Saksliste Vedtakssaker 19/17 Tilsetting av rektor ved Høgskolen i Innlandet 3 20/17 Oppnevning av medlemmer til skikkethetsnemnda 4 21/17 Forslag til

Transkript

1 Innkalling til møte i høgskolestyret Til høgskolestyrets medlemmer: Hans Kristian Rustad, Bent Sofus Tranøy, Astrid Sandvoll, Marit Engen, Yvonne Fritze, Arve Bernhard Thorsberg, Kari Broberg, Peter Arbo, Maren Kyllingstad, Aasmund Hagen, Emil Henningsmoen, Kristin Aldridge, Stine Dahl, Henrik Tanum Meldt forfall: Jan Andersen og Susan Lee Nacey Tid og sted: Fredag 24. mars kl (tentativt) Evenstad Agenda: 1. Rektor informerer etc. (diskusjon om innhold i, og formalia rundt gjennomføring av styremøtene) 2. Presentasjon av Campus Evenstad 3. Behandling av vedtakssaker 4. Orientering fra Læringsmiljøutvalget 5. Orientering fra delprosjekt Faglig organisering 6. Orientering fra delprosjekt Strategi og profil I tillegg legges det inn en runde med opplæring og utdeling av/ på ipad til bruk i styremøtene. Dette kan gjøres i forbindelse med lunsj. Elverum, Elin Nesje Vestli styreleder

2 Saksliste Vedtakssaker 19/17 Tilsetting av rektor ved Høgskolen i Innlandet 3 20/17 Oppnevning av medlemmer til skikkethetsnemnda 4 21/17 Forslag til datoer for styrets møter høsten /17 Deltakere i etatsstyringsmøtet Orienteringssaker 3/17 Årsrapport Læringsmiljøutvalg /17 Prosjekt faglig profil og strategi 9 44

3 Dette punktet i sakslisten er begrenset.

4 Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Stine Grønvold Saksgang Høgskolestyret Møtedato OPPNEVNING AV MEDLEMMER TIL SKIKKETHETSNEMNDA Forslag til vedtak/innstilling: Medlemmene av skikkethetsnemnda ved Høgskolen i Innlandet oppnevnes fra Studentrepresentantene oppnevnes fra Høgskolestyret oppnevner følgende medlemmer til skikkethetsnemnda: Faglig leder/nemndas leder Ingrid Guldvik, dekan ved Avdeling for pedagogikk og samfunnsfag Faglig studieleder Knut Øystein Høvik, studieleder ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Representanter for praksisfeltet Janne Moen, fagutviklingssykepleier Sykehuset Innlandet Henning Løkken, praksislærer Borgen barnehage Faglærere Camilla Bennin, Avdeling for pedagogikk og samfunnsfag Tor Solbakken, Avdeling for folkehelsefag Studentrepresentanter Henning Falldalen Celina Rinde Faberg Ekstern representant Advokat Aslak Runde, Advokatfirmaet Thallaug ANS Høgskolestyret oppnevner tre institusjonsansvarlige for skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Innlandet fra og med til og med : Institusjonsansvarlig for helsefag Institusjonsansvarlig for lærerutdanningene Institusjonsansvarlig for sosialfag Liv S. Ødbehr Elin Bakke Kristin Gardli

5 Saksframstilling: Skikkethetsvurdering er regulert i lov av 1. april 2005 om universiteter og høyskoler 4-10 og forskrift av 30. juni 2006 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Ved Høgskolen i Innlandet skal skikkethetsvurdering foretas innenfor følgende utdanninger: barnehage- og førskoleutdanning, pedagogiske utdanninger som tilfredsstiller kravene til å bli tilsatt i undervisningsstilling i grunneller videregående skole, barnevernspedagog, sosionom, sykepleier, tannpleier, vernepleier og utdanninger i spesialpedagogikk. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Ved begrunnet tvil om en student er skikket, fremmer institusjonsansvarlig saken for skikkethetsnemnda. Nemnda lager en innstilling til klagenemnda ved Høgskolen i Innlandet med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, og hvorvidt studenten bør utestenges fra studiet. Klagenemnda fatter vedtak i saken på bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling. Det er styret selv som skal oppnevne skikkethetsnemnd ved institusjonen. Nemndas sammensetning er fastsatt i forskrift om skikkethetsvurdering 7: - en faglig leder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon to representanter fra praksisfeltet to faglærere to studentrepresentanter en ekstern representant med juridisk embetseksamen Medlemmer oppnevnes for tre år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes normalt for ett år, men siden studentene skal ha valg av studentrepresentanter i løpet av våren 2017, oppnevnes studentrepresentantene nå kun fram t.o.m Faglig leder for avdeling eller fakultet eller tilsvarende funksjon, er nemndas leder. Det velges ikke vararepresentanter. I forslag til vedtak vil nemnda ha fire kvinner og fem menn, og kravet til kjønnsbalanse er således ivaretatt. Det skal også oppnevnes en eller flere ansatte ved høgskolen som skal være institusjonsansvarlige for skikkethetsvurderingen. Det foreslås tre institusjonsansvarlige for å få en faglig og geografisk nærhet til utdanningene. De tre institusjonsansvarlige vil ha ansvar for henholdsvis helsefag, sosialfag og lærerutdanningene. Side 2 av 3

6 Alle avdelinger som er omfattet av skikkethetsforskriften har hatt mulighet til å foreslå medlemmer til nemnda og til rollene som institusjonsansvarlige. Forslag til vedtak er i tråd med det avdelingene i fellesskap har foreslått. Side 3 av 3

7 Arkivsak-dok. Saksbehandler Saksgang Høgskolestyret 17/ Hans Petter Nyberg Møtedato FORSLAG TIL DATOER FOR STYRETS MØTER HØSTEN 2017 Forslag til vedtak/innstilling: Styret vedtar følgende datoer for styrets møter høsten 2017 : Sammendrag: Styret har hittil vedtatt møtetidspunkt for våren Det har vært lagt opp til hyppige møter på grunn av arbeidet med fusjon. Også for høsten 2017 kan det være behov for en tilsvarende hyppighet, og de foreslåtte datoene har dette som bakgrunn: Det kan være aktuelt å legge et styreseminar i forbindelse med møtet i august eller september. Forslaget til vedtak legger til grunn at styret bestemmer de endelige datoer i møtet.

8 Arkivsak-dok. Saksbehandler Saksgang Høgskolestyret 17/ Hans Petter Nyberg Møtedato DELTAKERE I ETATSSTYRINGSMØTET 2017 Forslag til vedtak/innstilling: Styret vedtar at følgende styremedlemmer deltar i årets etatsstyringsmøte: Elin Nesje Vestli, Peter Arbo, Maren Kyllingstad, Astrid Sandvoll, Marit Engen, Bent Sofus Tranøy, Henrik Tanum, Kristin Aldridge. Sammendrag: Departementet inviterte i tildelingsbrevet styret og rektor/direktør til etatsstyringsmøte i Etatsstyringsmøtet, med dialog om utviklingsavtaler, har en tidsramme på tre timer og er berammet til 29. mai 2017 kl Møtet vil finne sted i Kunnskapsdepartementets lokaler i Kirkegata 18. Departementet forventer at delegasjonen er bredt sammensatt, og det foreslås følgende deltakere i tillegg til rektor og styrets leder: Peter Arbo Maren Kyllingstad Astrid Sandvoll Marit Engen Bent Sofus Tranøy Henrik Tanum Kristin Aldridge

9 Arkivsak-dok. Saksbehandler Saksgang Høgskolestyret 17/ Stine Grønvold Møtedato ÅRSRAPPORT LÆRINGSMILJØUTVALG 2016 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar årsrapport fra Læringsmiljøutvalgene ved tidligere Høgskolen i Hedmark og tidligere Høgskolen i Lillehammer til orientering. Sammendrag: Det vises til vedlagte årsrapporter fra læringsmiljøutvalgene ved tidligere Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. I styremøtet vil det bli gitt en muntlig presentasjon av utvalgenes arbeid i 2016, og deretter legges det opp til en dialog mellom styret og utvalget. Høgskolen i Innlandet har fra et felles LMU sammensatt av representanter fra de respektive arbeidsutvalg (AU) ved de to tidligere høgskolene. LMU godkjente årsrapportene på sitt møte på Evenstad den 2. mars Vedlegg: Årsrapport 2016 for LMU Høgskolen i Hedmark Årsrapport 2016 for LMU Høgskolen i Lillehammer Foreløpig årshjul 2017 for LMU Høgskolen i Innlandet

10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET - Høgskolen i Hedmark 2016 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læringsmiljøutvalget gjør. Utvalgets overordnede oppgave er å bistå høgskoleledelsen med å sikre studenter ved Høgskolen et godt og inspirerende læringsmiljø. Utvalget tar opp saker som angår studentenes helhetlige læringsmiljø. De enkelte deler av virksomheten, enkeltstudenter og ansatte kan be om å få tatt opp slike saker i utvalget. Læringsmiljøet ved Høgskolen skal så langt det er mulig være utformet etter prinsippene om universell utforming. Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Hedmark har på oppdrag fra høgskoleledelsen lagt til rette for den årlige tilfredshetsundersøkelsen og bistått ledelsen i oppfølgingen av den. Læringsmiljøutvalget hadde fire mandatområder: A. Undervisningsforhold B. Psykososiale forhold med relevans for læringsmiljøet C. Fysiske forhold D. Velferds- og studentsosiale forhold I 2015 innførte Høgskolen i Hedmark ny ledelsesmodell, og i arbeidet med omorganiseringen ble det foretatt en gjennomgang av alle Høgskolens råd og utvalg med tilhørende mandater og sammensetning. Høgskolestyret vedtok i møte den i sak HS 57/15 en ny sammensetning av Læringsmiljøutvalget for Høgskolen. De foreslåtte endringer i sammensetningen av utvalget ble fremmet med utgangspunkt i LMUs årsrapport fra 2014 der det ble påpekt manglende ledelsesforankring i utvalget. Læringsmiljøutvalget ble fra november 2015 utvidet til 10 medlemmer, sammensatt av 5 ansatte-representanter; en stabsleder fra hver avdeling (4) samt prorektor for Utdanning. Studentorganisasjonen vedtok hvordan de utnevnte sine 5 representanter. Postadresse: postmottak@inn.no Telefon: Høgskolen I Innlandet Postboks 400 Org.no Telefaks: 2418 Elverum

11 I 2016 hadde utvalget følgende ansatte - medlemmer: Navn Personlig varamedlem Avdeling Turid Kårhus Kari Finsås LUNA Solveig Slettbakk Anita Lervåg FH Kristin Gangås Ragnhild Østerhagen AØL Astri Botillen Martina Ergan (vår 2016) ØLR Stine Grønvold Astrid Sandvoll HA I 2016 hadde utvalget følgende student - medlemmer: Navn Varamedlem Avdeling Henrik Tanum Tuva Nor ØLR ( ) Emma Stormo Andersson Oliver Korssjøen ( ) Øystein Gjengset LUNA Øystein Gjengset Ashwaq Abdo Mohamed LUNA Karoline Bekkelund FH Henning Falldalen FH Mathilde Handal Bruvik FH Sarah Louise Paulsen AØL - Evenstad Sarah Louise Paulsen AØL - Evenstad Ruben Bøtun ( ) Jenny H. Halvorsen AØL - Evenstad Rikke Myhrehagen Johan Martin Tømmeråsen AØL - Blæstad Oda Verdal AØL - Blæstad ( ) Camilla Delet ( ) Karoline Bekkelund ( ) Henning Falldalen ( ) Ida Øie ( ) Tine Skoll Johansen ( ) ( ) Kristian P Hofseth Rindal Side 2 av 8

12 ( ) Gjennom 2016 hadde følgende møte- og talerett: Studiesjef Leder Hovedarbeidsmiljøutvalget Eiendom/Innkjøp (1 representant) Studentsamskipnaden (2 representanter) Høgskoledirektør Seksjon for forskning, bibliotek og internasjonalisering har hatt sekretærfunksjon. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant høgskolens og studentenes representanter. Våren 2016 hadde prorektor Stine Grønvold ledervervet som ansattrepresentant. Fra høsten 2016 overtok studentrepresentant Ruben Bøtun (AØL) utvalget. Utvalget gjennomførte tre møter våren 2016 (januar, mars og mai) og tre møter høsten 2016 (september, oktober og november) Utvalget reviderte sin handlingsplan våren 2016 og behandlet 67 saker i løpet av Underfølger en kort omtale av noen av disse, sortert under mandatområder. Kategoriene er ikke gjensidig utelukkende og kan derfor høre til under flere av mandatområdene. Mandatområder på tvers: Høsten 2016 vedtok Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer å fusjonere. LMU fikk undervegs i denne prosessen orienteringer om status i arbeidet med fusjonsplattform, fremdriftsplan og stopp- punkter med blant annet de vedtak som ble fattet i Høgskolestyret. LMU kom med innspill til både program og deltagelse på det årlige studentseminaret. Studentseminaret ble også høsten 2016 holdt i Trysil. SIH spilte inn i møte at SIHs representant i LMU skulle kunne inviteres i tillegg til SIHs øvrige 2 representanter. Samtidig ble det av LMU understreket at det var viktig å gjenta suksessen med å sikre høy studentdeltagelse gjennom å invitere studentrådene sammen med de ulike lederne av studentsamfunnene. Det var også et ønske fra LMU at dekanene kunne vurdere å invitere med stabsledere fra avdeling da disse ofte har møter med de respektive studentråd og studentsamfunn. På studentseminaret presenterte dekanene ved alle avdelingene sitt arbeid med oppfølging av årets tilfredshetsundersøkelse og studiebarometeret. Andre tema på seminaret var forskningsbasert utdanning, internasjonalisering og diskusjoner omkring undervisning og veiledning, studentenes læringsmiljø og utdanningskvalitet. Det ble også informert om fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark og om hvordan dette ville påvirke og etterfølges av en sammenslåing av studentdemokratiske organ og studentsamskipnadene. Side 3 av 8

13 LMU har på oppdrag fra Høgskoleledelsen lagt til rette for den årlige tilfredshetsundersøkelsen. Etter at det nasjonale studiebarometeret ble innført, har det blitt diskutert hvorvidt denne undersøkelsen gir oss de opplysningene vi har behov for å innhente. Arbeidsgruppen som jobbet med dette, kom frem til at det ikke lot seg gjøre å samordne undersøkelsene uten at dette ville forringe verdien av det samlede bildet undersøkelsene gir av rekruttering, utdanning og læringsmiljø. Rektor besluttet at tilfredshetsundersøkelsen gjennomføres etter samme modell som tidligere også i I en ny høgskole vil det være naturlig å inkludere LMU i arbeidet med å utvikle et nytt kvalitetssystem med de tilhørende rutiner, retningslinjer og undersøkelser som skal på plass. Mot slutten av 2016 mottok norske utdanningsinstitusjoner en invitasjon til å delta i et prosjekt som heter Kompetansedeling for studenters suksess i høyere utdanning. Prosjektet skal bidra til at universitet og høgskoler kan drive et systematisk arbeid for å sikre at flere studenter fullfører sin utdannelse og oppnår sin grad, i henhold til institusjonenes kvalitetskrav. På bakgrunn av erfaring i egne frafallsprosjekter leder UiB arbeidet. Tiltak overfor førsteårs-studentene vil stå sentralt. Det skal arbeides med å fremme samarbeid og innsikt på tvers av institusjoner, fag og profesjon. Aktiviteten vil være forskningsbasert, men skal først og fremst ha en praktisk tilnærming ved deling av arbeidsmåter og tiltak. Høgskolen i Hedmark meldte seg på som deltagere i prosjektet. Det samme gjorde SIH. Høgskolen i Lillehammer og SOPP gjorde det samme. Prosjektet startet opp 1. januar Utdanningsutvalget i Hedmark ga rektor tilråding om å avsette strategiske utdanningsmidler for å støtte opp om prosjektdeltagelsen, slik at vi kan prøve ut ulike tiltak og dra veksel på erfaringene fra prosjektet i organisasjonen. Prosjektet vil ha fokus på å synliggjøre og utvikle metoder som lærestedene kan bruke for å identifisere utfordringer som medfører at studentene slutter og bidra til et nyansert bilde av hvem som faller fra og hvorfor de faller fra. Herunder vise egnede analyser av gjennomføringstall. Undervisningsforhold: LMU har fått orienteringer om arbeidet som gjøres fagteam Høgskolepedagogikk og Elæring. Fagteamet tar utgangspunkt i pedagogiske problemstillinger for å utvide undervisernes verktøykasse. Fagteamet har arbeidet med å utvikle et system for kontinuerlig kompetanseutvikling med blant annet: - Program for nytilsatte, kommunisere forventninger og tilby veiledning - Grunnkurs i høgskolepedagogikk - Pedagogiske kvarter/workshops, personalmøter og instituttmøter - Pedagogiske fagdager en gang i semesteret der det er ønskelig å involvere studenter - Kurs «on demand» - bestill ved behov ved ulike studieprogram/institutt Side 4 av 8

14 - Utlysning av såkornmidler for konkrete utviklingsprosjekter Fagteamets tjenester og tilbud er også tilgjengelig for studentene å bestille ved behov - som et ledd i å styrke studentenes studiekompetanse og digitale ferdigheter. Studentene kan også dra nytte av samskipnadens kurs: kom i gang, studer smart og eksamensmestring. Bibliotekene har også etablert skriveverksted i sine lokaler. Fagteamet har jobbet med å utvikle Læringslaboratorier på noen av bibliotekene. Læringslaben skal være et rom der lærere og studenter kan øve seg på presentasjonsteknikk og bruk av digitale verktøy i undervisning og annet arbeid. Første rom som har blitt utviklet, ligger på Campus Hamar. Høgskolen i Hedmark meldte seg på UNINETTS anbudsrunde for innkjøp av ny læringsplattform (LMS), digital eksamen og plagiatkontroll. LMU ble orientert om hvordan denne prosessen skulle foregå og at det kunne bli aktuelt for Høgskolen i Hedmark og etter hvert Høgskolen i Innlandet å gå fra eksisterende læringsplattform Fronter til å ta i bruk et annet produkt. Høsten 2016 fikk LMU en orienteringer om hvordan klagesaksbehandling foregår i Høgskolen i Hedmark samt noen eksempler på lokale og nasjonale klagesaker. Det ble også orientert om klagenemndas oppgaver og funksjon. Den største andelen saker som kommer til klagenemnda, er knyttet til fusk og plagiering. Høgskolen i Hedmark har hatt et sterkt fokus på dette og bibliotekets kurs i kilder og kildebruk er ett eksempel på grep som er gjort. På hvert studiested LMU- møtet har blitt avholdt, har avdelingenes internasjonale koordinator orientert om status for de ulike avdelingenes arbeid med Internasjonalisering ute - og Internasjonalisering hjemme. LMU har fått en orientering om hvilke muligheter som finnes for utveksling og informasjon knyttet til omfang av innreisende studenter, herunder også velferds- og studentsosiale tema knyttet til dette. Høgskolen i Hedmark deltok på nasjonal sikkerhetsmåned 2016, som arrangeres av NorSIS (Norsk senter for informasjonssikkerhet) Målet med uken er å engasjere både næringsliv og myndighetene til en dugnad. «Sammen kan vi gjøre det vanskeligere for de kriminelle på nett». Det ble sendt 8 e- poster til studenter og ansatte hver tirsdag og torsdag med nanolæring om informasjonssikkerhet. Det ble satt opp plakater på Campus og gitt informasjon på websider og på Facebook. Utvalget ble orientert og stilte seg bak tiltaket. Læringsmiljøutvalget fikk en orientering om Høgskolens pilotprosjekt for digital eksamen. Utvalget ble informert om plan for gjennomføring og videre opptrapping. Prosjektet har pågått i samarbeid mellom ulike seksjoner i Høgskolen. Det har vært viktig i prosjektet å skynde seg langsomt. Det er viktig å sikre at eksamensavviklingen foregår riktig og at en finner de metodene og systemene som sikrer gjennomføringen på en trygg og god måte. Pilotprosjektet med digitalisering av eksamen skaper også diskusjoner omkring eksamensformer og vurdering generelt. Side 5 av 8

