FRI TANKE. septemberkonspirasjonene. religion for en ny tid Side Manifest uten dogmer Side 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRI TANKE. septemberkonspirasjonene. religion for en ny tid Side 16-21 04-06. Manifest uten dogmer Side 8"

Transkript

1 Illustrasjon: Jack Lie FRI TANKE Medlemsavis for Human-Etisk Forbund Manifest uten dogmer Side 8 Menneskerettighetsdomstolen behandler KRL-saken i år Side Identitetsløs i Ingenmannsland? Side Portrett: Trygve G. Nordby humanitær general Side septemberkonspirasjonene religion for en ny tid Side Sjakkbrikker i endetidsspillet Side 26 «Tilstå at du er en heks!» Side 34

2 Våre verdier og muslimene LEDER Terrorangrepet på World Trade Center 11. september 2001 gjorde for alvor opinionen oppmerksom på islamistisk terror. Vi skal ikke være naive for hva radikal islamisme kan gjøre, og den faren det representerer for samfunnet. Likevel må ikke enkelte radikale islamske gruppers ambisjoner blandes sammen med den generelle innvandringen og tilstedeværelsen av muslimer i Europa. Dessverre er det nettopp det vi nå ser: muslimske innvandrere oppfattes som islamismens fortropper, klare til å benytte Europas velferdsordninger til å formere seg og fortrenge den opprinnelige europeiske befolkningen i løpet av et knapt hundreår. 11. september styrket også forestillinger om islam og muslimer som var utbredt i mange kristenfundamentalistiske miljøer forut for terrorangrepet. Med utgangspunkt i religionshistorisk forskning og bokstavlig lesning av Det gamle testamentet oppfattes islam som en demonisk kraft og muslimer som en slags uekte barn av Abraham. Retorikken som brukes minner om den som ble brukt om jøder på 30-tallet og tidligere. Den gang ble jøder betegnet som et fremmedelement i Europa, med en religion som ikke passet inn og en ekkel kultur. Vi kjenner det igjen i den stereotypiske nedvurderingen av muslimer. Filosofen Lars Gule gjorde seg som generalsekretær i Human-Etisk Forbund bemerket både som kritiker av islam og forsvarer av muslimers rettigheter. Nå har han nettopp utgitt boka Islam og det moderne. Hans tese er at vi ikke står overfor en sivilisasjonskonflikt, men en konflikt mellom moderne og tradisjonelle verdier. Dette er en høyst reell «kultur- og verdikonflikt[en] verden og Norge står midt oppe i», skrev Gule nylig i en kronikk i Aftenposten. «Den innebærer problematiske og smertefulle overganger for millioner av mennesker fra tradisjonelle verdier og tenkemåter, inkludert religiøse oppfatninger, til modernitetens mangfoldige virkelighet og krav.» Men den er ikke først og fremst vanskeligst for oss. Midt oppi denne kultur- og verdikonflikten står ikke minst de hundretusenvis av mennesker som har migrert og startet et nytt liv i Europa og deres barn med sin pluralistiske tilhørighet. Gule er kritisk til den polariserende debattregien mediene især tv-mediene har anlagt på denne konflikten, og han mener det hindrer integrering. Han etterlyser etisk tenkning på ansvarlig hold både i NRK og TV2. «Det er et felles ansvar å bidra til å komme gjennom denne prosessen uten for store destruktive konsekvenser for samfunn og individer,» skriver han. Det kan være verdt å lytte til Gule. Han hører ikke til islams apologeter, få har vært mer villig til å ta opp problematiske sider ved islam enn ham. Han ser det fra et klart sekulært humanistisk ståsted, men han gjør det uten den underliggende agenda som mange av dagens aktive islamkritikere forfekter. For dette handler ikke om at vi ikke skal være kritiske til islam. Tvert i mot, vi skal kritisere islam på lik linje med kristendom. Men samfunnsdebatten tjener lite på en type islamkritikk som gjør at eldre damer ser med angst på muslimske menn på gata. Det blir hevdet at «våre vestlige verdier» er under angrep fra islamismen. Hvis vi forsøker å se nærmere på hva som er «våre verdier», er ikke dette så entydig som en del vil ha det til. For grupper av mer og mindre fundamentalistiske kristne er det den kristne kulturarven, uten at de spesifiserer nærmere om det er Jesu kjærlighetsbud eller kirkelig motstand mot parlamentarisme, kvinners likestilling eller homofiles rettigheter. For andre grupper er det parlamentarisme, kvinners likestilling og homofiles rettigheter som er verdiene som må forsvares. Det er verdier som må forsvares i denne kultur- og verdikonflikten. Verdier vi skal stå rakrygget opp for er ytringsfrihet, religionsfrihet, individets selvbestemmelse og demokratiet, men også toleranse, dialog, fellesskap og det pluralistiske samfunn. Kirsti Bergh K O L O F O N FRI TANKE Medlemsavis for Human-Etisk Forbund Fri tanke redigeres etter redaktørplakaten. Redaksjonelt stoff i Fri tanke står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning. Tlf: Faks: E-post: Besøksadresse: Humanismens hus St. Olavs gt. 27 Oslo Postadresse: Pb St. Olavs plass 0130 Oslo ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Bergh E-post: REDAKSJON Arnfinn Pettersen E-post: Even Gran E-post: KORREKTUR Gunhild Stranden E-post: LAYOUT JPG-Jungelpatruljen TRYKK Dagblad-Trykk MATERIALFRIST FOR NR februar 2007 OPPLAG Ca AKTUELT: NORSK HUMANISTMANIFEST 2006 AKTUELT: KRL-SAKEN OPP I STRASBOURG AKTUELT:HUMANISTKONFERANSE I STOCKHOLM TEMA: KONSPIRASJONSTEORIER OM 11.SEPTEMBER PORTRETT: TRYGVE G. NORDBY HUMANITÆR GENERAL RELIGION: SJAKKBRIKKER I ENDETIDSSPILLET TEMA: «TILSTÅ AT DU ER EN HEKS!» BOKOMTALER Side 8 Side 10 Side 14 Side 16 Side 22 Side 26 Side 34 Side 38

3 3 Kristin Mile Generalsekretær i Human-Etisk Forbund K O M M E N T A R Generalsekretærens kommentar: Et viktig år for forbundet 2006 har vært et spesielt år for Human-Etisk Forbund. Den 9. april var det 50 år siden forbundet ble stiftet. Jubileet er blitt markert på flere vis. Den 1. april holdt forbundet et storstilt arrangement i Oslo Rådhus med 500 gjester og Kong Harald til stede, og rundt om i fylkes- og lokallag har det også vært flotte arrangementer og feiringer. I 1956 mente enkelte at forbundet bare var en døgnflue. «Det er utelukkende som tidsfenomen at HEF har noen interesse» skrev man i Morgenbladet. Da er det godt å kunne runde 50 år og være mer solid plassert på samfunnskartet enn noen gang tidligere. Ved slutten av året har forbundet over medlemmer og er i stadig vekst. Det er ikke bare jubileumsfeiringen som gjør 2006 til et spesielt år for forbundet. En av de store sakene forbundet har jobbet med i nesten alle de årene det har eksistert, er forholdet mellom stat og kirke. Den norske ordningen med en grunnlovsfestet statskirke innebærer en klar forskjellsbehandling av tros- og livssynssamfunnene og er høyst tvilsom sett i et menneskerettslig perspektiv. Det regjeringsoppnevnte Gjønnes-utvalget la fram sin utredning om forholdet mellom stat og kirke og sin innstilling med forslag til endringer i begynnelsen av året. Innstillingen og den påfølgende høringsrunden har ført til at spørsmålet om statskirkens fremtid har vært en av de store debattene i media i år. Nå nærmer høringsfristen seg, og mange høringsinstanser har avgitt sin uttalelse. Nylig ble årets kirkemøte avsluttet, og det konkluderte med at forholdet mellom stat og kirke bør endres. Kirkemøtet går inn for den såkalte mellomløsningen, en lovforankret folkekirke, mens Human-Etisk Forbund har støttet forslaget om en fullstendig løsrivelse fra staten og likestilling av Den norske kirke med andre tros- og livssynssamfunn. Et annet viktig anliggende for Human-Etisk Forbund har gjennom alle år vært å få fjernet de kristne formålsparagrafene fra skole og barnehage. Kristne formålsparagrafer for offentlig utdanning og omsorg rimer dårlig med religionsfrihet og ønsket om et mangfoldig og inkluderende samfunn. I juni i år satte regjeringen ned et utvalg som skal komme med forslag til nye formålsparagrafer. Dette arbeidet har kommet godt i gang og det såkalte Bostad-utvalget skal komme med sine endelige forslag i juni Human-Etisk Forbund har gjennom mange år også engasjert seg sterkt i en tredje, og ikke mindre viktig sak, nemlig KRL-faget i grunnskolen. Da faget ble innført, ble det gjort obligatorisk for alle elever. Muligheten til fritak fra faget ble sterkt begrenset, og resultatet ble et fag med stort innslag av kristendomsundervisning, noe som slett ikke rimer med religionsfrihet og likebehandling. KRL-faget ble sterkt kritisert av FNs menneskerettighetskomité i 2004 og skal nå prøves for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i begynnelsen av desember. Man kan på alle vis hevde at 2006 har vært et spesielt år for Human-Etisk Forbund ved at viktige kampsaker gjennom mange år nå står på den offentlige dagsorden. Så gjenstår det bare å håpe at resultatene vil komme. Mitt ønske for 2007 er at vi får se en tydelig endring i retning av et samfunn som tar religionsfrihet og menneskerettigheter på alvor, at lovgivningen klart signaliserer at Norge er en livssynsnøytral stat og at mangfold, inkludering og en god religionspolitikk som likebehandler tros- og livssynssamfunn er verdier som settes i høysetet. «Mitt ønske for 2007 er at vi får se en tydelig endring i retning av et samfunn som tar religionsfrihet og menneskerettigheter på alvor.» KOMMENTAR FRI TANKE NR K

