NAV. NAV er inne i store endringsprosesser. Dette får konsekvenser for partnerskapet.

Transkript

1 NAV NAV er inne i store endringsprosesser. Dette får konsekvenser for partnerskapet. Nedsatt ekspertgruppe med leder Sigrun Vågeng kom med forslag til et bedre NAV. Essensen : NAV kontorene må ha tettere kontakt med arbeidsgivere og få større frihet til å tilpasse tjenestene til brukernes behov. Det må samtidig bli mindre byråkrati for at flere skal hjelpes fra trygd til arbeid.

2 EKSPERTGRUPPENS RÅD NAV skal rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne. Ha større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukernes behov. Mindre styring og mer ledelse. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møtet med brukerne.

3 EKSPERTGRUPPENS RÅD Klarere kompetansekrav til NAV-veiledere som skal løse krevende oppgaver i NAV kontoret. Styring og rapportering må i større grad legge vekt på resultater for brukere og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter.

4 EKSPERTGRUPPENS RÅD Færre NAV kontor med større kompetansemiljøer. Arbeidslivssentrene overføres til NAV-kontoret for å styrke NAVs samlede markedsarbeid ut mot arbeidsgivere. NAV bør få i oppdrag å sikre en nasjonal base med tilgjengelige data for arbeidsmarkedet.

5 STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV. Konsekvenser og muligheter for partnerskapet i NAV ved det nå er A en i NAV som skal prioriteres.

6 SENTRAL ARBEIDSGRUPPE Det ble nedsatt ei sentral arbeidsgruppe som skulle jobbe videre og konkretisere ting fra Vågeng-rapporten og ha medvirkning fra stat og kommune få partnerskapet på banen. Deltakere fra: Arbeids og velferdsforvaltningen, kommunesektoren og sentralt brukerutvalg Avga sin rapport til arbeids og velferdsdirektøren

7 ARBEIDSGRUPPEN SKULLE Skape forståelse av hva som bør kjennetegne myndige NAV kontor og belyse: NAV kontorenes tjenester og oppgaver, herunder samhandling med arbeidsgivere. Handlingsrom ved håndtering av virkemidler og tjenesteyting. NAV- kontorets beslutningsmyndighet, blant annet når det gjelder arbeidsmarkedstiltakene.

8 ARBEIDSGRUPPEN SKULLE Krav til kompetanse og ledelse i NAV- kontor Ledelse, styring og rapportering i styringslinjene og på tvers av statlige og kommunale ansvarsområder. Brukerretting, både på individ og systemnivå. Frihetsgrader knyttet til organisering av NAVkontoret. Innspill til et mere aktivt partnerskap

9 ARBEIDSGRUPPEN SKULLE Utvikling av tjenester, dokumentasjon av effekter og læring på tvers Ansvarsdeling mellom nivåer i arbeids- og velferdsforvaltningen Samhandling med andre enheter i NAV særlig i Ytelseslinjen

10 ARBEIDSGRUPPEN SKULLE Vurdere lokale løsninger vs. sentrale initiativ hva må det enkelte kontor selv ta ansvar for? Organisatoriske tiltak med sikte på færre og større NAV-kontor. Tiltak som forsterker, spisser eller supplerer igangsatte prosesser, herunder eventuelle forslag til hvordan tiltakene må sees i sammenheng.

11 MÅL MED RAPPORTEN Sentral arbeidsgruppe leverte rapport At det i etterkant gjennomføres en prosess som skaper en felles forståelse i partnerskapet, i direktorat, NAVfylke, kommunene og de operative enheter i NAV forvaltningen om hva som bør kjennetegne myndige et NAV kontor, dokumentere denne forståelsen, drøfte og iverksette tiltak.

12 NAV -KONTORET Mål for utvikling av NAV kontoret større handlingsrom og ansvar. Myndige og løsningsorienterte NAV kontor er ikke noe som vedtas og deretter implementeres. Skapes gjennom en og langsiktig og vedvarende prosess hvor ledere og medarbeidere på NAV kontoret står helt sentralt. Forståelse og legitimitet i partnerskapet.

13 ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG Har lagt vekt på å komme med forslag om endringer i rammevilkår, strukturer, rutiner og roller som samlet kan vitalisere partnerskapet. Tiltak som kan iverksettes uten store utredninger. Gi ledere muligheter til å disponere ressurser i tråd med lokale behov. Gi medarbeiderne muligheter til å gjennomføre bedre muligheter og hjelpe flere i arbeid.

14 PARTNERSKAPET Partnerskapet i NAV har i varierende grad vist seg som en aktiv styrende kraft i utvikling en av NAV kontoret. En av toppene i KS systemet utalte at han hadde samme syn på NAV partnerskapet som den tidligere britiske statsministeren Winston Churchill hadde på demokratiet: Det er den verste styringsformen vi har, nest etter alle andre styringsformer som er forsøkt gjennom tidene.

15 PARTNERSKAPET Begynner nå å ha samla bred erfaring. Det jobbes godt og produseres gode tjenester i felles forståelse. Tilbakemeldinger til sentral arbeidsgruppe som under høring tilsier fikk tilbakemelding på at partnerskapet mange steder kan utvikles mere og bli i større grad en arena for samhandling mell0m ledelse stat (fylkesdirektør) og kommune (rådmann)

16 PARTNERSKAPET Partnerskapet må styrkes og en må i større grad få felles mål bilde, felles innsikt og balanse i styring. Krav og målsettinger for partnerskapet både fra stat og kommune med entydige signal slik at NAV kontoret har klare mål og forventninger å forholde seg til. Kommunene må bli mere aktive i partnerskapet ta et aktivt eierskap.

17 PARTNERSKAPET Er en spesiell konstruksjon - er ikke på mange områder i samhandlingen mellom stat og kommune at en finner denne modellen. Gjennom partnerskapet har stat og kommune felles ansvar for driften av NAV kontoret og skal sikre et samordna tjenestetilbud til brukerne. Partnerskapet er likeverdig. Ingen av partene kan gi hverandre pålegg. Stat og kommune har selvstendig ansvar for sine tjenester.

18 PARTNERSKAPET Grad av likeverd mellom partene: Staten er og blir den tyngste parten. I snitt ca. 65% av de ansatte som kommer fra statlige virksomheter og ca. 35 % av de ansatte kommer fra kommune. I sentral arbeidsgruppe kom 7 fra NAV-systemet, en representant fra sentralt brukerutvalg og 2 representanter fra kommunesektoren KS. Sekretariatet kom i tillegg fra NAV.

19 STYRINGSMODELLEN Partnerskapsmodellen er en utfordrende styringsmodell. Krevende for lederne på de lokale NAV-kontorene som har to styringslinjer og to tariffavtaler å forholde seg til. De har en dobbelt lederjobb med stor belastning og forventningskrav. Kommunene forventer at de skal delta i kommunale planprosesser, utviklingsprosesser og møter. Tilsvarende forventninger er det på statlige side.

20 STYRINGSMODELLEN Både i st. melding 33, høringsrunden og komiteinnstillingen pekes det på et behov for å vitalisere partnerskapet for å realisere et ubrukt potensial. Samme tilbakemelding fikk sentral arbeidsgruppe på sitt høringsnotat. Muligheter for å gjøre noe?

21 STYRING NAV kontoret har to eiere som følge av partnerskapet. Lederen ved NAV- kontoret får styringssignaler både fra rådmannen og fylkesdirektører og rapporter tilbake til begge.

22 STYRING Reforhandling av partnerskapsavtalene for å ta opp i seg de overordna føringene. Ved at A en skal være det primære så ligger det at ikke mange andre tjenester i utgangspunktet bør legges inn i NAV. Eksempler på dette er flyktningetjenesten, rus og psykiatri og boligtjenesten. Ha gode avtaler mellom NAV og kommunen som regulerer samhandling med øvrige tjenester fremfor innlemming.

23 MEDVIRKNING OG UTVIKLING En forutsetning for utviklingen av et myndig og løsningsorientert NAV kontor er et aktivt, likeverdig og forpliktende samarbeid mellom kommune og stat. Krever gjensidig interesse og felles målsettinger med utgangspunkt i brukernes behov. Høringsrunden viste at det er et potensiale for større interesse og engasjement ikke minst fra kommunal side. Det at NAV er etablert betyr ikke at en del tjenester kan «legges» bort og prioriteres ned.

24 KOMMUNALT ENGASJEMENT NAV kontoret er et av mange tjenesteytende enheter i en kommune. NAV er viktig for folkehelse, næringsutvikling, skatteinntekter folk ut i arbeid samt omfanget av økonomisk sosialhjelp. NAV lederen er både virksomhetsleder og rådgiver for rådmannen og det er viktig at vedkommende reelt brukes til det. Det er arbeidslinja som skal ha fokus. Dette er de overordna føringene, men det er uansett en rekke andre oppgaver som må ivaretas.

25 FOR KOMMUNEN ER DET MERE ENN A Selv om A skal ha hovedfokus så vil mange av NAVkontorets brukere ha behov og nytte av andre kommunale tjenester Helsetjenester Opplæring Barnehage Kulturtilbud Bolig Introduksjonsprogram

26 MÅL OG RESULTATSTYRING Partnerskapet bør ha på agendaen: Tiltak for å utnytte handlingsrommet innenfor rammen av mål og resultatkrav. Styringsparametere som sikrer nødvendig retning mot at flest mulig brukere kommer i jobb. Dialog om mål krav. Forenkle rapporteringsregime som allikevel kan ivareta utfordringene både på kommunal og statlig side.

27 MÅL OG RESULTATSTYRING Rapportere på effekt fremfor system. Rapportere på kvalitet fremfor volum. Alt for mye av dagens rapportering er lagt opp for å betjene systemet fremfor brukerne.

28 STYRINGSINDIKATORER Partnerskapet bør jobbe frem felles styringsindikatorer og mål for kontoret. Hvilke mål og styringsindikatorer trenger staten og kommunen? KS ble utfordra til å bidra på kommunal side slik at ikke alle kommuner måtte gjøre den samme jobben. Ikke for mange og for komplisert å få dem frem.

29 INFORMASJONSDELING Et likeverdig partnerskap fordrer at partene deler på aktuell informasjon om Pågående planleggingsprosesser (hvor mange kommuner er informert og fusjonen Nav-Fylke)? Utviklingsprosesser lokalt både i stat og kommune som har betydning for partnerskapet. Diskusjoner om økonomi kommunale vedtak som har betydning

30 KOMMUNENS BEHOV Kommunens administrative og politiske ledelse trenger jevnlig informasjon om: Utvikling sysselsetting Utviklingen i sosialhjelpsutbetalinger Brukergrupper Alderssammensetning Hvor lenge går brukere på stønad?

31 LEDELSE Mer ledelse mindre styring. Lederne må ha myndighet til å ta de beslutninger som må tas innenfor det området de har ansvaret for. Må disponere ei verktøykasse ut i fra behovet i sitt området- Frihet innenfor ytre rammer som er like for alle. Fullmakter og handlingsrom hva er det eksisterende handlingsrommet og hvordan utnytte dette?

32 LEDELSE Viktig å sikre at partnerskapet balanserer mellom kommunale og statlige interesser. Hvor plasseres NAV lederen i den kommunale ledelsen? Virksomhetsleder - likeverdig plassering med sammenlignbare stillinger. Likestille forholdet til overordna ledd på kommunal og statlig side.

33 MØTEARENAER Formelle partnerskapsmøtene i henhold til partnerskapsavtalen. Inn i ledermøter ved behov både meldt inn fra NAV og kommunen. Informasjon i politiske fora være med på å gi et eierforhold og dermed ansvar.

34 FELLES STYRINGSDOKUMENTER Gode prosesser om felles styringsdokument krever gjensidig involvering. Deltakelse i strategiprosesser både på stat og kommunal side dette er et gjensidig ansvar. Overordna kommunale planer - kommuneplanens samfunnsdel samt relevante kommunedelplaner Økonomiplaner Enighet om felles mål og tiltak.

35 STYRINGSDOKUMENTER Blir mye stat og detaljert styring. Virksomhetsstrategi for Arbeids - og velferdsetaten Tildelingsbrevet fra Arbeids- og sosialdepartementet Mål og disponeringsbrevet til NAV-fylke Embetsoppdraget til fylkesmennene.

36 STYRINGSDOKUMENTER Kommunal side: Kommuneproposisjonen Revidert nasjonalbudsjett. Fremlegg til statsbudsjett. Kommunene driver rullerende fireårs økonomiplanlegging. Staten ettårig planlegging.

37 OPPSUMMERT FORSLAG/MULIGHETER Sikre at partnerskapsavtalen bidrar til å videreutvikle NAV kontorene ut fra de forslag som foreslås Reforhandle avtalene om nødvendig Partnerskapet enes om rammene for hvordan samfunnsoppdraget skal løses. Etablerer felles ståsted for mål og styring av NAVkontoret NAV- lederen får en sentral plass i kommunens ledelse NAV lederen er ansvarlig for agenda til partnerskapsmøtet

38 OPPSUMMERT FORSLAG/MULIGHETER Gjøre styringsgrunnlaget for NAV kontoret med ensartet ved å inkludere statlige livsoppholdsutgifter som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og tiltakspenger. Etablere forsøk hvor NAV leder måles på økonomisk utvikling for de arbeidsrettede stønadene. Gjennomgang av erfaring med ledermodell bør inngå i reforhandling av lokale samarbeidsavtaler der det er to ledere av kontoret

39 OPPFØLGING KS, Arbeids- og velferdsdirektoratet samt Arbeids og sosialdepartementet inviterer i fellesskap til en konferanse om partnerskapet mellom stat og kommune i NAV kontorene den Formålet med konferansen er å og understøtte og videreutvikle partnerskapet mellom stat og kommune i arbeids og velferdsforvaltningen.