FORVALTNINGSREVISJON AV VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORVALTNINGSREVISJON AV VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER"

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE JANUAR 2013

2 Forsidefoto: Strand kommune

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 9 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Fakta Kriterier for god eiendomsforvaltning Strand kommune Nøkkeltall Kommunestyret som overordnet eier Administrativ organisering Status vedlikehold i Strand Etterslep / Akkumulering Vurderinger og anbefalinger Vedlegg VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

4 SAMMENDRAG Formålet med prosjektet har vært å vurdere hvordan Strand kommune arbeider for å sikre forvaltningen av sine bygg, og bevare verdier. Vi har også sett på mulige konsekvenser for kommuneøkonomien og brukerne ved utsatt vedlikehold. Følgende problemstillinger er gitt: Hvordan arbeider kommunen for å forvalte sin realkapital på kort og lang sikt gjennom forebyggende aktiviteter, ordinært og ekstraordinært vedlikehold, og rehabiliteringer? o Herunder vil det ses på om organiseringen av eiendomsforvaltningen er hensiktsmessig, om det er en målrettet utvikling av eiendommens kvaliteter, om det er tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter, samt om det er en kostnadseffektiv eiendomsforvaltning. Hvordan har utviklingen i vedlikeholdsomfanget vært, og hvor stort er det eventuelle etterslepet? Hvilke konsekvenser har utsatt vedlikehold for kommunens økonomi og for brukerne? o Herunder vil det ses på om det er et verdibevarende vedlikehold og om brukerbehovene tilfredsstilles. ORGANISERING AV VEDLI KEHOLD I STRA ND KOMMU NE Strand kommune har eieransvar og vedlikeholdsansvar for ca kvm bygg. Kommunens bygg er arbeidsplassen for ca. 900 ansatte og daglig har ca barn/unge/ eldre sin oppholdsplass i de samme bygningene. I kommunens regnskap har byggene en bokført verdi på tilnærmet kr 604 millioner 1. Vedlikehold av kommunale bygg er i Strand kommune organisert under tjenesteområdet teknisk og næring ved virksomhet Bygg og eiendom. I Bygg og eiendom er 1,5 årsverk øremerket til FDV. I budsjettet bevilges det penger til Bygg og eiendom. STATUS VEDLIKEHOLD Strand kommune har en relativt gammel bygningsmasse. Kommunen har ingen fullstendig oversikt over tilstanden til sine bygg. I 2012 foretok Bygg og eiendom en omfattende kartlegging av alle bygg for å registrere alle avvik som er av akutt/ kritisk art. Vedlikeholdsplanen til kommunen viser akutt behov for vedlikehold spesifisert på kommunens ulike bygg, men planen viser ikke langsiktig planmessig vedlikehold. Ved inngangen til 2012 hadde kommunen et kritisk vedlikeholdsbehov på nærmere kr 60 millioner. I november 2012 orienterte leder for Teknisk og næring formannskapet om 1 Kilde: Årsregnskap 2011, balanseregnskapet fast eiendom og anlegg. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

5 vedlikeholdsplanen for Denne planen viser et akutt vedlikeholdsbehov på ca. kr 50 millioner. For 2013 er det prioritert vedlikehold for godt og vel 4 millioner. Figuren nedenfor illustrerer nivået på rapporterte vedlikeholdsutgifter per kvm. for Strand kommune i årene 2008 til Figur 1 KOSTRA- tall for utgifter til vedlikehold per kvm.: Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Den kraftige økningen i vedlikeholdsutgifter per kvm. i 2009 skyldes hovedsakelig regjeringens tiltakspakke. For å melde om nødvendig vedlikehold av bygg, har kommunen datasystemet Bygghjelp. Dette er et elektronisk system for registrering av mangler ved bygg. Strand kommune var i 2008 med i en omfattende undersøkelse av tilstanden på kommuners og fylkeskommuner bygningsmasse i regi av KS 3. Som deltaker i undersøkelsen fikk Strand kommune beregnet etterslep for vedlikehold. Tabellen under viser beregnet etterslep for vedlikehold fordelt på henholdsvis ambisjonsnivå A og B 4 : 2 Kilde: KOSTRA 3 Vedlikehold i kommunesektoren, fra forfall til forbilde (KS 2008), utarbeidet av PricewaterhouseCoopers og Multiconsult. 4 Ambisjonsnivå A: Innebærer å heve bygningsmassen opp til en gjennomgående god eller akseptabel tilstand. Ambisjonsnivået betyr at alle hovedkomponenter fremstår som godt vedlikehold og hvor alle lover og forskrifter er ivaretatt. Ambisjonsnivå B: Innebærer å heve bygningsmassen opp til en tilstand uten vesentlig feil eller mangler, men hvor enkeltkomponenter isolert sett kan aksepteres å ha en utilfredsstillende tilstand. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

6 Tabell 1 Beregnet etterslep på vedlikehold i Strand kommune 5 : BRUKERNES OPPFATNING AV VEDLIKEHOLD Spørreundersøkelsen viste at brukerne er middels fornøyd med kommunens langsiktige mål og planer for eiendomsforvaltningen. På spørsmål om kommunens eiendomsansvarlige synes å ha en tilfredsstillende oversikt over vedlikeholdsbehovet i kommunen, svarte de fleste positivt. Ca. halvparten av respondentene i brukerundersøkelsen har en positiv oppfatning av vedlikeholdet av eget bygg. I intervjuer på Tau barneskole og Jørpeland ungdomsskole har vi fått opplysninger om vedlikeholdstilstander som er lite tilfredsstillende. Når det gjelder konsekvenser av manglende vedlikehold og hvilke forhold brukerne mener dette påvirker, har vi sammenlignet resultatene med tilsvarende spørreundersøkelser i Sandnes, Hå, Sola, Gjesdal og Randaberg. Dårlig inneklima og temperaturproblemer ble oppgitt som de største følgende av manglende vedlikehold. Intervju med rektor ved Tau barneskole og Jørpeland ungdomsskole bekrefter dette forholdet. På disse enhetene oppfatter vi at konsekvensene av manglende vedlikehold er mange, og i noen tilfeller av alvorlig karakter. Redusert trivsel for lærere og elver og hyppig korttidsfravær blant elevene på grunn av hodepine og luftveisproblemer er eksempler på alvorlige konsekvenser av manglende vedlikehold. VU RDERINGER På lang sikt har ikke Strand kommune et tilfredsstillende system for registrering av behov og planlegging av arbeid på vedlikeholdssektoren. Per i dag eksisterer det kun en oppdatert oversikt over akutt behov for vedlikehold. Strand kommune bør vurdere å få registrert tilstanden til sine bygg, og benytte disse opplysningene til å prioritere vedlikehold av byggene. Gjennom KS-rapporten i 2008 fikk kommunen en oversikt over vedlikeholdstilstanden på kommunens bygg. Denne oversikten kan være et godt utgangspunkt for å utarbeide en oppdatert oversikt over tilstanden på kommunens bygg. Til tross for at det ikke finnes en systematisk og dokumentert oversikt over vedlikeholdsstatus i kommunen, er det tegn som tyder på at situasjonen er relativt tilfredsstillende i mange av byggene på kort sikt. Vi bygger dette på: 5 Kilde: Strand kommune, KS-rapporten. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

7 KS kartlegging i 2008 viser at kommunen har en vedlikeholdsstatus som ligger over landsgjennomsnittet. Brukerne av byggene har en positiv oppfatning av eiendomsansvarliges oversikt over vedlikeholdsbehovet i kommunen. Kommunen har god oversikt over vedlikeholdsbehov av akutt art. Intervjurunden bekrefter at vedlikeholdsbehov av akutt art blir fikset innen rimelig tid. På lang sikt er vedlikeholdssituasjonen svært utfordrende. Vi bygger dette på: Dagens ressursinnsats til vedlikehold ligger på et slikt nivå at etterslep vil akkumuleres. Det eksisterer ingen oppdatert oversikt over tilstanden til alle kommunens bygg. Tilbakemeldinger fra brukerne av kommunens bygg tyder på et enormt vedlikeholdsbehov på enkelte bygg med alvorlige konsekvenser for brukerne og kommunen. Oppdatert oversikt over tilstanden til alle kommunens bygg bør utarbeides og forankres i kommunestyret. I KS rapporten fra 2008 fikk Strand kommune beregnet etterslepet for vedlikeholdet: Kr 275 millioner over en tiårsperiode ut fra ambisjonsnivå A Kr 190 millioner over en tiårsperiode ut fra ambisjonsnivå B Etterslepet akkumuleres også slik: 6 I overkant av kr 4,7 millioner per år hvis bygget skal leve i 30 år I underkant av 10 mill. kr per år hvis bygget skal leve i 60 år Vedlikeholdsetterslep har store økonomiske konsekvenser enten ved at bygget får kortere levetid eller ved at det kreves mer ressurser for istandsetting/rehabilitering. Etterslep på dette området kan også ha innvirkning på arbeidsmiljøet i form av inneklima, trivsel osv. Nedslitte og uhensiktsmessige lokaler kan også i seg selv gi et dårligere tjenestetilbud til brukerne. Det er også vår vurdering at et manglende vedlikehold og dårlig kvalitet på kommunens eiendommer, i ytterste konsekvens kan påvirke kommunens omdømme, med de implikasjoner det måtte medføre. Intervju med rektor ved Tau barneskole og Jørpeland ungdomsskole bekrefter at vedlikeholdstilstanden på enkelte av kommunens bygg ikke er tilfredsstillende eller slik en vil forvente på norske skoler. På disse enhetene oppfatter vi at konsekvensene av manglende vedlikehold er mange og i noen tilfeller av alvorlig karakter. Redusert triv- 6 Beregnet ut fra at Strand kommune brukte kr32/kvm. i 2008 og at 30 års levetid krever kr 100/kvm. og 60 års levetid krever kr 170/kvm. Totalt kvm. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

8 sel for lærere og elever og hyppig korttidsfravær blant elevene på grunn av hodepine og luftveisproblemer er eksempler på alvorlige konsekvenser av manglende vedlikehold. Slike konsekvenser bør registreres og rapporteres, slik at tilstanden blir kjent og prioriteringene kan gjøres deretter. ANBEFALINGER Vi vil anbefale at: Kommunen utarbeider en tilstandsoversikt for alle sine bygg og derigjennom får oversikt over vedlikeholdsbehovet i kommunen. Dette vil gi et bedre grunnlag for å utarbeide planer, og vedta prioriteringer. Kommunen fortsetter arbeidet med sin vedlikeholdsstrategi, slik at man styrker politisk forankring, kommunikasjon, og felles forståelse for vedlikeholdsbehov og vedlikeholdsarbeid. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

9 RÅDMANNENS KOMMENTAR Vi mottok rådmannens kommentar Rapporten gir en god beskrivelse av status, drift og vedlikehold av kommunale bygg. Over mange år har det blitt brukt for lite midler til vedlikehold, noe som har ført til at det er akkumulert et stort behov for å få kommunens bygg opp på et tilfredsstillende nivå. Resultatene fra KS-rapporten i 2008 viser et etterslep på mill. kroner ut i fra valgt ambisjonsnivå. Rådmannen er enig i at det bør foreligge en tilstandsvurdering for kommunens bygg slik at det blir mulig å prioritere tiltakene på en best mulig måte. Samtidig er det lite formålstjenlig å bruke mye ressurser på å lage en tilstandsrapport med mindre det er mulig å følge opp rapporten med midler til rehabilitering og vedlikehold. Vedtatt vedlikeholdsplan gir en god oversikt over nødvendige tiltak de nærmeste årene og denne planen rulleres fortløpende. I kommunens videre arbeid med Skolebruksplanen vil det bli gjort en teknisk tilstandsvurdering av skolebyggene som jo utgjør en vesentlig del av arealet i kommunens bygg. Bygg som brukes av omsorg er av relativt ny dato slik at tilstanden på disse byggene er rimelig godt kjent. Vedlikeholdsbehov for de øvrige bygg vil inngå som en del av vedlikeholdsplanen. Rådmannen vil fortsette med å legge frem en justert vedlikeholdsplan til behandling i kommunestyret i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan slik at kommunestyret får en årlig oppdatering av tilstanden i kommunale bygg. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

10 RAPPORTEN VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

11 Med bakgrunnen i gjeldende plan for forvaltningsrevisjon, bestilte kontrollutvalget i Strand den et prosjekt om eiendomsforvaltning. Prosjektet skal vurdere hvordan kommunen arbeider for å sikre forvaltningen av sin realkapital (bygg), og angi konsekvenser av utsatt vedlikehold for kommuneøkonomien og brukerne. I tillegg til formålet, fremgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan arbeider kommunen for å forvalte sin realkapital på kort og lang sikt gjennom forebyggende aktiviteter, ordinært og ekstraordinært vedlikehold, og rehabiliteringer? o Herunder vil det ses på om organiseringen av eiendomsforvaltningen er hensiktsmessig, om det er en målrettet utvikling av eiendommens kvaliteter, om det er tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter, samt om det er en kostnadseffektiv eiendomsforvaltning, Hvordan har utviklingen i vedlikeholdsomfanget vært, og hvor stort er det eventuelle etterslepet? Hvilke konsekvenser har utsatt vedlikehold for kommunens økonomi og for brukerne? o Herunder vil det ses på om det er et verdibevarende vedlikehold og om brukerbehovene tilfredsstilles. Revisjonskriteriene er elementer som inneholder krav eller forventninger, og vil bli brukt til å vurdere funnene i de undersøkelser som gjennomføres. Kriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autorative kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: NOU 2004: 22 Velholdte bygninger gir mer til alle. Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren. Kommunens interne styringsdokumenter, herunder vedlikeholdsplaner Økonomiplan med budsjett for 2011 Planprogram for rullering av kommuneplanen Driftsplaner 2012 Norsk standard 3554 Livssykluskostnader for byggverk Norsk standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

12 Vedlikehold i kommunesektoren, fra forfall til forbilde (KS 2008) Kommunal regnskapsstandard nr. 4 Metodisk har vi gjennomgått relevant dokumentasjon og hatt intervjuer/ møter med leder teknisk og næring og bygg og eiendom. I tillegg har vi gjennomført intervjuer/ samtaler med styrer i Jørpeland barnehage, rektor på Tau barneskole og rektor ved Jørpeland ungdomsskole. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse blant brukere av kommunale bygg i Strand kommune. Spørreskjemaene ble sendt til 69 personer i de forskjellige virksomhetene i kommunen som i utgangspunktet er brukere av bygg, og som har et ansvar for å melde fra om vedlikeholdsbehov. Vi fikk svar fra 41 personer, noe som tilsvarer en svarprosent på 59 %. Denne undersøkelsen kan ses på som en temperaturmåling for tilfredsheten blant brukerne. Det ble krysset av fra 1 til 6 på et skjema hvor alle utsagn var positivt formulert. Garderingen sier noe om hvor enige eller uenige respondenten var i det enkelte utsagn. 1 er dårligst og 6 er best. Det var også mulig å krysse av for «vet ikke». Et gjennomsnitt på 3,5 og under tilsier at brukerne ikke er tilfredse, mens et snitt på over 3,5 tyder på fornøyde brukere. Det må tilføyes at svarene varierte over hele spekteret når det gjelder den enkelte respondent. I tillegg har vi lagt til grunn erfaringer fra tilsvarende prosjekt i Sandnes, Sola og Hå i 2008/09, samt Gjesdal i 2011 og Randaberg i En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

13 Årlige utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av offentlige bygg i Norge var ca. 25 milliarder i Kommuner og fylkeskommuner står for to tredeler av dette. Kommuners eiendommer og formålsbygg er en stor del av de faste verdiene en kommune har. Dersom disse forfaller, vil kommunen tape disse verdiene over tid. Det har vært stor oppmerksomhet omkring tilstanden på kommunale bygninger i Norge de siste årene, og det har vært sentrale tiltak for å få politikerne på banen som eiere av kommunale bygg. Det er politikerne som må prioritere ofte knappe midler. Strand kommunes eiendomsforvaltning og vedlikehold er vurdert opp mot spesifikke kriterier. Drøftingen baserer seg på: NOU 2004:22 7 VELHOLDTE BYGNINGER G IR MER TIL ALLE OM EIENDOMS- FORVALTNING I KOMMUNESEKTOREN Utredningen anbefaler at organisering av eiendomsforvaltning tar utgangspunkt i rollene som eier, forvalter og bruker av byggene. God praksis er at eieren fastsetter de målene, prioriteringene og rammene som eiendomsforvaltningen skal styres etter, og at man har et system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. De ulike rollene innen kommunal eiendomsforvaltning er i utredningen definert slik: Eieransvaret omfatter økonomisk og rettslig ansvar overfor eiendommens kreditorer, de långivere og leverandører av varer og tjenester som eiendommen er avhengig av, offentlige myndigheter, naboer og andre i henhold til inngåtte avtaler, norsk lov og sedvane. Forvalterrollen omfatter å forestå løpende drift og vedlikehold av bygningen så langt dette er eierens (og ikke brukerens) ansvar. Forvaltningen innebærer også å betale skatter og avgifter og følge opp eierens plikter og rettigheter etter inngåtte avtaler overfor brukerne. Brukerrollen ivaretas av vedkommende brukervirksomhet på stedet, men også av den sentrale fagadministrasjon og kommunestyret/fylkestinget som ansvarlig for tjenestetilbudet. Kommunestyret eller fylkestinget vil derfor kombinere rollene som eier og bruker på et overordnet, strategisk nivå og ha det overordnede ansvaret som følger med begge rollene. Forholdet mellom kommunens ulike organer som ivaretar rollene som eier, forvalter og bruker, kan organiseres som en integrert organisasjon, hvor funksjoner og ansvar fordeles og styres etter vanlige administrative prinsipper. En slik integrert organisasjon byr på både fordeler og ulemper med hensyn til en mer markedsorientert modell. Der får brukersiden en rolle som bestiller, og eier- og forvaltersiden får rollen som utfører eller leverandør av lokaler og driftstjenester. Dette skjer for eksempel når eiendomsforvaltningen og eventuelt brukerne organiseres som mer eller mindre selvstendige resultatenheter. Eiendomsforvaltningsutvalget NOU 2004:22 utarbeidet følgende kriterier for god eiendomsforvaltning. 7 NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle. Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

14 Tabell 1 Kriterier for god eiendomsforvaltning 1. Det foreligger overordnede politiske mål for eiendomsforvaltningen 2. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendosforvaltningen 3. Generelle delkriterier (presiseres i forbindelse med politiske mål) a. Tilfredsstille prioriterte brukerbehov b. Effektiv arealutnyttelse c. Godt, verdibevarende vedlikehold d. Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning e. Målrettet utvikling av eiendommens kvaliteter f. En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen g. Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter 4. Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt KS RAPPORT VEDLIKEHOLD I KOMMUNESEKTOREN F RA FORFALL TIL FORB IL- DE Kommunens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) fikk i 2008 gjennomført en omfattende undersøkelse 8 av tilstanden på kommuners og fylkeskommuners bygningsmasse. Rapporten konkluderte med at det var et samlet oppgraderingsbehov på mellom 94 og 142 mrd. kroner. Dette skyldes dels et betydelig vedlikeholdsetterslep, og dels at kravene til standard har økt over tid. I rapporten blir det framhevet at det er viktig å utarbeide en helhetlig eiendomsstrategi, hvor vedlikehold inngår som et vesentlig element, denne strategien må forankres i kommunens overordnede styringsdokument. Strand kommune deltok i denne undersøkelsen. Som en oppfølging av denne rapporten, har KS utarbeidet en veileder for en bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold. I denne presiseres det hvor viktig det er å ha oversikt over en eiendoms tilstandsgrad, og prioritere tiltakene ut fra denne. NORSK STANDA RD 3454: LIVSSYKLUSKOSTNADER F OR BYGGVERK Definisjon vedlikehold: Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. I henhold til standarden innebærer vedlikeholdskostnader «planlagt vedlikehold» og «utskiftninger». Istandsetting etter utflytting, serviceavtaler og hærverk karakteriseres som driftskostnader. Samlede kostnader (kapitalkostnader, forvaltningskostnader, driftskostnader, vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader) skal relateres til hvert bygg i løpet av dets livssyklus. 8 Vedlikehold i kommunesektoren, fra forfall til forbilde (KS 2008) utarbeidet av PricewaterhouseCoopers og Multiconsult. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

15 NORSK STANDA RD 3424: TILSTANDSANALYSE AV B YGGVERK Registrerer tilstandsgrad: I hvilken tilstand en bygningsdel eller bygning befinner seg i. Gradering fra 0 til 3, hvor 0 tilsvarer meget god tilstand og 3, meget dårlig tilstand. Registrerer svikt: Negativt avvik fra det referansenivå som er lagt til grunn. Registrerer konsekvensgrad: Uttrykk for alvoret av konsekvenser. Gradering fra 0 til 3. FLERE SENTRALE TILTAK: I ble det gjennomført et forsknings- og utviklingsprogram i regi av direktorat for byggkvalitet som skulle sette opp noen suksesskriterier for en god eiendomsforvaltning. Etter at prosjektet ble avsluttet i 2011 har oppgaven blitt inkorporert som en av de faste oppgavene i direktoratet. Det er utgitt flere veiledere til kommunene og de folkevalgte om forvaltning av kommunens realkapital: God kommunal eiendomsforvaltning. U TVIKLING PÅ LANDSBAS IS NÅR DET GJELDER E IENDOMSFORVALTNING I 2011 (KOSTRA-TALL) 9 Investeringsnivået for kommunale formålsbygg var noe lavere i 2011 enn foregående år. Det viser de endelige KOSTRA-tallene for Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV 10 ) per kvm bygg økte noe i 2009 og 2010 men var noe lavere i 2011 enn i 2010 om en holder avskrivningskostnadene utenfor. Avskrivninger er økt vesentlig siste år, som følge av investeringsveksten og er en viktig forklaring på økte FDV- utgifter. I 2009 ble kommunesektorens budsjett styrket med 4 milliarder til ekstraordinært vedlikehold, som del av regjeringens tiltakspakke i forbindelse med finanskrisen. Kommunene brukte i gjennomsnitt kr 644/ kvm til forvaltning, drift og vedlikehold av formålsbyggene i Anbefalt norm utarbeidet av Statsbygg, Forsvarsbygg og Multiconsult tilsier et årlig FDV-behov per kvm på kr 700/ kvm for administrasjonsbygg, kr 750/ kvm for skolebygg, kr 900/ kvm for sykehjem og kr 800/ kvm for kulturhus FDV er en samlebetegnelse for aktiviteter og kostnader (FDV-kostnader) gjennom byggets totale levetid, fra overtagelse etter nybygging/ rehabilitering til riving/ sanering. Forvaltning omfatter administrative oppgaver som kjøp og salg av eiendommer, utleie av bygninger og lokaler, husleieadministrasjon, utarbeiding av forsikringsavtaler, økonomisk planlegging og styring, personaladministrasjon m.m. Drift omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for ar bygninger og tekniske installasjoner skal fungere som planlagt. Dette omfatter bl.a. betjening av installasjoner, forsyning av vann, energi samt renhold og renovasjon. Vedlikehold er arbeid som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten på bygningen på fastsatt nivå, dvs. de tiltak som er nødvendige for å sikre at bygningen som helhet fungerer etter hensikten. Det er vanlig å skille mellom løpende og periodisk vedlikehold. Kilde: Store norske leksikon. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

16 LOVER OG REGLER SOM MÅ IAKTTAS VED FORVALTNING AV KOMMUNALE E IEN- DOMMER OG FORMÅLS BYG G Tabell 2 Lover og regler som eier av kommunale bygg må forholde seg til ved forvaltning av disse 11 : Ifølge veilederen kan man grovt sett si at dersom kommunen følger lover og forskrifter for sine bygg, har man en rimelig godt vedlikeholdt bygningsmasse som ivaretar brukernes behov for helse, miljø og sikkerhet i den daglige virksomheten. 11 Listen er hentet fra KS: Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold. En veileder for folkevalgte og rådmenn. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

17 Strand kommune eier en bygningsmasse på i overkant av ca kvm 12. Forsikringsverdien for kommunale bygg utgjør ca. kr 1 mrd., og i 2012 brukes 0,2 % av forsikringsverdien til vedlikehold. Ifølge normtall fra Statsbygg er det et årlig behov til vedlikehold på mellom 2-3 % av bygningsverdien, avhengig av alder, type og bygg osv. Det er avsatt ca. 2 mill. til vedlikehold i Strand kommune. Kommunens bygg forfaller derfor hvert år. Kommunale bygg er arbeidsplassen for ca. 900 ansatte og opp i mot 2000 barn/unge/eldre har sin oppholdsplass i de samme bygningene. Kommunen har en relativt gammel bygningsmasse. En oversikt over kommunens bygningsmasse med byggeår og bruttoareal er å finne i rapportens vedlegg. Figuren nedenfor illustrerer nivået på rapporterte vedlikeholdsutgifter per kvm. for Strand kommune i årene 2008 til Figur 3 KOSTRA- tall for utgifter til vedlikehold per kvm.: Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Den kraftige økningen i vedlikeholdsutgifter per kvm. i 2009 skyldes hovedsakelig regjeringens tiltakspakke. Strand kommune fikk i overkant av 7,3 mill. i tiltakspakken fra regjeringen. Formålet med tiltakspakken var blant annet å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet i kommunene. De aktuelle tiltakene ble hovedsakelig utført høsten Tiltakene var dels vedlikehold og dels påkostinger, og er ført både i drifts- og investeringsregnskapet. Figuren nedenfor illustrerer nivået på rapporterte vedlikeholdsutgifter per kvm. for Strand og fem andre kommuner (kilde KOSTRA 14 ), for årene 2010 og 2011: 12 Kilde: Strand kommune, oversikt over kommunens bygningsmasse 13 Kilde: KOSTRA VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

18 Figur 4 - KOSTRA- tall for utgifter til vedlikehold per kvm.: I denne sammenligningen er det kun tatt hensyn til de tallene som er innberettet, det er ikke tatt hensyn til bygningenes tilstand eller tidligere beregnet etterslep. Figuren tyder på at Strand kommune har brukt relativt lite midler til vedlikehold sammenlignet med de øvrige kommunene, spesielt i Dette kan skyldes at de andre kommunene har utført deler av tiltakspakken som omhandler vedlikehold i 2010 og dermed regnskapsført dette i Strand kommune har kun regnskapsført et ubetydelig beløp knyttet til tiltakspakken i 2010, dette er påkostninger som er ført i investeringsregnskapet. Det som kjennetegner kommunene som lykkes med vedlikehold er god kommunikasjon mellom kommunestyret som folkevalgt eier, formannskapet som operativ eier og eiendomsforvalteren 15. Eiendomsforvalteren må få anledning til å rapportere om tilstand, utfordringer og muligheter knyttet til eiendommene. De folkevalgte må stille krav til god forvaltning og rapportering som gir oversikt og grunnlag for politisk diskusjon og prioritering. Kommunens øverste ledelse ved folkevalgte og rådmenn skal ivareta eierrollen på vegne av innbyggerne. Bygninger og eiendommer er viktige ressurser i driften og utviklingen av kommunen. Betydelige verdier er lagt ned i eiendommene. Eierne bør stille seg spørsmål om hva kommunen eier, hva man trenger og hvordan kommunens eiendommer forvaltes. I Strand er det kommunen som eier sine formålsbygg, med de unntak at kommunen leier et administrasjonsbygg (Kommunehuset B-bygget) og tre bygg knyttet til oppvekst (lokaler for PPT, Ryfylke Læringssenter og Barnevern/NAV). Det betyr at Strand kommune har et eieransvar og vedlikeholdsansvar for i overkant av kvm bygg. I 14 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. 15 (Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold en veileder for folkevalgte og rådmenn) VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

19 kommunens regnskap har byggene en bokført verdi på tilnærmet kr 604 millioner 16. Dette utgjør en stor del av de materielle verdiene kommunen har. Tabellen under gir en oversikt over innholdet i kommunenes bygningsmasse. De tre bygningene som kommunen leier er inkludert i oversikten. Tabell 3 Strand kommunes bygningsmasse (kilde: Strand kommune) Type bygg Antall Barneskole 5 Ungdomsskole 2 Pleieinstitusjon 3 Omsorgssenter 8 (167 leil) Helsesenter 2 Administrasjonsbygg 2 Kulturbygg 6 Idrettshall 1 Sosialleiligheter og næringsbygg november 2012 og 12. desember 2012 orienterte leder for Teknisk og næring om vedlikeholdsplanen for for henholdsvis formannskapet og kommunestyret. Dette gjelder ikke langsiktig vedlikehold, det er kun det mest kritiske som planlegges og legges frem for en tre års periode. Planen ble vedtatt av kommunestyret Budsjettet til bygg og eiendom vedtas også i kommunestyret. Det foreligger ingen oversikt over alle tiltak som må til for å ta byggene tilbake til god stand. Vedlikeholdsplanen i kommunen inneholder akutt behov som må dekkes, ikke langsiktig og planlagt vedlikehold. Det er ikke noe krav i lover og regler som sier at en slik fullstendig oversikt over nødvendig vedlikehold skal foreligge. En slik oversikt over fremtidig behov, ville derimot ha gitt kommunestyret som eier en mulighet til å få en oversikt å prioritere ut fra. I veilederen God kommunal eiendomsforvaltning 17 fra KS sies følgende om vedlikehold: Vedlikeholdsplanlegging er en viktig prosess for å sikre bygningsmassens verdi over tid. Et godt vedlikehold fører til lang levetid på materialer og dermed god økonomi. Prosessen består av: Utvikle en vedlikeholdsstrategi Lage en vedlikeholdsplan Utføre vedlikeholdet De tre oppgavene skal henholdsvis ivaretas av det strategiske, taktiske og operative nivået i kommunen. 16 Kilde: Årsregnskap 2011, balanseregnskapet fast eiendom og anlegg 17 God kommunal eiendomsforvaltning VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

20 I veilederen fra KS 18 er det vist til at forvaltning av kommunens eiendommer er organisert forskjellig i de enkelte kommuner. Det kan være at den enkelte enhet selv står for vedlikehold, eller at vedlikehold er skilt ut i en egen virksomhet. Konklusjonen etter å ha sett på forskjellige løsninger, er at selve organiseringen av hvordan vedlikeholdet utføres ikke er avgjørende. Det avgjørende for en god eiendomsforvaltning er et godt folkevalgt eierskap, og god kommunikasjon mellom eiendomsforvalteren og de folkevalgte. I kommuneproposisjonen 2013 er det påpekt behovet for å høyne status på eiendomsforvaltning, også ved å øke kompetansen. 19 Vedlikehold av kommunale bygg er i Strand kommune organisert under tjenesteområdet Teknisk og næring ved avdeling Bygg og eiendom. Kommunalavdeling teknisk og næring er ett av tre områder som rådmannen har ansvar for. Teknisk og næring omfatter i alt 3 virksomheter: Brannvern Bygg og eiendom (intern stabsavdeling) Plan og forvaltning inkludert havn og samferdsel En viktig del av arbeidet til Plan og forvaltning og Bygg og Eiendom er å drifte og vedlikeholde infrastruktur som bl.a. veier, kaier og kommunale bygg 20. Utfordringene innenfor virksomheten Bygg og Eiendom er knyttet til avviket mellom tilgjengelige ressurser og de ressursene som trengs for å takle normal eller til tider sterk slitasje og hærverk på mange av kommunens anlegg 21. Figuren under viser organisering av virksomheten Bygg og eiendom i Strand kommune. 18 God kommunal eiendomsforvaltning 19 Utdrag fra kommuneproposisjonen 2013 ligger i vedlegg. 20 Strand kommunes økonomiplan Planprogram for rullering av kommuneplanen VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

21 Figur 1 Organisering og hovedarbeidsområder i Bygg og Eiendom i Strand kommune VHL EW Eiendo ms forv. Kom. Bygg Drift Hjelpem idler IK Bygg Bygg dok. Renhold Prosjekt Kontroll ør Vaktmeste r vedlikehol d Vaktmestr e drift Hjelpemidler Drifts elektriker Renholder e Virksomhet Virksomhetsleder Eiendomsforvaltning Kommunale bygg Drift vaktmestre Hjelpemidler Hovedarbeidsområde Daglig ledelse, forvaltning, eiendommer, brannvernkoordinering, prosjektstyring Kjøp og salg eiendommer, leiekontrakter, bolig-, bygg- og anleggskontroll Akutt vedlikehold tømmer, sanitær og uteanlegg. Budsjett kommunale avgifter, renovasjon, natur Koordinering vaktmestre, bassengdrift, service til brukerne Hjelpemidler, trygghetsalarmer IK bygg Dokumenter bygg Kontrolloppgaver Renhold Internkontroll elektro, strøm, brannalarmer, heis og ventilasjon, driftskontroller, prosjektledelse, RIE, RIV Acad/dokumentasjon bygg, branntegninger, rømningsplaner, prosjekt «as-buildt» ansvar, dokumentkontroll Oppfølging av brannvern bygg, vannmåling, legionella, vedlikeholdsoppgaver. Renhold I Bygg og eiendom er 1,5 årsverk øremerket til FDV. Én person ansatt i 2012 har ansvar for å administrere og gjennomføre tiltak i vedlikeholdsplanen. I tillegg har kommunen en tømmermann og en elektriker, resten av tjenestene kjøpes. Planen utarbeides etter gjennomgang av kommunens bygg og samtaler med virksomhetene. Deretter blir prioriteringene utført internt i Bygg og eiendom. I budsjettet bevilges det penger til Bygg og eiendom. Leder for Bygg og eiendom har rådmannsfullmakt til å gjennomføre økonomiske disposisjoner når det gjelder både fag og personal. Det er virksomheten Eiendomsforvaltning som skal sørge for gjennomføring av årsplanen. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

22 På virksomheten «Drift vaktmestre» er det 8 vaktmesterstillinger som utfører reelt vedlikehold som ca. 50 % av sine stillinger. Resterende tid blir brukt på forvaltning og drift. Vaktmestrene utfører løpende vedlikehold, og er ikke en del av gjennomføringen av årlig vedlikeholdsplan. De har eget budsjett med rom for mindre innkjøp i forbindelse med løpende vedlikehold. Vaktmestrene har daglige/ ukentlige planer og melder fra hvis det forekommer avvik. Store avvik blir tatt inn i vedlikeholdsplanen. Akutte behov for vedlikehold kan gjøre at planen må endres. SYSTEM FOR PLANLAGT VEDLIKEHOLD I DAG Strand kommune har ingen total dokumentert oversikt over tilstanden til sine bygg i dag. Kommunen var med i KS- undersøkelsen i 2008, og fikk gjennom den en viss oversikt over vedlikeholdstilstanden i kommunen. Bygg og Eiendom har i 2012 foretatt en omfattende kartlegging av alle bygg for å registrere alle avvik som er av akutt/kritisk art 22. Kartleggingen er gjort i samarbeid med vaktmestrene og en del av de største brukerne. Vedlikeholdsplanen for 2012 med oversikt over registrerte behov viser et akutt vedlikeholdsbehov på ca. kr 53 millioner. Kommunen har en tilsvarende plan over branntiltak oversikt over prosjekter , som viser et behov i perioden på ca. kr 4 millioner. I tillegg har kommunen en vedlikeholdsplan med tiltak for utførelse i Ifølge denne planen er det planlagt tiltak for ca. kr 2,4 millioner i Totalt sett betyr dette at kommunen ved inngangen til 2012 hadde et kritisk vedlikeholdsbehov på nærmere kr 60 millioner. Kommunens vedlikeholdsplan viser akutt behov for vedlikehold spesifisert på kommunens ulike bygg. Vedlikeholdsplanen viser behovet totalt sett per bygg og spesifisert på områder, som f.eks. utvendig heis, elektrisk anlegg, ventilasjon o.l. 21. november 2012 og 12. desember 2012 orienterte leder for Teknisk og næring om vedlikeholdsplanen for for henholdsvis formannskapet og kommunestyret. Planen viser behovet for akutt vedlikehold totalt sett og hvilke tiltak som er planlagt gjennomført i de neste tre årene. Planen vil bli rullert til neste års behandling av budsjett/økonomiplan, slik at det kun er tiltak for 2013 som er bindende i denne omgang. I fremlagt vedlikeholdsplan er bygningstekniske tiltak prioritert og i mindre grad opppussingsarbeid. Vedlikeholdsplanen inneholder et totalt vedlikeholdsbehov på ca. kr 50 millioner. Dette er akutt behov, ikke planlagt vedlikehold. For 2013 er det prioritert vedlikehold for i underkant av kr 2,5 millioner. Via investeringsbudsjettet skal i 2013 gjøres tiltak i eksisterende bygningsmasse for kr 5,9 millioner. I fremlagt vedlikeholdsplan er bygningstekniske tiltak prioritert og i mindre grad oppussingsarbeid- Kommunen har brukt mye vedlikeholdsmidler på ventilasjon og branntiltak de siste årene, og er ifølge leder bygg og eiendom nesten i mål når det gjelder vedlikehold knyttet til sikkerhet. Brukerne av kommunens bygg gir stort sett sammenfallende til- 22 Saksnr. 014/12 VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

23 bakemelding på dette området. I vår intervjurunde fikk vi opplysninger om at det mangler en branndør på Tau barneskole, noe som skaper frustrasjon hos rektor. Kommunestyret har bedt rådmannen vurdere mulighetene for salg av bygg og eiendommer 23. Salg ble også vurdert for få år siden, og det har blitt solgt/omdisponert enkelte bygg i kommunen. På oppdrag fra Strand kommune har skoleseksjonen i Norconsult gjennomgått og vurdert kapasiteten til eksisterende skoleanlegg, samt utarbeidet en oppdatert elevtallsprognose for elevtallsutviklingen i de ulike skoleområdene i kommunen fram mot Hovedpoenget med undersøkelsen var å kartlegge om kommunens skoler kan bygges om eller om det må bygges nye for å møte fremtidige krav og forventninger til moderne skoler. Forutsatt at det i budsjett 2013 og videre i økonomiplanperioden, settes av midler til å videreføre planleggingen er det foreslått følgende framdriftsplan for det videre arbeidet med skolebruksplanen: Tabell 6 Framdriftsplan for videre arbeid med skolebruksplanen Aktivitet/ tiltak Utarbeidelse av elevtallsprognoser og kapasitetsvurdering av eksisterende skoleanlegg Teknisk vurdering Igangsette arbeidet av Fjelltun, Tau skole med å planlegge og Tau ungdoms- eventuelle nye sko- skole. Skal gi beslutningsgrunnlaring lebygg samt utbed- av eksisterende for videre planlegging anlegg. Igangsette av skolestruk- prosjektering av re- tur og forbedring av habilitering og eventuelt skoleanleggene. nybygg. Bygging og rehabilitering igangsettes. KS anbefaler i sin veileder til folkevalgte og rådmenn 25 at kommunestyret må gi forvalter i oppgave å rapportere i hvilken grad bygningene og de offentlige kravene er tilfredsstilt. Rapporteringen må også inneholde forslag til tiltak. Minimumskrav til eiendomsforvalterne er ifølge veilederen at de rapporterer tilstand på all kommunal bygningsmasse, med forslag til prioriteringer og beregnede utbedringskostnader. Rapporten bør også inngå i kommunens årsrapport. BYGGHJELP For å melde om nødvendig vedlikehold av kommunale bygg, har kommunen et datasystem som kalles Bygghjelp. Dette er et elektronisk system for registrering av mangler 23 Saksnr. 061/12 Formannskapet 24 Saknsnr. 027/12 Levekårsutvalget, 057/12 Formannskapet 25 KS, Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold En veileder for folkevalgte og rådmenn VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

24 ved bygg. Her legges alle saker som kan ordnes i løpet av kort tid inn. Større saker legges inn i vedlikeholdsplanen som ufinansiert og blir tatt frem i budsjettprosessen og prioritert derfra. Det er jevnlige møter med vaktmestrene hvor oppgavene fordeles. Leder for Bygg og Eiendom kontrollerer ukentlig at systemet følges opp. Alle brukere av bygg kan legge inn oppgaver, eller de kan sende en epost med adresse til systemet, slik at oppgaven blir lagt inn i Bygghjelp. Leder Teknisk og næring og bygg og eiendom er fornøyd med systemet og mener det gir god oversikt. IK- BYGG IK-Bygg er et internkontrollsystem som synliggjør byggets tilstand og skaderisiko slik at det blir lettere å få politisk støtte til nødvendig vedlikehold 26. IK-Bygg skal gi følgende fordeler: Lettere å få gjennomslag for vedlikehold i budsjettforhandlingene Lettere å nå fram med informasjon til rådmenn, folkevalgte, innbyggere, brukere og presse IK-Bygg består av en enkel og praktisk sjekkliste som besvares ved hjelp av trafikklys som kartlegger tilstanden på byggene dine. Sjekklisten bidrar til å tydeliggjøre plassering av ansvar og stimulere til samarbeid også med brukerne av byggene. Dette bidrar til: Redusert skaderisiko kan gi redusert forsikringspremie Forenkler kommunikasjon med tilsynsmyndighetene Sammenligne tilstand med andre kommuner I dataprogrammet IK-bygg blir det gjort en reell teknisk registrering på de enkelte bygg, der tiltak blir registret med tallverdier: Tabell 7 Kartlegging av tilstand Det fungerer slik at 0 og 1 har grønt lys, 2 har gult lys og 3 har rødt lys. Dette gjør det veldig enkelt å se hvilket vedlikehold som er mest nødvendig. Målet er at denne kartleggingen skal si noe konkret om konsekvens og kostnad ved utsatt vedlike- 26 VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

25 hold. Denne typen kartlegging gir også et godt visuelt bilde ved rapportering og prioritering av vedlikehold. Strand kommune ved leder for Teknisk og næring og Bygg og eiendom er fornøyd med dataverktøyet som de benytter i dag og har verken planer eller ønsker om å ta i bruk IK-Bygg. Gjesdal kommune anskaffet dataverktøyet sommeren 2010 og er svært positive i forhold til systemet. Vår spørreundersøkelse viste at det hovedsakelig er vaktmester brukerne henvender seg til når det skal meldes om behov for vedlikehold. 34 av 41 oppgir å bruke denne kanalen. De fleste rapporterer også at det er enkelt å gi slike meldinger. De er også relativt fornøyd med de tilbakemeldinger de får på slike henvendelser (på en skala fra 1 til 6, hvor 6 er det beste, er gjennomsnittsscoren 3,8 på dette spørsmålet). Dette resultatet støttes av intervjurunden med en barnehagestyrer og to rektorer. Brukerne ble spurt om de oppfattet at det var en klar ansvarsfordeling når det gjelder vedlikehold av byggene, og 29 av 41 svarte mer eller mindre positivt på dette (gjennomsnittsscore 4,5). På spørsmål om kommunens eiendomsansvarlige synes å ha en tilfredsstillende oversikt over vedlikeholdsbehovet, svarte de fleste positivt (gjennomsnittsscore 4,0). Når det gjelder oppfatningen av om innmeldte behov blir gjennomført innen rimelig tid, var brukerne imidlertid under middels fornøyde (score 3,1). I intervjurunden var alle av den oppfatning at vaktmestrene fikser det de kan, men at de har såpass mye å gjøre at det stort sett bare er akuttbehov som blir fikset innen rimelig tid. Tabell 4 - Eiendomstjenesten 4: = Flere spørsmål om relasjonen til eiendomstjenesten Snitt Vet ikke N a: Det er enkelt å gi tilbakemelding om behov for vedlikehold 4, b: Jeg får tilfredsstillende tilbakemeldinger på hva som skjer med mine henvendelser 3, c: Jeg oppfatter at kommunens eiendomsansvarlige har tilfredsstillende oversikt over vedlikeholdsbehovet for mitt bygg 4, d: Innmeldte behov blir gjennomført innen rimelig tid 3, Brukerne er middels fornøyd med kommunens langsiktige mål og planer for eiendomsforvaltningen, med en gjennomsnittsscore på 3,5. KS-undersøkelsen fra 2008 viste at Strand kommune hadde 66 % av bygningsmassen på i underkant av kvm i klasse 0 og 1. Til sammenligning var den tilsvarende andelen 61 % for gjennomsnittet av de deltakende kommunene. Prosentvis fordeling av areal fordelt på tilstandsgradene 0, 1, 2 og 3 illustreres i figuren under: VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

26 Figur 2 Prosentvis fordeling av areal fordelt på tilstandsgrad 2% 33% 18% 48% Tilstandsgrad 0 Tilstandsgrad 1 Tilstandsgrad 2 Tilstandsgrad 3 Tilstandsgrad 0 = Ingen symptomer Tilstandsgrad 1 = Svake symptomer Tilstandsgrad 2 = Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3 = Kraftige symptomer For å opprettholde en bygnings opprinnelige nivå, kreves en årlig vedlikeholdsinnsats. I KS-rapporten ble det anslått et årlig vedlikeholdsbehov per kvm til kr 100 ved 30 års levetid på bygget, og kr 170 ved 60 års levetid (inklusiv nødvendige oppgraderinger). Vedlikeholdskostnader løper fra ferdigstillelse av bygget, til det rives eller avhendes. Tabellen under viser beregnet etterslep for vedlikehold i Strand kommune fordelt på henholdsvis ambisjonsnivå A og B: Tabell 5 Beregnet etterslep på vedlikehold i Strand kommune: Ambisjonsnivå A: Innebærer å heve bygningsmassen opp til en gjennomgående god eller akseptabel tilstand. Ambisjonsnivået betyr at alle hovedkomponenter fremstår som godt vedlikeholdt og hvor alle lover og forskrifter er ivaretatt. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

27 Ambisjonsnivå B: Innebærer å heve bygningsmassen opp til en tilstand uten vesentlig feil eller mangler, men hvor enkeltkomponenter isolert sett kan aksepteres å ha en utilfredsstillende tilstand. Det betyr altså et lavere ambisjonsnivå enn A og kan ha negative konsekvenser for videre bygningsmessig utvikling og for virksomheten i bygningen. Det er antatt at etterslepet medfører en gjennomsnittlig oppgraderingskostnad på kr per kvm. Dette er et høyt beløp, men det utgjør ca. 15 % av en nybyggkostnad på kr per kvm. 27 Etterslepet for vedlikehold i KS-rapporten har ikke kommet til uttrykk i regnskapene eller i de mål Strand kommune har hatt de siste år, idet budsjettet for 2012 er lavere enn for 2008, dvs. før resultatet av KS rapporten ble kjent. Tabell 6 - Strand kommunes vedlikeholdsutgifter Budsjettert ,3 mill. 7,0 mill. 4,5 mill. 3,9 mill. 4,2 mill. 4,4 mill. Bokførte vedlikeholdsutgifter omfatter her kun utgifter til kjøp av varer og tjenester. Lønn og sosiale kostnader forbundet med den tiden vaktmestrene bruker på vedlikeholdsoppgaver, er ikke med i ovennevnte beløp. Dersom det ikke settes inn nok ressurser til å sikre bygningene på lang sikt vil vedlikeholdsetterslepet akkumuleres. Da KS-undersøkelsen ble foretatt i 2008, (ferdigstilt september 2008), opererte Strand kommune med et vedlikehold på kommunale bygg med kr 32 per kvm. Dette beløpet var for lavt til å nå målet om å holde bygninger i den tekniske stand de var i da de var nye, og uten noen oppgraderinger. Ca. 50 % av respondentene i vår spørreundersøkelse har en positiv oppfatning av vedlikeholdet av eget bygg. Kommunen har, sammen med Sandnes kommune, den laveste gjennomsnittsscoren på dette området blant kommunen vi har sammenlignet med. Det må her bemerkes at resultatene fra Sola, Hå og Sandnes, stammer fra 2008, altså før kommunene mottok tiltakspakken, slik at de ikke nødvendigvis er helt sammenlignbare. 27 Se forklaring fra KS-rapport i vedlegg. 28 Omfatter utgiftsartene Vedlikehold og byggetjenester, Vedlikehold av bygning, Materialer til vedlikehold, Materialer til vedlikehold og Materialer til vedlikehold. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

28 Figur 5 - Mitt bygg er samlet sett meget godt vedlikeholdt Gjennomsnittsscore 2 1 Som en del av dette prosjektet har vi gjennomført intervjuer ved Jørpeland ungdomsskole og Tau barneskole. Her får vi opplysninger om vedlikeholdstilstander som en til vanlig ikke vil forvente i offentlige bygg i Norge. Store deler av skolene er nedslitt og listen over vedlikeholdsbehov er lang: Dårlige vinduer, defekt sol- og lysskjerming, nedslitte klasserom, toaletter og dusjer som elevene ikke vil benytte, soppdannelser osv. I tillegg er det store mangler når det gjelder inventar, slik som skap uten dører og skrivebord og stoler som ødelegger elevenes klær. Skolene har imidlertid selv ansvar for inventar. På Jørpeland barnehage er vedlikeholdssituasjonen til sammenligning akseptabel. Kommunens vedlikeholdsplan for viser et akutt vedlikeholdsbehov på henholdsvis ca. kr 4 millioner og 5 millioner for Tau barneskole og Jørpeland ungdomsskole. Vedlikeholdssituasjonen på Jørpeland ungdomsskole bærer preg av planen fra 1998 om å bygge ny skole. Skolerapporten fra Norconsult konkluderer imidlertid med at Jørpeland ungdomsskole er en av de skolene som faktisk kan bygges om for å møte fremtidige krav og forventninger til moderne skoler. Som vi har sett ble vedlikeholdsbehovet i Strand i 2008 estimert til et sted mellom kr. 190 mill. og kr. 275 mill. alt etter ambisjonsnivå for bygningenes standard. Vi har tidligere drøftet modeller for utregning av vedlikeholdsbehov. I KS-rapporten fra 2008 har Multiconsult utarbeidet en modell som gir en årlig vedlikeholdskostnad på kr 170, pr kvm med en levetid på 60 år og kr. 100,- pr kvm med en levetid på 30 år. Disse utregningene er et gjennomsnitt for kommunenes totale bygningsmasse. Andre eiendomsaktører for eksempel Statsbygg kan gå ut fra andre beregninger fordi de har en annen bygningsmasse med et annet vedlikeholdsbehov. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

29 Etterslepet akkumuleres da slik: Med utgangspunkt i vedlikeholdsutgifter i kr 50,- pr kvm inklusiv lønn til vaktmesterne: - Ca. 3,5 mill. kr per år hvis byggene skal leve i 30 år - Ca. 8,4 mill. kr per år hvis byggene skal leve i 60 år Med utgangspunkt i vedlikeholdsutgifter i 2011 kr 38,- pr kvm inklusiv lønn til vaktmesterne: - Ca. 4,3 mill. kr per år hvis byggene skal leve i 30 år - Ca. 9,2 mill. kr per år hvis byggene skal leve i 60 år Dette er grove anslag, men det gir et bilde av hvordan situasjonen utvikler seg. ØKONOMISKE ASPEKTER I NOU fra 2004 sies det: Utvalget har vurdert hvordan planmessig vedlikehold påvirker forvaltningskostnadene over tid. Det enkle svaret på dette er at planmessig vedlikehold på et faglig riktig nivå er lønnsomt over tid, og vil føre til at forvaltningskostnadene blir lavere enn ellers. Å utsette vedlikehold for å spare penger er altså kortsiktig og fører til økte kostnader i det lange løp. Et dårlig vedlikehold har også andre følger når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS)for brukerne. Den økonomiske siden ved manglende vedlikehold, eller manglende plan for vedlikehold, kan illustreres slik 30 : Figur 6 Veien til verdiforringelse KS uttaler i sin veileder 31 at utbedringer må gjøres planmessig over flere år og innarbeides i økonomiplanen, da det normalt ikke vil være rom for å rette opp alle forhold 29 Rapporterte vedlikeholdsutgifter per kvm fra KOSTRA. 30 KS- rapporten VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

30 innenfor ett budsjettår. En systematisk plan og en god oversikt er dermed avgjørende for effektiv gjennomføring av vedlikehold. KS skriver videre at: Uten, eller ved lavt vedlikehold, vil bygget være nedslitt etter år, og man blir løpende mellom akutte situasjoner om offentlige pålegg som krever ekstraordinære bevilgninger. Manglende vedlikehold tvinger fram en tidligere total rehabilitering som koster mange millioner, og som finansieres med lån, Med lånene øker driftsutgiftene i form av årlige renter og avdrag som kan utgjøre langt mer enn 100 kr per kvm per år. Nye investeringer gir økte driftsutgifter som kommer i tillegg til vedlikeholdsetterslepet. EFFEKT PÅ ARBEIDS MILJØ OG TJENESTETILBUD I spørreundersøkelsen stilte vi også spørsmål som ikke omhandler det økonomiske aspektet ved verdiforringelse, men mer om HMS-aspektet ved manglende vedlikehold. Dette er forhold som det i dag legges stor vekt på. I arbeidsmiljøloven fra 2005 heter det: 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet (1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Figuren under viser resultatet av spørreundersøkelsen på dette området. Figur 7 Eventuelt mangelfullt vedlikehold av mitt/mine bygg medfører ingen Diagrammet viser at brukerne mener at mangelfullt vedlikehold har konsekvenser for tjenesteytingen og at manglende vedlikehold har en del negative følger. Ekstrakostnader til renhold, strøm eller andre driftskostnader har lavest score og er dermed den 31 Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

31 hyppigst opplevde konsekvensen av mangelfullt vedlikehold blant respondentene i undersøkelsen. Styrer ved Jørpeland barnehage har ikke inntrykk av at manglende vedlikehold i barnehagen påvirker de ansatte og barna i barnehagen. På Tau barneskole og Jørpeland ungdomsskole er inntrykket derimot et annet. Her skal konsekvensene av manglende vedlikehold være mange: Uorden i klasserom, defekt sol- og lysskjerming som setter begrensninger for undervisningen, lærer som reagerer så kraftig på innemiljøet at hun må ha undervisning i et annet bygg, redusert trivsel for lærerne, hyppig korttidsfravær blant elevene på grunn av hodepine og luftveisproblem. Både rektor ved Tau barneskole og rektor ved Jørpeland ungdomsskole oppgir at egne tildelte midler blir brukt på vedlikehold av skolen. Lederne på de ulike enhetene vi har snakket med er klar over vedlikeholdssituasjonen og den økonomiske situasjonen i kommunen, men de ønsker å tydeliggjøre overfor politikerne hvor alvorlig vedlikeholdssituasjonen på deres enhet er. I figuren under har vi sammenlignet konsekvenser av manglende vedlikehold med Sandnes, Sola, Hå, Gjesdal og Randaberg. Figur 8 Det mangelfulle vedlikeholdet av mitt/mine bygg medfører ingen: 4,5 5 3,5 4 2,5 3 1,5 2 0,5 1 0 Sola Hå Sandnes Gjesdal Randaberg Strand Her er ifølge brukerne Sandnes den kommunen som har mest uheldige følger av manglende vedlikehold. Vi ser at det i alle de aktuelle kommunene er dårlig inneklima og temperaturproblemer brukerne identifiserer som de største følgene av eventuelt manglende vedlikehold. Dette er to forhold som kan føre til ytterligere dårlig ressursbruk, idet sykefraværet kan øke og effektiviteten synke. VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER STRAND KOMMUNE

Forsidefoto: Stock Exchng

Forsidefoto: Stock Exchng Forsidefoto: Stock Exchng Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV EIENDOMSFORVALTNING- FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD

FORVALTNINGSREVISJON AV EIENDOMSFORVALTNING- FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSREVISJON AV EIENDOMSFORVALTNING- FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD BJERKREIM KOMMUNE NOVEMBER 2013 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte,

Detaljer

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Tilstanden for kommunenes bygninger og kirkene Andel som har svart tilfredsstillende eller bedre

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV EIENDOMSFORVALTNING- FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD

FORVALTNINGSREVISJON AV EIENDOMSFORVALTNING- FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSREVISJON AV EIENDOMSFORVALTNING- FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD LUND KOMMUNE FEBRUAR 2014 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte,

Detaljer

Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep

Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep - Bygningsvedlikehold i kommunesektoren status, årsaker og mulige løsninger Svein Hagen (SST), Faggruppen for eiendom, bygg og anlegg. Etterslep hva mener vi med

Detaljer

Forvaltning av kommunens bygg

Forvaltning av kommunens bygg Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Forvaltning av kommunens bygg Ås kommune Desember 2013 Rapport 11/13 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 ÅS KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV EIENDOMSFORVALTNING- FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD

FORVALTNINGSREVISJON AV EIENDOMSFORVALTNING- FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSREVISJON AV EIENDOMSFORVALTNING- FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD EIGERSUND KOMMUNE JUNI 2014 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

IK-bygg. IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo

IK-bygg. IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo IK-bygg IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo Agenda 1. Kort om IK-bygg Hva og hvorfor 2. Nyheter Forbedringer på web 3. Mulighetene Kom i gang: enkle grep og råd 4. Integrasjon

Detaljer

Vedlikehold av kommunal bygningsmasse. Meråker kommune

Vedlikehold av kommunal bygningsmasse. Meråker kommune Vedlikehold av kommunal bygningsmasse Meråker kommune Forvaltningsrevisjon nr 1711-1/2010 Forord KomRev Trøndelag IKS har i perioden november 2009 til januar 2010 gjennomført en forvaltningsrevisjon av

Detaljer

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE 1.Innledning Bømlo kommunens bygningsmasse utgjør store verdier, og kommunen er gjennom kommuneloven pålagt å utnytte disse verdiene

Detaljer

Etterslepet - hva snakker vi om?

Etterslepet - hva snakker vi om? NBEF - Storefjell, 14. april 2008 Etterslepet - hva snakker vi om? Vedlikeholdsstatus for offentlige bygg Per T. Eikeland prosjektleder for Statens bygningstekniske etat side 1 disposisjon Tilstanden for

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

Store investeringer og mindre vedlikeholdsetterslep

Store investeringer og mindre vedlikeholdsetterslep Kommunal eiendomsmasse: Store investeringer og mindre vedlikeholdsetterslep Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 KOMMUNESEKTORNES ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional

Detaljer

Presentasjon av formålsbygg

Presentasjon av formålsbygg Presentasjon av formålsbygg Knut Olav Thorset 06.03.2012 1 Hvem er Knut Olav? Bodd i Vikersund siden våren 1990. Kommer opprinnelig fra Øvre Eiker. Kjøpt hus i Østhellinga 1995. Har de siste 25 år hatt

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV VEDLIKEHOLD AV FYLKESKOMMUNALE BYGG

FORVALTNINGSREVISJON AV VEDLIKEHOLD AV FYLKESKOMMUNALE BYGG FORVALTNINGSREVISJON AV VEDLIKEHOLD AV FYLKESKOMMUNALE BYGG ROGALAND FYLKESKOMMUNE JANUAR 2011 Forsidefoto: Hetland vgs, Medier og kommunikasjon INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget,

Detaljer

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1 1 November 2011 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Fylkeskommunal eiendomsforvaltning - Roller, ansvar, myndighet

Detaljer

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris?

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Per T. Eikeland prosjektleder for KoBE STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT www.be.no KoBE side 1 disposisjon kommunal eiendomsforvaltning

Detaljer

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU Prosjektet Per T. Eikeland professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU prosjektleder for, Statens bygningstekniske etat (BE) Kursdagene 3. - 4. januar 2007 disposisjon bakgrunn formål

Detaljer

Eierrollen - fundamentet for god eiendomsforvaltning

Eierrollen - fundamentet for god eiendomsforvaltning Eierrollen - fundamentet for god eiendomsforvaltning En utfordring for forvalterne Per T. Eikeland Prosjektleder for, Statens bygningstekniske etat www.be.no side 1 side 2 Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning

Detaljer

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Overordnet strategi NOU 22-2004 Vedlikeholdte bygninger gir mer til alle Det foreligger overordnede politisk bestemte

Detaljer

VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE EIENDOMMER OG VEIER

VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE EIENDOMMER OG VEIER FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE EIENDOMMER OG VEIER HOF KOMMUNE 2012 UTARBEIDET AV Innhold 0. SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 5 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 5 1.2 AVGRENSNING AV

Detaljer

Vestfold kommunerevisjon 2005 Side 1 av 12

Vestfold kommunerevisjon 2005 Side 1 av 12 0. SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 2 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 2 1.2 IDENTIFIKASJON AV DEN REVIDERTE ENHET.... 2 1.3 METODE... 2 1.4 AVGRENSING AV PROSJEKTET... 3 1.5 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET...

Detaljer

www.vefik.no RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2012 Eiendomsforvaltning og bygningsvedlikehold MÅSØY KOMMUNE FORORD Bakgrunnen for denne rapporten er Plan for forvaltningsrevisjon 2010 2012, vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Merete Bogen, seksjonsleder, Seksjon for strategi og utredning Byrådsavdeling for barnehage og skole («bestiller») Tor Corneliussen,

Detaljer

Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS

Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS Hvorfor er godt vedlikehold viktig? Bedre tjenester og bedre arbeidsmiljø Langsiktig bedre økonomi for kommunene Bedre omdømme for

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet. Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale bygg 2010

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet. Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale bygg 2010 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2010/325-1 Saksbehandler: Ole Margido Ødegård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale

Detaljer

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Tromsø kommune -Eiendom Forvaltning, drift og vedlikehold av ca400.000

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy FOBE IK bygg rapporteringsverktøy Harald Andersen Avd leder Re kommune Deltaker i KOBE prosjektet systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg Innhold Avklare ansvarsforhold Kartlegging av tilstandenpå

Detaljer

Forvaltning av bygninger og grunneiendom

Forvaltning av bygninger og grunneiendom FORVALTNINGSREVISJON Forvaltning av bygninger og grunneiendom FRØYA KOMMUNE Juni 2015 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Frøya kommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4565-1 Arkiv: 614 &46 Sakbeh.: John A. Suhr Sakstittel: EVALUERING AV KOMMUNENS VEDLIKEHOLDSTJENESTER

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4565-1 Arkiv: 614 &46 Sakbeh.: John A. Suhr Sakstittel: EVALUERING AV KOMMUNENS VEDLIKEHOLDSTJENESTER Saksfremlegg Saksnr.: 09/4565-1 Arkiv: 614 &46 Sakbeh.: John A. Suhr Sakstittel: EVALUERING AV KOMMUNENS VEDLIKEHOLDSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!)

LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!) LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!) av Ellen Bodsberg 1 Organisering BFEE = Byrådsavdeling for Finans, eiendom og Eierskap = Etat for bygg og eiendom EBE EFU = Etat for Utbygging Direktør

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG I RE KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG I RE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG I RE KOMMUNE 2012 UTARBEIDET AV Innhold 0. SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 6 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 6 1.2 AVGRENSNING... 6 1.3 HØRING...

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Vedlikehold av bygninger i Vestby kommune

Forvaltningsrevisjon Vedlikehold av bygninger i Vestby kommune Rapport Forvaltningsrevisjon i Vestby kommune Oslo, 1. november 2013 Foto: BDO AS Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon

Detaljer

Oppgradering. Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås

Oppgradering. Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås Oppgradering Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås 1 Oppgradering hva er det? Noen vanlige uttrykk Rehabilitering sette i stand uten å endre Restaurering tilbakeføre til en bestemt tidsepoke. Ikke

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 28.04.2009 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 28.04.2009 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rakkestad Kommune Postboks 264 1891 RAKKESTAD RAKKESTAD KOMMUNE, ADMINISTRASJONEN V/RÅDMANNEN

Detaljer

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Trondheim eiendom Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Innlegg ved besøk fra Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom 28.11.2013 Tormund Ledang Husøy, leder

Detaljer

Saksutredning Konklusjon: Det må iverksettes tiltak for å sikre at kommunen overholder lov- og forskriftskravene til HMS.

Saksutredning Konklusjon: Det må iverksettes tiltak for å sikre at kommunen overholder lov- og forskriftskravene til HMS. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 614 F03 Arkivsaksnr.: 11/602 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG Rådmannens forslag til vedtak: Målsetning: Sigdal kommunes bygningsmasse

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Trondheim kommune - eiendomstjenester

Trondheim kommune - eiendomstjenester Trondheim eiendom Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Innlegg på Norges bygg- og eiendomsforenings kurs Vedlikehold av bygninger - Trondheim 3.-4. juni

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG

FORVALTNINGSREVISJON AV VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG FORVALTNINGSREVISJON AV VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG STAVANGER KOMMUNE JANUAR 2011 Forsidefoto: FotoWeb INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.09.2011 2011/10331 DERES DATO 02.08.2011 VÅR SAKSBEHANDLER Hilmar Remen tlf 412 18 476 DERES REFERANSE Andøy kommune v/ Rådmann Rådhuset 8480 Andenes Att. Kirsten Lehne Pedersen

Detaljer

IK-bygg. !l formålsbygg og boliger. Universell Utforming, KS Agenda. Oslo, onsdag 4. november 2014

IK-bygg. !l formålsbygg og boliger. Universell Utforming, KS Agenda. Oslo, onsdag 4. november 2014 IK-bygg!l formålsbygg og boliger Universell Utforming, KS Agenda Oslo, onsdag 4. november 2014 Hva er IK- bygg? IK- bygg er et internkontrollsystem (ikke FDV- system) som synliggjør byggets =lstand og

Detaljer

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 29. Mai 2013 NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 2012-VERSJONEN - HVA ER NYTT? MERETE H. MURVOLD, STANDARD NORGE Hva får du høre om? 1. STANDARDER FOR TILSTANDSANALYSER 2. NS 3424 BAKGRUNN OG SYSTEMATIKK

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - SNÅSA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Formål og hovedmål Bystyret har vedtatt følgende formål og hovedmål for Boligbygg: Foretaket

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE DET POLITISKE EIERSKAP TIL EIENDOMSFORVALTNINGEN

SPØRREUNDERSØKELSE DET POLITISKE EIERSKAP TIL EIENDOMSFORVALTNINGEN Oppdragsgiver Statens bygningstekniske etat Rapporttype Rapport - spørreundersøkelse 211-4-8 SPØRREUNDERSØKELSE DET POLITISKE EIERSKAP TIL EIENDOMSFORVALTNINGEN Foto: Nye Stokkan ungdomsskole, Stjørdal

Detaljer

Forelesningsnotat fredag 30.april 2004 elektronisk versjon finnes på http://158.39.26.116/kirkekonferanse/program/

Forelesningsnotat fredag 30.april 2004 elektronisk versjon finnes på http://158.39.26.116/kirkekonferanse/program/ Forelesningsnotat fredag 30.april 2004 elektronisk versjon finnes på http://158.39.26.116/kirkekonferanse/program/ Hasvik kirke hva skjer? Hva gjør vi med kirker som ikke kan/skal brukes lengre? 1. Nedleggelse

Detaljer

Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt

Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt KS 3. November 2014 Utgangspunkt Hvordan kan kommunene komme i gang med enkle tiltak for økt tilgjengelighet? Hvordan vurdere hva som er godt nok? Hvordan

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater 1 MultiMap Innholdsfortegnelse Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer Eksempler på resultater 2 Hva er MultiMap? Formål, de ulike modulene, litt historikk og oversikt over kartlagte

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak.

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak. Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak FSTL 2010 16 Juni av Elin S. Berggren Organisasjon Regjering HSØ RHF OUS

Detaljer

IK-bygg. Inneklimafagdag, NAAF. !l formålsbygg og boliger. Stavanger, tirsdag 25. november 2014

IK-bygg. Inneklimafagdag, NAAF. !l formålsbygg og boliger. Stavanger, tirsdag 25. november 2014 IK-bygg!l formålsbygg og boliger Inneklimafagdag, NAAF Stavanger, tirsdag 25. november 2014 Hva er IK- bygg? IK- bygg er et internkontrollsystem (ikke FDV- system) som synliggjør byggets =lstand og skaderisiko

Detaljer

Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole

Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole Til: Trøgstad kommune Fra: Norconsult v/tobin Rist Dato: 2014-11-20 Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole Livssykluskostander er summen av kapitalkostnader og alle kostnader til

Detaljer

Eiendomsforvaltning. Forvaltningsrevisjon - Notodden kommune 2016 :: 707 020

Eiendomsforvaltning. Forvaltningsrevisjon - Notodden kommune 2016 :: 707 020 Eiendomsforvaltning Forvaltningsrevisjon - Notodden kommune 2016 :: 707 020 Forord (TKR) er et av landets største interkommunale revisjonsselskaper. Alle de 18 kommunene i Telemark, kommunene Larvik og

Detaljer

NORSK STANDARD NS 3424

NORSK STANDARD NS 3424 NORSK STANDARD NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring 1. Omfang Definerer hvilke elementer som skal inngå 2. Definisjoner 2.1 Konsekvensgrad 2.2 Svikt 2.3 Symptom 2.4 Tilstand 2.5

Detaljer

Forvaltning, drift og vedlikehold av fast eiendom

Forvaltning, drift og vedlikehold av fast eiendom Forvaltning, drift og vedlikehold av fast eiendom Sør-Trøndelag fylkeskommune Januar 2010 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i

Detaljer

Eiendomsforvaltning Skaun Kommune Januar 2011

Eiendomsforvaltning Skaun Kommune Januar 2011 Eiendomsforvaltning Skaun Kommune Januar 2011 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Skaun kommunes kontrollutvalg i perioden september 2010 til og med januar 2011. Undersøkelsen

Detaljer

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning Kapnr.01 Formål Sikre at alle kommunale bygg (forvaltet av Etat for eiendom) er bygget, utstyrt, driftet og vedlikeholdt i tråd med gjeldende lover og

Detaljer

Forvaltning av kommunens bygg

Forvaltning av kommunens bygg Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Forvaltning av kommunens bygg Oppegård kommune Desember 2014 Rapport 3/14 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 OPPEGÅRD KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon

Detaljer

Status og utfordringer i offentlig sektor. Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen

Status og utfordringer i offentlig sektor. Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen Status og utfordringer i offentlig sektor Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen Realvekst i kommunenes samlede inntekter i prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 5,1 2 3,7 2,8 1 0 1,9 0,7 0,2 2001 2002 2003

Detaljer

Målsetting med undersøkelsen

Målsetting med undersøkelsen Norsk kommunalteknisk forening (NKF) Forum for offentlige bygg og Eiendommer (FOBE) På vegne av Statens bygningstekniske etat (KoBE) Rapport: HUSLEIEORDNINGER. 1 Målsetting med undersøkelsen Kartlegge

Detaljer

VEDLIKEHOLDSSTRATEGI FOR KOMMUNENS BYGNINGSMASSE OG AKTUELLE UTEOMRÅDER

VEDLIKEHOLDSSTRATEGI FOR KOMMUNENS BYGNINGSMASSE OG AKTUELLE UTEOMRÅDER Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO JEL1-13/6629-3 39209/13 28.05.2013 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / Stavanger

Detaljer

KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger

KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger PROSJEKTDELTAKERE: Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) KLP skadeforsikring Stiftelsen Byggsertifisering (SB) Dr.ing

Detaljer

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT 1 NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Langtidsplanen for vedlikehold, rehabilitering og utvikling av NTNUs bygninger

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Trondheim eiendom Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Innlegg ved besøk fra Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom 28.11.2013 Tormund Ledang Husøy, leder

Detaljer

Kommunenes ansvar for

Kommunenes ansvar for Kommunenes ansvar for skolebygninger Hege Herland Seniorrådgiver Kjetil Østvold Hovedrevisor Thon Hotel Arena Lillestrøm, 27. oktober 2005 Formål Belyse hvordan kommunene ivaretar sitt forvaltningsansvar

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Adm. levekår/osk/helsesenter INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad...

Detaljer

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FORVALTNINGSMILJØ PRODUKT/TJENESTER HVA GJØR DERE? Arbeids ledelse Arbeids prosesser Innkjøp FM ansvarlig Produkt/Tjenester VIKTIG Å

Detaljer

Eiendomsforvaltning vedlikehold av eiendom

Eiendomsforvaltning vedlikehold av eiendom Eiendomsforvaltning vedlikehold av eiendom - Porsgrunn kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr.: 705 026 2011 Innholdsfortegnelse Sammendrag... ii 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 Problemstillinger

Detaljer

TFK Eiendom evaluering av virksomheten

TFK Eiendom evaluering av virksomheten TFK Eiendom evaluering av virksomheten - Telemark fylkeskommune - Statusrapport nr: 700021 2009 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag...1 2 Innledning...2 2.1 Praktisk gjennomføring...2 2.2 Avgrensning...3

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

BILLIG I DAG MEN DYRT I MORGEN?

BILLIG I DAG MEN DYRT I MORGEN? BILLIG I DAG MEN DYRT I MORGEN? Ingvald Grønningsæter Byggesjef, prosjektavdelingen Byggkonferansen Oslo, 14. november 2012 Vi tror på muligheter KRISTIANSAND EIENDOM Etablert i 2000 Forvaltningsansvar

Detaljer

Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune

Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune Arkivsak 201001165-4 Arkivnr. E: 610 Saksbehandler Helen Rany Olsen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 10.03.2011 06/11 Fylkestinget 15.03.2011 12/11 Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune

Detaljer

Trondheim kommune - eiendomstjenester

Trondheim kommune - eiendomstjenester Trondheim eiendom Skolebygg i Trondheim vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Innlegg på kursdagene ved NTNU 11.01-2013 Tormund Ledang Husøy, leder for vedlikeholdsavdelingen

Detaljer

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader US-SAK NR: 144/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD, TROND LANGSETH ARKIVSAK NR: 12/2062 Kvantitative

Detaljer

Oppfølging av tilsyn på skolene i Bergen

Oppfølging av tilsyn på skolene i Bergen Oppfølging av tilsyn på skolene i Bergen Tor Corneliussen Seksjonssjef Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Bergen kommune Tidligere erfaring fra økonomifunksjonen

Detaljer

Eier. Eiendomsforvalter. Kommunens handlingsrom og verdiskaping gjennom bedre eiendomsforvaltning

Eier. Eiendomsforvalter. Kommunens handlingsrom og verdiskaping gjennom bedre eiendomsforvaltning Rådmann Rektor Eier Eiendomsforvalter Bruker Elev Innbygger Pårørende Publikum Kommunens handlingsrom og verdiskaping gjennom bedre eiendomsforvaltning Trondheim, 6. januar 2012 Margareth Belling Noen

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg kommune

Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg kommune Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg Dagens tema: Situasjon før innføring av IK-Bygg Forankring av pilotprosjekt 2012 «systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg Arbeidstilsynet på besøk

Detaljer

Drammen Eiendom KF. Drammen 66.000 innbyggere Regionhovedstad for 150.000

Drammen Eiendom KF. Drammen 66.000 innbyggere Regionhovedstad for 150.000 Drammen 66.000 innbyggere Regionhovedstad for 150.000 Rammebetingelser i Endring Tema : Insentiver for effektive og verdiskapende arealer Case Drammen Eiendom KF Kostnadsdekkende husleie og strategisk

Detaljer

Rådmannens innstilling Vedlikeholds-, og investeringsplan for kommunal bygningsmasse - Plan for HMS for 2012, tas til orientering.

Rådmannens innstilling Vedlikeholds-, og investeringsplan for kommunal bygningsmasse - Plan for HMS for 2012, tas til orientering. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2007/9961-29 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Vedlikeholds-, og investeringsplan for kommunal bygningsmasse år 2012. Plan for HMS. Utvalg

Detaljer

IK-BYGG konferansen 2014 Hvorfor har vi valgt IK-BYGG?

IK-BYGG konferansen 2014 Hvorfor har vi valgt IK-BYGG? Hvorfor har vi valgt IK-BYGG? Tidligere erfaringer med FDV-system Få brukere, sårbart system. Dyrt i innkjøp Tidkrevende å legge inn data Nytteverdi?? Hva skal man registrere? Får ikke avsatt ressurser

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Administrasjonsbygg INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad...

Detaljer

Kap 10 - Eiendoms - forvaltning

Kap 10 - Eiendoms - forvaltning Kap 10 - Eiendoms - forvaltning ID ØK.F.4.2.10 Versjon 0.01 Gyldig fra 20.12.2012 Forfatter Magnar Steffensen Verifisert [] Godkjent Side 1 av5 Formål Omfang Ansvar Handling Gi god økonomistyring

Detaljer

REGJERINGENS KRISEPAKKE - BRUK AV MIDLER

REGJERINGENS KRISEPAKKE - BRUK AV MIDLER Behandles i: Formannskapet Kommunestyret REGJERINGENS KRISEPAKKE - BRUK AV MIDLER Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Søknad fra Kultursenteret Vestby Prestegård 13.02.2009 f/k SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Wenche Bjor

Detaljer

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik gjør vi det i Trondheim kommune

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik gjør vi det i Trondheim kommune Trondheim eiendom Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik gjør vi det i Trondheim kommune Innlegg på konferansen Boliger for fremtiden Oslo 6. februar 2013 Tormund Ledang Husøy, leder for vedlikeholdsavdelingen

Detaljer

Hole kommune - vedlegg til kontoplan. Investeringsprosjekter - regnskapsføring og oppfølging

Hole kommune - vedlegg til kontoplan. Investeringsprosjekter - regnskapsføring og oppfølging Hole kommune - vedlegg til kontoplan Investeringsprosjekter - regnskapsføring og oppfølging Innhold: 1. Kontering/kontostreng i investeringsregnskapet... 4 2. Hovedbok (kostnadsart/bevilgningart)... 4

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Forvaltning, drift og vedlikehold Fredrikstad kommune

Forvaltning, drift og vedlikehold Fredrikstad kommune Forvaltning, drift og vedlikehold Fredrikstad kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 16. september 2013 østfold kommunerevisjon iks 1 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 5 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Eierskap for bedre vedlikehold

Eierskap for bedre vedlikehold FOBE Eierskap for bedre vedlikehold Arnold Askeland Styreleder FOBE Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Eiendomssjef i Molde kommune Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Ett av fem faglige fora

Detaljer