15 Psykososiale forhold med relevans til læringsmiljøet I 2016 utlyste KD (Kunnskapsdepartementet) midler til styrking av studenter psykiske helse som en oppfølging av SHOT undersøkelsen SIH søkte og fikk tildelt midler til prosjekt knyttet til Campus Rena og Evenstad for å etablere og styrke helsefremmende/ forebyggende tiltak for studenter i samarbeid med studentråd / samfunn og vertskommuner. Prosjektet er nå godt i gang og har så langt resultert i god struktur rundt samarbeid mellom aktører og flere tiltak er igangsatt. Prosjektet avsluttes i løpet av våren Rapport fra prosjektet oversendes LMU ved avslutning. For læringsmiljøutvalget betyr et fokus på god psykisk helse blant studentene mye. Høy deltagelse på fadder/mottaksuken er ønskelig for å sikre nye studenter et godt nettverk og knytting av sosiale bånd. I tillegg blir det viktig å skape gode sosiale møteplasser både på og utenfor Campus. KoRus Øst samarbeider med UH-sektoren regionalt, og representanter fra sektoren møtes med jevne mellomrom for å ta opp ulike tema innenfor rus og rusforebyggende arbeid. Korus Øst er et ressurs- og fagsenter som tilbyr kurs til studentene med jevne mellomrom, for eksempel «ansvarlig vertskap» som er et kurs som holdes for de frivillige som jobber i studentsamfunnenes puber og barer. Fokus i nettverksmøtene med KoRus Øst er erfaringsutveksling blant de ulike institusjonene, og er et fint sted for nettverksbygging og kompetanseutvikling innenfor området rusproblematikk. I fjor deltok Henrik Tanum og Oliver Korssjøen på fadderseminar i Bergen. Seminaret hadde fokus på rusfokusfrie arrangementer og de fikk utvekslet erfaringer med andre studentar fra andre høyskoger og universitet. Det var gode foredrag fra forskere og studenter som hadde gått fra mindre gode fadderuker til kjempegode fadderuker med ulike tiltak. Henrik og Oliver seminaret var veldig vellykket og anbefalte sine medstudenter å delta neste år. LMU hadde i sin handlingsplan for 2016 at utvalget skulle jobbe med å utarbeide en ruspolicy. Arbeidet kom i gang med et arbeidsutvalg som utarbeidet et forslag til retningslinjer. Forslaget ble diskutert i møte med tillitsvalgte (IDF) og i Høgskolens ledermøte for deretter å bli ferdigstilt og underskrevet av rektor ved semesterslutt vår Arbeidet med å kontinuerlig gjøre arbeidet kjent, må systematiseres og bringes inn i LMUs kommende handlingsplaner. (Høgskolen i Hedmark, 2016, Ruspolicy) Utvalget fikk også innspill fra studentrepresentanter om at arbeid med retningslinjer for håndtering av mobbing og trakassering av studenter måtte settes på handlingsplanen for Det ble foretatt en revidering av Høgskolens retningslinjer på dette området i 2013, der det ble skilt mellom studenter og ansatte. Planene for håndtering knyttet til studentene var ikke ferdigstilt og LMU ønsket å bidra til at dette arbeidet ble fullført. Retningslinjene ble ferdigstilt xx.xx.xx og ble også publisert på Høgskolens hjemmesider. (Høgskolen i Hedmark, 2016, Retningslinjer for håndtering av mobbing og trakassering) Side 6 av 8

16 Fysiske forhold Gjennom å legge LMUs møter på ulike studiesteder, får utvalget muligheten til å få generelle omvisninger eller omvisninger med fokus mot utvalgte tema. Utvalgets medlemmer skal ha et blikk for universell utforming både knyttet til de fysiske og de pedagogiske forholdene i møtene på ulike studiestedene. Gjennom å ha et fast punkt på agendaen Forhold med betydning for læringsmiljøet på den enkelte Campus, gjør ansatte- og studentrepresentanten rede for undervisningsforhold, psykososiale forhold, fysiske forhold og velferds- og studentsosiale forhold på de respektive studiesteder både fra perspektivet som ansatt og som student. Velferds- og studentsosiale forhold: Etter studiestart i august, fikk utvalget en orientering og oppsummering av studiestart inkludert studentenes fadderuker med vekt på studentsosiale forhold. Alle avdelinger har presentert ulike tiltak de setter i verk for å bedre studentsosiale forhold. Erfaringer deles og ideer og innspill noteres, slik at de kan benyttes som grunnlag for kommende års virksomhetsplaner. Velferds- og studentsosiale forhold blir også presentert ved de ulike omvisningene på studiestedene. Kontaktmøte Universell Utforming: Møtene på studiestedene har blitt brukt som kontaktmøter for universell utforming, der de ansatte fra hver avdeling i utvalget har gjort rede for forhold knyttet til universell utforming. Som eksempel ble det gjort rede for hvordan arbeidet med universell utforming er ivaretatt i prosesser med nye bygg. Høgskolen har også bygninger som ikke er bygget med tanke på Universell utforming. Tilrettelegginger og tilpasninger blir allikevel gjort så langt det lar seg gjøre for de studentene som har behov for dette. Studieadministrativt tilsatte merker et økt behov for tilrettelegging for studenter som har ulike psykiske lidelser. Det trekkes frem at noe arbeid mangler for å bedre tilrettelegging for hørselshemmede. Flere avdelinger arbeider med å møblere til hensiktsmessig bruk av studentarealer og for å skjerme for støy. Det trekkes også frem at Høgskolen må arbeide videre med å sørge for at studentene møter ulike undervisningsformer som et ledd i arbeidet med universell utforming av undervisningen. Elverum, Anna Kaisa Løken Ruben Bøtun Leder av Høgskolebiblioteket Sekretær Læringsmiljøutvalget Leder av Læringsmiljøutvalget Side 7 av 8

17 Vedlegg: Høgskolen i Hedmark (2016). Ruspolicy. Høgskolen i Hedmark (2016). Retningslinjer for håndtering av mobbing og trakassering Side 8 av 8

18 Retningslinje i høgskolens kvalitetssystem Håndtering av mobbing og trakassering Hva prosessen omfatter Håndtering av saker som omhandler mobbing og trakassering, herunder seksuell trakassering eller annen utilbørlig atferd. Prosessen gjelder uavhengig av hvor hendelsen finner sted (på eller utenfor høgskolens område, praksissteder, sosiale medier) Mål Retningslinjen skal gi trygghet for at Høgskolen i Hedmark (HH) ikke aksepterer mobbing og trakassering og at høgskolen vil behandle saker som det meldes i fra om. Retningslinjen skal sette studenter, ansatte og organisasjonen bedre i stand til å håndtere saker om mobbing og trakassering på en måte som ivaretar integritet og verdighet både hos den som blir utsatt og den som mobber eller trakasserer. Styrende dokumenter UH-lovens 4-3: Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Arbeidsmiljøloven sier: Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. 4-3 (3) Arbeidstaker skal sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen ( 2- (2) (d) Likestillingsloven sier: Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er forbudt ( ledd) Høgskolens etiske retningslinjer (legge inn lenke til personalhåndbok) Straffbare forhold Hvis det foreligger mistanke om straffbare forhold, skal saken anmeldes til politiet. Ansvarlig Rektor Innledning Dekanen er i henhold til dekaninstruksen tillagt ansvar for studentenes og de ansattes arbeids - og læringsmiljø. UH-loven 4-3. Læringsmiljø Arbeidsmiljølovens 4-3 (3) : Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet Arbeidsmiljølovens ( 2- (3) (d) : Arbeidstakers medvirkningsplikt Likestillingslovens ( ledd) : Forbud mot trakassering

19 Aktiviteter / momenter 1 Hva er mobbing og trakassering Definisjon Mobbing og trakassering kan ha mange former. Arbeidstilsynets definisjon: «Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting, usynliggjøring, fratakelse av arbeidsoppgaver o.l. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg». Det handler ofte om en ubalanse i styrkeforholdet mellom partene. Styrkeforholdet handler ikke nødvendigvis om formell plassering i en organisasjon. Slik begrepet vanligvis brukes, kan en person bli utsatt for mobbing både fra ansatte og medstudenter 2 Hva er seksuell trakassering Definisjon Seksuell trakassering er "uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer". Begrepet uønsket seksuell oppmerksomhet/trakassering er et vidt begrep. Det kan være alt fra opplevelser med en seksuell undertone; fra enkeltstående bemerkninger, trusler og til situasjoner der vedkommende føler seg systematisk seksuelt trakassert. 3 Hva gjør du hvis du er utsatt for mobbing eller trakassering Student Du har flere valgmuligheter: Si fra til den det gjelder så fort som mulig - hvis du klarer. Du kan også si fra skriftlig til den det gjelder. Dersom du ikke vil si ifra direkte til den det gjelder ta kontakt med en høgskoleansatt du har tillit til og forklar situasjonen. (Dette kan for eksempel være studieleder, studieveileder, emneansvarlig, faglig veileder eller faglærer. Er det vanskelig å gjøre det alene, ta med deg en venn eller medstudent. Ta kontakt med Studentrådgivningstjenesten eller studentpresten Ta kontakt med studenttillitsvalgt. Bruk mulighetene for å si fra ved å benytte høgskolens innspillsordning (lenke) Du kan melde fra til klassens tillitsvalgte eller en ansatt du føler tillit til. Ansatt Du har flere valgmuligheter: Si fra til den det gjelder så fort som mulig - hvis du klarer. Du kan også si fra skriftlig til den det gjelder. Ta kontakt med din nærmeste leder og forklar situasjonen. Er det vanskelig å gjøre det alene, ta med en du har tillit til. Ta kontakt med verneombudet. Ta kontakt med bedriftshelsetjeneste (BHT). Du er også velkommen til å kontakte personaldirektør/hms-rådgiver Bruk mulighetene for varsling (lenke) ved Høgskolen i Hedmark

20 Uansett bør du lage noen egne notater hvor du beskriver hendelsen(e). Noter tid og sted, hva som hendte og hvordan du reagerte. Meld fra til nærmeste leder dersom du har tatt det opp med den det gjelder uten at det har gitt resultater, gi en kortfattet skriftlig (datert) beskrivelse av hva som har skjedd. Hvis det er nærmeste leder som oppleves som problemet, ta saken opp med vedkommende sin overordnede. Hvis du opplever at du ikke når fram ved fremgangsmåten over, kan du sende skriftlig henvendelse til Arbeidstilsynet. Alle Dersom du opplever deg utsatt for mobbing eller trakassering: Skriv ned og dokumenter episoder hvor du har opplevd å bli mobbet eller trakassert. Skill mellom hva som faktisk hendte og hvordan du tolket situasjonen. Vær påpasselig med å datere nedtegnelsene. Delta i samtaler og møter for å få frem fakta i saken, og bidra til å finne frem til mulige løsninger Du kan rådføre deg med verneombud, ta med deg en tillitsvalgt eller annen støtteperson i samtaler. Pass på at det blir ført referat fra møter og at dette godkjennes av møtedeltakerne ved underskrift etter møtet. Er du uenig i innholdet, sørg for at dette fremkommer av referatet. Dersom du har vitner til hendelsene bør du be disse nedtegne sine observasjoner skriftlig Hvis det er vanskelig å ta opp saken, kan du som ansatt be om bistand fra bedriftshelsetjenesten. Studenter kan ta kontakt med studentenes rådgivingstjeneste eller studentpresten. Du kan benytte deg av Høgskolens innspillsordning dersom du opplever at du ikke når frem ved fremgangsmåten over. 4 Prinsipp ved håndtering av saker som gjelder mobbing og trakassering I HH skal følgende prinsipper ivaretas i behandling av saker som gjelder mobbing og trakassering. Dekan ved avdeling og høgskoledirektør ved Høgskoleadministrasjonen har ansvaret for håndtering av saker som gjelder mobbing, trakassering eller annen utilbørlig atferd. Dersom du mottar skriftlig henvendelse, også via epost, skal den behandles i tråd med pkt. 6. Saken skal håndteres så tidlig som mulig Det kan være behov for å løfte saken til et høyere nivå spesielt i de tilfeller der: o den som trakasserer og nærmeste tillitsvalgte eller ansatte er en og samme person eller har nær relasjon seg i mellom o dersom nærmeste tillitsvalgte eller ansatt ikke håndterer saken i tråd med retningslinjene Saken skal alltid behandles med nødvendig konfidensialitet. Dokumentasjon skal alltid arkiveres. Alle involverte parter skal få anledning til å legge fram sitt syn på saken og innsyn i opplysninger som angår en selv. Den som håndterer saken kan ikke selv være part eller ha nære

21 forbindelser til en av partene. Vurdering av hva som er nære forbindelser følger Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet (lenke) 5 Hva gjør du hvis du blir kjent med at det forekommer mobbing eller trakassering Ansatte I hht Arbeidsmiljølovens ( 2- (3) (d) har du plikt til å «sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det foreko33mmer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen» Studenter Du bes melde fra til studenttillitsvalgt eller en ansatt du har tillit til om at trakassering foregår Verneombud for ansatte Du har plikt å varsle nærmeste leder og sørge for at leder følger opp saken. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, kan du underrette Arbeidstilsynet eller Arbeidsmiljøutvalget, jfr Abeidsmiljøloven 6-2, 3 ledd. Verneombudet vurderer selv hva som er "rimelig tid" for arbeidsgiveren til å reagere på henvendelsen. Verneombudet skal se på helheten i arbeidsmiljøet og ivareta alle arbeidstakernes interesser. Tillitsvalgte for ansatte Tillitsvalgte kan, dersom et medlem ønsker det, bistå i møter med ledelsen eller andre parter i saken. Tillitsvalgte for studenter Tillitsvalgte kan, dersom studenten ønsker det, bistå i møter med parter i saken. Dekan Dersom dekanen ikke selv håndterer saken skal dekanen utpeke en kontaktperson i saken dersom saken gjelder studenter. Dersom en ansatt er part i saken skal saken som hovedregel håndteres av nærmeste leder. Kontaktperson ved høgskolen Undersøke det faktiske innholdet i meldingen på en rettferdig og forsvarlig måte ved snarest å gjennomføre samtaler med partene i saken. Hver av partene skal gis anledning til å få komme med sin versjon. I innkalling til samtale, beskrive hva saken gjelder og opplyse om at det er mulighet for å la seg bistå av verneombud, tillitsvalgt eller annen støtteperson gjennom hele løsningsprosessen. Treffe nødvendige tiltak for å sikre en prosess hvor alle involverte parter får anledning til å legge frem sitt syn på saken og på de klagemål som er rettet mot dem. Treffe en beslutning i saken, informere de involverte om denne og gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å gjenopprette et forsvarlig arbeids- og læringsmiljø, eventuelt som en del av dette iverksette nødvendige disiplinærtiltak overfor en eller begge parter. Sørge for skriftlig dokumentasjon, blant annet ved referat fra alle møter men begrenses til hvilke problemstillinger som ble diskutert og hva som ble konklusjonen. Referatet skal

22 underskrives av møtedeltakerne før møtet avsluttes. Dersom det er uenighet om innholdet i referatet skal dette framkomme av referatet. 6 Saksbehandling Den formelle saksbehandlingen skal sikre at saken undersøkes overfor alle involverte parter og med bakgrunn i de faktiske opplysninger vurderes med sikte på en konklusjon. Konklusjonen må kommuniseres med partene og tiltak og oppfølging avklares. Saksbehandlingen følger Forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Det må i hver enkelt sak avklares hvem som skal involveres i prosessen og hvilke roller de skal ivareta. Studentenes rådgivingstjeneste eller andre med relevant kompetanse kan bistå i alle trinn i prosessen. Leder kan også be om bistand fra overordnet ledd, og må løpende vurdere om saken skal flyttes til overordnet ledd. 7 Gjelder for både studenter og ansatte Tiltak og eventuelle sanksjoner Spesielt for studenter Spesielt for ansatte 8 Dekan skal sørge for at konkrete tiltak blir iverksatt, og at det blir gitt føringer for å unngå gjentakelser. Mulige tiltak kan være slik som megling, tilrettevisning, advarsel, forflytning, endring i ansvarsområde, oppsigelse og avskjed. Dersom partene fortsatt skal ha samarbeidsrelasjoner må det avtales spilleregler for hvordan de skal forholde seg til hverandre i fremtiden. Mulige sanksjoner for brudd på spillereglene bør fremgå. Det skal avklares med de involverte hvilken informasjon som skal gis til andre om saken, og hvordan denne informasjonen skal formidles. Dersom det med sikkerhet kan konkludere med at påstandene om mobbing eller trakassering er grunnløse og at de har blitt fremmet med det formål å skade en annen person, bør det vurderes sanksjoner mot den som har meldt inn saken. Utvisning eller bortvisning av studenter er hjemlet i Universitetsog Høgskoleloven 4-8 Utestenging og bortvisning. Når tiltak er iverksatt skal utviklingen følges av kontaktpersonen gjennom jevnlige samtaler med partene. Når tiltak er iverksatt skal utviklingen følges nøye gjennom jevnlige samtaler med partene. Ressurser Studentrådgivningstjeneste SR har en selvstendig rolle og er underlagt taushetsplikt. (SR) Studenter som har blitt utsatt for mobbing eller trakassering kan søke råd og veiledning hos SR. Kontaktperson som skal håndtere slike saker kan også søke råd der. Studentpresten Studentpresten har også en selvstendig rolle og er underlagt taushetsplikt

23 og kan bistå med råd og veiledning. Bedriftshelsetjenesten (BHT) BHT har en fri og uavhengig rolle og er underlagt taushetsplikt. Ansatte som har blitt utsatt for mobbing eller trakassering kan søke råd og veiledning hos BHT. Ledere kan søke råd og veiledning hos BHT i håndtering av slike saker. Personal- og organisasjons- seksjonen Personal- og organisasjonsseksjonen ved HH kan bistå i alle deler av prosessen. 9 Informasjon og tilgjengelighet Gjeldende retningslinje ligger i høgskolens hjemmeside Organisasjonsrådgiver er ansvarlig for at studentrådsledere er kjent med retningslinjene. Studentrådsledere er ansvarlig for at klassenes tillitsvalgte er kjent med retningslinjene. Ledere er ansvarlige for at ansatte er kjent med retningslinjene 10 Revidering og rapportering Læringsmiljøutvalget, de lokale arbeidsmiljøutvalgene og Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) foretar en årlig gjennomgang hver høst av retningslinjene for håndtering av mobbing og trakassering. LMU/HAMU skal informeres om saker som angår læringsmiljøet/arbeidsmiljøet, herunder mobbing og trakassering, ved den enkelte avdeling. Mobbing og trakassering tas inn som et punkt i avdelingenes HMS årsrapport. Styret orienteres om arbeidet gjennom LMUs og HAMUs årlige rapport. Dokumentinformasjon Sist revidert dato Godkjent av Ev. arkivreferanse

24 HØGSKOLENS RETNINGSLINJER - MEDVIRKNING TIL ET RUSFRITT MILJØ Retningslinjene bygger på høgskolens ruspolitikk. Den overordnede målsettingen er å bidra til å skape et inkluderende og trygt arbeids- og læringsmiljø for studenter og ansatte, slik det er krav om i Lov om universiteter og høgskoler og Arbeidsmiljøloven. Høgskolen i Hedmark vil med dette tilkjennegi de verdier og holdninger høgskolen har i forhold til rusmidler: 1. Alle studenter og medarbeidere ved Høgskolen er ansvarlige for å medvirke til et rusfritt og godt lærings- og arbeidsmiljø ved Høgskolen i Hedmark o Det skal derfor ikke serveres/nytes alkohol innenfor arbeidstidens kjernetid, (dvs. før kl ) ved HHs Campuser og SiHs serveringsteder. o Ved tilstelninger i Høgskolens regi utenom arbeidstid, kan det serveres alkohol i moderat mengde. o Ved felles, sosiale arrangementer for studenter og ansatte, der det serveres alkohol, påligger det ansatte et særlig ansvar for å vise måtehold. 2. Det skal legges til rette for rusfrie, sosiale arenaer både for studenter og ansatte o Det er et særlig ansvar å sørge for at Fadderukenes tilbud inkluderer mangfoldet i studentmassen og at det tilbys flere arrangementer uten alkoholfokus. 3. Det er usolidarisk å ikke bry seg! Alle må ta et medansvar for å si ifra når de oppdager rusmisbruk hos medstudent eller ansatt. o Ansatte og studenter med rusproblemer skal oppfordres til å søke råd hos tillitsvalgt, leder, studentrådgivningen, fastlege eller kommunale helsetjenester. 4. Det er ikke aksept for: o Bruk og besittelse av ulovlige rusmidler på Høgskolens områder. o Å møte til arbeid/studier påvirket av rusmidler, eller å bruke rusmidler i forbindelse med arbeid/studier på Høgskolen. o For ansatte er det ikke aksept for å bruke rusmidler utenfor arbeidstiden, på en slik måte at det fører til fravær, at arbeidet ikke utføres tilfredsstillende, eller at kravet til sikkerhet og kvalitet ikke oppfylles. Retningslinjene, sammen med høgskolens ruspolitikk og rutinebeskrivelser for håndtering av rusmisbruk, skal være oppdatert og gjort kjent blant studenter og ansatte.

25 2016 Årsrapport for Læringsmiljøutvalget ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALTET 2016 LÆRINGSMILJØUTVALGET VED HØGSKOLEN I LILLEHAMMER

26 Innhold ÅRSRAPPORT LÆRINGSMILJØUTVALGET HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Vurdering av arbeidet i 2016 og tilrådning for Mandat og lovpålagte oppgaver Møtevirksomhet og sammensetning av utvalget Aktiviteten i Avviksbehandling Årsrapporten for studiekvalitet Læringsmiljøprisen Det fysiske og psykososiale læringsmiljø Handlingsplan for universell utforming Ruspolicy Andre saker Økonomi... 7 Vedlegg

27 ÅRSRAPPORT LÆRINGSMILJØUTVALGET HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Vurdering av arbeidet i 2016 og tilrådning for 2017 Læringsmiljøutvalget (LMU) er et rådgivende utvalg for styre og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer (HiL). LMU sin rolle er å sette fokus på læringsmiljøarbeid og er et lovpålagt organ hjemlet i 4-3 i Lov om universiteter og høgskoler (uhl)1. Utvalget har også en svært sentral rolle i HiL sitt interne system for kvalitetssikring, jf. uhl 1-6. I 2016 har det fysiske og psykososiale læringsmiljø stått høyt på agendaen. Det har vært mye fokus på digitalisering av læringsmiljø gjennom innføring av digital eksamen. LMU har hatt fokus på resultater fra diverse evalueringsordninger og særlig resultatene fra NOKUTS Studiebarometeret og vår egen studiestarts- og rekrutteringsundersøkelse. Videre har det vært arbeidet med ruspolicy for studenter, og arealsituasjonen på høgskolen har fått mye fokus. Resultater fra Studiebarometeret bekrefter at det påbegynte arbeidet med oppgradering av lokaler til undervisning og studentarbeid er nødvendig og riktig. LMU har også behandlet HiLs studiekvalitetsrapport, hvorav avdelingenes kvalitets- og handlingsplaner inngår. Overvåking av HiLs avviksmeldinger og forbedringsarbeid har vært et fast punkt på utvalgets agenda. Det er viktig at høgskolens administrasjon og studentene fortsetter å kanalisere relevante problemstillinger og saker til LMU. Som følge av ny organisering og sammensetning av LMU ved Høgskolen i Innlandet er LMU ved tidligere Høgskolen i Lillehammer fra omdøpt til lokalt arbeidsutvalg (AU). Det er særlig følgende forhold AU Lillehammer vil følge opp i 2017: - Kvalitetsarbeid på HINN, Lillehammer og utvalgets vurdering i forhold til læringsmiljøet. Disponering av arealer på HINN, Lillehammer. Digitalisering av læringsmiljø med spesielt fokus på digital vurdering. Universell utforming. I samarbeid med felles LMU oppdatere og følge opp utvalgets prinsippdokument for universell utforming. Overvåkning av avviksmeldinger og forbedringsarbeid, herunder evaluere funksjonen «Si det til oss meld avvik» Ruspolicy for studenter Oppfølging av innføring av ny læringsplattform, Canvas 2. Mandat og lovpålagte oppgaver LMU er et rådgivende organ, og rapporterer direkte til høgskolestyret. LMU er opprettet i samsvar med universitets- og høgskoleloven (uhl) 4-3 tredje ledd, som angir utvalgets lovpålagte oppgaver til: - Læringsmiljøutvalget skal bidra til at bestemmelsene om lærings- og arbeidsmiljø i 4-3 første og annet ledd blir ivaretatt. Læringsmiljøutvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål vedrørende studentenes velferd og sikkerhet. 2

28 - Læringsmiljøutvalget skal rapportere til høgskolestyret, og årlig avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet Læringsmiljøet skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet Læringsmiljøet skal kjenne til pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. Ifølge mandatet har LMU et ansvarsområde som strekker seg utover de lovpålagte oppgavene. Begrepet læringsmiljø forstås som alle lærestedsrelaterte forhold som påvirker studentenes studiesituasjon. Det vil si at studiekvalitet, studiemiljø og studentvelferd på lærestedet er forhold som også er en del av LMUs forvaltningsområde. 3. Møtevirksomhet og sammensetning av utvalget LMU hadde i møter i henhold til vedtatt årshjul. Det ble ikke avholdt møter i sommerhalvåret. Utvalget har ikke hatt tilstrekkelig orientering til utvalgets observatører i 2016 og disse må på plass i

29 Utvalget har vært ledet av ansatte i 2016, med følgende sammensetning: Vårsemesteret 2016: Navn Jens Uwe Korten Ingrid Tvete Jan Aasen Ibrar A. Manzoor Kim Nicolay Branstad Unni Øygard Iben Kardel, Hege Michelsen Sveinung Berild Charlotte K. Gliddi Ina Vestvik Mari Øverland Representerer Prorektor for utdanning Høgskolelektor/studiekoordinator pedagogikk, APS Økonomi- og driftsdirektør Student Student Student Studiedirektør Dekan TVF Amanuensis organisasjon og ledelse, ØKORG Student Student Student Funksjon Leder Medlem Representerer Prorektor for utdanning Høgskolelektor/studiekoordinator pedagogikk, APS Økonomi- og driftsdirektør Student Student Student Studiedirektør Dekan TVF Amanuensis organisasjon og ledelse, ØKORG Student Student Funksjon Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Vararepresentant Vararepresentant Vararepresentant Vararepresentant Vararepresentant Vararepresentant Utvalgssekretær: Esben Dybvik Høstsemesteret 2016: Navn Jens Uwe Korten Ingrid Tvete, Jan Aasen Ibrar A. Manzoor Celina Rinde Faaberg Kristin Aldridge Iben Kardel Hege Michelsen Sveinung Berild Charlotte K. Giddi Synnøve Vindenes Medlem Medlem Medlem Medlem Vararepresentant Vararepresentant Vararepresentant Vararepresentant Vararepresentant Utvalgssekretær: Torun Tøsse Løvseth 4. Aktiviteten i Avviksbehandling LMU har et særlig ansvar for å ta opp saker som berører læringsmiljøet og å følge opp behandlingen av avviks- og forbedringsforslag. I 2016 har høgskolen mottatt 15 meldinger om avvik og forslag til forbedringer gjennom avviks- og forbedringssystemet, «Meld avvik - si fra». LMU er orientert om de innmeldte sakene. HiLs førstelinjer håndterer ellers avvik som meldes direkte gjennom diverse e-post og andre kanaler. LMU jobber kontinuerlig med å gjøre funksjonen «Meld avvik - si fra» mest mulig tilgjengelig for studentene. 4

30 LMU ser at tendensen for antall meldinger de to siste årene har vært økende. I 2014 mottok høgskolen 1 avviksmelding gjennom systemet, mens det i 2015 og 2016 var hhv. 28 og 15. Der har vært noe fokus på å gjøre avviksfunksjonen mer synlig for studentene. Erfaringen fra 2016 er at meldingene raskt får en plan for løsning og utbedring av den ansvarlige enhet. Avviksmeldinger knyttes i 2016 særlig til arealsituasjonen, driftstekniske avvik og problemer med printerløsninger. 4.2 Årsrapporten for studiekvalitet Den årlige årsrapporten for studiekvalitet på HiL er viktig for arbeidet med kvalitetssikring av utdanningen og utdanningskvalitet. Rapportens innhold gir LMU en oversikt over hvordan studentenes læringsmiljø ivaretas og rapporteres ved institusjonen, og utvalget gir i rapporten kommentarer og anbefalinger til avdelingenes handlingsplan og kvalitetsrapport. LMU ser det viktig å arbeide videre med kvalitetssikring med fokus på læringsmiljø, og følger implementeringen av vedtatte tiltak på området. 4.3 Læringsmiljøprisen Fra 2008 har det årlig blitt arrangert Studiekvalitetsdagene ved HiL. Formålet med dagene er å rette oppmerksomhet mot studiekvaliteten og hvordan både ansatte og studenter kan bidra til å oppnå høy studiekvalitet og godt læringsmiljø. I forbindelse med arrangementet har LMU ansvar for å dele ut en læringsmiljøpris. Det ble ikke arrangert Studiekvalitetsdager i 2016, og heller ikke delt ut pris. Studiekvalitetsdagene for 2017 arrangeres april. Tema er «Eksamen - valg av vurderingsordninger gjennom et studieprogram». I den forbindelse vil læringsmiljøprisen bli delt ut. 4.4 Det fysiske og psykososiale læringsmiljø LMU følger tett resultatene fra evalueringsordningene for HiLs studenter. HiL deltar i NOKUST årlige nasjonale studiebarometerundersøkelse, og gjennomfører hvert år en egen studiestarts- og rekrutteringsundersøkelse. Studiebarometerundersøkelsen ble behandlet i LMU i begynnelsen av året. LMU peker på at man må forstå læringsmiljø i et bredt perspektiv og at det kan være naturlig å vurdere tiltak knyttet til læringsmiljø også for resultater som tematisk ikke er kategorisert slik i rapporten fra Studiebarometeret Resultatene fra studiebarometerundersøkelsen ble tatt med inn i arbeidet med avdelingenes kvalitetsrapporter. LMU forventer spesielt at enheter og avdelinger gjør vurderinger knyttet til: - Studentens mulighet til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet Tilbakemeldinger fra fagansatte på skriftlig arbeid før innlevering, og tilbakemeldinger på ikke-skriftlig arbeid Læringsutbytte med tanke på studentenes erfaringer med forsknings- og utviklingsarbeid Resultatene fra Studiebarometeret 2015 bekrefter at det påbegynte arbeidet med oppgradering av lokaler til undervisning og studentarbeid er nødvendig og riktig. LMU har også sett på resultatene fra studiestart- og rekrutteringsundersøkelsen med spesielt fokus på studiestart. LMU poengterer viktigheten av å videreføre HiL Kick Start der studentene møter studiemiljøet sitt fra dag én som et fast og obligatorisk tiltak. 5

31 LMU er holdt løpende orientert om arbeidet med leie av midlertidige lokaler i Industrigata i påvente av nytt bygg på campus. LMU bekrefter at det er viktig å ha fokus på utvikling og utbedring av undervisningslokalene for å optimalisere studentenes læringsmiljø. LMU er holdt løpende orientert om prosjekt digital eksamen, og ser viktigheten av å ha fokus på digitalisering av læringsmiljø. LMU er også holdt løpende orientert om prosessen med innføring av ny læringsplattform. 4.5 Handlingsplan for universell utforming LMU hadde revisjon av handlingsplan for universell utforming til drøfting ved starten av året. Det ble drøftet om rapporten i større grad burde omhandle IKT og areal, og ha en annen innfallsvinkel med tanke på den nye arealsituasjonen ved høgskolen. I drøftingen ble det lagt vekt på at byggeprosessen i seg selv ikke trenger å gjør at rapporten må omformes. TEK10 (Byggteknisk forskrift) er lagt til grunn for nye bygg, der er UU sentralt. Det ble videre vektlagt at pedagogisk tilrettelegging i undervisningssammenheng vil bli mer sentralt fremover, og bør ha fokus i handlingsplanen. LMU ga studieadministrasjonen/sekretær fullmakt til å utarbeide forslag til en kortere og mer handlingsorientert rapport. Tiltak må være forankret på kort og lang sikt mot neste plan- og budsjettperiode. Det har ikke vært mulig å prioritere dette og bestillingen medfører at det må gjøres et omfattende arbeid. Dette fordi vi i realiteten ikke har en handlingsplan. Planen fra 2012 er mer å regne som et prinsippdokument. Den revisjonen som ble drøftet i januar innebærer kun mindre språklige endringer i dokumentet fra Ruspolicy Arbeidet med å utarbeide en egen ruspolicy for studenter ved Høgskolen i Lillehammer ble påstartet vinter Et utkast ble utarbeidet av studentrepresentanter i LMU, og diskutert i LMU, men ikke ferdigstilt. Man så raskt at det var behov for en felles ruspolicy for studenter og ansatte, som utarbeides i samarbeid med personalavdelingen. Inntil videre ble det besluttet at det skulle utarbeides en mer spisset ruspolicy for Fadderuka. Denne ble utarbeidet av fadderledere og studentrepresentant i LMU våren 2016, og ble behandlet og forankret i LMU i mai Ruspolicy for studenter ble lagt til grunn for Fadderuka Målet er at Ruspolicy for fadderuka senere innarbeides i en samlet ruspolicy for hele høgskolen. Lillehammer studentorganisasjon søkte våren 2016 om og fikk innvilget frifondsmidler fra NSO til gjennomføring av sitt arbeid med implementering av ruspolicy. Fadderne ved HiL fikk veiledning og opplæring av profesjonelle aktører i forkant av fadderuken, og ruspolicy for fadderuka ble distribuert til alle fadderne i forbindelse med fadderuka Andre saker I tillegg til ovennevnte saker har LMU i perioden blant annet hatt følgende saker på dagsorden: - HiLs aktuelle styresaker Orientering fra møter i Studienemnda. Deltatt på samlinger i regi av kompetansesenter Rus avdeling øst (Korus-Øst) Fusjon med Høgskolen i Hedmark og betydning for LMU 6