Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Transkript

1 Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 Porsanger den 5.april 2017 Laila Krogh, Bufetat Dag 5 side 1

2 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2

3 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk For barnet er foreldrenes diagnose (eller fravær av diagnose) underordnet Hvordan forelderen klarer å være sensitiv overfor barnets behov er avgjørende Det er usikkert å predikere hvordan barnet påvirkes av forelderens psykiske vansker/lidelse. Det som er vesentlig er at forelderen klarer å utøve god nok omsorg til tross for egne vansker Sensitiviteten er svekket hos noen foreldre med psykisk problematikk, rusmiddelmisbruk og/eller voldsproblematikk. Dette får dramatiske konsekvenser for barnet Dag 5 side 3

4 Kunnskapsgrunnlag for tidlig innsats Kunnskap om barns utvikling Kognitiv og nevrobiologisk utvikling (bl.a. stressrelaterte erfaringer som kan påvirke utvikling) Kunnskap om tidlig samspill Kunnskap om tilknytning Dag 5 side 4

5 Spedbarn er født sosialt kompetent Youtube: tidlig samspill You Tube: Neonate imitation; Dag 5 side 5

6 Barns utvikling Spedbarn som engasjerte sosiale individer fra fødselen av Spedbarns hjerne er umoden og de er totalt avhengige av omsorgspersonen. Det første leveår er spesielt viktig i utvikling av nervestystem og hjerne. Bl.a. stress- respons systemet etableres første leveår. Våkenhet og søvnrytme (kortisolnivå) Utvikling skjer i stor grad gjennom relasjon spedbarn og omsorgsgiver. Dag 5 side 6

7 Still face Oppgave; Drøft hvilke strategier barnet bruker for å gjenvinne mors oppmerksomhet Dag 5 side 7 7

8 Ulike typer samspills- og tilknytningsmønstre Trygg tilknytning opplever omsorgspersonen som tilgjengelig søker omsorgspersonen for trøst og lar seg lett trøste Barna er redd for det som er farlig Utrygg unnvikende opplever ikke omsorgspersonen som tilgjengelig søker ikke omsorgspersonen for trøst trekker seg tilbake Barna er redd for nærhet Utrygg ambivalent opplever omsorgspersonen både som tilgjengelig og ikke tilgjengelig vil ha trøst, men viser samtidig sinne og lar seg vanskelig trøste Barna er redde for separasjon Desorganisert tilknytning mangel strategi for å mestre stress omsorgspersonen er den som skal trøste men er også den som er truende Barna er redde for omsorgspersonen Dag 5 side 8

9 Indre arbeidsmodell På bakgrunn av tidligere erfaringer danner barnet seg forestillinger eller indre arbeidsmodeller om seg selv og andre Indre arbeidsmodeller henger sammen med barnets tilknytningskvalitet Barnet kan oppfatte verden som forutsigbar og et trygt sted, seg selv som verdigfull person som kan påvirke omgivelsene og andre personer med gode intensjoner Arbeidsmodellen kan som tilknytningskvalitet endres avhengig av erfaringer og omsorgskvalitet. Dag 5 side 9

10 Brudd og reparasjon Barnet opplever mange kortvarige stressorer som sult, frykt, smerte, adskillelse i løpet av dagen eller uka. Foreldrenes oppgave er å hjelpe barnet i å regulere følelser som oppstår, slik at barnets stressmestringssystem ikke forblir aktivert. Dag 5 side 10

11 Tilknytning fortsettelse Tilknytning forsyner barnet med en omgivelse som gjør det mulig å utvikle evner til å forstå mentale tilstander i seg selv og hos andre. Faren er tilknytningspersonenes manglende mentalisering av barnets sinn og deres traumatiserende adferd overfor barnet. Barnet er prisgitt omgivelsene sine. Foreldrene skal hjelpe barnet til å forstå omgivelsene, seg selv og andre. Når foreldrene ikke ever å ha barnets sinn og utvikling i mente, blir faren at foreldrene ikke forstår eller har innsikt i hvordan deres adferd og sinnsstemning påvirker barnet. Dag 5 side 11

12 Mentalisering Sterk forbindelse mellom foreldrenes evne til å mentalisere og utvikling av trygg tilknytning hos barnet. Mentalisering: - Å se seg selv utenfra og andre innenfra, og trekke slutninger om det, men alltid med usikkerhet. - Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander. Forutsetning for mentalisering: Foreldre er i stand til å utforske egne indre mentale tilstander Nysgjerrig på å og evne og vilje til å utforske hva som foregår i barnet. Se barnet som separat individ Dag 5 side 12

13 Dag 5 side 13

14 Vanskelige heimeforhold Hvordan kan vi mentalisere i møte med gutten? Dag 5 side 14

15 Voksne sine kommunikasjonsmåter og holdninger i samspill Voksnes kommunikasjonsmåter og holdninger til samspill med barn kan deles inn i ulike kategorier: - Sensitivitet/tilgjengelighet/responderende - Kontrollerende/invaderende/styrende - Passivt/utilgjengelig/uresponderende Barnets reaksjon deles inn som følger: - Samarbeidende - Vanskelig - Tvangsmessig underkastelse - Passivt Dag 5 side 15

16 Viktige vurderinger «gode nok» samspill «risikosamspill» «omsorgssviktsamspill» Referanse Kari Killén: "Forebyggende arbeid i barnehagen - samspill og tilknytning«, 2012 Dag 5 side 16 16

17 Oppgave: Summing omsorgsvurdering Barn 7 mnd: Barnet ligger på magen og utforsker en leke. Mor viser ikke interesse for leken som barnet er opptatt av.. Hun leter etter flere leker i kurven og bringer en etter en til barnet uten å vise eller stimulere barnet til å engasjere seg i dem. Barnet fortsetter med sin leke, men får ikke ro. Etter ett minutt, mister barnet balansen, ruller over på siden og blir liggende i en ubehagelig stilling. Barnet gir uttrykk for dette med sutring, uten at moren gjør noe for å hjelpe. Barnet klarer å rulle tilbake og blir liggende på ryggen. Etter å ha sittet passiv og ledd for seg selv, bøyer mor seg brått over barnet med sitt lange hår som dekker barnets ansikt. Barnet fekter urolig med armene, og sender små protestlyder. Mor ler. Barn 3 mnd: Barnet ligger på ryggen med ansikt vendt mot kamera, smiler. Moren forsøker å få kontakt ved å pirke litt på kinnet og tromme på barnets lepper. Barnet reagerer ikke, ligger i samme stilling med samme smil. Moren dytter hodet sitt ned mot barnets mage, ingen reaksjon. Hun forsøker dra det i armene, stryker det over hodet og bøyer seg ned slik at de er ansikt til ansikt. Barnet vrir seg lenger vekk. Mor løfter barnet, slik at det må se på henne et øyeblikk, men snur seg raskt mot den andre siden. Mor tar da hodet til barnet og holder det fast, i vinkel mot henne og kysser det på kropp og hode. Barnet fekter med armene, snur seg vekk og ser i kamera, fortsatt med samme uforanderlige smil. Mor spør flere ganger: Skal du ikke se på mamma litt? Hun løfter det opp i stående stilling og rister og vrir på det, fniser. Barnet er som en filledukke. Mor tar barnet og løfter det flere ganger høgt opp i lufta. Legger det ned igjen. Barnet snur seg ganske raskt vekk og kommer med noen lyder. Dag 5 side 17

18 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? D A G 5 Dag 5 side 18

19 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre med situasjonsavhengige, forbigående psykiske vansker til foreldre med alvorlig psykisk lidelse Bruk av rusmidler Fra foreldre med situasjonsavhengig kortvarig rusmiddelbruk til vedvarende rusmiddelmisbruk og avhengighet. Alkohol, medikamenter og/eller illegale stoffer Voldsproblematikk Foreldre med voldsproblematikk eller foreldre som er voldsofre Foreldre i behandling i spesialisthelsetjenesten og foreldre utenfor behandlingsapparatet Dag 4 side 19 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat

20 Barnevernmelding For å melde til barnevernet: - Må vi ha sikre bevis? - Må vi ha en klar beskrivelse av hva problemet er? Barn og foreldre trenger: Tydelige, tillitsvekkende og støttende fagpersoner som tematiserer bekymring rundt familien og foreldrefungering på en ivaretakende og handlingsorientert måte Dag 4 side 20 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat

21 Formålet med Lov om barneverntjenester er: -å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid -å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår For at barneverntjenesten skal kunne utøve sin jobb jf lovverket må de få meldinger/bekymringer fra andre. Med andre ord, SAMARBEID ER VIKTIG! Barnevern, er vern av barn, og er et samfunnsansvar! Dag 4 side 21 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat

22 Lite nettverk Mor Deprimert Dårlig økonomi Arbeidsledig Drikker i helgene Dårlig helse Ruser seg Far dårlig økonomi Dårlig samspill med barnet Problemer med parforhold Arbeidsledig Deprimert Lite blikkkontakt Barnet Vokser dårlig /feil Spiser dårlig / uregelmessig Dag 5 side 22 Forknytt / stivhet 22

23 Dag 5 side 23 23

24 Mor Far Barnet Dag 5 side 24 24

25 «Hjemme verst» Diskuter med sidemannen og reflekter rundt spørsmålet: Hva var det med filmen som opptok deg/dere mest? Dag 5 side 25

26 Å tenke på risiko Omsorg Autoritet Dag 5 side 26

27 Å vurdere risiko For å gjøre en god vurdering av risiko knyttet til et lite barn kreves Sammenheng se situasjonen helhetlig Klarhet holde hodet klart Forståelighet flerdimensjonalt perspektiv Dag 5 side 27

28 Summeoppgave Hva kan være vanskelige barrierer hos oss i møte med vanskelig problematikk Dag 5 side 28

29 Hva kan være vanskelig barrierer hos den enkelte Å kjenne seg maktesløs / hjelpeløs / ikke vite hva man skal gjøre Redd for å gjøre noe galt Redd for å ta feil Redde for å sette i gang noe man ikke har kontroll over Redde for at vi overdriver Redde for reaksjoner hos foreldrene Redde for å gjøre vondt verre Disse faktorene kan gjøre oss mindre rede til å se, handle og samarbeide Dag 5 side 29

30 Hva skaper handlingsbarrierer? Faglige/teoretiske barrierer/tabuer Å ikke stole på egen bekymring Å ikke oppleve å ha nok faglig kunnskap Allianse med den voksne eller barnet ikke systemet Samfunnsmessige barrierer/tabuer Skyld og skam knyttet til problematikken, særlig i denne fasen av livet hos foreldre og hos fagpersoner Tematikken tilhører privatlivets fred Dag 5 side 30

31 Hva skaper handlingsbarrierer? Forts. Personlige barrierer/tabuer Folk flest har erfaringer med psykiske vansker, rus eller vold Egen historie fra egen oppvekst Fordommer og moral Redd for negative reaksjoner fra foreldrene (hva hvis han/hun blir sint / lei seg / avvisende?) Tverrfaglige barrierer/tabuer Overføre ansvar på andre etater/tjenester (er det mitt ansvar?) Manglende samhandling Forestillinger om andre yrkesgrupper, deres rolle og deres kvalifikasjoner Dag 5 side 31

32 Gruppeoppgave Dag 5 side 32

33 Familieverntjenesten, barneverntjenesten og de andre D A G 5 Dag 5 side 33

34 Hvilke tiltak har barneverntjenesten? Jean-Luc Cochonneau Dag 5 side 34

35 Samarbeid og samhandling Når vi er bekymret for et barns omsorgssituasjon hva gjør vi med det og sammen med hvem? Banana Stock Ltd Dag 5 side 35

36 Når vi møter barn og foreldre vi er bekymret for må vi: Analyser din egen bekymring/magefølelse Systematisere informasjon du har Noe som har foregått over tid, eller enkelt hendelse? Hva har du observert. I hvilke situasjoner oppstår bekymringen? Er det noe i samspillet mellom foreldre og barn du har reagert på? Ved behov drøft bekymring med kollega/leder Snakke med forelderen(e) Ved behov, involver andre instanser Oppsummer/konkluder om det er grunnlag for melding til barneverntjenesten. Tematisering av problemstillinger Dag 5 side 36

37 Taushetsplikt Dag 5 side 37

38 Taushetsplikt og unntaksbestemmelser Taushetsplikten står sterkt i norsk lovgivning den enkelte borger skal ha kontroll med hvem som får tilgang til sensitive personlige opplysninger. Men taushetsplikten kan også misbrukes ved at offentlige etater gjemmer seg bak taushetsplikten ved ikke å bruke unntaksbestemmelsene, selv når det åpenbart er til klientens beste. Viktige unntaksbestemmelser Anonymisering situasjoner kan drøftes så lenge det ikke går an å utlese hvem det dreier seg om Samtykke opplysninger kan bringes videre hvis klienten blir informert og gir frivillig samtykke. Slikt samtykke bør være skriftlig og konkretisert. Dag 5 side 38

39 Veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn, ungdom familier Dag 5 side 39

40 Veilederen fra 2013 KS ønsker med denne veilederen å gi støtte til kommuner som vurderer å etablere tverrfaglig samarbeid eller samorganisering av arbeidet for barn, unge og familier. Veilederen gir kommunen innsikt i hvilket praktisk handlingsrom de har innenfor dagens lovverk knyttet til taushetsplikten. Hvilke regelverk gjelder for de ulike tjenesteyterne, hvordan kan man dele informasjon, og hvilke muligheter og begrensninger setter taushetsplikten for et samarbeid. Dag 5 side 40

41 Det juridiske rammeverket Hovedprinsipper Offentlig ansatte, som i kraft av sin stilling får kjennskap til forhold som kan tyde på at barn lever under omsorgssvikt eller blir utsatt for overgrep har et personlig ansvar for å melde til barnevernet (Meldeplikten) Når barnevernet ber om det, har de samme plikt til å gi fra seg opplysninger uten hinder av taushetsplikten (Opplysningsplikten) Bestemmelsene dekkes av flere lover, som barnevernloven, forvaltningsloven, helsepersonelloven og diverse profesjonslover Helsepersonell har den samme opplysnings- og meldeplikt overfor kommunens helse- og omsorgstjeneste når en gravid misbruker rusmidler slik at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. Dag 5 side 41

42 Taushetsplikten. Fra fokus på taushetsplikt til fokus på samarbeid Dag 5 side 42

43 Prinsipper om samarbeid Vi skal alltid søke å oppnå et samarbeid med foreldrene For barnet er det som regel alltid best at viktige voksne samarbeider. Viktige voksne i konflikt rammer som regel barnet, enten ved at det ikke får den hjelpen det har behov for, eller at det havner i en lojalitetskonflikt. Snakke med barnet, barnets medvirkning Åpenhet og samarbeid omkring bekymringer for barnet legger grunnlag for tillit på lengre sikt Et viktig unntak Dersom det er alvorlig mistanke om at barnet blir utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep, skal det meldes direkte til barnevern/politi Dag 5 side 43

44 Samarbeidsstukturer Ledelsen må legge til rette for samarbeidsstrukturer. Det krever Tydelig ledelse og ledelsesforankring Klare forventninger til samarbeidet Foreligge system for å følge opp at samarbeid prioriteres Foreligge system for at etablerte samarbeidsstrukturer etterleves Internkontroll (innebærer å ha oversikt over egne tjenester til at kommunen kjenner sin egen risiko for svikt, og treffe nødvendige tiltak for å forebygge svikt) Dag 5 side 44

45 Summeoppgave Hva kan være forutsetninger for godt tverrfaglig samarbeid? Dag 5 side 45

46 Forutsetninger for godt tverrfaglig samarbeid Må være ønsket av berørte parter og sterkt forankret i ledelsen Målsettingen med samarbeidet må være avklart og konkretisert Det må settes av tilstrekkelig tid og annen praktisk tilrettelegging Tydelige roller og ansvarsforhold Tillit gjennom godt kjennskap til hverandres muligheter og begrensninger Respekt og åpenhet Evaluering Erfaring og kompetanse Dag 5 side 46

47 Rutiner og prosedyrer Rutiner og prosedyrer må utvikles for hver kommune - Innføre overganger mellom ulike etater - Innføre samarbeidsprosedyrer - Finnes barnevernmeldingsskjema/ Rutiner for å gi tilbakemelding til melder av bekymringsmelding? - Det kan være lurt å se hen til hva andre kommuner har gjort, og tilpasse rutinene til sin egen praksis og kommune. Dag 5 side 47

48 Tverretatlig samarbeid og samhandling Gruppeoppgave Hva kan vi gjøre for å få et bedre samarbeid rundt de mest utsatte barna? Leder presenterer gruppearbeidet og planer for prosessen videre Dag 5 side 48

49 Kontaktinformasjon Prosjektleder/seniorrådgiver Laila Krogh tlf Dag 5 side 49

50 Takk for meg Dag 5 side 50