DETALJREGULERING ÅDALSGRENDA BOLIGFELT

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR/BNR 116/9 I KRISTIANSUND KOMMUNE DETALJREGULERING ÅDALSGRENDA BOLIGFELT Planident: R-283 Dato: , revidert Saksnr:

2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG s.3 2. NØKKELOPPLYSNINGER s.3 3. PLANPROSESSEN s.3 4. GJELDENDE PLANSTATUS s.4 5. OMTALE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) s UTGREIINGER JF. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTGREIINGER s.9 7. OMTALE AV PLANFORSLAGET s KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET s MEDVIRKNING: INNSPILL OG MERKNADER s EVENTUELLE ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN s.26 2

3 1. SAMMENDRAG Planområdet ligger vest for Storbakken i Frei, Kristiansund kommune og overlapper delvis området som i dag omfattes av eksisterende reguleringsplan Flatset A (Storbakken), plan nummer Tiltakshaver Rastarkalv Eiendom AS ønsker å utvide det eksisterende boligfeltet Flatset A (Storbakken) vestover og planlegger utbygging av frittliggende og konsentrert boligbebyggelse med eneboliger, eneboliger med utleiemuligheter og flermannsboliger på del av gnr 116 bnr 9. I gjeldende kommuneplan for Kristiansund kommune er dette arealet avsatt til framtidig bebyggelse. Et lite areal, ca 7 daa, er gjennom planforslaget omgjort fra LNF til boligområde. Det er ikke stilt krav til planprogram og konsekvensutredning. Mellom eksisterende boligområde i øst og planlagt utbyggingsområde i vest renner Flatsetelva. Dette området med tilhørende areal er planlagt beholdt som et friluftsområde. I tillegg bevares kollen i planområdet som et friluftsområde. 2. NØKKELOPPLYSNINGER Adresse Ådalsgrenda, 6523 Frei Gardsnr. / bruksnr. 116/9 Gjeldende planstatus (reguleringsplan/kommune(del)pl.) Framtidig bebyggelse i kommuneplanens arealdel for Kristiansund kommune Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Hovedformål i ny plan Planområdets areal i daa Boligareal og utnyttelse (BYA/%BYA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Ligg det føre varsel om motsegn (j/n) Krav om konsekvensutgreiing (j/n) Rastarkalv Eiendom AS v/nils Frey Nils Frey Angvik Prosjektering AS Bolig Ca. 58 daa Ca. 27 daa (35% -45% BYA) Støy Nei Nei Oppstartsmøte, dato Kunngjøring oppstart, dato Forslag levert, dato PLANPROSESSEN Det ble avholdt oppstartsmøte hos Kristiansund kommune i Øvre Enggate (se vedlagte referat fra oppstartsmøte) Oppstart av planen ble varslet på ordinær måte og i henhold til Kristiansund kommune sine retningslinjer, med annonse i Tidens Krav, kunngjort (se vedlagte kopi av oppstartsmelding) og med brev til berørte parter med interesse for planarbeidet, sendt (se vedlagte adresseliste). I tillegg er det avholdt informasjonsmøte i forbindelse med oppstarten. Dette møtet ble avholdt på Frei Grendahus torsdag Her ble alle berørte 3

4 parter invitert jf liste mottatt fra Kristiansund kommune (se vedlagte adresseliste, presentasjon og møtereferat). Samrådsmøte ble avholdt med Kristiansund kommune , se vedlagte møtereferat. Etter revidering av veiføringen for vei o_sv7, oppmåling av eiendomsgrenser og klarlegging av påkoblingspunkt for avløp, ble planområdet noe endret i forhold til opprinnelig planavgrensning ble det etter samråd med Kristiansund kommune sendt varsel om endret planavgrensning til aktuelle aktører jfr vedlagte liste. Det kom ingen anmerkninger på denne endringen. 4. GJELDENE PLANSTATUS Gjeldende kommuneplan I gjeldende kommuneplan, kommuneplanens arealdel for Kristiansund kommune, er planområdet avmerket som framtidig boligområde, eksisterende boligområde og LNF (landbruk-, natur- og friluftsområde). Gjeldende reguleringsplan Deler av planområdet er omfattet av reguleringsplan for Storbakken, FlatsetA (plannummer ). Her er deler av planområdet avsatt til friluftsområde og kjøreområde. Figur 1: Kartutsnitt fra gjeldende kommuneplan. 5. OMTALE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 5.1 PLASSERING Planområdet er lokalisert på Frei i Kristiansund kommune. Planområdet ligger vest for Storbakken og nordvest for Flatsetbakken (fv. 266) ca. 20 km sør for Kristiansund sentrum. Figur 2: Kartutsnitt fra gjeldende reguleringsplan, Frei skole ligger ca. 500 meter nord- øst Flatset A (Storbakken). for planområdet. I tillegg er det dagligvarebutikk med post- service ca. 600 meter nord- øst for planområdet. 5.2 AVGRENSNING Planområdet avgrenses i øst av eksisterende boligeiendommer i Flatset boligområde (Storbakken), mot sør av eksisterende boligeiendommer og offentlig vei (Flatsetbakken, fv. 266) mot vest av gnr/bnr 113/1 og mot nord mot egen eiendom, gnr/bnr 116/9. 4

5 Planområdet er i utgangspunktet avgrenset av området som i kommuneplanen er avsatt som framtidig boligområde. I tillegg er det tatt med et lite område mot nord som forslagstiller ønsker å få med i planområdet. Etter krav fra Kristiansund kommune er også eksisterende vegtrasé, Storbakken, tatt med i planområdet. Planområdet er totalt på ca. 58 daa. Figur 3: Planavgrensning sammenstilt med gjeldende arealdel i kommuneplanen til venstre og opprinnelig planavgrensning til høyre. 5.3 STATUS OG BRUK AV TILSTØTENDE AREAL Eiendommen i vest (gnr/bnr 113/1) og regulert eiendom (gnr/bnr 116/9) er begge skogeiendommer. Mot sør og øst er det boligområder. 5.4 EKSISTERENDE BYGG Mot øst ligger Flatset, dette er et boligområde som ble regulert til boligformål i 1972 i reguleringsplan FlatsetA (plannummer ). Byggene her er eneboliger fra 1970-, og tallet. I tillegg finnes noen eneboliger langs Jonsoklia og Flatsetelva som er noe eldre, fra tallet. Også sør for planområdet finner vi eneboliger fra flere tiår. Her er også et helt nye bygg. Rundt planområdet finnes boliger med ulik alder, med forskjellige byggehøyder og forskjellig antall etasjer. Her finnes hus med valmet tak og hus med saltak. Takene er tekket med shingel eller takstein og husene er kledd med stående bordkledning. Det typiske huset for området er en enebolig fra 80- tallet med sokkeletasje og hovedetasje. Huset har typisk saltak med liten takvinkel (+-20 grader), tekket med mørk takstein og med et bebygd areal (BYA) på drøye 100 m². 5.5 NATUR- OG RESSURSGRUNNLAGET Både den regulerte eiendommen, gnr/bnr 116/9, og naboeiendommen i vest, gnr/bnr 113/1, er skogeiendommer med store areal klassifisert som skog med høy og særlig høy bonitet. Gnr/bnr 116/9 er 293 daa og av dette er 285 daa skogareal med høy og særlig høy bonitet. ( Arealet som er avsatt som planområde er avmerket som skog med særlig høy bonitet ( Figur 4: Bilde av skogen i planområdet, ung blandingsskog med noe eldre furuskog i ytterkantene. 5

6 Området består for det meste av ung blandingsskog med noen områder med eldre furuskog (mot nord og mot Flatsetelva i øst). Planområdet ligger i nær tilknytning til eksisterende boligområde og det er naturlig at området blir benyttet som et «nær- tur» - område for beboerne i nærheten. Plankonsulenten har undersøkt tilgjengelige datakilder på og uten å finne registreringer for planområdet. For øvrig vises det til «Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune» når det gjelder øvrig beskrivelse av friluftslivsinteresser, viltinteresser mm. 5.6 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Bekkedalen med Flatsetelva og kollen midt i planområdet er allerede nevnt i sammendraget under pkt. 1. For øvrig vises det til «Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune». 5.7 VERNEINTERESSER/KULTURMINNE Plankonsulenten har undersøkt tilgjengelige datakilder på og uten å finne kulturminne- eller verneregistreringer for planområdet. Møre og Romsdal fylkeskommune har i sin høringsuttalelse til oppstartmeldinga ikke kommet med krav om registreringer for planområdet. Dersom det underveis i opparbeidelsen av planområdet blir avdekket noe som kan være automatisk freda kulturminne, er man pliktig til å stoppe arbeidet og ta kontakt med kulturavdelinga i fylket for avklaring (jfr. Kulturminnelova 8). 5.8 MILJØFAGLIGE FORHOLD Planområdet ligger inntil eksisterende boligområde i en sør- østvendt helling med gode solforhold store deler av dagen. Planområdet ligger nord og vest for eksisterende bebyggelse med fv. 266 (Flatsetbakken) og rv.70 sør for planområdet. Generelt har fv. 266 lite trafikk og lite støy. Rv. 70 har større trafikk og avgir mer støy. Fra er støydata fra beregninger gjort for 2025 gjengitt i kartet under. Figur 5: Støydata fra 2010 gjort for 2025 langs rv. 70 ( 6

7 For øvrige miljømessige kommentarer vises det til «Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune». 5.9 TRAFIKKFORHOLD Adkomsten til planområdet er planlagt fra fv. 266 (Flatsetbakken) via kommunal vei Storbakken. Langs fv. 266 er det egen gang- og sykkelvei som går til Frei skole og Storbakken barnehage. Ved påkjøring til fv. 266 og langs Storbakken er fartsgrensen 30 km/t. Storbakken og Flatsetbakken har en kjørebanebredde på ca. 6 meter. Øverste del av Storbakken blir ofte benyttet til parkering av biler for folk som skal på tur til for eksempel Freikollen. Det kan ofte stå biler parkert langs veien. Dette kan skape trafikkfarlige situasjoner RISIKO OG SÅRBARHET Fare for steinras, snøskred, kvikkleire og flom er undersøkt i tilgjengelige temadata på Ingen registreringer funnet. Det finnes ingen høyspentledninger i eller i nærheten av planområdet. Vedlagt følger utført ROSanalyse SKOLE OG BARNEHAGE Som nevnt i pkt. 5.1 ligger Frei skole ca. 500 meter fra planområdet. Her er det elever fra 1. til 7. trinn samt SFO. I 2014 var det 162 elever ved skolen. Skolen har i teorien plass til 196 elever fordelt på 28 elever i hver klasse. Ved siden av Frei skole ligger Storbakken barnehage med 78 plasser for barn i alderen 0-5 år. Dette er en foreldreeid andelsbarnehage der hver enkelt familie eier en andel i barnehagen. Frei ungdomsskole med ca. 300 elever fra trinn ligger ved Tyrihaugen 2 i Rensvik, ca. 11 km nord for planområdet TEKNISK INFRASTRUKTUR Eksisterende 225 mm vannledning i krysset Flatsetbakken/Jonsoklia eller 160 mm vannledning i Jonsoklia kan benyttes ved tilknytning til den kommunale vannledningen. En slik påkobling forutsetter en trykkøkning for å sikre nok vanntrykk. I tillegg finnes en 110 mm vannledning som går tvers gjennom planområdet, denne må legges om ved en utbygging av planområdet. Det ligger en kommunal spillvannsledning (160 mm) i Flatsetbakken som det er Figur 6a: Påkobling eksisterende vann og avløpsledning. mulig å koble seg på. I forbindelse med mer detaljert planlegging av avløpstrasse våren 2016 ble det avdekket at det finnes en 160mm kommunal avløpsledning bare 10 meter sør for 7

8 planområdet. Ledningen ligger på gnr116 bnr21 og er ført fram rundt 1986/1987 i forbindelse med forberedelsene til den gangen framtidig boligfelt FlatsetB. Figur 6b: Påkobling eksisterende avløpsledning GRØNNE INTERRESSER OG BARN SINE INTERESSER Planområdet ligger som tidligere nevnt nært eksisterende boligområder. Det er naturlig å tenke seg at planområdet er benyttet av omkringliggende boliger som et nærturområde. Flatsetelva renner gjennom planområdet i øst og det er en liten bergknaus omtrent midt i planområdet som er et fint utsiktspunkt i tilknytning til nærområdet. Bortsett fra dette kjenner ikke plankonsulent til andre «grønne interesser». Det vises for øvrig til «Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune». Ved Frei skole og Storbakken barnehage finnes lekeplasser, ved Frei skole finnes det i tillegg ballbinge og grusbane (ca. 500 meter fra planområdet). Ved Halslihaugen boligfelt (ca. 300 meter fra planområdet) finnes egen lekeplass. 8

9 5.14 REKKEFØLGEBESTEMMELSER OG UTBYGGINGSAVTALE Det kan bli aktuelt å inngå en utbyggingsavtale med Kristiansund kommune. Dette er imidlertid en privatrettslig avtale som det ikke gås nærmere inn på her. Det er stilt rekkefølgekrav til opparbeiding av adkomstveier, fortau, gang-/sykkelvei og lekeplasser jfr reguleringsbestemmelsene Opparbeidelse og utbedring av Storbakken i henhold til planforslaget skal være ferdigstilt før det blir gitt igangsettelsestillatelse for boliger innenfor Ådalsgrenda boligfelt. Opparbeiding av kommunalteknisk anlegg som vei, fortau, gang-/ og sykkelvei, vann, avløp og annen teknisk infrastruktur som fiberkabel og strøm må være gjennomført for hvert byggeområde før det gis byggetillatelse for den enkelte tomt innenfor byggeområdet. Annen veggrunn som grøft, skjæring og fylling skal opparbeides og ferdigstilles samtidig med veganlegget. Lekeplassene f_blk1 og f_blk2 skal planeres, tilsåes og ferdigstilles med benk, sandkasse og et lekeapparat samtidig med tilgrensende veiareal og skal være i samsvar med godkjent utomhusplan før det gis rammetillatelse for nærliggende boligbebyggelse. Lekeplass innenfor BKS skal planeres, tilsåes og ferdigstilles med benk, sandkasse og et lekeapparat senest samtidig med tilgrensende veiareal og skal være i samsvar med godkjent utomhusplan før det gis rammetillatelse for nærliggende boligbebyggelse INTERESSEMOTSETNINGER Plankonsulenten kjenner ikke til at det foreligger interessemotsetninger for planområdet. 6. UTREDNINGER I SAMSVAR MED FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER I kommuneplanens arealdel er området avsatt til framtidig boligområde, planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel og det stilles dermed ikke krav om konsekvensutredning. 7. SKILDRE PLANFORSLAGET Planforslaget legger opp til en utbygging av nye boenheter med tilhørende anlegg i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til framtidig boligområde. Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel. I tillegg er det stilt krav fra Kristiansund kommune om å utbedre adkomsten til planområdet via eksisterende veg Storbakken. Her er det snakk om å utvide vegarealet til 5,5 meter kjørebredde og å legge til rette for ensidig fortau på 2,5 meter. 7.1 REGULERINGSFORMÅL Areal i daa for de ulike arealformålene for planområdet. 9

10 Frittliggende boligbebyggelse (BFS1- BFS15) 18,9 Konsentrert boligbebyggelse (BKS) 7,5 Energianlegg (BE) 0,04 Lekeplass (f_blk1-f_blk2) 0,9 Bebyggelse og anlegg 27,34 Vei (o_sv1-o_sv7 og f_sv) 7,1 Fortau (o_sf1-o_sf6) 2,1 Gang-/sykkelveg (o_sgs1-o_sgs3) 0,7 Annen veggrunn- tekniske anlegg 4,0 Parkering (o_spp) 0,3 Trase for teknisk infrastruktur (o_sti1- o_sti2) 0,6 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 14,7 Turvei (GT) 0,2 Grønnstruktur 0,2 Friluftformål (LF1-LF7) 15,9 LNF- områder 15,9 Sikringssone (H_140) frisiktsone 0,3 Hensynssone (H_560) bevaring naturmiljø, Flatestelva 2,5 Sikringssoner og hensynssoner 2,8 Sum 58,2 7.2 BYGGEFORMÅL OG GRAD AV UTNYTTING Arealene BFS8-BFS15 inngår i eksisterende boligtomter innenfor reguleringsplan FlatsetA, plannummer Her gjelder reguleringsbestemmelsene for FlatsetA. BFS8 ligger innenfor eksisterende reguleringsplan for Flatset A. Dette er en liten trekant som ligger inne på gnr 116 bnr 9. Arealet benyttes av gnr 116 bnr 113 til innkjøring på tomta. Dett arealet kan erverves av tilstøtende areal. Planforslaget for Ådalsgrensa boligfelt legger opp til utbygging av eneboliger, eneboliger med utleieenhet (BFS1-BFS7) og flermannsboliger på ett plan (BKS). Maksimal utnyttelsesgrad (%BYA) skal ikke overskride 35% for arealet avsatt til frittliggende boligbebyggelse (BFS1-BFS7) og ikke over 45% for arealet avsatt til konsentrert bebyggelse (BKS). Maksimal tillatt mønehøyde for BFS1- BFS4 og BFS7 er 9 meter og maksimal tillatt gesimshøyde 6 meter over gjennomsnittlig planert terrengnivå. Maksimal tillatt mønehøyde for BFS5 og BFS6 er 7,5 meter og maksimal tillatt gesimshøyde 5,5 meter over gjennomsnittlig planert terrengnivå. For BKS er 10

11 maksimal tillatt mønehøyde 7 meter og maksimal tillatt gesimshøyde 5 meter over gjennomsnittlig planert terrengnivå. BKS ligger på et areal med svak sør, sør- østlig helling. Dette arealet er planlagt for leiligheter tilrettelagt som seniorboliger. Det er satt et krav i planbestemmelsene om at minimum 20% av boenhetene innenfor dette arealet skal tilrettelegges for Universell Utforming (UU). Maksimalt tillatt mønehøyde for garasjer er 5 meter og maksimal tillatt gesimshøyde 3 meter over ferdig gulv i garasjen. 7.3 NATUR OG RESSURSGRUNNLAGET Som nevnt i pkt. 5.5 er planområdet registrert med høy og særlig høy bonitet. I planforslaget vil deler av dette området bli erstattet av boliger og annen infrastruktur. Deler av området vil bli liggende uforandret som et friluftsområde. Skogen innenfor planområdet vil bli avvirket bortsett fra deler av skogen avsatt som friluftsområdene. Det tas sikte på å bevare skogen langs Flatsetelva. Dette gjøres for å bevare områdenes rekreasjonsverdi samt være oppholdssted og beskyttelse for dyrelivet. 7.4 TOPOGRAFI OG LANDSKAPSTREKK I planforslaget er det lagt begrensninger på hvor det kan bygges. Det er lagt inn friluftsområde langs Flatsetelva og i forbindelse med høydekollen midt i planområdet jfr. pkt. 5.6 og «Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune». I tillegg er det lagt inn friluftsområde i nord-vest. Dette gjøres for å ta vare på viktige grønne lunger og for å bevare noe av områdets særegenhet. Området vil ellers bli bearbeidet og forandre seg med opparbeidelse av veianlegg, infrastruktur og tomter. 7.5 VERNEINTERESSER OG KULTURMINNE Det vises til pkt MILJØFAGLIGE FORHOLD Det er tatt utgangspunkt i å bevare mest mulig av de grønne elementene som er påpekt i «Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune». Det er lagt inn friluftsområde langs Flatsetelva og i området rundt kollen midt i planområdet. Langs Flatsetelva er det i tillegg regulert en hensynssone (H_560) som skal sikre at eksisterende vegetasjon i størst mulig grad blir bevart. Samtidig er det lagt inn grønn korridor fra Flatsetbakken sør-øst i planområdet via kollen midt i planområdet og videre nord-vestover til planområdets nord- vestre avgrensing. COWI AS har på oppdrag fra Angvik Prosjektering AS utført en vurdering av veitrafikkstøy og bygg- og anleggsstøy på uteområder og ved fasader i forbindelse med detaljreguleringen av Ådalsgrenda boligfelt. Resultatet fra denne vurderingen er gitt i vedlagte rapport, «Nytt boligfelt Frei, Kristiansund kommune, veitrafikkstøy». Trafikktall for Flatsetbakken er basert på korttidstellinger gjort av Angvik Prosjektering AS. For Storbakken og andre internveier er trafikktallene beregnet i henhold til Statens vegvesens håndbok 146- Trafikktellinger. Det er så beregnet ÅDT (ÅrsDøgnTrafikk, gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn fordelt over ett år) med og uten nytt boligfelt for disse veiene i Beregningene viser at 2 eksisterende hus er innenfor gul sone både med og uten nytt boligfelt. 11

12 7.7 TRAFIKKFORHOLD Adkomst til boligfeltet er planlagt lagt til Storbakken via fv. 266, se pkt Tidligere i planprosessen ble det vurdert å lage adkomst via fv. 266, Flatsetbakken og nytt kryss ved Flatsetelva. Dette er imidlertid vurdert som både for kostnadskrevende og uheldig med tanke på nedbygging av elvedalen og en ekstra påkjøring til fv. 266, Flatsetbakken. I tillegg er valgt løsning anbefalt av Kristiansund kommune. Kristiansund kommune krever følgende standard på adkomstveien fra fv. 266 og opp Storbakken; 5,5m kjørebanebredde med skulder (0,5m og 0,25m på fortausiden), ensidig fortau (2,5m) og snøopplag (fortauskulder på 0,5m). På hver side av traseen avsettes 1,3-1,4 m til snøopplag og grøft. Totalt avsettes 12 meter til kjørebane, skulder, fortau, grøft og snøopplag. Behov for ekstra plass til snøopplag dekkes av friluftsområdene og områdene i enden av vendehammerne vest i boligfeltet. Det etableres en gang- og sykkelveiforbindelse mot sør og Flatsetbakken via gang- og sykkelvei trasse langs Flatsetelva. Det vises til SVV håndbøker med tanke på stigningsforhold og siktkrav. Vegstandarden videreføres for resten av feltet også, med unntak av adkomstvei o_sv7 og nederste del av o_sv6. Disse bygges med 5,5 m kjørebanebredde, 0,5 meter skulder på hver side og 1,5 m grøfteareal på hver side. o_spp er avsatt som offentlig parkeringsplass på kommunal eiendom. Her er det avsatt 10 parkeringsplasser for personbiler. Den kan benyttes for allmennheten, for eksempel i forbindelse med Stikk- ut og annen friluftslivsaktivitet. Det vises til vedlagte tegninger for overordnet prosjektering av vegene. Langs veier og g/s- veiene kan det bli aktuelt å bygge opp skråninger og skjæringer med steinmur/forstøtningsmurer el. for å ta opp nivåforskjeller. I tillegg vil det bli etablert broer i forbindelse med Flatsetelva, både for o_sv5 og o_sgs3. Dette blir nærmere prosjektert i forbindelse med byggesøknaden for anlegget. Parkering skal skje på hver enkelt tomt. Det er i reguleringsbestemmelsene gitt bestemmelser om at det skal beregnes 2 biloppstillingsplasser pr boenhet innenfor BFS1- BFS7 og at disse skal vises i situasjonskartet som vedlegges byggesaken for hver enkelt tomt. For BKS beregnes 1,5 biloppstillingsplasser pr. boenhet. Det avsettes 18m² pr biloppstillingsplass jfr 3.3 i reguleringsbestemmelsene. 7.8 RISIKO OG SÅRBARHET JFR SJEKKLISTE Ved vurdering av ROS er og benyttet som grunnlag. I tillegg er NGU og NVE sine nettsider benyttet jfr. pkt Vurderingen er gjort utfra de nevnte kildene og de kunnskaper plankonsulenten hadde på planleggingstidspunktet. Fylkesmannens ROS- sjekkliste følger vedlagt. Under følger kommentarer av vesentlige punkt for denne. - Plankonsulenten har krysset av for at det ikke utgjør uakseptabel risiko med skog/lyngbrann i området. Det vil selvfølgelig utgjøre en risiko dersom det bryter 12

13 ut skog- eller lyngbrann i eller i nærheten av planområdet. Bakgrunnen til at plankonsulenten allikevel har krysset av for «Nei» her er at det forutsettes etablert tilstrekkelig slukkevann/brannhydranter i planområdet i samråd med brannvernmyndighetene. Kapasiteten i eksisterende vannanlegg i nærområdet er tilfredsstillende for ytterligere utvidelse forutsatt trykkforsterkning (jfr. brev fra byingeniøren 26/ og 29/1-2014). - Radon blir tatt hensyn til gjennom byggesøknader og TEK10. - Tiltaket vil medføre at el-nettet og kapasiteten må bygges ut. Dette vil styrke forsyningstryggheten og kapasiteten i området. - Barneskole, SFO og barnehage finnes ca. 500 meter fra planområdet. I tillegg finnes noen seniorboliger ved Halslitunet. Plankonsulenten finner ikke at det skal utgjøre noen risiko hverken for disse stedene at det blir etablert en utvidelse av eksisterende boligområde eller at det utgjør noen risiko for planområdet at det finnes slike institusjoner i nærheten. Det er snarere tvert imot en styrke for området. 7.9 SKOLE OG BARNEHAGE Jfr. pkt ligger det til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge med fortau og g-/s- veg, skole og barnehage i nærheten av planområdet. Elevprognosene for Frei skole viser at det i 2015 startet 28 elever (til sammen 165 elever på skolen) og i 2016 vil det starte 26 elever (til sammen 170 elever på skolen). Det vil med andre ord si at det er plasser ledig ved skolen dersom man tar utgangspunkt i maksimal teoretisk elevantall på 196. Det er opplyst at Storbakken barnehage på planleggingstidspunktet har full dekning TEKNISK INFRASTRUKTUR OG RENOVASJON Det vises her til overordnet VA- planlegging utført av Rambøll ( ) og avrenningsberegninger utført av Rambøll ( ). Pkt og figur 6a og 6b viser situasjonen. Eksisterende 225 mm vannledning i krysset Flatsetbakken/Jonsoklia eller 160 mm vannledning i Jonsoklia benyttes ved tilknytning til den kommunale vannledningen. En slik påkobling forutsetter en trykkøkning for å sikre nok vanntrykk. Eventuelt kan en oppgradering av eksisterende trykkøkningsstasjon være et alternativ for å sikre tilstrekkelig trykk i området. Dette bør være et moment i en utbyggingsavtale. En 110 mm vannledning som går tvers gjennom planområdet må legges om ved en utbygging av planområdet. Spillvannet kobles til eksisterende 160 mm kommunal spillvannsledning på gnr116 bnr21 i Flatsetbakken. Denne spillvannsledningen planlegges omlagt utenfor bolig/veranda. Renovasjon med søppeldunkoppstilling skjer ved hver enkelt tomt innenfor BFS1- BFS7. Det legges opp til felles renovasjonsanlegg innenfor BKS jfr. planbestemmelsene pkt GRØNNE INTERESSER OG BARN SINE INTERESSER Det vises til pkt.5.13 og pkt Det er satt av romslige friluftsområder i planen som tar sikte på å bevare viktige grønne element i området. Innenfor planområdet for Ådalsgrenda settes det av to lekeplasser på til sammen ca. 900m². I tillegg settes det krav i planbestemmelsene om at det skal opparbeides egen 13

14 lekeplass på minimum 300m² innenfor BKS. Lekeplassene skal oppfylle de funksjonskrav som stilles til slike areal. Det vises spesielt til temaveileder T-1513, barn og unge i planlegging. I planbestemmelsene er det satt krav til innhold på lekeplassene, jfr rekkefølgebestemmelsene pkt 9.4 og pkt UNIVERSELL UTFORMING (UU) Planområdet ligger i en sør, sør- østlig helling. Generelt gjelder det at arealene skal i størst mulig grad tilrettelegges for universell utforming (planbestemmelsene pkt. 3.8.) Deler av planområdet (BKS, BFS5 og BFS6) har mindre helling. Disse områdene bør derfor ligge godt til rette for UU. Gjennom planbestemmelsene er det satt krav om at innenfor BKS skal minimum 20% av boenhetene tilrettelegges for UU (planbestemmelsene pkt ). BKS planlegges opparbeidet på ulike nivåer med UU innenfor hvert enkelt nivå. I tillegg er det satt krav i planbestemmelsene pkt om at lekeplassene skal være universell utformet. 8 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET En utbygging av mellom nye boenheter med tilhørende anlegg vil endre situasjonen i området. Det vil bli bebyggelse og anlegg på områder som i dag ligger uberørt som en del av et større grøntområde utenfor eksisterende bebyggelse ved Storbakken. En utbygging vil føre til økt trafikk i området. Eksisterende vei langs Storbakken blir utbedret og det blir anlagt nytt fortau som vil bedre trafikksikkerheten for de myke trafikantene. Det finnes skole, barnehage og butikk i nærheten som sikrer gode boforhold. Parkeringsplass til bruk for allmennheten bidrar til ordnede parkeringsforhold for folk som benytter Freikollen og omkringliggende områder til rekreasjon og friluftsliv. 8.1 OVERORDNA OG OMKRINGLIGGENDE PLANER I arealdelen til Kristiansund kommunes kommuneplan er store deler av planområdet avsatt som framtidig boligområde. Samtidig er noe av planområdet avsatt til eksisterende boligområde (ca. 2 daa) og LNF (ca. 7 daa) jf. pkt. 4. Planforslaget vurderes i all hovedsak å være i tråd med kommuneplanens arealdel. I forhold til omkringliggende reguleringsplan, Flatset A, videreføres stort sett formålene fra denne planen i planforslaget for Ådalsgrenda. 12 meters bredde avsatt til vegformål for Storbakken og friluftsområde regulert langs Flatsetelva videreføres fra Flatset A. 8.2 NATUR OG RESURSGRUNNLAGET- NÆRINGSINTERESSER Et område på ca. 7 daa som i gjeldende kommuneplan er avsatt til LNF, planlegges omdisponert til bebyggelse med tilhørende anlegg. Dette området består for det meste av yngre blandingsskog med innslag av noen større furutrær. Ca. 3 daa av dette vil i planforslaget være regulert til friluftsområde og kan på denne måten fortsatt inngå som en del av eiendommens skogproduksjon. At ca. 4 daa omdisponeres fra LNF til boligbebyggelse med tilhørende anlegg vurderes ikke å ha vesentlig innvirkning på eiendommens avkastning når det gjelder skogproduksjon. 14

15 8.3 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet vil ved en utbygging skifte karakter fra å være et tett skogbevokst område med utmarkspreg til å bli åpnet opp og bebygd med boliger og annen infrastruktur. Samtidig er det i planforslaget lagt opp til å regulere store deler av området til friluftsområder og bevare disse slik at de kan benyttes til rekreasjon og nær- turmål. Enten det gjelder området ved og rundt Flatsetelva, friluftsområdet rundt det lokale topp- punktet midt i planområdet eller ved å benytte seg av de grønne lungene og bevege seg opp i skogområdene ovenfor boligområdene i nord-vestre del av planområdet. Det er i reguleringsbestemmelsene lagt inn føringer for at terrengbehandling i forbindelse med utbygging av planområdet skal utføres på en skånsom måte. Skjæringer og fyllinger søkes å gi en utforming og overflate som demper de visuelle inntrykkene av inngrepa. Jf. reguleringsbestemmelsene pkt VERNEINTERESSE OG KULTURMINNER Se pkt MILJØFAGLIGE FORHOLD Å ta vare på mange av de grønne elementene som det er vist til i «Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune» sees som positivt for både boligfeltet og for de allmenne interessene. Naturlige element og biotoper blir ivaretatt samtidig som disse gir boligfeltet en styrke og særegenhet. Hensynssonen langs Flatsetelva bidrar til å bevare eksisterende vegetasjon langs elva i størst mulig grad. Som nevnt i pkt. 7.6 har COWI AS utført en vurdering av veitrafikkstøy og bygg- og anleggsstøy i forbindelse med detaljreguleringen av Ådalsgrenda boligfelt. Sammendraget fra rapporten «Nytt boligfelt Frei, Kristiansund kommune, veitrafikkstøy»: «Støynivå ved fasader til de nye boligene vil være lavere enn Lden 55 db (grenseverdi T-1442). Alle nye boliger og tilhørende uteareal vil ligge utenfor gul sone. Det er ikke nødvendig med støyreduserende tiltak for det nye planområdet. Økt trafikk over Storbakken etter etablering av boligfeltet vil resultere i mer enn 3 db høyere støynivå for enkelte boliger nær det nye boligområdet. Disse boligene ligger imidlertid utenfor gul sone, både før og etter etablering av boligfeltet. To boliger langs Storbakken ligger innenfor gul sone, både før og etter etablering av boligfeltet. Disse vil ikke få en vesentlig endring av støybelastning (økning fra 55 til maksimalt 56 db). I henhold til T-1442 er det ikke nødvendig med tiltaksvurdering for de eksisterende boligene. Støynivået utenfor fasade er av en slik størrelsesorden at det ikke vil være nødvendig med spesielle krav til lydisolasjon i vinduer.» Støy fra bygge- og anleggsaktiviteten er vanskelig å forutse på forhånd uten å vite mer nøyaktig om type aktivitet, utstyr, driftstider, skjermingsforhold og liknende. Generelt kan man si at «( ) langvarig grunnarbeid med gravemaskiner / hjullaster kan gi overskridelse av gjeldende grenseverdi på 100 meter avstand eller mindre. Hvis det er planlagt bruk av borerigg kan det være aktuelt med skjermende tiltak, avhengig av 15

16 avstand til eksisterende boliger og driftsperiode» (COWI AS). Kontrollberegning gjort av COWI AS viser at det må være flere enn cirka 120 lastebilpasseringer på dagtid før støynivået på fasader til eksisterende boliger vil oppnå 62 db (62 db tilsvarer grenseverdien på dagtid for anleggsvirksomhet over en periode mellom 7 uker og 6 måneder). Konklusjonen fra støyvurderingen viser at det ikke er nødvendig med tiltak for å redusere støyen i forbindelse med det nye feltet, hverken i eksisterende boligfelt eller i planlagt boligfelt. Det er nærliggende å anta at luftforurensing og støvplager kan forekomme under bygge- og anleggsfasen. Det planlegges fast dekke på alle veier, noe som vil dempe støvplagene. I en anleggsfase vil det være perioder da deler av strekningene vil være gruslagt og det kan da være aktuelt med tiltak for å redusere støvplagene dersom dette viser seg å være et spesielt problem. Sike tiltak kan være salting og/eller vanning. Planområdet ligger i en sør, sør- østlig vendt helling. Det bør derfor ligge godt til rette for gode solforhold store deler av dagen. Under vises solkurve for planområdet 20. september ( Som det går fram av figuren har planområdet god soltilgang hele dagen med unntak av perioden helt på slutten av dagen da sola går ned bak Lågfjellet og Freikollen. En faktor som sier noe om soltilgangen i et område er solindeks. Solindeks på 100% betyr at terrenget aldri skygger for sola. Planområdet har en solindeks på 92% i mars og 90% i september. Dette betyr at soltilgangen er god. Antall soltimer sier også noe om soltilgangen i et område. For planområdet er antall soltimer i mars 10:56 og i september 11:44. f_blk1 og f_blk2 ligger i tilknytning til friluftsområder og vil på denne måten ikke få bygg tett innpå arealene. Dette er med på å sikre gode solforhold på lekeplassene. Norconsult har i rapport (følger vedlagt) visualisert sol-/skyggeforholdene for planområdet. Under er illustrasjon av vårjevndøgn, 20. mars kl 15:00 og sommersolverv 20. juni kl 18:00 vist: 16

17 17

18 8.6 NATURMANGFOLD Naturmangfoldlovens 7 innebærer at begrunnelsen for offentlige myndighetsbeslutninger skal vise hvordan prinsippene i lovens 8-12 er kommet inn i den konkrete saken og hvilken vekt de er tillagt. 8 stiller krav til kunnskapsgrunnlaget og pålegger myndighetene å bygge på vitenskapelig kunnskap når det treffes beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet. Det er foretatt søk i og (jfr. pkt. 5.5 og 5.7) uten å finne noen registreringer for viktige naturtyper, arter eller andre vernede eller sårbare objekt. 9 i Naturmangfoldloven inneholder føre-var-prinsippet, som er en retningslinje for hvordan myndighetene skal håndtere tilfellene hvor det er tvil om konsekvensene for miljøet. Føre-var-prinsippet vil dermed komme til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap. 10 omhandler økosystemtilnærmingen, der påvirkninger og sammenhenger i økosystemet skal sees under ett. Paragrafen skal sikre at nye påvirkninger underlegges en helhetsvurdering av hvilken belastning et økosystem vil bli utsatt for i Naturmangfoldloven hensyntas i planforslaget. Flatsetelva med tilhørende randsone samt noen viktige elementer innenfor planområdet jfr grønnstrukturanalysen reguleres som friluftsområde. Høgdedrag og grøftesystem tas vare på. Med bakgrunn i de opplysninger som er kommet fram i planprosessen gjennom blant annet grønnstrukturanalyse og kunnskap plankonsulenten har hatt tilgjengelig om naturforholdene i området, så vurderes en utbygging som planlagt ikke til å belaste økosystemet på en særlig negativ måte. 8.7 TRAFIKKFORHOLD Adkomst til boligfeltet er planlagt lagt til Storbakken, se pkt. 5.9 og pkt Kristiansund kommune krever at eksisterende adkomstvei fra fv. 266 og opp Storbakken utbedres. Ved å øke veibredden, anlegge ensidig fortau og etablere frisiktsoner i kryss i henhold til Statens Vegvesens håndbok N100 forbedres trafikksikkerheten for de mjuke trafikantene. En utbedring og omlegging av Storbakken slik planforslaget legger opp til vil føre til at gang og sykkelveinettet i krysset Storbakken/Flatsetbakken må justeres noe. Dette er tatt inn i planforslaget. Vegstandarden for Storbakken videreføres for resten av planområdet også med unntak av adkomstvei o_sv7 og nedre del av o_sv6. Disse bygges med 5,5 m kjørebanebredde, 0,5 meter skulder på hver side og 1,5 m grøfteareal på hver side. o_spp avsettes til offentlig parkeringsplass åpen for allmennheten. Dette vil bedre trafikkforholdene i området. I dag benyttes vegskulder til parkering og kan bidra til uoversiktlige og farlige situasjoner. 8.8 RISIKO OG SÅRBARHET JFR SJEKKLISTE Se pkt og pkt SKOLE OG BARNEHAGE Det vises til pkt

19 Av erfaring vil det etter hvert som et boligfelt får stabilisert seg bli en elev pr klassetrinn og ett barn pr alderstrinn i barnehagen pr 20 boliger. For Ådalsgrenda med 35 nye boliger vil dette kunne gi 13 nye elever på barneskolen, 6 nye elever på ungdomsskolen og 11 nye barn i barnehagen etter hvert som boligfeltet har fått stabilisert seg. Imidlertid kan det være slik at det ved starten på utbyggingen av et felt kan være flest småbarnsfamilier som flytter til. Det kan da være opp til 1 barn pr klassetrinn/årstrinn pr 10 enebolig. Dette vil for Ådalsgrenda si inntil 22 nye barn i barnehage og inntil 26 nye elever på barneskolen. På planleggingstidspunktet er det ledig kapasitet på Frei skole. Skolen har kapasitet til ca. 25 nye elever (i 2016) for skoletrinn klasse. Plankonsulenten har fått opplyst at Storbakken barnehage på planleggingstidspunktet ikke har noen ledige plasser. Det finnes for øvrig 5 andre barnehager på Frei, 1 kommunal barnehage (Rensvik barnehage) og 4 private (Vassbakken barnehage, Gårdsbarnehagen AS, Kvalvika barnehage og Veslefrikk barnehage). Plankonsulenten har ikke lykkes å innhente opplysninger om kapasiteten på disse barnehagene TEKNISK INFRASTRUKTUR Se pkt og pkt KLIMAKONSEKVENSER Gjennomsnittstemperaturen har økt 1% og gjennomsnittsnedbøren har økt med 20% siden Isbreer smelter og vi får mer ekstremvær. Norge har forpliktet seg til å redusere sine utslipp av klimagasser gjennom internasjonale avtaler. Det er kort veg fra planområdet til skole, barnehage, dagligvarebutikk og bussforbindelse. Ved å legge til rette for fortau og gang- og sykkelveger, bidrar planforslaget til at det blir enklere for hver enkelt å la bilen stå. Byggteknisk forskrift, (i dag TEK10), setter blant annet krav til energiforsyning, energieffektivitet og U- verdi. Dette er med på å redusere energiforbruket for de nye boenhetene. I forbindelse med beregning av økt avrenning og vurdering av overvannskapasiteten til Flatsetelva og ved beregning av overvannsløsninger innad i planområdet er det tatt hensyn til en framtidige klimaendringer ved at det lagt til en klimafaktor på 1,2 for overvannsberegningene. 9 MERKNADER Siden oppstart er det registrert 11 merknader. 7 av dem har kommet innenfor merknadsfristen som var 28. februar merknader er registrert i etterkant av informasjonsmøtet som ble avholdt Under er et sammendrag av alle merknadene tatt med sammen med plankonsulentens vurdering av hver enkel merknad. Merknadene er i sin helhet vedlagt planforslaget : Statens vegvesen (SVV) «Statens vegvesen mener at det er god sikt i krysset mellom kommunale og fylkesvegen, og har dermed ikke noen merknader til planarbeidet». 19

20 Plankonsulentens vurdering: Merknaden tas inn i planforslaget : Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) «NVE har ingen innspel til planarbeidet». Plankonsulentens vurdering: Merknaden tas inn i planforslaget : Kristiansund kommune, byingeniøren «( ) en utbyggingen i området er mulig dersom følgende forhold blir hensyntatt: - ( ) tilknytning til 225mm vannledning i krysset Flatsetbakken/Jonsoklia. - Trykkøkning i vannledningen ved påkoblingspunktet i krysset Flatsetbakken/Jonsoklia. - ( ) 160mm vannledning i Jonsoklia kan bli vurdert benyttet. forutsetter omkobling i angitte påkoblingspunkt. - Alle nye ledninger skal bli lagt i støpejern. - Samtlige ledninger skal legges i vei eller i VA- trasé med 5 meters bredde og 3 meter avstand til byggegrense på hver side av VA- traséen. - (...) påkobling til kommunal spillvannsledning i Flatsetbakken med tilstrekkelig dimensjon (160mm). - Ledningsnett for VA skal utføres i henhold til VA- norm for Kristiansund kommune. - Nærmere kartlegging av eksisterende ledningsnett i felt må foretas. - Det må undersøkes om bekken har kapasitet til økt mengde overvann. - Det må søkes om tillatelse for økning av vannmengde gjennom riksveg til veieier Statens vegvesen. - Adkomst til planlagt boligområde anbefales langs eksisterende vei Storbakken. Denne. Må opprustes til 5,5 m kjørebredde, skulder (0,5 m og 0,25 m på fortausiden), ensidig fortau (2,5 m) og snøopplag (fortauskulder på 0,5 m). Veiene skal oppfylle krav stilt i Statens Vegvesens håndbøker, blant annet håndbok Utbyggingsavtale mellom Kristiansund kommune og utbygger skal foreligge før utbygging». Plankonsulentens vurdering: - Påkobling av vannledning vil skje i krysset Flatsetbakken/Jonsoklia (225mm) eller i Jonsoklia (160 mm). - Påkobling av spillvann til eksisterende kommunal spillvannledning i Flatsetbakken (160mm). - Ledningsnettet forutsettes utført i henhold til VA- normen for Kristiansund kommune. - Det er søkt om tillatelse til å føre overvannet under eksisterende veg og oppfølgings epost Mottatt svar Ok for SVV dersom eksisterende rør har kapasitet. - Adkomstløsning som kommunen skisserer vurderes som mest aktuell og velges. Andre adkomstmuligheter vurdert, men ikke aktuelle. Blant annet er det vurdert 20

21 adkomst fra Flatsetbakken og opp langs bekkedalen. Dette blir for bratt, vanskelig og dyrt. Ny påkjøring til fylkesvegen vurderes som uaktuelt. - Utbyggingsavtale utarbeides av utbygger før utbygging starter : epost fra Terje og Heidi Jacobsen, Freiåsen 2 «- protesterer på valg av adkomstvei, gir økt trafikk, redusert sikkerhet, økt støynivå, forringer livskvaliteten - ønsker at andre traseer for adkomstvei blir vurdert». Plankonsulentens vurdering: - Utforming av vegtrase blir gjort i henhold til gjeldende retningslinjer og normer med tanke på trafikksikkerhet. - Plankonsulenten er klar over at en utbygging som skissert vil føre til økt trafikk og økt støy for eksisterende beboere i forhold til dagens situasjon. Plankonsulenten vurderer allikevel skissert løsning som den beste og viser til byingeniørens innspill og plankonsulentens vurdering av dette : Kristiansund kommune, Barn- og unges representant/folkehelsekoordinator «Viser til PBL og Rikspolitiske retningslinjer Rundskriv T-2/08 for å styrke barn og unges interesser i planleggingen» - ( ) prioritere gang- og sykkelveg fra starten av Storbakken og inn i boligområdet Ådalsgrenda. - ( ) ser på muligheten for parkeringsplasser til de som benytter seg av nærliggende friområder (...). - Lett tilgang til friområder fra boligområdet er et godt folkehelsetiltak. - Bevare eksisterende vegetasjon, naturlig lek - Kort avstand til lekeareal/møteplasser - Universell utforming Plankonsulentens vurdering: Ensidig fortau planlegges fra krysset Storbakken-fv 266 og inn i planlagt bebyggelse Ådalsgrenda boligfelt. En parkeringsplass hvor allmennheten har mulighet til å parkere tas inn i planforslaget. Det planlegges grønne korridorer gjennom hele byggefeltet, fra Flatsetbakken i sør- øst til utmarka utenfor planområdet i nord- vest. Det legges opp til enkel tilgang til friområder både inne i planlagt boligfelt og til områdene rundt. I planbestemmelsene er det lagt føringer for å bevare mye av vegetasjonen, snauhogst/flatehogst er ikke tillatt. Det er satt av egne lekeplasser for hvert enkelt felt i tillegg til naturlig lekeareal innenfor friområdene i feltet som også kan benyttes som møteplasser slik representanten foreslår. Arealet avsatt til konsentrert bebyggelses planlegges med Universell utforming. Merknadene tas inn i planforslaget : Fylkesmannen i Møre og Romsdal «Fylkesmannen har ut fra sine ansvarsområder ikke vesentlige innspill til planarbeidet». 21

22 Plankonsulentens vurdering: Merknaden tas inn i planforslaget : Møre og Romsdal fylkeskommune «( ) ikke kjent med at det er registret automatisk freda kulturminner i det aktuelle området og har derfor ingen spesielle merknader til reguleringsplanen. ( ) gjør oppmerksom på Kulturminnelova 8 andre ledd. Det må settes av areal til nærlekeplass av tilstrekkelig størrelse og kvalitet.» Plankonsulentens vurdering: Merknaden tas inn i planforslaget. Merknader innkommet etter merknadsfristen : Brev fra Sverre Jansen «Vi har en tomt nær det området som skal bygges ut ( ) Jeg lurer på om det er mulig å få til en veiforbindelse til tomten (gnr 13 bnr 98) fra den nederste «hovedveien» på planforslaget. Eller en veistump langs gjerde på eiendommen «skogholt», i forlengelsen av den veien som er laget opp til den hytta/huset/eiendommen «Skogholt» gnr 16 bnr 13/22». Plankonsulentens vurdering: Vegrett/vegforbindelse fram til offentlig veg er privatrettslig anliggende. En eventuell regulering av vegforbindelse til 113/98 via Ådalsgrenda betinger avtale med 113/1 om vegrett/kjøp av areal. I tillegg er det etter det vi forstår mangel på adkomst til 113/103 også (eiendommen sør for 113/98). Plankonsulenten er av den oppfatning at vegforbindelse til disse tomtene bør sees i sammenheng og reguleres samtidig og da ved en eventuell regulering av området vest for Ådalsgrenda. Forslagstiller ønsker ikke å regulere adkomst til denne eiendommen i denne planen da man også anser at den søndre ende- tomta kan få en redusert verdi med en adkomstveg inntil tomta : epost fra Jarl Magne Nordhammer «( ) I prinsippet er dette (Storbakken) tilførselsvei, som ikke er beregnet for fotgjengere. Gang og sykkelveier er det nok av da dette er godt utbygd for og henge sammen hele byggefeltet. ( ) har måtte tåle formidabel støv og støyplage. Drensvann har også til tider skapt kaotiske tilstander. ( ) snøproblematikken. I 1974 var det lagt opp til en max- belastning på ca en bil pr husstand, ca 150 biler. Dette skulle etter datidens brukerfrekvens være ca 600 passeringer pr dag. I dag er det ca 2,3 biler pr husstand. Med en brukerfrekvens som er tre ganger 1974 nivå, må vel alle forstå at nok er nok! 600 passeringer x 2.3 x 3 = ALT FOR MANGE PASSERINGER. Krysset Storbakken- Freiåsen har vært og er fortsatt svært ulykkesbelastet vinterstid ( ). ( ) anmoder dere på det sterkeste og bruke Jonsoklia og at denne veien kan brukes i annleggsperioden da det etter min mening, kun skal små justeringer til, kanskje denne veien kan brukes permanent som tilførselsvei senere». Plankonsulentens vurdering: 22

23 Storbakken er i gjeldende reguleringsplan regulert med 12 meters bredde (Reguleringsplan Flatset A fra 1972). Kristiansund kommune anbefaler adkomsten til det planlagte Ådalsgrenda boligfelt lagt via eksisterende vegtrase Storbakken. Vegstandarden langs Storbakken skal da bedres ved at det anlegges ensidig fortau på 2,5 meters bredd og kjørebanebredden utvides til 5,5 meter. I tillegg kommer areal til skulder og grøft, totalt 12 meters bredde. Som beskrevet tidligere har andre alternativer vært vurdert både av oss og av Kristiansund kommune. Men blant annet på grunn av utfordrende og krevende landskap og at det er bedre å benytte allerede eksisterende infrastruktur har man kommet fram til at adkomstløsningen langs Storbakken er den beste løsningen for prosjektet. Plankonsulenten er av den oppfatning at det er gunstig å legge til rette for fotgjengere og mjuke trafikanter med eget fortau framfor å bygge brede veger. Dette med tanke på at det gir bedre trafikksikkerhet for de mjuke trafikantene i området. Når det gjelder støy- og støvplager vises det til egen vurdering av dette i planbeskrivelsen over. Drensvann for vegarealet vil samles i egne sluk og overvannsanlegg for vegen ved utbedringen av Storbakken. Ekstra snøopplagsplass utover grøftearealet langs vegene vil man kunne ha ute i de regulerte friluftsområdene for Ådalsgrenda boligfelt. I tillegg finnes areal regulert til annen veggrunn- grøntareal i endene av snuplassene som kan benyttes til snøopplag dersom dette er nødvendig. Plankonsulenten har telt opp antall husstander som i dag benytter Storbakken til adkomst og kommet fram til at 111 husstander sokner til Storbakken. Dersom det i 1974 var lagt opp til en max- belastning på ca 150 biler og at det da ble beregnet 1 bil pr husstand da si at vegen allerede den gang var beregnet for en utvidelse av boligfeltet med ca 40 husstander. Plankartet for Flatset A viser også dette tydelig ved at Storbakken var regulert ut til uregulert grunn i vest inntil eiendomsgrensen til gnr 116 bnr 9, i tråd med vårt planforslag for Ådalsgrenda boligfelt. Datidens brukerfrekvens (i 1974) la opp til en belastning på ca 600 passeringer pr dag. Dersom vi legger til grunn 150 biler, kan disse passere 4 ganger pr dag. Det at det i dag er 2,3 biler pr husstand og at bruksfrekvensen er tre ganger nivå stiller plankonsulenten seg undrende til. Plankonsulenten har sjekket antall husholdninger og antall personbiler/varebiler registrert pr på og funnet at antall biler pr husholdning er ca. 1,3. Hvis vi sier at hver husstand har 1,3 biler og at disse i gjennomsnitt kjører 4 ganger pr dag (til og fra jobb + til og fra fritidsaktivitet) får vi ved et ferdig utbygd Ådalsgrenda boligfelt sammen med eksisterende husholdninger som sokner til Storbakken: 1,3 x 4 x 150 = 780 passeringer pr døgn (ÅDT). Dette er etter det plankonsulenten vurderer nært de realistiske tallene man kan forvente seg og nært de tallene som blir presentert i merknaden som skal ha vært grunnlaget for prosjekteringen av vegen den gangen på 70-tallet. Krysset Freiåsen/Storbakken blir berørt ved en utbygging av fortau langs Storbakken jf planforslaget. Krysset skal bygges jf Statens Vegvesen sine håndbøker og man kan eventuelt sammen med Kristiansund kommune se på mulighetene for å gjøre tiltak som kan redusere ulykkesrisikoen både i dette krysset og i andre deler av feltet. Dette kan være enkle tiltak som bedre strøing og brøyting eller tiltak som fartsdumper og redusert hastighet. Bruk av Jonsoklia som en permanent adkomst til Ådalsgrenda boligfelt er ikke aktuelt jf merknad og anbefaling fra Kristiansund kommune og plankonsulentens vurdering 23

24 (se merknad fra byingeniøren og vår kommentar over). Det kan imidlertid være aktuelt å benytte denne vegen i deler av anleggsperioden ved utbedring av Storbakken : brev fra Storbakken velforening «Økt anleggstrafikk/ øvrig trafikk vil føre til økt risiko for denne gruppen (les: små barn og unge). Ny gangvei vil etter vår mening ikke være en tilfredsstillende nok løsning på denne økte risikoen. Det er også knyttet usikkerhet rundt om veien vil bli utbedret FØR utbyggingen starter eller om den kommer først etter at feltet er ferdigstilt. ( ) allerede stor trafikk i boligfeltet på Storbakken samt forbi skole og barnehage, og trafikksikkerhetstiltakene er for dårlige. ( ) mye støy og støv, som igjen vil gå ut over trivselen til beboerne. Støy og støv er også et problem for elever på skolen og barn i barnehagen som er mye utendørs. ( ) ta hensyn til å bevare de flotte turmulighetene vi har i området ved ikke å ødelegge stier mm. Adkomsten ( ) bør flyttes til Flatsetbakken der den opprinnelig var planlagt eller lenger ned ved krysset Flatsetbakken/Rastarkalvveien. I området forbi skole og barnehage bør det vurderes gjennomkjøring forbudt for å lede mesteparten av trafikken rundt på hovedveien». Plankonsulentens vurdering: Det vises til plankonsulentens tidligere vurderinger, blant annet til Jarl Magne Nordhammer og Kristiansund kommune byingeniøren og barn- og unges representant. Utbedringen av Storbakken vil skje før utbygging av Ådalsgrenda boligfelt starter. Dette er lagt inn i rekkefølgebestemmelsene. Løsninger for å øke trafikksikkerheten kan vurderes i samråd med Kristiansund kommune, jf plankonsulentens vurdering av merknaden til Jarl Magne Nordhammer, se over. Når det gjelder støy- og støvplager vises det til egen vurdering av dette i planbeskrivelsen over. Alternativ adkomst er vurdert. Se plankonsulentens vurderinger over, f. eks av merknaden fra Kristiansund kommune, byingeniøren : epost fra Heidi K Jacobsen, på vegne av innbyggerne på Storbakken «Våre synspunkter gjelder hovedsakelig adkomst til det nye feltet og dens trase. ( ) vår bekymring dreier seg kun om adkomst/veitrase. I henhold til Håndbok N100 Veg - og gateutforming ( ) heter det at alle utbedringer av eksisterende offentlig veg skal ha et tidsperspektiv på 20 år etter forventet åpningsår når det kommer til trafikkvekst. ( ) på planutkastet fra Angvik Prosjektering AS kan se ut til at veinettet ligger til rette for videre utbygginger ( ). Det er rimelig å anta at det vil komme flere utbygginger på Storbakken i løpet av de neste 20 årene enn kun dette planlagte feltet. Dette har vi også sett ulike forslag til ( ). Vi ønsker dermed at man finner en ny og egen trase inn til det nye feltet allerede nå. Her på Storbakken bor det mange barn og unge. De er vant til å benytte dagens veinett i feltet til både fornuftig ferdsel, lek og sykling ( ). 24