HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM RETT TIL Å ARBEIDE SOM DYREHELSEPERSONELL ELLER SEMINPERSONELL ETTER EØS-AVTALEN

Transkript

1 Høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2017/35232 Dato: Org.nr: HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM RETT TIL Å ARBEIDE SOM DYREHELSEPERSONELL ELLER SEMINPERSONELL ETTER EØS-AVTALEN På vegne av Landbruks- og matdepartementet sender Mattilsynet forslag til endring av forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter EØS-avtalen på høring. Høringssvar, merket med saksnummer 2017/35232, kan sendes innen via lenke på Mattilsynets nettside: a_arbeide_som_dyrehelsepersonell Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Med hilsen Anne Marie Jahr seksjonssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Mattilsynet Seksjon dyrehelse Saksbehandler: Eivind Berg Enoksen Tlf: E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Høringsnotat Forslag til endring av forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter EØS-avtalen 1. Bakgrunn EU- direktivet om anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner (direktiv 2005/36/EF, heretter kalt yrkeskvalifikasjonsdirektivet eller direktivet) er gjennomført i norsk rett for yrkene veterinær, fiskehelsebiolog, dyrepleier og seminpersonell i forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter EØS-avtalen (FOR , heretter kalt forskrift om dyrehelsepersonell eller forskriften). Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er endret ved direktiv 2013/55/EU og disse endringene gjør at det er nødvendig å endre den norske forskriften. 2. Regelverksarbeidet Endringene i direktivet ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet den 20. november Kunnskapsdepartementet har i 2015 forslått ny lov og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som er ervervet i en annen EØS-stat eller Sveits hvor formålet er å kunne utøve et regulert yrke i Norge. Formålet med de nye reglene som Kunnskapsdepartementet foreslår er en generell gjennomføring av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv i norsk rett. De nye reglene skal gjelde alle yrker som omfattes av direktivet, med unntak av helsepersonell og dyrehelsepersonell. Forskrift om dyrehelsepersonell var ved utarbeidelsen basert på tilsvarende forskrift for helsepersonell. Også ved endringene som foreslås nå er det sett hen til endringene som er foreslått på helsepersonellsiden, så langt disse er relevante. 3. Kort om yrkeskvalifikasjonsdirektivet Yrkeskvalifikasjonsdirektivet regulerer retten til å utøve yrker i andre land enn der man har ervervet kvalifikasjonene. Det gir regler som pålegger medlemslandene å anerkjenne kvalifikasjoner som er ervervet i andre EØS-land. Anerkjennelsen skal innebære at vedkommende får de samme rettigheter som innbyggerne i vertsstaten når det gjelder retten til å utøve yrket. EU har opprettet en database til informasjonsutveksling mellom ansvarlige myndigheter i EØSstatene, blant annet på yrkeskvalifikasjonsdirektivets område. Denne databasen, Internal Market Information system (IMI), brukes av en rekke norske myndigheter i dag, blant annet av Mattilsynet. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet ble som beskrevet ovenfor endret i Hovedprinsippene i det eksisterende direktivet ble opprettholdt, men det ble fastsatt en rekke større og mindre endringer som blant annet gjelder følgende punkter: - Europeisk profesjonskort for utvalgte yrker. - Delvis adgang til å utøve et yrke. - Forenkling i forbindelse med godkjenning etter den generelle ordningen. - Endringer i krav til varighet for noen harmoniserte utdanninger. - Krav til språk ble presisert. - Økt krav til administrativt samarbeid mellom ansvarlige myndigheter i EØS-statene. - Varsling mellom stater når yrkesutøvere mister retten til å utøve yrket. - Assistansesenter. Side 2 av 10

3 Endringsdirektivet ligger vedlagt i sin helhet. Det foreslås ikke å gjennomføre alle endringene i forskriften. Kun de endringene som får direkte betydning for yrkesutøverne tas inn. Gjeldende regler i forskriften videreføres så langt de er i samsvar med direktivet. Det presiseres at forslagene er ment å gjennomføre direktivets minstekrav. Det vises til at direktivet begrenser vårt handlingsrom med hensyn til hvilke krav som kan stilles yrkesutøvere fra EØS-stater som søker godkjenning i Norge. Det er dermed ikke de nye kravene som sådan som er på høring, men forslaget til måten de nye kravene skal gjennomføres på. 4. Vurderinger og forslag Godkjenning etter generell ordning I endringsdirektivet er det lempet på vilkårene for godkjenning og om utlikningstiltak etter den generelle godkjenningsordningen som gjelder for yrker som ikke er harmoniserte, det vil si fiskehelsebiolog, dyrepleier og seminpersonell. Det foreslås endringer i forskriften for å gjennomføre disse direktivendringene. Endringene gjelder vilkår for godkjenning (kvalifikasjonsnivåer) og utlikningstiltak. Kvalifikasjonsnivåer: Direktivet artikkel 13 er endret slik at det ikke lenger skal være adgang til å kreve at søkeren har utdanning på samme nivå eller ikke mer enn ett nivå lavere enn det som er kravet i Norge. Selv om forskjellene i kvalifikasjonsnivåene er større enn ett nivå, så skal søknaden vurderes. Godkjenning skal imidlertid kunne nektes dersom søkeren har laveste kvalifikasjonsnivå og kravet i Norge er høyeste kvalifikasjonsnivå. Disse endringene betyr at vilkårene for godkjenning etter forskriftens ledd må oppheves. Det foreslås at det i stedet presiseres i forskriften ledd at utdanning på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i forskriftens vedlegg I 1. ledd lit. a, ikke gir rett til autorisasjon dersom den norske utdanningen er på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i forskriftens vedlegg I 1. ledd lit. e. Utlikningstiltak: I endringsdirektivet er det gjort endringer med hensyn til adgangen til å kreve utlikningstiltak dersom søkerens utdanning ikke tilsvarer utdanningen i det tilsvarende yrket i Norge, jf. artikkel 14. Endringen betyr at adgangen til å kreve utlikningstiltak blir snevrere. Det kan etter dagens regler i forskriften kreves at søkeren gjennomgår en prøveperiode eller består en egnethetsprøve, jf I endringsdirektivet er alternativet om at søkers utdanning er minst ett år kortere enn den utdannelsen som kreves i Norge fjernet. Dette betyr at ledd lit. a oppheves. Etter endringsdirektivet skal søkeren få mulighet til å ta egnethetsprøven senest seks måneder etter at dette er besluttet, jf. artikkel 14 nr. 7. Dette foreslås tatt inn i forskriften. Midlertidig tjenesteyting I endringsdirektivet artiklene 5 til 9 er det gjort noen endringer i reglene for midlertidig tjenesteyting. Det er her tale om yrkesutøvere som arbeider i en begrenset periode i Norge. Denne ordningen har ikke blitt benyttet i Norge på forskriftens område, da Mattilsynet i stedet gir autorisasjon når vilkårene for dette er oppfylt, en løsning som er mer gunstig for yrkesutøverne. Side 3 av 10

4 Kravet til forutgående praksis: Kravet til forutgående praksis er endret fra to til ett år for yrkesutøvere som kommer fra en EØSstat hvor yrket ikke er regulert. Det foreslås at forskriftens ledd endres tilsvarende. Språkerklæring: Det er innført en mulighet til å kreve en erklæring om nødvendige språkkunnskaper ved midlertidig tjenesteyting. Statene må ikke ta inn et slikt dokumentasjonskrav, men kan velge å gjøre det. Det at dyrehelsepersonell må ha de nødvendige språkkunnskaper for å utøve sin virksomhet forsvarlig kan allerede innfortolkes i dyrehelsepersonelloven 23 og er presisert i forskriftens 5-4. Det anses derfor ikke nødvendig å regulere dette for midlertidig tjenesteyting, og det er da også sett hen til at Mattilsynet i praksis heller gir full autorisasjon, og at det da ikke kan kreves slike erklæringer. Delvis adgang Nytt i endringsdirektivet er bestemmelsen i art. 4 f om delvis adgang til yrkesutøvelse. Delvis adgang skal ifølge direktivet vurderes dersom yrkesutøveren har rett til å utøve yrket sitt i hjemstaten, men ikke oppfyller vilkårene for etablering eller midlertidig tjenesteyting. Den nye artikkelen er en kodifisering av EU-domstolens praksis. Formålet med delvis adgang er at yrkesutøvere skal kunne utøve et yrke de fullt ut er kvalifisert til å utøve i hjemstaten uten å måtte ta hele utdanningen på nytt i Norge. Det er allerede i dag mulighet til å søke lisens som dyrehelsepersonell etter lov om dyrehelsepersonell 5. Slike lisenser gis sjelden i praksis. Det antas at delvis adgang vil være lite aktuelt for de yrkene forskriften regulerer. Delvis da adgangen ikke gjelder yrker hvor det kun er yrkestittelen som er regulert, som tilfellet er med dyrepleiere, og videre fordi delvis adgang kan nektes dersom «tvingende allmenne hensyn» tilsier det. «Tvingende allmenne hensyn» kan for eksempel være vern av dyrs liv og helse og på denne bakgrunn antas det at det sjelden vil være aktuelt å gi delvis adgang til yrkene fiskehelsebiolog og seminpersonell. Det kan imidlertid ikke utelukkes at en slik delvis adgang vil være aktuell i noen få tilfeller og det foreslås derfor å ta inn en bestemmelse om delvis adgang i forskriften. Profesjonskort Bestemmelsene om profesjonskort er nye og gjelder både midlertidig tjenesteyting og etablering, jf endringsdirektivet art. 4a 4e. Selv om det omtales som et europeisk profesjonskort vil ikke yrkesutøver få tilsendt et kort det er mer en elektronisk prosedyre for å få godkjent sine kvalifikasjonsdokumenter. Foreløpig omfatter ordningen med profesjonskort yrkene eiendomsmegler, fjellfører, provisorfarmasøyt, fysioterapeut og sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie. Ingen av yrkene som forskrift om dyrehelsepersonell regulerer er således omfattet av ordningen og det foreslås dermed ikke å regulere dette på det nåværende tidspunkt. Språkkrav Direktivet artikkel 53 stiller krav til yrkesutøverens språkkunnskaper. Yrkesutøveren skal inneha de språkkunnskapene som er nødvendige for å kunne utøve yrket i vertstaten. Nytt er at bestemmelsen presiserer vertsstatens adgang til å gjennomføre språkkontroller. Endringene er en kodifisering av EU-domstolens praksis. Det er etter direktivet kun adgang til å foreta språkkontroll i etterkant av at kvalifikasjonene er godkjente og kravet til språkkunnskaper skal ikke påvirke godkjenningen av yrkeskvalifikasjonene. Side 4 av 10

5 Krav til nødvendige språkkunnskaper kan allerede utledes av dyrehelsepersonelloven 23 om forsvarlig virksomhet og er presisert i forskriftens 5-4. Det anses ikke som nødvendig å gjøre endringer i bestemmelsen. Varsling til andre land Det følger av direktivets artikkel 56a at ansvarlig myndighet skal melde fra via IMI til samtlige EØSstater dersom en yrkesutøver har fått begrenset eller tilbakekalt (helt eller delvis) retten til å utøve yrket eller når det foreligger dom på bruk av falske vitnemål i forbindelse med søknad om godkjenning. Når det gjelder yrker som reguleres av forskrift om dyrehelsepersonell er slik varsling aktuelt for veterinærer. Varslingen skal skje via IMI, og ansvarlige myndigheter skal ved varslingen laste opp følgende opplysninger: identiteten til yrkesutøveren, hvilket yrke det gjelder, hvilken myndighet som fattet vedtaket, omfanget av vedtaket og hvilken periode vedtaket gjelder for. Det skal varsles innen tre dager fra dommen er avsagt eller fra veterinæren er fratatt retten til å utøve yrket. En yrkesutøver som det er blitt varslet om, skal få skriftlig melding om dette fra ansvarlig myndighet og yrkesutøveren skal kunne klage på varslingen. Det foreslås å endre eksisterende 5-7 i tråd med ovennevnte og det foreslås at Mattilsynet får ansvar for varslingen. Assistansesenter Direktivet artikkel 57b stiller krav om at det skal opprettes et assistansesenter som skal veilede yrkesutøvere og andre assistansesenter i EØS om innholdet i direktivet og norsk lovverk og regulerte yrker. Direktivet forutsetter at det kun skal utpekes et assistansesenter i hver stat. For Norges del er dette ivaretatt gjennom Kunnskapsdepartementets regelverk og det foreslås derfor ingen regulering av dette i forskrift om dyrehelsepersonell. Det presiseres for ordens skyld at et slikt assistansesenter ikke vil frata Mattilsynets deres selvstendige informasjonsplikt om regelverket på forskriftens område. Andre endringer ESA har i brev av til Kunnskapsdepartementet påpekt to bestemmelser i forskrift om dyrehelsepersonell som etter deres oppfatning ikke er i tråd med direktivet. Dette gjelder ledd: «Personer som får autorisasjon eller har rett til midlertidig arbeid etter denne forskriften, kan utøve yrket med de samme rettighetene og pliktene som annet tilsvarende personell i Norge, så langt noe annet ikke er bestemt.» Det påpekes i brevet at tillegget «så langt noe annet ikke er bestemt» er i strid med artikkel 5.1. Videre påpekes det at angående ledd «dersom ikke annet er bestemt.» er i strid med direktivet artikkel 14.2 så lenge ESA og de andre EØS-landene ikke er informert om unntaket og dette ikke er begrunnet. Med bakgrunn i ESAs brev foreslås det å endre ledd og ledd slik at bestemmelsene blir i tråd med direktivet. Side 5 av 10

6 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Endringsdirektivet innfører en del ordninger som vil få administrative konsekvenser. Hovedansvaret for en del av disse ordningene, blant annet krav om å opprette et assistansesenter, vil bli ivaretatt av Kunnskapsdepartementet. Administrativt samarbeid med andre land skal etter direktivet skje via IMI. Dette er et system som er opprettet og vedlikeholdes av EU. Det er ingen utgifter for EØS-statene knyttet til å benytte IMI og det er ingen kostnader for statene i forbindelse med påkobling i systemet. Varslingsmekanismene som innføres vil medføre økte administrative byrder for Mattilsynet. Det antas imidlertid at det ikke vil være tale om mange saker årlig som skal varsles, eller som Mattilsynet blir varslet om, slik at de administrative konsekvensene må regnes som små. 6. Ikrafttredelse Forskriftsendringen trer i kraft fra det tidspunktet Landbruks- og matdepartementet bestemmer. Side 6 av 10

7 Forslag til forskrift om endring av forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminteknikere etter EØS-avtalen Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet (dato) med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell 6, lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd 6, 7 og 38, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814, og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 8. EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 I forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter EØSavtalen (FOR ) gjøres følgende endringer: ledd skal lyde: I Utdanning på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i forskriftens vedlegg I 1. ledd lit a, gir ikke rett til autorisasjon etter første ledd dersom den norske utdanningen er på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i forskriftens vedlegg I 1. ledd lit e. 3-1 nytt 3. ledd skal lyde: Mattilsynet kan vurdere om søkeren skal gis delvis adgang til et yrke ledd skal lyde: Mattilsynet kan fatte enkeltvedtak om at de som søker om autorisasjon etter 3-1 eller 3-2, enten skal gjennomgå en prøveperiode på høyst tre år eller skal bestå en egnethetsprøve dersom a) den norske utdanningen er vesentlig forskjellig fra søkerens utdanning, eller b) det aktuelle yrket i Norge omfatter lovregulerte yrkesaktiviteter som ikke inngår i sammenlignbare former i det tilsvarende yrket i søkerens hjemland, og det i Norge kreves en særskilt utdanning som er vesentlig forskjellige fra søkerens utdanning ledd skal lyde: Søkeren kan velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve. Søkeren skal gis mulighet til å ta egnethetsprøven senest seks måneder etter at Mattilsynet har bestemt at søkeren må ta en slik prøve ledd skal lyde: Person som er lovlig etablert som veterinær, fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i et annet EØS-land, har rett til å arbeide som slikt personell uten norsk autorisasjon under midlertidig opphold i Norge. Dersom yrket ikke er lovregulert i etableringslandet, må vedkommende ha utøvet yrket der i minst ett år i løpet av de siste ti årene for å ha rett til midlertidig tjenesteytelse ledd skal lyde: Side 7 av 10

8 Personer som får autorisasjon eller har rett til midlertidig arbeid etter denne forskriften, kan utøve yrket med de samme rettighetene og pliktene som annet tilsvarende personell i Norge og 3. ledd skal lyde: Dersom en veterinær i Norge har fått begrenset retten til å utøve yrket, skal Mattilsynet varsle ansvarlige myndigheter i alle øvrige EØS-land. Varslingen skal inneholde informasjon om a) identiteten til yrkesutøveren, b) hvilket yrke det gjelder, c) hvilken myndighet som har fattet vedtaket, d) omfanget av vedtaket, og e) hvilken periode vedtaket gjelder. Dersom en yrkesutøver i Norge har blitt domfelt for bruk av falske vitnemål i forbindelse med søknad om autorisasjon som veterinær, skal Mattilsynet varsle ansvarlige myndigheter i alle øvrige EØS-land om dette. 5-7 nytt 4. og 5. ledd skal lyde: Varslingen skal skje innen tre dager etter vedtaket eller dommen. Dersom begrensningen eller forbudet mot å utøve yrket opphører eller dersom vedtaket eller dommen er opphevet, skal ansvarlige myndigheter i alle øvrige EØS-land underrettes om dette innen tre dager. Yrkesutøveren skal straks informeres om varslingen. Varslingen kan påklages. Endringene trer i kraft (dato). II Side 8 av 10

9 Liste over høringsinstanser Helse- og omsorgsdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Utenriksdepartementet Helsedirektoratet Statens helsetilsyn Landbruksdirektoratet NMBU - Norges veterinærhøgskole Universitetet i Bergen Institutt for biologi Universitetet i Tromsø Norges fiskerihøgskole Veterinærinstituttet Den norske veterinærforening Tekna Havbruk og Fiskehelse Norsk dyrepleier- og assistentforening Norges bondelag Norsk bonde- og småbrukarlag Akademikerne Dyrebeskyttelsen Norge Dyrevernalliansen NOAH for dyrs rettigheter Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund Norsk Fjørfelag GENO Animalia - helsetjenestene Kommunenes sentralforbund Norges Pelsdyravlslag Norsk Huskattforening Norsk Kennel Klub Side 9 av 10

10 Norsk Sau og Geit Norsvin Rådet for dyreetikk Norsk Hestesenter Det Norske Travselskap Norges Rytterforbund Side 10 av 10