Økonomiplan Årsbudsjett 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiplan Årsbudsjett 2013"

Transkript

1 Økonomiplan Årsbudsjett 2013 ensedammen skole Nytt parkeringshus i Blichsgate Nye omsorgsboliger i Schwartzgate Rådmannens forslag 6. november 2012

2 Grafisk utforming: Grafisk senter Drammen kommune Rådmannen Engene 1, 3008 Drammen - Telefon E-post: kommunepost@drammen.kommune.no

3 Drammen kommune Økonomiplan Drammen kommune Økonomiplan

4 Drammen kommune Økonomiplan Leserveiledning Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden er bygget opp i 6 deler: o Del 1 Oppsummering og rådmannens forslag til vedtak med tilhørende tabeller for drifts- og investeringsbudsjettet, gebyrer og betalingssatser o Del 2 Omtale av programområdene o Del 3 Driftsbudsjettet o Del 4 Investeringsbudsjett o Del 5 Budsjettmessige føringer forkommunens eierskap o Del 6 Menneskelige ressurser i Drammen kommune I tillegg er det tatt med 18 vedlegg, hvorav vedleggene er definert som utrykte. Disse er elektronisk tilgjengelig, og kan hentes opp i økonomiportalen på kommunens hjemmeside. For å få en oversikt over hovedtrekkene i budsjettforslaget skal det være tilstrekkelig å lese del 1. Rådmannen har lagt vekt på å bygge opp dokumentet på en slik måte at man får fokus på hele budsjettet. Det er lagt vekt på å utarbeide statusbeskrivelser som underbygges gjennom relevante nøkkeltall, for å gi et godt beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. De angitte mål styrer utviklingen av tjenestene. Det er rådmannens intensjon at dette skal gjøre det lettere å prioritere både mellom og innenfor programområdene. 2

5 Drammen kommune Økonomiplan Innholdsfortegnelse 1. Økonomiplan oppsummering Byvekst i balanse Høy effektivitet i kommunens tjenesteproduksjon Rådmannens forslag til vedtak Programområdene Programområde 01 Barnehager Programområde 02 Oppvekst Programområde 03 Samfunnssikkerhet Programområde 04 Byutvikling Programområde 05 Helse og omsorg Programområde 06 Kultur Programområde 07 Ledelse, organisering og styring Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring Programområde 10 Politisk styring Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer Programområde 12 Skole Programområde13 Sosiale tjenester Programområde 14 Vann og avløp Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett for Drammen bykasse Kommuneopplegget i statsbudsjettet for Sentrale inntekter Gjeld og finansposter Fellesutgifter/ufordelte poster Driftsresultat og årsoppgjørsdisposisjoner Budsjettekniske forutsetninger Investeringsbudsjett Eierstyring i økonomiplanperioden Kommunale foretak Aksjeselskaper Menneskelige ressurser i Drammen kommune (HR)

6 Drammen kommune Økonomiplan Vedlegg 1. Endringer i programområdenes driftsrammer Drammen kommunes lånefond budsjettforslag Hovedoversikter i henhold til budsjettforskriftens Drammen Eiendom KF økonomiplan Drammen Drift KF økonomiplan Drammen Kjøkken KF - økonomiplan Drammen Parkering KF - økonomiplan Drammensbadet KF - økonomiplan Kontrollutvalgets budsjettforslag Drammen Kirkelige Fellesråd budsjettforslag Drammensregionens Brannvesen IKS forslag til gebyr for feiing og fyrverkeri Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS forslag til renovasjonsgebyrer Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen forslag til justert gebyrregulativ per Brev til interkommunale selskap og 27-samarbeid om budsjettforutsetninger Notat: Prinsipper for ny husleieberegning i kommunale utleieboliger Utrykte vedlegg: 16. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring Rapport fra Agenda Kaupang AS 17. ASSS Kommunerapport Drammen ASSS Tjenesteproduksjon og effektivitet De uttrykte vedleggene er tilgjengelig i budsjettportalen på Drammen kommunes hjemmeside. 4

7 Drammen kommune Økonomiplan Økonomiplan oppsummering 1.1 Byvekst i balanse Rådmannens forslag til økonomiplan legger grunnlag for å bygge ut gode kommunale tjenester i takt med befolkningsveksten. Målene for Drammen kommune foreslås nådd gjennom nødvendige investeringer og effektiv drift. Budsjettforslaget innebærer et netto driftsresultat i 2013 på 81,6 millioner kroner, eller om lag 2 prosent. Det planlegges investeringer for nær millioner kroner i fireårsperioden, hvorav om lag 750 millioner kroner i Driftsoverskuddet foreslås uavkortet brukt til egenfinansiering av investeringer. Ved å sette av 75 millioner kroner årlig til investeringer vil Drammen kommune over en tjueårsperiode spare i underkant av 1,1 milliard kroner på rentekostnader og avdrag, beregnet etter gitte forutsetninger. 1 Etter 14 år vil årlig besparelse i rente- og avdragskostnader være større enn 75 millioner kroner. Videre foreslår Rådmannen at Drammen kommune skal ha et disposisjonsfond som til enhver tid er tre prosent av bykassens brutto driftsinntekter og et rentesikringsfond som utgjør én prosent av kommunens samlede lånegjeld. Dette gir større handlingsrom og gjør at kommunen står sterkere når rentene og finanskostnadene øker. For å opprettholde en sunn balanse i driftsøkonomien, samtidig som det tas ovennevnte hensyn, legger rådmannen opp til at budsjettrammene tilpasses med om lag 100 millioner kroner. Samtidig legges noe av dette tilbake til nye tiltak, tjenester og demografi, noe som medfører et budsjettert overskudd på om lag 80 millioner kroner. Hovedtall Drammen bykasse budsjett 2012 og 2013 Mill. kroner Rev.budsjett 2012 (korr. engangstiltak) Forslag 2013 Driftsinntekter , ,2 Driftsutgifter ekskl. avskrivninger 3 759, ,7 Brutto driftsresultat -97,7-139,6 Netto finanskostnader 89,3 101,9 Utbytte -64,0-44,0 Netto driftsresultat -72,5-81,6 Lånegjeld (ekskl. videreutlån) 4 500, ,0 Som følge av økt lånegjeld øker bykassens finansutgifter med nesten 13 millioner kroner i Kostnader til betjening av økt gjeld er innarbeidet i budsjettet i hele planperioden. 1 Beregningene er basert på en gjennomsnittsrente på 5,0 prosent p.a. og 30 års avdragstid. Ved høyere rente eller kortere avdragstid vil besparelsen øke. 5

8 Drammen kommune Økonomiplan Innenfor veksten i bykassens driftsutgifter ligger det både i 2012 og 2013 en betydelig økning i kommunens pensjonskostnader. Bygger en større by Drammen vokser og er attraktiv for tilflytning. Det er derfor nødvendig å planlegge for en større by, og tre millioner kroner settes av til utvidet plankapasitet. Rehabilitering av Bybrua fullføres neste år. Det settes av 16 millioner kroner neste fire år til oppgraderinger av uteområdene som ledd i Fjell Knutepunktutvikling for å bedre kollektivtilbudet får 40 millioner kroner i perioden. Oppgradering av infrastruktur Det avsettes 10 millioner kroner årlig til oppgradering av viktige kollektivknutepunkt for buss og jernbane. Det planlegges for oppgradering av parker og idrettsanlegg for 21 millioner kroner hvert år i perioden, 4 millioner kroner til nærmiljøanlegg og lekeplasser og 5 millioner kroner til tiltak for kollektivtrafikk, gående og syklende. Blichsgate parkeringshus på Strømsø tas i bruk på nyåret og vil gi 336 nye parkeringsplasser i sentrum. Flere barn i barnehage For å sikre plass til alle og rekruttere flere barn med behov utvides antall barnehageplasser med 140 fra august Strømsø barnehage utvides og Kobbervik gård bygges om til ny barnehage. Norges beste barnehage Norges beste barnehage er kompetanseheving, kvalitets- og systemutvikling for ansatte i kommunale og private barnehager. Det er innarbeidet tre millioner kroner årlig til å gjennomføre prosjektet. Bekkevollen barnebolig utvides Tilbudet ved Bekkevollen barnebolig er etterspurt. Barneboligen foreslås bygget ut i 2013 og 2014 for 22 millioner kroner. Dette gir 10 nye plasser, slik at i alt 24 plasser kan brukes av barn med funksjonsnedsettelser. Brukerveksten i barnevernet stabilisert i 2012 Etter flere år med brukervekst i barnevernet flater veksten nå ut. Fokus nå er tiltak som bidrar til positiv endring hos barnet og økt mestring av livssituasjonen for foresatte, innen gitte økonomiske rammer. Tidlig innsats i samarbeid med hjem, barnehage eller skole og riktige tiltak til rett tid er vesentlig for å kunne bedre tilbudet til barna og bremse kostnadsveksten i barnevernet. Store løft for drammensskolen Elevtallet i drammensskolen øker og flere skoler bygges ut. I 2013 ferdigstilles ny flerbrukshall på Galterud og utvidelsen av Svensedammen skole. Ny Frydenhaug skole er påbegynt høsten 2012 og vil stå ferdig i 2014 med en samlet investeringsramme på om lag 263 millioner kroner. Åskollen skole skal ombygges og utvides for cirka 93 millioner kroner og arbeidene starter i I tillegg avsettes 300 millioner kroner i perioden til utbygging, oppgradering og rehabilitering av skoler, blant annet Fjell og Brandengen skoler. 6

9 Drammen kommune Økonomiplan Flere plasser med heldøgns omsorg Antall plasser med heldøgnstjenester utvides med 32 neste år. Det kommer 16 nye plasser for demente i Schwartzgate og 16 plasser for voksne med funksjonsnedsettelser på Blentenborg. For å sikre god tilgang på sykehjemsplasser foreslås 5 millioner kroner til kjøp av eksterne sykehjemsplasser ved behov. I 2013 etableres 8 plasser for øyeblikkelig hjelp ved helsehuset. Det foreslås i perioden avsatt i overkant av 300 millioner kroner i investeringer til helse og omsorgsformål. Programområdet omorganiseres fra 2013 for å øke fokuset på helhetlige og sømløse tjenester til fordel for brukere og ansatte. Til uforutsette utgifter ved organisasjonsendringene settes det av 10 millioner kroner. Større fleksibilitet i omsorgstjenesten Samhandlingsreformen stiller store krav til kommunenes evne til å ta hånd om pasienter som er utskrevne fra sykehus. I påvente av at helsehuset er etablert avsettes fem millioner kroner årlig til kjøp av eksterne sykehjemsplasser for å sikre større fleksibilitet i mottaksapparatet. Omstilling og nærværsarbeid i helse og omsorg Fra 1. januar 2013 omorganiseres helse og omsorg til flere og mindre virksomheter. Fraværet innen helse-, sosial- og omsorgsvirksomheter er høyt. Det avsettes derfor to millioner kroner årlig til et eget prosjekt for å fremme nærvær på arbeidsplassen. Boligløftet fortsetter Boligløftet og prosjektet Fra leie til eie har ført til at flere vanskeligstilte får hjelp på boligmarkedet. Per utgangen av oktober hadde 40 leietakere kjøpt egen leilighet. Boligsosial handlingsplan følges opp med økte investeringer i boliger og innføring av kostnadsbasert husleie. Salgsinntekter fra salg av utleieboliger til leietakere reinvesteres i nye utleieboliger for vanskeligstilte etter behov. I tillegg settes det av 10 millioner kroner årlig til kjøp av flere boliger. Innføring av kostnadsbasert husleie for ordinære utleieboliger I tråd med vedtak i Boligsosial handlingsplan forberedes en gradvis innføring av kostnadsbasert husleie i de ordinære kommunale utleieboligene. Dette er i samsvar med statlige føringer om å subsidiere mennesker som trenger det gjennom behovsbaserte ordninger, som bostøtte og/eller sosialhjelp, fremfor å subsidiere husleien. Økte leieinntekter tilbakeføres til boligsosialt arbeid i kommunen og er ikke et innsparingstiltak. Kostnadsbasert leie innføres for ordinære kommunale utleieboliger og vil ikke gjøres gjeldende for spesialtilpassede boliger som blant annet omsorgsboliger og bofellesskap. Tilskudd til rusarbeid Bevilgningene til feltsykepleie (LAV) og legemiddelassistert rehabilitering videreføres årlig, med opptrapping både i 2013 og Tiltak knyttet til den statlige opptrappingsplanen for rusfeltet videreføres i samme grad som øremerkede statlige midler fases inn i rammetilskuddet. For 2013 er 4,5 millioner kroner innarbeidet i rammetilskuddet, mens kommunen i 2012 mottok i alt 7 millioner kroner i øremerkede midler. Dette innebærer behov for tilpasning i aktivitetsnivået. 7

10 Drammen kommune Økonomiplan Flere gode kulturopplevelser Flere gode opplevelser og flere aktive drammensere er målet for For å sikre at Drammensbiblioteket fortsatt tiltrekker mange besøkende foreslås 2 millioner kroner til oppgradering av utstyr og lokaler. Bygningen Harmonien foreslås kjøpt for 20 millioner kroner som ledd i arbeidet med å etablere byens teaterkvartal. Kulturskolens tilbud utvides og betalingssatsene videreføres med en prisjustering på 3,3 prosent. Visjonen om kulturskole for alle følges opp med å utrede tilbud til barn i klasse fra høsten Bystyrets vedtak i sak om tros- og livssynssamfunn følges opp. Nok vann og godt vann I alt foreslås investeringer på 116 millioner kroner til tiltak innenfor vann og avløp hvert år i perioden. Midlene vil brukes til utskifting av vannledninger, saneringstiltak i Muusøya og Solumstrand rensedistrikt og rehabilitering av pumpestasjoner og overløp. Effektivisering Størsteparten av tilpasningene i programområdene skjer gjennom generell effektivisering, eksempelvis gjennom bedre innkjøp med økt vekt på pris og bruk av e-handel. I økonomiplanen stilles samme krav til effektivisering i kommunale foretak og interkommunale selskaper der Drammen kommune er medeier. Tilskudd til andre opprettholdes i hovedsak på samme nominelle nivå som i Beskjedne prisøkninger fortsatt sosial profil Gebyrsatsene for kommunale tjenester økes med 3,3 prosent for de fleste tjenestene, tilsvarende kommunal deflator. Vannavgiften øker med 9 prosent og avløpsavgiften med 6 prosent og dette er en lavere økning enn det som ble varslet i forrige økonomiplan. Ordningene med inntektsavhengige priser og søskenmoderasjon i SFO og barnehager videreføres. 1.2 Høy effektivitet i kommunens tjenesteproduksjon I ASSS-samarbeidet mellom de ti største kommunene i Norge er det sett nærmere på sammenhengen mellom produksjon (output) og ressursinnsats (input) innenfor de tunge tjenesteområdene, basert på Kostra-tall for Når produksjonen av tjenester innenfor hver sektor ses i forhold til ressursinnsatsen, måles forskjeller i effektivitet (value for money). Det er vanskelig å etablere gode mål for produksjon. I ASSS-rapporten måles produksjonen av tjenester ved hjelp av produksjonsindeksene som Senter for Økonomisk Forskning (SØF) har utviklet i dialog med ASSS-nettverkene 2. Produksjonsindeksene tar utgangspunkt i en rekke indikatorer for hver tjeneste som i sum skal fange opp både kvantitet og kvalitet. Produksjonen innenfor hver tjeneste måles opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. 2 SØF-rapport 06/11: Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene, Lars-Erik Borge / Ole Henning Nyhus / Per Tovmo 8

11 Drammen kommune Økonomiplan Tallene for driftsutgifter er brutto driftsutgifter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, samt forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at effektivitetstallene i prinsippet er korrigert for forskjeller i ufrivillige kostnader som skyldes spredtbygd- og smådriftsulemper og forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Sum tjenester i ASSS-kommunene: Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter ,10 1,05 1,00 0,95 1,069 0,976 0,975 1,091 1,012 0,982 0,980 1,016 1,033 1,040 0,90 0,85 0,80 0,75 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,70 0,65 0,60 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at blant ASSS- kommunene var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av sum tjenester i 2011, med en effektivitetsindeks på 109,1 prosent. Drammens produksjon av tjenester var 3,4 prosent høyere enn ASSS- gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 5,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 9,1 prosent over ASSS- gjennomsnittet. 9

12 Drammen kommune Økonomiplan Drammen kommune: Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter ,30 1,25 1,20 1,179 1,15 1,155 1,10 1,095 1,091 1,05 1,047 1,00 1,017 0,95 0,90 0,915 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at det var innenfor sosialtjenesten og pleie og omsorg at Drammen hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2011, mens det var innenfor helsetjenester at Drammen hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon av tjenester innenfor sosialtjenesten var 12,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosialtjenesten lå 17,9 prosent over ASSS-snittet. Drammens produksjon av helsetjenester var 0,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var hele 9,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor helsetjenester lå 8,5 prosent under ASSS-snittet. Figuren viser også at den høye produksjonen innenfor barnevern både skyldtes høye driftsutgifter og høy effektivitet. Rapporten Tjenesteproduksjon og effektivitet er et vedlegg til ASSS-rapportene for 2012, og kan leses i sin helhet i vedlegg 20. Som vedlegg 19 er ASSS Kommunerapport for Drammen 2012 tatt med. 10

13 Drammen kommune Økonomiplan Rådmannens forslag til vedtak 1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden a) Driftsbudsjett 2013 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg I til innstillingen. Rådmannen gis disposisjonsfullmakt innenfor vedtatt netto driftsramme per programområde. b) Investeringsbudsjett 2013 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg II til innstillingen. c) Budsjettrammen for Kontrollutvalget for 2013 fastsettes kroner,- inkl. kjøp av revisjonstjenester. d) Driftstilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS for 2013 fastsettes til kroner. I tillegg kommer driftstilskudd på kroner til Drammen brannstasjon. e) Driftstilskudd til Vestviken 110 IKS for 2013 fastsettes til kroner. f) Driftstilskudd til Legevakta i Drammensregionen IKS for 2013 fastsettes til kroner. g) Driftstilskudd til Drammen Kirkelige Fellesråd for 2013 fastsettes til kroner. Tilskuddet fordeles med kroner til kirkeformål og kroner til gravferdsformål. Drammen kommune stiller selvskyldnergaranti for låneopptak i regi av Drammen Kirkelige Fellesråd til investeringsformål med inntil 8 millioner kroner i a) Styret for Drammen Eiendom KF gis fullmakt til å fastsette endelig budsjett for 2013 og forestå salg av eiendom innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av del b) Investeringsbudsjett 2013 for Drammen Eiendom KF vedtas slik det fremgår av vedlegg III til innstillingen. 4. Styret for Drammen Drift KF gis fullmakt til å fastsette endelig budsjett for 2013 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 5. Styret for Drammen Kjøkken KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2013 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del

14 Drammen kommune Økonomiplan Styret for Drammen Parkering KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2013 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 7. Styret for Drammensbadet KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2013 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 8. Budsjett 2013 for Drammen kommunes lånefond vedtas slik det fremgår av vedlegg I samsvar med vedtatte til investeringsbudsjetter fastsettes følgende lånerammer for 2013: a) Drammen bykasse kr b) Drammen Eiendom KF kr c) Drammen Parkering KF kr d) Drammensbadet KF kr e) Startlån i Husbanken (til videreutlån) kr Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene for nye lån som ligger innenfor de vedtatte rammer. Rådmannen gis dessuten fullmakt til å godkjenne lånevilkårene ved refinansiering av tidligere opptatte lån. 10. For inntektsåret 2013 fastsettes den kommunale skattøren for inntekts- og formuesskatt i Drammen kommune lik de maksimalsatser Stortinget vedtar. 11. Endringer i kommunale betalingssatser og gebyrer for 2013 vedtas i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg V til innstillingen. Hvis ikke annet er spesifisert, justeres gebyrsatsene med 3,3 prosent. 12. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å etablere samarbeidsprosjekter for byutvikling med offentlige og private utbyggere innenfor en ramme på 15 mill. kr pr år i perioden Prosjektene baseres på samfinansiering med aktuelle samarbeidspartnere, men midler kan også benyttes til forberedende planarbeid og eiendomserverv. Den konkrete bevilgningene fastsettes i forbindelse med behandlingen av tertialrapportene. 13. Husleie i de kommunale utleieboligene fastsettes etter kostnadsdekkende prinsipp hvor følgende kostnader legges til grunn: Kapitalkostnader definert som avkastning på boligmassen. Avkastningsmålet settes til rente på norske 10 års statsobligasjoner med tillegg av 2 prosent Alle kostnader til drift, vedlikehold og forvaltning av de ordinære kommunale utleieboligene 12

15 Drammen kommune Økonomiplan Endret husleieberegning gjelder ordinære kommunale utleieboliger. Dagens leienivå opprettholdes i omsorgsboligene, spesialboligene og bofellesskap for personer med funksjonsnedsettelse, som fremover justeres med endringene i konsumprisindeks dog uten maksimumsbeløp. 14. Drammen kommune slutter seg til forslaget til justert gebyrregulativ for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen fra , jfr. vedlegg Drammen kommune legger opp til bosetting av inntil 130 flyktninger, inkludert 15 enslige mindreårige barn, per år i perioden Dette forutsetter at kommunen får prosjektmidler til integreringsarbeidet. 16. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å reinvestere inntekter fra salg av utleieboliger i nye boliger etter behov. 17. Bystyret gir rådmannen delegert myndighet til å opprette nye fastlegehjemler i samsvar med økningen i antall innbyggere, etter søknad til Nasjonalt råd for spesialutdanning av leger og legefordeling. 18. Det legges til grunn følgende økonomiske og finansielle mål for Drammen bykasse i økonomiplanperioden: Drammen Kommune skal ha en fondsreserve som til enhver tid er på 3 prosent av bykassens brutto driftsinntekter (disposisjonsfondet) Drammen kommune skal ha et rentesikringsfond som til enhver tid utgjør 1 prosent av kommunens samlede lånegjeld Drammen kommune skal ha en egenfinansiering av bykassens investeringer på minst 40 prosent (eksklusiv Vann og avløp) 13

16 Drammen kommune Økonomiplan Tabeller til rådmannens forslag til vedtak I. Drammen bykasse forslag til driftsbudsjett (jfr. vedtak 2a) 14

17 Drammen kommune Økonomiplan II. Drammen Bykasse forslag til investeringsbudsjett (jfr. vedtak 2b) Mill kroner Tidl. bevilget Sum Barnehager - 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Oppgradering - inventar/utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0-04 Byutvikling - 14,0 19,0 19,0 14,0 66,0 Knutepunktsutvikling 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Samarbeidsprosjekt mellom private utbyggere - Bjørnstjerne Bjørnsonsgt. - tilgrensende veier 5,0 5,0 10,0 Fjell parker/lekeplasser/gangveier 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0-05 Helse og omsorg 0,8 3,3 2,4 2,2 2,0 9,9 Lokal luftkvalitet 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Omosrgsboliger Schwartzgt. - inventar/utstyr 0,8 0,8 0,8 Oppgradering av inventar og utstyr i institusjonene og hjemmetjenestene 2,4 2,3 2,1 1,9 8,7-06 Kultur og fritid - 1,4 1,4 1,4 1,4 5,6 Oppgradering av utstyr - samlepott kultur 0,9 0,9 0,9 0,9 3,6 Biblioteket - oppgradering av utstyr 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 07 Ledelse, org., styring - 25,1 22,7 23,5 21,9 93,2 Nye informasjons- og styringssystemer 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 IKT Helse og omsorg 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 PC-ordningen politikere 0,1 0,1 0,9 0,1 1,2 Rullering av digitalt utstyr i skolene 10,0 7,5 7,5 7,5 32,5 3D bymodell - kart og geodata 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Digitale arkiver 0,7 0,7 IKT Kultur/Biblioteket 0,8 0,8 0,8 0,8 3,2 Digitalisering av gravplasser 0,8 0,8 1,6 11 Samferdsel og fellesarealer 21,0 76,0 41,5 37,5 36,5 191,5 Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Oppgradering infrastruktur, park/idrett 21,0 21,0 21,0 21,0 84,0 Rehabilitering bybrua 21,0 30,0 30,0 Sammenhengende turveier langs Drammenselva 1,5 1,0 1,0 1,0 4,5 Nærmiljøanlegg/lekeplasser 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Fellesprosjekter med vann og avløp 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Oppgradering av gatelys - lavenergi 3,0 5,0 1,0 9,0 Ny løypemaskin Konnerud 1,0 1,0 Nytt kunstgress Marienlyst gml. Gress 5,0 5,0 12 Grunnskole - 3,0 10,0 5,0 5,0 23,0 Åskollen skole - inventar og utstyr 5,0 5,0 Oppgradering - inventar/utstyr 3,0 5,0 5,0 5,0 18,0 15

18 Drammen kommune Økonomiplan Mill kroner Tidl. bevilget Sum Sosiale tjenester - 1, ,4 Alarmanlegg BO7 0,3 0,3 Inventar modulbygg 0,1 0,1 Ombygging - ungdomskontor 1,0 1,0 14 Vann og avløp - 116,0 116,0 116,0 116,0 464,0 Tiltak vannforsyning 37,0 37,0 37,0 43,0 154,0 Avløp - oppgradering Solumstrand r.a. /sluttfin. - Tiltak avløp 73,0 73,0 73,0 73,0 292,0 Oppgradering av dammer i hht. ny hovedplan 6,0 6,0 6,0 18,0 Sum investeringer Drammen bykasse 242,2 215,0 206,6 198,8 862,6 Sum investeringer ekskl. vann/avløp 126,2 99,0 90,6 82,8 398,6 Salderingsskisse Drammen bykasses investeringsbudsjett Mill kroner Tidl. bevilget Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 242,2 215,0 206,6 198,8 862,6 Videreutlån av Husbankmidler 80,0 80,0 80,0 80,0 320,0 Avdragsutgifter videreutlån 8,5 10,7 10,9 11,2 41,3 Avsetning ubundet investeringsfond 2,1 2,1 2,1 2,1 8,4 Omkostninger ved opptak av nye lån 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Sum anvendelse av midler 332,9 307,9 299,7 292,2 940,5 Anskaffelse av midler: Overføring fra driftsbudsjettet -74,5-73,3-80,0-91,4-319,2 Statstilskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Momskompensasjon investeringer -8,9-11,5-10,6-9,3-40,2 Mottatte avdrag utlån til Lindum AS -2,2-2,2-2,2-2,2-8,8 Mottatte avdrag videreutlån -8,5-10,7-10,9-11,2-41,3 Bruk av ubundet investeringsfond -2,1-2,1-2,1-2,1-8,4 Eksterne låneopptak til videreutlån -80,0-80,0-80,0-80,0-320,0 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak til investeringer -176,1-179,8-185,8-196,2-737,9 Eksterne låneopptak investeringer -156,8-128,1-113,9-96,0-494,8 Sum anskaffelse av midler -332,9-307,9-299,7-292, ,7 16

19 Drammen kommune Økonomiplan III. Drammen Eiendom KF forslag til investeringsbudsjett (jfr. vedtak 3b) Mill kroner Tidl. bevilget Sum Barnehager 9,0 55,9 48,0 47,0 13,0 163,9 Kobbervik gård - ombygging til barnehage 9,0 36,9 36,9 Strømsø barnehage - utvidelse 15,0 15,0 Fjell erstaningsbarnehage (Fjell 2020) 1,0 25,0 24,0 50,0 Etablering nye barnehageplasser 20,0 20,0 10,0 50,0 Oppgradering av bygningsmassen 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 02 Oppvekst 1,0 8,0 14, ,0 Utvidelse av barnebolig (8-10 plasser) 1,0 8,0 14,0 22,0 05 Helse og omsorg 52,6 86,0 11,0 107,0 107,0 311,0 Drammen Helsehus 0,5 11,0 2,0 98,0 98,0 209,0 Schwartzgate - boliger for demente 21,2 33,0 33,0 Blentenborg - bofellesskap multifunksj.hemmede 30,9 25,0 25,0 Wergelandsgate 13 - opggradering 8,0 8,0 Kjøp av omsorgsboliger 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Oppgradering av bygningsmassen 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0-06 Kultur og fritid - 22,7 2,7 2,7 2,7 30,8 Harmonien - kjøp og oppgradering 20,0 20,0 Oppgradering av bygningsmassen 2,7 2,7 2,7 2,7 10,8 07 Ledelse, org., styring - 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Oppgradering av bygningsmassen 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 11 Samferdsel og fellesarealer 96,0 21, ,0 Nytt P-hus Bjørnstj. Bjørnsonsgt. (DEKF) 96,0 21,0 21,0 12 Grunnskole 108,3 226,8 207,1 112,0 110,0 655,9 Åskollen skole - utvidelse/ombygging 6,3 56,8 36,5 93,3 Frydenhaug skole - nybygg 32,5 110,0 120,6 230,6 Galterud skole - ny flerbrukshall 33,0 30,0 30,0 Svensedammen skole - utvidelse/ombygging 36,5 10,0 10,0 Avsetning utbygging og rehabilitering skoler 8,0 40,0 102,0 100,0 250,0 Sikring av skolebygg 5,0 5,0 Universell utforming av skolebygg - Oppgradering, kapasitetsutvidelse 7,0 10,0 10,0 10,0 37,0 17

20 Drammen kommune Økonomiplan Mill kroner Tidl. bevilget Sum Sosiale tjenester 30,0 37,0 41,0 26,0 26,0 130,0 Boliger for sosialt vanskeligstilte inkl. "Leie til eie" 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 Introduksjonssenteret - oppgradering 30,0 11,0 15,0 26,0 Oppgradering av boligmassen 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Drammen Eiendom KF - Ufordelt myndighetskrav 35,0 29,0 19,0 9,0 9,0 66,0 Konvertering av oljekjeler - fornybar energi 19,0 16,0 10,0 26,0 Oppgraderinger tekniske anlegg 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Andre enøk-tiltak 16,0 9,0 5,0 5,0 5,0 24,0 Drammen Eiendom KF - Utvikl. eiendomsmassen 10,0 20,0 75,0 25,0 5,0 125,0 Generell investeringsramme DEKF 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Drammen Kjøkken KF - nye lokaler, avsetninger 10,0 10,0 50,0 20,0 80,0 Buskerudvn oppgradering (Glitrevannv.) 5,0 20,0 25,0 Sum investeringer Drammen Eiendom KF 506,9 418,3 329,2 273, ,6 Salderingsskisse Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett Mill kroner Tidl. bevilget Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 506,9 418,3 329,2 273, ,6 Sum anvendelse av midler 506,9 418,3 329,2 273, ,4 Anskaffelse av midler: Overføring fra driftsbudsjettet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Eiendomssalg ekskl. boliger -10,0-43,0-3,0-3,0-59,0 Salg boliger prosjekt "Leie til eie" -10,0-10,0-10,0-10,0-40,0 Statstilskudd -36,5-4,0-4,0-4,0-48,5 Momskompensasjon investeringer -64,0-78,2-76,9-34,5-253,6 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -120,5-135,2-93,9-51,5-401,1 Eksterne låneopptak investeringer -386,4-283,1-235,3-221, ,5 Sum anskaffelse av midler -506,9-418,3-329,2-273, ,6 18

21 Drammen kommune Økonomiplan IV. Øvrige kommunale foretak forslag til investeringsbudsjett 2013 (jfr. vedtak 4-7) Mill kroner Tidl. bevilget 2013 Drammen Drift KF 3,2 - Utskifting av tankbil 2,5 Diverse utstyrsoppgraderinger 0,7 Drammen Parkering KF 6,0 1,7 Nytt P-hus Bjørnstj. Bjørnsonsgt. (utstyr) 5,6 Utskifting av skiltbil 0,4 Skilt - oppgradering 0,2 Oppgradering av automtaparken til EMV-standard 0,4 1,1 Drammensbadet KF 0,5 Oppgradering av utstyr 0,5 Sum investeringer 2,2 Finansiering: Låneramme Drammen Drift KF 0,0 Låneramme Drammen Parkering KF -1,7 Låneramme Drammensbadet KF -0,5 Sum finansiering -2,2 19

22 Drammen kommune Økonomiplan V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2013 Virkning fra (jfr. vedtak 11) Programområde 01 Barnehager Inntektsintervall: Satser 2012 Satser 2013 Inntil 2,5G kr 650 kr 650 Fra 2,5G til 4G (tidligere 6G) kr kr Over 4G (tidligere over 6G) kr kr Søskenmoderasjon for barn nr % 30 % Søskenmoderasjon fra og med barn nr % 50 % Satsene gjelder per måned. Programområde 03 Samfunnssikkerhet Feie- og tilsynsgebyr *) Prisliste feiing: Satser 2012 Satser 2013 Vanlig skorsteinsløp (per stk). Kr 545,00 Kr 545,00 Redusert pris for feiing av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (per stk.). Kr 275,00 Kr 275,00 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget ikke har vært tilgjengelig ved første fremmøte (pris uavhengig av antall fyringsanlegg). Dersom eier av boligenhet ved 2. gangs fremmøte av feier, ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget fortsatt ikke er tilgjengelig (prisen er avhengig av antall fyringsanlegg). Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (per stk). Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (per løpemeter). Røykrør/-kanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (per stk, <1 meter). Kr 350,00 Kr 350,00 Minimum Kr 545,00 Minimum Kr 545,00 Kr 950,00 Kr 950,00 Kr 117,50 Kr 117,50 Kr 107,50 Kr 107,50 Røykrør/-kanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (per stk, >1 meter, i tillegg per løpemeter). Kr 72,50 Kr 72,50 Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (per løpemeter). Kr 160,00 Kr 160,00 Røykrør/-kanal tilknyttet fabrikkskorstein (per løpemeter). Kr 263,75 Kr 263,75 Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp (per time). Kr 600,00 Kr 600,00 20

23 Drammen kommune Økonomiplan Prisliste tilsyn: Satser 2012 Satser 2013 Vanlige fyringsanlegg - gjelder ett fyringsanlegg per boligenhet Kr 1 400,00 Kr 1 400,00 Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (per stk.). Kr 707,50 Kr 707,50 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer ved første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg) Kr 475,00 Kr 475,00 Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør, faktureres det fullt ut, selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall fyringsanlegg). Større fyringsanlegg (per stk). Fabrikkfyringsanlegg (per stk). Minimum Kr 1 400,00 Minimum Kr 1 400,00 Kr 3 000,00 Kr 3 000,00 Kr 4 732,50 Kr 4 732,50 Ikke lovpålagte tjenester Satser 2012 Satser 2013 Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (per time). (NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.). Kr 840,00 Kr 840,00 *) Satsene er inkludert mva. Behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri Satser 2012 Satser 2013 Gebyr for behandling av søknad (inkludert administrative utgifter ved første tilsyn) kr Kr 2 212,50 Gebyr for 1. gangs tilsyn (reisetid, kjøring og tilsyn) kr 480 Kr 493,75 Gebyr for 2. gangs tilsyn kr Kr 1268,75 Programområde 05 Helse og omsorg Egenbetalingssatser pleie- og omsorgstjenester Dagsenter per opphold * Trygghetsalarm per år Inntekt: Satser 2012 Satser 2013 Satser 2012 Satser 2013 Inntil 2 G kr 70 kr 70 kr 985 kr G kr 70 kr 70 kr kr Over 3 G kr 70 kr 70 kr kr

24 Drammen kommune Økonomiplan Praktisk bistand per time Hjemmehjelp per time Korttidsopphold per døgn * Satser 2012 Satser 2013 Satser 2012 Satser 2013 Inntekt: Inntil 2 G kr 55 kr 57 kr 133 kr G kr 165 kr 170 kr 133 kr 133 Over 3 G kr 354 kr 366 kr 133 kr 133 G= grunnbeløpet i folketrygden som for tiden er (justeres årlig per1. mai) Maksimalsats for praktisk bistand per mnd er kr 170,- for tjenestemottakere med inntekt inntil 2G * Regulert av sentrale forskrifter Dette gjelder også vederlag for langtidsopphold i institusjon Programområde 06 Kultur Satser 2012 Satser 2013 Kulturskolen Årsavgift *) kr kr G60: Øvingsrom per økt (2,5 timer) kr 170 kr 175 Langtidsleie per måned kr kr *) Søskenmoderasjon: 30 % for barn nr. 2 og 50 % for barn nr. 3. Barn med foreldre med en samlet skattbar nettoinntekt på kr eller mindre gis friplass. Begravelser, bisettelser mv (Fellesrådet) Satser 2012 Satser 2013 Festeavgift per år, utover fredningstiden på 20 år (kister) og 15 år (urner) kr 265 kr 275 Festeavgift, navnet minnelund kr kr Programområde 07 Ledelse, org., styring Kart og geodatatjenester Oppretting av matrikkelenhet Satser 2012 Satser Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da. Kr Kr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da. Kr Kr

25 Drammen kommune Økonomiplan Oppmåling av uteareal på eierseksjon Satser 2012 Satser 2013 Areal 0-50 m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da. Kr 890 Kr Oppretting av anleggseiendom Volum m3 Kr Kr Volum over 2001 m3- økning per påbegynt 1000 m3 Kr Kr Oppretting av matrikkelenhet uten fullført Oppmålingsforretning Kr Kr Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Anleggseiendom Volum m3 Kr Kr Volum m3 Kr Kr Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Arealoverføring per nytt påbegynt 500 m2 - økning Kr Kr Anleggseiendom Volum m3 Kr Kr Volum m3 Kr Kr Volumoverføring per nytt påbegynt 500 m3 - økning Kr 890 Kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter 1 punkt Kr Kr punkter Kr Kr For overskytende grensepunkter per punkt Kr 650 Kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere ikke er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning/klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter 1 punkt Kr Kr punkter Kr Kr For overskytende grensepunkter per punkt Kr Kr Utstedelse av matrikkelbrev Inntil 10 sider Kr 175 Kr 175 Over 10 sider Kr 350 Kr Forenklet situasjonskart Gebyr for forenklet situasjonskart Kr 675 Kr

26 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer Idrett Leiepriser per time: Satser 2012 Satser 2013 Drammenshallen per flate Trening (gjelder også Gulskoghallen) kr 335 kr 345 Gymsal kr 200 kr 205 Speilsal kr 200 kr 205 Møterom kr 200 kr 205 Styrkerom kr 200 kr 205 Bedrift kr 465 kr 480 Kamper/turneringer og lignende kr 465 kr 480 Pistolbane per leietaker kr kr Kommersielle arrangement Etter avtale Etter avtale Vegavgift Spiralen/Landfalltjern/Olsrud: - Enkel tur kr 35 kr 35 - Årskort Spiralen/Landfalltjern (felles kort) kr 600 kr 600 Parkeringspriser *) Satser 2012 Satser 2013 Sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum Første time kr 22 kr 23 Andre time kr 26 kr 27 Fra og med tredje time kr 30 kr 30 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftsperiode: Mandag-fredag kl Lørdag kl Sone 2 Ytre del av Bragernes og Strømsø Sats per time kr 18 kr 18 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl Lørdag kl Sone 3 Marienlyst/Drammensbadet Sats per time kr 18 kr 18 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl Lørdag kl *) Satsene er inkl. mva. 24

27 Drammen kommune Økonomiplan Utleie av kommunal gategrunn A. Riggplass, container o.l. Satser 2012 Pris per enhet Satser 2013 Pris per enhet Riggplass per kvm kr 4,00 kr 4,25 Gebyr tidsoverskridelse: Gjeldende fra første dag etter avtaleperiodens utløp. Ved bruk av kommunal grunn i større utbygginger kan egne priser avtales i en utbyggingsavtale. Gebyr i indre byområde per kvm kr 18,00 kr 18,50 Container per dag (fri leie 1 uke) kr 46,00 kr 47,50 Gebyr i ytre byområde per kvm kr 10,00 kr 10,25 Ved plassering av container på avgiftsbelagt parkeringsplass betales leie i form av parkeringsavgift fra første dag. B. Uteservering Med skjenkeløyve per kvm kr 3,85 kr 4,00 Uten skjenkeløyve < 50 kvm kr 0,75 kr 0,75 Uten skjenkeløyve > 50 kvm kr 1,25 kr 1,25 C. Torgplass Halv-/helårsavtaler (Blomst/grønnsak) per kvm kr 1,20 kr 1,20 Kortvarig/dagleie, Standard areal 9 kvm kr 175,00 kr 175,00 D. Arrangementer og stands Ikkekommersielle / idelle arrangementer kr 0,00 kr 0,00 Ideelle arrangement med sponsor/kommersiell deltaker halv/heldagsleie kr 500/1 000 kr 510/1 020 Kommersielt arrangement; per halv- eller heldags kr 1 200/2 000 kr 1 250/2 050 E. Mobile salgsvogner (kun små vogner) elårsavtaler (per kvm/år) kr ,00 kr12 900,00 F. Gatesalg og fortausalg Kortvarig/dagleie, 7 kvm per plass kr 175,00 kr 180,00 G. Juletresalg kr 0,00 kr 0,00 Leie av strømuttak inkl. energi Satser 2012 Satser 2013 Salgsbod gågate/torg per dag kr 25,00 kr 26,00 Strømsats dagleie kr 50,00 kr 52,00 Arrangement per dag kr 250,00 kr 258,00 Gebyrsatser graveinstruks Satser 2012 Satser 2013 Per gravetillatelse kr 3 050,00 kr 3 150,00 Gebyr for forringelse per kvm etter oppmålt areal kr 150,00 kr 155,00 25

28 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 12 Grunnskoleopplæring SFO Ordinær pris Moderert pris (inntekt < 2,5 G) Satser 2012 Satser 2013 Satser 2012 Satser 2013 Plasstype: 1 dag per uke (20 %) Kr 600 Kr 620 Kr 190 Kr dager per uke (40 %) Kr 1120 Kr 1160 Kr 320 Kr dager per uke (60 %) Kr 1620 Kr 1670 Kr 450 Kr dager per uke (80 %) Kr 2170 Kr 2240 Kr 610 Kr dager per uke (100 %) Kr 2660 Kr 2750 Kr 760 Kr 780 Kun formiddag 5 dager per uke (40 %) Kr 1120 Kr 1160 Kr 320 Kr 330 Kun ettermiddag 5 dager pr uke (60 %) Kr 1620 Kr 1670 Kr 450 Kr formiddag per uke Kr 230 Kr 240 Kr 110 Kr ettermiddag per uke Kr 380 Kr 390 Kr 110 Kr tilfeldig dag (enkelt dager) Kr 190 Kr 200 Kr 110 Kr 115 Søskenmoderasjon: 30 % for barn nr. 2 og 50 % fra og med barn nr. 3. Dette gjelder kun 100 % plasser. Utleie av gymsaler og skolelokaler: Utleie av: Satser 2012 Satser 2013 Gymsal per time kr 220 kr 230 Klasserom per kveld kr 330 kr

29 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 14 Vann og avløp Vann og avløpsgebyr *) Prognose Satser 2012 Satser 2013 Satser 2014 Satser 2015 Satser 2016 Fastledd per år: Vann kr 500 kr 500 kr 500 kr 500 kr 500 Avløp kr 838 kr 838 kr 838 kr 838 kr 838 Kr per m3: Vann kr15,48 kr16,88 kr 18,40 kr 20,05 kr 21,05 Avløp kr 28,94 kr 30,68 kr 32,52 kr 34,47 kr 35,50 Gebyutvikling i % Vann 9% 9% 9% 5% Avløp 6% 6% 6% 3% *) Satsene er inkl. mva. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - gebyrsatser*) Generell bestemmelser (Kap. 1) Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid jfr. 869,- 920,- gebyrregulativets punkt 1.2 Beløpsgrense for overføring av utestående beløp jfr Ikke innført 500,- gebyrregulativets punkt 1.8 Gebyr for slamtømming (Kap. 2) Tankvolum mindre enn 3 m ,- Slamavskiller/ minirenseanlegg 2250,- tett tank 2700,- uavh. av volum Tankvolum fra og med 3 m 3 til og med 6 m ,- Tankvolum større enn 6 m 3 til og med 12 m ,- Gråvannsrenseanlegg uansett størrelse 1500,- 1710,- Ekstraarbeid ved tømming, pris per time Ikke innført 1340,- Utedo / tørrtoalett, pris per tømming Ikke innført 3190,- Oppmøte uten å få tømt, pris per gang Ikke innført 1190,- Gebyr for tilsyn (Kap. 3) Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år 750,- 750,- Gebyr for utslippstillatelser (Kap. 4) Søknad om utslipptillatelse, pris per sak 6 518,- 6733,- *) Satsene er inkl. mva. 27

30 Drammen kommune Økonomiplan Husholdningsreneovasjon gebyrsatser *) Standard renovasjon kr kr Samarbeid renovasjon kr kr Stor familie renovasjon kr kr Standard renovasjon m/hjemmekompostering kr kr Samarbeid renovasjon m/ hjemmekompostering kr kr Stor familie m/hjemmekompostering kr kr Hytterenovasjon standard sommer kr kr Hytterenovasjon samarbeid sommer kr kr Hytterenovasjon standard helårs kr kr Hytterenovasjon samarbeid helårs kr kr Gangtillegg standard renovasjon per 10 m kr 475 kr 475 Gangtillegg storfamilie renovasjon per 10 m kr 475 kr 475 Gangtillegg samarbeid renovasjon per 10 m kr 238 kr 238 Gangtillegg samarbeid renovasjon per 5 m kr 238 kr 238 Ekstrasekker renovasjon kr 75 kr 75 *) Satsene er inkl. mva. 28

31 Drammen kommune Økonomiplan Programområdene 2.1 Programområde 01 Barnehager For å sikre alle barn plass i barnehage tas 140 nye plasser i bruk fra høsten Gradert foreldrebetaling videreføres. Pris per plass øker ikke. Gratis kjernetid har rekruttert 97 prosent av barna i målgruppen til barnehage, og tiltaket videreføres. Det foreslås 6 millioner kroner til kvalitetsarbeid i kommunale og private barnehager gjennom prosjektet Norges Beste Barnehage. Fakta om programområdet Programområde 01 Barnehager omhandler kommunen som barnehagemyndighet, tilskudd til 37 private barnehager, drift av 23 kommunale barnehager, planer for antall barnehageplasser og kvalitetsarbeidet i kommunale og private barnehager. Per 15. september 2012 var det totalt 3511 barn i barnehagene i Drammen, hvorav 1881 barn var i private og 1630 barn i kommunale barnehager. Samlet var det 825,5 årsverk i barnehagene ved inngangen til Visjon Hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. Hovedmål Barnehagedekningen i Drammen kommune øker med et prosentpoeng hvert år i økonomiplanperioden (fra 87,3 prosent til 91 prosent for 1-5 åringer). Alle barn som fyller ett år i løpet av kalenderåret, skal tilbys barnehageplass innen utgangen av samme år. Alle barn skal få tilbud om barnehageplass ved fylte ett år Barnehagens personale skal ha kompetanse til å oppfylle barnehagens samfunnsmandat. Barnehagene skal dokumentere systematisk arbeid med språk, motorikk og sosial kompetanse tilpasset barnegruppa og enkeltbarns behov. Status Status i forhold til vedtatte mål Det er per 1.november 2012 totalt 23 kommunale og 37 private barnehager i kommunen. Barnehagedekning i 2011 var 87,3 prosent, en økning på 0,4 prosentpoeng fra Alle med rett til plass har fått tilbud om en barnehageplass fra høsten 2012 og det tilbys plasser fortløpende til barn som ikke har rett til plass.* Det jobbes systematisk i alle barnehagene i forhold til språk. Dette gjøres gjennom implementering av Språktrappa. Språktrappa er et pedagogisk planleggingsverktøy for å sikre systematisk språk- og begrepsopplæring i barnehage og skole. For 2013 foreslås mål for dokumentasjon i barnehagen endret slik at barnehagene skal dokumentere systematisk arbeid med språk, motorikk og sosial kompetanse tilpasset barnegruppa og enkeltbarns behov. 29

32 Drammen kommune Økonomiplan Det er utarbeidet et nytt mål i forhold til personalets kompetanse: Barnehagens personale skal ha kompetanse til å oppfylle barnehagens samfunnsmandat. I 2011 hadde 34,9 prosent av personalet førskolelærerutdannelse, en nedgang på 1,9 prosentpoeng. Utfordringer For å kunne innfri målet om at alle barn skal tilbys plass ved fylte ett år, må det til enhver tid være tilstrekkelig med plasser i forhold til søkernes ønsker og behov. Med forventet befolkningsvekst innebærer det høy utbyggingstakt av nye barnehageplasser. Å rekruttere nok kvalifisert personale for å innfri målet om personalets kompetanse er en utfordring, når det på landsbasis er mangel på førskolelærere. Nye barnehager og oppgradering av eksisterende må planlegges med sikte på gode forhold for barn og ansatte både inne og ute. Samtidig må driften være effektiv. Det tilsier noe større anlegg og gradvis utfasing av uhensiktsmessige lokaler. Nøkkeltall Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Indikator Drammen 2010 Drammen 2011 Fr.stad 2011 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel 0- åringer med barnehageplass Andel barn fra språklige minoriteter med barnehageplass Andel ansatte med førskolelærer- Utdannelse Korrigerte oppholdstimer per årsverk, kommunale barnehager Korrigerte brutto utgifter kommunale barnehager per korr.oppholdst Kr.sand 2011 Sandnes 2011 Gj.snitt ASSS 2011 Gj.snitt Buskerud 2011 Gj.snitt landet ex. Oslo ,9 87,3 86, ,2 89,5 90,4 5,6 2,7 8,6 6,8 4,5 4,3 4,6 77,3 77,5 55,8 72,8 61,8 72,9 69,6 36,8 34,9 37,8 37,7 28, ,8 32,

33 Økonomiplan Programområdene Målskjema Mål- og resultatstyring Barnehager Hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Mål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Barnehagedekningen i Drammen øker ett prosentpoeng hvert år i økonomiplanperioden. Økning fra 87,3 prosent til 91 prosent for 1-5 åringer + 1 prosent-poeng 0 + 0,9 prosentpoeng Nedgang Alle barn som fyller ett år i løpet av kalenderåret, skal tilbys barnehageplass innen utgangen av samme år. Har fått tilbud om barnehageplass innen utgangen av året 100 % % Under 90 % Alle barn skal få tilbud om barnehageplass ved fylte ett år. Har fått tilbud om barnehageplass ved fylte ett år 100 % % Under 90 % Barnehagens personale skal ha kompetanse til å oppfylle barnehagens samfunnsmandat. Dispensasjoner fra utdanningskravet for førskolelærer har hatt en nedgang fra 2012 nivå. Dispensasjoner fra utdanningskravet for førskolelærer ligger på 2012 nivå. Dispensasjoner fra utdanningskravet for førskolelærer har økt fra 2012 nivå. Barnehagene skal dokumentere systematisk arbeid med språk, motorikk og sosial kompetanse tilpasset barnegruppa og enkeltbarns behov. Kontinuerlig evaluering/utvikling og bruk av verktøy/programmer knyttet til barns språk, motorikk og sosiale kompetanse Barnehagene har tatt i bruk verktøy/programmer for å stimulere barns ferdigheter innen språk, motorikk og sosial kompetanse. Barnehagene er kjent med ulike verktøy/programmer 31

34 Økonomiplan Programområdene Hovedaktiviteter Norges beste barnehage. Prosjektet Norges Beste Barnehage (NBB) er etablert. NBB er et utviklingsprosjekt for barnehagene i Drammen. Prosjektet omfatter kommunale og private barnehager. NBB skal ha fokus på kvalitetsutvikling, kompetanseheving og systemutvikling i barnehagene, slik at alle barn i de ulike barnehagene i Drammen har et optimalt barnehagetilbud. Prosjektet har igangsatt etterutdanning av pedagogiske ledere. Det er en pågående prosess med private og kommunale barnehager om innholdet i NBB. Nærmere konkretisering av innhold, mål og tiltak vil rådmannen komme tilbake til i handlingsplanen som legges fram til politisk behandling tidlig i Nye barnehageplasser. Det tas i bruk cirka140 nye barnehageplasser i august I tillegg til at det skal utarbeides ny skole/barnehageanalyse i 2014, skal det i 2013 igangsettes et planarbeid for å øke kapasiteten på barnehageplasser i Bragernes barnehageområde. Gratis kjernetid i barnehage. Gratis kjernetid til 3-, 4- og 5 åringer i barnehager videreføres. Prosjektet omfatter barn som er bosatt i bydelene Fjell og deler av Strømsø. Prosjektet finansieres av statlige midler. Gratis kjernetid utgjør 20 timer i uken og tilbud om norskopplæring og fysisk aktivitet til foreldrene, særlig mødrene. Hele 97 prosent av barna i målgruppen har plass i barnehage fra august Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i millioner kroner) Regnskap 2011 Justert budsjett 2012 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 497,7 513,1 518,6 530,6 542,6 554,6 Driftsinntekter -97,8-91,3-89,6-89,6-89,6-89,6 Netto ramme 399,9 421, Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Demografivekst 6,2 18,2 30,2 42,0 Uendret makspris foreldrebetaling (statsbudsjettet) 4,3 4,3 4,3 4,3 Økt minstesats private barnehager (92% - 94%) 1,3 1,3 1,3 1,3 Avvikle kontantstøttete for to åringer fra (helårsvirkning) 3,9 3,9 3,9 3,9 Økning Norges Beste Barnehage 3,0 3,0 3,0 3,0 Innsparing spesialpedagogiske tiltak -3,0-3,0-3,0-3,0 Innsparing kommunale/private barnehager -17,1-17,1-17,1-17,1 Sum driftstiltak -1,5 10,6 22,6 54,5 32

35 Økonomiplan Programområdene Befolkningsvekst Det er estimert en merkostnad på cirka. 6,2 millioner kroner i 2013, som følge av økt befolkningsvekst i aldersgruppen 0-5 år. I tillegg til de nye barnehageplassene som tas i bruk i 2013, er det lagt inn cirka 100 nye plasser hvert år i perioden. Demografikostnader vil bli vurdert mot faktiske endringer i antall barn 1-5 år. Uendret maksimalpris på foreldrebetaling Maksimalprisen på kroner for foreldrebetaling videreføres i Rådmannen foreslår at den inntektsregulerte foreldrebetalingen i Drammen kommune videreføres, og at satsene holdes uendret. Tabell 4. Satser foreldrebetaling pr Sats per måned 2012 Sats per måned 2013 Under 2,5 G kr. 650,- kr. 650,- 2,5 G 4 G kr. 1900,- kr. 1900,- Over 4 G kr. 2330,- kr. 2330,- Søskenmoderasjon 30 prosent barn nr prosent barn nr prosent barn nr prosent barn nr. 3 Økt minstesats til private barnehager Barnehagene skal motta den samme andelen (prosent) offentlig tilskudd som året før. Minimumsforpliktelsen økes fra fra 92 til 94 prosent. Dette blir kompensert gjennom økt rammetilskudd. Avvikle kontantstøtte for to åringer Bortfall av kontantstøtten for toåringer høsten 2012 forventes gir økt etterspørsel av barnehageplasser. Dette blir kompensert gjennom økt rammetilskudd. Tall fra september 2012 viser at det foreløpig ikke er en økning av toåringer med barnehageplass i Drammen kommune. Norges Beste Barnehage. Norges Beste Barnehage vil være i full drift fra 2013, og det foreslås en økning på 3 millioner kroner til dekning av driftsutgiftene. Rammetilpasning Programområdet får tilført økte ressurser til demografi og deflatorjustering, samt rammeøkning som følge av uendret maksimalpris og kontantstøttebortfall. Samtidig justeres rammen noe ned. Spesialpedagogisk tiltak til barn i førskolealder reduseres med cirka 3millioner kroner. Reduksjonen gjøres med bakgrunn i lavere kostnader i Driftsbudsjettet til kommunale barnehager reduseres med cirka 7,7 millioner kroner. Redusert budsjettramme for de kommunale barnehagene medfører redusert tilskudd til de private barnehagene med cirka 9,4 millioner kroner. 33

36 Økonomiplan Programområdene Kommunalt tilskudd til private barnehager. Satser for driftstilskudd til private barnehager beregnes av gjennomsnittlig budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i kommunale barnehager. Basert på foreløpige tall per oktober ser det ut til at satsene for 2013 blir på tilnærmet samme nivå eller litt lavere enn det som opprinnelig ble vedtatt for Satsene i 2012 har senere blitt justert i forhold til lønnsoppgjør. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt dette da endelig budsjett for 2013 ikke er vedtatt og satsene bygger på barnetall i de kommunale barnehagene per Vedtatte satser for 2012 var: Barn under 3 år: kroner Barn over 3 år: kroner Kapitaltilskudd til nye barnehager er vurdert, jf. sak i bystyret 18/12. Rådmannen tilrår at samme modell benyttes i 2013, det vil si at nasjonal sats legges til grunn. Satsen i 2012 var på kroner. Satsen for 2013 blir gjort kjent gjennom rundskriv fra Utdanningsdirektoratet senere i høst, det er forventet å ligge på samme nivå. Forslag til investeringsbudsjett Tabell 5. Forslag til investeringstiltak (tall i millioner 2013-kroner) Mill kroner Sum Investeringstiltak bykassen: 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Oppgradering - inventar/utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 0,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 56,9 47,0 47,0 13,0 163,9 Kobbervik gård - ombygging til barnehage 36,9 36,9 Strømsø barnehage - utvidelse 15,0 15,0 Fjell erstatningsbarnehage (Fjell 2020) 2,0 24,0 24,0 50,0 Oppgraering eksisterende bygnings masse 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Etablering av nye barnehageplasser 20,0 20,0 10,0 50,0 Sum investeringstiltak 58,9 49,0 49,0 15,0 171,9 Etablering av nye barnehageplasser Ny barnehage på Kobbervik gård og en utvidet Strømsø barnehage tas i bruk august Det foreslås bevilget henholdsvis 36,9 og 15 millioner kroner til fullfinansiering av disse prosjektene i Befolkningsprognosen tilsier behov for cirka 100 nye barnehageplasser hvert av årene i økonomiplanperioden. Det foreslås derfor avsatt 50 millioner kroner i perioden til etablering av nye barnehageplasser. Oppgradering av eksisterende barnehager Eksisterende bygningsmasse består av flere gamle bygninger hvor det er behov for rehabilitering. Det foreslås totalt 12 millioner kroner til bygningsmessig oppgradering i perioden og 8 millioner kroner til oppgradering av inventar/utstyr. 34

37 Økonomiplan Programområdene 2.2 Programområde 02 Oppvekst Innenfor barnevern fokuseres det på å videreføre kvalitetssikring i tjenestene og styrke forebyggende innsats. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) prioriterer ressurser fra saksbehandling til aktivt råd og veiledning i barnehage og skole. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten skal opprettholde produksjonen i 2013 i forhold til vekst i antall barn og ungdom og tettere tverrfaglig samarbeid med andre hjelpeinstanser. Innenfor Habilitering fokuseres det på kompetanseutvikling og kvalitet. Enslig mindreårige flyktninger som er alene i Drammen skal få målrettet hjelp til raskere å etablere seg i egen bolig samt fullføre og bestå skolegang. Avdelingen skal følge opp prosjektet med direkteplassering av enslige mindreårige flyktninger. Fakta om programområdet Programområde 02 Oppvekst omfatter tjenester for barn og unge samlet i "Senter for oppvekst". Tjenestene består av barneverntjenesten, habiliteringstjenesten for barn og unge, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), avdeling for enslig mindreårige flyktninger og helsestasjon for barn og unge/skolehelsetjenesten. Det er totalt 225 faste årsverk med et netto driftsbudsjett på 202,9 millioner kroner. Målet for senter for oppvekst er forebyggende arbeid samt å iverksette gode og effektive tjenester til barn og familier som trenger hjelp. Det fokuseres på tverrfaglige samarbeidsarenaer, systemarbeid med råd og veiledning, og direkte hjelpetiltak ovenfor det enkelte barn og den enkelte familie. Senter for oppvekst har fokus på forebygging og tidlig innsats på arenaer der barn og deres omsorgspersoner deltar. Ved å jobbe på denne måten når Senter for oppvekst målsettingen om effektive tjenester til rett tid for de familiene som trenger det. Tabell 1. Brukertall for programområdet Avdeling Barnvernstjenesten (barn med tiltak) (per første halvår) PPT (nye klientsaker) 377 (skoleåret 09/10) 357 (skoleåret 10/11) 320 (skoleåret 11/12) Habilitering (antall brukere) Ca 200 (prognose) Helsestasjon (barn i oppfølging; NB: tall fra helsestasjonene er ikke klare for 2012, men 1538 x 3 = en økning fra 2011) (per 1. tertial) Enslig mindreårige (per 22. okt) Hovedmål: Barn gis gode oppvekstvilkår gjennom tverrfaglig samarbeid på forebyggende arenaer. Barn som har behov for tjenester får hjelp til rett tid gjennom gode, tverrfaglige og effektive tjenester 35

38 Økonomiplan Programområdene Status for programområdet Status i forhold til vedtatte mål Senter for oppvekst har hatt fokus på tverrfaglige samarbeidsarenaer, forebyggende arbeid og effektivisering innenfor programområdet. Barnevernet har høye dekningsgrader og lave enhetskostnader. Mange barn og familier får hjelp. Tidsfristene holdes og kravene til tiltaksplan/omsorgsplan oppfylles. Barnevernet har gjennomgått en intern organisasjonsutvikling med fokus på ledelse, forebyggende arbeid, saksflyt og tiltaksarbeid. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten ble våren 2012 innlemmet i Senter for oppvekst. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har kontakt med barn og deres familier allerede i svangerskapet. Denne utvidelsen vil bidra til ytterlig tverrfaglig samarbeid og fokus på forebyggende arbeid. Målene for senter for oppvekst for neste periode er justert for å gjenspeile dette. Utfordringer i planperioden Tjenestene i programområdet gis innen lovens krav. Etter fire år med vekst har antall barn som får tjenester vært stabilt i Barnevernet i Norge mangler behovs- og resultatindikatorer som kan si noe om tjenesten lykkes med forebygging og tiltak innenfor og utenfor opprinnelig familie. Barneverntjenesten skal i være med i et FoU samarbeid i regi av KS for å utarbeide gode resultatindikatorer. Utfordringen i 2012 har vært økning i brukere med et mer omfattende og kostnadskrevende hjelpebehov innenfor barnevern. Fokus i kommende økonomiplanperiode vil være å videreføre arbeidet som er satt i gang med fokus på samarbeid mellom familien, barnehage, skole, og andre instanser slik at det kan iverksettes effektive tiltak innen gitte økonomiske rammer som bidrar til endring hos barnet, og hjelper foreldrene på en bedre måte å mestre hverdagen. En av hovedutfordringene til habilitering er å sikre at barna får riktig hjelp til rett tid, og at familien får høy kvalitet på tilbudet. Det er en utfordring å komme inn i sakene tidlig nok, for å unngå at utfordringene blir for store for barn og familien. Helsestasjonene har veiledning og oppfølging av ale barn på helsestasjonen. Helsestasjonene har et ambisiøst årshjul med tiltak fra eksempelvis svangerskapskontroll til vaksinasjonsprogram i skolehelsetjenesten. Det er en utfordring å yte tjenester til et stadig økende antall barn. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) jobber forebyggende i forhold til familie, barnehage og skole, slik at fokus i kommende økonomiplanperiode blir forebygging, i tillegg til det sakkyndige arbeidet. Avdeling for enslig mindreårige flyktninger har blant annet en utfordring i å sørge for at ungdommene kommer raskt inn i hybler fra bofellesskap. Målet er å sikre at flere ungdommer gjennomfører skolegang. 36

39 Økonomiplan Programområdene Nøkkeltall Tabell 2. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Indikator Andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevern Andel netto driftutgifter til barn som bor Drammen 2010 Drammen 2011 Fredrikstad 2011 Kristiansand 2011 Sandnes 2011 Snitt Buskerud 2011 Snitt landet ex. Oslo ,3 6,0 4,7 4,6 3,3 5,3 4, ,8 51,4 49,0 54,6 55,1 50,0 51,9 Andel undersøkelser som fører til tiltak Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 48,4 39,5 41,3 52,8 51,7 46,0 48,4 23,2 21,9 19,0 15,3 15,3 21,0 19,4 37

40 Økonomiplan Programområdene Målskjema Mål- og resultatstyring Oppvekst Alle barn skal bli trygge mennesker som får bruke sine evner Mål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Forebyggende mål: Barn gis gode oppvekstvilkår gjennom tverrfaglig samarbeid på forebyggende arenaer. Barnevern: Økt antall henvendelser fra barnehage, helsestasjon og skole Enslige mindreårige: Redusere botiden i bofellesskap for enslige mindreårige gjennom raskere etablering i egen bolig Habilitering: Økt forebyggende arbeid og veiledning i hjem, barnehage og skole, slik at familien i større grad skal mestre egen hverdag, og får mindre behov for tjenester senere. Økning med 5 %- poeng per år Økning med 2,5 %- poeng per år Reduksjon fra dagens nivå 10 mnd 12 mnd Over 12 mnd Opp 5 %-poeng per år Opp 2 %-poeng per år Ingen endring PPT:Økt råd og veiledningsarbeid i barnehage og skoler for å redusere antall henvisninger Ned 3 % poeng per år Ned 2 % poeng per år Ingen endring Helsestasjonen: Alle barn og foreldre får systematisk oppfølging > 95 % 95 %-90 % < 90 % Mål for barn med spesielle behov: Barn som har behov for tjenester får hjelp til rett tid gjennom gode, tverrfaglige og effektive tjenester Barnevernet: Andel barn/familier som når oppsatte tiltaksmål Enslig mindreårige: Flere enslig mindreårige flyktninger fullfører og består vgs skolegang > 50 % gjennomfører % gjennomfører < 30 % gjennomfører Habilitering: Barn og familier får et tjenestetilbud i hjem, bhg og skole slik at de klarer hverdagen Flere skal klare seg selv Samme nivå som i dag Færre klarer seg selv - Habilitering: Perioden på tidsavgrensede tiltak reduseres PPT: Gjennomføring av sakkyndig vurdering av førskolebarn - innen 3 mnd. Helsestasjon: Helsestasjon er aktiv på oppfølging av alle barn - og barn med spesielle behov Ned 5 %-poeng per år Ned 3 %-poeng per år Ingen endring 100 % 90 % 80 % Alle tiltak gjennomført 95 % gjennomført 90 % gjennomført 38

41 Økonomiplan Programområdene Hovedaktiviteter Senter for oppvekt ble i 2012 reorganisert. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er innlemmet på lik linje med barnevern, habilitering, PPT og enslige mindreårige. Det er en ny ledermodell med en ledergruppe hvor alle avdelingene er representert, slik at det tverrfaglige samarbeidet styrkes. Hovedaktivitetene i økonomiplanperioden er gode og effektive tverrfaglige tjenester for barn og deres familier. Senter for oppvekst har fokus på god ressursforvaltning, forebyggende arbeid, og implementering av allerede iverksatte prosjekter. Tverrfaglige samarbeidsarenaer Senter for oppvekst har gjennomgått tiltaksapparatet og har i planperioden fokus på økt deltakelse på tverrfaglige forebyggende arenaer. Eksempler som kan nevnes er at barnevernvakta og barneverntjenestens mottak deltar på ulike arenaer for å drøfte saker anonymt, og barnevernstjenesten og PPT deltar på tverretatlige nettverksmøter. Dette skal bidra til god og effektiv ressursforvaltning, slik at barn får nødvendig hjelp til rett tid. Forebyggende arbeid Ett av hovedmålene til senter for oppvekst er å jobbe på forebyggende arenaer for å komme tidlig inn med hjelpetiltak, før saken blir for kompleks. Dette gjøres blant annet ved tett samarbeid med helsestasjon, barnehage og skole. Fokus på de riktige tiltakene Det andre hovedmålet er å iverksette kostnadseffektive tiltak, som sikrer varig endring for barnet og styrker foreldreferdigheter. Det er økt fokus på veiledning, kurs og opplæring ute i skoler og barnehager for å bidra til dette. Prosjekter Det drives løpende utviklingsarbeid innenfor programområdet, for eksempel Simba, som er et samarbeidsprosjekt med NAV for å bekjempe fattigdom blant barn og unge i Drammen kommune. Dette arbeidet videreføres nå i drift. Prosjekter må de neste årene utnyttes bedre for å skaffe kunnskap som øker kompetanse og effekt av tiltak som iverksettes. Prosjekt/aktiviteter i planperioden Modellkommuneforsøket: å utvikle modell for tidlig intervenering og systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre. Foreldre som ressurs: veiledning til foreldre som har barn med språkvansker. Tettere samarbeid mellom PPT, Norges beste skole (PALS og skolens ressursteam) og Norges beste barnehage for å sikre tverrfaglig samarbeid slik at barn som potensielt trenger hjelp får det før problemet utvikler seg. Deltakelse i nettverk i KS for å sikre gode tiltak i barneverntjenesten 39

42 Økonomiplan Programområdene Forslag til driftsbudsjett Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett (tall i millioner kroner) Regnskap 2011 Justert budsjett 2012 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 250,0 256,4 248,9 249,0 250,5 250,5 Driftsinntekter -42,8-53,5-55,3-55,3-55,3-55,4 Netto ramme 207,2 202,9 193,6 193,7 195,2 195,1 Tall i mill.kr 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 50,0 Netto driftsrammer, barnevernet Som grafen viser, har barnevernet økt netto driftsrammer fra 70,7 mill kroner til 92,3 millioner kroner i perioden på grunn av økt antall brukere og opprettholdelse av lovlig drift. Som rapportert i 1.-og 2.tertial har barnevernet hatt en organisasjonsgjennomgang i Her ble det utarbeidet kostnadsreduserende tiltak som forventer å gi noe effekt fra Tabell 4. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Generell rammereduksjon -8,6-8,6-8,6-8,6 Husleieøkning, påbygg barneboligen 0,0 0,0 1,5 1,5 Sum driftstiltak -8,6-8,6-7,1-7,1 Generell rammereduksjon Det foreslås en generell rammereduksjon med 8,6 millioner kroner for 2013 som videreføres i hele planperioden. I løpet av 2012 er det iverksatt flere organisasjonsmessige endringer med mål om en mer effektiv og helhetlig organisasjon. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten ble innlemmet i Senter for oppvekst 1. mai og gir mulighet for mer effektive tjenester gjennom tverrfaglig samhandling. Husleieøkning Rådmannen foreslår å bygge ut barneboligen som planlegges ferdigstilt i Dette medfører en husleieøkning i driftsbudsjettet i 2015 på cirka 1,5 millioner kroner. Styrking av barnevernet Det foreslås i statsbudsjettet for 2013 en styrking av kommunalt barnevern til kompetanse- og samhandlingstiltak og styrket tilsyn. Dette er midler kommunene må søke om, og rådmannen vil utarbeide en søknad innenfor fristen. En eventuell styrking vil foreslås innarbeidet i 1. tertialrapport

43 Økonomiplan Programområdene Tilskudd til Barnas stasjon Drammen kommune har for 2012 utbetalt et tilskudd på kroner til Barnas stasjon. Rådmannen har merket seg bystyrets signaler ved behandlingen av 2. tertialrapport 2012, men har ikke rukket å innarbeide dette i budsjettforslaget. Det foreslås at tilskuddet neste år økes til kr , og rådmannen vil komme tilbake til dette i 1. tertialrapport Forslag til Investeringsbudsjett Tabell 5. Forslag til investeringstiltak (tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 8,0 14,0 0,0 0,0 22,0 Utvidelse av barneboligen 8,0 14,0 0,0 0,0 22,0 Sum investeringstiltak 8,0 14,0 0,0 0,0 22,0 Utvidelse av barneboligen Det er bevilget én million kroner i 2012 til forprosjektering av Bekkevollen barnebolig på Åssiden fra 14 til 24 plasser, da det er økt behov for avlastning og heldøgnstilbud for brukergruppen innen autismespekteret. Utvidelsen vil skje ved påbygg av én etasje. Det foreslås bevilget 22 millioner kroner til utvidelsen, fordelt med 8 millioner kroner i 2013 og 14 millioner kroner i Økt husleie vil påløpe fra Rådmannen vil komme tilbake med driftsmessige konsekvenser i økonomiplan

44 Økonomiplan Programområdene 2.3 Programområde 03 Samfunnssikkerhet Programområdet omfatter tilskudd til Drammensregionens Brannvesen (DRBV) IKS med åtte eierkommuner, Vestviken 110-sentral med 32 eiere som dekker 35 kommuner i Buskerud og Vestfold, samt Sivilforsvaret og interkommunalt samarbeid om oljeberedskap. DRBV vil arbeide videre med eierstrukturen med tanke på stordriftsfordeler som følge av flere eiere. Vestviken 110-sentral skal delta i et pilotprosjekt for å vurdere felles nødnummer og felles alarmsentral for de tre nødetatene. Hovedmål Tjenestetilbudene er beredt til å forebygge og håndtere kriser Tjenestetilbudene innen alarmering, redning og forebygging er kostnadseffektive og har god responstid og tilgjengelighet Status for programområdet Status i forhold til vedtatte mål Virksomhetene i Drammen kommune har fokus på beredskap når det gjelder forebyggende, sårbarhetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak på sine respektive fagområder og alle virksomheter skal ha gjennomført en ROS-analyse i løpet av Det må jobbes videre med indikatorene på dette området, sett i forhold til sammenlignbare brannvesen. Vestviken 110- sentral har en god utvikling i forhold til å være en kostnadseffektiv alarmsentral, og er i front som alarmsentral i Norge ved at den er samlokalisert med de øvrige nødetatene i Drammen. Utfordringer Både DRBV og Vestviken 110-sentral har utvidet antall eiere i løpet av de siste årene. Dette gjør virksomhetene robuste, men gir også utfordringer i forhold til kommunens eierstyring og økonomikontroll på området. Det er svært viktig at kommuneorganisasjonen til enhver tid kan håndtere de utfordringer et komplisert bysamfunn kan bli utsatt for. Både uforutsette hendelser og endringer i klima gir nye utfordringer i samfunnssikkerhetsarbeidet på alle nivå. I kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (2011) er blant annet følgende hendelser listet opp som kritiske for Drammen: Pandemier Stor ulykke utenfor kommunen som involverer mange innbyggere fra kommunen Brann i særskilt brannobjekt (institusjoner og lignende bygg) Skogbrann Båt som synker på elva, på havna eller i indre Drammensfjord 42

45 Økonomiplan Programområdene Nøkkeltall Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Prioritering Brutto driftsutgifter til brann- og ulykkesvern i prosent av totale brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker, per innbygger Drammen 2010 Drammen 2011 Fredrikstad 2011 Kristiansand 2011 Sandnes 2011 Snitt Buskerud 2011 Snitt landet ex. Oslo ,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,5 1, Målskjema Mål- og resultatstyring Samfunnssikkerhet Drammen skal bidra til å utvikle et robust bysamfunn der sårbarhet i forhold til uønskede hendelser er minst mulig. Mål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Tjenestetilbudene innen alarmering, redning og forbygging er kostnadseffektive, med god responstid og tilgjengelighet Kostnad per innbygger i forhold til andre Bedre enn snittet av ASSS Likt med snittet av ASSS Under snittet av ASSS Tjenestetilbudene er beredt til å forebygge og håndtere kriser Oppdaterte ROS-analyser, beredskapsplaner, gjennomført øvelser Alle virksomheter har ROS-analyse Beredskapsplan Planlagt/ gjennomført øvelse Ikke alle virksomheter har ROSanalyse, beredskapsplan eller gjennomført øvelse 43

46 Økonomiplan Programområdene Hovedaktiviteter Utvidelse av DRBV DRBV har ønske om å effektivisere driften og oppnå stordriftsfordeler, blant annet ved å utvide selskapet videre. Selv om DRBV i dag er blant de største brannvesen i Norge, anses likevel selskapet som for lite til å kunne drive nødvendig utviklingsarbeid. På dette området bør DRBV styrke sin konkurransedyktighet for å kunne sikre seg godt kvalifisert personell i konkurranse med både offentlige og private aktører. Det er igangsatt en prosess i 2012 med formål å vurdere hvorvidt Hurum og Røyken kommuner skal gå inn i DRBV, etter initiativ fra Hurum og Røyken kommuner. Prosessen vil vise om dette er aktuelt. En eventuell sak om utvidelse av DRBV skal besluttes av eierkommunene. Vestviken 110 sentral Virksomheten vil arbeide videre med å konsolidere driften etter mottak av nytt digitalt nødnett for området i Søndre Buskerud Politidistrikt. De øvrige områder vil bli dekket av det nye nødnettet i løpet av 2013, men sentralen vil fortsatt operere både gammelt og nytt nødnett neste år. Virksomheten er bedt om delta i et pilotprosjekt for å vurdere felles nødnummer og felles alarmsentral for de tre nødetatene. Det er forutsatt at kostnadene til prosjektet dekkes av staten. Prosjekter Vurdering av Hurum og Røyken som nye eierkommuner Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt for et felles nødnummer i Drammen, der forholdene ligger godt til rette for å gjennomføre et slikt prosjekt. Som det eneste stedet i landet er nødsentralene for både brannvesen, politi og helsetjeneste allerede samlokalisert. Vurdere nye indikatorer for programområdet i samarbeid med virksomhetene Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Regnskap Justert budsjett Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 40,5 40,5 40,8 40,8 40,8 40,8 Driftsinntekter -0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 Netto ramme 40,2 40,2 40,5 40,5 40,5 40,5 Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Redusert eiertilskudd 110-sentralen og DRBV -1,0-1,0-1,0-1,0 Sum driftstiltak -1,0-1,0-1,0-1,0 44

47 Økonomiplan Programområdene Redusert eiertilskudd Drammen kommune har behov for å foreta tilpasninger i budsjettet. Som et ledd i tilpasningene reduseres eiertilskuddet til Drammensregionen Brannvesen IKS (DRBV). Kommunens driftstilskudd til DRBV for 2013 settes til 35,6 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd på 2,0 millioner kroner til drift av Drammen brannstasjon. For Vestviken 110-sentral IKS opprettholdes driftstilskuddet med 26 kroner per innbygger. For 2013 tilsvarer dette et tilskudd på 1,7 millioner kroner. Krav til økt bemanning i 2014 Det antas at DRBVs del av tettstedet Drammen i løpet av 2013 vil passere innbyggere. Forskriftens 5-4 krever da at det skal være minst tre kasernerte vaktlag. I dag er det 2,5 kasernerte vaktlag innenfor det aktuelle området. Spørsmålet om en økning i antall kasernerte vaktlag må derfor vurderes nærmere i økonomiplan

48 Økonomiplan Programområdene 2.4 Programområde 04 Byutvikling Hovedutfordringen er å sikre vekst med kvalitet. Plankapasiteten styrkes med 3,2 millioner kroner i 2013 og 2014 for å gjennomføre flere strategiske prosesser, blant annet Bystrategi, kommuneplanens arealdel, og utvikling av et fremtidsrettet transportsystem. Det foreslås 10 millioner kroner årlig til knutepunktutvikling for å bedre kollektivtilbudet. Rammen til samarbeidsprosjekter mellom kommunen og private foreslås økt fra 10 til 15 millioner kroner per år. Til oppgradering av uteområder og fellesfunksjoner foreslås 4 millioner kroner hvert år til investeringer i Fjell Byggesaksgebyrene foreslås justert med kommunal deflator på 3,3 prosent, og hovedfokus er på kvalitet og service i byggesaksbehandlingen. Fakta om programområdet Programområdet omfatter både myndighetsutøvelse etter plan- og bygningsloven og rollen som samfunnsaktør i byutviklingsspørsmål, særlig innenfor fysisk planlegging og byform. Programområdet favner kommuneplanlegging, reguleringsplanlegging, kulturminnevern, trafikksikkerhet, byggesak og skjenke- og serveringsbevillinger. Programområdet omfatter virksomhetene Byplan og Byprosjekter. Byplan har 37 medarbeidere og et netto budsjett på 12,2 mill kr. Byprosjekter har 14 medarbeidere og et brutto driftsbudsjett på 15,1 mill kr. Utgiftene i byprosjekter belastes investeringsprosjektene i programområdene byutvikling, samferdsel og fellesarealer og vann og avløp. Dettegjør at netto driftsbudsjett er 0. Hovedmål Hovedandelen av veksten i boliger og arbeidsplasser skal skje i bybåndet Utviklingen av byrom og fellesarealer skal bidra til økt aktivitet gjennom god kvalitet og bedre tilgjengelighet Drammen skal ha et transportsystem som legger til rette for bedre bymiljø og reduksjon av klimagassutslipp Drammen sentrum styrker sin posisjon som regionens viktigste sted for handel og byopplevelser Kommunen skal ha en høy og jevn kvalitet i plan- og byggesaksbehandlingen Bydelene skal utvikles med godt og variert tilbud av boligområder og boligtyper Status for programområdet Status i forhold til vedtatte mål Det er et hovedinntrykk at veksten i bolig- og næringsarealer nå skjer primært i sentrum og sentrumsnære områder. Omlegging av transportsystemet, ren elv og gradvis omdanning av tidligere industriarealer har gitt Drammen store byutviklingsmuligheter sentralt. Gjennomførte investeringer og pågående planarbeid legger godt til rette for at trenden med vekst i det sentrale byområdet vil fortsette også i årene fremover. Arbeidet med å utnytte disse 46

49 Økonomiplan Programområdene mulighetene til å skape en velfungerende bystruktur for en større befolkning er kommet godt i gang, og er nå over i en fase med sterkere fokus på områdeutvikling. Ny Bystrategi er på høring høsten 2012 og ventes vedtatt våren Privatbilbruken er økende, også i sentrum og sentrumsnære områder. Deler av veinettet er i ferd med å nå kapasitetsgrensene. Befolknings- og arbeidsplassveksten vil gi ytterligere samferdselsutfordringer dersom transportsystemet ikke blir dimensjonert for å ta imot den veksten som er ventet og ønsket i byen. Arbeidet med boligstrategi er igangsatt, men hoveddelen av arbeidet er avhengig av boligstatistikk fra eksterne kilder (SSB), som er ventet offentliggjort nær utgangen av Klimaendringene har gitt behov for å se på nye løsninger for overvannshåndtering i plan- og byggesaker, med mer samordnet utforming av bygg, åpne områder og infrastruktur (vei, vann, avløp). Arbeidet med en overvannsstrategi for Drammen er i gang, og vil bli fullført i løpet av Det er en positiv utvikling av kvaliteten i plan- og byggesaksbehandlingen. Brukertilfredsheten har vist en svak økning fra 3,2 til 3,6 (skala 1-6) fra 2009 til Andelen byggesaker med oversittet behandlingsfrist har sunket fra cirka 1 prosent i 2011 til cirka 0,5 prosent så langt i Byggesaksbehandlingen er nå 100 prosent selvfinansiert, noe som har frigjort midler til økt planinnsats. Utfordringer En hovedutfordring for programområdet er å ha tilstrekkelig plankapasitet til å sikre at byutviklingen skjer med ønsket kvalitet. Dette gjelder både for myndighetsutøvelse etter planog bygningsloven, og for kraften til å drive samarbeidsprosjekter med private og andre offentlige aktører. Hensikten er at alle prosjekter skal bidra til bedre bymiljø og bedre forhold for menneskelig aktivitet og utfoldelse. Innen byggesaksbehandling har kvaliteten og brukertilfredsheten blitt hevet på generell basis, men det er fortsatt ulikheter. Det er en utfordring å ha rutiner og bemanning som sikrer at alle saker behandles med en jevn kvalitet. Buskerudbysamarbeidet har målsettinger om endret transportmønster og endret arealbruksmønster. Satsningen samordnes gjennom Buskerudbysamarbeidet, men det er en utfordring for hver enkelt samarbeidspartner å gjennomføre hovedgrepene innen eget ansvarsområde. For Fjellområdet er det en utfordring å oppnå den planlagte oppgraderingen av bydelen, som grunnlag for å bedre levekårene. Parallelloppdragene gjennomført i 2012 gir et godt grunnlag for dette. 47

50 Økonomiplan Programområdene Nøkkeltall Tabell 1. Nøkkeltall for programområdet Indikator Brutto driftsutgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging per innbygger Brutto driftsutgifter til plansaksbehandling, per innbygger Brutto driftsinntekter fra plansaksbehandling, per innb. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid byggesaker (dager) Drammen 2010 Drammen 2011 Snitt ASSS 2011 Kristiansand 2011 Fredrikstad 2011 Sandnes 2011 Snitt Buskerud 2011 Snitt landet ex. Oslo * 55* Brutto driftsinntekter fra bygge-, delesaksbehandling og seksjonering per innbygger *: usikkert datagrunnlag ***** 48

51 Økonomiplan Programområdene Målskjema Mål- og resultatstyring Byutvikling Drammens fysiske byutvikling skal gi rom for økt mangfold, tetthet og bærekraftig vekst. Veksten skal bidra til bedre bymiljø, rikere opplevelsestilbud og økt kvalitet i omgivelsene Mål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Hovedandelen av veksten i boliger og arbeidsplasser skal skje i bybåndet Andel nye boliger i bybåndet >85 % % <70 % Andel nye arbeidsplasser i bybåndet >85 % % <70 % Utviklingen av byrom og fellesarealer skal bidra til økt aktivitet gjennom god kvalitet og bedre tilgjengelighet Andel boliger som har maksimum 400 meter gangavstand til gode rekreasjonsområder med (utmarkspreget eller bymessige) allmenningskvaliteter Utbyggingsprosjekter i transformasjonsområder skal bidra til å øke bydelens tilbud av allment tilgjengelige fellesarealer, rekreasjonsmuligheter og opplevelser >10 % økning Ingen endring Reduksjon Alle prosjekter oppfyller kriteriet % av prosjektene oppfyller kriteriet Under 80 % av prosjektene oppfyller kriteriet Drammen skal ha et transportsystem som legger til rette for bedre bymiljø og reduksjon av klimagassutslipp - Bruk av sykkel 5 % økning 0-5 % økning Reduksjon - Bilbruk Biltrafikkvekst lavere enn generell (nasjonal) trafikkvekst Biltrafikkvekst på samme nivå som generell (nasjonal) trafikkvekst Biltrafikkvekst høyere enn generell (nasjonal) trafikkvekst Kolektivbruk 5 % økning 0-5 % økning Reduksjon Kvalitativ indikator Drammen sentrum styrker sin posisjon som regionens viktigste sted for handel og byopplevelser Sykkelveisystemets funksjonalitet, tilgjengelighet og attraktivitet øker Kollektivtrafikksystemets funksjonalitet, tilgjengelighet og attraktivitet øker Redusert bilavhengighet - Sentrums andel av omsetningen innen detaljhandel Markant økning Noe reduksjon Markant reduksjon - Omsetningstall for utelivsbransjen i sentrum Markant økning Noe reduksjon Markant reduksjon Kommunen skal ha en høy og jevn kvalitet i plan- og byggesaksbehandlingen - Andel klagesaker omgjort av fylkesmannen <30 % % >60 % - Andel saker som overskrider lovpålagt behandlingsfrist <1 % 1-4 % >4 % Bydelene skal utvikles med godt og variert tilbud av boligområder og boligtyper. - Målemetode utvikles i løpet av

52 Økonomiplan Programområdene Hovedaktiviteter Bystrategi Vedta og iverksette ny Bystrategi 2036 som er ny kommuneplan for Drammen. Rullering av kommuneplanens arealdel Arbeidet med bystrategi for Drammen (tilsvarer kommuneplanens samfunnsdel) følges opp i 2013, med utarbeiding av kommuneplanens arealdel. Ny arealdel vil først og fremst være forankret i bystrategi for Drammen og felles areal- og transportplan for Buskerudbyen, men det er også behov for noe bedre analysegrunnlag knyttet til boligutvikling, sentrumsutvikling, grøntstruktur/fellesområder og trafikkmønster. Buskerudbysamarbeidet Utviklingen av en felles areal- og transportstrategi i Buskerudbyen, med økt vekt på miljøvennlige transportformer og redusert trengsel på veinettet, vil fortsatt være en arbeidskrevende administrativ og politisk oppgave. I 2013 vil det være en særlig oppgave å bidra til utarbeidelsen av Buskerudbypakke 2, og sikre at denne innrettes slik at den løser byens transport- og utviklingsbehov. Videre må en fortsatt gjennomføre tiltak som bidrar til målene om redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og gange/sykkel. Kollektivstrategi Det er igangsatt et arbeid med å utarbeide en egen kollektivstrategi for Drammen. Strategien vil være et grunnlag for kommunens egne tiltak for bedre kollektivtrafikk på kommunal grunn og kommunalt veinett, for å bidra til å fastlegge et fremtidig kollektivrutenett, og for samhandling med andre offentlige aktører, inkludert partnerne i Buskerudbysamarbeidet. Sykkelstrategi Det skal utarbeides en sykkelstrategi for å øke sykkelbruken blant drammenserne. Strategien vil ta for seg både infrastrukturtiltak som bedre sykkelvegnett og sykkelparkering, og myke tiltak som informasjons- og holdningskampanjer. Boligstrategi Det er behov for en analyse av hvordan boligbyggingen kan styres slik at byen får en sammensetning av boligmassen som best mulig samsvarer med befolkningens behov og byens ønskede utviklingsretning (jf. Bystrategien). Strategien gjennomføres tematisk og tidsmessig slik at den også blir en del av grunnlaget for kommuneplanens arealdel. Senterstruktur og bydelsutvikling I tillegg til sentrumssatsningen, er det ønskelig å bygge opp en senterstruktur med bydelstilknytning, og utvikling av samlingspunkter/nærmiljøanlegg i bydelene. Arbeidet gjennomføres tematisk og tidsmessig slik at den også blir en del av grunnlaget for kommuneplanens arealdel. Fjell 2020 Oppfølging av parallelloppdragene gjennomført i På kort sikt omfatter dette etablering av sentrumsnær park og bedret kommunal drift. Samtidig startes arbeid med reguleringsplan. Mer 50

53 Økonomiplan Programområdene langsiktige tiltak er knyttet til utbedring av Fjell skole og etablering av flere barnehageplasser, felles grøntplan, og avklaring av ny boligbebyggelse samt ny nedfartsvei fra Fjell til Kobbervikdalen. Futurebuilt utvikling Strømsø Satsningen på å utvikle Strømsø til en moderne, fremtidsrettet bydel med lave klimagassutslipp videreføres i Områdeutvikling Flere større transformasjonsområder er under planlegging og utvikling. Tyngden av disse ligger i det sentrale byområdet Gulskogen sentrum Drammensfjorden (Rundtom Holmen Brakerøya Lierstranda). Områdeutvikling i bydelene for øvrig drøftes i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel. Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i millioner kroner) Justert Regnskap 2011 budsjett 2012 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 52,2 51,8 53,1 53,1 49,9 49,9 Driftsinntekter -40,0-36,0-37,5-37,5-37,5-37,5 Netto ramme 12,2 15,8 15,6 15,6 12,4 12,4 Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Oppdatering av kommuneplanens arealdel 1,0 1,0 Styrking av planarbeid 1,0 1,0 Plansamarbeid Lierstranda - Brakerøya 1,2 1,2 Bystrategi Drammen ,0-1,0-1,0-1,0 Økte gebyrinnntekter byggesak -1,0-1,0-1,0-1,0 Sum driftstiltak 1,2 1,2-2,0-2,0 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal rulleres i , og krever økt innsats. Dette ble synliggjort gjennom økonomiplan som ny aktivitet i Styrking av planarbeid Det er behov for å styrke plankapasiteten for å tilrettelegge for planlagt vekst, fortetting og transformasjon, og for at dette skjer med en kvalitet som ivaretar alle byens brukergrupper. Dette er dels knyttet til planlegging for et mer miljøvennlig transportmønster, og dels strategisk analysearbeid som blant annet skal benyttes inn mot kommuneplanens arealdel. Det er også flere områdeplaner som trenger høyt planfokus i de nærmeste år. 51

54 Økonomiplan Programområdene Plansamarbeid Lierstranda Brakerøya Rådmannen vil fremme en egen sak om videreføring av plansamarbeidet med Lier kommune for utvikling av fjordby på Lierstranda. I denne foreslås det å bruke 4 millioner kroner årlig i 2013 og 2014 til plansamarbeidet, med en kostnadsfordeling 70 prosent på Lier og 30prosent på Drammen. Det foreslås derfor å sette av 1,2 millioner kroner i 2013 og 2014 til plansamarbeidet. Bystrategi Drammen Det ble i 2012 bevilget én million kroner til gjennomføring av bystrategiarbeidet. Fullføring av bystrategiarbeidet vil fortsatt ha høy fokus i 2013, men er i en sluttfase hvor dette gjennomføres innen ordinære budsjettrammer. Ekstrabevilgningen videreføres ikke. Økte gebyrinntekter byggesak Etter innføring av nytt beregningsregime for byggesaksbehandling, skal 100 prosent av kostnadene ved byggesaksbehandlingen dekkes gjennom byggesaksgebyrer. Gebyrinntektene regnes ut slik at de samlet sett skal tilsvare kostnadene ved drift av byggesaksavdelingen. Interne støttetjenester fra planavdelingen i Byplan (planveiledning og kvalitetskontroll av byggesaker opp mot kommuneplan/reguleringsplan m.m. anslått til 1,5 stilling) har imidlertid ikke vært fullt ut tatt med i beregningsgrunnlaget. Inntektsutviklingen i 2012 med dagens gebyrsatser, ser imidlertid ut til å kunne dekke inn også disse støttetjenestene fra Planavdelingen. Dette anslås å kunne utgjøre anslagsvis én million kroner i økt inntjening. Forslag til investeringsbudsjett Tabell 4. Forslag til investeringstiltak ( tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 14,0 19,0 19,0 14,0 66,0 Knutepunktsutvikling 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Bj. Bjørnsons gate - tilgrensende veier 5,0 5,0 10,0 Fjell ,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Investeringstiltak Drammen Eiendom KF: 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum investeringstiltak 14,0 19,0 19,0 14,0 66,0 Knutepunktsutvikling 10 mill. kr årlig foreslås innarbeidet fra 2013 til utvikling av viktige knutepunkter. Dette vil blant annet være: - Tiltak som bygger opp under jernbanestasjonene ved Brakerøya, Strømsø og Gulskogen. - Tiltak på bussknutepunkt, som for eksempel Bybrua, nedre Bragernes torg og de nærmeste gatene. Bj. Bjørnsons gate kommunale veier I forbindelse med fylkeskommunens og Statens vegvesens utbygging av Bjørnstjerne Bjørnsons gate til firefelts gate i , vil det også være behov for å gjøre tiltak på det tilgrensende kommunale veinettet. Det er skissert ombygging av Tamburgata mellom Tordenskiolds gate og 52

55 Økonomiplan Programområdene Bjørnstjerne Bjørnsons gate til gågate fram til nytt gangfelt over Børnstjerne Bjørnsons gate. Knoffsgate skal også rehabiliteres i forbindelse med nye VA-ledninger fra veianlegget. Fjell 2020 Som oppfølging av parallelloppdragene er det i første omgang behov for fysisk investering i parker, lekeplasser og gangveier. Beløpene er foreløpige, og vil bli justert når prosjektene konkretiseres. Eventuelle statlige bidrag (tilsvarende Groruddalssatsningen) vil komme i tillegg. Samarbeid om byutvikling med offentlige og private utbyggere Den videre aktiviteten i fysisk byutvikling må i større grad baseres på samarbeid mellom kommune, næringsliv og andre aktører. Kommunale investeringer skal primært bidra til å stimulere andres investeringsvilje. Eventuelle partnerskapsløsninger kan ikke forutsettes på forhånd. Rådmannen anbefaler derfor at det ikke bevilges penger til slike tiltak i form av årlige rammebevilgninger, men gjennom fullmakt til å inngå avtaler med samarbeidspartnere innenfor en årlig ramme på 15 millioner kroner. Avtalene rapporteres løpende til formannskapet, og de økonomiske konsekvensene innarbeides i de ordinære tertialrapportene. Kommunens investeringer retter seg i første rekke mot offentlig infrastruktur, som fortau, gang- og sykkelveier, plasser, parker, m.m. Det kan imidlertid også dreie seg om strategiske eiendomskjøp, eller andre type tiltak for å frigjøre arealer for utbygging. 53

56 Økonomiplan Programområdene 2.5 Programområde 05 Helse og omsorg Antall plasser med heldøgnstjenester utvides med 32 neste år. Det kommer 16 nye plasser for demente i Schwartzgt og 16 plasser for voksne med funksjonsnedsettelser på Blentenborg. For å sikre god tilgang på sykehjemsplasser foreslås 5 millioner kroner til kjøp av eksterne sykehjemsplasser ved behov. I 2013 etableres 8 plasser for øyeblikkelig hjelp ved helsehuset. Det foreslås i perioden avsatt i overkant av 300 millioner kroner i investeringer til helse og omsorgsformål. Programområdet omorganiseres fra 2013 for å øke fokuset på helhetlige og sømløse tjenester til fordel for brukere og ansatte. Til uforutsette utgifter ved organisasjonsendringene settes det av 10 mill kr. Fakta for programområdet Programområdet omfatter helse- og omsorgstjenester til beboere i sykehjem og hjemmeboende over 18 år, samt sykehjemsmedisin, smittevern, flyktningehelsetjeneste, ergoterapi, fysioterapi og miljørettet helsevern. Helsetjenesten administrerer fastlegeordningen og avtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter. Programområdets tjenester er en viktig premissleverandør for alle de fire velferdspilarene; Helse, kunnskap, bolig og inntektssikring. Helse og omsorgstjenestene i Drammen har i 2012 et nettobudsjett på 941 millioner kroner og ca 1149 årsverk. Hovedmål Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til å styrke enkeltmenneskers evne til å mestre eget liv gjennom at: innbyggerne tar ansvar for egen helse, mestrer sykdom og eget liv innbyggerne har en trygg og helsefremmende bosituasjon innbyggerne mottar forutsigbare og helhetlige tjeneste Status Status i forhold til vedtatte mål De største utfordringene når det gjelder folkehelse i Drammen 3, er psykisk helse, hjerte- /karsykdommer, KOLS/astma og diabetes. Helse- og omsorgstjenesten tilstreber å tilby rett tjeneste til rett tid. Effektueringstiden 4 for alle omsorgstjenestene er kort, jamfør tabellen under, som viser gjennomsnittlig effektueringstid for innvilgede søknader i perioden 1. januar 1.oktober 2012: 3 Kilde: Folkehelseinstituttet Folkehelseprofil for Drammen kommune

57 Økonomiplan Programområdene Tabell 1. Effektueringstid for omsorgstjenester i Drammen kommune Antall Tjenestetildeling: søknader innvilgede 2011 Resultat 1.jan 1.okt 2012 Gjennomsnittlig effektueringstid Hjemmehjelp /rengjøring Sykehjem korttid Sykehjem langtid Hjemmesykepleie Antall innvilgede Søknader per 1.oktober 2012 Mål for gjennomsnittlig effektueringstid etter Bystyrets vedtak sak nr 22/12 Statusrapport for eldreomsorgen i Drammen: Resultat 2011 Gjennomsnittlig effektueringstid mindre enn 14 dager 12 dager 6 dager mindre enn 14 9 dager 7 dager dager mindre enn dager 4 dager dager dager -1dag Samhandlingsreformen har medført flere søknader om tjenester, og også flere vedtak om tjenester. Antall utskrivningsklare pasienter, og behov for tjenester, varierer fra måned til måned. Det er også stor variasjon i behovet for tjenester fra pasient til pasient. Drammen kommune har i 2012 hatt kort gjennomsnittlig effektueringstid på samtlige tjenester. Drammen har høyest effektivitet i helse og omsorgstjenesten Kommunerapport fra ASSS-nettverket (KS / SSB-kostra) for 2011 sammenligner de ti største kommunene i Norge. Rapporten viser at Drammen kommune har høyest effektivitet i form av høy produksjon og lav ressursbruk til helse- og omsorgstjenester av de sammenlignbare kommunene. Rapporten viser også at andelen innbyggere som mottar hjemmetjenester er høy, mens ressursinnsatsen per bruker er lav. 4 Effektueringstid = antall dager fra fattet vedtak til brukeren mottar tjenesten 55

58 Økonomiplan Programområdene Tabell 2. Utvalgte KOSTRA-atall 2011for helse- og omsorgstjenesten i ASSS-kommunene Kilde: Statistisk sentralbyrå KOSTRA 2011 Drammen Oslo Fredrikstad Kristiansand Tromsø Bærum Trondheim Sandnes Bergen Stavanger Korr. brutto driftsutgifter pr. mottaker av pleie og omsorgstjenester Mottakere av hjemmetjenester pr innb år Mottakere av hjemmetjenester pr innb år Mottakere av hjemmetjenester pr innb. 80 år og over Korr. brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Utfordringer i planperioden Folkehelse Ny Lov om folkehelse stiller krav om økt forebyggende aktivitet og fokus på folkehelse i alle kommunens tjenesteområder. Helse- og omsorgstjenesten vil i planperioden arbeide for å samordne og utvikle folkehelsearbeidet i Drammen kommune. Demografiutvikling I perioden vil antall eldre over 80 år holde seg stabilt. Befolkningsprognosen tyder på behov for økt kapasitet i hjemmebasert omsorg, men vil i liten grad påvirke kapasiteten i sykehjem, der 70 prosent av beboerne er over 80 år. Tjenesteutvikling Innføringen av samhandlingsreformen stiller nye krav til fleksibilitet og tilgjengelig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten, spesielt innen demens, rehabilitering og kreftomsorg. Nøkkeltall Tabell 3. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Indikator Brukertilfredshet i hjemmetjenesten* Sykehjems plasser i prosent av innbyggere over 80 år Andel plasser i sykehjem i skjermet enhet for demente Legetimer per uke per beboer i sykehjem Andel plasser i sykehjem som er avsatt til tidsbegrenset opphold Drammen 2010 Drammen 2011 Snitt ASSS** 2011 Fredrikstad 2011 Kristiansand 2011 Sandnes 2011 Buskerud snitt 2011 Landet ex. Oslo snitt ,2 -* 3, ,2 3,3 17,4 17,2 18,6 16,0 18,0 13,4 15,0 18,3 22,9 30,8 24,49 24,2 25,3 21,3 22,8 24,9 0,35 0,50 0,46 0,46 0,43 0,47 0,48 0,39 22,1 19,6 18, ,3 10,5 22,6 16,5 56

59 Økonomiplan Programområdene Indikator Snitt antall timer per uke som brukere av hjemmesykepleien får Andel mottakere av hjemmetjenester med omfattende bistandsbehov 0 66 år Andel mottakere av hjemmetjenester med omfattende bistandsbehov år Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning fra videregående skole Drammen 2010 Drammen 2011 Snitt ASSS** 2011 Fredrikstad 2011 Kristiansand 2011 Sandnes 2011 Buskerud snitt 2011 Landet ex. Oslo snitt ,4 3,5 4,3 4 3,7 5,8 4,8 4,7 12,7 12,3 21,73 23,9 23,3 24,9 17,5 19 7,4 8,5 13,85 20,3 10,4 18,9 13,1 12,2 42,0 40,0 36,6 38,0 41,0 38,0 44,0 42,0 Andel årsverk i brukerrettet tjeneste m/ fagutdanning fra høgskole/ universitet 30,0 29,0 34,3 34,0 36,0 34,0 26,0 31,0 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kostra 2011 * Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser i Drammen kommune i Neste undersøkelse gjennomføres høsten **ASSS kommunene er: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø, Bærum og Drammen 57

60 Økonomiplan Programområdene Målskjema Mål- og resultatstyring Helse og sosial Helse og omsorgstjenesten skal bidra til å styrke enkeltmenneskers evne til å mestre eget liv Mål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Innbyggerne tar ansvar for egen helse, mestrer sykdom og eget liv Tilgang på fastlege i Drammen Andel innbyggere over 67 år som er brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester Medbestemmelse Læring og mestringstilbud for innbyggere i Drammen kommune Innbyggerne har en trygg og helsefremmende bosituasjon Innbyggere med behov for helse- og omsorgstjenester som har bolig tilpasset livssituasjonen Trivsel Reservekapasiteten er mellom % Reservekapasiteten er mellom % Reservekapasiteten er under 103 % Mindre enn 20 % % Mer enn 22 % Brukerne har i stor grad innflytelse på eget tjenestetilbud og opplevelse av medbestemmelse er høyere enn 3 i brukerundersøkelsen Kurs og nettverksgrupper er godt kjent og benyttes aktivt av målgruppene Brukerne har i stor grad innflytelse på eget tjenestetilbud og opplevelse av medbestemmelse er 3 2,5 i brukerundersøkelsen Kurs og nettverksgrupper er kjent av målgruppene Brukerne har i stor grad innflytelse på eget tjenestetilbud og opplevelse av medbestemmelse er lavere enn 2,5 i brukerundersøkelsen Kurs og nettverksgrupper er etablert. Mer enn 90 % % Under 60 % Opplevelse av trivsel er høyere enn 3 i bruker-undersøkelsen Opplevelse av trivsel er 3 2,5 i brukerundersøkelsen Opplevelse av trivsel høyere enn 3 i brukerundersøkelsen Innbyggerne mottar en forutsigbar og helhetlig tjeneste - Effektueringstid sykehjem langtid Mindre enn 28 dager dager Mer enn 35 dager - Effektueringstid hjemmesykepleie 0 dager 1 dag Mer enn 1 dag Effektueringstid hjemmehjelp Mindre enn 14 dager dager Mer enn 21 dager Informasjon Brukerne er godt fornøyd med informasjonen de får fra helse- og omsorgstjenesten og resultatet i brukerundersøkelsen er høyere enn 3,5 Brukerne er fornøyd med informasjonen de får fra helse- og omsorgstjenesten og resultatet i brukerundersøkelsen er 3,5 3,0 Brukerne er mindre fornøyd med informasjonen de får fra helse- og omsorgstjenesten og resultatet i brukerundersøkelsen er lavere enn 3,0 - Generell brukertilfredshet med tjenestetilbudet Opplevd brukertilfredshet er mer enn 3,5 i brukerundersøkelsen Opplevd brukertilfredshet er mer enn 3,5 3,0 i brukerundersøkelsen Opplevd brukertilfredshet er lavere enn 3,0 i brukerundersøkelsen 58

61 Økonomiplan Programområdene Hovedaktiviteter Demografiutvikling Samhandlingsreformen har medført økt etterspørsel av kommunale tjenester. Sett i sammenheng med kommunens økonomi tilsier befolkningsprognosene at det er et behov for å tilpasse tjenestene når det gjelder fleksibilitet, innovasjon og omstilling for å kunne møte innbyggernes kommende behov for tjenester. Det vil i kommende budsjett- og økonomiplanperiode bli utarbeidet en plan for helse- og omsorgstjenestene som grunnlag for videre utvikling av tjenestetilbudet til blant annet eldre. Tjenesteutvikling Innføringen av samhandlingsreformen stiller nye krav til fleksibilitet helse- og omsorgstjenesten. I tillegg til den konkrete kostnaden knyttet til betalingsdøgn generer finansieringsordningen knyttet til utskrivningsklare pasienter økt ressursbehov knyttet til kartlegging, samhandling og administrative oppgaver. For å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter til rett tid må kommunen skape økt fleksibilitet i kapasiteten både i sykehjem og hjemmetjenesten. Samhandlingsreformen og endringer i brukernes behov for tjenester krever økt fleksibilitet i helse og omsorgstjenesten for å kunne tilby rett tjeneste til rett tid. Drammen har i 2012 i alt 509 boenheter i sykehjem. 400 av disse er varig botilbud (langtid) og 109 boenheter er forbeholdt korttidsopphold. Behovet for plass i sykehjem varierer over tid, mens antallet plasser er konstant. Dette fører i perioder til kapasitetsutfordringer. Utviklingen av et helsehus i Drammen vil gi et mulighetsrom for en dreining av tjenestetilbudet i tråd med den nye Folkehelseloven som stiller krav om økt forebyggende aktivitet. Utvidelse av rehabiliteringstilbudet og ambulante team med spisskompetanse innen demens, rehabilitering og kreftomsorg vil også bli vurdert. I forbindelse med etablering av helsehus og plasser for øyeblikkelig hjelp vil det bli foretatt en gjennomgang av ulike typer tjenestetilbud innen heldøgns omsorg. For å sikre kapasiteten på sykehjemsplasser settes det av 5 millioner kroner årlig til kjøp av plasser eksternt. Med dette tiltaket kan kapasiteten raskere tilpasses behovet, slik at tilbudet lettere kan tilpasses etterspørselen. I tråd med i nasjonal Omsorgsplan skal utvikling av hjemmebaserte tjenester prioriteres fremfor botilbud i institusjon. Helse- og omsorgstjenesten arbeider kontinuerlig for at unge personer med nedsatt funksjonsevne ikke skal måtte bo i sykehjem. Drammen kommune benytter i dag 19 plasser i sykehjem til personer med rusavhengighet og /eller psykiske lidelser. De fleste av disse er under 67 år. Rådmannen vil i 2013 vurdere løsninger for å tilby denne pasientgruppen et forsvarlig tilbud med utgangspunkt egnet bolig i stedet for sykehjem. Interkommunalt samarbeid oppfølging av Samhandlingsreformen Samhandling med helseforetaket og høgskolen videreføres i perioden i form av Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet som: 5 Med utgangspunkt i St. meld. nr. 25 ( ) "Mestring, muligheter og mening - framtidas omsorgsutfordringer" har regjeringens utarbeidet Omsorgsplan 2015 med tiltak for å styrke omsorgstjenesten. 59

62 Økonomiplan Programområdene - felles strategisk møteplass innenfor samhandlingsutfordringer og på andre områder av felles interesse - idéforum for videre samarbeidsområder/felles interessefelt - forum for iverksetting og oppfølging av felles prosesser på et overordnet nivå Drammen kommune er administrativt ansvarlig. Kommunehelsesamarbeidet har i 2013 ansvar for ledelse av lokalt samarbeidsutvalg mellom Drammen sykehus og kommunene. Prosjekter som følges opp av kommunehelsesamarbeidet i 2013: - Samhandlingstiltak i regi av Vestregionsamarbeidet, herunder blant annet: o Evaluering av samarbeidsavtaler o Elektronisk meldingsutveksling o Mobil røntgentjeneste - Etablering av FOU samarbeid i drammensområdet - Helsehus - utvikling til eventuelt interkommunale tilbud - Prosjekter innen psykisk helse og rusfeltet (statlig finansiert): Interkommunalt boligtiltak og kompetanse- og systemutvikling knyttet til personer med utagerende adferd og voldsproblematikk; Psykisk helse gjennom integrering og mestring; Etablering av FACTteam 6 m.v. Aktiviteten i kommunehelsesamarbeidet ivaretas innenfor eksisterende rammer, samt med statlige prosjektmidler Velferdsteknologi Helse- og omsorgstjenestene i Drammen har skaffet seg erfaringer i bruk av velferdsteknologi gjennom deltakelse i en rekke nasjonale og lokale utviklingsprosjekter. Grunnlaget for ytterligere satsning ligger godt til rette gjennom det erfaringsbaserte samarbeidet mellom kommunen, næringslivet og høyskolemiljøer. Satsning på velferdsteknologi er i tråd med målsettingene for tjenestene og vil stå sentralt i kommende budsjett- og økonomiplanperiode. Organisasjonsutvikling Helse, sosial og omsorg omorganiseres fra 10 til 17 virksomheter fra Kontrollspennet for de to ledernivåene reduseres. Det etableres åtte helse- og omsorgsdistrikter som vil ha ansvar for hele tjenestekjeden i sitt nærområde. Ny organisasjon noe som vil gi økt nærhet til brukerne. Nytt organisasjonskart for Helse-, sosial- og omsorgstjenestene i Drammen ser slik ut: 6 FACT= Function Assertive Community Treatment et oppsøkende tverrfaglig team fra helseforetak og kommune 60

63 Økonomiplan Programområdene Organisasjonsendringene vil føre til økt ledertetthet. Dette vil bedre forutsetningene for å lykkes med tett oppfølging av medarbeidere, god økonomistyring og med kommende omstillingsarbeid. Forebyggende helsetjenester for eldre opprettholdes som team og forsterkes gjennom felles ledelse av fag- og metodenettverk på tvers av virksomhetene, men knyttet til helse- og omsorgsdistriktene. I tråd med ny lov om folkehelse og etablering av helsehus vil den forebyggende innsatsen i kommunen bli bedre samordnet i planperioden. Bestiller/utfører-modellen videreføres og tjenester vil fortsatt tildeles gjennom Tjenestetildeling og samordning. Omstillingsarbeid tar tid og krever innsats, og det settes derfor av en reserve på 10 millioner kroner til uforutsette kostnader ved ny organisering for Det vil bli arbeidet målrettet med kompetanseutvikling, lederutvikling, arbeidskultur og kvalitetsarbeid i kommende fireårsperiode. Skap Gode Dager vil være kommende periodes store satsning og skal føre til kvalitetsforbedring i tjenesten gjennom satsning på de ansatte og målrettet kompetanseutvikling. Skap Gode Dager Fra 2013 står utviklingsbasen for Skap Gode Dager ferdig i Wergelandsgate og vil bli en felles arena for kompetanseutvikling i Helse-, sosial- og omsorg. Gjennom Skap Gode Dager skal det satses på helhetlig kvalitetsforbedringer og kompetanseutvikling. En forutsetning for å lykkes med å etablere en kompetansekultur er ledelse. 61

64 Økonomiplan Programområdene Det vil derfor også satses på lederutvikling for HSO. I tillegg skal det satses særskilt på arbeidskultur. Dette kan illustreres slik: Kompetanseutvikling Arbeidskultur satsing Lederutvikling Skap Gode Dager Kompetanseutvikling Fagnettverk Kursrekker for alle Kvalitetsnettverk Opplæring av nyansatte Opplæringsopplegg for vikarer Lederutvikling Felles lederutvikling Lederatferd Teamledelse Økonomiledelse Medbestemmelse Arbeidskultursatsing Felles nærværsarbeid Helsefremmende arbeidsplasser Rekruttering og omdømme Heltids-/deltidsarbeid Forbedringsarbeid gjennom Lean-metodikk I tillegg er det etablert en felles struktur for medbestemmelse i helse-, sosial- og omsorg med et eget koordinerende verneombud i frikjøpt 40 prosent stilling. Medbestemmelsesarenaene vil bli tatt aktivt i bruk i omstillingsarbeidet fremover, og det skal satses på utvikling av en felles arbeidskultur blant annet gjennom bruk av LEAN-metodikk hvor kvalitet og forbedringsarbeid er viktige fokusområder. Det nedsettes også et eget nærværsprosjekt som har som formål å stimulere til helsefremmende arbeidsplasser. Nærværsprosjekt helsefremmende arbeidsplasser Sykefraværet innen helse-, sosial- og omsorgstjenestene er høyt. I mange år er det jobbet systematisk med å kartlegge årsaker til sykefravær, oppfølging av sykmeldte og forebyggende tiltak. Dette arbeidet fortsetter i tillegg til at det etableres et eget prosjekt i helse, sosial og omsorg der det settes sterkere fokus på arbeidsnærvær. Målet for prosjektet er å legge sterkere til rette for helsefremmende arbeidsplasser og bevisstgjøre ledere og medarbeidere om hvilke faktorer som fremmer nærvær på arbeidsplassen og hvordan disse faktorene kan påvirkes. 62

65 Økonomiplan Programområdene Forslag til driftsbudsjett Tabell 4. Forslag til driftsbudsjett (tall i millioner kroner) Justert budsjett Regnskap Forslag til økonomiplan Driftsutgifter 1 094, , , , , ,0 Driftsinntekter -212,1-209,2-215,9-215,9-215,9-215,9 Netto ramme 882,0 941,2 968,7 956,0 956,3 957,1 Driftstiltak i økonomiplanperioden Tabell 5. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Mill kroner Bofellesskap Blentenborg - prisregulering 0,9 2,2 2,2 2,2 Omsorgsboliger Schwartzgate - prisregulering 11,5 14,5 14,5 14,5 Driftsmidler Skap gode dager (Wergelandsgate) 1,6 1,6 1,6 1,6 Husleie og strøm Øvre Strandgate 0,4 0,4 0,4 0,4 Demografikostnader 8,4 8,8 9,3 9,9 Kjøp av sykehjemsplasser 5,0 5,0 5,0 5,0 Utskifting av inventar og utstyr 3,6 3,7 3,9 4,1 Nærværsprosjekt 1,5 1,5 1,5 1,5 Omstillingsmidler OU-prosess 10,0 Rammetilpasning -12,8-12,8-12,8-12,8 Tilpasning av tjenestetilbudet -14,8-22,0-22,0-22,0 Tilskudd til Legevakta i Drammensregionen IKS -0,5-0,5-0,5-0,5 Uttrekk frigjorte midler ved tilskudd øyeblikkelig hjelp -1,0-1,0-1,0-1,0 Diverse justeringer i gjeldende økonomiplan -3,6-3,9-4,3-4,3 Sum tiltak 10,2-2,6-2,3-1,5 Bofellesskap Blentenborg Blentenborg bygges om til 16 nye omsorgsboliger til personer med nedsatt funksjonsevne. Byggeprosessen startet i juli/august Det er forventet ferdigstillelse i august Husleien er justert etter faktiske satser fra Drammen Eiendom. Det er tatt høyde for forsinket oppstart i Schwartzgate omsorgsboliger Prosjektet omfatter oppføring av 16 omsorgsboliger, samt fellesarealer tilrettelagt for mennesker med demens. Byggeprosessen startet i april Det er forventet ferdigstillelse i løpet av mars/april Driftsbudsjettet for Schwartzgate ble lagt i Det har vært behov for en oppjustering av budsjettet for å prisjustere kostnadene til 2013-nivå. Det er tatt høyde for forsinket oppstart i

