ikke Stikka TEMA: Å VÆRE INCESTUTSATT - VI TRENGER HVERANDRE - I MØTE MED PSYKIATRIEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ikke Stikka TEMA: Å VÆRE INCESTUTSATT - VI TRENGER HVERANDRE - I MØTE MED PSYKIATRIEN"

Transkript

1 ikke Stikka - VI TRENGER HVERANDRE nr.01/2006 UTGITT AV STØTTESENTER MOT INCEST - OSLO TEMA: Å VÆRE INCESTUTSATT - I MØTE MED PSYKIATRIEN 1 ONDSKAP - ALLTID ET ANNET STED? DET PASSET ALDRI Å SNAKKE OM INCEST DIAGNOSEN FANGER SKAM INCEST, ET IKKE-TEMA I BARNEVERNET

2 Innhold Artikler 2 s. 3 s. 4-6 s. 7-8 s. 9 s s s. 14 s. 15 s s. 18 s s. 22 s. 23 s s s. 42 Redaktør Ondskap alltid et annet sted Bokanmeldelse Dikt: Takk! Det passer aldri å snakke om incest Behandling bør hjelpe mot noe Tvang i psykiatrien Diagnosen fanger Styrk det sterke! Noen tanker om terapi Livets bok Terapisnakk noen erfaringer fra psykiatrisk sykehus Brev til en psykolog Skam Skamfølelse Incest, et ikke-team i barnevernet? Hvem er vi? Fritt for ordet s. 37 Når skal man starte hos psykolog? s. 37 Psykologen lærte meg at det går an å stole på menn s mai 1993 Hva skjer på SMI Oslo? s. 43 s. 43 Tilbud til brukere Kurs og undervisning ikke Stikka - VI TRENGER HVERANDRE Redaktør: Gro Talsethagen Foto forside: Carina Falch Postboks 8895 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Youngstorget 5 (inngang fra Torggaten) Telefon: Telefaks: Opplag: 5000 Abonnement: Gratis Trykkeri: Møklegaards Trykkeri ISSN:

3 Redaktør Gro Talsethagen Redaktør Når jeg ville snakke om overgrep, hadde de ikke tid. Jeg fikk som regel beskjed om å vente til jeg hadde tid hos behandleren min, ofte flere dager senere. Da orker jeg som regel ikke snakke, ble stressa fordi jeg bare hadde 45 minutter. Kom liksom aldri i gang. Dette forteller Hilde om en gang hun var innlagt i psykiatrien. Og hun er ikke alene. De fleste incestutsatte kvinnene og jentene som kommer til SMI Oslo har erfaringer fra psykiatrien som de ønsker å fortelle om. Mange forteller lignende historier som Hilde. En del forteller om rask diagnostisering som har hemmet dem mer enn det har vært til hjelp, bl.a. fordi legene hadde gitt dem inntrykk av at dette var noe som aldri ville gå over. Noen forteller om bruk av tvang, og hvordan dette har minnet dem om de overgrepene de blir utsatt for som små. Noen mener at de totalt sett har fått hjelp selv om de har hatt opplevelser som har vært vanskelige. En kvinne sier at det er hennes mannlige psykolog som har gitt henne tilbake troen på menn. Felles for dem alle er at de er svært opptatt av hvordan man burde blitt møtt og at det er de som vet hvor skoen trykker. I denne utgaven av Ikke Stikka, Å være incestutsatt - i møte med psykiatrien forsøker vi å formidle noen av disse erfaringene og tankene. Psykiatrien innebærer her både privatpraktiserende psykologer, psykiatere og ulike psykiatriske institusjoner. Alle mennesker er forskjellige. De både trenger og har krav på individuell behandling. Likevel er det en rød tråd i hva incestutsatte sier de ønsker og hva som ofte mangler i møte med psykiatrien. Vi håper at bladet kan bidra til en større forståelse for hva som er viktig for mange incestutsatte når de søker hjelp for det de strever med. Tidligere publiserte artikler relatert til tema: Hjelperens subjektive opplevelse av møtet med incestutsatte (Ikke Stikka nr. 2/2004) Temanummeret Senvirkninger (Ikke Stikka nr. 1/2004) Gro Talsethagen jobber ikke lenger ved Støttesenter mot Incest - Oslo. Hun har derfor også sluttet som redaktør i Ikke Stikka. 3 I dette nummeret gir brukere ved senteret stemme til mye av stoffet. Alle personer er anonymisert og navn i artiklene er pseudonymer.

4 Ondskap - alltid et annet sted? Gro Talsethagen i samtale med forfatteren bak boken Vannliljen 4 Da taxien kjørte, snudde hun seg, så ut av bilvinduet. Gården ble mindre og mindre, og forsvant helt. Om en stund skulle hun sitte på flyet på vei til sitt nye hjemsted. Og de skulle skape et hjem sammen i fred og harmoni, i trygghet og kjærlighet, med masse varme og godhet. Hun smilte til Gjermund, og strøk seg over magen. Nå skulle hun endelig oppleve et varmt, godt familieliv. Trodde hun. Slik sluttet boken Vannliljen. Hanne var 17 år når hun giftet seg med Gjermund. Det er mange år siden nå. Mange av oss som har lest boken har lurt på hvordan det har gått. Jeg har vært så heldig å få møte henne og få svar på det spørsmålet. FRA ASKEN TIL ILDEN Jeg fikk ikke noen ektemann, jeg fikk en fangevokter. Jeg fikk ikke noe ekteskap, jeg fikk et fengsel. Jeg gikk ikke fra vinterlandet til solvarmen, jeg gikk fra asken til ilden. Jeg trodde at alle menn med bibelen under armen var snille. Men det viste seg at han var veldig lidenskapelig opptatt av krigslitteratur, filmer og avhørsmetoder. Dette prøvde han ut på meg. Det ble mange år med tortur og vanskeligheter. Et halvt år etter at jeg giftet meg forsøkte jeg å rømme, men han tok meg igjen. Jeg var høygravid. Han slo meg sånn at barnet døde. Jeg prøvde ikke å rømme mer. Jeg var ofte innlagt på sykehus. Jeg tror jeg må ha knekt hvert bein i kroppen i løpet av de årene, så hardt mishandlet han meg. Det var også et sykehusopphold som bidro til at jeg til slutt klarte å komme meg unna ham. Jeg var slått nesten i stykker, spesielt ryggen. Men jeg sa ikke et ord til noen, og ingen spurte heller om noe. Ingen bortsett fra en utenlandsk lege. Han var flyktning fra et annet land. Han satte seg på sengekanten og strøk meg over kinnet slik man tørker bort et barns tårer. Han sa: Jeg ser tårene dine selv om de renner på innsiden. Du må gjøre som meg; du må flykte. Du trenger ikke dra så langt som meg, men du må flykte. Han hadde selv vært torturoffer. Han kjente igjen skadene, sårene og redselen. Han så det i øynene mine. Denne legen hjalp meg til å få håp om at det fantes noe godt, noen som ville meg vel. De andre norske legene forstod ikke noe. Jeg opplever at det ofte er slik i helsevesenet generelt også. Man tror alltid at ondskapen er et annet sted, ikke i Norge. Så kom det en lege fra utlandet og så at den fantes i Norge også. Etter 4 år våget jeg igjen å tro på at det fantes noe snilt og godt og at jeg kunne få et familieliv. Jeg møtte en ny mann som virket veldig snill. Det viste seg imidlertid at han var mest interessert i barnet mitt. Det ble mange nye år med problemer. Det som gjorde at jeg til slutt gikk fra ham, var at barna truet med å rømme dersom jeg ikke gjorde det. Det viste seg at de hadde blitt mishandlet i flere år. Begge disse to mennene har vært etter meg siden. Etter at jeg hadde gått fra ham, ble barnet mitt sykt. Jeg tilbrakte derfor mye tid på sykehuset. Legene der reagerte på at jeg aldri sov. De kunne ikke forstå det, for jeg var verken psykotisk eller manisk. Jeg sov bare ikke. Jeg ble sent på EEG, og der viste hjernen min så stor aktivitet at jeg mista førerkortet for et år. Da forstod de enda mindre. De bestemte seg for å teste meg videre, og holdt meg aktivisert i 12 timer for så å legge meg på et mørkt rom for å sove. Da ble det større aktivitet i hjernen enn noensinne. Det viste seg at jeg har utviklet større deler av hjernen enn det som er vanlig. Når jeg har vært sliten, har jeg bare brukt andre deler av hjernen og fortsatt. For meg har dette vært en måte å overleve på, å aldri sove og alltid være på vakt. MØTE MED PSYKIATRIEN Gjennom sykehuset fikk jeg kontakt med en psykiater for å prøve å finne ut hva som var grunnen til at jeg aldri sov. Jeg gikk til ham to ganger i uka i mange år. Han var veldig flink, og fortsatt den eneste personen jeg virkelig stoler på. Jeg måtte ha hjelp til å lære å se nye signaler. Jeg måtte bygge opp troen på det gode igjen. Dette tok 11 år.

