DDBS. Distribuerte databasesystemer
|
|
- Mette Markussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I OSLO DDBS Distribuerte databasesystemer Ragnar Normann INF og Ragnar Normann 1
2 Støttelitteratur Özsu & Valduriez: Principles of Distributed Database Systems Second Edition Prentice Hall 1999 Denne forelesningen er i all hovedsak basert på fremstillingen i denne boken INF og Ragnar Normann 2
3 Oversikt over relevante temaer Nødvendige og ønskede forkunnskaper Hensikten med DDBSer DDBMS arkitekturer Fragmentering og allokering (overfladisk) Spørringer (blir ikke behandlet i INF5030) Transaksjoner (hovedtema i resten av kurset) Distribuerte objektdatabaser Pålitelighet (reliability) (foreleses neste uke) INF og Ragnar Normann 3
4 Ønskelig: Datanettverk Forkunnskaper Topologi (stjerne- og ringnett, buss-nett) Kommunikasjonsmåter (punkt-til-punkt, kringkasting) ISO/OSI 7-lagsmodell Nødvendig: Databaser og DBMSer tilsvarende pensum i INF3100/INF4100 I tillegg skal/kan vi få bruk for to avledbare relasjonsalgebraoperatorer: semijoin og divisjon INF og Ragnar Normann 4
5 ISO/OSI-modellen 7 Applikasjonslaget (brukerprogrammer og -prosesser) 6 Presentasjonslaget (datarepresentasjon og kryptering) 5 Sesjonslaget (setter opp og tar ned forbindelser i full eller halv duplex, lager sjekkpunkter o.l.) 4 Transportlaget (transparent og pålitelig dataoverføring mellom to brukere/prosesser ved å styre rekkefølge og nødvendig retransmisjon av pakker (TCP)) 3 Nettverkslaget (overføring av pakker med variabel størrelse mellom to logiske adresser (IP, routere)) 2 Datalinklaget (overføring av «dataframes» mellom to nabonoder med fysisk (hardkodet) flat adressering (Ethernet, HDLC)) 1 Det fysiske laget (kabler, kontakter og transmisjonssignaler for overføring av bits (hub, SCSI)) INF og Ragnar Normann 5
6 Litt databasehistorie - I Bachman & Williams: A General Purpose Programming System for Random Access Memories [1964] beskrev IDS IDS (Integrated Data Store) var det første kommersielle DBMS, en 2-skjemaarkitektur nettverksdatabase Ett skjema som ga en fullstendig beskrivelse av databasen Ett eller flere subskjema tilpasset hver enkelt applikasjon (applikasjonenes vindu mot databasen) Begrepet datauavhengighet stammer herfra INF og Ragnar Normann 6
7 Litt databasehistorie - II Det ble fort klart at 2-skjemaarkitektur ikke var bra nok I 1971 foreslo CODASYL DBTG (Committee on Data Systems Languages, Data Base Task Group) å splitte det sentrale skjema i to: Et logisk (begrepsmessig) skjema Et fysisk (internt) skjema ANSI/SPARC (ANSI Standards Planning And Requirement Committee) foreslo dette som standard i 1978 Det begrepsmessige skjema ble ISO-standard i 1982 (sub-skjemaene ble her kalt eksterne skjemaer) Vi fikk dermed to former for datauavhengighet: Fysisk mellom internt og begrepsmesig skjema Logisk mellom begrepsmessig og eksternt skjema INF og Ragnar Normann 7
8 3-skjemaarkitekturen INF og Ragnar Normann 8
9 Semijoin La R og S være to relasjoner. Kall Rs skjema A og S skjema B. Semijoinen av R med S over et joinpredikat θ er de tuplene i R som ville ha deltatt i en θ-join med S. R " S = # A R " S ( ) = R " # A$B S ( ) INF og Ragnar Normann 9
10 Divisjon La R og S være to relasjoner slik at S skjema er en delmengde av Rs skjema. Kall S skjema for B og la A være de attributtene i R som ikke er med i B. Da er R dividert på S de tuplene t i π A (R) hvor tu er et tuppel i R for alle tupler u i S R S = " A ( R) \ " " R A A (( ( ) # S) \ R) INF og Ragnar Normann 10
11 Distribuerte databaser (DDBer) (Snever definisjon) En distribuert database er en samling av flere logisk relaterte databaser som er forbundet med et datanettverk «Logisk relatert» betyr at det skal finnes et overordnet (globalt) skjema som definerer (den semantiske) sammenhengen mellom de ulike databasene Merk at multiprosessorsystemer med felles hukommelse ikke regnes som DDBer INF og Ragnar Normann 11
12 DDBMSer Et DDBMS er et program med to hovedoppgaver: Det skal håndheve de semantiske reglene gitt av det globale skjemaet Det skal gjøre distribusjonen av data transparent for brukerne INF og Ragnar Normann 12
13 Fordeler med DDBSer Transparent håndtering av distribuerte og replikerte (kopierte) data Økt pålitelighet og tilgjengelighet med bruk av distribuerte transaksjoner replikater horisontal fragmentering Økt ytelse pga mindre nettverkstrafikk Forenklet håndtering av systemvekst INF og Ragnar Normann 13
