Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Sentrum familiesenter kl Dato: Tidspunkt: Kl. 09.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Komitè for levekår Møtested: Sentrum familiesenter kl Dato: Tidspunkt: Kl Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Møtestart på rådhuset etter befaring ved Sentrum familiesenter: kl Dagsorden Godkjenning av innkalling med saksliste, protokoll fra Orienteringer: Fra avdelingene ved kommunaldirektørene Tirsdagstreffet Fritidsklubbene Psykologtjenesten i Bodø kommune Side1

2 Saksliste Saksnr PS 13/27 PS 13/28 PS 13/29 PS 13/30 PS 13/31 RS 13/19 Innhold Evaluering av Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Evaluering av samarbeidsavtalen med Nordlandssykehuste HF Høringsuttalelse om Helse Nords "Prosjekt kompetanseutfordringer som føler av samhandlingsreformen" Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune Referatsaker Frivillighetspolitikk - nasjonal frivillighetsstrategi Ettersendes: Virksomhet avlastning/dagtilbud orientering om dagtilbud. Bodø, 20. august 2013 Else Marie Torp (KRF) Komiteleder Vibeke Nikolaisen sekretær Side2

3 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/27 Komitè for levekår Bystyret Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner Forslag til innstilling Bystyret tar evalueringen til orientering. Administrasjonen arbeider videre med nevnte forbedringspunkter frem til rullering av planen i Sammendrag Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ble vedtatt i Bodø Bystyre Hensikten er å forebygge denne typen vold, samt at utsatte får nødvendig hjelp til rett tid. Planen evalueres nå midt i planperioden. Aktuelle ansvarlige er bedt om å komme med innspill til status og framdrift. En god del tiltak er gjennomført/under gjennomføring, men fortsatt er det mye som gjenstår. I saken blir planens tiltak gjennomgått punktvis med kommentarer under hvert punkt. Saksopplysninger Alle barn har rett til å vokse opp i trygge omgivelser. ( FNs barnekonvensjon) Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ble vedtatt i Bodø Bystyre Planen evalueres midt i planperioden (2013), og helhetlig rullering skal skje i løpet av Evalueringen er forestått av avdeling for Oppvekst og kultur i samarbeid med avdeling for Helse og omsorg. Aktuelle ansvarlige har fått anledning til å komme med innspill. Med vold i nære relasjoner menes vold eller trusler om vold mellom familiemedlemmer eller personer som står hverandre nær. Volden kan være både av fysisk, psykisk og seksuell karakter. Kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og isolering av barn og unge hører også inn under begrepet vold. Hovedmålsetning med planen er forebygging av vold i nære relasjoner samt avdekking av de som utsettes for denne typen vold slik at de kan få nødvendig hjelp. Planen skisserer en rekke tiltak for å nå disse målene. Side3

4 Nasjonale føringer: Følgende to nasjonale handlingsplaner er i dag spesifikt rettet mot vold i nære relasjoner. 1. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 (Justis- og beredskapsdepartementet) inneholder 23 tiltak fordelt på følgende 5 satsingsområder: 1. Forebygging og synliggjøring 2. Bistand og beskyttelse 3. Avdekking og straffeforfølgning 4. Samarbeid og samordning 5. Kunnskap og kompetanse Ny nasjonal handlingsplan vil være klar i løpet av høsten Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( , Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) inneholder 22 tiltak fordelt på følgende 3 satsingsområder: 1. Forebygging 2. God offentlig hjelp: kompetanse og samordning 3. Forskning og metodeutvikling. I handlingsplanens forord heter det blant annet at; «Det er et hovedmål at arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet er en integrert del av alle berørte offentlige tjenester ved utgangen av 2016». I evaluering av kommunens handlingsplan kom det frem at denne var ukjent for mange av de involverte og den var tatt lite i bruk. Dette kan ha sin årsak i at planen ble utarbeidet uten at de aktuelle instanser i tilstrekkelig grad var delaktig i utforming av innhold. Et annet viktig moment er at overgrepsmottaket ved Bodø legevakt, PPT, modellkommuneforsøket og skolene som har alle sentrale roller innenfor tema vold i nære relasjoner ikke er nevnt i planen. Tvangsekteskap og isolering av unge flyktninger og andre innvandrere er sentrale tema. Disse er ikke nevnt i planen. Planens samlede tiltak Tabellene nedenunder er hentet fra foreliggende plan. Under hvert punkt kommenteres status samt forslag til forbedringer. Mål Fange opp de utsatte så tidlig som mulig Tiltak Ansvarlig 1 Etablere koordinator for voldsutsatte. NAV Bodø 2 Helsestasjon/Familiesenter utarbeider og igangsetter program for Helsestasjon/familiesenter de barn som ikke er i barnehage 3 Barnevernet informerer årlig (høstsemesteret) om meldeplikten til Barneverntjenesten skole, barnehage og helsestasjoner 4 Kurs om vold i nære relasjoner HR kontoret Side4

5 Status samt forslag til forbedring: 1. Kommunen har i dag ingen voldskoordinator. Det bør jobbes med å få på dette på plass. Tilbakemelding fra NAV Bodø er at det ikke er naturlig at koordinatorfunksjonen ligger hos dem. 2. Helsesøstertjenesten er i gang med å utvikle program for å ta opp barns reaksjoner på Vold i nære relasjoner i foreldregrupper på helsestasjonen. 3. Barnevernet har plan for informasjon til aktuelle samarbeidspartnere i kommunen. 4. HR kontoret arrangerer jevnlige fagseminar om Vold i nære relasjoner. Mål Synliggjøring og kunnskapsformidling på bred basis Tiltak 1 Det nedsettes ei tverretatlig gruppe som får til oppgave å vurdere hvilke registreringsrutiner og tall som bør registreres årlig for å ha grunnlag til synliggjøring og målrettede tiltak mot vold i nære relasjoner. Ansvarlig Rådmann Status samt forslag til forbedring: 1. Folkehelseloven setter krav til at kommunen skal ha oversikt over sine folkehelseutfordringer. Det er gjort en kartlegging i regi av Modellkommuneforsøket på hvor mange barn som vokser opp med vold i nære relasjoner. Det er ikke opprettet noen egen gruppe som planen anbefaler. En mulig løsning kan være at samfunnskontoret ser på hvordan vi kan få en samlet oversikt for hele kommunen. Mål Forebygge gjennom å bidra til holdningsendringer Tiltak 1 Informasjon om vold i nære relasjoner skal være en del av foreldreveiledningstilbudet som gis på helsestasjon, i barnehage og familiesenter. 2 Det skal gjennomføres opplæring av foreldreveiledere om temaet vold og overgrep. 3 Folderen Når jeg blir så sint at jeg nesten sprekker (Sosial- og helsedirektoratet og Bufetat) skal være tilgjengelig på offentlige kontorer i Bodø 4 Informasjon til familier med minoritetsbakgrunn om norsk lovgivning. Ansvarlig Led. helsesøster, barnehagestyrere ved barnehagesjef, koordinatorer familiesentre Ledende helsesøster Den enkelte tjeneste. Flyktningkontoret, voksenopplæringen Status samt forslag til forbedring: 1. Temaet vold i nære relasjoner tas ikke opp systematisk nok på helsestasjonene i dag. Det arbeides med å utvikle gode metoder for implementering av tema i foreldregrupper på helsestasjonen. Det anbefales at tema også tas opp der hvor det er naturlig i åpen barnehage og i barnehager for øvrig. Det planlegges opplæring i Side5

6 ICDP, et allment foreldreveiledningsprogram som er spesielt godt egnet i innvandrerfamilier. 2. HR kontoret arrangerer kurs om temaet på bakgrunn av eksisterende kompetanse. Alle som jobber med barn bør ha tilstrekkelig og god kompetanse om vold i nære relasjoner. 3. Alle virksomheter oppfordres til å laste ned folderen på og ha den tilgjengelig på kontor, venteværelser mm. 4. Ivaretas i dag av flyktningkontoret i samarbeid med voksenopplæring og flyktninghelsetjenesten når det gjelder flyktninger. Utordringen er å nå øvrige innvandrere. Her bør alle berørte instanser som helsestasjon, skole, barnehage ta ansvar. Barnevernet har startet opp med et informasjonstilbud til flyktninger. Mål Kunnskap og samarbeidskompetanse Tiltak Ansvarlig 1 Igangsette særskilt kompetanseheving i aktuelle enheter som yter tjenester til utsatte grupper. Herunder kompetanse i forhold til Rådmann/HRkontoret meldeplikt til barnevernet. Gjelder barnehager, helsestasjon, flyktningetjenesten, skole, hjemmebasert omsorg, legevakt, fastleger mv. Systematisk opplæring som inngår i kommunens opplæringsplan. 2 Informasjon om Rådgivingsgruppa Rådgivningsgruppa 3 Øke kunnskapen hos de som er underlagt taushetsplikt om hvordan en kan motivere for videre hjelp. HR-kontoret Status samt forslag til forbedring: 1. HR kontoret arrangerer jevnlige kurs. 2. Rådgivningsgruppa er pr. d.d. under omstrukturering. Informasjon vil bli gitt når ny struktur er lagt i løpet av høsten Bør være tema under kurs som arrangeres av HR kontoret. Mål Sikre nødvendig bistand og beskyttelse Kvinner og menn Tiltak Ansvarlig 1 Koordinator (se pkt 4.1.1) NAV Bodø 2 Krisesenter Leder ved krisesentret Status samt forslag til forbedring: 1. Som tidligere nevnt har kommunen i dag ingen koordinator. Det anbefales at kommunen oppretter en koordinator som kan bidra med hjelp til de som trenger det, samt koordinering av nødvendige tiltak. 2. Beskyttelse og bistand ivaretas av krisesentret. I forbindelse med utvikling av Bodø Foyer vurderes det å reservere en hybel forbeholdt menn som opplever vold i nære relasjoner. Side6

7 Barn Tiltak 1 Helsestasjon vurderer et ekstra oppfølgingsprogram til barn som ikke er i barnehage. 2 Barneverntjenesten jobber systematisk med å bli mer synlig og delta på ulike arenaer som skole, barnehager og helsestasjoner. Dette for å informere om sitt arbeid og øke fokuset på meldeplikten. Ansvarlig Ledende helsesøster Barnevernleder Status samt forslag til forbedring: 1. Helsesøstertjenesten jobber med utvikling av metoder for implementering av tema i foreldresamtalene. Behov for ekstra program vil bli vurdert i dette arbeidet. 2. Ivaretas av barnevernet Voksne og barn med minoritetsbakgrunn Tiltak Ansvarlig 1 Undervisningsmateriale som er utarbeidet om kjønnslemlestelse Ledende helsesøster og konsekvenser skal brukes av flyktningtjenesten i undervisning til flyktninger og innvandrere. 2 Informasjon til alle med annen kulturbakgrunn om lover, plikter og Flyktningkontoret rettigheter knyttet til temaet vold i nære relasjoner. 3 Bruke allerede innarbeidete rutiner Flyktningkontoret/ledende helsesøster Status samt forslag til forbedringer: Familievold, kvinnelig omskjæring, lover og regler tas opp jevnlig ved helseundersøkelser i flyktninghelsetjenesten. Temaet er sentralt i undervisningen i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Flyktningkontoret arrangerer kvinnegrupper hvor bl.a. kjønnslemlestelse er et av temaene som tas opp. Temaet tas også opp i asylmottakene før bosetning. Utfordringen er å nå kvinner som kommer på familiegjenforening og som ikke omfattes av introduksjonsprogrammet. Det anbefales derfor at voksenopplæringen har disse tema i undervisningen. Arrangerte ekteskap er en stor utfordring som har fått lite fokus. Dette gjelder barn og unge som ikke befinner seg på Bodø voksenopplæring, men i grunn- og videregående skole. Alle som jobber med barn, unge og voksne bør ha kunnskap nok om tema til å kunne stille de rette spørsmålene når anledningen dukker opp. Helsesøstre og lærere anbefales å ta opp tema i foreldremøter i skolen. Helsestasjonen bør ha et ekstra fokus på temaet i konsultasjoner med nyankomne innvandrere som ikke omfattes av introduksjonsprogrammet. Temakvelder for innvandrere anbefales arrangert av Familiesentrene. Side7