5 Vekst, Marit Hellesnes. 5

6 6 En periode var jeg innlagt i psykiatrien. Psykiateren ville at jeg skulle ta opp de sterkeste traumene mine mens jeg hadde trygge rammer rundt meg. Det hadde jeg ikke hjemme. Behandlerne der sa raskt at de ikke helt visste hvordan de skulle håndtere mine problemer. Når jeg var i gruppe fikk jeg beskjed om ikke å si noe om incest fordi det var for sterkt for de andre. Psykiateren min tilbød seg å ha samtaler med meg mens jeg var der. De takket nei fordi de ikke ville ha innblanding utenfra. Det er bare hos psykologen jeg kan snakke om incest. Jeg har et par venner som vet litt, men har opplevd at min historie har blitt belastende for dem. Da har jeg valgt å ikke snakke mer om det. JEG VELGER FEIL For noen få år siden møtte jeg igjen en mann. Han var tilsynelatende en snill og god fyr, med de rette verdiene og en god kristen. Han virket så tillitsvekkende at jeg igjen fikk håp om et godt liv med en mann. Vi hadde bestemt oss for å gifte oss, da jeg fant ut at han hadde løyet for meg hele tiden. Han hadde mange kvinner. Det jeg hadde bygd opp i terapi gjennom mange år ble brutt ned igjen. Han var ikke slem som de to første, men han sviktet meg. Lengselen, drømmene og håpet forsvant i et stort svart hull. Jeg tror ikke jeg noen gang vil stole på en mann igjen. Jeg innser at jeg fortsatt ikke ser de rette signalene. De som virkelig er greie og trygge ser jeg ikke. De jeg synes virker snille viser seg å ikke være det. Det jeg innbiller meg er trygt, er nok bare gjenkjennelse. Jeg vet nok ikke helt hva jeg skal se etter! KRISTEN TRO Jeg har bevart min kristne tro hele tiden, til tross for at jeg har opplevd mye vondt. Gud ble brukt i overgrepene mot meg. Svikene har gjentatt seg siden. Det har gjort problemene mine mye verre. Det føltes som om Gud også sviktet i tillegg til menneskene. Alt snakket om Guds straffedom gjorde at jeg fikk en stor redsel for Gud. Av og til vet jeg ikke hva som er verst; incesten eller den negative måten kristendommen har blitt forkynt på. Men kombinasjonen er i alle fall fryktelig. Jeg har vært innmari sinna på Gud. En gang rev jeg i stykker en hel bibel ark for ark. Jeg ante ikke at det var så mange ark i bibelen, jeg. Det tok 3 dager og jeg fylte flere bæreposer. Før jeg gjorde det, streket jeg under masse bibelsteder som jeg mente viste hvor grusom Gud er. Jeg tenkte at han ser ut som et vesen i sterk psykisk ubalanse. Jeg var ganske søkende en stund og var bl.a. innom reinkarnasjon. Jeg fant imidlertid fort ut at å komme tilbake og få en reprise av dette livet orker jeg i hvert fall ikke. Og tanken på evig liv gjorde meg bare sliten. Jeg endte opp med den gode gamle norske kirka til slutt. Den er kanskje grå på mange måter, men den lover i alle fall ikke mer enn den kan holde. Jeg har alltid jobbet innenfor kristne miljøer. Det er ikke tvil om at det er spesielt lett å misbruke barn innenfor kristne miljøer. Makten er veldig dominerende. Mennesker som har et maktbehov søker seg til slike steder hvor de kan få bruke makten sin. Hit kommer det mange søkende sjeler, mange som ser opp til og nesten tilber lederen sin. Den beste kamuflasjen for uærlighet er ærlighet. Min erfaring er at dess mer ærlige, fromme, konservative og tilsynelatende vellykket mennesker virker, dess mer sexfiksert er de. Sånne folk er ofte motstandere av det meste i sine ord. Jeg har hatt over 20 sjelesørgere i mitt liv. Det eneste jeg møter er tuklende mannfolk. Uten unntak. Jeg kjenner en predikant som misbrukte en liten jente mens moren satt og drakk kaffe med kona hans i stua. Han innrømmet forholdene og det ble dom. Moren til jenta forsøkte i mange år å få ham ned av talerstolen men lyktes ikke. Hun fikk beskjed om at de ikke ville si ham opp fordi han var sånn en god taler. Dessuten hadde han fått tilgivelse av Gud. Men hva med folks tillit til ham da? HVORDAN JEG HAR DET I DAG I dag er livet mitt greit. Jeg har venner, barn og barnebarn og jobber med å hjelpe andre. Jeg har satt meg selv på sidelinja. Når jeg kjenner meg liten og har det vondt er jeg alltid alene. Ingen ser det og ingen får vite det. Jeg er et menneske på evig flukt. Jeg har mobil voldsalarm og hemmelig adresse. Politiet vet alltid hvor jeg er. Er jeg for lenge på et sted så ringer de. Følelsene har fått ståplass i hjertet. Jeg har fortsatt en drøm om å kunne oppleve trygghet og godhet. Jeg har ikke lenger håp om det men drømmer. Jeg tenker fortsatt at kjærligheten er som en vakker rose. Jeg har bare aldri nådd lenger enn til tornene på stilken. Ikke enda i alle fall.