14 Problemer og forskningsområder INF og Ragnar Normann 14
15 Taksonomi for DBMS-arkitekturer For å beskrive ulike DBMS-arkitekturer er det vanlig å bruke tre uavhengige (ortogonale) egenskaper: Autonomi Distribusjon Heterogenitet Arkitekturene klassifiseres altså som punkter i et tredimensjonalt ADH-rom INF og Ragnar Normann 15
16 Autonomi Autonomi handler ikke om distribusjon av data, men om distribusjon av kontroll Vi opererer med tre klasser av autonomi: A0: Tett integrasjon (ingen autonomi) A1: Semiautonomi (delvis autonomi) A2: Total isolasjon (full autonomi) Det finnes andre inndelinger, men vi skal holde oss til disse tre i dette kurset INF og Ragnar Normann 16
17 De tre autonomiklassene A0: Klassiske distribuerte databaser Alle brukere ser samme logiske database. Det finnes bare ett felles begrepsmessig skjema, men hver node har sitt eget interne skjema. A1: «Federated databases» Nodene har hvert sitt begrepsmessig skjema, men er enige om at visse data skal være felles. Disse fellesdataene distribueres via et felles eksternt skjema som gjerne kalles eksportskjemaet. A2: Multidatabaser De enkelte databasene vet ikke om hverandre, så all koordinering mellom nodene er applikasjonenes (eller mellomvarens) ansvar INF og Ragnar Normann 17
18 Distribusjon Denne dimensjonen klassifiserer graden av fysisk distribusjon av dataene (Vi forutsetter distribusjontransparens, dvs at distribusjonen er usynlig for brukerne) Vi opererer med tre grader av distribusjon: D0: Ingen distribusjon De logiske nodene ligger på samme fysiske node D1: Delvis distribusjon Én sentral database, flere satelitter (client/server) D2: Full distribusjon Flere likeverdige databasenoder (peer-to-peer (P2P)) INF og Ragnar Normann 18
19 Heterogenitet Heterogenitet kommer i mange varianter (som hardware, nettverk, spørrespråk, transaksjonsprotokoller, datamodeller og DBMSer) Vi forenkler til to klasser: H0: Homogene systemer Systemene har samme DBMS (og som oftest samme OS og hardware) H1: Heterogene systemer (alt annet enn H0) INF og Ragnar Normann 19
20 Arkitekturrommet Vi har definert 18 mulige arkitekturer, men ikke alle er like relevante Homogene systemer på samme node er forholdsvis sjeldne, men (A2,D0,H0) forekommer INF og Ragnar Normann 20
21 Bruk av multidatabaser (A2) Det er to måter å aksessere en multidatabase på: Brukerapplikasjonene håndterer selv all kontakt med (de autonome) databasenodene Brukerapplikasjonene kontakter databasenodene via et mellomvareprogram Et slikt mellomvareprogram forutsetter at det finnes et globalt begrepsmessig skjema som brukerne kan forholde seg til Mellomvaren vil tolke brukernes transaksjoner og generere subtransaksjoner til de berørte databasenodene INF og Ragnar Normann 21
22 Fragmentering Vi skal ikke gå i detalj her, men det finnes algoritmer for å finne optimal fragmentering ut fra statistisk kunnskap om applikasjonene Merk at fragmentering innenfor samme node kan øke effektiviteten merkbart Eksempel: Anta at relasjonen R har en fremmednøkkel til relasjonen S med de horisontale fragmentene S 1,...,S m. Da vil en fragmentering R k = R S k kunne effektivisere en join av R med S betydelig. INF og Ragnar Normann 22
23 Allokering Problem: Gitt en mengde noder, en mengde partisjoner og en mengde applikasjoner. Hva er den optimale plasseringen av partisjonene på nodene? Litteraturen opererer med tre optimaliseringsmål: Minimale kostnader Minimale svartider Maksimal gjennomstrømning av transaksjoner Merk at samme partisjon kan havne på flere noder (replikering) INF og Ragnar Normann 23
24 Pålitelighet (Reliability) Formelt er pålitelighet et statistisk mål for hvor sjelden et system (eller komponent) feiler: R(t) = Pr{0 feil i tidsrommet [0,t] feilfri ved t=0} Vi skal bruke begrepet «pålitelighet» om et systems evne til å overleve feil Litteraturen omtaler fire feilkategorier. Transaksjonsfeil (abort) Mediefeil (disk-kræsj) Nodefeil (maskinstopp) Kommunikasjonsfeil INF og Ragnar Normann 24
25 Transaksjons- og mediefeil Vi deler transaksjonsfeil i to grupper: Transaksjonen aborterer av egen vilje Slike feil er irrelevante for et DDBMS Transaksjonen aborteres av DBMSet Dette må vi ta hensyn til i vår behandling av globale transaksjoner Det er ingen forskjell på håndtering av mediefeil i et sentralisert DBMS og i et DDBMS INF og Ragnar Normann 25
26 Node- og kommunikasjonsfeil Nodefeil må/bør DDBMSet ta hensyn til i håndteringen av globale transaksjoner Kommunikasjonsfeil deles i to grupper: Transmisjonsfeil som gjør at meldinger ikke kommer frem Dette håndteres av nettverksprogrammene og er DDBMSet uvedkommende Linjefeil som partisjonerer nettet DDBMSet behandler disse som nodefeil INF og Ragnar Normann 26
27 Distribuerte pålitelighetsprotokoller For å oppnå pålitelighet opererer et DDBMS med protokoller for å håndtere tre oppgaver: Commit Terminering Gjenoppretting Commit og gjenoppretting må håndteres annerledes enn i et sentralisert DBMS Terminering er bare relevant for DDBSer INF og Ragnar Normann 27
28 (Klassisk) To-fase commit (2PC) Initiator og koordinator Slaver Koordinator Slaver Koordinator Klar til commit? Vil abortere/ Vil committe Global abort/ Global commit Fase 1 Fase 2 Abortert/ Committed INF og Ragnar Normann 28
29 Lineær 2PC Fase 1 Klar? VA/VC VA/VC VA/VC Initiator Node2 Node NodeN GA/GC GA/GC GA/GC GA/GC Fase 2 VA/VC = Vil abortere/vil committe GA/GC = Global abort/global commit INF og Ragnar Normann 29
30 Distribuert 2PC Andre noder Alle noder Initiator Initiator Klar til commit? Vil abortere/committe Global abort/commit Fase 1 Fase 2 INF og Ragnar Normann 30
31 Tilstandsdiagram for 2PC INITIAL INITIAL WAIT READY ABORT COMMIT ABORT COMMIT Koordinator Slave INF og Ragnar Normann 31
32 2PC er en synkron protokoll En protokoll hvor alle kommuniserende noder enten er i samme tilstand eller i nabotilstander, kalles synkron 2PC er synkron fordi Koordinatoren er første node som går ut av INITIAL-tilstanden Koordinatoren blir i WAIT-tilstanden helt til alle andre noder har forlatt INITIAL-tilstanden INF og Ragnar Normann 32
33 Termineringsprotokoller for 2PC Vi skal begrense oss til klassisk 2PC Problem: Hva gjør vi når en eller flere noder feiler? Vi må skille mellom feil (timeout) oppdaget av koordinatoren og feil oppdaget av slaver Koordinatoren kan oppdage feil i WAITtilstanden og i ABORT- eller COMMIT-tilstanden Slaver kan oppdage feil i INITIAL-tilstanden og i READY-tilstanden INF og Ragnar Normann 33
34 Tilstandsdiagram for 2PC INITIAL INITIAL WAIT READY ABORT COMMIT ABORT COMMIT Koordinator Slave INF og Ragnar Normann 34
35 Timeout hos koordinatoren Timeout i WAIT-tilstanden Minst en slave har ikke svart ennå Kan ikke gjøre global commit Kan velge å gjøre global abort Timeout i ABORT- eller COMMIT-tilstanden Vet ikke om abort/commit er utført i alle slaver Send purringer (global abort/commit) i fall forrige melding ikke kom frem INF og Ragnar Normann 35
36 Timeout hos en slave I Timeout i INITIAL-tilstanden: Koordinatoren har feilet i sin INITIAL-tilstand, og transaksjonen aborteres Hvis det senere kommer en «Klar til commit?», har noden to muligheter Svare «Vil abortere» Ikke svare, og la koordinator få en timeout INF og Ragnar Normann 36
37 Timeout hos en slave II Timeout i READY-tilstanden: Noden har sagt den vil committe, men kan ikke gjøre det uten mer informasjon Velg en ny koordinator Alternativt: Spør alle andre noder om deres tilstand (dette kan øke meldingsmengden) Hvis minst en node svarer ABORT eller COMMIT, vet noden hva den skal gjøre Hvis alle svarer READY, kan noden hverken abortere eller committe transaksjonen INF og Ragnar Normann 37
38 Blokkering I det siste tilfellet på forrige lysark vil transaksjonen «henge igjen» i serialiseringsgrafen og blokkere for andre transaksjoner Vi sier at 2PC er en blokkerende protokoll Som det fremgår av det følgende teoremet, er det bevist at 2PC ikke kan endres til å bli ikke-blokkerende uten å innføre flere tilstander INF og Ragnar Normann 38
39 Ikke-blokkerende protokoller En (lokal) tilstand kalles committbar hvis noder i denne tilstanden vet at alle andre noder vil committe Teorem (Skeen og Stonebraker): En synkron protokoll er ikke-blokkerende hvis, og bare hvis, følgende to betingelser er oppfylt: Ingen tilstand er «nabo» til både ABORT- og COMMIT-tilstanden Ingen ikke-committbar tilstand er «nabo» til COMMIT-tilstanden INF og Ragnar Normann 39
40 Tilstandsdiagram for 2PC INITIAL INITIAL WAIT READY ABORT COMMIT ABORT COMMIT Koordinator Slave INF og Ragnar Normann 40
41 Tre-fase commit (3PC) 2PC bryter begge kriteriene i forrige teorem Den minste endringen vi kan gjøre for å oppfylle kriteriene, er å legge inn en ny tilstand mellom WAIT/READY og COMMIT Den nye tilstanden kalles PRECOMMIT Vi får da tre tilstandsskifter på veien fra INITIAL til COMMIT En slik protokoll kalles tre-fase commit (3PC) INF og Ragnar Normann 41
42 Tilstandsdiagram for 3PC INITIAL INITIAL WAIT READY ABORT PRE- COMMIT ABORT PRE- COMMIT Koordinator COMMIT Slave COMMIT INF og Ragnar Normann 42
43 3PC Koordinator timeout Timeout i WAIT-tilstanden Som i 2PC: Send «Global abort» til alle Timeout i PRECOMMIT-tilstanden (alle må minst ha kommet til READY-tilstanden) Send «Forbered commit» til alle (det flytter dem til PRECOMMIT-tilstanden) Commit og send «Global commit» til alle Timeout i COMMIT- (ABORT-) tilstanden (alle er minst i PRECOMMIT- (READY-) tilstanden) Bruk termineringsprotokollen (om to lysark) INF og Ragnar Normann 43
44 3PC Timeout i slaver Timeout i INITIAL-tilstanden Behandles som i 2PC Timeout i READY-tilstanden (Vil committe, men vet ikke hva koordinator vil) Velg en ny koordinator Følg termineringsprotokollen på neste lysark Timeout i PRECOMMIT-tilstanden (Meldingen «Forbered commit» er mottatt) Håndteres som forrige punkt INF og Ragnar Normann 44
45 3PC Termineringsprotokollen Hvis den nye koordinatoren er i WAIT-tilstanden, gjør en global abort NB I dette ene tilfellet er det lov for noder i PRECOMMIT-tilstanden å abortere Hvis den nye koordinatoren er i PRECOMMITtilstanden, gjør en global commit Hvis den nye koordinatoren er i ABORTtilstanden, vil de andre nodene automatisk komme i ABORT-tilstanden de også INF og Ragnar Normann 45
46 3PC varianter Avhengig av nettverkstopologien finnes det flere ikke-blokkerende 3PC-protokoller Distribuert 3PC er lett å få til Lineær 3PC lar seg også gjøre, men er ikke helt triviell å få til Det finnes også 3PC-varianter for å håndtere nettverkspartisjoner (behandles som om minst to noder er gått ned), men de er blokkerende INF og Ragnar Normann 46
Begrepsforvirring i databaseverdenen?
UNIVERSITETET I OSLO Begrepsforvirring i databaseverdenen? Om arkitektur og taksonomi for databasesystemer OMS-seminar 2.11.2005 Ragnar Normann 1 Disposisjon DBMS-arkitekturer Hvilke typer databasehåndteringssystemer
DetaljerInformasjonssystemer, DBMSer og databaser
UNIVERSITETET I OSLO Informasjonssystemer, DBMSer og databaser Institutt for Informatikk INF3100-21.1.2008 Ellen Munthe-Kaas 1 Interesseområdet (UoD = Universe of Discourse) Interesseområdet er en del
DetaljerParallelle og distribuerte databaser
UNIVERSITETET I OSLO Parallelle og distribuerte databaser Institutt for Informatikk INF3100 11.4.2013 Ellen Munthe-Kaas 1 Parallellberegninger Database på én storskala parallellmaskin: Utnytter parallelliteten
DetaljerParallelle og distribuerte databaser Del I
UNIVERSITETET I OSLO Parallelle og distribuerte databaser Del I Institutt for Informatikk INF3100 7.4.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Parallellberegninger Database på én storskala parallellmaskin: Utnytter parallelliteten
DetaljerParallelle og distribuerte databaser del I
UNIVERSITETET I OSLO Parallelle og distribuerte databaser del I Databaser på parallellmaskiner; map-reduce Distribuerte databaser Distribusjonsmodeller (sharding, replikering) Distribuerte transaksjoner:
DetaljerFakultet for informasjonsteknologi, Løsning på kontinuasjonseksamen i TDT4190 Distribuerte systemer 19. august 2006,
Side 1 av 8 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsning på kontinuasjonseksamen
DetaljerParallelle og distribuerte databaser
UNIVERSITETET IOSLO Parallelle og distribuerte databaser Institutt for Informatikk INF3100 28.3.2011 Ellen Munthe-Kaas 1 Parallellberegninger Database på én storskala parallellmaskin: Utnytter parallelliteten
DetaljerINF1300 Introduksjon til databaser
INF1300 Introduksjon til databaser Data (transiente, persistente) DBMS databser informasjon interesseområdet informasjonsmodeller informasjonssystemer Transiente og persistente data Når vi programmerer,
DetaljerHvordan databasesystemene kan hjelpe RAM-produsentene
Hvordan databasesystemene kan hjelpe RAM-produsentene Kreativ bruk av RAM i DBMSer Ragnar Normann Innhold Litt databasehistorie Litt UiO datahistorie Hvorfor (manglende) minnebruk i DBMSer er blitt et
DetaljerINF3100 Databasesystemer. Transaksjonshåndtering. ndtering Del 3. Ragnar Normann
INF3100 Databasesystemer Transaksjonshåndtering ndtering Del 3 Ragnar Normann View-serialiserbarhet Hittil har vi sett på eksekveringsplaner som har vært konfliktekvivalente med serielle eksekveringsplaner
DetaljerINF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehånteringssystemer Data versus informasjon Beskrivelse av interesseområdet 100%-prinsippet og det begrepsmessige
