med vatn i veden og at veden krymper i lengderetningen. Ved denne type skurd, altså skjeivskjær (med skjeiv marg). Videre fikk vi forklart poenget med styrken i det ytterste i veden, hvorfor vi skjærer materialer med vannkant. Han viste forskjellen på hon og bakhon, noe ikke alle var klar over.. Han demonstrerte styrken på det han kalte sagbaken og den enormt store forskjellen i styrken etter hvilken vei han bøyde på den. Strekkstyrken i treet øker helt til siste fiber, som er den sterkeste og så blir den svakere og svakere når vi kommer inn i ungdomsveden, som har ekstremt dårlige strekkegenskaper. Dimensjonshogde dimensjonsskjære, altså skjære materialer med vannkant, gjør at vi utnytter strekkstyrken og stabiliteten bl.a. for vridning i motsetning til skarpkantskåret ved. I materialer med skarpkant er stort sett all den gode strekken skåret bort. Vi kan ikke teste ulikheten på ferske materialer, fordi disse er relativt plastiske. Først når materialene har tørket kan vi se at materialer med vannkant er sterkest. I tillegg har de ikke vridd seg i like stor grad og er dermed lettere å bruke for håndverkeren. Men så kommer utfordringen når vi ikke ønsker vannkant, for det synes mange er noe svineri å arbeide med, f eks er det vanskelig å få lagt en vinkel på slike materialer. Derfor er det viktig at 13

14 Sagbladet Fagdag og inspirasjonsdag om grankvaliteter håndverkerne lærer seg en del teknikker, noe vi ser mange sliter med. Det er overraskende hvor slank skog som kan nyttes når det skjæres med vannkant. Det er faktisk slik at de fleste av trærne blir for store. Sturegran. Hva er spesielt med den som gjør den attraktiv? Det er viktig å merke seg at den er tørr, det er med andre ord lite vatn i den. Moldal viste til Nordmøre og fuktighet helt nede i 21-22%. Det er ekstremt, når vi vet at normal fuktighet i kjerneved på gran ligger ca. på fibermetningspunktet, altså 30%. Enkelt sagt er årsaken til den tørre sturegrana et mindre behov for transport av næring, den er mer nøysom. Andre kjennetegn ved sturegrana er den karakteristiske skillingsbarken. Veden i sturegrana, som f eks gjør seg godt egnet til båtbord, men ikke til for eksempel spon. Den viktigste egenskapen til sturegrana er som en følge av dette at materialene kan tas i bruk nærmest samme dag som det hogges, den behøver ikke lagres og er faktisk best egnet når den er fersk. Dette er en egenskap sturegrana er nærmest alene om å ha. Grana har fått et ufortjent dårlig rykte og det er opp til oss å rette det opp igjen. Øyvind Johansen tok for seg temaet konstruksjonsvire, grove dimensjoner, laftetømmer, reisverk og kledning. ble forklart at underligger og overligger skulle legges med rettsiden hver sin vei. Kjøper en kledingsbord hos en forhandler vil man få et problem. På grunn av måten sagbruket og høvleriet bearbeider bordene på vil det konsekvent bli produsert 50% justerte kledningsbord som er høvlet på rettsiden og 50% som er saget på rettsiden. Dette vil si at i praksis kjøper man ikke kledningsbord fra de store høvleriene, men man benytter seg i stedet av de mindre sagbrukene. En god kledning av gran behøver man ikke male. Med tålmodighet vil vær, vind og sol, gi kledningen en flott patina og som en ekstra bonus slipper en å male kledningen hvert 4. år. De samme forutsetningene gjelder også for gulvbord. De blir utelukkende sortert etter utseende. Det tas ingen hensyn til åringsbredder, rettside eller om det er stående ved i bordene. Det er fult mulig å få produsert gulvbord av god kvalitet hvis man planlegger godt og benytter seg av sagbruk med kunnskap om tre. Det ble poengtert viktigheten av å stille krav til produsenter og forhandlere av trelast. Det er et poeng at vi faktisk kan markedsføre en nærmest vedlikeholdsfri panel seinvokst granpanel, med tykkelse på 1 tomme - avsluttet Øyvind Johansen. Konstruksjonsvirke og grove dimensjoner Øyvind Johansen tok for seg temaet konstruksjonsvirke, grove dimensjoner, laftetømmer, reisverk og kledning. Det ble vist eksempler på forskjellige tømmerkvaliteter. Tømmeret som ble vist fram var hogd langs åkerkanter ved Randsfjorden og i fjellskog. Dette ga fine eksempler på sammenhengen mellom vekstvilkår og årringsbredder. Det ble forklart viktigheten av å bruke seinvokst gran med smale årringsbredder, kantved eller bord med mest mulig stående ved der det er stor slitasje. For eksempel gulv og utvendig kledning. Vi vil alltid legge utvendig kledning med rettsiden ut, dette gjelder også for Tømmermannspanel. Tømmermannspanel ble spesielt nevnt da det i enkelte lærebøker fra 1980 og 1990-tallet I overkant av 50 entusiastiske deltagere med ulik, men solid bakgrunn møtte til denne fagdagen, som var en oppfølging av skogdagen i Etnedal tidligere i år. Her er det Jon Bojer Godal som forteller om kriterier til kvalitetsmaterialer. 14 Forum for norske bygdesager