8 Eldre Tiltak Ansvarlig 1 Utnevne en kontaktperson som det kan henvises til for videre hjelp og støtte dersom den som ringer ønsker det. Kommunaldirektør HO 2 Kompetanseheving av de som jobber på helsestasjon for eldre. Leder for helsekontoret 3 Synliggjøre på Bodø kommunes nettside hvor voldsutsatte kan henvende seg. HR-kontoret/ Informasjonsansvarlig Status samt forslag til forbedringer: 1. Pr. i dag er det ikke etablert kontaktperson. Det anbefales at helsestasjon for eldre er kontaktorgan for eldre som utsettes for vold i nære relasjoner. 2. Temaet er nå tatt inn i virksomhetens kompetanseplan og det vil jobbes aktivt for øke kompetansen på fagfeltet. 3. Ingen informasjon tilgjengelig i dag. Ansvaret ligger hos HO avdelingen. Mål Utvikle målrettet handlingskompetanse Tiltak 1 Utarbeide en veileder for alle ansatte i Bodø kommune, et verktøy som skal bidra til tverrfaglig samarbeid, å skape gode rutiner for håndtering av voldssaker. 2 Øke samarbeidskompetanse hos tjenesteytere og utarbeide gode rutiner mellom de ulike instanser ved mistanke om vold og avdekking av vold i nære relasjoner Ansvarlig Kommunaldirektør HO og OK Kommunaldirektør HO og OK 3 Igangsette særskilt kompetanseheving i aktuelle enheter som yter tjenester til utsatte grupper. Herunder kompetanse i forhold til meldeplikt til barneverntjenesten. Gjelder barnehager, helsestasjoner, flyktningtjenesten, skoler, hjemmebasert omsorg, legevakt, fastlege m.v. Systematisk opplæringsplan som inngår i kommunens opplæringsplan. Rådmann/HRkontoret 4 Inngå tverretatlig samarbeid for å planlegge og arrangere årlige kompetansehevende fagseminar der vold i nære relasjoner settes på dagsorden. HR-kontoret Status samt forslag til forbedring: 1. Kommunen har ingen veileder for arbeid med voldssaker. Ansatte skal ha tilgang på et arbeidsverktøy som inneholder rutiner, formelle bestemmelser og oppdatert informasjon om tilgjengelige tjenester i både offentlig og privat regi. Side8

9 Det bør nedsettes en sentral arbeidsgruppe som får i oppgave å utforme og koordinere de konkrete oppdragene som følger av handlingsplanens tiltak. Gjennomføring av handlingsplanens tiltak vil involvere flere av kommunens etater og avdelinger. De ulike oppdragene må ses i sektorovergripende sammenheng. 2. Rutiner for samarbeid vil være en del av veilederen. 3. Ses i sammenheng med tidligere punkt om kompetanseheving. 4. Ivaretas av HR kontoret. Nytt fagseminar planlegges høsten Mål Tilbud til voldsutøvere Tiltak Ansvarlig 1 Inngå samarbeid med eksisterende (og eventuelle nye) instanser som gir et behandlingstilbud til voldsutøvere. Berørte ledere i HO og OK 2 Sinnemestringskurs Familievernkontoret Status samt forslag til forbedring: 1. Kommunen bør inngå nærmere samarbeid med spesialisthelsetjenesten og familievernkontoret. 2. Tilbud om sinnemestringskurs gis av familievernkontoret. Øvrig: Overgrepsmottaket ved Bodø legevakt er ikke nevnt i planen. Dette er et mottak for både seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Ny handlingsplan bør inneholde en beskrivelse av overgrepsmottakets funksjon og oppgaver Den bør også inneholde rutiner for helsetjenestene for håndtering av saker knyttet til kjønnslemlestelse samt håndtering av saker knyttet til risiko for tvangsekteskap. Skolen er ikke nevnt i planen. Ettersom skolen møter alle barn, unge og foreldre har de en sentral rolle i forebygging og avdekking av vold i nære relasjoner. Barnehuset er under etablering i Bodø. De gir tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for eller vitne til vold eller seksuelle overgrep, samt ved mistanke om kjønnslemlestelse eller tvangsgifte. Barnehuset vil være en naturlig samarbeidspartner til kommunen. Konklusjon og anbefaling Evaluering viser at planen bare delvis er tatt i bruk av de ulike virksomhetene. Administrasjonen arbeider videre med nevnte forbedringspunkter frem til rullering av planen i I dette arbeidet implementeres erfaringer fra modellkommuneforsøket og mangfoldsprosjektet. Side9

10 I en evt. veileder vil det være viktig å ha med også skole, PPT, overgrepsmottaket samt barnehuset. Disse vil også bli tatt med ved rullering av handlingsplanen. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør HO Arne Øvsthus Kommunaldirektør OK Saksbehandler: Inger Øvereng/Sissel Hoseth Carlsen Side10

11 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Ruspolitisk råd /15 Råd for funksjonshemmede /28 Komitè for levekår Bystyret Evaluering av samarbeidsavtalen med Nordlandssykehuset HF Forslag til innstilling Innspill til evaluering av samarbeidsavtalen og tjenesteavtalene mellom Nordlandssykehuset HF og kommunene oversendes Nordlandssykehuset HF. Sammendrag Samhandlingsreformen trådte i kraft Ny lov om helse.- og omsorgstjenester i kommunen pålegger kommuner og helseforetak å inngå forpliktende samarbeidsavtaler. En overordnet og 11 tjenesteavtaler ble inngått mellom partene i Nordlandssykehuset har gjennom RESOene (Regionale Samarbeidsorgan Salten, Lofoten og Vesterålen) tatt initiativ til evaluering av avtalene. Bodø kommune har innspill knyttet til Samarbeidsavtalen og flere av tjenesteavtalene. Disse foreslås oversendt Nordlandssykehuset. Saksopplysninger Bakgrunn Samhandlingsreformen trådte i kraft Reformen skal blant annet bidra til bedre samhandling rundt pasienten og mellom nivåene i helsetjenestene. Den innebærer en forskyvning av ansvar og oppgaver mellom stat (helseforetakene) og kommunen. Side11

12 I gjennomføring av reformen brukes rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Ny lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen pålegger kommuner og helseforetak å inngå forpliktende avtaler om ansvars- og oppgavefordeling. Egen forskrift regulerer betaling for utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester til innbyggerne i kommunen. I løpet av 2012 inngikk Bodø kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF) en overordnet samarbeidsavtale og 11 tjenesteavtaler (PS 12/1 og PS 12/129). Det er avtalt årlig gjennomgang av avtalene (overordnet avtale pkt 12). I PS 13/53 slutter Bodø bystyre seg til etablering av ett overordnet samarbeidsorgan OSO - for å ivareta samarbeid mellom kommunene og Nordlandssykehuset HF. Evaluering Nordlandssykehuset har gjennom RESO tatt initiativ til evaluering av samarbeidsavtale og tjenesteavtaler. Svarfrist er satt til 1. oktober Gjennomføring av evaluering av inngåtte avtaler har vært behandlet i de regionale samarbeidsorganene. RESO Lofoten, RESO Salten og RESO Vesterålen har gjort slikt vedtak: «1. RESO anbefaler at evaluering av Overordnet samarbeidsavtale og øvrige avtaler skjer etter samme modell som ble benyttet på UNN. 2. Det medfører følgende evalueringsspørsmål: Er det noe i avtalene som er upresist og som har behov for nærmere presisering? Har dere avdekket mangler i noen av avtalene? Er det noen punkter i avtalene som bør tas ut/inn? Eventuelt andre forhold som ønskes bemerket» Vurderinger/ Innspill fra Bodø Kommune Avtalene har virket i fra måneder og har ikke rukket å sette preg på så mange forhold ut over den daglige pasientflyten inn/ut mellom kommune og sykehus. Bodø kommune har følgende kommentarer/ innspill: Ad Overordnet samarbeidsavtale den må revideres i tråd med etablering av OSO i stedet for RESO. Om helhetlig pasientforløp: Slik tjenesteavtalene er utformet er pasientforløpet og de ulike kritiske punktene /overgangene behandlet i flere ulike avtaler (2, 3, 5, 8) Det er ønskelig å utarbeide en tjenesteavtale knyttet til pasientforløp og rutinebeskrivelser ved overgangene mellom sykehus og kommune slik at disse er samlet en plass. En slik forløpsavtale kan erstatte avtalene 3 og 5 fullt ut og deler av avtale 2 kan innlemmes. Også deler av avtale 8 (jordmortjenester) kan inngå i en slik avtale med spesifikke rutinebeskrivelser som vedlegg. Ad tjenesteavtale 3 om henvisning og innleggelse i sykehus. I tjenesteavtale 3, pkt 4.2 er «diagnosespesifikke maler for henvisning utarbeidet i samarbeid mellom helseforetak og primærhelsetjeneste» omtalt. Side12

13 Det er nødvendig med en konkretisering av hvilke områder dette gjelder og etablere grupper med representasjon fra kommunene og NLSH som utarbeider disse malene. Ad Tjenesteavtale 5 tidsrom for melding om utskrivningsklare pasienter. Gode pasientforløp og sikre overganger mellom tjenestenivå er sentralt i samhandlingsreformen og noe av formålet med rutinene som er beskrevet i tjenesteavtale 5. For å sikre godt mottak av pasientene som kommer til kommunen er det viktig at meldingene om utskriving kommer til kommunen tidligst mulig på dagen slik at kompetent personell kan tilrettelegge for mottak i kommunal institusjon eller i hjemmet. Gjeldende tjenesteavtale sier «varsling til kommunen om utskrivningsklar pasient etter forskriftens 10 skal fortrinnsvis skje døgn og ukekontinuerlig mellom kl » Helgene er en utfordring for både sykehus og kommunene. Det er forståelse for at sykehuset har sin «produksjon» mandag fredag og at mange pasienter er utskrivningsklare til helgen. Både kommune og sykehus en lavere bemanning knyttet til helg enn ukedager, og begge parter må finne løsninger som gjør fredag/helg mer forutsigbar enn den er i dag. Det er en utfordring for kommunen å etablere riktig tjenestetilbud i helg dersom varsel om utskrivningsklar pasient kommer nært vaktskifte/på slutten av dagvakt fredag hvor neste vakt og helg allerede er planlagt. Spesielt utfordrende er det dersom det er behov for spesiell kompetanse, omfattende hjelpetiltak, hjelpemidler etc. for å følge opp pasienten forsvarlig. Kommunen får melding om flere pasienter som er utskrivningsklar på fredag, og det er svært viktig at meldingene kommer så tidlig at det er mulig å legge til rette for et godt mottak av pasienten. I dagens avtale er det avtalt «fortrinnsvis skje døgn- og ukekontinuerlig mellom ». I praksis kommer meldinger i hovedsak før 14.30, men spesielt på fredager er meldinger utover ettermiddagen en utfordring og skjer oftere fordi pasienten er ferdig med sitt «program» og kan skrives ut. Vi ønsker at avtalen skal ha et sterkere insitament for en praksis om melding tidligst mulig fra sykehusets side. Melding om utskrivningsklare pasienter til kommunen ønskes derfor satt til virkedager mellom kl og Konklusjon og anbefaling Det foreslås at overstående innspill oversendes Nordlandssykehuset. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Side13

14 Trykte vedlegg: ingen Utrykte vedlegg: ingen Side14

15 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/14 Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Ruspolitisk råd /29 Komitè for levekår Bystyret Høringsuttalelse om Helse Nords "Prosjekt kompetanseutfordringer som føler av samhandlingsreformen" Forslag til innstilling Innspillene sendes til Helse Nord som høringssvar fra Bodø kommune og tas med til Salten Regionråd som innspill til Regionrådets behandling. Sammendrag Saken orienterer kort om at Helse Nord og KS Nord-Norges har utredet kompetanseutfordringer i kjølvannet av Samhandlingsreformen med en strategi- og tiltaksplan for perioden Statusbeskrivelse og tiltaksplan er sendt ut på høring og det bes om innspill på flere konkrete spørsmål. Salten Regionråd planlegger å behandle en høringsuttalelse i sitt møte september. De innspillene Bodø kommune vil oversende Helse Nord og Salten Regionråd. Saksopplysninger Samhandlingsreformen trådet i kraft Den berører aktørene i helsetjenesten på alle nivå og de ulike utdanningsinstitusjonene som utdanner personell til helsetjenestene. Kompetanseutvikling og rekruttering av personell til helsetjenestene er utfordringer som alle parter møter og har ansvar for å bidra til løsninger av. Side15

16 Helse Nord og KS Nord-Norge har i samarbeid med universitetene i Nord-Norge og representanter fra kommuner og helseforetak gjennomført utredningsprosjektet Kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen. Prosjektet startet med en beslutning i Regionalt samarbeidsutvalg mellom Helse Nord RHF og KS Nord-Norge 24 november Prosjektet har levert to delrapporter, en statusbeskrivelse om kompetanseutfordringene i september 2012 (med oppdatering 2013) og «Tiltaksplan for for kompetanseutvikling i kjølvannet av Samhandlingsreformen» i mai Strategier og tiltak er gruppert innenfor følgende 6 tiltaksområder: 1. Utvikle samspillsarena - helsefaglige utdanninger og helsetjenesten 2. Utvikle høyere helsefaglige grunn- og videreutdanninger i Nord-Norge 3. Utvike kunnskaps- og kompetanseoverføring som samhandlingsvirkemiddel 4. Utrede kompetanseutfordringer i små kommuner 5. Utrede utvikling av undervisningstiltak om pasientsentrert helsetjeneste 6. Opplærings- og utdanningsbehov for leger i primærhelsetjenesten som følger av samhandlingsreformen Helse Nord har sendt strategidokumentet ut på høring med høringsfrist 20 august Høringsfristen er endret til 20 september 2013 etter anmodning fra Salten Regionråd. Salten Regionråd skal i sitt møte september behandle en høringsuttalelse fra Salten Regionråd. Helse Nord har bedt om kommentarer punktvis i forhold til flere konkrete spørsmål. En tverrfaglig gruppe har utarbeidet et notat i forhold til disse spørsmålene. Notatet følger saken som eget vedlegg. Konklusjon og anbefaling Innspillene sendes til Helse Nord som høringssvar fra Bodø kommune og tas med til Salten Regionråd som innspill til Regionrådets behandling. Saksbehandler: Mona Karlsen, Tom Solli Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Høringssvar notat fra Bodø kommune Side16

17 Utrykte vedlegg: Kompetanseutfordringer i kjølvannet av samhandlingsreformen Tiltaksplan for kompetanseutvikling i kjølvannet av Samhandlingsreformen Side17

18 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / / Helse- og sosialavdelingen Høringsuttalelse Helse Nord og KS Nord-Norge; - prosjekt kompetanseutfordringer som følge av samhandlingsreformen. Ref: 2010/ / 305 Innledningsvis må det bemerkes at det er et godt arbeid som presenteres med et bredt perspektiv. At ikke alle perspektiv er vurdert, som man i dag ser etter at Samhandlingsreformen har vært en realitet i halvannet år, har vi forståelse for. Arbeidet som de ulike gruppene har gjort er svært detaljrikt og nøye, slik at innspillene i hovedsak vil være på et overordnet og prinsipielt nivå. Ad Fase 1: Statusbeskrivelse av kompetanseutfordringer. Rapport 3. september Er statusbeskrivelsen og vurderingene i rapporten som helhet dekkende? Innspill fra Bodø kommune: En ser tre sentrale utfordringer når det gjelder den framtidige organiseringen av og det faglige innholdet i helsefagutdanningen. Dette er: Utdanningsinstitusjonene har vært i for stor grad rettet mot spesialhelsetjenesten. Pasientforløptenkningen har hatt for liten plass, spesielt i primærhelsetjenesten. Profesjonsutøvelsen har vært for lite forskningsbasert. Statusbeskrivelsen tar for lite tak i behov knyttet til barn og unge med hovedvekt på psykiatrifeltet. Det er lite belyst hvordan endring i arbeidsform i kommunene får betydning for kompetansebehovet endringene i kommunal sektor går raskt, det som ble kartlagt i 2011 og det som erkjennes som behov i 2013 er ikke nødvendigvis det samme. Forskning på «feltet» mellom kommune og spesialisthelsetjenestene og påfølgende arbeid for implementering av ny kunnskap og kompetanse i utdanningene har liten oppmerksomhet. 2. Redegjør evt. for de områder der dere mener det foreligger mangler og gi en begrunnelse for dette. Innspill fra Bodø kommune: Hverdagsrehabilitering har ikke kommet med, siden prosjektet kom i gang høsten Medfører økt behov for ergoterapeuter spesielt, samt videreutdanning i Hverdagsrehabilitering både på master nivå og i forhold til Helsefagarbeiderutdanningen. Det pågår en kontinuerlig prosess med endring i arbeidsform i kommunene og helseforetak slik som hverdagsrehabilitering, helhetlig pasientforløp, forebyggende arbeid barn/unge. Dette påvirker Side18

19 også behov for kompetanse i kommunene (eks behov for ergoterapauter, fysioterapauter, ny kompetanse i familiesentre/barnehage/skole for å ta tak i livsstilsutfordringer, psykisk helse, helhetlig pasientforløp, osv). Samspill mellom justering av utdanningenes innhold og aktivitetskravene/oppfylling av aktivitetskravene som er gitt i oppdragsdokumentene fra dept. til høgskoler/universitet er også et perspektiv som kunne vært belyst. Følgeforskning og innlemming av ny kunnskap i utdanningene må ha fokus. Det er ikke nok å utdanne flere i de ulike fagfeltene, det må også ny kunnskap inn i de ulike utdanningene og de områdene som «alle» bør være oppdatert på må inn i alle utdanningene. Det kan understøtte behovet for fleksibilitet som er spesielt fremtredende i små kommunene. Ny kunnskap kan blant annet være erfaringsbasert forskning på pasientforløp, teamarbeid, oppvekstsvilkår m.m. Vi kan ikke bruke «gårdagens utdanninger til å løse morgendagens utfordringer». La ny erfaring prege utdanningene så snart som mulig. Utfordring knyttet til vedlikehold av kompetanse for personell i kommunen, som overtar oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, har for liten oppmerksomhet. Vedlikehold av kompetanse hos de som ikke skal inn i utdanningsløp, men må oppdatere seg fortløpende, bør og ha fokus. Fase 2: Tiltaksplan Rapport 30. april Gi dine overordnede synspunkter på strategi- og tiltaksplanen, og konkrete synspunkter på de foreslåtte tiltak/tiltaksområder. Innspill fra Bodø kommune: Samhandlingsreformen er en samfunnsreform hvor kommunen er en sentral aktør. Kommunene må være med i utvikling av strategier og tiltak som går på tvers av nivåer og sektorer for at disse skal være gjennomførbare. Kommunal sektor sammen med helseforetakene og utdanningsinstitusjonene er nødvendig for å sikre at ny kunnskap og nye kompetansebehov kommer inn i de etablerte utdanningsområdene eller etableres som nye utdanninger. 2. Hvilke kompetanseområder og personellgrupper er mest kritisk for gjennomføring av reformen, sett fra din institusjons/din kommunes, eller organisasjons ståsted? Ta gjerne utgangspunkt i fagområder/tjenestetilbud og/eller personellgrupper, eks. kreft, rehabilitering, sykepleiere, fastleger o.a. Prioriter de mest kritiske kompetanseområder og personellgrupper i innbyrdes rekkefølge. Innspill fra Bodø kommune: Samhandlingsreformen innebærer en sterk satsing på kommunale tjenester og på fagområder som folkehelse, hverdagsrehabilitering, forebygging, tidlig intervensjon og ulike lavterskeltilbud. Av betydning især for rusmiddelavhengige og psykisk syke er innsatsområder som forebygging, tidlig intervensjon, lavterskeltilbud, forsterke bo og behandlingstilbud i kommunene ved psykiske lidelser, ambulante team og lavterskel helsetilbud til rusmiddelavhengige. 2 av 4 Side19

20 For profesjonsutdanningene innebærer dette behov for vridning både faglig og organisatorisk: Økt vekt på den kommunale helsetjenestens behov for kompetanseoppbygging. Integrering av pasientforløpstenkningen som en rød tråd gjennom hele utdanningen en ny yrkesrolletenkning. Økt samarbeid med instanser i praksisfeltet om å bygge opp et mer forskningsbasert praksisfelt. Konkret betyr dette: En må utvikle nye samarbeidsrelasjoner mellom kommunal helsetjeneste og utdanningssystemet. Kompetanse knyttet til teamarbeid og brukermedvirkning vil være sentralt. Mer kompetanse for å ivareta nye brukergrupper (psykiske og sosiale problemer og langvarige og sammensatte lidelser) og møte nye livsstilsrelaterte sykdommer som følge av demografiske endringer. Mer kompetanse om sosiale forskjeller i helse og helseatferd, inkludert kompetanse om flerkulturelle utfordringer. Mer kompetanse om hverdagsrehabilitering. Det behøves plan og prosjektkompetanse for å inkludere helsemessige aspekter i kommunale og fylkeskommunale plan og beslutningsprosesser. Personellgrupper: Fastlegene har en nøkkelrolle i kommunens helsetjeneste og har en viktig rolle som portåpner inn i spesialisthelsetjenesten. Uten tilstrekkelig legedekning er det utfordrende for kommunen å gi forsvarlige helsetjenester. Det samme gjelder sykepleiekompetansen, den må være tilstede i tilstrekkelig grad. Men, disse faggruppene må suppleres med flere faggrupper. Vi trenger flere ergoterapeuter, fysioterapeuter, helsefagarbeidere med rehabiliterings- og folkehelsekompetanse for å nå målene i samhandlingsreformen. Gjennomføring av samhandlingsreformen krever at alle faggruppene i helsetjenesten er representert og har kunnskap om hverandre. 3. Hvilke kompetanseområder kan utvikles som etterutdanningstilbud, og hvilke må utvikles somformelle videre-/masterudanninger gjennom utdanningsinstitusjoner? Hvilke forventninger har din organisasjon til fleksible nettstøttede (E-læring) samlingsbaserte utdanningstiltak og hvilke kompetanseområder ønskes prioritert på dette området? Innspill fra Bodø kommune: Vi ønsker større fleksibilitet i de utdanningstilbudene som gis, gjerne som fagtema tilsvarende studiepoeng - på masternivå og som kan samles i en master i ettertid. Etterutdanningstilbud: kreft, diabetes, demens, kols, Aktivitet og forebygging Videre-/masterutdanning: Hverdagsrehabilitering, rehabilitering, folkehelse e-læring forventninger: det er etter hvert flere fagområder som tilbys som e-læring. Det er nødvendig å etablere e-læring som en del av den faste måten å drive kompetanseheving på, noe som nok vil 3 av 4 Side20

21 stimulere til utvikling av tilbud innenfor flere fagområder/temaer. Etter hvert vil e-læring være en vanlig måte å øke kompetansen på. Deling av e-læringsprogrammer må være fremtiden. 4. Hvilke formelle møtearenaer (regionalt og/eller lokalt) bør etableres mellom utdanningsinstitusjoner og tjenestene for å ivareta behovet for samspill i dimensjonering og innhold i helse- og sosialfaglige utdanninger? Innspill fra Bodø kommune: Kommunene må inviteres inn på samhandlingsarenaene som likeverdige parter med Helseforetak og undervisningsinstitusjoner. Etablering av et overordnet strategisk samarbeidsorgan med utdanning og forskning i Nord-Norge støttes. Regionale organ knyttet til det enkelte HF og de samarbeidende kommuner bør etableres OSO bør være arena for samarbeid med supplering av universiteter, høgskoler. Utvikling av en felles forsknings- og utviklingsenhet etter modell av «Helsetorgmodellen» i Helse Fonna Nordlandsløftet er en samhandlingsarena som må være i tillegg og som omhandler hele samfunnsperspektivet og langt flere aktører. Det er ikke alle kommuner som er delaktig i Nordlandsløftet gjennom RKK samarbeid. Gjennomgående representasjon mellom overordnet og regionale fora støttes. 5. Hvor mener du ansvaret for finansiering av de ulike tiltak primært ligger, eks. stat, kommune, helseforetak, Universitet/høgskole, andre? Innspill fra Bodø kommune: Staten bør finansiere kompetansehevingstiltak som er en direkte konsekvens av samhandlingsreformen. 6. Hvilke instanser utenfor utdanningsinstitusjonene mener du kan ha en rolle i gjennomføring av tiltak, eks. kommunale utviklingssentra, kompetansesentra i helseforetakene, fylkesmannen o.a.? Innspill fra Bodø kommune: Alle Utarbeidet av: Tom Solli, Folkehelsekoordinator Åse Bente Mikkelborg, rådgiver HO-avdelingen Tarald Sæstad, fagleder PPT i OK-avdelingen Mona Karlsen, rådgiver HO- avdelingen 4 av 4 Side21

22 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Ruspolitisk råd /30 Komitè for levekår Bystyret Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune Forslag til innstilling Fremlagt samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø kommune og Bodø fengsel inngås. Sammendrag Bodø kommune er vertskommune for Kriminalomsorgen Bodø fengsel. I henhold til Helse- og omsorgsloven 3-9 har vertskommuner for fengsel samme ansvar for å tilby primærhelsetjenester til de innsatte som til andre som bor eller oppholder seg i kommunen. Nordlandssykehuset HF, Bodø kommune og Bodø fengsel har hatt en samarbeidsavtale siden Avtalen er revidert ut fra ny lovgivning og ny Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF og Bodø kommune. Samarbeidet mellom partene har fungert godt, og ny atale viderefører den praksis som har vært siden avtalen Side22

23 Saksopplysninger Bodø kommune er vertskommune for Kriminalomsorgen Bodø fengsel. I henhold til Helse- og omsorgsloven 3-9 har vertskommuner for fengsel samme ansvar for å tilby primærhelsetjenester til de innsatte som til andre som bor eller oppholder seg i kommunen. I utarbeidelse av Samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Nordlandssykehuset HF ble det i pkt 14.1 avtalt at avtale om helsetjeneste i fengselet skulle utredes eller utarbeides retningslinjer for. Bodø kommune, Nordlandssykehuset HF og Bodø fengsel har siden 2009 hatt en avtale om spesialisthelsetjenester til innsatte i Bodø fengsel. Avtalen er nå revidert og justert i forhold til ny lovgivning og Samarbeidsavtalen mellom Bodø Kommune og Nordlandssykehuset HF. Vurderinger Samarbeidet mellom partene har fungert godt, og ny atale viderefører den praksis som har vært siden avtalen Formålet med avtalen er å bidra til at innsatte i Bodø fengsel får ivaretatt nødvendige behov for spesialisthelsetjeneste på en god og planlagt måte, og at ansatte i den kommunale fengselshelsetjenesten får nødvendig veiledning fra spesialisthelsetjenesten i forhold til gjennomføring av utrednings- og behandlingstiltak til de innsatte. Avtalens omfang er at Nordlandssykehuset HF ved Psykisk helse- og rusklinikk, skal stille en fagperson som skal utøve inntil et dagsverk pr uke i Bodø fengsel. Organisatorisk legges tjenesten til Salten psykiatriske Senter. Dagsverket inkluderer tilbud til de innsatte om utredning og behandling, og veiledning til de ansatte i den kommunale fengselshelsetjeneste. Oppgavefordelingen er slik at Nordlandssykehuset HF bistår fengselshelsetjenesten i utredning og behandling av psykiske lidelser hos innsatte. Ut ifra tjenestens omfang, vil tilbudet måtte begrense seg til innsatte som har rett til prioritert helsehjelp. Dette vil bli vurdert ut i fra kriteriene i den foreliggende prioriteringsveileder fra Helsedirektoratet. Fengselshelsetjenesten skal sørge for at det foreligger henvisinger med tilstrekkelige opplysninger slik at spesialisthelsetjenesten kan vurdere om det foreligger rett til prioritert helsehjelp eller ikke, og ha oversikt over hvilke personer som skal ha konsultasjoner de dagene sykehusets fagperson er i fengselet. Ansatte i Bodø fengsel må kjenne til denne oversikten og sørge for at personene er tilgjengelige på det avtalte tidspunkt. Avtalen har en varighet på to (2) år fra 1.september Avtalen kan gjensidig sies opp med tre (3) måneders varsel. Dersom ingen av partene sier opp avtalen innen 1. juni 2015, forlenges den med to nye år. Avtaleutkastet følger saken som eget vedlegg. Konklusjon og anbefaling Avtalen avklarer ansvar og oppgavedeling i forhold til spesialisthelsetjenester i Bodø fengsel. Det anbefales at avtalen inngås. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Stian Wik Rasmussen, Mona Karlsen Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Side23

24 Trykte vedlegg: Utkast til avtaletekst «Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune» Utrykte vedlegg: Ingen Side24

25 Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø kommune og Bodø fengsel 1. Innledning I henhold til gjeldende helselovgivning har vertskommuner for fengsel samme ansvar for å tilby primærhelsetjenester til de innsatte som til andre som bor eller oppholder seg i kommunen 1. Kommunen har det administrative og faglige ansvaret for fengselshelsetjenesten og skal sørge for at den er en integrert del av den kommunale helsetjenesten. De regionale helseforetakene har ansvar for organisering og drift av spesialisthelsetjenesten og har samme plikt til å tilby somatiske og psykiatriske helsetjenester til innsatte som til den øvrige befolkningen 2. Kriminalomsorgen skal gjennomføre straffen på en slik måte at det er betryggende for samfunnet samtidig som innsatte gis mulighet til å endre sin livssituasjon. Kriminalomsorgen skal i samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at innsatte i varetekt og domfelte far de tjenester de etter lovgivningen har krav på 3. Denne samarbeidsavtalen beskriver spesialisthelsetjenestene innen psykisk helsevern og rusbehandling som primært gis inne i fengselet og samhandlingen med fengselshelsetjenesten og Kriminalomsorgen når det gjelder disse tjenestene. Spesialisthelsetjenester innenfor disse områdene gis også i enkelte tilfeller utenfor fengselet der det oppfattes som mest hensiktsmessig. Avtalen tar utgangspunkt i gjeldende helselovgivning og er i tillegg tuftet på Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven), Lov om pasientog brukerrettigheter, Lov om helsepersonell, Lov om helse- og omsorgstjenester og tilhørende forskrifter og rundskriv Avtalens parter Avtalens parter er Nordlandssykehuset HF, Bodø kommune og Kriminalomsorgen Bodø fengsel. De tjenester som denne avtalen omfatter skal Nordlandssykehuset HF yte. Bodø kommune har som en del av primærhelsetjenestetilbudet organisert en egen fengselshelsetjeneste som ivaretar oppgavene i Bodø fengsel. Bodø kommune og Kriminalomsorgen er parter i avtalen primært gjennom å legge til rette for at disse spesialisthelsetjenestene kan gis innen for gjeldende lovverk og gitte rammer. 3. Formålet med avtalen Samarbeidsavtalen skal bidra til at innsatte i Bodø fengsel får ivaretatt nødvendige behov for spesialisthelsetjeneste på en god og planlagt måte, og at ansatte i den kommunale fengselshelsetjenesten får nødvendig veiledning fra spesialisthelsetjenesten i forhold til gjennomføring av utrednings- og behandlingstiltak til de innsatte. Avtalen skal bidra til at partene samarbeider om tiltak, og at det etableres rutiner for samarbeidet. 1 Lov om helse- og omsorgstjeneste i kommunene Lov om spesialisthelsetjeneste, 2-1a 3 Straffegjennomføringsloven 4 og 5 4 IS-1971 "veileder helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel"(januar 2013) Side25

26 4. Avtalens omfang Nordlandssykehuset HF ved Psykisk helse- og rusklinikk, skal stille en fagperson som skal utøve inntil et dagsverk pr uke i Bodø fengsel. Organisatorisk legges tjenesten til Salten psykiatriske Senter. Dagsverket inkluderer tilbud til de innsatte om utredning og behandling, og veiledning til de ansatte i den kommunale fengselshelsetjeneste. 5. Fordeling av arbeidsoppgaver Nordlandssykehuset HF skal bistå fengselshelsetjenesten i utredning og behandling av psykiske lidelser hos innsatte. Ut ifra tjenestens omfang, vil tilbudet måtte begrense seg til innsatte som har rett til prioritert helsehjelp. Dette vil bli vurdert ut i fra kriteriene i den foreliggende prioriteringsveileder fra Helsedirektoratet. Fengselshelsetjenesten skal sørge for at det foreligger henvisinger med tilstrekkelige opplysninger slik at spesialisthelsetjenesten kan vurdere om det foreligger rett til prioritert helsehjelp eller ikke. Fengselshelsetjenesten skal sørge for å ha en oversikt over personer som skal ha konsultasjoner de dagene sykehusets fagperson er i fengslet. Ansatte i Bodø fengsel må kjenne til denne oversikten og sørge for at personene er tilgjengelige på det avtalte tidspunkt. Innleggelser: Hvis den kommunale fengselstjeneste ønsker innleggelse for innsatte, avtales det med overlege ved den aktuelle avdeling. Side26

27 Rusbehandling: Innsatte som alt har etablert en kontakt ved rusteamet på Salten Psykiatriske Senter beholder denne under soning. Det kan avtales samarbeidsmøter og oppfølging under soning, og konsultasjoner kan avholdes i Bodø fengsel. LAR i Nord kan etter ordinær henvisning, utredning og vedtak starte legemiddelassistert rehabilitering for innsatte i Bodø fengsel. Dokumentasjon: Konsultasjoner i Bodø fengsel registreres og dokumenteres etter vanlige rutiner i sykehuset. Iverksetting, evaluering og revisjon av avtalen: Avtalen trer i kraft og gjelder for en periode på to år. Det skal avvikles et årlig møte mellom partene for å evaluere forhold knyttet til avtalen. Avtalen kan gjensidig sies opp med tre måneders varsel. Dersom ingen av partene sier opp avtalen innen 1. juni 2015, forlenges den med to nye år. Bodø, den xx.xx Paul Martin Strand Ingunn Lie Mosti Marte Helness Direktør Kommunaldirektør Fengselsleder Nordlandssykehuset Bodø Kommune Bodø fengsel Side27

28 PS13/31Referatsaker Side28

29 Samfunnskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3512 C83 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet /10 Råd for funksjonshemmede /19 Komitè for levekår /8 Saltstraumen kommunedelsutvalg Tverlandet kommunedelsutvalg Frivillighetspolitikk - nasjonal frivillighetsstrategi Sammendrag En nasjonal frivillighetsstrategi i helse og omsorgssektoren ble lansert av regjeringen i forbindelse med «Morgendagens omsorg» i april Bystyrets vedtak om frivillighetspolitikken i Bodø sommeren 2012 bør kobles med den nye strategien for å nytte sentrale ressurser og nettverk i forbindelse med dette. Saksopplysninger Bakgrunn Bystyret vedtok følgende i møte den (PS 12/116) i saken «frivillighetspolitikk i Bodø»: «Bodø kommune inviterer frivillig sektor i en dialog med målsetting å sette sammen ei prosjektgruppe. Mulige samhandlingsoppgaver kan være: Verdiplattform for samhandling Kartlegging/situasjonsbeskrivelse av frivilligheten i Bodø Rollen til Bodø Frivillig Sentral Kommunens samhandling med frivilligheten i dag (også pårørendeomsorgen) Informasjon og kommunikasjon gjennom egne nettsider Skal det utarbeides temaplan for frivillighetspolitikk basert på kommuneplanens mål og strategier? Mål for frivillighetspolitikken Strategier for å nå disse målene Møteplasser, skal Freskt Bodø nettverket rendyrkes og utvikles til å bli kommunens møteplass for frivillig sektor?» Administrasjonen har ikke hatt muligheter til å frigjøre en egen prosjektleder ressurs til dette arbeidet. Men noe forberedende arbeid er foretatt: Eget arbeidsmøte om frivillighet i styret i Bodø Frivilligsentral og flere diskusjoner i styret gjennom året om rollen til frivilligsentralen. Møte om frivillighet i Bodø eldreråd Side29

30 Undersøkelse om muligheter for økt fokus på frivilligheten i forbindelse med etablering av Borgerportalen Lest gjennom planer i kommuner som er gode på dette området; Bærum og Trondheim kommuner Eget møte om frivillighet i mai 2013 mellom leder av eldrerådet, styreleder i Bodø Frivilligsentral, daglig leder i Bodø Frivilligsentral og folkehelsekoordinator. I forslaget til kommuneplan samfunnsdelen er det lagt inn tekst om frivillighet og mål og strategier på dette området. I Stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» ble en nasjonal frivillighetsstrategi lansert i april I revidert nasjonalbudsjett 2013 ble det bevilget 100 millioner til morgensdagens omsorg. Av dette 7 millioner til «nasjonal strategi for frivillig arbeid i helse omsorgssektoren». Regjeringen ønsker å øke frivilligheten i omsorgsektoren med nasjonal strategi. Strategien bygger på følgende 5 elementer: Øke satsing på opplæring av frivillighetskoordinatorer i regi av Verdighetssenteret i Bergen Utvikle og spre nettverks og nærmiljøarbeid som metode for frivillig innsats Bruke ulike arenaer for frivillighet mer aktivt enn i dag Iverksette en nasjonal sertifiseringsordning for livsgledesykehjem i regi av stiftelsen Livsglede for eldre Drive forskning og kunnskapsutvikling på helse og omsorgsfeltet. Regjeringen vil følge opp bevilgningen til frivillighet i revidert nasjonalbudsjett i 2013 i forslag til statsbudsjett for Vurderinger Administrasjonen har begrensede ressurser, og har fortsatt ikke mulighet for egen prosjektleder på dette området. Imidlertid bør målsettingen være å knytte seg til nasjonal strategi for frivillighet i omsorgssektoren fordi kommune kan oppnå dra hjelp fra departement og andre kommuner/virksomheter. Det er også et viktig strategisk grep å øke frivilligheten i pleie og omsorgssektoren i Bodø kommune med tanke på ressursbruk og endringer i befolkningssammensetningen i årene framover. Konklusjon Som en oppfølging av bystyrets vedtak om frivilligpolitikk i Bodø i juni 2012 vil administrasjonen starte opp arbeidet med å følge opp den nye nasjonale frivillighetsstrategien innenfor helse og omsorgssektoren og implementere det som er mulig i Bodø kommune. En anser Bodø Frivilligsentral, Røde kors, Norsk Folkehjelp m.m. som viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. Rolf Kåre Jensen rådmann Kyrre Dahl Utviklingssjef Side30

31 Saksbehandler: Tom Solli Side31