DetaljerIntroduksjon til fagfeltet
LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Introduksjon til fagfeltet Datafiler side 2 Databasesystemer side 3-5 Databasearkitektur ANSI/SPARC side 6-7 Datamodeller side 8 Flerbruker databasesystem side
DetaljerFakultet for informasjonsteknologi,
Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Kontaktperson under eksamen:
DetaljerFakultet for informasjonsteknologi,
Side 1 av 9 NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsning på SIF8037 Distribuerte
DetaljerINF212 - Databaseteori. Kursinnhold
INF212 - Databaseteori Forelesere: Naci Akkök Ellen Munthe-Kaas Mål: Kjennskap til databasesystemer Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer INF212 v2003 1 Kursinnhold Databasedesign
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerINF3100 Databasesystemer
INF3100 Databasesystemer Forelesere: Naci Akkök Ragnar Normann Mål: Kjennskap til databasesystemer Oppgaver og moduler Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer INF3100-19-20.1.2004 -
DetaljerDetaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO SQL. Structured Query Language. (The intergalactic dataspeak) Institutt for Informatikk. INF Ragnar Normann 1
UNIVERSITETET I OSLO SQL Structured Query Language (The intergalactic dataspeak) Institutt for Informatikk INF3100 1.2.2005 Ragnar Normann 1 SQL SQL Structured Query Language er et deklarativt språk for
DetaljerParallelle og distribuerte databaser del III
UNIVERSITETET I OSLO Parallelle og distribuerte databaser del III NoSQL og alternative datamodeller Institutt for Informatikk INF3100 20.4.2015 Ellen Munthe-Kaas 1 NoSQL NoSQL er et paraplybegrep som omfatter
DetaljerFakultet for informasjonsteknologi, Løsning på kontinuasjonseksamen i TDT4190 / SIF8042 Distribuerte systemer August 2005, 0900 1300
Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsning på kontinuasjonseksamen
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum
1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum
DetaljerTransaksjonshåndtering Del 3
UNIVERSITETET I OSLO Transaksjonshåndtering Del 3 Ragnar Normann INF3100 24.3.2009 Ragnar Normann 1 Serialiserbarhet Vi har tidligere definert serialiserbarhet på denne måten: En eksekveringsplan kalles
DetaljerParallelle og distribuerte databaser del II
UNIVERSITETET I OSLO Parallelle og distribuerte databaser del II Paxos consensus Paxos commit Databaser i peer-to-peer-systemer (P2P) Databaser i mobile ad-hoc-nettverk (MANET) Institutt for Informatikk
DetaljerSystemfeil og logging
INF3100 Databasesystemer Systemfeil og logging Basert på lysark laget av Hector Garcia-Molina Oversatt og bearbeidet av Ragnar Normann Integritet eller korrekthet av data Vi ønsker at data alltid skal
DetaljerRelasjonsdatabasedesign
Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer INF300-4..005 - Ragnar Normann Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Skjemaene samler beslektet informasjon: Tekstlig nærhet
DetaljerRelasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer INF300-8..008 Ragnar Normann Institutt for Informatikk Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Beslektet
DetaljerSystemfeil og logging
UNIVERSITETET I OSLO Systemfeil og logging Basert på lysark laget av Hector Garcia-Molina Oversatt og bearbeidet av Ragnar Normann INF3100 19.4.2005 Ragnar Normann 1 Integritet eller korrekthet av data
DetaljerINF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: SQL: Outer join Denormalisering og splitting Transaksjoner og ACID-reglene DBMSer en introduksjon til INF3100 INF1300 19.11.2007 Ragnar
DetaljerINF1300 Introduksjon til databaser
INF1300 Introduksjon til databaser INF1300 Introduksjon til databaser INF1300 Introduksjon til databaser INF1300 Introduksjon til databaser databaser data (transiente, persistente) informasjon interesseområdet
DetaljerParallelle og distribuerte databaser del II
UNIVERSITETET I OSLO Parallelle og distribuerte databaser del II Paxos consensus Paxos commit Databaser i peer-to-peer-systemer (P2P) Databaser i mobile ad-hoc-nettverk (MANET) Institutt for Informatikk
DetaljerSentrale deler av pensum i INF
Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger
DetaljerINF3100 Databasesystemer
INF3100 Databasesystemer Forelesere: Obligsjef: Naci Akkök, Ragnar Normann Norun Sanderson Mål: Kjennskap til databasesystemer Oppgaver og moduler Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer
DetaljerINF1300 Relasjonsalgebra og SQL, mengder og bager. Lysark for forelesning v. 2.1
INF1300 Relasjonsalgebra og SQL, mengder og bager. Lysark for forelesning v. 2.1 Dagens temaer Relasjonsalgebraen Renavning Algebra Heltallsalgebra Klassisk relasjonsalgebra Mengdeoperatorer Union Snitt
DetaljerINF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehåndteringssystemer Data versus informasjon Beskrivelse av interesseområdet Begreper og representasjon av
DetaljerRelasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer Institutt for Informatikk INF300-9..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Beslektet
DetaljerINF3100 Databasesystemer
UNIVERSITETET I OSLO INF3100 Databasesystemer Dagens tema: Databaser og informasjonssystemer; datamodeller, databasemodeller og informasjonsmodeller 100%-prinsippet Litt databasehistorie 3-skjemaarkitekturen
DetaljerLøsningsforslag for Eksamensoppgave i TDT4190 Distribuerte systemer
Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag for Eksamensoppgave i TDT4190 Distribuerte systemer Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav Hauglid Tlf.: 93 80 58 51 Eksamensdato: Onsdag
DetaljerRelasjonsalgebraen. Algebra
Relasjonsalgebraen Definerer en mengde av operasjoner på relasjoner Gir oss et språk til å beskrive spørsmål om innholdet i relasjonene Språket er prosedyralt: Vi sier hvordan svaret skal beregnes. Alternativet
DetaljerINF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsalgebraen Oversettelse av select-from-where til relasjonsalgebra SQL: union, snitt, differanse, kartesisk produkt INF1300 22.10.2007
DetaljerINF3100 Databasesystemer
UNIVERSITETET I OSLO INF3100 Databasesystemer Dagens tema: Databaser og informasjonssystemer; datamodeller, databasemodeller og informasjonsmodeller 100%-prinsippet Litt databasehistorie 3-skjemaarkitekturen
DetaljerSentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud
Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO RELASJONSALGEBRA. Regning med relasjoner. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1
UNIVERSITETET I OSLO RELASJONSALGEBRA Regning med relasjoner Institutt for Informatikk INF3100-8.2.2010 Ellen Munthe-Kaas 1 Relasjonsalgebraen definerer en mengde av operasjoner på relasjoner gir oss et
DetaljerINF3100. Databasesystemer
UNIVERSITETET IOSLO INF3100 Dagens tema: Databasesystemer Databaser og informasjonssystemer; datamodeller, databasemodeller og informasjonsmodeller 100%-prinsippet Litt databasehistorie 3-skjemaarkitekturen
DetaljerRelasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Funksjonelle avhengigheter Oppdateringsanomalier Dekomponering Institutt for Informatikk INF300-6..00 Ellen Munthe-Kaas Definisjon av nøkler Gitt et relasjonsskjema
DetaljerDagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer
UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 08..0 michael@ifi.uio.no Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?
DetaljerFakultet for informasjonsteknologi, Løsning på eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer Torsdag 9. juni 2005, 0900 1300
Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsning på eksamen i
DetaljerTransaksjonshåndtering Del 3
UNIVERSITETET I OSLO Transaksjonshåndtering Del 3 Ragnar Normann INF3100 12.4.2010 Ragnar Normann 1 Samtidighetsfenomener og -anomalier Dette er uønskede «merkverdigheter» som kan inntreffe i eksekveringsplaner.
DetaljerNettlaget. Nettlagets oppgaver
Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram
DetaljerFakultet for informasjonsteknologi, Løsning på kontinuasjon i TDT4190 Distribuerte systemer Onsdag 4. august 2004, 0900 1300
Side 1 av 9 NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsning på kontinuasjon
DetaljerINF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300 7.0.008 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO RELASJONSALGEBRA. Regning med relasjoner. Institutt for Informatikk. INF Ragnar Normann
UNIVERSITETET I OSLO RELASJONSALGEBRA Regning med relasjoner Institutt for Informatikk 1 Relasjonsalgebraen definerer en mengde av operasjoner på relasjoner gir oss et språk til å beskrive spørsmål om
DetaljerDatabasesystemer, oversikt
Databasesystemer, oversikt Evgenij Thorstensen V18 Evgenij Thorstensen Databasesystemer, oversikt V18 1 / 23 Kurset Databasesystemer og databaser. Databaser er abstrakte objekter (datastrukturer, spørrespråk).
DetaljerOM DATABASER DATABASESYSTEMER
OM DATABASER DATABASESYSTEMER Begrepet database brukes på flere måter, og det er ikke uvanlig å bruke det for å angi en total samling av data (i dette tilfellet lagrede opplysninger) uavhengig av hvordan
DetaljerFakultet for informasjonsteknologi, Kontinuasjonsløsning på SIF8037 Distribuerte systemer og ytelsesvurdering (Distribuerte systemer kun)
Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Kontinuasjonsløsning
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO RELASJONSALGEBRA. Regning med relasjoner. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas
UNIVERSITETET I OSLO RELASJONSALGEBRA Regning med relasjoner Institutt for Informatikk 1 Relasjonsalgebraen definerer en mengde av operasjoner på relasjoner gir oss et språk til å beskrive spørsmål om
DetaljerGjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller
Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF3100 Databasesystemer Eksamensdag: 11. juni 2013 Tid for eksamen: 9.00 13.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: ingen Tillatte
DetaljerOppdateringsanomalier Normalformer
UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 26.0.2009 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt
DetaljerDetaljerte Funksjoner i Datanett
Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer
DetaljerINF3100 Databasesystemer
INF3100 Databasesystemer Relasjonsmodellen INF3100-18.1.2005 - Ragnar Normann 1 Relasjonsdatabasemodellen Datamodell Mengde av begreper for å beskrive strukturen til en database Relasjonsmodellen Databasen
DetaljerRelasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-25.1.2016 Ellen Munthe-Kaas 1 Normalformer Normalformer er et uttrykk for hvor godt vi har lykkes i en dekomposisjon
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO SQL. Structured Query Language. (The intergalactic dataspeak) Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1
UNIVERSITETET I OSLO SQL Structured Query Language (The intergalactic dataspeak) Institutt for Informatikk INF3100 6.2.2005 Ellen Munthe-Kaas 1 SQL SQL Structured Query Language er et deklarativt språk
DetaljerRelasjonsalgebra Kopi av lysark om relasjonsalgebra. Vi går igjennom denne for å lage et matematisk fundament for forståelsen av hvordan
Relasjonsalgebra Kopi av lysark om relasjonsalgebra. Vi går igjennom denne for å lage et matematisk fundament for forståelsen av hvordan select-setningen virker. Temaer som blir tatt inn i SQL-notatet:
DetaljerRelasjonsdatabasedesign (forts.)
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign (forts.) Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer INF3100-29.1.2008 Ragnar Normann Institutt for Informatikk 1 Flerverdiavhengigheter Generalisering av FDer
DetaljerNettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP
Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen
DetaljerSpørsmålskompilering del 1
UNIVERSITETET I OSLO Spørsmålskompilering del 1 Parsering Logiske spørreplaner uttrykt i relasjonsalgebra Optimalisering ved hjelp av algebraiske lover Institutt for Informatikk INF3100-11.4.2016 - Ellen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF3100 Databasesystemer Eksamensdag: 13. juni 2016 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: ingen
DetaljerINF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: ORM og normalisering Denormalisering og splitting Transaksjonshåndtering INF1300 17.11.2010 Ellen Munthe-Kaas 1 ORM og normalisering
DetaljerSpørsmålskompilering del 1
UNIVERSITETET I OSLO Spørsmålskompilering del 1 Parsering Logiske spørreplaner uttrykt i relasjonsalgebra Optimalisering ved hjelp av algebraiske lover Institutt for Informatikk INF3100 - V18 - Evgenij
DetaljerDatabaser. Relasjonsmodellen 2 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen
Databaser Relasjonsmodellen 2 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Tema for dagen Hva er relasjonsalgebra? Seleksjon Projeksjon Produkt Indre forening Ytterforening Settoperasjoner: union, snitt, differanse
DetaljerSystemfeil og logging
UNIVERSITETET I OSLO Systemfeil og logging For en stor del basert på lysark laget av Hector Garcia-Molina Bearbeidet av Ragnar Normann INF3100 3.3.2008 Ragnar Normann Institutt for Informatikk 1 Korrekthet
DetaljerRelasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Funksjonelle avhengigheter Oppdateringsanomalier Dekomponering Institutt for Informatikk INF3100-17.1.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Definisjon av nøkler Gitt en
DetaljerINF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet
DetaljerA study of different matching heuristics. Hovedfagspresentasjon Jan Kasper Martinsen
A study of different matching heuristics Hovedfagspresentasjon Jan Kasper Martinsen (janma@ifi.uio.no) Terminologi: Graf teori En graf består av et sett med noder Nodene er tilknyttet hverandre ved hjelp
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Relasjonsmodellen. Relasjoner og funksjonelle avhengigheter. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsmodellen Relasjoner og funksjonelle avhengigheter Institutt for Informatikk INF3100-23.1.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Relasjonsdatabasemodellen Datamodell Mengde av begreper for
DetaljerHva består Internett av?
Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:
DetaljerTransaksjonshåndtering Del 3
UNIVERSITETET I OSLO Transaksjonshåndtering Del 3 Institutt for Informatikk INF3100 15.3.2012 Ellen Munthe-Kaas 1 Samtidighetsfenomener og -anomalier Dette er uønskede «merkverdigheter» som kan inntreffe
DetaljerIN2090 Databaser og datamodellering. Databasedesign og normalformer
IN2090 Databaser og datamodellering Databasedesign og normalformer Evgenij Thorstensen evgenit@ifi.uio.no Universitetet i Oslo 1 / 43 Oversikt Gode og dårlige skjemadesign (og litt historie) Funksjonelle
DetaljerINF1300 Relasjonsalgebra. Et matematisk fundament for å forstå SQL-setninger
INF1300 Relasjonsalgebra Et matematisk fundament for å forstå SQL-setninger Innhold Relasjonsalgebraen Operatorene i relasjonsalgebraen Relasjonsalgebratolkning av select-setningen Kostbare operasjoner
DetaljerSystemfeil og logging
UNIVERSITETET I OSLO Systemfeil og logging Basert på lysark laget av Hector Garcia-Molina INF3100 23.4.2006 Ellen Munthe-Kaas 1 Integritet eller korrekthet av data Vi ønsker at data alltid skal være riktige
DetaljerINF Algoritmer og datastrukturer
INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2016 Ingrid Chieh Yu Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 5: Grafer I Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF2220 H2016, forelesning 5 1 / 49
DetaljerUNIVERSITETET. Relasjonsalgebra. INF Ragnhild Kobro Runde
UNIVERSITETET IOSLO Relasjonsalgebra Regning med relasjoner 1 Annen bruk av chasealgoritmen (korrigert lysark) For å vise en FD X Y starter tabellen med to rader som er like for attributtene i X, og ulike
DetaljerTransaksjonshåndtering Del 2
UNIVERSITETET I OSLO Transaksjonshåndtering Del 2 Ragnar Normann Noen figurer er basert på en original laget av Hector Garcia-Molina INF3100 3.5.2005 Ragnar Normann 1 En ny type serialiseringsprotokoll
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO RELASJONSALGEBRA. Regning med relasjoner. Institutt for Informatikk INF Ellen Munthe-Kaas
UNIVERSITETET I OSLO RELASJONSALGEBRA Regning med relasjoner Institutt for Informatikk INF3100-2.2.2015 Ellen Munthe-Kaas Relasjonsalgebraen definerer en mengde av operasjoner på relasjoner gir oss et
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband
DetaljerTransaksjonshåndtering Del 2
UNIVERSITETET I OSLO Transaksjonshåndtering Del 2 Ragnar Normann Noen figurer er basert på en original laget av Hector Garcia-Molina INF3100 10.3.2008 Ellen Munthe-Kaas 1 En ny type serialiseringsprotokoll
DetaljerOppdateringsanomalier. Normalformer. Institutt for informatikk INF
Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 7.0.04 Relasjonene samler beslektet informasjon Så lite dobbeltlagring som mulig Så få glisne relasjoner som mulig Korrekt totalinformasjon
DetaljerDBMS Database Management System (repetisjon) Programmeringsgrensesnitt. Serialiserbarhet
DBMS Database Management System (repetisjon) Spesialisert SW Karakteristika: Persistens Transaksjonshåndtering A tomicity C onsistency I solation D urability Programmeringsgrensesnitt INF212 v2003 1 Serialiserbarhet
DetaljerNormalformer utover 4NF (ikke pensum)
UNIVERSITETET I OSLO Normalformer utover 4NF (ikke pensum) Institutt for Informatikk INF3100 - Ellen Munthe-Kaas 1 Høyere normalformer, oversikt 1NF BCNF 4NF ETNF RFNF = KCNF SKNF 5NF INF3100 - Ellen Munthe-Kaas
DetaljerMengdelære INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 2: MENGDELÆRE. Læreboken. Mengder. Definisjon (Mengde) Roger Antonsen
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 2: MENGDELÆRE Roger Antonsen Mengdelære Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 20. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:36) Læreboken Mengder Definisjon
DetaljerINF Algoritmer og datastrukturer
INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2009 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning 6: Grafer Bjarne Holen (Ifi, UiO) INF2220 H2009, forelesning 6 1 / 31 Dagens plan:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO RELASJONSALGEBRA. Regning med relasjoner. Institutt for Informatikk INF Ellen Munthe-Kaas
UNIVERSITETET I OSLO RELASJONSALGEBRA Regning med relasjoner Institutt for Informatikk INF3100-3.2.2016 Ellen Munthe-Kaas 1 Relasjonsalgebraen definerer en mengde av operasjoner på relasjoner gir oss et
DetaljerKapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget
DetaljerUNIVERSITETET RELASJONSALGEBRA. Regning g med relasjoner. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1
UNIVERSITETET IOSLO RELASJONSALGEBRA Regning g med relasjoner Institutt for Informatikk INF3100-7.2.2011 Ellen Munthe-Kaas 1 Relasjonsalgebraen definerer en mengde av operasjoner på relasjoner gir oss
DetaljerOppsummering av digitalteknikkdelen
Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk
DetaljerINF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 2: MENGDELÆRE Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 20. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:36) Mengdelære Læreboken Det meste
DetaljerINF 329: Web-Teknologier. Dataimplementasjon. Fra Kapittel 11 i «Designing Data-Intensive Web Applications» Presentasjonsdato: 17/10/2004
INF 329: Web-Teknologier Dataimplementasjon Fra Kapittel 11 i «Designing Data-Intensive Web Applications» Presentasjonsdato: 17/10/2004 av: Dag Viggo Lokøen (dagvl@ii.uib.no) Kent Inge F. Simonsen (kentis@ii.uib.no)
DetaljerRelasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET IOSLO Relasjonsdatabasedesign Tapsfri dekomposisjon Normalformer INF3100-26.1.2009 Ragnhild Kobro Runde 1 Repetisjon: funksjonell avhengighet Gitt et relasjonsskjema R(A1,A2,,An) og la X,
Detaljer