7 Bokanmeldelse Vannliljen, historien om et barn Av Hege Sjølie Sosial- og undervisningskonsulent, SMI - Oslo ISBN Vannliljen er en historie om en litt annerledes barndom. Bokens hovedperson er Hanne. Vi følger henne fra hun blir født og til hun gifter seg 17 år gammel. 7 Historien om Hanne er en historie om seksuelle overgrep. På 2 års dagen hennes begynner faren å misbruke henne seksuelt. Farmoren blir den neste som begynner å forgripe seg på henne. Som tre - fireåring begynner faren og farmoren å selge Hannes seksuelle tjenester til gjester de tar imot på låven på gården. Hannes hverdager er fylt opp med overgrepene fra faren, farmoren og alle gjestene som kommer på besøk på låven. Livet hennes på gården er sterkt preget av vold og overgrep helt til hun som 17-åring gifter seg og flytter hjemmefra. I boken beskriver Hanne sin oppvekst, sine opplevelser, erfaringer, hverdager og tanker ut fra barnets perspektiv. Hun tar oss med inn i sin egen historie på en fantastisk nær og tilstedeværende måte. Historien Hanne forteller er grusom. Den handler om ondskapen i mennesket og om hvordan enkelte mennesker kan ta ondskapen sin ut på et forsvarsløst barn. Men dette er også historien om hvordan et barn overlever, om de ressursene som finnes i mennesket, om overlevelsesinstinktene i hver av oss. Hanne forteller en historie om det å våge å tro på det gode i andre mennesker. Om å tørre å fortelle om det hun utsettes for hjemme. Og om å oppleve at det resulterer i enda flere svik fra mennesker hun prøvde å stole på. Allikevel tør Hanne å stole på nye mennesker igjen og igjen. Hun mister

8 BOKANMELDELSE 8 ikke håpet om å finne en som kan møte henne på en god måte. I Hannes liv er det to barndomsvenner hun får på skolen. Kanskje representerer disse to en slags livsline til godhet, til håp om et bedre liv. I deres liv ser hun det hun selv savner og ønsker seg. Hun suger til seg de små gode øyeblikkene disse vennskapene byr på. Som ungdom oppdager hun kirken og begynner å tro. Det resulterer i enkelte trygge relasjoner, men også i skuffelser. Allikevel holder Hanne fast på troen sin. Den blir som et pusterom for henne. Noe godt å beskjeftige tankene med. Hanne lever i spenningsfeltet mellom to virkeligheter. Utenfor hjemmet er hun uskyldsren, blid og høflig. Hjemme gjør hun alt hun blir kommandert til, der føler hun seg redd, trist og alene. Deler av Hanne prøver å gjøre opprør og protestere på det hun utsettes for hjemme, men hennes protester blir alltid slått ned. Hanne utvikler en serie personligheter inni seg. Disse oppholder seg i Hannes indre landskap. Hun har Skallet og senere Stedfortrederen som utfører hennes oppgaver og rutiner. De ulike personlighetene tar hennes plass i bevisstheten når hun selv ikke klarer å takle det hun utsettes for. Personlighetene har forskjellig alder, etter når de ble til. Noen av dem utvikler seg med Hanne, mens andre blir værende slik de var i det øyeblikket de ble til. Det er personligheter som er føyelige og andre som er sinte og opprørske. De ulike personlighetene kan brukes i ulike situasjoner. Hanne skaper også et sett med foreldre inni seg. Dette er trygge og snille voksenpersoner som ivaretar barnet Hanne, og som hjelper henne å fordele hverdagenes vonde og gode opplevelser mellom de ulike personlighetene inni henne. Vannliljen er en bok som gjør et dypt inntrykk. Hannes barndom er voldsom. Både overgrepene og måten hun ellers blir behandlet på hjemme er så grove at det er vanskelig å forstå hvordan noen kan utsette et annet menneske for noe slikt. Hanne forteller om det på en måte som virkelig lar det komme inn under huden på leseren. Dette er en bok jeg hadde lyst til å legge fra meg, for Hannes beskrivelser er så vonde å lese. Men det er også en bok jeg hadde lyst til å lese ferdig, for å oppdage om Hanne fikk håpet sitt oppfylt. Historien lar meg sitte igjen med en sterk opplevelse. Jeg er imponert over hvordan Hanne har overlevd. Hun viser frem ressursene hun har hatt i seg selv. I mangel av gode voksne personer rundt seg skaper Hanne sitt eget persongalleri inni seg. Denne evnen til å søke en måte å overleve det umulige på viser en enorm livsvilje. Hannes overlevelsesstrategi, å få hjelp av flere personligheter inni seg, viser ressursene i henne. Det viser meg Hanne som en utrolig sterk person med sine egne alternative handlingsmønstre. I motsetning til om hun hadde funnet sin rolle som et offer, og innfunnet seg med det. Midt i sitt voldsomme og vanskelig liv står Hanne så tydelig frem som en selvstendig og sterk person. Holdningen Hannes liv viser i denne boken står i motsetning til den offertenkningen kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen ofte møtes med i hjelpeapparatet. På tross av at overgrepene starter så tidlig, viser Hanne et mot og initiativ til å ivareta seg selv. Gjennom flere år lever hun i et miljø voksne ressurssterke mennesker ville slitt med å håndtere. Allikevel klare hun det; med barnets forståelse av verden setter hun i gang sine egne overlevelsesstrategier. Hanne velger en ressursrolle istedenfor en offerrolle. Hun bruker de ressursene hun har for å ivareta seg selv. Hennes styrke, mot og vilje til å overleve skinner igjennom den grusomme livssituasjonen hun er i. Dette er en bok å bli rørt av og en bok å bli sterkere av. Vannliljen anbefales på det varmeste.

9 9 Takk! Takk til deg som ikke glemmer meg selv om jeg glemmer meg selv Takk til deg som hjelper meg når det er vanskelig å hjelpe seg selv Takk til deg som holder fast i meg når jeg mister taket i meg selv Takk til deg som er der for meg også når jeg ikke er der for meg selv Takk til deg som går med meg på vegen når jeg ikke tør å gå alene Takk til deg som ikke svikter når jeg svikter meg selv M.M.M. Soloppgang, Carina Falch.

10 Det passer aldri å snakke om incest Gro Talsethagen i samtale med Hilde 10 Hilde er i begynnelsen av 20-årene. Hun ble utsatt for incest under hele oppveksten. Som tenåring fortalte hun det til en tillitsperson. Vedkommende trodde henne, men gjorde ikke noe mer. Hilde fikk kontakt med psykiatrien når hun var 18 år. Hun har hatt mange tvangsinnleggelser, lange opphold på psykiatriske avdelinger og har mye erfaring med diverse poliklinikker. Hilde var student og flyttet en del. Siden hun byttet bydel, tilhørte hun ikke lenger samme poliklinikk og måtte bytte behandlere. Hilde har hatt 18 behandlere på 5 år. Her forteller hun selv hvordan hun har opplevd psykiatrien: Jeg har møtt mange snille behandlere, men noen veldig dårlige. Det verste var de som ikke taklet å snakke om incest. De ble bare stressa og sa mye dumt. Det har ingenting med lengden på utdannelsen å gjøre. Jeg har møtt gode sykepleiere og fryktelig dårlige psykiatere. Nå har jeg fått en privat psykolog og det fungerer mye bedre. Jeg føler at poliklinikkene bare ville ha meg videre. De hadde så dårlig tid og for få folk på jobb. En gang jeg var innlagt var veldig mange sykemeldt på avdelingen. Det var få behandlere å ta av. Til slutt fikk jeg samtaler med en som jobbet i administrasjonen. Han hadde ingen utdannelse og hadde ikke peiling. Etter at jeg kom tilbake etter et besøk hjemme og fortalte at jeg hadde blitt misbrukt på nytt, sa han: Du bør finne deg noen på din egen alder. Hilde formidler at hun nesten aldri har fått snakke om incest når hun har vært innlagt. De gangene hun har vært klar har det ikke passet: Når jeg ville snakke om overgrep hadde de ikke tid. Jeg fikk som regel beskjed om å vente til jeg hadde tid hos behandleren min. Ofte var ikke det før flere dager senere. Da orket jeg som regel ikke å snakke, ble stressa fordi jeg bare hadde 45 minutter. Kom liksom aldri i gang. Hilde forteller at så lenge hun var veldig dårlig selv, så hadde hun ikke noe kontakt med de andre, hun orket ikke gå ut eller være sosial. Når hun begynte å bli bedre fikk hun raskt erfare at det ikke bare var positivt: Jeg var innlagt lenge. Noe av det verste var nesten når jeg begynte å bli bedre. Dess friskere jeg ble, dess mindre omsorg fikk jeg. Det var alltid noen som trengte dem mer, som hadde det verre enn meg. Jeg spurte for eksempel de ansatte om de kunne gå en tur med meg, men det kunne de ikke. Jeg var frisk nok til å gå alene sa de. Jeg ønsket å gjøre ting på dagen, men det fikk jeg ikke. Jeg var ikke frisk nok sa de.