66 Økonomiplan Programområdene Driftsmidler Skap gode dager Utviklingsprogrammet Skap gode dager ble satt i drift 1. september Fra og med 2013 vil Wergelandsgate bli utviklingsbasen for kompetanseutvikling i helse- og omsorg gjennom Skap Gode Dager. Husleie og strøm Øvre Strandgate Helsetjenesten flytter ut av eksisterende lokaler og inn i Øvre Strandgate da D-IKT skal overta eksisterende lokaler som følge av plassbehov. D-IKT vil bidra med husleietilskudd til Helsetjenesten. Demografikostnader Demografijusteringer er basert på en forventet vedtaksvekst i perioden og korrigert for befolkningsutvikling fra 2012 til Det er tatt høyde for demografijusteringer innenfor hjemmetjenester, BPA, støttekontakt og omsorgslønn. Kjøp av sykehjemsplasser For å sikre brukere tilgang til sykehjemsplass i perioder med ekstraordinært behov, settes det av 5 millioner kroner årlig til kjøp av plasser eksternt. Utskifting av inventar og utstyr Jevnlig utskifting av inventar og utstyr er viktig for trivsel og pasientsikkerhet. Dette gjelder særlig senger, møbler og hjelpemidler til sikker forflytning av pasienter i pleiesituasjonen. Disse midlene kan ikke finansieres over investeringsbudsjettet og det foreslås derfor en styrking av driftsbudsjettet. Nærværsprosjektet Det er satt av 1,5 millioner kroner til forbyggende arbeid med sykefravær. Satsningen sees i sammenheng med tilsvarende satsing innen P13 Sosiale tjenester. Reserve ny organisasjon Organisasjonsendring til flere og mindre virksomheter i helse- og omsorg er besluttet og trer i kraft fra 1. januar Det er avsatt en reserve på 10 millioner kroner til å dekke uforutsette kostnader som følge av ny organisasjon fra Tilpasning av tjenestetilbudet og rammer Det foreslås en generell rammetilpasning med 12,8 millioner kroner for 2013 som videreføres i hele planperioden. For å skape handlingsrom til å gjennomføre nødvendige tilpasninger i tjenestetilbudet, vil rådmannen gjennomføre effektiviseringstiltak i helse- og omsorgstjenesten. Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg vil bli løpende orientert om tiltak av prinsipiell art. Det er en forutsetning at tiltak ikke skal gå ut over kvaliteten i tjenestetilbudet og pasientsikkerhet. Tilskudd til Legevakta i Drammensregionen IKS Legevakta i Drammensregionen IKS reduserer sine budsjetter med 3 prosent for Dette gir en reduksjon på 0,5 millioner kroner i tilskuddene til legevakta i helse- og omsorgsbudsjettet. 64

67 Økonomiplan Programområdene Uttrekk frigjorte midler ved tilskudd til øyeblikkelig hjelpplasser I statsbudsjettet for 2013 er det foreslått et uttrekk for frigjorte midler i forbindelse med tilskuddet til øyeblikkelig hjelpplasser. Dette vil for Drammen kommune utgjøre grovt beregnet én million kroner for Diverse justeringer i gjeldende økonomiplan Programområdet delfinansierer en doktorgradsstipendiat ved HiBu til og med Som følge av at Blentenborg ble forsinket i forhold til planlagt oppstart ble bygningsrelaterte utgifter i 2012 omdisponert til kjøp av eksterne plasser. Dette var en engangsbevilgning i 2012 på 2,1 millioner kroner, og vil ikke videreføres nå som Blentenborg ferdigstilles i Tjenestetildeling og samordning har i 2012 økt samhandlingen med Drammen sykehus for å effektivisere saksbehandlingen ved utskrivningen av pasienter. Dette videreføres til og med 2013 med 0,4 millioner kroner. Opprettelse av flere hjemler for fastleger i Drammen Med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, har kommunen plikt til å sørge for utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning, til alle som oppholder seg i kommunen. Med Pasientrettighetslovens 2-1c har enhver som er bosatt i en norsk kommune rett til å stå på liste hos lege med fastlegeavtale. For å sikre balanse mellom antall innbyggere og fastlegehjemler foreslås at rådmannen gis fullmakt å opprette nye hjemler etter behov. Forslag til investeringsbudsjett Tabell 6. Forslag til investeringstiltak ( tall i millioner kroner) Mill kroner Sum Investeringstiltak i bykassen 3,3 2,4 2,2 2,0 9,9 Lokal luftkvalitet 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Nyanskaffelser - inventar og utstyr 2,4 2,3 2,1 1,9 8,7 Inventar og utstyr Schwartzgate - økt behov 0,8 0,8 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 86,0 11,0 107,0 108,0 312,0 Helsehus 11,0 2,0 98,0 99,0 210,0 Schwartzgate omsorgsboliger 33,0 33,0 Blentenborg omsorgsboliger 25,0 25,0 Wergelandsgate 13 - oppgradering 8,0 8,0 Kjøp av omsorgsboliger 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Oppgradering av bygningsmassen 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Sum investeringstiltak 89,3 13,4 109,2 110,0 321,9 65

68 Økonomiplan Programområdene Lokal luftkvalitet Miljørettet helsevern har ansvar for overvåkning av lokal luftkvalitet. Arbeidet krever en årlig investering til anskaffelse av utstyr. Nyanskaffelser - inventar og utstyr I forbindelse med endringer i tjenestetilbudet vil det bli behov for nyanskaffelser av inventar, hjelpemidler og medisinsk utstyr. Helsehus Drammen kommune planlegger å etablere helsehus ved Drammen geriatriske kompetansesenter. Det er innvilget statstilskudd på 13,7 millioner kroner til etablering av plasser for øyeblikkelig hjelp fra Tilpasningen av tjenestene fra å være et geriatrisk kompetansesenter til å bli et helsehus vil kreve en gradvis ombygging av eksisterende bygningsmasse og en utvikling av eksisterende tjenester. Det vil bli lagt frem en utredning om mulige fremtidig tjenestetilbud ved helsehuset som grunnlag for ytterligere investeringer. I mellomtiden er det nødvendig med visse tilpasninger for å samle eksisterende rehabiliteringsressurser ved helsehuset, samt tilrettelegge for drift av plasser for øyeblikkelig hjelp. Schwartzgate omsorgsboliger Prosjektet omfatter oppføring av 16 omsorgsboliger, samt fellesarealer tilrettelagt for mennesker med demens. Byggeprosessen startet i april Det er forventet ferdigstillelse i løpet av mars/april Det er per 1. tertial 2012 avsatt 0,8 millioner kroner for inventar og utstyr til Schwartzgate. Det er etter nærmere vurdering estimert at det er behov for ytterligere 0,8 millioner kroner for å dekke behovet. Blentenborg omsorgsboliger Blentenborg bygges om til 16 nye omsorgsboliger til personer med nedsatt funksjonsevne. Byggeprosessen startet i juli/august Det er forventet ferdigstillelse i august Wergelandsgate 13 oppgradering Det var opprinnelig bevilget 12 millioner kroner til investeringen ved Wergelandsgate knyttet til Skap Gode Dager. De estimerte kostnadene er 8 millioner kroner. Kjøp av omsorgsboliger Det er behov for å etablere tilbud til personer under 67 år med psykiske helseproblemer i omsorgsboliger fremfor eksisterende tilbud i institusjonsplasser. Det settes derfor av årlig 5 millioner kroner til kjøp av boliger som kan egne seg til etablering av omsorgsboliger. 66

69 Økonomiplan Programområdene 2.6 Programområde 06 Kultur Flere gode opplevelser og flere aktive drammensere er målet for For å sikre at Drammensbiblioteket fortsatt tiltrekker mange besøkende foreslås 2 millioner kroner til oppgradering av utstyr og lokaler. Bygningen Harmonien foreslås kjøpt for 20 millioner kroner som ledd i arbeidet med å etablere byens teaterkvartal. Kulturskolens tilbud utvides og betalingssatsene videreføres med en prisjustering på 3,3 prosent. Visjonen om kulturskole for alle følges opp med å utrede tilbud til barn i 1.-4 klasse fra høsten Bystyrets vedtak i sak om tros- og livssynssamfunn følges opp. Fakta om programområdet Programområde 06 Kultur omfatter bibliotek, kulturskole, fritidstiltak for barn og unge, eldre og funksjonshemmede, driftstilskudd til selskaper, institusjoner, arrangementer og organisasjoner på kulturområdet, allmenn kulturadministrasjon, samt overføringer til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Virksomhet Kultur har et budsjett på 133,4 millioner kroner og 98 ansatte i Hovedmål Et variert kulturliv som gir bybrukerne gode opplevelser. En økende andel av drammenserne er selv aktive i et pulserende kulturliv. Status for programområdet Tabell 1. Nøkkeltall for programområde 06 Kultur Nøkkeltall Hittil i 2012 Drammensbiblioteket (+ Fjell). Antall utlån Kulturskolen (elevplasser) Kulturskolen (elevplasser, tilbud som gis i skolene) Besøk i kulturinstitusjoner sum: Drammen bibliotek Drammen kino Drammens teater/union scene Brageteateret (pr.1.halvår) Drammens museum Kunstnersenteret i Buskerud G

70 Økonomiplan Programområdene Nøstedhallen Klubbene på Fjell Interkultur Øvrige arrangementer Frivillighetssentralene (timer) Elevopplevelser i Den kulturelle skolesekken (skoleår) Utfordringer Gode kulturopplevelser for flere er en hovedutfordring etter byjubileet, og slitasje fra høyt besøk. Å aktivisere flere i konkurranse med andre fritidsaktiviteter. Å bringe tilskudd til Den norske kirke og øvrige tros- og livssynssamfunn på et nivå med sammenliknbare kommuner. 68

71 Økonomiplan Programområdene Målskjema Mål- og resultatstyring Kultur Flere og bedre opplevelser og økt aktivitet Mål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Et variert kulturliv som gir bybrukerne gode opplevelser Tilfredshet med byens kulturliv Antall besøkende / opplevelser En økende andel av drammenserne er selv aktive i et pulserende kulturliv Andel deltagere av innbyggertallet i Drammen 2 % økning fra året før 0-2 % økning fra året før Nedgang 69

72 Økonomiplan Programområdene Hovedaktiviteter Drammen kan tilby mange kunstopplevelser av både nasjonal og internasjonal interesse og kvalitet. Det er mange bidragsytere, amatører, semiprofesjonelle og profesjonelle aktører. Konsertorkesteret, Drammen symfoniorkester og byens mange kor og korps bidrar med både opplevelser og aktivitet for byens befolkning. Brageteatret har gjort seg bemerket og tilbyr forestillinger for barn, ungdom og nå også voksne. Drammens Museum produserer utstillinger av høy kvalitet og samarbeider med kunstnere både nasjonalt og internasjonalt. Kunstnersenteret i Buskerud, Kino City, Drammens Teater, Union Scene og Drammensbiblioteket bidrar alle til at byens brukere får gode kulturopplevelser. Institusjonene har satt økt fokus på å få enda flere til å oppleve deres tilbud. Det årlige arrangementet Kunst Rett Vest, i samarbeid med kommunene i Vestregionen, lar folk få anledning til å møte stor bredde i visuell samtidskunst. Publikum kan møte, og selv bidra til, nye kunstuttrykk blant annet på G60, gjennom Den kulturelle skolesekken, aktiviteter på Kulturskolen, Nøstedhallen og på Union Scene. Byens mange private aktører gir et variert tilbud og er med på å sikre et høyt aktivitetsnivå. Drammen har opparbeidet flere store kulturarrangement av nasjonal og regional interesse; Drammen Sacred Music Festival, World Cup skisprint, Working Class Hero festivalen og Elvefestivalen. Den årlige litteraturuka har høyt kvalitativt nivå. Verdensborgeren Prosjektet har fokus på samtidskunst i det offentlige rom. Utgangspunktet er drammenserne som verdensborgere i en by, der mange befolkningsgrupper er representert, og verden rundt oss. I prosjektet engasjeres samtidskunstnere fra Tyrkia og nettverk mellom Tyrkia og Drammen. Våren 2013 presenteres resultater fra prosjektet i Drammen sentrum og i Fjell bydel. Seniorgamer /Spill for eldre (treårig, startet i 2012 med støtte fra Nasjonalbiblioteket). Prosjektets mål er å lage en modell for et nasjonalt bibliotektilbud for eldre, spesielt hjemmeboende med demens, for deres pårørende og for aktører i helsesektoren. Prosjektet skal i neste fase implementere en nasjonal modell for bibliotektilbud for eldre med demens, og Drammen er med! Utgangspunktet for prosjektet er dataspill, moderne spillteknologi, samarbeidsmodeller og lokale tilpasninger. Det skal etableres samarbeid med utvalgte bibliotek i små, mellomstore og store kommuner. Stedet forteller/siloen Den gamle siloen på Papirbredden er nå etablert med teknisk utstyr og klar til å tas i bruk som en arena for historiefortelling. Neste fase i prosjektet er innholdsutvikling og utvikling av konseptet. Kulturskolen i grunnskolen Kulturskolen samarbeider i dag med seks skoler. Kulturskolens lærere har undervisningstilbud i den ordinære skoletiden, og det er kulturskoleaktiviteter i SFO-tiden slik som det også blir lagt tilrette for i statsbudsjettet Statsbudsjettet legger opp til en time kulturskole per uke som tilbud til alle elever fra 1. til 4. klasse og koblet til skole/sfo. I Drammen deltar 53,6 prosent av elevene deltar i SFO. Rådmannen vil arbeide frem et forslag til modell som gir 70

73 Økonomiplan Programområdene tilbudet til alle elever i 1. til 4. klasse innenfor tildelte økonomiske rammer fra staten. Forslaget omtales nærmere 1. tertial rapport Kulturskolen, samfunn og tilbud. Kulturskolen utvikler nye tilbud, på nye arenaer i takt med etterspørsel i samfunnet og for å nå nye målgrupper. For å imøtekomme ønsker om større fleksibilitet, tilbys det også kurs av kortere varighet. Prosjekter Sentrale utviklingsprosjekter er Kulturskole for FLERE, Kulturstasjonen og El Sistema Norge. Dette er alle prosjekter med statlig finansiering i en avgrenset periode. I tillegg deltar Kulturskolen i EU-prosjektet KRUT som har barn med spesielle behov og barn med annen etnisk bakgrunn som målgruppe i Drammen. Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i millioner 2013-kroner) Regnskap 2011 Justert budsjett 2012 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter ,5 153,5 154,2 153,6 153,6 Driftsinntekter -31,1-27,2-27,9-27,9-27,9-27,9 Netto ramme 128,9 133,3 125,6 126,3 125,7 125,7 Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Drammen scener - engangstilskudd ,5-2,5-2,5-2,5 Kulturskoletilbud i skole/sfo fra skoleåret 2013/2014 0,9 2,2 2,2 2,2 Rammereduksjon (inkl. videreføring av tilskudd med nominelt uednret nivå) -2,7-2,7-2,7-2,7 Den norske kirke - videreføres med nominelt uendret nivå -0,9-0,9-0,9-0,9 Andre tros- og livssynssamfunn 0,1 0,1 0,1 0,1 Effektivisering,adm. -0,6-1,2-1,8-1,8 Sum driftstiltak -5,7-5,0-5,6-5,6 Rammetilpasning Tiltaket innebærer at tilskudd til eksterne kulturaktører videreføres på om lag samme nominelle nivå og stramme ressursrammer for kommunens egne tjenester og tilbud. Nye tiltak må finansieres gjennom interne omprioriteringer. Effektivisering administrasjon Tiltaket innebærer effektivisering av administrative funksjoner og rutiner tilsvarende tre årsverk i løpet av planperioden i virksomhet kultur. Driftstilskudd til Den norske kirke Rådmannen foreslår at det samlede driftstilskuddet til Drammen kirkelige fellesråd i utgangspunktet videreføres med samme nominelle beløp som i Konsulentselskapet Agenda-Kaupang utarbeidet i 2012 rapporten Handlingsrom gjennomgang av 71

74 Økonomiplan Programområdene kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring. Denne rapporten viser at Drammen har høyt tilskudd til fellesrådet sammenlignet med andre kommuner. Siden innføringen av dagens momsrefusjonsordning i 2004 har Fellesrådet årlig refundert Drammen kommune kroner av sin refusjon, tilsvarende det beløpet som ved innføringen ble trukket ut av kommunens rammetilskudd. I samråd med Fellesrådet foreslår rådmannen at dette beløpet fra og med 2013 motregnes i det årlige driftstilskuddet. Dette innebærer at tilskuddsbeløpet for 2013 blir tilsvarende lavere. Tilskuddet for 2013 blir etter dette 27,6 millioner kroner, og fordeles med ¾ til kirkeformål og ¼ til gravferdsformål. Fellesrådet har i sitt budsjettforslag, jf. vedlegg 10, foreslått økte ressurser til et nytt årsverk som kirkegårdsmedarbeider. Merkostnadene på 0,6 millioner kroner foreslås dekket ved å øke kremasjonsavgiften for utenbysboende fra til kroner. Rådmannen foreslår at kremasjonsavgiften for utebysboende økes i tråd med fellesrådets forslag. Tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn Tilskuddet beregnes ut i fra hvor mye kirken får i tilskudd per medlem. Utviklingen i medlemmstallene for 2013 er usikre, og rådmannen vil komme tilbake med en prognose i 1. tertial rapport. Tabell 4. Utvikling medlemstall i tros- og livssynssamfunn Antall medlemmer Kirken Andre tros- og livssynssamfunn Figur: Utviklingen i medlemstall i tros- og livssynssamfunn Endringer medlemmer Antall Kirken Andre tros og livssynssamfunn

75 Økonomiplan Programområdene Forslag til investeringsbudsjett Tabell 5. Forslag til investeringstiltak (tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 4,1 4,1 4,1 4,1 16,4 Oppgradering av utstyr - samlepott kultur 0,9 0,9 0,9 0,9 3,6 Biblioteket - oppgradering av utstyr 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Oppgradering av bygningsmassen 2,7 2,7 2,7 2,7 10,8 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 20,0 0,0 0,0 0,0 20,0 Harmonien - kjøp og oppgradering 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum investeringstiltak 24,1 4,1 4,1 4,1 36,4 Oppgradering av utstyr Innen alle deler av virksomheten medfører stor brukeraktivitet behov for påkostninger for å følge den tekniske utviklingen innen de ulike tjenesteområdene. Oppgradering av bygningsmassen Det avsettes 2,7 millioner kroner til generell oppgradering av kommunens bygningsmasse innenfor kultur. Harmonien kjøp og oppgradering Drammen eiendom KF har opsjon på kjøp av Harmonien frem til juni 2013, og det foreslås at bygningen kjøpes som ledd i arbeidet for å etablere et teaterkvartal. Det er foreslått avsatt 20 millioner kroner til kjøp og oppgradering av Harmonien. Investeringer Den norske kirke I samsvar med bystyrets vedtak i tros- og livssynspolitikken, legger rådmannen opp til at ansvaret for låneopptak til kirkelige investeringer overføres til Drammen kirkelige fellesråd, slik at kommunen dekker fellesrådets rente- og avdragsutgifter og garanterer for lån i stedet for å ta opp lån på fellesrådets vegne. Investeringsplan og ramme for årlig låneopptak fastsettes i økonomiplanen. Rådmannen foreslår at følgende investeringsplan godkjennes for perioden Kapitalkostnadene klargjøres i forbindelse med 1. tertialrapport Tabell 6. Den norske kirke - Investeringsplan (millioner 2013-kroner) (Ekskl. mva) Orgel Konnerud kirke 2,0 0,0 0,0 0,0 (jf inngått avtale) Rehabilitering Tangen kirke (sluttføring, merkostnad) 6,0 0,0 0,0 0,0 Fra 2013 legges det opp til at Fellesrådet selv beholder momsrefusjon fra investeringene. Dette reduserer Fellesrådets lånebehov, noe det er tatt hensyn til i tabellen ovenfor. 73

76 Økonomiplan Programområdene 2.7 Programområde 07 Ledelse, organisering og styring For å sikre enklere og mer effektive tjenester foreslås 11 millioner kroner årlig til investeringer i IKT. Investering i digitalt utstyr til skolene videreføres. Kommunens anskaffelser av varer og tjenester forbedres ved innføring av e-handel fra Kart- og geodatatjenestene forbedres ved bruk av 3D-kart fra Rammene tilpasses gjennom utgiftsreduksjon og inntektsøkning. Fakta om programområdet Programområdet 07 omfatter Drammen kommune som administrativ organisasjon og styringssystemene som benyttes for å kunne levere de tjenester som er vedtatt. Utvikling av Drammen kommune som servicekommune og effektivisering av anskaffelsesprosesser er viktige satsningsområder. Tabell 1. Faktatall for programområdet Pr. 2. tertial 2012 Antall besøk på Drammen kommunes nettsted Antall besøk på nettsiden Kontakt kommunen Antall besøk på skjemasidene Chat Servicetorget Varslingstjenesten for veier/brøyting Kundehenvendelser Servicetorget Telefonhenvendelser Servicetorget Rammeavtaledekning i % * 33 Omsetning på e-handel i mill kr 2,3 15,0 80,3 *Tallmateriale for 2010 og 2011 har ikke tilstrekkelig kvalitet til å kunne rapporteres Hovedmål Drammen kommune skal være en effektiv og moderne servicekommune. Arkiv- og kildemateriale fra byens historie er fysisk og digitalt tilgjengelig. Drammen kommune gjennomfører sine anskaffelser effektivt og profesjonelt, slik at kostnader reduseres. Anskaffelsesstrategien er implementert i konsernet. Innbyggere og næringsliv får kart- og geodatatjenester som til enhver tid er oppdaterte. Geodatatjenester utføres for Sande og Svelvik i henhold til inngåtte samarbeidsavtaler. Administrative arbeidsprosesser effektiviseres. 74

77 Økonomiplan Programområdene Status for programområdet Status i forhold til vedtatte mål Programområdet har god måloppnåelse i forhold til vedtatte mål i økonomiplan Når det gjelder målet om at servicetorget ferdigbehandler flere kundehenvendelser, så er det hittil i år måloppnåelse om minst 55 prosent ferdigbehandling overoppfylt med 58,8 prosent. På innkjøpsområdet gjennomføres opplæring som planlagt. Det er ikke fremmet nye saker til KOFA eller i rettsapparatet mot Drammen kommune hittil i Implementering av e-handelsløsningen går etter planen. Omsetningen på e-handelsløsningen passerte i oktober millioner kroner, som er målet per Kart og geodatasystemet Infoland er en døgnåpen tjeneste på kommunens internettsider. Byarkivet opplever en stor økning i antall henvendelser om privatarkiver. Byarkivet har jobbet spesielt inn mot grunnskolene i 2012 og har tatt imot skolearkiver fra de eldste skolene i byen. Byarkivet er i ferd med å avslutte to langvarige prosjekter: multikulturelle arkiver og digitale arkiver. I løpet av 2012 vil 95 prosent av kommunens eiendomsarkiv og planarkiv være fullt ut digitalisert. Det arbeides med å sikre postlister av tilstrekkelig kvalitet. Målene i økonomiplan tar utgangspunkt i målene fra økonomiplan Utfordringer De senere års investeringer i nye informasjons- og styringssystemer gir mer effektive arbeidsmetoder og økonomiske besparelser i kommuneorganisasjonen som helhet. Det er en utfordring å sikre økonomi til nødvendige investeringer i teknisk infrastruktur som servere, nettverkskomponenter og dataverktøy. Drammen er i vekst. Dette medfører økt etterspørsel etter kommunale tjenester. Det er avgjørende at kommuneorganisasjonen har tilstrekkelig utviklingskraft til å håndtere denne veksten. Rådmannen vil gjennom aktiv rekruttering og kompetansehevende tiltak arbeide for å sikre dette. Rådmannen er opptatt av at henvendelser til kommunen distribueres til ansvarlig fagmiljø på en effektiv måte. Kommunens dokumentsenter har som uttalt målsetting at innkommet post skal være tilgjengelig for saksbehandler via sak- og arkivsystemet én virkedag etter. Nøkkeltall Tabell 2. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Indikator Fredrikstad Drammen Drammen Kristiansand 2011 Sandnes 2011 Gj.snitt ASSS 2011 Brutto driftsutgifter til administrasjon i kroner per innbygger (KOSTRA) * * Det er variasjoner kommunene i mellom hvordan utgifter knyttet til administrasjon regnskapsføres. Dette forklarer noe av forskjellen i de tallene som fremkommer i tabellen. Snitt Buskerud 2011 Snitt landet ex. Oslo

78 Økonomiplan Programområdene Målskjema Mål- og resultatstyring Ledelse og styring Drammen skal være en kommuneorganisasjon med tilpasnings- og endringsevne Mål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Drammen kommune gjennomfører sine anskaffelser effektivt og profesjonelt,slik at kostnader reduseres Omsetningen over e-handel økes fra 100 mill. til 200 mill. 200 mill mill <160 mill Andel Rammeavtaledekning øker gradvis og skal innen 2016 være på 50 % 38 % 38-35% <35% Anskaffelsesstrategien er implementert i konsernet Egenvurdering E-handelssystemet er implementert i alle kommunale foretak (unntatt Drammen Drift KF) E-handelssystemet er implementert i 2 kommunale foretak. E -handelssystemet er ikke implementert i kommunale foretak. Drammen kommune skal være en effektiv og moderne servicekommune - Servicetorget ferdigbehandler flere kundehenvendelser 55 % 55-40% <40% - Gjennomsnittelig ventetid på telefon holdes på et minimum <20 sek sek >30sek Gjennomføre årlig brukerundersøkelse 4,5 4,5-3 <3 En økende andel av henvendelser til kommunen skal registreres i 20 % 20-10% <10% CRM Arkiv- og kildemateriale fra byens historie er fysisk og digitalt tilgjengelig - Antall arkiver registrert i Arkivportalen øker med 10 registreringer <5 - Antall hyllemeter ferdigordnede arkiver øker 60 meter meter <50 meter Gjennomføre fire utstillinger på rådhuset Digitalt eiendomsarkiv tilgjengelig via internett Tilgjengelig Ikke tilgjengelig Geodatatjenester utføres for Sande og Svelvik i henhold til inngåtte samarbeidsavtaler - Alle tjenester er utført i henhold til tidsfrister og kvalitetskrav % 90-80% <80% Innbyggere og næringsliv får kart og geodatatjenester som til enhver tid er oppdatert Det foretas en årlig hovedoppdatering av kartdataene for halve - byens areal Det foretas løpende deloppdatering i den andre halvparten av - byen Brukertilfredshet med de øvrige tjenestene (Skala fra 1= dårligst til 6= best) 1% feil 1-2,5% feil >2,5% feil 1% feil 1-2,5% feil >2,5% feil >5 5-4 <4 Administrative arbeidsprosesser effektiviseres - Antall prosesser som er effektivisert

79 Økonomiplan Programområdene Hovedaktiviteter Ny innkjøpsstrategi og e-handel i hele kommunen Driftskostnadene knyttet til ny e-handelsløsning vil være 1,5 millioner kroner. Dette er kostnader i form av brukerstøtte, utvikling, vedlikehold etc. Ny innkjøpsstrategi med implementert e-handelsløsning vil gi betydelige besparelser for kommuneorganisasjonen gjennom mer effektive innkjøpsprosesser og lavere anskaffelseskostnader. For konsernet Drammen kommune er det anslått en besparelse for økonomiplanperioden på omlag 20 millioner kroner. Hvordan er lønnsomhetsberegningen for e-handel? Hvor mye er investert? Hva er de årlige driftskostnadene? Hva er forventet innsparing pr omsatt million kroner? Hvilke terskelverdier er det for innsparing? Drammen som e-kommune Det vil fortsatt være en sterk satsning på innbyggerrettede IKT-tjenester. Sosiale medier er tatt i bruk for å styrke kontakten med og servicen overfor byens innbyggere og næringsliv. Investeringene i elektroniske informasjons- og styringssystemer gir effektive arbeidsmetoder og økonomiske besparelser i kommuneorganisasjonen som helhet. 3D-modellering av byen 3D-kart er et godt verktøy for saksbehandlere og beslutningstagere, og alle store aktører jobber nå med 3D-modeller. Forslag til driftsbudsjett Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett (tall i millioner kroner) Regnskap 2011 Justert budsjett 2012 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 203,9 198,4 198,5 198,0 198,0 198,0 Driftsinntekter -34,9-32,2-34,7-34,7-34,7-34,7 Netto ramme 169,0 166,2 163,7 163,2 163,2 163,2 Tabell 4. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Opptrapping Kommuneadvokaten 0,6 0,6 0,6 0,6 Lovpålagt bruk av bedriftshelsetjenester 0,4 0,4 0,4 0,4 Arbeids-og aktivitetsskole Fjell ,4 0,4 0,4 0,4 Prosjektmidler Fjell ,2 0,2 0,2 0,2 Vergemålsreform -0,5-1,0-1,0-1,0 Effektivisering 27-samarbeid (3%) -1,7-1,7-1,7-1,7 Effektivisering i kommuneadministrasjonen -1,4-1,4-1,4-1,4 Økte inntekter service og administrasjon -1,7-1,7-1,7-1,7 Sum driftstiltak -3,7-4,2-4,2-4,2 77

80 Økonomiplan Programområdene Opptrapping Kommuneadvokaten i Drammensregionen Kommuneadvokaten i Drammensregionen trappes opp. For Drammen kommune innebærer det en kostnad på 0,6 millioner kroner. I henhold til bystyrets vedtak legges det opp til en evaluering av virksomheten før samarbeidet trappes ytterligere opp. Lovpålagt bruk av bedriftshelsetjenester Fra 2013 er det behov for styrke rammen for programområdet med 0,4 millioner kroner, jfr. 1. tertialrapport Fjell 2020 Hovedmål for Fjell 2020 er at befolkningen på Fjell i 2020 skal ha høyere sysselsetting og færre på lavinntekt enn i Prosjektet har følgende tre strategier for å nå dette målet: Tjenesteutvikling som gir kvalifisering, arbeid, trivsel og fremmer helsen. Områdeutvikling som gir godt bomiljø, gode møteplasser, aktivitetstilbud og et variert boligtilbud. Ressursmobilisering gjennom samarbeid med beboere, borettslag, private, frivillige organisasjoner og statlige myndigheter. I 2013 vil aktivitetene omhandle: Områdeutvikling: Bygging og ferdigstillelse av flerbrukshall Galterud Planlegging og oppstart av sentrumsnær park mellom Fjell barnehage og Senterbarnehagen Samordnet drift av kommunale veier, gangveier, torg og parker på Fjell Ferdigstillelse av reguleringsplan for bydelssenteret og Fjell skole Oppstart prosjektering av ny Fjell skole og aktivitetshus/flerbrukshall Oppstart av felles plan mellom kommune og borettslagene av grøntområdene på Fjell Tjenesteutvikling: Samkjøring og koordinering av eksisterende tjenester og tiltak på Fjell Planlegging og oppstart av utvidet tilbud til barn og unge i tilknytning til Fjell skole og Galterud skole Iverksette sysselsettingstiltak for voksne i bydelen Prosjektet har et økt aktivitetsnivå. Prosjektet har tidligere fått redusert sin driftsramme med til sammen 0,2 millioner kroner. Rådmannen foreslår at prosjektet får tilbakeført dette. Prosjektet arbeider med en søknad til departementet for å komme inn på områdesatsingen på linje med Oslo (Groruddalen), Bergen og Trondheim. I den forbindelse arbeides det med et tjenesteutviklingskonsept for Fjell skole som foreløpig har arbeidstittelen arbeids og aktivitetsskole. Det vil bli aktuelt med egenandel tilsvarende 0,4 millioner kroner. 78

81 Økonomiplan Programområdene Vergemålsreformen I statsbudsjettet ble det trukket ut et beløp på 0,5 millioner kroner, siden overformynderiet overføres til staten med virkning fra Effektivisering 27-samarbeid (3 prosent) Et generelt effektiviseringskrav på 3 prosent av brutto driftsutgifter for 27-samarbeid som utgangspunkt for budsjettarbeidet i Drammen kommune, tilsvarer 1,7 millioner kroner for kommunen i Effektivisering i kommuneadministrasjonen Det legges opp til en gjennomgang av driften i den sentrale kommuneadministrasjonen med sikte på en effektivisering tilsvarende 1,4 millioner kroner. Økte inntekter service og administrasjon En gjennomgang viser et inntektspotensial innen service og administrasjon på 1,7 millioner kroner. Dette knytter seg til økte gebyrer for kart og geodatatjenester opp til nivået for sammenlignbare kommuner (ASSS-kommunene), salg av arkivtjenester, salg av tjenester fra grafisk senter og salg av administrative støttetjenester til interkommunal virksomhet. Lærlinger Per august 2012 er det 47 lærlinger i Drammen kommune. Dette antallet foreslås opprettholdt i Rådmannen vil i 2013 evaluere organiseringen av lærlingeordningen og eventuelt komme med forslag til ny organisering. Husleie i rådhuset og arkivareal Det vil bli igangsatt et arbeid med å gjennomgå beregning og fordelingen av husleie- og FDV-kostnadene for de virksomheter som er lokalisert i rådhuset, inkl. en gjennomgang av det totale arkivareal. Resultatet av dette arbeidet vil bli lagt frem i forbindelse med 1. tertialrapport 2013 Kantine i rådhuset Det er utredet omdisponeringer av arealbruken i rådhuset. Det er aktuelt å flytte kantinen til 1. etasje og dermed også se kantinetilbudet i sammenheng med et cafètilbud til innbyggerne. Det vil bli arbeidet med dette i

82 Økonomiplan Programområdene Forslag til investeringsbudsjett Tabell 5. Forslag til investeringstiltak ( tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 25,1 22,7 23,5 21,9 93,2 Nye informasjons- og styringssystemer 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 PC-ordning politikere 0,1 0,1 0,9 0,1 1,2 Rullering av digitalt utstyr i skolene 10,0 7,5 7,5 7,5 32,5 IKT i helse og omsorg 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 3D bymodell kart og geodata 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 IKT kultur/biblioteket 0,8 0,8 0,8 0,8 3,2 Digitale arkiver 0,7 0,7 Digitalisering av gravplasser 0,8 0,8 1,6 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Oppgradering av bygningsmassen 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Sum investeringstiltak 25,6 23,2 24,0 22,4 95,2 Nye informasjons- og styringssystemer I planperioden foreslås det et årlig investeringsnivå til nye informasjons- og styringssystemer på 11 millioner kroner. En vesentlig del av investeringene er såkalte kjerneinvesteringer som omhandler nødvendige anskaffelser knyttet til teknisk infrastruktur. PC-ordningen for politikere. I kommunevalgår er det erfaringsmessig behov for utskifting av hele PC-parken til politikere, som følge av at nye politikere blir valgt inn i styrende organer. I kommunevalgår foreslås det derfor avsatt 0,9 millioner kroner. For øvrige år foreslås det avsatt 0,1 millioner kroner til nødvendige elektroniske oppgraderinger, tilpasninger og utskiftinger av politiker-pcer. Rullering av digitalt utstyr i skolene. Fra og med skoleåret er det innført en livssyklusordning for PCer i drammensskolen. Den innebærer at det kjøpes inn nye PCer til alle åttendeklassinger, og elevene beholder dem når de går ut 10. klasse. Det er tidligere besluttet en dekningsgrad på 1:3 på mellomtrinnet. I tillegg til dette, er det innført en ordning med utskifting av PCer til lærerne hvert fjerde år. Innenfor perioden får man derfor følgende budsjettsyklus: Tabell 6. Ramme for rullering av digital utstyr i skolene ,0 mill. kr. 7,5 mill. kr. 7,5 mill. kr. 7,5 mill. kr. IKT i helse og omsorg. I tilknytning til KS-planen ekommune 2012, er det utviklet en sektorplan for helse og omsorg. Sentralt i planen ligger målet om et sømløst helsevesen, hvor første- og andrelinjetjenesten samhandler elektronisk. Det legges opp til en felles 80

83 Økonomiplan Programområdene investeringsramme på 2 millioner kroner hvert år i planperioden for helse- og omsorgstjenester. 3D-modellering av byen Det videreføres en årlig sum på 0,5 millioner kroner i hele perioden til vedlikehold og videreutvikling av to- og tredimensjonale kart og registerdata. IKT kultur/biblioteket Det er behov for å avsette midler årlig til utskifting av IKT-utstyr på biblioteket. Det foreslås avsatt 0,8 millioner kroner hvert år i planperioden. Digitale arkiver Prosjektet Digitale arkiver dreier seg om å digitalisere arkivene til byplan, byggesak og vann og avløp (VA). Kostnadene til VA-delen håndteres innenfor selvkostregimet. Det avsettes 0,7 millioner kroner i 2013 for å fullføre prosjektet. Det arbeides med muligheten for videresalg. Digitalisering av gravplasser Digitalisering av gravplasser handler om å sikre fullstendig oversikt over belegg på kommunens gravplasser og grunnlag for planlegging av ny utnyttelse. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er ansvarlig for utviklingen av denne. Kostnadene med registrering av samtlige gravplasser er anslått til 1-2 millioner kroner utført i egen regi over en periode på 2-3 år. Sannsynlig oppstart av prosjekt vil være Oppgradering bygningsmassen Det foreslås at det avsettes 0,5 millioner kroner i året til bygningsmessig rehabilitering av tårnbygningen. 81

84 Økonomiplan Programområdene 2.8 Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring Omdømmearbeidet videreføres frem til 2015 med en årlig ramme på 2,5 millioner kroner. Ny omdømmestrategi skal ferdigstilles i For å styrke Drammen som kompetanseby foreslås avsatt 3 millioner kroner årlig i perioden til samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Søknad om støtte på 0,1 mill kr i 2013 til Studentenes hus innvilges. Drammen kommune deltar i Visit Drammensregionen og viderefører Turistkontoret. Fakta for programområdet Programområdet omfatter kommunens arbeid med næringsutvikling, økonomiske ressurser til støtte av næringsutviklingsprosjekter, kjøp av sentrumstjenester, kjøp av etablerertjeneste og Omdømmeprosjektet. Drammen har et overskudd på arbeidsplasser og det jobbes med å opprettholde egendekningen. Halvparten av Drammens arbeidsplasser bemannes daglig av innpendlere. Andelen med kortere universitets- eller høgskoleutdanning har økt fra vel åtte prosent i 1980 til 22 prosent i 2011, noe som er like over landsgjennomsnittet. Programområdet omfatter også kjøp av turist- og reiselivstjenester. I 2011 var det over overnattingsdøgn på hotellene i Drammen og over 40 besøkende daglig på turistkontorert. Drammen kommune vil støtte opp fusjonsprosessen mellom HIBU og Høgskolen i Vestfold og arbeidet med å etablere nytt universitet med bla. Campus i Drammen. Programområdet har ansvar for husleietilskudd til Høgskolen i Buskerud Hovedmål Utvikle Campus Drammen Tilrettelegge for at det bygges 100 nye studentboliger i løpet av fireårsperioden Drammen skal opprettholde egendekningen av arbeidsplasser Iverksette ny strategi for omdømmeprosjektet Status for programområdet Status i forhold til vedtatte mål Det har de siste årene skjedd en betydelig styrking av Drammen som kunnskapsby gjennom etableringen av Papirbredden, med en samlokalisering av Høgskolen i Buskerud, BI, inkubator og annen kunnskapsbasert virksomhet. Ett av målene for programområdet i 2012 var å etablere en strategisk samarbeidsallianse for utvikling og 82

85 Økonomiplan Programområdene posisjonering av Kunnskapsbyen Drammen. I tråd med ønsker fra samarbeidspartnere vil rådmannen endre denne målformuleringen, og ønsker å bruke andre virkemidler for å utvikle kompetanseområdet i Drammen. Programområdet har for øvrig god måloppnåelse. Utfordringer Å få opp kunnskapsintensiteten i næringslivet er en stor utfordring som vil kreve sterk innsats fra kommunen og vil avhenge av et godt samarbeid med forskningsinstitusjoner og eksisterende næringsliv, så vel som kommunene rundt. Drammen har et fortettingspotensial når det gjelder næringsutvikling i sentrum og sentrumsnære områder. Dette gir muligheter for å tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser. Det er viktig for den videre utviklingen at Drammens omdømme ikke faller som følge av økt biltrafikk og kødannelser. Tilgjengelighet for varer og tjenester er vesentlig for utviklingen av næringslivet. Et velfungerende samarbeid rundt videre utvikling av infrastruktur er derfor vesentlig for Drammens videre posisjon og attraktivitet (Buskerudby-samarbeidet). Handelen i sentrum har sterk konkurranse fra store kjøpesentre i regionen. Det er derfor viktig at sentrumsbedrifter samhandler når det gjelder videre utvikling av tilbudene, slik at sentrums attraktivitet opprettholdes. Nøkkeltall Tabell 1. Personer 26 år og over etter region, kort universitets- og høgskolenivå Drammen 12,2 17,3 21,7 22,1 Kongsberg 14,9 20,4 24,8 25,2 Buskerud 11,0 15,7 19,8 20,3 Landet 12,3 17,2 21,3 21,7 Tabell 2. Personer 26 år og over etter region, lang universitets- og høgskolenivå Drammen 2,9 4,1 6,0 6,4 Kongsberg 4,0 6,3 8,5 9,2 Buskerud 2,5 3,7 5,2 5,5 Landet 3,2 4,8 7,1 7,4 83

86 Økonomiplan Programområdene Tabell 3. Utviklingen i antall studenter Studenter i alt: Studenter i prosent av alle personer i gruppen, i alderen år: Drammen % 22% 29% 28% Kongsberg % 29% 35% 34% Buskerud % 24% 29% 29% Landet % 26% 31% 31% Målkart Mål- og resultatstyring Kompetanse, markedsføring og næring Kommunen skal legge til rette for et arbeidsintensivt og kunnskapsbasert næringsliv Mål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Utvikle Campus Drammen Utvikle Campus Drammen Økning av midler Andel midler er lik Bidra til etablering av studenthus i perioden Tilrettelegge for at det bygges 100 nye studentboliger i løpet av fireårsperioden for å styrke studentmiljøet. Antall ferdigstilte studentboliger Studenthus er etablert Tilrettelegge for 100 boliger innen 2015 Studenthus er under planlegging Tilrettelegge for 50 boliger innen 2015 Andel av midler har gått ned Studenthus er ikke planlagt Ingen tilrettelegging Drammen skal opprettholde egendekning av arbeidsplasser - Antall arbeidsplasser (samme egendekning som 2012) Lik O,5 prosent-poeng under 1 prosent under Iverksette ny strategi for omdømmeprosjektet - Ny strategi iverksatt Ny strategi iverksatt Ny strategi under iverksetting Ny strategi ikke iverksatt 84

87 Økonomiplan Programområdene Hovedaktiviteter Utvikle Campus Drammen I statsbudsjettet for 2013 understrekes at universitet og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og medvirke til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping. Bedre samspill mellom forskning, innovasjon og utdanning er nødvendig. Drammen kommune vil være en aktiv pådriver med sikte på å utløse midler til forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid gjennom å søke om regionale midler, søknader til det regionale forskningsfondet samt andre aktuelle finansielle kilder, f.eks. Husbanken. Det tas sikte på at Papirbredden Innovasjon AS kan bidra i dette arbeidet. Opprettholde egendekning av arbeidsplasser Bystyret har behandlet første utkast til Bystrategi for Drammen I tillegg er det utarbeidet en Strategisk næringsplan som skal legges fram for politisk behandling. Drammen kommunes mål er å bidra til at kommunens næringsliv utvikles, og at egendekningen av arbeidsplasser opprettholdes. Tiltak skal gjennomføres i nært samarbeid med næringslivets organisasjoner, aktuelle kommunale og regionale utviklingsaktører, virkemiddelapparatet, regionens høyskoler og byens næringsliv. Sammen kan disse aktørene bidra til at kommunens næringsliv hevder seg i konkurranse med næringslivet i andre byer på Østlandet. Etablererveiledning Etter nedleggelsen av Rådet for Drammensregionen, har Drammen og nabokommunene inngått en avtale med Drammen Næringslivsforening om levering av etablererveiledning til kommunenes innbyggere i Tjenesten finansieres av de samarbeidende kommunene, samt Buskerud fylkeskommune og Innovasjon Norge. Samarbeidspartene har intensjoner om å forlenge avtalen ut 2013, da det er forventet at Buskerud fylkeskommune vil avklare hvorvidt den skal tilby en tilsvarende ordning. Etablererveiledningen skal inneholde ulike kurs og veiledning til etablerere i samarbeid med ulike offentlige etater. Visit Drammensregionen Høsten 2012 ble Visit Drammensregionen etablert som et destinasjonsselskap for reiselivsaktører og kommuner i regionen. Drammen kommune er andelseier i selskapet, og har forpliktet seg til å bidra med årlig servicetilskudd. Selskapet vil være et viktig redskap for å bidra til å styrke samhandling og markedsføring av regionens kurs- og konferansetilbud og bidra til økt dagsturisme. Det er inngått avtale om videre kjøp av turistkontortjenester. Iverksette ny strategi for omdømmearbeidet Det har i løpet av 2012 vært arbeidet med å etablere en strategi for videre omdømmearbeid. Prosessen startet med en mulighetsanalyse for å identifisere hvilket ståsted Drammen har etter at det opprinnelige omdømmeprosjektet utløp ved avslutningen av jubileumsåret. Arbeidet vil ferdigstilles ved utgangen av Målene 85

88 Økonomiplan Programområdene for prosjektet vil fortsatt være økt befolkningsvekst, økt næringsetablering og bedret omdømme, men næringslivet vil få høyere prioritet enn tidligere. I 2013 vil et digitalt næringsmagasin være en viktig plattform. Magasinet vil presentere ulike bedrifter og synliggjøre mulighetene for å etablere ny næring i Drammen, samtidig som nåværende næringsliv markedsføres. Magasinet lanseres ultimo november Husleietilskudd HiBu Husleietilskudd på 3,0 millioner kroner til HiBu ble i bystyresak 25/10 bevilget til og med For å styrke Drammen som kompetanseby foreslår rådmannen at det settes av 3 millioner kroner årlig. Midlene kan brukes til tiltak som styrker høyere utdanning i Drammen, blant annet samarbeidsprosjekter med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Prosjekter Videreutvikle indikatorer og måltall for programområdet Forslag til driftsbudsjett Tabell 4. Forslag til driftsbudsjett (tall i millioner kroner) Regnskap 2011 Justert budsjett 2012 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 9,5 8,9 7,2 7,1 7,1 7,1 Driftsinntekter -0,9-0,7-0,7-0,7-0,7-0,7 Netto ramme 8,6 8,2 6,5 6,4 6,4 6,4 Tabell 5. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Aktivitetstilpasning -0,1-0,1-0,1-0,1 Tilskudd til Studentenes Hus 0,1 Tilskudd Visit Drammensregionen 0,1 0,1 0,1 0,1 Sum driftstiltak 0,1 0,0 0,0 0,0 Aktivitetstilpasning Programområdet finansierer prosjekter, tilskudd og aktiviteter med fremtidsrettede mål på nærings- og byutviklingsområder. Tiltakene er i grensesnittet mellom kommunen og næringslivet og skal underbygge kommunens strategiske tilpasning innenfor nærings- og kompetanseområdet. Tiltakene er ikke lovpålagte. Det foreslås en generell rammereduksjon på 0,1 millioner kroner i Dette gjennomføres med en aktivitetstilpasning i Tilskudd til Studentenes Hus i Drammen Studentsamfunnet den lille legende har fått tilbud om leie på Union Scene i Union Rocks tidligere lokaler i Fabrikkgaten. Avtale med Entra Eiendom er prolongert med studentsamfunnet som nye leietagere fra 1. juli i år og varer i prinsippet ut 2013, men kan endres dersom det viser seg mer hensiktsmessig at studenthuset er lokalisert et annet sted. 86

89 Økonomiplan Programområdene Studentsamfunnet har søkt kommunen om tilskudd for studieåret 2012/2013 på kroner Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges. Visit Drammensregionen Rådet for Drammensregionen vedtok i 2007 prosjekt for etablering av et regionalt reiselivsselskap for å styrke Drammensregionen som reisemål og utvikle lønnsomme reiselivsnæringer. Reiselivsselskapet Visit Drammensregionen ble stiftet 22. august 2012, og bystyret vedtok i forbindelse med 2. tertial 2012 å bevilge kroner til tegning av andel i selskapet og servicetilskudd. I Drammen kommune er det mange bedrifter innen reiselivsnæringen som vil kunne dra nytte av en felles reiselivsorganisasjon. Flere av disse har deltatt i prosjektfasen for utviklingen av Visit Drammensregionen. Utgangspunktet for Drammen kommunes deltakelse i Visit Drammensregionen, er at selskapet har fokus på Drammen kommunes prioriterte områder; utvikling av lønnsomme reiselivsnæringer, kurs- og konferansemarkedet og dagsturisme. 87

90 Økonomiplan Programområdene 2.10 Programområde 10 Politisk styring Til gjennomføring av Stortingsvalget i 2013 foreslås 4 millioner kroner. Til utarbeidelse av Drammen kommunes fremtidige frivillighetspolitikk foreslås avsatt 0,3 millioner kroner årlig. Utgiftene til regionalt samarbeid reduseres ettersom Rådet for Drammensregionen avvikles i sin nåværende form. Fakta for programområdet Programområde 10 Politisk styring omfatter Drammen kommune som politisk organisasjon og systemene som benyttes i den politiske styringen av kommunen. Programområdet har ansvar for tilrettelegging og avvikling av politisk møtevirksomhet, folkevalgtes arbeidsvilkår, utlegging av politiske saker, samt kontakten mellom de folkevalgte og administrasjonen. Programområdet har også ansvar for forberedelse til og avvikling av stortingsvalg, kommunestyre- og fylkestingsvalg. Nøkkeltall Tabell 1. Politiske møter og saker i Drammen kommune Pr Antall møter bystyret Antall møter bystyrekomiteene Antall møter formannskapet Antall behandlede saker i bystyret Antall behandlede saker i formannskapet Antall behandlede saker i bystyrekomiteene Hovedmål (bystrategi) Drammen skal ha et aktivt lokaldemokrati og god medvirkning. Langsiktige mål (bystrategi) Valgdeltakelsen skal være på minst samme nivå som ved valget i Åpen kommune med gode muligheter for innsyn og medvirkning i politiske prosesser. Status for programområdet Status i forhold til vedtatte mål Drammen kommune har siden hatt en komitemodell, med bystyrekomiteer uten vedtaksmyndighet, men med innstillende myndighet overfor bystyret. Formannskapet er beslutningsorgan på de mer driftsorienterte områdene, og har blant annet oppgaver tilsvarende formannskapets oppgaver etter kommuneloven og planutvalg etter plan- og 88

91 Økonomiplan Programområdene bygningsloven. Det er bystyret og bystyrekomiteene som står for den overordnede politiske styringen av kommunen. Bystyret vedtok i sak 112/10 Gjennomgang av politisk styringsstruktur blant annet å redusere antall medlemmer i formannskapet fra 15 til 11 for valgperioden Utfordringer Kontingenter regionale samarbeidsorgan Drammen kommune er medlem av flere regionale samarbeidsorgan. I regionale samarbeidsorgan er kronebeløp per innbygger utgangspunktet for kontingentberegning fra deltakerkommunene. Både Samarbeidsalliansen Osloregionen og Vestregionen legger opp til å videreføre gjeldende kontingentnivå i Gjennomføring av kommunestyre- og stortingsvalg innenfor tildelt budsjett har vist seg å være en økonomisk utfordring. Tabell 2. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Indikator Brutto driftsutgifter til politisk styring i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter til kontroll og revisjon i kroner per innbygger Drammen 2010 Drammen 2011 Fredrikstad 2011 Kristiansand 2011 Sandnes 2011 Gj. Snitt ASSS 2011 Snitt Buskerud 2011 Snitt landet ex. Oslo Hovedaktiviteter Programområdets hovedaktiviteter omhandler løpende politisk møtevirksomhet og de aktiviteter som gjennomføres for å understøtte dette. Videre er valgavvikling annet hvert år en sentral aktivitet som krever ekstraordinær innsats av kommuneorganisasjonen. Prosjekter Frivillighetsprosjekt Bystyret har vedtatt at det skal legges frem sak om Drammen kommunes framtidige frivillighetspolitikk. Det politiske ansvaret for utformingen av frivillighetspolitikken er lagt til et bredt sammensatt politisk ad hoc-utvalg. 89

92 Økonomiplan Programområdene Forslag til driftsbudsjett Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett (tall i millioner kroner) Regnskap 2011 Justert budsjett 2012 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 37,3 19,9 21,2 16,9 20,9 16,9 Driftsinntekter -2,6-0,7-0,7-0,7-0,7-0,7 Netto ramme 34,7 19,2 20,5 16,2 20,2 16,2 Tabell 4. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Kommunestyre- og stortingsvalg 4,0 0,0 4,0 0,0 Frivillighetsarbeid 0,3 0,3 0,3 0,3 Handlingsrom -1,1-1,4-1,4-1,4 Effektivisering -0,2-0,2-0,2-0,2 Sum driftstiltak 3,0-1,3 2,7-1,3 Kommunestyre- og stortingsvalg (2013 og 2015) Kommunen har ansvaret for gjennomføring av stortingsvalget i 2013 og kommunevalget i Budsjettrammen til gjennomføring av valg er i gjeldende økonomiplan 4,0 millioner kroner og skal blant annet dekke administrativ bemanning i valglokalene. I de årene det ikke gjennomføres valg trekkes midlene ut av rammen. Frivillighetsarbeid Bystyret har vedtatt en økt satsing på samhandling mellom kommunen og frivillige organisasjoner hva gjelder oppgaveløsning i drammenssamfunnet. Arbeidet innebærer opprettelsen av et eget frivillighetsutvalg. Til dette arbeidet er det i første omgang behov for å avsette oppstartsressurser og 0,3 millioner kroner er innarbeidet. Handlingsrom Avvikling av Rådet for Drammmensregionen Kommunene i drammensregionen har besluttet å avvikle Rådet for Drammensregionen med virkning fra Dette gir en årlig besparelse for Drammen kommune i form av bortfall av deltakerkontigent på 1,4 millioner kroner. For 2013 vil besparelsen være omlag 1,1 millioner kroner knyttet til personellkostnader. Effektivisering Det foreslås budsjettilpasninger i programområdet på til sammen 0,2 millioner kroner, jf. effektiviseringskrav for programområdene. Kontrollutvalgets budsjettramme for 2013 Kontrollutvalget har for 2012 en budsjettramme på 3,1 millioner kroner. På grunnlag regnskapsstatus hittil i år og budsjettinnspill fra utvalget, jf. vedlegg 9, foreslår rådmannen at budsjettrammen for 2013 settes til 3,0 millioner kroner. Rammereduksjonen må blant annet ses i forhold til at Buskerud Kommunerevisjon IKS har signalisert en nedgang i revisjonshonorarene fra 2,2 til 2,05 millioner kroner neste år. 90

93 Økonomiplan Programområdene 2.11 Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer Det foreslås nær 200 millioner kroner i perioden til investeringer i økt bybruk. Bybrya oppgraderes i Til rehabilitering av infrastruktur, parker og idrettsanlegg settes det av 21 millioner kroner årlig. Det investeres også i nærmiljøanlegg, lekeplasser, tilrettelegging for kollektivtrafikk, tiltak for syklister og fotgjengere, samt nytt kunstgress på Marienlyst og ny løypemaskin. Gatelys oppgraderes. Det settes av 2 millioner kroner til utredning av anlegg for OL2022, inkludert treningshall for isidretter. Fakta for programområdet Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer har ansvaret for all overflatedrift i Drammen kommune, ekskl. bygninger. Programområdet omfatter også samarbeid med idretten og naturbruker- og naturvernorganisasjoner. Virksomhet Vei, natur og idrett (VNI) vil arbeide videre med å effektvisere driften av vei, fellesarealer og idrettsanlegg, og vil tilrettelegge for økt fysisk aktivitet blant befolkningen gjennom blant annet tilskudd til idretten og tilrettelegging for gående og syklister i sentrumsområder og øvrige fellesarealer. Virksomheten består av fire fagavdelinger innen vei, idrett, natur og park med et budsjett på 93,2 mill kr og 30 ansatte. Hovedmål Tilrettelegge for et bærekraftig transportmønster for å redusere utslippene av klimagass Sentrumsområder skal være attraktive for bruk og aktivitet. Idrettsparker, grøntområder og byens mark innbyr til økt bruk Byens trafikkarealer skal ha god sikkerhet og framkommelighet i henhold til vedtatt standard Status for programområdet Status i forhold til vedtatte mål Status for programområdet ser ut til å nærme seg ønsket utvikling. For øvrig er byens arealer attraktive for ulike arrangementer, og årets Elvefestival tok i bruk Strømsø torg som arena. Aktiviteten på idrettsanlegg som ikke har fullt belegg i utgangspunktet ser ut til å øke. Det gjør også sykkelbruken og bruken av marka. Det er utarbeidet indikatorer som kan dokumentere endringene med tall. Tallene vil bli innhentet ved slutten av året. Utfordringer Funksjonskontraktene for drift av veinettet utløper Forberedelsene til nye kontrakter fra er startet. Erfaringene fra gjeldende kontrakter tas med inn i vurderingene i forberedelsene av nye kontrakter. Det er viktig å avveie driften i forhold til ytterligere forringelse av veikapitalen ( jf 1. tertial rapport 2012), hvor etterslepet på vei, gang- og sykkelveier er dokumentert. 91

94 Økonomiplan Programområdene Ressursmessig er det en utfordring å lukke gapet mellom dagens standard og ønsket standard på veinettet. Bystrategi 2036 forutsetter høy standard på viktige uterom. Det kreves økt vedlikeholdsinnsats for å opprettholde standard på blant annet Ypsilon og Elveparken. Det foretas nå en kartlegging av frilufts-, idretts- og parkanlegg for å dokumentere faktisk standard på en enkel måte, med tanke på å forhindre at et vedlikeholdsetterslep bygger seg opp. Eliteidretten i byen får økt fokus og krever mer fra kommunen. Nøkkeltall Det finnes ikke tall som viser nivået på fysisk aktivitet i befolkningen i dag. Nøkkeltall som kan benyttes er antall medlemmer i idrettslag i Drammen (hentes fra idrettsregistreringen). Eksempelvis fra 2011 er antall medlemmer i idrettslag Indirekte tall for aktivitet klarer vi å synliggjøre gjennom vårt bookingsystem for haller og idrettsanlegg (ikke ferdig utviklet for alle anlegg ennå). Det er et mål å få lagt inn alle våre anlegg i bookingsystemet i løpet av Besøkstall til marka Drammensmarka 2011 og Antall passeringer Landfalltjern2011 Spiralen2011 Olsrud2011 Totalt2011 Landfalltjern2012 Spiralen2012 Olsrud2012 Totalt2012 Tallene kommer fra Drammen Parkering som drifter bomanleggene. Årskort kommer i tillegg til disse enkeltpasseringene. Agendarapporten viser at Drammen ligger høyt når det gjelder utgifter innen samferdsel. Rapporten bruker KOSTRA-data fra konsernnivå som inkluderer flere forhold som for eksempel kommunale foretak. Hvis vi tar ut data på kommunenivå (ikke konsern), så får vi følgende data, målt i kroner per innbygger: 92

95 Økonomiplan Programområdene Kommune: Gjøvik Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger 454 Klimatiske forskjeller og ulike krav til standard er ikke hensyntatt i tallene. Drammen kommune brukte etter denne beregningen fra KOSTRA 553 kroner per innbygger til drift av vei, torg, plasser og sentrumsanlegg i Budsjettet for Idrett i VNI går i hovedsak til drift av idrettsanlegg. Tallene under viser regnskapet for 2010 og 2011, samt budsjett for Tabell 1. Utgifter til idrettsformål Mill. kroner Regnskap 2010 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Lønn Driftsutgifter Tilskudd 4 5 6* Driftsinntekter Netto sum *) Økning fra 2010 skyldes overgangsordning for hallrefusjon I tillegg til dette bevilger bystyret 17 millioner kroner til drift av Drammensbadet. Agenda-Kaupang har hatt en gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring. VNI vil bruke rapporten til å evaluere eget kostnadsnivå og se hvilke kommuner som har lavere driftsutgifter, for å se hvordan driften kan tilpasses uten at det går ut over ønsket standard for publikum. 93

96 Drammen kommune Økonomiplan Målskjema Mål- og resultatstyring Samferdsel og fellesarealer Et bymiljø og en infrastruktur som er tilrettelagt for effektiv bruk og som etterspørres av befolkningen Mål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Tilrettelegge for et bærekraftig transportmønster for å redusere utslippene av klimagass. Bruk av sykkel Bilbruk Kollektivbruk 5 % økning i perioden Biltrafikkvekst lavere enn generell (nasjonal) trafikkvekst 5 % økning i perioden 0-5 % økning i perioden Biltrafikkvekst på samme nivå som generell (nasjonal) trafikkvekst 0-5 % økning i perioden Nedgang Biltrafikkvekst høyere enn generell (nasjonal) trafikkvekst Nedgang Sentrumsområder skal være attraktive for bruk og aktivitet. Sentrumsområder:Utleiegrad av offentlig grunn og parkeringsstatistikk 5 % økning i perioden 0-5 % økning i perioden Nedgang Idrettsanlegg, grøntområder og byens mark innbyr til økt bruk. - Idrettsanslegg:Utleie av idrettsanlegg Økning Lik Nedgang - Byens mark: Trafikktall på utfartssteder Økning Lik Nedgang Byens trafikkarealer skal ha god sikkerhet og framkommelighet i henhold til vedtatt standard. - Trafikkulykkestatistikk/ avvik fra standard Utarbeide system for stikkprøvekontroll Ikke større avvik enn 20 % i forhold til definert standard Lik Nedgang 94

97 Drammen kommune Økonomiplan Hovedaktiviteter Vedlikehold av gang og sykkelveier prioriteres VNI vil gjennom høy standard på vinterdrift samt godt asfaltdekke med god oppmerking og skilting, eliminere sykkelfeller. Høy standard på sentrale fortau og gangveier samt stabil drift av fortausvarmeanlegg og kommunal håndheving av politivedtekten i indre by, vil bidra til bedre tilgjengelighet i sentrum. Prosjekt Buskerudbyen har etablert et telleverk som teller sykkelbruken på 3 ulike steder i Drammen. I tillegg er det data fra bysykkelordningen. Målet for planperioden er 5 prosent økning i sykkelbruken per år. Det vil også bli etablert tellepunkt for gående. Forsvarlig vedlikehold av kollektivtraseer og holdeplasser Holdeplasser skal være innbydende med hensyn til renhold og snørydding, videre skal vasking av lehus og god vinterstandard på tilførselsveiene fram mot holdeplassene bidra til økt kollektivbruk. Virksomhet Vei, natur og idrett har ikke en egen målemetode for å registrere økt kollektivbruk, men skal innhente tall fra Buskerud Kollektivtrafikk. Byens trafikkarealer skal ha god sikkerhet og framkommelighet VNI skal gjennomføre målrettet kontroll og styring av funksjonskontraktene på sommer- og vintervedlikehold. Stikkprøvekontrollen skal ikke avdekke større avvik enn 20 prosent i forhold til definert standard. Avvik vil bli rapportert på vintervedlikehold og sommervedlikehold. Sentrumsområdet (torg og uterom) skal være attraktive og innby til økt aktivitet VNI arbeider med å justere regelverket for bruk (uteromsprosjektet) og være en mer offensiv tilrettelegger for bruk av arealene. VNI vil i utgangen av 2012 ha et tall på hvor mye handel og arrangementer uterommene har vært leid ut til og se dette opp mot tallet for Målet for planperioden er 5 prosent økning i bruken. Idrettsanleggene og grøntområdene skal være attraktive og innby til økt bruk VNI skal tilrettelegge for at arealene er tilgjengelige og klare til bruk for publikum. Bookingsystemet som benyttes for idrettsanlegg viser at innendørs aktivitetsflater i kommunalt eide haller er 100 prosent belagt på hverdager. For utendørsanleggene er bookingsystemet ikke ferdig implementert, men dette vil skje i løpet av Prosjektet Bynært friluftsliv har som målsetting å fremskaffe aktivitetsdata for de fleste typer arenaer som benyttes for fysisk aktivitet inkludert parker, friområder og marka. I tillegg skal prosjektet finne frem til faktorer som bidrar til økt bruk. Etterslepsregistreringer knyttet til parker og idrettsanlegg gjennomføres for å kunne drive målrettet oppgradering og skjøtsel for å sikre attraktive anlegg. Byens mark skal være attraktiv og innby til aktivitet Ved implementering av vedtatt skjøtselsplan og tilrettelegging gjennom sesongene skal VNI sikre tilgjengelighet til marka. Det er i 2012 etablert et målesystem for registrering av bruk av marka sammen med Drammen parkering KF. 95

98 Drammen kommune Økonomiplan Prosjekter Forvaltningsprosjekter Arbeide videre med datafangst til indikatorene i MRS, samt rapportering og evaluering av KOSTRA-tall. Bidra inn i prosjekt for ny overvannsstrategi. Graveinstruks (revisjon) Økt bruk av uterom Fagplaner Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Bynært friluftsliv Hovedplan Vei og Trafikk Arrangementer WC Skisprint Drammen Elvefestival Glava Tour of Norway på sykkel NM og Europatour i sandvolleyball Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i millioner kroner 2013 kroner) Regnskap 2011 Justert budsjett 2012 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 137,9 133,1 131,4 129,8 129,9 129,9 Driftsinntekter -23,9-20,1-20,7-20,7-20,7-20,7 Netto ramme 114,0 113,0 110,7 109,1 109,2 109,2 Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner kroner) Tiltak Driftsutgifter til ny infrastruktur 1,5 1,9 2,0 2,0 OL/PL 2022 Søknadsprosess 2,0 Tilpasninger i virksomheten -4,5-4,5-4,5-4,5 Drammensbadet, tilskudd -0,5-0,5-0,5-0,5 Økning av tilskudd til idretten -tiltak og arrangementer (MØS,Sandvolleyball NM, Glava tour sykkel) 0,7 0,7 0,7 0,7 Sum økte behov -0,8-2,4-2,3-2,3 Driftsutgifter til ny infrastruktur Ny offentlig infrastruktur gir behov for økte midler til drift/vedlikehold. Nytt Strømsø torg, varmekabler på bybrua og nye fontener kan nevnes som de tyngste nye elementene som trenger midler til drift/vedlikehold nå. Disse elementene vil innfases i driftsopplegget i 2013 og

99 Drammen kommune Økonomiplan Olympiske leker/paralympics 2022 Drammen kommune har besluttet å delta i søknadsprosessen Olympiske leker og Paralympics 2022 i samarbeid med Oslo kommune, jf. bystyresak 29/2012. Det foreslås derfor å avsette 2 millioner kroner i 2013 til vår deltakelse i søknadsprosessen. Milepeler i søknadsprosessen vil avgjøre i hvilken grad hele beløpet benyttes. Oslo kommune har invitert Drammen spesielt til å være med på en OL-søknad. Denne invitasjonen står ved lag selv om andre kommuner har uttrykt sin interesse i saken. I forbindelse med utarbeidelse av OL-søknaden vil også en permanent treningshall for isidretter i Drammen bli belyst. Tilpasninger i virksomheten Bruk av konsulenter reduseres fordi det er gjort tilsetting som bør gi mer kapasitet internt. Vedlikehold, reparasjoner og andre driftstiltak prioriteres på ny og tilpasses strammere ramme. Økt satsing på idrett (tiltak og arrangementer) Fra Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er en av strategiene at Drammen kommune gjennom målrettet økonomisk satsning (MØS) skal stimulere og bidra til samarbeid med idretten og andre aktører. Basert på erfaringer og resultater med prosjektene til nå, er det behov for å øke rammen for MØS til kroner, og å foreta en omfordeling. Dette gjøres blant annet for å sikre videre drift av prosjektet Inkludering i idrettslag, som er et spleiselag med staten hvor staten årlig bidrar med kroner. Prosjektet administreres av Drammen idrettsråd. Erfaringene så langt er at Inkludering i idrettslag, som er et av prosjektene, krever mer ressurser for å få med grupper og hele lag (for eksempel fotballag) i satsningen. To nye arrangementer fikk kommunal støtte i Det var Glava tour of Norway og sandvolleyball NM/Europatour. Erfaringene fra arrangementene var positive. Det bør drøftes med idretten, næringslivet og sikres politisk forankring av om Drammen kommune bør støtte den typen arrangementer, og i tilfelle hvilke arrangementstyper som bør prioriteres. Særskilt bør det vurderes om 17. mai er egnet som arrangementsdag. Kollektivtransport Drammen kommune har gjennom en avtale med Buskerud kollektivtrafikk (nå: Brakar AS) støttet busstilbudet i Drammen med 2 mill kr pr år. Denne avtalen utløper i årsskiftet 2012/13. Støtten har gått til utvidet rutetilbud på følgende avganger: - Forlengelse av linje 4 fra Lollandkrysset til Kniveåsen - 3 kvelds- og en lørdagsavgang til Gulskogen - 8 rushtidsavganger linje 4 Kniveåsen Bragernes Brakar har nå tatt kontakt med Drammen kommune for å be om at støtten opprettholdes til medio 2014, da en ny kontrakt for busstransport i Drammen iverksettes. Siden tilbudet har ført til en suksessfull styrking av kollektivtransporten, vil Brakar legge dette tilbudet inn som en likeverdig del av anbudsgrunnlaget for transportpakken gjeldende fra medio Med dette som premiss foreslår rådmannen å videreføre 2 mill kr. for 2013, og inngå en avtale frem til sommeren Det minnes om at kollektivtransport er Fylkeskommunens ansvar, og at Drammen kommunes engasjement kun har vært av midlertidig art for å bidra i oppbyggingsfasen av nye kollektivtilbud med stort potensial. 97

100 Drammen kommune Økonomiplan Forslag til investeringsbudsjettet Tabell 4. Forslag til investeringstiltak ( tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 76,0 41,5 37,5 36,5 191,5 Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Rehabilitering/oppgradering infrastruktur, park/idr 21,0 21,0 21,0 21,0 84,0 Rehabilitering bybrua 30,0 30,0 Sammenhengende turveier langs Drammenselva 1,5 1,0 1,0 1,0 4,5 Nærmiljøanlegg/lekeplasser 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Fellesprosjekter med vann og avløp 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Oppgradering av gatelys - lavenergi 3,0 5,0 1,0 9,0 Ny løypemaskin Konnerud 1,0 1,0 Kunstgress Marienlyst 5,0 5,0 Investeringstiltak Drammen Eiendom KF: 21,0 0,0 0,0 0,0 21,0 Nytt P-hus Strømsø 21,0 21,0 Sum 97,0 41,5 37,5 36,5 212,5 Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder Rådmannen foreslår å avsette 1,5 millioner kroner årlig til kjøp av aktuelle eiendommer som kommer for salg i de viktigste friluftsområdene og til grøntanlegg. Rehabilitering/oppgradering infrastruktur, park/idrett Det foreslås 21 millioner kroner årlig til rehabilitering/oppgradering av infrastruktur, parkanlegg og idrettsanlegg. For infrastruktur kan dette være reasfaltering og masseutskifting av veier og fortau samt utskifting av veielementer som eksempelvis sluk og stikkrenner. For idrettsanlegg kan dette være utskifting av utslitte apparater, gjerder, sikkerhetsutstyr og lignende. Bybrua Opprusting av Bybrua gjøres for å legge til rette for økt bruk, særlig i vinterhalvåret, for gående og syklende og for å styrke sentrum ved at flere kan bruke sentrum hele året. Sammenhengende turveier langs Drammenselva Til grunn for turveiutbyggingen langs elva ligger kommunedelplan for Drammenselva. På Gulskogen gjenstår grunneieravklaring/erverv på fire delstrekninger for at turveien skal være komplett frem til Sølfastøya. Strekningen er på cirka 450 meter. På Åssiden mangler avklaring ved en boligeiendom for å få en fungerende turveistrekning frem til avishusene. Tiltaket gjelder fysisk bygging av disse delstrekningene. Nærmiljøanlegg/lekeplasser Det foreslås 4,0 millioner kroner årlig til tilrettelegging av anlegg for fysisk aktivitet og lek i hele byen, med hensikt på å øke fysisk aktivitet blant barn og unge. Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere Det foreslås 5,0 millioner kroner årlig til tiltak for kollektivtrafikk, sykkelanlegg og tiltak for gående i tråd med målsettingene i Buskerudbyen. Eksempler på tiltak: oppgradering av bussholdeplasser, framkommelighetstiltak for buss, sykkelfelt, sykkelparkering og viktige gangakser. I tillegg dekkes viktige trafikksikkerhetstiltak. 98

101 Drammen kommune Økonomiplan Fellesprosjekter med VA Det har vært vellykket å utvide prosjekter når andre aktører arbeider i kommunale veier, eksempelvis å asfaltere i full bredde når aktører allikevel er forpliktet til å asfaltere deler av veien. Dette har hatt god effekt fra og det er fortsatt betydelig rehabilitering innenfor V/A. Det avsettes 4,0 millioner kroner årlig fra 2013 til dette. Oppgradering gatelys/lavenergi Forbud mot kvikksølvarmatur fra 2015 gjør at det skjer en gradvis utskifting til nye lavenergilamper. Dette skjer nå kun ved feilrettinger og lampeskift, men ikke som en systematisk målrettet del. Det er foreslått i økonomiplan å skifte ut alle armaturer innen Dette reduserer energiforbruket i takt med utskiftingen. Den budsjettmessige konsekvensen er imidlertid også avhengig av energiprisen og nettleie. Prosjektet avsluttes april Ny løypemaskin på Konnerudsiden Pris for ny løypemaskin er cirka 1,5 millioner kroner, mens innbyttepris er om lag 0,5 millioner kroner. Dette gir reduserte kostnader til drift og vedlikehold og bedre sporkvalitet i løypenettet. Ny maskin gir likeverdige løypetilbud på begge sider av byen. Marienlyst stadion Gamle Gress legging av nytt kunstgress I henhold til avtale med Strømsgodset skal nytt kunstgress legges i Saken ble omtalt i 1. tertialrapport. Alternative tidspunkter for gjennomføring har vært diskutert. Aktuelle tidspunkter er på våren eller sommeren I samråd med Strømsgodset og Norges Fotballforbund (NFF) skal det avtales et tidsvindu i denne perioden for gjennomføring av arbeidene. Når kunstgresset skal skiftes, vil banekonstruksjonen bli oppbygget som et anlegg tilpasset toppfotballens krav og ønsker. Det forutsetter legging av en såkalt pad, et støtdempende dekke, under kunstgresset. Som beskrevet i 1. tertialrapport, vil dette medføre at fremtidig islegging av Marienlyst stadion ikke er realistisk. Det avsettes 5 millioner kroner til arbeidene. Det skal inngås en oppdatert leieavtale mellom Drammen kommune og Strømsgodset som avspeiler kostnadene med etablering av nytt kunstgressdekke slik at det blir en kostnadsdeling. Det eksisterende kunstgressdekket vil bli vurdert gjenbrukt i dialog med Drammen Idrettsråd. 99

102 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 12 Skole Det foreslås over 670 millioner kroner til investeringer i skolebygg kommende fire år for å sikre balanse mellom antall elever og skoleplasser. I 2013 tas ny flerbrukshall ved Galterud skole i bruk. Svensedammen skole er utvidet og bygget om til neste skoleår. Bygging av ny Frydenhaug skole starter 2012 og fullføres Utvidelse og ombygging av Åskollen skole starter i 2013 og ferdigstilles Det foreslås satt av 250 millioner kroner i fireårsperioden til utvidelser og ombygging av skoler for å møte veksten i antall elever. Avsetningen gjelder i første omgang Brandengen og Fjell skoler. Resultatutviklingen i drammensskolen har vært positiv og det legges til rette for fortsatt gode resultater gjennom satsningen på Norges Beste Skole, forsert undervisning m.v. Drammensskolen er effektiv sammenlignet med andre bykommuner. Det betyr gode læringsresultater for hver krone brukt til grunnskole. Fakta om programområdet Tjenestene innenfor programområde 12 Skole er regulert i Opplæringsloven og omfatter 13 barneskoler, en kombinert skole og fem ungdomsskoler med til sammen elever per 1. oktober I tillegg kommer en interkommunal spesialskole, Frydenhaug skole, og Nøsted skole som er en alternativ læringsarena for elever på 10. trinn. Det er skolefritidsordning ved 14 av skolene i Drammen. I ble det brukt 491 årsverk til undervisning av elever i Drammensskolen. Skoleåret var det 475 årsverk til undervisning av elever. Antall årsverk med assistenter i undervisningen økte i samme periode fra 77 til 88 årsverk. Programområdet har også ansvar for grunnskoleundervisning og spesialundervisning utenfor kommunen, skoleskyss, særskilt norskopplæring og grunnleggende norsk, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Visjon Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. Hovedmål Elevenes faglige resultater ligger stabilt på eller over landsgjennomsnittet Andel elever med høy skolemotivasjon og trivsel skal øke med ett prosentpoeng årlig i økonomiplanperioden Mobbing flere ganger ukentlig er redusert Skoleplasser bygges ut i takt med elevtallsveksten Ingen skoler har avvik i forhold til forskrift for miljørettet helsevern. 100

103 Drammen kommune Økonomiplan Status for programområdet Status i forhold til vedtatte mål Resultatene i drammensskolen viser en fortsatt positiv utvikling. Elevene på 7. trinn oppgir at de er mer motivert og trives litt bedre enn fjorårets kull, mens resultatene er motsatt for årets 10. trinn. Andelen elever som oppgir at de både trives godt og har en høy motivasjon for skolearbeidet, er godt over landsgjennomsnittet. Utfordringer i planperioden Utfordringen fremover blir å opprettholde og utvikle kvaliteten i skolen med dagens lærertetthet. Det utdannes færre lærere enn det er behov for, og det er derfor en utfordring for Drammen å beholde lærere etter fylte 62 år, samtidig som man rekrutterer nyutdannede. Nyutdannede lærere må fortsatt få veiledning og oppfølging slik at de blir ivaretatt, trives og rustet til å gjøre en god jobb med elevene. Forventet vekst i antall elever krever planlegging og utbygging av skoler i takt med veksten. Graden av økning, og hvor i byen den største elevtallsveksten blir, må følges nøye slik at kapasitet kan tilpasses behovet. Det er videre en utfordring å erverve og regulere tilstrekkelig med tomter til nye skolebygg. Ifølge skolebehovsanalysen fra 2010, vil elevtallet i Drammensskolen øke fra cirka elever i dag til opp mot elever i 2020/21. Det vil bli en utfordring å få en maksimal utnyttelse av skoleanleggene samtidig som man må bygge nytt i forhold til elevtallsveksten. Det forventes fortsatt vekst i andelen barn med spesielle behov. Dette medfører både økte kostnader og behov for egnede lokaler, i tillegg til Frydenhaug skole. Resultater bygges over tid. Det er derfor viktig at det jobbes målrettet for å opprettholde motivasjon og energi i organisasjonen samtidig som budsjettilpasninger iverksettes. Nøkkeltall Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Indikator Drammen 2010 Drammen 2011 Fredrikstad 2011 Kristiansand 2011 Sandnes 2011 Snittt landet inkl. Oslo 2011 Sosial trivsel 7. trinn 4,4 4,5 4,5 4,5 4,4 4,4 Motivasjon 7. trinn 4,2 4,4 4,3 4,2 4,2 4,2 Grunnskolepoeng* 39,6 40,3 39,8 39,8 39,2 40,0 Antall undervisningstimer per elev 48 Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn 14,8 14,7 14,3 14,8 14,5 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn 15,9 15,3 14,4 15,3 14,1 13,0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn 18,0 17,5 15,2 16,1 15,6 14,7 Netto driftsutgutgifter. til grunnskolesektor per elev år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 6,7 % 8,3 % 7,1 % 7,3 % 5,8 % 8,6 % 101

104 Drammen kommune Økonomiplan Indikator Andel timer spesialundervisning av totalt andel timer Andel elever i kommunal SFO med 100 % plass Drammen 2010 Drammen 2011 Fredrikstad 2011 Kristiansand 2011 Sandnes 2011 Snittt landet inkl. Oslo ,8 % 18,2 % 20,0 % 19,7 % 15,9 % 18,1 % 40,2 % 38,9 % 49,5 % 52,7 % 67,0 % 55,8 % Grunnskolepoeng er et gjennomsnitt av alle karakterene til avgangselevene ganget med 10. Grunnskolepoengene benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Fra og med 2011, er spesialskoler og elever ved spesialskoler inkludert i tallet på ordinære grunnskoler. Det betyr at tallet på skoler, elever, spesialundervisning, årstimer og gruppestørrelse ikke er direkte sammenlignbart med tidligere år. Målskjema Mål- og resultatstyring Skole Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. Mål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Elevenes faglige resultater ligger stabilt på eller over landsgjennomsnittet Eksemensresultater Nasjonale prøver På eller over landsgjennomsnittet På eller over landsgjennomsnittet 0,1 karakterpoeng under landsgjennom-snittet 0,1 karakterpoeng under landsgjennom-snittet Mer enn 0,1 karakterpoeng under landsgjennomsnittet Mer enn 0,1 karakterpoeng under landsgjennomsnittet Andel elever med høy skolemotivasjon og trivsel skal øke med ett prosentpoeng årlig i økonomiplanperioden Endring i antall elever som i elevundersøkelsen svarer positivt på spørsmålene om trivsel og skolemotivasjon Endring i antall elever som i elevundersøkelsen svarer positivt på spørsmålene om trivsel og skolemotivasjon 1 prosentpoeng eller høyere 1 prosentpoeng eller høyere 0 0,9 prosentpoeng bedring 0 0,9 prosentpoeng bedring Nedgang Nedgang Mobbing flere ganger ukentlig er redusert - Andel elever som svarer på elevundersøkelsen på 7.trinn < 1,95 % 1,96-2,04 % > 2,05 % - Andel elever som svarer på elevundersøkelsen på 10.trinn < 3,79 % 3,8-3,88 % > 3,89 % Skoleplasser bygges ut i takt med elevtallsveksten - Antall elever og antall plasser Alle elever som ønsker det går på nærmiljøskolen En elev er plassert på en skole utenfor kretsen 102

105 Drammen kommune Økonomiplan Hovedaktiviteter Prosjektet Norges beste skole videreføres i drift fra 2012 med 9,7 millioner kroner. Dette gjør det mulig å videreføre satsningen på lærerkompetanse, samarbeid mellom hjem og skole, elevmiljøet og organisasjonsutvikling. Rådmannen vil tidlig i 2013 fremme en egen sak for bystyret i forhold til videre satsning innenfor Norges beste skole Valgfag innføres trinnvis på ungdomstrinnet fra høsten Det første skoleåret vil fagene gjelde alle elever på 8. trinn, fra høsten 2013 både 8. og 9. trinn og fra høsten 2014 alle tre trinn i ungdomsskolen. Til sammen skal det tilbys 12 ulike valgfag. 100 elever på 10. trinn i Drammen forserer fag i videregående opplæring skoleåret Forseringen tilbys i fagene engelsk og matematikk og gir elevene to ekstra undervisningstimer pr uke. Utbyggingen av Åskollen skole er i gang og vil stå ferdig i Dette er en utbygging som erstatter bygg som rives og tar hensyn til elevtallsveksten. Frydenhaug skole totalrenoveres og bygges ut slik at den nye skolen skal kunne ta imot elever fra I byggeperioden har alle elever og lærere flyttet inn i gamle Strømsø skole. Utbyggingen ved Svensedammen skole ferdigstilles første halvår I forslaget til Statsbudsjett for 2013 er Drammen kommune gitt mulighet til å søke om 5 ekstra stillinger til Marienlyst skole. Rådmannen vil søke om ekstra ressurser og vurdere hvordan disse ressursene best kan brukes. Dersom søknaden innvilges vil rammen for programområdet justeres ved behandling av 1. tertialrapport for Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i millioner kroner) Regnskap 2011 Justert budsjett 2012 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 744,1 769,3 778,7 798,5 813,5 821,4 Driftsinntekter -135,3-132,8-137,2-137,2-137,2-137,2 Netto ramme 608,8 636,5 641,5 661,3 676,3 684,2 103

106 Drammen kommune Økonomiplan Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett endringer (tall i millioner 2013-kroner) Tiltak Tiltak fra gjeldende økonomiplan Elevtallsvekst 6,1 12,2 18,3 24,4 Opptrapping, valgfag ungdomsskolen 1,9 3,0 4,1 4,1 Redusert morsmålsundervisning -4,0-4,0-4,0-4,0 Generell innsparing/effektivisering -17,7-17,5-17,5-17,5 Økte inntekter, elever andre kommuner -0,5-0,5-0,5-0,5 Økte husleier 11,0 23,4 31,2 33,0 Fjell 2020, finansiering arbeids- og aktivitetsskole (flyttes til P07) -0,4-0,4-0,4-0,4 Sum driftstiltak -3,6 16,2 31,2 39,1 Elevtallsvekst Det er lagt inn en økning i rammen på grunn av elevtallsvekst (demografivekst) på 6,1 millioner kroner hvert år i økonomiplanperioden. Opptrapping, valgfag ungdomsskolen I stortingsmeldingen om ungdomstrinnet (Meld St.22, , Motivasjon, Mestring og Muligheter), varslet regjeringen en innføring av valgfag på 8. trinn på ungdomsskolen. Ordningen utvides til 9. trinn i 2013 og 10. trinn i 2014 og medfører økte kostnader på cirka 1,9 millioner kroner som kompenseres gjennom rammetilskuddet. Redusert morsmålsundervisning Tilbudet om morsmålsundervisning har i hovedsak de siste årene blitt gitt til de største språkgruppene i Drammen. Språkferdighetene i norsk til barn og ungdom i disse språkgruppene har forbedret seg merkbart de siste årene (jfr. språkferdighetene ved start i første klasse). Dette gjør at behovet for morsmålsundervisning går ned. Generell innsparing/effektivisering Programområdet reduserer netto driftsramme med cirka 17,7 millioner kroner i forhold til Økte inntekter, elever andre kommuner Rådmannen foreslår at Drammen kommune bruker samme betalingssatser som kommuner i nærområdet. Ved å øke satsene til samme nivå for elever fra andre kommuner som går i Drammensskolen vil inntektene økes med om lag 0,5 mill kr årlig. Økte husleier I bystyresak 22/2011, Barnehage- og skolebehovsanalyse , ble forventet elevtallsvekst i grunnskolen fremlagt for bystyret. Analysen synliggjør en forventet vekst i perioden som medfører et stort behov for utbygging av kommunens grunnskoler. Som investeringsplanen viser, medfører dette økte husleier som påvirker programområdets netto driftsramme i planperioden. Dette synliggjøres under punktet endring husleier i tabellen over. En andel av den økte husleiekostnaden for programområdet skyldes investering i energiøkonomiseringstiltak ved skolene. Rådmannen vil vurdere om investeringene er lønnsomme for skolene, det vil si om skolenes utgifter reduseres over tid som følge av ENØK-tiltakene. Dersom ENØK-tiltakene er en nettokostnad for skolene vil rådmannen vurdere ulønnsomme tiltak på nytt og eventuelt foreslå at disse dekkes med øremerkede bevilgninger utenfor programområde 12 Grunnskole. 104

107 Drammen kommune Økonomiplan Forslag til investeringsbudsjett Tabell 4. Forslag til investeringstiltak (tall i millioner 2013-kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 3,0 10,0 5,0 5,0 23,0 Åskollen skole - inventar og utstyr 5,0 5,0 Oppgradering - inventar/utstyr 3,0 5,0 5,0 5,0 18,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 226,8 207,1 112,0 110,0 655,9 Åskollen skole - utvidelse/ombygging 56,8 36,5 93,3 Frydenhaug skole - nybygg 110,0 120,6 230,6 Galterud skole - ny flerbrukshall 30,0 30,0 Svensedammen skole - utvidelse/ombygging 10,0 10,0 Avsetning utbygging og rehabilitering skoler 8,0 40,0 102,0 100,0 250,0 Sikring av skolebygg 5,0 5,0 Oppgradering, kapasitetsutvidelse 7,0 10,0 10,0 10,0 37,0 Sum investeringstiltak 229,8 217,1 117,0 115,0 678,9 Åskollen skole Byggekostnader for nybygg og ombygging på Åskollen skole. Frydenhaug skole Ny Frydenhaug skole er påbegynt høsten 2012 og planlegges ferdigstilt august Foreslått ramme er i henhold til økonomiplan , korrigert for prisstiging. Galterud skole ny flerbrukshall Flerbrukshallen er påbegynt høsten 2012 og planlegges ferdigstilt august Foreslått ramme er i henhold til økonomiplan , korrigert for prisstiging. Svensedammen skole Utbyggingen av Svensedammen har pågått siden 2010 og prosjektet forventes ferdigstilt mars/april 2013 innenfor foreslått budsjettramme. Avsetning og rehabilitering av skoler Det er et behov for ytterligere rehabilitering og utbygging av Brandengen og Fjell skoler. I tillegg foreslås det bygget flerbrukshall med bydelsfunksjoner i tilknytning til Fjell Forprosjektering er igangsatt og vil rapporteres i forbindelse med 1. og 2. tertial I tillegg vil det være behov for kapasitetstilpasninger på andre skoler. Rådmannen foreslår på dette grunnlag å avsette henholdsvis 8 millioner kroner i 2013, 40 millioner kroner i 2014 og 102 millioner kroner i 2015 og 100 millioner kroner i 2016 til nevnte formål. Sikring av skolebygg Med bakgrunn i grove innbrudd på skoler og det faktum at det i dag er vesentlig mer omsettbart løsøre på skolene, er det igangsatt arbeid med en revidering av strategi og rutiner for sikkerhet og vakthold av bygninger og verdier. Det vil kunne medføre behov for installasjoner av blant annet kameraovervåkning og forbedrede alarmsystemer. Det foreslås avsatt 5 millioner kroner i

108 Drammen kommune Økonomiplan Oppgradering, kapasitetsutvidelse Kommunen har store utfordringer i årene som kommer i forhold til utbygging av barnehager og skoler, jamfør Barnehage- og skolebehovsanalysen for Drammen kommune Rådmannen vil, i samarbeid med Drammen Eiendom KF, utarbeide en plan som ivaretar det økte elevtallet og som er så kostnadseffektiv som mulig for Drammen kommune. I tillegg foreslås det avsatt 18 millioner kroner i planperioden til påkostninger på inventar og utstyr. 106

109 Drammen kommune Økonomiplan Programområde13 Sosiale tjenester Det foreslås 20 mill kr til i kjøp av flere kommunale utleieboliger årlig. Det innføres kostnadsdekkende husleie i ordinære kommunale utleieboligene. Dette vil bidra til å sikre likebehandling av vanskeligstilte på boligmarkedet uavhengig av om boligen er kommunal eller privat. Tjenestetilbudet innen rus tilpasses nye statlige rammer. Endret statlig finansiering av Kvalifiseringsprogrammet innebærer reduksjon på 11 mill kr fra 27 mill kr til 16 mill kr i Rådmannen vil samarbeide med NAV for å avklare inntektsforutsetningen og tilpasning av tjenestetilbudet. Det foreslås at Drammen kommune tar i mot inntil 130 flyktninger årlig. Fakta om programområdet Programområdet omfatter Introduksjonssenteret, Senter for rusforebygging og de kommunale sosialtjenestene i NAV. Programområdets tjenestetilbud er viktige premissleverandører for alle de fire velferdspilarene: helse, kunnskap, bolig og inntektssikring. Programområdet har i 2012 ett nettobudsjett på 236 millioner kroner og 206 årsverk. Dette er fordelt Introduksjonssenteret 44 millioner og 79 årsverk, Senter for rusforebygging 36 millioner og 44 årsverk og NAV 138 millioner og 83 årsverk. Øvrige midler er lagt sentralt. Hovedmål Levekårene for innbyggerne er bedret Flere av kommunens innbyggere er i arbeid Flere av kommunens innbyggere tar ansvar for egen for egen økonomi, egen helse og eget liv Status for programområdet Status i forhold til vedtatte mål Drammen har lavere sysselsetting enn de fleste andre storbykommunene, og vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen sysselsatte har vært på omtrent samme nivå de tre siste årene i Drammen. Det er en nedgang i andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år. Flere flyktninger har de siste årene kommet i arbeid etter avsluttet introduksjonsprogram. Gjennom prosjektet Leie til eie er det fra 1. januar til utgangen av oktober 40 tidligere leietakere i kommunale boliger som har kjøpt egen leilighet. Av disse har 33 personer/familier kjøpt leiligheten de tidligere leide, mens 7 personer/familier har kjøp leilighet i det private markedet. I tillegg har Drammen Eiendom KF pr. utgangen av oktober signert kontrakt for salg av ytterligere 3 leiligheter. Pr. utgangen av oktober har Drammen Eiendom KF anskaffet 24 nye leiligheter. 107

110 Drammen kommune Økonomiplan Antall bostedsløse er stabilt, selv om antall innbyggere i Drammen øker. Flere rusavhengige er sikret stabile boforhold ved at BO 7 er utvidet med 15 leiligheter i løpet av Årlige brukerundersøkelser viser at brukerne av kommunens sosiale tjenester er fornøyde med tjenestene de mottar. Utfordringer Omlegging av statlig tilskudd til Kvalifiseringsprogrammet innebærer reduksjon i tilskuddet fra 27 mill kr til 16 mill kr. Høy ledighet og lav sysselsetting sammenlignet med landsgjennomsnittet, fylket og andre kommuner tilsier økt fokus på mer effektive arbeidsmarkedstiltak og rekruttering til arbeidsstyrken. Videreføre forebyggende arbeid for å unngå at unge får behov for sosialhjelp. Videreføre effektive tiltak slik at andelen som får sosialhjelp over tid holdes lav. Omlegging fra prosjektfinansiering til rammefinansiering av tiltak innen rus innebærer nær 3 mill kr i reduserte statlige tilskudd. Tjenestetilbudet må tilpasses reduserte rammer. Antall kommunale utleieboliger har økt som et resultat av Boligløftet som bystyret vedtok i juni Det er behov for å bedre balansen mellom tilgjengelige midlertidige boliger og etterspørselen. Drammen bosetter flere flyktninger enn tidligere. Samtidig øker antallet bosettingsklare flyktninger i mottak. I tillegg kommer flere personer på familiegjenforening. Kvalitet og måloppnåelse er en utfordring når tjenestene hurtig skal utvides til betydelig flere personer. Nøkkeltall Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Indikator Drammen 2010 Drammen 2011 Andel arbeidsledige år Andel arbeidsledige år Andel sosialhjelpsmottaker år av innbyggere år Antall registrerte søknader om kommunal bolig per 1000 innbygger Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger Snitt ASSS 2011 Fredrikstad 2011 Kristiansand 2011 Sandnes 2011 Snitt Buskerud 2011 Snitt for landet ex Oslo % 2,1 % 1,7 % 3,3 % 1,8 % 1,4 % 1,9 % 1,9 % 2,3 % 2,4 % 1,9 % 2,7 % 2,3 % 1,6 % 1,8 % 1,9 % 4,8 % 4,5 % 3,6 % 4,3 % 3,4 % 2,8 % 3,9 % 3,7 % , ,

111 Drammen kommune Økonomiplan Indikator Andel husstander i midlertidig botilbud med varighet 0 3 måneder av alle med midlertidig botilbud Netto driftsutgifter til tilbud til pers. med rusproblemer per innbygger år Andel netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer Andel innvandrere og flyktninger som går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram Drammen 2010 Drammen 2011 Snitt ASSS 2011 Fredrikstad 2011 Kristiansand 2011 Sandnes 2011 Snitt Buskerud 2011 Snitt for landet ex Oslo % 92 % 81,6 % % 76 % ,7 % 21,7 % 22,1 % 10,4 % 24,5 % 27 % 11, 5 % 12,5 % 40 % 53 % Målekart Mål- og resultatstyring Sosiale tjenester Sosiale tjenester skal være et sikkerhetsnett for de av kommunens innbyggere som har et særlig behov for slike tjenester Mål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Flere av kommunens innbyggere er i arbeid Innvandrere og flyktninger i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonprogram Høyere enn 65 % Mellom 45 og 65 % Under 45% Sysselsetting Høyere enn 69 % 66,2-68,9 % Under 66,1 % Flere av kommunens innbyggere tar ansvar for egen økonomi, egen helse og eget liv Sosialhjelpsmottakere i prosent av befolkningen Mindre enn 3,5 % 3,5-4,9 % 5 % eller høyere Antall sosialhjelpsmottakere med forsørgerplikt Færre enn 400 Mellom 400 og eller flere Bostedsløse Færre enn Flere enn 100 Brukertilfredshet 4,5 eller høyere 4,4 3,6 Lavere enn 3,5 109

112 Drammen kommune Økonomiplan Hovedaktiviteter Boligsosialt arbeid Omlegging til kostnadsdekkende husleie Det innføres en gradvis omlegging til kostnadsdekkende husleie i de ordinære kommunale utleieboligene. Dette vil sikre en god bygningsmessig standard på boligene gjennom vedlikehold, oppgradering og modernisering av boligene. Kostnadsdekkende leie innføres i de ordinære kommunale utleieboligene. For leietakere i disse boligene er utleieboligen primært et tidsbegrenset virkemiddel på veien til å skape varige, trygge boforhold. Endringen omfatter ikke tilpassede boliger som omsorgsboliger og bofellesskap for personer med funksjonsnedsettelse. Omlegging til kostnadsdekkende leie er i henhold til vedtak i Boligsosial handlingsplan (vedtatt av Bystyret den , tiltak 1.5), og i samsvar med statlige føringer for boligpolitikken. I NOU 2011:15 Rom for alle står det: Kommunal- og regionaldepartementet har anbefalt kommunene å subsidiere beboerne gjennom behovsprøvde ordninger, som bostøtte, fremfor husleiesubsidiering. Økte leieinntekter foreslås tilbakeført til boligsosialt arbeid gjennom økt ramme for økonomisk sosialhjelp og redusert subsidiering av boligene via Drammen Eiendom. Kostnadsdekkende husleie er innført i flere større bykommuner. Modellen sikrer likebehandling av vanskeligstilte på boligmarkedet uavhengig av om boligen er kommunal eller privat. Kostnadsdekkende husleie er et boligsosialt virkemiddel og ikke et innsparingstiltak. De eiendomsmessige vurderinger ved omlegging til kostnadsdekkende leie er omtalt i kapittelet om Drammen Eiendom KF. Som vedlegg til økonomiplanen ligger også et notat som utdyper saken nærmere. Færre bostedsløse Antallet innbyggere som søker NAV om bolig på grunn av akutt bostedsløshet øker. Kjøp av flere kommunale utleieboliger, systematisk arbeid for at flere kan eie og fleksibel bruk av de kommunale utleieboligene vil ha et sterkt fokus i kommende økonomiplan. Alle kan bo I tråd med sentrale føringer i Omsorgsplan 2015 skal utvikling av hjemmebasert omsorg prioriteres fremfor botilbud i institusjon. Det er derfor ønskelig med større fleksibilitet i kommunens bruk av institusjonsplasser for rusavhengige med store omsorgsbehov. Rådmannen vil i 2013 vurdere en omlegging av tjenestetilbudet fra å bruke egne korttidsinstitusjonsplasser til eksternt kjøp av plasser for denne målgruppen. Dette vil medføre en redusert kostnad per plass og vil gi et mer fleksibelt tilbud til brukere. Mottak av flere flyktninger IMDi har anmodet Drammen kommune om bosetting av 130 flyktninger hvert år i den neste treårsperioden. Dette inkluderer 15 enslige barn og unge flyktninger. Rådmannen foreslår at Drammen kommune imøtekommer anmodningen om å ta imot inntil 130 flyktninger. Rådmannen forutsetter at Drammen kommune kompenseres årlig. Utfordringene knyttet til mottaket vil først og fremst ligge innenfor behov for bolig, og kapasitet innenfor grunnskolen. Dette forutsetter høy gjennomstrømming i de kommunale utleieboligene og systematisk veiledning for at flest mulig skal bli selvhjulpne på boligmarkedet. 110

113 Drammen kommune Økonomiplan En dør inn til ungdomsarbeidet Det etableres et nytt lavterskeltilbud for ungdom fra årsskiftet Det skal være et tverrfaglig miljø, hvor blant annet helsestasjon, NAV og Fylkeskommunens oppfølgingstjeneste vil være tilgjengelig. Intensjonene med etableringen er å skape en enkel innfallsport for ungdom mellom 13 og 23 år for å få råd og veiledning. Det vil være lang åpningstid og ingen ventetid. Driften vil finansieres innenfor programområdets rammer. Organisasjonsutvikling Helse, sosial og omsorg omorganiseres fra 10 til 17 virksomheter fra Kontrollspennet for de to ledernivåene reduseres. Det forutsettes et tett samarbeid mellom sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenestene fremover. Det vises til nærmere omtale av den nye organisasjonsmodellen under programområde 05 Helse og omsorg. Nærværsprosjekt helsefremmende arbeidsplasser Sykefraværet innen helse-, sosial- og omsorgstjenestene er høyt. I mange år er det jobbet systematisk med å kartlegge årsaker til sykefravær, oppfølging av sykmeldte og forebyggende tiltak. Dette arbeidet fortsetter i tillegg til at det etableres et eget prosjekt i helse, sosial og omsorg der det settes sterkere fokus på arbeidsnærvær. Målet for prosjektet er å legge sterkere til rette for helsefremmende arbeidsplasser og bevisstgjøre ledere og medarbeidere om hvilke faktorer som fremmer nærvær på arbeidsplassen og hvordan disse faktorene kan påvirkes. Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i millioner kroner) Regnskap 2011 Justert budsjett 2012 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 304,6 299,9 296,1 295,7 294,4 294,4 Driftsinntekter -75,1-63,9-61,4-61,4-61,4-61,4 Netto ramme 229,5 236,0 234,7 234,3 233,0 233,0 Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Boligsosialt arbeid 0,7 0,8 0,8 0,8 LAR/LAV - videreføring av tilbud 0,4 0,5 0,5 0,5 Tilskudd nye utleieboliger 0,7 1,4 1,4 1,4 Husleie rehabilitering Introduksjonssenteret 0,6 0,6 0,6 0,6 Utskifting av inventar 0,3 0,3 0,3 0,3 Nærværsprosjekt 0,5 0,5 0,5 0,5 Innlemming av øremerket tilskudd rus 4,5 4,5 4,5 4,5 Kostnader ved økt mottak av flyktninger i ,5 3,2 1,9 1,9 Effektivisering av tjenester -6,0-6,0-6,0-6,0 Tilpasning av tjenestetilbud i NAV -3,3-3,3-3,3-3,3 Sum driftstiltak 2,9 2,5 1,2 1,2 111

114 Drammen kommune Økonomiplan Boligsosialt arbeid Boligsosialt utviklingsprogram (BASIS), som gjennomføres i perioden , forutsetter kommunal medfinansiering på 0,7 millioner kroner i 2013 og 0,8 millioner kroner fra Boligoppfølgingen er i dag styrket via prosjektstillinger som er finansiert via det boligsosiale utviklingsprogrammet. Før bortfall av prosjektmidler fra 2015 er det behov for en evaluering av tiltaket. Videreført tilskudd til LAV (feltsykepleie) og LAR (legemiddelassistert rehabilitering) Prosjektet har vært finansiert av statlige midler. Bevilgningsnivået foreslås videreført årlig fra 2012, og med en opptrapping på 0,4 millioner kroner fra 2013 og 0,5 millioner kroner i Tilskudd nye utleieboliger Det er investert i nye kommunale utleieboliger i 2011 og Kostnadsdekkende husleie implementeres over en treårsperiode og i denne perioden er det behov for fortsatt subsidiering av boligene. Ordningene med avsetting av kapitaltilskudd til Drammen Eiendom KF videreføres derfor med en rammeøkning på henholdsvis 0,7 millioner kroner for 2013 og 1,4 millioner kroner i Husleie rehabilitering Introduksjonssenteret Som en konsekvens av rehabiliteringsprosjektet ved Fjellheim skole, Introduksjonssenteret, legges det inn 0,6 millioner kroner til dekning av økt husleie. Utskifting av inventar Det er nødvendig med regelmessig utskifting av inventar i boliger og kontorlokaler. Disse midlene kan ikke finansieres over investeringsbudsjettet og det foreslås derfor en årlig styrking med 0,3 millioner kroner. Nærværsprosjektet Det er satt av 0,5 millioner kroner til forbyggende arbeid med sykefravær. Satsningen sees i sammenheng med tilsvarende satsing innen P05 Helse og omsorg. Innlemming av øremerket tilskudd rus Den statlige opptrappingsplanen for rusfeltet innlemmes i ordinært rammetilskudd fra For Drammen kommune utgjør dette cirka 4,5 millioner kroner i Drammen kommune ble innvilget cirka 7 millioner kroner i tilskudd til rusarbeid i Det er per oktober 2012 usikkerhet knyttet til hvorvidt deler av det eksisterende tilbudet ved SFR fortsatt kan finansieres gjennom prosjektmidler. Rådmannen vil komme tilbake til dette i 1. tertial Kostnader ved økt mottak av flyktninger i 2012 Bystyret besluttet ved behandlingen av 1. tertialrapport i år å øke årets ramme for mottak av flyktninger fra 100 til 124 personer. Det er lagt inn kompensasjon for programområdets merutgifter knyttet til virkningene av den økte bosettingen i For 2013 er det lagt inn anslåtte merkostnader på 4,5 millioner kroner, men kostnadene forventes å være avtagende utover i planperioden. Rådmannen vil foreta en nærmere gjennomgang av tjenestetilbudet og finansieringen av dette i lys av antall personer som faktisk bosettes i Drammen. Effektivisering av tjenester Det foreslås en generell rammetilpasning med 6 millioner kroner for 2013 som videreføres i hele planperioden. 112

115 Drammen kommune Økonomiplan Tilpasning av tjenestetilbudet i NAV Midler til Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er til og med 2012 tildelt kommunene utenfor inntektssystemets kriterier som et gitt beløp. For Drammen kommune utgjør dette 27,7 millioner kroner i Fra og med 2013 fordeles midlene til KVP gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. For Drammen kommune innebærer dette en betydelig negativ omfordeling hvor virkningen er beregnet til 11 millioner kroner i Rådmann finner det ikke faglig forsvarlig eller praktisk gjennomførbart med ett så stort nedtrekk av midler, men har i sitt forslag en reduksjon på 3,3 millioner kroner. Rådmannen vil i samarbeid med NAV vurdere hvordan tjenestetilbud skal tilpasses ny ramme. Forslag til investeringsbudsjett Tabell 4. Forslag til investeringstiltak ( tall i millioner 2013-kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 1, ,4 Alarmanlegg BO7 0, ,3 Inventar modulhus 0, ,1 Ombygging Ungdomskontor 1, ,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 51,0 26,0 26,0 26,0 129,0 Oppgradering boligmassen 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Introduksjonssenteret oppgradering 25, ,0 Boliger for sosialt vanskeligstilte 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Leie til leie (reinvestering) 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Sum investeringstiltak 52,4 26,0 26,0 26,0 130,4 Alarmanlegg i BO7 Det er i løpet av driftsåret avdekket ett behov for alarmanlegg i BO7. Inventar i modulhus I henhold til Boligsosial handlingsplan (vedtatt av Bystyret ) etableres det inntil fire modulhus for rusavhengige med særskilte behov. Det er behov for investering i inventar og utstyr i modulhusene. Ombygging Ungdomskontor I forbindelse med etableringen av et rådgivingskontor for ungdom utvides Uteteamets lokaler. Det vil være behov for en begrenset ombygging. Oppgradering av boligmassen Kommunen disponerer i dag om lag kommunale utleieboliger. Mange av boligene er utsatt for betydelig slitasje og det er behov for jevnlig oppgradering av boligene. Introduksjonssenteret - oppgradering Det gjennomføres en større oppgradering av bygningsmessige forhold ved Introduksjonssenteret. Arbeidet sluttføres i løpet av Boliger for vanskeligstilte I samsvar med føringene i boligsosial handlingsplan foreslår rådmannen at det avsettes 10 millioner kroner per år til kjøp av boliger for vanskeligstilte. Beløpet er et anslag. Rådmannen 113

116 Drammen kommune Økonomiplan vil fortløpende vurdere behovet for å anskaffe flere utleieboliger. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å reinvestere inntekter fra salg av utleieboliger. Leie til eie Vedtak for 2012 forutsatte at ordningen skal være selvfinansierende og ikke kreve nye låneopptak. Rådmannen anslår at salg av utleieboliger til leietakere i prosjektet Eie til leie vil utgjøre 10 millioner kroner per år. Dette er et forsiktig anslag som vil bli løpende oppdatert. Inntektene fra salg av kommunale boliger til tidligere leietagere reinvesteres uavkortet i nye kommunale utleieboliger så lenge det er behov. Prosjektet bidrar til at flere gjøres selvhjulpne på boligmarkedet ved at de får mulighet til å kjøpe egen bolig. 114

117 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 14 Vann og avløp Mengdeavhengige gebyrer foreslås økt med 9 prosent for vann og 6 prosent for avløp. Fastleddet endres ikke. Økningen er lavere enn varslet i Økonomiplanen for , hvor økningen var anslått til henholdsvis 12prosent for vann og 8 prosent for avløp. Det foreslås investert 464 millioner kroner i perioden til vann, avløp og oppgradering av dammer. Renovasjonsgebyret for husholdninger foreslås redusert med 3 prosent for Fakta for programområdet Abonnentene har i dag et godt tjenestetilbud innen programområdet, men det er et økende vedlikeholds- og investeringsbehov for å opprettholde denne kvaliteten. De største utfordringene gjelder fornying av ledningsnettet. Fra vannledningene er det store tap av vann på grunn av lekkasjer, og til avløpsledningene er det store tilførsler av overvann (regnvann, lekkasjevann fra vannledninger, drensvann) slik at mye vann renses unødig. Hovedmål Nok vann Godt vann Sikker vannforsyning Tilfredsstillende badevannskvalitet Overholde Fylkesmannens krav i utslippstillatelsen Det er utviklet en overvannsstrategi for et lokalsamfunn mer robust mot klimaendringer Status for programområdet Status i forhold til vedtatte mål Drikkevannskvaliteten er god, og de aller fleste abonnentene er tilknyttet et kloakknett som fungerer uten synlige problemer. Vannkvaliteten i Drammenselva er blitt bedre de siste årene, og det er forsvarlig å bade på de fleste badeplassene. Brukertilfredsheten er generelt meget god. Klimaendringer, og behovet for å separere overvann fra avløp, har gitt behov for å utvikle en strategi for håndtering av overvann. Denne er under arbeid, og fullføres i Utfordringer Det er krevende å opprettholde gode tjenester med nåværende infrastruktur. Det er beregnet et vanntap på ca 50% fra vannledningsnettet som hovedsakelig skyldes lekkasjer. Det er altfor mange kloakkstopper, men til nå har de aller fleste blitt oppdaget og spylt opp uten oversvømmelser eller forurensning. Det kommer også svært mye regn- og drensvann inn i avløpsledningene og dette er en medvirkende årsak til problemer med å oppfylle kravet til renseeffekt på renseanleggene. Med den veksten vi ser i befolkning og næringsliv i Drammensregionen kan Glitrevannverket i et trettiårsperspektiv nærme seg kapasitetsgrensen med dagens vannkilde. Strategien i dag 115

118 Drammen kommune Økonomiplan er å stabilisere uttaket av vann. Fordi lekkasjeandelen er så høy, vil det være mye å hente ved å redusere lekkasjene. Noen av tiltakene for å redusere lekkasjer (for eksempel utskifting av ledninger og kummer) kan også øke sikkerheten mot forurensing av drikkevannet. Dersom ovenstående strategi for lekkasjereduksjon ikke lykkes i tilstrekkelig grad kan kildekapasiteten utvides. Glitrevannverket har rettigheter til gode alternative vannkilder som i et langsiktig perspektiv kan bygges ut. Utfordringen er å sikre kostnadseffektiv bruk av vannkildene på kort og lang sikt. Badevannskvaliteten ved tilrettelagte badeplasser er gjennomgående tilfredsstillende, men det forekommer episoder med for høyt bakterieinnhold, gjerne i tilknytning til kraftig nedbør. Dette vil kunne bli bedre etter hvert som ledningsnettet separeres slik at overvann (regnvann og drensvann) føres i egne ledninger til elv og fjord, og vi kan legge ned overløpene. Separering av avløpet vil også føre til at vannmengdene inn på renseanleggene blir mindre, og at det derved kan oppnås bedre renseeffekt. 116

119 Drammen kommune Økonomiplan Målkart Mål- og resultatstyring Vann og avløp God folkehelse, rene vassdrag og trygg by Mål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Nok vann Vanntrykk > 2 bar i tilknytningspunktet Ikke planlagte avbrudd<0,5 timer/person, totale avbrudd<1 time/ person per år Ikke planlagte avbrudd mellom 0,5 og 1,0 timer/person Ikke planlagte avbrudd>1 time/ person pr år Tilstrekkelig kildekapasitet Vannkjøp på nivå (GVDs definisjon) eller mindre Vannkjøp på inntil 5 % over 2004-nivå Vannkjøp mer enn 5 % over 2004-nivå Godt vann Innhold av fysisk-kjemiske stoffer og bakterier 100 % av tilknyttede innbyggere har hygienisk betryggende og bruksmessig tilfredsstillende vann tilknyttede innbyggere har ikke hygienisk betryggende drikkevann og/eller har ikke bruksmessig tilfredsstillende vannkvalitet >1000 tilknyttede innbyggere har hygienisk betryggende drikkevann og > 5000 har dårlig bruksmessig vannkvalitet Sikker vannforsyning Tilgang til vann fra alternativ kilde 100 % av tilknyttede innbyggere har alternativ forsyning med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet tilknyttede innbyggere har alternativ forsyning uten tilstrekkelig kapasitet og/eller kvalitet >5000 tilknyttede innbyggere har alternativ forsyning uten tilstrekkelig kapasitet og kvalitet Oppdatering av God beredskap Oppdatert og godkjent beredskapsplan i 2013 beredskapsplanen er igangsatt, men ikke fullført Oppdatering av beredskapsplanen er ikke startet Tilfredsstillende badevannskvalitet - Innhold av TKB > 95 % av alle prøver har innhold av TKB< % av alle prøver har innhold av TKB<1000 <90 % av alle prøver har innhold av TKB<

120 Drammen kommune Økonomiplan Mål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Overholdelse av fylkesmannens krav i utslippstillatelsen - Renseresultat Muusøya RA - Renseresultat Solumstrand RA Renseeffekt totalfosfor mer enn 95 % (f lk k ) Renseresultatet tilfredsstiller fylkesmannens krav Renseeffekt totalfosfor % Renseresultatet er Inntil 5 % dårligere enn fylkesmannens krav Renseeffekt totalfosfor mindre enn 85 % Renseresultatet mer enn 5 % dårligere enn fylkesmannens krav - Tilføringsgrad Muusøya rensedistrikt Tilføringsgraden er mer enn 95 % Tilføringsgraden er % Tilføringsgraden er mindre enn 85 % Tilføringsgrad Solumstrand rensedistrikt Tilføringsgraden er mer enn 95 % Avløpsmodell er operativ i løpet av første halvår 2014 Avløpsmodell er operativ senere enn første halvår 2014 Det er utbviklet en overvannsstrategi for et lokalsamfunn mer robust - Framdrift i strategiarbeidet Utkast til politisk behandling er ferdig i 2013 og vedtak kan forv entes i 1.halv år 2014 Framdrift er forsinket men utkast til politisk behandling kan forventes i løpet av 2.halvår Arbeidet med OVstrategi er forsinket slik at utkast til politisk behandling ikke kan forventes før tidligst i Hovedaktiviteter Rehabilitering av ledningsnett Det vil i planperioden særlig bli arbeidet med rehabilitering av ledningsnettet i Muusøya rensedistrikt. Samtidig vil det bli utarbeidet en plan for tilsvarende rehabilitering og utvikling i Solumstrand rensedistrikt. Det vil også være fokus på vannledningsnettet, der kommunen ved hjelp av målekummer tilkoplet datautstyr nylig har blitt bedre i stand til å vurdere lekkasjesituasjonen i hvert område. Driftsoptimalisering renseanlegg Det er utfordringer knyttet til å tilfredsstille myndighetskrav til renseeffekt, spesielt ved Muusøya renseanlegg. Dette henger både sammen med at avløpsvannet er sterkt fortynnet av overvann/nedbør, og at det er et behov for driftsoptimalisering av renseprosessen. Rehabilitering av dammer Det pågår et systematisk arbeid for å sikre at kommunens tidligere vannverksdammer (nå friluftsdammer) skal tilfredsstille nye myndighetskrav. Antall dammer (18) innebærer at dette er en betydelig utfordring som tar mange år. Klimatilpasning Det er varslet at klimaendringer vil føre til økte nedbørsmengder og mer flom. Det vil derfor i 2013/2014 bli utviklet en strategi for hvordan dette skal håndteres. Dette arbeidet er et fellesprosjekt med programområde 04 og 11. Sikkerhet og beredskap Kvaliteten på vannforsyning og avløpshåndtering er av største betydning både for folkehelsen og for næringslivet. Derfor arbeides det kontinuerlig i virksomheten Vann og avløp med å opprettholde god sikkerhet og beredskap innen fagområdet. Det er viktig at internkontrollsystemer og beredskapsplaner til enhver tid er oppdatert, og at aktuelt personell 118

121 Drammen kommune Økonomiplan er kjent med rutinene. Det gjennomføres årlige seminarer med driftsingeniører og vaktledere samt årlige beredskapsøvelser innen vannforsyningsområdet. Glitrevannverket ferdigstilte i 2012 en ny vannledning fra Brakerøya til høydebassenget på Fjell. Dette for å muliggjøre forsyning av Glitrevann til abonnenter som tidligere kun har hatt tilgang til vann fra Røysjø og omvendt. På denne måten økes sikkerheten for vannforsyning hvis en av kildene faller ut. For Drammen kommunes vedkommende må det i denne sammenheng foretas ombygginger og utbedringer i eksisterende trykkøkningsstasjoner, både permanente og mobile. I tillegg må rutinene knyttet til innkobling av nødvann gjennomgås og innøves, både i teori og praksis. 119

122 Drammen kommune Økonomiplan Forslag til driftsbudsjett Tabell 1. Forslag til driftsbudsjett (tall i millioner kroner) Justert Regnskap 2011 budsjett 2012 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 120,4 131,0 133,7 134,7 134,7 135,7 Driftsinntekter -185,3-211,8-217,6-224,0-230,5-240,0 Netto ramme -64,9-80,8-83,9-89,3-95,8-104,3 Driftstiltak i økonomiplan Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Kjøp av vann fra Glitrevannverket 0,0 1,0 1,0 2,0 Bortfall inntekter av septikmottak 0,3 0,3 0,3 0,3 Økning inntekter vann -3,5-7,0-10,6-15,1 Økning inntekter avløp -2,2-5,1-8,0-13,0 Sum driftstiltak -5,5-10,9-17,4-25,9 Kjøp av vann fra Glitrevannverket Glitrevannverket økte prisen betydelig fra 2011 til 2012, og planlegger de kommende årene å øke prisen moderat, gitt gjeldende rammebetingelser. Det antas ikke at det blir behov for å øke budsjettet til kjøp av vann i Bortfall inntekter septikmottak Fra 2013 skal Lindum AS motta all septik fra septiktanker som ikke er tilknyttet kommunale avløpsledninger i Drammen. Gebyrene fra disse bortfaller. Abonnenter som har septiktanker tilknyttet det kommunale avløpsnettet (disse betaler ikke eget septikgebyr) skal fortsatt levere på Muusøya. Mottaket på Muusøya kan derfor ikke legges ned. Økning inntekter vann På grunnlag av nye antakelser om lavere rentenivå enn benyttet i fjorårets beregninger (det er for økonomiplanperioden regnet med 1,5 prosent i 2012, 2,0 prosent i 2013, og deretter 2,5 prosent) samt mindre økning i vannprisen til Glitrevannverket, antar vi at det ikke blir nødvendig å øke den mengdeavhengige vannprisen (prisen per m 3 ) så mye som i forrige økonomiplan. Det er regnet med en økning på 9 prosent per år i perioden og 5 prosent i Fastleddet er forutsatt uendret. Økning inntekter avløp På grunnlag av nye antakelser om lavere rentenivå enn benyttet i fjorårets beregninger (det er for økonomiplanperioden regnet med 1,5 prosent i 2012, 2,0 prosent i 2013, og deretter 2,5 prosent), antar vi at det ikke blir nødvendig å øke den mengdeavhengige avløpsprisen (prisen pr m 3 ) så mye som i forrige økonomiplan. Det er regnet med en økning på 6 prosent pr år i perioden og 3 prosent i Fastleddet er forutsatt uendret. 120

123 Drammen kommune Økonomiplan Forslag til investeringsbudsjett Tabell 3. Forslag til investeringstiltak ( tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 116,0 116,0 116,0 116,0 464,0 Vannforsyning 37,0 37,0 37,0 43,0 154,0 Avløp og rensing 73,0 73,0 73,0 73,0 292,0 Oppgradering av dammer 6,0 6,0 6,0 0,0 18,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum investeringstiltak 116,0 116,0 116,0 116,0 464,0 Vannforsyning Foreslått investeringsvolum på kr 43 millioner kroner per år er det samme som for Investeringsrammen sikrer fornyelse av de dårligste ledningene, og gjennomføring av samfunnsøkonomisk fornuftige fellesprosjekter med avløp og byutviklingstiltak. Videre benyttes for tiden en betydelig andel av investeringsbudsjettet til damrehabilitering, tilknytning av nye områder og fornyelse av installasjoner i kummer. Avløp og rensing Foreslått investeringsvolum på 73 millioner kroner per år er det samme som for Investeringsrammen sikrer gjennomføring av planlagte saneringstiltak i Muusøya og Solumstrand rensedistrikt, og rehabilitering og reinvesteringer på pumpestasjoner og overløp. Videre benyttes betydelige midler blant annet til tilknytning av nye områder, samt utredning av en overvannsstrategi for Drammen. Vann-, avløps- og renovasjonsgebyr Som følge av økte kostnader vil mengdeavhengige vann- og avløpsgebyrer øke med følgende prosentsatser i økonomiplanperioden: Tabell 4 Endring i vann- og avløpsgebyrene Endring i vann- og avløpsgebyrene Vann 9 % 9 % 9 % 5 % Avløp 6 % 6 % 6 % 3 % Fastleddene endres ikke. 121

124 Drammen kommune Økonomiplan Selvkost vann og avløp Tabell 5.1 Utvikling selvkost vannforsyning Selvkost vann (tusen kr) Regnsk Budsj Direkte driftskostnader Indirekte kostnader til støtte- og fellestjene Kalkulerte kapitalkostnader Salgs- og overføringsinntekter Sum selvkostgrunnlag Gebyrinntekter Netto årsresultat (minus er overdeknin Selvkostdekning 96,8 % 99,0 % 97,5 % 96,8 % 98,6 % 99,6 % Akkumulert fond m/renter Tabell 5.2 Utvikling selvkost avløp Selvkost avløp (tusen kr) Regnsk Budsj Direkte driftskostnader Indirekte kostnader til støtte- og fellestjene Kalkulerte kapitalkostnader Salgs- og overføringsinntekter Sum selvkostgrunnlag Gebyrinntekter Netto årsresultat (minus er overdeknin Selvkostdekning 92,2 % 103,5 % 100,1 % 98,2 % 98,4 % 100,3 % Akkumulert fond m/renter Tabell 5.3 Gebyrutvikling (alle gebyr er inkl. mva) Fastledd pr år Kr pr kubikkmeter Gebyrutvikling i % Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp 2012 Vedtatte gebyrer kr 500 kr ,48 28,94 12 % 13 % 2013 Forslag kr 500 kr ,88 30,68 9 % 6 % 2014 Prognose kr 500 kr ,40 32,52 9 % 6 % 2015 Prognose kr 500 kr ,05 34,47 9 % 6 % 2016 Prognose kr 500 kr ,05 35,50 5 % 3 % Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Dette arbeidet er pålagt kommunene gjennom Forurensningsforskriftens kapittel 12. Lier kommune er vertskommune for samarbeidet, som kaller seg Tilsynet for små avløpsanlegg. Det er likelydende prinsippvedtak i alle 9 kommuner om selvkostfinansiering av tilsynet. Det er ønskelig med samme størrelse på gebyrene i alle samarbeidskommunene. Eiendommer som betaler disse gebyrene, betaler ikke kommunal kloakkavgift. 122

125 Drammen kommune Økonomiplan Det er egne gebyrer for: Behandling av søknad om utslippstillatelse (kun ved søknad om nytt / endret anlegg) Tilsyn av avløpsanlegg (årlig gebyr) Tømming av avløpsanlegg (årlig gebyr) Siden gebyrene har ulike hjemler og dekker ulike selvkostregimer, kan ikke ett gebyr brukes til å krysssubsidiere et annet selvkostregime. Basert på erfaringer og tilbakemeldinger foreslås enkelte justeringer i gebyrregulativet for Tilsynet med små avløpsanlegg i Drammensregionen, jfr. vedlegg 13. De foreslåtte endringer er markert med farget skrift. Det vesentligste endringsforslaget er at gebyr for slamtømming differensieres i forhold til volum på tanken. Gebyrsatsene for slamtømming i 2012 ble satt før resultatet av anbudskonkurransen for slamtømming var klart. Gebyrsatsene for 2013 er justert ut fra at tømmefirmaenes priser nå er kjent. Dette retter opp en urettferdighet i tidligere gebyrregulativ, ved at eiere av små tanker «sponset» eiere av store tanker. Endringen fører til at eiere av små tanker betaler et lavere gebyr enn i 2012, mens eiere av store tanker betaler et høyere gebyr. Ut over ovenfor omtalte endring, foreslås det kun å justere gebyrsatsene for 2013 med kommunal deflator på 3,3 prosent. For tilsynsgebyret beholdes imidlertid samme gebyrsats som i 2012, da tilsynsarbeidet fortsatt er i en oppstartsfase hvor man ikke har fullstendig oversikt over kostnadsnivået. Forslag til endringer i gebyrsatsene fremgår av vedlegg 3. Renovasjonsgebyr Renovasjonsgebyrene innkreves av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) som er ansvarlig for avfallshåndteringen i Drammen og de åtte andre eierkommunene. Renovasjon er derfor ikke et eget programområde for kommunen, og er ikke omfattet av MRS-målekartet. Renovasjonsgebyret omtales allikevel i økonomiplanen, da det inngår i den samlede gebyrbelastningen for brukerne. Over- og underskudd fondsreguleres, på samme måte som for vann- og avløpstjenestene. Ved utgangen av 2013 forventes akkumulert overskudd fra selvkostregnskapet å være cirka 24,1 millioner kroner, som selskapet skylder husstandene i Drammen. Med dette som bakgrunn foreslår styret for RfD at gebyrer for husholdningsrenovasjon reduseres med 3 prosent i 2013, gebyrer for helårs hytterenovasjon reduseres med 3 prosent i 2013 og gebyrer for sommer hytterenovasjon reduseres med 15,9 prosent. 123

126 Drammen kommune Økonomiplan Driftsbudsjett 3.1 Forslag til driftsbudsjett for Drammen bykasse Det er gjennom de tre siste årene arbeidet med å skape en bedre balanse mellom bykassens driftsutgifter og driftsinntekter. Økte lønns- og pensjonskostnader, sterk vekst i bruk av tjenester, overføring av statlige oppgaver og befolkningsvekst er noe av bakgrunnen for at kommunen har måtte gjennomføre tiltak for å bremse utgiftsveksten på om lag 185 millioner kroner de siste 3 årene. Tiltakene har gitt kommunen bedre kontroll over utviklingen og et resultat i balanse. Tilpasningsarbeidet er i hovedsak i rute. 2. tertialrapport 2012 viser at utgiftene i enkelte programområder har økt mer enn forutsatt og ytterligere tiltak har derfor blitt iverksatt for å redusere utgiftsøkningen. I forlag til driftsbudsjett for perioden er det foreslått yterligere tilpasninger i bykassens driftsutgifter for å skape rom for byvekst i balanse.. Kommunen har behov for handlingsrom til å møte fremtidig befolkningsvekst, økning i driftsutgifter og investeringer i teknisk og sosial infrastruktur, til egenfinansiering av tjenester, til å møte nye lovpålagte tjenester, etterslep på infrastruktur og politiske prioriteringer. Egenfinansiering av investeringer vil være viktig for å bedre driften slik at programområdene får forutsigbare rammer med balanse mellom utgiftsbehov og inntekter. Egenfinansiering av investeringer gir besparelser i finanskostnadene. Dette er kostnader som belaster regnskapet og alternativt kan bli brukt til produksjon. Med en årlig egenfinansiering av investeringene vil den fremtidige rentes renteeffekten kunne bli så stor at det årlige handlingsrommet og rammene til kommunen øker mer enn det årlige egenbidraget til investeringer. Ved å frigjøre 80 millioner kroner årlig til egenfinansiering av investeringer vil det spare kommunen for over 300 millioner i finanskostnader den kommende tiårsperioden. For å opprettholde en sunn balanse i driftsøkonomien, samtidig som det tas ovennevnte hensyn, legger rådmannen opp til at budsjettrammene tilpasses med om lag 100 millioner kroner. Samtidig legges noe av dette tilbake til nye tiltak og tjenester, noe som medfører et budsjettert overskudd på om lag 80 millioner kroner. Bystyret har fastsatt mål om en fri reserve (disposisjonsfond) på 100 millioner kroner. I tillegg er det fastsatt mål om rentesikringsfond på 30 millioner kroner. Disposisjonsfondet anslås å være på 166 millioner kroner ved utgangen av 2012, og dermed ligge noe i overkant av disse målene. Drammen kommune legger vekt på god økonomistyring og ledelse. For å sikre økonomisk handlingsrom og for å kunne møte økonomiske utfordringer anbefaler rådmannen at det legges til grunn økonomiske og finansielle mål som skal danne grunnlag for styring: Drammen Kommune skal ha en fondsreserve som til enhver tid er på 3 prosent av bykassens brutto driftsinntekter (disposisjonsfondet) Drammen kommune skal ha et rentesikringsfond som til enhver tid utgjør 1 prosent av kommunens samlede gjeld. Drammen kommune skal ha en egenfinansiering av bykassens investeringer på minst 40 prosent (eksl. VA) 124

127 Drammen kommune Økonomiplan For å oppnå ønsket egenfinansiering bør Drammen kommune ha et årlig netto driftsresultat på omlag 1,5 prosent av brutto driftsinntekter Ved disponering av budsjettert årsresultatet skal det først settes av nødvendige midler til fond før penger kan disponeres til finansiering av investeringer. Tabellen nedenfor viser hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett for 2013: Hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett 2013 Mill. kroner Revidert budsjett 2012 Forslag 2013 Driftsinntekter , ,2 Driftsutgifter ekskl. avskrivninger 3 831, ,7 Brutto driftsresultat -25,8-139,6 Netto finanskostnader 89,3 101,9 Utbytte -64,0-44,0 Netto driftsresultat -0,6-81,6 Overføring til investeringsbudsj. 0,4 74,5 Øvrige årsoppgjørsdisp. (netto) 0,2 7,1 Årsresultat 0,0 0,0 3.2 Kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2013 Regjeringen legger opp til vekst i kommunesektorens frie inntekter på 5 milliarder kroner i Det tilsvarer en realvekst på 1,7 prosent, regnet fra anslått nivå i revidert nasjonalbudsjett Veksten fordeles med 4,2 milliarder kroner på kommunene og 800 millioner kroner på fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) i juni i år tilsier at kommunene vil kunne få merutgifter i 2013 på om lag 2,4 milliarder kroner knyttet til den demografiske utviklingen. I tillegg vil kommunene få økte pensjonskostnader i 2013 på anslagsvis 1,1 milliarder kroner som må dekkes av de frie inntektene. Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett er kommunenes anslåtte skatteinntekter i 2012 oppjustert med 2,2 milliarder kroner. De ekstra skatteinntektene får kommunesektoren beholde i 2012, men de videreføres ikke til Ved beregning av vekst fra nåværende anslag på regnskap blir den reelle veksten i frie inntekter i 2013 på om lag 2,0 milliarder kroner. Nominell vekst i frie inntekter 2013 blir på 4,1 prosent, regnet fra anslag på regnskap Den kommunale deflatoren er for 2013 satt til 3,3 prosent. Reell vekst i frie inntekter i 2013 blir etter dette på 0,8 prosent. 125

128 Drammen kommune Økonomiplan Stortinget har tidligere besluttet at skatteandelen av kommunenes frie inntekter skal utgjøre om lag 40 prosent av de samlede inntektene. For å opprettholde denne forutsetningen legges det opp til høyere vekst i skatteinntektene enn i rammetilskuddet i Vekst i kommunenes frie inntekter i 2013 Milliarder kroner Pst. endr. Skatter i alt ,2 Herav skatt på inntekt og formue ,4 Rammetilskudd ,9 Sum frie inntekter ,1 Kommunalt skattøre Skattens andel av kommunenes totale inntekter ble redusert fra 45 til 40 prosent i For 2013 legges det opp til å opprettholde en skatteandel på cirka 40 prosent. For å sikre dette foreslås skattøren for 2013 videreført med 11,6 prosent neste år. Kommunalt skattøre 2012 og 2013 Kommune Skattøre ,60% Forslag skattøre ,60% Endringer i inntektssystemet I 2013 innlemmes hoveddelen av det øremerkede tilskuddet til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene. 333 mill. kroner legges inn i rammetilskuddet, og fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Fra og med 2013 gjøres det en teknisk justering i delkostnadsnøkkelen for barnehage for å ta hensyn til endringen i kontantstøtteordningen fra august 2012: Dagens delkostnadsnøkkel består av kriteriene antall barn 3-5 år, antall innbyggere med høyere utdanning og antall barn 1-2 år uten kontantstøtte. Når 2-åringene ikke lenger mottar kontantstøtte (fra august 2012) vil dette påvirke kontantstøttekriteriet, og dette endres til å være barn 1 år uten kontantstøtte. Kriteriet antall barn endres fra antall barn 3-5 år til antall barn 2-5 år, slik at 2-åringene fanges opp i dette kriteriet. Vektingen av de to kriteriene justeres ut fra andelen barn i de ulike aldersgruppene, slik at kontantstøttekriteriet får lavere vekting enn i dag Midler til kvalifiseringsprogrammet (innlemmet i rammetilskuddet i 2011) og midler til fysioterapi i forbindelse med styrket kommunalt finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten (innlemmet i 2009) har siden innlemmingen vært fordelt med særskilt fordeling i inntektssystemet. Fra og med 2013 fordeles disse midlene etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Oppgaveendringer I forslaget til statsbudsjett 2013 foreslår regjeringen at 913 millioner kroner legges inn i kommunens rammetilskudd hovedsakelig som følge av endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene mv. Disse endringene er holdt utenfor den beregnede veksten i frie inntekter fra 2012 til De viktigste korreksjonene er omtalt kort nedenfor: 126

129 Drammen kommune Økonomiplan Diverse forhold innenfor barnehageområdet Det kompenseres for diverse forhold innenfor barnehageområdet med til sammen 744 millioner kroner.. Dette gjelder følgende forhold som påvirker kommunens økonomiske rammebetingelser i 2012: - Videreføring av maksimalgrense for foreldrebetaling i barnehager med kroner per måned. - Økning av minimumstilskuddet for private barnehager fra 91 til 92 prosent fra 1. august 2012 (helårseffekt) og til 94 prosent fra 1. august Omlegging av kontantstøtteordningen fra 1. august 2012 (helårseffekt) Valgfag på 8. og 9. trinn i grunnskolen 159 millioner kroner - Kompensasjon for helårsvirkningen av innføring av valgfag på 8. trinn i Innføring av valgfag på 9. trinn fra høsten Kulturskoletilbud i skole/sfo 72 millioner kroner - Fra høsten 2013 innføres en uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFOtiden for trinn i grunnskolen Utrekk fra rammetilskuddet på 121,5 millioner kroner - Uttrekk i rammetilskuddet til kommunene på 83 millioner kroner i forbindelse med frigjorte midler ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp gjennom samhandlingsreformen. - Overføring av overformynderiet til staten fra 1. juli 2013 uttrekk på 38,5 millioner kroner 3.3 Sentrale inntekter Tabellen nedenfor viser utviklingen i bykassens sentrale inntektsposter i perioden. Disse omfatter skatt og rammetilskudd, som utgjør omlag 80 prosent av bykassens samlede driftsinntekter, øvrige sentralt førte statstilskudd og momsrefusjon fra investeringsregnskapet.. Utvikling i sentrale inntekter Hovedoversikt Økonomiplan Mill kroner Revidert budsjett pr Sentrale inntekter , , , , ,7 Skatt , , , , ,1 Selskapsskatt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Rammetilskudd , , , , ,9 Integreringstilskudd -72,0-75,0-74,1-73,1-71,9 Vertskommunetilskudd asylmottak -1,3-1,2-1,2-1,2-1,2 Komp. merverdiavg. Bykassen invest. -16,0-10,2 0,0 0,0 0,0 Komp. merverdiavg. Drm. Eiendom KF -20,0-12,0 0,0 0,0 0,0 Komp. merverdiavg. Drm. Kirk. Fellesråd -3,0-0,6-0,6-0,6-0,6 Kompensasjonstilskudd -25,0-24,6-26,3-27,8-27,0 127

130 Drammen kommune Økonomiplan Skatt og rammetilskudd Anslagene for Drammen kommunes inntekter fra skatt og rammetilskudd tar utgangspunkt i de forutsetninger som regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet for I tillegg er det korrigert for anslått befolkningsvekst i perioden. Følgende beregningstekniske forutsetninger er lagt til grunn: Prognose for lokal skatteinngang pr. 2. tertial 2011 benyttes som basis Prognose for nasjonal skatteinngang 2012 basert på anslag i statsbudsjettet 2013 Reell vekst i frie inntekter i 2013 som fordeles gjennom inntektssystemet er 2,0 milliarder kroner etter oppjusteringen av skatteanslaget for Regjeringen har ikke gitt signaler om realveksten utover i perioden, men rådmannen har foreløpig lagt til grunn en realvekst på 3 milliarder kroner (+1,3 prosent) for hvert av årene Skatteandelen av kommunenes samlede inntekter videreføres på 40 prosent i perioden. Det er korrigert for endringer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune. Ut fra den senere tids erfaringstall er det lagt til grunn en befolkningsvekst i Drammen på 1,5 prosent per år, mens den nasjonale befolkningsveksten er anslått til 1,3 prosent per år. Skatteanslaget Som nevnt har regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2012 oppjustert kommunenes skatteinntekter i 2012 med nesten 2,2 millioner kroner, tilsvarende en oppjustering av den nasjonale skatteutviklingen fra 4,5 prosent til 6,5 prosent. Ved behandlingen av 2. tertialrapport har bystyret sluttet seg til rådmannens forslag om å opprettholde vekstanslaget for Drammen kommunes skatteinngang på 5,4 prosent. Regnskapsstatus per utgangen av september i år viser at Drammen kommune har en skatteutvikling på 4,6 prosent, mens den nasjonale skatteutviklingen er på 6,5 prosent. For 2013 legger regjeringen opp til en nasjonal skattevekst på 5,4 prosent. Rådmannen legger til grunn at Drammen kommunes skattenivå målt i forhold til landsgjennomsnittet per innbygger skal opprettholdes på samme nivå som i 2012 på 97,7 prosent For 2013 tilsvarer dette en nominell skattevekst på 5,6 prosent.. Utover i planperioden opprettholdes forutsetning om uendret skattenivå per innbygger på 97,7 prosent. Dette tilsier en reell skattevekst for Drammen kommune på 1,4 prosent per år i perioden prosent. Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn anslått nasjonal skattevekst. Drammen kommunes skatteanslag Hovedoversikt Økonomiplan Mill kroner Revidert budsjett pr Skatt , , , , ,1 Rammetilskuddet Kostnadsnøkkelen for barnehageområdet er som nevnt tilpasset i forhold til omleggingen av kontantstøtteordningen fra 1. august i år. Basert på justert kostnadsnøkkel og med oppdaterte kriteriedata, viser inntektssystemets utgiftsbehovsindeks for Drammen, en økning fra 0,96922 til 0,97758 for Indeksen ligger likevel under landsgjennomsnittet, og indikerer dermed 128

131 Drammen kommune Økonomiplan at Drammen kommune er rimeligere å drive enn gjennomsnittskommunen. Dette kommer til uttrykk ved at kommunens rammetilskudd for 2013 reduseres med et trekk gjennom utgiftsutjevningen på 53,9 millioner kroner. I gjennomsnitt økes inntektene fra rammetilskuddet, korrigert for oppgaveendringer, med 4,7 prosent i Drammen kommunes rammetilskudd for 2012 er etter de angitte forutsetninger beregnet til 1 357,8 millioner kroner. Dette inkluderer videreføring av 3,0 millioner kroner i ordinært skjønn fra Fylkesmannen i Buskerud. Som følge av oppgaveendringer mv. er det foretatt betydelige beregningstekniske korreksjoner i rammetilskuddet for Tabellen nedenfor viser at 15,3 millioner kroner av veksten i Drammen kommunes rammetilskudd for 2013 skyldes oppgaveendringer og innlemming av tidligere øremerkete tilskudd til rusfeltet i inntektssystemet. Programområdenes rammer er korrigert for virkningen av oppgaveendringene Rammetilskuddet 2013 korreksjon for oppgaveendringer mv. Endring Millioner 2013 kroner ramme Barnehager Uendret maksimalpris foreldrebetaling 4,3 Økt minimumssats tilskudd private barnehager (94% fra ) 1,3 Endring kontantsstøtte fra helårsvirkning 3,9 05 Helse og omsorg Uttrekk frigjorte ressurser ved øyeblikkelig hjelp -1,0 06 Kultur Kulturskoletilbud i SFO fra høsten ,9 07 Ledelse, org. styring Vergemålsreformen - Overformynderiet til staten fra ,5 12 Grunnskole Innføring av valgfag på ungdomstrinnet (8. trinn - H trinn H2013) 1,9 13 Sosiale tjenester Innlemming av øremerket tilskudd til kommunalt rusarbeid 4,5 Sum oppgaveendringer i ,3 Kommunens rammetilskudd påvirkes også av at midler til styrking av avtalebasert fysioterapi og kvalifiseringsprogrammet (KVP) fra og med 2013 skal fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Midlene har til og med 2012 vært gitt særskilt fordeling (angitt beløp) utenfor inntektssystemets fordelingskriterier. Inngående beløp for Drammen kommune fra 2012 er på henholdsvis 4,3 og 27,8 millioner kroner. Etter at midlene til disse to tiltakene fordeles etter inntektssystemets kostnadsnøkkel blir Drammen kommunes andel av KVPmidlene redusert med mer enn 11 millioner kroner. Drammen kommune anslag rammetilskudd Hovedoversikt Økonomiplan Mill kroner Revidert budsjett pr Rammetilskudd , , , , ,9 129

132 Drammen kommune Økonomiplan Frie inntekter under landsgjennomsnittet Drammen kommune hadde i 2011 frie inntekter (inkludert eiendomsskatt) på 94 prosent av landsgjennomsnittet, når det korrigeres for forskjeller i utgiftsbehov. Dette er lavere enn de andre ASSS-kommunene. 7 Dette innebærer naturlig nok at Drammen i utgangspunktet har strammere rammer enn de andre større byene, og enn landsgjennomsnittet. Dette bildet modereres imidlertid hvis inntekter fra eiendomsskatt holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Drammen kommune har da et inntektsnivå på 98 prosent av landsgjennomsnittet, og ligger høyere enn Fredrikstad og Kristiansand. Frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet 2011 (ASSS-kommunene) 115 Frie inntekter 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov (I prosent av landsgjennomsnittet) Aksetittel Ekskl. eiendomsskatt Inkl. eiendomsskatt 80 Drammen Oslo Bergen Fredrikstad Trondheim Stavanger Sandnes Tromsø Kristiansand Bærum Kilde: KRD Andre statlige tilskudd Integreringstilskudd Satsene i integreringstilskuddet justeres i gjennomsnitt noe lavere enn den kommunale deflatoren på 3,3 prosent i I inntekstprognosen for den kommende fireårsperioden er det tatt hensyn til bystyrets vedtak om utvidet mottak på 124 personer i Basert på bystyrets tidligere vedtak er det beregningsteknisk lagt til grunn årlig mottak av 100 personer, hvorav 15 enslige mindreårige, i perioden Inntektene fra integreringstilskuddet er i revidert budsjett 2012 anslått til 72 millioner kroner. Inntektene forventes å øke til 75 millioner kroner i 2013, og vil med de beregningstekniske forutsetningene avta noe utover i perioden. Etter anmodning fra IMDI foreslår rådmannen at Drammen kommune skal ta i mot inntil 130 flyktninger pr. år i perioden Det er foreløpig ikke lagt inn beregningsmessige virkninger av økt mottaksramme, og rådmannen vil komme tilbake til dette i 1. tertialrapport 2013 dersom bystyret slutter seg til forslaget. 7 ASSS samarbeidet omfatter de 10 største kommunene i landet. 130

133 Drammen kommune Økonomiplan Kompensasjonstilskudd Ordningene med kompensasjonstilskudd knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg videreføres i 2012 for prosjekter det tidligere er gitt tilsagn om. Det er i tillegg tatt hensyn til de rentekompensasjonsordningene for skolebygg/svømmehaller og kirkebygg som er innført fra Ordningene omfatter både nybygg og rehabilitering. Av en samlet investeringsramme for skolebygg og svømmehaller på 15 mrd. kr, er Drammen kommune tildelt en investeringsramme på 123,3 mill. kr. Det er lagt inn full utnyttelse av den utvidede rammen i hele planperioden. Det er i tillegg lagt inn kompensasjonstilskudd for rehabiliteringen av Bragernes og Strømsø kirker. Som følge av fallende rentenivå i Husbanken er årets budsjett ved behandlingen av 1. tertialrapport nedjustert fra 30 til 25 millioner kroner. I 2013 forventes fortsatt lav husbankrente, og det anslås en inntekt på 24,5 millioner kroner. Som følge av simulert avdragseffekt vil kompensasjonsgrunnlaget avta utover i perioden, men dette mostsvares av forventning om gradvis høyere husbankrente Momskompensasjon Momskompensasjon for investeringer føres under sentrale inntekter i driftsbudsjettet. Som følge av forskriftsendring er det fra regnskapsåret 2010 innført en gradvis overføring til investeringsregnskapet, med 20 prosent i 2010, 40 prosent i 2011 osv. I 2013, som er siste året i overgangsordningen, skal 80 prosent av inntektene overføres til investeringsregnskapet. Fra og med 2014 føres refusjon av investeringsmoms direkte i investeringsregnskapet. For 2013 gjøres dette regnskapsteknisk ved at den forskriftsmessige andelen av bykassens investeringsmoms i 2013 overføres til investeringsregnskapet. Refusjon fra Drammen Eiendom KFs investeringsregnskap overføres til bykassen med beløp som avkortes i samsvar med forskriften, mens resterende del føres direkte i foretakets investeringsregnskap. Tabellen nedenfor viser anslag for momsrefusjon fra investeringsregnskapene i den kommende planperioden. For 2013 vil 20 millioner kroner av totale refusjonsinntekter i overkant av 110 millioner kroner bli disponert i bykassens driftsbudsjett, mens resterende beløp inngår som finansiering av bykassens og Drammen Eiendom KF s investringsbudsjett. For planperioden samlet forventes momsrefusjonsinntekter på 347,2 millioner kroner, hvorav 327,2 millioner vil inngå som finansiering av investerings budsjettene. Momsrefusjon fra investeringsregnskapene Mill kroner Drammen bykasse 11,1 11,5 10,6 9,3 Drammen Eiendom KF 80,0 78,2 76,9 34,5 Sum investeringsmoms 91,1 89,7 87,5 43,8 Andel til bykassens driftsbudsjett: Fra Drammen bykasses investeringsregnskap 2,2 0,0 0,0 0,0 Fra Drammen Eiendom KF's investeringsregnskap 16,0 0,0 0,0 0,0 Til disposisjon i bykassens driftsbudsjett 18,2 0,0 0,0 0,0 131

134 Drammen kommune Økonomiplan Gjeld og finansposter Renteforutsetninger De kortsiktige rentene har holdt seg på et svært lavt nivå i Pr. utgangen av oktober i år er gjennomsnittet for 3 måneders NIBOR på 2,3 prosent. For september og oktober er gjennomsnittsrenten på 1,94 prosent, og de seneste ukene har 3 måneders NIBOR ligget rundt 1,85 prosent. På Norges Banks rentemøte 31. oktober i år ble det besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent, og det signaliseres også at det forventes at rentene vil holde seg lave i På dette grunnlag har rådmannen valgt å legge til grunn en lavere budsjettrente i planperioden enn hva som var lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. For 2013 er det lagt til grunn et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 2,5 prosent. Ut fra de marginpåslag markedet for tiden krever tilsvarer dette en forventet lånerente på 2,7 prosent for lån med kortsiktige vilkår. Det innebærer at budsjettforutsetningene tar høyde for en viss økning i rentenivået i løpet av Utover i planperioden er det stor usikkerhet knyttet til renteutviklingen, ikke minst i forhold til utviklingen i internasjonal økonomi. Basert på de foreliggende signaler legger rådmannen til grunn at rentenivået vil holde seg lavt i hele perioden, men med en gradvis stigende kurve. For årene er budsjettforslaget basert på at 3 måneders NIBOR ligger i intervallet 3,0 til 3,4 prosent. Internrenten for Lånefondets utlån til Drammen bykasse og de kommunale foretakene er for hele perioden forutsatt videreført med dagens nivå på 3,5 prosent. For å unngå for store svingninger er det forutsatt at internrenten over tid skal tilsvare rentenivået for lån med 3-5 års sikring. Også byggelånsrenten som belastes kommunale investeringsprosjekter videreføres med 3,5 prosent i planperioden. Lånefondets gjeld Lånefondet fungerer som en internbank for kommunen, og står for alt innlån til bykassen og de kommunale foretakene. Låneopptak gjøres når det er behov for finansiering av vedtatte investeringer. Lånefondets lånegjeld er stipulert til millioner kroner pr. utgangen av Dette er nesten 200 millioner kroner lavere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan, noe som må ses i sammenheng med periodiseringsmessige forskyvninger for en del større investeringsprosjekter, jfr. omtale av dette i 1. tertialrapport Lånefondets resultatbudsjett for perioden er basert på de omtalte renteforutsetninger samt de lånerammer som fremgår av forslaget til investeringsbudsjett i del 4. Blant annet som følge av befolkningsveksten er det nødvendig å gjennomføre betydelige investeringer innenfor de tunge tjenesteområdene barnehage, skole og helse og omsorg de nærmeste årene. Til tross for at rådmannen legger opp til en egenfinansiering av bykassens investeringer med nesten 320 millioner kroner i planperioden innebærer dette en fortsatt vekst i kommunens lånegjeld. Per utgangen av 2013 er den samlede lånegjelden anslått å øke til millioner kroner, mens det anslås en lånegjeld på om lag millioner kroner ved utgangen av Til tross for at lånegjelden fortsatt vil vokse er det grunn til å understreke at den vokser mindre enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Lånefondets langsiktige lånegjeld, anslag utgangen av 2012 og budsjettforslag Millioner kroner Langsiktig gjeld i Lånefondet

135 Drammen kommune Økonomiplan Utviklingen i Drammen kommunes lånegjeld Drammen kommunes lånegjeld utvikling Mill kr Figuren nedenfor viser fordelingen av Drammen kommunes totale gjeld per utgangen av Korrigert for vann og avløp er gjelden på millioner kroner. Av dette utgjør Drammen bykasses andel 878 millioner kroner, hvorav 517 millioner kroner kan knyttes til utlån til Energiselskapet Buskerud AS med flere. Fordeling av Drammen kommunes gjeld pr Gjeld Utlån Annet 53 EB 465 Bykassa 878 Drammen Eiendom 2657 Gjeld V/A 965 Rentefølsomhet i låneporteføljen Med en høy gjeld er kommunen sårbar for økninger i renten. I henhold til finansreglementet skal gjeldsporteføljen til en hver tid ha en rentesikring i intervallet prosent. Blant annet som følge av forholdsvis lave langsiktige renter har rådmannen valgt å øke graden av rentesikring det siste året, og per utgangen av 2012 er det anslått en fordeling av lånegjelden med 49 prosent på kortsiktig rente og 51 prosent med rentebinding. 133

136 Drammen kommune Økonomiplan Anslag andel lånegjeld med fast og flytende rente per utgangen av 2012 Flytende rente Rentesikring 51 % 49 % Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av høyere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene. I tillegg til den direkte rentesikringen av låneporteføljen må det også tas hensyn til at kommunen har renteavhengige inntekter som reduserer den reelle rentefølsomheten. Dette gjelder for eksempel kommunens utlån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS og Drammen kommunale pensjonskasse. I tillegg er en betydelig del av låneporteføljen knyttet opp til investeringer innenfor vann- og avløpsområdet som er gebyrfinansiert. Kommunen mottar dessuten kompensasjonstilskudd fra Husbanken knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, skolebygg og kirker, som baseres på Husbankens flytende rente. Tabellen nedenfor illustrerer kommunens rentefølsomhet når det også tas hensyn til disse forholdene. Basert på anslag per utgangen av 2012 viser tabellen at kommunen har millioner kroner i rentebaserte inntekter. Når dette ses i sammenheng med den direkte rentesikringen er det om lag 300 millioner kroner av kommunens samlede låneportefølje som mangler rentesikring eller ikke motsvares av rentebaserte inntekter. Dette innebærer at en renteøkning på 1 prosentpoeng på kort sikt vil gi merutgifter på om lag 3 millioner kroner per år. Rentefølsomhet i Drammen kommunes låneportefølje anslag pr Grunnlag Mill. kr Rentesikret andel 51% Flytende rente 49% Lånegjeld Rentebasert innt.grunnlag Utlån mv. 517 Vann og avløp (selvkost) 965 Kompensasjonstilskudd 446 Sum - renteinnt.grunnlag Lånegjeld uten sikring Mill. kr Gjeld flytende rente Gr.lag rentefølsomme innt Usikret del av gjelden 297 Lånefondets resultatbudsjett Renteutgiftene er beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak resten av året, samt rådmannens forslag til lånerammer i økonomiplanperioden. I 2013 er 134

137 Drammen kommune Økonomiplan lånefondets renteutgifter beregnet til 158,5 millioner kroner. Utover i planperioden stiger renteutgiftene, både som følge av økt lånegjeld og stigende rentenivå. I løpet av perioden øker renteutgiftene med om lag 47 millioner kroner. I samme periode øker avdragsutgiftene med nesten 29 millioner kroner, fra 150 millioner kroner i 2013 til 178,8 millioner kroner i Avdragene er som i gjeldende økonomiplan basert på en nedbetalingstid på 30 år. Lånefondets inntekter er som nevnt basert på en rente på interne utlån på 3,5 prosent. I 2013 viser resultatbudsjettet for Lånefondet et positivt kontantresultat (overskudd) på 8 millioner kroner. Forklaringen på overskuddet er lavere rente på innlån enn utlån. Gjennomsnittsrenten for Lånefondets lån med rentesikring er for 2013 beregnet til 4,17 prosent, og med en flytende budsjettrente på 2,7 prosent blir vektet gjennomsnittsrente for låneporteføljen på 3,4 prosent. Som følge av stigende budsjettrente utover i perioden snur Lånefondets kontantresultat til underskudd fra og med I henhold til gjeldende regnskapsforskrift skal både over- eller underskudd i Lånefondet tilbakeføres bykassens driftsregnskap. Lånefondets kontantresultat Mill. kroner Renteinntekter 160,2 160,2 179,0 187,8 195,4 Avdragsinntekter 141,9 150,0 159,8 171,6 181,0 Sum rente- og avdragsinntekter 302,1 316,2 338,8 359,4 376,3 Renteutgifter 170,5 158,5 176,7 192,1 205,3 Avdragsutgifter 140,0 150,0 156,6 169,8 179,5 Sum rente- og avdragsutgifter 310,5 308,2 338,7 362,5 384,1 Kontantresultat Lånefondet -8,4 8,0 0,0-3,2-7,8 Et mer detaljert oppsett finnes i budsjettforslaget for Drammen kommunes lånefond, jamfør vedlegg 2 om lånefondets budsjett Drammen bykasses finansielle poster Finanspostene er knyttet til eiendeler og gjeld. Samlet øker bykassens utgifter fra disse postene med 12,6 millioner kroner fra revidert budsjett 2012 til forslag Utgiftene består i hovedsak av rente- og avdragsbelastning på bykassens lån i Lånefondet. Hovedforklaring til økningen ligger i høyere rente- og avdragsbelastning på grunn av større gjeld. Renteinntektene genereres fra innestående midler i bank og utlån til kommunalt eide selskaper. Det er forventet noe lavere renteinntekter i 2013 som følge av et lavere rentenivå. Forslaget til investeringer gir økt gjeld utover i perioden. Økt låneopptak øker også utgiftene til renter og avdrag utover i planperioden. I 2016 forventes bykassens netto finansutgifter å være 38,9 millioner kroner høyere enn i revidert budsjett Som tabellen nedenfor viser er Lånefondets kontantresultat godskrevet/belastet bykassens finansbudsjett i perioden. Budsjettpostene inkluderer også renteinntekter og utgifter knyttet til kommunens bruk av startlån fra Husbanken. Budsjetteknisk er imidlertid forutsatt at inntekter og utgifter balanserer. Overføringer fra bedrifter i form av eieruttak fra kommunale foretak og utbytte fra aksjeselskap selskap er budsjettert med en inntekt på 98,8 millioner kroner i Inntektene forventes å øke svakt utover i perioden. Det vises til nærmere omtale av forutsetningene for utbytte og eieruttak i del

138 Drammen kommune Økonomiplan Drammen bykasse finansielle poster (eksklusive avskrivinger) Hovedoversikt Økonomiplan Mill kroner Revidert budsjett pr Finansielle poster 89,3 101,9 111,9 120,2 128,2 Renteutgifter 72,0 74,7 82,3 87,8 92,0 Renteinntekter -30,7-29,1-34,5-38,8-41,9 Avdrag på lån=netto avdrag 55,9 64,3 64,2 68,0 70,3 Kontantresultat lånefondet (- = overskudd) -8,0-8,0 0,0 3,2 7,8 Utbytte og eieruttak fra kommunens bedrifte -110,7-98,8-100,1-100,9-102,2 Bykassens lånegjeld Bykassens lånegjeld er i hovedsak knyttet til investeringer i VA-sektoren, vedlikehold av gater, veier og annen teknisk infrastruktur i tillegg til utlån til egne selskaper. Per utgangen av 2012 forventes bykassen å ha en gjeld til Lånefondet på millioner kroner. Dette tilsvarer nesten 41 prosent av kommunens samlede lånegjeld. Basert på rådmannens forslag til investeringsbudsjett for Drammen bykasse i perioden anslås gjelden å øke med 316 millioner kroner, og vil utgjør millioner kroner ved utgangen av Som følge av forslaget om økt egenfinansiering av bykassens investeringer øker gjelden mindre enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Gjeld til Husbanken vedr. startlån er ikke inkludert i beløpene. Bykassens lånegjeld - anslag for perioden Millioner kroner Langsiktig lånegjeld (lån i Lånefondet) Fellesutgifter/ufordelte poster Pensjonskostnader og premieavvik I virksomhetenes regnskap utgiftsføres betalt pensjonspremie til kommunens tre pensjonsordninger i Drammen kommunale pensjonskasse, KLP (sykepleiere) og Statens pensjonskasse (pedagogisk personale). I henhold til den kommunale regnskapsforskriftens 13 er det imidlertid aktuarberegnet netto pensjonskostnad 8 som skal belastes driftsresultatet. Dette innebærer at driftsresultatet korrigeres for differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad. Dette benevnes som premieavvik 9 og føres mot balansen, slik at bokførte premieinnbetalinger resultatmessig jevnes ut over flere år. Balanseførte premieavvik amortiseres (tilbakeføres) med like store beløp over 10 år 10. Dersom premieavviket har oppstått som følge av at betalt pensjonspremie for eksempel er 100 millioner kroner høyere enn netto pensjonskostnad, skal premieavviket belastes fremtidige regnskap med 10 millioner kroner per år. 8 Beregnes av aktuar på grunnlag av pensjonskassens medlemsbestand og forpliktelser pr og parametre for lønnsvekst, diskonteringsrente mv. som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet 9 Premieavvik er forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad. Hvis betalt premie er større enn nettopensjonskostnad inntekstføres differansen i kommuneregnskapet, mens differansen utgiftsføres hvis betalt premie er lavere enn beregnet netto pensjonskostnad. 10 I henhold til revidert forskrift pr skal balanseførte premieavvik som oppstår f.o.m. regnskapsåret 2011amortiseres over 10 år. Premieavvik som har oppstått tom. regnskapsåret 2010 amortiseres over 15 år. 136

139 Drammen kommune Økonomiplan Den årlige belastningen i kommuneregnskapet består av netto pensjonskostnad og amortisering av tidligere års premieavvik. Drammen kommunes pensjonskostnader har økt kraftig de senere årene. I 2012 blir belastningen høyere enn tidligere antatt, og kostnadene antas å øke med 14,5 prosent. Siden 2007 og fram til anslag 2012 er pensjonskostnadene økte med 110 millioner kroner. Dette innebærer at pensjonskostnadene de siste fem år nesten er doblet med en vekst på 92 prosent. I 2013 anslås kostnadene å øke med 4,8 prosent. Utviklingen i Drammen bykasses pensjonskostnader Høye reguleringskostnader Forholdsvis høy lønns- og G-vekst har de senere årene ført til høye reguleringskostnader innenfor kommunens pensjonsordninger. Ut fra foreløpige signaler påregnes samlet reguleringskostnad på om lag 123 millioner kroner inneværende år. For 2013 tilsier prognosene en noe lavere reguleringskostnad, foreløpig anslått til 114,5 millioner kroner inklusiv arbeidsgiveravgift. Det legges til grunn en årlig reguleringskostnad på samme nivå i resten av planperioden. Høyere pensjonskostnader For å begrense veksten i de akkumulerte premieavvikene har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har lagt til grunn en viss innstramming i parameterverdiene for beregning av netto pensjonskostnad de senere årene. Dette har over tid bidratt til en økning i kommunens pensjonskostnader utover normal lønnsvekst. På grunnlag av mottatte aktuarberegninger anslås netto pensjonskostnad å øke fra 161,9 til 186,4 millioner kroner i Dette tilsvarer en vekst på 15,1 prosent. For 2013 er netto pensjonskostnad foreløpig beregnet til 187,1 millioner kroner. Stigende amortiseringskostnader Til tross for økende pensjonskostnad har høye premiebetalinger bidratt til store årlige premieavvik. Som nevnt bidrar premieavvikene til forbedring av regnskapsresultatene. På grunnlag av nye aktuarberegninger forventes Drammen kommune å få et premieavvik på 105,5 millioner kroner i For 2013 er premieavviket anslått til 107,1 millioner kroner. 137

140 Drammen kommune Økonomiplan Amortiseringen i 2012 er beregnet til 43,5 millioner kroner, mens den i 2013 vil stige til 53,4 millioner kroner. Med forventning om årlig premieavvik på 2013-nivå i resten av planperioden, vil årlig amortisering stige med 10,7 millioner pr. år, og stiger å være 86 millioner kroner i Drammen kommune forventes å ha et akkumulert premieavvik på nesten 581 millioner kroner ved utgangen av I løpet av 2013 forventes det akkumulerte premieavviket å stige ytterligere til 634 millioner kroner. Et så høyt akkumulert premieavvik representerer en kraftig svekkelse av kommunens likviditet. Avsetning pensjonspremier mv. Det foreslås satt av totalt 27 millioner kroner i 2013 til dekning av pensjonsrelaterte utgifter. I forhold til revidert budsjett 2012 innebærer dette en økning på 10,9 millioner kroner. Fra 2014 foreslås årlig bevilgning økt til 36,4 millioner kroner. Bevilgningen skal dekke følgende forhold: Økt tilskudd til private barnehager Kunnskapsdepartementet har i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet slått fast at betalt pensjonspremie skal inngå i grunnlaget for tilskudd til private barnehager. Årlig reguleringskostnad fra pensjonskassene gir økte utgifter i de kommunale barnehagene, og øker grunnlaget for tilskudd til de private barnehagene. Det er i årets budsjett satt av 13 millioner kroner til dette. Basert på forventet reguleringskostnad i 2013 økes avsetningen til 16 millioner kroner per år fra Høyere pensjonspremie i 2013 Endrede satser for ordinær pensjonspremie i 2013 vil påføre virksomhetene merutgifter på om lag 8 millioner kroner. Beløpet forutsettes fordelt mellom virksomhetene ved utarbeidelsen av årsbudsjett Det legges til grunn at satsene for ordinær pensjonspremie vil ligge på samme nivå i resten av planperioden. Det vises til nærmere omtale av premiesatsene for 2013 under del 3.7 Budsjettekniske forutsetninger. Avregning AFP Det innbetales løpende en premie til finansiering av utgifter til AFP år på 0,6 prosent av pensjonsgivende inntekt. Utgiftene til AFP skal i sin helhet dekkes av arbeidsgiver, og tilleggsbeløp til årlig avregning av ordningen videreføres med 4 millioner kroner per år. Tilførsel av egenkapital til DKP For å kunne opprettholde en ønsket porteføljesammensetning må DKP tilføres økt egenkapital etter hvert som porteføljeverdien stiger. Rådmannen foreslår at derfor at kommunen betaler ekstra premie som øremerkes styrking av egenkapitalen med 8,5 millioner kroner per år fra Lønnsreserve I samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 4 prosent i Dette tilsvarer en merkostnad på om lag 85 millioner kroner. Kjente virkninger av årets lønnsoppgjør (overheng) er lagt inn i budsjettrammene for 138

141 Drammen kommune Økonomiplan programområdene med 54,6 millioner kroner. Resterende beløp på 30,4 millioner kroner er foreløpig avsatt til den sentrale lønnsreserven. Overhenget fra 2012 til 2013 er på landsbasis anslått til 2,8 prosent. Innenfor den angitte lønnsvekstrammen gis det da rom for tillegg tilsvarende en årslønnsvekst på 1,2 prosent i Enkelte av årets forhandlinger er imidlertid ennå ikke avsluttet dette gjelder blant annet lokale forhandlinger innenfor hoved-tariffavtalens kapittel 4 og i kapittel 3.4 (lederlønn). Dette innebærer at omlag 15 millioner kroner av årets lønnsreserve foreløpig er udisponert, og videreføres i Inklusiv dette beløpet er det avsatt en lønnsreserve for 2013 på 54 millioner kroner Budsjettforutsetning fellesposter På sentralt ansvar legges det opp til følgende tiltak som ledd i kommunens tilpasningsstrategi for 2013: Sentral inntektsføring av refusjon sykelønn av feriepenger - anslag 5,5 millioner kroner per år Forutsatt kostnadsbesparelse ved redusert sykefravær i virksomhetene trekkes inn med 8,0 millioner kroner fra og med 2013, jfr. nærmere omtale i del Driftsresultat og årsoppgjørsdisposisjoner Drammen bykasses driftsresultat Drammen bykasse disponering av netto driftsresultat Hovedoversikt Økonomiplan Mill kroner Revidert budsjett pr Driftsresultat før årsoppgjørsdisp. -0,6-81,6-68,3-76,7-92,4 Årsoppgjørsdisposisjoner 0,6 81,7 68,3 76,7 92,5 Tidligere års regnskapsresultat -22,0 0,0 0,0 0,0 0,0 + avsetning til disposisjonsfond 54,4 0,0 0,0 0,0 1,0 + avsetning til bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 + overf. til invest.regnskapet (driftsmidler) 0,4 74,5 73,3 80,0 91,4 + overf. til invest.regnskapet (mva.komp) 9,6 8,9 - bruk av ubundne fond -20,2 0,0 0,0 0,0 0,0 - bruk av bundne fond (overf. fra i fjor) -22,9 0,0 0,0 0,0 0,0 - bruk av VA fond 1,3-1,7-5,0-3,3 0,1 Årsresultat (overskudd er minus) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Budsjettforslaget viser positivt netto driftsresultat i hele perioden. I budsjettet for 2013 er netto driftsresultat på 81,6 millioner kroner, tilsvarende 2,0 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. I resten av perioden ligger årlig netto driftsresultat i størrelse 68 til 93 millioner kroner. Budsjettforslaget legger opp til følgende årsoppgjørsdisposisjoner: 139

142 Drammen kommune Økonomiplan Budsjettforslaget er for heleperioden saldert med overføring til bykassens investeringsbudsjett. For 2013 utgjør denne overføringen 74,5 millioner kroner. For hele planperioden samlet foreslås 319 millioner kroner overført til egenfinansiering i bykassens investeringsbudsjett. I samsvar med regnskapsforskriften overføres 80 prosent av beregnet momskompensasjon fra bykassens investeringer til investeringsbudsjettet i 2013 med 8,9 millioner kroner. Dette er siste året i overgangsordningen, da refusjon av investeringsmoms fra og med 2014 i sin helhet skal inntektsføres i investeringsbudsjettet. Bruk av vann og avløpsfond er på et forholdsvis beskjedent nivå i perioden. For 2013 foreslås bruk på 1,7 millioner kroner, mens det for hele planperioden forutsettes netto bruk av VA-fond på 7,9 millioner kroner. Disposisjonsfondet Bystyret har tidligere fastsatt mål om en fri reserve (disposisjonsfondet) på 100 millioner kroner. Dette vil utgjøre en buffer i forhold til uforutsette utgiftsøkninger eller inntektsbortfall. I tillegg besluttet bystyret i desember 2010 å sette av 30 mill. kr i et rentesikringsfond, som en andel av disposisjonsfondet. Dette innebærer at ønsket nivå på disposisjonsfondet er på cirka 130 mill. kr. I 2. tertialrapport 2012 har rådmannen lagt til grunn følgende prognose for disposisjonsfondet ved årets utgang: Prognose for bykassens disposisjonsfond pr Mill. kroner Saldo disposisjonsfond pr ,9 Justeringer tom. 2. tertial Overskudd ,0 Omdømmeprosjektet 1,9 Tilbakef. virksomh. resultat 2011 (+/ 2%) 16,3 Bystrategi 2036 (Sundland) 2,1 = Sum reserve pr. 1. tertial ,7 Forutsatte disponeringer 3. tertial Budsjettert avsetning ,7 + Forslag avsetning 2.tertialrapport ,7 Rest avsetning eldretiltak ("eldremilliarden") 6,0 Styrking helse/omsorg (jfr. vedtak øk.plan ) 0,0 = Anslag disposisjonsfond pr ,1 Generell reserve (tilsv. 3% av bto. driftsinntekter) 100,0 "Rentesikringsfond" 30,0 Avsetning utover målsetting 36,1 Som tabellen viser anslås disposisjonsfondet å være på 166 millioner kroner ved utgangen av 2012 det vil si 36 millioner kroner mer enn det minimumsnivået bystyret har fastsatt. Som omtalt tidligere i budsjettforslaget foreslår rådmannen som ledd i nye finansielle handlingsregler for Drammen bykasse at generell fondsreserve skal tilsvare 3 prosent av bykassens driftsinntekter. Dette tilsvarer ved inngangen til 2013 om lag 120 millioner kroner. 140

143 Drammen kommune Økonomiplan Det foreslås også et rentesikringsfond tilsvarende 1 prosent av kommunens samlede lånegjeld. Dette tilsvarer om lag 45 millioner kroner ved inngangen til Anslått saldo i disposisjonsfondet pr vil således tilfredsstille de krav som stilles i rådmannens forslag til nye finansielle handlingsregler. Rådmannen foreslår verken avsetninger til eller bruk av disposisjonsfondet i budsjettforslaget for den kommende planperioden. 3.7 Budsjettekniske forutsetninger Her gjøres det nærmere rede for diverse budsjettekniske forutsetninger som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av økonomiplan Dette gjelder forhold som pris- og lønnskompensasjon, pensjonspremier og foreslåtte endringer i kommunale priser og gebyrer. Pris- og lønnskompensasjon Budsjettrammene er i utgangspunktet omregnet til 2013-kroner i samsvar med de forutsetninger for lønns- og prisvekst som regjeringen har lagt til grunn i forslaget til neste års statsbudsjett. Regjeringen legger til grunn en kommunal deflator på 3,3 prosent i 2013, basert på følgende forutsetninger: Prisvekst: 1,9 prosent (vekt 35 prosent) Lønnsvekst 4,0 prosent (vekt 65 prosent) Programområdene er foreløpig kompensert for helårsvirkningene av de lønnstillegg som hittil er gitt i 2012 (overheng beregnet til 2,8 prosent). Forventet lønnsvekst utover dette er avsatt til sentral lønnsreserve med om lag 34 millioner kroner. Den sentrale lønnsreserven vil bli fordelt mellom virksomhetene etter hvert som resultatene av neste års lønnsoppgjør foreligger. Pensjonspremier Drammen kommunale Pensjonskasse (DKP) har varslet økning i neste års pensjonspremie fra 12,0 til 12,7 prosent. Også Statens pensjonskasse (SPK) har varslet en mindre økning i premien, mens KLP har varslet en liten reduksjon i den ordinære pensjonspremien i Dette er samlet sett beregnet å gi en økning i virksomhetenes premieutgifter med 7,9 millioner kroner i Det er derfor satt av tilsvarende beløp på sentral post, som senere vil bli fordelt til programområdene. Pensjonspremier (arbeidsgivers andel) 2012og 2013 Premiesatser (inkludert AFP-tillegg) Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) 12,00 % 12,70 % Kommunal landspensjonskasse (KLP) 10,50 % 10,42 % Statens Pensjonskasse (SPK) 11,24 % 11,31% De endrede premiesatsene er tatt hensyn til i beregningen av premieavviket for Det vises til nærmere omtale under Fellesutgifter/ufordelte poster (del 3.5). 141

144 Drammen kommune Økonomiplan Endringer i betalingssatser Forslag til betalingsregulativ for de kommunale tjenestene i 2013 fremgår av vedlegg IV til innstillingen. Som hovedregel justeres kommunens priser og gebyrer i samsvar med den kommunale deflatoren som er lagt til grunn i statsbudsjettet. For 2013 er denne satt til 3,3 prosent. Rådmannen legger også opp til at dagens sosiale profil med inntektsgradering og søskenmoderasjon innenfor de tunge tjenesteområdene videreføres neste år. Nærmere om enkelte av de foreslåtte endringer i betalingssatsene: Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013 at maksimalprisene for opphold i barnehager videreføres med samme beløp som i 2012 på kroner per måned. Rådmannen foreslår at også kommunens graderte satser inntekter inntil 2,5G og mellom 2,5 og 4G videreføres med samme beløp som i 2012 på henholdsvis kroner 650 og kroner per måned. Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV) utfører feietjenesten og står for tilsyn og kontroll av fyringsanlegg for eierkommunene. Gebyrregulativet for disse tjenestene baseres på selvkostprinsippet, og er harmonisert i forhold til eierkommunene. For 2013 foreslår styret i DRBV at satsene videreføres med samme nivå som i Inntektene fra parkeringsavgifter forutsettes i gjennomsnitt oppjustert med 3,3 prosent. Styret for Drammen Parkering KF foreslår at dette gjøres gjennom å oppjustere prisen for første og andre time i sone 1 (Bragernes og Strømsø sentrum) med én krone per time, til henholdsvis 23 og 27 kroner. Øvrige satser holdes uendret. Inntekter etter matrikkelloven (kart- og geodatatjenester) foreslås tilpasset i forhold til sammenlignbare kommuner (ASSS-kommunene), og foreslås i gjennomsnitt oppjustert med om lag 10 prosent i Årsgebyrene for vann og avløp foreslås justert utover kommunal deflator, men øker mindre enn forutsatt i økonomiplan Prisøkningene er tilpasset selvkostregimet innenfor disse ordningene. For 2013 foreslås vanngebyret justert med 9 prosent og avløpsgebyret med 6 prosent. For perioden legges foreløpig til grunn at vanngebyret justeres med 9 prosent per år, mens avløpsgebyret foreslås justert med 6 prosent per år. For 2016 er det foreløpig lagt til grunn en økning på henholdsvis 5 prosent i vanngebyret og 3 prosent i avløpsgebyret. Det vises til forøvrig til nærmere omtale i del Programområde 14 Vann og avløp. Renovasjonsgebyrene innkreves av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) på vegne av eierkommunene. Gebyrene innkreves innenfor et selvkostregime. Styret for RfD foreslår at gebyrsatsene i Drammen gjennomgående reduseres med 3 prosent i Med en slik justering forventer Rfd at Drammen kommune vil ha et renovasjonsfond på 24,1 millioner kroner ved utgangen av Det vises til nærmere omtale i vedlegg

145 Drammen kommune Økonomiplan Investeringsbudsjett Rådmannen legger frem et investeringsbudsjett for perioden , med en samlet investeringsramme på millioner kroner. Dette tilsvarer et gjennomsnittlig investeringsnivå på om lag 598 millioner kroner per år i perioden. Som følge av igangsatte og planlagte prosjekter er investeringsrammen særlig høy i 2013 med 751 millioner kroner. For resten av planperioden ligger den årlige investeringsrammen mellom 472 og 633 millioner kroner. For å nå kommunens mål og ivareta den demografiske utviklingen er det nødvendig med en aktiv investeringsstrategi også i den kommende planperioden. De tyngste investeringene i fysisk byutvikling ligger bak oss, og de kommende fire årene vil kommunen særlig investere innenfor de tunge tjenesteproduserende områdene barnehager, helse og omsorg og grunnskole. I tillegg er det stort investeringsbehov for å i vareta den tekniske infrastrukturen innenfor områdene samferdsel og fellesarealer og vann og avløp. Investeringer i barnehager og skolebygg vil sikre tilstrekkelig kapasitet til å møte veksten i de yngre aldersgruppene, samtidig som det også avsettes midler til nødvendig oppgradering av den eksisterende bygningsmassen. Nye omsorgsboliger for demente og nytt bofellesskap for multifunksjonshemmede gir økt kapasitet og bedre tilbud innenfor pleie og omsorgstjenestene. Utover i perioden er det også satt av midler til etablering av Drammen helsehus. Nytt parkeringshus på Strømsø fullfinansieres i 2013, og vil bli tatt i bruk i januar neste år. Dette vil styrke Strømsø torg som kollektivknutepunkt og bedre framkommeligheten i hele bydelen. Arbeidene med oppgradering av bybrua fullfinansieres også i 2013, og er planlagt ferdig neste år. Investeringene innenfor vann og bidrar til nødvendig oppgradering av ledningsnettet, samt pumpestasjoner og andre installasjoner i avløpsnettet. Som nærmere omtalt tidligere i budsjettforslaget foreslår rådmannen at et av Drammen kommunes økonomiske mål skal være minst 40 prosent egenfinansiering av bykassens investeringer eksklusiv vann og avløp. I forslaget til driftsbudsjett har rådmannen lagt opp til en årlig overføring fra driftsbudsjettet på 80 millioner kroner til finansiering av bykassens investeringer. Dette innebærer at egenfinansiering av bykassens investeringer i planperioden er på nesten 86 prosent når vann og avløp holdes utenfor. Som følge av det høye investeringsnivået fortsetter likevel kommunens lånegjeld å øke i den kommende fireårsperioden, fra millioner kroner ved utgangen av 2012 til millioner ved utgangen av Investeringskostnader i perioden Oversikten på neste side viser samlet investeringsforslag for Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF fordelt per programområde. I tillegg er det tatt med foreslåtte investeringsrammer i 2013 for de kommunale foretakene som ikke rettes direkte mot programområdene. 143

146 Drammen kommune Økonomiplan Investeringsutgifter bykassen og kommunale foretak Mill kroner Sum Barnehage 57,9 50,0 49,0 15,0 171,9 02 Oppvekst 8,0 14, ,0 03 Brannvern Byutvikling 14,0 19,0 19,0 14,0 66,0 05 Helse og omsorg 89,3 13,4 109,2 109,0 320,9 06 Kultur 24,1 4,1 4,1 4,1 36,4 07 Ledelse, org., styring 25,6 23,2 24,0 22,4 95,2 10 Politisk styring Samferdsel 97,0 41,5 37,5 36,5 212,5 12 Grunnskoleoopplæring 229,8 217,1 117,0 115,0 678,9 13 Sosiale tjenester 38,4 41,0 26,0 26,0 131,4 14 Vann og avløp 116,0 116,0 116,0 116,0 464,0 Sum programområde ,1 539,3 501,8 458, ,2 Drammen Eiendom KF (ufordelt) 49,0 94,0 34,0 14,0 191,0 Drammen Drift KF - - Drammen Parkering KF 1,7 1,7 Drammensbadet KF 0,5 0,5 Sum investeringer - bykassen og KF'er 751,3 633,3 535,8 472, ,4 De foreslåtte investeringsprosjektene er nærmere spesifisert i vedleggene II og III til rådmannens forslag til vedtak foran i dokumentet. Forøvrig vises til nærmere omtale av de enkelte prosjektene i programområdeomtale i del 2.1 samt i budsjettforslaget fra Drammen Eiendom KF, jfr. vedlegg 4. Finansiering av investeringene Av totale investeringer for konsernet Drammen kommune på 2 392,4 millioner kroner foreslås 1 623,5 millioner kroner finansiert ved bruk av lån. Resterende finansiering skjer i hovedsak gjennom overføring fra driftsbudsjettet (egenfinansiering), momsrefusjon fra investeringene samt eiendomssalg og tilskudd/refusjoner. Økningen i Drammen bykasses lånegjeld medfører økte rente- og avdragsbetalinger i driftsregnskapet, mens Drammen Eiendom KF s låneopptak i hovedsak finansieres av bykassen gjennom økt husleie. Det vises for øvrig til nærmere omtale av kommunens gjeldsutvikling i del

147 Drammen kommune Økonomiplan Finansiering av samlet investeringsbudsjett Mill kr Sum Investeringer bykassa 242,2 215,0 206,6 198,8 862,6 Investeringer Drammen Eiendom KF 506,9 418,3 329,2 273, ,6 Investeringer Drammen Drift KF 0,0 0,0 Investeringer Drammen Parkering KF 1,7 1,7 Investeringer Drammensbadet KF 0,5 0,5 Sum investeringer 751,3 633,3 535,8 472, ,4 Finansiering bykassa Overføring fra driftsbudsjettet -74,5-73,3-80,0-91,4-319,2 Momskompensasjon investeringer -8,9-11,5-9,3-10,6-40,2 Statstilskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av ubundet investeringsfond -2,1-2,1-2,1-2,1-8,4 Låneopptak -156,8-128,1-113,9-96,0-494,8 Sum finansiering bykassa -242,2-215,0-205,3-200,1-862,6 Finansiering Drammen Eiendom KF Eiendomssalg ekskl. boliger -10,0-43,0-3,0-3,0-59,0 Salg av boliger -10,0-10,0-10,0-10,0-40,0 Momskompensasjon investeringer -64,0-78,2-76,9-34,5-253,6 Statstilskudd -36,5-4,0-4,0-4,0-48,5 Låneopptak -386,4-283,1-235,3-221, ,5 Sum finansiering Drammen Eiendom KF -506,9-418,3-329,2-273, ,6 Låneopptak Drammen Drift KF 0,0 0,0 Låneopptak Drammen Parkering KF -1,7-1,7 Låneopptak Drammensbadet KF -0,5-0,5 Låneopptak øvrige foretak -2,2 0,0 0,0 0,0-2,2 Sum finansiering -751,3-633,3-534,5-473, ,4 Nærmere om bykassens investeringsbudsjett Tabellen på neste side viser en oppsummering av Drammen bykasses investeringsbudsjett for perioden For spesifisert investeringsoversikt per programområde vises til vedlegg II til forslag til vedtak. Når det gjelder oppsummering av Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett, vises til omtale under eierstyring i del 5.1. Som det fremgår av tabellen har bykassen et samlet investeringsvolum på 862,6 millioner kroner i perioden. Hvis investeringer innenfor vann- og avløpsområdet holdes utenfor, er bykassens investeringsvolum på 398,6 millioner kroner. Som tidligere omtalt legger rådmannen opp til en betydelig egenfinansiering på 319 millioner kroner i løpet av perioden. Dette innebærer at årlig egenfinansiering eksklusiv vann- og avløpsinvesteringer ligger mellom 59 og 100 prosent i planperioden. Fra og med 2014 skal momsrefusjon fra investeringsprosjektene føres direkte i investeringsregnskapet. I 2013, som er siste år i dagens overgangsordning, skal fortsatt momsrefusjonen inntekstføres i driftsregnskapet, men kun 20 prosent kan disponeres til driftsformål. Resterende 80 prosent overføres til investeringsbudsjettet. I løpet av planperioden forutsettes momsrefusjon å finansiere 40,2 millioner kroner av bykassens investeringer. Bykassens investeringsbudsjett for perioden er saldert med bruk av lån på totalt 494 millioner kroner. 145

148 Drammen kommune Økonomiplan Startlån I tillegg til investeringsutgiftene føres også videreutlån av Husbankmidler (startlån) i bykassens investeringsbudsjett. Det har i 2012 blitt arbeidet for å møte økende etterspørsel og en mer aktiv bruk av ordningen. Utlånt beløp hittil i år ligger betydelig høyere enn på samme tid i fjor. Lånerammen foreslås videreført med 80 millioner kroner per år i planperioden. Det vises for øvrig til nærmere omtale under programområde 13 Sosiale tjenester (del 2.13). Drammen bykasse oppsummering av investeringsbudsjettet Mill kroner Tidl. bevilget Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 242,2 215,0 206,6 198,8 862,6 Videreutlån av Husbankmidler 80,0 80,0 80,0 80,0 320,0 Avdragsutgifter videreutlån 8,5 10,7 10,9 11,2 41,3 Avsetning ubundet investeringsfond 2,1 2,1 2,1 2,1 8,4 Omkostninger ved opptak av nye lån 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Sum anvendelse av midler 332,9 307,9 299,7 292,2 940,5 Anskaffelse av midler: Overføring fra driftsbudsjettet -74,5-73,3-80,0-91,4-319,2 Statstilskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Momskompensasjon investeringer -8,9-11,5-10,6-9,3-40,2 Mottatte avdrag utlån til Lindum AS -2,2-2,2-2,2-2,2-8,8 Mottatte avdrag videreutlån -8,5-10,7-10,9-11,2-41,3 Bruk av ubundet investeringsfond -2,1-2,1-2,1-2,1-8,4 Eksterne låneopptak til videreutlån -80,0-80,0-80,0-80,0-320,0 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak til investeringer -176,1-179,8-185,8-196,2-737,9 Eksterne låneopptak investeringer -156,8-128,1-113,9-96,0-494,8 Sum anskaffelse av midler -332,9-307,9-299,7-292, ,7 146

149 Drammen kommune Økonomiplan Eierstyring i økonomiplanperioden Drammen kommune forvalter betydelige verdier som eier i mer en 40 virksomheter foredelt på kommunale foretak, interkommunalt samarbeid, interkommunale selskap, aksjeselskaper og stiftelser. Oversikt over kommunens forskjellige eierposter fordelt på selskapsform pr. oktober 2012 Aksjeselskap (AS) EierandelInterkommunale selskap (IKS) Komunale foretak (KF) Energiselskapet Buskerud AS 50 % Glitrevannverket IKS Drammen Eiendom KF Lindum AS 100 % Drammensregionens Brannvesen IKS Drammen Drift KF Drammen Scener AS 100 % Renovasjonsselskapet i Drammensregionen IKSDrammen Parkering KF Brageteateret AS 50 % Legevakta i Drammensregionen IKS Drammen Kjøkken KF Drammen Kino AS 33 % Buskerud Kommunerevisjon IKS Drammensbadet KF Byen Vår Drammen AS 32,90 % Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS Papirbredden Eiendom AS 40 % Vestviken 110 IKS Papirbredden Innovasjon AS 10,65% Enter Kompetanse AS 30,8% Vinn Industri AS 65 % 27 samarbeid Øvrige selskap Stiftelser m.v. Drammensregionens IKT Grev Wedels Parkeringshus AL Stiftelsen Drammens Museum Kemneren i Drammensregionen Thamsgatens Parkeringshus BA Stiftelsen Drammens teater og kulturhus Kommuneadvokaten i Drammensregionen Osloregionens Europakontor Stiftelsen Åssiden eldresenter Drammensregionens interkommunale krisesenterosloregionen Drammen kommunes utleieboliger Drammen Havn Motorvegfinans BA Erik Børresen stiftelse Vestregionen Buskerudregionens incestsenter (BRIS) Drammen kommunale pensjonskasse Rådet for Drammensregionen I økonomiplan omtales selskaper som har en direkte økonomisk effekt på kommunens finansposter. Utbytte og eieruttak Tabellen nedenfor viser budsjettert aksjeutbytte og eieruttak fra foretakene i perioden I inneværende år mottas til sammen 110,7 millioner kroner i utbytte og eieruttak. Dette inkluderer 20 millioner kroner mer i utbytte fra Energiselskapet Buskerud AS enn forutsatt i opprinnelig budsjett. I den kommende planperioden er det lagt til grunn samme utbytte fra aksjeselskap som i opprinnelig budsjett 2012 på 44 millioner kroner. I aksjeselskaper er det styret som fastsetter utbytte til eier. Det budsjetterte utbytte er derfor kun en teknisk fastsetting av et minimumsutbytte. Utbytte skal settes i tråd med den til enhver tid gjeldende eierstrategi. For Energiselskapet Buskerud er dette regulert i ny eierstrategi behandlet av bystyret høsten Tilsvarende strategi er under utarbeidelse for Lindum AS. Det forventes at styret innhenter eiers syn på utbytteforventninger før utbyttet for det enkelte år fastsettes. I forhold til de kommunale foretakene legges det opp et samlet eieruttak på 54,8 millioner kroner i Dette er noe lavere enn i 2012 (55,3 millioner kroner), noe som må ses i sammenheng med nedjustering av eieruttaket fra Drammen Parkering KF. Rådmannen understreker at oppdatering av eierstrategier etter hvert kan danne grunnlag for nye forventninger til uttak/utbytte. 147

150 Drammen kommune Økonomiplan Utbytte og eieruttak Hovedoversikt Økonomiplan Mill kroner Revidert budsjett pr Overføring til/fra komm. bedrifter -110,7-98,8-100,1-100,9-102,2 Lindum AS - utbytte -4,0-4,0-4,0-4,0-4,0 Drammen Drift KF (undersk. 2010) 8,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Drammen Eiendom KF - eieruutak -34,8-38,5-38,5-38,5-38,5 Energiselskapet Buskerud AS -60,0-40,0-40,0-40,0-40,0 Drammen Kjøkken KF - eieruttak -2,0-2,1-2,1-2,1-2,1 Drammen Parkering KF - eieruttak -18,4-13,6-14,6-15,1-16,1 Drammen Drift KF - eieruttak -0,3-0,6-0,9-1,2-1,5 Fellesutgifter/ufordelte poster 88,9 128,8 148,0 158,8 169,5 5.1 Kommunale foretak Det er utarbeidet eierstrategier for KF ene og de største selskapene. Eierstrategien legger grunnlag for selskapsstrategiene. Rådmannen skal avholde møter med styret og daglig leder i forbindelse med resultatoppfølging ved tertialrapporteringene. De kommunale foretakene har som utgangspunkt fått krav om 3 prosent kostnadskutt fra 2013, for å få bidra til den økonomiske tilpasningen, på lik linje med bykassens virksomheter, interkommunale selskaper og interkommunale samarbeid. Det er forutsatt at de kommunale foretakene skal bidra med en ressursfrigjøring på totalt 4-5 millioner kroner i I det etterfølgende gis en omtale av budsjettforutsetningene for de kommunale foretakene. For ytterligere informasjon vises til foretakenes egne forslag til økonomiplan / årsbudsjett 2013, jf. vedleggene Drammen Eiendom KF Drammen Eiendom KF er et foretak eid av Drammen kommune. Foretaket ble opprettet i 1995 etter beslutningen om å samle eiendomsvirksomheten i en egen bedrift. Målet var å samle forvaltning og drift av eiendom i en enhet hvor mulighetene for effektivisering av drift, kapitalforvaltning og kompetanseutvikling var større enn i en organisasjon hvor dette var desentralisert. Som kompetanseenhet innenfor eiendom ivaretar også Drammen Eiendom KF kommunes interesser ved eiendomsutvikling, kjøp og salg av eiendom og med innleie av eiendom fra private. Resultatbudsjett Styret har lagt frem et budsjett med en forventet omsetning på om lag 469 millioner kroner i 2013 mot om lag 445 millioner kroner i For 2013 forventer foretakets styre et resultat før eiendomssalg på 35,7 millioner kroner, som er 2,4 millioner kroner svakere enn budsjett Etter salg av eiendom forventes et årsresultat på 55,7 millioner kroner. Drammen kommune henter ut avkastning fra Drammen Eiendom KF gjennom årlige eieruttak. Eieruttak kan sammenliknes med utbytte i et aksjeselskap. Eieruttaket er i

151 Drammen kommune Økonomiplan budsjettert til 34,8 millioner kroner. Med bakgrunn i eiers innsparingskrav for 2013 økes avkastningskravet til 38,5 millioner kroner i Investeringsbudsjett De fleste investeringene Drammen Eiendom KF gjennomfører innebærer at Drammen kommune ved den aktuelle virksomhet belastes husleie for investeringen. Beregningen av husleie er beregnet ut fra en rentekostnad på 3,5 prosent og avskrivninger på 2,5 prosent (40 år). I tillegg tillegges husleien på nye investeringer en kostnad til FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) på 300 kroner per m2. Investeringsbudsjettet til Drammen Eiendom KF gjenspeiler det behov Drammen kommune har for investeringer i fast eiendom. Investeringene blir i hovedsak initiert etter bestillinger fra basisorganisasjon og bystyret. I den kommende planperioden legges opp til et høyt investeringsnivå i regi av Drammen Eiendom KF. Totalt foreslås investeringer i størrelse millioner kroner i løpet av perioden Investeringene skjer i stor grad innenfor de tunge tjenesteområdene som grunnskole (656 millioner kroner), helse og omsorg (311 millioner kroner) og barnehage (164 millioner kroner). Foretakets investeringer forutsettes i stor grad finansiert gjennom låneopptak. Samlet låneramme for hele planperioden er på millioner kroner, det vil si at om lag 74 prosent av investeringskostnadene finansieres gjennom bruk av lån. Resterende finansiering kommer fra følgende kilder: Eiendomssalg det legges opp til salg for 99 millioner kroner i perioden. Av dette gjelder 40 millioner kroner salg av boliger ( leie til eie-prosjektet ), mens salg av andre eiendommer er budsjettert med 59 millioner kroner. Dette omfatter blant annet planlagt salg av Strømsø skole. Statstilskudd det er budsjettert med totalt 48,5 millioner kroner i statstilskudd. Dette gjelder blant annet etableringstilskudd til nye boenheter i Schwartzgate og på Blentenborg, samt spillemidler til ny flerbrukshall ved Galterud skole. Momsrefusjon fra investeringsbudsjettet. I 2013 overføres 20 prosent av refusjonsinntektene til bykassens driftsbudsjett. Fra 2014 vil momsrefusjonen i sin helhet tilfalle Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett. Totalt forventes momsrefusjon på 254 millioner kroner i planperioden. Hovedtallene i investeringsforslaget er gjengitt i tabellen nedenfor. For nærmere omtale av de konkrete investeringsprosjektene vises til programområdeomtalene i del

152 Drammen kommune Økonomiplan Drammen Eiendom KF oppsummering av investeringsbudsjettet Mill kroner Tidl. bevilget Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 506,9 418,3 329,2 273, ,6 Sum anvendelse av midler 506,9 418,3 329,2 273, ,4 Anskaffelse av midler: Overføring fra driftsbudsjettet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Eiendomssalg ekskl. boliger -10,0-43,0-3,0-3,0-59,0 Salg boliger prosjekt "Leie til eie" -10,0-10,0-10,0-10,0-40,0 Statstilskudd -36,5-4,0-4,0-4,0-48,5 Momskompensasjon investeringer -64,0-78,2-76,9-34,5-253,6 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -120,5-135,2-93,9-51,5-401,1 Eksterne låneopptak investeringer -386,4-283,1-235,3-221, ,5 Sum anskaffelse av midler -506,9-418,3-329,2-273, , Drammen Drift KF Drammen Drift KF er et foretak eid av Drammen kommune. Foretaket arbeider i et konkurranseutsatt entreprenørmarked med fokus på forretningsmessig drift. Foretaket skal rendyrke virksomheten mot VA-markedet som omfatter tjenester knyttet til planlegging, drift, vedlikehold, reparasjon og utbygging av VA-anlegg og ledningsnett. Etter en større omstilling i 2010 har foretakets fokus vært rettet mot konsolidering innenfor etablerte organisatoriske og økonomiske rammer. Foretaket forventer ingen vesentlige endringer av organisasjonen i Som tidligere år legges det i budsjettet også for 2013 opp til en moderat utskiftingstakt for utstyr og materiell. Det forventes at sammensetning av oppdrag reduserer behovet for underentreprenører sammenlignet med budsjettet for Resultatbudsjett Styret har lagt frem et budsjettforslag for 2013 med et forventet årsresultat på 1,4 millioner kroner, noe som er en forbedring på 0,2 millioner kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett Den overgripende forutsetning for budsjettet er at foretaket sikrer seg tilgang på egnede anleggsoppdrag i løpet av vintersesongen i størrelsesorden 5 millioner kroner. Foretakets akkumulerte underskudd til og med 2011 er dekket av bykassen gjennom ekstraordinær bevilgning på 9,8 millioner kroner i Som følge av betydelig inntektstap i forbindelse med kommunestreiken, forventes foretaket å gå mot et underskudd for inneværende år. Rådmannen forventer at foretaket vil komme i posisjon til å utbetale eieruttak i planperioden, og opprettholder forutsetningen fra gjeldende økonomiplan om eieruttak på 0,6 millioner kroner i Det forventes en gradvis opptrapping av eieruttaket utover i perioden, stigende til 1,5 millioner kroner i

153 Drammen kommune Økonomiplan Investeringer Foretaket legger i budsjettet for 2013 opp til investeringer i størrelsesorden 2,5 millioner kroner. Dette er basert på mulig anskaffelse av gravemaskin/lastebil/mindre tankbil, samt to servicebiler. Anskaffelsene forutsettes dekket gjennom rebevilgning av ubrukte investeringsmidler fra Drammen Kjøkken KF Drammen Kjøkken KF er et foretak eid av Drammen kommune. Primæroppgaven er totalleveranser av måltider til kommunens bo- og servicesentre, dagsenter og til hjemmeboende eldre med vedtak. Drammen Kjøkken KF driver også cateringvirksomhet, og tilbyr selskapsmat til alle anledninger for både private og bedrifter. I tillegg leveres overtidsmat, møtemat samt ulike konsepter som varm middag og porsjonspakkede middager til private brukere 365 dager i året. Fokuset er produksjon og leveranser av mat med høy kvalitet. Produksjonen skjer med gode råvarer etter oppskrifter for å ivareta at produktene har en ernæringsmessig god kvalitet. Drammen Kjøkken KF har som mål å øke totalomsetning med tanke på produksjon av tjenester til andre omkringliggende potensielle kunder. Bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport 2011 at det skal legges til grunn en omlegging av foretakets produksjonsmetode fra kok/server til kjøl/server. Det er satt i gang en prosess i samarbeid med Drammen Eiendom KF med sikte på å fremskaffe nye produksjonslokaler. Det er budsjettert 0,4 millioner kroner i prosjektmidler. Ved behandlingen av 1.tertialrapport 2012 ble det vedtatt å avsette ytterligere 10 millioner kroner til erverv av tomt og videre planlegging av nye lokaler til Drammen Kjøkken KF. I forslaget til investeringsprogram for Drammen Eiendom KF for perioden er det satt av ytterligere 80 millioner kroner til etablering av nye produksjonslokaler. Økonomiske konsekvenser som økt husleie og endret driftskonsept må avklares nærmere i senere økonomiplaner. Rådmannen legger til grunn foretas en helhetlig økonomisk vurdering før bygging igangsettes. Resultatbudsjett Det er for 2012 budsjettert med et eieruttak fra Drammen Kjøkken KF på 2 millioner kroner. Korrigert for deflator settes eieruttaket fra og med 2013 til 2,1 millioner kroner. Prisene ved internsalg til pleie- og omsorgstjenesten kan for 2013 økes med maksimum 1,9 prosent, tilsvarende prisindeksen i den kommunale deflatoren. Dette vil gi en underkompensasjon i forhold til foretakets lønns- og prisvekst, som forutsettes finansiert gjennom effektivisering av produksjonen. Øvrige priser kan reguleres i samsvar med kommunal deflator med inntil 3,3 prosent. Budsjettet for 2013 er for øvrig satt opp med forutsetning om at kafeteriadriften opprettholdes som i Investeringer Investeringer rundt nytt driftskonsept (kjøl/server) og nye produksjonslokaler er fortsatt under utredning. En slik omlegging vil endre utgifter og inntekter i så stor grad at det vil rapporteres ved tertialrapporteringene så snart konsekvensene er kjent. 151

154 Drammen kommune Økonomiplan Drammen Parkering KF Foretaket har operativt ansvar for kommunens parkeringstjenester og skal fokusere på trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø. Foretaket skal ivareta offentligrettslige myndighetsoppgaver innen parkering og være tjenesteprodusent for tjenester som ikke konkurranseutsettes. Foretaket skal også ivareta eierfunksjoner for aksjeselskap som opprettes for å operere i et konkurranseutsatt marked. Resultatbudsjettet Pr. 2. tertial 2012 er foretakets resultatprognose på 16,4 millioner kroner. Vedtatt eieruttak for 2012 er på 18,4 millioner kroner, og må delvis finansieres fra foretakets egenkapital. For 2013 legger forventer foretakets styre et positivt årsresultat på 13,6 millioner kroner. Det nye Blichs gate P-hus er forutsatt tatt i bruk fra januar I resultatbudsjettet for 2013 legger styret til grunn at det nye p-huset vil gå med 3 millioner kroner i underskudd det første driftsåret. Det foreventes at resultatene fra det nye p-huset gradvis vil forbedres, selv om det forventes negativt resultat i hele planperioden. Drammen Parkering KF hadde ved inngangen til 2012 en egenkapital på 5,8 millioner kroner. Denne forventes redusert til 3,8 millioner kroner ved årets utgang. Styret forutsetter at det ikke legges opp til ytterligere reduksjon i egenkapitalen i Med dette utgangspunkt foreslår rådmannen at eieruttaket for 2013 settes lik forventet årsresultat på 13,6 millioner kroner. Eieruttaket foreslås oppjustert etter hvert som resultatet forbedres utover i planperioden. Takstendring per Det foreslås en takstendring fra 1. januar 2013 der parkeringsavgiftene økes med én krone for den første og andre timen i indre sone (Sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum). For øvrig foreslår Drammen Parkering KF å videreføre eksisterende takster og innkrevingstider. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig prisøkning i samsvar med kommunal deflator på 3,3 prosent. Parkeringsavgifter takstendringer per Sone 1 Bragernes og Påslag Takst 2012 Ny takst 2013 Strømsø sentrum per Første time Kr. 22 Kr. 1 Kr. 23 Andre time Kr. 26 Kr. 1 Kr. 27 Investeringsbudsjettet Foretaket varsler et investeringsbehov i 2013 på totalt 2,6 millioner kroner til kjøp og oppgradering av billettautomater, skilt og ny skiltbil. I dette investeringsbehovet ligger også investeringer i parkeringsteknisk utstyr i tilknytning til etablering av nytt parkeringshus. Foretaket legger i den sammenheng til grunn at alle investeringer i budsjettet for 2012 ikke er ferdig installert per årets utgang. Rådmannen foreslår en investeringsramme for Drammen Parkering KF på 1,7 millioner kroner i I tillegg forutsettes at udisponerte investeringer fra 2012, anslagsvis 0,9 millioner kroner, rebevilges i Foretakets låneramme for 2013 settes til 1,7 millioner kroner. 152

155 Drammen kommune Økonomiplan Drammen parkering KF investeringsbudsjett 2013 Mill kroner Tidl. bevilget 2013 Drammen Parkering KF 6,2 1,7 Nytt P-hus Bjørnstj. Bjørnsonsgt. (utstyr) 5,6 Utskifting av skiltbil 0,4 Skilt - oppgradering 0,2 Oppgradering av automtaparken til EMVstandard 0,6 1,1 Finansiering: Låneramme Drammen Parkering KF -1, Drammensbadet KF Drammensbadet KF er et kommunalt foretak i Drammen kommune. Badeanlegget åpnet 1. september Budsjettforslaget for 2013 bygger på erfaringstall fra fire driftsår. Det er budsjettert med et besøkstall på , en økning på fra Det budsjetterte besøkstallet er på tilnærmet samme høye nivå som i Helårsbadet skal drives på en aktiv og forretningsmessig forsvarlig måte og fremstå som et moderne og innbydende badeanlegg. Fokus på vedlikehold og sikkerhet er derfor høyt prioritert. Det legges vekt på å videreutvikle opplevelsestilbud innen idrett, helse og rekreasjon. Resultatbudsjettet I 2. tertialrapport 2012 er det redegjort for den positive resultatutviklingen i Inntektssiden har hatt en gunstig utvikling i 2012 selv om måltallet for omsetning per besøkende ikke nås. Dette kompenseres delvis ved høyere antall besøkende. Drammensbadet KF har lagt fram et forslag til årsbudsjett med et tilskuddsbehov på 17 millioner kroner, som er nominelt uendret fra Dette tilsvarer et effektiviseringskrav for foretaket på om lag 0,5 millioner kroner, målt i forhold ordinær deflatorjustering. Investeringer I 2012 er det lagt opp til en investeringsramme på 0,5 millioner til utskifting av inventar og maskiner. Dette er videreført i den kommende planperioden. 153

156 Drammen kommune Økonomiplan Aksjeselskaper Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Drammen kommune eier 100 prosent av aksjene i Lindum AS. Det er i år mottatt 4,0 millioner kroner i utbytte i fra selskapet for regnskapsåret Siden 2011 betaler Lindum AS en grunnleie til Drammen Eiendom KF på 5,0 millioner kronier. Grunnleien er hjemlet i kontrakt med Drammen Eiendom KF, gir grunnlag for høyere eieruttak fra foretaket. Det legges til grunn uendret utbytteforventning fra Lindum AS i den kommende fireårsperioden. Forslag til revidert eierstrategi for Lindum AS er planlagt forelagt bystyret i desember Energiselskapet Buskerud AS Drammen kommune eier 50 prosent av aksjene i Energiselskapet Buskerud AS, og har i inneværende år mottatt 60 millioner kroner i utbytte fra selskapet for regnskapsåret I gjeldende økonomiplan er årlig utbytte budsjettert med 40 millioner kroner, og rådmannen har foreløpig valgt å videreføre forventet utbytte med samme beløp i planperioden. Revidert eierstrategi for Energiselskapet Buskerud AS ble vedtatt av bystyret 19. juni i år. Drammen Scener AS Drammen kommune eier 100 prosent av aksjene i Drammen Scener AS. Selskapet står for driften av Drammens Teater og Union Scene. Drammen Scener AS mottar driftstilskudd fra Drammen Kommune, noe som beløp seg til 8,5 millioner kroner i Tilskuddet foreslås videreført med samme nominelle beløp i

157 Drammen kommune Økonomiplan Menneskelige ressurser i Drammen kommune (HR) Drammen kommune er Buskeruds største arbeidsplass med cirka ansatte, herav 82 prosent kvinner og 18 prosent menn. De er organisert i 41 virksomheter, fem kommunale foretak og tre rådmannsseksjoner. Verdigrunnlaget er at Drammen kommune skal være en organisasjon som alle kan stole på. Vi skal ha fokus på resultater, åpen kommunikasjon og lagånd. Hovedmål For å sikre riktig og nok kompetanse nå og i fremtiden er Drammen kommune en attraktiv, inkluderende og helsefremmende arbeidsplass. Arbeidsgiverpolitikk Strategisk arbeidsgiverpolitikk (vedtatt i bystyret ) blir revidert i Partsammessatt samarbeidsutvalg er samstemte i sin vurdering av fremtidige utfordringer. Disse utfordringene vil kunne innarbeides i følgende områder: Kompetanse Ledelse Arbeidskultur Rekruttering Prosessen med å revidere arbeidsgiverpolitikken vil involvere arbeidstakerorganisasjonene, vernetjenesten og alle lederteam i konsernet. Arbeidet vil også tydeliggjøre hvilke konsernovergripende tiltak som skal prioriteres, samt hvilke tiltak som skal gjennomføres i det enkelte programområde eller virksomhet. Det vil bli satt stor oppmerksomhet på å legge innhold i begrepet arbeidskultur i Tiltak vil gjennomføres både konsernovergripende og i virksomhetene. Rådmann vil videreføre samlinger og kurs for alle lederteam, særskilt opplæring for nye ledere og talentprogram for potensielle ledere. I forbindelse med ny struktur i Helse- sosial og omsorg vil lederutvikling prioriteres. I planperioden vil konsernstrategi for rekruttering bli implementert. Denne gir føringer for hvordan Drammen kommune skal drive sitt rekrutteringsarbeid for å sikre riktig og nok kompetanse nå og i fremtiden. Implementering av strategien skal sørge for kvalitetssikring av rekrutteringsprosessen i alle ledd, fra kartlegging av arbeidskraftsbehov til fremskaffelsen av aktuelle kandidater og utvelgelse av nye ansatte. Kostnadene ved sykefravær Det settes et særskilt fokus på kostnadene ved sykefravær. I 2013 er det i budsjettforutsetningene lagt inn en besparelse på 8 millioner kroner ved at sykefraværet på konsernnivå reduseres med 0,5 prosentpoeng i forhold til resultatet for Alle virksomheter må bidra til at denne forutsetningen nås. Per 3. kvartal er sykefraværet så langt i 2012 redusert med cirka 0,3 prosentpoeng. 155

158 Økonomiplan Vedlegg 1. Endringer i programområdenes driftsrammer Drammen kommunes lånefond budsjettforslag Hovedoversikter i henhold til budsjettforskriftens Drammen Eiendom KF økonomiplan Drammen Drift KF økonomiplan Drammen Kjøkken KF - økonomiplan Drammen Parkering KF - økonomiplan Drammensbadet KF - økonomiplan Kontrollutvalgets budsjettforslag Drammen Kirkelige Fellesråd budsjettforslag Drammensregionens Brannvesen IKS forslag til gebyr for feiing og fyrverkeri Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS forslag til renovasjonsgebyrer Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen forslag til justert gebyrregulativ per Brev til interkommunale selskap og 27-samarbeid om budsjettforutsetninger Notat: Prinsipper for ny husleieberegning i kommunale utleieboliger Utrykte vedlegg: 16. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring Rapport fra Agenda Kaupang AS 17. ASSS Kommunerapport Drammen ASSS Tjenesteproduksjon og effektivitet De uttrykte vedleggene er tilgjengelig i budsjettportalen på Drammen kommunes hjemmeside.

159 Vedlegg 1 Endringer i programområdenes driftsrammer (Alle tall i tusen 2013-kroner)

160 01 - Barnehage Inntekter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sykelønn Rådmannens forslag Uendret maksimalpris foreldrebetaling Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Helårsvirkning kap.4 variabel Helårsvirkning kap. 4 dkp Helårsvirkning kap.4 tillegg Prisvekst Kap helår Uttrekk over-/underskudd Uttrekk bundne midler Rådmannens forslag Innsparing spesialpedagogiske tiltak Økt minimumssats private barnehager (fra 92% til 94%) Avvikling av kontantstøtte for 2-åringer fra Styrking Norges Beste Barnehage Innsparing kommunale og private barnehager Husleieøkning Drammen eiendom Demografikostnader nye plasser pr år Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

161 02 - Oppvekst Inntekter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Deflator Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Helårsvirkning kap. 4 dkp Prisvekst Helårsvirkning kap. 4 tillegg Helårsvirkning kap.4 variabel Helårsvirkning kap.4 klp Helårsvirkning kap.4 spk Uttrekk skjønnsmidler Utøya engang Uttrekk bundne midler Uttrekk over-/underskudd Kap helår Deflator Rådmannens forslag Husleieøkning, Drammen eiendom Effektivisering/innsparing Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

162 03 - Brannvern Inntekter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Rådmannens forslag Redusert eiertilskudd DRBV og Vestviken Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

163 04 - Byutvikling Inntekter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Sykelønn Prisvekst Rådmannens forslag Økte gebyrinntekter byggesak Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Helårsvirkning kap. 4 dkp Prisvekst Uttrekk bundne midler Uttrekk skjønnsmidler engang Kap helår Uttrekk tilskudd til venner av Drammen sykehus Uttrekk over-/underskudd Rådmannens forslag Bystrategi Oppdatering av kommuneplanens arealdel Styrking av planressurs Plansamarbeid Lierstranda - Brakerøya Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

164 05 - Helse og omsorg Inntekter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sykelønn Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Helårsvirkning kap.4 variabel Prisvekst Helårsvirkning kap.4 klp Helårsvirkning kap. 4 tillegg Helårsvirkning kap. 4 dkp Helårsvirkning basistilskudd leger/fysio Kap helår Uttrekk bundne midler Uttrekk skjønnsmidler engang Rådmannens forslag Bofellesskap Blentenborg - prisregulering Omsorgsboliger Schwartzgate - prisregulering Driftsmidler Skap Gode dager (Wergelandsgate) Husleie og strøm Øvre Strandgate Demografikostnader Kjøp av sykehjemsplasser Utskifting av inventar og utstyr Nærværsprosjekt Omstillingsmidler OU-prosess Rammetilpasning Tilpasning av tjenestetilbudet Tilskudd til Legevakta i Drammensregionen IKS Uttrekk frigjorte midler ved tilskudd øyeblikkelig hjelp

165 Diverse justeringer i gjeldende økonomiplan: Base ved Drammen sykehus (netto) tom HIBU doktorgradstipendiat Fagskolen - selvfinansiert fom Erstatningsplasser i påvente av Blentenborg -engang Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

166 06 - Kultur Inntekter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sykelønn Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Helårsvirkning kap.4 variabel Helårsvirkning kap. 4 dkp Helårsvirkning kap. 4 tillegg Prisvekst Uttrekk oppgradering av bokstammen biblioteket Kap helår Uttrekk bundne midler Uttrekk over-/underskudd Rådmannens forslag Den norske kirke - videreføres med nom uendret nivå Effektivisering, administrasjon Rammered videreføres med nom uendret nivå Tros- og livssynssamfunn Drammen Scener - engangstilskudd Kulturskoletilbud i skole/sfo fra skoleåret 2013/ Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

167 07 - Ledelse, organisering og styring Inntekter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Sykelønn Prisvekst Rådmannens forslag Økte inntekter service og administrasjon Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Helårsvirkning kap.4 tillegg Helårsvirkning kap. 4 dkp Prisvekst Uttrekk bundne midler Uttrekk byjubileum Kap helår Arbeids- og aktivitetsskole Fjell 2020 fra P Uttrekk over-/underskudd Rådmannens forslag Opptrapping kommuneadvokaten i Drammensregionen Vergemålsreform Prosjektmidler Fjell Effektivisering 27 samarbeid Lovpålagt bruk av bedriftshelsetjenesten Effektivisering i kommuneadministrasjonen Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

168 08 - Miljø, kompetanse og næring Inntekter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Deflator Uttrekk byen vår Drammen Uttrekk bundne midler Uttrekk tilskudd til studentenes hus Rådmannens forslag Aktivitetstilpasning Tilskudd Visit Drammensregionen Tilskudd til studentenes hus 100 Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

169 10 - Politisk styring Inntekter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Deflator Helårsvirkning kap. 4 DKP Rådmannens forslag Avvikling av rådet for Drammensregionen Frivillighetsarbeid Effeektivisering Kommune- og stortingsvalg Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

170 11 - Samferdsel og fellesarealer Inntekter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Helårsvirkning kap.4 variabel Helårsvirkning kap. 4 tillegg Helårsvirkning kap. 4 dkp Prisvekst Uttrekk ovf til invest traktor til skogdrift Uttrekk tilskudd Drammen slalåmklubb Uttrekk søknad OL Kap helår Uttrekk over-/underskudd Uttrekk bundne midler Rådmannens forslag Tilpasninger i virksomheten OG/PL 2022 Søknadsprosess Driftsutgifter til ny infrastruktur Økt satsing idrett Redusert tilskudd Drammensbadet Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

171 12 - Grunnskoleopplæring Inntekter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sykelønn Rådmannens forslag Økte inntekter, elever andre kommuner Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Helårsvirkning kap.4 variabel Prisvekst Helårsvirkning kap.4 spk Helårsvirkning kap. 4 tillegg Helårsvirkning kap. 4 dkp Uttrekk skjønnsmidler engang Uttrekk bundne midler Arbeids- og aktivitetsskole Fjell 2020 til P Uttrekk over-/underskudd Rådmannens forslag Økt husleie Generell effektivisering/innsparing Redusert morsmålsundervisning Elevtallsvekst Opptrapping, valgfag ungdomsskolen Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

172 13 - Sosiale tjenester Inntekter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Deflator Sykelønn Rådmannens forslag LAR/LAV - videreføring av tilbud Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Helårsvirkning kap.4 variabel Deflator Helårsvirkning kap.4 spk Helårsvirkning kap. 4 tillegg Helårsvirkning kap.4 klp Helårsvirkning kap. 4 dkp Kap helår Uttrekk depositumfond Uttrekk bundne midler Uttrekk skjønnsmidler Utøya engang Uttrekk over-/underskudd Rådmannens forslag LAR/LAV - videreføring av tilbud Innlemming av øremerket tilskudd rus NAV - rammereduksjon Utskifting av inventar Nærværsprosjekt Effektivisering/innsparing Boligsosialt utviklingsprogram, BASIS Boligtilskudd nye boliger Husleie rehabilitering Introduksjonssenteret

173 Kostnader ved økt mottak av flyktninger i Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

174 14 - Vann og avløp Inntekter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Sykelønn Deflator Rådmannens forslag Bortfall inntekter av septikmottak Økning inntekter avløp Økning inntekter vann Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 13/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Helårsvirkning kap. 4 tillegg Helårsvirkning kap. 4 dkp Deflator Kap helår Rådmannens forslag Kjøp av vann fra Glitrevannverket Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

175 Vedlegg 2 Drammen kommunes lånefond Budsjettforslag

176 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen Eiendom KF som kommunalt foretak. Ved fastsettelse av åpningsbalansen for Drammen Eiendom KF, ble en vesentlig del av Bykassens gjeld per henført til foretaket. Lånefondets oppgave er å forestå felles opptak og betjening av langsiktige lån knyttet til Drammen Bykasse samt de kommunale foretakene, dvs. enheter som hører inn under Drammen kommune som juridisk enhet. Lånefondet fungerer derfor som en internbank ved finansiering av kommunens investeringer. Styring og koordinering av kommunens samlede lånebehov gjennom et slikt lånefond gir lavere finansieringskostnader for kommunen samlet sett. Låneporteføljen inneholder alle lån fra långivere, med unntak av startlånene i Husbanken. Renteforutsetninger De kortsiktige rentene har holdt seg på et svært lavt nivå i Pr. utgangen av oktober i år er gjennomsnittet for 3 måneders NIBOR på 2,3 prosent. For september og oktober er gjennomsnittsrenten på 1,94 prosent, og de seneste ukene har 3 måneders NIBOR ligget rundt 1,85 prosent. På Norges Banks rentemøte 31. oktober i år ble det besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent, og det signaliseres også at det forventes at rentene vil holde seg lave i På dette grunnlag har rådmannen valgt å legge til grunn en lavere budsjettrente i planperioden enn hva som var lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. For 2013 er det lagt til grunn et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 2,5 prosent. Ut fra de marginpåslag markedet for tiden krever tilsvarer dette en forventet lånerente på 2,7 prosent for lån med kortsiktige vilkår. Det innebærer at budsjettforutsetningene tar høyde for en viss økning i rentenivået i løpet av Utover i planperioden er det stor usikkerhet knyttet til renteutviklingen, ikke minst i forhold til utviklingen i internasjonal økonomi. Basert på de foreliggende signaler legger rådmannen til grunn at rentenivået vil holde seg lavt i hele perioden, men med en gradvis stigende kurve. For årene er budsjettforslaget basert på at 3 måneders NIBOR ligger i intervallet 3,0 til 3,4 prosent. Internrenten for Lånefondets utlån til Drammen bykasse og de kommunale foretakene er for hele perioden forutsatt videreført med dagens nivå på 3,5 prosent. For å unngå for store svingninger er det forutsatt at internrenten over tid skal tilsvare rentenivået for lån med 3-5 års sikring. Også byggelånsrenten som belastes kommunale investeringsprosjekter videreføres med 3,5 prosent i planperioden. Lånefondets gjeld Lånefondet fungerer som en internbank for kommunen, og står for alt innlån til bykassen og de kommunale foretakene. Låneopptak gjøres når det er behov for finansiering av vedtatte investeringer. Lånefondets lånegjeld er stipulert til millioner kroner pr. utgangen av Dette er nesten 200 millioner kroner lavere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan, noe som må ses i sammenheng med periodiseringsmessige forskyvninger for en del større investeringsprosjekter, jfr. omtale av dette i 1. tertialrapport

177 Mill kr Lånefondets resultatbudsjett for perioden er basert på de omtalte renteforutsetninger samt de lånerammer som fremgår av forslaget til investeringsbudsjett i del 4. Blant annet som følge av befolkningsveksten er det nødvendig å gjennomføre betydelige investeringer innenfor de tunge tjenesteområdene barnehage, skole og helse og omsorg de nærmeste årene. Til tross for at rådmannen legger opp til en egenfinansiering av bykassens investeringer med nesten 320 millioner kroner i planperioden innebærer dette en fortsatt vekst i kommunens lånegjeld. Per utgangen av 2013 er den samlede lånegjelden anslått å øke til millioner kroner, mens det anslås en lånegjeld på om lag millioner kroner ved utgangen av Til tross for at lånegjelden fortsatt vil vokse er det grunn til å understreke at den vokser mindre enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Lånefondets langsiktige lånegjeld, anslag utgangen av 2012 og budsjettforslag Millioner kroner Langsiktig gjeld i Lånefondet Utviklingen i Drammen kommunes lånegjeld Drammen kommunes lånegjeld - utvikling Rentefølsomhet i låneporteføljen Med en høy gjeld er kommunen sårbar for økninger i renten. I henhold til finansreglementet skal gjeldsporteføljen til en hver tid ha en rentesikring i intervallet prosent. Blant annet som følge av forholdsvis lave langsiktige renter har rådmannen valgt å øke graden av rentesikring det siste året, og per utgangen av 2012 er det anslått en fordeling av lånegjelden med 49 prosent på kortsiktig rente og 51 prosent med rentebinding. Anslag andel lånegjeld med fast og flytende rente per utgangen av 2012 Flytende rente Rentesikring 51 % 49 % 2

178 Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av høyere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene. I tillegg til den direkte rentesikringen av låneporteføljen må det også tas hensyn til at kommunen har renteavhengige inntekter som reduserer den reelle rentefølsomheten. Dette gjelder for eksempel kommunens utlån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS og Drammen kommunale pensjonskasse. I tillegg er en betydelig del av låneporteføljen knyttet opp til investeringer innenfor vann- og avløpsområdet som er gebyrfinansiert. Kommunen mottar dessuten kompensasjonstilskudd fra Husbanken knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, skolebygg og kirker, som baseres på Husbankens flytende rente. Tabellen nedenfor illustrerer kommunens rentefølsomhet når det også tas hensyn til disse forholdene. Basert på anslag per utgangen av 2012 viser tabellen at kommunen har millioner kroner i rentebaserte inntekter. Når dette ses i sammenheng med den direkte rentesikringen er det om lag 300 millioner kroner av kommunens samlede låneportefølje som mangler rentesikring eller ikke motsvares av rentebaserte inntekter. Dette innebærer at en renteøkning på 1 prosentpoeng på kort sikt vil gi merutgifter på om lag 3 millioner kroner per år. Rentefølsomhet i Drammen kommunes låneportefølje anslag pr Grunnlag Mill. kr Rentesikret andel 51% Flytende rente 49% Lånegjeld Rentebasert innt.grunnlag Utlån mv. 517 Vann og avløp (selvkost) 965 Kompensasjonstilskudd 446 Sum - renteinnt.grunnlag Lånegjeld uten sikring Mill. kr Gjeld flytende rente Gr.lag rentefølsomme innt Usikret del av gjelden 297 Lånefondets resultatbudsjett Renteutgiftene er beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak resten av året, samt rådmannens forslag til lånerammer i økonomiplanperioden. I 2013 er lånefondets renteutgifter beregnet til 158,5 millioner kroner. Utover i planperioden stiger renteutgiftene, både som følge av økt lånegjeld og stigende rentenivå. I løpet av perioden øker renteutgiftene med om lag 47 millioner kroner. I samme periode øker avdragsutgiftene med nesten 29 millioner kroner, fra 150 millioner kroner i 2013 til 178,8 millioner kroner i Avdragene er som i gjeldende økonomiplan basert på en nedbetalingstid på 30 år. Lånefondets inntekter er som nevnt basert på en rente på interne utlån på 3,5 prosent. I 2013 viser resultatbudsjettet for Lånefondet et positivt kontantresultat (overskudd) på 8 millioner kroner. Forklaringen på overskuddet er lavere rente på innlån enn utlån. Gjennomsnittsrenten for Lånefondets lån med rentesikring er for 2013 beregnet til 4,17 prosent, og med en flytende budsjettrente på 2,7 prosent blir vektet gjennomsnittsrente for låneporteføljen på 3,4 prosent. Som følge av stigende budsjettrente utover i perioden snur Lånefondets kontantresultat til underskudd fra og med I henhold til gjeldende regnskapsforskrift skal både over- eller underskudd i Lånefondet tilbakeføres bykassens driftsregnskap. 3

179 Lånefondets kontantresultat Mill. kroner Renteinntekter 160,2 160,2 179,0 187,8 195,4 Avdragsinntekter 141,9 150,0 159,8 171,6 181,0 Sum rente- og avdragsinntekter 302,1 316,2 338,8 359,4 376,3 Renteutgifter 170,5 158,5 176,7 192,1 205,3 Avdragsutgifter 140,0 150,0 156,6 169,8 179,5 Sum rente- og avdragsutgifter 310,5 308,2 338,7 362,5 384,1 Kontantresultat Lånefondet -8,4 8,0 0,0-3,2-7,8 Budsjettert lånebehov/utlån i Lånefondet Forslag til investeringsbudsjett for Drammen Bykasse, Drammen Eiendom KF og øvrige kommunale i perioden er som følger: Investeringsbehov/utlån fra Lånefondet Investeringsforslag Drammen Eiendom KF Drammen bykasse Låneramme Drammen Drift KF 0 Låneramme Drammen Parkering KF Låneramme Drammensbadet KF Sum I tabellen nedenfor, fremkommer Lånefondets samlede finansieringsbehov i planperioden

180 Finansieringsbehov i Lånefondet Millioner kroner Drammen Eiendom KF Gjeld per 1/ , , , , ,3 Ny finansiering 103,6 523,4 333,1 285,3 251,7 Beregnet avdrag 69,4 70,6 85,6 93,9 100,3 Gjeld per 31/ , , , , ,7 Gjeld eksterne leieforhold pr. 1/1 269,0 260,1 251,4 243,0 234,9 Beregnet avdrag 9,0 8,7 8,4 8,1 7,8 Gjeld per 31/12 260,1 251,4 243,0 234,9 227,1 Byggelån - Drammen Eiendom KF Gjeld per 1/1 280,0 Ny finansiering 100,0 Beregnet avdrag -280,0 Gjeld per 31/12 280,0 100,0 Bykassen/VA-sektoren Gjeld per 1/ , , , , ,3 Ny finansiering 200,0 156,8 178,1 138,9 106,0 Beregnet avdrag 55,9 61,0 64,2 68,0 70,3 Gjeld per 31/ , , , , ,0 Renovasjonsselskapet Buskerud IKS Gjeld per 1/ Ny finansiering Beregnet avdrag Gjeld per 31/ Drammen Drift KF Gjeld per 1/1 8,2 6,9 5,8 5,2 4,6 Ny finansiering Beregnet avdrag 1,2 1,1 0,6 0,6 1,6 Gjeld per 31/12 6,9 5,8 5,2 4,6 3,0 Drammen Parkering KF Gjeld per 1/1 0,6 3,1 4,4 3,9 3,3 Ny finansiering 2,6 1, Beregnet avdrag 0,1 0,4 0,6 0,6 0,6 Gjeld per 31/12 3,1 4,4 3,9 3,3 2,8 Drammensbadet KF Gjeld per 1/1 3,3 3,5 3,6 3,3 2,9 Ny finansiering 0,5 0, Beregnet avdrag 0,3 0,3 0,4 0,3 0,3 Gjeld per 31/12 3,5 3,6 3,3 2,9 2,6 Drammen Kjøkken KF Gjeld per 1/1 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 Ny finansiering Beregnet avdrag 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gjeld per 31/12 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 Total gjeld lånefondet 4 500, , , , ,3 5

181 Detaljert resultatbudsjett for Lånefondet Resultatbudsjett for Drammen kommunes lånefond MNOK Inntekter Avdragsinntekter fra: Bykassen 55,9 64,3 64,2 68,0 70,3 Drammen Eiendom KF 69,4 75,0 85,6 93,9 100,3 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 9,0 8,7 8,4 8,1 7,8 Drammen Drift 1,2 1,1 0,6 0,6 1,6 Drammen Parkering 0,1 0,4 0,6 0,6 0,6 Renovasjonsselskapet Drammen Kjøkken KF 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Drammensbadet KF 0,3 0,3 0,4 0,3 0,3 136,1 150,0 159,8 171,6 181,0 Renteinntekter fra: Bykassen 60,9 65,3 68,9 72,2 74,2 Drammen Eiendom KF 73,2 80,5 93,3 101,1 107,2 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 15,6 15,1 14,6 14,1 13,6 Drammen Eiendom KF - byggelån 4,9 1,8 Drammen Drift 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 Drammen Parkering 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Renovasjonsselskapet Drammen Kjøkken KF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Drammensbadet KF 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 150,2 166,2 179,0 187,8 195,4 Lånefondet: Inntekter totalt 286,3 316,2 338,8 359,4 376,3 Utgifter Avdragsutgifter Beregnet etter minsteavdragsforskriften 140,0 150,0 162,0 170,4 178,8 Renteutgift Til eksterne långivere 150,8 158,2 176,7 192,1 205,3 Lånefondet: Utgifter totalt 290,8 308,2 338,7 362,5 384,1 Resultat Lånefondet (- er underskudd) -4,51 7,97 0,04-3,16-7,79 6

182 Vedlegg 3 Hovedoversikter i hht. budsjettforskriftens 12

183 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Tall i 1000 kroner Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-)

184 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet fordelt pr. programområde Tall i 1000 kroner Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Nto. driftsutgifter pr. programområde 01 Barnehage Oppvekst Brannvern Byutvikling Helse og omsorg Kultur Ledelse, organisering og styring Miljø, kompetanse og næring Pleie og omsorg Politisk styring Samferdsel og fellesarealer Grunnskoleopplæring Sosiale tjenester Vann og avløp Fellesutgifter/ufordelt Sentrale inntekter Overføringer kommunale bedrifter Finansielle poster Årsoppgjørsdisposisjoner /BRIS/Drammensregionen Sum fordelt på programområder

185 Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kroner Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert 0 0 0

186 Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett fordelt pr. programområde Tall i 1000 kroner Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Investeringer i anleggsmidler P 01 Barnehager P 02 Oppvekst P 03 Brannvern P 04 Byutvikling P 05 Helse og omsorg P 06 Kultur P 07 Ledelse, organisering og styring P 08 Kompetanse, markesføring, næring P 09 Pleie og omsorg P 10 Politisk styring P 11 Samferdsel og fellesarealer P 12 Grunnskoleopplæring P 13 Sosiale tjenester P 14 Vann og avløp P 16 Sentrale inntekter P 18 Finansielle poster P20 Interkommunalt samarbeid Sum fordelt på programområder

187 Vedlegg 4 Drammen Eiendom KF Økonomiplan

188 Drammen Eiendom KF Forslag ØKONOMIPLAN Styrebehandlet 9. oktober 2012

189 Drammen Eiendom KF Innholdsfortegnelse 1 MÅL OG RESULTATSTYRING ØKONOMI INNSPARINGSBEHOV DRIFTSBUDSJETT Husleie eksisterende leieforhold Leie fra nye investeringer Bolig Tilskudd Andre inntekter DRIFTSKOSTNADER Lønnsutgifter Administrasjonskostnader Innleie av boliger og annen eiendom Salg renholdstjenester Eiendomsdrift Vedlikehold Renteinntekter Rentekostnader Avskrivninger Avdrag Eieruttak Energikostnader INVESTERINGSBUDSJETT HUSLEIE VED NYINVESTERINGER BYGGKOSTNADSINDEKS FINANSIERING Salg av eiendom Mva- kompensasjon OPPGRADERING AV BYGNINGSMASSEN BARNEHAGE Oppgradering bygningsmassen Etablering av nye barnehageplasser Strømsø barnehage, utvidelse Fjell, erstatningsbarnehage (Fjell 2020) OPPVEKST Utvidelse av barnebolig HELSE OG OMSORG Oppgradering bygningsmassen Etablering av Drammen Helsesenter KULTUR- FRITID Oppgradering bygningsmassen Harmonien Gulskogen, garderobe Marienlyst utebad, rehabilitering LEDELSE ORGANISASJON OG STYRING Oppgradering bygningsmassen Rådhuset/Engene 1, kantine og servicetorg Engene 1 - Oppgradering kr. 3,0 mill. pr. år UNDERVISNING Åskollen skole (formalisering av tidligere beslutning) Frydenhaug skole (formalisering av tidligere beslutning) Sikkerhet og alarm (ny investering) Oppgradering bygningsmassen kr. 15 mill. (ny investering) Økonomiplan Side 2 av 17

190 Drammen Eiendom KF Fjell Fjell skole og flerbrukshall Fjell (ny investering) Brandengen skole (ny investering) Universell utforming (ny investering) SOSIALE TJENESTER Oppgradering bygningsmassen (ny investering) Introduksjonssenteret / Fjellheim (ny investering) Kjøp av boliger for sosialt vanskeligstilte (ny investering) TEKNISK OPPGRADERING Ufordelt ramme til teknisk oppgradering kr. 4,0 mill. (ny investering) Fornybar energi - Konvertering av oljekjeler (ny investering) Energimål, Enøk (ny investering) UTVIKLING AV EIENDOM Generell ramme. (ny investering) Drammen Kjøkken KF - Nytt kjøkken (ny investering) Buskerudveien 17, oppgrad. kontor Glitrevannverket IKS (ny investering) Bevilgninger 2012 som ble overført til Investeringsbudsjett / oversikt Økonomiplan Side 3 av 17

191 Drammen Eiendom KF 1 Mål og resultatstyring De ytre rammebetingelsene og forventninger fra eier forventes i hovedsak å være på linje med det som gjelder for inneværende år. I løpet av 2013 vil DEKF innarbeide kommunens overordnede styringssystem Mål og resultat styring (MRS). 2 Økonomi 2.1 Innsparingsbehov Fra rådmannen er det lagt til grunn at kommunen går inn i en stram økonomisk situasjon i økonomiplanperioden med et foreløpig ønsket tilpasningsbehov i 2013 på inntil kr. 120 mill. som tilsvarer 1-3 % av brutto driftsutgifter. De kommunale foretakene er også anmodet om å vise kostnadsbesparelser på i forhold til bykassen. DEKF har en brutto omsetning på kr. 469,4 mill. Av dette utgjør imidlertid kapitalposter og viderefakturerte avtalefestede innleieforhold betydelige beløp. En analyse av innsparingsmuligheter må derfor konsentreres om løpende driftskostnader og tjenesteinnkjøp på vegne av kommunen. 1 % av ca. kr. 145 mill., som utgjør ønskede innsparinger på ca. kr. 1,5 mill. 3 % tilsvarende kr. 4,5 mill. Våre husleier endres med endringer i KPI. Endringene i KPI fra juli 2012 til juli 2013 er på kun 0,2 %. Dette er vesentlig mindre enn lønnsvekst og kostnadsveksten i bygge- og entreprenørmarkedet. Veksten vi har i omsetning i kroner gjelder nye arealer og leieforhold. Konsekvensen av en økning av eieruttaket vil være at budsjettet for drift og vedlikehold av eiendommene reelt sett vil bli redusert. Over tid er dette ikke en forsvarlig utvikling. I herværende budsjettforslag er det innarbeidet en innsparing på 2,0 %. Dette innebærer at innsparingskrav / eieruttak vil økes med 3,0 mill. fra kr. 31,8 mill. til kr. 34,8 mill. (Hensyntatt at eieruttak knyttet til Lindums grunnleie er redusert med kr. 3,0 mill.). Tilpasningen innbærer at nesten hele vårt overskudd før salg tas ut som eieruttak/ utbytte. Kapitalinntekter og overskudd som følge av salg av eiendom er forutsatt å gå til finansiering av nye investeringer. Innsparingsbehovet på kr. 3,0 mill. vil i det vesentlige måtte tas inn ved tilpasninger av kostnadene. I foreliggende forslag vil dette ramme mulighetene for å avsette nødvendig andel av ny husleie til vedlikehold og eiendomsdrift. Drammen Eiendom KF har et behov for å styrke ressursbruk til kontroll (anskaffelsesprosesser, internkontroll, byggeherreforskrifter mv) og utviklingsoppgaver. Dette vil måtte vanskeliggjøres som følge av kostnadstilpasningen. 2.2 DRIFTSBUDSJETT Husleie eksisterende leieforhold Husleieinntekten fra de kommunale leieinntektene justeres med kun 0,2 % som tilsvarer endringene i KPI fra til Dette gjelder både leieforhold i våre egne bygg og innleie-/fremleieforhold. Øvrige inntekter fra boliger og andre private leieforhold følger kontrakt, men har i all hovedsak også KPI-justering. Inntektsanslaget er redusert med kr. 3,0 mill. som følge av pågående diskusjoner om grunnleien til Lindum AS Økonomiplan Side 4 av 17

192 Drammen Eiendom KF Denne lave inntektsveksten innbærer at det er svært lite handlingsrom på kostnadssiden i 2013 som for en stor del består av lønnskostnader og byggekostnader som begge har en forventet kostnadsvekst på 4-5 % Leie fra nye investeringer Nye leieforhold baseres på en kalkulasjonsrente på 3,5 % og avskrivninger tilpasset investeringens økonomiske levetid, normalt på 2,5 % (40 år) på nye komplette bygg. Der hvor levetiden er lavere, f.eks. mye teknisk utstyr, øker avskrivningssatsen tilsvarende. I tillegg beregnes FDV (forvaltning, drift og vedlikeholdskostnad) på kr. 300 kr. pr. m². Ved innleie på vegne av kommunen beregner ikke DEKF noe påslag i leiesummen. For å dekke kostnadene knyttet til slik innleie beregnes et forvaltningshonorar på 1,0 % av leiebeløpet, begrenset oppad til kr ,- pr. leieforhold Bolig Ny boligsosial handlingsplan legger føringer for endret prinsipp for beregning av husleie i kommunale boliger. Sak om endret husleiemodell behandles politisk høsten Foreløpig anslag angir en økning i husleiene på %. Det vil være usikkert knyttet til effekten av endringen i husleie i Husleiejusteringen må fases inn over inntil 3 år. avhengig av ut-/ innflytting og forlengelser av kontrakter i samsvar husleielovens bestemmelser. Herværende budsjett for 2013 er foreløpig basert på gjeldende husleieregime. En innføring av kostnadsdekkende husleie er forutsatt både å gi midler til dekning av alle kostnader til boligene, inkludert vedlikehold som sikrer god bygningsmessig standard. DEKF legger til grunn at hoveddelen av husleieøkningen i 2013 som følge av ny beregningsmodell blir overført eier gjennom reduksjon av boligtilskudd eller økt eieruttak i Økt vedlikeholdsinnsats fases inn ved senere rullering av økonomiplanen Tilskudd DEKF mottar tilskudd både fra Drammen kommune og staten. Fra Drammen kommune mottas boligtilskudd kr. 5,7 mill. Dette forventes redusert etter hvert som økning av husleie på boliger innfases. For forvaltning og drift av presteboliger får DEKF ca. kr. 1,0 mill i tilskudd fra bispedømmet, samt et kapitaltilskudd fra Drammen kommune på kr. 0,3 mill. Utbedringstilskudd til boliger for vanskeligstilte fra Husbanken er redusert til 0,- da vi er meddelt at vi ikke lenger er berettiget tilskuddet Andre inntekter Andre inntekter består hovedsaklig av inntekter fra byggherrefunksjonen med kr. 4,5 mill. og av salg av energi fra energisentralene på Marienlyst og Landfalløya med kr. 5,4 mill Økonomiplan Side 5 av 17

193 Drammen Eiendom KF 2.3 Driftskostnader Lønnsutgifter Det budsjetteres ikke med nye stillinger i Drammen Eiendom KF i Lønnskostnadene budsjetteres med kr. 26 mill. I dette er inkludert en forventet generell lønnsvekst på 5,0 % i forhold til regulert lønnsnivå i Administrasjonskostnader. Administrasjonskostnadene holdes på nåværende justert for prisjustering Innleie av boliger og annen eiendom På vegne av kommunen leier DEKF inn en rekke eiendommer fra private utleiere som fremleies til kommunens virksomheter. Kostnadene må sees i sammenheng med leieinntektene. DEKF har begrenset risiko knyttet til disse fremleieforholdene, da innleiearealene i all vesentlighet er fremleiet med tilsvarende avtalevilkår til kommune og stat (NAV). DEKF beregner et forvaltningshonorar på 1,0 %, maks ,- av leiebeløpet Salg renholdstjenester. DEKF har ansvar for innkjøp av renhold i Drammen kommune. Renholdet er nå fordelt på en privat leverandør, på til sammen tre kontrakter. I tillegg til volumvekst i nye arealer forventes kommunens renholdskostnader å øke med ca. 3,5 % på årsbasis i forhold til DEKF kjøper inn renhold på vegne av kommunen for ca. 35,4 mill. og budsjetterer med en margin mellom innkjøp og utfakturert salg på ca. kr. 1,2 mill. for å dekke kostnadene knyttet til gjennomføring og oppfølging av innkjøp og leverandører, samt usikkerhet knyttet til konkurranseutsetting av en av kontraktene Eiendomsdrift Det foreslås en økning av kostnader til eiendomsdrift med kr. 1 mill. utover prisveksten. Dette skyldes hovedsaklig ferdigstilling av nye byggeprosjekter som genererer både nye inntekter og kostnader til drift, og at det har vært et volum og en kostnadsutvikling utover prisveksten på blant annet energi, offentlige avgifter, mv Vedlikehold Vedlikehold av bygningsmassen forelås også økt med 1 mill. i forhold til 2012 med tillegg av en forventet prisvekst kr. 1 mill. til kr. 26,4 mill Renteinntekter Det budsjetteres med renteinntekter på kr. 2,7 mill. i Rentekostnader DEKF opptar lån via kommunens lånefond. Renter og avdrag er beregnet ut fra beregnet gjeld pr , fratrukket avdrag gjennom året. Som følge av nye låneopptak vil rentekostnadene øke med kr. 9,7 mill. i forhold til prognose for 2013 slik at rentekostnadene blir på i alt kr. 101,2 mill Økonomiplan Side 6 av 17

194 Drammen Eiendom KF Avskrivninger DEKF fører regnskap etter regnskapslovens prinsipper, og avskriver eiendelene lineært i henhold til forskrifter for kommunale foretak. Dette innebærer at bygningsmassen avskrives med 2,5 %, det vil si en levetid på 40 år. For 2013 er avskrivningene beregnet til kr. 85,9 mill., en økning på ca. kr. 10,3 mill. fra 2012 som skyldes nye ferdigstilte prosjekter Avdrag DEKF tar opp lån i kommunens lånefond som på sin side låner inn fra banker og kredittinstitusjoner. Lånefondet og dermed DEKF følger kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag på lån. I dette ligger at lånenes gjenværende løpetid ikke kan overstige gjenværende levetid på kommunens samlede eiendeler. DEKF beregner å nedbetale lån basert på en levetid på eiendelene på ca. 30 år, noe som innebærer beregnede avdrag på omkring kr. 79,1 mill. i Eieruttak Drammen kommune henter ut avkastning fra DEKF gjennom årlige eieruttak. Eieruttak kan sammenliknes med utbytte i et aksjeselskap. Eieruttaket er i 2013 budsjettert til kr. 34,8 mill. jfr. pkt Energikostnader DEKF er faglig ansvarlig for innkjøp av elektrisk kraft til Drammen kommune. Kostnadene fordeles på den enkelte virksomhet etter forbruk. Det har vært diskutert om grensesnittet mellom DEKF og virksomhetene bør endres med hensyn til ansvar for risiko for volum og prisendringer. Det anbefales at nåværende ordning videreføres. Virksomhetene skal imidlertid sikres større forutsigbarhet for prisutviklingen ved at kraftprisen for kommende budsjettår bindes i september. En oppnår med denne løsningen at insitamenter til energisparende adferd fortsatt ligger i virksomhetene. DEKF har på vegne av Drammen kommune inngått en avtale om kraftforvaltning fra leverandøren LOS AS. Avtalen omfatter finansiell sikring, risikostyring, rådgiving og administrative tjenester, samt fysisk leveranse, avregning og rapportering av elektrisk kraft. Det utarbeides et eget notat om priser på energi for 2013 i løpet av september Økonomiplan Side 7 av 17

195 Drammen Eiendom KF Drammen Eiendom KF tall i mill.kr. DRIFTSINNTEKTER Budsj Budsj Endring Kommunale husleieinntekter 279,0 301,7 22,8 Eksterne leieinntekter 47,2 44,6 (2,6) Leieinntekt boliger 65,3 69,1 3,7 Salg renholdstjenester 34,9 36,6 1,6 Tilskudd 8,1 6,9 (1,2) Andre Inntekter 10,1 10,5 0,4 SUM DRIFTSINNTEKTER 444,7 469,4 24,7 DRIFTSUTGIFTER 444,7 469,8 25,1 Lønnskostnader 24,3 26,0 1,6 Administrasjonskostnader 4,4 4,4 (0,0) Innleiekostnader 106,8 108,9 2,1 Innkjøp renhold 34,5 35,4 0,9 Eiendomsdrift 44,9 47,5 2,6 Vedlikehold 24,9 26,9 2,0 Tap på fordringer 0,3 0,3 - Avskrivninger 75,6 85,9 10,3 SUM DRIFTSUTGIFTER 315,8 335,3 19,5 DRIFTSRESULTAT 128,9 134,1 5,2 Finansinntekter 0,7 2,7 2,0 Finansutgifter 91,5 101,2 9,7 SUM FINANS 90,8 98,4 7,7 RESULTAT før Eiendomssalg 38,1 35,7 (2,4) Salg av eiendom 33,0 20,0 (13,0) Kostpris solgte eiendommer Kostnader ved salg av eiendom RESULTAT SALG EIENDOM 33,0 20,0 (13,0) NETTO RESULTAT 71,1 55,7 (15,4) Kontanstrøm Kontanstrøm før salg 121,6 Avdrag 79,1 Eieruttak 34,8 Netto kontantstrøm 7, Økonomiplan Side 8 av 17

196 Drammen Eiendom KF 3 INVESTERINGSBUDSJETT Investeringsbudsjettet til DEKF gjenspeiler det behov Drammen kommune har for investeringer i fast eiendom. Alle investeringer blir initiert etter bestillinger fra basisorganisasjon og bystyre. Noen av investeringsforslagene i herværende budsjett kan derfor bli endret i forbindelse bystyrets behandling og prioriteringer. Hovedtallene i investeringsforslaget er gjengitt i tabellen nedenfor Investeringstiltakene gis en nærmere omtale nedenfor. Det er viktig å påpeke at planlegging og prosjektering kan være i forskjellige faser for de ulike investeringstiltakene. Noe er på skissestadiet, mens andre kan være grundigere gjennomgått og prosjektert. Investeringsbeløpene må derfor normalt kvalitetssikres og endelige rammer for utbyggingen er ikke endelig før etter at prosjektering er gjennomført. 3.1 Husleie ved nyinvesteringer De fleste investeringene DEKF gjennomfører innebærer at Drammen kommune ved den aktuelle virksomhet belastes husleie for investeringen. Beregningen av husleie er beregnet ut fra en rentekostnad på 3,5 % og avskrivninger på 2,5 % (40 år). I tillegg tillegges husleien på nye investeringer en kostnad til FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) på kr. 300,- / m Byggkostnadsindeks I tillegg til nye investeringstiltak er tidligere bevilgninger på ikke igangsatte prosjekter inflasjonsjustert med byggekostnadsindeksen på 4,2 %. Dette tar utgangspunkt i rapporten Byggekostnader Osloområdet som Prognosesenteret AS har utarbeidet. 3.3 Finansiering DEKF har i hovedsak 3 kilder til finansiering: låneopptak via kommunes lånefond, tilskudd, refusjon merverdiavgift eller egenfinansiering ved salg av eiendom. For DEKF vil salg av eiendom normalt innebære at leieinntekter knyttet til eiendommen bortfaller. Det er derfor avgjørende at midlene blir satt inn i prosjekter som kan gi samme avkastning som er nødvendig for å dekke rente og avdragsutgifter som fortsatt løper. Eiendomssalgene i kommende periode må sees i sammenheng med de store kravene til eiendomssalg som videreføres fra tidligere økonomiplaner Salg av eiendom Salg av eiendom er en kilde til egenfinansiering av investeringer. I gjeldende økonomiplan budsjetteres det med salg av eiendom ekskl. bolig på kr. 59,0 mill. i perioden. Det er knyttet stor usikkerhet til endelige salgsbeløp, men budsjettet er knyttet opp til salgsprosesser vedrørende legevakten og Strømsø skole, samt noe annet salg. Det foreslås dessuten at prosjekt Leie til Eie videreføres. Det innebærer at det blir gjennomført salg av boliger til beboere, men hvor forutsetningen vil være at salgsmidlene skal gå til nye kjøp. Det foreslås avsatt en ramme på kr. 10 mill. pr. år. til dette formålet. Alt salg av eiendom som måtte gjennomføres går til finansiering av nye investeringer Mva- kompensasjon Økonomiplan Side 9 av 17

197 Drammen Eiendom KF Det er på nåværende tidspunkt stor usikkerhet om hva kompensasjonsberettiget produksjon vil være i Dette avhenger både av nye investeringsbevilgninger og overføring av allerede bevilgede midler. Foreløpig prognose tilsier en total produksjon i 2013 på ca. kr. 400 mill., som vil kunne gi mva-kompensasjon fra investeringer for omkring kr. 60 mill. Av dette skal i % godskrives prosjektene. Overføring til bykassen anslås til ca. kr. 12 mill. Det er knyttet usikkerhet til tallene. 3.4 Oppgradering av bygningsmassen Eiendommene krever løpende investeringer for å opprettholde en tidsmessig standard som erstatning for avskrivninger for slit og elde. Det er derfor foreslått investeringsmidler til oppgradering av eiendomsmassen innenfor de ulike programområdene. Ettersom dette er mindre reinvesteringer som ikke er nye tiltak initiert fra leietakerne belastes ikke disse med nye husleier. Disse midlene prioriteres av DEKF ut fra faglige vurderinger. 3.5 Barnehage Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 1 mill. til generell oppgradering av barnehagene Etablering av nye barnehageplasser Det er i økonomiplan avsatt til totalt 115 mill. til bygging av nye barnehageplasser. Av dette ble 45,9 mill avsatt til ombygging av Kobbervik gård i revidert budsjett 2012, samt at kr. 15 mill foreslås til Strømsø barnehage i Det foreslås i kommende økonomiplanperiode avsatt kr. 50 mill. til ytterligere nye plasser Strømsø barnehage, utvidelse Det er vedtatt å utvide Strømsø barnehage ved å ta i bruk hele bygningsmassen til barnehageformål. Tilpasninger og oppgraderinger er foreløpig estimert til 15 mill. kr. Det igangsettes prosjektering med sikte på ombygging og oppgradering. Parallelt arbeides det med å fremskaffe ny lokalisering av dagsenteret som er i bygningen i dag Fjell, erstatningsbarnehage (Fjell 2020) Tomt knyttet til ny flerbrukshall ved Fjell skole vil kunne berøre to eksisterende barnehager, og således utløse behov for bygging av en ny større barnehage. Foreløpige vurderinger tilsier et investeringsbehov på ca. 50 mill. kr. Det anbefales avsatt 1 mill. kr. i 2013 til mulighetsanalyse/skisseprosjekt Økonomiplan Side 10 av 17

198 Drammen Eiendom KF 3.6 Oppvekst Utvidelse av barnebolig Det er igangsatt utredning av utvidelse av barneboligen på Åssiden. Utvidelse vil måtte skje ved påbygg av 2. etasje, enten delvis eller helt. I økonomiplanen for ble det av satt en samlet ramme på kr. 21 mill. Dersom påbygget skal omfatte hele 2. etasje vurderes totalkostnaden å øke til 35 mill. kr. Videre arbeid med prosjektering og utbyggingsomfang vil bli avklart med Rådmannen i den videre budsjettbehandlingen. 3.7 Helse og Omsorg Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 4,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen for å dekke slit og elde. Dette er midler som DEKF investerer uten at det medfører økt husleie Etablering av Drammen Helsesenter Bystyret har bedt rådmannen om å legge frem sak som utreder mulighetene for å videreutvikle DGKS til å bli Drammen Helsesenter. Mottakere av kommunes helse- og omsorgstjenester gis mulighet for helhetlig pasientforløp innenfor rammen av helsesenteret. Det forutsettes at utredningen foregår i samarbeid med samarbeidende kommuner, Legevakta i Drammensregionen IKS, HIBU og VVHF. For å sikre at Drammen Helsesenter blir en realitet i løpet av økonomiplanperioden avsettes det kr. 200 mill. i. investeringsbudsjettet for Avsetningen finansieres ved tilsvarende økning i Drammen Eiendom KF s låneramme. Det anbefales avsatt 1 mill. kr. i 2013 til mulighetsanalyse/skisseprosjekt. 3.8 Kultur- fritid Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 4,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen innenfor kultur og fritid Harmonien Det har vært arbeidet med å utvikle eiendommen til et prosjekt med sikte på lokalisering av Brageteateret i teaterkvartalet. Utvikling av Brageteateret til regionteater og eventuell flytting trekker ut i tid. Vi har opsjon på kjøp av Harmonien frem til juni Dette innbærer at det i økonomiplanen må tas stilling til om kommunen skal kjøpe eiendommen. Til tross for at Regionteateretablering ikke er avklart og bruk av eiendommen er uavklart foreslås det i et strategisk perspektiv at Drammen kommune kjøper eiendommen. Opsjonsprisen er satt takst på ca. kr. 16 mill. I tillegg foreslås det avsatt noe midler til nødvendig oppgradering. Til sammen kr. 20,0 mill. Ytterligere tilpasninger av Økonomiplan Side 11 av 17

199 Drammen Eiendom KF eiendommen til regionteater eller andre formål vil vi komme tilbake til i senere budsjettbehandlinger Gulskogen, garderobe Garderobeanlegget på Gulskogen har store setningsskader. Bygningsteknisk rapport tilsier at rehabiliteringstiltak vil være kostnadskrevende, og vil ikke forbedre skadeproblematikken på lang sikt. Dersom det skal gjøres tiltak, anbefales det riving og erstatningsbygg. Det anbefales i første omgang igangsatt en mulighetsstudie, for å avdekke løsningsalternativer Marienlyst utebad, rehabilitering Det lekker betydelig med vann i utebassengene og det er behov for oppgradering av vannebehandlingssystemet. Foreløpig anslås oppgraderingsbehovet til kr. 15 mill. Det samarbeids med leietaker Drammensbadet KF om behov og løsninger. 3.9 Ledelse Organisasjon og Styring Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 0,5 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen Rådhuset/Engene 1, kantine og servicetorg Det pågår avklarering av langsiktig utvikling og oppgradering av rådhuset, og Engene 1. Det planlegges ombygging av servicetorg til kantine / kafeteria i 1. etg. og ombygging av kantinen i 7.etg. Foreløpige kostnadsvurderinger tilsier at ombyggingen vil koste i størrelsesorden mill. kr. Beløpet forutsettes finansiert av Drammen kommunale Pensjonskasse som eier av bygget Engene 1 - Oppgradering kr. 3,0 mill. pr. år Det er behov for løpende oppgraderinger av rådhuset. Drammen Kommunale Pensjonskasse har som eier signalisert at de vil kunne stille til disposisjon ca. kr. 3,0 mill. pr. år til ulike investeringstiltak. Ettersom Pensjonskassen skal forestå investeringen føres ikke beløpet opp i DEKF s investeringsbudsjett. DKP beregner husleie som må hensyntas i kommunens driftsbudsjett Undervisning Åskollen skole (formalisering av tidligere beslutning) Byggekostnader for bygging av nybygg på Åskollen skole er i tråd med tidligere vedtatte investeringsrammer. Byggeprosjektets rammer korrigeres for byggekostnadsindeks Frydenhaug skole (formalisering av tidligere beslutning) Byggekostnader for bygging av ny Frydenhaug skole er i tråd med tidligere vedtatte investeringsrammer. Byggeprosjektets rammer korrigeres for prisstigning Sikkerhet og alarm (ny investering) Økonomiplan Side 12 av 17

200 Drammen Eiendom KF Med bakgrunn i grove innbrudd på skoler og det faktum at det i dag er vesentlig mer omsettbart løsøre på skolene er det igangsatt arbeid med en revidering av strategi og rutiner for sikkerhet og vakthold av bygninger og verdier. Det vil kunne medføre behov for installasjoner av bl.a. kameraovervåkning og forbedrede alarmsystemer. Det foreslås avsatt kr. 5 mill. i Oppgradering bygningsmassen kr. 15 mill. (ny investering) Beløpet er delt på 2 poster: 1. Det avsettes kr. 5,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen for å dekke slit og elde. Dette er midler som DEKF investerer uten at det medfører økt husleie. 2. I tillegg er det behov for å gjøre tiltak som dekker tidligere etterslep og endret bruk. Det forelås for 2012 å avsette kr. 10 mill. som dekker tilpasning til elevtallsvekst. Disse investeringene medfører økt husleie og prioriteres i samråd med rådmannen Fjell Fjell skole og flerbrukshall Fjell (ny investering) Det anbefales avsatt midler til planlagt flerbrukshall og oppgradering og utvidelse av Fjell skole i perioden. Foreløpig antas det at en stor flerbrukshall med nærmiljø- og bydelsfunksjoner vil ha et investeringsbehov på 150 mill. kr., rehabilitering av eksisterende bygningsmasse på skolen anslås til 100 mill. kr. og nødvendig utvidelse utgjør ca. 50 mill. kr. Samlet behov antas å utgjøre ca. 300 mill. kr, hvorav 255 mill. kr. foreslås avsatt i ØKP-perioden Utbygging vil måtte gjennomføres etappevis, og vil trolig ikke kunne ferdigstilles før noe inn i neste ØKP-periode (2017/2018). Det anbefales avsatt 2 mill. kr. mulighetsstudier og forprosjektering i Brandengen skole (ny investering) Brandengen skole har behov for nye kroppsøvningsarealer og nye klasseromsarealer. Det estimeres foreløpig et investeringsbehov i perioden på 130 mill. kr, som skal dekke ny flerbrukshall og nye klasseromsarealer (6-8 nye klasserom), samt ombygging/ rehabilitering av dagens gymsal til spesialromsfunksjoner. Det anbefales 2 mill. kr. i 2013 til å starte prosessen med mulighetsstudier og skisseprosjektering Universell utforming (ny investering) Det er tidligere avsatt kr. 10 mill. til universell utforming. Drammen Eiendom KF foreslår det avsettes kr. 5 mill. pr. år i økonomiperioden for å kunne finansiere allerede igangsatte og kommende enkelttiltak for å følge opp nødvendige krav og behov som avdekkes Sosiale tjenester Oppgradering bygningsmassen (ny investering) Det avsettes kr. 6,0 mill. til generell oppgradering av boligmassen Introduksjonssenteret / Fjellheim (ny investering) Økonomiplan Side 13 av 17

201 Drammen Eiendom KF Det er i 2010/2011 gjennomført arbeider med nytt tak (mv.) for 20 mill. kr. I 2012 er det startet oppgradering av deler av klasseromsfløyen innenfor vedtatt investeringsramme på 10 mill kr. og ca. 3 mill. kr. fra tekniske oppgraderingsmidler. I økonomiplan for signaliserte Drammen Eiendom et investeringsbehov i størrelsesorden 50 mill. for en fullverdig oppgradering av klasseromsfløyen, og at en investeringsramme på 10 mill. kr. muliggjorde start av oppgraderingsarbeider og innhenting av erfaringsgrunnlag for videre beslutninger. Oppdaterte kostnadsvurderinger tilsier at en ny/supplerende investering på 26 mill. kr. vil sikre at hele klasseromsfløyen kan oppgraderes. I tillegg vil en slik investering sikre utskifting av alle vinduer i bygget. Pågående arbeider i klasseromsfløyen har avdekket dårlig kvalitet på de fleste vinduer, men også fare for at vinduer kan falle ut pga. dårlig innfesting. Midlertidig tiltak er gjennomført av sikkerhetshensyn. I foreslått investering er det også medtatt en viss oppgradering av gymsal og utomhusanlegg, for å sikre en forsvarlig helhet på anlegget. I anbefalt investering på 26 mill. kr. utgjør gjenstående oppgradering av klasseromsfløyen ca. 11 mill. kr., utskifting av alle vinduer ca. 10 mill. kr. og en begrenset oppgradering av gymsal og utomhusanlegg ca. 5 mill. kr Kjøp av boliger for sosialt vanskeligstilte (ny investering) Ny boligsosial handlingsplan gir føringer for Drammen Eiendoms investeringer og aktivitet innenfor boligområdet. Det er naturlig å forelå videreføring av en aktiv investeringsstrategi med kr. 20 mill. pr. år. Av dette forutsettes videreføring av prosjektet av boliger gjennom eie til leie å finansiere kr. 10 mill. Videreføring av prosjektet Leie til Eie frigjøre betydelige midler for reinvesteringer. Anslått til 10 mill. pr. år i perioden Teknisk oppgradering Ufordelt ramme til teknisk oppgradering kr. 4,0 mill. (ny investering) Denne rammen er ikke fordelt på programområder, ettersom den vil måtte kunne brukes ut fra de krav som måtte komme. Dette kan være brannkrav, el-krav, miljø og HMS tiltak etc. Disse tiltakene kan være av ulik art og ha ulike krav til gjennomføringshastighet. Det er derfor uhensiktsmessig å fordele disse på programområdene. Bruk av denne ramme medfører ikke husleiekorrigering Fornybar energi - Konvertering av oljekjeler (ny investering) Oppfølging av energistrategien samt allerede bevilgede midler i forrige økonomiplanperiode. Flere store energikonverteringsprosjekter er nå i avslutning. Det er tidligere bevilget kr. 25 mill. I samsvar med opprinnelig plan foreslås det videreført en avsetning på kr. 10 mill. i ytterligere 2 år. Til sammen kr. 45 mill Energimål, Enøk (ny investering) I.h.t strategiplan skal energibruket reduseres. Dette krever investeringer som i.h.t styresak av ble anslått til kr mill. På 8 skoler er det dårlige og lite energieffektive ventilasjonsanlegg i gymsal og garderober. Disse bør oppgraderes og skiftes til energieffektive aggregater. I tillegg bør flere bygg og anlegg tilknyttes vårt sentrale driftskontrollanlegg, samt at flere bygg bør få installert energibesparende Økonomiplan Side 14 av 17

202 Drammen Eiendom KF behovstyring på ventilasjon, varme og lys. Det er tidligere bevilget kr. 20 mill. Det foreslås avsatt kr. 9 mill. i 2013, deretter kr 5 mill. i 2014, 2015 og Utvikling av Eiendom Generell ramme. (ny investering) Denne rammen er ment å dekke investeringer hvor DEKF enten dekker kapitalkostnaden selv, eller inngår avtaler om økt husleie med eksterne leietakere eller kommunale virksomheter som prioriterer tiltaket innenfor eksisterende ramme. Generell ramme er på kr. 5,0 mill. pr. år Drammen Kjøkken KF - Nytt kjøkken (ny investering) Bystyret har vedtatt at Drammen Kjøkken KF skal legge om produksjonssystem, fra dagens kok/server til kok/kjøl (kjøl/server). Dagens lokaliteter og utstyr er gammelt og slitt og kan ikke benyttes til denne kokemetoden. Det er igangsatt søk etter ny lokalisering. Etter annonsering og forespørsel i eiendomsmarkedet februar 2012 er det kommet inn tilbud på aktuelle tomter. Prisene varierer fra 1500 til 2500 kroner kvadratmeteren for de aktuelle alternativene. De aktuelle tomtene er ubebygde og ligger godt plassert i forhold til logistikk. Tomtevalg er avgjørende for å ferdigstille et godt kostnadsberegnet totalprosjekt. Det er estimert et behov for et bygg på ca m2, noe som tilsier en tomt i størrelsesorden 3000 m2. Foreliggende tilbud tilsier en tomteinvestering på kr. 5-8 mill. Anskaffelse av tomt innebærer begrenset risiko da denne senere kan realiseres dersom forutsetningene for nytt sentralkjøkken endres vesentlig. Det er laget en foreløpig kostnadskalkyle som viser en totalkostnad for bygget på ca. 80 millioner kroner eks mva. Dette er grove kalkyler basert på foreløpige innspill fra rådgivende konsulenter. Investeringer til tilpasninger av kjølelagring og mottakskjøkken på hver institusjon er ikke medtatt i kostnadsoverslaget. Verken bygningsmessig eller personellmessig. Kostnadskonsekvensen for dette vil måtte utredes i et eget prosjekt. Valg av tomtealternativ skjer i samråd med Drammen Kjøkken KF. Det er avsatt kr. 10,0 mill. til tomterverv og prosjektering i Det foreslås avsatt kr. 10 mill. i 2013, kr 50 mill. i 2014 og kr. 20 mill. i Buskerudveien 17, oppgrad. kontor Glitrevannverket IKS (ny investering) Prosjektet har tidligere vært fremme som vedtatt investering, men ble stilt i bero før realisering. Byggeprosjektet er nå aktualisert igjen, og en oppdatert investeringsvurdering tilsier behov for en ramme på 25 mill. kr. Husleie vil bli dekket av Glitrevannverket IKS Økonomiplan Side 15 av 17

203 Drammen Eiendom KF Bevilgninger 2012 som ble overført til 2013 Det var behov for å periodisere investeringsbudsjettet mer presist 1. tertial Periodiseringene innebærer ingen realitetsendring for prosjektbudsjett totalt sett, men en forskyvning mellom årene. Grunnen til dette er sterkere fokus på krav til slik periodisering både av hensyn til forskriftskrav og prognoser for fremdrift og bruk av midler. Midlene blir tilbakeført i Prog. omr Prosj.nr Prosjekt navn Overført 1. tertial 2012 til Barnehager - Disponibelt Blentenborg Schwartz gate 16-18, boliger for demente Werglandsgate 13 - Helsehus P-hus Strømsø, Bj.Bj.gt Galterud skole, flerbrukshall Frydenhaug skole, rahabilitering/nybygg Svensedammen skole,utbygging/ombygging Åskollen skole, utvidelse/ombygging Disponible midler Enøk-tiltak Disponible midler Energikonvertering Sum Økonomiplan Side 16 av 17

204 Drammen Eiendom KF Investeringsbudsjett / oversikt Investeringsbudsjett Drammen Eiendom KF Justering av Byggekostnadsindeks på 4,2 % Tidl.øk. plan Sum Sum prosjekt 01 Barnehager 9,0 48,9 51,0 45,0 11,0 155,9 164,9 Oppgradering bygningsmassen 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 4,0 Kobbervik Gård - ombygging til barnehage 9,0 36,9 0,0 0,0 0,0 36,9 45,9 Strømsø barnehage, utvidelse 10,0 5,0 0,0 0,0 15,0 15,0 Fjell, erstatningsbarnehage (Fjell 2020) 1,0 25,0 24,0 0,0 50,0 50,0 Etablering av nye barnehageplasser 0,0 0,0 20,0 20,0 10,0 50,0 50,0 02 Oppvekst 1,0 10,0 24,0 0,0 0,0 34,0 35,0 Utvidelse av barnebolig (8-10 nye plasser) 1,0 10,0 24,0 0,0 0,0 34,0 35,0 05 Helse og omsorg 52,6 71,0 5,0 202,0 4,0 282,0 334,6 Oppgradering bygningsmassen 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 16,0 Drammen Helsehus 0,5 1,0 1,0 198,0 0,0 200,0 200,5 Schwartz gate 16-18, boliger for demente 21,2 33,0 0,0 0,0 0,0 33,0 54,2 Blentenborg - nytt bofellesskap for voksne multifunksjo 30,9 25,0 0,0 0,0 0,0 25,0 55,9 Werglandsgate 13 - Oppgradering 8,0 0,0 0,0 0,0 8,0 8,0 06 Kultur og fritid 5,0 28,0 13,0 3,0 3,0 47,0 52,0 Harmonien, kjøp og oppgradering 20,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 Marienlyst utebad, rehabilitering 5,0 5,0 10,0 0,0 0,0 15,0 20,0 Oppgradering bygningsmassen 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 12,0 07 Ledelse, organisasjon mv. 0,0 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 2,0 Oppgradering bygningsmassen 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 2,0 11 Samferdsel og fellesarealer 96,0 21,0 0,0 0,0 0,0 21,0 117,0 Parkeringshus Bj. Bjørnsonsgate 96,0 21,0 0,0 0,0 0,0 21,0 117,0 12 Skole 108,3 235,8 260,0 170,0 168,0 833,8 942,1 Åskollen skole - Utvidelse/ombygging 6,3 56,8 36,5 0,0 0,0 93,3 99,6 Frydenhaug skole - nybygg 32,5 110,0 120,6 0,0 0,0 230,6 263,1 Galterud skole, flerbrukshall 33,0 30,0 0,0 0,0 0,0 30,0 63,0 Svensedammen skole - Utbygging/ombygging 36,5 10,0 0,0 0,0 0,0 10,0 46,5 Fjell skole og flerbrukshall Fjell (Fjell 2020) 2,0 63,0 70,0 120,0 255,0 255,0 Brandengen skole 2,0 20,0 80,0 28,0 130,0 130,0 Sikkerhet og alarm 5,0 0,0 0,0 0,0 5,0 5,0 Universell utforming 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 20,0 Oppgradering og tilpasninger pga. økt elevtall 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 60,0 13 Sosiale tjenester 30,0 37,0 41,0 26,0 26,0 130,0 160,0 Boliger for sosialt vanskeligstilte, inkl. Leie til eie 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 80,0 Introduksjonssenteret, oppgradering 30,0 11,0 15,0 0,0 0,0 26,0 56,0 Oppgradering bygningsmassen 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 24,0 Ufordelt myndighetskrav 35,0 29,0 19,0 9,0 9,0 66,0 101,0 Konvertering av oljekjeler - fornybar energi 19,0 16,0 10,0 0,0 0,0 26,0 45,0 Andre Enøk- tiltak 16,0 9,0 5,0 5,0 5,0 24,0 40,0 Oppgraderinger tekniske anlegg 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 16,0 DEKF - utvikling av eiendommer 10,0 20,0 75,0 25,0 5,0 125,0 135,0 Drammen Kjøkken KF - Nytt kjøkken 10,0 10,0 50,0 20,0 0,0 80,0 90,0 Buskerudveien 17, oppgrad. kontor Glitrevannverket 5,0 20,0 0,0 0,0 25,0 25,0 Generell investeringsramme 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 20,0 Totalt 346,9 501,2 488,5 480,5 226,5 1696,7 2043,6 Finansiering Salg -20,0-53,0-13,0-13,0-99,0 - Tilskudd -36,5-4,0-4,0-4,0-48,5 - Momskompensasjon investeringer -57,5-78,2-76,9-34,5-247,1 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -114,0-135,2-93,9-51,5-394,6 Rest finansieringsbehov/eksternt låneopptak -387,2-353,3-386,6-175,0-1302,1 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -501,2-488,5-480,5-226,5-1696, Økonomiplan Side 17 av 17

205 Vedlegg 5 Drammen Drift KF Økonomiplan

206 Virksomhetsplan og budsjett 2013 for Drammen Drift KF

207 Virksomhetsplan og budsjett 2013 Innledning Dette dokumentet oppsummerer Drammen Drifts strategiske mål, tiltak og budsjett for Det forventes at foretaket også i 2013 videreutvikler sin konkurranseevne ytterligere gjennom kontinuerlig fokus på kvalitet og effektivitet i alle ledd i virksomheten. Budsjettet for 2013 legger opp til en 18% forbedring i foretakets overskudd fra opprinnelig budsjett på 1,2 til 1,4 millioner kroner. Dette tilsvarer en resultatgrad på 2,5%. Kvalitet og kompetanse blir viktige momenter også i Foretaket har i 2012 foretatt en oppdatering og sertifisering av et integrert styringssystem for ISO9001 (kvalitet), ISO14001 (miljø) og OHSAS18001 (arbeidsmiljø). Dette vil blant annet bidra til å forenkle styring og kontroll i virksomheten, sikre fungerende læringssløyfer og et kvalitetsfokus i oppdragsutførelsen. Satsning på kompetansehevende tiltak videreføres og det legges opp til et høyt aktivitetsnivå på kurs og opplæring i Det forventes ingen vesentlige endringer av organisasjonen i Som tidligere år legges det i budsjettet også for 2013 opp til en moderat utskiftingstakt for utstyr og materiell. Det forventes at sammensetning av oppdrag medfører en reduksjon av behov for underentreprenører sammenlignet med budsjett for Sentrale kilder for dette dokumentet er 2. Tertialrapport 2012 for Drammen Drift, Oppsummering av ledelsens gjennomgang per og Miljøprogram for Drammen Drift KF av Hovedmål, indikatorer, måltall og tiltak Foretakets tre hovedmål og åtte indikatorer videreføres uten endringer for Måltall for resultatgrad er oppjustert fra 2,0 til 2,5%, ref. budsjett for ytterligere detaljer. Måltall for andel eksterne oppdrag er nedjustert fra 18% til 15%. Dette på bakgrunn av en gjennomgang av realistisk portefølje for 2013, som innbefatter en styrt betydelig reduksjon av private stikkledninger og en vridning mot mer lønnsomme oppdrag for profesjonelle aktører som andre kommuner/entreprenører. Måltall for kundetilfredshet opprettholdes på nivå som Forøvrig henvises det til Oppsummering av ledelsens gjennomgang per som beskriver strategiske tiltak. 1

208 Virksomhetsplan og budsjett 2013 Måltall som tilsier ingen alvorlige skader opprettholdes i Punkt om reduksjon av merknader fra vernerunder ble behandlet i møte i foretakets HMSgruppe den 29. august 2012, hvor gruppen er enig om at man neste år også bør fokusere på personlig verneutstyr hos underentreprenører, byggherre osv. som kommer inn på anleggsområdet, mens punktene om renhold og byggeplasskilt ikke er like relevante og tas ut som indikatorer. Måltall for medarbeidertilfredshet opprettholdes på nivå som Måltall for CO 2 og NO x utslipp og andel av miljømerkede kjemikalier opprettholdes som i 2012, ref. Miljøprogram for Drammen Drift KF for ytterligere detaljer. Hovedmål, indikatorer, måltall og strategiske tiltak er oppsummert i foretakets målkort nedenfor. Dette vil følges opp av foretakets styre i hvert styremøte som ledd i behandlingen av status fra daglig leder. 2

209 Virksomhetsplan og budsjett 2013 Budsjett 2013 Den overgripende forutsetning for budsjettet er at foretaket sikrer seg tilgang på egnede anleggsoppdrag i løpet av vintersesongen i størrelsesorden 5 millioner kroner. Utover dette er øvrige forutsetninger kommentert i egne noter til budsjettet. Driftsinntekter 1 Budsjett 12 Budsjett 13 Endring Salgsinntekter Andre inntekter - - Sum driftsinntekter ,7% Driftskostnader Varekostnader % Underentreprenører % Personalkostnader % Andre tilvirkn. -salgs og adm. kostnader % Avskrivninger % Sum driftskostnader ,5% Driftsresultat ,5% Finansposter Finansinntekter 0 0 Finanskostnader Sum finansposter % Resultat ,3% Eieruttak for 2013 er vedtatt i økonomiplan for med 0,6 mill. 3

210 Virksomhetsplan og budsjett ) Inntekter Det legges til grunn en generell økning i priser på 3%. Omfanget av salg til Vei, natur og idrett og Drammen Eiendom forutsettes å holde seg på nivå med Salg til eksterne kunder holdes på nivå med Fordelingen på kundegrupper er som følger: Kundegrupper Budsjett 13 i % VA, Drammen kommune % VNI, Drammen kommune % Byprosjekter, Drammen % kommune Kart og geodata, Drammen % kommune Drammen Eiendom KF % Eksterne kunder % Inntekter % 2) Underentreprenører Bruken av underentreprenører holdes på nivå med regnskap ) Personalkostnader Det er lagt til grunn en 4 % lønnsøkning for hele året. Pensjonskostnader er som tidligere år beregnet med basis i 12% av lønn. Antall årsverk er redusert fra 52 i budsjett for 2012 til 46 for ) Avskrivninger Budsjettmessig er det lagt opp til investeringer i 2013 i størrelsesorden 2,5 millioner kroner. Dette er basert på mulig anskaffelse av gravemaskin/lastebil/mindre tankbil, samt to servicebiler. For 2013 forutsettes det en låneramme på 3,2 millioner kroner fra Drammen kommune. Dette tilsvarer ubenyttet låneramme for ) Finanskostnader Lånefondets internrente for 2013 er 3,5 %. 4

211 1

212 Vedlegg 6 Drammen Kjøkken KF Økonomiplan

213 Sak 26 /12 DRAMMEN KJØKKEN KF Økonomiplan Styrebehandlet dato: 24. september 2012 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

214 ØKONOMI TEKST BUDSJETT DRIFTSINNTEKTER LØNN DRIFTSKOSTNADER NETTO RESULTAT Kommentarer: Netto resultat skal dekke forventet eieruttak på kr. 1 mill. pr. år i økonomiplanperioden. I tillegg kommer Rådmannens bestilling på 2 % kostnadsbesparelser som også tas ut som eieruttak. Foretaket har store utfordringer i forhold til nåværende lokaliteter og vedlikehold. Nytt driftskonsept og nye produksjonslokaler vil endre driftsutgifter og driftsinntekter i så stor grad at økonomiplanen må tas opp til revisjon fortløpende. Rådmannen har lagt til grunn et eieruttak fra foretaket på kr 1 mill. i Som følge av forventet innsparing på 2% tas dette ut som eieruttak, til sammen kr 2 mill for I følge rådmannens bestilling til kommunale foretak i økonomiplan er det lagt til grunn at kommunen går inn i en stram økonomisk situasjon i økonomiplanperioden. Det er her anslått et tilpasningsbehov med effektiviserings- og innsparingskrav på 3% av brutto driftsutgifter for Brutto driftsutgifter for Drammen Kjøkken KF i 2012 er på 44,8 mill. Som et alternativ til at disse tilpasningene også tas ut som eieruttak bør det vurderes om driftstilskudd til kafeteriadrift reduseres. Dette vil føre til: - ubetjente kafeteria for flere av de som i dag er betjent - fjerning av tilbud i kafeteriaer som i dag er ubetjent - mulig overtallighet av personale Driftsinntekter og kostnader inkl lønn for 2013 til 2016 er satt med utgangspunkt i driftskonsept for 2011 og Økonomioversikten er satt opp med bakgrunn i regnskap pr juli 2012 og i tidligere års resultater. Side nr. 2 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks sentralkjokken@drmk.no Org.nr

215 Resultatutvikling : 2007 (overskudd) 2008 (underskudd) 2009 (underskudd) 2010 (overskudd) 2011 (overskudd) 2012 (overskudd) DRIFTSINNTEKTER. - Pleie- og omsorgstjenesten: Det er vedtatt at driftskonsept vedrørende middagsleveranser til institusjonstjenesten skal endres fra kok/server til kok/kjøl. Inntekter fra internsalg vil påvirkes av hvilket driftskonsept som velges av Pleie- og omsorgstjenesten for leveranse av andre måltider enn middag. I tillegg vil inntektsgrunnlaget være avhengig av hvilke løsninger som legges til grunn for leveranser til hjemmeboende, kafeteria og dagsentra. Herunder kommer leveranser av varm, kjølt eller frossen middag og tørrmatleveranser til disse tjenestene som også er knyttet opp til Drammen Kommune. Valg av løsninger til disse tjenestene vil ikke i nevneverdig grad påvirke foretakets sluttresultat. Endringer av driftsinntekter vil endres proporsjonalt med driftskostnader. Økonomiplanen påvirkes også av i hvilket tidsrom institusjonstjenesten kan etablere mottaksapparat for nytt driftskonsept. - Kafeteria: Kafeteriadriften i Drammen Kommune er et underskuddsforetak som ble subsidiert med 6,491 mill i 2008 og med 4,491 millioner i Denne summen er ytterligere redusert med 1 mill. kroner i Driftstilskudd for kafeteriadrift justeres årlig med kommunal deflator og er pr på kr 3,85 mill. Dette har ført til og vil føre til videre omstrukturering av kafeteriadriften, blant annet med ubetjente kafeteriaer og forhåndsbestilling av middag i 4 kafeteriaer pr I forhold til rådmannens bestilling i økonomiplan vil en reduksjon i tilskudd til kafeteriadrift føre til: - ubetjente kafeteria for flere av de som i dag er betjent - fjerning av tilbud i kafeteriaer som i dag er ubetjent - mulig overtallighet av personale Kafeteriainntekter forventes å ligge på nivå med inntekter i 2012 så lenge rammene for dette forblir uendret. - Hjemmeboende: Som følge av økende antall eldre i Drammen forventes en økning i omsetning til denne gruppen. Pris for tjenesten reguleres årlig tilsvarende kommunal deflator. Driftskostnadene til disse tjenestene er avhengig av Drammen kommunes valg av konsept kok/server, kok/kjøl eller kok/frys. - Catering/eksterne leveranser: Side nr. 3 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks sentralkjokken@drmk.no Org.nr

216 Det er en forutsetning i økonomiplanen og overgang til nytt driftskonsept, at foretaket kan beholde og videreutvikle det gode resultatet i forhold til intern og ekstern catering. Drammen Kjøkken KF har en positiv utvikling når det gjelder cateringsalg. Omsetning fra 2008 til og med 2011 viser en årlig økning på ca 13%. Dette er et satsingsområde der det forventes en fortsatt vekst i økonomiplanperioden. Samtidig er dette det eneste området Drammen Kjøkken KF kan hente frie inntekter i dagens situasjon. Eksisterende lokaler begrenser muligheten for denne veksten. Nye lokaliteter vil kunne øke veksten ytterligere. Et samarbeid med andre kommuner vil gi inntekter og effektiviseringsgevinst. Det ser pr. i dag ut til at de fleste av de omkringliggende kommuner velger å beholde disse tjenestene internt, men det er et mål for foretaket å fortsette arbeidet for et slikt samarbeid i framtiden. Nye moderne produksjonslokaler vil gi større handlingsfrihet i forhold til leveranser til andre. DRIFTSKOSTNADER - Mat/drikke: Utgifter til mat og drikke reflekterer aktivitetsnivået. Råvarer generelt i storhusholdningmarkedet har hatt en tydelig prisvekst de siste år og eventuell fortsatt prisvekst i råvaremarkedet må følges opp kontinuerlig. Foretaket er, som en del av konsernet Drammen kommune, deltagende i Drammen kommunes prosjekt vedrørende Miljøfyrtårnsertifisering og Økoløftet. Foretaket er pålagt å følge Drammen Kommunes målsetting om at 15% av matproduksjon og matforbruk skal være økologisk innen Beregninger ut fra dagens priser viser at varer til økologisk matproduksjon har minimum 18% høyere gjennomsnittspris enn ikke-økologiske varer. Dette bør nedfelles i prisnivå ved neste kontraktsinngåelse med institusjonstjenesten, slik at Drammen Kjøkken KF tar omsetning av økologisk matvarer inn i sin grunnproduksjon. Dette vil kunne dekke både foretakets og Drammen kommunes krav vedrørende økning av økologisk andel matvarer. - Personal: Lønnsutvikling i Drammen Kjøkken KF forventes å følge normal lønnsvekst. Drammen Kjøkken KF har foretatt en nedbemanning som følge av reduksjon i kafeteriatilskudd tilsvarende 11,5 årsverk pr Dette har vært gjennomført i takt med naturlig avgang. Foretaket har utfordringer som følge av høy gjennomsnittsalder. I økonomiplanperioden frem til 2016 vil 5,8 årsverk ha mulighet til å gå av med alderspensjon eller AFP. Samtidig har foretaket hatt et høyt sykefravær og en del personale med tilrettelagt arbeidssituasjon. Det opprettholdes nær kontakt med bedriftshelsetjeneste for en bedre og mer effektiv systematisering av arbeidet med oppfølging og tilrettelegging ved sykefravær. Drammen Kjøkken KF har et ønske om å rekruttere og beholde det beste og mest kvalifiserte personell. Kriteriene for dette vil være å ha et utfordrende, lærerikt og faglig tilrettelagt arbeidsmiljø som er i stand til å tilpasse foretaket til markedssituasjonen og produksjonslokalenes muligheter. Avgang og eventuelle nyansettelser vurderes fortløpende og i samsvar med Side nr. 4 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks sentralkjokken@drmk.no Org.nr

217 endringer i driften generelt og i kafeteriadriften spesielt. Nye produksjonslokaler setter store krav til omstillingsevne. Årsverksutvikling i foretaket: ,7 å.v 46,8 å.v 44,2 å.v 38,2 å.v 38,2 å.v 38,2 å.v 38,5 å.v - Andre driftskostnader: Husleiekostnader og strøm: Forventes å utvikle seg normalt i forhold til generell prisvekst, med basis i de avtaler som er inngått med Drammen Eiendom KF. Utfordringen ligger i de eksisterende lokalers behov for konstant vedlikehold grunnet alder og teknisk tilstand. - Transport: Forventes å være på et stabilt aktivitetsnivå, og vil derfor ikke generere merutgifter annet enn forventet prisstigning. Pris- og avgiftsøkninger på drivstoff vil påvirke transportkostnader. Transportrutiner gjennomgås årlig og omlegginger påvirkes i stor grad av institusjonenes rutiner rundt måltider, bemanning og matservering generelt. Det nye driftskonseptet som blir tilrettelagt for institusjonstjenesten vil påvirke disse kostnadene. AKTIVITETER Mål og fokusområder : Drammen Kjøkken KF har som mål å få mest mulig ut av de økonomiske ressurser som er til rådighet, samt være det rimeligste alternativet med hensyn til totalleveranse til Drammen Kommune. Drammen Kjøkken KF har likeledes som mål å øke totalomsetning med tanke på produksjon av tjenester til andre omkringliggende potensielle kunder. Det er en forutsetning at tilbudet til dagens kundemasse som er kompleks, med kok/kjøl, kok/server og kok/frys, kan videreføres i nye produksjonslokaler. Dette for å kunne gi et så godt tilbud til brukere av foretakets tjenester som mulig. Videre å kunne tilby tjenester til eksterne kunder, både private og offentlige og samtidig oppfylle Drammen kommunes mål for Drammen Kjøkken KF frem til Det er satt i gang en prosess i samarbeid med Drammen Eiendom KF mht. til bygging av nye produksjonslokaler. Dette vil i økonomiplanperioden føre til økning i husleie når nye produksjonslokaler står ferdig. Det vil derfor være et behov for at økonomiplan 2013 til 2016 gjennomgår en kontinuerlig oppdatering i planperioden. Det er budsjettert kr 0,4 mill. i prosjektmidler. Midlene disponeres av Drammen Eiendom KF. Det er ytterligere vedtatt i revidert budsjett 1.tertial 2012 at det avsettes 10 millioner kroner til erverv av tomt og videre planlegging av nye lokaler til Drammen Kjøkken KF. Samtidig må det også etableres et samarbeid med institusjonstjenesten slik at omlegging av produksjonskonsept kan foregå så smertefritt som mulig. Side nr. 5 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks sentralkjokken@drmk.no Org.nr

218 Brukere: Drammen Kjøkken KF har som visjon å tilfredsstille brukernes krav til ønsket kvalitet på foretakets tjenester. Brukerundersøkelse gjennomføres årlig. Medarbeidere: Det gjennomføres årlig medarbeiderundersøkelse for oppfølging av resultater i forhold til de siste års positive trend. BMS nyttes som styringsverktøy innenfor de fokusområder som er satt sentralt i Drammen Kommune og med eget målekart for foretaket. Investeringer: Ut fra pågående strategiplanlegging vedrørende nye lokaliteter anses ytterligere investeringer i eksisterende lokaler som lite hensiktsmessig. Drammen Kommunes vedtatte plan vedrørende matkonsept ved institusjonene og produksjonsmetode i forhold til nye produksjonslokaler vil medføre at investeringer i forhold til dette må tas opp fortløpende i økonomiplanperioden. I denne sammenheng er det viktig at Drammen Kjøkken KF og Drammen Eiendom KF har et kontinuerlig samarbeid i forbindelse med prosjektets fremdrift. Vedtak: Styret godkjenner økonomiplan med følgende tillegg: Netto resultat skal dekke forventet eieruttak på kr. 1 mill. pr. år i økonomiplanperioden. Foretaket har store utfordringer i forhold til nåværende lokaliteter og vedlikehold. Nytt driftskonsept og nye produksjonslokaler vil endre driftsutgifter og driftsinntekter i så stor grad at økonomiplanen må tas opp til revisjon fortløpende. I dag er både det personalmessige og det driftsmessige/produksjonslokaler på et nivå som vanskeliggjør ytterligere effektivisering uten at dette direkte går utover kunder. Som følge av Rådmannens bestilling med ytterligere 2 % kostnadsbesparelser tas dette ut som eieruttak, ut fra vedtatt budsjett. Dette utgjør 1 mill. slik at det samlede eieruttaket i økonomiplanperioden er på 2 mill. pr.år. Side nr. 6 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks sentralkjokken@drmk.no Org.nr

219 Vedlegg 7 Drammen Parkering KF Økonomiplan

220 Budsjett 2013 styrebehandlet Drammen Parkering KF Budsjett 2013 Styrebehandlet 19. september 2012 Sak 30/12 Budsjettforslag 2013 Vedtak: Styret i Drammen Parkering KF vedtar driftsbudsjett for 2013 slik det er foreslått i saksutredningen og notat av 19. september. Styret forutsetter at eieruttaket ikke fører til at selskapets egenkapital forverres ytterliggere. Det er usikkerhet rundt de budsjetterte inntektene for Blichs gate P-hus, og styret vil vurdere driftssituasjonen etter 1. tertial og se på behovet for eventuelle budsjettjusteringer. Styret i Drammen Parkering KF søker om 2,6 millioner i investeringsmidler for 2013 slik det er foreslått i saksutredningen.

221 Budsjett 2013 styrebehandlet Budsjett 2013, Drammen parkering KF ***** 3001 Automatinntekter, parkeringsavgift ***** 3002 Utleie av P-plasser til rigg * 3003 Parkeringskort, Boligsone **** 3004 Parkeringskort, P-hus ** 3006 Waagårdsløkka, utleie av plass ** 3007 Salg av P-kort Papirbredden ** 3008 Salg av P-kort Blichs gate P-hus ** 3010 Grev Wedel, drift og kontroll ** 3011 Thams gate, drift og kontroll ***** 3012 Torget vest, drift og kontroll **** 3015 Papirbredden, drift og kontroll * 3016 Drammensbadet, kontroll **** 3017 Privat, kontroll på tilkall **** 3018 Fjell barnehage, kontroll ** 3019 Drammen eiendom KF, kontroll ** 3020 Statens hus, kontroll ** 3021 Fylkeshuset, kontroll Gamle Strømsø skole, kontroll ***** 3040 Automatinntekter, Marienlyst P-plass ***** 3041 Automatinntekter, Bichs gate P-hus * 3050 Landfalltjern, drift og kontroll * 3051 Spiralen, drift og kontroll * 3052 Bragernes torg, torgtjeneste * 3053 Inntekter skiltbil Belønningsmidler, Boligsone **** 3101 Gebyr, parkeringsovertredelser **** 3102 Tilleggsavgifter, avgiftsparkering Sum inntekter *** 5001 Fastlønn *** 5003 Kvelds- og nattillegg *** 5004 Lør-, søn og helgedagstillegg *** 5011 Vikar ved sykefravær *** 5015 Lønn til ekstrahjelp *** 5018 Overtidslønn Seniortiltak *** 5020 Påløpte feriepenger **** 5210 Fri telefon **** 5290 Fri telefon, motkonto **** 5330 Styrehonorar *** 5400 Arbeidsgiveravgift *** 5401 Arbeidsgiveravgift, påløpt ferielønn *** 5404 Arbeidsgiveravgift, pensjon DKP *** 5410 AGA mottatt refusjon *** 5421 Pensjonsinnskudd DKP *** 5801 Refusjon av sykepenger ** 5920 Yrkesskadeforsikring Mobil skaltteplikt Mobil skaltteplikt, motkonto ** 5990 Velferdstiltak personalet Sum lønnsutgifter

222 Budsjett 2013 styrebehandlet Av- og nedskrivinger ** 6200 Energi, produksjon ** 6300 Husleie, Wergelans gate ** 6301 Husleie, Strømsø P-hus * 6320 Renovasjon, vann og avløp ** 6340 Strøm til kontor / lager Strøm/fjernvarme, Strømsø P-hus ** 6360 Renhold ** 6390 Annen kostnad lokaler (Sundland) ** 6430 Leie kontormaskiner ** 6440 Leasing av biler ** 6490 Annen leiekostnad ** 6491 Leie av P-kjeller Papirbredden Kjøp av parkeringskort P-hus ** 6500 Motordrevet verktøy ** 6520 Verktøy til drift ** 6540 Kontorinventar og utstyr ** 6551 Datautstyr, hardware ** 6552 Programvare, software ** 6570 Arbeidsklær og verneutsyr ** 6590 Annet driftsmateriale, lisenser ** 6620 Reparasjon og vedlikehold, Strømsø P-hus ** 6690 Reparasjon og vedlikehold, annet ** 6691 Reparasjon og vedlikehold, skilt og oppmerking ** 6692 Reparasjon og vedlikehold, parkering ** 6701 Revisjonshonorar ** 6790 Annen fremmed tjeneste / konsulenter ** 6791 Cale ** 6792 Parkeringssystemer ** 6793 Vakthold * 6794 D-IKT, kemner og Interne tjenester ** 6795 Tømming av automater, Loomis ** 6800 Kontorrekvisita ** 6801 Blanketter ** 6802 Billetter ** 6810 Data/EDB-kostnad, abonnement/linje ** 6840 Aviser, tidsskrifter og abonnement ** 6860 Møte, kurs, oppdatering og lignende ** 6900 Telefon ** 6901 Billetter, boligsone ** 6940 Porto Sum driftsutgifter

223 Budsjett 2013 styrebehandlet Drivstoff, Isuzu D-Max KJ Drivstoff, Suzuki Jimny, KH Drivstoff, Suzuki Ignis, KH Drivstoff, Mitsubishi Canter, KF Vedlikehold, Isuzu D-Max KJ Vedlikehold, Suzuki Jimny, KH Vedlikehold, Suzuki Ignis, KH Vedlikehold, Peugeot 106 Elektric NE Vedlikehold, Mitsubishi Canter, KF Forsikring / avgifter, Isuzu D-Max KJ Forsikring / avgifter, Suzuki Jimny KH Forsikring / avgifter, Suzuki Ignis KH Forsikring / avgifter, Peugeot 106 Electric Forsikring / avgifter, Mitsubishi Canter, KF Kjøregodtgjørelse Reisekostnad, oppgavepliktig Oppholdsutgifter / reisekostnad Annonsering, reklame og informasjon Kontingent Tellegebyr, mynt Tellegebyr, betalingskort Bankgebyr Tap av krav / avskrivninger Tap private P-plasser Sum andre utgifter Renteintekt, bankinnskudd Renteintekter Rentekostnader til foretak i samme konsern Rentekostnader, morarenter og purregebyr Sum finansposter Årsresultat Investeringsbudsjett 2013 Investering Beløp Utskifting av skiltbil (ikke leasing) kr Skilt kr Parkeringsteknisk utstyr - Blichs gate p-hus kr Nye dører og tilpassing til EMV standard og etterskuddsbetaling på hele automatparken kr Sum kr

224 Budsjett 2013 styrebehandlet Budsjettkommentarer Budsjettet er basert på dagens driftssituasjon, rammebetingelser, samt at det nye p-huset i Blichs gate kan tas i bruk januar Budsjettet for 2013 gir et overskudd på kr 13,6 millioner. Blichs gate p-hus er budsjettert med et underskudd på 3 millioner i driftsåret 2013, noe som påvirker Drammen Parkerings samlede resultat. Budsjettet er basert på en beleggsøkning i avgiftsparkeringen, samt en beskjeden økning av parkeringsavgiftene, der det kun legges på med kr 1, for den 1. og 2. timen i indre sone. Inntekter Post Av virksomhetens inntekter er det i utgangspunktet automatinntektene, interne driftsavtaler og inntekter fra skiltbil som utgjør ca 65 % av virksomhetens inntektsside, som kan deflatorjusteres. Salg av tjenester, som utgjør i underkant av 14 % av foretakets inntekter, justeres ihht inngåtte avtaler. Drammen Parkerings private parkeringsoppdrag er konsumprisindeksregulerte og skal derfor ikke reguleres med deflator. Gebyr og tillegg, som utgjør ca 21 % av inntektene er fastsatt av departementet, og kan ikke reguleres av kommunen. Post 3001,3040 Automatinntekter, parkeringsavgift: Automatinntektene økes samlet med kr ,-. Det er budsjettert med 6, 2 millioner i automatinntekter i Blichs gate p-hus. Post 3101 og 3102, Gebyr og tillegg Da det nå er foretatt ansettelser av nye trafikkbetjenter som skal sikre en mer stabil håndhevingsdrift i 2012 er beløpet økt med kr ,- i forhold til Utgifter Post 5001 Fastlønn Lønnsjusteringer er beregnet med 3,5 %. På lønnssiden er det tatt høyde for at virksomheten øker med ett årsverk i 2013 ved at det ansettes av en ny saksbehandler. Et høyt sykefravær, høy snittalder på saksbehandlere, flere saksbehandlere med redusert arbeidsuke og ikke minst en økende saksmengde med boligsoneparkering tilsier at saksbehandlersiden må styrkes med ett årsverk for å sikre forsvarlig drift. Driftsutgifter Post 6000, Av- og nedskrivinger Disse postene har vært for lavt budsjettert i 2012.

225 Budsjett 2013 styrebehandlet Post 6301 og 6341 Strømsø P-hus Husleie for Strømsø p-hus er lagt inn med kr 7,6 millioner og strømutgifter med kr ,-. Post 6440, Leasing av biler Nye leasingavtaler gir kostnadsøkning. Post 6793, Vakthold Budsjett økt for å kunne benytte vaktselskap tilknyttet trafikkbetjentenes PDA, samt sikre et tilstrekkelig vakthold i Blichs gate p-hus som vil være døgnåpent. Forslag til investeringsbudsjett 2013 for Drammen Parkering KF Totalt søkes det om 2,6 millioner i investeringsmidler for Det søkes om kr. 1,5 millioner til oppgradering av hele automatparken til EMV standard. (Medfører en reduksjon av uttak på kr på innvilgede investeringsmidler til samme formål for 2012) Det søkes om til kjøp erstatning av skiltbil som nå er 13 år gammel. Det vil trolig ikke være hensiktsmessig at denne leases og det søkes derfor om investeringsmidler. Det søkes om kr til kjøp og oppgradering av parkeringsregulerende skilt. Det søkes om kr til investeringer i ferdigstillelse av parkeringsteknisk utstyr i Blichs gate p-hus, da det forutsettes at alle investeringer budsjettert i 2012 ikke er ferdig installert (Medfører tilsvarende reduksjon av uttak av innvilgede investeringsmidler for 2012)

226 Vedlegg 8 Drammensbadet KF Økonomiplan

227 DRAMMENSBADET KF Saksnr. Møtedato 34/ ØKONOMIPLAN FOR OG ÅRSBUDSJETT 2013 Vedtak: 1. Styret legger til grunn et besøkstall på for hvert av årene Det legges til grunn nominelt uendret tilskudd fra Drammen kommune på kr 17 mill i 2013, som indeksreguleres i Styret vil bemerke at det er flere usikkerhetsfaktorer som påvirker virksomheten og som vi ikke selv har kontroll over, herunder vær og energikostnader. Drammensbadet KF har ikke buffere som kan dekke større avvik. 4. Drammensbadet KF er i 2013 fem år. Styret vil i 2013 arbeide med mulige tiltak som kan sikre at Drammensbadets attraktivitet minimum opprettholdes. Dette vil vi komme tilbake til i budsjett 2014/økonomiplan Styret vedtar årsbudsjett for 2013 og økonomiplan i samsvar med fremlagte forslag. Saksutredning: 1. Innledning Budsjettforslaget for 2013 er basert på erfaringstall fra tidligere driftsår. Det er lagt til grunn et kostnadsnivå på bakgrunn av tidligere driftserfaringer. Drammensbadet har i 2012 stabilisert besøkstallet på tilnærmet samme høye nivå som 2011, men vi vet at værforholdene har vært positive for oss. Vi forventer at besøkstallet for 2013 vil holde tilnærmet nivå og at omsetning per kunde skal økes noe i takt med prisstigning. Besøkstallet er lagt inn med og er en økning med 3 % fra budsjett for 2012, og er i tråd med prognosen for Måltall for 2013 Måltall 2012 Prognose 2012 Måltall 2013 Inntekt kr Kr Kr Besøk, antall kunder Omsetning per besøkende Kr 110 Kr 108 Kr 110

228 2. Forslag til driftsbudsjett for Drammensbadet KF Budsjettet baserer seg på følgende forutsetninger: - Inntektene i budsjettet baserer seg på erfaringstall, planlagte prisøkninger og besøkende, samt at vi lykkes med arbeidet for å styrke salget og bedre marginene. - Lønnsutgiftene er beregnet ut fra et behov for 35,32 årsverk og nødvendig tilleggsbemanning med ekstrahjelp og vikarer. Det er beregnet 4 % i generell lønnsøkning i forhold til 2012 nivå, samt økning i helgetillegg som følge av lønnsoppgjøret i Det er tatt høyde for vikarer ved sykdom i arbeidsgiverperioden på nivå med Syke- og fødselspengerefusjon er satt ut i fra nivået i 2011 og På bakgrunn av brev fra Buskerud kommunerevisjon er kostnaden for revisjon budsjettert med kr ,- (uendret fra 2012) - Tjenester kjøpt fra Drammen kommune er budsjettert med henholdsvis kr ,- for regnskap/adm (økt fra kr ,- fra 2012), kr ,- for IKT - tjenester og kr ,- til parkeringskontroll fra Drammen Parkering KF. - I beregningen av energikostnader er det lagt til grunn samme pris for både strøm og fjernvarme med 68 øre per kwh. Dette pga omlegging i prisfastsettelsen, hvor fjernvarme skal følge strømtariff. Forbruket beregnes til totalt 5,7 mill kwh. - Vannforbruket er beregnet til m 3, og med vannavgift på kr 13,75 og kloakkavgift på kr 26,36 eks. mva. Økt med 10 % for begge fra Husleien er utregnet av Drammen Eiendom KF. Den er deflatorjustert med 0,2 %. Og utgjør kr 18,940 mill for Det kommunale tilskuddet er ikke deflatorjustert, men holdt på samme nivå som 2011 og 2012.

229 Budsjett Drammensbadet KF 2013 (tall i 1000) SALGS- OG DRIFTSINNTEKT 3*** Billettinntekt bad *** Inntekt trening og avtalegiro (bad/velvære/trening) *** Inntekt idrett, skole, kurs, utleie *** Inntekt Kafe, bade- og treningstøy butikk SUM SALGS- OG DRIFTSINNTEKT VAREKOSTNAD 41 Forbruk av varer under tilvirkning LØNNSKOSTNAD 50 Lønn ansatte Annen oppgavepliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonskostnad Offentlig refusjon vedrørende arbeidskraft Annen personalkostnad SUM LØNNSKOSTNAD AV- OG NEDSKRIVNINGER 60 Av- og nedskrivninger DRIFTSKOTNADER 62 Energi, brensel og vann vedr. produksjon Kostnad lokaler Leiekostnader Verktøy, inventar og driftsmateriale Reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad, trykksak o.l Telefon, porto o.l SUM DRIFTSKOSTNADER ANNEN DRIFTSKOSTNAD 70 Kostnad transportmidler Kostnad og godtgj. For reiser, diett, bil o.l Salgs-, reklame- og representasjon Kontingent og gave Forsikring skade, ansvar kunder Annen kostnad SUM ANNEN DRIFTSKOSTNAD SUM KOSTNADER FINANSINNTEKT OG - KOSTNAD 81 Finanskostnad ÅRSRESULTAT Inntektsberegning og prisstruktur fremgår av vedlegg 1 og 2.

230 Budsjettkommentarer Inntekter Totale inntekter er beregnet til ca. kr 40,2 mill. Økningen baserer seg på prisstigning, men er også justert for nedgang i trening/bad medlemskap og bortfall av inntekter fra bassenget ved Frydenhaug skole da dette er under oppussing. Det er ikke budsjettert med inntekter fra velværebehandling. Inntektene baserer seg på et årlig besøk på , noe som utgjør 1017 besøkende per dag i 358 åpningsdager. Antall besøk er fordelt mellom kortholdere, enkeltbesøk og grupper basert på erfaringstall fra 2011 og 2012 (se vedlegg 1). Prisøkning på billetter og kort er på ca 4 %. (se vedlegg 2) Prinsippet om enkelhet i billettstrukturen videreføres, men vi øker familierabatten fra 25 % til 50 % for familier som kjøper tre eller flere årskort. Kostnader Varekostnad kafe og badebutikk Totalt budsjettert med kr 3,608 mill i vareinnkjøp fordelt på matvarer, engangsartikler, solarium, badetøy/rekvisita. Det arbeides videre med å bedre marginene i kafeen. Lønn Totalt lønnsbudsjett på kr 21,680 mill er basert på et behov for 35,32 årsverk, og nødvendige tilleggsbemanning med ekstrahjelp og syke- og ferievikarer. Det er tatt høyde for ekstra bemanning på dager med forventet stort besøk samt vinter-, påske- og høstferie. Det er lagt inn en generell lønnsøkning på 4 % og økning av helgetillegg i forhold til effekten av lønnsoppgjøret i Vikarer ved sykdom i arbeidsgiverperioden er budsjettert på nivå med Energi, brensel og vann Totalt på kr 4,902 mill og inneholder strøm, kjemikalier til vannbehandling, fjern-/nærvarme og serviceavtaler knyttet til bassengdrift. Det er lagt til grunn energiforbruk basert på tall fra 2011 og Det er for 2013 gjort endringer i fastsettelse av fjernvarmetariff, hvor denne skal følge strømprisen og dennes svingninger. Det er knyttet usikkerhet til prisene, og vi har lagt til grunn 68 øre for både strøm og fjernvarme, per kwh. Prognosen fra Drammen Eiendom er på 63 øre per kwh. Fordelingen i forbruket er 3,3 mill kwh strøm og 2,4 mill kwh fjernvarme. Kostnader til vannbehandlingen og serviceavtaler er prisjustert med 4 % i forhold til Kostnader lokaler Totalt på kr 21,635 mill og inneholder husleie til Drammen Eiendom på 18,940 mill kroner, vann/avløp og renovasjon på kr 2,120 mill ut i fra forventet forbruk på m 3 og renovasjonskostnader på kr ,- per mnd. Avgiften på vann/avløp er lagt inn med en økning på 10 %. Hvor mye økningen blir er foreløpig ikke avklart, men 10 % økning skal være tilstrekkelig ut i fra langtidsbudsjettet til Drammen kommune og renteutvikling. Hygieneartikler/renholdsmidler er budsjettert med ca kr ,- per mnd, som er en liten økning fra 2012.

231 Leiekostnader Totalt på kr 0,9 mill fordelt på leasing av treningsutstyr på kr per mnd og kontormaskiner/kassasystem på kr 8 000,- per mnd. Sommeren 2013 går gjeldene leasingavtale på treningsutstyret ut, og vi må utlyse ny anbudskonkurranse. Verktøy, inventar og driftsmateriale Totalt på kr 0,675 mill og består av diverse utstyr, inventar, forbruksvarer til drift, data/programvare og arbeidstøy/verneutsyr. Reparasjon og vedlikehold Totalt på kr 0,495 mill fordelt på vedlikehold av bygning, uteanlegg og utstyr. Fremmedtjenester Totalt på kr 0,635 mill fordelt på instruktører til fellestimer i treningsavdelingen, vakthold/verditransport, revisjonskostnader og kjøp av tjenester fra Drammen kommune. Annen driftskostnad Totalt på 1,245 mill kroner og inneholder kostnader til transport, reise/diett, telefon/data, markedsføring, forsikring og kontingenter. Markedsføringsbudsjettet er økt med ca kr 0,3 mill i forhold til Sum kostnader Totale kostnader for 2013 er beregnet til kr 57 mill hvor de store kostnadspostene er personal(38 % av totale kostnader), husleie (33 %) og teknisk drift (19 %). Årsresultat Budsjettert balanserer med et rammetilskudd på 17 mill kroner.

232 3. Forslag til investeringsbudsjett for Drammensbadet KF. INVESTERINGSBUDSJETT (tall i tusen 2013-kroner) Inventar og maskiner og lignende Investeringer i 2013 Lekestativ uteområdet Volleyballbane uteområdet Badevaktstol svømmehall 2 stk Solstoler svømmehall 15 stk Ombygging bærevannsystem varmebasseng og boblebad Maskinpark Vedlegg: 1. Inntektsberegning Prisforslag 2013

233 Vedlegg 1 Inntektsberegning helårsbasis 2013 Billetter bad Antall Årsbesøk Inntekt Enkeltbilletter Klippekort mnd kort Årskort Velvære årskort Billetter trening/bad Antall Årsbesøk Inntekt Drop in Treningskort 6 mnd Treningskort 12 mnd Billetter idrett/kurs/skoler Antall Årsbesøk Inntekt Idrett - Drammen Svømmeklubb Skole Kurs og utleie badeanlegg, arrangementer Kafe, arrangement og butikk Inntekt Kafe og arrangement Dekningsgrad Badebutikk Dekningsgrad Årsbesøk og inntekt Total Bade- og trenings virksomhet Kafe, arrangementer og butikk Totale inntekter Besøk pr åpen dag 1017 Inntekt pr besøkende 110

234 Vedlegg 2 Prisforslag billetter for 2013 Enkeltpriser Dagens prisnivå Økning i kroner Priser 01.jan 2013 Avtalegiro Økning i % Voksen ,00 % Honnør/ungdom ,50 % Barn ,67 % Baby ,00 % Velvære ,94 % Velvære tillegg kortkunder ,00 % Tilskuer ,00 % Drop in Trening ,77 % Klippekort bad Voksen 12 klipp ,00 % Voksen 25 klipp ,00 % Honnør/ungdom 12 klipp ,00 % honnør/ungdom 25 klipp ,00 % Barn 12 klipp ,00 % Barn 25 klipp ,00 % Baby 12 klipp ,00 % Baby 25 klipp ,00 % 3 mnd bad Voksen ,00 % Honnør/ungdom ,00 % Barn ,00 % Årskort bad Voksen ,00 % Honnør/ungdom ,00 % Barn ,00 % Baby ,00 % Årskort Velvære ,00 % Årskort velvære honnør Ny prisgruppe Trening/bad 6 mnd Voksen ,00 % Honnør/Bedrift/Stud ,00 %

235 Årskort trening/bad Voksen ,00 % Honnør/Bedrift/Stud ,00 % Familie rabatt 50%, ved kjøp av min 3 årskort (fra kort nr 2)

236 Vedlegg 9 Kontrollutvalgets budsjettforslag 2013

237 Drammen kommune Kontrollutvalget Saksbehandler Møtedato Saksnr Audun Helleland /12 BUDSJETT FOR TILSYN OG KONTROLL 2013 Vedlegg: Brev fra Buskerud Kommunerevisjon IKS, datert SEKRETARIATETS INNSTILLING: Det foreslås at det for 2012 bevilges totalt kr ,- til revisjon og sekretariatstjenester. KONTROLLUTVALGETS BEHANDLING: Kontrollutvalget hadde ingen kommentarer til foreslått budsjett for tilsyn og kontroll 2013 ENSTEMMIG VEDTAK: Det foreslås at det for 2012 bevilges totalt kr ,- til revisjon og sekretariatstjenester. SAKSUTREDNING: Buskerud Kommunerevisjon IKS har i brev til kontrollutvalget redegjort for revisjonshonorarene for Revisjonen gjør oppmerksom på at honorarforslaget er basert på et anslag som det senere kan bli nødvendig å justere. Etter sekretariatets syn må dette anslaget på kr ,- benyttes som grunnlag for de revisjonskostnadene som skal budsjetteres av kommunestyret. I tillegg er det honorarene for kommunens foretak beregnet slik: Drammen Drift KF Drammen Eiendom KF Drammen Parkering KF Drammen Kjøkken KF Drammensbadet KF

238 Kontrollutvalgssekretariatet har for 2012 et budsjett på kr ,-. Etter det vi så langt har oversikt over er dette tilstrekkelig for å dekke de kostnadene som påløper i år. Budsjettet har vært på samme nivå de siste 3 årene, og vi foreslår derfor en økning på kr ,- til kr ,- for De totale kostnadene til Tilsyn og kontroll (ekskl. kostnadene til kontrollutvalget) for Drammen kommune, ekskl. kommunens foretak, fremkommer slik: Revisjonskostnader kr ,- Kostnader til kontrollutvalgssekretariatet ,- Til sammen kr ,- Vederlag til kontrollutvalget er ikke tatt med i disse kostnadene, da dette vederlaget foreslås av kommunens honorarkomité.

239 Vedlegg 10 Drammen Kirkelige Fellesråd Innspill til økonomiplan

240

241

242

243

244

245

246

247

248

249

250

251

252 Vedlegg 11 Drammensregionens Brannvesen IKS Forslag til gebyr for feiing og fyrverkeri 2013

253

254

255

256

257 Vedlegg 12 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Forslag til renovasjonsgebyrer 2013

258

259

260 Vedlegg 13 Forslag til justert gebyrregulativ 2013 for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen

261 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for tilsynskontoret. Dette gebyrregulativet gjelder arbeid utført av Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. Tilsynet utøver kommunens myndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gebyrene er vedtatt av kommunestyrene i samarbeidskommunene med hjemmel i: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981, 52 a. Forurensningsforskriftens 11-4 Lokal forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg, vedtatt i hver av samarbeidskommunene Regulativet gjelder fra og med og erstatter tidligere gjeldende gebyrregulativ. Politiske vedtak: Kommune Behandlet i Dato Modum Hovedutvalg for teksnisk sektor Formannskapet Kommunestyret Øvre Eiker Formannskapet (kun regulativet) Kommunestyret (kun regulativet) Kommunestyret (kun gebyrsatser, årlig budsjettbeh.) Nedre Eiker Utvalg for sentraladministrasjon og tekniske tjenester Formannskapet Kommunestyret Drammen Formannskapet (økonomiplan) Bystyret (økonomiplan) Lier Miljøutvalget Formannskapet Kommunestyret Røyken Bygningsrådet Kommunestyret Hurum Formannskapet Kommunestyret Sande Hovedutv. næring, miljø og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Svelvik Formannskapet Kommunestyret

262 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Innhold KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER Betalingsplikt Gebyr beregnet etter medgått tid Hvilket regulativ skal benyttes? Betalingstidspunkt Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Klage Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Overføring av utestående beløp... 4 Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Tømmefrekvens Volum på tank Andre tjenester / kostnader tilknyttet slamtømming Fritak for slamtømmegebyr... 5 Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Fritak for tilsynsgebyr... 6 Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER... 6 Kap 5. GEBYRSATSER... 6 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som framgår av regulativet. Eier er økonomisk ansvarlig for festers og brukers plikter overfor kommunen. Er eiendommen festet bort for 30 år eller mer, er festeren økonomisk ansvarlig om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist.

263 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Det sendes normalt faktura to ganger i året. Ved salg av eiendom skal oppgjøret for kommunale gebyrer skje mellom selger og kjøper, gjerne med bistand fra eiendomsmegler. Kommunen har ikke ansvar for dette oppgjøret. 1.2 Gebyr beregnet etter medgått tid For søknader/arbeid som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever større arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller og lignende, skal gebyret beregnes etter medgått tid. 1.3 Hvilket regulativ skal benyttes? Gebyret for søknad om utslippstillatelse, skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig søknad, jf. forurensningsforskriften Gebyret for tilsyn og slamtømming skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato arbeidet ble gjennomført. 1.4 Betalingstidspunkt Følgende betalingstidspunkt gjelder som hovedregel: Gebyret skal være betalt inn 21 dager regnet fra fakturadato. Ved manglende betaling påløper purregebyr og renter, og kravet sendes til innfordring. Søknad om nedsettelse/bortfall av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.5 Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det., jfr. lokal forskrift 6. Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen vurdere en annen gebyrstørrelse. En rimelighetsvurdering etter denne bestemmelsen bør ta utgangspunkt i gebyr for sammenlignbare saker eller etter gjeldende timepris. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.6 Klage Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften kan påklages til kommunens klagenemnd. Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. Kommunestyrets vedtak om gebyrsatser er forskrift, jfr. Forvaltningsloven av , 1. ledd pkt. c. Dette kan ikke påklages. Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jfr. Forurensingsloven 52 a, 2. ledd. 1.7 Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år.

264 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen 1.8 Overføring av utestående beløp Ved feil betalt beløp under beløpsgrense fastsatt i prislista, overføres summen til neste ordinære faktura. Ved beløp større fastsatt beløpsgrense sendes ny faktura eller beløpet tilbakebetales. Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Gebyr for slamtømming fakurerers hvert halvår, uavhengig av tømmefrekvens. Det skal betales ett gebyr per anlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. Tømmegebyret omfatter bl.a. varsling og dokumentasjon til anleggseiere, tømmefirmaets tømming av anlegget, transport til septikmottak, gebyr for viderebehandling ved septikmottaket, administrasjon av tømmeordningen og oppfølging av anlegg med vanskelig adkomst eller andre problemer som vanskeliggjør tømming. Gebyr for slamtømming har samme lovhjemmel som avfallsgebyr, jfr. forurensningsloven 26, 4. ledd. Gebyret har legalpant etter panteloven 6-1, jfr. forurensningsloven 34, 5. ledd. 2.1 Tømmefrekvens Type anlegg Slamavskiller bolig Slamavskiller fritidsbolig Minirenseanlegg Tett tank Gråvannstank Normal tømmefrekvens (minimum) Hvert 2. år Hvert 4. år Hvert år Hvert år Hvert 4. år Tilsynet har anledning til å pålegge en hyppigere tømmefrekvens, jf. lokal forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann 4. Ekstratømming faktureres med samme pris som ordinær tømming. Ekstratømming faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura jf. lokal forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann 4 andre ledd. Ved særlige tilfeller kan kommunen kreve andre betalingsavtaler. 2.2 Volum på tank Gebyrsatsen for tømming av slamavskiller, minirenseanlegg og tett tank er differensiert i forhold til angitt volum på tanken i tilsynskontorets anleggsregister. For gråvannsanlegg tømmes ikke hele tankens volum, kun slamfasen, så her blir ikke en slik differensiering relevant. Dersom anleggseier mener at angitt volum på tanken er feil, må det framlegges skriftlig dokumentasjon fra kompetant firma eller bestilles kontrollmåling fra tømmefirmaet som har oppdraget i kommunen. Kontrollmåling faktureres som ekstraarbeid (medgått tid). Tanker med ukjent volum faktureres ift. gjeldende krav til nye tanker: Slamavskiller bolig (1 boligenhet) 4 m 3

265 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Slamavskiller bolig (2 boligenheter) 7 m 3 Slamavskiller fritidsbolig (1 hytteenhet) 2 m 3 Slamavskiller fritidsbolig (2 hytteenheter) 3,5 m 3 Minirenseanlegg spesifikasjon fra leverandør Tett tank 6 m Andre tjenester / kostnader tilknyttet slamtømming Ekstraarbeid (f.eks. spyling av tette rør, kontrollmåling av tankvolum) i forbindelse med tømming faktureres etter medgått tid. Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. Alle typer arbeid som er beskrevet i tømmeinstruks og nødvendig for å gjennomføre tømming på riktig måte, inngår i det faste tømmegebyret og faktureres ikke ekstra. Tømming av utedo / tørrtoalett (uten vannspyling) omfattes ikke av den organiserte tømmeordningen. De som (frivillig) velger å benytte det engasjerte tømmefirmaet til å tømme utedo / tørrtoalett, vil imidlertid faktureres via tilsynskontoret. Tjenesten faktureres etterskuddsvis ved neste ordinære fakturautsending. Dersom tømmefirma på tross av tilsendt varselbrev ikke får gjennomført tømming, faktureres det for oppmøte (egen gebyrsats). Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. 2.4 Fritak for slamtømmegebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg < 50 pe omfattes av tømmeordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tømming. Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen står ubebodd. Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Gebyr for tilsyn fakurerers én gang i året, samtidig som første halvårs faktura for slamtømming. Det må sendes separat faktura for tilsynsgebyr fordi det kun er slamtømmegebyret som har legalpant, dette har da en annen innfordringsmåte. Det skal betales ett tilsynsgebyr per avløpsanlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. For husstander som har separate avløpsanlegg for svartvann og gråvann, betales imidlertid kun ett tilsynsgebyr. Tilsynsgebyret omfatter bl.a. tømmefirmaets kontroll ved rutinemessig tømming av anlegget, prøvetaking og analyse av vannprøver fra visse typer avløpsanlegg, kontroll av eventuell oppstuving i infiltrasjonsarealer, kontroll av utslippspunkt, administrasjon av tilsynsordningen og oppfølging av anlegg med avvik. Arbeidet er beskrevet i en egen tilsynsplan:

266 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Gebyr for tilsyn er tvangsgrunnlag for utlegg jfr. lokal forskrift og Forurensningsloven 52a, 2. ledd. 3.1 Fritak for tilsynsgebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg < 50 pe omfattes av tilsynsordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tilsyn. Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen fortsatt står ubebodd. Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Gebyret for utslippstillatelser faktureres normalt når det er fattet vedtak i saken. Kommunen kan imidlertid sende faktura for behandling av søknad også før vedtak om avslag eller tillatelse er fattet. Saksbehandlingsgebyr skal betales også ved avslag på søknad, jf. Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg 3, annet ledd. Når en søker/tiltakshaver er årsak til at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, herunder manglende oppfølging fra vedkommendes side, skal det betales 50 % av normalt gebyr. Gebyret for utslippstillatelser skal dekke kommunens kostnader med behandling av utslippssøknader. Timeforbruket på saksbehandling omfatter bl.a. noe veiledning av tiltakthaver / søker før søknad kommer inn, evt. forhåndskonferanser, postmottak og arkivtjenester, dialog rundt søknaden og eventuelle mangler, befaring på eiendommen, dialog med naboer eller andre parter som har merknader / protester til søknaden, evt. dialog med leverandør av anlegg, samt utstedelse av utslippstillatelse. Gebyr for utslippstillatelser er tvangsgrunnlag for utlegg jfr. lokal forskrift og Forurensningsloven 52a, 2. ledd. Kap 5. GEBYRSATSER Gebyrsatsene vedtas årlig av kommunestyret i hver av samarbeidskommunene. Gebyrsatsene vises i samarbeidskommunenes prisliste for andre typer tjenester og kunngjøres på Tilsynets nettsider.

267 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen PRISLISTE 2013 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid jfr. gebyrregulativets punkt 1.2 Beløpsgrense for overføring av utestående beløp jfr gebyrregulativets punkt uten mva 2013 inkl mva 2012 inkl mva 920,- 920,- 869, ,- Ikke innført Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Oppgitt pris er per tømming, se gebyrregulativet for normal tømmefrekvens. Tanker større enn 12 m 3 faktureres etter egen avtale, basert på faktiske kostnader uten mva 2013 inkl mva 2012 inkl mva Tankvolum mindre enn 3 m ,- 1710,- Slamavskiller /minirenseanlegg 2250,- Tankvolum fra og med 3 m 3 til og med 6 m ,- 2775,- tett tank 3476,- 4350,- 2700,- uavh. Tankvolum større enn 6 m 3 til og med 12 m 3 av volum Gråvannsrenseanlegg uansett størrelse 1368,- 1710,- 1500,- Ekstraarbeid ved tømming, pris per time 1072,- 1340,- Ikke innført Utedo / tørrtoalett, pris per tømming 2552,- 3190,- Ikke innført Oppmøte uten å få tømt, pris per gang 952,- 1190,- Ikke innført Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Det belastes ikke mva. for gebyr på tilsyn uten mva 2013 inkl mva 2012 inkl mva Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år 750,- 750,- 750,- Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Det belastes ikke mva. for gebyr på utslippstillatelser uten mva 2013 inkl mva 2012 inkl mva Søknad om utslipptillatelse, pris per sak 6733,- 6733,- 6518,-

268 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen

Drammen kommune Økonomiplan V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2013 Virkning fra (jfr.

Drammen kommune Økonomiplan V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2013 Virkning fra (jfr. V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2013 Virkning fra 1.1.2013 (jfr. vedtak 11) Programområde 01 Barnehager Inntektsintervall: Inntil 2,5G kr 650 kr 650 Fra 2,5G til 4G (tidligere 6G) kr

Detaljer

ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2014 (I henhold til bystyrets vedtak sak 145/13)

ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2014 (I henhold til bystyrets vedtak sak 145/13) ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2014 (I henhold til bystyrets vedtak 26.11.2013 - sak 145/13) Virkning fra 1.1.2014 Programområde 01 Barnehager Inntektsintervall: Inntil 2,5G kr 650 kr

Detaljer

Vedlegg 22. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2012 Virkning fra 1.1.2012

Vedlegg 22. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2012 Virkning fra 1.1.2012 Vedlegg 22 ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2012 Virkning fra 1.1.2012 Programområde 01 Barnehager Inntektsintervall: Inntil 2,5G kr 590 kr 650 Fra 2,5G til 4G (tidligere 6G) kr 1 900 kr

Detaljer

Innstilling til bystyret: 1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden

Innstilling til bystyret: 1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr: 113/12 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 12/12485-11 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 20.11.2012

Detaljer

V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2015. Satser 2014 Satser fra 1.1.2015

V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2015. Satser 2014 Satser fra 1.1.2015 V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2015 Virkning fra 1.1.2015 (jfr. vedtakets pkt. 12) Programområde 01 Barnehager *) Inntektsintervall (samlet inntekt per husholdning): Satser 2014 Satser

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015 Årsplan og budsjett 2012

Økonomiplan 2012-2015 Årsplan og budsjett 2012 DRAMMEN KOMMUNE Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/12070-6 Dato: 01.11.2011 Økonomiplan 2012-2015 Årsplan og budsjett 2012 Innstilling til: Formannskapet/Bystyret 1. Bystyret godkjenner

Detaljer

V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2016 Virkning fra 1.1.2016 (jfr. pkt. 12 til vedtaket)

V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2016 Virkning fra 1.1.2016 (jfr. pkt. 12 til vedtaket) V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2016 Virkning fra 1.1.2016 (jfr. pkt. 12 til vedtaket) Programområde 01 Barnehager Inntektsintervall (samlet inntekt per husholdning): Satser fra 1.5.2015

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Drammen kommune Økonomiplan

Drammen kommune Økonomiplan Drammen kommune Økonomiplan Drammen kommune Økonomiplan 2013-2016 Drammen kommune Økonomiplan 2013-2016 1 Drammen kommune Økonomiplan 2013-2016 Leserveiledning Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden 2013-2016 er bygget opp

Detaljer

V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2017 Virkning fra (jfr. pkt. 12 i forslaget til vedtak)

V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2017 Virkning fra (jfr. pkt. 12 i forslaget til vedtak) V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2017 Virkning fra 1.1.2017 (jfr. pkt. 12 i forslaget til vedtak) Programområde 01 Barnehager Inntektsintervall (samlet inntekt per husholdning): Satser

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 04/04231-012 Dato: ØKONOMIPLAN 2005-2008 ÅRSBUDSJETT 2005 Innstilling til: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens innstilling: 1 a) Driftsbudsjett

Detaljer

Satser fra *

Satser fra * ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2018 Jfr. vedtakspkt. 12 i økonomiplan 2018-2021 - vedtatt av Drammen bystyre 28.11.2017 Virkningsdato fra 1.1.2018 hvis ikke annet er oppgitt Programområde

Detaljer

Økonomiplan Årsplan og budsjett 2010

Økonomiplan Årsplan og budsjett 2010 DRAMMEN KOMMUNE Saksbehandler: R. Paulsen/R. I. Olsen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 09/11413-7 Dato: 03.11.2009 Innstilling til: Bystyret Økonomiplan 2010-2013 Årsplan og budsjett 2010 1. Bystyret godkjenner

Detaljer

1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden

1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 141/12 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 12/12485-12 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 27.11.2012 Utvalg Bystyret ØKONOMIPLAN 2013-2016/ÅRSBUDSJETT

Detaljer

1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden 2014-2017

1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden 2014-2017 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 145/13 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 13/13536-10 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 26.11.2013 Utvalg Bystyret ØKONOMIPLAN 2014-2017/ÅRSBUDSJETT

Detaljer

Egenbetalingssatser i Helse og omsorg

Egenbetalingssatser i Helse og omsorg Egenbetalingssatser i Helse og omsorg BESKRIVELSE Forutsetninger 2016 2017 Nto inntekt Helse og omsorg siste ligning Fra kr Til kr Hjemmehjelp abonnement inntil 2G 92 576 185 152 190,00 200,00 Hjemmehjelp

Detaljer

Saknr. 63/09 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 9/12-2009

Saknr. 63/09 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 9/12-2009 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 63/09 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 9/12-2009 SAK 63/09: ØKONOMIPLAN 2010-2013 Forslag til

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 150 &14 Arkivsaksnr.: 14/4804-2 Dato: 03.06.2014 DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT 2014 INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09 Økonomiplan 2016-19 Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt Programområde P09 Komite for kultur, idrett og byliv 10.11.2015 1 Økonomisk utgangspunkt Frie inntekter på 93 prosent av landsgjennomsnittet i 2014

Detaljer

1. Drammen kommunes rapport per 1. tertial 2014 tas til etterretning. 2. Drammen bykasses driftsbudsjett 2014 korrigeres i samsvar med rådmannens

1. Drammen kommunes rapport per 1. tertial 2014 tas til etterretning. 2. Drammen bykasses driftsbudsjett 2014 korrigeres i samsvar med rådmannens DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr: 53/14 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 14/4804-4 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 10.06.2014 Utvalg

Detaljer

Økonomiplan 2013 2016 Årsbudsjett 2013

Økonomiplan 2013 2016 Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013 2016 Årsbudsjett 2013 Svensedammen skole Nytt parkeringshus i Blichsgate Nye omsorgsboliger i Schwartzgate Vedtatt av bystyret 27.11.2012 ØKONOMIPLAN 2013-2016 ÅRSPLAN OG BUDSJETT 2013

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett. Formannskapet

Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett. Formannskapet Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett Formannskapet 12.12.2017 Rapportering 2017 Rapport for oktober lagt ut på nettsiden den 1.12. Ingen store avvik siden 2.tertialrapport. Korrigert befolkningsutvikling

Detaljer

Vedtak: 1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden

Vedtak: 1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 141/12 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 12/12485-12 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 27.11.2012 Utvalg Bystyret ØKONOMIPLAN 2013-2016/ÅRSBUDSJETT

Detaljer

Økonomiplan 2015 2018 Årsbudsjett 2015

Økonomiplan 2015 2018 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan 2015 2018 Årsbudsjett 2015 Vedtatt av bystyre 25.11.2014 ØKONOMIPLAN 2015-2018 ÅRSPLAN OG BUDSJETT 2015 Vedtatt av Drammen bystyre 25.11.2014 Drammen bystyre vedtok 25. november 2014 økonomiplan

Detaljer

Årsmelding for Drammen kommune Årsmelding for Drammen kommune Presentasjon for media 12. april 2016

Årsmelding for Drammen kommune Årsmelding for Drammen kommune Presentasjon for media 12. april 2016 Årsmelding for Drammen kommune 2015 Årsmelding for Drammen kommune 2015 Presentasjon for media 12. april 2016 Presentasjon for media 12. april 2016 Oppsummering: Drammen kommune har i 2015 satset på fysisk

Detaljer

Arbeidet med forslaget til økonomiplan

Arbeidet med forslaget til økonomiplan Arbeidet med forslaget til økonomiplan Forslaget er forankret i politisk plattform, veivalgsdokumentet og signaler fra fellesnemnda Budsjettet er utarbeidet med et overordnet perspektiv og må ses på som

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Saknr. 52/10 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 8/

Saknr. 52/10 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 8/ DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 52/10 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 8/12-2010 SAK 52/10: ØKONOMIPLAN 2011-2014 Forslag til

Detaljer

1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden

1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 129/14 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 14/7513-8 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 25.11.2014 Utvalg Bystyret ØKONOMIPLAN 2015-2018/ÅRSBUDSJETT

Detaljer

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 SAK 03/14: TILDELINGSBREV 2014 Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer

Økonomiplan 2014 2017 Årsbudsjett 2014

Økonomiplan 2014 2017 Årsbudsjett 2014 Økonomiplan 2014 2017 Årsbudsjett 2014 Vedtatt av bystyret 26.11.2013 ØKONOMIPLAN 2014-2017 ÅRSPLAN OG BUDSJETT 2014 Vedtatt av Drammen bystyre 26.11.2013 Dette dokumentet inneholder rådmannens forslag

Detaljer

1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden

1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 141/12 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 12/12485-12 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 27.11.2012 Utvalg Bystyret ØKONOMIPLAN 2013-2016/ÅRSBUDSJETT

Detaljer

Saknr. 60/08 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 10/

Saknr. 60/08 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 10/ DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 60/08 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 10/12-2008 SAK 60/08: ØKONOMIPLAN 2009-2012 Forslag til

Detaljer

Saknr. 70/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 14/8484 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15/

Saknr. 70/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 14/8484 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15/ DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 70/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 14/8484 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15/12-2014 SAK 70/14: ØKONOMIPLAN 2015 2018, ETTER

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Status oppfølging av bystyrets vedtak i økonomiplan

Status oppfølging av bystyrets vedtak i økonomiplan Status oppfølging av bystyrets vedtak i økonomiplan 2012-2015 Saksnr. Arkivsaksnr. Møtedato 101/11 11/12070-10 22.11.2011 Vedtak: 1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden 2012-2015.

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan 2013-2016. Presentasjon formannskapet tirsdag 6. november 2012

Rådmannens forslag til økonomiplan 2013-2016. Presentasjon formannskapet tirsdag 6. november 2012 Rådmannens forslag til økonomiplan 2013-2016 Presentasjon formannskapet tirsdag 6. november 2012 Agenda 1. Oppsummering 2. Hovedtall, drift og investering 3. Programområdene 4. Fremdrift 2 Byutvikling

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

1. TERTIALRAPPORT Presentasjon presse 8. juni kl.12

1. TERTIALRAPPORT Presentasjon presse 8. juni kl.12 1. TERTIALRAPPORT 2010 Presentasjon presse 8. juni kl.12 1 Revidert årsbudsjett 2010: Lavere statlig tilskudd og redusert skattevekst krever rask tilpasning Lavere tilskudd til ressurskrevende tjenester

Detaljer

Drammen Bykasse 1. tertialrapport/revidert årsbudsjett 2006

Drammen Bykasse 1. tertialrapport/revidert årsbudsjett 2006 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 05/03415-040 Dato: 09.06.2006 Drammen Bykasse 1. tertialrapport/revidert årsbudsjett 2006 INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 12.11.2015 1 Oppsummering for Helse, sosial og omsorgstjenestene Tjenestetilbudet opprettholdes Digitaliseringsstrategien følges

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

b) Investeringsbudsjett 2017 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg II til innstillingen.

b) Investeringsbudsjett 2017 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg II til innstillingen. Status - Oppfølging av bystyrets vedtak i økonomiplan 2017-2020 Saksnr. Arkivsaksnr. Møtedato Vedtak: 1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden 2017-2020. Status: =iverksatt I=ikke

Detaljer

Økonomiplan 2011-2014 - Årsplan og budsjett 2011

Økonomiplan 2011-2014 - Årsplan og budsjett 2011 Økonomiplan 2011-2014 - Årsplan og budsjett 2011 Frydenhaug skole nytt bygg Bystyrets vedtak 23.11.2010 ØKONOMIPLAN 2011-2014 ÅRSPLAN OG BUDSJETT 2011 Vedtatt av Drammen bystyre 23.11.2010 Dette dokumentet

Detaljer

Utvalg: Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Møtedato: Sak: 94/15

Utvalg: Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Møtedato: Sak: 94/15 DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Møtedato: 09.06.2015 Sak: 94/15 Arkivsak: 15/3650 Tittel: SAKSPROTOKOLL: DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT

Detaljer

Budsjett Økonomiplan

Budsjett Økonomiplan Budsjett 2018 - Økonomiplan 2018-2021 Arkivsaknr: 17/1163 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 2017014498 K1-150 Roar Lindstrøm Forvaltningsorgan: Dato Sak nr. Driftsutvalget Formannskapet 15.11.2017

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene 1 14 Spesifikasjon av endringer i rammene for 2016-2019

Vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene 1 14 Spesifikasjon av endringer i rammene for 2016-2019 for - Drammen kommune Vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene 1 14 Spesifikasjon av endringer i rammene for - for - Driftsutgifter i tjenesteområdene 01 Barnehage Opprinnelig budsjett 476 856 476 856

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2015

Økonomiplan Årsbudsjett 2015 Økonomiplan 2015 2018 Årsbudsjett 2015 Rådmannens forslag 04.11.2014 Drammen kommune Økonomiplan 2015-2018 Leserveiledning Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden 2015-2018 er bygget opp i seks

Detaljer

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Drammen bykasse Foreløpig regnskap 2016 Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Driftsoverskudd i 2016 på 186 millioner kroner o Drammen bykasses foreløpige driftsregnskap for 2016 viser et netto

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET. Møtedato: Fra saksnr.: 129/12 Fra/til kl. Kl 17.00/22.10 Til saksnr.: 141/12 Møtested: Bystyresalen

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET. Møtedato: Fra saksnr.: 129/12 Fra/til kl. Kl 17.00/22.10 Til saksnr.: 141/12 Møtested: Bystyresalen DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET Møtedato: 27.11.2012 Fra saksnr.: 129/12 Fra/til kl. Kl 17.00/22.10 Til saksnr.: 141/12 Møtested: Bystyresalen Bystyrets medlemmer Forfall var meldt fra flg. medlemmer:

Detaljer

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 13. februar 2018

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 13. februar 2018 Drammen bykasse Foreløpig regnskap 2017 Presentasjon for Formannskapet 13. februar 2018 Årsresultat i størrelse 100-110 millioner kroner i 2017 o Drammen bykasses foreløpige driftsregnskap for 2017 viser

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Årsmelding for Drammen kommune 2011

Årsmelding for Drammen kommune 2011 Årsmelding for Drammen kommune 2011 Byjubileet feiring av, med og for folket i byen Mer enn 240 000 mennesker deltok på ulike arrangementer i forbindelse med byjubileet Fem store arrangementer for hele

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Økonomiplan 2016 2019 Årsbudsjett 2016

Økonomiplan 2016 2019 Årsbudsjett 2016 Økonomiplan 2016 2019 Årsbudsjett 2016 Rådmannens forslag 03.11.2015 Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Om budsjettdokumentet Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden 2016-2019 er bygget opp

Detaljer

b) Investeringsbudsjett 2017 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg II til innstillingen.

b) Investeringsbudsjett 2017 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg II til innstillingen. Status - Oppfølging av bystyrets vedtak i økonomiplan 2017-2020 oppdatert per 2. tertial 2017 Saksnr. Arkivsaksnr. Møtedato Vedtak: 1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden 2017-2020.

Detaljer

Utvalg: Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker Møtedato: Sak: 158/17

Utvalg: Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker Møtedato: Sak: 158/17 DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker Møtedato: 07.11.2017 Sak: 158/17 Arkivsak: 17/7153 Tittel: Saksprotokoll: Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018

Detaljer

Arkivsak: 15/5490 Tittel: Saksprotokoll: ØKONOMIPLAN /ÅRSBUDSJETT 2016

Arkivsak: 15/5490 Tittel: Saksprotokoll: ØKONOMIPLAN /ÅRSBUDSJETT 2016 DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 24.11.2015 Sak: 132/15 Arkivsak: 15/5490 Tittel: Saksprotokoll: ØKONOMIPLAN 2016-2019/ÅRSBUDSJETT 2016 Bystyrets vedtak: 1. Bystyret godkjenner

Detaljer

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/897-14601/2014 Saksbehandler: Jan Martin Kaarigstad Dato: 04.11.2014 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal formannskap 20.11.2014 72/14

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan

Rådmannens forslag til økonomiplan Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Presentasjon til Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg 14. november 2017 Oppsummering budsjett 2018 konsern Ny kommune fra 2020 - økonomiplanen dreier seg

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015

Økonomiplan 2012-2015 Økonomiplan 2012-2015 Skoler Eldreomsorgen Barnehager Futurebuilt Strømsø Fjell 2020 prosjektet Rådmannens forslag 01.11.2011 DRAMMEN KOMMUNE Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/12070-6

Detaljer

Årsmelding for Drammen kommune 2013

Årsmelding for Drammen kommune 2013 Årsmelding for Drammen kommune 2013 Presentasjon for Partsammensatt samarbeidsutvalg 7. april 2014 Oppsummering: Viktige resultater i 2013 1. Flere barnehageplasser og alle barn får plass 2. Flere tjenester

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Budsjett Økonomiplan

Budsjett Økonomiplan Budsjett 2017 - Økonomiplan 2017-2020 Arkivsaknr: 16/1955 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 2016014231 K1-150 Roar Lindstrøm Forvaltningsorgan: Dato Sak nr. Driftsutvalget Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

01 - Barnehage Inntekter. Fremskrevet budsjett 13/basis

01 - Barnehage Inntekter. Fremskrevet budsjett 13/basis 01 - Barnehage 2013 2014 2015 2016 13/basis -91 286-91 286-91 286-91 286 Deflator 2013-2016 -2 060-2 060-2 060-2 060 Prisvekst 2013-2016 -29-29 -29-29 Sykelønn 2013-2016 -461-461 -461-461 Uendret maksimalpris

Detaljer

Formannskapet 19. oktober 2010

Formannskapet 19. oktober 2010 2010 Orientering økonomiplan 2010-2014 Tilbakemeldinger/status i arbeidet Disposisjon 1. Formannskapets budsjettseminar 6.-7. september 2. Statsbudsjettet 2011 forslag fremlagt 5. oktober 3. Budsjettdrøftinger

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning.

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning. DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 57/10 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 09/11413-36 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 15.06.2010 Utvalg Bystyret DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT

Detaljer

1. tertialrapport 2012

1. tertialrapport 2012 1. tertialrapport 2012 Formannskapet 12. juni 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Streik våren 2012 Lovlig arbeidskonflikt startet 24. mai Pr. 4. juni er 1.185 ansatte i streik Tjenestetilbudet er vesentlig redusert

Detaljer

Regnskap mars 2012

Regnskap mars 2012 Regnskap 2011 13. mars 2012 Hovedstørrelser i bykassens regnskap 2011 *inntekter med negativt fortegn Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Programområdene 1-14 2740,8 2793,7 52,9 Skatt og rammetilskudd -2571,2-2559,6

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Økonomiplan

Økonomiplan Økonomiplan 2017-2020 Orientering til Helse-, sosial- og omsorgskomiteen, 15.nov 2016 15.11.2016 1 Økt overskudd brukes til å redusere gjeld Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Mill. 2017-kroner (2017-2020)

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan

Rådmannens forslag til økonomiplan Rådmannens forslag til økonomiplan 2019-2022 Presentasjon for HSO-komiteen 13. november 2018 14.11.2018 1 Oppsummering budsjett 2019 konsern Ny kommune fra 2020 Lavere befolknings- og inntektsvekst: Svak

Detaljer

Vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene Spesifikasjon av endringer i rammene for

Vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene Spesifikasjon av endringer i rammene for Vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene 01-14 Spesifikasjon av endringer i rammene for 2017-2020 for 2017-2020 P01 Barnehage Opprinnelig budsjett 506 163 506 163 506 163 506 163 Deflator 4 971 4 971

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET Møtedato: 26.11.2013 Fra saksnr.: 138/13 Fra/til kl. 17:00/22:40 Til saksnr.: 145/13 Møtested: Bystyresalen kl 17.00 Ved opprop var 49 representanter tilstede. Forfallene

Detaljer

1. TERTIALRAPPORT 2009

1. TERTIALRAPPORT 2009 1. TERTIALRAPPORT 2009 1 1. Tertialrapport 2009 økonomisk status Regnskapsstatus pr. 30.4.09: Programområdene viser samlet et mindreforbruk på 0,3 mill. kr I hovedsak god kontroll, men det er økonomiske

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret Budsjett 2017 Økonomiplan 2017-2020 Vedtak fra kommunestyret 15.12.2016 Kommunestyret vedtar formannskapets innstilling til budsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020 med vedtatte endringer. 1. Kommunestyret

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Økonomiplan 2015 2018 Årsbudsjett 2015

Økonomiplan 2015 2018 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan 2015 2018 Årsbudsjett 2015 Rådmannens forslag 04.11.2014 Drammen kommune Økonomiplan 2015-2018 Leserveiledning Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden 2015-2018 er bygget opp i seks

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

Vedtak/Formannskapets innstilling til kommunestyret: A: Budsjett for 2010:

Vedtak/Formannskapets innstilling til kommunestyret: A: Budsjett for 2010: Budsjett 2010. Økonomiplan 2010-2013 Vedtak/Formannskapets innstilling til kommunestyret: A: Budsjett for 2010: 1: Det kommunale skattøret for 2009 fastsettes til 12.80 ved utskriving av forskuddsskatt

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

b) Investeringsbudsjett 2005 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg II til innstillingen.

b) Investeringsbudsjett 2005 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg II til innstillingen. DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr: 0300/04 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 04/04231-019 Org.enhet Økonomitjenesten Møtedato 16.11.2004

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering

Detaljer

Økonomiplan

Økonomiplan Økonomiplan 2019 2022 Rådmannens forslag 30. oktober 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 4 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK... 6 TABELLER TIL RÅDMANNENS INNSTILLING... 9 DEL 1 OPPSUMMERING...23 DEL 2 ÅRET

Detaljer

Betalingsregulativ Tjeldsund kommune 2015. 1.0 Kart og delingsgebyr, byggesaksgebyr

Betalingsregulativ Tjeldsund kommune 2015. 1.0 Kart og delingsgebyr, byggesaksgebyr Betalingsregulativ Tjeldsund kommune 2015 Gjeldende fra 01.01.2015 1.0 Kart og delingsgebyr, byggesaksgebyr Betalingsregulativ etter matrikkelloven Lovhjemmel: Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Arkivsak: 16/7026 Tittel: Bystyrets vedtak - Økonomiplan / Årsbudsjett 2017

Arkivsak: 16/7026 Tittel: Bystyrets vedtak - Økonomiplan / Årsbudsjett 2017 Saksprotokoll DRAMMEN KOMMUNE Utvalg: Bystyret Møtedato: 29.11.2016 Sak: 176/16 Arkivsak: 16/7026 Tittel: Bystyrets vedtak - Økonomiplan 2017-2020 / Årsbudsjett 2017 1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: /1011

Ørland kommune Arkiv: /1011 Ørland kommune Arkiv: 150-2015/1011 Dato: 09.11.2015 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/5 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt 13.11.2015 funksjonsevne 15/6 Eldrerådet

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer