Hvordan kan de nordiske landene skape inkluderende, sosiale og bærekraftige samfunn gjennom bruk av hverdagsteknologi

Transkript

1 Hvordan kan de nordiske landene skape inkluderende, sosiale og bærekraftige samfunn gjennom bruk av hverdagsteknologi Intro Kommenterad [ÅKH1]: -Introteksten formulerer vi til slutt. Disposisjon: - Status - I det Norske formannskapsåret 2017 xxx - Forankring - Dette dokumentet peker på utfordringer og muligheter for nordisk samarbeid om universelt utformet hverdagsteknologi. Vi har særlig tatt for oss fem utfordringer a) Den nordiske velferdsmodellen er presset av demografiske endringer b) Det offentlige stiller ikke nok krav til universell utforming som kvalitet i hverdagsteknologi c) Brukerne involveres ikke nok i utviklingsprosesser d) De nordiske landene utnytter ikke samarbeidspotensialet ved utvikling av nye løsninger e) Forbrukerne kjenner ikke til teknologiske løsninger, og får derfor ikke utnyttet dets potensial Etter å ha presentert utfordringsbildet kommer vi med konkrete anbefalinger basert på det mulighetsrommet som ligger i de nordiske landene - Det er analyse av utfordringer, og kommer med anbefalinger basert på mulighetsrommet som ligger i de nordiske landene

2 Bakgrunn FNs menneskerettighetskonvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne slår fast at alle mennesker skal ha de samme rettigheter og grunnleggende friheter, uavhengig av funksjonsnivå. I den nordiske befolkningen antas det at 1/5 har en form for funksjonsnedsettelse, det vil si fysiske eller psykiske helseproblemer som kan medføre begrensninger i dagliglivet. I tillegg kommer de som har en eller annen form for funksjonsnedsettelse en kortere periode. Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne et viktig mål i det nordiske samarbeidet. Kommenterad [ÅKH2]: Det finnes ulike tall på dette. Er det ok å bruke dette? Befolkningens alderssammensetning endres, og i Norden blir vi eldre. Forventet levealder i de nordiske landene har passert 81 år, og vi lever i gjennomsnitt over åtte år med en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Den nordiske velferdsmodellen er et anerkjent konsept på tross av ulikheter mellom landene. Det tradisjonelle bildet av den nordiske modellen, er en velferdsstat som ivaretar sine innbyggere gjennom ordninger som sykelønn, permisjoner, trygd og pensjon. I fremtiden vil et velferdssamfunn i større grad være avhengig av befolkningens evne til å ivareta seg selv, og hjelpe hverandre. Her kan universell utforming og ny teknologi spille en nøkkelrolle. Universell utforming er en strategi som skal sørge for at samfunnets fellesløsninger blir tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Ved å planlegge og utforme samfunnets fysiske og digitale miljø, tjenester og produkter universelt, kan alle få lik mulighet til å delta og bidra. Universell utforming er en forutsetning for et likestilt samfunn. Teknologi er en driver i samfunnsutviklingen og kan gi en stor verdi når den blir tilpasset reelle behov befolkningen. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for hjelpetjenester eller innleggelse i institusjon. Samtidig kan teknologi gi økt trygghet, nye muligheter for sosial deltakelse og muliggjøre det å bo lengre hjemme. Viktigheten av universelt utformet teknologi er viktig både hjemme og på samfunnsområder som kultur, skole og arbeidsliv. Velferdssamfunnet skal virkeliggjøre verdier som deltakelse, selvstendighet og verdighet, og dette forutsetter sterk brukermedvirkning. Universell utforming, hverdagsteknologi og velferdsteknologi har betydelige potensial, men også forbedringsmuligheter, særlig med tanke på brukerorientering. Foreslåtte utfordringer a) Den nordiske velferdsmodellen er presset. Det medfører også økt press på individene i form av kostnader og krav til kompetanse b) Det offentlige stiller ikke tydelige nok krav til universell utforming som kvalitet i utforming av fellesløsninger, velferds- og hverdagsteknologi c) Brukerne involveres ikke nok i utviklingsprosesser d) De nordiske landene utnytter ikke samarbeidspotensialet ved utvikling og innfasing av nye løsninger e) Forbrukerne kjenner ikke til nye teknologiske løsninger som kan være til nytte for dem i hverdagen Kommenterad [ÅKH3]: Er det andre utfordringer vi bør ha med? Kommenterad [TB4]: Er dette en utfordring som bør ses for seg selv?

3 Forslag til definisjoner - tekstbokser Kommenterad [TB5]: Er det andre begreper som bør defineres? Er definisjonene gode i et nordisk perspektiv? Velferdsteknologi som nordisk paraplyterm defineres blant annet som teknologi som hjelper eller gir velferdstjenester. Velferdsteknologi er høyt prioritert i Norden, men landene arbeider med tema fra ulike synsvinkler. De siste årene har samarbeidet mellom de nordiske landene på velferdsteknologi økt, og det foregår blant annet samarbeid om gjeldende innovasjoner og mer effektiv bruk. Hverdagsteknologi eller konsumentteknologi kan omtales ofte som teknologi som brukes i hverdagslivet og kan kjøpes i det kommersielle markedet. Utvalget øker, og mye er tilgjengelig i ordinære butikker, for eksempel apper for orientering, fallsensorer, eller robotstøvsugere. Til tross for et åpent marked er det likevel et gap mellom hva forbrukeren kjenner til, og hva som tilbys. Kommenterad [ÅKH6]: Gjerne andre, eller flere eksempler er det noe spesifikt for Norden? I FN-konvensjonen defineres universell utforming som å utforme produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det". Universell utforming er også kjent under begreper som universell design, utforming for alle, inkluderende utforming, inkluderende design og design for alle. Mange bruker også begrepet tilgjengelighet

4 a) På hvilken måte kan den nordiske velferdsmodellen utvikles for å takle demografiske endringer og økt press på velferdstjenester? Den nordiske velferdsmodellen møtes i dag av utfordringer. Levealderen øker, samtidig som antall personer i arbeidsdyktig alder ikke øker tilsvarende. Dette øker trykket på offentlige bruk av midler. Hvordan skal Norden håndtere disse utfordringene? Like muligheter og utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller er sentrale mål i den nordiske velferdsmodellen. Det er viktig at teknologiressurser kan brukes der det er mulig, slik at knappe og dyre menneskeressurser kan benyttes mest mulig hensiktsmessig. Samfunnet må tilpasses et økt antall mennesker med nedsatt funksjonsevne. Økt bruk av universelt utformet velferds- og hverdagsteknologi er en faktor som kan bidra til en bærekraftig omsorgstjeneste, og på denne måten bistå i utvikling av den nordiske velferdsmodellen. De nordiske landene bør bruke sin innovasjonskraft til å havne i front av den teknologiske utviklingen, og bruke sine likheter til å finne felles løsninger som kan brukes av alle landene. Det er også nødvendig å se universell utforming i sammenheng med bærekraftig utvikling, både i lys av den nordiske bærekraftsplattformen og FNs utviklingsagenda Dette innebærer blant annet å gjøre nytten av universell utforming mer kjent, og å sette fokus på universell utforming og inkludering av alle som et viktig element i profilering av Norden. Det er viktig å fremme Norden som en inkluderende og innovativ region i Europa og verden. Samtidig bør erfaringsutvekslingen mellom de nordiske landene styrkes. Beste praksis og gode eksempler må spille en sentral rolle. Foreløpige anbefalinger - Fokus på universell utforming må styrkes i de nordiske strategiene for å sikre bærekraftige velferdssamfunn i tiden fremover - Norden bør profileres som en innovativ og inkluderende region, der universell utforming og ny teknologi er sentrale virkemidler for å styrke konkurransekraften - Det bør skapes flere og mer effektive plattformer for erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling av bærekraftige og universelt utformede løsninger, velferdsteknologi og hverdagsteknologi Tekstboks Agenda 2030

5 b) Hvordan kan det offentlige fremme universell utforming av nye teknologiske løsninger? Det utvikles i dag mange produkter og løsninger rettet mot spesifikke utfordringer, gjerne knyttet til enkeltgrupper. Disse produktene kan være vanskelig å markedsføre i et åpent marked, fordi det er kostbart, eller at terskelen for å bli «tatt inn i varmen» av hjelpemiddelsystemet er høy. Små bedrifter opplever ofte stor avstand mellom innovasjon og utvikling til det å få produkter på markedet. Særlig hjelpemiddelmarkedet fremstår som et lukket marked med liten gjennomsiktighet, både for utviklere og brukere. Hverdagsteknologi i motsetning til teknologi som anskaffes av det offentlige styres i stor grad av markedets tilbud. Forbrukernes kunnskap og interesse for produktene står svakere, men kan styrkes med opplæring og informasjon. Det offentlige har en markedsmakt som lar dem stille krav om prioriterte kvaliteter i varer og tjenester som kjøpes inn. For å øke brukskvaliteten er det behov for en forankring av universell utforming ved offentlige innkjøp. Dette kan gjøres ved å utarbeide standardiserte metoder for innkjøp og bruk, eksempelvis gjennom å utarbeide et opplegg for å gjennomføre behovsanalyse, valg og utforming av tildelingskriterier og evaluering. Ved utvikling eller oppdatering av standarder bør krav til universell utforming inkluderes sammen med andre krav til produkt, tjenester eller omgivelser. For å sikre universell utforming i nye produkter, som både leverandører og brukere tjener på, kan et nordisk samarbeid være nyttig. En start kan være å identifisere aktuelle internasjonale standardiseringsprosesser innenfor universell utforming og tilgjengelighet som kan være viktig for de nordiske landene. Gjennom å komme i forkant her kan det åpne seg muligheter på det globale markedet. Foreløpige Anbefalinger - Man må Identifisere aktuelle standardiseringsprosesser der det kan være aktuelt med nordisk samarbeid - Nordisk samarbeid om implementering av EUs tilgjengelighetsdirektiv - Det bør legges til rette for Økt samarbeid mellom privat og offentlig sektor i utviklingsprosesser for eksempel gjennom gode retningslinjer og eksempler på innkjøp av universelt utformet teknologi Kommenterad [TB7]: Lagt opp til formelt samarbeid etter at direktivet vedtas

6 TEKSTBOKS: Direktiv om universell utforming av enkelte varer og tjenester (European Accessibility Act) vil gi personer med funksjonsnedsettelser og eldre tilgang til flere varer og tjenester. EUdirektivet har både et indre markedsperspektiv og et rettighetsperspektiv. Direktivet skal gi et mer harmonisert og enhetlig regelverk i EU og bidra til å fjerne hindringer for fri bevegelse av tilgjengelige produkter og tjenester. Direktivet skal bygge opp under medlemslandenes innsats for å oppfylle sine internasjonale forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse (CRPD). EU-ratifiserte CRPD i Direktivforslaget skal gi personer med funksjonsnedsettelse og eldre tilgang til flere tilgjengelige produkter og tjenester, og bidra til et mer inkluderende samfunn og uavhengighet for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre.

7 c) Hvordan kan man øke brukerinvolvering i utvikling av nye produkter? Utvalget av produkter som kan gjøre hverdagen enklere og tryggere øker, og mye er tilgjengelig for vanlige forbrukere i ordinære butikker. Løsningene er ikke et mål i seg selv, de skal bidra til at den enkelte borger kan mestre både egen helse og eget liv på en bedre måte. For å sikre gode brukervennlige løsninger er det nødvendig å involvere de som skal benytte seg av teknologien når man utvikler den. Veldig mange av de nye løsningene som utvikles er rettet mot privat bruk, men man trenger likevel å øke fokus på inkludering av alle typer brukere i utviklingsarbeidet. Dette kan tilrettelegges på et strukturelt nivå, for eksempel i samarbeid med kommunene der brukerne bor og mottar tjenester. På et nasjonalt og Nordisk nivå kan man satse på informasjonsformidling og gode eksempler, med særlig fokus på gode modeller for brukerinvolvering. Sammen med et økt fokus på brukermedvirkning trenger utviklerne kunnskap om universell utforming. En utfordring er at produksjon av universelt utformede løsninger kan virke dyrere for produsentene. Dette kan føre til en nedprioritering av universell utforming generelt, da man ikke umiddelbart ser gevinsten av en slik investering. Det er behov for økt kunnskap om gevinsten med universelle løsninger, ved at de kan dekke flere behov og redusere nødvendigheten av spesialtilpassing, sammen med at potensiell kundemasse øker. Utvikling av ulike hjelpemidler, så vel som fellesløsninger i forbrukermarkedet kan påvirke tilgjengelighetskrav, samtidig som standardisering og digital tilgjengelighet er faktorer som påvirker utviklingen. Det er viktig at den teknologiske utviklingen baserer seg på grunnleggende aspekter av universell utforming. Foreløpige Anbefalinger: - Det bør etableres nordiske prinsipper for brukerinvolvering ved utvikling av nye teknologiske løsninger - Nytten av universell utforming og inkludering må profileres på alle samfunnsarenaer særlig der man når utviklere - Norden bør i framtiden kunne profilere seg som et brukerorientert innovasjonssamfunn Tekstboks: prinsipper for brukerinvolvering Behovsanalyse, invovlering i design, testing m.m. vise til et/flere gode eksempler

8 d) Hvordan kan de nordiske landene samarbeide om utvikling av universelt utformede teknologiske løsninger? Det er høy teknologimodenhet i Norden. De nordiske landene ligger på toppen av verdensbankens liste over landene det er best å drive forretningsvirksomhet i, og er blant verdens mest innovative land. Etterspørselen etter velferdsteknologiske produkter er høyere enn noensinne, og det har oppstått mange arbeidsplasser innenfor bransjen. En utfordring er likevel at markedet for velferdsteknologi og hverdagsteknologi er umodent, det trengs tydeligere offentlig og privat etterspørsel, og løsninger må være robuste og brukertilpassete. Mye av utviklingen skjer i Norden, men det er lite samarbeid mellom de nordiske utviklingsaktørene. Et bedre samarbeid kan skape god konkurransefordel, gjennom deling av ressurser og kompetanse, samt en økning i økonomisk omfang. På denne måten kan man lære av andres forsøk, og intensivere utviklingen. Samarbeidet kommer ikke av seg selv, og det er behov for å etablere arenaer for nordisk samarbeid om universelt utformet teknologi. Å prioritere nordiske midler til forskning og innovasjon på universelt utformet velferdsteknologi kan være et grep. Man må også legge til rette for at utviklerne får rom for å finne de gode løsningene. Utvikling av teknologi krever tid og store økonomiske ressurser, og testperiodene er ofte lange. Det er derfor nødvendig å legge til rette for nordiske samarbeidsprosjekter, der testresultater kan deles og man kan fokusere på ulike stadier av utviklingen. Test- og visningsrom nødvendig for å spre informasjon om hva slags muligheter som finnes. Foreløpige Anbefalinger - Opprettelse av felles nordiske visningsrom og velferdsteknologiske laboratorium/testrom - Prioritere nordiske forskningsmidler til utvikling av universelt utformet hverdagsteknologi Tekstboks: om Connect nettverkssamarbeid velferdsteknologi

9 e) Hvordan kan man øke forbrukernes kjennskap til eksisterende løsninger og hvordan de brukes Tilgangen til hverdagsteknologi styres til dels av forbrukernes kunnskap om markedet, og deres kjennskap til utvalget. Dette stiller krav til bevissthet hos forbrukerne om hva slags behov de har, hva som finnes, hva slags teknologi de kan bruke, og deres digitale kompetanse. I tillegg blir spørsmål om funksjon, brukbarhet, kostnader og brukerstøtte aktuelt. Innenfor hverdagsteknologiens forbrukere finner vi to delvis overlappende målgrupper, som kan ha spesielt stor nytte av løsningene: eldre og funksjonshemmede. Tilgjengelig hverdagsteknologi kan bidra til større frihet og bedre mestring spesielt for personer med funksjonsnedsettelser. Uavhengig av hvorvidt en bruker har fått tilgang til teknologi som en rettighet via en offentlig ordning, eller om den er selvkjøpt vil dette sette personen i en forbrukerrolle. Funksjon, brukbarhet og kompetanse i fornuftig og kreativ bruk av teknologien er relevant i hele forbruksfasen til produktet, og dette kan utvikles ved at informasjonen til forbrukere om produkter og bruksmuligheter styrkes. Det er i dag utfordrende å navigere seg rundt i mylderet av tilgjengelige teknologiske løsninger. Det trengs bedre informasjonstjenester for befolkningen for å synliggjøre eksisterende praktiske hjelpemidler og tilrettelegger for økt utnyttelse av tilgjengelig produkter og tjenester i markedet. Det er behov for å styrke forbrukernes kompetanse for selv å kunne ta de riktige valgene ved innkjøp, og for selv å kunne utnytte produktene best mulig ut fra egne behov. Kommenterad [TB8]: Bruke odet «Empowerment»? Foreløpige Anbefalinger - Informasjon om universelt utformede hverdagsteknologiske produkter og deres bruksområder bør synliggjøres og gjøres tilgjengelig - Opplæring av forbrukere må være en naturlig del av promotering av teknologiske produkter - I promotering av nye løsninger bør forbrukerperspektivet styrkes - Visningsrom og testrom må gjøres tilgjengelig for forbrukere

10 Referanser: I. Årsrapport 2016 rådet for nordisk samarbeid om funksjonshinder II. A Nordic charter Enhance Society through Universal Design III. A Good Life in a Sustainable Nordic Region - Nordic Strategy for Sustainable Development IV. Regjeringens handlingsplan for universell utforming , Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet V. Dag Slettemeås, Ingrid Kjørstad og Pål Strandbakken Hverdagsteknologi - forbrukernes hjelpemidler i velferdssamfunnet?-en utredning om mulighetene for en informasjonsportal VI. Norden för alla -Nordiskt samarbete om universell utformning och tillgänglighet VII. FN konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne VIII. Behöver den nordiska modellen förändras?- Huvuddragen från forskningsrapporten The Nordic model challenged but capable of reform IX. Helsedirektoratet, Velferdsteknologi - Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene X. Det framtida nordiska hälsosamarbetet Bo Körnberg, Nordiska ministerrådet 2014 XI. Universell utforming i offentlige anskaffelser kartlegging av praksis i norske kommuner. Balfour og Walday 2016 XII. Regjeringens handlingsplan for universell utforming , Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet XIII. Universell utforming i offentlige anskaffelser kartlegging av praksis i norske kommuner. Balfour og Walday 2016 XIV. The World Bank Group, Economy rankings (juni 2016) XV. The Global Innovation Index 2016 XVI. Strengthening the common market for welfare technology, Nordic think tank for welfare technology, 2015 XVII. Making implementation easier, Nordic think tank for welfare technology, 2014