11 Varmt velkommen til psykiatrien, Gjertrud. 11 Når Hilde kom inn i psykiatrien fikk hun raskt en diagnose og ble medisinert. Dette forsøkte hun å protestere på uten at det hjalp. Hun opplevde at hun aldri hadde noen medbestemmelse på det som skjedde med henne: Jeg fikk veldig raskt en diagnose når jeg kom inn i psykiatrien. Ble satt på medisiner alt som 18 åring. Jeg følte ikke at jeg hadde noe valg. De sa jeg måtte. Jeg har aldri likt medisiner. Jeg har aldri følt at jeg har hatt noe valg eller medbestemmelse. Jeg har protestert på medisiner uten at det har hjulpet. Jeg ønsket aktiviteter som jeg ble glad av, men det fikk jeg aldri. Jeg ønsket for eksempel å studere litt, kanskje bare en dag i uka, men det fikk jeg ikke. De sa jeg ble syk av å studere. Jeg ble det jo en gang, men kunne jeg ikke ha fått en ny sjanse etter så mange år? Og kanskje var det ikke studiene mine som gjorde meg mest syk? Hilde har et råd til folk som er nye pasienter i psykiatrien: Hold på livet utenfor! Hvis ikke, blir du avhengig av psykiatrien. Den dagen den er ferdig med deg så har du ingenting. Hun har også mye å si til behandlerne: Diagnoser er bare positivt fordi det utløser en del trygdeordninger. Hva trenger jeg dem ellers til? Det er ikke alle incestutsatte som passer inn i en diagnose. Jeg vil si til psykiatrien at de ikke må gi oss så mange behandlere og at vi trenger omsorg selv om vi begynner å bli litt bedre. Det hjelper ikke å høre at andre har det verre. Hilde mener at de siste årene har forandret henne veldig: Jeg er egentlig en pratsom, sosial, fysisk aktiv og positiv person. Etter at jeg begynte på medisiner har jeg blitt apatisk, sliten og asosial. Det er slitsomt å være ute blant folk. Psykiatrien har tatt fra meg selvtilliten og alt jeg syntes var gøy. Psykiatrien har redusert livskvaliteten min.

12 Behandling bør hjelpe mot noe Gro Talsethagen i samtale med Tuva 12 Tuva er i midten av 20 årene. Hun ble misbrukt av flere av mors kjærester helt frem til 12-års alderen. Her forteller hun om sitt møte med psykiatrien: Jeg ble tatt med til psykolog første gang som 13 åring. Psykologen sa jeg skulle snakke om det store sorte hullet i magen min. Jeg ante ikke hva hun snakka om. Jeg gikk aldri mer dit. Et år senere ble jeg sent til en ny psykolog. Det var et gammelt troll, med stor kjole som i eventyrene. Hun ga meg to fargestifter og sa: Tegn det positive og det negative. Så ga hun meg to kjeks og gikk ut. Hun ble borte i en halvtime. Jeg forstod aldri hva jeg gjorde der. Da jeg var 13 år ble jeg voldtatt av den første kjæresten min. Etter det kjentes det som om det bare var å legge seg ned. Da jeg var 16 år, begynte det å komme frem en del traumatiske minner. Da kom angsten og depresjonene. Jeg fikk lykkepillen og ble lykkelig en liten stund. Men det varte ikke lenge før jeg begynte å tenke på å ta livet mitt. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg var sliten og lei av hele tiden å gå rundt og være blid og holde fasaden. Jeg måtte slutte på skolen fordi jeg fikk så store konsentrasjonsvansker. Det ble jeg Herr psykiater - brennende i sin tjeneste, Gjertrud.

13 enda mer deprimert av. Jeg begynte å utforske dop, men ingenting ga mersmak. Som 18 åring ble jeg tvangsinnlagt fordi jeg sa jeg ville dø. Jeg har vært innlagt nesten 20 ganger på disse årene, ca 12 av dem var på tvang. Jeg ble raskt medisinert når jeg kom i psykiatrien. De prøvde ut en masse medisiner på meg. Jeg har fått flere diagnoser bl.a. posttraumatisk stress syndrom. Jeg bryr meg egentlig ikke om det, det er bare et ord. Men jeg synes jeg fikk det litt for raskt. SELVSKADING Jeg har aldri snakket noe særlig om incest mens jeg var innlagt. Hver gang jeg kom inn på det, gikk jeg på rommet mitt og kutta meg etterpå. Jeg gjorde det fordi jeg følte meg skitten. Kuttingen hjalp. Det var som en rus eller selvterapi. Det var mange selvskadere på avdelingen. Jeg kunne se det på øynene til folk når de hadde kutta seg. Vi selvskadere var alltid lojale mot hverandre når vi visste noen skulle skade seg selv. Vi sa aldri noe til de ansatte. Det ble mye sying og plastring. Vi selvskadere blir veldig fantasifulle på hvordan vi skal få tak i ting vi kan skade oss eller ta livet vårt med. Jeg forsøkte å henge meg på badet en gang jeg var innlagt. Det var en stang under taket. Det var nok. Jeg brukte skjorta mi til å henge meg i. Det er en trygghet å alltid ha små ting man kan skade seg med. Mange har alltid bruskorker for eksempel. Knekte tannbørster funker fint også. En gang delte vi et barberblad på avdelingen. ROS OG RIS TIL PSYKIATRIEN Det er generelt for lite leger og psykiatere på avdelingene. Konsekvensen er at pasientene ikke får nok hjelp. Problemet er bl.a. at det kommer an på en selv om og hvor mye hjelp man får. Jeg er en sterk og sta person og fikk dermed mer enn andre. Dersom jeg ikke fikk snakke med noen når jeg ville, truet jeg med å lage bråk. Da skal jeg love deg at det ikke tok lang tid før de kom. Men jeg så mange som ikke fikk hjelp fordi de var forsiktige og sjenerte. Ei jente måtte vente i 2 uker for å få snakke med noen i det hele tatt. Det går bare ikke an. Det er stor forskjell på langtid og korttidsopphold. På langtidsopphold skjer det mer. Det er mer oppfølging og aktiviteter. På korttidsopphold blir du medisinert, får en diagnose og bare venter og venter på å få snakke med noen. På korttidsoppholdene var det ofte ikke lov å se på tv, radio og lignende heller. Det kunne forstyrre de andre! Det er for lett å snakke seg ut etter å ha blitt tvangsinnlagt. Det er bare å fikse litt på sannheten, si de rette tingene og vips så blir du skrevet ut bare få dager etter en tvangsinnleggelse. Det er ikke vanskelig å lure dem. Jeg reagerer også på at veldig syke personer er sammen med de som begynner å bli bedre. Der jeg har vært, var det ulike faser ut fra hvor dårlig man var. De sykeste ble fotfulgt over alt. En gang tulla jeg med de ansatte. Jeg gikk bortover korridoren med dem etter. Så gikk jeg plutselig bakover og rundt og rundt en stolpe. Jeg holdt på å le meg i hjel. Hvor dum går det an å bli da? Da var de teite. Min konklusjon er; Ja til langtidsopphold for de som trenger det. Nei til akuttopphold. Det er for dårlig. Jeg la livet mitt i legenes hender. Jeg var desperat, ønsket bare å bli glad igjen. Og jeg var heldig, for jeg fikk samme legen nesten hver gang jeg ble innlagt. Det har vært mye positivt. Jeg har lært at jeg må jobbe selv. Og det er masse flotte mennesker som har gitt meg igjen troen. Det er ikke deres feil at det er for få på jobb. Jeg har hatt et ressursteam rundt meg i mange år. Det består både av lege, ruskonsulent og andre. De har aldri gitt meg opp, og har alltid vært der for meg. Uten dem hadde jeg aldri greid meg så bra. Nå er det over et år siden jeg var innlagt sist. Jeg har fått meg kjærest og har lyst til å få meg jobb etter hvert. Noen dager er vanskelige, men for det meste går det greit. Når jeg har det veldig tungt, så sier jeg til meg selv at det går over. Det gjør det. Men slik har det ikke alltid vært. 13

