Full BREDDE på veg mot full BREDbåndsDEkning i hele Sør- Trøndelag

Transkript

1 Full BREDDE på veg mot full BREDbåndsDEkning i hele Sør- Trøndelag Søknad om tildeling av Høykom-midler innen infrastrukturprogrammet, 30. november 2006.

2 Prosjekttittel: Full BREDDE 2.0 på veg mot full BREDbåndsDEkning i hele Sør-Trøndelag Søker: Sør-Trøndelag fylkeskommune i partnerskap med 5 kommuner Innholdsfortegnelse A.1 PROSJEKTBESKRIVELSE... 3 A.1.1. Mål og hensikt med prosjektet... 3 A.1.2 Krav til leveranse og utforming av anbud... 4 A.1.3 Prosjektorganisering... 4 A.1.4 Støttemidlenes betydning for prosjektgjennomføringen... 5 A.1.5 Fremdriftsplan med milepæler... 6 A.1.6 Strategisk forankring... 6 A.1.7 Håndtering av prosjektrisiko... 7 A.1.9 Koordinering og samspill med øvrig satsing og standarder... 7 A.1.11 Overholdelse av offentlige anbudsregler... 7 A.1.12 Plan for videre drift... 7 A.2 BESKRIVELSE AV AKTUELLE OMRÅDER... 8 A.2.1 Snillfjord kommune... 8 A.2.2 Frøya kommune... 9 A.2.3 Rissa kommune... 9 A.2.4 Hitra kommune A.2.5 Klæbu kommune A.2.6 Totalt utløst antall A.3 ØKONOMISK RAMME A.3.1 Kostnadsplan A.3.2 Støtteandel og finansieringsplan A.4 ANVENDELSE OG OVERFØRINGSVERDI A.4.1 Potensial med hensyn til anvendelse og overføringsverdi A.4.2 Betydning for lokal næringsutvikling B SAMMENDRAG C VEDLEGG Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 2/15

3 A.1 Prosjektbeskrivelse Sør-Trøndelag fylke har generelt sett en høy dekningsgrad på ca 90-95%, men analyser viser at enkelte kommuner og småsteder ute i distriktet har relativt dårlig eller ingen dekning. Årsaken er i de fleste tilfeller at kommersielle aktører ikke ser det som tjenlig å bygge ut i disse områdene, da utbyggingskostnadene er høye og inntjeningsmulighetene på nåværende tidspunkt veldig lave. Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) ønsker å søke om HØYKOMmidler til å dekke disse hvite flekkene på kartet, samt stimulere til økt regionalt og interkommunalt samarbeid via bredbåndstjenester. A.1.1. Mål og hensikt med prosjektet STFK tok på seg rollen som regional koordinator i forbindelse med søknad og gjennomføring av prosjektet Full BREDDE som fikk tildelt Høykom-midler høsten Tidfristen i forrige søknadsrunde var svært kort og dette førte til at flere av kommunene i Sør-Trøndelag som ønsket å delta ikke fikk anledning til det. Hovedsaklig fordi de ikke klarte å skaffe godt nok bakgrunnsmateriell (dekningsgrader og kostnadsestimater) tidsnok, eller fordi de ikke hadde tilgjengelige ressurser til å bidra i søknadsarbeidet. På grunn av den korte tidsfristen og ordlyden i Høykoms utlysningstekst ble prosjektet avgrenset til kun å gjelde utbygging av nye sentraler, og ikke forbedring av dekningsgraden ved eksisterende. Prosjektet Full BREDDE 2.0 ønsker å fange opp flest mulig av de kommunene og de områdene som ikke kom med i forrige søknadsrunde. Målet er å bidra til full bredbåndsdekning i hele Sør-Trøndelag. Prosjektets hovedmålsetninger er: 1. Bidra til full bredbåndsdekning i hele Sør-Trøndelag. 2. Bidra til økt regionalt og kommunalt samarbeid via bredbåndstjenester. Hovedmålsetningene skal oppnås gjennom følgende strategier og tiltak: Bidra til full bredbåndsdekning i hele Sør-Trøndelag: i. Åpen anbudskonkurranse med tildeling av anleggsbidrag mot forpliktende avtale om drift og vedlikehold. ii. Utforme anbud med krav til tilbyder og leveranse som beskrevet i pkt A.1.2. iii. Invitere utbyggere/tilbydere til å bidra til finansiering av lokal egenandel iv. Etterspørre en analyse/studie av bredbåndsdekningen og regionale utfordringer knyttet til bredbåndsutbygging i fylket Bidra til økt regionalt og kommunalt samarbeid via bredbåndstjenester: v. Oppfordre leverandører til å samarbeide om tilbud/utbygging for å dekke alle deler i verdikjeden (infrastruktur, tjenestetilbud, innhold og kundehåndtering) vi. Oppfordre kommuner til å samarbeide om utbygging; f.eks radioteknologi som gir dekning på tvers av kommunegrenser. vii. Gjennom etrøndelag-satsingen bidra til økt regionalt og kommunalt samarbeid via aktiviteter som digitalisering av skjemaer, erfaringsutveksling og felles arbeid rundt strategiutvikling, etc. Bl.a sikre erfaringsutveksling mellom prosjektetene Full BREDDE og Full BREDDE 2.0. Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 3/15

4 A.1.2 Krav til leveranse og utforming av anbud Prosjektet legger opp til utbygging av aksessnett hvor det gis anleggsbidrag mot forpliktelser på drift og vedlikehold. Denne modellen velges fordi fylkeskommunen og de involverte kommunene ikke ønsker å eie infrastruktur med dertil krav om drift og vedlikehold. Prosjektet ønsker vha anleggsbidrag å stimulere til at markedsaktører tar på seg eierskap, drift og vedlikehold. Anleggsmidlene tildeles gjennom en åpen anbudskonkurranse hvor følgende krav og ønsker vektlegges: Dekningsgrad o Primærmål dekningsgrad: Bredbåndstjenester til alle faste boliger og all næringsvirksomhet listet i pkt A.2 o Sekundærmål dekningsgrad: Bredbåndstjenester til så mange fritidsboliger som mulig innen aktuelle områder listet i pkt A.2 Kapasitet til sluttbruker Post- og Teletilsynet viser til at tjenester med kapasitet over ISDN (0,128 Mbit/s) markedsføres som bredbånd, mens i Regjeringens rapport Bredbånd til hele landet blir bredbånd skildret mer ambisiøst som overføring med minst 2 Mbit/s. Prosjektet ønsker å sette 1 Mbit/s som minimumskrav til reell kapasitet til sluttbruker. Dette er bl.a for å sikre størst mulig dekningsgrad i områder med vanskelig topografi som krever radio/trådløs teknologi. Skalerbarhet Etterspørre et tilbud fra utbyggere som gir mulighet for skalerbarhet mht behov for økt kapasitet mot sluttbruker, og mht evt økt kundemasse. Dette er bl.a for å sikre bredbåndsdekning til evt nyetableringer av både boliger og næringsvirksomhet. Åpenhet og tilgjengelighet Prosjektet vil vektlegge som positivt at tilbud er åpne mht standarder og at sluttbruker har størst mulig valg mht tjeneste- og innholdsleverandører. Kvalitet i tjeneste til sluttbruker Tildeling av anbudet vil vurderes ut i fra hvor godt tilbudet er mht sluttbrukerne: Kapasitet, pris pr mnd, installasjonskostnader, oppetidsgarantier, prosedyrer for feilhåndtering, sikkerhetstiltak, bruk av åpne standarder, brukerstøtte og kundehåndtering, etc. (jfr vedlagt kravspesifikasjon utformet som en del av anbudet for Full BREDDE). A.1.3 Prosjektorganisering Ref Rolle i prosjektet Aktør (navn) Type virksomhet 1 Ansvarlig søker Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) v/fylkesrådmann Millian Myraunet Strategisk forankring Prosjektkoordinator Jus- og innkjøp Heidi Magnussen, Enhetsleder Regional Utvikling, STFK Jannicke Husevåg, ekoordinator for etrøndelag (STFK) Tove Jebens, Jus- og innkjøpssjef, STFK Fylkeskommune Fylkeskommune Fylkeskommune Fylkeskommune Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 4/15

5 Ref Rolle i prosjektet Aktør (navn) Type virksomhet 2 Prosjektleder Foreløpig ukjent 3 Partner Hitra kommune Kommune 4 Partner Snillfjord kommune Kommune 5 Partner Rissa kommune Kommune 6 Partner Klæbu kommune Kommune 7 Partner Frøya kommune Kommune 8 Utbygger(e) og medfinansiører Ukjent, velges etter konkurranse 9 Privat medfinansiør Salmar A/S v/gustav Witzøe 10 Privat medfinansiør Sauøy Havn A/S v/tommy Rodahl 11 Privat medfinansiør Marine Harvest Norway AS avd Slørdal, v/idar Klungervik Foreløpig ukjent Marin næring Reiseliv og opplevelsenæring Marin næring Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) står som ansvarlig søker og koordinator mht denne søknaden, og gjennomføring av et evt prosjekt. STFK som regional utviklingsaktør og arenabygger har tatt dette initiativet for å sikre at kommunene kommer med i denne søknadsrunden, samt bidra til erfaringsoverføring og samarbeid opp mot tilstøtende prosjekter, deriblant prosjektet Full BREDDE. STFK har inngått intensjonsavtaler med 5 kommuner. Kommunene har via disse avtalene forpliktet seg til å delta i søknadsrunden og sikre lokal egenkapital til utbygging av hvite flekker i den enkelte kommune, dersom HØYKOM vedtar å bevilge midler. I tillegg forplikter de seg til å utvikle egne strategier for IKT, samt forholde seg til aktuelt regelverk i forbindelse med en anbudsrunde. STFK ønsker å leie inn en ekstern konsulent som prosjektleder for prosjektet. ekoordinator for etrøndelag-satsingen, Jannicke Husevåg, vil også bidra med koordinering og prosjektledelse i anbudsutforming og oppfølging for å sikre kompetanse- og erfaringsutveksling med tilstøtende prosjekter. A.1.4 Støttemidlenes betydning for prosjektgjennomføringen De hvite flekkene som er aktuelle for utbygging er som sagt ikke av kommersiell interesse da utbyggingskostnadene er høye og inntjeningsmulighetene på nåværende tidspunkt veldig lave. Dette innebærer at utbygging i disse områdene ikke vil bli igangsatt uten tildeling av offentlige midler. STFK har siden slutten av 90-tallet tildelt ca 8.mill kroner i enterprisetilskudd til stimulering av bredbåndsutbygging. Fylkeskommunen og kommunene ønsker å nå målene om full dekning, men kostnadene i de aktuelle områdene er så høye at vi ser oss avhengig av bidrag i form av HØYKOM-midler for å oppnå de statlige målene om 100% dekning og bredbåndstilgang til alle. Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 5/15

6 A.1.5 Fremdriftsplan med milepæler Aktivitet Tidsperiode Møte med alle aktuelle kommuner 8. november 2006 Inngåelse av avtaler med kommunene 22. november 2006 Søknad til HØYKOM 30. november 2006 Utforme anbud 1. februar 30. mars 2007 Anbudsrunde 2. april 24. mai 2007 Fordeling av midler Medio juni 2007 Delprosjekt 1 Medio juni medio november 2007 Delprosjekt 2 Medio juni medio november 2007 Delprosjekt 3 Medio juni medio november 2007 Delprosjekt x Medio juni medio november 2007 Prosjektavslutning med godkjenning av regnskap. Desember 2007 A.1.6 Strategisk forankring Prosjektets målsetninger (jfr pkt A.1.1) er politisk ivaretatt gjennom satsingsområdet etrøndelag som baserer seg på føringene i enorge2009. etrøndelag er et satsingsområde nedfelt i en felles fylkesplan for mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, med en årlig felles samhandlingsplan. etrøndelag skal bidra til at alle aspekter ved den digitale utviklingen blir forstått og utnyttet på en formålstjenlig og kreativ måte i regionen. etrøndelag er organisert som en satsning med fokus på digital utvikling i hele Trøndelagsregionen. Satsingsen fungerer som et paraplyprosjekt hvor hovedfokus er igangsetting og oppfølging av en rekke underprosjekter. Hovedmålsetningene og arbeidsområdene er: Utbygging av infrastruktur og tilgang til internett for alle innbyggerne i regionen. Bidra til økt kompetanseheving av innbyggerne, og da spesielt beslutningstakere og skoleledere. Initiere og støtte regionalt samarbeid, erfaringsutveksling og nettverksbygging. Veilede og støtte kommuner, skoler og bedrifter i utarbeidelse av egne strategier for utvikling og bruk av digital teknologi og digitale tjenester. Støtte kreativ og innovativ bruk av digital teknologi, bl.a tilrettelegging for forskning, utvikling av læringsmateriell og opprettelse av nye arbeidsplasser. Koordinere og veilede i forhold til tilskuddsordninger. Denne søknaden og dette prosjekter er dermed godt forankret i de politiske vedtak og de målsetningene som etrøndelag og Trøndelagsregionen jobber mot. Dette omfatter da også en solid forankring i nasjonale strategier som enorge2009 og ekommune Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 6/15

7 A.1.7 Håndtering av prosjektrisiko Forhold/situasjon Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende tiltak Skadebegrensning Vanskelig å skaffe kompetent prosjektleder Kommunale vedtak trekker ut i tid Kommunene klarer ikke å stille med egenandel Integreringsproblem mellom ulike tekniske løsninger Middels Middels Kontakte flere aktuelle kandidater før prosjektets oppstart Middels Middels STFK som koordinator må sette klare, men realistiske tidsfrister. STFK skisserer en fremdriftsplan og følger opp de enkelte kommunene. Lav Høy Utføre en grundig kravspesifikasjon og innhente flere pristilbud fra aktuelle leverandører før politiske vedtak. Søke medfinansiering fra lokale aktører. Lav Middels Kreve en grundig teknisk analyse fra de ulike leverandørene. Ressurspersoner fra STFK bidrar med prosjektledelse Forlenge prosjektperioden. Søke økt medfinansiering fra lokale aktører og andre off. virksomheter. Revurdere tekniske løsninger og evt søke nye leverandører. Sentrale leverandører går konkurs Lav Lav Søke tilbud fra flere leverandører og forsøke å velge tekniske løsninger som kan leveres av flere. Revurdere tekniske løsninger og evt søke nye leverandører. Planlagt løsning blir ikke levert i tide Middels Lav Kreve del-leveranser dersom mulig. Implementere stegvis. Forlenge prosjektperioden. A.1.9 Koordinering og samspill med øvrig satsing og standarder Full BREDDE 2.0 vil via STFK og etrøndelag koordineres opp mot øvrig satsing og utbygging i regionen. Prosjektet kan dra god nytte av koordinering mot det eksisterende prosjektet Full BREDDE, f.eks gjenbruk av anbudsmateriale, og ikke minst mht nødvendig kompetanse knyttet til utforming av anbud, offentlig lovverk, og rapportering til Høykom. Igangsettelse av prosjektet vil kunne lede til synergieffekter i regionen i form av regionalt samarbeid knyttet til bredbånd/mobiltelefoni, samt kommunale samarbeid knyttet til bredbåndsutbygging og digitale tjenester. Et prosjekt koordinert av fylkeskommunen hvor det legges opp til samlinger med kommunene viser seg å ha god effekt mht erfaringsutveksling og nettverksbygging. Dette begynner vi å se effektene av i prosjektet Full BREDDE. etrøndelag jobber også med å utforme et samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) om kompetanse- og strategiutvikling i kommunesektoren. Hvor bl.a standarder er et sentralt tema. Programmet er planlagt igangsatt våren STFK som regional koordinator vil også etter dette prosjektet samarbeide med aktuelle kommuner for å bidra til full bredbåndsdekning i regionen. A.1.11 Overholdelse av offentlige anbudsregler STFK og kommunene forplikter seg til å følge offentlige anbudsregler og annet relevant regelverk i forbindelse med anskaffelser knyttet til denne søknaden. A.1.12 Plan for videre drift Det gis varig eierskap til infrastruktur mot en drifts- og vedlikeholdsavtale på minimum 10 år. Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 7/15

8 A.2 Beskrivelse av aktuelle områder Prosjektet omfatter 6 kommuner og et anbud vil utformes slik at det gis mulighet for å levere tilbud på en eller flere kommuner. Basert på tilbudene vil prosjektet gjennomføres som en rekke delprosjekter. I punktene under gis det en kommunevis beskrivelse av aktuelle områder inkludert behov og utfordringer, utløst antall abonnenter og kostnadsberegninger. Den enkelte kommune har dokumentert at aktuelle områder ikke er av kommersiell interesse og at det ikke foreligger planer om utbygging (jfr vedlagte intensjonsavtaler). A.2.1 Snillfjord kommune Dekningsområde Dekning pr i dag Avstand til eks. bredbåndsnett [bolig] [næring] [fritidsbolig] Tannvikvågen 0,0 % 25 km 19 (+ 8) Imsterfjorden; Fenes og Kongensoll 0,0 % 5-25 km 29 Slørdal 0,0 % km 31 2 reiselivs-bedrifter og 5 gårdsbruk ca 50 1 service-bedrift, 3 reiselivs-bedrifter, 8 gårdsbruk ca 50 1 stort oppdrettsanlegg, 2 reiselivsbedrifter, 10 gårdsbruk ca bedrifter: snekker, Sætergardsgrenda (Myrstad) 0,0 % m 10 skifer, rørlegger, 4 gårdsbruk ca (+ 8) 39 ca 310 Generelt for Snillfjord kommune er det slik at store avstander og til dels dårlig linjekvalitet gjør det vanskelig å oppnå 100% bredbåndsdekning med dagens ADSL-teknologi. Kommunen sliter med at mange områder er for langt fra eksisterende sentraler og at topografien gjør det dyrt å bygge ut. Totale utbyggingskostnader for Snillfjord kommune er estimert til kr ,- basert på tilbud/erfaringstall fra allerede utbygde telefonsentraler i Snillfjord kommune, gitt av Telenor og Hemnenett AS. Område Foreslått løsning Sum Tannvikvågen Trådløst kr Imsterfjorden ADSL kr Slørdal ADSL kr Sætergardsgrenda Fiber kr Totalsum kr Bruk av trådløs teknologi i Tannvikvågen vil muliggjøre dekning i Berdalsgrenda med ytterligere 8 husstander. Det er innhentet tillatelse til å benytte BaneTele sin fiber i forbindelse med utbygging i Sætergardsgrenda. Snillfjord kommune vil selv med utbyggingen skissert denne søknaden fortsatt ha en del hvite flekker uten dekning. Områdene som gjenstår ligger utenfor rekkevidden til nåværende sentraler, og topografiske forhold gjør at det er svært kostbart å bygge ut i disse områdene. Snillfjord kommune har mål om full bredbåndsdekning, men pga tidfrister og økonomisk ramme mht denne søknaden, ser man seg ikke råd til å ta med disse områdene i denne omgang. Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 8/15

9 A.2.2 Frøya kommune Avstand til eks. Dekning pr bredbåndsnett Dekningsområde i dag [bolig] [næring] [fritidsbolig] Sauøy/Risøy 0,0 % 5,7 km Gjæsingen 0,0 % 11 km Det aktuelle området som kommunen i denne omgang prioriterer omfatter 3 av 4 bosatte øyer i Froan. Det er bygd ut bredbånd på sentralen på Sørburøy, men de tre andre øyene ligger for langt unna til at man får ADSL-løsninger til å fungere. Vi satser derfor på WiMax eller lignende radiobasert samband. Siden det i alt bare er 8 husstander på disse øyene finnes det ingen kommersielle aktører som vil bygge ut. Per i dag er det to skoleelever på Sauøy med værutsatt skolevei og en stor andel dager med hjemmeundervisning. Skolen har videokonferanseutstyr, men dette kan ikke brukes siden Sauøy faller utenfor bredbåndsnettet. Med bredbåndsutbygging vil disse elevene få skoletilbudet sitt over videokonferanse dager pr. skoleår (væravhengig). En vil da kunne utnytte de mulighetene videokonferanse gir. Dette vil ha stor betydning for kvaliteten på det skoletilbudet som gis på Sauøya. Bredbåndstilgang vil kunne benyttes av eksisterende næringsvirksomhet (reiselivsvirksomhet) på Sauøy. Bredbåndstilgang vil også forenkle drifting av eksisterende nettbutikk for beboerne på Risøya. I tillegg vil utbygging kunne bedre bredbåndstilgangen for oppdrettsnæring i området. Frøya kommune har mål om full bredbåndsdekning, men pga tidsfrister og økonomisk ramme med hensyn til denne søknaden, ser man seg ikke råd til å ta alle områdene med i denne omgang. I det området der de fleste som mangler bredbåndsdekning befinner seg, Sistranda, kan det godt hende at kommersielle aktører vil engasjere seg for videre utbygging. Når det gjelder Uttian, den andre hvite flekken på dekningskartet vil erfaringer fra en eventuell utbygging i Froan kunne være relevante, både når det gjelder teknologivalg og organiseringsmåte. Foreslått løsning er bruk av en WiMax radioenhet med to antenner som dekker de to aktuelle øyene. Totalkostnad for områdene Sauøy, Risøy og Gjæsingen beregnes til kr Estimatet er basert på tall fra Nera Networks. A.2.3 Rissa kommune Dekningsområde Dekning pr i dag Avstand til eks. bredbåndsnett [bolig] [næring] [fritidsbolig] Grønningsmarka 25 % 2 km Rørvika 0,0 % 7 km Bergmyran 0,0 % 12 km Rødsjø 0,0 % 8 km Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 9/15

10 De områder som er planlagt utbygd gjennom denne søknaden er områder som i dag har svært begrenset bredbåndskapasitet (Grønningsmarka) eller er helt uten bredbåndsdekning. I tillegg er det en bedrift av betydelig størrelse (Rødsjø) som pr. i dag ikke har bredbånd. Rissa kommune har en målsetting om full bredbåndsdekning i hele kommunen. Dette kan ikke oppnås uten tilskudd av offentlige midler, fordi det ikke er kommersiell interesse for utbygging i de områdene som er opplistet i ovennevnte tabell. Får kommunen realisert den planlagte utbygging vil målsettingen om full dekning for alle husstander/bedrifter i kommunen være innen rekkevidde. En bieffekt er at også en del hytter i disse områdene kan nyte godt av denne bredbåndsutbyggingen. Totale utbyggingskostnader for Rissa kommune er estimert til kr ,-. Beregningen er utført av NextGenTel. Foreslått løsning er aksessteknologi i form av xdsl med kapasitet inntil 24 mbit/s asynkront og OFDM radio med båndbredde på 10 mbit/s. Sistnevnte er ikke avhengig av fri sikt og vil ha en praktisk rekkevidde på inntil 20 km. Radio på strekningen Rødsjø-Bergmyran som kobles til eksisterende infrastruktur på Olsøyheia. Kostnadsberegnet til kr ,-. xdsl til Grønningsmarka som kobles til ny fiber ved utbygging på strekningen Rissa- Stadsbygd med foreslått trase Kvithyll-Grønnlia-Grønningsmarka-Stadsbygd. Kostnadsberegnet til kr ,- Radiodekning for Rørvika med forsyningslink via sentral på Trolla/Trondheim. Kostnadsberegnet til kr ,- A.2.4 Hitra kommune Omfatter utbygging for strekningen Dolmøy-Forsnes. Dekningsområde Dekning pr i dag Avstand til eks. bredbåndsnett [bolig] [næring] [fritidsbolig] Bispøyene 0,0 % > 1km 10 Reiseliv, utleievirksomhet, ca 800 Kvenværsøyene 0,0 % > 1km 10 gårdsbruk, 17 mobile sjøanlegg Andersskog 0,0 % 10 km ca 800 Hitra kommune har store utfodringer med infrastruktur, både når det gjelder bredbånd og mobiltelefoni. Kommunen har en rekke hvite flekker uten dekningsgrad pga store avstander mellom eksisterende sentraler. I tillegg har kommunen en utfordring mht mobile sjøbaserte anlegg som krever trådløs dekning. En utbygging i områdene nevnt ovenfor forutsetter derfor bruk av trådløs teknologi som f.eks WiMax. Utbyggingen i Hitra kommune er estimert til kr ,-. Dette er basert på estimater fra Hemnenett AS. Foreslått løsning er trådløs teknologi i form av WiMax med rekkevidde opp til 50 km, med anslått god kvalitet opp til ca 30 km. Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 10/15

11 A.2.5 Klæbu kommune Deknings område Dekning pr i dag Avstand til eks. bredbånds-nett [bolig] [næring] [fritidsbolig] Brøttem 50,0 % > 5,5 km 37 (80) (80) 5 20 Klæbu er utenfor de distriktspolitiske virkemiddelsone 3 og 4, men området Brøttem som ligger langt fra kommunesenteret har en dekningsgrad som er vesentlig mindre enn landsgjennomsnittet. 43 av 80 boliger har dekningsgrad i dag, men disse har lave hastigheter mellom 500 og 1500 kb/s via ADSL fra Telenor. Det er dokumentert at området ikke er av kommersiell interesse mht utbygging (ref. Telenor utbygging Nord og Jara.no). Klæbu kommune ønsker derfor å delta i en felles regional søknad for å sikre at kommunen får tilnærmet full bredbåndsdekning. Totale kostnader er satt til kr ,-, beregnet av Klæbunett AS. Foreslått utbyggingsløsning er fremføring av bredbånd vha fiber i kraftlinje (Statnett) og trådløs distribusjon til brukerene. Samlet investeringsestimat er kr fordelt på utstyr kr og installasjon kr A.2.6 Totalt utløst antall Kommune Dagens dekningsgrad % Ny dekningsgrad % Utløst nytt tilbud husstander [antall] Utløst nytt tilbud fritidsboliger [antall] Utløst nytt tilbud off. virksomhet [antall] Utløst nytt tilbud næringsvirksomhet [antall] Hitra 87 % 99 % Snillfjord 80 % 90 % 89 (+8) Rissa 95 % 99 % Frøya 84 % 85 % * 2+ Klæbu 95 % 99 % Sum 88 % 94 % 274 (+8) * 66+ * Desentralisert skoletilbud Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 11/15

12 A.3 Økonomisk ramme A.3.1 Kostnadsplan Samlede kostnader for prosjektet kalkuleres til kr ,- Tabellen under viser kostnadsplan fordelt på de involverte partene i prosjektet. Kostnadsplanen er basert på informasjon innhentet av de enkelte kommunene. Kostnadsplan (1000 kr) Personal- og indirekte kostnader STFK Hitra Snillfjord Rissa Frøya Klæbu Sum Konsulenttjenester Utstyr Totalsum Prosjektet ønsker å kjøre en åpen anbudsrunde med tildeling av anleggsmidler mot en driftsog vedlikeholdsavtale på minimum 10 år.totalsum inkluderer derfor ikke driftsutgifter, kun kostnadene ved selve utbyggingen av infrastrukturen. Kunder inkluderes ikke som inntektskilde i prosjektet da dette inngår i driftsavtale mellom utbygger/tilbyder og kunden, men kvaliteten/innholdet i aktuelle avtaler legges inn som tildelingsgrunnlag i anbudskonkurransen. STFK søker en pott med midler hvor alt som er definert som utstyr fordeles kommunevis som anleggsbidrag etter de kostnadsberegningene som ligger til grunn for denne søknaden. Alle kostnader i forbindelse med søknadsarbeidet, inkl egeninnsats og konsulenttjenester, dekkes av STFK og kommunene. A.3.2 Støtteandel og finansieringsplan Prosjektets totale kostnadsramme er estimert til kr ,-. Av dette dekker STFK, de involverte kommunene og næringslivet i regionen en lokal egenandelen på kr ,-. Det søkes dermed Høykom om å dekke resterende på kr ,-. Finansieringsplan (1000 kr) STFK Hitra Snillfjord Rissa Frøya Klæbu Sum Egne midler Andre offentlige midler Andre private midler Søkes Norges forskningsråd Totalsum RDA-midler (regional differensiert arbeidsgiveravgift) 2 Marine Harvest Norway AS avd Slørdal 3 Salmar A/S og Sauøy Havn A/S 4 Egenandel som utbygger må dekke selv Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 12/15

13 A.4 Anvendelse og overføringsverdi A.4.1 Potensial med hensyn til anvendelse og overføringsverdi etrøndelag jobber med en rekke tiltak for å fremme bruk av digitale teknologier: Hovedfokuset det siste året har vært utarbeidelse og gjennomføring av digitale strategier i kommunene og de videregående skolene: etrønder-kommune: etrøndelag har inngått et samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) angående et strategiutviklingsprogram for kommunene for å hjelpe dem med å utarbeide egne strategier for utvikling og bruk av digital teknologi og digitale tjenester. etrøndelag har gjennomført et pilotprosjekt med 2 kommuner og jobber med videre gjennomføring for alle kommunene i Trøndelag i Målet er at alle kommune skal ha en strategi for digital utvikling for å sikre bedre tjenester til innbyggere og næringsliv, samt effektivisere og øke samhandlingen i den kommunale forvaltningen. etrønder-skole (IKT-ABC): 23 av 25 videregående skoler i Sør-Trøndelag vil i perioden ha gjennomgått et strategiutviklingsprogram mht utvikling og bruk av IKT. Målet med strategiutviklingsprogrammene er å bevisstgjøre og heve kompetansen til beslutningstakere i skolene og kommunene, og gi dem veiledning og verktøy til å utarbeide egne estrategier. Resultatene fra IKT-ABC og pilotprosjektet med kommunene er positive og har ført til en rekke synergieffekter som følge av kompetanseheving og bevisstgjøring. Andre viktige tiltak som fremmer tilknytning og anvendelse av bredbånd er: Prosjektet Det Digitale Trøndelag er et regionalt samarbeidsprosjekt om utvikling og bruk av e-tjenester i offentlig forvaltning. Prosjektet Nettregionen er et regionalt samarbeid mellom næringsliv og forvaltning i kommunene Hitra, Frøya og Snillfjord, samt STFK og NTNU. Hovedmålsetningene med prosjektet er etter- og videreutdanning av lærere, skoleledere, og beslutningstakere i forvaltning og næringsliv vha fjernundervisning og digitale verktøy. Den regionale satsningen Bli lyst er et utviklingsprogram for innlandskommunene i Sør-Trøndelag hvor målet er å vitalisere regionen slik at flere vil bo og leve der. Satsingen har vist positive resultater og kan anses som et tiltak som både opprettholder og skaffer flere brukere av bredbånd i regionen, men også som et tiltak som kan dra nytte av og avhenger av bedre bredbåndsdekning for å kunne tiltrekke seg flere innbyggere i innlandskommunene. Et lignende program er under utvikling for kystregionen. Fyrtårn-prosjektet Fosen.net er gjennomført i Fosen-regionen som et samarbeid mellom kommunene Leksvik, Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Mosvik, Rissa og Ørland, samt Oppdal kommune i sør. Kommunene har samarbeidet omkring innføringen av en felles informasjonsstruktur for de offentlige etatene i regionen. Den implementerte løsningen baserer seg på LivsIT-metoden, tjenestebeskrivelse, eskjema og BankID. Kommunene viderefører samarbeidet med fokus på nye anvendelsesområder, markedsføring og erfaringsoverføring til andre kommuner og regioner. Statlige satsninger som Minside.no, selvangivelsen på nett m.m. gjør det mer attraktivt å anvende bredbåndstjenester som knutepunkt mellom innbyggerne og det offentlige. Trådløs bredbåndstilknytning er lite utbredt, spesielt i distriktene hvor avstandene er store. Prosjektet vil derfor ha stor overføringsverdi når det gjelder utbygging og bruk av trådløs teknologi som f.eks WiMax eller NMT450. Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 13/15

14 A.4.2 Betydning for lokal næringsutvikling Tilgang til bredbånd har mye å si for både næringsutviklingen og tilflytting til distriktskommunene i Sør-Trøndelag (jfr pkt A.4.1 om Bli lyst -satsningen): Situasjonsbeskrivelse fra Brøttem i Klæbu kommune: Det er eksempler på at familier har flyttet ifra dette området pga behov for bredbåndstilgang relatert til deres arbeidssituasjon, samt etablering og drift av firma. For bedrifter som allerede er etablert, evt kan tenke seg å etablere seg i distriktet, er i mange tilfeller tilgang til bredbånd av avgjørende betydning. Infrastrukturen gjør det mulig for dem å kommunisere med kundene på en slik måte at arbeidsted blir uavhengig av fysisk plassering. I tillegg vil bredbåndstjenester kunne effektivisere driften betraktelig. Dette gjelder f.eks Jankos Mek Verksted i Snillfjord kommune som ønsker å kunne effektivisere arbeidet ved å kunne overføre tekniske tegninger direkte til kundene over nettet. Utbygging av bredbånd vil gjøre det enklere for det lokale næringslivet å markedsføre seg og selge sine tjenester over nettet. Dette vil føre til at de kan nå ut til et langt større publikum. Dette er spesielt viktig for flere av de involverte kommunene, hvor store deler av inntektsgrunnlaget baserer seg på reiseliv og opplevelsesnæringen. Dette gjelder f.eks Sauøy Havn A/S en reiselivsbedrift med særlig tilrettelegging for grupper og næringsliv. De har bl.a ønske om bredbåndstilgang for i større grad markedsføre og tilby kurs/konferanser med bredbåndstjenester som en del av kursopplegget. Mange av kommunene har også en stor andel fritidsboliger med mange brukere. Flere og flere av disse stiller krav om bredbåndstilgang til sin andre bolig. Tilgang til bredbånd og bruk av bredbåndstjenester kan gjøre distriktskommunene mer attraktive for hytteeiere og legge til rette for mer effektiv tjenesteyting overfor disse tilreisende innbyggerne. Akvakultur og marine næringer er en stor og viktig inntekstkilde i kystkommunene. 40% av fylkets eksportinnteker kommer fra disse næringene. Bedriftene har en datatung og teknologidrevet produksjon. Tilgang til bredbånd vil kunne effektivisere produksjons- og styringsprosesser på tvers av f.eks ulike anlegg, samt muliggjøre en mer desentralisert utbygging og bruk av mobile flåter. F.eks er det en rekke mobile sjøanlegg i kystkommunene Hitra og Frøya med behov for effektivisering når det gjelder overvåking av anlegg. Næringen, representert ved Salmar A/S og Marine Harvest, ser gevinsten av en slik effektivisering og bidrar derfor med midler til prosjektet. Bredbåndsutbygging i distriktskommunene er uten tvil en nødvendighet i forhold til opprettholdelse av eksisterende bosetning og næringsliv, men ikke minst viktig med tanke på å tiltrekke seg ny arbeidskraft og en viktig faktor innen desentralisert næringsutvikling. Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 14/15

15 B Sammendrag Prosjektet Full BREDDE 2.0 ønsker å bidra til full bredbåndsdekning i Sør-Trøndelag gjennom utlysning av en åpen anbudskonkurranse med tildeling av anleggsmidler. Søknaden omfatter 5 kommuner, hvor fire av kommunene er distriktskommuner og hvor den femte kommunen søker til et område med særskilt dårlig dekningsgrad. Søknaden er koordinert av fylkeskommunen, som også tar seg av prosjektledelse i gjennomføringen av prosjektet, deriblant rapportering til Høykom. Samt koordinering mot nærliggende aktiviteter som prosjektet Full BREDDE. Områdene det søkes midler til er områder med dårlig dekningsgrad pga store avstander til eksisterende sentraler, dårlig linjekapasitet og lav kundemasse/inntjeningsmuligheter. Det er dokumentert at områdene ikke er av kommersiell interesse. Prosjektet vil utløse nytt bredbåndstilbud til 274 husstander, 1212 fritidsboliger, 1 desentralisert skoletilbud og minimum 66 næringsforetak innenfor en økonomisk ramme på 3,8 mill kr. Hovedmålsetningen er å bidra til full bredbåndsdekning i fylket. Ønskede resultater er bl.a at utbygging av infrastruktur skal bidra til å opprettholde bosetning og hindre fraflytting. F.eks ved å støtte desentraliserte skoletilbud, og bidra til etablering og effektivisering av næringsvirksomhet. C Vedlegg Kravspesifikasjon utarbeidet i anbudet for Full BREDDE CV prosjektkoordinator Intensjonsavtaler med kommunene Avtaler med private medfinansiører Høykom- søknad for prosjektet Full BREDDE 2.0 side 15/15