4 4AKTUELTFRI TANKE NR A Lest på Fritanke.no Siden 28. august har nettstedet Fritanke.no publisert nyheter om livssyn og livssynspolitikk. Her er utdrag fra eller sammendrag av noen av sakene som har vært publisert på Fritanke.no siden forrige papirutgave. Der kan sakene også leses i sin helhet. Selbekk vil fjerne blasfemiparagrafen Vebjørn Selbekk har ombestemt seg. I 2004 støttet han de som ville beholde blasfemiparagrafen. Nå, etter karikaturstriden, har han ombestemt seg. Jeg vil ikke at islamister skal kunne bruke paragrafen for å hindre legitim religionskritikk, sier han til Fritanke.no Selbekk synes det virker som om muslimer mener at Muhammeds ære skal forsvares uansett, og at både vold og paragrafer er legitime virkemidler. Det som har skjedd etter at Selbekk og den lille kristne avisa Magazinet havnet i verdens søkelys etter å ha trykket de omstridte Muhammed-karikaturene, har skremt redaktøren. I dag brukes paragrafen av muslimer for å hindre en legitim religionskritikk. Da er det på tide å fjerne den, mener Selbekk. I 2004 stemte Stortinget ned et forslag om å fjerne blasfemiparagrafen, med stemmene til regjeringspartiene Venstre, KrF og Høyre, samt Sp og FrP. Flertallet ønsket å beholde en «sovende paragrafen». Den gang støttet Selbekk denne linja på lederplass i Magazinet. Nå, to år og en karikaturstrid senere, har han ombestemt seg. Bør FN-dagen bli offentlig fridag? spurte Fritanke.no. Svarene spriker fra et betinget ja til total avvisning. Jeg synes ikke det er noen god idé å lansere FN-dagen som en offentlig høytidsdag sånn uten videre. Men hvis det ble lagt opp til en mer omfattende markering landet rundt, synes jeg absolutt det burde være noe å tenke over, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile. Generalsekretær i Amnesty International, Petter Eide, er delvis enig. Han synes FN-dagen er viktig, men synes at det blir meningsløst å etablere en fridag hvis det ikke er knyttet innarbeidede tradisjoner til dagen. Eide mener hovedmålet må være å øke folks bevissthet om FN, og tror at hvis man bare etablerer en fridag uten videre kan man faktisk oppnå det motsatte. Ingvild Hancke Øgstad, informasjonsansvalig FN-sambandet i Norge, er ikke så opptatt av om FN-dagen blir en fridag eller ikke. Hun nevner imidlertid en helt konkret negativ konsekvens av å gjøre noe slikt. I dag markeres FN-dagen på skoler over hele landet. Denne viktige markeringen faller bort hvis lærerne og elevene skulle ha fri. Jan Benjamin Rødner, styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), synes det er et elendig forslag. Nei, vet du hva. Vi har nok fridager som det er, ler Rødner og understreker samtidig at han kun uttaler seg som privatperson. Han synes ikke forslaget blir noe mer spiselig om man flytter en av dagens fridager, som 2. påske- eller pinsedag. Humanistprisvinner Bernt Hagtvet er enig: Vi har nok fridager. Det finnes andre og bedre måter og hedre FN på. (Publisert ) Biskopens nye linje holder ikke Biskop Laila Riksaasen Dahl synes ikke julegudstjenesten bør være semesteravslutning. Dette er ett av hennes seks nye prinsipper for skolegudstjenester. Et framskritt, men ikke godt nok, sier rådgiver i HEF, Hans Christian Nes. Riksaasen Dahls liste er resultatet av et samarbeid mellom biskopen, domprosten i Tønsberg, David Gjerp, samt teolog Steinar Moe og førstelektor Geir Winje, begge fra Høgskolen i Vestfold. I denne lista slås det fast at det er kirken som arrangerer gudstjenesten og at skolene inviteres til å delta. Det presiseres også at alle som ikke ønsker å delta skal tilbys et alternativt, fullgodt opplegg. Samtidig slås det fast at elever som tilhører Den norske kirke, er «hjemme» i sitt eget trossamfunn når de er på skolegudstjeneste. Da mener biskopen at det er naturlig å delta aktivt i de kirkelige ritualene. Elever som velger å være til stede på gudstjenesten, men ikke ønsker aktiv deltakelse, bør få hjelp til å «innta rollen som observatør». Hans Christian Nes i HEF mener det fortsatt er en rekke prinsipielle problemer ved utspillet. Skolen bør ikke formidle invitasjoner til religionsutøvelse av noe slag, mener Nes. Det er trossamfunnene selv, og bare de, som skal kunne invitere sine medlemmer til religionsutøvelse. Dersom skolen tar imot en slik invitasjon fra kirken, noe den prinsipielt sett ikke skal gjøre, bør skolen i det minste sørge for at det er de elevene som ønsker å delta, som aktivt må melde seg på. Det er aktiviteten i skolens regi som er det normale og som ikke trenger noen særskilt påmelding, slår han fast. Nes er også bekymret for at biskopen i ett av punktene åpner for at elevene skal kunne forberede seg til gudstjenesten i skoletiden, og mener kirkens og skolens virksomhet da blandes sammen. (Publisert ) Kirken vil ha monopol på døden Kirkemøtet vedtok i forrige uke at Kirken fortsatt bør ha ansvaret for all gravferdsforvaltning i Norge. Dermed tvinges alle, uansett livssyn, til å forholde seg til Den norske kirke ved livets slutt. Gjønnes-utvalgets flertall innstilte på at gravferdsforvaltningen i Norge bør overføres fra de kirkelige fellesrådene til kommunen. Dermed blir den livssynsnøytral. Kirkemøtet, kirkens øverste organ, synes de kirkelige fellesrådene bør fortsette å administrere gravferder for alle landets innbyggere, uavhengig om de er muslimer, jøder, hinduer, buddhister humanister eller annet. I sin begrunnelse sier Kirkemøtet at gravferdsforvaltning og gravferdsseremonier ofte er tett sammenvevd. Kirkemøtet mener at det er vanskelig å skille mellom hva som er tekniske oppgaver knyttet til gravferd på den ene siden, og de religiøse, livssynsmessige, kulturelle og seremonielle oppgavene på den andre. Dette er livssynsmessig støtende og arrogant av Kirken, sier gravferdskonsulent i Human-Etisk Forbund, Vinjar Tufte. Han er skuffet over at Kirken ikke makter å se det prinsipielt problematiske i dagens ordning. Nyvalgte leder i Kirkerådet, Nils Tore Andersen har forståelse for Tuftes argumenter, men understreker at de kirkelige fellesrådene har gjort en veldig bra jobb så langt, og at få er misfornøyd. Andersen forsikrer at gravferdsforvaltningen må utføres slik at alle tros- og livssyn føler seg ivaretatt, og poengterer at de kirkelige fellesrådene har en unik kompetanse i så måte. Han er redd for at den kompetansen fellesrådene har i dag, vil gå tapt hvis kommunene tar over. Jeg tror rett og slett ikke kommunen ville ha gjort en like bra jobb mange steder fordi de mangler denne kompetansen, sier han. (Publisert ) (Publisert )

5 Sterk vekst i «svenske HEF» Humanisterna i Sverige er i sterk vekst. Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon har økt medlemsmassen med nesten 200 prosent siden våren Humanisternas leder Christer Sturmark har mye av æren for dette siste oppsvinget, sier veteranen Carl Johan Cleberg. Humanisterna ble grunnlagt i 1979, og klarte i løpet av sine 26 første leveår å få rundt 1200 medlemmer. Det siste året har imidlertid medlemsveksten økt kraftig. I skrivende stund har Humanisterna rundt 3500 medlemmer, noe som er en økning på nesten 200 prosent siden våren Christer Sturmark (42) har gjennom mange år som offentlig utvalgsmedlem, IT-gründer og politiker opparbeidet seg et bredt kontaktnettverk blant innflytelsesrike personer i Sverige, og ikke minst i mediene. Denne posisjonen utnytter Sturmark for å få maksimal blest om Humanisterna i den svenske offentligheten. Han har opparbeidet seg en slags posisjon som «talsperson for de ikke-troende i Sverige», og blir stadig kontaktet av mediene om tros- og livssynsspørsmål. Da Humanisterna nylig arrangerte internasjonal humanistkonferanse, sendte «God morgon världen» - et Sveriges av mest presitisjefulle nyhetsmagasiner på radio, et ni minutter langt innslag om Humanisterna. Innslaget var til dels kritisk vinklet, men likevel fikk Humanisterna 87 nye medlemmer bare denne ene dagen. Humanisterna har fått en helt ny posisjon som meningsbærere i den svenske offentligheten. Vi er ikke lenger bare et lite ukjent forbund, sier Christer Sturmark til Fritanke.no. Sverige er et av verdens mest sekulære land. De fleste svensker er humanister. Dette lover svært godt for oss, spesielt hvis vi får statsstøtte, sier Sturmark. Det er nemlig en god sjanse for at Humanisterna endelig får statsstøtte som livssynssamfunn, slik Human- Etisk Forbund får det i Norge. (Publisert ) Få nyhetsbrev fra Fritanke.no Vil du motta ukentlig nyhetsbrev fra Fri tanke med de siste sakene publisert på Fritanke.no? Send epost til Fri tanke søker frilansjournalister Fri tanke ønsker å komme i kontakt med nye frilansere, både til nettutgaven og papirutgaven av Fri tanke. Har du erfaring med journalistisk arbeid og sympatiserer med det humanistiske livssynet, er Fri tanke interessert i å ta en prat med deg. Ta kontakt med ansvarlig redaktør Kirsti Bergh (tlf , e-post: eller journalist Even Gran (tlf: , e-post: Fri tanke retter Fri tanke beklager at vi i siste nummer kom i skade for å skrive at Leonid Rødsten, nestleder i Human-Etisk Forbunds hovedstyre, er SV er. Rødsten presiserer at det er han ikke. Men jeg definerer meg helt klart tilhørende flertallet av medlemsmassen, på venstre-sida, meddeler han. Flere nyheter finner du på våre nettsider Jul er tradisjoner, fest, fellesskap og glede. Jul har vi mennesker feiret siden før vår tidsregnings begynnelse, og over alt i verden holdes det lysfester i mørket. Det er godt å tenne lys når vinteren er på sitt mørkeste, og tenke på at det igjen skal gå mot lysere tider. Mange steder i Norge markerer lokallag av Human-Etisk Forbund dette med en solvervsfest. Så feir solsnu og jul med god samvittighet! Human-Etisk Forbund ønsker sine over medlemmer en riktig god jul! Les mer om julefeiring på

6 6NOTERTFRI TANKE NR Human-Etisk Forbu N Humanistprisen til Bernt Hagtvet Foto: Scanpix Den humanistiske tenkemåten har aldri vært mer relevant enn nå, sa Bernt Hagtvet da han mottok Humanistprisen i Trondheim 14. oktober. Hagtvet, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mottok prisen for sin klare markering av en humanistisk posisjon i spørsmål som gjelder demokrati, menneskerettigheter, ånds- og ytringsfrihet og likeverd for mennesker av ulik tro og kulturbakgrunn. Les mer på fritanke.no/nyheter. Dobbeltregistrering av medlemmer og erstatning På grunn av dobbeltregistreringen av medlemmer mellom statskirken og Human-Etisk Forbund har forbundet mottatt mindre i statsstøtte enn det har hatt krav på. Forbundet klaget saken inn for Sivilombudsmannen, som nå har avgitt endelig svar. Sivilombudsmannen konkluderer med at det er gode grunner som taler for at arbeidet med å rette opp feil og mangler i kirkeregisteret burde ha vært sterkere intensivert og prioritert som forvaltningsoppgave, men kan ikke se at det på rettslig grunnlag kan rettes kritikk mot Kultur- og kirkedepartementet. Heller ikke at det kan rettes kritikk mot departementets lovforståelse. Hvorvidt manglene skal få økonomiske konsekvenser er et spørsmål Sivilombudsmannen ikke finner det riktig å uttale seg om. Human-Etisk Forbund har ut fra dette bestemt seg for ikke å gå til erstatningssak. Borghild Ros stipend tildelt Borghild Ros stipend er i år tildelt Chimen Darbandi og Kjell Kristensen. Darbandi skal neste år være volontør gjennom Ung i Europa-programmet og skal jobbe delvis for Humanistische Jongeren og delvis for IHEYO i Brüssel. Hun har fått kr til utredning av muligheter for internasjonalt samarbeid for unge i Human-Etisk Forbund. Kjell Kristensen har fått kroner i støtte for å utvikle litterære tekster til bruk i humanistiske seremonier. Kristensen har skrevet manus til både teater, tv og radio, og har vært ansvarlig for å skrive forbundets nyeste utredning om seremonier. Borghild Ros stipend deles ut til søkere som foretar studie, reise, utredning og lignende med humanistisk formål. Stipendet deles ut dersom hovedstyret vurderer formålet som nyttig for Human-Etisk Forbund. Utreder humanistisk forskningssenter Human-Etisk Forbund har besluttet å utrede mulighetene for et humanistisk forsknings-, utrednings- og undervisningssenter. Nå er utvalget som skal gjøre jobben nedsatt. I tillegg til Ragnhild Nodeland og Bjørn Morten Hansen fra HEFs hovedstyre, finner vi Jon M. Hippe, daglig leder i Forskningsstiftelsen FAFO, Eystein Emberland, tidligere administrasjonssjef og spesialrådgiver i strategi og økonomisk utvikling ved PRIO, nå IT-direktør i Vegdirektoratet, Vivi Lassen, Avdelingsdirektør i Statskonsult og Tore Linné Eriksen, førsteamanuensis i utviklingsstudier ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid ved Høyskolen i Oslo. Helene Engen fra HEFs administrasjon er utvalgets sekretær. I tillegg til den overordnede problemstillingen skal utvalget utrede hvilke fagområder det eventuelt bør satses på, hva slags arbeids- og organisasjonsformer som kan være aktuelle, hvilken tilknytning senteret skal ha til Human-Etisk Forbund, samt gjøre økonomiske vurderinger knyttet til finansiering av senteret. Snart medlemmer Human-Etisk Forbund opplever fortsatt den største medlemsøkning på mange år. I det siste har forbundet hatt annonser på nett, og de aller fleste nyinnmeldte gjør det via internett. Den 15. november var medlemstallet Ansiktsløftning på human.no Human-Etisk Forbund har fått fornyet designet på sine nettsider. Nettstedet har fått et nytt skillearkmenysystem i toppen. Målet er at det skal bli lettere å finne fram. Det grafiske grensesnittet er satt opp med mål om at brukeren til enhver tid skal forstå hvor man befinner seg i strukturen. Samtidig er det ryddet opp på innholdssiden, slik at informasjon er samlet mer konsekvent. Ut over slike innholdsmessige og noen strukturelle endringer på de overordnede sidene, er nettstedet i hovedsak innholdsmessig likt det gamle. Klikk deg inn på og ta en titt. Samlet partiene til statskirkedebatt i Hamar Fristen for å komme med høringsuttalelse til Gjønnesutvalgets utredning om statskirkas framtid går som kjent ut 1. desember. Flere steder rundt om i landet er det blitt arrangert debattmøter om statskirkespørsmålet, både i regi av kirka, politiske parti og Human-Etisk Forbund. Blant HEF-arrangørene er Hedmark og Oppland fylkeslag, som 4. november hadde fått med seg lokale politikere av alle valører, samt forbundets styreleder, Roar Johnsen, og prost Sevat Lappegard til å debattere statskirkas framtid. Debatten ble arrangert samtidig som forbundets regionale seminar, derfor var det mange tilhengere av et skille blant tilhørerne. I debatten markerte Hamar-prosten seg som statskirketilhenger. Han var redd et skille vil gjøre at folk mister tilhørigheten til kirka og gjøre dem kirkeløse. I tillegg la han vekt på et trosssamfunns rett til å styre seg sjøl (sic). Roar Johnsen tok tak i Hamar bispedømmeråds

7 nd siden sist høringssvar, som han mente ga uttrykk for at rådet ønsket å beholde alle kirkas privilegier. Det ønsker nemlig at kirka fortsatt skal være en «statsinstitusjon som har tilgang til statens øvrige institusjoner: skoler, sykehus, fengsler, forsvaret og historiske og nasjonale markeringer». Dette er nettopp noen av årsakene til at HEF går mot statskirke. Hedmark Arbeiderparti hadde falt ned på et typisk AP-standpunkt: for fortsatt statskirke, men mot kristne formålsparagrafer. Venstres Erik Ringnes var i utgangspunktet veldig klar på at stat og kirke burde skille lag, men trodde ikke det ville skje fullt og helt før i Høyres Solveig Seem ville ha et skille mellom stat og kirke, men staten måtte fortsatt bygge på de kristne grunnverdier. I debatten for øvrig forsvarte Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet statskirka slik den er i dag, mens Fremskrittspartiet er for skille. SVs Christoffer Nilsen var prinsipielt for et skille, men usikker på hvordan det bør skje. Møteleder Jens Brun-Pedersen kom til å kalle Nilsen for humanepileptiker av den grunn. Etablering av Ungdomsforbund i 2007 Human-Etisk Forbunds landsmøte 2005 stilte seg positivt til å opprette et ungdomsforbund, og i september kom rapporten fra gruppa som skulle utrede framdriftsplan. Gruppa foreslår at en ungdomsorganisasjon opprettes sommeren 2007, og hovedstyret i HEF har sluttet seg til forslaget. En prosjektsekretær skal ansettes allerede fra starten av 2007, og blant tiltakene for å få i gang ungdomsarbeidet er etablering av nettsted/nettportal og nasjonal sommerleir i Internasjonalt utvalg etablert Human-Etisk Forbunds hovedstyre har opprettet et utvalg som skal arbeide spesielt med internasjonale spørsmål. I første omgang er utvalget rådgiver for hovedstyret og kan være saksbehandler i saker hvor generalsekretæren ønsker bistand. Utvalget skal også koordinere innsatsen i de internasjonale humanistorganisasjonene International Humanist and Ethical Union, European Humanist Federation og International Humanist and Ethical Youth Organisation. Medlemmer i utvalget er Levi Fragell, leder, Baard Thalberg (styremedlem i EHF), Roar Johnsen (styremedlem i IHEU), Lars-Petter Helgestad (president i IHEYO) og generalsekretær Kristin Mile. HUM-koret vant internasjonal konkurranse HUM-koret i Oslo deltok i oktober i den store internasjonale korkonkurransen, Praga Cantat 2006, og tok hjem seieren i klassen for blandet kor. I tillegg oppnådde de gullplasseringer i klassen for blandet kor og klassen for mannskor de to kategoriene de konkurrerte i samt festivalens utmerkelse for beste fortolkning og fremragende framføring. Dette var i overkant av hva vi drømte om, sier en fornøyd dirigent, Per Arne Olsen, til Oslo og Akershus fylkesblad, Humanus. HUM-koret ble startet i 1989 og har i dag rundt 50 aktive medlemmer. I tillegg til konserter og samarbeidsprosjekter med ulike artister, synger de årlig for rundt mennesker i forbindelse med navnefester og konfirmasjoner i Oslo rådhus Norsk IHEYO-president Lars-Petter Helgestad ble valgt til ny president på den internasjonale humanistiske ungdomsorganisasjonen IHEYOs konferanse i India i november. Helgestad har tross ung alder lang fartstid i HEF nasjonalt, og har siden IHEYOs internasjonale ungdomskonferanse i Berlin i 2003 deltatt aktivt i organisasjonens arbeid. De siste årene har han vært nestleder i IHEYOs styre. Fra Fraggelberget Spesial SPALTEN SOM FORRÅDER FOLKET Statskirkedebatten raser, og de gode argumentene kommer som perler på en snor. Fraggelberget vil kåre det beste argumentet for fortsatt statskirke. Her er første finaleheat: Vi gir først ordet til vår venn i Forum for statskirke, kulturarbeideren Erik Hillestad: «En kirke løsrevet fra staten fører til større hjemløshet, større kulturell og åndelig fattigdom. Det skaper tomrom for alle som ikke går ofte i kirken, men som likevel søker en sammenheng i alt.» Hjemløshet, kulturell og åndelig fattigdom det vil vi jo ikke ha! «Hvordan kan skilsmisse overhodet diskuteres før kirkens ikke-troende medlemmer vet om de fra nå vil måtte regne seg som religionsløse eller ei?» spør teologen Jone Salomonsen. Vi aner ikke hva dette spørsmålet egentlig betyr, men det er et godt argument for fortsatt statskirke. Tidligere generalsekretær i Bondelaget og menighetsrådsmedlem, Amund Venger, har flere gode argumenter, i denne omgang: «Kirken trenger impulser utenfra. Statskirkeordningen er et nødvendig folkelig korrektiv.» «Jeg er redd for å miste statskirken, fordi jeg aner ikke hva jeg får i stedet,» sier prest Einar Gelius. Man skal ikke kimse av Gelius frykt. Han peker også på hva dette egentlig handler om: «Det det i realiteten dreier seg om, er en kamp mot våre 1000-årige verdier og vår kulturarv. At Norge er blitt et flerreligiøst samfunn, betyr vel ikke at vi skal kaste over bord både våre verdier, vår kultur og våre humanistiske tradisjoner? Det er dette mye av statskirkedebatten dypest sett handler om.» Aps gruppeleder i Drammen bystyre, Tore E. Hansen, utdyper hva statskirkedebatten dypest sett handler om: «Hvis vi ikke beholder ordningen slik den er i dag kan vi risikere at muslimske fundamentalister fyller det tomrommet som kan oppstå.» Og da går vi rett til Narvik menighetsråd og Fred Westerberg, som tegner framtidsscenariet for et Norge uten statskirke: «Til deg som ønsker statskirka oppløst og bort; ser du for deg, satt helt på spissen, at dine barnebarns barn skal gå med burka, at de kan bli kjønnslemlestet, steinet eller utsatt for æresdrap? ( ) Jeg mener vi har all grunn til å frykte en oppløsning av vår samfunn som jeg ser kan bli konsekvensen om Human-Etisk Forbund og deres likesinnede får det som de vil. Vi ser tendensen klart allerede i dag på at kirken har mistet mye av sin innflytelse og påvirkning. En eksplosjon av oppløste familier, barn og ungdom som fortviler og går til grunne, voksne som ikke lenger ser mening med livet. Vold, drap og kriminalitet som preger nyhetsbildet hver time på dagen, - også i vesle Norge.» Følg med på neste finaleheat dette blir spennende! 7 NOTERT FRI TANKE NR N

8 8ORGANISASJONFRI TANKE NR Manifest uten dogmer O Det nye norske humanistmanifestet er drøyt 500 ord som utgjør et slags humanisters minste felles multiplum. Tekst: Kirsti Bergh Human-Etisk Forbunds hovedstyre har nettopp vedtatt Norsk humanistmanifest 2006, men teksten har vært gjennom en prosess som har vart hele det siste året og har involvert ansatte og tillitsvalgte i forbundet, deltagere på årets landskonferanse og eksterne fagfolk. I løpet av disse månedene er teksten finpusset, og hovedstyret har diskutert og vurdert den i flere omganger. Det har lenge vært behov for å formulere livssynets innhold enkelt og kortfattet til bruk i mange forskjellige sammenhenger, sier Arnfinn Pettersen, ideologisk rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør for tidsskriftet Humanist. Han har vært ansvarlig for prosessen med å formulere manifestet. Forbundet får for eksempel daglig spørsmål om hva det humanistiske livssynet er. Pettersen påpeker at humanistiske verdier fra før er nedfelt i Amsterdamerklæringen, de internasjonale humanistmanifestene og i HEFs egne formålsparagrafer og etiske prinsipper. Disse har alle vært grunnlagsdokumenter for det nye norske manifestet. Men det humanistiske livssyn finnes ikke. Utfordringen for manifestet har vært at humanismen er uten guddommelige åpenbaringer og instruksjoner om hva det skal inneholde; det finnes ingen overjordisk fasit. Da er humanismen ikke annet enn det vi kan bli enige om at den er. Det er det manifestet er: En kollektiv formulering av innholdet i et humanistisk livssyn. Det vil garantert være mennesker som kaller seg humanister og samtidig er uenige i et eller flere av disse punktene, men fordi dette ikke er en endelig formulering av livssynets innhold, bør det være uproblematisk. Norsk humanistmanifest Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet. I Norge er dette livssynet også kjent som humanetikk. Humanismens virkelighetsforståelse,etikk og menneskesyn er basert på fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet. Sentralt i humanismen er at mennesker alltid skal behandles som mål i seg selv. Humanismens menneskesyn kommer til uttrykk i FNs menneskerettighetserklæring: «Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Humanismen vokste ut av den samme tradisjonen for fri tenkning som gav opphav til moderne vitenskap en tradisjon som har inspirert mange av verdens fremste tenkere og kunstnere og som har vært en viktig impuls i utviklingen av demokrati og menneskerettigheter. Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier er underlagt pågående kritisk refleksjon. «Tilværelsen har ingen forutbestemt mening; vi er frie til å skape mening og finne mål for våre liv.» «Vi har ansvar for våre handlinger og valg, for hverandre og for kommende generasjoner.» Illustrasjonsfoto: Human-Etisk Forbund Humanister anser at moralske verdier har sin basis i menneskets natur og erfaringer og at de har forståelse og omsorg for andre som grunnlag.vi har en naturlig evne til å leve oss inn i andres situasjon som kommer til uttrykk gjennom vår samvittighet og som gjør oss til moralske vesener. Vi har ansvar for våre handlinger og valg, for hverandre og for kommende generasjoner. Vi må arbeide sammen med andre for det felles beste og ta inn over oss vårt ansvar for og avhengighet av natur og miljø. Den enkelte har behov for beskyttelse. Derfor trenger vi normer og regler for mellommenneskelig atferd, avledet av respekt og omtanke. Tilværelsen har ingen forutbestemt mening; vi er frie til å skape mening og finne mål for våre liv. Fellesskapet har et ansvar for å legge til rette for at den enkelte skal kunne leve et rikt og meningsfullt liv på egne premisser. Gjennom seremonier markerer fellesskapet viktige begivenheter i den enkeltes liv. Seremoniene er for mange en viktig del av en praktisk humanisme. Humanister lar seg inspirere av naturen og av den mangfoldige kulturen mennesker har skapt og skaper. Humanismen anerkjenner kunstens betydning for personlig utvikling og tilfredshet og fremholder dens evne til å gripe inn i og forandre våre liv. Humanismen fremholder verdien av undring og anser at pålitelig, etterprøvbar kunnskap blir til gjennom en pågående prosess av observasjon, evaluering og revisjon.vitenskapelige teorier og resultater er ikke eviggyldige sannheter og må underlegges kritisk granskning og etterprøving. Fri forskning har vært og er av avgjørende betydning for å finne løsninger på problemer og utfordringer menneskeheten står overfor. Teknologi og vitenskap er midler til å skape en bedre verden, men må anvendes med varsomhet. Vitenskapen gir metodene, vi har alle et ansvar for å fastsette målene. Humanister anser demokratiet og individets rettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi tar avstand fra totalitære religiøse og politiske ideologier og tenkemåter. Humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter, men understreker verdien av respekt for andre menneskers livssynsvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn. Humanister kjemper for livssynsfrihet, som inkluderer retten til frihet fra religion.

9 9 Hvor er dere i statskirkedebatten? Hvor er dere, HEF-ere? spør Vinjar Tufte, leder for humanistiske sosialdemokrater og engasjert motstander av statskirkeordningen. Han etterlyser menige medlemmer i Human-Etisk Forbund i den viktige debatten om stat og kirke. Tekst og foto: Kirsti Bergh Høringsfristen for stat/kirke-utvalgets innstilling gikk ut 1. desember, og i løpet av høsten er det arrangert en rekke møter om temaet, i regi av menighetsråd, politiske parti og Human-Etisk Forbund, blant annet. En av dem som har deltatt på utallige debattmøter, både som innleder og menig publikummer, er Vinjar Tufte, som leder den humanistiske fraksjonen i Arbeiderpartiet. Nå etterlyser han deltagelse fra flere av Human-Etisk Forbunds medlemmer. - Kampen for livssynslikestilling har vært viktig i alle de 50 årene Human- Etisk Forbund har eksistert. Nå er vi på oppløpssiden i denne viktige saken, men hvor er de som burde være med og heie i sluttspurten? Hvor er drivkraften i HEF. Det er noen få av oss som er aktive, men vi sliter med å vekke resten, sier Tufte. Noen HEF-ere kommer på møter i regi av forbundet, men det hjelper ikke, mener Tufte. - Problemet er at den offentlig debatten har foregått på kirkens banehalvdel, og der har vi i liten grad vært. Det er den debatten det refereres fra, og til, og det er den debatten det konkluderes fra. Vi må rett og slett delta der krigen foregår! Han sammenligner det med idrettslagets ønske om ny hall. - Da må de mobilisere for å overbevise beslutningstakerne. Slik er det i denne saken også. Det er mulig at medlemmene tenker at HEF klarer denne biffen uten meg, men da ser de ikke hvilke krefter vi må kjempe mot, sukker han. - Jeg vil trekke parallellen til skiløperen Oddvar Brås stav. «Hvor var du da Brå brakk staven?» var lenge etterpå et uungåelig spørsmål. Hva skal du svare når barn, barnebarn, om tretti år spør «Gjorde du noe eller var du passiv når det gjaldt denne viktige saken?». Av og til må man stille opp hvis man brenner for en sak. Ellers vinner de kulturkristne i Arbeiderpartiet. Tufte poengterer at vi gang på gang får høre at den «tause majoritet» vil beholde en åpen folkekirke. Han appellerer til at HEF-medlemmer i den tause majoriteten reiser seg opp og sier nei til en åpen kirke som svelger alle, men ja til en for de som vil bruke den. - Vil det gjøre noen forskjell om flere menige HEF-ere deltar aktivt i debatten? - Ja, absolutt, det vil synlig balansere debatten, mener Tufte. KIRKA MI: Vinjar Tufte har deltatt i utallige debattmøter om statskirkeordningen, og da tar han med sin lille kirke som er lenket til staten. For å vise hvor bra det blir for kirka når den ikke lenger er lenket til staten, fjerner Tufte lenken og tenner lyset inni kirka - «Se, ingen mørkemenn!» - og jommen spiller den ikke Glade jul også. K O M M E N T A R Kamp mot bønder og lærere? Leonid Rødsten er nestleder i Human-Etisk Forbunds hovedstyre og redaktør av medlemsbladet Bonde og Småbruker. Lederne for to store og tunge organisasjoner for lærere og bønder har flagget holdning og sluttet seg til «Forum for statskirken». «Mot dumskap kjemper selv guder forgjeves», heter det. Det gjenstår å se hvordan det går med oss som kjemper mot guder. Kampen mot statskirka er tøff. Vi slåss blant annet mot bønder og lærere. For folk på landsbygda blir det spesielt tøft. Der er nemlig andelen både bønder og lærere høy. «Forum for statskirken» mobiliserer til kamp. Foreløpig er det ikke mange som støtter dem. Men lederne for to store og tunge organisasjoner på landsbygda er med. Det er kanskje ikke så rart at lederen i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, er med. Hans organisasjon har neppe muslimske grisebønder blant medlemmene. Men kanskje en og annen HEFer? Sjøl om altså den største av de to bondeorganisasjonene er for kristne bønder: «Norges Bondelag bygger på nasjonal og kristen grunn», heter det i deres formålsparagraf. Mer overraskende er det kanskje at lederen i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, stiller opp for å kjempe for statskirka. Hun representerer ikke bare lærere på landsbygda, men også i byene og mer sentrale strøk av landet. Og organisasjonen er, så vidt meg bekjent, ikke noen kristen organisasjon. I medlemsmassen fins mange av våre medlemmer. Vi er kanskje til og med overrepresentert? Likevel stiller altså lederen opp i kampen for statskirka. Det er heldigvis ikke bare sånne ledere som har noe de skulle ha sagt i denne kampen. Men hvem sier noe? Vi påpekte tidlig at det var en stor ubalanse i antall høringsinstanser. Trøsten og håpet var at folket også skulle høres, gjennom kommuner og fylkesmenn, i tillegg til en del andre offentlige institusjoner. Og oss da. Tre uker før høringsfristen går ut har omlag 600 menighetsråd, et trettitalls bisper og proster og 35 kommuner levert høringssvar. I vår barndom hadde vi et godt ord for å beskrive situasjoner med ubalanse: Mange mot en er «feigt». Blant andre offentlige høringsinstanser er det ikke mye å hente. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag viser til Gjønnesutvalgets innstilling. Det må han få lov til hvis han i utvalget har vært fylkesmann Kåre Gjønnes og ikke Krf-politiker Kåre Gjønnes. Den andre av de to fylkesmennene som har svart, fylkesmann Hans J. Røsjorde i Oslo og Akershus, svarer derimot at han «- finner ikke å kunne prioritere ovennevnte høring». Altså er det ikke bare folk på landsbygda som har noe å slite med. Interessene til folk i hovedstaden blir heller ikke ivaretatt av andre enn de 30-talls menighetsrådene i området som har latt høre fra seg så langt. Og oss da. Flere høres, men de fleste av dem også uten å si noe. Verken Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet eller Landbruks- og matdepartementet har merknader. Heller ikke det som kanskje er «vårt» departement i denne sammenhengen, Barne- og likestillingsdepartementet, sier noe. Karita Bekkemellem skal blant annet passe på at ingen diskrimineres på grunnlag av religion eller livssyn. Men finner ingen grunn til å si noe i denne sammenhengen. Vårt lille halmstrå i de departementale høringssvarene er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Til dagens krav om at minst halvparten av regjeringsmedlemmer må ha medlemskap i statskirka sier de: «Dette kravet og eventuelle andre regler/ praksiser som kan medføre negativ diskriminering for personer utenfor Den norske kirke på områder som ikke er direkte knyttet til religionsutøvelse, bør gjennomgås og endres.» Og de mener kommunene må forvalte gravferdsordninga, ikke kirka! Kampen mot statskirka fortsetter. Hva bør vi nå gjøre med bønder og lærere? Eller hva kan de gjøre med sine ledere? K O M M E N T A R ORGANISASJON FRI TANKE NR O

10 10 AKTUELT FRI TANKE NR A Siste runde i striden om KRL-faget? Førstkommende uke skal KRL-faget opp som «storkammersak» i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Forrige gang KRL-faget ble vurdert internasjonalt måtte Norge tåle kritikk for brudd på menneskerettighetene og KRL-faget ble endret. Tekst: Even Gran KRL-saken skal behandlet som «storkammersak» i Strasbourg, kanskje i denne høringssalen. Foto: Scanpix Strasbourg behandler saken om det norske KRL-faget den 6. desember, ironisk nok på den tiden av året hvor den kristne formålsparagrafen brukes i aller høyeste grad, nemlig ved julegudstjenestene som avslutter skoleåret ved de aller fleste skoler. Saken går som «storkammersak», og avgjørelsen vil være klar minst to uker etter dette, men det kan også drøye over nyttår. «Storkammer» er domstolens øverste domsmyndighet. Dette innebærer at 17 dommere fra hele Europa skal avsi en juridisk bindende dom. En juridisk bindende dom i Strasbourg har en annen vekt enn den uttalelsen FNs menneskerettighetskomité kom med i 2004, og som gjorde at KRL-faget ble endret på flere punkter. Når vi får saken vår direkte inn i storkammer, betyr dette at domstolen ser på den som prinsipielt viktig, eller at den reiser et alvorlig tolkningsspørsmål, sier advokat Lorentz Stavrum. Det er han som skal prosedere saken overfor domstolen i Strasbourg. Bare to ganger tidligere i historien har Norge hatt en sak til behandling i Strasbourgdomstolens storkammer. Stavrum vil ikke spekulere i hva utfallet av saken vil bli. Det vil ikke være riktig av meg som saksfører å spekulere i utfall og tolke signaler. Jeg skal prosedere saken overfor dommerne den 6. desember, så får vi se hvordan det går, sier han. EN LANG KAMP Men dette er bare (foreløpig) siste kapittel. Historien starter egentlig i Da ble KRL-faget opprettet. Målet med KRL-faget var å få slutt på todelingen mellom de gamle valgfrie fagene kristendomskunnskap og livssynskunnskap, og skape et nytt «felles, inkluderende obligatorisk livssynsfag». Human-Etisk Forbund (HEF) mente imidlertid at det nye faget, slik det ble presentert i 1997, bare var «kristendomskunnskap i en ny drakt», og krevde derfor full fritaksrett. Staten innvilget ikke dette, og begrunnet det med at faget skulle være «felles, inkluderende og obligatorisk». HEF mente at dette måtte være i strid med menneskerettighetene som sikrer foreldre retten til å bestemme over egne barns livssynsopplæring. Denne retten ble fratatt foreldrene i det «obligatoriske kristendomsfaget» som KRL hadde blitt, mente HEF. HEF stilte derfor villig opp som støttespiller da en gruppe foreldre saksøkte staten for brudd på menneskerettighetene i Dette ble innledningen på tre runder i det norske rettapparatet. Det gikk ikke særlig bra. De klagende foreldrene tapte alle sakene. I 2001 slo til slutt norsk Høyesterett fast at KRL-faget ikke er i strid med menneskerettighetene. Men de klagende foreldrene og HEF ga seg ikke. Etter nederlagene i det norske rettssystemet, ble saken klaget inn for to menneskerettighetsinstanser; FNs menneskerettighetskomité i Genève og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I november 2004 forelå uttalelsen fra den første av disse to; FNs menneskerettighetskomité. Komiteen ga de klagende foreldrene medhold. Uttalelsen slo utvetydig fast at det norske KRLfaget var i strid med menneskerettighetene, og sjampanjekorkene gikk i taket på Humanismens hus. På grunn av den fellende uttalelsen fra FNs menneskerettighetskomité, valgte den norske regjeringen å revidere KRL-faget. Dette skjedde på vårparten i Læreplanen for det reviderte KRL-faget trådte i kraft høsten HEF var fortsatt kritisk. «Det reviderte KRL-faget framstår fortsatt som et fordekt kristendomsfag», mente forbundet, og slo fast at det «bare er kosmetikk som er endret». Senter for menneskerettigheter, statens kompetansesenter på området, støttet HEF i dette.

11 11 AKTUELT FRI TANKE NR A Både HEF og Senter for menneskerettigheter meldte sine synspunkter tilbake til FNs menneskerettighetskomité og til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), uten så langt å ha vunnet noe gehør for at det er nødvendig å gjøre ytterligere endringer i KRL-faget. Den statlige motviljen mot å gjøre endringer i faget ble sist stadfestet av statssekretær i UFD, Lisbeth Rugtvet (SV), i Fri tanke nr FAGET FINS IKKE LENGER Å spå utfallet i den saken som skal opp til behandling i Strasbourg den 6. desember er vanskelig. Enda vanskeligere er det å si noe om hvilken effekt en eventuelt fellende dom mot Norge og KRL-faget vil ha å si på hjemmebane. Selv om en avgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen går i foreldrenes og HEFs favør, er det nemlig ikke sikkert at dette vil gi HEF ammunisjon til å kreve ytterligere «avkristning» av KRL-faget. Årsaken er at vi ikke vet om, og eventuelt på hvilken måte, domstolen vil ta hensyn til de revisjonene i faget som ble gjort i Det er nemlig KRL-faget slik det så ut i 2002, før revisjonene i 2005, som skal behandles i Strasbourg den 6. desember. Domstolen vil derfor behandle et fag som strengt tatt ikke finnes lenger. En fellende dom i en slik sak vil naturlig nok ikke ramme den norske staten på samme måte som om det var dagens fag som ble behandlet. Etter en eventuelt fellende dom kan staten bare si at «dette har vi allerede fikset opp i». Spenningen knytter seg derfor til om domstolen på en eller annen måte velger å kritisere også den reviderte versjonen av faget. Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo tror domstolen vil gjøre dette, forutsatt at 2002-versjonen av KRLfaget dømmes. Domstolen kan for eksempel velge å sette opp en liste over kriterier som må oppfylles for at et slikt fag skal kunne sies å være livssynsnøytralt, og dermed menneskerettslig akseptabelt som skolefag uten fritaksrett. I den grad det reviderte faget ikke greier å oppfylle disse kriteriene, vil dette være en indirekte kritikk også mot det reviderte faget, sier Høstmælingen. Men hvordan vil en slik indirekte kritikk bli tolket her hjemme? Det er nærliggende å tro at de fleste da vil tolke dommen slik det passer dem best, og at dommen dermed ikke får noen politisk relevans i noen retning. Høstmælingen tror imidlertid dette ikke nødvendigvis vil skje. Han ser ikke bort fra at en indirekte kritikk av det reviderte KRL-faget kan føre til at det norske rettsvesenet innarbeider en ny forståelse av menneskerettighetenes betydning, og at departementet velger å gjøre ytterligere endringer av faget for å imøtekomme dommen. Hvis ikke har HEF og andre KRL-kritikere en sjanse til å melde også det reviderte faget inn for domstolen. Og da får vi en sak som forholder seg til faget slik det er i dag, sier Høstmælingen. Han poengterer at vissheten om dette kan være nok til at norske myndigheter velger å etterleve også en indirekte kritikk. DETTE ER HELT ÅPENT Men hvordan vil dette gå? Blir KRLfaget felt eller ikke? Det er veldig vanskelig å spå. Det som har skjedd så langt i saken, kan tolkes i alle retninger, mener Høstmælingen. Begrunnelsen for å overføre saken til storkammer, er at den enten «reiser et alvorlig spørsmål angående tolkningen av konvensjonen» eller at «avgjørelsen av et spørsmål i kammeret kan få et resultat som er uforenlig med en tidligere dom avsagt av domstolen», som det heter i menneskerettighetskonvensjonens artikkel 30. Det kan bety at domstolen ser dette faget i et større europeisk pers- pektiv, hvor for eksempel Tyrkias og Frankrikes skarpe skille mellom stat og kirke spiller inn, sammen med for eksempel tendenser til nasjonalistiskreligiøs undervisning i Russland. Men det kan også være at domstolen ønsker å ta en prinsipiell vurdering av forholdet til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, for eksempel ved å ta avstand til den avgjørelsen som falt i FNs menneskerettighetskomité i Da vil foreldrene og HEF tape saken, sier Høstmælingen. Det kan også være at domstolen ønsker å fravike egen tidligere praksis. Siden dette kan brukes både for å forsvare og for å kritisere faget, kan dette slå begge veier, poengterer Høstmælingen. «Hvis domstolen kommer med direkte eller indirekte kritikk av formålsparagrafen, vil jo dette være en klar pekepinn for det statlige utvalget som nå jobber med denne saken.» Advokat Lorentz Stavrum I sum betyr dette at saken er helt åpen, slår han fast, og advarer mot bastante spekulasjoner i noen som helst retning. KAN BLI RELEVANT UANSETT Foreldrenes advokat og sakfører, Lorentz Stavrum, vil nødig spå noe om utfallet, og vil heller ikke gi seg ut på å tolke noe av det som har skjedd i en eller annen retning. Derimot vil han gjerne poengtere at en fellende dom i Strasbourg godt kan få konsekvenser for Norge selv om dommen ikke tar hensyn til dagens reviderte KRL-fag. En dom som ikke tar hensyn til det reviderte faget, vil altså ikke automatisk være «utdatert», slik Stavrum ser det. Han understreker at dommens politiske relevans i Norge helt og holdent er avhengig av hva dommen kritiserer av konkrete forhold. Hvis dommen kritiserer ting som ikke ble korrigert i 2005, etter FN-utta- lelsen, så vil jo dommen ha relevans også for dagens KRL-fag, sier han, selv om den ikke kommenterer dagens KRL-fag spesielt. Som eksempel nevner Stavrum den kristne formålsparagrafen i skole og barnehage. Hvis domstolen kommer med direkte eller indirekte kritikk av formålsparagrafen, vil jo dette være en klar pekepinn for det statlige utvalget som nå jobber med denne saken, og for den påfølgende regjerings- og stortingsbehandlingen. Vil det være en så sterk pekepinn at utvalget bare kan avvikles, fordi saken i realiteten er avgjort av en overnasjonal myndighet? Nei, jeg vil ikke si det så sterkt, men det vil utvilsomt være en kraftig pekepinn. Og jeg synes heller ikke det vil være særlig overraskende om domstolen retter en slik kritikk mot formålsparagrafen, spår Stavrum. Han presiserer ellers at FN-komiteens klare og enstemmige kritikk fra 2004 står helt og holdent på egne ben uavhengig av hva domstolen i Strasbourg måtte konkludere med i spørsmålet om det også har funnet sted en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det er viktig å presisere at den saken vi skal ha i Strasbourg nå i desember ikke på noen måte må ses som en slags «ankebehandling» av FNkomiteens uttalelse, understreker han. Tidligere publisert på Fritanke.no Advokat Lorentz Stavrum mener en fellende dom godt kan få konsekvenser selv om dommen ikke tar hensyn til dagens reviderte KRLfag. Foto: Arnfinn Pettersen

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

,...Ø6.;;r,..,..._o...

,...Ø6.;;r,..,..._o... Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans 0 Kommune E] Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd P Tros- Prost/ eller biskop livssynssamfunn

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge

Landsorganisasjonen i Norge ' Landsorganisasjonen i Norge Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Deres ref. 06)gafiR1-012 012825/06 NTG 694 OslodfMtb2.2006 HØRING - NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE

Detaljer

H u m a n i s m e Besøksadresse: Postadresse: Tlf.: Faks: E-post: Internett:

H u m a n i s m e Besøksadresse: Postadresse: Tlf.: Faks: E-post: Internett: H u m a n i s m e et livssyn 2 Humanismens menneskesyn formuleres slik i FNs menneskerettighetserklæring: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Gledelig jul og godt nytt år!

Gledelig jul og godt nytt år! Gledelig jul og godt nytt år! Mange tenker nok at julen først og fremst er en kristen høytid, og både barnehage og skole har lenge markert julen som en kristen høytid. Dagens julefeiring har imidlertid

Detaljer

Arbeidsprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2015

Arbeidsprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2015 Arbeidsprogram Human-Etisk Forbund 2013 2015 Arbeidsprogrammet er en konkretisering og prioritering av oppgaver i tråd med de overordnede prinsippene for Human-Etisk Forbunds virksomhet. Human-Etisk Forbund

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Regelverk for skolegudstjenester Retningslinjene for gudstjenester i skolen er å finne i sin helhet

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke

Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke Bispemøtet takker for det arbeidet som er gjort med NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn, og for invitasjonen til å

Detaljer

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11. ÅRSMØTESAK 5A HANDLINGSPLAN 2012 Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.2011 AP KAPITTEL HEF vil i perioden:

Detaljer

Særutskrift : NOU 2006 :2 Staten og Den Norske Kirke - høring. Utval ssaksnummer Utval Møtedato 06/83 Kommunestyret

Særutskrift : NOU 2006 :2 Staten og Den Norske Kirke - høring. Utval ssaksnummer Utval Møtedato 06/83 Kommunestyret I? Balsfjord kommune - Vår saksbehandler Vår dato Ordføreren 26. Gunda Johansen, tlf 77722010 10.2006 Deres dato Vår referanse 2006/1139-11550/2006 Arkivkode: 020/C84 Deres referanse Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Verdier og verdighet. Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007

Verdier og verdighet. Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007 Verdier og verdighet Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007 Humanist forlag 2007 Omslag: Asbjørn Jensen, Stavanger Fotografi: Fabien Greenberg Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN-13: 978-82-82-82032-5

Detaljer

Humanistskolen AS. Humanistskolen klage på vedtak i sak 2010/1152. Oslo, 19. april 2011. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo

Humanistskolen AS. Humanistskolen klage på vedtak i sak 2010/1152. Oslo, 19. april 2011. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Humanistskolen AS Telefon: 400 88 055 E-post: post@humanistskolen.no Nettsted: www.humanistskolen.no Zetlitz' gate 3A 0165 Oslo Org.nr. NO 995 262 487 Oslo, 19. april 2011 Utdanningsdirektoratet Postboks

Detaljer

Human-Etisk Forbud Arbeidsprogram 2015-2017

Human-Etisk Forbud Arbeidsprogram 2015-2017 Human-Etisk Forbud Arbeidsprogram 2015-2017 A Livssynssamfunn Human-Etisk Forbund (HEF) skal være et livssynssamfunn som både ivaretar egne medlemmer gjennom ulike aktiviteter og tar ansvar i det mangfoldige

Detaljer

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 31. oktober 2007 Deres ref.: 200703160 Vår ref.: 07/7475 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Humanisme i et internasjonalt perspektiv

Humanisme i et internasjonalt perspektiv International Humanist and Ethical Union advocacy support outreach community Humanisme i et internasjonalt perspektiv Roar Johnsen IHEU Vice President Disposisjon Hvordan står humanistbevegelsen i verden

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Vi viser til høringsbrev av 8.2.2005 med Departementets forslag til tiltak etter uttalelsen om KRL-faget fra FNs menneskerettskomité. De

Detaljer

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger. Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategiar Vurderingsformer Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger,

Detaljer

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00 Sekretariatet - Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://odin.dep.no/kd/norsk/dep/utvalg/p30009294/bn.html

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1914 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn En gruppe muslimske elever på Hellerud videregående skole har søkt om å få tildelt et eget bønnerom. Søknaden ble først innfridd, men

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Velkommen! Vennlig hilsen Human-Etisk Forbund Akershus Fylkeslag. HEF Akershus Fylkeslag

Velkommen! Vennlig hilsen Human-Etisk Forbund Akershus Fylkeslag. HEF Akershus Fylkeslag 1 Velkommen! Human-Etisk Forbund,, ønsker velkommen til Humanistisk konfirmasjon 2016. Human-Etisk Forbund arbeider for livssynsfrihet og livssynslikestilling. Det humanistiske livssynet bygger på oppfatningen

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

"Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd

Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd "Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst samfunn i Norge" Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd Prosentvis oversikt over norske statsborgere som ikke er medlemmer av Den

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 9. juni 2009 på ombudets uttalelse

Detaljer

.,:l,:q6( o9...i..o j

.,:l,:q6( o9...i..o j LOMMEDALEN C. MENIGHET BÆRUMS V G LO MEDALEN "` Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 - Dep 0030 OSLO - ;.,:l,:q6( o9...i..o j Kode.4!L../.`.,...,? ::... Bærums Verk, 13. oktober

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn.

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Fagplan i RLE 4. trinn

Fagplan i RLE 4. trinn Fagplan i RLE 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 4 FILOSOFI OG ETIKK Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 4 FILOSOFI OG ETIKK Gjengi

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: VI I VERDEN 4 av Beate Børresen, Tove Larsen

Detaljer

STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Forståelse, respekt og likebehandling

STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Forståelse, respekt og likebehandling STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN STL Forståelse, respekt og likebehandling STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN FORSTÅELSE RESPEKT LIKEBEHANDLING Samarbeidsrådet for tros- og

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF) Årsplan Kristendom 5. trinn Cordula K. Norheim Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 28.08.2016 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurderi Hovedområdet: Katolsk tro og etikk,

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka.

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka. MAL ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elise HG Skulerud Læreverk: Vi i verden 7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Bli kjent i boka. 35 36

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i RLE-faget

Høringsuttalelse om endringer i RLE-faget Til Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref.: 14/4955 Vår ref.: 14-2700 Oslo, 17.12.2014 Høringsuttalelse om endringer i RLE-faget Viser til høring om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven.

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 33-38 Etikk og filosofi

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 33-38 Etikk og filosofi Årsplan i RLE for 7. årssteg 2011/2012 Læreverket «inn i livet 7» er delt inn i fire kapittel: Filosofi og etikk Å leva i religionar og livssyn Gjennom livet i religionar og livssyn Kristendommen i Europa

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Læreplan i religion, livssyn og etikk Læreplan i religion, livssyn og etikk http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Vi i verden UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Kristendom: Lære hvem Jesus var. Vi i verden

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Hovedmomenter og mål i faget:

Hovedmomenter og mål i faget: Hovedmomenter og mål i faget: Kristendom Kristendommen i et historisk perspektiv Kristendommens betydning for samfunn og kultur Forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster Gjøre rede for

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur 00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur I,'" < ( S.J 1iliY r, -- Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo ;,....1aG(o 6....&... Gb......,»w...... _._......._,å Høring-

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2006/2706Ki 06-472 TD 1. desember 2006

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2006/2706Ki 06-472 TD 1. desember 2006 Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 DEP 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2006/2706Ki 06-472 TD 1. desember 2006 HØRING NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE KIRKE Musikernes fellesorganisasjon

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag Innst. 21 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:8 (20112012) og Dokument 12:24 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN 33 34 35 36 37 38 39 40 42 ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING fortelle om innholdet i sentrale tekster fra

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærer(e): Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005)

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innst. S. nr. 184 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel Årsplan i KRLE Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 Tema: Etikk Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier.

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 28. oktober 2008 en klage fra Islamsk Råd Norge, på vegne av A. A søkte om

Detaljer

SAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

SAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole SAMFUNNSFAG Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hvilke forskjeller finner du på bildene? Finner du noen likheter? FORSKJELLER:

Detaljer

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN Suppe, såpe og frelse siden 1865 4. september 2009 Det Kongelige Barne- og Likestillingsdepartement v/ Hilde Hol Postboks 8036 Dep 0030 Oslo BARNE-OG LIKESTILLI", q... -,,'e:. _ ; 2' Dra, U-- Sa::; r..c

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne: 2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer