Informasjon om studieretningene i Industriell kjemi og bioteknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjon om studieretningene i Industriell kjemi og bioteknologi"

Transkript

1 2017 Informasjon om studieretningene i Industriell kjemi og bioteknologi Fakultet for naturvitenskap NTNU 3/31/2017

2 Institutt for bioteknologi og matvitenskap NTNU Trondheim

3 Velkommen til Institutt for bioteknologi og matvitenskap Institutt for bioteknologi og matvitenskap vil ønske deg hjertelig velkommen som masterstudent hos oss! Vi er et lite institutt hvor kontakten mellom ansatte og studenter er god, og masterstudentene blir en naturlig del av forskningsgruppene ved instituttet. Hva er egentlig bioteknologi? Bioteknologi er teknologi og vitenskap som baserer seg på bruk av levende organismer eller deler av disse for produksjon av kunnskap, varer og tjenester (Referanse: OECD). Selv om begrepet bioteknologi er nytt, har menneskene i hundrevis av år bakt brød, brygget øl og ystet ost, alt ved hjelp av forskjellige mikroorganismer. Et nytt felt innen moderne bioteknologi baserer seg på organismer og prosesser hvor arvestoffet er endret ved hjelp av genteknologi. Bioteknologi er, som du ser over, et vidt begrep, noe som innebærer at du som student kan velge mellom svært ulike temaer for masteroppgaven. Du kan for eksempel forske på lipidoksidasjon i fisk, drug delivery i kroppen eller biologisk vannrensing alt er innenfor bioteknologi, men likevel svært forskjellig. Vi kan altså tilby oppgaver for en hver smak! Eksempler på anvendt bioteknologi: - produksjon av antibiotika, sitronsyre, enzymer og mange andre stoffer ved fermentering - bruk av enzymer og melkesyrebakterier innen næringsmiddelindustrien - bruk av alginat i farmasøytisk- og næringsmiddelindustri - genterapi til behandling av kreft og andre sykdommer - masseproduksjon av antistoffer til medisin og forskning ved bruk av klonede gensekvenser - bruk av bakterier til opprydding av oljesøl og i biologiske renseanlegg Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med studenter og ansatte ved instituttet for å finne ut litt mer om oss. Du kan også ta kontakt med oss via e-post eller direkte med meg. Vennlig hilsen, Kjetil Rasmussen Instituttleder ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap

4 Ulike fagområder på Institutt for bioteknologi og matvitenskap Norge har en lang tradisjon innen høsting av ressurser fra havet og marin biokjemi går igjen i flere fagområder på instituttet. Marin biokjemi: Norge har en lang tradisjon innen høsting av ressurser fra havet og marin biokjemi går igjen i flere fagområder på IBT. Marin biokjemi dreier seg blant annet om marine biopolymerer og utnyttelse av biomaterialer (f.eks antibiotika og fargestoff) fra marine bakterier. Det er også stor forskningsaktivitet innen utnyttelse av biprodukter fra fiskeindustrien til fôr og som råstoff for fremstilling av fiskegelatin. I tillegg jobber vi med marin bioprospektering. Forskere ved IBT samarbeider med SINTEF Avdeling for bioteknologi med å isolere mikroorganismer fra marint miljø. Mikroorganismene blir testet for om de produserer nye forbindelser som har interessante egenskaper. Dette kan være antibiotika mot multiresistente bakterier og sopp, fargestoff eller andre forbindelser som kan være av kommersiell interesse. Biopolymerkjemi: Når enkle organiske molekyler bygges sammen i lange kjeder, får vi polymere forbindelser. DNA og proteiner er eksempler på biopolymerer. DNA er bygd opp av nukleotider og aminosyrer er byggesteinene i proteiner. Alginat og kitin, som det forskes mye på her på instituttet, er biopolymere som er bygd opp av ulike karbohydrater (sukkere) kalt polysakkarider. Alginat finnes det mye av i tang og tare. Rekeskall som før var et stort avfallsprodukt fra industrien, er nå blitt en ressurs fordi det inneholder kitin. Kitosan fra kitin brukes i dag blant annet i hudkremer, slankemidler og hårprodukter. Vi forsker på bruk av alginater og kitosan innen medisinsk bruk, for eksempel alginatkapsler med insulinproduserende celler for diabetespasienter, og vi ser også på bruk av kitosan innen genterapi. Et område det forskes mye på i forbindelse med oljeindustrien, er å erstatte syntetiske polymerer med biologisk nedbrytbare polymerer (biopolymerer). Molekylærgenetikk og mikrobiologi: Alginatmolekylene er forskjellige, og hva som er den beste typen alginatmolekyler avhenger av hva det skal brukes til. Ved hjelp av bestemte enzymløsninger fra spesielle alginatproduserende bakterier, kan alginatet endres til den typen som er best egnet. Molekylærgenetiske metoder gjør det mulig å endre bakterienes DNA for å få dem til å produsere de ønskede enzymene.

5 Mikroorganismer kan også utnyttes til syntese av polysakkarider og antibiotika. Ved å endre disse organismenes DNA kan vi utvikle nye typer antibiotika. Nystatin er en type antibiotika det forskes på ved IBT. Molekylærgenetikk og mikrobiologi omfatter også felt som bioprospektering og systembiologi: Systembiologi bruker matematisk modellering og dataverktøy for å gi en system-nivå beskrivelse av et biologisk systems egenskaper. Forskere ved IBT er deltagere på to store europeiske forskningsprosjekter i mikrobiell systembiologi. Et annet felt det forskes på ved IBT er bruken av mikroorganismer for å gi økt oljeutvinning i Nordsjøen. Biokjemiteknikk: For å få nok av det bakterieproduktet vi vil ha, må en produsere opp bakterier i stor skala. Det er det biokjemiteknikk dreier seg om, og reaktorene som brukes kalles for fermentorer. Fermenteringsprosesser brukes blant annet i produksjon av næringsmidler, legemidler og kjemiske stoffer. Forskning innen biokjemiteknikk dreier seg om å optimalisere produksjonsprosessen slik at den blir mest mulig effektiv, samt å forbedre produktet. Næringsmiddelkjemi: Maten vi spiser er biologisk materiale og i næringsmiddelkjemien jobber en med å forstå kjemien og biokjemien i næringsmidler. Alginat har lang fartstid i matindustrien, blant annet som fortykningsmiddel. Kunnskap om hvilke prosesser som skjer kan benyttes til å bevare kvalitet og øke holdbarhet på mat. Her forskes det blant annet på hvordan kvaliteten på norsk fisk best skal bevares ved lagring og prosessering samt hvordan vi utnytter hele råstoffet. Næringsmiddelkjemi omfatter også kunnskap om proteiner, polysakkarider, lipider, konserveringsmetoder og hygiene ved næringsmiddelproduksjon. Miljøbioteknologi og Mikrobiell økologi: Disse to fagområdene er nært knyttet til hverandre. Mikrobiell økologi forsøker å forstå mikrobielle økosystemer, mens miljøbioteknologi forsøker å påvirke dem. En benytter mikroorganismer for å beskytte eller restaurere naturlige miljøer fra skadelig kjemisk påvirkning forårsaket av menneskelig aktivitet. Som eksempel har kitin spesielle egenskaper som gjør at det kan benyttes i vannrensing. Områder innen miljøbioteknologi tar for seg biologisk nedbryting av materiale, rensing av utslipp og behandling av avfall og bioenergi. Målet er å utvikle alternative og mer miljøvennlige produkter og prosesser. Mer informasjon finnes på: Du kan også lese mer om våre forskningsgrupper på denne nettsiden.

6 Undervisning ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap De to første årene av sivilingeniørstudiet på Industriell kjemi- og bioteknologi er like for alle. Det er først fra 3. årskurs at studieretning velges og dere bestemmer hvilket fagområde dere vil spesialisere dere i. Her står valget mellom Bioteknologi, Kjemi, Materialkjemi og energiteknologi og Kjemisk prosessteknologi. Antallet som kan velge bioteknologi er begrenset til 30 studenter. Det er to hovedprofiler under studieretning for bioteknologi, bioteknologi og bioraffinering, disse velges i slutten av 3. årskurs. Tabellene under viser hvordan disse to hovedprofilene er bygget opp. For at alle studentene skal få tilstrekkelig biokjemisk bakgrunn, er noen av emnene gjort obligatoriske. Enkelte valgbare emner, samt prosjekt- og masteroppgaven gjør at en likevel får mulighet til å velge å jobbe med tema en selv synes er spennende. Emner som inngår i de ulike semestre i hovedprofil bioteknologi. I hvert semester skal det tas 4 emner som til sammen utgjør 30 studiepoeng. Fargede emner tas ved instituttet. 10 vår Masteroppgave 9 høst Bioteknologi fordypningsprosjekt Bioteknologi fordypningsemne K-emne 8 vår TKP4171 Prosjektering av prosessanlegg Valgbart emne fra studieretningen: næringsmiddelkjemi, miljøbioteknologi, eller systembiologi Ingeniøremne annet studieprogram Eksperter i Team 7 høst Biopolymerkjemi Biokjemiteknikk Molekylærgenetikk K-emne 6 vår Biokjemi 2 Mikrobiologi Valgbart emne: Cellebiologi el. Overflate- og kolloidkjemi Teknologiledelse 5 høst Biokjemi 1 Separasjonsteknikk Kjemisk reaksjonsteknikk Statistikk Emner som inngår i de ulike semestre i hovedprofil bioraffinering. I hvert semester skal det tas 4 emner som til sammen utgjør 30 studiepoeng. Fargede emner tas (hovedsakelig) ved instituttet.

7 10 vår Masteroppgave 9 høst Bioteknologi fordypningsprosjekt Bioteknologi fordypningsemne K-emne 8 vår TKP4171 Prosjektering av prosessanlegg Valgbare emner i hovedprofilen: miljøbioteknologi eller biodrivstoff og raffinering Ingeniøremne annet studieprogram Eksperter i Team 7 høst Biopolymerkjemi Biokjemiteknikk Molekylærgenetikk K-emne 6 vår Biokjemi 2 Mikrobiologi Valgbart emne: Miljøbioteknologi eller prosessutforming Teknologiledelse 5 høst Biokjemi 1 Separasjonsteknikk Kjemisk reaksjonsteknikk Statistikk Det første bioteknologiemnet er Biokjemi 1 på høsten i 3. årskurs. Dette er et obligatorisk emne som inneholder den grunnleggende biokjemien. Deretter følger en rekke andre bioteknologiske emner, og de fleste inneholder laboratorieøvinger. Mer info på NTNUs nettside: Som student ved institutt for bioteknologi og matvitenskap er det viktig at du liker praktisk laboratoriearbeid, da laboratoriedelen av fagene er omfattende. Det tas sikte på å innøve moderne biokjemisk og mikrobiologisk arbeidsteknikk og er i stor grad preget av mikrometoder. Det gis også innføring i spesielle former for kromatografi, elektroforese, bruk av radioaktive isotoper, enzymatiske analysemetoder, etc. Videre inngår spesialoppgaver og prosjektarbeid for å gi praktisk kunnskap om biopolymerer og råstoffer av biologisk opprinnelse, som polysakkarider, proteiner og enzymer. Laboratoriearbeidene omfatter også innføring i fermenteringsteknologi og molekylærgenetikk. I tillegg til den eksperimentelle delen gis grundig innføring i rapportskriving. I undervisningen legges det vekt på prosjektarbeid med større praktiske og teoretiske prosjekter fra 4.årskurs. I fordypningsemnet (som tas på høsten i 5. årskurs) skal alle utføre et laboratorieprosjekt som utgjør 15 studiepoeng. Presentasjonsteknikk inngår i disse prosjektene. Masteroppgaven utføres innenfor et av de forskningsområdene instituttet arbeider med (se over), eller eksternt i samarbeid med bedrift eller annen forskningsinstitusjon.

8 PhD-studiet ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap PhD.-studiet er knyttet til forskningen ved instituttet. Utdanningen består av forskning innen et fagområde, samt ulike emner med muntlig eller skriftlig eksamen. I dag er det ca. 30 PhD.-studenter fordelt på instituttet og det er et bra miljø blant disse. Vi har et internasjonalt miljø med flere utenlandske stipeniater og gjesteforskere. Fagfeltene er meget omfattende, noe som gir stor frihet ved emnevalget. Instituttet tilbyr 9 PhD.-emner. Disse er: Mikrobiell økologi, Prokaryot molekylærbiologi, Biomaterialer, Proteinstrukturer, Eksperimentelle metoder i biopolymerkjemi og glykobiologi, Marine lipider, Systembiologi modellering av cellulær metabolisme, Videregående næringsmiddelkjemi og Biopolymerer VG. En grundigere beskrivelse av emnene er gitt på nettet:

9 Jobbmarked for studenter fra Institutt for bioteknologi og matvitenskap Arbeidsmarkedet for sivilingeniører og PhD-kandidater fra Institutt for bioteknologi og matvitenskap er variert, med tilbud fra mange sektorer innen industri, forvaltning, forskning og undervisning både innenfor og utenfor Norges grenser. Næringsmiddel-, havbruks- og fiskeriindustrien og næringsmiddelforskning/-kontroll har vært den største avtakeren av sivilingeniører fra bioteknologi og matvitenskap. Annen kjemisk og farmasøytisk industri har også ansatt mange av kandidatene fra instituttet. Innenfor miljøsektoren finnes det interessante jobber for bioteknologer, både i industrien, i forvaltningen og i konsulentbransjen. Norge har ingen stor bioteknologisk industri ennå, i likhet med det som finnes i mange andre land. Men en god del mindre, spennende bedrifter er etablert de siste årene, se for eksempel Interessen for næringsutvikling basert på resultater fra bioteknologisk forskning er stor for tiden og moderne bioteknologisk produksjon av medisiner og biokjemikalier vil etter hvert får større betydning også i Norge, noe som vil gi flere arbeidsplasser. Nye analyser for næringsutviklingen i Norge fremhever bioteknologi som fremtidens vekstområde, blant er instituttet involver i Senter for Digitalt Liv som har som formål å utvikle ny kunnskap og nye metoder for fremtidig verdiskaping for Norge. Ca 20 % av alle som uteksamineres med master i bioteknologi fortsetter med forskerutdanning og tar en doktorgrad enten ved instituttet eller ved andre læresteder. Forskning og høyere undervisning er derfor viktige arbeidsområder for våre kandidater. Spørsmål om studier eller forskningsvirksomhet ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap Hvis du ønsker flere opplysninger kan du kontakte: Studiekonulent Jo Esten Hafsmo, tlf: , e-post: jo.e.hafsmo@ntnu.no På instituttets hjemmeside finner du også mer opplysninger om oss:

10 Intervju med tidligere studenter ved instituttet: Marit Eggen Uteksaminert fra sivilingeniørstudiet industriell kjemi og bioteknologi, studieretning bioteknologi, og jobber nå som vedlikeholdsingeniør hos Reinertsen AS i Bergen. - Jeg har alltid vært glad i realfag og da særlig biologi og kjemi. Etter hvert sto bioteknologi fram som en svært interessant teknologisk retning, og jeg valgte derfor denne studieretningen. Marit sin masteroppgave handlet om nyttiggjøring av kiselalger (diatomer) i produksjon og forbedring av såkalte Dye-sensitized solar cells. Tanken er at slike solceller kan få økt effektivitet ved å inkorporere et lag av metallholdige diatomdeler i solcella. Marit studerte hvordan metallet sink tas opp og inkorporeres i to ulike typer kiselalger som muligens kan benyttes til dette. Hun startet jobbsøkingen i god tid før hun var ferdig med studiet. Hun sendte ut ca 20 ulike jobbsøknader og ble innkalt til fire intervjuer. I september samme år fikk hun et jobbtilbud som hun takket ja til, og har nå fått fast stilling. Hun jobber nå med modifikasjon og vedlikehold av oljeplattformer, altså relativt langt unna det hun studerte. Grunnen til at hun likevel valgte denne jobben, var at hun fikk et veldig godt inntrykk av arbeidsplassen og kollegaene sine, og i tillegg var hun innstilt på å få erfaring innen andre felt enn det studiet hadde gitt henne. - Jeg har ikke fått bruk for så mye av den faglige kunnskapen jeg fikk i løpet av studiet, men jeg har hatt svært stor nytte av det jeg har lært om arbeidsmetoder; hvordan håndterer man store arbeidsmengder og hvordan skal man prioritere de ulike arbeidsoppgavene. Marit er godt fornøyd med at studiet, både i forhold til det sosiale, og at det har vært en god døråpner til arbeidsmarkedet. Hun synes likevel at studiet burde inneholdt mer gruppearbeid med fremvisning av prosjektet for medstudenter og forelesere.

11 Ida Marie Wold Ida Marie gikk på masterstudiet Industriell kjemi og bioteknologi, studieretning bioteknologi. Hun jobber nå som Research Scientist i Pronova Biopharma, et norsk legemiddelselskap som produserer omega-3 deriverte legemidler. Ida Marie begynte først på medisinstudiet, men byttet raskt til Industriell kjemi og bioteknologi da hun fant ut at hun likevel ikke ville bli lege. Ved å velge dette studiet fikk hun fremdeles lære mye om biologi, medisin og kjemi, men i tillegg fikk hun en solid innføring i teknologiske emner. - Mange av fagområdene på medisin var spennende, men jeg ville heller gå for en mer allsidig, teknologisk rettet utdannelse. Derfor var studieprogrammet Industriell kjemi og bioteknologi perfekt. Masteroppgaven til Ida Marie hadde tittelen Development of Novel Gastro-resistant Softgel Formulations and Their Production Process, og ble utført i samarbeid med Pronova Biopharma. Hun var utplassert på deres laboratorier i Sandefjord og jobbet hovedsakelig med optimalisering av myke gelatinkapsler for oral administrering av legemidler. Når det gjelder jobbsøking var Ida Marie heldig fordi hun forstod at hun kom til å ha mulighet til å fortsette hos Pronova etter masteroppgaven, og hun trengte derfor ikke søke på så mange jobber. Før hun fikk den jobben hun har nå, ble hun også innkalt til andregangsintervju i et annet bioteknologiselskap. Hun fikk ikke denne jobben, men mener at det er et bevis på at bioteknologer er interessante for arbeidsgiverne der ute. Hun begynte tidlig i studiet å sjekke hva slags jobbmuligheter hun ville ha etter endt studium, og god research gav tydeligvis resultater. Et godt tips er å knytte kontakter med potensielle fremtidige arbeidsgivere i løpet av studietiden, for eksempel via sommerjobber og prosjekter. - Mange opplever at det er vanskelig å «komme inn på markedet» med bioteknologi som bakgrunn. Min erfaring er at det er lettere enn man tror. Man må bare ikke være så kresen når man søker. Det er utrolig mye vi kan gjøre med en så allsidig utdannelse. Nå jobber hun med å identifisere, optimalisere og utvikle nye produkter innen legemiddel- og kosttilskuddsbransjen. Stillingen innebærer en del labarbeid, men også en god del kontorarbeid i form av litteratursøk, patentskriving og tverrfaglige prosjekter. Arbeidet er veldig variert, og hun har fått mange spennende utfordringer etter at hun startet. Læringskurven har vært bratt selv om Ida Marie allerede hadde blitt godt kjent med Pronova etter sommerjobb og masteroppgave, og hun har fått god bruk for det hun har lært i løpet av studiet.

12 - Jeg føler meg veldig heldig som har fått min første jobb i en bransje som er utrolig spennende og veldig relevant for min bakgrunn. Det er skikkelig gøy når man sitter i møter og det plutselig dukker opp kjent stoff som man har hatt om på studiet. Om selve studiet sier Ida Marie at det var faglig krevende, men samtidig spennende og utfordrende, spesielt etter at hun fikk velge flere emner innen bioteknologi. Hun synes også at det var kjempegøy å mestre oppgaver som virket usannsynlig på forhånd. Hun er også svært fornøyd med forholdet mellom ansatte og studenter på NTNU terskelen har vært lav for å banke på dører for å spørre om ting hun lurte på. - Trondheim er en super studentby hvor det er lagt godt til rette for at studentene skal trives. Det tror jeg bidrar sterkt til at de fleste sitter igjen med en god følelse etter å ha fullført et langt studium på NTNU.

13

14 Velkommen til teknologistudiet ved INSTITUTT FOR KJEMI Institutt for kjemi har stor spredning i fagområder, med både grunnleggende disipliner og områder av direkte betydning for industri og forvaltning. Vårt institutt gir undervisning innenfor både realfagstudiet i kjemi og teknologistudiet Industriell kjemi og bioteknologi. Innenfor teknologistudiet tilbyr instituttet de tre hovedprofilene analytisk kjemi, organisk kjemi og anvendt teoretisk kjemi. Førstnevnte er en ny hovedprofil på MTKJ. Nedenfor er det gitt nærmere beskrivelser av de tre fagretningene og hva som er obligatorisk i disse. Vi anbefaler at dere ikke bare leser beskrivelsene, men også tar kontakt med faglærerne for å få mer opplysninger. Dere møter faglærere på orienteringsmøtet, og kan også ta direkte kontakt med alle dere måtte ønske å snakke med. Det anbefales at dere tar kontakt med flere faglærere før dere bestemmer dere. Institutt for kjemi ønsker å øke interessen for våre fag og det er attraktivt for faglærerne å ha studenter innenfor sine fagområder, noe dere bør dra nytte av slik at dere får all den informasjon dere måtte ønske. Be ikke bare om studieinformasjon, men spør om å få mer opplysninger om fagfeltet. Kontakt gjerne også eldre studenter, stipendiater eller studieveileder hvis dere lurer på noe. Som dere ser av oversiktene under de tre fagretningene, er det gode muligheter for relevant arbeid etter avsluttet studium. Jeg ønsker deg velkommen til å velge fagretning og masteroppgave ved Institutt for kjemi. Marie-Laure Olivier Instituttleder

15 FAGRETNING 1: ORGANISK KJEMI HVORFOR SKAL DU VELGE ORGANISK KJEMI? Gjør et tankeeksperiment: Hvordan ville hverdagen vår sett ut dersom man ikke hadde utviklet den organiske kjemien til det den er i dag? Klærne våre ville vært laget av ull, bomull, lin eller silke. Glem syntetiske stoffer som Gore-Tex, fleece, nylon, polyester og akryl. Håret måtte vaskes med såpe fremstilt via forsåpning av fett fra slaktede dyr eller planteolje. Glem sjampo og balsam. Klærne måtte bli vasket ved koking i lut. Glem vaskemaskin, vaskemidler og tøymykner. Plastforbindelser ville ikke eksistert. Trelim ville fortsatt vært benlim fremstilt fra slakteravfall. Papirlim ville fortsatt vært stivelsesklister eller melkeklister. Glem superlim, kontaktlim, tokomponentlim. Glem teip. Bøker og trykksaker ville stort sett vært svarthvitt og fremstilt med blysats, fordi offsetteknikken ikke ville ha eksistert. All elektronikk ville vært uoppnåelig, fordi isolerende materialer ville vært begrenset til glass og naturgummi. Glem platespillere, CD-spillere og videospillere. Det ville ikke eksistert mange bensindrevne kjøretøyer, fordi tilgangen på bensin ville vært svært begrenset. Petroleumsindustrien ville ikke ha eksistert. Norge ville fortsatt vært et fattig land som eksporterte fisk til utlandet. Veinettet ville vært begrenset. Dynamitt ville ikke eksistert. Vi ville vært redd for å bli syke, fordi de eneste legemidlene vi hadde fått kjøpt ville vært ekstrakter fra planter og dyr. Infeksjoner som i dag lett kureres, ville fortsatt vært dødelige. Kjemoterapi ville ikke eksistert. Glem sulfa, antibiotika, glem cytostatika for behandling av kreft, paracetamol og andre smertestillende, til hverdagsbruk. Men i tillegg til at kjemien har gjort mye godt, har det i ettertid dukket opp en del ulemper med de stoffene som er benyttet. Nye produkter har blitt lansert uten at man vært oppmerksom på disse negative konsekvensene. Penicillin var en velsignelse når det kom på markedet, men overdreven bruk har ført til at det er utviklet resistente bakterier. DDT reddet mange liv da det ble tatt i bruk og utryddet malaria fra rammede områder. Først i ettertid har man sett hvilke store miljøødeleggelser denne bruken har medført. Det samme gjelder mange andre ikke nedbrytbare forbindelser. Produsentene har hovedansvaret for disse miljøødeleggelsene, som uten å vurdere langtidseffektene på helse og miljø, lanserte produktene. Disse refleksjonene viser hvor radikalt samfunnet er blitt forandret gjennom den teknologiske utviklingen som er skjedd innen organisk kjemi. I fremtiden ønsker vi at samfunnet skal forbedres ytterligere. Mange teknikker kan bli både mer energisparende og mer miljøvennlige. For å kunne oppnå dette trengs det ny teknologi, og dermed ny kunnskap. Nye materialer vil utvikles og erstatte dagens. Medisinsk forskning åpner veien for nye terapier, og nye legemidler må produseres. Mye av dette kommer til å kreve kunnskap innen organiske kjemi, og derfor utdanner man kjemikere. Organisk kjemi tar sikte på å utdanne organiske kjemikere for industri, forskningsinstitusjoner og høyere læreanstalter (grunnleggende og anvendt forskning, kontroll- og utviklingsarbeid).

16 FAGRETNING ORGANISK KJEMI Sem 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 10v Masteroppgave (20 uker) 9h Komplementæremne TKJ4155 Organisk syntese II TKJ4520 Organisk Kjemi FDP 8v Tverrfaglig prosjekt: Eksperter i Team TKJ4130 Org. syntese lab Valgemne*** Valgemne*** 7h Komplementæremne TKJ4180 Fysikalsk organisk kjemi KJ3021 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi Valgemne** 6v TIØ4258 Teknologiledelse TKJ4150 Organisk syntese I KJ2022 Spektroskopiskemetoder org kjemi KJ2053 Kromatografi 5h TMA4240 Statistikk TKP4105 Separasjonsteknikk TKP4110 Kjemisk reaksjonsteknikk Valgemne* * Valgemner i 5. semester er som følger: TBT4102 Biokjemi 1 TMT4185 Materialteknologi TKJ4205 Molekylmodellering KJ2031 Uorganisk kjemi, VK ** Valgemner i 7. semester er som følger: TBT4135 Biopolymerkjemi TKJ4205 Molekylmodellering TKP4155 Reaksjonskinetikk og katalyse *** Valgemner i 8. semester er som følger: TKP4130 Polymerkjemi TKP4150 Petrokjemi og oljeraffinering TKJ4175 Kjemometri Valgbare komplementære emner i 7. og 9. semester: BI3072 Miljøtoksikologi FI5205 Corporate Responsibility and Ethics KULT2211 STS: Energi, miljø og samfunn II MFEL3010 Medisin for realfag- og teknologistudenter SPRÅK3501 Vitenskapelig kommunikasjon for ingeniører TIØ4146 Finans for teknisk-naturvitenskapelige studenter TIØ4186 Arbeidsmiljø TIØ4201 Risikohåndtering

17 TIØ4230 Entreprenørskap og markedsorientert produktutvikling TIØ4295 Bedriftsøkonomi TIØ5200 Prosjektorganisasjoner TMM4220 Innovasjon Masteroppgaven Masteroppgaven vil for samtlige fagkombinasjoners vedkommende normalt være av grunnvitenskapelig karakter, som oftest av eksperimentell art, men kan også være rent teoretisk. Temaer innen organisk syntese, reaksjonsmekanismer, organisk analyse, anvendt spektroskopi samt oppgaver med direkte tilknytning til produkter og prosesser av interesse for norsk industri kan være aktuelle. FORSKNINGSPROGRAM Forskningsprosjektene ved seksjonen er ofte grunnforskningsrelaterte, men også industrielle problemstillinger behandles. Innsatsen er spesielt konsentrert omkring reaksjonsdesign i organisk kjemi, som for eksempel utvikling av prosesser, nye reagenser og nye organiske reaksjoner for å lage biologisk aktive forbindelser eller for å løse energi-relaterte problemstillinger. Spektroskopiske og mekanistiske studier inngår ofte som en naturlig og integrert del av disse prosjektene. Medisinsk teknologi Det arbeides med syntese av molekyler med mulig biologisk aktivitet og strukturelle modifikasjoner av disse. Målmolekylene er potensielle nye virkestoffer mot for eksempel spesielle krefttyper. Videre forskes det på utvikling av genterapeutiske metoder basert på strukturelle modifikasjoner av flerumettede forbindelser. Utvikling av ny kjemi er en viktig del av dette arbeidet. Det forskes bl.a. på utvikling av syntesemetodikk som asymmetriske katalyse med overgangsmetaller, gull-katalyse, funksjonalisering av flerumettede forbindelser, biokatalysatorer, heterosyklisk kjemi og fluorkjemi. Innen analytisk organisk kjemi arbeides det med isolering og strukturbestemmelse av forbindelser fra marine organismer, planter, alger, sopp og mikroorganismer. Energi og nanomolekylære problemstillinger: Innen molekylær nanoteknologi forskes det på hvordan utvalgte stoffer kan kompleksere med DNA og muligheten for å lage kunstige membraner. Seksjonen er også involvert i prosjekter for fremstilling av drivstoff og materialer fra trevirke.

18 Seksjonen har moderne utstyr for spektroskopiske undersøkelser (FT-IR, GC-FT-IR, NMR, UV/VIS-spektroskopi og massespektrometri, samt CD) og separasjons- og analysemetoder (GC, HPLC). Innen begge applikasjonsområdene er det mulighet for å spesialisere seg innen retningen NMR.

19 ARBEIDSMULIGHETER Arbeidsmarkedet for organiske kjemikere er stort og internasjonalt. De største bransjene omfatter legemidler, finkjemikalier, petroleum, polymerer, cellulose, lakk og maling. Sivilingeniører uteksaminert ved studieretning for organisk kjemi er kvalifiserte for arbeid innen: a) forskning og utvikling i industri og forskningslaboratorier innen for eksempel petrokjemisk industri, treforedlingsindustri, finkjemikalieindustri, farmasøytisk industri, næringsmiddelindustri, energi og miljørelaterte problemstillinger. b) analytisk arbeid og utvikling i kjemiske bedrifter, ved sykehus og statlige forskningsinstitusjoner. c) Undervisning (vit.ass.) og forskning (stipendiat) ved universiteter og høgskoler med pedagogisk tilleggsutdannelse som lærere ved videregående skoler, ingeniørhøgskoler og distriktshøgskoler. d) Annen virksomhet innen offentlig sektor, patentvesen, industri, legemiddelinformasjon etc. Dersom du har spørsmål kontakt: Vassilia Partali: vassilia.partali@ntnu.no Anne Fiksdahl: anne.fiksdahl@ntnu.no Odd Reidar Gautun: odd.r.gautun@ntnu.no Elisabeth Egholm Jacobsen: elisabeth.e.jacobsen@ntnu.no Bård Helge Hoff: bard.helge.hoff@ntnu.no Nebojsa Simic: simic@ntnu.no

20 FAGRETNING 2: ANVENDT TEORETISK KJEMI HVORFOR SKAL DU VELGE ANVENDT TEORETISK KJEMI? Forståelse er grunnlag for forbedring og nyskapning Anvendt teoretisk kjemi dreier seg om å forstå og utnytte sammenhengen mellom molekyler, materialer og prosesser. Kjemi, matematikk og fysikk brukes som verktøy. Anvendt teoretisk kjemi består også i å lage modeller av virkeligheten for å kunne undersøke den på en kontrollert måte. Arbeidet med modeller vil gi oss innsikt i naturen. På basis av forståelse kan vi foreslå nye forklaringer, eller nye måter å gjøre ting på. Dette er verdifull og varig kunnskap som du kan bruke i mange sammenhenger, og du står ganske fritt til å velge din videre karrièreveg. Med et godt grunnlag i teoretisk kjemi har du en bredde i din kompetanse som spenner fra kjemiteknikk til nanoteknologi. Fag som fagretningen bygger på. I emnet Grunnleggende termodynamikk lærer du om systemer i likevekt. Mange virkelige systemer er ikke i likevekt. De er irreversible. Faget Irreversibel termodynamikk bringer deg videre fra studier av likevekt. Ved å studere irreversible prosesser, på molekylnivå og på termodynamisk nivå, kan du bli bedre i stand til å forstå energi-konverterting, konvertering mellom kjemisk, termisk og elektrisk energi, og være med på å skape en bærekraftig energisituasjon. I emnet Kjemisk binding, spektroskopi og kinetikk lærer du om grunnleggende teorier i kvantemekanikk. I fagretningene kvantekjemi og molekylmodellering benyttes kvantemekanikk, sammen med klassisk mekanikk og statistisk mekanikk, til å regne på molekylære systemer med hensikt om å kunne bestemme egenskaper ut fra grunnleggende prinsipper. Dette er så store oppgaver at superdatamaskiner må tas i bruk. NTNU satser på tungregning, og sammen med instituttets egen klynge av datamaskiner, gir dette datakraft nok for de største beregningsoppgavene. Gruppen driver både med rene beregningsprosjekter, som for eksempel natriuminntregning i karbonelektroder, og med utvikling av nye beregningsmetoder, for å kunne regne effektivt på større systemer. I fagretningen kjemometri konstruerer vi modeller av kjemiske og biologiske systemer ved hjelp av datamaskiner. Ved hjelp av disse datamodellene kan vi utforske kompliserte systemer i tillegg til å forutsi verdier på interessante variable. Et eksempel på bruk av kjemometri er å kunne forutsi den biologiske aktiviteten til et molekyl i en organisme ut fra molekylets kjemiske struktur. Vi gir datamaskinen en mengde eksempler på molekylers struktur og deres tilordnede aktiviteter. Datamaskinen prøver deretter å finne en sammenheng mellom struktur og aktivitet som vi senere kan bruke til å forutsi aktiviteten til helt nye molekyler. Vi er også opptatt av å bruke datamaskinen til å finne modeller mellom spektroskopiske profiler og interessante variable. Et eksempel på dette er å kunne forutsi om en person har kreft eller ikke ved å bruke informasjonen som finnes i den spektroskopiske profilen av blodet til pasienten. Samme fremgangsmåte kan brukes

21 til å overvåke konsentrasjonen av ulike kjemiske forbindelser i industrielle prosesser på en rask og effektiv måte. Alle disiplinene nevnt ovenfor legger ned en stor innsats i beregningskjemi, som faggruppen er kompetansesenter for ved NTNU. Faggruppen deltar i et samarbeid med IKP og IMT i prosjektet From molecule to process, og det ligger godt til rette for mange tverrfaglige oppgaver i denne sammenhengen. Anvendt teoretisk kjemi er en retning der du står svært fritt til å velge retning selv. Det er mulig å velge seg fag fra andre studieretninger, noe som vil være gunstig hvis du for eksempel vil jobbe med et slikt tverrfaglig prosjekt. Hvilken forbedring sikter vi mot? De som velger vår studieretning, vil kunne bidra til å lage eller ta i bruk nye produksjonsmåter i industrien og forbedre offentlig forvaltning. Vi arbeider med metoder og teknikker som sikter mot en mer bærekraftig industriproduksjon. Den forståelsen vi oppøver i studiet, skal kunne brukes til å lage mer energieffektivt utstyr for prosessindustrien, eller til å sette krav til slik industri. Hvis omsetning av energi og kjemikalier blir mer effektive, blir også utslippene mindre. Dette er et av målene med studieretningen anvendt teoretisk kjemi. Det er krevende, men givende. Et annet mål er å utvikle nye materialer og produkter på basis av molekylære egenskaper. Farmasøytisk industri er avhengig av å kunne designe produkter med ønsket virkning og uten uønskede bieffekter. Beregninger sparer tid og penger. Nanoteknologi åpner flere muligheter til å ta i bruk verktøy i beregningskjemi. Vi simulerer mange katalytiske prosesser, også i biokjemi. Kvantekjemi er kanskje det viktigste verktøyet for å utvikle nye generasjoner beregningmetoder, for å gjøre stadig større systemer tilgjengelige for stadig mer presise beregninger. Hvilke teknikker og metoder bruker vi? Studieretningen tilbyr en kombinasjon av teori, modellbygging, eksperimenter og simuleringer. Du kan velge å spesialisere deg i en eller to av disse, eller du kan bli mer generalist og lære litt om alle. Uansett er datamaskinen sentral, så på kjøpet får du en god porsjon datakunnskap. Kjemometrigruppen bruker i tillegg mye datagrafikk til analyse av kompliserte datasett og i modellering av molekylers egenskaper. På laboratoriet har vi avansert testutstyr for elektrokjemiske prosesser. Forsøk på laben lærer oss om materialenes funksjon. Dette er sentralt for utprøving av nye prosesser. Professor Signe Kjelstrup ved teststasjonen for brenselcelleforskning. Her tester vi p.t. en nyutviklet membran.

22 Eksempel på prosjektoppgaver og masteroppgaver Oppgaver som er utført med veileder i vårt miljø finner du på hjemmesidene: Forskningsgruppene har også hjemmesider med eksempler på problemstillinger de arbeider med. Du blir medlem av en gruppe! Fordelen med å velge anvendt teoretisk kjemi studieretning, er at det er nær kontakt mellom studenter og lærer. Hver lærer har en gruppe med doktorstudenter og gjester fra utlandet. Siv.ing studentene vil inngå i slike grupper, og lære av alle deltakere i gruppen. Vi har et stort internasjonalt nettverk vi kan utnytte til din fordel Gjennom mange år har vi sendt studenter til utlandet til kolleger som vi går god for, for opphold på ca. 6 mnd., f.eks. i sammenheng med hovedoppgave. Dette kan gi interessante erfaringer som vil være ekstra kvalifiserende med tanke på arbeide eller doktorgradsstudier. Eksempler på land er Japan, USA, Nederland, England, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Finland. Så hvorfor skal du velge oss? Hvis du ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling. Hvis du ønsker å være med på en spennende fremtid i nye og bedre materialer. Hvis du ønsker å utvikle nye metoder og teorier for en slik utvikling. Hvis du ønsker å arbeide i et internasjonalt interessant miljø. FAGRETNING ANVENDT TEORETISK KJEMI Sem 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 10v Masteroppgave (20 uker) 9h Komplementæremne Valgemne 5) TKJ4510 Anvendt teoretisk kjemi, FDP 8v 7h 6v Tverrfaglig prosjekt: Eksperter i Team Komplementæremne TIØ4258 Teknologiledelse Valgemne 4) Valgemne 4) Valgemne 4) Valgemne 3) Valgemne 3) Valgemne 3) Valgemne 2) Valgemne 2) Valgemne 2) 5h TMA4240 Statistikk TKP4105 Separasjonsteknikk TKP4110 Kjemisk reaksjonsteknikk Valgemne 1)

23 1) Valgemner i 5. semester er som følger: TBT4102 Biokjemi 1 TKJ4200 Irreversibel Termodynamikk* TKJ4205 Molekylmodellering* TMT4185 Materialteknologi KJ2031 Uorganisk kjemi, VK 2) Valgemner i 6. semester er som følger: TKJ4170 Kvantekjemi* TKJ4175 Kjemometri* TKP4115 Overflate- og kolloidkjemi TKP4175 Termodynamiske metoder TKJ4215 Statistisk termodynamikk i kjemi og biologi KJ3073 Analytisk miljøkjemi KJ2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi 3) Valgemner i 7. semester er som følger: TKJ4180 Fysikalsk organisk kjemi TKJ4200 Irreversibel Termodynamikk* TKJ4205 Molekylmodellering* KJ3021 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi 4) Valgemner i 8. semester er som følger: TEP4130 Varme/massetransport TKJ4170 Kvantekjemi* TKP4145 Reaktorteknologi TMA4300 Beregningskrevende statistiske metoder TKJ4175 Kjemometri* 5) Valgemner i 9. semester er som følger: TFY4292 Kvanteoptikk TKJ4180 Fysikalsk organisk kjemi TMA4195 Matematisk modellering TMA4205 Numerisk lineær algebra * Emnene TKJ4170 Kvantekjemi, TKJ4175 Kjemometri, TKJ4200 Irreversibel termodynamikk og TKJ4205 Molekylmodellering er obligatoriske for hovedprofilen, men kan tas både 3. og 4. årskurs. Valgbare komplementære emner i 7. og 9. semester: BI3072 Miljøtoksikologi FI5205 Corporate Responsibility and Ethics KULT2211 STS: Energi, miljø og samfunn II MFEL3010 Medisin for realfag- og teknologistudenter SPRÅK3501 Vitenskapelig kommunikasjon for ingeniører TIØ4146 Finans for teknisk-naturvitenskapelige studenter

24 TIØ4186 Arbeidsmiljø TIØ4201 Risikohåndtering TIØ4230 Entreprenørskap og markedsorientert produktutvikling TIØ4295 Bedriftsøkonomi TIØ5200 Prosjektorganisasjoner TMM4220 Innovasjon Valgemner generelt Flere KJ- og TKJ-emner er aktuelle. Snakk med veileder og finn et emne som interesserer deg. Det er mulig å bytte rekkefølge på fag etter avtale med veiledere. DOKTORUTDANNING Det gis organisert doktorgradsundervisning innen studieretningen, og det er for tiden ca. 15 doktorgradsstipendiater ved faggruppen. Alle tema som er nevnt foran egner seg godt for doktorgradsstudier og det er behov for kandidater med slike kunnskaper. HVILKE STILLINGER GÅR VÅRE STUDENTER TIL? De senere årene har studenter fra oss fått jobb i bedrifter som er arbeider med solecellepanel, Scanwafer, Prediktor, Elkem, i forskningsinstitutter som Norges Geologiske undersøkelse, SINTEF Kjemi, SINTEF Petroleumsteknologi, Amersham, StatoilHydro, ABB, m.m. Noen går også til jobber i dataindustrien. ARBEIDSMULIGHETER Mange tidligere uteksaminerte kandidater har fått sin første jobb ved universiteter og vitenskapelige høgskoler som stipendiat/vitenskapelig assistent. En stor andel har også startet i forsknings-/utviklingsstillinger i industrien. Tabellen nedenfor gir en oversikt over arbeidssted 1 2 måneder etter avsluttet eksamen. Den sier kun noe om de første stillingene kandidatene har fått. I diversekolonnen finnes hovedsakelig personer som avtjener militærtjeneste og lærere i videregående skole. Spørsmål? Ta gjerne kontakt pr.epost for nærmere avtale med: Bjørn Alsberg: bjorn.alsberg@ntnu.no Bjørn Hafskjold: bjorn.hafskjold@ntnu.no Signe Kjelstrup: signekj@ntnu.no Henrik Koch: henrik.koch@ntnu.no Per-Olof Åstrand: per-olof.aastrand@ntnu.no Titus van Erp: titus.v.erp@ntnu.no Ida-Marie Høyvik: ida-marie.hoyvik@ntnu.no hvis du vil finne ut mer om dette er noe som passer for deg. Ta gjerne også kontakt med eldre studenter og våre doktorgradsstudenter.

25 FAGRETNING 3: ANALYTISK KJEMI HVORFOR SKAL DU VELGE ANALYTISK KJEMI? Når industri ønsker å overvåke sine prosesser eller gjøre kvalitetskontroll av sine produkter står kjemisk analyse helt sentralt, tilgang til korrekte analyser kan være avgjørende for pris og hele bedriftens renommé. Når forskningsinstitutter skal avgi avgjørende rapporter om en malmforekomst er driververdig eller om et oljeutslipp som har funnes sted kan knyttes til en bestemt kilde er dette basert på kjemisk analyse og tolkning av data fra disse. Når rådgivende firmaer får i oppdrag fra stat, kommune eller private aktører å avgjøre om tidligere forurensing i tomtegrunnen for en nytt planlagt boligfelt vil kunne skape helseproblemer eller risiko for mennesker som eventuelt skal bo i dette område, er kunnskap om innsamling og kjemiske analyse av slike prøver helt avgjørende. Når det avgis en blodprøve på et sykehus kan en kjemisk analyse av denne være helt sentral i valg av behandlingsform for pasienten, det kan stå mellom liv og død. Analytisk kjemi handler om mye mer enn bare å operere et instrument, det handler om å forstå teorien bak hvordan kjemiske analyseinstrumenter fungerer, forstå hvilke og hvordan feilkilder og interferenser som kan påvirker resultatene, og hvordan data skal håndteres med statistiske metoder for å kunne styrke eller avkrefte hypoteser. Det handler om å kunne velge riktig analyseteknikk til en gitt problemstilling, og hvilken prosedyre som vil være mest hensiktsmessig å følge for å sikre god kvalitetskontroll gjennom alle ledd i analyseforløpet. En analytisk kjemiker må kunne svare på mange spørsmål, som for eksempel; hvilken analysemetode skal velges og hvilke HMS tiltak er viktig å vurdere, hvordan skaffe representative prøver og hvordan forbehandle eller lagre disse, hvordan sette opp fornuftig og hensiktsmessig forsøksdesign, hvordan utføre selve analysen slik at man i størst mulig grad og effektivt eliminere feilkilder og interferenser, hvordan beregne og statistisk behandle resultatene og estimere troverdigheten av resultatene, hvordan trekke ut informasjon fra store og i utgangspunktet uhåndterlige datasett, hvordan gi en korrekt presentasjon av analyseresultater og konklusjoner? Analytisk kjemi er en ny hovedprofil i teknologiprogrammet. Vi spurte derfor et utvalg av bedrifter og aktører innen Norsk industri hvilke kompetanse de ser som viktig og som de vil ha behov for i årene fremover. Svarene vi fikk er bygd inn i læringsmålene for vår hovedprofil: - Kandidatene skal ha inngående kjennskap til de mest sentrale begrep og metoder og instrumenter innen analytisk kjemi (organisk og uorganisk), og kunne anvende disse praktisk og teoretisk. - De skal kunne løse analytisk kjemiske problemstillinger både med hensyn til aktuelle kjemiske analyseteknikker, datatolkning, statistisk behandling og kvalitetsevaluering. - Kandidaten skal ha kunnskap om prøvetaking, prøvebehandling og oppbevaring av ulike typer prøvemateriale - Kandidaten skal kunne gjennomføre og planlegge kjemiske analyser og kunne optimalisere prosedyrer med hensyn på kvalitetssikring, HMS aspekter, effektivisering og kostnader.

26 - Kandidaten skal ha omfattende erfaring/kunnskap om rapportering og formidling av analytiske data, inkludert håndtering av sensitive eller konfidensielle data. - Kandidatene skal være i stand til selvstendig å utvide egen kunnskap i beslektede fagområder bl.a. ved å benytte elektroniske databaser. - I en forskningsrettet yrkessammenheng skal kandidatene være i stand til å planlegge og gjennomføre forskningsoppgaver innen de områdene som er nevnt ovenfor. - Kandidaten skal ha oversikt og være oppdatert på relevante analytisk problemstillinger og trender innen industrien med hensyn på instrumentering og metodeutvikling - I en industriell sammenheng skal uteksaminerte kandidater være i stand til å lede kjemisk analyseaktivitet, og skal kunne arbeide med forbedring og videreutvikling av analytisk virksomhet i bedriften både selvstendig og i samarbeid med forskningsmiljøer. - I yrker innen forvaltning skal kandidatene kunne benytte sin kunnskap og evne til kunnskapservervelse i eget og tilgrensende fagfelt, til å gi hensiktsmessige råd og innstillinger. - Et påfølgende PhD studium styrker de omtalte kompetansemål. FAGRETNING ANALYTISK KJEMI Sem 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 10v Masteroppgave (20 uker) 9h Komplementæremne Valgemne/ Fordypningsemne** TKJ4540 Analytisk Kjemi FDP 8v Tverrfaglig prosjekt: Eksperter i Team TKJ4175 Kjemometri Valgemne** Valgemne** 7h Komplementæremne Valgemne* Valgemne* Valgemne* 6v TIØ4258 Teknologiledelse KJ3073 Analytisk miljøkjemi KJ2022 Spektroskopiskemetoder org kjemi KJ2053 Kromatografi 5h TMA4240 Statistikk TKP4105 Separasjonsteknikk TKP4110 Kjemisk reaksjonsteknikk KJ2050 Analytisk kjemi

27 * Valgemner i 7. semester er som følger: TKJ4200 Irreversibel termodynamikk TKJ4205 Molekylmodellering KJ3021 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi KJ3059 Kromatografi VK TIØ4102 Risikohåndtering ** Valgemner i 8. semester er som følger: TKP4115 Overflate- og kolloidkjemi TMA4300 Beregningskrevende statistiske metoder TMT4166 Eksperimentell material- og elektrokjemi ** Valgemner i 9. semester: KJ3050 Marin organisk miljøkjemi TMT4515 Kjemiske metoder for syntese og karakterisering av nanomaterialer, FDE MOL3014 Nanomedisin I bioanalyse Valgbare komplementære emner i 7. og 9. semester: BI3072 Miljøtoksikologi FI5205 Corporate Responsibility and Ethics KULT2211 STS: Energi, miljø og samfunn II MFEL3010 Medisin for realfag- og teknologistudenter SPRÅK3501 Vitenskapelig kommunikasjon for ingeniører TIØ4146 Finans for teknisk-naturvitenskapelige studenter TIØ4186 Arbeidsmiljø TIØ4201 Risikohåndtering TIØ4230 Entreprenørskap og markedsorientert produktutvikling TIØ4295 Bedriftsøkonomi TIØ5200 Prosjektorganisasjoner TMM4220 Innovasjon Masteroppgaver Analytisk kjemi er en ny hovedprofil i teknologiprogrammet. Masteroppgaven vil kunne være med utgangspunkt enten eksperimentell eller teoretisk problemstillinger, eller en kombinasjon. Temaer innen analytisk kjemi vil være knyttet opp mot metodeutvikling innen industrielle applikasjoner og optimalisering av analytiske prosedyrer med hensyn på kvalitetssikring, HMS aspekter, effektivisering og kostnader. Videre vil det gis oppgaver som går på kartlegging og risikovurdering knyttet til forurensing/opprensking av forurensing, og utvikling av sensorteknologi. Vi prøver aktivt å få til oppgaver i samarbeid med industri og ulike forskningsinstitutter/rådgivningsfirmaer.

28 Arbeidsmuligheter En utdannelse innen analytisk kjemi hos oss har målsetting at du skal være i stand til å lede kjemisk analyseaktivitet. Det gir deg stor valgfrihet når du skal søke jobb etter endt studie, fordi du får en grundig opplæring i viktige generelle verktøy som brukes innenfor de aller fleste fagområder og bransjer, uavhengig av om det f.eks. er metallurgisk industri, prosesskjemisk industri, næringsmiddelindustri, medisinsk/helsesektor, statlige/private forskningsinstitutt eller rådgivningsfirmaer. Spørsmål? Ta gjerne kontakt, f.eks. pr. epost, for nærmere avtale med: Murat V. Ardelan : murat.v.ardelan@ntnu.no Torunn Berg : torunn.berg@ntnu.no Trond Peder Flaten : trond.p.flaten@ntnu.no Lise Kvittingen : lise.kvittingen@ntnu.no Øyvind Mikkelsen : oyvind.mikkelsen@chem.ntnu.no Rudolf Schmid : rudolf.schmid@ntnu.no Hvis du vil finne ut mer om dette er noe som passer for deg. Ta gjerne også kontakt med eldre studenter og våre doktorgradsstudenter.

29 INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI NTNU

30 Til studentene Fra instituttlederen ved kjemisk prosessteknologi Jeg ønsker deg velkommen som student ved Institutt for kjemisk prosessteknologi. Vårt mål er å tilby en utfordrende og interessant utdanning som er meget relevant i forhold til arbeidsmarkedet. Vi legger også vekt på å ha et godt studiemiljø med god kontakt mellom studenter og ansatte. Tradisjonelt har over 50 % av studentene på Industriell kjemi og bioteknologi valgt vår studieretning. Næringslivets behov for kandidater innen kjemisk prosessteknologi er stort og er forventet å holde seg på dette nivået i lang tid fremover. De aller fleste kandidater fra vår studieretning har endt opp i relevante og interessante (og ikke minst godt betalte) jobber. Edd A. Blekkan, Instituttleder Edd.a.blekkan@ntnu.no De to første årene av spesialiseringen gir deg en bred plattform innen grunnleggende kjemi- og prosesstekniske fag. Den brede plattformen kvalifiserer til et meget bredt spekter av jobber, som medfører at arbeidsmarkedet for våre kandidater ikke er sterkt påvirket av svingninger i enkeltbransjer. Olje- og gassindustrien har alltid vært en stor avtaker av kandidater fra vårt institutt, men også kjemisk, farmasøytisk, elektrokjemisk og treforedlingsindustri tar mange kandidater. Mange går også inn i konsulentbransjen eller i lederjobber. I det siste året blir du med i en av instituttets 5 faggrupper og du vil komme i tett kontakt med det meget aktive forskningsmiljøet ved instituttet. Instituttet kan skilte med å ha hele 3 av NTNU/SINTEFs styrkeområder innen forskning og dette er faktisk det beste på hele NTNU. Det skjer spennende og interessant forskning innen utvikling av nye kjemiske prosesser, energi- og miljøteknologi, nanoteknologi og avansert IT. Eksempler på aktuelle forskningsområder er utvikling av nye katalysatorer og prosesser for å lage bensin fra naturgass eller biomaterialer, nye separasjonsprosesser for CO2-fjerning, og energi- og ressursoptimal drift av prosessanlegg. Instituttet tilbyr også en doktorgradsutdannelse og vi har ca. 60 stipendiater som også deltar i veiledningen av studentene ved instituttet. La meg til slutt igjen understreke at bredden ved instituttet er meget stor. Det er på langt nær bare beregninger av rør og strømning som du kanskje kan ha fått inntrykk av fra fagene du har hatt i 1. og 2. klasse. Selv om teori, beregninger og modellering er viktige verktøy er virksomheten i stor grad bygd på eksperimentelt arbeid. Hos oss får du mulighet til å anvende dine kunnskaper i bl.a. kjemi, fysikk, matematikk og modellering til å bidra til å løse de store problemene vi står overfor. Du oppfordres til å ta kontakt med studenter og ansatte ved instituttet for å finne ut mer om oss! Stikk gjerne innom våre hyggelige medarbeidere på instituttkontoret i 1.etg. kjemiblokk V dersom du er usikker på hvem du skal spørre, eller ta direkte kontakt med meg. Alle denne informasjonen og ytterligere info om instituttet finner du på

31 En liten hilsen fra to studenter på IKP Da jeg skulle velge linje for mange, mange år siden (nærmere bestemt tre) var jeg veldig usikker. Jeg valgte prosess på en magefølelse, mye fordi jeg likte tanken på å jobbe med kjemi i stor skala og forstå hvordan så store systemer kan fungere sammen. Jeg var usikker på om jeg egentlig likte lab og jeg var ikke spesielt glad i uorganisk. Nå skriver jeg masteroppgave om katalysatorer, som jeg undersøker på nanonivå, syntetiserer med uorganisk kjemi og er stort sett på lab hver dag. Og jeg kunne ikke hatt det bedre. Kjære andreklassing, Ole H. Bjørkedal ( skrevet i 2016, Ole er nå stipendiat) Det er faktisk mulig å ombestemme seg så til de grader på tre år, og på prosess har du en god mulighet til å prøve deg frem før du velger fordypning. Selv om ikke alle fag bidrar direkte til masteroppgaven, så er alle fagene nyttige i seg selv og bidrar til et bredere kompetansegrunnlag. Kjemisk prosess handler i bunn og grunn om å bruke og nyttiggjøre alle slags typer kjemi i større eller mindre skala. På prosess kan vi alt! Noe av det beste med prosess som linje er at du selv kan velge om du ønsker å jobbe 100% på datamaskin med simulering, modellering og programmering, eller om du vil stå på lab en og jobbe der og helst bruke PCen kun som skrivemaskin. Kanskje noe midt i mellom? IKP gir deg muligheten til å velge hvor på skalaen mellom PC og lab du ønsker å være. Kjemisk prosessteknologi blir på engelsk kalt Chemical Engineering, som er et av de klassiske ingeniørfagområdene. På IKP har vi mange av de tradisjonelle Chemical Engineering - fagene, og disse er av internasjonal standard. Det gjør det veldig lett med tanke på utveksling, da alle universiteter som tilbyr Chemical Engineering har lignende fag. For øyeblikket har vi studenter i California, Canada, Singapore, Australia og Tyskland, for å nevne noen. Næringslivet kjenner til oss på IKP, og vet at studentene har god tverrfaglig kompetanse. For du blir nemlig veldig allsidig av å studere på IKP. De to første årene får du muligheten til å få en smakebit på alle forskningsområdene på instituttet. Dette gir deg et verdifullt perspektiv, som gjør det lettere å tilegne seg kunnskap senere i arbeidslivet, og ikke bare på masteren. Det gode studentmiljøet på IKP er verdt å nevne. Professorene er interesserte i å høre på studentene, både når det gjelder fag og studiemiljø. De er utrolig flinke innenfor sine fagfelt, og dørene er som regel åpne for spørsmål studentene måtte ha. Etter tre fine år på Huskestua kan vi også glede deg med å informere om at du vil få en egen lesesalplass, som er lokalisert i Kjemiblokk 4 eller 5. Mange av dem har høy standard, og resten har sin sjarm de også. Det viktigste er at den er din. I tillegg arrangerer vi ikke mindre enn to instituttfester i året, der studenter, ansatte og professorer blir bedre kjent over en god middag og andre festligheter. Hvis du er nysgjerrig på å vite mer om hvordan vi har det på IKP, må du veldig gjerne ta kontakt med oss, enten på mail, Facebook, HC-kontoret eller i gangen, så tar vi oss en prat. Vi elsker kaffepauser. Vi kan selvsagt ikke ta valget for deg, men vi vil sterkt anbefale deg å vurdere kjemisk prosessteknologi. Det passer deg antagelig bedre enn du tror! Linjevalg er ikke no stress velg prosess! Med vennlig hilsen Ole Håvik Bjørkedal Ph.D stipendat Ole.h.bjorkedal@ntnu.no Hanne Kalvøy Betten 5. årstrinn hannebetten@gmail.com

32 Hvorfor valgte vi kjemisk prosessteknologi? Martin Meuche (3.): Da jeg skulle velge linje så var jeg allerede bestemt på prosessteknologi. Da vi hadde prosessfag i første og andreklasse ble jeg fort revet med av disse fagene. Jeg syntes det var kjempegøy å endelig få brukt all den matematikken jeg hadde lært, til å faktisk gjøre noe praktisk. Det som er fint med å velge prosessteknologi er mangfoldet av retningene som det er mulig å spesialisere seg innen. Noen velger å jobbe med katalysatorer der de jobber på laboratoriet og regner med milligram og mikromol, mens andre velger å jobbe med å designe prosessanlegg der de regner med tonn og dollar! Det jeg syntes er morsomst på prosess er å designe og simulere prosessanlegg. I faget prosessutforming bruker vi kunnskapen vi fikk i prosessteknikk videre, her bruker vi et simuleringsprogram som heter HYSYS til å designe, simulere og optimalisere prosessanlegg. Henrik Jenssen (4.): Når jeg skulle velge linje sto det mellom materialteknologi og prosessteknologi. Dette var fordi jeg likte fag som prosessteknikk, uorganisk og strømning veldig godt. Grunnen til at jeg valgte posess over material var fordi jeg føler prosessretningen er mer generell. I spesialiseringen kan du designe en ny katalysator, optimalisere prosessanlegg eller lage fremtidens biodrivstoff for å nevne noe. Jeg liker også fag som baserer seg på beregninger, enten på ark eller i MATLAB/Python fremfor å lese en million sider. Det gjør heller ingenting at det er minimalt med lab. IKP har også gode muligheter for utveksling. Innenfor chemical engineering har NTNU samarbeid med en rekke universiteter i hele verden. I tillegg er professorene sylskarpe innenfor sine fagfelt og har alltid døren åpen for spørsmål. Masse lykke til med valget! Stine Hansen (5.): Jeg valgte prosess fordi spennet av muligheter er så stort. Her kan du jobbe med detaljer på nanonivå til hvordan designe, modellere og optimalisere store prosessanlegg. I min masteroppgave jobber jeg med å produsere biodrivstoff (så prosess er langt ifra bare olje). Til dette lager jeg egne katalysatorer, studerer overflaten til disse og bruker de når jeg kjører reaksjonen i en reaktor. Jeg står en del på lab, men du kan også velge et fagfelt helt uten labarbeid. Du kan jobbe med blant annet modellere kjemiske reaksjoner, olje og subsea processing og CO2 fangst med både membraner og krystaller. I kjemisk prosess møtes mange fagfelt og derfor finnes det noe på dette instituttet for enhver kjemiker. Godt valg!

33 Om studieretningen kjemisk prosessteknologi. Alle muligheter er åpne hvis du velger kjemisk prosessteknologi! Dette gjelder både faglig og på arbeidsmarkedet. Prosessindustrien er Norges klart viktigste industrigren og Institutt for kjemisk prosessteknologi utdanner nøkkelpersoner til de fleste bedrifter innen denne grenen. Det er derfor stor sjanse for at du direkte kan anvende det du har lært når du kommer ut i jobb. Instituttet dekker svært mange fagområder. I tillegg til prosessteknologi, inkluderer dette katalyse, strømningsteknikk, termodynamikk, biokjemiteknikk, kolloidkjemi, nanoteknologi og systembiologi. Viktige anvendelsesområder ved instituttet er CO2-fjerning og prosessering og kjemisk konvertering av naturgass og olje, men vi arbeider også mot kjemisk og biokjemisk industri, mot medisin og fornybar energi. Vi tilbyr en internasjonalt anerkjent utdanning innen "Chemical Engineering". Siden studieopplegget vårt ligner på det som tilbys ved andre læresteder, er det gode muligheter for å ta deler av studiet mange andre steder i verden. Hva er kjemisk prosessteknologi? Fagområdet kjemisk prosessteknologi omfatter utvikling, teknisk realisering og drift av kjemiske prosesser i industriell skala. Eksempler på prosesser er: produksjon og videreforedling av olje og gass, produksjon av kunstgjødsel, plast, fin- og spesialkjemikalier, metaller, papir, kunstfibre, nye materialer, legemidler og næringsmidler. Til tross for mange forskjellige produkter, er det fra prosessingeniørens ståsted mange likhetspunkter. Spesielt er ideen om at man kan sette sammen enhver prosess fra et visst antall byggeklosser (enhetsoperasjoner) viktig. Utdannelsen legger vekt på å gi: 1. Kunnskap om kjemiske reaksjoner og transportfenomener som inngår i prosessene (forstå prinsippene for hva som skjer i enhetsoperasjonene). Dette er fundamental kunnskap med sterke koblinger til kjemi, fysikk, materialteknologi og nanoteknologi. 2. Kunnskap om beregning og utforming av de viktigste enhetsoperasjonene. Dette er klassisk kjemiteknikk. 3. Kunnskap om utforming og drift av kjemiske anlegg (sette sammen en prosess av enhetsoperasjoner og drive den på best mulig måte). Dette er systemorientert kunnskap der det viktige ikke bare er delene, men helheten. Denne brede tilnærmingen der man går fra molekylærnivå, via enhetsoperasjoner og helt opp til det totale prosessanlegget forklarer hvorfor kandidatene fra vårt institutt er anvendelige på svært mange områder

34 og derfor er meget etterspurte i industri, forskning og forvaltning. Etterspørselen etter siv.ing (master) innen kjemisk prosessteknologi har i mange år vært høyere enn antallet vi har utdannet. NTNU er det universitetet i Norge som utdanner flest sivilingeniører (Master i teknologi) med kunnskaper innenfor disse områdene. Ut fra erfaring over de siste 20 år antas behovet for sivilingeniører fra vårt institutt å ligge på minst 70 kandidater pr. år. Siktemålet for utdanningen (plantall) er 80 siv.ing (master) og 15 Ph.D pr. år.

35 UNDERVISNING Målsettingen for instituttets undervisning er å uteksaminere kandidater (sivilingeniører) som er godt kvalifiserte for drifts-, forsknings- og utviklingsoppgaver innen kjemisk industri. Studiet tar sikte på å gi en generell innføring i industrielle prosessers kjemiske grunnlag og tekniske gjennomføring. Nedenfor er vist en skjematisk oversikt over studiet ved kjemisk prosessteknologi. 5v MASTEROPPGAVE ( 20 UKER ) 5h K-emne Fordypning: Prosjektarbeid (7,5/15 sp) valgbare fordypningsemner (7,5 sp) 4v EiT Valgbartemne gr1/2/annet emne Valgbart emne gr2 4h K-emne TKP4170 Prosjektering av prosessanlegg 3v 3h TIØ4258 Teknologiledelse TKP4175 Termodynamiske metoder TKP4110 Kjemisk reaksjonsteknikk Valgbart emne gr1 TKP4165 Prosessutforming Valgbart ingeniøremne annet studieprogram Valgbart emne gr1 Valgbart emne gr1 TMA4240 Statistikk TKP4105 Separasjonsteknikk TKP4106 Prosessmodellering Skyggelagte emner er obligatoriske og felles for alle siv.ing studenter ved Industriell kjemi og bioteknologi Obligatoriske emner i 3. klasse: TKP4105 Separasjonsteknikk: Om grunnlaget for en rekke viktige separasjonsprosesser som destillasjon, gassabsorpsjon, ekstraksjon, krystallisasjon og membranseparasjon. TKP4110 Kjemisk reaksjonsteknikk: Teori for hastigheten av kjemiske reaksjoner og bruk av dette til å velge type reaktor og beregne størrelsen av reaktoren. TKP4175 Termodynamiske metoder: Termodynamikk er et meget viktig grunnlagsfag og brukes også mye i praktiske ingeniørberegninger. Dette er veldig gøy når du først får taket på det, og her får du anledning til å fordype deg litt. TKP4106 Prosessmodellering: Du lærer å programmere modeller som representerer ulike enhetsoperasjoner innen kjemisk prosessteknologi. TKP4165 Prosessutforming: Utforming og prosjektering av komplette prosessanlegg, inkl. bruk av kommersielle simuleringspakker som UNISIM og HYSYS. 3 av disse 5 emner må velges i løpet av 3. og 4. klasse (valgbart emne gr1) TKP4115 Overflate- og kolloidkjemi: Alle nanopartikkel/dråpesystemer har store totalarealer som er vesentlige for systemegenskaper, fukting, adsorpsjon, aggregering i bulk og på faste overflater. TKP4140 Prosessregulering: Drift av store prosessanlegg krever automatisk regulering. Typisk utgjør kostnadene til styring 30% eller mer av de totale kostnadene. I dette faget lærer du om design av regulatorer som integreres i datasystemer for å automatisere og styre små og store prosesser. TKP4160 Transportprosesser: Transport av komponenter og varme i utstyrsenheter er ofte dimensjons-bestemmende. Utdypende behandling av masse, impuls og varmetransport med spesiell vekt på massetransport.

36 TKP4155 Reaksjonskinetikk og katalyse: Katalyse er en nøkkelteknologi i kjemisk og petrokjemisk industri. Dette er nanoteknologi i praksis. TDT4102 Prosedyre- og objektorientert programmering: Grunnleggende og praktisk orientert programmering med programmeringsspråket C++. Instituttets valgbare emner vår 4. årskurs (valgbart emne gr 2, minst 1 av emnene må velges): TKP4130 Polymerkjemi TKP4135 Kjemisk prosess-system teknikk TKP4145 Reaktorteknologi TKP4150 Petrokjemi og oljeraffinering TKP4180 Biodrivstoff og bioraffinering Andre emner instituttet tilbyr, som ikke inngår i obligatoriske emnepakker: TKP4190 Fabrikasjon og anvendelse av nanomaterialer (kan også velges som «ingeniøremne fra annet studieprogram») TKP4195 System modellering og analyse i biologi Spesialiseringen skjer i 5. årskurs gjennom fordypningsprosjekter og emner som tilbys innen: Katalyse og petrokjemi Kolloid- og polymerkjemi Prosess-systemteknikk (inkludert spesialisering Systembiologi) Miljø- og reaktorteknologi Bioraffineri og fiberteknologi (inkludert spesialisering Biokjemiteknikk og bioraffinering) Det velges 1 fordypningsprosjekt på 15 sp og 1 fordypningsemne (skallemne) med to fordypningstema på 3,75 sp hver, eller eventuelt et mindre fordypningsprosjekt på 7,5 sp, og 1 fordypningsemne (skallemne) med to fordypningstema på 3,75 sp hver, men da må det også i tillegg velges et ordinært emne på 7,5 sp. Dette avtales med faglærer og koordinator for fordypningsemnet. Masteroppgaven (diplom) gis gjerne i tilknytning til løpende forsknings- eller industriprosjekter, eventuelt som forundersøkelser som kan danne grunnlag for nye prosjekter. Som instituttets aktiviteter forøvrig spenner masteroppgavene over et meget vidt spekter av problemstillinger. Det nære samarbeidet med SINTEF Materialer og kjemi, Bioteknologi, PFI og industri fører gjerne til at SINTEF- og PFI-forskere er medveiledere for en del masteroppgaver. Fra våre industrikontakter mottar vi hvert år forslag til aktuelle masteroppgaver. Flere av disse inkluderer tilbud om sommerjobb. Det er også gode muligheter for å utføre masteroppgaven i utlandet.

37 Phd- studiet ved Institutt for kjemisk prosessteknologi Ph.d.-programmet i kjemisk prosessteknologi er en forskerutdanning på internasjonalt nivå innenfor fagområdet kjemisk prosessteknologi (Chemical Engineering). Programmet har til formål å utdanne selvstendige forskere på internasjonalt nivå i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Innenfor ph.d.-programmet i kjemisk prosessteknologi tilbys et bredt spekter av interessante og viktige nasjonale og internasjonale fagområder. Forskningsarbeidet kan fokuseres mot design av nye kjemiske prosesser, oppskalering av nye kjemiske prosesser fra laboratorieskala til industriell skala, eller optimalisere spesifikke eksisterende kjemiske prosesser. I andre tilfeller er det mer interessant å utvikle metoder, eksperimentelle så vel som matematiske og numeriske, som et redskap for bedre å kunne karakterisere, studere og forstå de fysiske og kjemiske prosesser som styrer de ulike prosessenhetene. Ph.d.-programmet tar sikte på å oppfylle nåværende og framtidige behov for kompetanse til forskning, utvikling og formidling ved universitetet, andre offentlige og private institusjoner, virksomheter og organisasjoner. Ph.d.-programmet i kjemisk prosessteknologi skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Kandidaten gjør et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. Kandidaten skal lære seg kritisk tenkning, formidling av kunnskap og samarbeid. Skulle du etter endt master brenne for en karriere innen forskning, finner du mere informasjon her:

38 Jobbmarked for studenter fra Institutt for kjemisk prosessteknologi Vi uteksaminerer færre studenter enn hva markedet etterspør, så kandidatene fra studieretning for Kjemisk prosessteknologi har stort sett ikke hatt vanskeligheter med å sikre seg relevant arbeid etter endt utdannelse. Siden utdanningen er anvendelig i olje- og gassvirksomhet, så vel som i all type kjemisk industri og konsulentvirksomhet, er jobbmulighetene lite påvirket av svingninger i enkelte bransjer. Industrien ønsker å øke interessen for prosessfag hos dagens unge. Det er derfor opprettet et samarbeidsforum (SF), som satser stort på rekruttering av nye kandidater for å få nok arbeidskraft i framtida se: Samarbeidsforum har fått tildelt ekstra midler fra Statoil for å rekruttere gode studenter til prosessfag. Institutt for kjemisk prosessteknologi har alltid hatt et veldig nært og godt samarbeid med kjemisk industri og forskningsinstitutter. Dette samarbeidet gjør at vi kan tilby ekskursjoner og sommerjobber for våre studenter og ikke minst interessante industriprosjekter/-masteroppgaver. Eksempler på arbeidsplasser er: De aller fleste store av disse bedriftene er internasjonale og kan tilby spennende jobber utenfor Norge. Olje og gassindustri Petrokjemisk industri Treforedlingsindustrien Ingeniørselskaper Generell kjemisk industri Konsulent- og leverandørfirmaer innen miljøvern Metallurgisk industri Farmasøytisk industri Næringsmiddelindustri Datafirmaer Apparaturleverandører Forskningsinstitutter Sertifiseringsselskaper Offentlig forvaltning Utdanning Annet Statoil, Exxon-Mobil, Total, BP, ConocoPhillips, Chevron, Petrobras, Shell, Gassco, FMC Kongsberg Subsea, Aker Solutions og en rekke mindre selskaper Statoil, Esso/Exxoon, ENI, Maersk Oil, Ineos Norske Skog, Borregaard, M. Peterson, Södra Cell Aker Offshore Partner, Vetco, Aibel, UMOE, Reinertsen, Schlumberger, DNV Energy, BioMar AS Statoil, Dynea, Borregaard, Norcem, Jotun, Reichhold, Akzo Nobel, Baker-Petrolite, Champion, Hercules, Nalco, Yara DNV-GL, ABB Miljø, Kværner Water Systems Xstrata, Elkem, Boliden, Hydro GE Healthcare, Collett, Invitrogen (Life Technologies) Freia, Nora, Arcus, bryggerier, Mills, Norske Meierier, Orkla IBM, Kongsberg-Simrad, Inenco, ABB Industri, ABB Teknologi Stord-Bartz, Maritime Protection, Voith SINTEF, NIVA, NILU, IFE, PFI, STI, FTFI, RF, CMR, IFP DNV-GL, Kjelforeningen Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Oljedirektoratet, Patentstyret, Arbeidstilsynet Videregående skoler, NTNU, universiteter, ingeniørhøgskolene Statkraft SF, Agenturfirmaer for apparatur og tjenester, patentbyråer

39 Intervju med tidligere student ved instituttet Emilie Ørtisland Houge Uteksaminert fra sivilingeniøstudiet industriell kjemi og bioteknologi, studieretning kjemisk porsessteknologi, våren 2013, og jobber nå som prosessingeniør i et leverandørselskap i olje- og gassektoren som heter Apply Sørco. Hvordan er din arbeidshverdag? Mine arbeidsoppgaver er veldig varierte, og en typisk arbeidsdag for meg kan inkludere alt fra fagforeningsarbeid, tilbudsarbeid og innovasjonsprosjekter til typiske prosessarbeidsoppgaver, for eksempel utvikling av driftsdokumentasjon. Hva jobber du med? Arbeidsoppgavene mine her er varierende og spenner fra beregninger og oppdateringer knyttet til designprosjekter til å utarbeide driftsdokumentasjon for operatører og teknikere. Nå for tiden jobber jeg med å utvikle e-læring for operatører som skal ut og jobbe med helt nye plattformer. Dette er spennende for her får jeg være kreativ og jobbe teknisk på samme tid. Jeg jobber tett med kunden og med underleverandør for å sammen utvikle det beste produktet. Hva er det beste ved jobben din? Det aller beste må være at jeg hele tiden får jobbe med noe nytt og møte nye utfordringer. Ingen uker er like. Jeg vokser i jobben min, og får mer og mer ansvar. Dette spurte jeg om helt fra starten av, og har derfor fått være med å forme min egen utvikling. Vi har også et veldig godt samhold, noe som kommer ekstra godt med når det er motgang i oljebransjen og lite prosjekter å få. Kollegaene mine er virkelig fantastiske, vi har det veldig gøy sammen og jeg lærer så mye av dem. Hvordan fikk du jobben etter studiene? Jeg ble uteksaminert sommeren 2013 og fant stillingen utlyst på finn.no, og jeg ringte og snakket med en jeg kjente som jobbet der. Jeg fikk et veldig positivt inntrykk av selskapet, så jeg sendte inn en søknad. Deretter ble jeg innkalt til intervju og fikk jobben kort tid etter. På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din? Prosjekter som går på design er veldig relevant for fagene vi hadde på kjemisk prosessteknologi. Ellers er egentlig det meste nytt, men det er det som gjør det gøy. Det aller viktigste jeg har tatt med meg fra utdannelsen min er å lære nye ting raskt. En utdanning fra NTNU er solid; du trenes i å tenke logisk, være strukturert og i å ta utfordringer på strak arm. Det har gjort at jeg stoler mer på min egen intuisjon og føler jeg har noe bra å komme med.

40 FORSKNINGSAKTIVITETER I FORSKNINGSGRUPPENE Instituttets forskning er knyttet til problemstillinger man finner i norsk og utenlandsk kjemisk prosessindustri. Forskningen er dels av typen grunnleggende teknisk forskning og dels anvendt teknisk forskning. Den grunnleggende forskning gjenspeiles i stor grad i doktorgradsarbeidene, og for tiden har instituttet ca. 60 PhD- studenter. Forskningen drives i stor grad i samarbeid med SINTEF, PFI, industrien og internasjonale forskningsmiljøer, og med andre fagmiljøer ved NTNU (inkl. Gassteknisk senter, Senter for fornybar energi og Nanolab). Katalyse Katalyse er nøkkelen til energieffektive og miljøvennlige kjemiske prosesser. Ved IKP arbeider vi først og fremst med heterogene katalysatorer. Aktiviteten er fokusert mot katalytiske prosesser i kjemisk og petrokjemisk industri, ved gasskonvertering, oljeraffinering, i forbindelse med energi og miljøteknologi, hydrogenteknologi og ved framstilling og anvendelse av nye materialer som for eksempel karbon nanofibre. Utnyttelse av fornybare ressurser blir et stadig viktigere område, her bidrar vi spesielt innen framstilling av drivstoffer fra biomasse og fotokatalyse for å utnytte solenergi. Arbeidet foregår i nært samarbeid med SINTEF gjennom Geminisenteret «KinCat», utenlandske universiteter og norsk industri i tillegg til andre grupper ved NTNU De aller fleste produkter og materialer vi omgir oss med framstilles ved katalyserte prosesser. Heterogen katalyse er også svært viktig innenfor en rekke andre områder som miljøvern f.eks. rensing av eksosgass og energiproduksjon f.eks. katalytisk forbrenning, hydrogenteknologi og brenselceller. Katalyse er også det eldste eksempelet på industriell utnyttelse av nanoteknologi. Vi arbeider derfor over et bredt område av heterogen katalyse, fra fundamentale studier og til anvendt forskning og utvikling finansiert av norsk industri. Olje og gass er de viktigste råstoffene for raffinering og petrokjemisk industri. Vi arbeider med en rekke prosesser av stor betydning knyttet til gasskonvertering, oljeraffinering og petrokjemi. Andre viktige og spennende områder er knyttet til mikroreaktorer og til framstilling og anvendelse av karbon nanofibre. Utnyttelse av fornybare ressurser er også blitt et stadig viktigere område, bl.a. innenfor framstilling av drivstoffer fra biomasse og fotokatalyse. Med bakgrunn i vår forskningsaktivitet tilbyr vi fagpakker og prosjektoppgaver og diplomoppgaver innen alle disse områdene. Prosjektoppgaver og diplomoppgaver kan være eksperimentelle arbeider rettet mot katalyse eller prosessutvikling, eller mer teoretisk orienterte oppgaver. Utdanningen gir kompetanse for å arbeide innen industri, forvaltning eller forskning og utdanning innen alle områder rettet mot foredling av olje

41 og naturgass. Vi tilbyr moderne laboratorier og utstyr til våre studenter, og har et nært samarbeid med aktuell norsk industri. Fagmiljøet ble i 1998 utpekt som styrkeområde ved NTNU/SINTEF (KINKAT). Gemini senter fra 2008, deltager i SFI ingap, i tillegg til å være koordinator for Icsi (SFI).

42 Kolloid- og polymerkjemi Kolloider er systemer som ligger i størrelsesområdet mellom 1 nanometer og 1 mikrometer. Typiske eksempler er små polymerpartikler, margarin, tannpasta og sigarrøyk. Da det er på partiklenes overflate det meste skjer er det en nær sammenheng mellom kolloidkjemi og overflatekjemi. Aktivitetene på dette område er rettet inn mot å forstå disse sammenhenger og anvende dem i praksis. Der er et omfattende samarbeid med norsk og internasjonal prosessindustri på områder som berører olje og gass, treforedling/papirkjemi, polymer-(plast) kjemi, miljøvennlige spesialkjemikalier og nanoteknologi. Gruppen har et sterkt eksperimentelt preg, og etablerte i 2002 Ugelstadlaboratoriet med en omfattende, moderne instrumentpark. Gruppen har et godt samarbeid med SINTEF, PFI, IFE, Statoils forskningssenter, internasjonal olje- og gassindustri, samt universiteter i Norden, Europa og USA. Forskningen administreres av Ugelstad laboratoriet, som pr. i dag har en industriell sponsorgruppe på 14 nasjonale og internasjonale industriforetak. Gruppen har bygd opp et moderne laboratorium innenfor eksperimentell kolloid kjemi. Forskningen fokuserer på tre delområder: kolloidkjemi innenfor råoljeproduksjon kolloidkjemi innenfor material- og nanoteknologi kolloidkjemi innenfor polymerkjemi. Kolloidkjemi innenfor råoljeproduksjon omfatter: råoljekarakterisering separasjon av olje/vann og gass både subsea og topside emulsjonsproblematikk med fokus på råoljekvalitet og utslippsvann gasshydrat og naturlig transportbarhet karakterisering av naturlig forekommende overflate aktive emner i råolje kjemien omkring naften syrer (og naftenat utfelling) modellering av separasjonsprosesser Innenfor materialvitenskap og nanoteknologi rettes arbeidet mot: Kolloidale templater (miceller, emulsjoner, flytende krystaller) Sol-Gel teknologi Funksjonalisering av disse nanostrukturene De viktigste anvendelsene for denne typen materialer finnes innen katalyse og optiske materialer. Vi jobber bl.a. tett med gruppen for heterogen katalyse (Holmen). Innenfor polymerkjemi er virksomheten primært rettet mot soft condensed matter on surfaces, og kan oppsummeres som: Polymerer bundet til plane overflater og nanopartikler Protein-nanopartikkel biokonjugater Smarte /responsive nanopartikler og overflater Molekylær spektroskopi Bærere for legemidler

43 Anvendelser for disse materialene er blant annet implantatoverflater, targeted drug delivery og sensorer. Per i dag samarbeider gruppen tett opp mot St. Olavs Universitetshospital, Medisinsk Fakultet, UiB, Polymerkjemigruppen ved UiO, og Department of Chemical and Biomolecular Engineering, North Carolina State University. Gruppen i kolloidkjemi og polymer preges av en sterk tilknytning til nasjonal og internasjonal prosessindustri, SINTEF, PFI (trykkfarger og fiberkjemi), IFE (korrosjon og overflatekjemi), og universiteter i USA (North Carolina og Tulsa), Norden og øvrige Europa. Gruppen har en av de høyeste publikasjonsfrekvensene ved NTNU. For mer informasjon, følg linken:

44 Prosess-systemteknikk Kjemiske industrianlegg består av et stort antall prosessenheter som reaktorer, destillasjonskolonner, kompressorer, varmevekslere osv. For å utnytte råstoffer og energi på en effektiv måte vil ofte deler av produktstrømmen fra en prosessenhet resirkuleres til en annen og varme vil utveksles mellom ulike enheter. Denne integrasjonen gjør at man ikke kan se atskilt på de enkelte enheter når man skal beregne (simulere), utforme og operere prosessen på den beste måte. Arbeidet innen dette området er derfor fokusert på å studere hele systemet, dvs. å se på hele det kompliserte samspillet mellom enkeltdelene. Kunnskapen er meget aktuell i forbindelse med utbygging av prosessanlegg innen olje- og gassindustrien. Fagområdet omfatter syntese (systematisk utforming), optimalisering, simulering, dynamikk og regulering av kjemiske prosessanlegg. Instituttet er på flere områder i første linje internasjonalt på dette feltet og rår over gode ressurser når det gjelder dataverktøy. De viktigste forskningsområdene er: Prosessregulering Modellering og simulering Prosessdesign og optimalisering Fagområdet er utpekt til styrkeområde ved NTNU/SINTEF (PROST). Innenfor PROST er det nært samarbeid bl.a. med Institutt for teknisk kybernetikk. Ytterligere informasjon om PROST finner du på Systembiologi En ny spennende aktivitet er systembiologi der kunnskapene om modellering og systemanalyse anvendes på prosesser som foregår i bakterier, gjær, fisk, pattedyr og mennesker. Systembiologi er et tverrfaglig fagområde som baserer seg på eksakt vitenskap (i motsetning til eksperiment-basert biologi), dvs. bygging av matematiske modeller som beskriver biologiske systemer. Målet er å anvende modellene for å simulere og prediktere biologiske egenskaper som gjemmer seg bak den høye kompleksiteten i biologi. Med dette kan man både forstå biologi bedre og designe eksperimenter på en smart måte. Man kan for eksempel manipulere bakterieceller til å produsere antibiotika på en smart måte. Det fokuseres på samme måte som hos prosess-systemteknikk på helheten, men her ser vi kun på biologiske prosesser. Fagområdet omfatter avansert modellering, programmering, optimalisering, simulering, dynamikk og regulering av biologiske prosesser. Det er et godt samarbeid med Institutt for biologi og bioteknologi.

45 Miljø- og reaktorteknologi Samfunnet krever en bevisst holdning til miljøet i et globalt perspektiv. Miljøskadelige utslipp kan ikke tolereres. Energiforbruket må være lavest mulig og klimagasser må fanges inn. I denne utviklingen står reaktor- og separasjonsteknologi i alle former helt sentralt. Miljø- og reaktorteknologi bygger på fysikalske og kjemiske egenskaper til enkeltkomponenter og blandinger, reaksjons-kinetikk, katalyse, termodynamikk, fluidmekanikk og masse- og varmeoverføring. Innsikt i de kreftene som virker mellom molekyler og de konsekvensene disse har for de grunnleggende prosessene i "nanoskala" blir stadig viktigere. Dette blir bl.a. brukt til utvikling av materialer til membraner og nye absorbenter med spesielle egenskaper for gasseparasjoner, til studier av osmoseprosesser for "saltkraft" og framstilling av nanopartikulære materialer ved fellingsreaksjoner. Den kjemiske reaktoren er en sentral enhet i de fleste industrielle prosesser. Beregninger som forteller hvilke kjemiske omvandlinger som skjer i reaktoren og hvilke produkter som kommer fra et gitt råstoff ved gitte reaksjonsbetingelser legger grunnlaget for mye av det som skjer videre i industrielle prosesser og er i stor grad bestemmende for økonomi, sikkerhet, miljøpåvirkning, osv. Instituttets forskning på dette området omfatter bred eksperimentell aktivitet, fundamentale teoretiske studier/beregninger og prosess-simulering. Vacuum Safety Valve CO2 In Solvent In CO2 Vessel Solvent Out Vent Reactor Cooling/ Heating In Cooling/ Heating Out Vent Buffer Vessel Vacuum Pump De viktigste forskningsområdene er: Miljøteknologi (CO2 fangst, energioptimalisering, biodrivstoff, saltkraftverk) Membranteknologi for separasjon både i gass- og væskefase Materialutvikling for gasseparasonsmembraner til CO2-fangst, hydrogen og oppgradering av biogass Krystallisasjon og partikkeldesign for nanopartikler og industrielle farmasøytiske produkter Felling og separasjon av salter i olje- og gassproduksjon Utvikling av nye miljøvennlige absorbenter for CO2 innfanging Termodynamiske og kinetiske modeller for absorpsjons-systemer Pilot-studier av absorpsjon i amin-, aminosyre- og karbonatsystemer med og uten krystallisasjon Eksperimentell testing og modellering av prosesser for dråpe- og boblekoalescens og avsetning. Validering av modeller mot måledata Matematisk modellering og estimering av modellparametre basert på måledata Utvikling og analyse av moderne numeriske løsningsmetoder for kompliserte modellikninger

46 Utvikling av nye reaktordesign og kjemiske prosessteknologier for gasskonvertering og energiproduksjon Systematisk design og optimalisering av reaktor systemer og hele prosessanlegg Eksperimentell analyse av strømning, varmeoverføring og masseoverføring i kjemiske reaktorer, absorpsjonsprosesser og membranmoduler Utvikling av både stasjonære og dynamiske reaktor- og prosessmodeller Modellering av flerfase reaktive strømninger for detaljerte reaktoranalyser Eksperimentell og numerisk analyse av samspillet mellom strømingsfenomener, varme-, masse- og impulstransport, reaksjonskinetikk/likevekt, termodynamikk og interfasetransport i ulike prosessenheter Ytterligere informasjon om Miljø- og reaktorteknologi finner du på: Bioraffinering- og fiberteknologi Trevirke brukes tradisjonelt som råvare til papir og kjemikalieproduksjon. Fordi produkter basert på tre er CO2- nøytrale og fornybare, er det i dag en sterkt stigende interesse for utnyttelse av trebaserte produkter også til energiproduksjon, drivstoff og nye materialer. Papir er det økonomisk og sosialt viktigste av alle materialer som er basert på fornybare råvarer. En ny trend er omstrukturering av eksisterende papir og massefabrikker til bioraffinerier. Dette er enheter som produserer papir/papirmasse, kjemikalier, biodrivstoff og energi for å oppnå et totalt sett optimal utnyttelse av treråvaren. Treforedlingsindustrien er i dag blitt meget avansert og har et kontinuerlig behov for nye kandidater. Forskningen foregår i nært samarbeid med Papir og fiberinstituttet (PFI) og er rettet mot å forstå de kompliserte delprosessene som inngår når man skal lage biodrivstoff, kjemikalier, papir eller bio-komposittmaterialer. Aktiviteten i gruppen er todelt: Vi utdanner kandidater og driver forskning for dagens papirindustri, samtidig som vi ser på nye måter å utnytte et fornybart og resirkulerbart råstoff. Bransjen har to hovedlinjer som reflekteres i forskningen innen fagområdet. Den ene gjelder nedbrytning av ved til fibre, den andre oppbygging av papir fra de separerte fibrene. Dagens kunnskap om industriell utnyttelse av trær finner vi i papirindustrien. Papir er økonomisk sett landets viktigste ferdigmateriale. En økt nasjonal satsing på materialteknologi omfatter også dette materialet. For papirmaterialet er karakterisering og forbedring av overflater et viktig studiefelt. Papirindustrien står for 10 % av netto eksportverdi til Norges landbaserte prosessindustri. Industrien er teknisk moderne og eksporterer ca. 75 % av sin produksjon. Den har stort behov for teknisk kompetent personell.

47 Innenfor den "tradisjonelle" treforedlingsaktiviteten arbeider vi med nye prosesser av mer miljøvennlig karakter som nye blekemetoder, økt utbytte fra masseframstillingsprosessen samt papirframstilling med redusert energi- og vannforbruk. Spesielt redusering av vannforbruket kan medføre prosess- og produktforstyrrelser, og å unngå slike endringer kan gi store utfordringer med hensyn på vannkjemi. Vi har nær kontakt med industrien, og lovende prosessmodifikasjoner kan raskt utprøves industrielt. Innenfor nye måter å utnytte treet som råstoff, har gruppen aktivitet innen områder som nye trefiberbaserte komposittmaterialer og biodrivstoff ("biofuel"). Gruppen har forskningsaktivitet innenfor biodrivstoff fra trevirke i samarbeid med PFI. TKP4180 Bioenergi og fiberteknologi ble fra høsten 2008 innført som et nytt fag, som dekker håndtering av trevirke som råstoff for prosessindustrien, framstilling av biodrivstoff og annen bioenergi, trebaserte fiber, og både tradisjonelle og moderne materialer basert på trevirke som råstoff. Vi har lenge hatt en internasjonalt kjent virksomhet innen fiberkarakterisering og fremstilling av "mekaniske" papirmasser. Denne aktiviteten er nå styrket ved et tett samarbeid med Papir- og fiberinstituttet AS (PFI) som er samlokalisert med oss i et eget bygg like ved Kjemiblokkene. Her finnes også arbeidsplasser for studenter som tar treforedlingsfag. Samlokaliseringen gir sterkt utvidet adgang til avansert utstyr og ekspertsamarbeid. Mer informasjon om Bioraffineri- og fiberteknologigruppa finner du på hjemmesida vår:

48 Institutt for materialteknologi

49 VELKOMMEN TIL INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI! Studieretning materialkjemi og energiteknologi Institutt for Materialteknologi (IMA) er den ledende institusjonen innen forskning og undervisning i materialteknologi i Norge, med sine 42 fast vitenskapelige, 16 professor II, ca. 75 stipendiater og 32 teknisk/administrativt personale. IMA er blant annet ansvarlig for undervisning i det femårige sivilingeniør/masterprogrammet i Materialteknologi (MTMT) og for studieretningen Materialkjemi og Energiteknologi i det femårige sivilingeniør/masterprogrammet i Industriell kjemi og bioteknologi (MTKJ). Gjennom fagstudiene ved Studieretning for Materialkjemi og Energiteknologi får du som student en solid bakgrunn innen grunnleggende kjemi rettet mot materialteknologi og andre teknologiske fag. Gjennom prosjektoppgave og hovedoppgave får du i tillegg en relevant og nyttig erfaring fra spennende og aktuelle prosjekter. Disse er rettet mot bl.a. mer miljøvennlig og energieffektiv framstilling av lettmetaller, mer miljøvennlig utnyttelse av naturgass, mer effektiv oljeproduksjon, korrosjon og korrosjonsbeskyttelse, brenselceller for framstilling av ren energi, solceller, superkondensatorer og batterier. Utdanningen ved Institutt for Materialteknologi gjør deg attraktiv for stillinger i norsk næringsliv, forvaltning og forskning. Instituttets utstrakte samarbeid med norsk og utenlandsk industri har også stor betydning for arbeidsmulighetene dine. Vi har gode internasjonale forbindelser og kan hjelpe deg med å tilrettelegge for at deler av ditt studium kan gjennomføres i utlandet. Våre studenter har lett for å få seg interessante og relevante jobber og de rapporterer om at studiet er meget relevant for den jobben de skal utføre 1. Studieretningen Materialkjemi og Energiteknologi består av 3 hovedprofiler hvor visse fag anbefales framfor andre for å gi enn viss spesialisering i noen utvalgte retninger. Disse hovedprofilene er: 1. Ressurser, energi og miljø 2. Materialutvikling og -bruk 3. Materialer for energiteknologi Innen hver av hovedprofilene er det knyttet en betydelig forskningsaktivitet, noe som gir dere enestående muligheter til å få innsikt i spennende fagområder og til og med være bidragsytere i forskningsfronten. Ved Instituttet er det også viktige aktiviteter knyttet til fagfeltene Elektrokjemi og Uorganisk kjemi, og Institutt for Materialteknologi er et av de sentrale instituttene ved NTNU innen nanoteknologi. De ulike forskningsområder vil bli omtalt i noe mer detalj i den etterfølgende tekst. For hvert enkelt fagområde er det også angitt kontaktpersoner; ta gjerne kontakt med disse enten direkte eller pr. telefon/e-post dersom dere har behov for mer informasjon. Vi på Institutt for Materialteknologi skal gjøre vårt for å gi deg en relevant, etterspurt og framtidsrettet utdanning. Lykke til med valget ditt! Jostein Mårdalen Instituttleder 1 Kandidatundersøkelsen 2013.

50 HVORFOR STUDERE VED INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI? Vil du være med å utvikle materialene som omgir oss? Materialer er viktige de inngår i de fleste konstruksjoner og produkter, og er med på å redde liv, skape arbeidsplasser og spare miljøet. Materialteknologi er tverrfaglig og omfatter alt fra fremstilling av aluminium, stål og silisium til utvikling av nye materialer. Materialene anvendes innen blant annet petroleumsvirksomhet og energiteknologi, i biler og andre fremkomstmidler og i mer dagligdagse produkter som sportsutstyr, verktøy og kjøkkenredskaper. Materialteknologi er derfor et viktig satsingsområde for norsk industri. Med en utdanning innen materialteknologi vil du stå overfor spennende utfordringer som miljøvennlig metallfremstilling og resirkulering, avansert materialbruk innenfor olje- og gassvirksomhet og utvikling av nye materialer basert på nanoteknologi. Foto: Kim Ramberghaug Gjennom studiet vil du lære hvordan materialene fremstilles, hvordan de er bygd opp fra atomstruktur til ferdig produkt og hvilke egenskaper de har. Dette vil videre gi deg kunnskap om hvorfor ulike materialer benyttes til ulike formål og hvordan de kan utvikles og forbedres. Du vil få kompetanse på områder som er viktige for Norge som industrinasjon både i dag og i fremtiden. Har du spørsmål om studier ved Institutt for materialteknologi, ta kontakt med: Aina Sæterli, ains@ntnu.no, tlf Kristin Belsaas, kristin.belsaas@ntnu.no, (permisjon tilbake i august 2017)

51 UNDERVISNING STUDIERETNING MATERIALKJEMI OG ENERGITEKNOLOGI Etter to år med grundig innføring i basisfagene matematikk, fysikk og kjemi skal du nå velge hvilket fagområde du vil spesialisere deg i. Et av alternativene er studieretning materialkjemi og energiteknologi ved Institutt for materialteknologi. Tabellen under viser hvordan denne studieretningen er planlagt for studieåret 2017/18 10v TMT4900 Materialkjemi og energiteknologi, masteroppgave 9v K-emne TMT4500 Materialteknologi, fordypningsprosjekt 8v Eksperter i team TMT4300 Lys- og elektronmikroskopi/tmt4166 Eksperimentell material- og elektrokjemi Valgbart emne Valgbart emne Valgbart emne 7h K-emne Valgbart emne Valgbart emne Valgbart emne 6v TIØ4258 Teknologiledelse TMT4252 Elektrokjemi Valgbart emne Valgbart emne 5h TMA4240 Statistikk TKP4110 Kjemisk reaksjonsteknikk TMT4185 Materialteknologi TMT4155 Heterogene likevekter og fasediagram Basisfag (obl.) Materialteknologifag (obl.) Valgfag (Materialteknologi/annet støttefag) Ikke tekn. fag (obl./valgfag) Spesialfag (valgfag) 3. årskurs er felles for alle som velger studieretning materialkjemi og energiteknologi, men fra 4. årskurs velger du videre fordypning innen følgende hovedprofiler: 1. Ressurser, energi og miljø 2. Materialutvikling og -bruk 3. Materialer for energiteknologi Du kan lese mer om de ulike fagområdene innen materialteknologi på de neste sidene. Det er et fellestrekk mellom alle hovedprofilene, at man lærer hvordan materialene er bygd opp og hvilke egenskaper de har, og en del emner er felles for alle materialteknologistudenter. For å få mer informasjon om de ulike emner og valgbare fag, anbefales du å ta kontakt med instituttet, eller se i Studiehåndboka:

52 Internasjonal posisjon Materialvitenskap og teknologi spiller en nøkkelrolle for norsk industri og er et av de tematisk viktige områdene i norsk forskning. I dag står materialteknologer overfor spennende utfordringer innenfor olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen, økt bruk av lettmetall i biler og fly, og utvikling av nye materialer til elektronikk og romfart. Materialteknologi er svært sentralt i utviklingen av miljøvennlig energi som solceller og brenselceller. Fagområder som nanoteknologi og mikroelektronikk trenger også kreative og nyskapende materialteknologer. Arbeidsmuligheter Kandidater som velger studieretning Materialkjemi og Energiteknologi vil, med sin fra før brede kjemibakgrunn i kombinasjon med kunnskaper innenfor materialteknologi, ha et bredt nedslagsfelt jobbmessig. Kandidater med bakgrunn i materialkjemi og energiteknologi er svært attraktive på arbeidsmarkedet etter endt utdanning, og det forventes at arbeidsmarkedet vil være tilsvarende godt i årene som kommer. Nedenfor er angitt en liste som representerer noen typiske arbeidsplasser for studenter med bakgrunn fra vår studieretning. (Listen representerer et utvalg og er ikke fullstendig). Norsk industri: Statoil Hydro Elkem Norske Skog Scanwafer Raufoss Washington Mills (Orkla Exolon) Aker Solutions Jotun ABB Elopak Norton Telenor Yara Vetco Grey Aibel Borealis Scancell Maintech Force Technology Boliden Odda Glencore Nikkelverk Scatec Alcoa Norway Forskning/Undervisning Universitet/Høyskoler Forskningsinstitutter (SINTEF, IFE, Prototech, Rogalandsforskning, SIFO, CMI, Sykehus) Konsulent/Forvaltning Private konsulentfirma Oljedirektoratet Industridepartementet Statens forurensningstilsyn Utlandet Australia Sverige Tyskland USA Frankrike

53 Hovedprofil 1: Ressurser, energi og miljø Norge er i dag verdensledende innen fremstilling av aluminium, silisium og ferrolegeringer. Sistnevnte er legeringer som tilsettes stål for å gi ønskede egenskaper. Innenfor disse områdene spiller materialteknologer en viktig rolle. Dette er industri som gjennom metallproduksjon skaffer landet store eksportinntekter. Materialer kan enten fremstilles fra naturlige råmaterialer eller ved resirkulering av skrapmetall. Aluminium og stål er eksempler på materialer som i økende grad resirkuleres, og som derfor byr på mange nye og spennende utfordringer for deg som materialteknolog. Silisium er et viktig materiale som blant annet brukes til å lage solceller. Verdens etterspørsel etter rent silisium til solcelleformål vokser med 30 % per år. Derfor satses det stort på å utvikle den silisiumproduserende industrien i Norge, og behovet for materialteknologer med slik spesialkompetanse er sterkt økende. Karbonmaterialer er også viktige, siden de benyttes som elektroder og foringer i elektrolyseceller og ovner for metallproduksjon. I dag kan man ved hjelp av nanoteknologi også fremstille nanostrukturerte karbonmaterialer i laboratoriet med helt unike egenskaper, som vist på bildet. Slike materialer kan i fremtiden bli brukt til å bygge enda sterkere og lettere fly og romferger. Innenfor området metallproduksjon og resirkulering er den internasjonale konkurransen hard, og det stilles stadig strengere krav både til bedre energiutnyttelse og mer miljøvennlig produksjon. Bedrifter som klarer å utnytte alle ressurser gjennom resirkulering og bruk av smarte prosesser vil derfor ha et konkurransefortrinn. Her vil du som materialteknolog kunne bidra til utvikling av denne viktige industrien i Norge. Kontaktpersoner: Merete Tangstad, Merete.Tangstad@ntnu.no, tlf Leiv Kolbeinsen, Leiv.Kolbeinsen@ntnu.no, tlf Gabriella Tranell, gabriella.tranell@ntnu.no, tlf Ragnhild E. Aune, ragnhild.aune@ntnu.no, tlf Jafar Safarian, jafar.safarian@ntnu.no, tlf Halvard Tveit, halvard.tveit@ntnu.no, tlf

54 Masteroppgave - Magnus Austheim Krokstad Jeg valgte å spesialisere meg innen metallproduksjon og resirkulering. Jeg har alltid vært mer interessert i kjemi enn fysikk, helt siden videregående. Etter at jeg begynte på Materialteknologi ble derfor hovedprofil 1: Metallproduksjon og resirkulering den mest relevante for meg, og jeg har ikke angret! Et fag jeg har likt godt er TMT4306 Metallproduksjon - ferrolegeringer, jern og stål. Faget gir ett godt innblikk i metallproduksjon både praktisk og teoretisk, og ekskursjon til Røros var også veldig gøy! Hva handler masteroppgaven din om? Masteroppgaven min heter "Electrical Conductivity in Si-Materials". Det finnes mange forskjellige materialer i silisiumsproduserende ovner, men siden disse kjøres kontinuerlig til de dør vet vi ikke veldig mye hvordan egenskapene til materialene er. Min masteroppgave går ut på å finne de elektriske egenskapene til disse materialene, og hvordan den kjemiske sammensetningen påvirker disse. Siden forsøkene jeg gjorde var noe utenfor standard, som å måle motstand ved 1600 C, var det en stor utfordring å få utstyr og forsøk til å fungere. Hva har du lyst til å jobbe med? Metallproduksjon! Det blir veldig spennende å jobbe i en industri der hver dag bringer minst en utfordring mer enn du forventet! Elektrolyse Den norske elektrolyseindustrien forbruker ca. 15 % av den norske elektrisitetsproduksjon og representerer ca. 20 % av norsk eksport, eksklusiv oljeprodukter. Betydningen av denne industrien er derfor meget stor. Det store energiforbruket, spesielt i aluminiumindustrien, gjør at prosessforbedringer for å redusere energiforbruket er svært viktige. I Norge produserer vi mange metaller ved elektrolyse (aluminium, sink, nikkel, kobber og kobolt). Norge er en av verdens ledende Al-produsenter (Hydro, Alcoa, Søral). Hydro har Europas mest moderne aluminiumsverk på Sunndalsøra og har startet opp et nytt aluminiumsverk i Qatar (Qatalum), det største verket som til nå er bygd i ett trinn. Begge disse anleggene er basert på teknologi utviklet i Norge, og Hydro eier 50 % av Qatalum. Vi har innledet et samarbeid med Qatalum og Qatar University med tanke på studentutveksling og å skaffe nye forskningsprosjekter. Studier av karbonelektrodene ved aluminiumelektrolysen har gjort instituttet til et av verdens ledende laboratorier for karbonteknologi. Utvikling av alternative sideforings- og elektrodematerialer i elektrolysecellene er en ny og viktig teknologisk utfordring som vil gi en mer energieffektiv, miljøvennlig og høyproduktiv prosess. I samarbeid med SINTEF er instituttet et av verdens ledende forskningsmiljø innen aluminiumelektrolyse. I forskningsprosjektet SUPREME studeres elektrokjemiske mekanismer for elektrodereaksjonene i prosessene for elektrolytisk framstilling av aluminium, nikkel, kobber og sink. I dette prosjektet er det også satt av midler til gjennomføring av studentprosjekter, masteroppgaver og sommerjobber. Signaler fra industrien tyder på at det er behov for økt rekruttering innenfor dette fagområdet. Vi jobber også med utvikling av nye elektrolyseprosesser for produksjon av titan og raffinering av silisium.

55 Kontaktpersoner: Geir Martin Haarberg, tlf Ann Mari Svensson, tlf Espen Sandnes, tlf

56 Hovedprofil 2: Materialutvikling og -bruk Materialutvikling og -bruk tar for seg egenskaper og utvikling av metaller for bruk der styrke, vekt og holdbarhet er viktig. Foto: Spætt Film AS Det viktigste metallet i verden i dag er stål. Årlig produksjon av stål er mange ganger større enn alle andre metaller kombinert. Derfor er kunnskap om egenskapene til ulike stållegeringer veldig viktig. Økte kvalitetskrav og nye bruksområder krever stadig nyutviklede metaller, for eksempel for off-shore bruk i arktiske temperaturer. Styrke, korrosjonsmotstand, egenskaper i en sveis, samt mekanismene bak utmatting og brudd er noen sentrale tema en materialteknolog er ekspert på. I Norge er det også stor aktivitet rundt lettmetaller som aluminium. Spesielt i transportbruksområder der lav vekt er essensielt for ytelse og energiforbruk er kunnskap om lettmetaller viktig. Det er også en god del aktivitet rundt silisium. Nitti prosent av alle kommersielle solceller er laget av silisium, og i Norge produseres det silisium støpeblokker som sages i tynnes skiver til solceller. Både stål, aluminium, titan og andre lettmetaller får sine egenskaper gjennom en kombinasjon av sammensetning, produksjonsmetode, og andre bearbeidingssteg. En materialteknolog er ekspert på alle steg fra støping, forming og ekstrudering, via varmebehandling, bearbeiding samt sveising og andre sammenføyingsmetoder. I hovedprofil for materialutvikling og -bruk jobber en både med utvikling og praktiske tester, men også med modellering. Sammenhengen mellom styrke, bruddmekanismer, sammensetning og struktur gjør at en ofte kan forutse hvordan et materiale vil oppføre seg under bruk.

57 Det titankledde Guggenheim museum i Bilbao, Spania. Bygningen ble tegnet av arkitekten Frank O. Gehry. Spennende anvendelse av et fantastisk materiale! Kontaktpersoner: Bjørn Holmedal, bjorn.holmedal@ntnu.no, tlf Knut Marthinsen, knut.marthinsen@ntnu.no, tlf Hans Jørgen Roven, hans.j.roven@ntnu.no, tlf Ida Westermann, ida.westermann@ntnu.no, tlf Masteroppgave - Astri Sømme Masteroppgaven min gikk ut på å finne ut hvorfor en spesiell type stål blir veldig hardt etter oppvarming til rundt C, noe som er typiske sveisetemperaturer.det har vært problemer med oljerørledninger i Nordsjøen som har vært alt for sprø og harde etter at de har blitt sveiset. I masteroppgaven min varmebehandlet jeg derfor stålprøver og brukte elektronmikroskop til å undersøke utfellinger i stålet som fører til denne hardhetsøkningen. Masteroppgave - Kristoffer Werner Hansen Det er fokus på økt forståelse av arktiske stål i olje- og gassindustrien da mye av de gjenværende olje- og gassressursene ligger i arktiske strøk. I min masteroppgave prøvde jeg å finne ut hvorfor arktiske stål blir sprø ved sveising. For å undersøke dette utviklet jeg et system for å simulere sveising inne i elektronmikroskopet. Da kunne jeg direkte undersøke hva som faktisk skjer i metallet under sveisingen. Dette var første gangen et slikt eksperiment ble utført. Teknikken viste seg å fungere, og vil bli brukt videre for å øke forståelsen av mikrostrukturendringene i stål under sveising.

58 Korrosjon og overflateteknologi Det er antatt at 2-4 % av brutto nasjonalprodukt i industrialiserte land går med til å erstatte og vedlikeholde konstruksjoner og utstyr som er skadet på grunn av korrosjon. Det antas videre at % av disse kostnadene kunne vært unngått ved riktig valg av materialer og riktig korrosjonsbeskyttelse. Som sikkerhets- og miljørisiko spiller korrosjon en stor rolle både i kjemisk prosessindustri og ved oljeproduksjon. Det er derfor viktig å ha den nødvendige grunnleggende kompetanse både for materialvalg og for korrosjonsbeskyttelse. Instituttet har et ledende miljø i Europa når det gjelder korrosjon av lettmetaller. Forskningsmiljøet samarbeider med industrien ved utvikling av legeringsteknologi og varmebehandlingsmetoder for å motvirke korrosjon. Videre bearbeides korrosjonsproblemer i tilknytning til oljeproduksjon, i samarbeid med norske oljeselskaper og metallprodusenter. Høytemperaturkorrosjon og korrosjonsbeskyttelse er også en viktig del av instituttets aktiviteter. Når materialer utsettes for høye temperaturer (og ofte i kombinasjon med ulike gasser) vil disse kunne degraderes. Mekanismer for hvorfor degradering oppstår er viktig, og det samme er tiltak for beskyttelse av materialene. Et beskyttende belegg (coating) kan være aktuelt, og kjennskap til disse beleggingsmaterialenes egenskaper samt teknikker for påføring er essensielt. Karakterisering av påførte belegg samt testing av korrosjonsegenskapene er deretter helt avgjørende. Et eksempel på dette er er beskyttende belegg for interconnects i SOFCs. Troll C plattformen. Mange materialteknologer er med på å utvikle materialer som legger grunnlaget for sikker og miljøvennlig utnyttelse av olje- og gassressursene. Figuren viser modellert potensialfordeling på en oljeplattform. Modelleringen gir et viktig grunnlag for optimal plassering av offeranodene. Det er viktig at offeranodene gir tilstrekkelig beskyttelsesstrøm i alle kriker og kroker på plattformen. Instituttet jobber også med andre typer materialer innen overflateteknologi, for eksempel belegg for å hindre ising eller groing. Fuktingsegenskaper og isadhesjon er viktige parametre for å hindre dannelse av is, og både (super-)hydrofobistet og strukturen på det underliggende substratet (på mikro- og nanonivå) er avgjørende. Forskningsfeltet er ekspanderende, spesielt

59 da det er mer og mer aktuelt å se på olje- og gassutvikling i nordområdene/polare strøk og da forhindre at utstyr og installasjoner ikke ødelegges av isdannelse. Et annet eksempel på overflateteknologisk forskning er modifisering og forbedring av eksisterende overflater (for eksempel forsterkning av gulvlaminat) ved å forbedre/endre tilsetningsstoffene. Slike typer problemstillinger innen overflateteknologi er høyaktuelle for vårt institutt. I internasjonal sammenheng er teknologi for å modifisere overflateegenskapene til materialer, f.eks. å øke korrosjons/erosjonsmotstanden, et stort og ekspanderende felt. Instituttet arbeider med fundamentale studier av teknikker for utfelling av metaller og keramer, både fra vannløsninger og fra smelter. Overflateteknikker for å forbedre lettmetallers egenskaper har stor betydning for den norske lettmetallindustrien. I denne forbindelse har instituttet opparbeidet en betydelig ekspertise på bruk av elektronmikroskopi (SEM, TEM, AFM) og overflateanalytiske metoder som XPS, AUGER og GDOES, samt elektrokjemiske metoder. Flere av våre studenter som tar diplom innen korrosjon og overflateteknologi har utediplom i norsk industri og forskningsmiljøer (som f.eks. Norsk Hydro, Statoil, IFE, Force, PFI og SINTEF). Ved jevne mellomrom har vi studenter som har diplom/prosjekt i tilknytning til Statoils forskningssenter på Rotvoll. Kontaktpersoner: Andreas Erbe, andreas.erbe@ntnu.no, tlf Hilde Lea Lein, hilde.lea.lein@ntnu.no, tlf

60 Hovedprofil 3: Materialer for energiteknologi Norge er rik på naturgass, som i dag eksporteres til andre land og forbrennes der. Fremtidens hydrogensamfunn forutsetter imidlertid at naturgassen utnyttes på en mer miljøvennlig måte. En interessant mulighet er å omdanne naturgassen til henholdsvis ren hydrogen (H2) og karbondioksid (CO2). Karbondioksid må da separeres og deponeres på en miljøvennlig måte. Hydrogen, derimot, kan utnyttes som miljøvennlig energibærer. En slik omlegging til økt bruk av hydrogen som energibærer forutsetter imidlertid at det skjer en tilsvarende utvikling av såkalte funksjonelle materialer. Dette er smarte materialer som du finner i solceller, superledere, PC er, batterier, brenselceller og katalysatorer, og som har en fysisk egenskap som kan utnyttes. Miljømessig sett er hydrogen en attraktiv energibærer. Derfor har elleve av de største bilprodusentene i verden utviklet brenselcelledrevne biler basert på hydrogen. Videre er det et stort behov for billigere og mer robuste materialer til bruk i brenselceller, slik at denne teknologien kan bli mer konkurransedyktig i fremtiden. Likeledes er økt strømproduksjon fra solenergi avhengig av at det forskes mer på solceller. Rent silisium er i dag det viktigste materialet i solcellepaneler. Likevel er det mye du som materialteknolog kan gjøre for å bedre solcellenes funksjonalitet og virkningsgrad. Det forskes også på utvikling og bruk av alternative materialer i solceller, og i fremtiden kan de kanskje bestå av funksjonelle oksider eller organiske polymerer. Det er særlig innenfor utvikling av funksjonelle materialer at nanoteknologien kommer til sin rett. Denne teknologien blir stadig viktigere, og er et slagkraftig verktøy for å utvikle og skreddersy smarte materialer med optimale egenskaper for nye anvendelser innenfor de tidligere nevnte områdene. Derfor gir denne hovedprofilen deg som student gode muligheter til å velge både prosjekt- og hovedoppgave med utspring i nanoteknologi. Kontaktpersoner: Frode Seland, frode.seland@material.ntnu.no, tlf Svein Sunde, svein.sunde@material.ntnu.no, tlf Fride Vullum-Bruer, fride.vullum-bruer@ntnu.no, tlf Ann Mari Svensson, annmari.svensson@ntnu.no, tlf Masteroppgave - Kristine Bakken Masteroppgaven min gikk ut på å undersøke hva som skjer når keramet KNN (K00,5Na0,5NbO3) blir sintret (varmebehandlet). KNN er et keram med piezoelektriske egenskaper. Slike materialer brukes til veldig mye, for eksempel sensorer, og inngår i det meste av elektronikk. Problemet er at de eneste piezoelektriske keramene, med gode nok egenskaper, inneholder bly. Vi har lyst å erstatte dagens keramer med et miljøvennlig alternativ som KNN, som vi vet har gode egenskaper. Utfordringene med KNN er at det er vanskelig å sintre og få høy nok tetthet. Derfor prøver jeg å finne ut hva som skjer under sintringen, og hvilke betingelser som gir de beste egenskapene.

61 Keramisk materialvitenskap og funksjonelle materialer Keramisk materialvitenskap er et fagfelt som de siste årene har hatt en rivende utvikling både nasjonalt og internasjonalt, og spesielt står funksjonelle materialer meget sentralt i framtidig materialteknologi. Disse materialene har spesielle kjemiske eller fysikalske egenskaper (elektroniske, elastiske, ioneledende, katalytiske, etc.) med opphav i atomær struktur som kan utnyttes til et mylder av formål. Materialteknologi anses som en nøkkelteknologi for framtidig utvikling og verdiskapning i Norge. Nye avanserte keramer benyttes i dag i stor grad i moderne teknologi som f. eks. energiteknologi, miljøteknologi og innen IKT. Anvendelse av elektronisk og ionisk ledende keramer i forbindelse med konvertering av naturgass er et av de spennende områdene innen fagfeltet i Norge og flere av våre studenter har bidratt innen dette feltet. Keramisk materialvitenskap omfatter også strukturelle materialer eller såkalte konstruksjonsmaterialer. Her er det den bærende effekten av materialet som er viktig, og slike keramer benyttes blant annet i prosessteknologi. Et annet felt som er av stor interesse, er studier av nye katalysatorer for industrielle petrokjemiske prosesser. Forskningen på keramer og funksjonelle materialer spenner fra tett samarbeid med norsk industri til fundamental grunnforskning. IMA deltar i store nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, men har også mange lokale aktiviteter. Faktisk gjør prosjekt- og masterstudenter mye av den mest spennende grunnforskningen, samtidig som vi har en lang tradisjon for å tilby oppgaver i tett samarbeid med både store selskaper og mindre bedrifter. Kontaktpersoner: Mari-Ann Einarsrud, Mari-Ann.Einarsrud@ntnu.no, tlf Tor Grande, Tor.Grande@material.ntnu.no, tlf Kjell Wiik, kjell.wiik@ntnu.no, tlf Sverre Magnus Selbach, selbach@ntnu.no, tlf

62 Nanoteknologi Nye materialer og nanoteknologi har blitt utpekt som et generisk viktig område for norsk næringsutvikling i årene som kommer, og NTNU har besluttet å etablere NTNU Nanolab for å bygge opp fagfeltet ved NTNU. Nanoteknologi og nanomaterialer er av den grunn et viktig forskningsfelt for IMA, og instituttet er et av de viktigste forskningsmiljøene i denne sammenheng. IMA har vært en av de største brukerne av NTNU Nanolabs kjemiske renrom i kjemiblokk II siden åpningen i Aktiviteten ved IMA innen nanoteknologi er hovedsakelig knyttet til syntese av nanostrukturerte materialer ved hjelp av kjemiske syntesemetoder. To eksempler på slikematerialer er vist i Figuren nedenfor. Disse materialene kan benyttes innen energiteknologi, Foto: Geir Mogen for eksempel i batterier og brenselceller, som absorbenter eller som katalysatorer. Det er også et stort potensial for å benytte nanomaterialer innen IKT og medisinsk teknologi. Det foregår også spennende aktiviteter innen nanoteknologi innen lettmetaller. Her er det først og fremst de mekaniske egenskapene til metaller som kan skreddersys ved å redusere kornstørrelse til under 100 nm. Teknologien som benyttes for å redusere kornstørrelsen og derved de forbedrede mekaniske egenskaper er i en rivende utvikling, og instituttet er med på forskningen innen dette feltet. Det forventes av nanokrystallinske metaller vil få stor betydning for framtidas anvendelser av materialer. Kontaktpersoner: Mari-Ann Einarsrud, Mari-Ann.Einarsrud@ntnu.no, tlf Tor Grande, Tor.Grande@ntnu.no, tlf Kjell Wiik, Kjell.Wiik@ntnu.no, tlf Fride Vullum-Bruer, fride.vullum@ntnu.no, tlf

63 Modellering og simulering av materialer Selv om IMA legger stor vekt på opprettholde og videreutvikle sine mange gode og store laboratorier for forskning og undervisning er modellering og simulering en stadig viktigere aktivitet. "Computational materials science" er en raskt voksende del av forskningen ved IMA, og som er integrert i alle fagområdene beskrevet over. I tillegg til faget TMT4210 Material- og prosessmodellering er modellering sentralt i mange fag som er valgbare for IMA-studenter. Modellering brukes både til å forstå eksperimentelle resultater og til å forutsi nye materialegenskaper. Både i anvendt forskning i tett samarbeid med norsk industri og i mer fundamental grunnforskning er modellering en integrert del av forskningen. Det gis hvert år prosjekt- og hovedoppgaver innen elementmetode-modellering, Monte Carlo-simuleringer, numeriske simuleringer med Matlab og beregninger av elektronstruktur og krystallstruktur med DFT (Density Functional Theory). I Norge har vi svært god tilgang til superdatamaskiner og IMA er en stor bruker. Kontaktpersoner: Svein Sunde, svein.sunde@ntnu.no, tlf Sverre Magnus Selbach, selbach@ntnu.no, tlf Bjørn Holmedal, bjorn.holmedal@ntnu.no, tlf Knut Marthinsen, knut.marthinsen@ntnu.no, tlf

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig) MIKJ

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig) MIKJ Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig) MIKJ - 2017 1. år Retningsvalg frist : 2017-09-15 * Bioteknologi * Kjemi - Analytisk kjemi * Kjemi - Anvendt teoretisk kjemi * Kjemi - Organisk

Detaljer

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig) MTKJ

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig) MTKJ Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig) MTKJ - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i industriell kjemi- og bioteknologi - 5-årig EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og

Detaljer

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO - 2017 1. år HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi TDT4110 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TFY4115 O Fysikk (7,5) TFY4350 O Nanoteknologi, introduksjon

Detaljer

INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI

INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Velkommen til Institutt for Bioteknologi Institutt for bioteknologi vil ønske deg hjertelig velkommen som masterstudent hos oss! Vi er et lite institutt hvor kontakten mellom

Detaljer

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi TDT4105 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TFE4220 O Nanoteknologi, introduksjon (7,5) TFY4115 O

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 309 1. årskurs Studieretning Bioteknologi Obligatoriske emner Høst TBT4135 BIOPOLYMERKJEMI 7,5 Høst TBT4140 BIOKJEMITEKNIKK 7,5 Høst TBT4145 MOLEKYLÆRGENETIKK 7,5 Vår - EKSP I TEAM TV PROSJ 1 7,5 Vår TBT4107

Detaljer

Kjemi - bachelorstudium BKJ år

Kjemi - bachelorstudium BKJ år Kjemi - bachelorstudium BKJ - 2017 1. år HØST 1. år eller 6. semester, avhengig Matematikk 3 er valgbart. EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) KJ1000 O Generell kjemi (15)

Detaljer

Kjemi - bachelorstudium BKJ år

Kjemi - bachelorstudium BKJ år Kjemi - bachelorstudium BKJ - 2016 1. år HØST 1. år semester og to alternative fysikk-emner fjerde semester. Du vil også ha anledning til å velge matematikk 3 enten 3. eller 6. semester, avhengig av hva

Detaljer

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 131 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Studieprogrammet

Detaljer

Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år

Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT - 2017 1. år HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) TDT4110 O Informasjonsteknologi,

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 230 Studieprogram Kjemi- og bioteknologi (MTKJ) 1. og 2. årskurs F Ø S F Ø S Obligatoriske emner 1h TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 3 8 1 7,5 x 1h TMA4100 MATEMATIKK 1 4 4 4 7,5 x 1h TMT4115 GENERELL KJEMI

Detaljer

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 153 3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.3.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år

Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT - 2015 1. år HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) TDT4105 O Informasjonsteknologi,

Detaljer

Materialteknologi - masterstudium (2-årig) MIMT år

Materialteknologi - masterstudium (2-årig) MIMT år Materialteknologi - masterstudium (2-årig) MIMT - 2017 1. år Retningsvalg frist : 2017-09-15 * Materialer for energiteknologi * Materialutvikling og -bruk * Ressurser, energi og miljø Hovedprofil : Materialer

Detaljer

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig) MTKJ

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig) MTKJ Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig) MTKJ - 2016 1. år HØST 1. år 1. år Master i industriell kjemi- og bioteknologi - 5-årig EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2013-2014 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Finnes det ukjente typer antibiotika?

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 255 1. årskurs Obligatoriske emner Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMT4115 GENERELL KJEMI 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TKP4120 PROSESSTEKNIKK 7,5

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 155 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 307 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFE4220 NANOTEKN INTRO 7,5 Høst TFY4115 FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 325 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFE4220 NANOTEKN INTRO 7,5 Høst TFY4115 FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår EXPH0004 EXPHIL-NT 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2 7,5 Vår TMA4115

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 284 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFY4145 MEKANISK FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TFY4155 ELEKTR/MAGNETISME 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 284 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFE4220 NANOTEKN INTRO 7,5 Høst TFY4115 FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 276 1. årskurs Obligatoriske emner Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMT4115 GENERELL KJEMI 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TKP4120 PROSESSTEKNIKK 7,5

Detaljer

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA - 2017 1. år HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) FY1001 O Mekanisk

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 247 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMT4115 GENERELL KJEMI 1 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TKP4120 PROSESSTEKNIKK 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK

Detaljer

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 159 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2011-2012 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Bioteknologi er programmet

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 317 1. årskurs Høst EXPH0004 EXPHIL-NT 7,5 Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMT4171 MATERIALTEKNOLOGI 1 7,5 Vår TKT4116 MEKANIKK 1 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2 7,5

Detaljer

MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse)

MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse) 284 MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse) Studiet er en nyskapning som NTNU med sin unike fagsammensetning er i stand til å tilby. Valgmulighetene

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2015-2016 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Hvor mange typer antibiotika

Detaljer

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) TDT4110 O Informasjonsteknologi,

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 320 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMT4171 MATERIALTEKNOLOGI 1 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TKT4116 MEKANIKK 1 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 163 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 270 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMT4170 MATERIALTEKNOLOGI 1 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TKT4116 MEKANIKK 1 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I SIDE 127 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet omhandler begge. I tillegg

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 300 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMT4171 MATERIALTEKNOLOGI 1 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TKT4116 MEKANIKK 1 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 Versjon 25. April 2012 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 KOMPiS-studiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 244 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFY4145 MEKANISK FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TFY4155 ELEKTR/MAGNETISME 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 277 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMT4171 MATERIALTEKNOLOGI 1 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TKT4116 MEKANIKK 1 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 277 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFE4220 NANOTEKN INTRO 7,5 Høst TFY4115 FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEOR 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2 7,5

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI 181 1. årskurs Høst AAR4203 FORM OG FARGE GK 1A 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TPD4100 PRODUKTDESIGN 1 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår AAR4204 FORM OG FARGE GK 1B 7,5 Vår TKT4116

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk,, biologi og medisin. Programmet er

Detaljer

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS)

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse INNLEDNING Masterstudiet i HMS (MHMS) for realfagsstudenter

Detaljer

3.9 MASTERGRADSPROGRAM I KJEMI

3.9 MASTERGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 169 3.9.1 INNLEDNING Det 2-årige masterstudiet i kjemi gir studentene faglig fordypning innenfor biokjemi, naturmiljøkjemi og analytisk kjemi, organisk kjemi, strukturkjemi, kjemi fagdidaktikk. Målet

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 281 1. årskurs Høst EXPH0004 EXPHIL-NT 7,5 Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFY4145 MEKANISK FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår TFY4155 ELEKTR/MAGNETISME 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2

Detaljer

Vesentlige endringer i studieplanen for studieåret 2016/2017

Vesentlige endringer i studieplanen for studieåret 2016/2017 Vesentlige endringer i studieplanen for studieåret 2016/2017 Fak-inst: NT-IMT TMT41XX Anvendt materialteknologi 7,5 V Fra sem. Til sem. TMT4176 Materialteknologi 2 Evt. kommentarer «Anvendt materialteknologi»

Detaljer

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 Grunnleggende prinsipper 1. Baklengsdesign Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt På fakultetet, instituttene, programmene,

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- SIDE 165 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- 3.5.1 INNLEDNING Ulike former for forurensning representerer store problemer i vårt samfunn, både lokalt og globalt.

Detaljer

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI 204 1. årskurs Høst AAR4203 FORM OG FARGE GK 1A 7,5 Høst EXPH0004 EXPHIL-NT 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TPD4100 DESIGN 1 INTRO 7,5 Vår AAR4204 FORM OG FARGE GK 1B 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Elektronisk systemdesign og innovasjon - masterstudium (5-årig) MTELSYS

Elektronisk systemdesign og innovasjon - masterstudium (5-årig) MTELSYS Elektronisk systemdesign og innovasjon - masterstudium (5-årig) MTELSYS - 2017 1. år HØST 1. år 1. år Master i elektronisk systemdesign og innovasjon - 5-årig HMS0002 O HMS-kurs for 1. årsstudenter (0)

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG SIDE 143 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt for kjemi 3.3.1

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 171 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultet for kjemi

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 143 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 12.desember 97. Bioteknologi

Detaljer

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG SIDE 137 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 77 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.

Detaljer

Informasjonsmøte 4.KomTek Generell informasjon

Informasjonsmøte 4.KomTek Generell informasjon 1 Informasjonsmøte 4.KomTek Generell informasjon Torsdag 26/4-2012 kl. 10:15-11:30 2 Agenda Generell informasjon (10:15-10:30) Studieplan, prosedyrer, frister (Laurent) Presentasjon fra faglærere (10:30-11:20)

Detaljer

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 161 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.

Detaljer

BACHEORGRADSPROGRAM I KJEMI Velger du kjemi ved UiT Norges Arktiske Universitet, kommer du i et ungt, aktivt og prisbelønnet fagmiljø.

BACHEORGRADSPROGRAM I KJEMI Velger du kjemi ved UiT Norges Arktiske Universitet, kommer du i et ungt, aktivt og prisbelønnet fagmiljø. BACHEORGRADSPROGRAM I KJEMI Velger du ved UiT Norges Arktiske Universitet, kommer du i et ungt, aktivt og prisbelønnet fagmiljø. Kjemifaget og sk kompetanse får stadig større betydning i samfunns- og næringsliv.

Detaljer

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI 183 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TGB4100 GEOLOGI INNFØRING 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMT4112 KJEMI 7,5 Vår EXPH0004 EXPHIL-NT 7,5 Vår TGB4112 NORGES GEOL/GEORES 7,5

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Utdanningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim 7.desember 2006

Utdanningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim 7.desember 2006 Utdanningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim 7.desember 2006 Til: Medlemmene i Undervisningsutvalget, NT-fakultetet REFERAT FRA MØTET I UTDANNINGSUTVALGET (NT-FAK) 7. DESEMBER

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 147 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultetsstyret for

Detaljer

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM SIDE 211 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, statistikk og informatikk på den ene siden, og biologi

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 123 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år

Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT - 2016 1. år HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) TDT4110 O Informasjonsteknologi,

Detaljer

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO - 2016 1. år HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi TDT4110 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TFY4115 O Fysikk (7,5) TFY4350 O Nanoteknologi, introduksjon

Detaljer

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI 169 1. årskurs Obligatoriske emner Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TGB4100 GEOLOGI INNFØRING 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMT4112 KJEMI 7,5 Vår EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Page 1 of 8 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO år. HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag. VÅR 1. år 1. år Master i tekniske geofag

Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO år. HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag. VÅR 1. år 1. år Master i tekniske geofag Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag TDT4105 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TGB4100 O Geologi, innføring (7,5) TMA4100 O Matematikk

Detaljer

MIPETR år. * Boreteknologi * Petroleumsgeofysikk * Petroleumsgeologi * Petroleumsproduksjon * Reservoarteknologi og petrofysikk

MIPETR år. * Boreteknologi * Petroleumsgeofysikk * Petroleumsgeologi * Petroleumsproduksjon * Reservoarteknologi og petrofysikk MIPETR - 2018 1. år * Boreteknologi * Petroleumsgeofysikk * Petroleumsgeologi * Petroleumsproduksjon * Reservoarteknologi og petrofysikk Hovedprofil : Boreteknologi HØST 1. år TPG4150 O Reservoarutvinningsteknikk

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 93 2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne

Detaljer

Kommunikasjonsteknologi - masterstudium (5-årig) MTKOM

Kommunikasjonsteknologi - masterstudium (5-årig) MTKOM Kommunikasjonsteknologi - masterstudium (5-årig) MTKOM - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i kommunikasjonsteknologi HMS0002 O HMS-kurs for 1. årsstudenter (0) TDT4110 O Informasjonsteknologi, grunnkurs

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern og alle andre naturfag baserer seg på grunnleggende kunnskap

Detaljer

Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme

Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap

Detaljer

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 169 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt

Detaljer

Informasjonsmøte 4.KomTek Studieretning Nett og tjenester

Informasjonsmøte 4.KomTek Studieretning Nett og tjenester 1 Informasjonsmøte 4.KomTek Studieretning Nett og tjenester Fredag 8/4-2011 kl 13:15-15:00 2 Agenda Introduksjon (13:15-13:30) Studieplan, prosedyrer, frister [Laurent] Presentasjon fra faglærere (13:30-14:20)

Detaljer

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet

Detaljer

Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO år. HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag. VÅR 1. år 1. år Master i tekniske geofag

Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO år. HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag. VÅR 1. år 1. år Master i tekniske geofag Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO - 2017 1. år HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag TDT4105 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TGB4100 O Geologi, innføring (7,5) TMA4100 O Matematikk

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183 SIDE 183 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 7. mai 1996. Redaksjonelle

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fagtilbud skoleåret 2018-2019 Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 111 2.8 FORURENSNINGSSTUDIER Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25. juni 1996. Ulike former for forurensing representerer et stort problem

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk

Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk Beregningsorientert informatikk kombinerer kunnskaper og ferdigheter i matematikk og informatikk, og legger spesielt vekt på utvikling av

Detaljer