15 Sagbladet Årsmøtet i bilder 15

16 Sagbladet Reisebrev fra Jan Mayen Sist sommer tok jeg fri i 6 måneder fra sagflis og kutterspon og dro til Jan Mayen på et engasjemang for Værvarslinga for Nord-Norge. Arbeidet besto hovedsakelig av værobservasjoner og ballong/ radiosondeslipp. Den faste bemanningen på øya totalt er 18 personer, trivelig gjeng, og en blir som en stor-familie. Tekst/foto: Bjørn Blokkum Da det kan gå opptil 2,5 mnd før neste fly kommer, bør en ha en eller flere hobbyer med seg. Her er det enorme mengder tømmer drevet i land, og mesteparten er lerk fra Russland og Sibir. Alt trevirke og all stein er fredet, men til eget bruk på øya er det bare å ta for seg. Dermed klødde det litt i fingrene for en eks sagbruker, og når Yngvar Wennevold kom i oppdrag fra Riksantikvaren for å restaurere en gammel hytte her, spurte vi han om Ivrige karer, fra venstre Svein elektriker, Filip bilmek, Tormod restaurerer, Yngvar lærer og Kjell maskinist. han ville gi et kurs i lafting av rundtømmer. Stasjonen har to hunder, og vi startet med å lafte et hundehus. Planen er at de laftede husene skal fungere som sommerfjøs til hundene når de blir ferdige. Dessuten ble det saget ut en stokk som en korketrekker, og planen var at når denne ble opplagret i begge endene og satt opp inntil ei mast, skulle formen på utsagingen gjøre at den roterte i vinden. Gode og effektive sagmaskiner Sirkelsager Utrustning for sirkelsager Kantverk Slipemaskiner Saglinjer Kapsager KARA har produsert smasagbruk siden 1918 Kallion Konepaja Oy KJØSNES MASKIN Arn Olav Kjøsnes 7580 SELBU, Tlf SAGTEKNIKK Ing. Carl H. Svensen 3425 REISTAD, Tlf Vi leverer tømmersagblader og verktøy av beste kvalitet Rillestål Not og fjær Høvleverktøy Kutterstål Borer Vendeskjær Båndsagblad service, sliping og reparasjon LIEDS Verktøy AS Postboks Ålesund Telefon: Fax: E-post: 16 Forum for norske bygdesager

