Vedlegg til konkurransegrunnlaget

Transkript

1 Vedlegg til konkurransegrunnlaget RV. 3 Hedmark grense - Innset Trafikksikkerhetstiltak Region midt Sør-Trøndelag Byggherreseksjonen Dato:

2 INNHOLD DOKUMENT (ihht. dokumentoversikt side A3-3 i konkurransegrunnlaget) 6. Byggherrens overordnede risikovurdering 8. Håndbok 066 kapittel F. Vurdering av tilbyders kvalifikasjoner, NA-Rundskriv 05/5 Veileder for levering av avdragsnota på elektronsikk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet 10. Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg 11. Ferdigvegsdata til FKB og NVDB

3 Versjon: 1.1 METODE FOR UTARBEIDELSE AV RISIKOVURDERING Beskrivelse av prosjektet ARK 1= Prosjektinfo og finne farer Fareidentifikasjon ARK 2= risikoanalyse Vurdere konsekvens Vurdere sannsynlighet Risiko-sammenstilling ift akseptkriterier ARK 3= Fastsette tiltak og lage slutt dokumentasjon Fastsette risikoreduserende tiltak Dokumentasjon * Ark 3 settes inn som bilde i konkurransegrunnlaget, kap D2. * Innarbeides også i plan for Sikkerhet Helse og Arbeidsmiljø (tidl HMS-plan) og følges opp løpende i prosjektet. Versjon 1.1

4 Prosedyre for byggherrens overordnede risikovurdering ift kontrakt / byggeplan Prosessflyt Aktiviteter Tips Nei Nei Nei Starte RV FORBEREDELSE KARTLEGGE RISIKOFORHOLD Er alle farer tatt med? Ja RISIKOANALYSE Er alle forhold vurdert? Ja FASTSETTE RISIKO- REDUSERENDE TILTAK Er alle tiltak, ansvar og frister gitt? Ja DOKUMENTERE I KG OG SHA PLAN FORBEREDELSE A Start i god tid! Lag ei flerfaglig arbeidsgruppe med kunnskap/erfaring om tema, også ev. driftsfaser. Bestem gruppeleder og tilrettelegger. B Innhent risikoforhold fra tidl planfaser / grunnlagsdata / tilsv. prosj. / Synergi C Alle deltakere bør kjenne prosedyren for RV på forhånd og prosjektinfo. Fordel om de har har tenkt over mulige prosjektspesifikke risikoforhold (ark1) før møtet. C Print ut risikomatrise til deltakerne D Innkalle prosjektgruppe, gi nødv info om prosjekt og RV-metode. KARTLEGGE FARER (ark 1) A Notere risikofylte PROSJEKTSPESIFIKKE aktiviteter B Notere uønskede hendelser (UH) C Skriv inn farekoder (FK) for alt som skal vurderes (eks A1, B3, E2 osv) D Vurder om noe er uteglemt RISIKOANALYSE (ark 2) A Skriv ev forutsetninger el sted hvis aktuelt OG ark 1 er fullstendig B Angi en K-verdi for hver FK (tall fra 1-5) C Angi en S-verdi for hver FK (tall fra 1-5) TILTAK (ark 3) A Alle røde hendelser SKAL ha tiltak, alle GULE skal vurderes ift kost/nytte (skrives inn når ark 1 og 2 er ferdig utfyllt) B Angi ev krav utover SJA, eks tekniske krav, opplæring, øvelser, prosedyrer etc C Angi ansvar (oftest ENT) og frist (minimum før oppstart) D Kvalitetssikre RV ved sidemannskontroll eller ekstern kontroll avhengig av omfang og kompleksitet. DOKUMENTASJON (ark 3) A Ark 3 limes inn i KG kap D2, samt SHA plan B FK / tekst for røde aktiviteter BØR angis på tegninger C RV fil(ene) lagres iht prosjekt rutiner for fullstendig dokumentasjon av prosess og vurderinger INFO: 1 RISKEN regner selv ut Risikotall og angir farge iht akspetkriterier (ark 2) og sorterer risikoene fra høy til lav (ark 3) 2 Hvis flere en 66 FK / 10 UH skal vurderes må du splitte opp prosj og lage ei ECEL-fil for hver parsell/tema/fase etc 3 Hvis flere filer, må alle ark 3 sammenstilles tilslutt. 4 RV gjøres aldri alene rett før konkurransegrunnlag skal ut. RV er en sentral del av planleggingen for å klarlegge risiko som grunnlag for valg av løsning / realistisk tidsplan slik at ENT kan vurdere og prise tilbudet riktig. 5 Jobb gjerne på kart-flippover-tavle FØR dere skriver inn i regnearket SPØR: 1 Hvilke risikofylte aktiviteter / arbeider skal utføres? 2 Skisser på flipp over for å få med alt og haike på andre forslag 3 Noter også UH for hvert aktivitet 4 NB Ikke vurder arbeidsrisiko, det skal ENTREPRENØR gjøre SPØR: 1 K: Hva er den mest sannsynlige konsekvensen hvis dette skjer? ( NB Ikke verst tenkelige! ) 2 S: Hvor ofte kan dette gjenta seg? (v/ kortvarige aktiviteter; vurder ut fra at en gjentok dem over lang tid) 3 Verdier for K og S sees på utprintet risikomatrisen eller i røde merknadsmerker i regnearket HUSK: 1 Tiltak skal bidra til å fjerne eller redusere risiko til akseptabelt nivå (gult el grønt), samt sikre beredskap hvis noe skulle skje. 2 Tiltak kan være både rette seg mot BH og ENT, dette må angis 3 Frister: Tiltak skal være utført FØR arbeid iverksettes Sikker jobb analyse skal gjøres/signeres av det berørte arbeidslag nær opp til utførelsen, ev som planlegging av en større arbeidsoperasjon. 4 Under gjennomføring av kontrakten blir ARK 3 en del av SHA plan og dermed BH s kontrollplan som følges opp i byggemøter etc FRIGI FOR BRUK Versjon 1.1

5 1 KARTLEGGING AV FARER PROSJEKT: Rv.3 Hedemark grense - Innset STED: Rv. 3 Sør - Trøndelag DATO: UTARBEIDET AV : Odd Nygård PROSJEKTBESKRIVELSE: PROSJEKTFASE: Bygging PROSJEKTINFO IFT HMS: Bearbeiding av sideterreng. ÅDT ca % tungbilandel GRUNNLAGSDATA: Aktivitet Uønsket hendelse Skade på trafikanter Påkjørsel på arbeidere På kjørsel på anleggsmaskiner Fallulykker Klemskader/kutts kader Steinsprut Skade hos/på 3.part A Utsetting av arbeidsvarslingsskilt a2 B Vegetasjonsrydding b1 b5 C Sprenging c1 c4 c6 c7 D Graving d1 d3 d7 E Massetransport e1 e3 e7 F Kummer og stikkrenner f1 f2 f3 f4 f5 G H I J K L M N O P Q R H:\Rv.3\Anbudstegn\ Risikoanalyse.xls V1.1 / Ark: 1 Kartlegging av farer Side 3 av 14

6 2 RISIKOANALYSE PROSJEKT: Rv.3 Hedemark grense - Innset STED: Rv. 3 Sør - Trøndelag DATO: PROSJEKTBESKRIVELSE: PROSJEKTFASE: Bygging PROSJEKTINFO IFT HMS: Bearbeiding av sideterreng. ÅDT ca % tungbilandel UTARBEIDET AV : Odd Nygård GRUNNLAGSDATA: Konsekvens Sannsynlighet FK Aktivitet Uønsket hendelse Forutsetning for valg av K og S _ KxS A2 Utsetting av arbeidsvarslingsskilt Påkjørsel på arbeidere B1 Vegetasjonsrydding Skade på trafikanter B5 Vegetasjonsrydding Klemskader/kuttskader C1 Sprenging Skade på trafikanter C4 Sprenging Fallulykker Lave skjæringer derfor lav konsekvens C6 Sprenging Steinsprut Oppsprukket fjell. Stein kan treffe vaktmannskap C7 Sprenging Skade hos/på 3.part D1 Graving Skade på trafikanter D3 Graving På kjørsel på anleggsmaskiner D7 Graving Skade hos/på 3.part E1 Massetransport Skade på trafikanter E3 Massetransport På kjørsel på anleggsmaskiner E7 Massetransport Skade hos/på 3.part F1 Kummer og stikkrenner Skade på trafikanter F2 Kummer og stikkrenner Påkjørsel på arbeidere F3 Kummer og stikkrenner På kjørsel på anleggsmaskiner F4 Kummer og stikkrenner Fallulykker F5 Kummer og stikkrenner Klemskader/kuttskader Risiko H:\Rv.3\Anbudstegn\ Risikoanalyse.xls V1.1 / Ark: 2 Risikoanalyse Side 4 av 14

7 2 RISIKOANALYSE PROSJEKT: Rv.3 Hedemark grense - Innset STED: Rv. 3 Sør - Trøndelag DATO: PROSJEKTBESKRIVELSE: PROSJEKTFASE: Bygging PROSJEKTINFO IFT HMS: Bearbeiding av sideterreng. ÅDT ca % tungbilandel UTARBEIDET AV : Odd Nygård GRUNNLAGSDATA: Konsekvens Sannsynlighet Risiko FK Aktivitet Uønsket hendelse Forutsetning for valg av K og S _ KxS H:\Rv.3\Anbudstegn\ Risikoanalyse.xls V1.1 / Ark: 2 Risikoanalyse Side 5 av 14

8 3 DOKUMENTASJON OG TILTAK: PROSJEKT: Rv.3 Hedemark grense - Innset Trafikksikkerhetstitak STED: Rv.3 Sør - Trøndelag DATO: PROSJEKTBESKRIVELSE: PROSJEKTFASE: Bygging PROSJEKTINFO IFT HMS: Bearbeiding av sideterreng. ÅDT ca % tungbilandel UTARBEIDET AV : Odd Nygård GRUNNLAGSDATA: Konkurransegrunnlag PRIORITETSLISTE FORUTSETNINGER R=KxS RISIKOREDUSERENDE TILTAK ANSVAR FRIST OK / dato? C6 Sprenging Steinsprut Oppsprukket fjell. Stein kan treffe vaktmannskap 75 Sikker jobb analyse. Følge NA-rundskriv 2005/16 Tiltak for å unngå C1 Sprenging Skade på trafikanter 20 Sikker jobb analyse. Følge NA-rundskriv 2005/16 Tiltak for å unngå F5 Kummer og stikkrenner Klemskader/kuttskader 10 F4 Kummer og stikkrenner Fallulykker 10 F2 Kummer og stikkrenner Påkjørsel på arbeidere 10 E1 Massetransport Skade på trafikanter 10 C7 Sprenging Skade hos/på 3.part 5 C4 Sprenging Fallulykker Lave skjæringer derfor lav konsekvens 5 B1 Vegetasjonsrydding Skade på trafikanter 5 A2 Utsetting av arbeidsvarslingsskilt Påkjørsel på arbeidere 5 D1 Graving Skade på trafikanter 3 F3 Kummer og stikkrenner På kjørsel på anleggsmaskiner 2 E3 Massetransport På kjørsel på anleggsmaskiner 2 D3 Graving På kjørsel på anleggsmaskiner 2 F1 Kummer og stikkrenner Skade på trafikanter 1 E7 Massetransport Skade hos/på 3.part 1 D7 Graving Skade hos/på 3.part 1 B5 Vegetasjonsrydding Klemskader/kuttskader 1 H:\Rv.3\Anbudstegn\ Risikoanalyse.xls V1.1 / Ark: 3 Dokumentasjon og tiltak Side 6 av 14

9 3 DOKUMENTASJON OG TILTAK: PROSJEKTBESKRIVELSE: PROSJEKT: Rv.3 Hedemark grense - Innset Trafikksikkerhetstitak STED: Rv.3 Sør - Trøndelag DATO: UTARBEIDET AV : Odd Nygård PROSJEKTFASE: Bygging PROSJEKTINFO IFT HMS: Bearbeiding av sideterreng. ÅDT ca % tungbilandel GRUNNLAGSDATA: Konkurransegrunnlag PRIORITETSLISTE FORUTSETNINGER R=KxS RISIKOREDUSERENDE TILTAK ANSVAR FRIST OK / dato? H:\Rv.3\Anbudstegn\ Risikoanalyse.xls V1.1 / Ark: 3 Dokumentasjon og tiltak Side 7 av 14

10 Versjon 9 mai 2008: Konsekevns mht: K1 K2 K3 K4 K5 Personskade (likt for ansatte /eksterne) Uten fravær Fravær tom 10 d Fravær over 10d Mulig varig men Død Ytre Miljø Mindre forurensning. Ingen eksponering av miljø. Moderat forurensning som påviselig ikke forårsaker forstyrrelser eller skader Forurensing som kan forårsake lokale forstyrrelser og skader Forurensning som kan forårsake regionale skader Forurensning som kan forårsake varige regionale skader Materiell Tap < Tap > Tap > Tap > 1 million Tap > 5 millioner

11 Statens vegvesen / RISIKOMATRISE MED TILTAKSGRENSER K-verdier Død Materiell skade > 5 mill K5=75 Katastrofal miljøskade Varig mèn Materiell skade > 1 mill K4=25 Kritisk miljøskade Personskade, fravær > 10d Materiell skade > K3=10 Alvorlig miljøskade Personskade, fravær 10d Materiell skade > K2=5 Moderat miljøskade Personskade, uten fravær Materiell skade < K1=1 Minimal miljøskade S-verdier S1=1 S2=2 S3=3 S4=4 S5=5 > 5 år 1år 5år 6mnd 1år 14d 6mnd 0 14 dager Risiko = Konsekvens x Sannsynlighet. Eks: K3 x S4 = 10 x 4 = 40 Risikotallet (40) gjør det mulig å rangere risiko innefor en tiltaksgrense ( farge) Tallene i matrisen angir risikopotensialet for en bestemt faresituasjon som identifiseres i risikovurderingen beregnet med utgangspunkt i formelen over. Rødt område: Tiltak er nødvendig Gult område: Tiltak må vurderes (kost/nytte). Grønt område: Tiltak vanligvis ikke nødvendig. Versjon 1.1

12 INNHOLD 1. INNLEDNING 2. FUNKSJONALITET 3. FORBEDRING 1. INNLEDNING et verktøy for praktisk risikostyring i Statens vegvesen Risken er et regneark basert på dagens word-skjema for risikovurdering. Den er utarbeidet iht. NS 5814:2008 Krav til risikoanalyser, NS 5815:2006 Risikovurdering av anleggsarbeid og Veritas prosedyre for risikovurdering (jfr 3 dagers HMS opplæring for byggherre personell). Prosessen starter med å identifisere farer. Så fastsettes risiko som konsekvens x sannsynlighet. Tilslutt angis risikoreduserende tiltak ut fra 3 ulike akseptnivåer for risiko: Grønn = Tiltak vanligvis ikke nødvendig Gul = Tiltak må vurderes Rød = Tiltak skal fastsettes 1.1 Hensikt og begrensninger Hensikt: Risken er et verktøy for utarbeiding av byggherrens overordnede risikovurdering 1 i forbindelse med styring av utbyggings, drifts- og vedlikeholdsprosjekter i Statens vegvesen, herunder SHA planer. Risken bidrar til å - gjøre risikovurderingen mer prosessorientert - forenkle selve skrivearbeidet - ivareta behov for systematisk dokumentasjon Begrensninger: Versjon 1 av risken kan håndtere inntil 66 risikoforhold med maksimalt 18 aktiviteter og 10 ulike uønskede hendelser. Hvis analysen omfatter flere risikoforhold må oppgaven deles opp i passende parseller/tidsrom/tema etc. Ark 1 må være ferdig utfylt før ark 2, og ark 2 før ark Generell brukerinfo Brukeren må ha basis kunnskap om Excel og ha lest denne veiledning. A Program-innstilling i Excel: For at makroene i programmet skal fungere, må sikkerhetsnivået settes til middels, slik: Åpne excel og klikk: Verktøy > Makro > Sikkerhet > Middels > OK B Åpne Risken Klikk på fila og velg > aktiver makroer. C Lagre egen risikovurdering Malen må åpnes som skrivebeskyttet. Lagre fila og bruk et filnavn iht prosjektprosedyrer. Det anbefales å bruke dato i filnavnet for å holde ulike versjoner fra hverandre. Eks; Fjell-risken Filnavn og -sti lagres automatisk i bunnteksten på hvert ark. Risken åpnes alltid i det arket som du brukte forrige gang. De ulike skjermbildene må tilpasses aktuelt skjermformat. D Låste celler: Alle ark har en rekke låste celler for å hindre at makroer og koblinger ødelegges. Ikke forsøk å låse opp ark eller endre disse cellene. E Justere rader og kolonner: Må gjøres manuelt: dobbeklikk el dra aktuell marg. F Prosedyre for risikovurdering: En risikovurdering skal alltid utføres av en kompetent gruppe i god tid før konkurransegrunnlaget skal ut. Det er viktig at arbeidsgruppen 2 har en klar gruppeleder (formelt ansvarlig, planlegger og leder møtet) og egen tilrettelegger (kjenner prosess og Risken, veileder og er støttespiller for gruppeleder). Gruppedeltakerne skal bidra med innhold og faglige vurderingene under prosessen. Alle må kjenne metoden for og de sentrale begrepene som brukes (disse er definert i venstre sidemarg under knappen Prosedyre ). 1 HB 151, pkt 2.5 / / Se for eksempel kap 4 : Kvalitetsforbedring som håndverk av Bjarne Berg Wig

13 2. FUNKSJONALITET 2.1 Innhold og oppbygging Risken innholder 6 knapper for informasjon og bruk av verktøyet: 3 Lysegrønne knapper inneholder info/veiledning om metodikk, prosedyrer og risikomatrise for bruk under fastsetting av K og S. Her gis råd og tips for å sikre at alle brukere gjennomfører risikovurdering enhetlig. Risikomatrisen anbefales delt ut til deltakerne på forhånd slik at valg av K og S verdi går lettere. Brukermanual finnes som egen knapp under metodikk. Her er detaljert info for tilrettelegger / bruker av Risken angående oppsett og funksjoner i excel. Knapper med rød, oransje og grønn farge, brukes under selve risikovurderingen. Erfarne brukere kan starte direkte i ark 1. Fargene samsvarer med fargene under metodikk, prosedyre og denne brukermanual. Oppbygging Risken har en rekke funksjoner som forenkler skrivingen slik at fokus kan rettes mot å finne, vurdere og redusere prosjektspesifikk risiko. Det betyr at alle aktiviteter og uønskede hendelser bare skrives en gang og det gjøres i ark 1. Her skal også eventuell retting av tekst skje. UNNTAK: ark 2, kolonne: E-Q og Ark 3, kolonne E-I, rettes i respektive ark. Celler med røde merker,, inneholder merknader med detaljert info om innhold eller inntasting i aktuell celle. 2.2 Prosedyre for bruk av Risken Forberedelse: Før en starter med å skrive i Risken må arbeidet forberedes og avgrenses: A) Klargjøre hvem som skal delta, når og hvor, inkludert prosessleder. B) Innhente risikovurderinger fra tidligere planfaser eller tilsvarende kontrakter. C) Gjennomgå prosedyren med alle deltakerne, samt dele ut risikomatrise Kritiske faktorer som må håndteres: Deltakerne mangler eller har svært ulik erfaringer med risikovurderinger klargjør metode og prosedyre som skal brukes i her. En blander begrepene AKTIVITET, UØNSKET HENDELSE og KONSEKVENS gjennomgå definisjon under ark1 (neste side) eller celle C13 under ark 1 i Risken. For detaljerte analyse klargjør planfase / kontraktstype og hva som skal være fokus ift. aktuell analyse. Bruk flippover og/el tegningsgrunnlag før utfylling av ark 1 for å få frem hvor/når risikofylte aktiviteter skjer, samt rett detaljeringsnivå. Fastsette K og S verdi ikke tenk worstcase, men mest sannsynlig K og S ut fra vår beste kunnskap om forholdet. Poenget er ikke å finne fasit, men vise at vi har vurdert ulike aktiviteters risiko. En sletter farekoder (FK), aktiviteter eller UH i ark 1 ETTER at det er skrevet forutsetninger, K og S i ark 2 og/eller tiltak i ark 3. Dermed stemmer ikke FK og tekst. Vær nøye med å sikre at ark 1 er ferdig og ikke for detaljert (vurder å slå sammen noen UH). Fyll alltid arkene ut i rekkefølge 1-2-3, jfr. prosedyreskjema.

14 Ark 1: Prosjektinfo, aktiviteter og uønskede hendelser Fyll ut prosjektdata under prosjektbeskrivelse. Her skal fakta og forutsetninger ift. HMS med som grunnlaget for analysen og info til entreprenører. Gruppa må jobbe kreativt og erfaringsbasert med å identifisere kontraktsspesifikke farer som skal vurderes FØR de skrives inn i selve regnearket. Start derfor med å lage en enkel skisse på flippover/ tavle hvor det noters mulige farefulle aktiviteter og tilhørende UH. Dette gir en god avklaring av HVA som skal med og DETALJERINGSNIVÅ og bidrar til å få frem helheten før en starter å jobbe med RISKEN. Det er svært viktig at en ikke blir for detaljert 1, ift aktuell prosjektfase. Byggherre påpeker overordet risiko og aktuelle tiltak, mens entreprenøren har ansvar at arbeidet utføres p en fullt forsvarlig måte, utarbeide sikker- jobb analyser etc. Skriv så inn prosjektspesifikke AKTIVITETER (= arbeidsoperasjoner /oppgaver/prosesser) som kan medføre UØNSKEDE HENDELSER/UH (eks steinras, sammenrasing av grøft, påkjørsel av personell, klemskade, utslipp av helsefarlige stoffer, forurensning av jord, luft og vann, materielle skade, sprengstoff på avveie etc..) En aktivitet kan ha flere UH (eks både personskade og materiell skade ved en utforkjøring). Hver UH gis en farekode (FK= cellereferanse ift kolonne C og rad 12, eks a1, b3. Både små og store bokstaver kan brukes). Mellomlagring anbefales. Sjekk at alt fra flippover er kommet med og har egen FK. Skriv tekst som alle skjønner senere, men ikke norsk stil. Cellene tilpasses automatisk hvis mye tekst. Slik gjøres rettinger: Feil/mangler i tekst skjer på vanlig måte, ved overskriving i celle. Fjerne en hel aktivitet eller uønsket hendelse: Klikk aktuell celle og DELETE. Slette linjer eller klikk&dra celler: Ikke mulig. Feilmelding vises. Kopiere: en kan kopiere tekst fra ei celle til ei annen på vanlig måte. Justere kolonnebredde/ radhøyde: Merk rad/kolonne, dobbeltklikk i aktuell marg el. dra marg til rett størrelse. Mulige feilmeldinger: Feil kode i celle: Det er skrevet inne en ugyldig farekode. Skriv inn rett kode. For mange farekoder: Antall farekoder, dvs risikoer som skal vurderes overskrider maksimum på 66. Reduser detaljeringsnivå eller splitt opp prosjekt i flere regneark. Angre!! Ikke dra celle eller slett linje: Bruk angreknappen. Når ark 1 er fullstendig utfylt LAGRE og gå til ark 2. 1 Oversikt/reguleringsplan = et langtidsvarsel, Risiko vurdering iht BHF = dagvarsel, Sikker-jobbanalyse = Timesvarsel / risikovurdeirng av den enkelte arbeidsoperasjon der det er nødvendig.

15 Sikker-jobbanalyse = Timesvarsel / risikovurdeirng av den enkelte arbeidsoperasjon der det er nødvendig. Ark 2: Risikoanalyse og forutsetninger Angi ev forutsetninger som er lagt tilgrunn for valg av verdi for Konsekvens, K1-K5 og Sannsynlighet, S1-S5. K har ulik betydning ift. om det vurderes personskade, miljø eller materiell/driftsmessig skade, jfr. risikomatrisen. Ha gjerne en risikomatrise til hver deltaker. Skriv inn korrekt tall (1-5) for valgt K og S verdi i kolonne F til P. Vurderingsprinsipp iht. Veritas-modellen: K: angi den mest sannsynlige konsekvensen, ikke worst-case. S: Hvor ofte kan dette gjenta seg? Hvis kortvarig prosjekt (eks asfaltering), skal en tenke at en hadde en lang rekke slik prosjekt etter hverandre. Programmet beregner selv risikotall og angir farge iht. til akseptkriterier i risikomatrisen. Programmet varsler hvis det settes inn feil tall ift kolonnene. Slik gjøres rettinger: All skrivefeil vedr. prosjektinfo, aktivitet og uønsket hendelse gjøres i ark 1. Feil i K og S verdi, samt forutsetninger rettes direkte i ark 2 med overskriving. Hvis tekst i forutsetninger er lang, må raden justeres manuelt pga sammenslåtte celler. Hvis ark 2 er fylt ut og en deretter sletter aktiviteter, UH og farekoder i ark 1, blir det feil rekkefølge på tekst/tall i kolonne E-W i ark 2. Alt 1: La være å fylle ut K og S i ark 2 for de FK som en ikke vil ha med, da blir disse FK sortert sist i ark 3, og trengs ikke kopiers inn i KG / SHA plan. Alt 2: Justeres manuelt ved klipp & lim, men det er da stor fare for at forutsetninger & K-S verdier kommer på feil linje ift farekoder fra ark 1. Justere kolonnebredde/ radhøyde: Dobbeltklikk i aktuell marg el dra marg til rett format. Mulige feilmeldinger: Feil verdi i celle!!: Det er skrevet inne en ugyldig K el S verdi. Skriv inn rett verdi. Flere innlagte verdier: Det er skrevet inn 2 el flere verdier for K el S. Slett de som er feil. Angre!! Ikke dra celle eller slett linje: Bruk angreknappen. Når ark 2 er fullstendig utfylt LAGRE og gå til ark 3. Ark 3: Dokumentasjon, tiltak og oppfølging Her sammenstilles alle risikoforhold og forutsetninger, slik at høyest risiko kommer øverst. Denne lista forteller tilbyder hvordan SVV har vurdert prosjektrisikoen før oppstart. For alle røde forhold skal det angis risikoreduserende tiltak, med ansvar og frist. Detaljeringsnivå og ansvar må tilpasses planfase. Kolonne OK/dato er for byggherrens kontroll og dokumentasjon av at krav er oppfylt. Risikovurderingen går da over fra å være et spesifiserende kravdokument til et registrerende dokument som viser at krav er oppfylt. Ark 3 kopieres og limes inn i konkurransegrunnlaget og SHA planen, slik: Merk område som skal kopieres (heading, alle røde, gule og grønne forhold), klikk, Kopier Gå til innlimingspunkt i word-fila og klikk Rediger > Lim inn utvalg > Punktgrafikk Hvis tekst blir for liten kan aktuelle side(r) lagres i liggende format. Slik gjøres rettinger i : Tekst i Risikoreduserende tiltak, ansvar, frist og OK kan rettes i ark 3. Skrivefeil i kolonne Prioritesliste må rettes i ark 1. Forutsetninger korrigeres i ark 2. Hvis tekst forutsetninger er lang, må raden justeres manuelt ved å dra den høyere Når ark 3 er fullstendig utfylt LAGRE og kopier overiht

16 2.3 Avanserte muligheter Kobling til tegninger: Røde og gule farekoder (FK) kan angis på tegningsgrunnlag, som en påminnelse om hvor det er spesielle risikoforhold og dermed danne grunnlag for fremdriftsplaner som sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Hvis risikovurderingen omfatter flere regneark, må det brukes en tilleggsreferanse (eks 1. + FK = 1.1a for fil 1, 2.1.a for fil 2 osv) fordi en vil ha flere FK med samme verdi. Store prosjekt: Hvis Risken blir for lite til å få med alle farer i en fil, må prosjektet deles opp i parseller, faser etc. Alle ark 3 må da tas med i konkurransegrunnlaget eller de kan sammenstilles i en felles slutt tabell. 3. FORBEDRINGER 3.1 Tilbakemelding fra brukere Risken er utviklet på Utbyggingsavdelingen i Region nord. For å kunne videreutvikle og forbedre Risken er det viktig at alle brukere gir tilbakemelding på sine erfaringer mer regnearket og prosedyren for risikovurdering. Alle innspill er viktige (både + & -) og gjøres via link til Du kan sende inn så mange tilbakemeldinger du vil ved å klikke linken på ny. Tilbakemeldinger er åpne, dvs. at vi ser hvem som har meldt inn forslag og kan følge opp dette med spørsmål til avsender. Står du helt fast etter å ha lest brukerveiledning og ikke kommer videre med Risken, kan du kontakte: Metodikk/prosedyrer: Arne Opdahl , Region nord Utbyggingsavdelingen Funksjonalitet i Excel Hans Richardsen Region nord Utbyggingsavdelingen Bodø

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28 Statens vegvesen Veiledning levering av avdragsnota på elektronisk format februar 2005 Beskrivelse av avdragsnota på digitalt format basert på NS 3459

29 Statens vegvesen Merk! Innholdet i dette dokumentet kan endres uten forutgående varsel.

30 Statens vegvesen Side 1 Innholdsfortegnelse Introduksjon...3 Generelt...3 NS 3459 utg Metode og format...4 Metode for utveksling av filer...4 Filformat...4 Nye felter (opsjon)...4 Eksempel...6 Generelt...6 Kontraktsfil eksempel med Sted-Element...6 Kontraktsfil eksempel uten Sted-Element...8 Avdragsnota eksempel uten Sted-Element...10 Avdragsnota eksempel med Sted-Element...12 Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

31

32 Statens vegvesen Side 3 Introduksjon Generelt NS 3459 utg. 3 Statens vegvesen benytter databasert økonomi- og prosjektstyringsverktøy for sine utbyggingsprosjekter. Denne veilederen beskriver hvilke krav Statens Vegvesen stiller til levering av avdragsnota på elektronisk format. Statens Vegvesen har utviklet et program, e-anota, som sikrer levering av avdragsnota på ønsket format. Dette programmet gjøres tilgjengelig for de kontraktsparter som ønsker å benytte dette, i aktuelle kontrakter med Statens vegvesen. Kontraktspartnere som ønsker å benytte egne verktøy ved levering av elektronisk avdragsnota stilles det spesifikke krav basert på og definert i NS 3459 utg. 3. Veilederen henvender seg mot de entreprenører og leverandører som ønsker å levere elektronisk avdragsnota til Statens vegvesen fra egne system. NS 3459 "Elektronisk overføring av prosjektdata" utgave 3, Denne standarden definerer et format for elektronisk overføring av prosjektdata mellom programsystemer. Standarden utgis av Standard Norge og kan bestilles hos Pronorm. Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

33 Statens vegvesen Side 4 Metode og format Metode for utveksling av filer Etter inngåelse av kontrakt mellom Statens Vegvesen og entreprenør leveres grunnlagsfil (kontraktsfil) på NS 3459 utg. 3 format. Filen importeres til entreprenørens oppfølgingssystem eller til A-nota programmet, e-anota, levert av Statens Vegvesen. For hver periode, fortrinnsvis hver måned, skal entreprenøren levere avdragsnota med akkumulerte utførte mengder for hver enkelt prosess i kontrakten. Filformat Filformatet i NS 3459 utg. 3 er ML (Extended Markup Language) som er et godt egnet og vidt utbredt "språk" for utveksling av data mellom programsystemer. Utveksling av informasjon mellom Statens Vegvesens prosjektstyringsverktøy og andre programsystem må skje ved hjelp av NS 3459 utg.3. Denne standarden ble endelig vedtatt våren Det forutsettes at entreprenøren har en programvareleverandør som holder ITløsningene oppdatert i forhold til den gjeldende utgaven av NS Statens Vegvesen er kjent med at NS 3459 har vært godkjent og kjent i så lang tid at det pr. dato vil være mulig å stille slike krav til programvareleverandører. Det forutsettes også at entreprenøren stiller disse kravene videre til sine programvareleverandører, gjerne ved å formidle denne veiledningen videre til leverandøren. I en eventuell periode inntil entreprenørens programvareleverandør har innfridd kravene, har entreprenøren mulighet til å innfri Statens Vegvesens krav ved å anvende det fritt tilgjengelige A-Nota programmet, e- Anota. Nye felter (opsjon) For å kunne overføre mest mulig komplett kontraktsinformasjon fra Statens Vegvesens prosjektstyringsverktøy har det vært ønskelig å definere noen nye felter utover de standard felter som omfattes av NS 3459 standarden. Disse feltene blir nærmere beskrevet nedenfor. Det stilles ikke krav om at disse feltene hensyntas så lenge disse ikke er en del av NS Det minnes om at NS 3459 er tilrettelagt slik at utvidelser kan skje innenfor de rammene som standarden definerer. En fil uten disse utvidede feltene skal fortsatt kunne håndteres. Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

34 Statens vegvesen Side 5 Følgene felter er nye i forhold til "Standard" NS 3459 utg. 3: <SVV:Byggesakspart>Bygg-i-vei AS</SVV:Byggesakspart> <SVV:Kontraktsnr>0003</SVV:Kontraktsnr> <SVV:Prosjektnr>600417</SVV:Prosjektnr> <SVV:PeriodeStart> </SVV:PeriodeStart> <SVV:PeriodeSlutt> </SVV:PeriodeSlutt> Feltene i filen er merket med prefiks SVV: som indikerer at de er produktspesifikke for Statens Vegvesens prosjektstyringsverktøy. Byggesakspart: Statens Vegvesen betegnelse på kontraktspart/leverandør. Kontraktsnr: Unikt nr. på kontrakten Prosjektnr: Unikt nr. på prosjektet PeriodeStart: Dato for periodestart (YYYY-MM-DD) PeriodeSlutt: Dato for periodeslutt (YYYY-MM-DD) Disse feltene er å betrakte som hjelpefelter slik at entreprenøren slipper å definere disse manuelt i sitt eget programsystem. Se også eksempelfilen hvor disse feltene er markert med lysgrå. Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

35 Statens vegvesen Side 6 Eksempel Generelt Nedenfor følger fire eksempler på NS 3459 filer. Filene er av type.ml som er standard for filer etter NS 3459 utg. 3. Filen kan åpnes i for eksempel Internett Utforsker. Eksemplene viser kontraktsfiler levert av Statens Vegvesen og avdragsnota filer henholdsvis med og uten Sted-Element koder. Når mengder for en periode er lagt inn i entreprenørens oppfølgingssystem eller A-Nota programmet gjøres en eksport til NS 3459 format. Merk: det er alltid de akkumulerte mengdene som skal overføres, ikke periodens mengder. Kontraktsfil eksempel med Sted-Element Denne filen er en NS 3459 utg. 3 (ML fil) av typen Pristilbud. For nærmere informasjon om de 4 ulike typene av NS 3459 filer vises det til standarden. <?xml version="1.0"?> - <NS3459 Versjon="3.0" xmlns=" xmlns:gprog=" xmlns:xsi=" xsi:schemalocation=" ns3459.xsd"> - <Generelt> <Dato> </Dato> <Informasjon>Prosessene er hentet fra kontrakt: 0003 Veg- Anlegg, RecID: 2448 Byggesakspart for kontrakten: 1234 Entreprenør AS, RecID: 1435 Periodedatoer er hentet fra koststed: 01 Anlegg -, RecID: 3882</Informasjon> - <Avsender> - <Person> <Navn>Ann Legg</Navn> <Stilling>Prosjektmedarbeider</Stilling> </Person> </Avsender> <Mottaker /> </Generelt> - <Prosjekter> Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

36 Statens vegvesen Side 7 - <ProsjektProsess> <ID>3882</ID> <Navn>Ann Legg</Navn> <Valuta>NOK</Valuta> <SVV:Byggesakspart>NN AS</SVV:Byggesakspart> <SVV:Kontraktsnr>0003</SVV:Kontraktsnr> <SVV:Prosjektnr>600417</SVV:Prosjektnr> <SVV:PeriodeStart> </SVV:PeriodeStart> <SVV:PeriodeSlutt> </SVV:PeriodeSlutt> - <Pristilbud> - <Post> <ID>2;2#75.321</ID> <Postnr>75.321</Postnr> - <Postnrdeler> - <Postnrdel> <Type>Prosess</Type> <Kode>75.321</Kode> </Postnrdel> - <Postnrdel> <Type>Sted</Type> <Kode>2</Kode> </Postnrdel> - <Postnrdel> <Type>Element</Type> <Kode>2</Kode> </Postnrdel> </Postnrdeler> - <Kode> <ID>75.321</ID> <Type>Prosess-V</Type> - <Overskrift> <Uformatert>Stålflettverksgjerde på stålstolper i jo rdveiarbeider - Private veier, plasser</uformatert> </Overskrift> </Kode> - <Prisinfo> <Enhet>m</Enhet> <Mengde>165</Mengde> <Enhetspris>448</Enhetspris> <Sum>73920</Sum> </Prisinfo> </Post> </Pristilbud> </ProsjektProsess> </Prosjekter> </NS3459> Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

37 Statens vegvesen Side 8 Kontraktsfil eksempel uten Sted-Element Denne filen er en NS 3459 utg. 3 (ML fil) av typen Pristilbud. For nærmere informasjon om de 4 ulike typene av NS 3459 filer vises det til standarden. <?xml version="1.0"?> - <NS3459 Versjon="3.0" xmlns=" xmlns:gprog=" xmlns:xsi=" xsi:schemalocation=" ns3459.xsd"> - <Generelt> <Dato> </Dato> <Informasjon>Prosessene er hentet fra kontrakt: 0003 Veg- Anlegg, RecID: 2448 Byggesakspart for kontrakten: 1234 Entreprenør AS, RecID: 1435 Periodedatoer er hentet fra koststed: 01 Anlegg -, RecID: 3882</Informasjon> - <Avsender> - <Person> <Navn>Ann Legg</Navn> <Stilling>Prosjektmedarbeider</Stilling> </Person> </Avsender> <Mottaker /> </Generelt> - <Prosjekter> - <ProsjektProsess> <ID>3882</ID> <Navn>Kontrakt uten SE -</Navn> <Valuta>NOK</Valuta> <SVV:Byggesakspart>AA AS</SVV:Byggesakspart> <SVV:Kontraktsnr>0002</SVV:Kontraktsnr> <SVV:Prosjektnr>600417</SVV:Prosjektnr> <SVV:PeriodeStart> </SVV:PeriodeStart> <SVV:PeriodeSlutt> </SVV:PeriodeSlutt> - <Pristilbud> - <Post> <ID>#65.27</ID> <Postnr>65.27</Postnr> - <Postnrdeler> - <Postnrdel> <Type>Prosess</Type> <Kode>65.27</Kode> </Postnrdel> </Postnrdeler> - <Kode> <ID>65.27</ID> <Type>Prosess-V</Type> Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

38 Statens vegvesen Side 9 - <Overskrift> <Uformatert>Slitelag av asfaltbetong (Ab)</Uformatert> </Overskrift> </Kode> - <Prisinfo> <Enhet>tonn</Enhet> <Mengde>103</Mengde> <Enhetspris>650</Enhetspris> <Sum>66950</Sum> </Prisinfo> </Post> - <Post> <ID># </ID> <Postnr> </Postnr> - <Postnrdeler> - <Postnrdel> <Type>Prosess</Type> <Kode> </Kode> </Postnrdel> </Postnrdeler> - <Kode> <ID> </ID> <Type>Prosess-V</Type> - <Overskrift> <Uformatert>Standard elementer</uformatert > </Overskrift> </Kode> - <Prisinfo> <Enhet>m</Enhet> <Mengde>270</Mengde> <Enhetspris>1050</Enhetspris> <Sum>283500</Sum> </Prisinfo> </Post> </Pristilbud> </ProsjektProsess> </Prosjekter> </NS3459> Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

39 Statens vegvesen Side 10 Avdragsnota eksempel uten Sted-Element Denne filen er en NS 3459 utg. 3 (ML fil) av typen Avregning. For nærmere informasjon om de 4 ulike typene av NS 3459 filer vises det til standarden. Nedenfor vises et eksempel hvordan en avdragsnota levert av entreprenøren skal se ut. Legg merke til tegnet foran selve prosessen som er Skigard (Hash) #. Se også eksempel med Sted-Element kode. <?xml version="1.0"?> - <NS3459 Versjon="3.0" xmlns=" xmlns:xsi=" xsi:schemalocation=" ns3459.xsd"> - <Generelt> <Dato> </Dato> <Informasjon>Statens Vegvesen ANota</Informasjon> - <Avsender> - <Firma> <Navn>Anleggsbygg AS</Navn> </Firma> </Avsender> </Generelt> - <Prosjekter> - <ProsjektProsess> <ID>3882</ID> <Navn>Kontrakt uten SE -</Navn> <Valuta>NOK</Valuta> - <Avregning> <Avregningsdato> </Avregningsdato> - <Post> <ID>#12.1</ID> - <Prisinfo> <Enhet /> <UtfortMengde>0</UtfortMengde> <UtfortSum>0</UtfortSum> </Prisinfo> </Post> - <Post> <ID>#12.11</ID> - <Prisinfo> <Enhet>R.S.</Enhet> <UtfortMengde>0.1</UtfortMengde> <UtfortSum>5000</UtfortSum> </Prisinfo> </Post> - <Post> <ID>#12.12</ID> - <Prisinfo> <Enhet>R.S.</Enhet> <UtfortMengde>0.5</UtfortMengde> Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

40 <UtfortSum>10000</UtfortSum> </Prisinfo> </Post> </Avregning> </ProsjektProsess> </Prosjekter> </NS3459> Statens vegvesen Side 11 Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

41 Statens vegvesen Side 12 Avdragsnota eksempel med Sted-Element Denne filen er en NS 3459 utg. 3 (ML fil) av typen Avregning. For nærmere informasjon om de 4 ulike typene av NS 3459 filer vises det til standarden. Nedenfor vises et eksempel hvordan en avdragsnota levert av entreprenøren skal se ut. Legg merke til at skilletegn mellom Sted og Element er Semikolon ; Skilletegn mellom Element og Prosess er Skigard (Hash) #. <?xml version="1.0"?> - <NS3459 Versjon="3.0" xmlns=" xmlns:xsi=" xsi:schemalocation=" ns3459.xsd"> - <Generelt> <Dato> </Dato> <Informasjon>Statens Vegvesen ANota</Informasjon> - <Avsender> - <Firma> <Navn>Anleggsbygg AS</Navn> </Firma> </Avsender> </Generelt> - <Prosjekter> - <ProsjektProsess> <ID>3882</ID> <Navn>Vækerøveien-</Navn> <Valuta>NOK</Valuta> - <Avregning> <Avregningsdato> </Avregningsdato> - <Post> <ID>3;1#21.1</ID> - <Prisinfo> <Enhet>m2</Enhet> <UtfortMengde>350</UtfortMengde> <UtfortSum>13699</UtfortSum> </Prisinfo> </Post> - <Post> <ID>3;1#21.19</ID> - <Prisinfo> <Enhet>RS</Enhet> <UtfortMengde>0.3</UtfortMengde> <UtfortSum> </UtfortSum> </Prisinfo> </Post> - <Post> <ID>3;1#21.22</ID> - <Prisinfo> <Enhet>m3</Enhet> <UtfortMengde>30</UtfortMengde> Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

42 <UtfortSum>4989.6</UtfortSum> </Prisinfo> </Post> </Avregning> </ProsjektProsess> </Prosjekter> </NS3459> Statens vegvesen Side 13 Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

43 Konteringsbilag for Entreprenørfaktura Kontraktsnummer/Disp.nummer/Sveis nummer Firmanavn Prosjektnummer Faktura/avdragsnota n Adresse Ansvar Utført arbeid pr. Tekst utført arbeid Art Entrepriser art Tilleggsarbeider Kontrakts- Utført kvantum Enhet Enhets- Verdi Avgiftspliktig i beløp Totalt Tidligere I perioden pris Totalt kr Tidl. fakt. kr I perioden kr perioden kr RS RS Sum Prosess Art Samlet forskudd Kr. 0 1) Tilbakeholdelse av innestående beløp Samlet avdrag på forskudd Kr. 0 25% Merverdiavgift Gjenstående forskudd Kr. 0 Prosess Art 2) Avdrag på forskudd Prosess 3) Utbet. av tidl. tilbakeholdt innestående beløp 096 Prosess 4) Konvensjonalbot/dagmulkt 0 0 Art 0 Art Prosess Art Max innestående beløp som kan trekkes: (5%) #VERDI! Til utbetaling 0 Totalt innestående beløp 0 Tilbakebetalt innestående beløp 0 Sum innestående beløp 0 1) Konteres til kredit (-) ved tilbakeholdelse 2) Konteres til kredit (-) ved inntrekking (avdrag) 3) Konteres til debet ved tilbakebetaling 4) Konteres til kredit(-)

44 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB Versjon 1.0 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Nasjonal VegDataBank (NVDB) Felles for alle regioner i Statens vegvesen Supplerende krav til leveransen TrafikkSikkerhet-tiltak Hvite felt leveres av entreprenør Sør-Trøndelag 2009 Grå felt leveres av byggeleder SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Vegutstyrsdata Vegskulderkant 7006 (Vegskulder/Vegkant) 269 Kant av kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen Vegskulder er kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen. I tillegg inkluderer det rom for rekkverk etc. Vegutstyrsdata Kantstein (Kantstein) 9 Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdeler, etc. Oppmerkingsdata VegoppmerkingLangsgående 7607 (Vegoppmerking, langsgående) 99 Langsgående linjer med opplysninger til trafikkantene. Ikke gangfelt Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, og for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved trafikkskilt eller trafikkregler. Langsgående oppmerking omfatter alle langsgående oppmerka linjer og sperreområder, også inkludert oppmerking av trafikkøyer Vegutstyrsdata Trafikklomme (Trafikklomme) 47 Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt. Det kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og trafikklomme. Trafikklommer med Bruksområde=Busslomme skal registreres som assosiert objekt til Holdeplassutrustning. Naturmark Siktsone (Siktsone) 518 Siktsone er en trekant i kryss og avkjørsler der ingenting skal være høyere enn gitt i visse dokumenter/bestemmelser. Skiltdata Skiltpunkt 7601 (Skiltpunkt) 95 Sammensetning av skiltplater, stolper Skiltpunkt er en sammensetning av og stolpefundament mm. skiltplater, stolper og stolpefundament med mer. Skiltdata (Skiltplate) 96 Plate med skiltmotiv. Skiltdata (Variabelt skilt) 97 Skilt som kan vise ulike motiv. Motivet kan styres fra en sentral eller det kan varieres manuelt Skiltdata (Trafikkspeil) 342 Speil satt opp for å bedre siktforholdene v avkjørsler/kryss/busslommer mm. Elektrodata MastVeilys 8511 (Belysningsanlegg) 86 Mast med lysarmatur System bestående av belysningspunkt, kabler, stolper og fundamenter etc. Elektrodata (Belysningspunkt) 87 En eller flere lampearmatur på lysmast, etc lokalisert i et punkt Elektrodata (Lysmast/Lysstolpe) 181 Mast i forbindelse med veg/gatebelysning Elektrodata (Lampearmatur) 88 Lyskilde med innfatning Elektrodata Effekt-/Strømforbruksmåler (Effekt- /Strømforbruksmåler) 461 Utstyr for å måle strømforbruk/effektforbruk (uoff) Elektrodata Tennpunkt (Tennpunkt) 481 Punkt for tenning av belysning VAnettverk Grøft, lukka (Grøft, lukka) 78 Grøft med nedgravd ledning(er), kan også være uten ledning f.eks pukkstreng. Benyttes bla i forbindelse med drenering og bortledning av vann fra veger Vegutstyrsdata VeggrøftÅpen 7017 (Grøft, åpen) 80 Åpen drenering parallelt med veg. For veggrøfter med bredde mindre enn 1 meter registreres midtlinje. Ellers registreres ytterkant (tostreks VeggrøftÅpen). En forsenkning i terrenget for å lede bort vann som del av vegens avvanningssystem. Kan også benevnes "kanal". Breddemåling skal refereres til topp grøft. NB! I lukka drenering (grøft, lukka) brukes Grøft, åpen om den grunne grøfta som ligger i toppen av dreneringa. Den registreres da med Type=Overvannsgrøft og som assosiert til Grøft, lukka (se under NVDB datasett). Bygningsmessige anlegg Kulvert 7555 (Stikkrenne/Kulvert) 79 Gjennomløp på tvers av veg eller jernbane med overliggende fylling og 1m < lysåpning < 2,5m Gjennomløp på tvers av vegen med maksimal bredde eller diameter 2,5 meter. Vanligvis vanngjennomløp, men kan også benyttes til andre Bygningsmessige anlegg Stikkrenne 7541 Lysåpning < 1m formål, f.eks landbruk og biologisk mangfold. Hvis bredde eller diameter > 2,5 meter --> "Bru". "Stikkrenne" benyttes som benevnelse når diameter < 1m 1 av 12

45 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: VAnettverk Kum 8250 (Kum) 83 Topp av rørsystem for vann og avløp, representert som et sirkelformet kumlokk VAnettverk Sluk 8253 Åpning med rist der overflatevann kan renne ned i avløpssystemet, ofte i forbindelse med vegsystemer Dreneringskonstruksjon. Kummer/sluk som står i tilknytning til stikkrenne eller Grøft, lukka (lukka drenering), skal registreres som assosiert til disse. Aktuelt i prosjektet Vegutstyrsdata FyllingKant 6005 (Fylling) 137 Avgrensning av fylling (fot, side og topp av markert fylling) Skråflate som er del av begrensningen av et fyllingsvolum. I tillegg til ei eller to fyllinger (evt. en på hver side av vegen) begrenses fyllingsvolumet av vegens planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for fylling Vegutstyrsdata SkjæringKant 6004 (Skjæring) 57 Avgrensning av skjæring (topp, side og bunn av markert skjæring) Skråflate som er del av begrensningen av at skjæringsvolum. I tillegg til ei eller to skjæringer (evt. en på hver side av vegen) begrenses skjæringsvolumet av planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for skjæring Bygningsmessige anlegg MurFrittstående 6003 Senter, topp mur hvor evt. oppfylling på ene siden < halve høyden på andre siden. Bygningsmessige anlegg MurLoddrett 6002 (Støttemur) 62 Ytterkant, topp forstøtningsmur hvor topp og bunn er ubetydelig forskjøvet i forhold til hverandre Bygningsmessige anlegg SkråForstøtningsmurAvgrensning 6007 Topp, fot og kant (lukket polygon) av forstøtningsmur hvor topp og bunn er betydelig forskjøvet i forhold til hverandre Bygningsmessige anlegg AnnetGjerde 6012 (Gjerde) 7 Oppsatt stengsel som hindrer passering Byggverk som brukes for å overvinne nivåforskjell hvor vanlig skråning vil ta for stor plass. Støttemur brukes også som sikringstiltak Gjerde er frittstående hinder som skal stenge/lede ferdsel av folk eller dyr Elektrodata StolpeEnkel 8501 (Stolpe, generell) 11 Frittstående stolpe i lavspentnett, Typiske data for en stolpe telenett eller langs jernbane Elektrodata Elektrisk kabel (Elektrisk kabel) 92 Elektrisk leder Overbygningslag Plastring/Erosjonssikring (Plastring/Erosjonssikring) 144 Enklere forebygning utført av stein, evt med underliggende filterlag (1). Benyttes i forbindelse med sikring av skråninger mot vannerosjon. Sikringsfelt Sikringsfelt (Sikringsfelt) 72 Område/felt som er sikra med nett, bolter etc. Her:fjellsikringsfelt Tunnelbolter og stag Sikringsbolt (Sikringsbolt) 73 Fjellbolt brukt i forbindelse med sikring av fjellskjæring/tunnel Rassikringsdata Skredoverbygg (Skredoverbygg) 66 Byggverk for å skjerme vegen mot skred/ras. Konstruksjon som omslutter vegen for å beskytte den mot skred. Tak og vegg inn mot skråning er massive. Vegg ut fra skråning er åpen eller evt tettet med lettere materiale. Se også Håndbok av 12

46 Hent brukerveiledningen - klikk på siden Hent ordforklaringen - klikk på siden

47 Hent supplerende krav til leveransen - klikk på s

48 siden

49

50

51

52

53

54

55

56 NÅR/HVEM HVA HVORFOR 17-des- 2008/arnhal 18-des- 2008/arnhal 2-mars- 2009/arnhal 5-mars- 2009/arnhal 9-mars- 2009/arnhal Skiltpunkt: Lagt til egenskap Høyde over For drift av tunnel er det nødvendig å vite vegkant om en trenger ta med lift for skiltvedlikehold Nødvendig for å få en logisk sammenheng Lagt til nytt objekt Tunnel for tunneldata Grasdekker som ikke er avgrenset av Trafikkøykant (FKB 7013) må hente Egenskapsskjema Vegkantvegetasjon: Endret egengeometri fra andre innmålte linjer til beskrivelse av egengeometri FKB som avgrenser arealet Flyttet logo til topptekst, fjernet topptekst SOSI-Logog datakatalogversjon kolonneoverskrifter (overflødig) i hht profilkrav, versjonsnr står i Fjernet linjer EiendomsGrense og GrensePunkt Dette ivaretas av Eiendom i egen bestilling Gi bedre plass til prosjektbeskrivelse i Flyttet litt på versjnr og dato kolonne I Fjernet "Regionale tillegg" som linker til denne siden Vi redigerer den allikevel bort i ferdig produkt