14 Tvang i psykiatrien Av bruker NN 14 Jeg husker ikke hva som var grunnen til at de skulle roe meg, men jeg vet at jeg hadde skadet hånden min. Det var 7 personer som lå over meg for å holde meg. Jeg fikk helt panikk, og kjempet vilt for å komme løs. Ikke for å skade dem, men for å frigjøre meg selv. De ga meg først en sprøyte, men det virket ikke. Da de så skulle gi meg den neste forsøkte de å dra av meg buksa for å sette sprøyta i skinka mi. Da protesterte jeg i hvert fall. Den tredje sprøyta virka. Jeg sov et døgn. Vi er det varme og dyktige miljøpersonalet på avdelingen, Gjertrud. Neste gang ba jeg om å bli lagt i belter. Det var tross alt bedre enn å ha kropper og hender på seg over alt. Det minner for mye om overgrepene og blir en slags dobbel tvang. Når noen kaster seg over meg på den måten, så påfører de meg enda mer skade. En gang jeg ble reimlagt hadde jeg begynt å bli bedre og viste normale følelser som sinne. Men det skal man jo ikke i psykiatrien. Jeg ble lagt i gulvet, lempa over på en båre og beltelagt. Det virker sånn at du får belter rundt anklene og rundt livet. Armene er festet til beltet i livet. Man sitter helt fast. Det går an å få belte rundt hodet også men det fikk ikke jeg heldigvis. Jeg husker at de dro ned buksa mi og satte sprøyte i skinka mi mens jeg var reimlagt. En gang jeg lå i belte måtte jeg veldig på do. Jeg ble helt fokusert på det og fikk tilbud om et bekken. Jeg har aldri klart å tisse på bekken, og i hvert fall ikke med mange i rommet som ser på. For når du ligger i reimer skal du aldri være alene. Jeg sa at jeg måtte på do, og fikk beskjed om at jeg måtte vente til vaktskifte. Hvor lett er det å vente når man alt har ventet lenge og begynner å bli desperat? Når de omsider kom måtte jeg først love at jeg skulle være rolig og alt det styret. Så mye snakking! Det endte med at jeg skulle få lov til å få transportbelte. Det betyr at det er lenger avstand mellom beina slik at man kan gå, og at det er noen cm fra beltefeste til hendene. Du kan bevege armene litt. På denne måten kunne jeg klare å dra av min egen bukse. Det er slik du ser fra filmer med fangetransport Først sa de at jeg kunne få gå på do hvis to stykker fikk være med inn. Jeg nekta. Klarer ikke å gjøre noe med folk sammen med meg på do. Så kunne jeg få sitte der med døra åpen og dem utenfor. Jeg nekta fortsatt. Det endte med at jeg fikk være alene. En stod utenfor med foten i døråpninga. Det tok evigheter før jeg klarte å gjøre noe. Hele tiden maste de om hvordan det gikk, og jeg ble enda mer stressa. Hadde lyst å hyle at hvis dere bare kan holde kjeft så kanskje jeg klarer å bli ferdig. Hvor mye galt kan jeg gjøre på do bundet opp i reimer? Hele situasjonen var ekstremt fornedrende. Det irriterer meg nå at jeg ikke bare tisset på meg. Det er ikke noe som heter min kropp, min vilje. Psykiatrien har så mange fine ord, og snakker bl.a. så fint om brukermedvirkning. Det fungerer ikke alle steder. Jeg er enig i at psykiatrien skal hindre folk i å skade seg selv, men jeg er sikker på at de mange ganger kunne unngå å beltelegge folk. De er så redd for følelser. Om jeg er sinna eller redd får jeg tilbud om noe å roe meg på. Jeg har fått vite etterpå at det ikke er nødvendig å trekke ned buksa for å sette sprøyten i skinka. Den kunne like godt blitt satt i armen. Hvorfor gjorde de ikke det da når de visste at jeg er incestutsatt? For meg har det vært en endeløs rekke av nye overgrep. Både at jeg ble beltelagt, måten det ble gjort på, at jeg ikke fikk tisse og at jeg ikke fikk være alene. Alt minner om overgrepene fra jeg var liten. Forstår de ikke det? Burde ikke psykiatrien forstå?

15 Diagnosen fanger Av bruker NN Jeg har vært i kontakt med 3 forskjellige ansatte ved den lokale psykiatriske poliklinikken. Dessverre opplevde jeg alle terapeutene som kalde og bedrevitende. De opptrådte som om de var eksperter på mitt liv, og som om jeg ikke visste noen ting om meg selv. Sånt blir det ikke en god dialog av. Siden de heller ikke prøvde å involvere meg i min egen helbredelsesprosess, ble jeg ikke bedre. En av psykologene gjorde meg faktisk dårligere enn jeg var før jeg oppsøkte henne. Jeg er glad for at jeg etter hvert fant motet til å avslutte terapien. De siste tre årene har jeg gått til en gestaltterapeut. Her ble jeg møtt på et menneskelig plan. Jeg fikk hjelp til å sette grenser, definere mine egne verdier og behov, og slippe ut innestengte følelser i trygge omgivelser. Men dessverre koster det å betale en privat terapeut. 15 Jeg oppsøkte derfor nok en gang den lokale psykiatriske poliklinikken. Det ble ingen god erfaring. Etter alt jeg har lært om meg selv i de siste tre årene og ikke minst den selvtilliten jeg har fått, ble jeg fremdeles behandlet som en liten, uvitende jente. Denne gangen insisterte jeg på å se journalen min. Det jeg fikk lese, var faktisk verre enn jeg trodde. Etter bare tre timer og en tvilsom test, ble jeg gitt diagnosen kanskje debuterende schizofreni av den første psykiateren. En diagnose som ble ukritisk overtatt av alle andre i systemet. Den ble og forandret til schizotypi av den påfølgende psykologen selv om jeg aldri har vist det minste tegn til schizofreni. Ingen fant det nødvendig å fortelle meg om diagnosen eller å la meg ta stilling til den. I etterkant forstår jeg at denne hemmeligholdte diagnosen kanskje er en av grunnene til den arrogansen jeg ble møtt med. Når man tror at pasienten er schizofren eller schizotyp, tar man henne vel heller ikke alvorlig? Da er det kanskje ikke så viktig å involvere henne i terapiarbeidet. Det er ganske tydelig at disse tre terapeutene ved poliklinikken ikke har den minste kunnskap om Innlagt og fortapt løvetannbarn, Gjertrud. seksuelle overgrep. Det virker heller ikke som de vet om diagnosen posttraumatisk stress som jeg burde ha fått. De har ikke hatt innsikt og ydmykhet nok til å kunne se sine egne begrensninger.

16 Styrk det sterke! Noen tanker om terapi Av bruker NN 16 Jeg er en kvinne midt i 60 årene, som har gått mer enn 15 år i terapi. Jeg har hatt dødsgrublerier siden jeg var lita jente, hvilket var årsaken til at jeg i sin tid søkte hjelp. Døden har ikke veket plass for terapihjelp alle disse årene, heller tvert om. Historien min har ført til stadig mer belastninger. Burde det ikke vært motsatt etter så mye terapi? Jeg har ofte lurt på om det er jeg som er så umulig eller om det er terapien som ikke hjelper. Psyken har etter hvert fortært kroppens ressurser i så stor grad at selvmordet har fått dobbel grunn som eneste utvei på avmektige livssmerter. Når det gjelder de somatiske lidelser som har oppstått, har det offentlige helsevesen absolutt vært mer til fortvilelse enn gavn når jeg har hylt etter hjelp og forståelse. Mine år i terapi var først tradisjonell psykoterapi, samtaleterapi, deretter klinisk psykologi. Jeg har alltid gått hos mannlige terapeuter som har vært litt yngre enn meg. De har både vært snille og gode. Det virker imidlertid som om den utdanningen de tok en gang bare videreføres. Hva med fornyelse? Hva med å oppdatere seg på nyere metoders innfallsvinkler til forløsning? Terapien dreier seg om fortiden. En gang viste jeg terapeuten min et bilde som het styrk det sterke, og sa at det ønsket jeg å gjøre. Han svarte at han ikke jobbet slik! Han vil at jeg skal grave meg fri. Men etter å ha ligget brakk i så mange år i tilsykningens sjakt har jeg ikke tid til det. I min alder gjenstår bare aldringen. Den livsresten jeg har må vernes om. Hva om jeg ikke orker å grave meg gjennom dødsinfernoet fra den gang, spurte jeg terapeuten. Da må du kanskje forbli deprimert var svaret. Da er det jo håpløst uansett! Jeg har en stor byll inni meg som jeg ønsker at noen kan treffe og stikke hull på, men det skjer det ikke nok av. På kurs i personlighetsutvikling, arrangert av kvinner som driver med alternative behandlingsformer, har jeg blitt møtt i kjernen av min sårbarhet. Men kurs koster så mye og reise og opphold krever for mye. Terapi er så mye. Ingen terapeut kan gjøre alt alene. Tenk om de kunne jobbe mer i team! Ofte vil jeg bare synke ned i svale lakener, få kjenne varme hender som stryker meg over huden. I løpet av disse årene har jeg kommet frem til at det ikke er jeg som er helt håpløs, eller ikke er mottagelig for

17 terapi. Jeg vil ha hjelp, hele meg skriker etter det. Jeg tror at den tradisjonsorienterte psykoterapi/ psykologi på mange måter har sviktet ved ikke å være nysgjerrig nok på nye vinkler å se menneskesinnet på. 17 Jeg trenger å bli sett med åpne øyne. Jeg trenger at det vanskelige jeg forteller om skal støttes, men ikke begrave meg. Jeg vil ha hjelp til å finne gode stunder med positiv styrke. Jeg vil ha hjelp til å se at også jeg kan se fremover, tross fortid, bakgrunn og fremskridende alder. Ferdigbehandlet og utskrivningsklar, Gjertrud.

18 Livets bok. En tung vei å gå. Bind 1 18 Boken min starter ikke så bra. De første kapitlene inneholder mye redsel, sorg og svik. Minuttene blir til timer, timer til dager, dager til år, helt til jeg står ved et vendepunkt i livet mitt. Jeg er blitt gravid. Når det første sjokket har lagt seg, innhenter jeg meg selv og tar kontroll. Jeg bestemmer meg for keisersnitt. Jeg får henvisning fra legen min for å treffe en kvinne som jobber med fødselsangst på Ullevål sykehus. Jeg og min mann reiser uten at jeg føler det er helt nødvendig. Jeg skulle jo ha keisersnitt. Kvinnen spør hvorfor jeg har angst for å føde. Jeg sier jeg ønsker keisersnitt i angst for at noen uforstående skal tukle med kjønnsorganene mine. Da får jeg beskjed fra denne kvinnen, at hvis jeg skal ha keisersnitt så MÅ jeg ha kateter inn i urinblæren. Ordet MÅ, brente seg i hjernen min. Fra det øyeblikket raste hele beskyttelsesmuren min ned. Det eneste forvarsverket jeg visste om var borte. Jeg husker nesten ingenting fra turen hjem. Det eneste jeg tenkte på var at jeg atter en gang ble tvunget til noe jeg ikke ønsket. Fra denne dagen ble svangerskapet mitt et rent helvete. I fire måneder gikk jeg og ventet på et overgrep som snart ville skje. Dagen kom og barnet jeg snart skulle hilse på ofret jeg ikke en tanke. Alt jeg tenkte på var kateteret som skulle inn, skammen og sårbarheten jeg ville føle. Jeg ba om å få bedøvelse og at skjermbrettet ble plassert før det skulle skje. Jeg merket ingenting, men lå og var kvalm og svimmel. Denne følelsen sleit jeg med lenge etterpå. Det gjorde så vondt. Jeg prøvde å være åpen. Skreiv ned tankene mine i dagboken og fikk det ut ved å prate om det til mennesker jeg stolte på. Helt til en dag jeg sa stopp. Dette går ikke lenger. Jeg er så deprimert og full av smerte, det gjør for vondt. For første gang i livet mitt så jeg ingen annen løsning enn å sette punktum og lukke boken, for så å sette den på hyllen. Livets bok. En annen vei å gå. Bind 2 Fra å tenke masse negativt begynte jeg å tenke positivt. I stedet for å la de negative tankene ta overhånd, spise meg opp og plage meg, begynte jeg å legge all min energi og tankekraft i det positive i livet mitt. Jeg hadde etter hvert blitt veldig glad i sønnen min. Og selv om de negative tankene var der, snakket jeg høyt og overbevisende om hvor heldig jeg var og hvor fint jeg hadde det. Jeg ble mer og mer overbevist om at jeg hadde det fint, jeg var normal og livet gikk greit. Det er viktig å ikke fortrenge, men jeg gjorde ikke det. Boken var jo skrevet, tankene var tenkt og tårene hadde jeg felt. Jeg visste hvor boken var, jeg hadde jo bare lukket den og funnet en annen vei å gå. Vi bestemte oss for å få et barn til. Det var en frukt av mine positive tanker og at boken med så mye vondt var lukket. Som sagt visste jeg hvor den var, og jeg var klar over at jeg med tid og stunder måtte åpne den igjen. Det er viktig å lese i den noen ganger. Føle og ta litt på det vonde for å legge planer og bearbeide eventuelle nye sorger. I mitt nye svangerskap gjorde jeg dette. Og under hvert møte med helsevesenet åpnet jeg den for at vi sammen kunne finne de beste løsningene. Dette gjorde ikke så vondt. For jeg visste at jeg klarte å lukke boken og legge den vekk etterpå. Under hele svangerskapet hadde jeg en positiv holdning. Pratet høyt og mye om hvor flott det var å være mor og hvor mye jeg gledet meg til å hilse på vesla i magen. Titt og ofte kjente jeg angsten puste meg i nakken. Men jeg hadde bestemt meg; denne gangen skulle den ikke få tak i meg. Jeg jobbet hardt med å tenke positivt. Prøvde å fokusere maksimalt på det lille barnet i magen og hvor flott kroppen min var som klarte dette. Med disse tankene i hodet ble de negative tankene holdt i sjakk. Konklusjonen er vel, at det ikke alltid er riktig å dvele og prate for mye om det som er tungt, trist og negativt. Det kan være nødvendig å legge disse tankene på hyllen i perioder. Dette tror jeg er viktig for å kunne gå videre. Og husk, det er ikke å fortrenge. Bare simpelthen sette boken på hyllen for å gå en lettere vei. På min siste side i min siste bok, håper jeg det vil stå: Hun levde lykkelig, tross alt. Janne 25 år