17 Sagbladet Etter prøvesaging av to stokker ble den som skulle utgjøre fagprøven laget. Måtte finne en stokk som var kvistfri, passe diameter og vokst vridd mot høyre slik at den roterte opp mot himmelen. Alt dette lyktes, og nå står den ved den meterologiske stasjonen. Den begynner å rotere av seg selv ved ca 8-9 m/sek eller 18 knop. Dette var et innblikk i den trebearbeidende industri på Jan Mayen siste sommer, og livet på øya kan resymeres slik: Småe sorger og store gleder! Grovskåret vind-stokk, finpussing mangler enda. Da er det kun montering av bærelager som gjenstår. Hundehuset begynner å ta form, her ved Ole stasjonssjef og Filip bilmekaniker til høyre. Tømmeret som har drevet i land på Jan Mayen er det tatt aldersprøver av. og på grunn av at det nesten ikke er bakterieflora her, viser det seg at det eldste tømmeret kom iland for år siden. Det ferdige resultatet. Utedass med havutsikt: Det er også er grunn for at det er bardunert såpass, dette er værharde strøk. 17

18 Annonser Lei av dårlig tørking? Vi kan trelasttørking! IM Kondensasjonstørker Kondensasjonstørker Vacumtørker Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr Fuktighetsmålere - flere modeller INMARK AS Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: e-post: Se vår hjemmeside: Forum for norske bygdesager

19 Annonser Prøv oss når det gjelder Fuktmålere Rundkuttere, profilkuttere Rillestål, rundkutterstål Laserlys Strammeverktøy Binol smøre/renseolje Titac plaststifter, stiftemaskiner Barkriverstål Huggerkniver og barkriverstål Tømmerkritt Stempel, fargeruller m.m Kjedekappsager Dessuten nye og brukte maskiner for sagbruk og høvleri. Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf Fax e-post 19

20 Sag-skratten Etter eit spennande og innhaldsrikt år med Sagbladet og bygdesagforeninga, vert det meir fokus på arbeid med utgangspunkt i heimgarden for mitt vedkomande. Eg vil nytte høvet til å takke for eit svært kjekt år, og sender stafettpinnen vidare til Sveinung Kosberg i Rennebu. Ein mann og ei kvinne ligg i senga og søv. Klokka er 3 på natta. Brått set kvinna seg opp i senga, riv av seg dyna, spring bort til glaset og ser ut - og ropar forskrekka: Å nei! Det må vere mannen min som kjem heim! Å-å svarte! gispar mannen, hiv seg ut av senga, riv med seg ein tull med klede og kastar seg naken ut av vindauget og ned i nokre busker utanfor. Han rullar bortover bakken og snublar bort til bilen sin, medan han fomlar etter nøklane i lommene på buksa han har drege med seg. Oppskrubba, forslått og naken strevar han med å få nøkkelen i tenninga. Fyrst hektisk, så seinare og seinare, til han stoppar opp med nøkkelen i lufta. Tankefull. Så går han tilbake til huset, stikk hovudet inn vindauget og ropar: Hei! Det er jo eg som ER mannen din! Ho ser iskaldt på han. Så kjem det: Jepp. Og kvifor sprang du då?! I spelemannsmiljøet er det mange gode historieforteljarar, og eg tek sjansen på å låne ei av favoritthistoriene til ein hemsedalsspelemann: To karar sit over ølkrusa sine, det er seint på natt, og den eine geispar og seier: Nei, no trur eg det er på tide å rusle heim! Å, eg kvir meg slik, seier den andre. Når eg kjem heim, så er det det same kor eg smyg meg inn, tek av meg skoa og listar meg på tå: Lyset kjem på med ein smell, og der står kjerringa med kjevlet! Jamen du gjer det då heilt feil! sa kameraten. Gjer slik som eg: Når eg kjem heim, så slamrar eg med døra, labbar inn med sko på, går ut i kjøkenet og lagar meg mat, skramlar med gryter, panner og skapdører så klampar eg opp på soverommet, smeller opp døra og seier: Hallo, skatten min. No skal vi kose oss litt. Då kan du ta deg f på at ho søv som ein stein!! Ha ein flott vår! Gunnhild S. Ecosågen Twin 400 Mobilt eller stationärt enmanssågverk Quattro 4 sågklingor. Tillbehör: Timringsfräs för hustimring, 4-8 blockbredd. Grovsåg för övergrovt timmer, max 80 cm. Se video på vår hemsida, Tel: Forum for norske bygdesager

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Referat. frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen.

Referat. frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen. Referat frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen. Til stades: Finn Hoff, Liv-Julie Wågan, Jørn Haugli Lunde, Jorulf Refsnes, Gjermund Stuve og Elin R. Haugen. Frå adm: Frode Alfarnes

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Kulturbasert næring som distrikts- og stadutviklar

Kulturbasert næring som distrikts- og stadutviklar Kulturbasert næring som distrikts- og stadutviklar Onsdag 3. november 2010 Nordfjordeid Operahuset Arrangør: VAKN, Forum for Kultur og Næringsliv og Eid kommune Påmeldingsfrist 22. oktober 2010 på www.questback.com/sfj/eid

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Søknad om treningstid for Øystese Idrettshall 2003/2004.

Søknad om treningstid for Øystese Idrettshall 2003/2004. Vår ref. Dykkar ref. Dato: 03/1009-1/N-244//AGNH 23.07.2003 Søknad om treningstid for Øystese Idrettshall 2003/2004. Vedlagt ligg søknadsskjema for treningstid ved Øystese Idrettshall for hausten 2003

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune forretningsidé forretningsmodell - forretningsplan Sogn og Fjordane Fylkeskommune i samarbeid med Viaduct og Mentor AS Innleiing... 3 Samling 1: Forretningsideen

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 15.06.12. Bogstad gård

REFERAT FRÅ STYREMØTE 15.06.12. Bogstad gård 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 15.06.12 Bogstad gård Desse møtte: Styret og varamedlemmar var innkalla til møte. Styret: Øyvind Utgården, Inge G. Kristoffersen, Kjell Olav Kaurstad, og Finn Arne Askje Følgjande

Detaljer

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk S breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk 1 2 Breivik sementvarer Vårt sementvarespekter består av forskalingsblokk (heil, halv- og hjørneblokk), i tillegg til nopsastein.

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

MØTEBOK. Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit

MØTEBOK. Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit MØTEBOK Tidspunkt: Måndag 4 november 2013 kl 1800 Stad: Rauland Kraftforsyningslag Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit Meldt forfall: Dorthe Huitfeldt Andre til stades

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Kommunar, institusjonar, personar innan psykisk helsevern i Hordaland Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 02. mars 2012 200800612-62/626/HANESPE

Detaljer

Referat. Finn Hoff, Liv-Julie Wågan, Jørn Haugli Lunde, Jorulf Refsnes, Gjermund Stuve og Elin R. Haugen.

Referat. Finn Hoff, Liv-Julie Wågan, Jørn Haugli Lunde, Jorulf Refsnes, Gjermund Stuve og Elin R. Haugen. Referat frå styremøte 6. desember 2011 på Rica Hotel, Oslo Til stades: Frå adm: Finn Hoff, Liv-Julie Wågan, Jørn Haugli Lunde, Jorulf Refsnes, Gjermund Stuve og Elin R. Haugen. Frode Alfarnes og Romar

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Hordaland krins av Norges speiderforbund

Hordaland krins av Norges speiderforbund REFERAT TIL STYREMØTE 28.08.2012 Klokken 18.00-21.00 på Speidersenteret. Tilstede: Ragnar Pettersen, Louise Pettersen, Kjell Aalvik, Ulf Larsen, Christopher Kvalvåg, Hege Christin Olsen og Bjørn Helland

Detaljer