19 Cosmic Life, Liz Rekve. 19

20 Jeg vil være meg!!, Gjertrud. 20 Terapisnakk - noen erfaringer fra psykiatrisk sykehus av Gjertrud Elisabeth Olsen

21 Å gjøre nye erfaringer Tidvis fylte det samtalerommene og korridorene til bristepunktet. og føltes til slutt som et mantra malende og malende i hodet. Men ingen spurte etter den utslitte og sorgtunge jentungen som satt der sammenkrøket innerst i en krok og lurte på om det fantes erfaringer å gjøre i det hele tatt. Det er viktig at du kommer ut i inntektsbringende arbeid, sa han Langt bortefra et sted, omtrent på andre sida av universet Mens jeg taust klamret meg til festet som var i ferd med å glippe Ute av stand til å be om hjelp. Ville det være inntektsbringende nok å fortsette å være i live? Møysommelig, med små, forsiktige ord Stadig nærmere det store ramaskriket Jeg vet ikke om jeg orker mer Ordene sokk som en tung stein I det store tomrommet etterpå. Tilbake stod et nakent menneske Skolerett og taus som alltid Når irettesettelsene haglet Og tok inn ord på ord og manglende motivasjon for deltagelse i daglige aktiviteter Du velger angsten sa hun skarpt der hun satt ved siden av meg langt, langt borte og jeg skjønte at nå var begeret fullt for henne Som om jeg hadde noen valg i mine famlende forsøk på å nå ut fra smertens avgrunn det ble bare angst uansett Hun gikk og jeg visste at min smerte var for stor Tause ønsker om noen som var nær og kunne varme frosne hender falt døde til marken lenge før de ble uttalt Du stod der som et slags inkarnert raseri I møte med mine tårer som det tydeligvis var alt for mange av Til gale tider På gale steder Så nå fikk det sannelig være nok Jeg stod der breddfull av en nyoppdaget, smertefull skatt: Min egen gråt og ble spådd en lysende fremtid som stadig mer nevrotisk Du får ikke nevne det vonde mer sa hun etter de innledende samtalene godt veiledet av en tom visste best Da kommer du aldri noen vei Siden nevnte jeg aldri det vonde Og ingenting hadde navn i det rommet Hennes avskjedsord runget i hodet mitt Med voldsom etterklang Deg er det ikke lett å bli kjent med Jeg gikk like stum som jeg alltid hadde kommet 21

22 Brev til en psykolog 22 Til R Leste en artikkel du skrev om diagnoser. Den beskrev mange av de destruktive effektene av diagnostisering. Du skriver om stigmatisering og stempling, om at selvbilde eller identitet utgjør kjernen i vårt personlige liv. Og at det er knyttet et betydelig etisk ansvar til det å gi beskrivelser av klienter, og spesielt beskrivelser som nedtegnes i dokumenter som ikke uten videre lar seg slette, og som ofte blir tatt meget alvorlig av dem klienten kommer i befatning med. Du skriver også om akontekstuell tenkning og individualisering, slik at mange forhold i livet blir vanskelig å få øye på. Ut fra dette er det ganske overraskende at da jeg var hos deg for mange år siden, ga du meg en stygg diagnose framfor å relatere mine symptomer til min overgrepsbakgrunn. Er det noen som absolutt ikke har godt av å bli stigmatisert og stemplet som feil, så er det overgrepsutsatte. For det minner oss unektelig om de velkjente strategiene fra overgriper. Det er viktig for utsatte mennesker generelt å få oppleve solidaritet fra sine hjelpere, og spesielt for de av oss som har opplevd enorme svik fra omsorgspersoner tidlig i livet. Hjelpeapparatet har dessverre krenket meg nesten like mye som mine overgripere, siden krenkelsene har fått vedvare også i voksenlivet. Med vennlig hilsen S Kjære S Takk for henvendelsen. Du har helt rett i at det er mangel på samsvar mellom lære og liv i mitt tilfelle, mellom synspunktene i artikkelen og praksis. Dette har alltid vært en kilde til ubehag for meg. Jeg kan forstå din reaksjon på diagnosen du fikk i sin tid. Som praktiserende psykolog i et psykiatrisk system er du av lovverk (deler av lovverket krever diagnoser), andre instanser, miljøet ved avdelingen (særlig legene), osv. presset til å sette diagnoser. Jeg tror ikke det er for sterkt å si at hvis du vil beholde jobben, så er det nokså få veier utenom. En endring krever etter min mening ideologisk, vitenskapelig og praktisk arbeid på bred front og lang sikt, og kan neppe bevirkes av noen enkeltperson. I lys av den faglige utviklingen over de siste årene, ser jeg heller ikke lyst på fremtidsmulighetene. Men når jeg nå leser om dine erfaringer med hjelpeapparatet, og tenker på at jeg også selv har bidratt til dette, føler jeg meg svært beskjemmet og nedstemt. Jeg og muligens andre burde under alle omstendigheter ha vist større integritet, og ikke akseptert det bestående system. For min egen del vil jeg gjerne be om tilgivelse for dette. Du har gjort meg en tjeneste ved å reagere på artikkelen, og jeg ønsker deg alt godt videre. Med vennlig hilsen R

23 Skam Skam er å måtte ty til en hvit løgn for å forklare hvorfor jeg ikke besøker min familie, og min familie aldri besøker meg. Skam er å måtte feire bryllup uten mine slektninger, mens alle slektningene til min mann er til stede. Skam er å unnskylde mine foreldres fravær fra barnedåpen og alle høytider. Og skam er å lure på hva andre tenker om disse løgnene mine. De skjønner vel at jeg skjuler noe? Hva tenker den søte, gamle tanten til mannen min, som er så opptatt av familie? Eller den hyggelige, kristne naboen som spør meg hver jul om jeg har tenkt å reise hjemover? Gir de meg skylda for at jeg ikke kommer overens med min familie? Tolker de skammen min dithen at jeg har dårlig samvittighet? Tror de at vi bare har en liten uoverensstemmelse og at jeg er for sta til å løse konfliktene? Eller er de på min side? Tenker de at hva det nå er, så har hun nok sine grunner? Skam er å beskytte foreldrene mine ved å tie. Skam er å ta på meg skylda ved å aldri røpe for andre det de har gjort. Skam er at jeg alene vet hva som har hendt. Skam er ensomhet. Skam er å ikke kunne si til kollegaene mine hvorfor jeg virkelig er sykemeldt. Når jeg slår ned øynene og mumler noe om utbrenthet eller nedstemthet. Når jeg ikke sier til vennene mine at jeg har det elendig. Og at jeg trenger hjelp. Når jeg skjuler hele fortvilelsen for omgivelsene, fordi jeg ikke vet hva jeg skal si. Skam er fraværet av sannhet. Skam er full av løgn og fortielser. Skammen får meg til å føle meg svak og mindreverdig. Som om jeg har noe å skjule. Som om det er meg det er noe galt med. Som om det er meg skammen skal hefte ved og ikke ved mine foreldre. Skam er hjelpeløshet. Fordi ingen kan hjelpe meg når ingen vet hva eller vise at de bryr seg, når jeg ikke åpner meg for dem. Hvordan kan jeg fortelle om det? Hvordan vet jeg hvem jeg kan fortelle det til? Hva kommer til å skje hvis jeg snakker om det? Uten skam er jeg modig. Uten skam strutter jeg av selvbevissthet. Uten skam er jeg ærlig. Og stolt. Uten skam er jeg et nytt menneske. Skammen kan snakkes i hjel. Det er vel ikke min feil, om noen ikke skulle forstå?! Hvis noen sender skammen i retur til meg, tror jeg ikke at jeg vil ta imot den lenger. NN Korset jeg bærer, EGJ. 23

24 Skamfølelse; Hvordan få bukt med den ved hjelp av magedans og psykomotorisk fysioterapi Av bruker NN 24 Da jeg var ung, elsket jeg å opptre med sang og dans. Den hendelsen jeg husker best, var da min venninne og jeg opptrådte på høstens 4H-fest foran en fullsatt samfunnshussal og sang Gøy på landet. Jeg kledde meg ut som en rufsete jente, og venninna mi som en gutt. Jeg var år og venninna mi var to år eldre Folk lo og syntes vi var kjempeflinke. Jeg storkoste meg. Jeg elsket også å være på scenen i andre sammenhenger. På handballaget var jeg selvskreven kaptein. I 7. klasse på ungdomsskolen ble jeg brukt til å lese høyt for klassen mens læreren hadde ærender utenfor klasserommet. Så kom sceneskrekken i åttendeklasse og lammet meg fullstendig. Læreren min kjente foreldrene mine fra før, og følte vel han kjente meg også. Han ville at jeg skulle lese høyt i alle timer. Da kollapset jeg. Jeg turte ikke å lese for noen lengre. Mora mi fikk fritatt meg fra høytlesing i alle fag. Resten av ungdomsskolen og gymnaset var et mareritt. Jeg sluttet å rekke opp hånda for å svare. Jeg turte nesten ikke åpne munnen ved kaffebordet hjemme en gang. Jeg var ingenting verdt, jeg turte ikke komme frem med meningene mine. Jeg trodde også at noen skulle ta meg om jeg sa hva jeg mente. Jeg husker jeg hadde lyst til å gjemme meg og være usynlig. Den levende jenta var redusert til et stille null i sosiale sammenhenger. Jeg skammet meg etter hvert også over kroppen min. Den var stygg. Alle andre hadde finere kropp enn meg. Jeg likte ikke noe annet enn ansiktet mitt. Det syntes jeg heldigvis gikk an. Jeg skammet meg over lukta av kroppen min. Jeg vasket meg under armene og nedentil hver gang jeg skulle ut av huset. Var sikker på det luktet vondt av meg. At mannen min hadde lyst på sex med meg kunne jeg ikke forstå. Det var overhode ingenting ved meg som var attraktivt. Da jeg skulle føde mitt første barn, grudde jeg meg så fælt at jeg visste ikke om jeg klarte å gjennomføre det. Jeg syntes jeg var så skitten og stygg og fæl nedentil, og hadde et ikke-forhold til at mine kjønnsorganer skulle brukes til å føde med. Psykologen min kontaktet en jordmor som tok meg gjennom en forberedende skylling av underlivet. Denne symbolske handlingen skulle forsøke å rense bort den skammen som satt fast der og gjorde meg skitten og ute av stand til å føde riktig veg. Etterpå ble faktisk fødselsangsten litt borte, og jeg klarte å gjennomføre en vanlig fødsel. Jeg skammet meg over hvordan det så ut hjemme hos meg. Jeg turte ikke å be hjem til meg et eneste menneske for da fikk de se hvor stygt hus jeg hadde. Da det var min tur å ha barseltreff, vasket og skurte jeg alle golv og vegger. Jeg leverte en sofa til omtrekking og sydde nye sofaputer til den før damene skulle komme. De hadde aldri vært hos meg før, så de så ikke at sofaen og putene var nye da de kom. Jeg husker angsten min og hjertebanken da de kom inn. Jeg pustet nok bare med skuldrene. En vakker dag reiste jeg til incestsenteret i Oslo. Jeg ville se hvordan det var der, og hva de hadde og tilby. Jeg følte alle så på meg da jeg reiste med toget. Alle så hvor stygg jeg var, og de kunne kjenne hvordan det luktet av meg. Jeg så ned i avisen min hele tiden og skammet meg over hvor jeg skulle. Jeg tenkte at alle ser hvor jeg skal med alle disse symptomene mine. Det ble med denne ene gangen. Flere ganger turte

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Du ser det ikke før du tror det

Du ser det ikke før du tror det Inga Marte Thorkildsen Du ser det ikke før du tror det Et kamp skrift for barns ret tig he ter Co py right Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forside de sign: Øystein

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Av Trine Anstorp spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst 2007 (sist revidert 2013) 1 Ti år etter at man begynte å snakke høyt om alvorlig mishandling

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

"Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011

Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 "Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 Siv Helen Rydheim Født 1955 (Nordreisa) Arbeidstaker 1973-1992 Tvangspasient 1992, 1994, 1996

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Øivind Aschjem Familierådgiver, Reddesmå. «Vil du vite alt, eller?» Førde 18.11.15

Øivind Aschjem Familierådgiver, Reddesmå. «Vil du vite alt, eller?» Førde 18.11.15 Øivind Aschjem Familierådgiver, Reddesmå «Vil du vite alt, eller?» Førde 18.11.15 «FINN SLIKE SOM MEG» MARIUS 24 ÅR. FO. KRAGERØ RESORT 8.4.14 ØIVIND ASCHJEM. REDDE SMÅ Diamantslipere? «Jeg tenker håp

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Linnéa Myhre Kjære Roman

Linnéa Myhre Kjære Roman Linnéa Myhre Kjære Roman Kjære dere. Mamma 10. mars 2011, Oslo De gangene jeg følte meg urettferdig behandlet som barn, fantaserte jeg alltid om at jeg skulle ta livet av meg. Jeg tenkte det ville få dem

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer